Strategi Barne- og ungdomsklinikken. Akershus universitetssykehus

Transkript

1 Strategi Barne- og ungdomsklinikken Akershus universitetssykehus

2 1 Innhold 1. INNHOLD OVERORDNEDE MÅL OG VERDIER STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER Intermediærtilbud til barn ved Akershus universitetssykehus (Ahus) Sammensatte symptomlidelser Kvalitet og pasientsikkerhet Palliativ behandling...7 2

3 2 Overordnede mål og verdier Barne- og ungdomsklinikken (BUK) skal i sitt opptaksområde gi barn og ungdom opp til 18 år somatiske spesialisthelsetjenester. Klinikken har lokal og områdeansvar og skal sørge for et trygt akuttilbud og elektive tjenester ved poliklinikk, dagbehandling og habilitering. Som universitetsklinikk skal BUK også bidra i utdanning av helsepersonell og drive egen forskning. Strategidokumentet tar for seg enkelte nøkkelområder der BUK frem mot 2021 ønsker å videreutvikle sitt tilbud, med bakgrunn i oppdrag og forventninger fra brukere, eiere, samarbeidspartnere og ansatte. BUK har en forskningsstrategi, og de ulike avdelingene i BUK egne strategier som supplerer den overordnede. Barne- og ungdomsklinikken ett senter BUK er organisert etter en sentermodell. Modellen har i 10 år gitt retning for et helhetlig tilbud for nyfødte, barn og ungdom. BUK var først i Norge med aldersgrense 18 år, integrert barnehabilitering og barne- og ungdomspsykiatrisk enhet (BUPH), samt døgnbehandling kirurgi, ØNH og ortopedi samlet i ett bygg. De siste års satsning på ungdomsmedisin har styrket tilbudet til ungdom. En egen forskningsavdeling gir mulighet for kunnskapsbasert praksis og utvikling. Hensikten med en sentermodell er å samle diagnostikk og behandling rundt pasienten. Sentermodellen fremheves i Ahus sin utviklingsplan og skal nå tas i bruk også for andre deler av virksomheten. Barnesentermodellen er anbefalt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (Hdir) og Norsk barnelegeforening (NBF). Samorganisering og samlokalisering av tjenester er sentrale prinsipper. Modellen skal sikre tverrfaglig kompetent personell og helhetlige pasientforløp for dem som trenger det mest. På sitt beste kan en slik modell bedre pasientsikkerhet og ressursutnyttelse, samtidig som den legger til rette for forskning og kompetanseutvikling på tvers av spesialiteter og yrkesgrupper. Modellen er, i tillegg til satsningsområdene i strategiplanen, et godt utgangspunkt for å videreutvikle tjenester og forbedre tilbudet til barn og unge. Ett senter- ett hus: o Lokaler og miljø er utformet ihht barn og unges rettigheter, og oppfyller retten til å ha foreldre tilstede. o All akuttbehandling av barn og unge er samlet (med unntak av høyspesialisert behandling som er definert til OUS) o Et samlokalisert og godt aktivitets- og skoletilbud. Et senter også for ungdom o Tjenester og tilbud ivaretar unges rettigheter og er tilpasset ungdom ihht føringer for Ungdomsvennlig sykehus o Ungdom som brukergruppe tilbys eget program for gode overganger til voksenavdelinger o Utvikling av ungdomsmedisin som eget felt. o Polikliniske tjenester for ungdom er en del av tilbudet med bl.a. ettermiddagspoliklinikk En nyfødtavdeling med fokus på styrking av familien o Bedre tilbud for den syke nyfødte og med en enda mer familievennlig nyfødtavdeling 3

4 o Tidlig tverrfaglig innsats rundt premature og risikonyfødte og deres foreldre Vekt på brukerens behov o Spesialisert behandling i hjemmet der det er mulig: Nyfødtavdelingens ambulerende team for de premature barna og avansert hjemmesykehus for andre o Brukere er reell samarbeidspart i egen behandling, og i utvikling av tjenester gjennom brukerutvalg, ungdomsråd og ved brukerundersøkelser o Lærings- og mestringstilbud tilbys innen utvalgte områder, blant annet ungdom o Helsepersonell er kompetente på klinisk kommunikasjon med barn, ungdom og pårørende. o God informasjon skaper trygghet og forutsigbarhet. Brukerinformasjon om diagnostikk, behandling og tilbudet generelt i BUK er tilgjengelig på nettsider, og andre kommunikasjonskanaler/tiltak. o Pasientforløp er helhetlige i senterets enheter i og samarbeidende enheter utenfor. o Tydelige samarbeidsavtaler og grenseoppganger med førstelinjetjenester sikrer gode overganger for pasientene Bredde i tilbudet o Tverrfaglig kompetanse/tjenester inngår til pasientgrupper med sammensatte, komplekse og/eller psykosomatiske behov. o Egen avdeling for barn og unges psykiske helse er en naturlig og viktig del av tilbudet. o Musikkterapi inngår i det tverrfaglige behandlingstilbudet 4

5 3 Strategiske satsningsområder 3.1 Intermediærtilbud til barn Problemstilling: Tilbudet til barn og ungdom som behøver observasjon ut over sengepost er til dels fragmentert og utilfredsstillende. Det er kun opprettet 4 forsterkede senger i vanlig sengepost. Ved behov for utvidet overvåking har man benyttet seg av kirurgisk klinikk (intensiv, postoperativ) og medisinsk klinikk (medisinsk overvåking og hjerteovervåking). Avdelinger ved Kirurgisk og Medisinsk divisjon er ikke tilrettelagt for barn. Barn skal behandles skjermet fra syke voksne, og trenger personale med kompetanse/erfaring i behandling av barn. Barn behandlet for kirurgiske tilstander har ingen tilbud om overvåking utover det som er på postoperativ avdeling De forsterkede sengene ved BUK oppfyller ikke nasjonale/internasjonale krav til fullverdige intermediærsenger. Pleiefaktoren er for liten, og kompetansen hos personell er ikke god nok. Behandling kan forsinkes og tilstanden til pasienten forverret grunnet manglende overvåking. Ahus har ingen overvåkingstilbud til barn mellom 3 måneder og 3 år utover de forsterkede sengene ved BUK. Disse pasientene må derfor flyttes til OUS. Barn eldre enn 3 år må tidvis flyttes til OUS da Intensivavdelingen ved Ahus har for liten kompetanse på alvorlig syke barn. Ingen telemetrimuligheter ved BUK. Foreslått satsning: Opprettelse av fullverdig intermediær ved BUK Ahus En fullverdig intermediærenhet vil kunne etableres gradvis. Første trinn er å bemanne dagens forsterkede senger med dedikert personell med høy nok pleiefaktor og tilstrekkelig kompetanse for å ivareta krav og standarder. Dernest vil vi trenge mer egnede lokaliteter og med et sannsynlig behov for økt antall senger. Forventet effekt i løpet av perioden: Personalet vil ha nødvendig kompetanse for å ivareta de kritisk syke barna. Barn vil kunne overvåkes etter kirurgisk behandling ved BUK etter oppvåkningen ved postoperativ (PO). Dermed vil det kunne gi muligheter for kortere liggetid på PO. Bedret samarbeid mellom BUK og andre klinikker vil ha sikret bedre helhetlig/tverrfaglig behandling. Et mer helhetlig pasientforløp uten mye avbrudd/flytting mellom ulike avdelinger. Dette vil hindre også unødvendige belastninger på pasient og pårørende. Betydelig forbedret behandlingstilbud til alle barn med behov for utvidet overvåking, spesielt de i alderen 3 måneder 3 år. Pasienten blir liggende i tilrettelagt avdeling som i større grad vil kunne ivareta deres behov. Mer sikker overflytting til OUS ved behov. 5

6 3.2 Sammensatte symptomlidelser Problemstilling: Somatiske symptomer uten vesentlig medisinsk forklaring er utfordrende. En økende andel av BUKs pasienter har slike problemstillinger. Jevnlig møter vi barn og unge med kroniske smertetilstander, utmattelse, diffuse nevrologiske symptomer, søvnforstyrrelser og lignende. Mange av disse pasientene trenger en bred, tverrfaglig tilnærming. God koordinering reduserer faren for langtrukne utredningsforløp, unødvendige undersøkelser og dårlig utnyttelse av ressurser. Risikoen for at symptomene blir kroniske blir mindre. Koordinering forebygger også uro og frustrasjon hos behandlere. Sentermodellen med blant annet barnemedisinsk og barnepsykiatrisk kompetanse i samme klinikk, gir et godt utgangspunkt. Foreslått satsning: Koordinert tverrfaglig innsats for pasienter med sammensatte symptomlidelser Pasientforløp med klart definerte roller, ansvar og kommunikasjonslinjer etableres. Tilnærmingen til pasienten er helhetlig der både predisponerende, utløsende og opprettholdende faktorer på det somatiske, psykologiske og sosiale området tas hensyn til (biopsykososial metodikk). Prinsipper for samhandling med primærhelsetjenesten og andre avdelinger/divisjoner på Ahus avklares. Tverrfaglig poliklinikk og ambulante tilbud må vurderes. Kompetanseløft for aktuelle fagpersoner/grupper gjennomføres. Etablering av en tverrfaglig ressursgruppe. Forventet effekt i løpet av perioden BUK har etablert faglig velbegrunnede og tydelige pasientforløp for disse pasientene Svingdørsproblematikk og uro rundt pasientgruppen er redusert Redusert risiko for at symptomer blir kroniske. Livskvaliteten for pasientene er blitt bedre. Økt pasienttilfredshet BUK har et faglig godt tilbud og høy kompetanse på pasientgruppen Et godt grunnlagsmateriale for videre fagutvikling og forskning. 3.3 Kvalitet og pasientsikkerhet Problemstilling: Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender omfatter i svært liten grad barn og ungdommer. Arbeidet med strukturert kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid i et barnemedisinsk perspektiv er i sin spede startfase. Relevante kvalitetsindikatorer mangler og etterspørres i vår klinikk. Foreslått satsning: Gjennomgående kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid 6

7 BUK/Ahus har vært blant pionerene i etablering av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid for barn og ungdommer. Derunder utvikling/utprøving av pediatrisk trigger tool og utvikling av PedSAFE. BUK ønsker å ta denne rollen videre. Vi ønsker å definere relevante og målbare indikatorer som kan brukes til å følge vår virksomhet. De skal i høy grad være kvalitative (eks. brukertilfredshet, behandlingsutfall) heller enn kvantitative (som de eksisterende: epikrisetid, fristbrudd etc). Vi ønsker å forbedre avvikshåndtering og pasientsikkerhetskulturen i avdelingen. Vi ønsker å videreutvikle PedSAFE og utvide til å omfatte presumptivt friske (føde/barsel) og syke nyfødte. Forventet effekt i løpet av perioden : Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er en sentral del av BUKs virksomhet, og nøkkelpersoner har god kompetanse i dette. Kvalitetsindikatorer er definert og implementert. Tiltak skal være satt i verk for å bedre resultatene. Etter modellen for forbedringsarbeid skal prosess- og hovedutfall måles og følges over tid. Statistisk prosesskontroll skal ha vist at forbedringer har skjedd. Melding av avvik er økt, og det er blitt større åpenhet rundt avvikshåndteringen. Tiltaksplaner for hyppig forekommende avvik som gjøres kjent for hele avdelingen. Arbeidet kan knyttes opp mot kvalitetsindikatorer. PedSAFE for nyfødte etablert (PedSAFE-Neo). 3.4 Palliativ behandling Problemstilling: Helsedirektoratet publiserte i 2016 en nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig av diagnose. Den tar utgangspunkt i WHOs definisjon som favner mer enn den tradisjonelle tankegangen hvor behandling i livets siste fase og særlig lindrende behandling hos barn med kreft har hatt hovedfokus. Vi må bygge kompetanse og et helhetlig behandlingstilbud til barn med behov for palliasjon ut fra den nasjonale retningslinjen. Foreslått satsning: Systematisert palliativ behandling Tiltak: Etablere tverrfaglig barnepalliativt team, bestående av lege, sykepleier, psykolog, sosionom og eventuelt andre fagpersoner Bygge kompetanse hos nøkkelpersoner som senere kan ha ansvar for kompetanseoverføring innad i BUK og til primærhelsetjenesten. Etablere strukturerte pasientforløp, uavhengig av diagnose og prognose. Etablere rutiner som ivaretar personell som arbeider med barnepalliasjon. Forventet effekt i løpet av perioden: Økt kompetanse i BUK og ved andre avdelinger hvor barn med behov for palliasjon behandles. 7

8 Bedret tverrfaglig samarbeid rundt pasientgruppen, internt og eksternt. Bedret og kvalitetssikret ivaretakelse og omsorg til det enkelte barn og deres familie. Gode pasientforløp for barn med behov for palliasjon er etablert. 8