Mottatte innspill til spørsmålet om lokalisering av basen

Transkript

1 September 2013 Vedlegg 2 til styresak om ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland Mottatte innspill til spørsmålet om lokalisering av basen

2 Helse Nord 8038 BODØ Att. Randi Spørck Sende kun elektronisk Deres ref.: 2013/261-1 Vår ref.: 2011/ Saksbehandler/dir.tlf.: Petra Gabriele Pohl, Dato: Ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland Vi viser til henvendelse mottatt ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) og takker for muligheten til å kunne komme med ytterligere innspill. Saken ble lagt fram for Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Styresaken ST 72/2013 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) anbefaler Helse Nord RHF å legge basen for ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland til Harstad/Narvik lufthavn Evenes. 2. Styret ved UNN anbefaler Helse Nord RHF å gi UNN ved Akuttmedisinsk klinikk ansvar for å lede arbeidet med å bygge opp de medisinske tjenestene knyttet til basen uansett hvor den blir lokalisert. Med vennlig hilsen Jon Mathiesen Klinikksjef Akuttmedisinsk klinikk Petra Gabriele Pohl rådgiver Kopi til: Einar Bugge og Leif Hovden Vedlegg 1. UNN-styresak ST72/2013 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland 2. UNN-styresak ST72/2013 Utdrag av saksprotokoll Postadresse: Avdeling: Fag og forskningssenteret Telefon: UNN HF Besøksadr.: Internett: TROMSØ Fakturaadr: UNN HF, c/o Fakturamottak, Postboks 4220, Vika, 8608 Mo i Rana E-post: post@unn.no Org.nr

3 Saksnr Utvalg Møtedato Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Jon Mathisen Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) anbefaler Helse Nord RHF å legge basen for ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland til Harstad/Narvik lufthavn Evenes. 2. Styret ved UNN anbefaler Helse Nord RHF å gi UNN ved Akuttmedisinsk klinikk ansvar for å lede arbeidet med å bygge opp de medisinske tjenestene knyttet til basen uansett hvor den blir lokalisert. Sammendrag Prosessen rundt utredningen Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø har vært solid forankret i de akuttmedisinske fagmiljøene ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN), som støtter hovedkonklusjonene i rapporten. Vurderinger og innspill som fremkommer i brev til styret i Helse Nord RHF undertegnet Børre Bergeton Hansen, Jon Harr, Anders Stormo og Rolf Arne Iversen underbygger rapportens konklusjoner om lokalisering av basen ved Harstad/Narvik lufthavn Evenes, og imøtegår notat fra Svein Are Osbakk. Vi kan ikke se at det har fremkommet vesentlig nye argumenter som svekker Evenes som basevalg. Denne konklusjonen deles fullt ut av de akuttmedisinske fagmiljøene og direktøren. Bakgrunn Helse Nord RHF har utarbeidet rapporten Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø. Her har også fagmiljøer ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) bidratt gjennom deltakelse i prosessen. Rapporten avveier flere alternative lokaliseringer av ambulansehelikopterbasen, og konkluderer med at den bør legges til Harstad/Narvik lufthavn, Evenes.

4 Helse Nord RHF har i eget brev datert gitt UNN, Nordlandssykehuset HF samt berørte regionråd mulighet til å å komme med ytterligere innspill til den kommende beslutningen om lokalisering av en ny ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland. Dette med bakgrunn i siste tids faglige og politiske mobilisering i saken. Saken skal fremmes for styret i Helse Nord RHF Saksutredning Rapporten Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø er omfattende, grundig og konklusjonene er godt underbygget. Fagmiljøene fra Hjerte- og lungeklinikken, Operasjons- og intensivklinikken samt Akuttmedisinsk klinikk ved UNN har deltatt direkte og indirekte i utredningsarbeidet. Dette saksfremlegget fokuserer på viktige momenter som kan ha betydning for den endelige beslutning om basens lokalisering: Flysikkerhet er et element som må vektes tungt Rapporten konkluderer at det gir optimal flyoperativ sikkerhet å plassere basen ved en flyplass. Evenes fremstår som det beste flyplassvalget med en forutsigbar framtid i forhold til infrastruktur, åpningstider (tårntjenester/vær, brøyting). Baselokalisering ved flyplass vil uansett kreve effektiv støyisolering av bo- og basefasiliteter slik at mannskapenes hvilebehov og arbeidsmiljø ivaretas. Medisinsk nytte av legebil Bruk av legebil er et supplement til ambulanse og legevakt som kan gi tilleggseffekt i byer der større befolkningsgrupper kan nås innenfor kort kjøretid. De tettbygde strøk i regionen er alle små og ligger nært akuttsykehus. En legebil kan heller ikke erstatte kommunal helsetjeneste og en utrykningsberedskap med anestesipersonell fra lokalsykehusene fordi det er en mindre forutsigbar ressurs, og gir en begrenset tilleggseffekt. Bruk av legebil i kombinasjon med lokal ambulanse er derimot et alternativ ved dårlig vær eller teknisk utmeldt helikopter, men her vil ressursen være nyttig uansett lokalisering av helikopterbase. Bruk av legebil ved plassering på Evenes vil gi tilgang til spesialistressurser for en større befolkningsgruppe enn den som nås med utrykning av anestesipersonell fra lokale akuttsykehus. Synergieffekter med ambulanseflytjenesten Ambulanseflytjenesten er et viktig akuttmedisinsk alternativ til helikopter for transport av akutt skadde og syke fra alle lokalsykehusene i regionen til høyere behandlingsnivå. Ved Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes og Nordlandssykehuset Lofoten på Gravdal er det kort (7-10 min) avstand til lokal flyplass. Lokalisering av et ambulansehelikopter ved Stokmarknes lufthavn Skagen gir marginal tidsgevinst. Avstanden til flyplass er betydelig lenger fra UNN Harstad (45 min) og UNN Narvik (55 min etter 2016). Lokalisering av ambulansehelikopterbase til Evenes vil dermed gi en stor tidsgevinst. Når ambulansehelikopteret ikke kan operere på grunn av vær, kan personellet bistå lokalsykehusene med følgetjeneste til ambulansefly. Utilsiktet pasientstrøm Ved å plassere ambulansehelikopter nært ett av sykehusene, er det sannsynlig at også pasientstrømmen påvirkes. Evenes er en mer nøytral plassering som gir mulighet for

5 balansering mellom sykehusene og styrker vedtatt traumeorganisering i Helse Nord. Pasientstrømmene bør uansett styres etter rasjonelle medisinske behov og lokal ressurssituasjon. Demografi Base Evenes dekker hele primærområdet (Vesterålen, Lofoten, Sør-Troms og Ofoten) innen 30 min flytid og gir gevinst i form av at en betydelig større del av befolkningen i Troms og Nordland dekkes, sammenlignet med base Stokmarknes (> 40 % mer befolkning nås innen 30 minutter). Base Evenes dekker omlag personer innen 30 minutter, dersom man ser bort fra kommuner med sykehus og kort transportvei (Hadsel, Vestvågøy, Narvik, Harstad), omlag flere personer enn fra base Stokmarknes. Synergieffekter med lokalsykehus. En lokalisering på Stokmarknes lufthavn Skagen, vil ikke gjøre det mulig for Nordlandssykehuset Vesterålen å benytte anestesilegen som klinisk forutsigbar ressurs i sykehuset. Det vil heller ikke være mulig å ta med blodprodukter på akuttoppdrag uten vesentlig tidstap før utrykning. UNN ønsker å bruke muligheten som en slik etablering av ny ambulansehelikopterbase gir for langsiktig rekruttering og stabilisering av fast tilsatte anestesileger på alle lokalsykehusene, og samtidig styrke anestesifaget i hele landsdelen. Dette bør gjøres som et felles prosjekt mellom UNN og Nordlandssykehuset HF. Vi tror dette viktige samarbeidet blir lettere med Evenes som en nøytral plassering - uten umiddelbar nærhet til ett av sykehusene. Regionalt ansvar Akuttmedisinsk klinikk ved UNN har vært en viktig pådriver i utviklingen av de prehospitale tjenestene i Helse Nord. Gjennom det daglige R-AMK-ansvar samt erfaring fra luftambulansekoordinering de siste 20 år, er dette fagmiljøet godt kjent med regionen. Klinikkens bidrag med oppbygging av ambulansehelikopterbase i Brønnøysund har gitt UNN verdifulle erfaringer, og Akuttmedisinsk klinikk er forberedt på å ta ansvar for oppbygging og koordinering av den nye ressursen - uansett lokalisering. Medvirkning Saksfremstillingen er utarbeidet av det akuttmedisinske fagmiljøet i UNN, og har vært på kort høring i ledelsen av Operasjons- og intensivklinikken samt Hjerte- og lungeklinikken. Vurdering og konklusjon Akuttmedisinsk klinikk har vurdert innspill til rapporten vedrørende lokalisering. En ny gjennomgang styrker den opprinnelige rapportens konklusjoner om plassering av base ved Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Direktøren deler de vurderinger som fremkommer i denne saken og anbefaler styret å gi sin tilslutning til prosjektrapportens konklusjon om lokalisering av ambulansehelikopterbase plassert ved Harstad/Narvik lufthavn Evenes.

6 Direktøren anbefaler også styret å anmode Helse Nord RHF om å gi UNN ved Akuttmedisinsk klinikk ansvar for å lede arbeidet med å bygge opp de medisinske tjenestene knyttet til basen, uavhengig av hvilken lokalisering som velges. Tromsø, Tor Ingebrigtsen administrerende direktør

7 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: Tid: 09: Utdrag fra PRESSEPROTOKOLL ST 72/2013 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Saksprotokoll i Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saken var ettersendt styret, og ble prioritert behandlet med Brukerutvalget til stede, før sak 71/2013. Innstilling til vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) anbefaler Helse Nord RHF å legge basen for ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland til Harstad/ Narvik lufthavn Evenes. 2. Styret ved UNN anbefaler Helse Nord RHF å gi UNN ved Akuttmedisinsk klinikk ansvar for å lede arbeidet med å bygge opp de medisinske tjenestene knyttet til basen uansett hvor den blir lokalisert. Enstemmig vedtatt. 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) anbefaler Helse Nord RHF å legge basen for ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland til Harstad/ Narvik lufthavn Evenes. 2. Styret ved UNN anbefaler Helse Nord RHF å gi UNN ved Akuttmedisinsk klinikk ansvar for å lede arbeidet med å bygge opp de medisinske tjenestene knyttet til basen uansett hvor den blir lokalisert.

8

9 Direktøren Styresak Høring - Innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/1846 Dato: Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø utredning av kapasitet og dekning, Utredning fra prosjektgruppe nedsatt av Helse Nord RHF 21. desember 2012 Bakgrunn Styret i Helse Nord RHF vedtok ved behandling av Plan å sette av penger til å opprette en ny helikopterambulansebase i Nordre Nordland/Sør-Troms. På styremøtet 25. september skal lokalisering av basen fastlegges. Arbeidsgruppen som utredet saken og skrev rapporten Ambulansehelikopterdekning mellom Bodø og Troms utredning av kapasitet og dekning anbefalte lokalisering ved Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Nordlandssykehuset har mottatt brev fra Helse Nord RHF v/fagdirektør I brevet framkommer følgende: Helse Nord RHF er godt kjent med at det er forskjellige synspunkter på lokaliseringen og at alternative lokaliseringsvalg har ulike fordeler og ulemper. I kjølvannet av rapporten er det kommet inn flere uttalelser. Dette gjelder bl.a. - Hvilken geografisk plassering gir best dekning til de områdene som har dårligst ambulansebildekning? - Lokalisering av basen til Stokmarknes lufthavn Vesterålen - Lokalisering av basen til et sykehus. - Lokalisering til Harstad/Narvik lufthavn I styresaken vil rapportens forslag til baseplassering og de problemstillinger som er reist i etterkant bli vurdert. På bakgrunn av dette vil administrerende direktør gi sitt råd til styret om hvilken lokalisering som bør velges. Dette arbeidet er allerede i gang. Regionrådene i Vesterålen, Lofoten, Sør-Troms, Ofoten og de to aktuelle helseforetakene, gis med dette mulighet for å komme med ytterligere innspill. Innspill bes sendt til Helse Nord RHF innen 16. september. Gitt den korte høringsfristen har det ikke vært mulig å gjennomføre en omfattende høringsrunde i foretaket, men de to klinikkene som deltar i organisering og bemanning av de prehospitale tjenestene, Prehospital klinikk og Akuttmedisinsk klinikk, er bedt spesielt om å komme med innspill. Styresak 75/13 Møtedato: 10. og 11. september

10 Helse Nord RFH og arbeidsgruppa som utredet saken har gjort et viktig og grundig arbeid med å dokumentere behovet for et ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland. Prosjektgruppas rapport gir en forsiktig, men enstemmig anbefaling for at basen lokaliseres til Evenes; Analysen viser at valget står mellom base ved Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes eller Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Det er påvist gode argumenter for begge alternativene. Det er vanskelig å vekte medisinskfaglige og pasientlogistiske forhold opp mot operative og flysikkerhetsmessige faktorer. Men prosjektgruppen har vektet plassering i den østlige delen av distriktet tyngre enn plassering i den vestre. Samtidig har vi vektet plassering ved en flyplass tyngre enn plassering ved et av sykehusene. Begge disse faktorene favoriserer Evenes framfor Stokmarknes. Prosjektgruppen foreslår derfor at en ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland plasseres på Harstad/Narvik lufthavn Evenes. En plassering ved Evenes flyplass vurderes i utgangspunktet ikke å medføre større kostnader enn en plassering ved Nordlandssykehuset Vesterålen. Helse Nord bør imidlertid gjennomføre en kostnadsanalyse av alternativene for å sikre at det ikke er skjulte kostnadsdrivere før en endelig beslutning om lokalisering av et ambulansehelikopter fattes. I sin vurdering trakk arbeidsgruppa fra følgende momenter: Hvor blir folk syke og skadde i regionen? o På grunn av en noe større befolkning og trafikkbelastning i den østre delen (Ofoten og Sør-Troms), forventes en noe større sykdoms- og skadefrekvens der. På den annen side har flertallet av denne befolkningen kort vei til lokalsykehus. Sykdoms- og skadeforekomst er således ikke en faktor som tydelig peker på hvor basen bør lokaliseres. Kommentar: Baselokalisering er et viktig moment når utfordringen og bestillingen er i størst mulig grad å oppfylle Helse Nord sitt sørge for ansvar - mest mulig likt helsetilbud til befolkningen uavhengig av bosted. Valget av base vil avgjøre hvilken ressurs for regionen dette helikopteret vil bli. Skal det først og fremst være en ny og viktig akuttmedisinsk primærressurs for en stor desentralisert befolkning eller en mindre tidskritisk sekundærressurs for pasientoverføringer mellom sykehusene, som også er ambulanseflyenes primære oppgave? Gevinsten av en legebil samlokalisert med ambulansehelikopteret er ikke kommunisert i prosjektgruppas rapport. Sør-Troms og Ofoten har en mer konsentrert befolkning rundt sine sykehus med akuttfunksjoner. Dette står i tydelig motsetning til en økende og forventa enda mer desentralisert befolkning i forhold til sykehus i Lofoten og Vesterålen. Legebil er blitt en viktig tilleggsressurs ved alle landets luftambulansebaser. Ved baser operert av Norsk Luftambulanse utgjør legebil i overkant av 20 % (7-50 %) av den samlede oppdragsmengden. Legebil uten samlokalisering med luftambulanse vil også være en viktig tilleggsressurs men beregninger fra Helse Vest viser at det vil gi en årlig tilleggutgift på ca 12 mill kroner. Mer utfyllende om legebil kan leses i luftambulansetjenestens årsrapport (3). En lokalisering ved Stokmarknes/Skagen med legebil som kan benyttes i basenært område når været eller tekniske problemer ikke tillater at helikopteret kan benyttes, til en vesentlig større befolkning enn ved etablering av det samme tilbudet på Evenes. Den mer sykehusnære befolkningen i Sør-Troms og Ofoten har allerede i større grad etablerte utrykningsressurser ved at anestesilege kan rykke ut med ambulanse fra sykehuset. Sør-Troms og Ofoten vil derfor i mindre grad få tilført en ressurs av en legebil på Evenes. Styresak 75/13 Møtedato: 10. og 11. september

11 Et lite tilleggsmoment er at Nordland Fylkeskommune i løpet av oktober 2014 setter i drift en hurtiggående, bilførende båt i Hadselfjord-bassenget (4). Dette styrker ytterligere et vidtgående væruavhengig alternativ hvis ambulansehelikopter/legebil stasjoneres lengre sør-vest enn foreslåtte Evenes. Med en base med både helikopter og legebil lokalisert til Stokmarknes, kan man vil gi et nytt og væruavhengig akuttmedisinsk tilbud nesten 10 % av befolkninga i Nord-Norge. Ved å ivareta fordelene med lokalisering på flyplass med høy regularitet og samtidig nærhet til sykehus oppnås en mer hensiktmessig pasientflyt - en rask initial seleksjon av pasienter der kun de med tidskritiske tilstander sendes videre til høyspesialiserte tjenester mens andre etter initial stabilisering kan behandles på laveste effektive nivå. Dette reduserer unødig transport til større sykehus, og deres pressede beleggs- og driftssituasjon for eksempel ved akutte hjerneslag. Sør-Troms og Ofoten med en mer sentralisert befolkning rundt sine sykehus med akuttfunksjoner har i tillegg større tilgjengelighet av luftambulanseressurser enn Lofoten og Vesterålen fra Tromsø, Bodø, Gällivare og 339 skvadronen på Bardufoss(5). Dette er også viktig moment med tanke på tilgjengelighet av redningstekniske ressurser. Likeverdig tilbud uavhengig av bosted o En ren geografisk tilnærming tilsier at basen plasseres noenlunde sentralt i Midtre Hålogaland, men man har en del margin østover uten at dekningen blir dårlig ivaretatt i noen del av distriktet. Flyoperative forhold må tas i betraktning i dette spørsmålet. Kommentar: I delkonklusjonen har man trukket fram at man har margin østover uten at dekningen blir dårligere, i vurderingen fremkommer det imidlertid at man kan også justere baseplasseringen både østover og vestover og likevel ha utmerket dekning. Det er uklart hvorfor man i delkonklusjonen kun har valgt å trekke fram at det er marginer østover. Se forøvrig kommentar til punktet ovenfor. Sykehustilbud, pasientstrømmer og avstander o Pasientstrømmene ved primæroppdrag, hvor pasientene skal til lokalsykehus, gir ikke en klar pekepinn på hvor basen bør plasseres. Siden både UNN Harstad og UNN Narvik i framtiden har lang avstand til flyplass (Evenes), vil helikoptertransport ofte være en mer hensiktsmessig transportform enn ambulansefly for pasienter som skal videresendes til UNN Tromsø. Sykehusene på Stokmarknes og Gravdal har i dag kort vei til flyplass. Det knytter seg imidlertid en viss usikkerhet til om flyplassen på Leknes skal nedlegges til fordel for en ny flyplass på Gimsøy. Ifølge forslag til Nasjonal transportplan må dette utredes nærmere. En helhetsvurdering av disse faktorene tilsier at det er noe mer gunstig å lokalisere helikopterbasen i den østre delen av distriktet, siden den da blir lettere tilgjengelig for sekundæroppdrag fra Harstad og Narvik. Kommentar: Sekundæroppdragene bør først og fremst søkes løst av ambulanseflyene, og primæroppdragene vektlegges tyngre for helikoptertjenesten. Styresak 75/13 Møtedato: 10. og 11. september

12 Bil- og båtambulanseberedskapen o Fordi befolkningen i den vestre delen av distriktet bor mer spredt og har lengre vei til sykehus, er dette et argument for en baseplassering i den vestre delen av distriktet. Kommentar: Bil- og båtambulansetjenesten må være organisert forsvarlig uavhengig av om det foreligger tilbud om ambulansehelikopter eller ikke. Selv om ambulansehelikopteret skal være en integrert del av den akuttmedisinske beredskapen i området, har helikopteret andre primære oppgaver enn bil- og båtambulansetjenesten jfr. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Som det fastslås i rapporten er det kommuner både i den vestre og østre delen av området som har dårligere ambulansedekning og dermed lengre responstid enn andre. I den vestre delen er det en mer spredt befolkning med lengre veiforbindelse til sykehus. Dette er et viktig moment som i større grad bør vektlegges, også av hensyn til fødeomsorgen, der det i Lofoten kun er tilbud om fødestue, og selekterte fødende må transporteres videre til Vesterålen eller Bodø. Sykehusplassering? o Rask tilgang til sykehusressurser og hensynet til et godt medisinskfaglig miljø taler forsykehusplassering. En vesentlig ulempe er derimot støy og eksosforurensningen, noe som er spesielt uheldig dersom det sykehuset hvor basen er lokalisert ofte ikke er involvert i oppdraget. Dette vil ofte være tilfellet i Midtre Hålogaland. I tillegg kommer trening og flyging av andre grunner. Ut fra miljøhensyn vurderes det som best å legge basen til en flyplass i regionen. En flyplass er regulert nettopp til dette formål, og man unngår da unødvendige flybevegelser (sannsynligvis en stor andel av oppdragene) som en baseplassering ved sykehus ville medført. En flyplassplassering ventes ikke å påvirkepasientstrømmene i samme grad som en sykehusplassering vil kunne gjøre. Det finnes således gode argumenter både for og imot fysisk sykehusplassering, men for Midtre Hålogalands vedkommende er miljøhensynet såpass utslagsgivende at sykehusplassering bør unngås. Kommentar: Prosjektgruppa har ikke tilstrekkelig synliggjort åpenbare tilleggsgevinster ved å lokalisere ambulansehelikopterbasen ved et av de små sykehusene i området. Base nært et sykehus gir tilgang på blodprodukter ved utrykning. Tidlig og riktig bruk av blod og blodprodukter er et satsningsområde i moderne traumebehandling. Både UNN-Tromsø og NLSH-Bodø har innarbeidede prosedyrer for dette. Base nær et sykehus gjør det enklere å knytte anestesilegene opp mot tjeneste på sykehus. Det vil gi en unik og kjærkommen mulighet til endelig å kunne rekruttere anestesileger til våre små sykehus, redusere vikarutgifter og sitte igjen med større faglig kontinuitet og kvalitetssikring. Gevinsten med baselokalisering nært sykehus kan bli ytterligere styrket når vi ser på arbeidstidsbestemmelser. Europeiske luftfartsmyndigheter har vedtatt innføring av nye arbeidstidsbestemmelser identisk med de som er gjeldende for personell om bord i ambulansefly (personlig meddelelse Roy-Inge Jenssen, rådgiver ANS og helikopterpilot 330 skvadronen). Det betyr i utgangspunktet 12 timers vakter for mannskapet mot dagens en ukes vakter. Trolig vil det komme modifiseringer av vedtaket for de fleste ambulansehelikopter basene da de kan dokumentere relativt lav flyge frekvens. Mest sannsynlig vil det ende med bestemmelse om 24 timers vakter. 12/24 timers vakter vil uansett gi betydelige logistikk utfordringer i forhold til i dag. Baselokalisering langt fra sykehus vil ta bort muligheten for en mer fleksibel utnyttelse av spesielt legeressursen. Det vil ta 2-4 år før bestemmelsen trer i kraft her i landet. Dette er ikke vurdert i rapporten. Styresak 75/13 Møtedato: 10. og 11. september

13 Flyoperative- og sikkerhetsmessige forhold o På grunn av topografiske og klimatiske utfordringer bør en base lokaliseres til østsiden av Hinnøya. Det vil medføre best mulig gjennomføringsevne til størstedelen av området og befolkningen. Ut fra sikkerhetsmessige hensyn bør en base lokaliseres til en flyplass. Den flyoperative og sikkerhetsmessige analysen tilsier at en ny base i Midtre Hålogaland bør legges til Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Kommentar: Værmessige vurderinger er uten mye dokumentasjon anført som en viktig årsak til en baselokalisering på Evenes. Det er ikke gitt at en jagerflyklarert flyplass gir en bedre helikopter regularitet sammenlignet med andre flyplasser uten samme jagerfly beredskap som tiltenkt Evenes(6). Rapporten tar heller ikke opp åpenbar støy problematikk som følge av jagerfly er tilstedeværende. Nye F35 støyer angivelig fire ganger mer enn dagens F16. Dette er relevant for vurdering av hviletid for mannskapet på helikopteret og hvilke økonomiske konsekvenser det får for støyskjerming av boenhet og hangarfasiliteter. Det er i tillegg en svakhet ved prosjektgruppas rapport at kun regularitet ved en eventuell base på Stokmarknes sykehus, og ikke ved Skagen, er vurdert opp mot Evenes (7). Plassering ved sykehus eller flyplass? o Hvis flyplass hvilken? Det er bare én flyplass som peker seg ut i dette området, og det er Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Denne flyplassen vil på grunn av den kommende jagerflyberedskapen være én av ytterst få døgnåpne flyplasser i Norge, med all den infrastruktur og tjenestetilbud som dette medfører. Kommentar: Skagen lufthavn betjenes for oppdrag med ambulansefly til alle døgnets tider. Det er i rapporten ikke gjort en vurdering av forventet responstid ved helikopterbase på Skagen. Det er en svakhet at det ikke synes som at prosjektgruppa har vært i kontakt med Avinor når det gjelder regularitet på de ulike flyplassene (7). Vi kan heller ikke se gjennom rapporten at prosjektgruppa har vært i kontakt med operatører som har operert i området i mange år, for eksempel Heli-Team. o Hvis sykehus hvilket? Den geografiske plassering av sykehusene UNN Narvik og Nordlandssykehuset Lofoten utelukker disse, fordi de ligger for langt unna det naturlige operasjonsområdet. Også UNN Harstad ligger noe langt nord. Nordlandssykehuset Vesterålen ligger svært nær det geografiske midtpunktet i Midtre Hålogaland. Et annet argument for tilknytning til dette sykehuset er at det vil kunne stimulere til et forsterket akuttmedisinsk miljø og ikke minst kunne gi en noe mer stabil anestesilegebemanning enn dagens situasjon. Et ambulansehelikopter medfører tilføring av anestesilegestillinger. Men sykehuset er åpenbart for lite til alene å kunne bære det miljøet en ambulansehelikopterbase krever. Det bør derfor samarbeide med Nordlandssykehuset Bodø, som allerede har et godt luftambulansemiljø. På den annen side har allerede UNN Harstad et anestesilegemiljø med luftambulanseerfaring. Her ligger det godt til rette for å bygge et godt faglig miljø for basen. Det skal også sees i sammenheng med det sterke miljøet ved akuttmedisinsk avdeling ved UNN Tromsø. En totalvurdering av disse to sykehusplasseringene drar i retning av Nordlandssykehuset Vesterålen. Styresak 75/13 Møtedato: 10. og 11. september

14 Kommentar: Denne konklusjonen bør vektlegges mer i beslutningen om baselokalisering. Kostnader knyttet til etablering og drift o Prosjektgruppen anbefaler at det gjennomføres kostnadsanalyser knyttet til baseetablering og drift ved de aktuelle baseplasseringer. Oppsummerende kommentarer: Lokalisering av ny helikopterbase i Midtre Hålogaland har stor betydning for det samlede tjenestetilbudet i dette området i lang tid framover og rapporten gir ikke et tilstrekkelig grunnlag til å fatte vedtak om baselokalisering. Bil- og båtambulansetjenesten må være organisert forsvarlig uavhengig av om det foreligger tilbud om ambulansehelikopter eller ikke. Selv om ambulansehelikopteret skal være en integrert del av den akuttmedisinske beredskapen i området, har helikopteret andre primære oppgaver enn bil- og båtambulansetjenesten Ved valg av baseplassering bør befolkningsmønster og betydning for primæroppdrag vektes tyngre enn betydningen for sekundæroppdragene. Ambulansehelikopterbase lokalisert til Skagen synes å være det basevalget som gir best akuttmedisinsk forbedring for denne regionen. Dersom Stokmarknes/Skagen velges som base, vil NLSH HF få det medisinske ansvaret for basen fordi dette ligger geografisk innenfor NLSHs foretaksgrense. Nordlandssykehuset HF har snart 40 års erfaring med luftambulansetjenesten -både fly og redningshelikopter- og har den nødvendige kompetansen til å ta dette ansvaret. Et ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland vil være er et viktig tilskudd til rekruttering og etablering av nye akuttmedisinske legestillinger i Lofoten og Vesterålen, så vel som sykehusene i Harstad og Narvik. Et baseansvar til Nordlandssykehuset HF vil gi en viktig styrking av prehospital kompetanse og kapasitet som i tillegg er i stand til møte en eventuell framtidig endring av AMK-strukturen. Innstilling til vedtak: 1. Styret mener rapporten Ambulansehelikopterdekning mellom Bodø og Tromsø utredning av kapasitet og dekning alene ikke gir grunnlag for å avgjøre baseplassering 2. Styret vil peke på at det er flere forhold som taler i retning av baselokalisering lengre sør-vest som styret mener ikke er tilstrekkelig vektlagt og/eller utredet, hvorav de viktigste er: a. Befolkningsmønster b. Vektleggingen av primæroppdrag c. Gevinst av samlokalisering med legebil d. Faglig og bemanningsmessig gevinst av lokalisering nært sykehus Avstemming: Vedtak: Styresak 75/13 Møtedato: 10. og 11. september

15 Direktøren Endelig vedtak - Styresak Høring - Innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/1846 Dato: Innstilling til vedtak: 1. Styret mener rapporten Ambulansehelikopterdekning mellom Bodø og Tromsø utredning av kapasitet og dekning alene ikke gir grunnlag for å avgjøre baseplassering 2. Styret vil peke på at det er flere forhold som taler i retning av baselokalisering lengre sør-vest som styret mener ikke er tilstrekkelig vektlagt og/eller utredet, hvorav de viktigste er: a. Befolkningsmønster b. Vektleggingen av primæroppdrag c. Gevinst av samlokalisering med legebil d. Faglig og bemanningsmessig gevinst av lokalisering nært sykehus Adm. direktør trakk innstilling til vedtak og la frem nytt forslag som følger: 1. Styret mener rapporten Ambulansehelikopterdekning mellom Bodø og Tromsø utredning av kapasitet og dekning alene ikke gir grunnlag for å avgjøre baseplassering 2. Styret vil peke på at det er flere forhold som taler i retning av baselokalisering ved Skagen flyplass som styret mener ikke er tilstrekkelig vektlagt og/eller utredet, hvorav de viktigste er: a. Befolkningsmønster inklusive Lofoten region b. Kapasitet og tilgjengelighet ved Skagen Flyplass c. Vektleggingen av primæroppdrag d. Gevinst av samlokalisering med legebil e. Faglig og bemanningsmessig gevinst av lokalisering nært sykehus 1. Styret mener ambulansehelikopterbase lokalisert til Skagen vil være det basevalget som gir best akuttmedisinsk forbedring for denne regionen. Avstemming: Nytt forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Styresak 75/13 Møtedato: 10. og

16 Vedtak: 1. Styret mener rapporten Ambulansehelikopterdekning mellom Bodø og Tromsø utredning av kapasitet og dekning alene ikke gir grunnlag for å avgjøre baseplassering 2. Styret vil peke på at det er flere forhold som taler i retning av baselokalisering ved Skagen flyplass som styret mener ikke er tilstrekkelig vektlagt og/eller utredet, hvorav de viktigste er: a. Befolkningsmønster inklusive Lofoten region b. Kapasitet og tilgjengelighet ved Skagen Flyplass c. Vektleggingen av primæroppdrag d. Gevinst av samlokalisering med legebil e. Faglig og bemanningsmessig gevinst av lokalisering nært sykehus 3. Styret mener ambulansehelikopterbase lokalisert til Skagen vil være det basevalget som gir best akuttmedisinsk forbedring for denne regionen. Styresak 75/13 Møtedato: 10. og

17 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: Vår dato: Vår ref.: 2013/44 / 026 Helse Nord v/ direktør Lars Vorland Styret i Helse Nord v/ styreleder Bjørn Kaldhol Ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Sør-Troms regionråd viser til brev av der Helse Nord åpner for ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase, og beklager sterkt at Helse Nord med utsettelse av behandling og sitt utspill nører opp om lokaliseringsdebatten. Den faglige utredningen som ble lagt fram i desember 2012 anbefaler Harstad/Narvik lufthavn, Evenes som lokaliseringssted. Sør-Troms regionråd har i flere år jobbet for etablering av base i regionen. Vi er av den oppfatning at det foreligger svært gode argumenter for at basen bør legges til Harstad sykehus, evt. en samlokalisering med Heliteam på Stangnes. Regionrådet valgte likevel å gå for innstillingen i rapporten for å bidra til en rask og god løsning. Sør-Troms regionråd vil på det sterkeste oppfordre styret i Helse Nord til snarest å gjøre et endelig vedtak om lokalisering og oppstart på Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Det er vår oppfatning at et annet vedtak vil skape strid i regionen og ytterligere forsinkelser. Vi kan ikke se at Helse Nord, med den rapporten som foreligger, kan gjøre et avvikende vedtak uten å bidra til stor uro. Regionrådet forutsetter at det i styremøtet 25. september 2013 gjøres avklarende vedtak i saken slik at etableringen på Evenes kan realiseres. Med hilsen Sør-Troms regionråd Ivar B. Prestbakmo Leder av regionrådet og ordfører i Salangen Marianne Bremnes Ordfører i Harstad Dag Sigurd Brustind Ordfører i Ibestad Torbjørn Larsen Ordfører i Kvæfjord Erling Bratsberg Ordfører i Lavangen Ronny Grindstein Ordfører i Gratangen Einar Aune Ordfører i Skånland Kopi: Ofoten, Vesterålen og Lofoten regionråd Tromsbenken Media Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: Postmottak 9479 Harstad Telefon: Mobil: E-post: post@strr.no Fax: Hjemmeside:

18 Helse Nord RHF Styret Saksbehandler: Sigbjørn Astrup 11. september 2013 Angående ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopter Ofoten Regionråd stiller seg bak utredningen og rapporten Ambulansehelikopterdekning mellom Bodø og Troms- utredning av kapasitet og dekning. og håper at styret i Helse Nord vil følge opp konklusjonene i rapporten så snart som mulig uten ytterligere forsinkelser. Rapporten viser at Evenes er det beste og anbefalte lokaliseringsalternativet. Regionrådet mener at det ikke i senere tid kommet til nye og vektige forhold som vil kunne omstøte rapportens konklusjoner i forhold til anbefalt lokalisering. Regionen vil repetere tidligere viktige argumenter om at Evenes vil styrke helsetilbudet i hele regionen inkludert Vesterålen som naboregion. Ved å velge Evenes vil man kunne imøtekomme flyoperative, helsemessige og miljøhensyn på en meget bra måte. Dette i tilegg til primæroppgaven som er å nå størstedelen av befolkningen på kortest mulig tid. Stasjonering av ambulansehelikopter til Evenes vil være en viktig lokalmedisinsk ressurs i form av legebil lokalt og helikopter regionalt. Vi har to europaveier som krysser i regionen, samt flyplass med over reisende og to byer i regionen. Befolkningen i Evenes og deler av kommunene i Sør Troms har ikke tilgang til ambulanse innen 25 minutter. Dette er forhold som vil bli betydelig bedre med en stasjonering på Evenes. Dette vil således gi mer helsegevinst pr. brukte helsekrone. Lokalt medisinsk personale påpeker at lokalisering på Evenes vil gi en del tids og helsegevinster som ikke vil kunne oppnås ved stasjonering annet sted. Stasjonering av helikopter annet sted enn Evenes, eksempelvis Stokmarknes vil gi betydelig lengere responstid til store befolkningsgrupper i Sør Troms og Ofoten, spesielt Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

19 indre strøk. Numerisk sett overskygger disse gruppene de som vil ligge i utkanten av responstiden til Evenes. Vi imøteser en snarlig beslutning og videre iverksetting av konklusjonene i utredningen. Med vennlig hilsen Tore Nysæter Leder Ofoten Regionråd Kopi: Sør Troms Regionråd

20

21

22 Helse Nord RHF Besøksadresse: Storgata 37 Postadresse: Boks 406, 8376 Leknes Bankgiro Tlf.: Mob Org.nr E-post: www. lofotradet.no Deres ref 2013/261-1 Lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland Helse Nord har i brev av 3. september gitt mulighet for ytterligere innspill vedr. lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland. Lokalisering av ambulansehelikopter i hht publikumsbehov i Midtre Hålogaland, også relatert til stor virksomhet i fiskeri- og reiselivsnæringen, betyr at ambulansehelikopter bør plasseres i Lofoten, alternativt i Vesterålen. Lofotrådets arbeidsutvalg drøftet saken i sitt møte 5. september, og gjorde derfor følgende Vedtak: Lofotrådet har tidligere lagt frem behov for ambulansehelikopter i regionen, og vurdert Lofoten/Svolvær som beste alternativ basert på publikumsbehov. Dersom dette ikke er mulig, vil Lofotrådet støtte etablering av ambulansehelikopter på Skagen/Stokmarknes. Det vises til vedtaket. Vennlig hilsen Lillian Rasmussen Leder for Lofotrådet

23 file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/43354_fix.html Side 1 av Fra: Norum Jan[Jan.Norum@helse-nord.no] Dato: :49:03 Til: alf.kristoffersen@skanland.nhn.no Kopi: RHF-Postmottak; Spørck Randi Midtgård Tittel: SV: Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø Alf Takker for innspill som vi tar med oss i den videre handteringen av denne saken. Jeg sender kopi til postmottak i RHF for å sikre arkivering av mailen og kopi til prosjektleder. Med ønske om en fin ettermiddag Jan Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF fagavdelingen Tlf: Mob: Besøksadresse: Sjøgata 10, 8006 Bodø Fra: Alf Kristoffersen [mailto:alf.kristoffersen@skanland.nhn.no] Sendt: 6. februar :58 Til: Norum Jan Kopi: alfkrist@online.no Emne: Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø Bemerkninger til rapport av Tromsø Ambulansehelikopter mellom Bodø og Prosjekt Nor-Tro ble opprettet av Det regionale Helse og sosialutvalg på bakgrunn av forslag i regional helseplan, og de leverte sin rapport i november 2001.Arbeidsgruppen Første Akuttledd ble opprettet for å se på samarbeidet mellom akuttleddene i regionen(ofoten,sør-troms,vesterålen og Lofoten). Arbeidsgruppen foreslo at det ble vurdert etablering av

24 file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/43354_fix.html Side 2 av ambulansehelikopterbase i Nor-Tro-området. Erfaring tilsier at den alvorlige skadede pasient trenger å stabiliseres i felt eller på lokalsykehus.diagnose og definitiv kirurgi bør utføres i Tromsø innen 2 timer.fra et medisinsk synspunkt er det to ting som er viktige,og det er kravet om høy medisinsk kvalitet og kravet om å få behandling tidsnok når det haster.vårt traumesystem må bygge på en balanse mellom disse to hensyn. I forbindelse med organisering av behandlingen av alvorlig skadde (traumerapporten) ble det tydelig for Helse Nord RHF at det er en underdimensjonering av luftambulansetjeneste i Midtre- Hålogaland.En prosjektgruppe avga rapport hvor de tydelig konkluderte med at det er behov for et ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland.En framtidig prioritering av ambulansehelikopter og lokalisering vil måtte sees i forhold til øvrige fagplaner. Under Stortingets behandling av Stortingsmelding 43 uttalte sosialkomiteen at:-hele den akuttmedisinske kjeden må vurderes samlet og at luftambulansetjenesten, så langt det er mulig,må integreres i den øvrige ambulansetjenesten.den må organiseres og faglig integreres i et sykehusbasert akuttmedisinsk miljø.de sist bygde ambulansehelikopterbasene i Norge inkluderer også bilambulansestasjon,undervisnings-øvingslokaler etc. Prosjektgruppen foreslår at en ambulansehelikopterbase i Midtre-Hålogaland plasseres på Hatstad/Narvik lufthavn Evenes.Alternativ plassering er Nordlanssykehuset Vesterålen på Stokmarknes.De foreslår at det gjennomføres en kostnadsanalyse av disse to alternativer.det vil kreve at man også ser på legevakttjenesten i regionen,og da spesiellt i ETS kommunene.dagens legevaktsordning i ETS er under omlegging,og det er da viktig at omorganiseringen skjer i tråd med overordnete politiske føringer og i samhandling med Helse- Nord RHF. Prosjekt Nor-Tro foreslo etablering av interkommunale legevakter,og at tjenesten bør foregå i egne faste lokaler

25 file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/43354_fix.html Side 3 av bemannet med sykepleier i alle fall deler av døgnet.ved etablering av ambulansehelikopterbase på Harstad/Narvik lufthavn Evenes vil en faglig integrering bety å flytte Ambulansestasjonen på Evenskjer til Evenes. Da trenger man ikke egen legebil til ambulansehelikoptertjenesten. For å integrere legevakttjenesten i ETS i det sykehusbaserte akuttmedisinske miljø må den være med i den interkommunale legevakten på UNN Harstad.Lokal legevakt fra kl vil kreve egne lokaler på Evenes som må være bemannet.helikopter og bilambulansestasjonen vil profitere på å være samlokalisert med legesentret på Nautå. For ETS kommunene vil en ambulansehelikopterbase på Evenes, bemannet med anestesipersonell,bety en betydelig forbedring av den akuttmedisinske beredskap i vårt område. Hilsen Alf Kristoffersen Kommuneoverlege i Skånland

26 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk Valg av lokalisering av fremtidig helikopterbase i Hålogalandsregionen en beslutning på ufullstendig grunnlag? Svein Are Osbakk, overlege, spesialist i anestesiologi. Luftambulanse- og AMK-lege. Det gledelige vedtaket om å etablere en ny helikopterbase i Hålogalandsregionen vil utgjøre en formidabel akuttmedisinsk forbedring for en stor andel av befolkningen i Nord- Norge. Nå er det opp til Helse Nord å gjøre kloke valg for fremtiden. Avgjørelsen om lokalisering bør ta hensyn til momenter som gjør at nyinvesteringen på en best mulig måte gir optimal samfunnsøkonomisk uttelling. Lokaliseringen må i størst mulig grad oppfylle Helse Nords sørge for-ansvar om å sikre befolkningen et likeverdig helsetilbud uavhengig av bosted og geografi. Man må både vektlegge medisinsk nytte for den enkelte pasient og vurdere positive ringvirkninger for alle samarbeidende aktører av denne viktige og store nyinvesteringen for fremtiden. Som prehospital akuttmedisiner med mangeårig erfaring fra regionen og hele landsdelen, stiller jeg meg svært kritisk til om konsekvenser av baselokalisering er tilstrekkelig åpent og objektivt belyst nettopp for å ivareta disse grunnleggende forutsetningene. Etter min faglige vurdering vil det være en betydelig forskjell i helsegevinst og nytte avhengig av valg av baselokalisering. Utredningen som er gjort for å begrunne en nyopprettelse av en luftambulansebase, har vært et grundig og viktig grunnlag for denne beslutningen. Den har i tillegg en forsiktig anbefaling av lokalisering Evenes. Viktige momenter som åpenbart burde trekke i retning baselokalisering lengre sør-vest, synes ikke å være tilstrekkelig drøftet og synliggjort. Det er i dag og i forventet fremtid et betydelig mer desentralisert bosetningsmønster i forhold til sykehus og flyplasser i Lofoten og Vesterålen. En luftambulansebase, inkludert den ikke vurderte muligheten for utrykning med legebil, vil gi spesielt stor helsegevinst ved en baselokalisering i dette området. Dette er spesielt åpenbart om alternativet er nærhet til de nåværende og fremtidig betydelig mer sykehusnære befolkningsmønstrene i Sør-Troms og Ofoten. Som engasjert og bekymret fagperson håper jeg man tar seg tid til å gjøre disse vurderingene så grundig som denne saken og befolkningen i hele regionen fortjener. Dette er et viktig valg for fremtiden. Mange av de berørte har en forestilling om at det objektivt og faglig beste valget vil bli tatt. Jeg håper Helse Nord er tilliten verdig, og gjør et valg som også vil tåle ettertidens dom. Jeg har tillatt meg å synliggjøre noen av momentene som for meg åpenbart burde vært diskutert før man gjør et endelig lokaliseringsvalg. 1

27 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk Ambulansehelikopter på Stokmarknes lufthavn, Skagen. Det kjente landemerket Møysalen, geografisk sentrum for den nye tjenesten, sees i bakgrunnen. Nærmeste sykehus er 7 min kjøretid unna. Oppsummering av noen av momentene som er drøftet videre i teksten: Gevinsten i form av likest mulig helsetilbud til alle uavhengig av bosted vil i stor grad bli påvirket av valg av baselokalisering. Dette påvirker om ambulansehelikopteret skal være en ny og viktig akuttmedisinsk primærressurs for en stor desentralisert befolkning eller i større grad en mindre tidskritisk sekundærressurs for pasientoverføringer mellom sykehusene Harstad, Narvik og Tromsø. Det er en sykehusnær befolkning nå og spesielt i fremtiden i Sør- Troms og Ofoten, i motsetning til en økende og forventet enda mer desentralisert befolkning i forhold til sykehus og flyplass- struktur i Lofoten og Vesterålen. Åpenbare utfordringer med å velge en ny baselokalisering i nord ved en flyplass og ikke ved sykehus, er ikke tilstrekkelig synliggjort eller relatert til erfaringer fra base Brønnøysund på Helgeland. Valg av base Stokmarknes ivaretar både fordelene med lokalisering ved flyplass med høy regularitet og nærhet til et sykehus. Kjøreavstand flyplass nytt sykehus 7 min. Baselokalisering ved en flyplass gir noen fordeler og åpenbare svakheter. Med ett unntak, Brønnøysund, er det ikke i tråd med eksisterende luftambulansebasestruktur i Norge. Gevinster av en mulig samlokalisering flyplass- sykehus ved valg Stokmarknes er ikke synliggjort. Legebil. En baselokalisering ved Stokmarknes gir en tilleggsgevinst i nytilført væruavhengig medisinsk akuttmedisinsk spesialisttilbud til nesten 10 % av befolkningen i Nord- Norge uten tilsvarende tjeneste i dag eller i fremtiden. Den sykehusnære befolkningen i Sør- Troms og Ofoten har allerede i større grad tilgjengelige etablerte utrykningsressurser og vil i liten grad bli tilført merverdi ved en etablering av dette tilbudet på Evenes. Om tilsvarende tilbud skal etableres uavhengig av lokalisering til en luftambulansebase, vil det 2

28 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk jfr beregninger fra Helse Vest kreve en tilleggsutgift på 12 mill. Muligheten for å løse akutte oppdrag med bilbasert utrykning er blitt en viktig væruavhengig tilleggsressurs ved alle landets luftambulansebaser. Det utgjør opptil 50 % av oppdragene ved enkelte baser, og i overkant av 20 % av den samlede oppdragsmengden til baser operert av Norsk Luftambulanse (2010). Denne viktige delen av oppdragsprofilen til en fremtidig base er ikke vurdert i rapporten. Valg av baselokalisering vil bety en stor forskjell på tilgjengelighet av terapi innenfor viktige terapeutiske tidsvindu for store akuttmedisinske pasientgrupper som akutte hjerneslag, hjerteinfarkt, multitraumepasienten, fødende, syke barn med mer. Dette vil sikre mulighet for rask initial seleksjon av pasienter med tidskritiske tilstander som må direkte videre til høyspesialiserte tjenester. Andre pasienter kan etter initial stabilisering og tidlig utredning og vurdering, behandles på laveste effektive omsorgsnivå. Værmessige vurderinger er uten mye dokumentasjon anført som en viktig årsak til at en baselokalisering Evenes. Bla er det argumentert for å gi et bedre og mer forutsigbart tilbud til bla befolkningen i Lofoten uten at det er angitt hvor liten del av året dette evt vil være tilfelle. Det er ikke vurdert opp mot en tilleggsgevinst i de fleste tilfeller av en betydelig kortere utrykningstid fra baselokalisering Stokmarknes. Baselokalisering relatert til hvilket helseforetak som får baseansvaret er ikke diskutert i rapporten og kan være et viktig tilleggsmoment for motiver bak lokaliseringsvalg. Dette er en for viktig beslutning til at evt andre tilleggsmotiver for en baselokalisering skal påvirke valget. En fremtidig base vil være et strålende tilskudd til rekruttering og nye akuttmedisinske legestillinger i nord som kan være tilknyttet både Nordlandssykehuset og UNN uavhengig av endelig baselokalisering. Det vil også kunne knyttes mot klinisk tjeneste ved de mindre sykehusene, og redusere svært dyre vikarordninger og gi andre åpenbare tilleggsgevinster og positive ringvirkninger. Viktige tilleggsgevinster ved sykehusnær plassering og gevinster for de mindre sykehusene i området avhengig av valg av baselokalisering er ikke synliggjort. I tillegg til reduksjon av dyre vikarutgifter og andre positive ringvirkninger for de mindre sykehusene, vil det også gi nærhet til kliniske tilbud som bla lavterskel tilgang på blodprodukter ved utrykning. Tidlig og riktigere bruk av blod og blodprodukter er et viktig satsningsområde i avansert traumebehandling. Luftambulansebasen som en viktig redningsteknisk ressurs på land og kystnært vil dekke et større hull i eksisterende beredskap plassert lenger sør-vest. Området i Sør- Troms og Ofoten har større tilgjengelighet til luftambulanse fra Tromsø, svenske ressurser i Gällivare og nærhet til Norges største styrkekonsentrasjon av militære helikoptre på Bardufoss inkludert den nye allværsmaskinen NH- 90. Dette er underkommunisert i rapporten. 3

29 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk Den nye helikopterbasen er stipulert til å utgjøre en utgift på minimum 40 mill kr pr år. Basestrukturen i Norge har vært relativt uforandret etter oppstart, og denne lokaliseringen vil derfor være et valg for mange år fremover. Om antatt 25 år utgjør dette en investering på ca 1 mrd kr som må benyttes på best mulig måte for å sikre gode helsemessige ringvirkninger for nåværende og fremtidig befolkning i hele regionen. Rapporten som ble utarbeidet i forkant av beslutningen har vært et viktig grunnlag for det gledelige og viktige vedtaket. Begrunnelsen for viktigheten av en helikopterbase i denne regionen er godt fundert. Vi er flere fagfolk som i mange år har argumentert for at denne regionen har manglet et tilstrekkelig prehospitalt akuttmedisinsk tilbud på spesialistnivå. Det har vært en åpenbar skjevfordeling i det akuttmedisinske tilbudet. Målsetningen til luftambulansetjenesten er jo nettopp å kompensere for geografisk avstand til ressursene. Det er gledelig at Helse Nord har tatt viktige grep for denne regionen. Som prehospital akuttmedisiner med mangeårig erfaring fra regionen og hele landsdelen, stiller jeg meg imidlertid undrende til om konsekvenser av baselokalisering er tilstrekkelig belyst. Viktige momenter som kunne trekke i retning lokalisering Stokmarknes synes ikke å være tilstrekkelig drøftet. Rapportens forsiktige anbefaling om å foretrekke en flyplass fremfor nærhet til et sykehus, og Evenes foran Stokmarknes som lokalisering, virker å være for ufullstendig til å kunne være siste innspill i en lokaliseringsdebatt. Avgjørelsen om lokalisering av helikopterbasen er en svært viktig beslutning for fremtidens helsetilbud til befolkningen i regionen. En luftambulansetjeneste skal være et viktig supplement til primærhelsetjenesten, lokal bil- og båtambulansetjeneste og sykehus med viktige akuttfunksjoner. Det er også en viktig redningsteknisk ressurs. I tillegg til ren helsegevinst av tjenesten for den enkelte pasient, kunne ringvirkninger spesielt i forhold til de andre aktørene vært bedre synliggjort. Dette burde ha innvirkning på valg av lokalisering. Jeg tillater meg derfor å komme med noen faglige innspill for å prøve å synliggjøre åpenbare fordeler ved lokalisering nærmere Lofoten og Vesterålen. Dette fremkommer etter min mening ikke i tilstrekkelig grad i rapporten. En lokalisering her vil kunne få med det beste fra både nærhet til sykehus og lokalisering ved en flyplass med høy regularitet og tilstrekkelig annen nødvendig infrastruktur for en helikopterbase. Lokalisering flyplass vs sykehus mulighet for ja takk, begge deler : Det fremgår i rapporten at en ideell geografisk plassering av basen vil være i området ved Møysalen på Hinnøya. I rapporten gjøres det en rekke vurderinger rundt fordelene ved en sykehusplassering (Stokmarknes) vs lokalisering ved en større flyplass (Evenes). Det er flere åpenbare fordeler ved en tilnærmet geografisk optimal lokalisering ved Stokmarknes. Om helikopterbasen plasseres ved Stokmarknes Lufthavn, Skagen, vil det være så kort kjøreavstand til nærmeste sykehus at man med stor sannsynlighet utløser positive ringvirkninger tilsvarende en ren sykehuslokalisering. Denne muligheten er ikke belyst i rapporten. Kjøreavstand er ca 7 min fra Stokmarknes Lufthavn, Skagen, til Nordlandssykehuset Vesterålen. (Ref rapporten). Det er for øvrig kun noen få av landets ambulansehelikopterbaser som er lokalisert ved en større flyplass. Hele 10 av landets 11 luftambulansebaser er lokalisert utenfor flyplass. I tillegg er de nå 6 redningshelikopter- 4

30 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk basene bemannet av Luftforsvaret lokalisert ved større og mindre flyplasser. (ref baser). Luftambulansebasen i Brønnøysund er lokalisert ved en flyplass og ikke i tilknytning til et av de lokale sykehusene. Det er velkjent i fagmiljøet at denne plasseringen har gitt utfordringer som burde vært belyst dersom man vurderer en ytterligere fremtidig baselokalisering ved en flyplass og ikke et lokalt sykehus. Lokal forankring og samarbeid med andre aktører har vært en utfordring for denne basen. I rapporten er det vist til at støy og eksos er begrensende faktorer som taler mot sykehusplassering. Dette er noe underlig når man ser den omtalte basestrukturen og erfaringer fra luftambulansene i andre deler av landet. Lokale innspill vedrørende i hvilken grad en sykehusnær lokalisering vil utgjøre et problem for de berørte må tillegges stor vekt om dette argumentet skal ha noen verdi. Dette synes ikke å være gjort. En mulig lokalisering ved Nordlandssykehuset Vesterålen og en samdriftsfordel ved baseutbygging som ledd i en pågående byggeprosess er ikke tilstrekkelig belyst. Lokaliseringen av ambulansehelikopter i umiddelbar nærhet til sykehuset i Tromsø er for øvrig planlagt opprettholdt tross betydelige utfordringer som nærmeste nabo til et stort 5- årig utbyggingsprosjekt ( ) ved sykehuset. (A- fløyutbyggingen - a- floey/a- floey- utbygging- unn- tromsoe- article html) I Tromsø er praktisk kjøretid og avstand til nærmeste flyplass for øvrig lik eller lengre enn mellom Nordlandssykehuset Vesterålen og Stokmarknes lufthavn, Skagen. Som et av flere argument for en flyplass- lokalisering av basen fremkommer det at en lokalisering ved eller nært et av de fire akuttsykehusene i regionen medfører en potensiell uønsket pasientstrøm. Dette er også en lite dokumentert påstand som burde vært nærmere vurdert i forhold til andre helsemessige gevinster. Spesielt siden en mulig aktuell plassering ville vært ved landsdelens nyeste og mest moderne sykehus. Denne nyinvesteringen burde Helse Nord være spesielt interessert i å utnytte potensialet til, også i forhold til sykehuslokalisering av helikopterbasen som et ledd i utbyggingsprosessen. Det er viktig å merke seg at mange av de akutte tilfellene i tillegg til initial stabilisering og seleksjon for riktig videre behandlingsnivå, også vil kunne tilbys definitiv behandling ved de mindre sykehusene. Spesielt vil initiale undersøkelser og supplerende diagnostikk ved nærmeste sykehus avklare og redusere unødige og ressurskrevende transporter til et høyere omsorgsnivå. Med dagens pressede beleggs- og driftssituasjon ved de større sykehusene, letes det med lys og lykte for avlastningsmuligheter og pasienter som kan vurderes og behandles på et lavere nivå. Geografi og befolkningsfordeling nå og i fremtiden viktige argumenter for å flytte basen lenger vest: De kritisk viktige minuttene fra utrykning til ressursen kommer frem til pasienten for initial stabilisering og oppstart av viktig behandling, vil for mange pasienter i stor grad bli påvirket av valg av baselokalisering. Som det fremgår i rapporten, er det en stor og desentraliserte befolkning nå og i estimert fremtid i de vestligste delene av nedslagsfeltet for den nye tjenesten. Det mer desentraliserte bosetningsmønsteret i Lofoten og Vesterålen har også størst forventet 5

31 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk økning. Befolkningen i Harstad/Narvik-regionen er allerede i stor grad sentralisert rundt de to sykehusene med akuttfunksjoner, og denne trenden er stipulert til å bli betydelig forsterket i årene fremover. I Sør- Troms vil befolkningsøkningen i stor grad komme sykehusnært i kommunene Harstad og Kvæfjord. Ofotenregionen vil ha en tilnærmet stillestående total befolkningsutvikling, med Narvik som eneste med netto økning. Sør- Troms har innbyggere og region Ofoten innbyggere. Innbyggertallet i region Vesterålen er og i region Lofoten er det tilsvarende tallet Det betyr at det bor til sammen mennesker i disse to regionene. Her vil også forventet befolkningsøkning komme i flere av områdene med lengre avstand til sykehus og flyplasser. Disse områdene vil derfor ha spesielt stor gevinst av nærhet til en luftambulansebase nå og i fremtiden. I Lofoten er en betydelig del av befolkningen og fremtidig befolkningsøkning lokalisert i Vågan og på Vestvågøy med kort flytid under de fleste rådende værforhold til en evt baselokalisering ved Stokmarknes. I tillegg til å være en plattform for raskt å bringe høyspesialisert akuttmedisin ut til pasientene, vil det være viktig for å kunne transportere selekterte pasienter raskt til riktig behandlingsnivå. Denne transporttiden tilbake til sykehus vil være uavhengig av hvor helikopteret kommer fra. Men som nevnt over er det de kritisk viktige minuttene fra utrykning til ressursen kommer frem til pasienten for initial stabilisering og oppstart av viktig behandling, som i stor grad blir påvirket ved valg av baselokalisering. Den viktige totale tiden fra symptomstart og første kontakt med helsevesenet til overlevering for videre behandling på sykehus vil også kunne bli betydelig redusert. Innsparing av livsviktige minutter og muligheten for tidlig seleksjon av utvalgte pasienter direkte videre til høyspesialiserte tilbud vil være viktig for store pasientgrupper. Dette kan være pasientene som skal til PCI (utblokking) for akutte hjerteinfarkt eller den alvorlig skadde multitraumepasienten. Dette er eksempler på viktige pasientgrupper hvor tidskritisk innsats i hele behandlingskjeden kan være avgjørende for pasientens leveutsikter, sykdomsforløp, livskvalitet og rehabiliteringspotensiale videre Viktigheten av kortest mulig utrykningstid og tid før ankomst sykehus viktige medisinske konsekvenser av baselokalisering: Plassering av de akuttmedisinske ressursene er viktig for raskt å nå de riktige pasientene, og selektere hvilke pasienter som profiterer på rask videre transport til høyspesialiserte tjenester lokalisert på få sykehus. Fremtidens medisinske utfordringer gjør det likevel fortsatt viktig med nærhet også til mindre sykehus med viktige akuttfunksjoner. Dette kan være pasienten med mistanke om hjerneslag, KOLS- forverring, alvorlige infeksjoner (sepsis), initial stabilisering av traumepasienter og seleksjon av andre risikopasienter som må raskt videre til et større sykehus for videre behandling. Dette kan være det uavklarte, potensielt alvorlig syke barnet. En viktig pasientgruppe er mennesker rammet av akutte hjerneslag. Hvert år rammes mennesker av denne lidelsen i Norge. Antallet er antatt å øke med 50% de neste 20 årene. Det er den 3. hyppigste dødsårsaken og er årsak til stort pleie- og omsorgsbehov. (Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av hjerneslag, Helsedirektoratet 2010). Rundt halvparten av alle som behandles innen en time blir selvhjulpne (seksjonsoverlege Brækken, Nevrologisk avd OUS) Det haster derfor å få pasienten så fort som mulig til nærmeste CT- maskin for å utelukke hjerneblødning før man kan gi 6

32 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk trombolytisk behandling (blodproppløsende behandling). Hvert minutt teller. De fleste av disse pasientene vil ikke trenge overføring til et høyere nivå, spesielt om man starter behandling tidlig. Flere av de store norske sykehusene har gjennom media fortalt at de har klart å redusere tiden fra ankomst sykehus til ferdig CT- undersøkelse og gitt blodproppoppløsende behandling (trombolyse) helt ned til 7-10 minutt. (VG ) Dette er et gledelig resultat av nitidig jakt på alle de små tidstyvene i behandlingskjeden. En lokalisering av en luftambulansebase nettopp i forhold til en stor desentralisert befolkning som bor langt fra nærmeste sykehus og CT- maskin vil være svært viktig for å nå denne store pasientgruppen i tide til livsviktig terapi. Forskningsbaserte prosjekter som bla prehospitale mobile CT- maskiner er ikke et relevant etablert tilbud i overskuelig fremtid. Verdien for denne pasientgruppen er underkommunisert i rapporten. Som nevnt tidligere er befolkningen i Harstad/Narvikregionen allerede i stor grad sentralisert rundt de to akuttsykehusene. I disse regionene vil derfor tidsgevinsten med helikopter vs biltransport være betydelig mindre eller ikke- eksisterende for mange også i denne store pasientgruppen. Som dokumentert i rapporten vil baselokalisering være spesielt viktig for denne store pasientgruppen, uten at man i rapporten går videre på dette resonnementet i forhold til hvor helikopterbasen skal lokaliseres. Det vises i stedet til et tidligere studie ved Ahus Universitetssykehus som dokumenterer svært lang tid fra symptomdebut til pasientene kommer til CT- undersøkelse, slik at kun en mindre del av pasientene er aktuelle for trombolytisk behandling. Man må anta at overføringsverdien er svært begrenset fra Norges største akuttsykehus med velkjente betydelige kapasitetsmessige og driftsmessige utfordringer, samt en svært heterogen multietnisk befolkning i nedslagsfeltet som gir utfordringer vedrørende informasjon om alarmtegn for å kontakte helsevesenet via nødtelefon (113). Ifølge rapporten er det pr i dag ca 5 trombolysebehandlinger årlig for hjerneslag i Vesterålen, et par i Lofoten og 3 i Harstad. Det er altså en potensiell betydelig behandlingsgevinst ved større oppmerksomhet for denne pasientgruppen i hele regionen. Den viktige informasjonskampanjen til helsepersonell og publikum om viktige alarmtegn for tidlig varsling kunne med stort hell vært koblet opp mot oppstart av ny base. Andre eksempler på pasientgrupper der tidlig oppstart av behandling også ved mindre akuttsykehus er viktig er det akutt syke barnet, den fødende, den kraftig voksende gruppen av eldre pasienter med en forverring av sin kroniske lungelidelse og gruppen med alvorlige infeksjoner (sepsis). Tidlig oppstart av adekvat behandling kan redusere sykelighet og dødelighet, redusere lengden på sykehusinnleggelsen og behovet for mer intensiv medisinsk behandling inkludert respiratorbehandling og intensivopphold. Dette vil også redusere overføringsbehovet til de større sykehusene. Dette er god samfunnsøkonomi med tanke på fordeling og bruk av knappe ressurser, og ikke minst mindre belastning for pasient og pårørende. Verdien av væruavhengig mulighet for utrykning med legebil fra luftambulansebase valg av lokalisering får dramatiske konsekvenser: Ambulansehelikopteret er, spesielt med dagens tilgjengelige helikoptre og mannskapssammensetning, dessverre mer sårbart for vær og redusert sikt enn ambulansefly. Spesielt under nordnorske værforhold er det noen ganger heller ikke mulig å løse oppdragene med noe form for lufttransport. Nærhet til andre ressurser er derfor viktig. Gevinsten av å kunne sende ut et høyspesialisert samtrent akuttmedisinsk 7

33 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk team er heldigvis uavhengig av transportmetode. (Lossius et al. Acta Anaesthesiol Scand Aug;46(7):771-8.) Bakkebasert tjeneste, legebil, er derfor etablert som en viktig prehospital væruavhengig akuttmedisinsk ressurs. Alle landets luftambulansebaser er nå utstyrt med en egen legebil. Den er oppsatt med tilgjengelig medisinsk utstyr så å si tilsvarende det i ambulansehelikopteret. Legebilen sikrer et prehospitalt akuttmedisinsk spesialisttilbud for de som bor innen kjøreavstand fra basen i tillegg til når det ikke er værmessige forhold for å fly med helikopter. Legebilen som ressurs er så vidt nevnt under presentasjon av basen i Tromsø. I tillegg til legebilene ved luftambulansebasene, er dette nå i tillegg utvidet til å bli et døgnbemannet tilbud lokalisert i Oslo sentrum (høst 2013) og under etablering døgnbemannet i Haugesund. I Helse Vest er drift av en slik ren legebilbase kostnadsberegnet til 12 mill kr årlig som et nødvendig supplement til luftambulansetjenester i nærheten. ( vest.no/omoss/styret/documents/2013/ /Sak% %20B%20Vurdering_dgnbemanna_legebil_Fonna- omrdet.pdf) Flytid fra luftambulansebase Stavanger til Haugesund er for øvrig 18 min sammenlignbar med flytiden fra Evenes til Svolvær/Stokmarknes/Sortland. Oppdrag løst med legebil utgjorde i 2010 over 20 % av de samlede oppdragene ved basene til Norsk Luftambulanse. ( legebiler- til- tjeneste/) På enkelte baser er denne andelen betydelig større. Ved base Tromsø har det vært en 80 % økning av biloppdrag siste år. (Årsrapport Luftambulansebase Tromsø 2012) Stiftelsen Norsk Luftambulanse feirer ankomst av nye spesialbygde legebiler til alle luftambulansebasene (2012). Foto SNLA, o/nye-legebiler-til-tjeneste/ Nytten av legebil er godt dokumentert ved flere av de norske basene, og er på få år blitt en stor og økende del av oppdragsprofilen i hele luftambulansetjenesten. (Nakstad et al. Acta Anaesthesiol Scand May;48(5): ) Gevinstene ved bruk av legebil, relatert til lokaliseringsspørsmålet, er ikke vurdert i rapporten. Om bilen rykker ut fra f.eks Stokmarknes Lufthavn, Skagen, vil den være sentralt plassert i dagens og en fremtidig forventet desentralisert befolkningskonsentrasjon på mennesker på en kjøretid på mindre enn 45 min inkl evt møtekjøring av ambulanse. En betydelig del av dette er innen min utrykningstid. Dette er et befolkningsmessig nedslagsfelt innen relevant avstand for legebilen på ca 10 % av befolkningen i hele Nord- Norge - og nesten tilsvarende det man finner ved luftambulansebasen i Tromsø. Det er et nedslagsfelt som er betydelig større enn dagens legebiltilbud ved base Brønnøysund. En legebil vil være et nytilkommet væruavhengig akuttmedisinsk spesialisttilbud innen relevant kjøreavstand til nesten halvparten av befolkningen i hele nedslagsfeltet til den nye helikopterbasen forutsatt valg av baselokalisering i region 8

34 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk Lofoten/Vesterålen. Om dette skal opprettes som et separat tilbud i regionen i tillegg til en ny luftambulansebase, vil dette utgjøre en årlig merkostnad på ca 12 mill kr. Denne befolkningen kan ikke dekkes med utrykningskjøring fra nærmeste lokale sykehus med dagens anestesilegebemanning. Ved en lokalisering ved Stokmarknes vil det oppnås relevant nærhet også via biltransport til sårbare storulykkeområder som f.eks Lofast- forbindelsen. Befolkningen i Harstad og spesielt i Narvik- området har som nevnt i rapporten lenge nytt godt av tilbudet om utrykning med anestesisykepleier eller anestesilege fra nærmeste sykehus. Dette er en viktig ressurs som allerede dekker store deler av befolkningen i denne delen av Ofoten/Sør- Troms innen kort tid og spesielt innen 45 min. En evt nyetablering på Evenes vil gi liten medisinsk tilleggsgevinst for de fleste i denne regionen. En legebil tilknyttet en luftambulansebase er en formidabel væruavhengig prehospital ressurs som riktig plassert er et viktig bidrag til å styrke helse- og redningstilbud i regionen for dagens og fremtidens befolkningsmønster. Som forsøkt vist her vil lokaliseringsvalget gi stor forskjell i nytilkommet tilgjengelig beredskap for befolkningen i området. Ringvirkninger for primærhelsetjenesten: Primærhelsetjenesten nå og i fremtiden er i stadig større grad statisk lokalisert på interkommunale legevakter. Dette gir betydelige utfordringer for lokal beredskap, og har dessverre redusert primærlegens rolle som del av det prehospitale tilbud utenfor vanlig arbeidstid. En region hvor konsekvensen av dette har vært spesielt synlig og debattert også nasjonalt, har vært Vesterålen. Lofoten har tilsvarende utfordringer. Ut over det akuttmedisinske tilbudet til den enkelte pasient, vil en lokal styrking av det prehospitale tilbudet også kunne ha en gledelig faglig og bevisstgjørende smitteeffekt for fagområdet akuttmedisin til primærlegene i regionen. Dette vil kunne være et viktig bidrag til rekruttering og stabilisering av lokale legeressurser, noe som har vært en stor utfordring spesielt i denne regionen. Ringvirkninger ambulansetjeneste og AMK: En baselokalisering har en åpenbar faglig smitteeffekt. I hver pasientkontakt mellom ambulansepersonell og prehospital spesialisthelsetjeneste skjer det læring. Geografisk nærhet vil styrke denne muligheten for formell og uformell faglig styrking av tjenesten. Ifølge rapporten er oppdragsmengden prehospitalt betydelig større i de vestlige delene av regionen som i dag dekkes av Nordlandssykehuset. (Årlig antall oppdrag Lofoten ca 4000, Vesterålen ca 4300, Harstad ca 2000, Narvik ca Øvrige tjenester i de østlige områdene har liten oppdragsmengde) Det er velkjent at ambulansetjenesten spesielt i nedslagsfeltet til Nordlandssykehuset har hatt betydelige faglige utfordringer. En intern rapport skal ha vist at i motsetning til ambulansetjenesten i nedslagsfeltet til UNN har de betydelige utfordringer i forhold til forsvarlighet ( Ambulansetjeneste i krise, Ambulanseforum nr 1, 2013, En styrking av det prehospitale tilbudet i denne regionen burde være av spesiell interesse. Baselokalisering relatert til hvilket helseforetak som får baseansvaret er ikke diskutert i rapporten. Dette er en for viktig beslutning til at evt andre tilleggsmotiver for en baselokalisering skal påvirke valget. En fremtidig base vil være et strålende tilskudd til 9

35 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk rekruttering og nye akuttmedisinske legestillinger i nord som kan være tilknyttet både Nordlandssykehuset og UNN uavhengig av endelig baselokalisering. Slike tilleggsfaktorer må ikke ødelegge for et riktigst mulig faglig baselokalisering for fremtiden. Stillinger tilknyttet en baselokalisering kan, som ved de andre luftambulansebasene, benyttes til klinisk arbeid, systemfaglig arbeid for å styrke ambulansetjenesten, AMK og også akuttmottakene ved alle sykehusene i området. Den prehospitale tjenesten inkl AMK og akuttmottak er for øvrig betydelig underbemannet om man sammenligner administrative legestillinger tilknyttet dette fagfeltet mellom UNN og Nordlandssykehuset. I Tromsø er det for tiden 5, snart 6 hele legestillinger med klinisk og adminstrative prehospitale ansvarsoppgaver. I tillegg kommer en akademisk stilling. Delstillinger for å dekke vaktarbeid kommer i tillegg. Ved Nordlandssykehuset skal en prehospital organisasjon med sammenlignbar størrelse driftes med kun en hel legestilling med administrative forpliktelser, samt øvrige delstillinger for vaktoppgaver etc. De små sykehusene i Lofoten og Vesterålen er sårbare vs tilstedeværende klinisk ledelse som følge av denne ressursknappheten. Baselokalisering vil også ha konsekvens for hvilken AMK- sentral som primært skal styre helikopterressursen. Konsekvenser av dette er ikke vurdert i rapporten. Det startes i august 2013 en utredning i regi Helse Nord om fremtidig AMK- struktur. I november 2013 skal gruppen ha tatt stilling til tre forslag en, to eller opprettholdelse av alle dagens fem AMK- sentraler i landsdelen. ( nord.no/helse- nord- nytt/skal- utrede- amk- organiseringen- article html) De logistikk- og aksjonsbaserte mest krevende prehospitale delene av nedslagsfeltet for den nye luftambulansebasen vil sannsynligvis være i Lofoten og Vesterålen. Der vil avstand til nærmeste sykehus, flyplass, bilambulanse, primærlege eller andre ressurser være den største utfordringen for riktige ressursvalg. I dag betjenes dette området av AMK- Bodø. AMK- sentralen i Tromsø har mindre erfaring med å håndtere hendelser i dette området, i motsetning til større involvering og kompetanse vedrørende dagens nedslagsfelt for AMK- Harstad og komplekse oppdrag i Finnmark. Plassering av basen vil kunne få en konsekvens for hvilken AMK- sentral som primært skal styre ressursen. Ringvirkninger ved sykehusnær lokalisering for intrahospital akuttmedisin, akutte indremedisinske tilstander, akuttmottaksmedisin og elektiv kirurgi: De siste årene har det vært et gledelig fokus på viktigheten av akuttmedisin også i landets akuttmottak. Denne utviklingen har vært drevet frem blant annet av anestesileger med prehospital erfaring. Undertegnede kjenner dette fagfeltet godt etter å ha jobbet mye med innføringen av systematisk triagering av pasientene ved ankomst Akuttmottaket Tromsø (Pasientforløpsprosjektet Hastegradsprosjektet ) og som styremedlem i et nasjonalt triage- nettverk (RETTS Norge). Basert på våre erfaringer fra Tromsø med å prioritere og identifisere hvilke pasienter det haster mest med, er dette nå innført i akuttmottakene og ambulansetjenesten i hele UNN- området. Fra mai 2013 er det også etablert ved Nordlandssykehuset. Intrahospital akuttmedisin og initial stabilisering av pasientene er en tverrfaglig utfordring hvor mange anestesileger med prehospitalt erfaring har bidratt mye. En etablering av en ny akuttmedisinsk spesialitet er diskutert, og vil kanskje redusere betydelige utfordringer ved de større sykehusene og akuttmottakene. Men i akuttmedisinske utfordringer ved de mindre sykehusene er en nærværende akuttmedisinsk orientert anestesilege en svært viktig hjørnestein i pasientvurdering og behandling. 10

36 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk Både nasjonale og senere regionale nødkirurgikurs for samtrening av operasjonsteam og kirurger og teamtrening av mottak av kritisk syke pasienter i akuttmottak (BEST- stiftelsen) er startet av anestesileger med prehospital bakgrunn. Dette er bla noe av det viktige grunnlagsarbeidet fra Hammerfest og Torben Wisborg som har bidratt til nasjonal traumebehandling og - organisering. Faglig smitteeffekt av en akuttmedisinsk orientert legeressurs i umiddelbar nærhet til et mindre sykehus bør ikke undervurderes. Sykehusene på Stokmarknes og Gravdal har kun tilreisende vikarer som anestesileger. Det er en dyr ordning med liten kontinuitet og svært begrensede faglige ringvirkninger. Ved lokalisering av basen i Lofoten/Vesterålen kunne deler av tjenestetiden for legene tilknyttet basen vært sykehustjeneste også på noen av de mindre sykehusene i regionen i tillegg til relevant tjeneste ved større sykehus som f.eks UNN- Tromsø eller Nordlandssykehuset Bodø. Dette ville kunne skapt svært interessante faglige ringvirkninger og i tillegg vært kostnadsbesparende i forhold til dagens vikarstafett som koster Helse Nord dyrt. Det vil også ha positive ringvirkninger for den elektive operasjonspasienten. Nye ultralydveiledede teknikker er tatt i bruk av anestesileger både prehospitalt og ved f.eks regionale anestesibedøvelser. Dette fagområdet har revolusjonert både akuttmedisinske diagnostiske muligheter, muligheten for å lokalisere blodårer og etablere katetertilganger hos den ustabile pasient og gitt regionale bedøvelsesteknikker en renessanse i anestesifaget. Mange pasienter kan opereres uten generell anestesi (totalbedøvelse sovende pasienter) og det gir bedre muligheter for smertebehandling etter operasjoner og mindre observasjonsbehov. Tilgang på ultralydutstyr og - ferdigheter vil kunne være nyttige både for å styrke tilbudet til elektive, spesielt ortopediske, pasienter og ved akutte tilstander i og utenfor sykehus. Styrket lokal beredskap pre- og intrahospitalt utfordringer med bakketransport til nærmeste flyplass: Dagens vikarbaserte tjeneste ved sykehusene i Lofoten og Vesterålen, med kun en tilgjengelig anestesilege, gir en er spesielt sårbar bemanning ved større hendelser utenfor sykehus i denne regionen. Utrykning fra sykehus for å delta i pasientbehandling eller ved et større skadested skjer på bekostning av pasientarbeid og akuttmedisinsk beredskap på sykehuset. Denne sårbarheten har vært synliggjort ved flere ulykker den senere tid og nå også ved en større katastrofeøvelse ved Stokmarknes Lufthavn, Skagen. Det vanskeliggjør også adekvat følge fra sykehus til nærmeste flyplass av ustabile pasienter som skal hentes med ambulansefly. Dette medfører tidstap for pasienten og unødig bruk av begrenset flytid for ambulanseflyene som går med til at følgepersonellet på flyet må reise inn til sykehus for å overta pasientbehandling der. I rapporten har man vektlagt dette som et argument for lokalisering Evenes i forbindelse med nedleggelsen av Narvik Lufthavn, Framnes. Dette er et sykehus med flere tilgjengelige anestesileger for biltransport. Den sannsynlige fremtidige nedleggelsen av Leknes lufthavn som følge av ny stamflyplass på Gimsøy, vil gi betydelig større utfordringer vedr følgepersonell med kun en tilgjengelig anestesilege på Nordlandssykehuset Lofoten. Dette er ikke vektlagt i rapporten. Bedret fødetilbud i regionen: Som det fremgår i rapporten er det et svakt fødetilbud med kun fødestue tilgjengelig, spesielt i Lofoten- regionen. Mange av disse pasientene overflyttes ifølge rapporten i praksis til Bodø før fødsel, tross faglig og geografisk åpning for å bli håndtert lokalt ved 11

37 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk en fødeavdeling ved Nordlandssykehuset Stokmarknes. Ved ambulansehelikopterbasen i Tromsø utgjør transport av fødende til fødeavdeling 8-10 % av alle oppdrag. En evt økt pasientstrøm av fødende fra Lofoten til Vesterålen vil kunne avlaste fødeavdelingen ved Nordlandssykehuset Bodø og gi redusert behov for akutte transporter med ambulansefly som konkurrerer om en allerede knapp ambulanseflyressurs som skal dekke hele landsdelen. Her vil også fremtidig flyplass- struktur i Lofoten være relevant. Sårbarhet Lofoten/Vesterålen: I tillegg til å ha en spredt befolkning i forhold til sykehusstruktur og nåværende og fremtidige flyplasser, er spesielt Lofoten og Vesterålen områder med mye industri, trafikk og turisme. Lofoten alene har et betydelig antall turister, årlig angivelig ca 1 mill turister ifg destinasjon Lofoten, hvorav overnattingsdøgn knyttet til overnattingssteder. (jfr høringsuttalelse fra Vestvågøy Arbeiderparti v/finn Pettersen) Tross noe sesongvariasjoner er den nye trenden større grad av helårsturisme. Ved dødsfall og ulykker i norsk natur er utenlandske turister betydelig overrepresentert. (A- magasinet nr.19, mai 2013). Trenden med mer friluftsliv og ekstremsport har allerede gitt en betydelig økning av oppdragsmengden for luftambulansen i Tromsø. En baselokalisering i Lofoten/Vesterålen vil bidra med nærhet til en viktig initial ressurs ved lettere redningsoppdrag på land og kystnært i denne regionen. I tillegg vil erfaringer fra andre baser tilsi at en ny base vil kunne ha gunstig effekt på lokalt samarbeid med politi, andre redningsressurser og øvrig frivillig beredskap. En nedleggelse av flyplassen på Leknes vil redusere tilgjengeligheten til rask ambulanseflytransport fra Nordlandssykehuset Lofoten og befolkningen i Vest- Lofoten. Dette kunne også tale for en baselokalisering nærmere Lofoten. Dette har ikke blitt tillagt vekt i rapporten. Rapporten mener en lokalisering på Evenes ut fra værvurderinger i større grad vil ivareta befolkningen også i Lofoten heller enn en nærmere baselokalisering ved Stokmarknes. Dette virker som en noe underlig konklusjon ut fra værsituasjonen de fleste av årets dager. Ved et evt værskille Lofoten- Vesterålen vil det også i mange tilfeller evt være mulig å transportere pasienten vestover mot bedre flyforhold derfra, om ikke redningshelikopter fra Bodø da er en mer aktuell og tilgjengelig ressurs. Dette er et operasjonsmønster velkjent fra andre deler av landet. Lokalisering på eller like ved sykehus vs tilgang til blodprodukter og transfusjon utenfor sykehus. Et av de nye satsningsområdene innen traumebehandling er tidligere og riktig bruk av blodprodukter. I dette inngår muligheten for å gi blod og andre blodprodukter så raskt som mulig til den blødende traumepasienten, også utenfor sykehus. Luftambulansemiljøet i Tromsø har vært tidlig ute i Norge med dette tilbudet, noe som er muliggjort av nær lokalisering til sykehuset og blodbanken. Muligheten for å kunne ha med blodprodukter er spesielt relevant for en base i Hålogalandsregionen der nødvendig faglig sentralisering av den hardt skadde traumepasient medfører lang transporttid. En sykehusnær lokalisering åpner for å ha dette som et lett tilgjengelig tilbud. Dette er så vidt nevnt initialt som en av fordelene med sykehusnær lokalisering, men er noe underlig ikke vektlagt som et moment vedr baseplassering i rapporten. 12

38 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk Lokalisering vs ulykkesutsatte risikoområder, redningsoppdrag og tilgang på andre helikopterressurser: Området spesielt i Lofoten og Vesterålen har vært omtalt som sårbare også med tanke på lokale ressurser ved større traumer. (Regionalt traumesystem for Helse Nord, 2010) Regionen har en rekke utfordringer i områder med dårlig redningsteknisk og helsemessig infrastruktur. Lofast- forbindelsen er i tillegg til turisme, tungtransport og mye desentralisert industri eksempler på dette. Hele Hålogalandsregionen har med dagens basestruktur for ambulanse- og redningshelikopter lang avstand til nærmeste luftbaserte ressurs. De østlige delene av området er likevel noe bedre dekket. Dette fremgår ikke så tydelig i rapporten. Den omtaler nærmeste svenske ressurs, luftambulansehelikopter fra Gällivare med 45 min optimal flytid til Narvik, og velger deretter å tone ned dette som en ressurs i regionen. Dette er for øvrig nesten samme praktiske flytid som fra Tromsø til Narvik- området. Rapporten toner i betydelig grad ned verdien av nåværende og fremtidig betydelige styrkekonsentrasjon av Forsvarets Bell- helikoptre og fremtidig lokalisering av den potente og hypermoderne allværsmaskinen NH- 90 ved Bardufoss. Dagens erfaring er at de militære helikoptrene ofte utgjør en viktig redningsressurs, i tillegg til å kunne levere utvidet helseberedskap deler av året. Rapportens 22. juli- inspirerte bekymring for at både militære helikoptre og redningshelikoptre i regionen vil være opptatt med andre transportforpliktelser enn helse og redning, vil neppe være relevant ved de fleste større potensielle hendelser i denne regionen. Et Bell- helikopter stasjonert på Bardufoss med helsepersonell har tidligere vært en tilgjengelig helårsressurs frem til helikopterengasjementet i Afghanistan, men har de senere årene i større grad vært tilgjengelig og oppbemannet med beredskap kun ved økt militær øvingsaktivitet i regionen. Dette bildet kan raskt endres igjen. Norges største konsentrasjon av militære helikopterressurser ved Bardufoss flystasjon relativt nært en evt baselokalisering på Evenes er ikke avmerket i kartmaterialet i rapporten. Redningshelikopteret i Bodø blir omtalt som en fullverdig luftambulanseressurs for spesielt Lofoten og delvis Vesterålen. Primæroppgaven til denne ressursen er likevel nettopp å være et redningshelikopter som dekker store områder av Norskehavet og en betydelig del av den norske kystflåten. Samtidighet med andre oppdrag er i mindre grad belyst. Ifg rapporten er redningshelikopteret i Bodø den avdelingen av 330- skvadronen som flyr flest oppdrag i Norge. De betydelige utfordringene med anskaffelser av nye redningshelikoptre og velkjente driftsmessige utfordringer frem til en sannsynligvis forsinket utfasing av dagens Sea- King redningshelikoptre er ikke omtalt. Det virker å være en overhyppighet av redningsoppdrag som også kan løses i sin helhet eller med viktig initialt bidrag fra en luftambulanseressurs spesielt i Lofoten og i Vesterålen. Jfr tall fra HRS- Bodø fremlagt av Lofotrådsrepresentant Jonny Finstad er Lofoten og spesielt Vågan betydelig overrepresentert. ( Dette var sammen med bla flere veiløse områder spes i Raftsundet/Vågan- området et argument for deres innspill om baselokalisering Svolvær. Ved baselokalisering Stokmarknes istedenfor Evenes vil det være en flytid til store deler av både Vågan, isolerte områder av Hadsel Innland og Lødingen Vestbygd på kun min. Dette er like raskt eller raskere enn flyavstand fra Tromsø til de mest ulykkesutsatte områdene på Kvaløya og Lyngen. En evt lokalisering på Evenes vil som nevnt i rapporten gi større nærhet til vinterturisme i Narvik- området. Men vintersport utenfor preparerte løyper i 13

39 Innspill til lokalisering av ambulansehelikopterbase i Hålogalandsregionen. SA Osbakk skredutsatte områder er i betydelig vekst i Lofoten og Vesterålen. Nytten av et helikopter bla i tidlig skredinnsats bør uansett vurderes nøye opp mot andre bedre dokumenterte helsegevinster. Nærhet til et ambulansehelikopter med rask responstid gir ut fra erfaringer ved Tromsøbasen jfr uttalelser fra akuttmedisiner Mads Gilbert liten helsegevinst når man først er skredtatt. ( Avslutning: Jeg håper Helse Nord gjør et riktig og modig valg vedrørende baselokalisering hvor det tas tilstrekkelig hensyn til dagens og fremtidens befolkningsfordeling i forhold til andre ressurser i regionen. En klok beslutning med vektlegging av den totale samfunnsøkonomiske gevinsten, helsegevinst for den enkelte og positive ringvirkninger for øvrige ressurser, vil sikre at Helse Nord og befolkningen vil få optimalt igjen for en så viktig investering. Fordeler ved en mer vestlig lokalisering i geografisk nærhet til Lofoten/Vesterålen-regionen må vurderes mer nøye og tillegges stor vekt for å sikre et mer likeverdig tilbud til hele befolkningen. Illustrasjon av aktuelle flytider fra luftambulansebase Tromsø og en tilsvarende 20- minutters flytid fra base Stokmarknes. (Basert på figur fra TH Edorsen, Lufttransport) 14

40 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk Supplerende opplysninger vedrørende lokalisering av fremtidig luftambulansebase Hålogaland. Et valg for et mest mulig likeverdig tilbud til befolkningen. Svein Are Osbakk Jeg takker for et modig valg av Helse Nord ved å åpne for en kort høringsrunde i denne viktige saken. Etablering av en ny luftambulansebase mellom Tromsø og Bodø er et akuttmedisinsk kvantesprang kanskje den viktigste akuttmedisinske nyvinningen for befolkningen i hele denne regionen på tiår. En baselokalisering krever avveiing av mange hensyn, men da må relevante ting kunne synliggjøres. Jeg tillater meg å supplere med spesielt flyoperative og flysikkerhetsmessige opplysninger som burde være av interesse. Mitt opprinnelige notat forelagt styret i Helse Nord var et forsøk på å synliggjøre at det var behov for å innhente mer kunnskap før et endelig lokaliseringsvalg ble tatt. Den berørte befolkningen fortjener en åpen, faglig basert diskusjon om et slik svært viktig medisinskfaglig valg. Evt. vikarierende hensyn burde ikke være utslagsgivende for baselokalisering. Dette ønsket om en ytterligere faglig belysning i tillegg til den opprinnelige rapporten ble forsøkt kneblet i media av lokale krefter i Harstad og Narvik- regionen og flere politikere anført av bla 1.listekandidat Martin Henriksen (Harstad) Ap, Troms. Daværende helseminister Jonas Gahr Støre ble gj.tatte ganger også tatt til inntekt for at Evenes angivelig var et naturlig valg uten behov for nærmere avklaring. Styret i Helse Nord fikk samme styremøte et brev fra Børre Bergeton Hansen (UNN- Harstad) m/flere som sterkt støttet innhold og konklusjon i opprinnelig rapport, men likevel fant behov for å bruke 9 utfyllende sider til en motrapport mot noen av mine - Krangel om base kan sette liv i fare -ht.no- nyheter fra Harstad og Hålogaland :26 innspill. Dette brevet var for øvrig ikke tilgjengelig til faglig vurdering for andre enn styret før etter styremøtet. Kundeservice Les eavis MANDAG Harstad Dette presset på styret i Helse Nord for å ikke innhente ytterligere faglig informasjon 16. SEPTEMBER ANNONSE ANNONSE nådde sitt høydepunkt i oppslag i Harstad Tidende samme dag som styremøtet med overskriften og påstanden fra lokalt helsepersonell om at Krangel om base kan sette liv i fare. ( FORSIDEN / NYHETER / - KRANGEL OM BASE KAN SETTE LIV I FARE Arctic Race Nyheter Kultur Sport Bilder Video Byrunden Jungeltelegrafen INord Webkamera Innenriks Utenriks Htv ANNONSE STØTTER EVENES: Helikopterlege Børre Bergeton Hansen (t.h.) og legevaktsjef i ETS-kommunene Anders Stormo ber styret i Helse Nord om å velge Evenes som base for ambulansehelikopteret. Foto: Tore Skadal - Krangel om base kan sette liv i fare Fagmiljøene i Harstad og Narvik advarer sterkt mot en ødeleggende krangel om hvor ambulansehelikopteret skal stasjoneres NYHETER>> Tore Skadal Mobil: Publisert: :55 Sist oppdatert: :55 Sykehusleger ber Helse Nord velge Evenes- I et ni sider langt brev til styret i Helse Nord argumenterer anestesilege og helikopterlege Børre Bergeton Hansen, anestesilege Jon Harr, kommuneoverlege og legevaktsjef Anders Stormo og anestesilege Rolf Arne Iversen sterkt for Evenes som base. Ledige stillinger 0 ANNONSE PRODUSENT Side 1 av 5 1

41 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk Denne retoriske linjen har dessverre blitt fulgt opp videre av bla styrevedtak i UNN (saksnr 72/2013). Underlig nok har et forsøk på å belyse nye momenter i saken og prøve å åpne for en faglig diskusjon tydeligvis bare styrket UNN- styrets enstemmige overbevisning om at Evenes er det naturlige basevalget. En ny gjennomgang styrker den opprinnelige rapportens konklusjoner om plassering av base ved Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Dette vedtaket hevder å vektlegge bl.a. i stor grad flysikkerhet, bagatelliserer tilleggsgevinst av legebil, avviser muligheten for å kunne nyttiggjøre seg blodprodukter og hevder at en baselokalisering ved Evenes vil gi en betydelig større gevinst med tanke på omliggende befolkning. Medieoppslag basert på intervju med ledelsen i 339- skvadronen på Bardufoss om at de igjen er klar til være en aktuell ressurs i regionen ignoreres. Det er en rekke udokumenterte momenter og påstander som med letthet kan tilbakevises, og som nok vil bli lest med stor faglig interesse i ettertid. Både styrevedtaket og brevet fra Børre Bergeton Hansen m/flere kunne fortjene en omfattende faglig gjennomgang i en åpen faglig debatt som aldri kom. Dette er en faglig diskusjon jeg svært gjerne tar eller bistår interesserte med ved en senere anledning. Mine forsøk på å åpne for debatt med ledelsen ved det akuttmedisinske miljøet i Tromsø vedrørende baseplassering ble møtt ble stillhet og tilbakeholdelse av informasjon om kommende styrebehandling og - vedtak. Både styrevedtak/høringssvar fra UNN- styret og brevet fra Børre Bergeton Hansen m/fl er underholdende og engasjerende lesing for en kritisk leser med alt ut over et minimum av faglig kunnskap og geografisk forståelse. Jeg kommer tilbake til noen av de fremsatte påstandene. Vektlegging av flysikkerhet nye momenter i saken: Det er etter at Helse Nord offentliggjorde min rapport fremkommet opplysninger i media som understøtter undringen over en relativt ensidig vektlegging av Evenes. UNN- styret har i sitt vedtak uttalt at Flysikkerhet er et element som må vektes tungt. Dette er det momentet som også tillegges stor vekt av ANS for å velge baselokalisering Evenes tross rapportens mange gode grunner for å vurdere lokalisering Stokmarknes. Dette fremkommer i div uttalelser i tillegg til bidraget i opprinnelig rapport. Bakgrunnen for denne prioriteringen fremkommer i liten grad. Lokal Avinor- sjef ved Stokmarknes Lufthavn, Skagen ble aldri kontaktet for å bistå med relevant informasjon i utredningsfasen. (Bladet Vesterålen ). Det fremkommer også i intervjuet relevant informasjon om at det foreligger reguleringsplaner for opprettelse av helikopteraktivitet ved flyplassen. Det kritiske spørsmålet som bør besvares er om det er flyoperative eller beredskapsmessige relevante forskjeller for en evt etablering av en luftambulansebase mellom de to aktuelle lufthavnene? Jeg har tatt kontakt med Avinor sentralt, som da kan informere om at de i en tidlig fase av prosjektet kom med tilbud om å bistå med flyoperativ informasjon. Dette ble aldri besvart. (Vedlegg 1). Denne korrespondansen gir også interessante faglige tilbakemeldinger som står i kontrast til udokumenterte påstander om at Harstad/Narvik Lufthavn har åpenbare fordeler. Dette gjelder både regularitet, tilgang på nødvendig infrastruktur med dagens bemanning for å operere luftambulanse, aktuelle navigasjonshjelpemidler nå og i fremtiden. UNN- styrets udokumenterte påstand om at Harstad/Narvik Lufthavn Evenes har en mer forutsigbar fremtid enn Stokmarknes lufthavn, Skagen imøtegås også. (Vedlegg 2) Det er altså ingen åpenbare flyoperative fordeler med å velge Evenes. Kontakt med et svært erfarent helikoptermiljø i regionen får også frem svært interessante tilleggsmomenter. Heli- Team er basert i Harstad. Deres erfaring gjennom 25 år og ca flytimer er 2

42 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk grunnlaget for en sterk anbefaling om å ikke etablere en beredskapsmaskin med base Evenes. (Vedlegg 3). Dette baseres på en rekke erfaringer med lokale isingsforhold som har gjort det uaktuelt for dem å ha helikopter lokalisert ved Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes. Dette er opplysninger av stor betydning for flysikkerheten og en forutsigbar tilgang på luftambulanseberedskap. Se vedlegg 3 for viktige detaljer. Heli- Team er for øvrig heller ikke kontaktet av det flyoperative miljøet i ANS under arbeidet med rapporten. Støy som en relevant flysikkerhetsmessig faktor ved lokalisering Evenes. Den svake anbefalingen av lokalisering Evenes basert på flyoperative forhold er tett knyttet til opprettelsen av en fremskutt base for de nye F- 35 jagerflyene. Dette er en flytype utstyrt med verdens kraftigste jagerflymotor. De støyer angivelig 4 x mer enn dagens F- 16 (Over 20 desibel høyere opplevd lyd dobles pr 10 db). Dette er også lyd i de lavere frekvensområder i mye større grad enn dagens F- 16. Lavfrekvent støy er vanskeligere å støyisolere bygningsteknisk. I tillegg til sannsynligvis betydelig øvingsaktivitet av disse og andre allierte fly i regionen, betjenes også Evenes lufthavn sporadisk av store militære transportfly som amerikanske Galaxy og russiske Antonov. Den sivile luftfarten ved flyplassen er også i støyrelevante og i hovedsak middels store jetfly operert av SAS og Norwegian. Pålagt hviletid og søvnbehov for luftambulansepersonell under slike forhold er ikke vurdert i opprinnelig rapport. Ingen andre luftambulansebaser i Norge (og sannsynligvis verden) har tilsvarende kombinasjon av støyende miljø og krevende flytekniske forhold med lite dagslys og andre værmessige utfordringer. Dette miljøet står i grell kontrast til Stokmarknes Lufthavn med en flytrafikk og et støybilde tilsvarende eller mindre enn det man finner ved dagens luftambulansebase ved Brønnøysund lufthavn. Hvilke faglige tilleggsmomenter kan oppnås ved lokalisering Stokmarknes: Under den åpne høringen har jeg blitt opplyst om det svært aktive miljøet av frivillige organisasjoner i Lofoten og Vesterålen. Lokale hjelpekorps, redningshunder, Norsk Folkehjelp og alpin redningsgruppe i nær eller umiddelbar nærhet til en evt base Stokmarknes vil kunne være et svært viktig bidrag til å gjøre ambulansehelikopteret til en viktig redningsressurs. Ved luftambulansebase Tromsø har dette samarbeidet gjennom år vært kilde til et stadig forbedret tilbud ved ulykker og hendelser som skred, redning, søk, etc. Nærhet til basen i Tromsø gjør det mulig å forhåndslagre og vedlikeholde utstyr og raskt kunne delta ved utrykninger ved oppmøte på basen. Dette er standardisert ved bla tverrvarslig ved snøskred. ( Skredknappen, ref Politiet i Troms v/politioverbetjent Annette Sjøli). Tilsvarende redningsteknisk beredskap kan opprettes ved en baselokalisering i Vesterålen. På Stokmarknes er det i tillegg et svært aktivt både frivillig og profesjonelt dykkermiljø i umiddelbar nærhet til basen. Jeg er gjort kjent med at det er sendt inn et høringssvar fra dykkerfirmaet Subsea Nord som redegjør for spennende muligheter. Dette vil kunne danne grunnlaget for en viktig tilgang på redningsdykkerberedskap. For tiden finnes dette viktige tilbudet kun i Tromsø og Bodø. Begge disse viktige momentene står i grell kontrast til påstanden til Børre Bergeton Hansen m/fl om at Redningskapasiteten til ambulansehelikopteret vil ikke være utnyttet optimalt fra Stokmarknes(..) 3

43 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk Hvilket valg gir et mest mulig likeverdig tilbud til befolkningen? Retorikk og faglig edruelighet i noen av innleggene synes å være preget av å være skrevet i en valgkamp- periode. Dessverre er ikke det ellers så populære ønsket om å verne Lofoten og Vesterålen med sin spesielt desentraliserte befolkning sporbar i avisoppslag eller dokumenter fra UNN- miljøene i denne saken. UNN- styret har vedtatt at mine tidligere innspill ikke har tilført saken noe nytt. Dette skal i følge vedtaket ha bred forankring i det akuttmedisinske miljøet i Tromsø. Jeg er også helt enig i høringssvaret fra Akuttmedisinsk klinikk men da i tidligere høringer bla som Høringssvar Akuttmedisinsk klinikk til rapporten Regionalt traumesystem for Helse Nord. (sept. 2010). Høringsuttalelse fra Overlegeforeningen-UNN om lokalsykehusenes fremtidige rolle. (febr. 2006) er også interessant lesing sett i lys av UNN- styrets aktuelle vedtak og måten velfungerende lokale akuttsykehus usynliggjøres i tallbetraktninger i styrevedtaket og i brevet fra anestesimiljøene i Harstad og Narvik. I alle disse tidligere høringssvarene fra UNN- miljøet vedrørende viktige prinsipielle akuttmedisinske faglige forhold vektlegges det at en luftambulanseressurs kun er et væravhengig og sårbart supplement til lokale kommuneleger, velfungerende ambulansetjeneste og gode akuttsykehus. Det gjøres i både brevet fra Harstad/Narvik- miljøet og UNN- styret en rekke kreative forsøk på å tåkelegge demografiske fakta. Skal den man ta den påståtte gevinsten ved en baseplassering Evenes på alvor, betyr det at sentrumsnære hendelser i f.eks Harstad/Narvik primært skal vente på å bli hentet av en luftambulanse, og ikke transporteres umiddelbart til nærmeste akuttsykehus for initial stabilisering og vurdering. Dette er ikke ukjente faglige påstander, men tidligere brukt av andre aktører med annen motivasjon. Mitt faglige ståsted har inspirert av bl.a Professor/klinikkoverlege Mads Gilbert gjennom mange år nettopp vært å fremsnakke og synliggjøre den integrerte plassen også mindre akuttsykehus vil ha i initial stabilisering og utredning av den alvorlig syke pasienten i påvente av videre transport. En økt ventetid på minutter på en nærliggende luftambulanseressurs er kanskje av mindre viktighet enn tidlig tilgang til disse livsviktige initiale tiltakene. Det sentrale spørsmålet er hvor en ny luftambulansebase vil tilføre mest mulig medisinsk nyverdi for befolkningen og være en mest mulig kostnadseffektiv løsning for Helse Nord. De som skal betale for dette ønsker vel mest mulig nytilført beredskap og helsegevinst for en investering i denne størrelsesorden. (40-50 mill kr årlig i overskuelig fremtid). Lokalisering av en ny luftambulansebase er et viktig valg for fremtiden. Hvordan er nåværende befolkning og forventet befolkningsutviklingen i de berørte regionene? De følgende tabellene er hentet fra utredningen Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø (2012). 4

44 Kommune Endring % vis endring 1866 Hadsel % 1867 Bø (Nordl.) % Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk 1868 Øksnes % 1870 Sortland % 1871 Andøy % Kommune Sum region Vesterålen Endring % vis endring8 % 1901 Harstad Tabell 7 Framskrevet folkemengde i Vesterålen % 1911 Kvæfjord % 1913 Skånland % 1915 Bjarkøy % 1917 Ibestad % 1919 Gratangen % 1920 Lavangen % 1923 Salangen % Sum region Sør Troms % Tabell 5 Framskrivning av folkemengde i Sør Troms (s.14 i rapporten) Kommune Endring % vis endring 1805 Narvik % 1850 Tysfjord % 1851 Lødingen % 1852 Tjeldsund % 1853 Evenes % 1854 Ballangen % Sum region Ofoten % Tabell 6 Framskrevet av folkemengde i Ofoten (s.15 i rapporten) Kommune Endring % vis endring 1866 Hadsel % 1867 Bø (Nordl.) Figur 4 Framskrevet folkemengde Vesterålen % 1868 Øksnes % Region Lofoten 1870 Sortland % 1871 Andøy % Sum region Vesterålen % Tabell 7 Framskrevet folkemengde i Vesterålen Figur 2 Framskrevet folkemengde Sør Troms Kommune Endring % vis endring 1859 Flakstad % 1860 Vestvågøy % Vågan Region Ofoten % 1874 Moskenes % Sum % Tabell 8 Framskrevet folkemengde i Lofoten (s.16 rapporten) Disse tabellene understøtter min påstand om at befolkningen i de nord- østlige områdene stor grad er konsentrert rundt to velfungerende sykehus med akuttfunksjoner. Denne trenden vil som det fremgår av tallene bli ytterligere dramatisk forsterket i årene fremover. Den eneste befolkningsøkningen i noen avstand fra sykehus Figur 3 Framskrevet folkemengde Ofoten Region Vesterålen 5

45 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk i denne regionen vil være i Lavangen og Salangen. I 2040 er forventet befolkning i Lavangen og Salangen til sammen Disse områdene har flytid fra luftambulansebasen i Tromsø tilsvarende det store desentraliserte befolkningskonsentrasjoner i Lofoten og Vesterålen vil få fra en evt ny baselokalisering ved Evenes. Bare økningen alene i forventet folketall i kommunene Vågan og Sortland er tilsvarende det totale antallet i Lavangen og Salangen. (Økning : 3308) Legebil - hvorfor mindre brukt i Nord-Norge enn resten av landet? Verdien av en væruavhengig mulighet for utrykning med legebil blir forsøkt tåkelagt. Dette tilbudet er endelig i ferd med å bli forutsigbart implementert ved base Tromsø. I 2012 var det en 80 % økning i antall oppdrag, men Tromsø- basen ligger likevel betydelig lavere enn andre baser i landet. Tall fra Luftambulansens årsrapport 2012 viser at andel legebiloppdrag ved base Tromsø utmerker seg som å være svært lave sammenlignet med andre lignende baser. I Tromsø utgjør de ca 12 % (80/688) av alle oppdrag. Base Trondheim 33% (275/833), Base Bergen 36% (350/819), Base Lørenskog 22% (500/2218), Base Stavanger 45% 450/1000), Base Ålesund 24% (175/714), Base Rygge 40% (100/250) I brevet fra Harstad/Narvik- miljøet er den gledelige økningen i antall legebiloppdrag i Tromsø fra tidligere år forsøkt bortforklart med forbigående tekniske problemer på aktuelle hkp- type (AW139) i Det blir også vist til erfaringer fra lavt antall legebiloppdrag ved basene Banak og Brønnøysund, uten å samtidig redegjøre for at befolkningen rundt disse basene er betydelig mindre enn ved base Tromsø og en evt fremtidig lokalisering ved base i Vesterålen. Det er verd å merke seg at en 80 % økning i legebiloppdrag ved basen i Tromsø i 2012 nok i all hovedsak skyldes tekniske utmeldinger på pga problemer med halerotor. Antallet legebiloppdrag i 2011 (35 oppdrag) vil nok sannsynligvis være mer representativt for behovet. (Brev til Helse Nord fra Børre Bergeton Hansen m/flere). Direktøren og UNN- styret støtter disse spekulasjonene uforbeholdent, istedenfor å etterspørre hvor mange legebiloppdrag det er så langt i 6

46 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk Pr primo september er dette 57 oppdrag. ( ) Dette gir en estimert oppdragsmengde for 2013 nesten identisk med Dette faglige spørsmålet ble sendt fra meg til ledelsen ved Akuttmedisinsk klinikk og medisinsk leder Luftambulansebasen i Tromsø Det er fortsatt ikke blitt besvart. Det er underlig at direktøren og UNN- styret ikke ble informert om disse oppdaterte tallene i forkant av deres styrevedtak på sviktende grunnlag Medisinsk rådgiver ved ANS, Pål Madsen uttaler seg også med interessante betraktninger rundt legebil til bladet Vesterålen ( ) Der blir det hevdet at legebilen kun er en relevant ressurs i ca 10 km avstand fra basen. Det vil være en radius på rundt ei mil der det er raskere å kjøre bil enn å bruke helikopter, sier han (Pål Madsen til bladet Vesterålen ). Denne påstanden har vakt undring blant kollegaer tilknyttet tjenesten, og gjenspeiler seg heller ikke i den praktiske oppdragsprofilen ved f.eks base Tromsø. Ved en møtende ambulanse vil erfaring nå tilsi at praktisk avstand for å møte med legebil vs å møtefly med helikopter være f.eks Nordkjosbotn, vel 8 mil fra base Tromsø. Registrerte legebiloppdrag ved base Tromsø har en gjennomsnittlig varighet siste 4 år på hhv 70 min (2010), 68 min (2011), 52 min (2012) og 50 min (pr sept 2013). De lengste oppdragene siste 4 år er hhv 193, 275, 155 og 194 minutter. Dette gjenspeiler at legebilen både er en viktig basenær ressurs, men også svært viktig ved lengre oppdrag når det ikke er flymessige værforhold eller der møtekjøring med bil er mer hensiktsmessig. Oppdrag med legebil base Tromsø: Årstall (pr primo sept) antall Maks (min) Gj.snitt(min) (Tall fra LABAS database etter avtale med avd.overlege Nina Hesselberg ) Antall Legebiloppdrag LA-Tromsø Antall legebiloppdrag ved base Tromsø (basert på fremskrevne estimat pr sept 2013). 7

47 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk En legebil lokalisert ved Stokmarknes lufthavn, Skagen vil væruavhengig kunne dekke en betydelig del av nedslagsfeltet i antall innbyggere av den nye luftambulansebasen innen minutter. En befolkning uten annet nærliggende akuttmedisinsk tilbud. Luftambulansetjenestene i Helse Nord (ambulansehelikoptre) avviser nær 20 % av oppdragene på årsbasis, og halvparten av disse avvisningene skyldes værforhold. (Høringsrapport vedr regionalt traumesystem, Akuttmedisinsk klinkk UNN 2010), Erfaringsmessig vil værforhold enkelte uker av året medføre kansellering på 50 % eller mer av alle oppdrag. Muligheten til å bidra som en viktig og væruavhengig ressurs til sårbare områder i store deler av regionen styrkes også av ny bilførende hurtiggående (25 knop) båt som vil være tilgjengelig i Hadselfjorden fra ( Det vil si at både store deler av Lofoten og den sårbare Lofast- forbindelsen er væruavhengig tilgjengelig med denne viktige utrykningsressursen innen kort tid. Kjøreavstand fra lokalisering Evenes til Lofast vil utgjøre ca 2 timer. I noen av høringssvarene spekuleres det i at en legebil plassert ved Evenes kan avhjelpe transport fra sykehusene UNN- Narvik og Harstad til nærmeste flyplass. Begge disse sykehusene har både i dag i fremtiden både tilgjengelig bemanning og relativ kort vei til nærmeste større flyplass. Derimot ignoreres fullstendig den planlagte endringen i flyplass- struktur i Lofoten med ny lokalisering planlagt storflyplass på Gimsøya med påfølgende nedlegging av flyplasser Svolvær/Leknes. Dette vil gi betydelige utfordringer vs muligheten til å løse oppdrag med ambulansefly i Lofot- regionen. Denne transporten er det enkelte sykehus ansvar og ikke primært en oppgave for luftambulansetjenesten. Dette er noe de fleste rekvirerende sykehus i landsdelen er smertelig klar over etter kontakt med AMK- Tromsø ved rekvirering av ambulansefly. Luftambulansepersonell ved Base Tromsø transporterer så godt som aldri pasienter fra Tromsø lufthavn Langnes til UNN- Tromsø jfr lokal praksis. Dette selv om det kan gi tap av tilgjengelig tjenestetid ved avleverende ambulansefly, hvor personell da må følge inn til UNN. At UNN ser det opportunt å få andre til å dekke egne transportforpliktelser fra UNN- Harstad/Narvik til Evenes burde kanskje sees i lys av dette, og ikke som et uttrykk for en medisinsk gevinst ved baseplassering Evenes. Bilførende hurtigbåt tilgjengelig i Hadselfjordbassenget fra Denne båten kan med 25 knops fart frakte f.eks legebil og en eller flere ambulanser til omliggende områder Lofoten/Vesterålen inkl den sårbare Lofast- forbindelsen. 8

48 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk Tilgang på blodprodukter: Som den opprinnelige rapporten nevner, og jeg tidligere har forsøkt belyst vil tilgang til blodprodukter være en stor nytte- effekt av en sykehusnær baselokalisering. Dette er mangeårig praksis i både Tromsø og ved Nordlandssykehuset Bodø. Styrevedtak ved UNN presiserer at dette er umulig å få til ved lokalisering Stokmarknes. Denne bastante påstanden tilbakevises fra laboratoriet ved Nordlandssykehuset Vesterålen, som heller ikke har blitt kontaktet av UNN- miljøet for å undersøke denne påstanden før vedtak. Det vil være mulig å tenke seg flere praktiske løsninger. Blodbanken ved Nordlandssykehuset Vesterålen er både i nåværende og i fremtidig bygningsmasse lokalisert i umiddelbar nærhet til lokal ambulansetjeneste. En transportløsning av blod med ambulanse tilsvarende den som pr i dag benyttes fra Nordlandssykehuset Bodø til Sea King og fra UNN- Tromsø til amb.fly ved Langnes lufthavn vil derfor være gjennomførbar på like kort eller kortere tid. Dette er praktisk gjennomførbart fra sykehus til Stokmarknes Lufthavn, Skagen på <10 min. Dette er nesten tilsvarende den leveringstid man oppnår fra blodbank UNN via portør til base Tromsø. Ved en evt fremskutt lagring i godkjent og temperaturmonitorert kjøleskap ved en base ved flyplassen vil denne tilgangen være enda kortere. Det vil kanskje medføre at dagens beholdning av O- minus blod ved Nordlandssykehuset Vesterålen må økes litt fra de 5-7 enhetene man til en hver tid har, men dette er selvfølgelig gjennomførbart. Evt andre fordeler ved en baseplassering Evenes? Antall flypassasjerer ved base Evenes har blitt brukt som et argument av Børre Bergeton Hansen m/fl for å forsvare en luftambulansebase der. Det vises til et årlig passasjerantall på over Ambulansehelikopterbase på Evenes vil være en viktig akuttmedisinsk ressurs for passasjerer som reiser gjennom Harstad/Narvik Lufthavn Evenes. (..) Mange av disse kommer fra eller reiser til Vesterålen og Lofoten. Erfaring fra luftfarten generelt er at det er svært få alvorlige hendelser om bord i sivil lufttrafikk (Se Dagens Medisin, dodsfall- hos- syke- flypassasjerer/ Originalartikkel: N Engl J Med 2013;368: ) Om man sammenligner med Oslo lufthavn, Gardermoen har de ca 17 mill passasjerer som passerer årlig. Dette gir grunnlag for ca 8 hendelser der luftambulanse er involvert. Lokalt ambulansepersonell løser en stor del av alle henvendelser ved Oslo Lufthavn Gardermoen på stedet. Ca 30 % blir kjørt til lokal legevakt. Lokal beredskap der trappes for tiden ned. (ref personlig meddelelse områdeansvarlig ambulansetjensten). Det virker som befolkningen også i Lofoten og Vesterålen har mer nytte av luftambulansen som en tilgjengelig akuttmedisinsk primærressurs for hele regionen, enn at de skal være opptatt med å forholde seg til bagatellmessige forhold hos i hovedsak friske og selekterte flypassasjerer. Forfølger man resonnementene som uforbeholdent støttes av styrevedtaket på UNN burde kanskje en luftambulansebase være lokalisert nærmere hurtigrutenanløp med en potensielt sykere populasjon? Nærhet til Norges Brannskole på Fjelldal er oppgitt å være en fordel med baseplassering Evenes. Det er angivelig ca 15 min kjøretid fra basen. Det vil si at man må fly dit med helikopter for å opprettholde adekvat beredskap for andre akutte oppdrag. Planlagte øvingsoppdrag til denne Brannskolen kan derfor like gjerne dekkes fra en baselokalisering i Vesterålen. 9

49 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk AMK-struktur: Ut fra nåværende og sannsynlig fremtidig AMK- struktur vil en luftambulanse i denne regionen forholde seg til flere AMK- sentraler. I sin rapport fremholder Børre Bergeton Hansen & Co at det er uproblematisk at en luftambulanse skal forholde seg til flere AMK- sentraler, og viser til erfaringer fra flere steder i landet. Basert på min erfaring, inkl årelang samhandling og tilbakemelding fra AMK- operatører i både Harstad, Bodø, Finnmark og angitte eksempler fra Sandnessjøen og Namsos er jeg sterkt uenig i dette. Operatører og ledere ved AMK- Harstad spesielt har gjennom år fokusert på hvor vanskelig de opplever det er å rekvirere en luftambulanseressurs via nabo- AMK (Tromsø). Jeg antar at det er noe av deres sterke motivasjon for å få helikopter i egen region. Dette vil være tilsvarende den situasjonen en fremtidig baseplassering Evenes vil medføre for region Lofoten/Vesterålen. Denne regionen vil pga bosetningsmønster ha flest potensielle primæroppdrag, der tidligst mulig varsling av luftambulanseressursen vil kunne være at kritisk betydning for tidskritiske hendelser. Oppdragsprofilen i Harstad/Narvikregionen vil i større grad være i form av sekundæroppdrag (fra sykehus til sykehus på høyere nivå). Her vil det være mindre skjønnsmessige forhold knyttet til å utløse en ressurs, og evt tidstap ved aktivering via annen AMK- sentral vil ha mindre betydning. Dette sammenfaller med det operasjonsmønsteret som Brønnøysundhelikopteret har i forhold til AMK- Namsos. Harstad/Narvikregionen området med mest robust akuttmedisinsk dekning i landsdelen? Ved en samtidighet, værmessige begrensninger eller tekniske problemer vil det være viktig hvor man er lokalisert vs nærmeste alternative ressurs. Narvik- regionen vil innen rimelig tid kunne nåes både fra en ny helikopterbase lokalisert i Vesterålen, luftambulansebasen i Tromsø, redningshelikopter Bodø, militær ambulansemaskin 339/Bardufoss og ambulansehelikopter i Gällivare. Dessuten har en svært stor andel av befolkningen kort kjørevei til nærmeste akuttsykehus. De er også innenfor effektiv utrykningsavstand fra etablert utrykningstilbud med anestesilege fra Narvik sykehus. Totalt sett er det vel ingen andre regioner i Nord- Norge som har en tilsvarende robust akuttberedskap, spesielt ved samtidighet, utmeldinger etc hos nærmeste ressurs. Dette gjelder både vær- og væruavhengige tilbud. Ambulansehelikopteret i Gällivare blir stadig underkommunisert som ressurs for regionen. En baseplassering Evenes blir fremhevet å være et viktig bidrag til Norges forpliktelser vedr grensesamarbeid med Sverige. Det er underlig at beredskapsforpliktelser vedr Svensk ødemark skal gå foran akuttmedisiske behov for en desentralisert befolkning i hele regionen, spesielt i Lofoten/Vesterålen. Dette grensesamarbeidet er også en bilateral avtale, noe som gjør at også Sverige forplikter seg til å hjelpe til over grensen til Norge. Dermed kan ikke ambulansehelikopteret i Gällivare ignoreres som ressurs for regionen. Den mangeårige beredskapen ved 339- skvadronen Bardufoss har også vært en viktig tilleggsressurs ved lettere luftambulanseoppdrag, søk/redning, værmessige forhold etc. De tilbakeviser i intervju med bladet Vesterålen den stadig gj.tatte påstanden om at de ikke er en aktuell ressurs. ( Dette blir likevel ignorert i vedtaket fra UNN- styret. Direktør Tor Ingebrigtsen burde med sin bakgrunn fra indre Troms være spesielt godt kjent med denne aktuelle ressursen. 10

50 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk Konklusjon/oppsummering: Jeg håper den tålmodige leser har blitt tilført evt nye momenter av det overstående. Jeg håper også påstandene i UNN- styrevedtak og brev fra Børre Bergeton Hansen m/flere har blitt noe imøtegått. I sin konklusjon har de fremhevet at det ikke foreligger noen nye momenter som skulle tilsi vurdering av baselokalisering andre steder enn Evenes. Det blir hevdet at lokalisering av ambulansehelikopter på Stokmarknes ikke vil medføre økt helsegevinst, redningskapasiteten eller beredskapsgevinsten vil ikke bli forbedret og legebil vil gjøre minimal nytte for seg ved lokalisering til Stokmarknes. Jeg håper mitt opprinnelige dokument supplert av dette med svært relevante vedlegg og andre relevante faglig begrunnede høringssvar kan belyse en annen virkelighet. En virkelighet som for noen av oss er åpenbar. Jeg tillater meg avslutte med et lånt sitat som professor/klinikkoverlege Mads Gilbert ofte har med i sin mail- signatur. "I've had enough of someone else's propaganda. I'm for truth, no matter who tells it. I'm for justice, no matter who it is for or against. I'm a human being first and foremost, and as such I'm for whoever and whatever benefits humanity as a whole." Malcolm X Vedlegg: 1. Mail fra Distriktssjef Avinor 2. Mail fra Distriktssjef Avinor 3. Mail fra flygesjef Heli- Team, Harstad 11

51 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk Vedlegg 1: Mail fra Avinor Fra: "Larsen, Barry Ernst" <barry.ernst.larsen@avinor.no> Emne: VS: Spørsmål Dato: 13. september :04:41 GMT+02:00 Til: "Svein Are Osbakk (sveinareosbakk@me.com)" <sveinareosbakk@me.com> Hei, Viser(til(telefonsamtale(i(dag(og(oversender(det(jeg(svarte(ordføreren(i(Hadsel(kommune. ( ( Vennlig hilsen/regards Barry E. Larsen Distriktssjef Lofoten/Ofoten/Vesterålen Divisjon Nasjonale, Regionale og Lokale Lufthavner AVINOR Mob: Mail: barry.ernst.larsen@avinor.no P(((((please(don't(print(this(e;mail(unless(you(really(need(to. ( ( ( Fra: Larsen, Barry Ernst Sendt: 11. september :33 Til: Kjell-Børge Freiberg Emne: Re: Spørsmål ( Det(er(ikke(Avinors(oppgave(å(delta(i(debatten(om(lokalisering(av(ambulansehelikopter(i(nordre(Nordland(og(sør(Troms. Jeg(gjorde(imidlertid(en(henvendelse(til(Helse(Nord(tidlig(i(fjor(høst(i(saken.(Hensikten(var(å(tilby(flyplass;(og(luftromsfaglig kompetanse(hvis(prosjektet(hadde(behov(for(det.(det(har(ikke(så(langt(jeg(vet(vært(annen(kontakt(mellom(helse(nord(og Avinor(i(saken. ( Det(vil(ikke(være(behov(for(annen(beredskap(ved(eventuell(etablering(av(ambulansehelikopter(på(Stokmarknes(lufthavn Skagen,(enn(den(som(allerede(er(etablert(for(å(håndtere(ambulansefly(utenom(de(ordinære(åpningstidene(ved(lufthavna. Dette(gjelder(også(levering(av(drivstoff(siden(det(er(vårt(personell(som(leverer(denne(tjenesten.(Det(vil(heller(ikke(medføre lengre(utrykningstid(for(ambulansehelikopteret.( Avinor(vil(håndtere(dette(på(samme(måten(som(vi(gjør(ved(ambulansehelikopterbasen(i(Brønnøysund(og(forsvarets(base for(sea(king(i(florø.(vi(har(ikke(sett(det(nødvendig(å(ha(døgnåpent(på(disse(flyplassene.(det(vil(heller(ikke(kreves dispensasjon(fra(gjeldende(regelverk. Med(vennlig(hilsen Barry(E.(Larsen Distriktssjef(Avinor ( ( Den(10.(sep.(2013(kl.(14:41(skrev("Kjell;Børge(Freiberg"(<Kjell;Borge.Freiberg@hadsel.kommune.no>: Avinor AMBULANSEHELIKOPTER I MIDTRE HOLOGALAND. Som ordfører i Hadsel er jeg svært tilfreds med at Helse Nord har vedtatt opprettet ambulansehelikopterberedskap for å dekke Midtre Hålogaland. I forbindelse med lokaliseringsvalg av base er det fremhevet som et viktig element at Harstad Narvik Evens Lufthavn i fremtiden vil ha en døgnkontinuerlig beredskap på flyplassen. 12

52 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk Vedlegg 2: Mail fra Avinor Fra: "Larsen, Barry Ernst" <barry.ernst.larsen@avinor.no> Emne: VS: Spørsmål Dato: 16. september :44:43 GMT+02:00 Til: "Svein Are Osbakk (sveinareosbakk@me.com)" <sveinareosbakk@me.com> 1 vedlegg, 12,7 MB Hei, % 1. Om%en%flyplass%har%døgnkontinuerlig%drift%(Evenes)%eller%hjemmevakt%(%Stokmarknes)%vil%ikke%ha%noen%betydning%for et%ambulansehelikopters%responstid.%det%vil%heller%ikke%være%signifikante%flysikkerhetsmessige%forskjeller. Operasjonene%vil%skje%innenfor%et%strengt%regelverk%i%begge%tilfellene.%Begge%lufthavnene%har%meget%god regularitet.%tallene%er%fra%fixed%wing%operasjoner,%men%er%en%god%indikasjon%på%de%lokale%forholdene.%når%det gjelder%minima%har%er%lufthavnene%nokså%like.%evenes%har%ils/loc%til%en%rullebane%17.%skagen%%har%loc%til%både%09 og%27.%dette%er%konvensjonelle%innflygingshjelpemidler.%vi%er%nå%i%en%overgangsfase%der%mer%og%mer%av innflygingsprosedyrene%vil%basere%seg%på%satellittnavigasjon%i%flere%former.%%norge%har%forpliktet%seg%til%å%ha satelittnavigasjonsprosedyrer%tilgjengelig%til%alle%rullebaner%som%har%presisjonsinnflyging%innen%utgangen%av%2016. Se% Evenes%og%Stokmarknes.%Hva%disse%nye%prosedyrene%vil%gi%av%minima%er%ikke%klart%enda,%men%det%er%grunn%til%å%anta at%de%vil%gi%minst%like%gode%minima%som%i%dag.%fordelen%er%også%at%det%kan%designes%egne%helikopterprosedyrer basert%på%satelittnavigasjon.%det%er%mao%mer%viktig%å%se%hva%som%kommer%av%prosedyrer%i%tiden%framover%enn%hva som%finnes%i%dag.%dette%gjør%vi%nå%i%eksempelvis%hammerfest.%satelittnavigasjon%er%framtidens%navigasjonssystem for%luftfarten.%konvensjonelle%innflygingshjelpemidler%vil%fases%ut%så%snart%det%er%mulig.%når%det%gjelder%alternative flyplasser%til%bruk%for%helikopter%er%det%vanskelig%å%se%de%store%forskjellene. 2. Avinor%gjorde%en%utredning%i%2011%Ny%kampflybase%/%Konsekvenser%for%sivil%luftfart.%(vedlagt)%I%denne%utredningen identifiserte%vi%støyutfordringene%knyttet%til%f35.%det%er%ikke%gjort%konkrete%beregninger%på%hvilke%konsekvenser støy%vil%få%for%evenes%lufthavn%når%qra%basen%er%en%realitet%ut%over%at%det%vil%bli%en%utfordring%som%må%gis%en%nøyere utredning. 3. Avinor%har%investert%store%beløp%på%begge%lufthavnene%de%siste%årene.%Stokmarknes%er%sammen%med%Sandnessjøen en%av%to%kortbaneflyplasser%som%er%vedtatt%forlenget%i%ntp%for%2014% %2023.%Dette%vil%sannsynligvis%skje%i%2015%eller 2016.%Lufthavnene%er%meget%viktig%for%de%områdene%de%er%plassert%i,%men%dekker%forskjellige%behov.%Det%hersker ingen%usikkerhet%knyttet%til%framtiden%til%noen%av%dem.%tvert%i%mot%er%de%blant%de%avinor%satser%på. % % Vennlig hilsen/regards Barry E. Larsen Distriktssjef Lofoten/Ofoten/Vesterålen Divisjon Nasjonale, Regionale og Lokale Lufthavner AVINOR Mob: Mail: barry.ernst.larsen@avinor.no P%%%%%please%don't%print%this%eamail%unless%you%really%need%to. % % % % Fra: Svein Are Osbakk [mailto:sveinareosbakk@me.com] Sendt: 15. september :28 Til: Larsen, Barry Ernst Emne: Re: Spørsmål Takk for utfyllende informasjon. Jeg er også svært interessert i å få belyst tre problemstillinger. 1. Kan du beskrive om det er relevante forskjeller mellom de to aktuelle flyplassene med tanke på flysikkerhetsmessige forhold knyttet til døgnkontinuerlig helikopteraktivitet. Dette inkluderer aktuelle 13

53 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk flysikkerhetsmessige forhold knyttet til døgnkontinuerlig helikopteraktivitet. Dette inkluderer aktuelle navigasjonshjelpemidler, alternative flyplasser i nærheten, innflyvningstraseer etc. 2. Er det gjort vurderinger knyttet til evt støyproblematikk ved fremtidig aktivitet fra F-35 jagerfly ved Evenes flyplass? Vil dette ha konsekvenser for f.eks sivile flypassasjerer? 3. Er det i overskuelig fremtid knyttet større usikkerhet til fremtidig drift ved Stokmarknes Lufthavn, Skagen enn Harstad/Narvik, Evenes? Takknemlig for svar. Mvh Svein Are Osbakk Den 13. sep kl. 13:04 skrev Larsen, Barry Ernst: Hei, Viser%til%telefonsamtale%i%dag%og%oversender%det%jeg%svarte%ordføreren%i%Hadsel%kommune. % % Vennlig hilsen/regards Barry E. Larsen Distriktssjef Lofoten/Ofoten/Vesterålen Divisjon Nasjonale, Regionale og Lokale Lufthavner AVINOR Mob: Mail: barry.ernst.larsen@avinor.no P%%%%%please%don't%print%this%eamail%unless%you%really%need%to. % % % Fra: Larsen, Barry Ernst Sendt: 11. september :33 Til: Kjell-Børge Freiberg Emne: Re: Spørsmål % Det%er%ikke%Avinors%oppgave%å%delta%i%debatten%om%lokalisering%av%ambulansehelikopter%i%nordre%Nordland%og%sør%Troms. Jeg%gjorde%imidlertid%en%henvendelse%til%Helse%Nord%tidlig%i%fjor%høst%i%saken.%Hensikten%var%å%tilby%flyplassa%og%luftromsfaglig kompetanse%hvis%prosjektet%hadde%behov%for%det.%det%har%ikke%så%langt%jeg%vet%vært%annen%kontakt%mellom%helse%nord%og Avinor%i%saken. % Det%vil%ikke%være%behov%for%annen%beredskap%ved%eventuell%etablering%av%ambulansehelikopter%på%Stokmarknes%lufthavn Skagen,%enn%den%som%allerede%er%etablert%for%å%håndtere%ambulansefly%utenom%de%ordinære%åpningstidene%ved%lufthavna. Dette%gjelder%også%levering%av%drivstoff%siden%det%er%vårt%personell%som%leverer%denne%tjenesten.%Det%vil%heller%ikke%medføre lengre%utrykningstid%for%ambulansehelikopteret.% Avinor%vil%håndtere%dette%på%samme%måten%som%vi%gjør%ved%ambulansehelikopterbasen%i%Brønnøysund%og%forsvarets%base for%sea%king%i%florø.%vi%har%ikke%sett%det%nødvendig%å%ha%døgnåpent%på%disse%flyplassene.%det%vil%heller%ikke%kreves dispensasjon%fra%gjeldende%regelverk. Med%vennlig%hilsen Barry%E.%Larsen Distriktssjef%Avinor % % 14

54 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk Vedlegg 3: Mail fra Heli- Team AS, Harstad. Fra: Bjørn Steien <bjorn.steien@heliteam.no> Emne: Helikopteroperasjoner i vår region Dato: 14. september :08:52 GMT+02:00 Til: "svein.are.osbakk@me.com" <svein.are.osbakk@me.com> 1 vedlegg, 17 kb!!! Viser!til!vår!telefonsamtale!vedrørende!vår!erfaring!med!helikopteroperasjoner!i!vår!region!gjennom!25!år.! Heli;Team!AS!ble!etablert!med!base!Harstad'i'1988!og!opererer!4!helikopter!av!mellomstor!klasse. I!perioden!fram!til!i!dag!har!vi!produsert!ca.!40000!flytimer!!alle!i!regionen. Da!man!besluttet!å!etablere!seg!i!Harstad!så!var!det!bl.!annet!med!bakgrunn!i!at!!flere!andre!alternativer!deriblant!Evenes ble!sett!på!som!!lite!egnet!for!en!driftsart!med!!krav!til!beredskap,!årsaken!til!dette!var!de!meteorologiske!forhold!og risikoen!for!ising!vinterstid. Erfaringsdata!ble!på!det!tidspunktet!hentet!fra!både!sivile!og!militære!flygere!med!erfaring!fra!regionen.! Ising!og!helikopter!er!ikke!forenelig!og!utgjør!en!direkte!trussel!mot!flysikkerheten. I!vårt!tilfelle!var!regularitet!og!sikkerhet!avgjørende.! Det!er!4!meget!framtredende!områder!i!vår!region!som!har!denne!typen!forhold,!området!Nordfold;Hopen!;Innhavet,!Ytre!Øksfjord!/!Svellingene!i!Vest!bygd,!!Sør!Lavangen!;Evenes;Liland;Bogen!!og!området!!Tennskjær;Andsnes! Rya. Sistnevnte!i!noe!mindre!grad. I!området!Nordfold!!Hopen!er!det!i!perioder!så!vanskelige!forhold!at!det!lokale!kraftlaget!har!endret!trase!på!kraftlinjer for!å!unngå!ising. Våre!helikoptre!har!i!perioder!!erfart!veldig!like!forhold!i!området!Evenes!!Liland!;!Bogen.! Vi!besluttet!med!bakgrunn!i!de!forpliktelser!vi!skulle!påta!oss!ovenfor!våre!kunder,!å!ikke!etablere!base!på!Evenes. En!etablering!der!ville!ha!medført!at!vi!ikke!ville!kunne!tilfredsstille!tidskrav!til!oppmøte!hos!kunder!som!bl.a.!kraftselskap om!det!skulle!være!behov!for!utrykning!på!dager!med!slike!forhold!!. I!Ettertid!har!vi!konkludert!med!at!dette!var!en!riktig!beslutning. Selskapet!har!i!perioder!ofte!utrykninger!for!at!landsdelen!skal!ha!strøm!i!bygdene,!kravet!til!høy!regularitet!er!stort, begrensinger!som!bl.!annet!ising!ville!være!meget!uheldig!i!vårt!virke.! Vi!erfarer!nesten!uten!unntak,!!hver!vinter!at!våre!maskiner!plukker!opp!is!i!disse!områdene,!en!maskin!i!beredskap plassert!her!er!da!direkte!!indisponibel.! Er!vi!allerede!i!luften!har!vi!en!noe!annen!prosedyre!en!om!vi!er!på!bakken. Vi!!kan!da!alt!etter!alvorligheten!velge!å!redusere!høyder,!!fly!totalt!rundt!området!som!ofte!er!meget!geografisk gjenkjennelig!og!har!meget!sjeldent!avvik!i!kompleksiteten,!!eller!vi!kan!!lande!. Om!vi!i!disse!tilfellene!allerede!skulle!være!på!bakken!under!slike!forhold,!vil!vi!ikke!kunne!starte!opp!og!!ta!av,!dette!da våre!helikoptre!ikke!har!avisingsutstyr!og!våre!fabrikanter!ikke!tillater!bruk!av!avisingsvæske!som!benyttes!på!fly. Meg!bekjent!er!dette!et!meget!vanlig!problem!for!alle!innlandshelikoptre!med!unntak!av!redningsmaskinene!på!Svalbard. Også!i!Evenesområdet!har!vi!!erfart!at!vi!har!måtte!forlate!maskiner!for!å!ta!de!igjen!et!døgn!senere!!når!de!metrologiske isingsforhold!har!gitt!seg!og!det!igjen!er!forsvarlig!å!starte!opp. Her!kan!nevnes!at!vi!ved!anledninger!har!stått!på!NATO!kaien!i!Bogen,!Tjeldsund,!Evenestangen!!og!Evenes!lufthavn. Fellesnevneren!i!alle!disse!tilfellene!er!at!vi!er!hjelpeløse.! Det!er!selvfølgelig!mulig!!i!ytterste!konsekvens!å!støtte!seg!på!alternativer!når!disse!dagene!oppstår!som!problematiske,!men!dette!er!krevende!både!for!mannskaper!og!ikke!minst!tidsperspektivet!.!(!helikopter!kan!transporteres!på!lastebil!) Våre!erfaringer!er!at!det!er!mellom!5!og!12!dager!i!året!at!vi!har!slike!fenomen!som!gjerne!!oppstår!ved!sørvestlige!vinder der!varm!luft!treffer!områder!med!kaldere!luft!og!nedkjølte!objekter. Jeg!kjenner!ikke!til!om!det!forefinnes!noen!offentlig!undersøkelse!fra!disse!områdene!!;!våre!erfaringer!er!gjort!i hverdagsvirke!gjennom!disse!årene!som!beskrevet!ovenfor.!(!25!)! 15

55 Supplerende høringssvar Luftambulansebase Hålogaland - SA Osbakk Til!sist!vil!jeg!presisere!at!våre!virksomhet!!er!basert!på!operasjoner!i!dagslys!der!disse!fenomenene!er!lett!gjenkjennelige. I!området!for!øvrig!er!det!lite!problemer!utover!vanlige!værsituasjoner!med!snø!og!tåke!som!jo!også!kan!være!krevende nok.!!! Med$vennlig$hilsen! Bjørn'Steien Flygesjef!!!! Heli3Team'AS Stangnesterminalen!2D Postboks!3039,!Kanebogen 9498!Harstad Tlf:!(+47)!77!00!16!40/!43 Mob:!(+47)!91!63!33!61! E;post:!post@heliteam.no!/!bjorn@heliteam.no!! Web:! 16

56 Til Styret i Helse Nord RHF Adm dir Lars H. Vorland, Helse Nord RHF Kopi: Styret i Universitetssykehuset Nord-Norge HF Ambulansehelikopteret bør stasjoneres på Evenes Forfatterne av dette brevet er fagpersoner fra kommunehelsetjenesten i ETS-kommunene, anestesileger i lokalsykehusene Narvik og Harstad, hvorav en er helikopterlege med lang erfaring fra både perifert lokaliserte (Dombås, Brønnøysund, Ørland, Banak og sykehusnære (Tromsø, Trondheim) helikopterbaser. Vi ønsker med dette å komme med innspill i forbindelse med Helse Nords styrebehandling av rapporten Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø - utredning av kapasitet og dekning 25.september Vi har observert at det fra faglig og politisk hold i Vesterålen har kommet innspill om ny vurdering av Stokmarknes som base for ambulansehelikopter. Vi mener det ikke fremkommer nye forhold som tilsier en ny vurdering av lokalisering. Rapporten som Helse Nord har bestilt har vært bredt sammensatt av ekspertise innen både prehospital akuttmedisin, samt forhold som berører det flyoperative- og sikkerhetsmessige aspektet. Rapporten konkluderer med at Evenes er beste lokalisering da ambulansehelikopteret vil nå størstedelen av befolkningen i Midtre Hålogaland. I tillegg til å nå størstedelen av befolkningen raskt, har flyoperative, sikkerhetsmessige og miljøhensyn veid tungt. Vi støtter konklusjonen i denne rapporten. Lokalisering av ny ambulansehelikopterbase må sikre at befolkningen i Midtre Hålogaland får et mest mulig likeverdig helsetilbud uavhengig av bosted og geografi. En slik base vil være en viktig akuttmedisinsk ressurs, både i lokalområdet (legebil) og regionalt (helikopter). Vi mener at dersom Stokmarknes skulle velges som ambulansehelikopterbase, til fordel for Evenes, burde det foreligge meget sterke argumenter i form av: Økt helsegevinst for en enda større del av befolkningen i Midtre Hålogaland Enda bedre redningskapasitet for hele Midtre Hålogaland Ytterligere positive ringvirkninger for hele Midtre Hålogaland Bedre beredskapsgevinst for samarbeidende aktører Legebil vil gi større tilleggsgevinst for flere Rapporten som ble overlevert Helse Nord før jul mener vi både var objektiv og ga en solid dekning av sakens kompleksitet. Vi ønsker med dette å uttrykke vår fulle støtte til rapporten med anbefaling av Evenes som lokalisasjon. Vi mener definitivt at en ambulansehelikopterbase på Evenes vil tjene hele regionen best, inklusive Vesterålen. Vi har nedenfor samlet følgende fakta som ytterligere underbygger Helse Nord sin egen rapport.

57 Rapporten som Helse Nord har bestilt viser til at ingen av Forsvarets helikoptre stasjonert på Bardufoss vil være påregnelige ressurser for luftambulansetjenesten i Midtre Hålogaland. Selv om det er flere militære helikopter på Bardufoss vil ingen disse kunne betraktes som tilgjengelige for luftambulansetjenesten (ref rapport). Et eventuelt fremtidig bidrag fra 339- skvadron på Bardufoss vil kun være et supplement, men aldri kunne bli en erstatning for et ambulansehelikopter på Evenes. Befolkningen i Midtre Hålogaland har krav på en pålitelig luftambulanseressurs. Heller ikke ambulansehelikopteret i Gällivare vurderes som en påregnelig ressurs for luftambulansetjenesten i Midtre Hålogaland. Dette betyr at ambulansehelikopteret i Tromsø og redningshelikopteret i Bodø er de aktuelle ressursene vi må forholde oss til i den videre diskusjon om plassering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland. Et ambulansehelikopter lokalisert i Midtre Hålogaland må forholde seg til 2 AMK-sentraler (AMK-Bodø og AMK-Tromsø), da nedslagsfeltet til helikopteret er i begge helseforetakene (Nordlandssykehuset HF og UNN HF). Dette fungerer andre steder i landet der basene ligger i krysningspunktet mellom 2 foretaksområder. Eksempler på dette er Brønnøysund-base og Trondheim-base, samt Trondheim-base og Dombås-base. Egen erfaring som luftambulanselege ved alle disse basene viser at dette samarbeidet i all hovedsak fungerer meget bra. Vi mener det er viktig at anestesileger tilknyttet en ny ambulansehelikopterbase har lokal forankring i de 4 lokalsykehusene (NLSH Vesterålen, NLSH Lofoten, UNN Narvik og UNN Harstad). Dette er også fullt mulig med en base lokalisert til Evenes. Helse Nord anbefales gjennom sin rapport å sørge for et samarbeid mellom NLSH HF og UNN HF om legebemanningen på en ny base i Midtre Hålogaland. Dette mener vi vil bidra til at det blir flere faste anestesileger ved alle de 4 lokalsykehusene. Noe som igjen vil legge til rette for et robust akuttmedisinsk fagmiljø i de respektive lokalsykehusene. Disse faste anestesilegene med akuttmedisinsk engasjement vil kunne være drivkraft for en ytterligere kompetanseheving og akuttmedisinsk interesse blant de sykehusnære ambulansetjenestene og kommunelegene nær de 4 lokalsykehusene. Dette vil være mulig uavhengig av om en base er lokalisert sykehusnært. Et godt eksempel på dette er Hammerfest sykehus der anestesilege Torben Wisborg har vært med på å bygge opp et meget godt akuttmedisinsk fagmiljø. De fleste av de faste anestesilegene i Hammerfest arbeider også delstilling på redningshelikopteret i Banak, en base som er flere timer kjøretid unna Hammerfest. I tillegg er det nå også tilknyttet fast ansatt anestesilege fra Kirkenes sykehus til redningshelikopteret i Banak. Dette illustrerer viktigheten av å ha anestesileger med lokal forankring. Det motsatte er tilfelle i Brønnøysundbasen, der ingen av anestesilegene er tilknyttet de lokale sykehusene i Helgelandssykehuset. Vil legebil gi større nytteverdi ved lokalisering Stokmarknes? Typiske oppdrag for legebil er hjertestans i nærområdet eller pasient i behov for kvalifisert luftveishåndtering (anestesipersonell). Alle helikopterbasene i Helse Nord har en legebil tilknyttet basen, unntatt Bodø som har som avgir anestesilege til ambulanseoppdrag ved behov. Legebil er en lokal ressurs i nærområdet til basen, i motsetning til ambulansehelikopteret som vil være en regional ressurs som følge av sin store rekkevidde. Ved legebiloppdrag samarbeides det alltid med ambulanse. Ved å se på oppdragsmengden til legebiler ved helikopterbasene i Helse Nord (Tromsø, Brønnøysund, Banak) finner man at disse utgjør ca 5-7 % av alle helikopteroppdrag (ref

58 Årsrapport ANS 2012). Estimert oppdragsmengde i rapporten skulle da tilsi ca 2-3 legebiloppdrag per måned for en ny base i Midtre Hålogaland. Ved de fleste baser er legebiloppdrag lett fallende (ref Årsrapport ANS 2012). Det er verdt å merke seg at en 80 % økning i legebiloppdrag ved basen i Tromsø i 2012 nok i all hovedsak skyldes tekniske utmeldinger på pga problemer med halerotor (ref Årsrapport ANS). Antallet legebiloppdrag i 2011 (35 oppdrag) vil nok sannsynligvis være mer representativ for behovet. Stokmarknes: 90 % av befolkningen i Hadsel kommune nås av ambulanse innen 25 minutter (ref rapport). I tillegg er det er kort vei til sykehus. Stokmarknes må forventes å kunne avgi anestesipersonell til ambulanseoppdrag ved behov, på samme måte som i Narvik og Harstad. Evenes: Befolkningen i Evenes kommune har betydelig dårligere dekningsgrad. Kun 30% av befolkningen nås av ambulanse innen 25 minutter (ref rapport). Ambulansetjenesten i Sør-Troms og Ofoten utfører totalt ca oppdrag årlig, hvorav ambulansetjenesten i ETS-kommunene utfører hele 10% (rundt 1000 oppdrag) av den totale oppdragsmengden. Kjøreavstand til nærmeste lokalsykehus er mye lengre sammenlignet med Stokmarknes, i tillegg til liten eller ingen mulighet til å få assistanse fra anestesipersonell. Legebil vil kunne spille en viktig rolle ved trafikkulykker på E10 mellom Bjørnfjell og Lofast. Det samme gjelder E6 mellom Narvik og Bjerkvik, der det er en liten overrepresentasjon av alvorlige trafikkulykker i dette området (se rapport). Tjeneste Antall biler Antall båter Antall oppdrag Antall Antall Antall km. oppdrag km. Harstad 2 døgn / 1 dag Narvik 2 døgn / 1 dag Bjerkvik 1 døgn ETS 1 døgn / 1 dag Ibestad 1 døgn Gratangen 1 døgn Salangen 1 døgn / 1 dag Kjøpsvik 1 døgn Lødingen 1 døgn / 1 dag Ballangen 1 døgn Bjarkøy 1 døgn Kjøpsvik 1 døgn Det er kjent i fagmiljøet at regulariteten til ambulansehelikopteret i Tromsø er betydelig redusert i de mørkeste vintermånedene (inntil 50%). Ambulanseflyene er mindre væravhengige og utgjør en betydelig ressurs også i tidskritiske hendelser som for eksempel overflytting av kritisk syke pasienter mellom lokalsykehusene og til høyere omsorgsnivå. For sykehusene på Gravdal og Stokmarknes kan anestesilege fra sykehuset følge pasienten til flyplass og fortsatt opprettholde en god akuttmedisinsk beredskap på sykehuset da det er kort kjøretid til disse flyplassene (7-9 minutter). Ved UNN Narvik har dette vært praksis i mange år og fungert svært godt (via Narvik lufthavn, Framnes). Transporttiden fra Harstad til

59 Evenes er ca 42 minutter, mens Narvik-Evenes tar ca 55 minutter når Hålogalandsbrua er ferdigstilt i Det er verdt å merke seg at flyplassen nedlegges idet brua er ferdigstilt. Anestesilegene i Harstad og Narvik kan bare unntaksvis ledsage pasienter til Evenes på dagtid, og aldri på vakttid (2/3 av døgnet) da avstandene er for store i forhold til å opprettholde sykehusberedskapen lokalt. I tillegg er det verdt å merke seg at det bare er ambulanseflybasene i Bodø og Tromsø som kan bemanne flyene med anestesilege (flylege). Ambulanseflytjenesten er allerede svært belastet. Den fløy i 2012 flere timer enn noe år tidligere (ref Årsrapport 2012 Luftambulansetjenesten ANS). Med en ambulansehelikopterbase på Evenes vil helikopterlegen kunne benyttes til transport av pasient mellom lokalsykehusene (UNN Narvik, UNN Harstad) og Evenes når helikopteret er utmeldt pga tekniske problemer, værmessige forhold eller andre årsaker. I tillegg vil helikopterlegen i noen tilfeller kunne ledsage pasienten i ambulanseflyet til sykehuset. Alt i alt vil dette utgjøre en betydelig tidsgevinst og helsegevinst for disse pasientene. Denne gevinsten ville ikke vært mulig om basen var lokalisert på Stokmarknes. Besetningen på ambulanseflyet behøver ikke å komme inn til lokalsykehusene i Narvik og Harstad for å transportere pasientene til Evenes, en etappe som vil ta minimum 2 timer. Ambulanseflyene blir dermed mer tilgjengelig for flere pasienter i hele landsdelen. Ambulansehelikopterbase på Evenes vil være en viktig akuttmedisinsk ressurs for passasjerer som reiser gjennom Harstad/Narvik Lufthavn Evenes. I fjor passerte reisende Evenes lufthavn og i år ligger det an til personer (inkl årets trafikkøkning i følge lufthavnsjefen). Mange av disse kommer fra eller reiser til Vesterålen og Lofoten. Når flyplassen i Narvik blir nedlagt om få år vil trafikken over Evenes bli ytterligere økt Vi mener derfor at legebilen vil gjøre mest nytte for seg ved plassering Evenes kontra Stokmarknes. Fordeler vil være: Større likhet i helsetilbud for befolkningen. Større tidsgevinst og helsegevinst ved tidskritiske hendelser Gi økt tilgjengelighet av ambulansefly for hele landsdelen.

60 Ambulansehelikopter med base Evenes Figuren viser del av kart utarbeidet av Luftambulansetjenesten ANS. De opprinnelige sirklene rundt Tromsø og Bodø representerer en flytid på ca 20 minutter fra base. Vi har kopiert sirkelen rundt basen i Tromsø, da denne også vil være representativ for flytiden til det nye redningshelikopteret i Bodø. Denne røde sirkel tilsvarer ca 20 minutter flytid fra base. Den sorte stiplede sirkelen illustrerer på samme måte rekkevidden på 20 minutter flytid til det nye redningshelikoptret som skal være på plass innen få år i Bodø (tidligst 2018, ref rapport

61 Helse Nord). Det er også verdt å merke seg at nærmeste flyplass (Evenes) for lokalsykehusene UNN Narvik og UNN Harstad vil være fra 40 til 55 minutter kjøretid unna. Flyplassen i Narvik legges ned om få år når den nye Hålogalandsbrua er ferdig. Av figuren ser vi at ambulansehelikopter på Evenes vil dekke hele Vesterålen, Sør-Troms og Ofoten innen 20 minutter flytid. Deler av Lofoten vil også være dekket. Lofoten vil derimot være godt dekket når vi ser på rekkevidden til det nye redningshelikopteret (ref rapport til Helse Nord). I tillegg vil ambulansehelikopteret på Evenes dekke et godt stykke inn i Sverige. Helse Nord har med virkning fra 1. januar 2012 inngått en Avtale om grensesamarbeid innen akutt- og ambulansetjeneste med Norrbottens läns landsting i Sverige og de tre nordligste sykehusdistriktene i Finland. Landene er dermed forpliktet til å yte hverandre assistanse så langt de har mulighet. I en slik sammenheng vil en base på Evenes spille en viktig rolle. En base på Stokmarknes vil ikke på langt nær ha den samme muligheten. Synergieffekter i nærområdet til basen Lokal ambulansetjeneste og kommuneleger i nærheten av basen vil kunne ha økt mulighet for kompetanseheving i akuttmedisinsk ferdigheter. Denne muligheten for akuttmedisinsk kompetanseheving er betydelig større for de sykehusnære ambulansetjenestene og kommunelegene i området Stokmarknes. Norges Brannskole på Fjelldal tar imot personell tilknyttet alle nødetater (brann, politi, ambulanse) fra hele landet ifm innsatslederkurs. En base så nært Norges Brannskole (15 min kjøretid) vil kunne gi synergieffekt mtp medisinsk og redningsteknisk erfaringsutveksling. I tillegg vil det også være en gyllen mulighet for besetningen å delta i samhandlingsøvelser og undervisning på det store øvingsanlegget ved Brannskolen.

62 Ambulansehelikopter med base Stokmarknes Figuren viser del av kart utarbeidet av Luftambulansetjenesten ANS. I tillegg til det opprinnelige kart har vi kopiert inn en rød sirkel tilsvarende sirkel rundt basen i Tromsø. Denne røde sirkel tilsvarer ca 20 minutter flytid fra base. Den sorte stiplede sirkelen illustrerer på samme måte rekkevidden på 20 minutter flytid til det nye redningshelikoptret som skal være på plass innen få år i Bodø (tidligst 2018).

63 Av figuren ser vi at ambulansehelikopter på Stokmarknes vil dekke hele Vesterålen, deler av Sør-Troms og Ofoten innen 20 minutter flytid. En litt større del av Lofoten vil derimot komme innefor en aksjonsradius på 20 minutter flytid sammenlignet med plassering på Evenes. Dette utgjør ca personer (Vestvågøy kommune). Det er verdt å merke seg at det er kort vei til sykehus for de fleste innbyggerne i denne kommunen. Flyplassen er kun 9 minutter kjøring unna sykehuset. Denne delen av Lofoten vil bli godt dekket av det nye redningshelikopteret i Bodø. Flere kommuner i Sør-Troms og Ofoten vil falle utenfor en rekkevidde på 20 minutter flytid fra Stokmarknes (Narvik, Gratangen, Lavangen, Salangen, deler av Ibestad). Dette utgjør ca personer. Det er verdt å merke seg at det er lang transporttid til nærmeste flyplass (Evenes) for denne delen av befolkningen (minimum 55 minutter). I tillegg vil ambulansehelikopteret være flyttet betydelig lengre bort fra Svensk territorium. Helse Nord har som kjent forpliktet seg gjennom samarbeidsavtale å yte bistand over grensen mot Sverige. Redningskapasiteten til ambulansehelikopteret vil ikke bli utnyttet optimalt fra Stokmarknes, da det blir betydelig lengre flytid til Narvik-området fra Stokmarknes. Vågan kommune er som kjent godt dekket av redningshelikopteret i Bodø, mens Narvik kommune er dårligere dekket (ref rapport Helse Nord). Alle ambulansehelikopter er egnet og utstyrt for å utføre enklere søk og redningsoppdrag (SAR) over land, men har klare begrensinger når det kommer til operasjoner over sjø og i fjellet (ref rapport). Vann/sjø: Statistikken viser da også at det i 2012 ikke var noen SAR-oppdrag over vann/sjø for basen i Brønnøysund og kun ett SAR-oppdrag over vann/sjø for basen i Tromsø (Årsrapport Luftambulansetjenesten ANS 2012). En stor del av aksjonsradiusen til en base på Stokmarknes vil være åpent hav, noe som gir et begrenset operasjonsområde med tanke på SAR-oppdrag. Vil lokalisering på Stokmarknes føre til en betydelig økt helsegevinst for en enda større del av befolkningen i Midtre Hålogaland? Det er i følge rapporten til Helse Nord i hovedsak 4 store pasientgrupper som vil profitere på ambulansehelikopter. Disse er hjerteinfarkt, hjerneslag, alvorlige skader og fødende. Ved å studere aksjonsradiusen til ambulansehelikopter på Stokmarknes ser vi at deler av Vesterålen og Lofoten vil nås raskere sammenlignet med base på Evenes. Dette vil kunne gi en tidsgevinst på ca 10 minutter for noen av kommunene i Lofoten og Vesterålen. Men konsekvensen blir at en betydelig større andel (ca ) av befolkning i Sør-Troms og Ofoten får mindre mulighet til tidsgevinst som følge at basen er flyttet lengre sør-vest i området. Vi mener derfor at en base lokalisert på Stokmarknes ikke vil føre til ytterligere økt helsegevinst for flere pasienter i Midtre Hålogaland. Rapporten til Helse Nord har da også konkludert med at størstedelen av befolkningen i Midtre Hålogaland vil nås fra en base på Evenes. Følgende eksempel er ment å illustrere vår påstand.

64 Hjerneslag: Rapporten til Helse Nord antyder at det kun vil være gevinst å bruke ambulansehelikopter til denne pasientgruppen dersom det er mer enn en time kjøretid til sykehus. Kommunene i Lofoten (Moskenes, Flakstad, Vestvågøy) har under en times kjøretid til sykehus (Gravdal og Stokmarknes). Disse kommunene er i tillegg godt dekket av redningshelikopter fra Bodø. For kommunene i Vesterålen vil ambulansehelikoptertransport til sykehus for denne pasientgruppen gjelde for Andøy, Bø og Øksnes. Måler man avstand i luftlinje og beregner tiden det tar å fly med ambulansehelikopter til pasienter med hjerneslag i Nyksund, så vil pasient kunne være ca 9 minutter tidligere i sykehus sammenlignet med base på Evenes. For pasienter i Berget i Andøy kommune vil det føre til 3 minutter tidligere i sykehus sammenlignet med base Evenes. For Andenes vil det ikke være noen tidsforskjell. Vi mener at tidsforskjellen og medisinsk nytteverdi vil være så liten at dette ikke kan anføres som et viktig argument for lokalisering på Stokmarknes. Det er verdt å merke seg at flyplassene i Vesterålen og Lofoten er veldig nære sine respektive lokalsykehus. Kjøretid er estimert til ca 7 til 10 minutter. Konklusjon Vi mener det ikke har fremkommet nye forhold eller gode argumenter som tilsier en ny vurdering av baselokalisering i Midtre Hålogaland. Plassering av ambulansehelikopterbase på Stokmarknes vil ikke medføre økt helsegevinst for flere i Midtre Hålogaland. Redningskapasiteten eller beredskapsgevinsten vil ikke bli forbedret Legebilen vil gjøre mindre nytte for seg lokalisert til Stokmarknes. Med vennlig hilsen Børre Bergeton Hansen Helikopterlege Anestesilege UNN Harstad Anders Stormo Kommuneoverlege Evenes/Tjeldsund Legevaktsjef ETS-kommunene Jon Harr Anestesilege UNN Narvik Rolf Arne Iversen Anestesilege UNN Harstad Prosjektleder rekrutteringsgruppen

65 file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/59647.html Side 1 av Fra: Henrik Ryslett Hansen[henrikrhansen@hotmail.com] Dato: :25:23 Til: RHF-Postmottak Tittel: Ambulansehelikoptersaken Hei! Jeg vil bare fa belyse et tema jeg synes er litt viktig a fa frem. Det er viktig a huske pa at UNN Harstad og UNN Narvik har mulighet til a sende ut anestesilege med ambulanse pa oppdrag hvor dette trenges, mens dette ikke kan gjores ved NLSH Vesteralen fordi det bare er en anestesilege pa sykehuset, og han har ikke lov a dra der fra. Det er store avstander mellom sykehus og ytterpunkt i Vesteralen, og en legebil med anestesilege hadde absolutt v?rt positivt for a kunne oke akuttberedskapen i Vesteralen. Ambulansehelikopteret bor plasseres pa Skagen da det er lett tilgjengelig for alle og personellet pa helikopteret er omringet av sykehus og akuttmedisinsk kompetanse. Lykke til! Med vennlig hilsen Henrik Ryslett Hansen

66

67

68

69 Harstad Arbeiderparti E-post: Harstad 27. august 2013 Til Helse Nord styreleder Helse Nord direktør Ambulansehelikopter stasjoneres på Evenes lufthavn Harstad Arbeiderparti viser til tidligere uttalelser fra partiet, Harstad kommune, omkringliggende kommuner og tilhørende regionråd. Alle har vært entydige på at et ambulansehelikopter må stasjoneres på Evenes Lufthavn så snart som mulig. Også Helseministeren ser frem til en snarlig etablering på Evenes. Harstad Arbeiderparti registrerer med stor forbauselse at Helse Nord nok en gang har utsatt styrebehandlingen av Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø - utredning av kapasitet og dekning til 25.september Saken er grundig utredet av et faglig bredt sammensatt utvalg med blant annet representanter fra begge Helseforetakene UNN og Nordlandssykehuset. I tillegg har der vært referansegruppe engasjert. Det foreligger en rapport på 120 sider hvor det er foretatt grundige utredninger av både faglig og opertivt. Utvalget har vurdert både Stokmarknes og Evenes, men har konkluderer med at Evenes Lufthavn er det beste stasjoneringsstedet.. Harstad Arbeiderparti er opptatt av at innbyggerne i denne regionen skal sikres bedre akuttberedskap snarest mulig. Vi forventer og krever at styret ikke forsinker prosessen, med tar rapporten til etterretning. Styret må gjøre vedtak slik at man raskt kan komme i gang med arbeidet for å få ambulansehelikopterbasen på plass på Evenes Lufthavn snarest mulig. Med vennlig hilsen Arbeiderparti Kjetil Bjørkelund, Marianne Bremnes Tove Karoline Knutsen Martin Henriksen Partileder, sign Ordfører Harstad, sign 2. Stortingskandidat, sign 1. Stortingskandidat, sign kopi: Helseministeren. Helsedirektoratet Helse Nord styremedlemmer Stortingsrepresentanter fra Nord Norge

70 Helse Nord RHF v/adm.dir. Lars Vorland 8038 BODØ Dato: Innspill til lokalisering av ambulansehelikopter. FORF- organisasjonene i Lofoten og Vesterålen Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) er en paraplyorganisasjon for de frivillige organisasjonene som har sitt virke i den norske redningstjenesten. I Lofoten og Vesterålen er FORF representert med; Røde Kors Hjelpekorps, Norske Alpine Redningsgrupper, Norsk folkehjelp Sanitet og Norske Redningshunder. Regionene Lofoten og Vesterålen er preget av terrengkupperinger som starter ved 0 moh. Og opp til over 1000 moh. Det er begrensede muligheter til motorisert bakketransport i dette terrenget. Området er mange steder delt av fjorder og sund som tar lang tid å forsere, også langs vei. En betydelig del av befolkningen på rundt mennesker bor desentralisert. Regionene har stor økning i helårlig friluftsturisme med klatring, toppturer, padling og ekstremskikjøring. Terrengområder som for kort tid siden ble sett på som farlige og utilgjengelige blir i dag benyttet til turisme. Man ser at utøvere undervurderer farefaktorene, dette har ført til økt oppdragsmengde hos FORF- organisasjonene. Trenden ser ut til å øke. Kilde: Hovedredningssentralen Nord-Norge. Side 1 av 2

71 I tillegg til at ambulansehelikopter er et effektivt ettersøkningsverktøy, vil det også kunne være viktig fag og transportstøtte for FORF- organisasjonene i Lofoten og Vesterålen under oppdragsløsning for redningstjenesten og helsetjenesten. For FORF- organisasjonene i regionene vil nærlokalisering av ambulansehelikopter bety at ledelses- og innsatselementer innenfor skred, annen ettersøkning/redning og bratt/krevende lende raskt vil kunne transporteres inn i operasjonsområder. Det å komme raskt ut i søk og redning både fra lufta og på bakken kan være avgjørende for resultatet. Særlig i deler av året hvor utnyttelse av dagslys og lav temperatur er viktige faktorer. Ved ettersøknings/redningsaksjon, eller under henteoppdrag for helsetjenesten kan ambulansehelikopter lokalisert nært transportere mindre FORFettersøknings/redningsenheter ut vesentlig raskere i forhold til responstiden til ledig redningshelikopter, spesielt for vestre del av Lofoten og i Vesterålen. Dette vil være besparende med tanke på pasient/savnede, tid, -og på mannskaper og hunder. Det finnes eksempler på godt og produktivt samarbeid mellom ambulansehelikopterbaser og basenære FORF- organisasjoner andre steder i landet hvor FORF organisasjoner supplerer og vedlikeholder eget forhåndslagret materiell ved noen baser, og rykker ut med ambulansehelikopteret ved behov. FORF- organisasjonene i Lofoten og Vesterålen ser at samvirke med ambulansehelikopter lokalisert til Stokmarknes Lufthavn Skagen (SKN) vil kunne gi raskere responstid og økt mobilitet under vår oppdragsløsning for redningstjenesten og helsetjenesten. Med hilsen Espen Haugerstuen Distriktsrådsleder Nordland Røde Kors Hjelpekorps Øystein Mareliussen Korpsleder Svolvær Røde Kors Hjelpekorps Vidar Johansen Korpsleder Øksnes Røde Kors Hjelpekorps Arne Arntzen Leder Norske Redningshunder Lofoten Tommy Dahl Olsen Leder Svolvær Alpine Redningsgruppe Aimee Larsen Korpsleder Vestvågøy Røde Kors Hjelpekorps Sten Rune Myrland Korpsleder Hadsel Røde Kors Hjelpekorps Mats Rødsand Korpsleder Sortland Røde Kors Hjelpekorps Wenke Hamremoen Leder Norske Redningshunder Vesterålen Kenneth Pettersen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet Andøy Side 2 av 2

72 Helse Nord RHF 8038 Bodø Harstad 12 september 2013 Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland. Styret i FFO Harstad og Omegn har i styremøte 10. september behandlet sak om lokalisering av ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland. Vi er gjort kjent med vurderinger og innspill rundt prosessen vedr lokaliseringsdebatten. Vi vil også legge vekt på at Evenes ligger mellom 2 sykehus Harstad og Narvik, med den største befolkningstetthet i østlige Hålogaland. Evenes har kort transportvei til et stort primærområde. Vi deler de vurderinger som fremkommer i saken og anbefaler styret Helse Nord om tilslutning til prosjektrapportens konklusjoner om lokalisering av ambulansehelikopterbase plassert ved Harstad/Narvik lufthavn Evenes. FFO Harstad støtter for Evenes som basevalg. FFO Harstad Ann-Kirsti Brustad (s.) Leder Kopi: Støtteforeningen for Harstad Sykehus Brukerutvalget HRF

73

74 Helse Nord RHF Saksbehandler Per Magne Tveitane Tlf Vår ref: 2013/2 Deres ref: Bodø 16. september 2013 Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Høringskommentar fra Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS) Formålet med LAT ANS er å bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger, herunder sørge for ansvaret. Selskapets primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. Vi har ansvar for å forhandle fram og forvalte kontrakter med flyselskapene. Gjennom dette har vi også ansvaret for å drive den flyoperative ambulansetjenesten innenfor de regionale helseforetakenes ansvar, herunder bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten med vekt på nettverksbygging mellom helseforetakene. Videre skal selskapet på utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetakene i Norge, bidra til sikkerhet i tjenesten og arbeide for bedre kvalitet, koordinering samt kostnadseffektivisering av tjenesten. Oppsummering Helse Nords arbeidsgruppe har levert en meget god faglig begrunnelse for etablering av en ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland. LAT ANS støtter denne anbefalingen. Denne uttalelsen fokuserer bare på lokalisering av basen. LAT ANS anbefaler at basen legges til Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Bakgrunn Arbeidsgruppen som leverte rapporten «Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø» i desember 2012, anbefalte en baseplassering ved Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. LAT ANS deltok i arbeidsgruppen med to rådgivere med henholdsvis flyoperativ og akuttmedisinsk spesialkompetanse. Selskapet bidro også med redningsfaglige innspill og virksomhetsstatistikk. Helse Nord RHF ønsker synspunkter knyttet til lokalisering av en ny ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland. Besøksadresse: Torvgata 2, 8006 Bodø Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS, Postboks 235, 8001 Bodø Tlf:

75 Ambulansehelikopteroperasjoner er risikoutsatt, og flysikkerheten må ivaretas på best mulig måte. Tjenesten har også begrensninger knyttet til sikt og vær. Flyoperativ sårbarhet er viktig når vi vurderer hvor en ambulansehelikopterbase bør plasseres. Øst eller vest for Hinnøya Ambulansehelikoptre har ikke utstyr for avising. Det er derfor gunstig å etablere en base hvor det er mulig å ha mest mulig direkte lavflygingsruter til oppdragskommunene og de aktuelle sykehus. I dårlig vær (lavt skydekke, isingsfare, redusert sikt) vil lavflygingsruter medføre økt gjennomføringsevne og redusert risiko. Arbeidsgruppens utredning viser tydelig de flyoperative utfordringene knyttet til kryssing av Hinnøya og eventuelt flyging i trange fjorder under vanskelige flyforhold. En viktig erkjennelse er at et ambulansehelikopter som opererer i Midtre Hålogaland i relativt store deler av året vil være nødt til å fly langs kysten/åpent vann. Tilgjengeligheten til befolkningen og sykehusene blir derfor annerledes enn kartet tilsynelatende tilsier. Nevnte forhold medfører blant annet at under krevende flyforhold kan tilgjengeligheten til befolkningen langs sørsiden av Lofoten bli bedre med base øst for Hinnøya enn med base for eksempel ved Stokmarknes. Det er altså ikke bare (direkte) flyavstand som må vurderes. En baseplassering vest av Hinnøya vil medføre at Vesterålen og nordsiden av Lofoten kan nås tilnærmet direkte. Oppdrag til Tromsø kan utføres med tilnærmet samme gjennomføringsevne fra øst- og vestsiden av Hinnøya. Det er sannsynlig at en baseplassering på østsiden av Hinnøya vil medføre økt gjennomføringsevne for oppdrag til Sør Troms, Ofoten og sørsiden av Lofoten, og derav igjen til størstedelen av befolkningen i regionen. Disse områdene, herunder Harstad og Narvik, kan nås tilnærmet direkte uten å måtte fly i høyden eller i trange fjorder. Overføring fra lokalsykehus til større sykehus (primært UNN Tromsø eller NLSH Bodø) er en viktig del av luftambulansetjenestens virksomhet. Iblant er dette hastepregede transporter, som ved alvorlige traumer, svært syke barn, akutt behov for intervensjon (PCI) ved hjerteinfarkt og annet. Valget står mellom ambulansefly og ambulansehelikopter. Fra Lofoten til Bodø er redningshelikopter fra Bodø ofte et relevant alternativ. Som denne figuren (rapportens figur 6) viser, vil beredskapen for Lofoten bli vesentlig bedre etter at Sea King erstattes av nytt redningshelikopter senest i 2020 (stiplet sirkel). 2