Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan. Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "02.05.2012 0 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan. Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan"

Transkript

1 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan 2011

2 1 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan INNHOLDSFORTEGNELSE INTERNASJONAL STATUS... 3 NASJONAL STATUS... 4 HUSBANKENS ARBEID MED MILJØ OG ENERGI... 9 Redusere klimagassutslippene (MHP kap. 2)... 9 Redusere behovet for energi i bygningsmassen (MHP kap. 3) Kartlegge og minimere bruken av helse- og miljøfarlige stoffer i byggevirksomheten (MHP kap 4) Godt inneklima i bygg (MHP kap 5) Hindre at avfall oppstår, og øke ombruk og materialgjenvinning av byggematerialer (MHP kap 6) Øvrig arbeid som bidrar til måloppnåelse på flere av satsningsområdene i MHP: 25

3 2 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan INNLEDNING Rapporteringen fra Husbanken for 2011 inneholder: 1. Husbankens arbeid med miljø internasjonalt 2. Husbankens arbeid med miljø nasjonalt 3. Husbankens arbeid med miljø regionalt

4 3 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan INTERNASJONAL STATUS Energieffektivisering står høyt på dagsorden i EU. En reduksjon i energiforbruket blir sett på som et viktig klimatiltak som kan bidra til å gjøre EU mindre avhengig av import. Videre, ved å redusere energiutgifter for bedrifter og forbrukere, kan effektivisering gjøre EU mer konkurransedyktig og øke unionens kjøpekraft. Målsetningen for energieffektivisering ligger nedfelt i klimapakken fra 2007, og krever at EU skal øke energieffektiviseringen med 20 prosent innen Redusert energibruk i bygninger er en viktig faktor for å oppnå EUs klimamål. EU har satt som mål at alle nye bygg skal være nesten nullenergibygg fra 2020, og det samme kravet vil gjelde fra 2018 for offentlige bygg. Våren 2011 kunne EU-kommisjonen meddele at målene ikke ville oppnås innen 2020 med dagens fremdrift, og kommisjonen foreslo et energieffektiviseringsdirektiv som setter mål som vil doble rehabiliteringsraten av offentlige bygg. EU-kommisjonen har i 2011 utarbeidet et forslag til veikart for Boligsektoren spiller en nøkkelrolle i EUs veikart mot Veikartet er en langsiktig strategi for hvordan EU skal nå sine høye klimaambisjoner: EUs statsledere har vedtatt at innen 2050 skal EU være et lavutslippssamfunn, og EU-landene har forpliktet seg, politisk om enn ikke juridisk, til å redusere klimagassutslipp med prosent i forhold til 1990-nivå innen For boligsektoren er det viktig å merke seg scenariet som fokuserer på høyere energieffektivitet. I dette scenariet vil samfunnet forplikte seg til å spare mer energi. Minimumskravet for bygninger vil strammes inn og renoveringskravet for eksisterende bygningsmasse vil økes. Kommisjonen anslår at i et slikt scenario vil energietterspørselen kunne reduseres med hele 41 prosent innen For å få gjennomføre disse initiativene, anerkjenner veikartet at selskaper og husholdninger må gjøre store investeringer. Husbanken har i de siste år arbeidet for å etablere samarbeid med flere internasjonale aktører og deltatt på flere viktige arena for miljøarbeidet. PassivhusNorden Husbanken deltok på PassivhusNorden som ble arrangert i Helsinki i oktober Temaene for konferansen i Helsinki var brukeropplevelsen, godt inneklima og incentiver for rehabilitering og bygg og boliger som en del av det totale energisystemet. Konferansen ble arrangert for 4. gang. I 2012 skal Husbanken arrangere PassivhusNorden 2012 i samarbeid med blant annet Enova og Sintef Byggforsk. European Union Sustainable Energy Week European Union Sustainable Energy Week ble gjennomført i april på tema energieffektivitet og fornybar energi og omfattet mer enn 700 arrangementer organisert over hele Europa så vel som i Asia og Nord Afrika. Husbanken deltok på arrangementer i Brussel i april og publiserte 5 nyhetsartikler med basis i deltakelsen.

5 4 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Kontakt med andre viktige miljøer Husbanken deltok i oktober på «Open Days» i Brussel. Hovedoverskriften for årets arrangement var «Invester i Europas framtid: Regioner og byer som leverer smart og bærekraftig vekst for alle». Husbanken hadde i Brussel også et møte med «nonprofit»-organisasjonen PassiefhuisPlatform som holder til i Antwerpen og som redegjorde for status i prosjektet «One Stop Shop» som utvikler forretningsmodeller for oppgradering av eksisterende småhusbebyggelse. Tidligere i år deltok Husbanken på et seminar i dette prosjektet som ble arrangert av de norske deltakerne SEGEL AS og Glava Boligenøk. Husbanken deltok også på et seminar holdt i Oslo av det nordiske prosjektet «Success Families», som også har fokus på oppgradering av småhusbebyggelse. Husbanken har inngått en kontrakt med Brusselkontoret AS om å skrive «nyhetsbrev på norsk med informasjon om utvikling i EU med særlig betydning for norske kommuner og byggebransjen på tilknyttede tema». Nyhetsbrevene i 2011 berørte både energi og miljø, universell utforming og boligsosiale tema. Husbanken ble invitert og sa ja til å delta i referansegrupper ved evt. gjennomslag for 3 EU-prosjektsøknader på viktige tema: Energioppgradering til nært nullenergi på områdenivå, prefabrikkerte moduler for energioppgradering av blokkbebyggelse samt modeller og verktøy som støtter beslutnings- og forretningsprosesser i forbindelse med energioppgradering av småhusbebyggelse. NASJONAL STATUS Føringer som påvirker utviklingen Regjeringens miljøhandlingsplan for perioden Bygg for Framtida har hovedfokus på miljø og energi og viser til erklæringen fra Soria Moria 1 som sier at passivhusstandard skal vurderes som forskrift i 2020 og at erfaringene med passivhus skal følges opp. Planen inneholder mange direkte bestillinger til Husbanken, herunder utarbeidelse av eget miljøprogram. Miljøprogrammet har fokus på samarbeid, forbildeprosjekter, kompetansespredning, og effektiv bruk av virkemidler. Forskning og utvikling Forskningsprogrammet Zero Emission Buildings (ZEB) i regi av SINTEF Byggforsk og NTNU (2 mill. fra post 21 forsknings- og utredningsprosjekt). NTNU har den faglige ledelsen av senteret, som har som målsetting å utvikle produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger og boliger, så vel som næringsbygg. Disse produktene og løsningene skal bidra til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending. Strategisk Forskningsprogram ved NTNU - Bærekraftig oppgradering av blokkbebyggelse (REBO) (1,5 mill. fra post 77). Programmet er basert på en flerfaglig tilnærming og retter oppmerksomhet på kostnadseffektiv oppgradering av boligkvalitetene miljøvennlig energibruk og universell utforming.

6 5 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan I tillegg har SINTEF Byggforsk, på oppdrag fra Husbanken, laget en rapport som gir en systematisk oversikt over erfaringer med passivhusboliger, både i Norge og i andre land. Utredningen bygger på en gjennomgang av eksisterende litteratur samt nærmere analyse av noen utvalgte norske prosjekter. Rapporten inneholder også en oversikt over ferdigstilte og planlagte prosjekter i Norge på passivhusnivå, pr januar Oversikten viser prosjekter med mer enn 1000 boligenheter. Oversikten inkluderer både eneboliger, rekkehus, blokkleiligheter studenthybler, kommunale omsorgsboliger og boliger for vanskeligstilte. Husbanken finansierer også, sammen med Enova, en professor2-stilling ved NTNU der stillingens hovedanliggende er å gjennomføre årlige kurs med temaet «hvordan prosjektere og bygge lavenergiboliger og passivhus». Kurset er tilrettelagt for arkitekter, rådgivende ingeniører, ansatte i entreprenør- og byggefirmaer, kommunale saksbehandlere og andre som arbeider med planlegging, prosjektering og bygging av boliger. Kurset fokuserer på tekniske prinsipper og praktiske løsninger, beregning og dokumentasjon av energibruk og inneklima. Post 77 Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet i 2011 utgjorde for fagområdene miljø og energi, og bærekraftig byggeskikk, til sammen 14,2 millioner kroner. Det ble gitt tilsagn til totalt 48 prosjekter innenfor denne rammen. Det ble i 2011 innvilget i overkant av 4 mill. kroner til 12 prosjekt knyttet til Framtidens Byer. Av de øvrige prosjektene ble det tildelt 1,2 mill. kroner til 6 prosjekt innenfor temaet bærekraftig byggeskikk og i underkant av 9 mill. kroner til de resterende 30 prosjektene. Egen rapport med kort omtale av alle prosjektene er utarbeidet og ligger på Husbanken.no. Samarbeid mellom statlige aktører En økning i antall aktiviteter og aktører med fokus på mer energieffektivisering skaper et økt behov for samarbeid og samordning av statlige aktørers aktivitet og virkemidler Husbanken deltar i Standard Norge komiteen SN/K 34 Bygningers energiytelse. Husbankens deltakelse har i denne forbindelsen vært konsentrert om to oppgaver, bestående av utarbeidelse av NS 3700 (lavenergihus, passivhus og boligbygninger) og NS 3701 ny norsk standard for «Kriterier for passivhus og lavenergibygninger yrkesbygninger». Framtidens byer Husbanken har i 2011 samarbeidet med Framtidens byer. Framtidens byer er et statlig tverrdepartementalt samarbeid med de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. De 13 byene er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Husbanken følger

7 6 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan programmets arbeidsområde på energi i bygg og har en representant som deltar i arbeidet med å vurdere pilotprosjekter. Lavenergiprogrammet Lavenergiprogrammet er et tiårig samarbeid med statlige etater og byggenæringen. Programmet skal bidra til at norsk byggenæring blir ledende i Europa på å bygge energieffektive bygg. Husbanken deltar i styret for programmet som blant annet har gjennomført prosjektet «kunnskapsbehov for å innføre passivhus som standard». Her sitter Husbanken i prosjektets styringsgruppe sammen med Enova og Direktoratet for byggkvalitet. Bo godt i borettslag Brrettslaget I januar, februar og mars 2011 har Husbanken, Enova og NBBL holdt seminar over hele landet for å fortelle styrer i borettslag hvordan de kan rehabilitere til mer energieffektive løsninger og hvor man kan søke om støtte til tiltak. Målet var å gjøre borettslagene mer bevisste om hvordan de kan få lavere strømutgifter, økt bokomfort, høyere verdi på boligen og mer trivsel. Det var første gangen at disse tre aktørene samarbeidet. Til sammen deltok ca personer på seminarene. De fleste deltakerne var styrerepresentanter i borettslag, men også andre interesserte fra kommuner, eldreråd, og byggebransjen møtte opp. Seminarene fikk en variert og motivert møtelyd. Husbankens administrerende direktør Bård Øistensen deltok sammen med kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete på befaring hos Myhrerenga borettslag for å markedsføre seminarserien og skape oppmerksomhet om rehabilitering av borettslag. (Foto: Thomas Barstad Eckhoff)

8 7 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Miljøarbeid fremmet gjennom grunnlån Husbankens grunnlån har vært operativt siden 1. juli 2005, og har bidratt til en stadig større satsing på miljøkvaliteter ved boligbygging. For Husbanken er grunnlånet en arena der vi kan påvirke holdninger, identifisere kunnskapshull og øke bevisstheten rundt miljøkvaliteter i bygg og boliger. De gode prosjektene blir ofte til gjennom kombinasjon av grunnlån og kompetansetilskudd til bærekraftige boliger og byggkvalitet. Slike prosjekter fører kunnskap tilbake til bransjen. Intensjonsavtaler er et viktig redskap for å fremme kompetansebygging i sektoren, og hjelper til å underbygge Husbankens måloppnåelse. Gjennom avtalene ønsker Husbanken å samarbeide tettere med bransjen om å synliggjøre og markedsføre prosjekter med gode miljøkvaliteter. I juli 2011 justerte Husbanken kvalitetskriteriene for grunnlånet med krav til universell utforming og tilgjengelighet ut over kravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Dette er medvirkende til det økende antallet kvaliteter prosjekter finansiert med Husbankens grunnlån. Tabell 1 Grunnlån til oppføring Godkjente boliger med kvaliteter for miljø- og energi og universell utforming Boliger med enten UU eller miljøkvaliteter Boliger med UU kvaliteter Boliger med miljø-kvaliteter Boliger med både UU- og miljøkvaliteter Totalt

9 8 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Tabell 2 Grunnlån til oppføring Godkjente boliger til vanskeligstilte, med kvaliteter for miljø- og energi og universell utforming Boliger med UU-kvaliteter Boliger med miljø-kvaliteter Boliger med både UU- og miljøkvaliteter Totalt Total oversikt grunnlån Grunnlån til oppføring Antall saker Boliger i alt Beløp tildelt totalt, mill. kr Gj.sn.beløp tildelt pr. bolig, hele kr. Gj.sn.kostnad pr. bolig hele kr Gj.sn. lån/tilskudd i prosent av kostnader , , , , , Grunnlån til utbedring ,3 527, ,6 727, , ,2 607, ,7 582,

10 9 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan HUSBANKENS ARBEID MED MILJØ OG ENERGI Redusere klimagassutslippene (Miljøhandlingsplanen kap. 2) Arbeid mot Framtidens byer for blant annet å stimulere til bygging av flere forbildeprosjekter som ivaretar hensyn til klima, miljø, universell utforming og god arkitektur. Kvamstykket barnehage er en passivhusbarnehage som også er det første pilotprosjektet i Tromsø som del av Framtidens Bygg og Framtidens byer. Prosjektet er universelt utformet og skal også oppnå klimagassreduksjon gjennom betydelig lavere energiforbruk, klimavennlig materialbruk og gode transportløsninger. Kvamstykket barnehage får seks baser med til sammen barn. I første omgang er det rundt 40 barn som flytter inn. Tromsø kommune har mottatt kompetansetilskudd fra Husbanken for informasjonsarbeid og kompetansespredning knyttet til prosjektet. Tromsø kommune har mottatt i kompetansetilskudd for planlegging og prosjektering av flere passivhus. Kvamstykket barnehage er en av disse og ble ferdigstilt vinteren Sørlandet boligbyggelag har fått tilskudd for å være deltagere i prosjektet Beslutt, et samarbeid mellom Sintef Byggforsk, Bergen boligbyggerlag, NBBL og Sørlandet Boligbyggerlag. Det utarbeides en veileder for prosess og motivator for oppgradering av eldre leilighetsbygg innenfor kvalitetene universell utforming, passivhus- og lavenergistandard. Rapporten/veilederen skal kunne brukes internt i borettslagene, samt av andre boligbyggerlag for tilsvarende prosesser. Formidlingen skal blant annet foregå gjennom Kristiansand kommunes klimaforum og Framtidens byer. Frokostmøter ble avholdt i Bergen en gang per måned, og til sammen ble det avholdt 10 frokostmøter. Frokostmøtene er et samarbeid mellom Bergen kommune, Husbanken, Høyskolen i Bergen, Hordaland Fylkeskommune, Fylkesmannens

11 10 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Landbruksavdeling, og Bergen Arkitektskole. De er en del av satsingen Framtidens byer, og har fokus på energieffektive og miljøvennlige bygg. Til møtene inviteres byggebransjen ved produsenter, arkitekter, aktuelle konsulentmiljøer og utbyggere. 28. september rullet frokostmøtet i buss til Os for å se på kommunen sitt nye kulturhus, Oseana. Kulturhuset har det største solcelletaket i landet, og Enova har gitt bygget status som forbildeprosjekt. Denne gangen var det Husbanken som hadde energivennlige bygg som tema. Omtrent 50 påmeldte deltakere ble med frokostbussen og fikk omvisning ved to av arkitektene bak Oseana, Andreas Grieg og Jeff Graves ved arkitektkontoret Grieg. Oseana: Det karakteristiske buede taket er kledd med solceller. Trebyen Trondheim: Trondheim kommune har gjennom vedtak og handling de siste årene markert klare ambisjoner om å videreutvikle trebyen Trondheim. Kommunen har deltatt i etablering av Tresenteret i Trondheim og deltar i den internasjonale tresatsingen både gjennom prosjektet "Nordiske trebyer - byutvikling med trehus" og EUs Cultura 2000 satsing "Wooden Towns in Europe". Lokalt har kommunen vært engasjert i konkrete utbyggingssaker som nybygget på Svartlamoen, gjenoppbygging av et sentralt brannkvartal i Midtbyen, Nardo skole og en av Norges første omsorgsboliger bygd etter passivhusstandard, Ranheimsveien 149. Ambisjonene i Trondheim er i samsvar med de nasjonale ambisjonene om økt trebruk. Kommunen har også uttrykt et ønske om å være motor for regional

12 11 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan næringsutvikling, og tresatsingen er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Økt bruk av tre har en klar positiv relasjon til temaet bærekraftig utvikling og miljø. Tre er en fornybar ressurs, og bruken vil bidra positivt med hensyn til CO 2 problematikken. I år mottok Trondheim kommune kompetansetilskudd fra Husbanken pålydende for prosjektet, som skal bidra til kompetanseutvikling om miljø og bærekraftig byggepraksis, synliggjøre aktuelle løsninger og verktøy, bidra til realisering av pilotprosjekter og dokumentere og formidle erfaringer fra disse. Husbanken har gitt tilskudd til og følger opp Trondheim kommune sitt prosjekt Brøset planlegging og realisering av en klimanøytral bydel i Trondheim. Målet er at hver innbygger på Brøset kun skal forårsake 3 tonn CO2-utslipp per år, i dag ligger gjennomsnittsutslippet for en nordmann på et sted mellom 8 11 tonn CO2 per år. Trondheim kommune har et mål om å etablere en klimanøytral bydel på Brøset i Trondheim Kommunen deltar i forskningsprosjektet Toward carbon neutral settlements. Processes, concept developement and implementation med planlegging og realisering av et karbonnøytralt boligområde på Brøset som case. Husbanken har gitt tilsagn på i kompetansemidler for dette prosjektet i 2011 NTNU er også involvert i arbeidet med realiseringen av en klimanøytral bydel på Brøset. I prosjektet Convincing the sceptics, mobilizing the supporters, supporting the planners: Organizing extensive and robust user support for the Brøset development», skal NTNU opprette et brukerpanel som skal støtte planleggere, designere og utviklere av Brøset-området, og en prøvebolig som skal fungere som visningshus og laboratorie for testing. NTNU fikk tilsagn på fra Husbankens kompetansemidler for dette prosjektet.

13 12 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Arilds gate 6, Trondheim Husbanken har gitt kompetansemidler i 2010 til og følger opp Trondheim kommunes prosjekt Arildsgata 6, som er et rehabiliteringsprosjekt av 6 kommunale utleieboliger med ambisiøse mål for redusert energibruk. Blant de ordinære utleieboligene i Trondheim er mange bygårder oppført i mur/betong med lite isolasjon, mange kuldebroer og generelt dårlige energimessige forhold. Disse bygårdene har også utfordringer som omfatter branntekniske forhold, bevaring og lav arealeffektivitet, og er sannsynligvis den mest utfordrende boligtypen med hensyn til å finne gode energieffektive metoder og løsninger. Erfaringer med forprosjektet ble formidlet på et seminar om Klima og bygg som Husbanken arrangerte. Andre prosjekter fra Framtidens byer som har fått støtte i 2011 Stavanger kommune Husabøryggen bofellesskap - 24 omsorgsboliger passivhus Husabøryggen bofellesskap blir et nybygg for 24 omsorgsboliger. Det legges klare føringer for at det skal bygges med krav til energiklasse, i miljøriktige materialer, mest mulig trekonstruksjoner, energieffektive løsninger og smarthusteknologi. Passivhusstandard NS 3700 legges til grunn for planleggingen av prosjektet ble gitt til dette prosjektet. Stavanger kommune, Rosevang familieboliger skal bebygges med 53 rekkehusboliger og 13 leiligheter i passivhusstandard, energimerke A og i miljøvennlige materialer. Hele området får universell utforming. Prosjektet inngår i tillegg i et områdeløft i Stavanger kommune ble gitt i tilsagn til dette prosjektet

14 13 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Heistad barneskole skal bygges med passivhusstandard. Prosjektet vil være et supplement til passivhusteknologi med tanke på energiproduksjon med et samvirke med solfangere og solcelleanlegg, gjenvinning av gråvann ble gitt i tilsagn til dette prosjektet. Øvrig arbeid som bidrar til å redusere klimagassutslippene: Redusere behovet for energi i bygningsmassen (MHP kap. 3) Bruk av grunnlån hvor Husbanken prioriterer prosjekter som har høye ambisjoner innen områdene miljø, energi og universell utforming Grunnlånet er et viktig redskap for Husbanken i den regionale forkantsatsingen overfor bransjeaktører og kommuner. Dette gir Husbanken en mulighet til å påvirke prosjektene i henhold til Husbankens satsingsområder og kvaliteter. Mange prosjekter resulterer også i forbildeprosjekter, spesielt der det er mulig å kombinere grunnlån med kompetansetilskudd. Intensjonsavtaleaktørene følges opp spesielt, med konsultasjoner om enkeltprosjekter og god informasjon om vilkår. Eksempler på prosjekter som har fått grunnlån fra Husbanken Naturhuset på Sandhornøy. Husbanken har gitt grunnlån til dette prosjektet. Konseptet er et hus omsluttet av en glassdome som gir en passivt oppvarmet klimasone. Selve huset bygges i cob, som er et halmbasert materiale med gode miljømessige egenskaper. Domen vil beskytte mot påvirkning fra vind, regn og snø. Naturhuset på Sandornøy

15 14 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Testhus på Sandved utenfor Sandnes 18. oktober åpnet Jadarhus sitt testhus på Sandved utenfor Sandnes. Jadarhus har bygget et Isobo aktivhus som tilfredsstiller passivhusstandarden. Prosjektet har mottatt støtte fra Enova, Innovasjon Norge, og Husbanken har gitt grunnlån. Næringsminister Trond Giske sto for åpningen av testhuset, og fremhevet betydningen av gode oppvarmingskilder: - Energieffektive hus må bli hyllevare, sier Giske. Huset kjøles med datastyrte solskjermer og takvinduer. De åpnes og lukkes etter input fra to værstasjoner ute. Huset har flere energikilder. Det solvarmes av takvinduer og store vinduer mot sør. Solfangere på taket bidrar vesentlig til varmtvannssentralen som forsyner huset med både tappevann og varmtvann til radiatorer. Solceller produserer strøm. Varmepumpe luft-til-vann dekker resten av energibehovet i sentralen. I tillegg forvarmes all luft til huset om vinteren i et 100 meter langt rør dypt i bakken under huset. På sommerdager kjøles luften noen grader. Kilde: Aftenposten.no Rossåsen Block Watne har fått lånetilsagn, grunnlån, for oppføring av 5 passivhus. Rossåsen ligger i Figgjo, helt sør i Sandnes Kommune. I området er det solgt 18 tomter til 3 ulike utbyggere som har forpliktet seg til å bygge passivhus. Boligene er planlagt med livsløpsstandard og universell utforming. Boligene er tilpasset tomteforhold med uteplass mot vest og inngang mot nord. Boligene har gode lysforhold med oppholdsrom mot øst, sør og vest, Balansert ventilasjon med varmegjenvinning og varmepumpe for å varme opp forbruksvannet. Dette er det første passivhuset til Block Watne. Passivhus på Rossåsen. Brattås barnehage Nøtterøy kommune Barnehage som bygges med passivhusstandard. Barnehagen er et forbildeprosjekt- og mottar også tilskudd fra Enova. Barnehagen åpnet på høsten, dimensjonert for 150 barn. Husbanken ga lån og var på befaring i mai. Prosjektet har fokus på klimatilpassing med buet takform. Gress på taket opptar vann og forsinker avrenning, vakuumsolfangere nyttiggjør seg solenergien. Det er valgt aldringsbestandige materialer med tanke på miljø og levetidskostnader: Tegl kommer fra lokalt teglverk i Telemark og gummibelegg på bad er valgt fremfor vinyl.

16 15 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Passivhuset på Løvset Melhus kommune I Melhus kommune i Sør-Trøndelag har Gauldal-bygg Norgeshus bygd Trøndelags første frittstående enebolig etter passivhusstandarden. Eneboligen har fungert som et demonstrasjonsprosjekt og læringsarena for hele Norgeshus-kjeden og Husbanken har fulgt byggeprosessen med bilder og video. Eneboligen er en av de første boligene i region Midt-Norge som tilfredsstilte de nye kriteriene til Husbankens grunnlån. Passivhuset på Løvset Teknobyen studentboliger: Foto/ Illustrasjon: M.C.Herzog/ Teknobyen studentboliger I høst ble Teknobyen studentboliger ferdigstilt i Trondheim. Etter anbefaling fra Enova og Husbanken om å oppgradere prosjektet til passivhus, besluttet SiT å gå for dette selv om det ikke var med i den opprinnelige kontrakten med NCC construction. Oppgraderingen medførte omprosjektering og merkostnader for prosjektet. Enova bevilget totalt ca. 2,5 mill. til delvis dekning av kvalitetsøkningen fra TEK-07 til passivhus. Passivhus innebærer ekstra godt isolert bygningskropp, ekstra gode vinduer, balansert ventilasjon med høy varmegjenvinningsgrad og et meget tett bygg. I tillegg finnes det en del teknisk utstyr som måling av varmt forbruksvann pr boenhet, varmeovner går til frostsikring når vinduer åpnes, bevegelsesfølere for lys på fellesarealer. Energibehovet er beregnet til ca. 80 kwh/m2/år. I forbindelse med overgang fra lavenergihus til passivhus søkte SiT om dispensasjon fra vannbåren romoppvarming (radiatorer) og om tillatelse til å installere elektriske ovner. SiT fikk (muligens som den første utbygger i landet) dispensasjon fra kravet om vannbåren romoppvarming. Prosjektet består av 116 hybelenheter og tilfredsstiller kriteriene for passivhusstandarden. Rudshagen borettslag, Oslo Obos har bygd 17 eneboliger etter passivhusstandard på Mortensrud/Nordstrand. Eneboligene er på ca. 116 m2 og med 1,6 1,7 millioner i innskudd 2,4 millioner i fellesgjeld er totalkostnaden rundt 4 millioner kroner. Prosjektet er godkjent for finansiering fra Husbanken. Første byggetrinn ble ferdigstilt høsten 2011 og i 2012 starter arbeidene med andre byggetrinn som skal bestå av rekkehus.

17 16 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Arbeid for å støtte pilotprosjekter og forbildeprosjekter for nybygg og rehabilitering: Det er viktig for Husbanken å fremskaffe flere pilot- og forbildeprosjekter og ha god regional spredning av prosjekter. Målet er at prosjektene skal gi en regional spredningseffekt. Husbankens kompetansetilskudd er et viktig virkemiddel for å spre kunnskap og erfaringer fra prosjektene både regionalt og nasjonalt. Det er få prosjekter som har fokus på ambisiøs oppgradering av eksisterende bebyggelse, imidlertid blir slike prosjekter høyt prioritert av Husbanken. Nedenfor er et knippe prosjekter som Husbanken har arbeidet med i Et eldre verneverdig trehus med høyt energiforbruk skal rehabiliteres ned mot passivhusstandard. I et forprosjekt som er støttet med i kompetansetilskudd fra Husbanken skal man vurdere mulige løsninger og prosjektere rehabiliteringen. Målet med prosjektet er å rehabilitere ned mot passivhusstandard samtidig som det tas hensyn til byggeskikksaspektet, og dermed bli et forbildeprosjekt. Huset er et såkalt midtgangshus, et skipperhus fra ca. 1760, som ligger helt ned i vannkanten. Helene Thorstensen som vil bli byggherre for prosjektet har registrert et strømforbruk på kwh i året, i tillegg til parafin og vedforbruk. Prosjektet vil ha stor overføringsverdi til tilsvarende rehabiliteringsprosjekter. Boligen ligger på Tromøy i Arendal Bjerknes Plass Bybo AS skal bygge to blokker med 62 leiligheter sentralt på Sletten. Boligprosjektet ligger like ved bybane og busstopp. Prosjektet har 10 ulike leilighetstyper fra 2- roms på 40m2 til 4-roms på 94 m2 BRA. Flere av leilighetene har mulighet for utleie med egen inngang. Byggene oppføres med energikrav Lavenergiklasse 1. Tanken er at prosjektet skal bidra til områdefornyelse og økt bokvalitet på Slettebakken. Utbygger skal sammen med Bergen kommune opparbeide en park som ligger rett i tomtegrensen. Prosjektet skal også være et pilotprosjekt mht. teknologi der bla. en visningsleilighet skal utstyres med smarthus/ velferdsteknologi.

18 17 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Georgernes verft Georgernes Verft har vært et forbildeprosjekt innen miljø og oppvarming, og har mottatt en rekke priser for bolig, byplan og miljø. Prosjektet ble oppført i Borettslaget sliter med en sjøvannspumpe og supplerende fyringssystem. Nå ønsker de en mer helhetlig utredning av problemene. Georgernes verft har fått tilskudd til tilstandsvurdering for å få en grundig utredning av problemene. Passivhuset Løvset Melhus kommune I 2011 har Norgeshus Gauldal-bygg oppført en enebolig i Melhus kommune rett sør for Trondheim. Eneboligen er bygd som passivhus og har vært en arena for læring hvor det ble gjort kontinuerlige vurderinger av alternative løsninger og strategiske valg på gunstige løsninger under planlegging/prosjektering. Prosjektet har blitt dokumentert med film og nettsider, hvor Husbanken også har deltatt. Eneboligen består av to boenheter, en hoveddel og en utleiedel. Eneboligen ble oppført i egen regi Gauldal-bygg, med tanke på å bruke bygget som demonstrasjonsbygg og som læringsarena for forhandlerne i kjeden. I eneboligen er det brukt isolerte stendere som reduserer kuldebroer hvilket gjør at isolasjonsmengden i konstruksjonen kan reduseres. I prosjektet har det også vært stort fokus på tetthet. For å tilfredsstille kravet til passivhusstandarden aksepteres det luftlekkasjer på inntil 0,6 pr. time ved 50 pascals undertrykk. Denne eneboligen oppnådde 0,29 ved første forsøk august 2011 ved tett bygg. Andre trykktest ble gjennomført i desember 2011 etter at ventilasjon, el og rør-installasjoner ble montert, hvorpå resultatene ble 0,34. Passivhuset på Løvset ble dermed 8 ganger tettere enn det som er minstekravet i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven der 2,5 luftvekslinger pr time ved 50 pascals undertrykk aksepteres. Tetteløsningene både innvendig og utvendig er smarte og enkle løsninger som har sørget for god tetthet i konstruksjonen. Norgeshus mottok i kompetansetilskudd til prosjektet til kompetanseheving i kjeden og formidling av erfaringene fra byggeprosessen.

19 18 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Aktivhus på Stjørdal På Stjørdal i Nord-Trøndelag har firmaet Framtidens Aktivhus oppført en enebolig som passivhus. Små justeringer gjør at huset opptrer aktivt i varme perioder. På mange måter kan man si at det første aktivhuset på Stjørdal vil bli en slags hybrid mellom et passivt og et aktivt hus. I taket er det plassert vinduer som har noe høyere U-verdi enn kravet til passivhusstandarden. Bakgrunnen for dette valget er at de skal sørge for varme til boligen på dager med sol. Når sola går ned dekker såkalte screens for rutene slik at varmen holdes i boligen utover kvelden og natta. Om det blir for varmt i huset så åpner takvinduene ved hjelp av et styringssystem som regulerer temperaturen i huset. Huset skal fungere aktivt om sommeren, og passivt på vinteren. Vindusflatene utgjør 25 prosent av fasaden og bringer mye dagslys inn i boligen. Gjennomsnittlig U-verdi for alle vinduer og dører inklusive takvinduene er 0,8. Huset i Stjørdal har et varmetapstall på 0,55, og ligger dermed akkurat på grenseverdien for varmetapstall som benyttes for passivhus. Huset har også blitt trykktestet og endte opp med et resultat på 0,38 på første forsøk, godt under kravet til passivhus. Huset har også oppnådd A-klassifisering etter kravene til energimerking. På utsiden av huset er det montert solfangere på til sammen 18,5 kvm som sørger for 51 prosent av varmtvannsbehovet til boligen på årsbasis. Den årlige innsparingen fra solfangerne er beregnet til å være rundt 3600 kwh. I et "rent" aktivhus vektlegges bruk av miljøvennlige materialer som eksempelvis massivt tre og halm. Produkter som involverer plast og kjemikalier har man unngått. Både ved innkjøp av materialer og tjenester er lokale leverandører valgt. Formålet med dette er at prosjektet skal ikke bare sørge for kompetanseheving utbyggerens bedrift, men også for andre involverte aktører. Eneboligen skal fungere som et visningshus for samarbeidende aktører og andre interesserte frem til boligen legges ut for salg på markedet. Husbanken har bidratt med kompetansetilskudd til prosjektet med Huset er godt omtalt i media og på arrangement og seminarer både nasjonalt og regionalt. Nullenergihus i Heimenveien 4 Ivar Grøneng og Anne-Beth Skrede skal i dette prosjektet etablere en brukerdefinert demonstrator for utprøving av beste tilgjengelige teknologi for å realisere et fungerende nullenergihus i østlandsklima. Prosjektet har fått et tilsagn fra Husbanken på

20 19 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Energikonsept for Nordre Gran BRL Sintef Byggforsk skal i dette prosjektet utarbeide et energikonsept for oppgradering av Nordre Gran BRL på Furuset i Oslo kommune. Borettslaget består av 233 leiligheter og 29 trygdeleiligheter spredt på 7 blokker. Byggene ble oppført i Målet er å utvikle et kostnadseffektivt oppgraderingskonsept etter passivhusprinsippet. Høsten 2011 ble det gjennomført en tilstandsanalyse av borettslaget med hensyn til økt tilgjengelighet i blokkene. Utgangspunktet for energirehabiliteringen ifølge Sintef Byggforsk er bedre enn på Myhrerenga. Styret har som mål å få igangsatt rehabiliteringen i løpet av Prosjektet er et pilotprosjekt i forskningsprogrammet REBO. Sintef Byggforsk har fått tilsagn på for dette prosjektet. Arbeid som støtter gjennomføring av FutureBuilt for å fremme flere forbildeprosjekter innen miljø og universell utforming: FutureBuilt er et partnerskap mellom Oslo kommune, Drammen kommune, Husbanken, Enova, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. FutureBuilt har også et samarbeid med Framtidens Byer, Statens Vegvesen, Buskerud fylkeskommune og Statsbygg. FutureBuilt er et ti-årig program med en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å realisere forbildeprosjekter både områder og bygninger - med lavest mulig klimagassutslipp, og som samtidig bidrar til et godt bymiljø. Det arbeides aktivt for å få flere nye byggprosjekter inn som forbildeprosjekter i FutureBuilt Drammen. Husbanken har tatt initiativ til et samarbeid med Buskerud fylkeskommune for å utvikle et prosjekt for Strømsø og historiske bygninger - nye boformer og krav til energi/miljø og uu i verneverdige bygninger i tett by. Den 26. september ble det åpnet en informasjonsutstilling om FutureBuilt og bydelen Strømsø i Drammen. Utstillingen er en plakatutstilling på vinduene til Vegkontoret på Strømsø torg, og viser tiltak og muligheter for utvikling til en mer miljøvennlig og bærekraftig bydel etter avholdt idekonkurranse. Husbanken deltar med en del egen informasjon. Foto: Lone Kjersheim/FutureBuilt

21 20 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan FutureBuilts årskonferanse 2011 Over 300 deltakere, engasjerte forelesere og et tettpakket program var med å gjøre FutureBuilt2011 til en interessant og lærerik konferanse. På konferansen fikk også de fem ferdigstilte FutureBuiltprosjektene, Marienlyst skole, Fjell barnehage og NSB kompetansesenter i Drammen og Tallhall og Bellonahuset i Oslo, utdelt plaketter og diplomer som bevis på deres reduksjon av klimagassutstlipp. Foto: Lone Kjersheim/Future Built FutureBuilt har også arrangert oppstartsmøte med befaring for Nordahl Bruns gt. som ble holdt i november 2011 for de 4 utvalgte teamene som deltar i begrenset arkitekturkonkurranse om rehabilitering av Nordahl Bruns gate 2. Bygget er en av 6 boligblokker i tegl fra 50 tallet. Deltagerne skal også vise hvordan hele området kan utvikles til et helhetlig og attraktivt boligområde. Workshop med deltagere fra teamene og ulike rådgivere ble gjennomført i desember Prosessen i konkurransen blir dokumentert på film. Målet er at energikvalitetene skal strekke seg ut over passivhus og i stor grad være selvforsynt med energi Foto: FutureBuilt Arbeid med intensjonsavtaler med bedrifter i BAE-næringen om energieffektive boliger og samarbeidsavtaler med kommuner der energi og miljø er tema: Erfaring viser at viktige premisser for boligens utforming blir lagt tidlig i planleggingsfasen. Husbanken ønsker derfor å komme i tidlig og kontinuerlig dialog med utbyggere vedrørende planlegging av nye prosjekt/konsept. Et viktig virkemiddel i denne sammenhengen er inngåelse av intensjonsavtaler. Hovedformålet med intensjonsavtaler er bl.a. å skape forutsigbarhet for bransjen, etablere effektive samarbeidsformer med bransjen og kommunene og at Husbanken gjennom dette virkemiddelet bidrar til økt måloppnåelse i den enkelte region. Husbanken har løpende dialog og oppfølgingsmøter med våre avtalepartnere, og deltar også på deres arenaer for å spre kompetanse om temaene. Husbanken har også innledende møter med potensielle nye avtalepartnere.

22 21 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Klimaforum: Frokostmøte med Bergen næringsråd Husbanken arrangerte frokostmøte med Bergen Næringsråd da Enova var på besøk. Klimaforum er en møteplass for styresmakter, næringsliv, organisasjoner og forskningsinstitusjoner organisert av Bergen Næringsråd. Erfaringer med intensjonsavtaler og samarbeidsavtaler fra noen regionkontor Husbanken har samarbeid med partnerskapskommunene Bodø, Narvik, Rana og Harstad, der ett av målene er å øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger. Det er også inngått ny intensjonsavtale med PEAB Nord. I tillegg har Husbanken en nasjonal avtale med Systemhus og en regional avtale med Gunvald Johansen AS. I 2011 har Husbanken samarbeidet med ENOVA om markedsføring av kurset «Energieffektive bygg for framtida», rettet mot bransje, kommuner og regionale aktører i deres kontaktnett. Arbeid med å inngå samarbeidsavtaler med undervisningsinstitusjoner for å bidra til at studentene/elever ved universiteter, høyskoler og videregående skoler i alle regioner får bedre kompetanse om passivhus- og lavenergiprosjekter Husbanken deltar i referansegruppen for bygningsingeniørstudiet ved Universitetet i Agder (UiA). Referansegruppen er bredt sammensatt fra statlige, kommunale og byggfaglige instanser i tillegg til fagressurser fra UiA. Ett møte er foreløpig avholdt. Her kunne deltakerne komme med innspill til hva studiet skulle inneholde for å kunne møte dagens marked/dagens krav. Samarbeidet med Høgskolen i Bergen (HiB) har blitt utdypet i Her er samarbeidet i regi av Framtidens Byer ved de faste Frokostmøtene i Kantinen i Bergen Kommune noe som skaper kontinuitet. Samarbeidet gjelder også ZEBprosjektet der Magnar Berge fra Høgskolen kom i gang med sitt doktorgradsarbeid i løpet av fjoråret. HiB har også vedtatt å utvikle et masterstudium i energidesign for bygg som skal starte opp fra høsten Blakstadmodellen Blakstadmodellen blir av mange omtalt som et kinderegg hvor kommunen får utleieboliger med høy kvalitet til boligsosiale formål, småhusene bygges som passivhus med ekstremt lavt energibehov og universell utforming, og den videregående skolen får et stort kompetanseløft og framtidsrettede oppdrag for sine byggfagelever samtidig som bransjen i regionen inviteres inn for å lære.

23 22 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Utleieboliger med passivhusstandard bygd av elever ved Blakstad VGS Blakstadmodellen videreføres i regionen Flere kommuner og skoler har blitt inspirert av Blakstadmodellen. I Mandal kommune starter Mandal VGS byggingen av det første av i alt ni småhus rett etter påske Evje kommune Setesdal skal bygge småhus for Valle kommune fra høsten 2011 Tangen VGS og Songdalen kommune er i dialog om et samarbeid. Blakstadmodellen videreføres til resten av landet I Nordland ønsker Fauske VGS å samarbeide med Fauske kommune om bygging av boliger for vanskeligstilte etter passivhusstandard. Interessen for byggfag ved Fauske VGS er nedadgående og kommunen har behov for gode boliger til sine vanskeligstilte. Noe reguleringsendring for nybygging er det ikke nok tid til, men kommunen har tre nedslitte omsorgsboliger i rekke som skal rives og bygges opp igjen. Prosjektet er nå i planfasen med planlagt oppstart fra neste skoleår (høst 2012). Representanter fra skolen og fylkeskommunen har vært på besøk til Blakstad og Froland kommune, og Fauske VGS har også meldt tre lærere på EVU-kurset i Passivhus- bygging ved NTNU for å øke kunnskap og kompetanse. I Åfjord kommune i Sør-Trøndelag er kommunen og Åfjord VGS godt i gang med planleggingen av bygging av boliger for funksjonshemmede etter passivhusstandard. Skolen og kommunen ble inspirert til et samarbeid etter to seminarer Husbanken arrangerte sammen med Klimaråd underveis. Kommunen har en tomt klar til formålet og er innstilt på oppstart ved skolestart høsten I Åfjord tilbys også anleggsteknikk som fag på den videregående skolen, slik at grunnarbeidene kan utføres av elevene. I Åfjord ligger to store entreprenørbedrifter, Ole Stjern og Johs Syltern som ønsker å rekruttere dyktige lærlinger som er forberedt på fremtidens byggekrav. Husbanken har samarbeidet tett med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Byggopplæringskontoret i fylket om spredning av Blakstadmodellen. Kombinasjonen av fylkeskommunens ønske om å sikre god utdanning for tømrerelever, Byggopplæringskontorets ønske om å rekruttere gode lærlinger til bransjen sammen med Husbankens kjennskap til Blakstadmodellen og god kommunekunnskap har ført

24 23 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan til at flere prosjekter er i emning i tillegg til Åfjord. Både i Malvik, på Røros, i Orkdal, Molde, Vikna og Steinkjer kan det være muligheter for at slike samarbeidsmodeller etableres. Ved Godalen VGS i Stavanger bygger de to lekehytter som skal plasseres i to barnehager, Slåtthaug og Bamsefaret. Hyttene bygges etter prinsippene for passivhus med solfangere og vindmøller som skal produsere nok energi til å forsyne hyttene. Overskuddsenergien vil gå til barnehagene. Hyttene blir bygd av elever ved tømrer, elektro og mekanikerlinja ved skolen. Etter planen skal hyttene utstyres med et kinetisk gulv for å utvinne energi fra barnenes bevegelser. Elevene som bygger hyttene får verdifull erfaring med bygging av passivhus og er allerede ettertraktet av lokale firma. Skolen opplever at det er mye godvilje fra de lokale produsentene som har sponset materiell til hyttene. Prosjektet er viktig for skolen, som har opplevd økende søkertall etter at prosjektet ble lansert. Det tekniske vedlikeholdet av hyttene skal skolen ha ansvaret for, og på denne måten får prosjektet en plass i undervisningen også i årene som kommer. Sogn VGS samarbeider med Arkitektur- og designhøgskolen Dette Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Arkitektur- og designhøyskolen, Sogn Videregående skole, Lavenergiprogrammet, Husbanken, Enova og Oslo kommune hvor målet er å utvikle en tverrfaglig undervisning om passivhus gjennom utforskende bygging av små pilotprosjekt. Et hovedmål med prosjektet er selve samarbeidsformen underveis der studenter ved arkitektur, ingeniørfag, fagskole og yrkesfag får prøvd ut tverrfaglighet i praksis. Prosjektet går ut på å designe, beregne og bygge en passivhus-modul. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen åpnet utstillingen av modulforslagene som arkitektstudentene har laget. Lavenergiprogrammet har tatt initiativ til prosjektet etter inspirasjon fra Blakstadmodellen. Dette prosjektet har fått støtte fra Husbankens kompetansemidler til bærekraftige bygg- og boliger. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen åpnet samarbeidet mellom AHO, Sogn VGS og de statlige aktørene.

25 24 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan Kartlegge og minimere bruken av helse- og miljøfarlige stoffer i byggevirksomheten (MHP kap 4) Arbeid som bidrar til å kartlegge og minimere bruken av helse- og miljøfarlige stoffer i byggevirksomheten: Nettverksmøter om miljø i bygg oppfølging av Byggemiljø Oppfølging av Byggemiljø - Byggenæringens miljøsekretariat har som formål å drive formidling om miljøvennlige løsninger for å styrke innsikt og praksis hos næring og myndigheter knyttet til byggenæringen. Det var et gjensidig forpliktende samarbeid mellom statlige myndigheter og BAE-næringen. Programmet var aktivt i perioden , og ble støttet med av Husbanken i Byggemiljø har utarbeidet en materialvurderingsliste som ble revidert årlig av programmet som tok for seg byggprodukter, forholdsregler, kjemikalier som kan finnes i materialgruppen, miljøbelastning (råmaterialer, utslipp og avfall), arbeidsmiljø/inneklima og tekniske egenskaper. Nettverksmøter om Miljø i bygg er en videreføring av dette arbeidet. Her deltar Husbanken med en representant. Deltakere førøvrig har blant annet vært, DIBK, NVE, DIFI, BNL, Norsk Treteknisk Institutt, EPD-Norge Miljømerking, Statsbygg, Lavenergiprogrammet, Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi, KLIF, Bygg og Bevar og Standard Norge. Godt inneklima i bygg (MHP kap 5) I mars 2011 reforhandlet Husbanken samarbeidsavtalen med Nordisk Miljømerking. Nordisk Miljømerking har utviklet kriterier for å kunne svanemerke småhus, leilighetsog barnehagebygg. I kriteriene stilles det strenge krav til byggeprosess, med særlig vekt på forebygging av fuktskader og avfallshåndtering, materialbruk, med fokus på råvarer og kjemikaliebruk. Svanemerkede hus stiller også krav til energieffektivitet som er strengere enn teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Stiftelsen har særlig kompetanse på kjemikalie og materialkrav og har utviklet egne kriterier for dette. Gjennom deltagelse på felles arrangementer og kommunikasjon mellom Husbankens intensjonsavtaleaktører formidles kunnskap om svanemerkede boliger. Husbanken erfarer at mange prosjekter som har et fokus på redusert energibruk har også fokus på godt inneklima. Hindre at avfall oppstår, og øke ombruk og materialgjenvinning av byggematerialer (MHP kap 6) Siste byggetrinn på nye Berg studentby ble ferdigstilt i januar Byggingen ble finansiert med grunnlån fra Husbanken og arkitektkonkurransen ble støttet med kompetansemidler fra Husbanken. Gamle Berg studentby ble revet, men hele 95 prosent av materialene ble sortert, hvorav ca. 11 prosent ble gjenbrukt i nye Berg studentby. Vinduer, lysarmatur, minikjøkken, dører, panelovner, brannslanger, blandebatterier og stendere var noe av det som ble hentet ut fra gamle Berg

26 25 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan studentby og gjenbrukt i andre prosjekter. Det var arbeidsrehabiliteringsbedriften Stavne rebygg som stod for deler av rivningen og gjenvinningen av materialer. Øvrig arbeid som bidrar til måloppnåelse på flere av satsningsområdene i MHP: Fransk delegasjon på befaring i Bergen I juli var en fransk delegasjon på befaring i Bergen. Gruppen besto av 14 regionale ledere for offentlige, boligsosiale enheter/selskaper fra Loire dalen. De kom fra organisasjonene URSA og Logis Ouest. De har sammen ansvar for omfattende bygging, renovering/ byfornyelse, salg og kjøp samt drift av et stort antall leieboliger mennesker bor i slike boliger i Loire dalen. 64 % av boligene (data fra 2004) er fra før Deres ønske for besøket i Bergen var å se nyere prosjekter med vekt på bærekraftig bygging. Husbanken fikk vist frem de to passivhusprosjektene Løvåshagen og Rådalslien. Byggeleder i Kommunen, Øystein Rosvold, gav delegasjonen en grundig innføring i byggeprosessen på Rådalslien. Delegasjonen viste stor interesse for detaljene. På Løvåshagen fikk alle komme inn å se i en av leilighetene og fikk informasjon både av Husbanken og beboerne. Den franske delegasjonen utenfor Rådalslien med Nouhoum Salif Mounkoro fra Husbanken i framgrunnen. Delegasjonen studerer detaljene på Rådalslien. Kompetansetilskudd til Senter for byøkologi Husbanken har gitt kompetansetilskudd til Senter for byøkologi for å arbeide med rapporten «Energibruk og lokal planlegging, fra overordnede mål og forbildeprosjekter til konkrete avgjørelser i hverdagen». Rapporten tar for seg hvordan kommunene ivaretar spørsmål om energibruk i lokal saksbehandling og hvordan de bruker sitt virkemiddelapparat, og hvilke faktorer som påvirker relasjonen mellom kommunen og utbyggerene og hvordan dette former institusjonelle praksiser knyttet til energihensyn i plan- og byggesaksbehandlingen. Studien tar utgangspunkt i planprosesser i tre ulike kommuner. De tre kommunene er Bergen, Ålesund og Lavik. I Norge har det blitt satt i gang en rekke tiltak for å øke fokuset på energieffektivisering i bygninger, som fagseminarer, utredninger og forbildeprosjekt, samt justeringer i plan og bygningsloven og tilhørende teknisk forskrift. Studien denne rapporten bygger på, viser imidlertid at energibruk bare i moderat grad blir fokusert på, og tatt hensyn til i kommunal plan- og byggesaksbehandling. En viktig årsak til dette er manglende forankring av målsettinger nedover i det kommunale systemet, samt manglende institusjonalisering av praksiser som ivaretar

27 26 Husbankens rapportering på regjeringens miljøhandlingsplan energispørsmål. Rapporten kommer også med anbefalinger til sentral tilrettelegging og kommunale tiltak. Seminarer om investeringstilskudd i Steinkjer, Trondheim og Ålesund Husbanken arrangerte oppstartsseminar for tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem høsten Energieffektive bygg og erfaringer med passivhus var ett sentralt tema for seminarene. I Trondheim ble Ranheimsveien 149 trukket frem som et godt eksempel. Bygget er en av Norges første omsorgsboliger bygd etter passivhusstandard og har et stort fokus på bruk av tre. I Ålesund ble Hatlane omsorgssenter trukket frem. Hatlane vil bli Norges første sykehjem som bygges etter passivhusstandard. I Steinkjer ble begge disse eksemplene trukket frem. Formålet med presentasjonene var å inspirere kommune til å velge passivhus ved bygging av omsorgsboliger eller sykehjem. Hatlane omsorgssenter bygges etter passivhusstandarden. ZEB- prosjektet ZEB- prosjektet til BYBO/ SINTEF etc. på Ådland ved Blomsterdalen var inne i sitt tredje av i alt åtte år. Prosjektet går ut på å videreutvikle passivhus til boliger som produserer mer energi enn de bruker over levetiden, inkludert produksjon og avvending. Prosjektet mottar store forskningsmidler og har ambisjoner om å være langt fremme internasjonalt når de siste boligene blir bygget. Husbanken er offisiell partner i dette arbeidet. I 2011 har det vært helt sentralt å arbeide med regulering/ kommunedelplan fordi området må endre status fra NLF- område til boligbygging. Dette har i løpet av 2011 fått tverrpolitisk støtte i Bergen Kommune, men formell godkjenning fra Fylkesmannen gjenstår.

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming Lån- og tilskuddsmuligheter Drammen 11. oktober Husbanken, Birger Jensen / Solveig Paule For utfyllende informasjon: www.husbanken.no Lån og

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov - EBLE Det er ikke foretatt større systematiske undersøkelser av hvordan

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Økonomiske virkemidler for bærekraftig boligkvalitet. Grunnlån til nybygg og til oppgradering Tilskudd til tilstandsvurdering Kompetansetilskudd

Økonomiske virkemidler for bærekraftig boligkvalitet. Grunnlån til nybygg og til oppgradering Tilskudd til tilstandsvurdering Kompetansetilskudd For utfyllende informasjon, se www.husbanken.no eller kontakt det aktuelle kontor: www.husbanken.no/om-husbanken/kontakt-oss/ 11.11.2015 - Are Rødsjø - Husbanken Midt-Norge Økonomiske virkemidler for bærekraftig

Detaljer

Brrrettslaget 2011. Rehabilitering av. boligselskap? Oversikt over finaniseringsordninger fra. Husbanken og Enova. Drrrømmer du om et varmt

Brrrettslaget 2011. Rehabilitering av. boligselskap? Oversikt over finaniseringsordninger fra. Husbanken og Enova. Drrrømmer du om et varmt Brrrettslaget 2011 Rehabilitering av Oversikt over finaniseringsordninger fra Husbanken og Enova Drrrømmer du om et varmt og inkluderende? Rehabilitering er nøkkelen til et godt Lån og tilskudd fra Husbanken

Detaljer

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON OG MÅL Side 3 Visjon: Utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN VISJON Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Foto FutureBuilt/Espen Gees MÅL realisere

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Skog og Tre 2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Hvem er vi? 06.06.2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 2 Målsetting: Energieffektivt byggeri med større bruk

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg VISJON

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

Oppgradering av eksisterende boliger til passivhusnivå. Husbanken Midt-Norge Are Rødsjø 03.12.10

Oppgradering av eksisterende boliger til passivhusnivå. Husbanken Midt-Norge Are Rødsjø 03.12.10 Oppgradering av eksisterende boliger til passivhusnivå Husbanken Midt-Norge Are Rødsjø 03.12.10 Husbankens miljøprogram - Målsetting Husbanken bidrar på alle satsingsområdene i miljøhandlingsplanen, men

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Sustainable healthcare 02.09.2014. Ulla Hahn, Arkitekt og fagrådgiver FutureBuilt FURUSET / OSLO

Sustainable healthcare 02.09.2014. Ulla Hahn, Arkitekt og fagrådgiver FutureBuilt FURUSET / OSLO Sustainable healthcare 02.09.2014 Ulla Hahn, Arkitekt og fagrådgiver FutureBuilt FURUSET / OSLO #futurebuilt2012 Hvorfor FUTUREBUILT? 2 FUTUREBUILT PARTNERE: Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommuner, Kommunal

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet Skrevet av Terje Aasbø Innhold: Innledning: Side 3 Passivhus eller ikke: Side 4 Universell utforming Side 5 Prosjektet blir realisert

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming

Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming Strategisk forskningsprogram: Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming SINTEF Byggforsk 1 Mål Bidra til ny kunnskap og endring av praksis

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING GRØNN MOBILITET FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON Side 4 31. mars 2011 Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Passivhus Norden 2013 15. 17.10.2013, Göteborg. Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk

Passivhus Norden 2013 15. 17.10.2013, Göteborg. Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk Passivhus Norden 2013 15. 17.10.2013, Göteborg Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk Evaluering av boliger med lavt energibehov EBLE er et norsk forskningsprosjekt som skal evaluere boliger med passivhusstandard

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Blakstadmodellen. Bygging av småhus i Froland kommune etter passivhusstandard

Blakstadmodellen. Bygging av småhus i Froland kommune etter passivhusstandard Bygging av småhus i Froland kommune etter passivhusstandard FROLAND KOMMUNE I AUST-AGDER 5.000 innbygger pr. 1. januar 2010. Ca. 2% befolkningsvekst i 2009. Ligger nord-vest for Arendal. Areal: 642 km2.

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Fremtidens klimavennlige bygninger

Fremtidens klimavennlige bygninger Forsvarets energidager 9. Juni 2010, Oslo Fremtidens klimavennlige bygninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Utviklingen 2000-2020 Hva er state-of-the-art i Norge? Aktivhus, Passivhus,

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 1 NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 2 Prekvalifiseringsgrunnlag NorgesEiendom og Skanska Norge inviterer til en begrenset plan og designkonkurranse som skal gjennomføres

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Klimaforum: Smart og effektiv energibruk Bergen Næringsråd Ole Aksel Sivertsen Vår visjon Drivkraften for fremtidsrettede energiløsninger Vårt ansvar Fremme

Detaljer

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge Krav og muligheter til framtidens bygg Guro Hauge Hva har skjedd til nå? 2000-2005: Lavenergiboliger som forbildeprosjekter 2005: Soria Moria lavenergiboliger som forskriftsstandard 2007: TEK 2007 2008:

Detaljer

Husbankens arbeid med lavenergiboliger og passivhus 2000-2007. Are Rødsjø Avdelingsdirektør Region Midt-Norge

Husbankens arbeid med lavenergiboliger og passivhus 2000-2007. Are Rødsjø Avdelingsdirektør Region Midt-Norge Husbankens arbeid med lavenergiboliger og passivhus 2000-2007 Are Rødsjø Avdelingsdirektør Region Midt-Norge Hvor er vi? Hvor vil vi? Hvordan kommer vi dit? "Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg

Detaljer

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse. Handlingsplan 2015: Handlingsplanen bygger på strategien for 2013 2015 der overordnet mål er å heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen.

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Stjørdalskonferansen

Stjørdalskonferansen Stjørdalskonferansen 19. februar 2010 Fremtidens bygninger et svar på klimautfordringene? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren Hva er

Detaljer

Solvarme i kombinasjonssystemer

Solvarme i kombinasjonssystemer Solvarme i kombinasjonssystemer Gasskonferansen 2015 Oslo 24.mars 2015 Åse Lekang Sørensen Norsk solenergiforening www.solenergi.no Solvarme i kombinasjonssystemer Presentasjon: Kort om Norsk solenergiforening

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbanken v/ Britt Nina Borge og Torben Blindheim Granfos, Lysaker 02.05.16 Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere

Detaljer

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM BLI MED I NORSK EIENDOM Norsk Eiendom har som formål å fremme bransjens interesser, herunder å bidra til robuste og

Detaljer

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2 Innhold Kursets tema Bakgrunn

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Husbankhus halverer energibehovet. 6 prosjekter, 600 boliger

Husbankhus halverer energibehovet. 6 prosjekter, 600 boliger Husbankhus halverer energibehovet 6 prosjekter, 600 boliger Framtidens boliger bygges nå: - Høy komfort og lavt energibehov Sammen med lokale utbyggere drar Husbanken, SINTEF, Enova og Byggforsk i gang

Detaljer

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo FURUSET SOM OMRÅDEPROSJEKT I FUTUREBUILT VISJON vise at det er mulig å realisere

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

AGDER WOOD v/bengt Michalsen

AGDER WOOD v/bengt Michalsen AGDER WOOD v/bengt Michalsen PASSIVHUS Fremtidens Bydel i Kristiansand Energieffektive bygg Nå..og for fremtiden! www.agderwood.no Agder Wood 2009-2013 Aust- og Vest Agder Fylkeskommune(prosjekteier) Fylkesmannen

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet (AUF i Rogaland logo her) Boligbygging er et politisk ansvar Boligprisene stiger rekordraskt. I Stavanger har boligprisindeksen for perioden 2005

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT HiB Living Lab et laboratorium for bærekraftig bokomfort

PROSJEKTRAPPORT HiB Living Lab et laboratorium for bærekraftig bokomfort PROSJEKTRAPPORT HiB Living Lab et laboratorium for bærekraftig bokomfort Status: 2015-09-09 INNHOLD 1 Bakgrunn... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2 Oppnåelse av mål for prosjektet... 3 3 FoU-aktiviteter...

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

PlussHus Steinkjer - forprosjekt

PlussHus Steinkjer - forprosjekt PlussHus Steinkjer - forprosjekt Sammendrag: (versjon 1. feb 11) Forprosjektets målsetning er å legge forholdene til rette for at det kan gjennomføres et hovedprosjekt hvor det skal bygges ett eller flere

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

Hvem er vi og hva gjør vi..?

Hvem er vi og hva gjør vi..? Hvem er vi og hva gjør vi..? Etablert i 1990 Arkitektkontor, prosjektutvikling, byggeledelse Næringsbygg, industribygg, skole, barnehage, kulturbygg, bolig og hytter, etc Hemato Eiendom AS Etablert i 1995

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013 Nye bygg og omfattende rehabilitering Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013 Passivhus og lavenergibygg Enovas strategiske retning for bygg Framtidens bygg skal være bygget som passivhus

Detaljer

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL LANTERNEN, NORWEGIAN WOOD Arkitekt: Atelier Oslo, BLM/AWP Foto: Emile Ashley OM NAL Struktur Prosjekter

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen Administrerende direktør Det har vært et krevende år 2 3 Urovekkende utviklingstrekk? 4 Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken

Detaljer

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt samarbeider med Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen TID for TRE i fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer 2014 Prosjektperiode 2009 Klimaforum 25.februar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Verdiskaping fra skog til produkter og bruk av tre Utvikle

Detaljer

Aktiv energistyring i passive bygg

Aktiv energistyring i passive bygg Aktiv energistyring i passive bygg - Om klimaambisjoner og byggutforming Mads Mysen Professor II, HiO - IU - Energi&Miljø Seniorforsker SINTEF Byggforsk Ny teknologi som kan prege våre bygg Klima- og ressursutfordringen

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den internasjonale design og innovasjonskonkurransen Urban+

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Arbeidsverksted nr. 1

Arbeidsverksted nr. 1 Arbeidsverksted nr. 1 Strategisk forskningsprogram: Bærekraftig oppgradering av etterkrigstidens flerboligbygg med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming 16.04.2009 SINTEF Byggforsk 1

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Energieffektive løsninger Veggoppbygging

Energieffektive løsninger Veggoppbygging Energieffektive løsninger Veggoppbygging Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd Eide: Ansatt på Treteknisk Institutt, avdeling Bygg-og Marked Arbeidsområder: Trekonstruksjoner,

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Bergen 28. mars v/teknisk leder Geir Sandsmark

Frokostmøte Husbanken Bergen 28. mars v/teknisk leder Geir Sandsmark Frokostmøte Husbanken Bergen 28. mars v/teknisk leder Geir Sandsmark Isobo Aktiv pr november 2010 Etablert / Eierskap: Etablert i Stavanger i1995 Håkon Nyland, Per Malde og Rune Hatlestad Eiere pr i dag:

Detaljer

Bo smart - spar penger. 80 moderne lavenergiboliger og passivhus. 5 min fra sentrum. Svært gunstig finansiering i Husbanken

Bo smart - spar penger. 80 moderne lavenergiboliger og passivhus. 5 min fra sentrum. Svært gunstig finansiering i Husbanken Bo smart - spar penger 80 moderne lavenergiboliger og passivhus 5 min fra sentrum Svært gunstig finansiering i Husbanken Priseksempel 3 roms fra kr 1.670 000 egenkapital/innskudd fra kr 167 000 Alle leiligheter

Detaljer