SPU / Evaluering av emne MED-2520 International semester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPU / Evaluering av emne MED-2520 International semester"

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2017/121 ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: Tirsdag 7.mars 2017, kl 13:15-15:00 Møtested: Rådsrommet, U7-220 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse Utsatt sak: SPU / Evaluering av emne MED-2520 International semester Ordinære saker: SPU /95-22 Anbefaling av delemnebeskrivelse 5.2 Praksis i gynekologi og obstetrikk SPU /97-13 Hva er en lege? SPU / Praksis i 6.studieår på medisin (ettersendes) SPU Eventuelt Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Eilif J Nilssen Prosjektkoordinator Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 1 av 37

2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 21.februar 2017 Evalueringsrapport emne MED-2520 International semester høsten 2016 SPU har mottatt evalueringsrapport for emnet MED-2520 International semester for høsten 2016, kull 13 fra emneleder Trond Flægstad. Da delemnene løper parallellet har en valgt å slå sammen emne- og delemneevalueringene i en felles rapport. Evalueringen er gjennomført som questback og plenumsevaluering. Av selve quetbacken fremkommer det at bare ca halvparten av studentene har besvart denne. Dette er andre gang dette emnet har vært gjennomført og andre gang SPU behandler evalueringsrapport. Forrige gang SPU behandlet evalueringsrapporten var i møte (SPU 12-16). SPU vedtok da: 1. Studieplanutvalget takker for en grundig evalueringsrapport og ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er foreslått. 2. SPU ønsker at den kliniske undervisningen i delemnet 4.1 Medical genetics tas inn igjen. 3. SPU ønsker at ledelsen ved Kvinneklinikken inviteres til møte med SPU der diskuterer tilbudet i gyn/obst i de tre siste studieårene. Det siste punktet i vedtaket er ikke fulgt opp enda. Studentene er gjennomgående svært godt for nøyd med de ulike delemnene bortsett fra delemne 4.4 Global Health. Tilbakemeldingene fra studentene er slik: Svært fornøyd / fornøyd Misfornøyd / svært misfornøyd Delemne 4.1: Medical Genetics 74 % 4 % Delemne 4.2: Paediatric 78 % 4 % Delemne 4.3: Obstetrics and Gynaecology 82 % 2 % Delemne 4.4: Global health 22 % 60 % Profkom er omtalt, men er ikke rangert. Vitkom er ikke omtalt. Rapporten lister opp tiltak både for det enkelte delemne og for emnet som helhet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 2 av 37

3 Forslag til vedtak: 1. SPU takker for evalueringsrapporten 2. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er foreslått. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Eilif J. Nilssen Prosjektkoordinator Vedlegg: Evalueringsrapport MED-2520 høsten 2016, datert Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side 3 av 37

4 Dato: Til: Fra: Studieplanutvalget Trond Flægstad, emneleder MED-2520 Evalueringsrapport MED-2520 høsten 2016 Evalueringsmetode: Questback til hele kullet, samt plenumsevaluering. Beskrivelse av funn og tolkninger Merk: Grunnet emnets undervisningsstruktur, med delemner som løper parallelt, og den innvirkning det har på studentenes evaluering av både delemner og emnet som helhet, har vi valgt å slå sammen emne- og delemneevaleuringer til en felles rapport. Delemnene og de langsgående emnene kommenteres først hver for seg, før emnet som helhet evalueres. Delemne 4.1 Medical genetics Undervisningen i medisinsk genetikk består av fem dobbelttimer med forelesninger. Disse får gode tilbakemeldinger fra studentene. Av Questbacken fremgår det at 74 % av studentene som har svart er fornøyd eller svært fornøyd med disse. Bare 4 % svarer at de er misfornøyde. Delemne 4.2 Pediatrics Forelesninger Forelesningene får stort sett gode tilbakemeldinger. Hele 78 % av studentene som har svart på Questbacken oppgir å være fornøyd eller svært fornøyd med disse. Kun 4 % svarer at de er misfornøyd. I forelesningsrekken inngår også forelesninger om farmakologi, radiologi, ernæring, familiemedisin og etikk. Disse får også stort sett gode tilbakemeldinger. Klinikk Den kliniske undervisningen er delt inn i seminarer, poliklinikk, besøk på helsestasjon, klinikk på barneavdelingen, barselavdeling. Disse elementene får gjennomgående god tilbakemelding hos majoriteten av studentene, selv om tilbakemeldingen angående seminarene er noe blandet. Noen studenter er fornøyde med seminarformen, mens enkelte mener at dette like gjerne kunne vært holdt som forelesninger. Flere studenter ønsker seg mer klinikk. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 4 av 37

5 Case Flere studenter gav tilbakemelding om at casearbeid i pediatri kom for tidlig i semesteret for mange grupper, slik at de ikke hadde hatt nødvendig teoretisk undervisning i forkant Delemne 4.3 Obstetrics and Gyneacology Forelesninger Forelesningene får også her stort sett gode tilbakemeldinger. 81,5% av studentene oppgir å være fornøyde eller svært fornøyde med disse. Bare 2% oppgir å være misfornøyd eller svært misfornøyd. I delemnet inngår også forelesninger i farmakologi, fysiologi, morfologi og radiologi. Disse forelesningene får også stort sett god tilbakemelding. Klinikk Den kliniske undervisningen består av fire timer ferdighetstrening per student ved FOSS og et totimers seminar om normal fødsel ledet av jordmor. I år har studentene også fått tilbud om å melde seg på minst én gynekologisk poliklinikk (1,5 t) og én fødepoliklinikk (1,5 t). I tillegg har de hatt tilbud om å følge vakthavende på natt. Én gynekologisk undersøkelse og én undersøkelse av gravid pasient har vært innført som arbeidskrav. På bakgrunn av tilbakemelding fra fjorårets kull ble høstens ferdighetstrening i gyn/obst gjennomført i løpet av emnets tre første uker. Dette har fått god tilbakemelding fra studentene. Det har kommet litt varierende tilbakemeldinger på seminar om normal fødsel. Slik det er organisert i dag holdes ett seminar per gruppe (A-F) av jordmor. Studentene er fornøyde med innholdet, men noen påpeker at dette like gjerne kunne vært holdt som plenumsforelesning. Studentrepresentant påpeker at det kan hende man mister noe av undervisningsutbyttet dersom man gjør om seminaret til forelesning, ettersom det kan bli høyere terskel for noen studenter til å stille spørsmål. Det har kommet varierende tilbakemeldinger på undervisning på fødepoliklinikk og gynekologisk poliklinikk. Studentene er fornøyde med å få tilbud om å delta, men mener øktene har vært for korte (dermed vanskelig å få gjennomført undersøkelse av pasient), at kommunikasjonen mellom poliklinikkene og studieadministrasjonen har vært for dårlig (det har vært satt opp undervisning dager hvor det ikke har vært leger eller pasienter tilstede) og at personalet i poliklinikkene har vært for dårlig forberedt på å ta imot studenter. Det meldes at noen leger har vært uvillige til å ha med student, eller til å la student utføre undersøkelse av pasient. Noen studenter melder tilbake svært positive opplevelser hvor de har fått undersøkt pasienter og møtt godt forberedte og velvillige leger. Studentene er ellers fornøyde med å selv kunne melde seg på poliklinikk via SPIPS, men det påpekes at dette forutsetter god kommunikasjon mellom poliklinikkene og studieadministrasjonen Delemne 4.4 Global Helse Forelesninger UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side 5 av 37

6 Forelesningene i global helse får dårlige tilbakemeldinger. Bare 22% av studentene oppgir å være fornøyde eller svært fornøyde med disse, mens hele 60% oppgir å være misfornøyde eller svært misfornøyde. Den negative tilbakemeldingen skyldes nok i stor grad at delemneleder ble akutt og alvorlig syk like før de fleste forelesningene i delemnet skulle holdes. Det ble derfor ordnet med vikarer på svært kort varsel, noe mange av forelesningene ifølge studentene bar preg av. Flere studenter påpeker at det er svært sårbart å være så avhengig av én person for å få gjennomført undervisningen på en god måte. Case Casen i Global helse får også mye negativ kritikk. Studentene kritiserer både innhold, omfang og form på casen. De synes det er lite meningsfullt å jobbe med en liten del av casen som del av en stor studentgruppe og mener læringsutbyttet er minimalt. Videre rapporterer de at spørsmålene er for detaljerte, at casen er lagt for sent i semesteret og at informasjonen om casen også kommer for sent. PROFKOM Pediatri Videoopptak på helsestasjonen fungerte bra og bruk av skuespillerpasient i forbindelse med temaet «breaking bad news» i basisgruppemøtet fungerte også bra. Det har kommet noen reaksjoner på valget av Downs syndrom som «bad news», og komiteen tar dette med seg i planleggingen av neste års undervisning. Gyn/Obst Høsten 2016 ble det forsøkt gjennomført et nytt opplegg for PROFKOM-undervisningen i gyn/obst. Intervju med gravid pasient som skal til rutinemessig ultralydscreening ble flyttet, slik at intervjuet nå kom før selve screeningen. Det ble sendt ut informasjon til pasienter om å møte opp 20 minutter før timen og studentene fikk formidlet informasjon via Fronter. Videre ble det lagt opp til at studentene selv kunne melde seg på, to og to, via SPIPS. Det ble gitt informasjon om at de to studentene burde tilhøre samme basisgruppe, samt at det helst burde være én norsk og én internasjonal student. Av flere grunner fungerte dette opplegget dårlig; Mange pasienter møtte ikke opp før screeningen skulle begynne, noen pasienter ville allikevel ikke la seg intervjue, studentpåmeldingen første uke var laber og dermed utgikk mange potensielle intervjuer. Resultatet ble at bare ca. halvparten av studentene på kullet fikk gjennomført eller observert intervju. Dette fikk konsekvenser for kvaliteten på de påfølgende basisgruppemøtene. Ekstraundervisning for internasjonale studenter Litt varierende tilbakemeldinger fra studentene. Det har vært noen språkutfordringer i form av at morgenmøter og pasientkonsultasjoner har foregått på norsk med mangelfull oversetting. Videre trenger det nye undervisningsopplegget i plastikkkirurgi, brystdiagnostikk og gyn. cancer å gå seg til. Studentene opplevde det som litt tilfeldig hva de fikk være med på. Simuleringstrening i gyn/obst med H. Bintley ble svært positivt evaluert av studentene MED-2520 som helhet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side 6 av 37

7 Samlet sett er vurderingen av undervisningen høsten 2016 mer positiv enn for høsten 2015 (spm. 1 i Questbackundersøkelsen «Overall, how satisfied are you with the international semester?»). Det er allikevel en del elementer som studentene mener har forbedringspotensiale. En del studenter ønsker at den teoretiske undervisningen skal deles inn etter delemner mest mulig, slik det er gjort på tidligere studieår. Forslaget blir diskutert i evalueringsmøtet. Det er enighet om at mye av undervisningen i Gyn/obst kan foregå i første undervisningsuke, etterfulgt av pediatri. Det er viktig at rekkefølgen på forelesningene legger opp til en gjennomgang av det basale og normale først, etterfulgt av patologi. Et konkret eksempel på uhensiktsmessig rekkefølge fra høstens undervisning er forelesningen om psykomotorisk utvikling hos barn som var plassert etter forelesning om CP og andre utviklingsforstyrrelser. Det blir fremhevet av emnekomiteen at rekkefølgen på høstens forelesninger er et resultat av et forsøk på å følge anbefaling fra fjorårets kull. Tiltak/Endringer til neste gang Delemne 4.1 Medical genetics Undervisningen vil fortsatt bestå av fem dobbelttimer med forelesninger. Klinikken har på nåværende tidspunkt ikke kapasitet til å tilby PKU Delemne 4.2 Pediatrics For 2017 planlegger man å gjennomføre all caseundervisning i pediatri i løpet av de siste 6 ukene av emnet (én gruppe per uke). Introduksjon til casen per gruppe tas ut til fordel for en felles introduksjon i plenum i den første av de 6 ukene. Delemne 4.3 Obstetrics and Gyneacology For 2017 vurderes det om man skal gjøre et forsøk på å gjøre fødselsseminaret om til en forelesning, slik at det frigjøres tid og lærerkrefter til andre formål. Man vil forsøke å forlenge øktene i poliklinikkene per student fra 1,5 til 3 timer. Studentrepresentantene stiller seg positive til at arbeidskravet økes fra én undersøkelse av gravid pasient og én gynekologisk undersøkelse til to eller tre undersøkelser. Videre vil man forsøke å informere og forberede personalet i poliklinikkene enda bedre på at det kommer studenter. Delemne 4.4 Global health Emneleder tar en prat med delemnelder for global helse angående mulige forbedringer i forkant av undervisningen høsten 2017 PROFKOM Gyn/obst For 2017 er det allerede besluttet å gå tilbake til ordningen fra 2015, hvor studieadministrasjonen setter opp lister over studenter som skal intervjue pasient sammen, og intervjuet gjennomføres etter at screeningen er overstått. Det er også en mulighet for at det blir laget et helt nytt opplegg, men dette må ansvarlig for gyn/obst og PROFKOM-komiteen diskutere nærmere. MED-2520 som helhet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side 7 av 37

8 En gruppe innad i emnekomiteen lager et forslag til ny rekkefølge av forelesninger basert på forslaget fra fjorårets kull. Det nye forslaget legges frem for årets kullrepresentanter for gjennomsyn før timeplanen for høsten 2017 skal legges i april. Trond Flægstad Professor Emneleder MED-2520 Kari J. Lægreid Førstekonsulent, IKM UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side 8 av 37

9 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/95-22 ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 7.mars 2017 Anbefaling av delemnebeskrivelse 5.2 Praksis i gynekologi og obstetrikk Vedlagt følger delemnebeskrivelse for delemne 5.2 Praksis i gynekologi og obstetrikk fra delemneleder Elise Sletten. Forslag til vedtak: SPU anbefaler at Programstyret for medisin godkjenner delemnebeskrivelsen for delemne 5.2 Praksis i gynekologi og obstetrikk Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Eilif J. Nilssen Prosjektkoordinator Vedlegg: Delemnebeskrivelse for 5.2 Praksis i gynekologi og obstetrikk Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 9 av 37

10 Delemne navn: 5.2 Praksis i gynekologi og obstetrikk Skjemaversjon Inngår i emne: MED-3501 Oppdatert: / Elise Thoresen Sletten, Øystein Pedersen og Pål Øian Godkjent av Programstyret for medisin: <dato> Omfang 2 arbeidsuker Faglig innhold I løpet av sykehusutplasseringen skal studenten utføre en ukes tjeneste ved en gynekologisk avdeling/poliklinikk og en ukes tjeneste ved en fødeavdeling/fødestue. Ved å delta i den daglige driften ved avdelingen/poliklinikken sammen med gynekolog/jordmor skal studenten kunne oppnå læringsmålene og oppfylle arbeidskravene. Klinisk(e) problemstilling(er) 61 Buksmerter 67 Resistens i buken 82 Urininkontinens 86 Vaginal utflod 87 Graviditet/fødsel 88 Infertilitet/seksuell dysfunksjon 89 Menstruasjonsforstyrrelse 90 Unormal vaginal blødning 91 Bekkensmerter 92 Svie/kløe/sår i underlivet Kliniske problemstillinger tentativ liste pr ) Læringsutbytte Fødeavdeling/fødestue: Studenten skal kunne vurdere når en fødsel har startet/ikke har startet og kunne vurdere fremgangen i en fødsel ved hjelp av vaginal eksplorasjon og partogram. Studenten skal kunne vurdere behovet for smertelindring under fødsel og å ha kjennskap til ulike metoder for smertelindring under fødsel (varme bad, lystgass, epidural, fødespinal, systemiske opioidier, paracervikal blokkade (PCB), pudendusblokkade). Fødepoliklinikk: Studenten skal kunne auskultere fosterlyd med trestetoskop og kunne bedømme fosterets leie med Leopolds håndgrep. Studenten skal kunne måle SF-mål. Studenten skal ha god kjennskap til Helsekort for gravide og kunne fylle ut dette. Gynekologisk poliklinikk: Studenten skal kunne ta opp en gynekologisk anamnese og utføre gynekologisk undersøkelse. Side 1 av 2 Side 10 av 37

11 Undervisning og arbeidsform Studenten skal delta i den daglige driften ved avdelingen/poliklinikken sammen med gynekolog/jordmor. Det bør prioriteres deltagelse ved følgende: legenes / jordmødrenes morgenmøte konsultasjoner på fødepoliklinikken sammen med lege eller jordmor konsultasjoner på gynekologisk poliklinikk sammen med lege fødsler på fødeavdelingen/fødestuen Studenten er også velkommen til deltagelse ved: visitt på fødeavdelingen og ved gynekologisk avdeling vurdering av øyeblikkelig hjelp pasienter sammen med vakthavende lege gynekologiske operasjoner Arbeidskrav Oppta og skrive gynekologisk journal/poliklinisk notat (5) Utføre gynekologisk undersøkelse under veiledning (5) Utføre prøvetakning fra cervix: bakteriologi/virologi/pcr (1), cytologi (3) Følge minst tre fødende kvinner sammen med jordmor fra åpningsfasen og til og med fødselen (3) (ved for få fødsler må dette tas igjen på 6. året) Smertebehandling av fødende (3) Observere ultralydundersøkelse av gravide (5) Utføre Leopolds håndgrep og SF-mål av gravid mage (5) Auskultere fosterlyd med trestetoskop/doppler (5) Studentene bør tilegne seg kunnskap om diagnostisering og håndtering av akutte gynekologisk og obstetriske tilstander som ekstrauterin graviditet, store vaginale blødninger i forbindelse med spontanabort, torkvert ovarium, HELLP/eklampsi, ablatio placenta og placenta previa. Praksis Studenten skal delta i den daglige driften ved avdelingen/poliklinikken sammen med gynekolog/jordmor. For å oppfylle arbeidskravene anbefales det å prioritere deltagelse ved fødsler på fødeavdelingen og deltagelse ved fødepoliklinikken og ved gynekologisk poliklinikk. Anbefalte læringsressurser Obstetrikk og gynekologi, Jan Martin Maltau, Kåre Molne, Britt Ingjerd Nesheim, 3.utgave, Side 2 av 2 Side 11 av 37

12 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/97-13 ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 7.mars 2017 En god lege er? Man kan spørre seg hva formålet med legeutdanningen i Tromsø egentlig er. Klart: Å utdanne leger. Men hva betyr det egentlig? Man kan synes at det er en filosofisk diskusjon, men for tiden foregår en rekke prosesser som gjør at vi bør ta diskusjonen med sine mange fasetter filosofiske som praktiske på alvor om ikke vi som utdanning skal miste styringen til eksterne aktører som har meninger og ønsker til fremtidens leger. Denne sak handler om, hvordan vi skal ta den diskusjonen på en måte som er meningsfull og løser konkrete utfordringer. Her er noen aspekter av dagens utfordringer med å si, hva formålet med legeutdanningen er og implisitt i dette: hva en ny utdannet lege er, vet og må kunne: 1) Det er arbeides på nasjonalt plan med å utvikle en felles læringsutbyttebeskrivelse (LUB) for alle fire legeutdanninger. Det foreligger et forslag fra de fire prodekaner (UiO, UiB, NTNU og UiT) (vedlegg 1). Denne beskrivelse skal det arbeides videre med i våren SPU får nå forslag til nasjonal LUB til vurdering. 2) Det er nylig godkjent en ny emnebeskrivelse for 6. året (vedlegg 2) som ga anledning til diskusjon i SPU i forhold til den beskrivelse av læringsutbytte som er anvendt fra 2012 og frem. Denne diskusjon bør tas videre i SPU. 3) Fra Kunnskapsdepartementet er det forslag på høring som angår rammeplan for alle landets helse- og sosialfaglige utdanninger (vedlegg 3-5) inklusiv medisin. Dette er en videreføring av prosjektrapport fra 2015 Felles innhold i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene (se lenke). 4) Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (se lenke) la en rekke føringer som vi ved UiT har arbeidet med som en integrert del av studieplanrevisjonen på medisin, men NOKUTs evaluering av læringsutbytte i studieplanen (se lenke) var kritisk og anbefalte en revisjon. 5) Det finnes flere veletablerte nasjonale læringsutbyttebeskrivelser internasjonalt som vi tidligere har sett på i SPU (se bl.a. SPU 56-15), men ikke for alvor tatt stilling til. Det gjelder primært Tomorrows Doctor, The Scottish Doctor, CanMED2000 og The Tuning Project (se lenker). 6) I Innstillingen til ny studieplan fra 2011 (se lenke) og i innledningen til studieplanen fra 2012 (se lenke) er beskrevet en rekke forhold som tilsier at det er på høy tid å revidere studiet og noen forslag til hvordan det bør gjøres. Vi har da også gjort en del endringer, men har ikke skrevet et klart mål for hva en lege i fremtiden bør være og hva en lege skal kunne. Relevante lenker: Felles innhold i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 12 av 37

13 De nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: df NOKUTs evaluering av læringsutbyttebeskrivelser for medisinstudiet: ueringer/2015/kartlegging_av%20_l%c3%a6ringsutbyttebeskrivelser_medisin_ pdf Tomorrows doctor: The Scottish Doctor: CanMED2000: The Tuning Project: omes_competences_for_undergraduate_medical_education_in_europe.pdf Innstillingen til studieplan medisin: - Medisinsk studieplan.pdf Studieplan for profesjonsstudiet medisin: I ovennevnte utfordringer ligger noen tematiske spenninger som bør løftes frem og diskuteres. Noen eksempler på disse er: I hvilket omfang skal prioriteres - vitenskapelig kompetanse i forhold til praktisk kompetanse? - internasjonale standarder i forhold til nasjonale? - nasjonale standarder i forhold til regionale? - Kunnskapsdepartementets forventninger som det viser seg i NKR og NOKUTs evaluering eller Helse- og Omsorgsdepartementets forventninger som det viser seg i nyutdannede legers oppgaver og spesialistutdanningens læringsutbytte? - behovet for en stabil utdanning med et forutsigbart produkt overfor aktuelle og fremtidige utviklinger i helse og samfunn som kaller på forandring av utdanningens innhold, pedagogikk og mål? For meg er det klart, at dette er et felt som må diskuteres gjennom og at SPU har en viktig rolle å spille i det. Derfor: Forslag til vedtak: SPU ser at det trengs en grundig diskusjon av legeutdanningens mål som kan danne grunnlag for å svare på forventninger fra ulike aktører med relasjon til utdanningen. SPU foreslår for Programstyret Medisin at denne diskusjon forankres i SPU som vil gjennomføre en utredning av dette, hvor lærere, forskere, klinikere og ledere tilknyttet utdanningen involveres. Dette arbeide kan ha ulike strategiske mål. De meste nærliggende valg som kan gjøres her er å styre mot 1) å velge en etablert internasjonal standard for mål og læringsutbytte for utdanningen og oversette den til norsk 2) å velge en etablert internasjonal standard for mål og læringsutbytte, men modifisere den etter norske og regionale ønsker, behov og vilkår Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side 13 av 37

14 3) å utvikle en ny norsk standard for hva en lege er og bør kunne og ut fra dette utvikle en felles nasjonal læringsutbyttebeskrivelse som må suppleres av lokale utforminger ved de enkelte legeutdanninger i landet. Derfor må prosessen også inkludere dette prinsipielle valg mellom 3 ulike veie til å avklare mål og formål med utdanningen. Derfor: Forslag til vedtak: SPU anbefaler til Programstyret Medisin at det velges mellom 1, 2 og 3, og tilbyr å gjøre utredning av fordeler og ulemper ved hver av de 3 alternativer. SPU tilbyr Programstyret å gjøre en gjennomgang av relevant litteratur som kan gi grunnlag for valg av og gjennomføring av den valgte strategien. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Vedlegg: 1. Nasjonalt overordnet læringsutbytte for profesjonsstudiet i medisin 2. Emnebeskrivelse MED-3601, vedtatt av PM Intern høring - Forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, (brev av ) 4. Høring - Forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (brev av ) 5. Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side 14 av 37

15 Nasjonalt overordnet læringsutbytte for profesjonsstudiet i medisin Etter fullført studium har den nyutdannede legen medisinsk kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse til å utøve legeyrket på en god, ansvarlig, reflektert og omsorgsfull måte, og har grunnlag for videre spesialistutdanning, forskning og livslang læring. Kunnskap Den nyutdannede legen har inngående kunnskap om det friske mennesket i alle aldre har inngående kunnskap om vanlige sykdommer, livstruende og akuttmedisinske tilstander og behandling av disse har inngående kunnskap om faktorer og tiltak som kan påvirke helse og sykdom kan anvende kunnskap om helsetjenestens oppbygging, verdier og normer, og bidra til gode pasientforløp kan anvende relevante etiske prinsipper og lovverk kan anvende vitenskapelige metoder og forstå sammenhengen mellom vitenskap og erfaringsbasert praksis, og betydningen av dette for yrkesutøvelsen Ferdigheter Den nyutdannede legen kan gjennomføre en medisinsk konsultasjon og kommunisere med pasienter og pårørende på en profesjonell og empatisk måte kan identifisere problemstillinger, gjennomføre diagnostikk, iverksette behandling og/eller forebyggende tiltak og oppfølging ved ulike sykdomsgrupper og tilstander i samarbeid med pasienten og ulike helseprofesjoner kan utøve ledelse i akuttmedisinske situasjoner der beslutningstaking, kommunikasjon og samarbeid med andre profesjoner kreves kan benytte ulike informasjonskilder som forskningsbasert kunnskap, klinisk erfaring og pasientens preferanser i kliniske resonnement og beslutninger kan foreta avveininger mellom medisinske og økonomiske forhold ved prioriteringer i klinisk og samfunnsmedisinsk arbeid kan analysere og iverksette ulike typer forebyggende og helsefremmende arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå kan handle forsvarlig ved sviktende kvalitet og kan bidra til forbedringsarbeid og pasientsikkerhet kan gjennomføre forskningsprosjekt under veiledning kan vedlikeholde og tilegne seg ny kunnskap for å opprettholde og øke sin kompetanse Generell kompetanse Den nyutdannede legen kan analysere faglige og etiske problemstillinger i utøvelse av helsearbeid kjenner grensene for egen faglig kompetanse, kan søke veiledning og ta hensyn til tilbakemeldinger opptrer respektfullt i møte med alle brukere og samarbeidspartnere kan kommunisere muntlig og skriftlig om helsefaglige problemstillinger, både med helsepersonell og allmennheten kan diskutere nasjonale og globale helseutfordringer kan bidra til nytenkning og innovasjon Side 15 av 37

16 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert februar 2017 Medisin år 6 Preliminær utgave Emnekode og emnenivå - MED-3601, profesjonsstudiet i medisin Omfang - 60 studiepoeng Emnetype - Emnet inngår i profesjonsstudiet i medisin og kan ikke tas som enkeltemne. Overlapp/innpassing- Emnet overlapper med UiTs emne MED-600. Forkunnskapskrav - Bestått eksamen på MED-3501 Sykehuspraksis, MED-3502 Kommunehelsepraksis og MED-3950 Masteroppgave Faglig innhold Det siste studieåret rommer faglig fordypning i flere fagområder som studentene har møtt tidligere i studiet. Gjennom pasientmøter og trening i håndtering av kliniske presentasjoner lærer studentene utredning, diagnostisering og behandling av vanlige og farlige sykdommer, men med vekt på mer komplekse problemstillinger enn tidligere i studiet. Det legges vekt på en bio-psyko-sosial tilnærming, på gode pasientforløp (fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten), på samhandling mellom yrkesgrupper, og på forebygging. Studentene får trening i å kommunisere med pasient om vanskelige tema, i å erkjenne pasientens og evt pårørendes perspektiv og bringe dette inn i beslutningsprosessene om utredning og behandling. Emnet inneholder teoretisk undervisning og veiledet praksis i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. I tillegg er det teoretisk, tematisk undervisning for hele kullet gjennom studieåret, der sentrale kliniske og samfunnsmedisinske tema, samt tema innenfor kunnskapshåndtering og pasientsikkerhet blir tatt opp. Studentene gjennomfører MED-3601 i Nordland, Finnmark eller Troms. Relevans i studieprogram MED-3601 sikter mot å hjelpe studenten til å inneha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter, holdninger, den faglige resonneringsevne og den samlede, helhetlige kompetanse som er nødvendig for å kunne praktisere i legevakt, i allmennpraksis og i spesialiseringsstillinger på sykehus under veiledning, og å kunne inngå i prosjektarbeid med kvalitetsutvikling og forskning på helserelaterte tema. For at dette skal bli en livslang læring forberedes studenten på å kunne arbeide med relasjoner og erkjenne sin egen rolle for bedre å kunne innhente informasjon, ta beslutninger og omsette disse til handling enten selv eller i samarbeid med pasient, pårørende eller andre relevante faggrupper. For at dette skal realiseres er følgende læringsutbytter definert: Kunnskaper 1. Ha inngående kunnskap om de vanligste tilstandene og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten. 2. Ha inngående kunnskap om de viktigste akutte tilstander og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten. Side 16 av 37

17 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert februar Ha inngående kunnskap om de viktigste kroniske tilstander og vite hvordan disse behandles i primærhelsetjenesten, samt ha kjennskap til behandlingen i spesialisthelsetjenesten. 4. Ha bred kunnskap om hvilke tilstander som kan håndteres i primærhelsetjenesten og hvilke tilstander som bør henvises til spesialist. 5. Ha bred kunnskap om indikasjon, risiko og kostnader ved ulike supplerende undersøkelser. 6. Ha bred kunnskap om mulige samarbeidspartnere ved vanlige og farlige kliniske problemstillinger. 7. Ha bred kunnskap om helsevesenets oppbygning, verdier og normer. 8. Ha bred kunnskap om lovverk som regulerer rettigheter og plikter forbundet med klinisk arbeid som lege. Ferdigheter 1. Gjenkjenne fysiologiske og anatomiske normalvariasjon hos det friske mennesket. 2. Kunne opptre profesjonelt, empatisk og respektfullt uavhengig av helsemessige, sosiale, kulturelle eller politiske utfordringer og spesielt være oppmerksom på de mest sårbare og vanskeligstilte. 3. Kunne ta opp en fokusert anamnese fra pasient, og innhente eventuelle komparentopplysninger fra pårørende, om vanlige og farlige kliniske problemstillinger med ivaretagelse av pasient og brukerperspektivet. 4. Utføre selvstendig undersøkelse av pasient med vanlige og farlige kliniske problemstillinger. 5. Vurdere indikasjon for, og kunne utføre supplerende undersøkelser og starte enkel behandling i henhold til gjeldende retningslinjer med respekt for pasientens ønsker og behov for informasjon og medbestemmelse. 6. Vurdere resultatene fra anamnese og undersøkelse til å gjøre en klinisk resonnering om mulig diagnose, hastegrad og videre oppfølging. 7. Beherske en strukturert og målrettet anamnese, utredning og behandling av pasienter med flere samtidige diagnoser. 8. Formulere en målrettet henvisning til spesialist på bakgrunn av innhentede opplysninger. 9. Kan foreta avveininger mellom medisinske og økonomiske forhold ved prioriteringer i klinisk og samfunnsmessig arbeid. 10. Kunne handle forsvarlig i møte med sviktende kvalitet, avvik og uheldige hendelser, og kunne bidra til forbedringsarbeid og pasientsikkerhet på arbeidsplassen. 11. Kunne lindre og trøste i vanskelige situasjoner, også når virksom behandling ikke er tilgjengelig, og i livets sluttfase. Kompetanse Den nyutdannede legen skal: 1. Kunne reflektere over både faglige og etiske problemstillinger i utøvelse av eget legearbeid alene eller i samarbeid med andre profesjoner. 2. Være bevisst på hvor grensene for egen faglig kompetanse går ved å reflektere over egne styrker og svakheter, søke hjelp, samt tåle og ta hensyn til tilbakemeldinger om egne begrensninger. Side 17 av 37

18 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert februar Opptre kollegialt ovenfor alle typer samarbeidspartnere ved å anerkjenne emosjonelle belastninger, gi råd om hjelp hvis nødvendig og være rollemodell for yngre kollegaer og studenter ved også å erkjenne når man selv har behov for kollegial støtte. 4. Kunne prioritere, planlegge og lede arbeid og respektere tidsfrister. 5. Være i stand til å prioritere det vesentlige i anamnese og undersøkelse ved komplekse konsultasjoner. 6. Kunne diskutere helsepolitiske spørsmål i eget land og globale helseutfordringer. 7. Kunne klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon av betydning for aktuelle plager eller prognose (hvorfor kommer pasienten) og strukturere måter for å håndtere disse problemstillingene. 8. Bidra aktivt og selvstendig til håndtering av helseproblemer for individer og populasjoner gjennom å samarbeide med lokale nettverk og samfunnsstrukturer om forebyggende og helsefremmende tiltak, individuelt og i flerfaglige team. 9. Videreutvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter, herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, og veiledning av pasienter, studenter og andre. 10. Anvende tilegnet vitenskapelig kompetanse for å vurdere fundamentet for retningslinjer, og der disse ikke finnes, vurdere vitenskapelig fundament for klinisk praksis og kunne initiere et forskningsprosjekt der slikt fundament mangler. Undervisning og arbeidsform - Aktiv deltakelse i praksis ved poliklinikk, sengepost og i primærhelsetjenesten. Forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, simulering, casegrupper, basisgrupper, selvstudium og studentledete seminar og gruppeundervisning. Eksamen og vurdering - Eksamen består av: En skriftlig prøve der oppgavene dekker de vanlige og farlige kliniske problemstillinger som forventes av en lege skal kunne i begynnerstilling i allmennmedisin, sykehus og legevakt under veiledning. Fire praktisk-kliniske (muntlige) deleksamener som reflekterer kliniske problemstillinger og medisinske fag som inngår i delemnene i sjette studieår. Muntlig eksamen gjennomføres som klinisk konsultasjon med pasient. Studenten samtaler med pasienten, gjennomfører relevant klinisk undersøkelse, oppsummerer problemstillingene og begrunner videre utredning, behandling og prognose samt eventuelle konsekvenser av tilstanden for funksjon og yrkesliv. Studenten må også kunne diskutere andre faglige relevante tema. Vurderingsform - bestått/ikke bestått. Det gis en samlet vurdering av den skriftlige og de muntlige deleksamener. Kontinuasjonseksamen - Studenter som ikke består ordinær eksamen, kan melde seg opp til kontinuasjonseksamen. Da studenten kun trekkes ut i et utvalg av de aktuelle fag må studenten avlegge både den skriftlige og de praktisk/kliniske deleksamener på nytt. Arbeidskrav - Obligatoriske godkjenningselementer varierer mellom delemner og omfatter Aktiv deltakelse i klinisk arbeid Kliniske ferdigheter/praktiske prosedyrer Undervisnings- og eksamensspråk: - I hovedsak norsk, men undervisning kan også forekomme på andre skandinaviske språk og engelsk. Eksamensspråket er norsk, men besvarelsen kan gis på et skandinavisk språk. Side 18 av 37

19 Studieplan for Profesjonsstudiet i medisin Emnebeskrivelser 2012-planen, revidert februar 2017 Andre bestemmelser - Se utfyllende bestemmelser for eksamen MED-3601, Medisin år 6. Side 19 av 37

20 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2017/1201 Dato: Seksjon for legeutdanningen Institutt for farmasi Institutt for helse- og omsorgsfag Institutt for klinisk odontologi Institutt for medisinsk biologi Institutt for psykologi Institutt for samfunnsmedisin Institutt for klinisk medisin Intern høring - Forslag til forskrift om felles rammeplan for helseog sosialfagutdanninger Vi viser til brev fra Avdeling for utdanning om intern høring angående forslag til felles rammeplan og nytt styringssystem for helse- og sosialfaglige grunnutdanninger. I 2012 har Kunnskapsdepartementet levert meldingen Utdanning for velferd Samspill i praksis, som peker på at utdanning og forskning må fremskaffe kunnskap og kompetanse, som er innrettet mot tjenestenes behov. Det er ønskelig med et bedre samspill mellom tjenestene og utdanningene. I meldingen varslet departementet også at det ville erstatte de nåværende rammeplanene med en felles forskrift for alle de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene på universitets- og høyskolenivå. En ny overordnet felles rammeplan for alle helse- og sosialfaglige grunnutdanninger ville erstatte dagens rammeplaner. Hensikten med den nye felles rammeplanen og nasjonale retningslinjer er at utdanningene selv, tjenestene og sektormyndighetene det utdannes til skal får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene. Vi ber om generelle innspill fra instituttene på forslaget til et nytt styringsstystem, men ber dere legge spesielt vekt på 1. Ivaretar forslaget faglig profil på utdanningene ved Helsefak og hvilke endringer til forskriften må til for å sikre kvaliteten av vårt utdanningstilbud? 2. Er organisering av arbeidet med implementering av styringssystemet hensiktsmessig? 3. Er styringsgruppen og programgruppene hensiktsmessig satt sammen og funksjonen de skal ha adekvat beskrevet? 4. Sikrer organiseringen at fagmiljøenes autonomi vil bli ivaretatt? 5. Sikrer forslaget at de ulike regionenes ulike behov vil bli ivaretatt? 6. Er fremdriftsplanen realistisk for å sikre gode prosesser? 7. Er 2 i forskriften dekkende beskrivelse av felles læringsutbytte? 8. Gir 3 i forskriften en adekvat beskrivelse av Helsefaks samarbeid med tjenestene omkring praksisstudier? Fakultetet ber instituttene om tilbakemeldinger innen 27. mars Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 20 av 37

21 Spørsmål kan rettes til Verena Woltering ved seksjon for utdanningstjenester. Vennlig hilsen Trine Glad leder seksjon for utdanningstjenester Verena Woltering rådgiver Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side 21 av 37

22 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/ Høring - Forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til forskrift om felles rammeplan for de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene på høring. I tillegg sendes forslag til nytt styringssystem for disse utdanningene på høring, med samme frist. Målet med forskriften og nytt styringssystem er å sikre at sektormyndighetene, utdanningene og tjenestene det utdannes til, får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene. Kunnskapsdepartementet planlegger en høringskonferanse om forslaget til nytt styringssystem. Invitasjon til konferansen sendes ut i løpet av kort tid. 1. BAKGRUNNEN FOR FORSLAGET OM NYTT STYRINGSSYSTEM I februar 2012 overleverte Kunnskapsdepartementet Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis til Stortinget. Et sentralt budskap i meldingen er at utdanning og forskning må fremskaffe kunnskap og kompetanse som er innrettet mot tjenestenes behov. For å lykkes med denne målsettingen er det nødvendig å sikre et bedre samspill mellom tjenestene og utdanningene. I behandlingen av meldingen ga Stortinget sin tilslutning til en rekke forslag for å styrke kvaliteten og relevansen i de 19 helse- og sosialfagutdanningene som meldingen beskriver. Blant annet vises det i stortingsmeldingen til Stjernø-utvalget som anbefalte å avvikle ordningen med rammeplaner under forutsetning av at nødvendige nasjonale kompetansekrav til kandidatene fastsettes på annen måte. I meldingen varslet departementet også at det ville erstatte de nåværende rammeplanene med en felles forskrift for alle de helse- Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Fredrik Dalen Tennøe 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no Side 22 av 37

23 og sosialfaglige grunnutdanningene på universitets- og høyskolenivå. Det nye foreslåtte styringssystemet skal sikre nødvendige kompetansekrav og gir dermed grunnlag for avvikling av dagens ordning med særskilte rammeplaner for helse- og sosialfagutdanningene. Det nye styringssystemet beskrives nærmere i et eget avsnitt. Stortingsmeldingen trakk frem følgende begrunnelser for at de nåværende rammeplanene bør avvikles: Helse- og velferdstjenestene har ikke god nok innflytelse på det faglige innholdet i helse- og sosialfagutdanningene. Tjenestene oppfatter utdanningene som statiske. Kompetansen til nyutdannede kandidater imøtekommer ikke i tilstrekkelig grad tjenestenes forventninger og behov. Rammeplanene vektlegger innsatsfaktorer, mens de siste årenes utvikling av høyere utdanning vektlegger resultater og kandidatenes sluttkompetanse. Det vises i meldingen til at helse- og sosialfagutdanningene må sørge for at studentene forberedes på arbeidsoppgavene og arbeidsmåtene i fremtidens helse- og velferdstjenester. Videre er det behov for bedre styring og bedre mekanismer på nasjonalt nivå for å sikre at forventningene oppfylles. Departementet har fulgt opp arbeidet med stortingsmeldingen ved å gi oppdrag til Universitets- og høgskolerådet (UHR), og ved å samarbeide tett med sektordepartementene Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan helse- og sosialfagutdanningene bør organiseres og styres. Resultatene fra oppdragene til UHR er oppsummert i rapportene: - UHR-prosjektet Felles innhold i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene - Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning. Praksisprosjektet På bakgrunn av stortingsmeldingen, rådene fra UHR og samarbeidet med de andre departementene har Kunnskapsdepartementet konkludert med at departementets styring av helse- og sosialfagutdanningene bør endres. Endringene fremkommer i vedlagte forskrift og rammeplan 1 for helse- og sosialfagutdanninger. Innholdet beskrives nærmere i dette høringsnotatet. I dette høringsnotatet vises det både til rammeplaner og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: Universitets- og høyskolelovens 3-2 annet ledd gir Kunnskapsdepartementet hjemmel til å regulere enkelte utdanninger gjennom rammeplaner. Det fremgår av loven at "Departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger". Det er ikke nærmere angitt hvordan rammeplanene skal utvikles. Rammeplanene har i de senere årene vært i stadig utvikling. Eksisterende 1 Kunnskapsdepartementet styrer en rekke utdanninger gjennom rammeplaner. Mer informasjon om rammeplaner finnes departementets nettsider: Side 2 Side 23 av 37

24 rammeplaner for helse- og sosialfagutdanninger med tilhørende forskrift, har angitt mål og formål med utdanningene, utdanningenes omfang og innhold og gitt retningslinjer for organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer. De siste årene har rammeplanene blitt gitt som egen forskrift, de har blitt mer overordnede og hatt mer oppmerksomhet på læringsutbytte. Rammeplanene skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at utdanningene fremstår enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av institusjon. Åtte av helse- og sosialfagutdanningene reguleres i dag av hver sin rammeplan, mens blant annet ingeniørutdanningene og noen av lærerutdanningene reguleres av felles rammeplaner. De øvrige elleve helse- og sosialfagutdanningene som er beskrevet i St. meld. 13, er ikke regulert av rammeplaner. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er en del av Norges oppfølging av Bolognaprosessen. Det norske kvalifikasjonsrammeverket er tuftet på det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Hensikten med det europeiske kvalifikasjonsrammeverket er å gjøre det enklere å sammenligne utdanningskvalifikasjoner på tvers av landegrenser. Utdanninger som er beskrevet etter kvalifikasjonsrammeverkets oppbygging, beskriver hvilke læringsutbytter en kandidat skal oppnå etter endt utdanning. 2. BESKRIVELSE AV NYTT STYRINGSSYSTEM OG ETABLERING AV PROGRAMGRUPPER Med det nye styringssystemet fjernes dagens rammeplaner for de åtte helse- og sosialfagutdanningene, og erstattes av en overordnet felles rammeplan for alle de 19 helse- og sosialfaglige grunnutdanningene. De åtte utdanningene som har egne rammeplaner i dag, er utdanningene til barnevernspedagog, bioingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf, sosionom, sykepleier og vernepleier. I tillegg til de åtte utdanningene med rammeplaner gjelder det nye systemet også de elleve utdanningene som ikke har egne rammeplaner. Dette er audiograf-, ernærings-, farmasøyt (provisor- og reseptar-), medisin-, odontologi-, optiker-, ortopediingeniør-, psykolog-, tannpleier- og tannteknikkutdanningen. Ved at rammeplaner for åtte enkeltutdanninger fjernes og erstattes av en felles rammeplan for alle reduseres også departementets direkte styring av de åtte helse- og sosialfagutdanningene. I det nye systemet legges det opp til styring på tre nivåer: 1. Lov. Styring av utdanningene gjennom rammeplaner hjemlet i universitets- og høyskoleloven videreføres. Kunnskapsdepartementet har gjennom loven det overordnede ansvaret for utdanningene. Utdanningsinstitusjonene vil i det nye systemet fremdeles ha ansvar for det faglige innholdet og kvaliteten i de enkelte utdanningene, jf. uhl Forskrift. Det fastsettes en felles forskrift for rammeplan for alle grunnutdanningene. Rammeplanen fastsetter felles formål og felles innhold på et overordnet nivå for alle de 19 utdanningene. Forskriften blir betydelig mindre detaljert enn dagens Side 3 Side 24 av 37

25 rammeplaner og den vil kun dekke forhold som angår alle helse- og sosialfagutdanningene. 3. Retningslinjer. Retningslinjene for hver enkelt utdanning skal beskrive formålet med utdanningen og beskrive læringsutbytter i form av forventet sluttkompetanse for ferdige kandidater slik kravet er utformet i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk2. Sluttkompetansen beskrives i form av læringsutbytter inndelt i kriteriene: kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Hensikten med den nye felles rammeplanen og nasjonale retningslinjer er at utdanningene selv, tjenestene og sektormyndighetene det utdannes til, får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene. Det skal etableres egne programgrupper som får ansvar for å utvikle og senere revidere retningslinjene for den utdanningen programgruppen har ansvar for. Programgruppene skal settes sammen slik at retningslinjene de utformer og reviderer, bygger på tjenestenes kompetansebehov, sentrale politiske føringer og forskningsbasert kunnskap. PROGRAMGRUPPENES SAMMENSETNING 3. Det skal nedsettes én programgruppe per utdanning. Programgruppene skal settes sammen slik at de best mulig kan ivareta formålet med retningslinjene, oppgavene og kravene fastsatt i rammeplanen. Programgruppene må samlet ha inngående kunnskap om: Brukernes behov Tjenestene Den enkelte utdanning Oppdatert forskning innenfor fagområdet eller fagområdene for utdanningen Programgruppene skal bestå av representanter fra utdanningene, representanter fra relevante helse- og velferdstjenester, studenter og eventuelle andre aktører. Normalt skal representantene oppnevnes for fire år om gangen, med mulighet for reoppnevning på nye to år. Studentrepresentantene oppnevnes for to år om gangen, med mulighet for reoppnevning for to nye år. Dersom en representant slutter i det arbeidsforholdet som var grunnlaget for representasjonen, eller en student slutter på studiet som oppnevningen gjelder for, oppnevnes det en ny representant som sitter ut den perioden den opprinnelige representanten var oppnevnt for. Programgruppene skal være i dialog med relevante brukergrupper om retningslinjene. 4. ORGANISERING Arbeidet med retningslinjene organiseres de første to til tre årene som et prosjekt i Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og 2 Side 4 Side 25 av 37

26 likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjektet styres av en styringsgruppe på ekspedisjonssjefnivå fra disse fire departementene. Styringsgruppen har ansvar for å utforme endelig organisering av prosjektet og sikre at programgruppene har dialog på tvers for å forsterke samhandling mellom utdanningene. Det er ikke endelig besluttet om retningslinjene skal fastsettes som forskrifter. Det skal utvikles retningslinjer for alle de 19 helse- og sosialfagutdanningene. I første omgang prioriteres de åtte utdanningene som i dag har rammeplaner. Disse utdanningene er barnevernspedagog, bioingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf, sosionom, sykepleier og vernepleier. Programgruppene får sekretariatsbistand fra et prosjektsekretariat som opprettes av Kunnskapsdepartementet. Prosjektsekretariatets oppgaver er blant annet administrativ støtte til gjennomføring av programgruppemøtene, møter med brukerne, eventuelt konferanser og løpende nettinformasjon om programgruppenes arbeid. 5. RAMMEPLANEN Det nye styringssystemet består av forskriften og retningslinjene for hver av de 19 helse- og sosialfagutdanningene. Forskriften beskriver den nye felles rammeplanen for alle de 19 helseog sosialfagene med følgende fem paragrafer: Formålsparagrafen fastsetter mål med utdanningene og overordnede krav. Paragraf 2 om læringsutbytte fastsetter det som skal være felles læringsutbytte for alle de 19 helse- og sosialfagutdanningene. Høringsforslaget til felles innhold er utviklet på grunnlag av rapporten Felles innhold som UHR har laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Krav til læringsutbytte skal være felles for alle de 19 utdanningene. De ulike programgruppene spesifiserer i retningslinjene krav til innhold i hver enkelt utdanning. Utdanningsinstitusjonene innarbeider dette i sine lokale programplaner, og har ansvar for at studentene oppnår det overordnede læringsutbyttet. Paragraf 3 setter krav til praksis. Som grunnlag er blant annet rapporten Kvalitet i praksis brukt. Paragraf 4 legger føringer på utvikling av nasjonale retningslinjer og oppfølgingen av disse. Paragraf 5 fastsetter når de øvrige paragrafene innføres. 6. FREMDRIFTSPLANEN I tabellen under gis det en kort oversikt over de viktigste aktivitetene og fristene i det videre arbeidet med forskriften og retningslinjene. Hensikten med fremdriftsplanen er primært å vise overfor utdanningsinstitusjonene når de må forberede seg på å revidere og ferdigstille Side 5 Side 26 av 37

MØTEINNKALLING. Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: Tirsdag 21.februar 2017 kl 13:15-15:00 Møtested: Rådsrommet, U7.

MØTEINNKALLING. Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: Tirsdag 21.februar 2017 kl 13:15-15:00 Møtested: Rådsrommet, U7. Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2017/121-7 ENI001 Dato: 15.02.2017 MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: Tirsdag 21.februar 2017 kl 13:15-15:00 Møtested: Rådsrommet,

Detaljer

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene 23. MARS 2017 Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene Målgruppe for presentasjonen: Profesjonsrådet i farmasi 21. mars 2017 Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011-2012)

Detaljer

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS Dato: August 2017 Oppdragsgiver: KD Med forbehold om endringer Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS 1 Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning

Detaljer

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3 Dato: September 2019 Oppdragsgiver: KD Mandat Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS fase 3 1 Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene NFE-HS 23. november 2017 Prosjektleder Irene Sørås RETHOS-prosjektet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Detaljer

SPU / Evaluering av delemne 3.5 Blod, immunforsvar og infeksjoner

SPU / Evaluering av delemne 3.5 Blod, immunforsvar og infeksjoner Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2017/121-11 ENI001 Dato: 26.04.2017 MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: Tirsdag 2.mai, kl 13:15-15:00 Møtested: Rådsrommet, U7.220

Detaljer

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis Kunnskapsdepartementet RETHOS Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Meld St 16 (2016 2017) Kultur for

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2016/53-15 ENI001 Dato: 17.06.2016 MØTEINNKALLING Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: Tirsdag 21.juni 2016, kl 13:15 15:00 Møtested: U7.220, Rådsrommet

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for bruker- og interesseorganisasjoner 26. september 2017 Prosjektsekretariatet v/ Ane-Berit Hurlen Mia Andresen Irene

Detaljer

MØTEINNKALLING. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef

MØTEINNKALLING. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Arkivref: 2015/144-23 ENI001 Dato: 28.10.2015 MØTEINNKALLING Møtetid: 3.november 2015, 13:15-15:00 Møtested: Rådsrommet, U7.220 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. SPU 58-15 11/5096-148

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Høringskonferanse 4. februar 2019 Kunnskapsdepartementet Bakgrunn og forventninger Ekspedisjonssjef og leder av styringsgruppen

Detaljer

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH L6.201, Tromsø Møtedato: 18.06.2015 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Fast vitenskapelig

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for arbeidsgiver-, arbeidstaker- og profesjonsorganisasjonene 27. september 2017 Ane-Berit Hurlen Natalina Heia Mia

Detaljer

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Louise Carlsen Håvar Marsteen Studentrepresentant

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Louise Carlsen Håvar Marsteen Studentrepresentant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH L6.201 Møtedato: 16.03.2016 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak Terje

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2016/53-9 ENI001 Dato: 26.02.2016 MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin Møtetid: 1.mars 2016, kl 13:15 Møtested: Rådsrommet, U7.220 Saksliste Saksnr

Detaljer

1(L UNIVERSITETET I TROMSØ UIT. Sak SREVMED O72O1 2. Sak S-REVMED Prosessdokument. DET HELSEVfENSKAPELIGE FAKULTET

1(L UNIVERSITETET I TROMSØ UIT. Sak SREVMED O72O1 2. Sak S-REVMED Prosessdokument. DET HELSEVfENSKAPELIGE FAKULTET UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVfENSKAPELIGE FAKULTET Sak SREVMED O72O1 2 Til: Styringsgruppen for implementering av fly medisinsk studieplan Møtedato: 27. mars 2012 Arkivref.: 2011/5096-28 ENIOO1/333

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: Elin Skog Seksjonsleder Åshild Tempel Seniorrådgiver Elin Holm Rådgiver. Merknader

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: Elin Skog Seksjonsleder Åshild Tempel Seniorrådgiver Elin Holm Rådgiver. Merknader MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH L6.201, Tromsø Møtedato: 23.04.2015 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Eyvind J. Paulssen Medlem/

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Høringsmøte 21.mai Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Program Kl. 12.00 Registrering og lett servering

Detaljer

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS Implementeringskonferanse 19.mars 2019 Forventninger til det nye styringssystemet Statssekretær Rebekka Borsch Implementeringskonferanse

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Ekspedisjonssjef og leder av styringsgruppen for RETHOS Toril Johansson, Kunnskapsdepartementet Bakgrunn for forslaget

Detaljer

Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene

Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene Lena Engfeldt, NFE-HS møte 3. mai 2017 Styringssystem på tre nivåer: 1. Universitets- og høgskoleloven gir hjemmel for faglig styring

Detaljer

MØTEINNKALLING. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef

MØTEINNKALLING. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/144-19 ENI001 Dato: 28.09.2015 MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: Tirsdag 6.oktober 2015 kl 13:15-15:00 Møtested: U7.220,

Detaljer

Medlem Observatør. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Vinjar Fønnebø Henrik Schirmer. Magritt Brustad Instituttleder IKM

Medlem Observatør. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Vinjar Fønnebø Henrik Schirmer. Magritt Brustad Instituttleder IKM MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 14.03.2017 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 12. juni 2018 12:08 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Universitet/høyskole Navn på avsender av høringen (hvilket

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte:

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103 Møtedato: 22.06.2016 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak Torsten

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Katrine Wennevold Medlem Helsefak Magritt Brustad Medlem ISM

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Katrine Wennevold Medlem Helsefak Magritt Brustad Medlem ISM MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 23.05.2018 Tidspunkt: 12:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gunnar Leivseth Leder IKM Gunbjørg

Detaljer

Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik:

Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik: Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik: En styringsgruppe med dekan (leder), studentrepresentant, prorektor utdanning, UNN-direktør, klinikkleder

Detaljer

Sak I-SPU Mentorrollen og organisering av mentorvirksomheten

Sak I-SPU Mentorrollen og organisering av mentorvirksomheten DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak I-SPU 25-12 Til: I-SPU Møtedato: 8.mai 2012 Arkivref.: 2011/5096 ESK004/333 Sak I-SPU 25-12 Mentorrollen og organisering av mentorvirksomheten Dette notatet er utarbeidet

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 15.02.2017 Tidspunkt: 13:15 Eventuelt forfall må meldes snarest til elin.holm@uit.no. Vararepresentanter møter

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) Prosess ved DMF 2010/2011

Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) Prosess ved DMF 2010/2011 Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) Prosess ved DMF 2010/2011 Hva er KRV? Enhetlig beskrivelse av kvalifikasjoner/læringsutbytte ved et utdanningssystem Inndelt i 3 kategorier: 1. Kunnskaper 2. Ferdigheter

Detaljer

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. 1 Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene. Status for arbeidet med å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for bachelorutdanningen i sykepleie 2 Nytt styringssystem for helse- og sosialutdanningene

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/449 ELI103 Dato: 28.04.2014 MØTEINNKALLING Til: Programstyret medisin Møtetid: 30. april 2014 kl. 14:00-15:30 Møtested: MH U8.103 Saksliste Saksnr Arkivref.

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Margritt Brustad Medlem ISM

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Margritt Brustad Medlem ISM MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 20.09.2017 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Magritt Brustad Medlem ISM Eyvind J. Paulssen Medlem IKM

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Magritt Brustad Medlem ISM Eyvind J. Paulssen Medlem IKM MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH L6.201, Tromsø Møtedato: 19.04.2017 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Håndbok for ledere ved legeutdanningen

Håndbok for ledere ved legeutdanningen Håndbok for ledere ved legeutdanningen Revisjonsseminar 12.februar 2014 Elin Skog leder av seksjon for utdanningstjenester Fra «Borghild Roald» rapporten av 2006 «5.3 Tydeligere ledelses- og administrasjonslinjer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte:

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 09.12.2015 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak

Detaljer

SPU /97-9 Oppnevning av komité for å jobbe med læringsutbyttebeskrivelser

SPU /97-9 Oppnevning av komité for å jobbe med læringsutbyttebeskrivelser Arkivref.: 2016/53-17 ENI001 MØTEINNKALLING Møtetid: 6.september 2016 Møtested: L11.202, Møterom MH plan 11 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse SPU 31-16 2016/97-9 Oppnevning av komité

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Gunbjørg Svineng Medlem IMB Magritt Brustad Medlem ISM

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Gunbjørg Svineng Medlem IMB Magritt Brustad Medlem ISM MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 20.02.2018 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gunnar Leivseth Leder IKM Katrine

Detaljer

Det helsevitenskapelige fakultet. Tverrfaglig samarbeid om RETHOS. Trine Glad, seniorrådgiver

Det helsevitenskapelige fakultet. Tverrfaglig samarbeid om RETHOS. Trine Glad, seniorrådgiver Det helsevitenskapelige fakultet Tverrfaglig samarbeid om RETHOS Trine Glad, seniorrådgiver Seksjon for forskning, utdanning og formidling Det helsevitenskapelige fakultet trine.glad@uit.no Studieprogram

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/1493-28.06.2016 Endringer i skikkethetsforskriften Det foretatt endringer i forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften)

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

HØRINGINNSPILL - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FELLES RAMMEPLAN FOR HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGER

HØRINGINNSPILL - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FELLES RAMMEPLAN FOR HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGER Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Byrådens sak Byrådens sak nr.: 10/2017 Vår ref. (saksnr.): 201700503-11 Vedtaksdato: 22.03.2017 Arkivkode: 430 HØRINGINNSPILL - FORSLAG

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte:

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 15.02.2017 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak

Detaljer

Innspill fra Det odontologiske fakultetet til «Utkast til retningslinje for tannpleierutdanningen»

Innspill fra Det odontologiske fakultetet til «Utkast til retningslinje for tannpleierutdanningen» Innspill fra Det odontologiske fakultetet til «Utkast til retningslinje for tannpleierutdanningen» 9 spørsmål alle kan utdypes/begrunnes i et samlet kommentarfelt til slutt 1) I hvilken grad vurderes utkast

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Bakgrunn for studiet Studiet er utviklet

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Forebyggende arbeid med utsatte barn og unge Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet et bredt anlagt studium i forbyggende arbeid overfor barn og familier som er i utsatte posisjoner

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Styringsgruppemøte 20. mai 2015

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Styringsgruppemøte 20. mai 2015 Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Styringsgruppemøte

Detaljer

Høringsbrev Vår ref.: 19/1516

Høringsbrev Vår ref.: 19/1516 Høringsbrev Vår ref.: 19/1516 Høring - forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse.

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Forebyggende arbeid med utsatte barn og unge Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet et bredt anlagt studium i forbyggende arbeid overfor barn og familier som er i utsatte posisjoner

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Torsten Risør Medlem Helsefak Magritt Brustad Medlem ISM

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Torsten Risør Medlem Helsefak Magritt Brustad Medlem ISM MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 05.10.2016 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak

Detaljer

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse 4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen

RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen Randi Utne Holt Leder av «Programgruppe for bioingeniørutdanningen» NITO BFI, Utdanningskonferanse 25. 26.april 2018 Mål med presentasjonen Presentere prosjektet

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Høringssvar på forslag til nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene - Sosionomutdanningen

Høringssvar på forslag til nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene - Sosionomutdanningen FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 18/00099-50 31.08.2018 Høringssvar på forslag til nye

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE Oppdatert per 8. august 2015 Barnevern 24. april 2015 Sak 6/2015. Kort diskusjon om en eller to-tre sosialarbeiderutdanninger. Forslag om uttalelse/notat om rapport fra UHR-prosjektet

Detaljer

SPU /8644- Evaluering av delemne 2.4 Bevegelse. SPU / Emnebeskrivelse for MED-3601, Medisin år 6

SPU /8644- Evaluering av delemne 2.4 Bevegelse. SPU / Emnebeskrivelse for MED-3601, Medisin år 6 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2017/121-5 ENI001 Dato: 31.01.2017 MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: 7.februar 2017, kl 13:15-15:00 Møtested: Rådsrommet, U7.220

Detaljer

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Emnekode: VHEP20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Innledning Studiet er utviklet i et

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 10. juli 2018 11:03 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Universitet/høyskole Navn på avsender av høringen (hvilket

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1MABARNE/1 Barnevernfaglig utredningsarbeid Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter ha avansert kunnskap om ulike faglige aspekter ved barnevernsfaglig utredningsarbeid,

Detaljer

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/364-17/00009-32 05.04.2017 Høringssvar - Forskrift

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: Elin Skog Seksjonsleder

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen møtte: Elin Skog Seksjonsleder MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: MH L6.201, Tromsø Møtedato: 16.09.2015 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 1. august 2018 21:38 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Universitet/høyskole Navn på avsender av høringen (hvilket

Detaljer

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Henrik Schirmer Eyvind J. Paulssen IKM Vinjar Fønnebø Margritt Brustad ISM

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Henrik Schirmer Eyvind J. Paulssen IKM Vinjar Fønnebø Margritt Brustad ISM MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 14.06.2017 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak Torsten

Detaljer

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse 5.11.2013 Målene og hovedbudskapet Politisk mål: Bedre helse og velferd for hele befolkningen Kunnskap og kompetanse er avgjørende

Detaljer