Fylkesmannen i Oppland. Fylkesdelplan for utvikling av sivilt beredskap Risiko- og Sårbarhetsanalyse for Oppland fylke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesmannen i Oppland. Fylkesdelplan for utvikling av sivilt beredskap 2006-2009. Risiko- og Sårbarhetsanalyse for Oppland fylke"

Transkript

1 Fylkesmannen i Oppland Fylkesdelplan for utvikling av sivilt beredskap Risiko- og Sårbarhetsanalyse for Oppland fylke

2 Side 2 Omslagsfoto forside: Tema Flommen 1995 Moksa Omslagsfoto bakside: Brann eksplosjon Dambrudd Roppadammen Vegtrafikkulykke Strømsvikt Fotograf Nils Bjåland, Scanfoto Asmund Hanslien GD NVE Torbjørn Olsen Asmund Hanslien GD Hovedoversikt: Sammendrag Risiko- og sårbarhetsmatrise (ROS) Prioriterte hendelser med tiltak Forventninger til sentral stat Vedlegg: Oversikt over relevante lover og regelverk Aktører og hendelser - informasjonsberedskap Fylkesmannens beredskapsråd Nettsteder for aktørene Forkortelser Godkjenning av revidert fylkesdelplan for utvikling av sivilt beredskap (ROS) i Oppland (Miljøverndepartementets brev av 19. oktober 2006)

3 Forord Økt sårbarhet gjør det nødvendig å ha et vedvarende fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, fordi endringer i samfunnet og i trusselbildet skjer i stadig raskere tempo. Flere trender og utviklingstrekk har vi allerede stiftet bekjentskap med og innarbeidet i denne fylkesdelplanen. Sannsynligvis vil disse forsterkes og bli en stadig viktigere premiss for framtidas beredskapsplanlegging. Blant de mest sentrale utviklingstrekk er: Klimaendringer, sannsynligvis menneskeskapte, med brå og voldsomme værtyper, som forårsaker ras på uventede steder og elver som går over sine bredder i løpet av få timer. Hvordan skal vi forholde oss til fremtidig arealplanlegging og ikke minst hvordan sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur som i dag er lokalisert slik at de vil bli utsatt for ras og flom? Store strukturendringer og økt kompleksitet i privat og offentlig sektor. Teknologien gjør nyvinninger hver dag, flere aktører kommer til i forbindelse med konkurranseutsetting og økende kommersialisering. I takt med denne utviklingen kan det stilles spørsmål om samfunnssikkerhet og beredskap blir ivaretatt på en forsvarlig måte? Hvordan ivaretas roller og ansvar? Utviklingen av det flerkulturelle samfunn og utfordringene med integrering av fremmede kulturer vil øke. Hva kan gjøres for å forebygge situasjoner som vi blant annet opplevde i Frankrike høsten 2005? Globaliseringen av samfunnet vil fortsette. Med økt fritid og økt velstand reiser vi mer enn noen gang og gjerne til fjerne strøk. Turistnæringen er økende. Vi mottar turister fra fjern og nær. Dette kan gi flere utfordringer, blant annet uønsket bakteriologisk utvikling med konsekvenser for liv, helse, dyr og miljø. Hva slags beredskap utvikler vi for å håndtere dette? Får vi et enda mer sammensatt og uforutsigbart menneskeskapt trusselbilde enn i dag? Vil graden av uforutsigbare menneskelige handlinger som gisseltagning, blind vold, sabotasje og ildspåsettelser øke? Hvordan vil organisert kriminalitet utvikle seg? Hvordan utvikle et psykisk helsevern med tilfredsstillende kapasitet spesielt på det forebyggende område, men også på behandling og rehabilitering av mennesker med psykiske lidelser? Hvordan vil det internasjonale terrorbildet se ut i nær framtid og hvilke konsekvenser vil det skape? Fylkesdelplanen er ikke ment å være et redskap som tas i bruk når en uønsket hendelse inntreffer, men en plan for utviklingen av samfunnssikkerheten og beredskapen i fylket vårt, satt inn i et helhetlig perspektiv. Fylkesdelplanen skal ikke erstatte eller komme i stedet for eksisterende beredskapsplaner, men være et grunnlag for videreutvikling av de kommunale beredskapsplanene, politiets redningsplaner og fylkesmannens plan for samordningsansvar og kriseledelse. Samhandling er et nøkkelord. Spesielt understrekes at kommunenes beredskapsråd har en svært sentral rolle i den praktiske utøvelsen av denne samhandlingen en rolle det vil være viktig å styrke i åra som kommer. Vi ber om at alle ansvarlige aktører innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland aktivt engasjerer seg i gjennomføringen av de prioriterte tiltakene. Side 3 Audun Tron Fylkesordfører Kristin Hille Valla Fylkesmann

4 Innhold Side 4 1 SAMMENDRAG MÅL FOR SAMFUNNSSIKKERHETS- OG BEREDSKAPSARBEIDET I OPPLAND FYLKE RAMMER OG ORGANISERING PROSJEKTBESKRIVELSE OVERSIKT OVER RELEVANTE LOVER OG REGELVERK ORGANISERING AV PLANARBEIDET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER KRISEPLANER KOMMUNENE FYLKESKOMMUNALE VIRKSOMHETER DEN REGIONALE STAT OG POLITIET ANNEN VIRKSOMHET PRIORITERTE INNSATSOMRÅDER OG TILTAK ROS-MATRISE SAMLET RISIKO FOR MENNESKER, HUSDYR, MILJØ, KULTUR OG ØKONOMISKE VERDIER PRIORITERTE HENDELSER MED TILTAK Avgrensinger Masseskade transportulykke a. Vegtrafikkulykker b. Flyulykker c. Jernbaneulykker d. Båt-/fergeulykker e. Ulykker med farlig gods Skred a. Skred mot mennesker, kommunikasjonslinjer og bebyggelse Flom Strømsvikt Datasvikt Elektronisk kommunikasjonssvikt Vannforyningssvikt Masseskade - Brann/eksplosjon a. Brann i fjerntliggende overnattingsvirksomhet b. Industribrann/eksplosjon c. Brann/eksplosjon i forbindelse med større menneskeansamlinger Skogbrann Radioaktiv forurensing Uforutsigbare menneskelige handlinger a. Innledning b. Gisseltagning c. Organisert kriminalitet d Sabotasje/Ildspåsettelse/grov vold og lignende Epidemier Dyresjukdommer/dyrehold Akutte vær- og føreforhold Dambrudd TVERRGÅENDE INNSATSOMRÅDER MED TILTAK Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Informasjonshåndtering ved kriser Samhandling i beredskapsplanlegging og øvingsvirksomhet Krisepsykiatrisk beredskap Etatsvise redningssamband a. Beredskapsmessige forhold b. Digitalt nødnett Dykkerberedskap ERFARINGER FRA STØRRE ULYKKER FORVENTNINGER TIL SENTRAL STAT

5 6 BEREDSKAPSAKTØRER ROLLER OG ANSVAR POLITIET Lokal redningssentral (LRS) s redningsplaner Side FYLKESMANNEN Fylkesmannens samordningsansvar Fylkesberedskapsrådet Atomberedskapsutvalget (ABU) Fylkesmannens beredskapsstab Fylkesmannens miljøvernavdeling Fylkesmannens landbruksavdeling Fylkesmannens helse- og sosialavdeling ANDRE STATSETATER Forsvaret Sivilforsvaret Kirken Statens vegvesen Helsetilsynet i Oppland Mattilsynet Fylkestrygdekontoret og Aetat (framtidig Arbeids og velferdsetaten) Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) region Øst, og reguleringsforeninger Norges Geologiske undersøkelse (NGU) FYLKESKOMMUNALE VIRKSOMHETER Samferdsel Kulturminnevernet Planfunksjonen Vidergående skole KOMMUNENE Kommunalt beredskapsråd Brannvesen Helsevesen Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Oppland (IUA) ANDRE ORGANISASJONER Energiselskap NRK Hedmark/Oppland Norsk Luftambulanse (NLA) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) FRIVILLIGE ORGANISASJONER Røde Kors Norsk Folkehjelp Norske redningshunder Norsk Radio Relæ Liga (Radioamatører) Kvinners frivillige beredskap (KFB) Norsk Aeroklub OPPFØLGING OG REVISJON VEDLEGG Aktører og hendelser - informasjonsberedskap Fylkesmannens beredskapsråd Nettsteder for aktørene Forkortelser Godkjenning av revidert fylkesdelplan for utvikling av sivilt beredskap (ROS) i Oppland (Miljøverndepartementets brev av 19. oktober 2006)

6 1 Sammendrag Side 6 Arbeidet med en egen fylkesdelplan for sivilt beredskap ble satt på dagsorden i fylkesplanen for Bakgrunnen for dette var at Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune ønsket å tydeliggjøre beredskapsarbeidet i fylket. Det første plandokumentet ble vedtatt av fylkestinget i desember 2000 og godkjent av Regjeringa i mai I samsvar med fylkestingets vedtak om rullering foreligger nå en revidert plan for neste 4- årsperiode. Hovedmålet med planarbeidet har vært å tydeliggjøre beredskapen i Opplandssamfunnet som helhet, ved å se på faktisk beredskap for ulike sektorer og instanser samt koordineringen dem i mellom. Spesielt har det vært fokusert på hendelser og situasjoner som i omfang går utover kommunenivåets evner og muligheter for tilstrekkelige løsninger. Planen er ikke en beredskapsplan som skal tas i bruk når en ulykkeshendelse inntreffer, men en plan for utvikling av den sivile beredskapen i fylket. Planen forsøker å synliggjøre problemstillinger som er relevante for Opplandssamfunnet som helhet og anbefaler tiltak for de ulike beredskapsaktørene for å redusere fylkets sårbarhet. Planen skal på ingen måte erstatte eksisterende beredskapsplaner, men være et utgangspunkt for revisjoner av de kommunale beredskapsplanene, politiets redningsplaner og fylkesmannens plan for samordningsansvar og kriseledelse. Mål og hovedstrategier som er nedfelt i fylkesdelplanen foreslås i hovedsak videreført i neste planperiode. Likevel har det på flere områder skjedd endringer i samfunn og trusselbilde som har medført behov for oppdatering og justerte grep på flere viktige områder. Ikke minst har det skjedd store organisasjonsmessige endringer hos sentrale beredskapsaktører som bl.a. innen sykehusene, politiet, vegvesenet, energisektoren og tele-/kommunikasjon. Flere av kapitlene i det fremlagte plandokument er således enten nye eller betydelig revidert. Blant annet nevnes, datasvikt, elektronisk kommunikasjon, drikkevannsvikt, epidemier og uforutsigbare menneskelige handlinger som f eks gisseltaking, organisert kriminalitet og sabotasje. Behovet for økt samhandling mellom ulike aktører på forebyggende samfunnssikkerhet, beredskapsplanlegging og øvingsvirksomhet er sterkt understreket. Fylkesberedskapsrådet har en viktig regional funksjon, men det er først og fremst de kommunale beredskapsrådene som har nøkkelrollen i den praktiske utøvelsen av denne samhandlingen. Således er det særlig viktig at de kommunale beredskapsrådene kan videreutvikle det store potensialet de har på dette feltet. På det forebyggende område er det særlig viktige at beredskapshensyn blir tilstrekkelig ivaretatt i all samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven. Her har geografiske informasjonssystemer (GIS) blitt utviklet til et nyttig verktøy i framtidig beredskapsplanlegging. For å gjøre dette mer effektivt er det bl.a. behov for økt standardisering. I arbeidet med fylkesdelplanen er 15 prioriterte hendelser og 6 tverrgående temaer utpekt som planens innsatsområder. De prioriterte hendelsene er analysert med hensyn på hvilke aktører som deltar i det forebyggende arbeidet og hvilke aktører som deltar i akuttfasen for å begrense krisenes omfang. Videre er det bl.a. sett på varslingsrutiner og informasjonskontakt. Kap 2 beskriver målet for beredskapsarbeidet i Oppland fylke. Kap 5 er planens hoveddel der alle utpekte innsatsområder er drøftet og tiltak foreslått for å bedre beredskapen. Kapittelet innholder også en oppsummering av områder hvor det særlig ønskes endringer i beredskapspolitikken på sentralt hold, hvorav flere av disse er nevnt ovenfor. I tillegg er beskrevet erfaringer med overføringsverdi fra større ulykker. De prioriterte innsatsområdene er vurdert og oppsummert på oversiktsnivå i en risiko- og sårbarhetsmatrise. Denne er betydelig omarbeidet i det reviderte plandokumentet. For å øke fylkets beredskap vil de fleste tiltakene være knyttet opp til kommunenes kriseplaner. Dernest vil noen tiltak være rettet mot regionalt nivå. Enkelte tiltak er ønsker om endringer av statlig politikk. Kap 6 presenterer de mest sentrale beredskapsaktørene i Oppland fylke med vekt på hvilken rolle de har i beredskapsarbeidet. For de fleste hendelser synes beredskapen i akuttsituasjonen å være tilfredsstillende. For disse hendelsene vil det være mer kostnadseffektivt å forebygge framfor å begrense skader. Flere hendelser viser at kraftig høynet beredskap ikke ville reddet flere menneskeliv, men med økt vektlegging av forebyggende arbeid kunne ulykkene vært unngått.

7 For noen kommuner kan store uønskede hendelser som flyulykker, togulykke og lignende være vanskelig å takle alene. Sannsynligheten for at slike hendelser skal inntreffe er relativt liten i hver kommune. Det kan således være hensiktsmessig med regionale samarbeidsløsninger. I enkelte tilfeller bør dette arbeidet koordineres av fylkesmannen. Samarbeid om beredskapsløsninger vil være både ressursbesparende og kompetanseutviklende. En ulykkeshendelse kan gjerne beskrives med metaforen ringer i vann, hvor et stort antall aktører involveres utover i prosessen. Fra redningsaktørene som involveres umiddelbart til de som driver sorgbearbeiding i lang tid i etterkant. I den anledning er det viktig at de ulike aktørene møter hverandre og i fellesskap drøfter hva som kan gjøres for å øke beredskapen. Løsningene bør fortrinnsvis finnes i fellesskap, heller enn i egne skap. Planens viktigste grep for økt sivilt beredskap kan oppsummeres til: Forebygging fremfor økt beredskap Økt samhandling dialog mellom ulike beredskapsaktører Økt samøving regelmessige øvelser med aktuelle beredskapsaktører Kommunalt samarbeid om beredskapsløsninger Informasjonshåndtering ved kriser Avklaring av roller og ansvar i fylkets beredskapsarbeid Oppfølgingen av planen tillegges fylkesmannens beredskapsavdeling i samarbeid med fylkeskommunens planadministrasjon, mens fylkesberedskapsrådet skal ha et pådriveransvar. Side 7

8 2 MÅL FOR SAMFUNNSSIKKERHETS- OG BEREDSKAPSARBEIDET I OPPLAND FYLKE Side 8 Bakgrunn Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune ønsker å videreutvikle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket ved å utarbeide en egen fylkesdelplan. Planen skal tydeliggjøre beredskapen i Opplandssamfunnet som helhet, ved å se på faktisk beredskap for ulike sektorer og instanser og koordineringen dem i mellom. Sivilt beredskap tilligger kommunenivået, ved at alle hendelser og situasjoner vil inntreffe i en kommune. Når fylkesmannen og fylkeskommunen ønsker å sette fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, er det begrunnet i hendelser og situasjoner som i omfang går utover kommunenivåets evner og muligheter for tilstrekkelige løsninger. Mål for fylkesdelplanen Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal i størst mulig grad avdekke og redusere risiko overfor mennesker, husdyr, miljø og økonomi innenfor Oppland fylke Målet skal nås ved å: Identifisere og analysere uønskede hendelser som Opplandssamfunnet er sårbart ovenfor. Avdekke og begrense risiko knyttet både til uønskede hendelser og arealbruk. Koordinere den kommunale beredskapen mellom kommunene regionvis og i fylket. Videreutvikle samarbeidet med nabofylker og naboregioner. Avklare roller, oppgaver og ansvarsområder, med særlig vekt på ansvarsprisippet som ligger i at de som har daglig driftsansvar også har et særskilt beredskapsansvar. Videreutvikle tverrsektoriell kompetanse- og erfaringsoverføring innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Styrke tilsynsaktivitetene overfor beredskapsaktørene og gjennomføre øvingsaktiviteter for å vedlikeholde kunnskap og ferdigheter

9 3 RAMMER OG ORGANISERING 3.1 PROSJEKTBESKRIVELSE Fylkesdelplanen skal identifisere risikomomenter på regionale nivå, og kartlegge forskjeller i risikobildet mellom regionene. Det skal også vurderes hvilke virkemidler ulike etater kan sette inn for å redusere risikoen. Det overordnede mål er at det skal tas beredskapsmessig hensyn ved løpende planlegging, utbygging og drift slik at sårbarheten i Oppland reduseres. Side OVERSIKT OVER RELEVANTE LOVER OG REGELVERK Det er et omfattende lov- og regelverk som ligger til grunn for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. I vedlegg s. 62 gis en samlet oversikt over de mest relevante lover og retningslinjer. Her inngår også de mest sentrale stortingsmeldinger og kongelige resolusjoner. 3.3 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Styringsgruppe: Fylkesordfører Audun Tron (leder) Fylkesmann Kristin Hille Valla Ass. Fylkesrådmann H. Skjeggestad (PA) Fylkesberedskapssjef Kjell Larsen Politimester Einar Henriksen Bjørn Skoglund, Statens vegvesen Bror Johnstad, Sykehus Innlandet Per Ole Rønning, KS-Oppland Fylkestinget Fylkesutvalget Referansegruppe: Fylkesberedskapsrådet Prosjektgruppe: Jørn Prestsæter, Fylkeskommunen (PL) Tord Smestad, Fylkesmannen Geir Kristoffersen, Stig H. Hagrup, Fylkeskommunen Magne Kjelstad, Fylkeskommunen

10 4 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER KRISEPLANER Side 10 I dette avsnittet forsøkes det å formidle hvordan og med hvilke plandokumenter de enkelte beredskapsaktører driver beredskapsplanlegging. 4.1 KOMMUNENE e i Oppland gjennomførte i perioden risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). I dette arbeidet har en rekke uønskede hendelser i kommunene blitt analysert. Det er viktig at analysene blir revidert og at kommunene følger opp analysearbeidet ved å ta beredskapsmessige hensyn i planprosessene. ROS-analysene skal dessuten danne grunnlag for utarbeidelse av kommunale kriseplaner (sårbarhetsreduserende tiltak med handlingsplan). Opplands 26 kommuner har utarbeidet plan for kommunal kriseledelse med tilhørende informasjonsplan. Det forventes at kommunene oppdaterer sine hendelsesbaserte ROS-analyser. ROS-analysearbeid spesifikt knyttet til arealbruk, forventes også blir tatt i bruk /oppdatert i kommuneplanens samfunnsdel og i arealdelen. (Ref. tiltaksmatrise under pkt side 46, Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen- koblinger mellom beredskap og plan- og bygningsloven). Flere kommuner har nå realisert et praktisk interkommunalt samarbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Som eksempel kan nevnes Gran, Lunner og Jevnaker, som gjennomfører fellesøvelser i henhold til ROS-analysen for de tre kommunene. Gran og Lunner har i tillegg samordnet beredskapsplanverket sitt i forbindelse med tunnelulykke. Søndre og Nordre Land har felles samarbeid på utredning av ROS-analyse. Ottadalskommunene Vågå, Lom og Skjåk har interkommunal utredning på ROS-analyse. 4.2 FYLKESKOMMUNALE VIRKSOMHETER Fylkeskommunen representerer ikke noe eget geografisk område, men har all sin virksomhet ute i kommunene, for eksempel videregående skole og annen virksomhet. Mange av hendelsene som kan påvirke fylkeskommunens virksomheter vil således være behandlet i ROSanalysene til kommunene. Fylkeskommunen vil foreta en oppdatering av sin informasjonsberedskapsplan og øvrige beredskapsplaner, med hovedvekt på videregående skoler og samferdsel. 4.3 DEN REGIONALE STAT OG POLITIET Fylkesmannen har en overordnet plan for ivaretakelse av fylkesmannens samordningsansvar og kriseledelse. Statens vegvesen har med bakgrunn i egen risiko- og sårbarhetsanalyse for vegnettet, utarbeidet egne beredskapsplaner for tunneler og snøskredutsatte strekninger. I tillegg er det laget en trafikkberedskapsplan for riks- og fylkesveger for Region Øst. har omfattende redningsplaner for ivaretakelse av liv og helse. Mattilsynet er i ferd med å gjennomgå og oppdatere beredskapsplaner for sikring av mattrygghet og dyrehelse. Helsetilsynet i Oppland har tilsyn med all helsetjeneste i fylket, herunder at både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har operative og oppdaterte beredskapsplaner etter prinsippene i Lov om sosial og helsemessig beredskap. I tillegg skal Helsetilsynet på fylkes- og nasjonalt plan ha tilsyn med smittevernplaner samt at kommunenes eget tilsyn med risikovurderte virksomheter tilfredsstiller krav i lov. At disse tre områdene samhandler planmessig internt hos de ansvarlige aktørene, er et lovfestet prinsipp. Norges vassdrags- og energivesen (NVE) har egen beredskapsplan for flom og vassdragsulykker. NVE har en rådgivende rolle i forhold til andre offentlige etater, spesielt Fylkesberedskapsrådet, og overfor kommunene. NVE har pålagt dameiere å utføre dambruddsbølgeberegninger og utarbeide dambruddbølgekart. De fleste av disse beregninger er planlagt ferdigstilt i løpet av Helse Øst Regionalt helseforetak (RHF) har utarbeidet en Regional plan for helsemessig og sosial beredskap som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser. Regional AMK-sentral ved Ullevål universitetssykehus aktiveres ved behov for understøttelse av AMK-Innlandet. har utarbeidet beredskapsplan for spesialisthelsetjenesten i Innlandet som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser. AMK-Innlandet mottar nødmeldinger til helsetjenesten.

11 4.4 ANNEN VIRKSOMHET I mange kommuner er større private bedrifter med i den kommunale beredskapsorganiseringen. Noen bedrifter har også omfattende katastrofeplaner. Eksempel på dette er Raufoss ASA og Fagernes Lufthavn Leirin. Det vises til samarbeidet med næringslivet gjennom Næringslivets hovedorganisasjon/næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NHO/NSO). Side 11

12 5 PRIORITERTE INNSATSOMRÅDER OG TILTAK Side ROS-MATRISE SAMLET RISIKO FOR MENNESKER, HUSDYR, MILJØ, KULTUR OG ØKONOMISKE VERDIER Risiko- og sårbarhets (ROS) matrise: Risiko = sannsynlighet x konsekvens Konsekvensen framkommer i matrisen, enten i form av døde/skadde og/eller tap av økonomiske verdier avhengig av type uønskede hendelse. Fargekodene illustrerer hvilke uønskede hendelser vi kan bli stilt overfor i hverdagen og den aksepterte/ikke aksepterte risiko vi har til den enkelte uønskede hendelsen. Avhengig av graden av aksept vil det være vurderinger om kost/nyttebetraktninger om forebyggende tiltak skal iverksettes eller ikke. Konsekvens Sannsynlighet MEGET SANNSYNLIG (1-5 år) SANNSYNLIG (5-15 år) MINDRE SANNSYNLIG (15-50 år) LITE SANNSYNLIG (+ 50år) MODERAT 1+ død/5+ skadde 1 5 mill AKUTTE VÆR OG FØREFORHOLD ALVORLIG 5+ døde/10 hardt skadde/rammet 5 20 mill DYRESJUKDOM- MER/ DYREHOLD SKRED UFORUTSIGBARE MENNESKELIGE HANDLINGER KRITISK 10+ døde/20+ hardt skadde mill. KATASTROFAL 20+ døde/40+ hardt skadde 100+ mill DATASVIKT EPIDEMIER MASSESKADE BRANN/ EKSPLOSJON MASSESKADE TRANSPORTULYKKE ELEKTRONISK KOMMUNIKA- SJONSSVIKT STRØMSVIKT RADIOAKTIV FORURENSNING FLOM SKOGBRANN VANNFORSYNINGS- SVIKT DAMBRUDD Område med moderat risiko, men normalt akseptert Område med høy risiko, men mindre akseptert Område med uakseptabel risiko Kost/nyttebetraktninger avgjør om tiltak må iverksettes 5.2 PRIORITERTE HENDELSER MED TILTAK Tiltakene er prioritert med A og B og blir listet opp etter hver uønsket hendelse. Aktøren som er listet først og med fet skrift har ansvaret for å ta initiativ, men er nødvendigvis ikke ulykkeseier. Det er forsøkt å legge vekt på det forebyggende. I arbeidet med fylkesdelplanen/fylkes-ros er det foretatt grovanalyser av en rekke hendelser. Planen setter spesielt søkelyset på hendelser der fylket som helhet er sårbart. Utvelgelsen av temaer er valgt med bakgrunn i: Antagelser om dårlig eller manglende beredskap for hendelsen. Antagelser om dårlig/manglende informasjon om beredskap for hendelsen. Hendelser som antas å være større enn den enkelte kommune kan håndtere. Hendelser som omfatter større områder enn en enkelt kommune. Det generelle risiko- og sårbarhetsbildet AVGRENSNINGER Fylkesdelplanen for utvikling av sivilt beredskap/fylkes-ros vil ikke ta for seg uønskede hendelser som primært hører til det kommunale eller sentrale beredskapsnivået. Hendelser som i omfang avgrenser seg til kommunenivået, som mindre trafikk- og transportulykker, mindre branner, naturulykker og mindre kriminalitet omtales ikke her. På samme måte vil ikke hendelser som er så omfattende eller alvorlige at de utløser det sentrale beredskaps- system bli omtalt, som for eksempel store terroraksjoner, massetilstrømning av flyktninger og atomulyk-

13 ker. Krigsberedskap og krig omtales heller ikke, da det er nedfelt i planverk som beredskapssystemet for forsvaret (BFF) og i sivilt beredskapssystem (SBS) MASSESKADE TRANSPORTULYKKE a. Vegtrafikkulykker Øvelse (Foto: Torbjørn Olsen GD)) Denne hendelsen har blitt prioritert med bakgrunn i at vegtrafikkulykker har høy frekvens og alvorlige konsekvenser. Samtidig antas det at potensialet for å redde liv ligger i en økt innsats innen det forebyggende arbeidet. På 90-tallet lå antall ulykker med personskade i Oppland på ca 400 pr. år. I de fire siste årene er antall ulykker mellom 300 og 350. Antall drepte og hardt skadde (sykehusinnleggelse) i disse ulykkene har variert mellom 80 og 100 personer de siste årene. En trafikkulykke med personskade koster i gjennomsnitt samfunnet 3,1 mill. kroner. Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykkene i Oppland utgjør følgelig ca en mrd. kroner årlig. Flere etater arbeider på hvert sitt felt for økt trafikksikkerhet. Fylkeskommunen samordner trafikksikkerhetsarbeidet gjennom fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Ved siden av de politiske representantene, møter representanter for fylkesmannen, fylkeskommunen, politi- og skolemyndighetene, Statens vegvesen og Trygg Trafikk som konsultative medlemmer. Statens vegvesen dekker sekretariatsfunksjonen. Det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet drives innen alle sider av vegtrafikksystemet, dvs. vegnettet, kjøretøyene og trafikantene. Nullvisjonen, dvs. ingen drepte og varig skadde, legges til grunn for mye av dette arbeidet. Trafikksikkerhetsarbeidet baserer seg på registrering av ulykker og analyser av ulykkesutsatte strekninger. Utbedring av vegnettet, opplæring og informasjon til trafikanter og kontroll av kjøretøy er viktige tiltak. Statens vegvesen har i hver region etablert egne ulykkesanalysegrupper som skal følge opp alle dødsulykkene. Dette skjer bl.a. gjennom innhenting av data fra det beredskapspersonell som rykker ut til alle dødsulykkene. Statens havarikommisjon for transport etablerte fra 1. sept en seksjon som vil følge opp vegtrafikkulykker etter varsling fra politi og vegvesen. Dette omfatter hovedsakelig tunnelulykker, ulykker med buss og kjøretøy over 7.5 tonn og ulykker med farlig gods. Vegnettets sårbarhet er avhengig av i hvilken grad vegene ivaretar sin funksjon ved store belastninger og/eller uønskede hendelser. Dette er et spørsmål om omkjøringsmuligheter når hovedvegen blir stengt av forskjellige årsaker. Ulempene for trafikantene er avhengig av start- og endepunkt i forhold til bruddstedet. I Oppland er det i tilknytning til stamnettet flere trafikkrisikoutsatte områder hvor det ikke finnes tilfredsstillende omkjøringsmuligheter. For nødog beredskapsetatenes evne til raskt og effektivt å gjennomføre redningsarbeid i tilfellet en større veitrafikkulykke, er en tilfredsstillende omkjøringsmulighet ofte avgjørende. I Oppland er det flere steder hvor det mangler lokalvei (omkjøringsmulighet) i tilknytning til hovedvegen. Når det gjelder riksveger kan følgende strekninger langs stamveiene nevnes: E 6 gjennom Rosten, E 136 vest for Lesja, E 16 sør for Bagn og vest for Eidsbru, Rv 35 Jevnaker (Randsfjord Glassverk - Vang Mølle), og Rv 15 vest for Dønfoss (Strynefjellet). For E 6 gjennom Rosten er det en relativt kort strekning med lokalveg som vil løse problemet. Denne strekningen er også en av de mest trafikkerte. For å redusere sannsynligheten for at trafikkulykker skal inntreffe bør det legges vekt på å utbedre strekninger der risikoen for vegtrafikkulykker er høyest. Trafikksikkerhet må være en viktig premiss ved all arealplanlegging. Alle som deltar i slike prosesser har et medansvar. Målet må være å få til en arealplanlegging som reduserer sannsynligheten for veitrafikkulykker. Statens vegvesen har et ansvar som vegholder for riksveier og for føreropplæring og teknisk kontroll av kjøretøy. Mens fylkeskommunen har ansvaret for fylkesvegene. er hovedansvarlig for arealplanleggingen og er vegholder for kommunale veger. Ansvaret for å forbedre den generelle kjøreadferd ligger hos sentrale myndigheter, Statens vegvesen, kjøreskoler og politiet. Trygg Trafikk har kontakt med skoleverket og frivillige organisasjoner. Side 13

14 Side 14 Beredskapsopplegget knyttet til trafikkulykker er innarbeidet, og omfatter hovedsakelig innsats fra politi, lege og ambulanse, brannvesen og vegvesen. Det gjennomføres øvelser knyttet til vegtunneler med jevne mellomrom. Beredskap og ressurstilgang ved store trafikkulykker (stor buss i kollisjon o.l), eventuelt tilgang på spesialkompetanse, er forhold som bør klarlegges nærmere. Likeledes bør det satses på utvidet opplæring av ambulansepersonell og ansatte i primærhelsetjenesten med tanke på ledelse av sanitetsarbeid på skadestedet. Statens vegvesen mener at beredskapen for tunnelene på Hadeland og Lillehammer er tilfredsstillende. Strynefjellstunnelene har derimot ikke tilfredsstillende standard, spesielt gjelder dette tunnelhøyden, som er for lav. Bedring av samband mellom redningsmannskaper fra hver side og bedring av tunnelbelysningen er prioriterte tiltak på kort sikt. I følge Håndbok 189 fra Statens vegvesen om trafikkberedskap er det politiet som har ansvaret for planlegging og gjennomføring av øvelser med håndtering av trafikkulykker på veg. Vegvesenet har ansvar for å ta initiativ til redningsøvelser i tunneler mens politiet har ansvar for å lede slike øvelser. I retningslinjer fra Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, av juli 2000, er det stilt krav om risikoanalyser for tunneler over 500 meter. Statens vegvesen har ansvaret for at det blir utarbeidet beredskapsplaner for tunnelene og at det blir holdt øvelser for aktuelt personell. Pri Tiltak Ansvar A1 Etablere faste møter med fokus på identifisering av ulykkesstrekninger/ steder for å analysere årsaker og fremme tiltak. Statens vegvesen Fylkeskommunen/ fylkestrafikksikkerhetsutvalget A2 A3 A4 B1 Planlegge og gjennomføre en felles SKRIVEBORDSØVELSE på en større VEITRAFIKKULYKKE (teste/kvalitetssikre beredskapsplanverket) Planlegge og gjennomføre en felles SKRIVEBORDSØVELSE på en større TUNNELULYKKE (teste/kvalitetssikre beredskapsplanverket) Utbedring av Strynefjellstunnellene med hensyn til belysning, tunnelhøyde, skifte ut brannfarlig isolasjonsstoff og samband. Planlegge og gjennomføre en SAMØVELSE på en større VEITRAFIKKU- LYKKE. (teste/kvalitetssikre beredskapsplanverket). Statens vegvesen Brannvesenet Sivilforsvaret Frivillige organisasjoner Statens vegvesen Brannvesenet Sivilforsvaret Frivillige organisasjoner Statens vegvesen Statens vegvesen Brannvesen Sivilforsvaret Frivillige organisasjoner

15 b. Flyulykker Øvelse (Foto:Asmund Hanslien GD) Hendelsen flyulykker har blitt prioritert med bakgrunn i hendelsens alvorlige konsekvenser, generelt økende flytransport og fylkets nærhet til Oslo lufthavn Gardermoen, samt Fagernes Lufthavn Leirin. Samtidig er det behov for synliggjøring av ansvarsforhold, herunder hva som forventes av kommunene som ligger i flyplassenes nærområder. Den tiltagende vinterchartertrafikken ved Fagernes Lufthavn Leirin bidrar til et økende behov for kontroll/tilsyn og et større fokus på den generelle beredskapen i forbindelse med havari. For å redusere sannsynligheten for at flyulykker i forbindelse med Oslo lufthavn Gardermoen og Fagernes Lufthavn Leirin skal inntreffe, ligger det forebyggende ansvaret primært hos AVINOR AS som eier. Samtidig har Luftfartstilsynet et kontroll-/godkjenningsansvar. For å bedre beredskapen i en eventuell ulykkessituasjon bør det jevnlig gjennomføres samøvelser i områdene nord og vest for Gardermoen og i inn- og utflygningssonen til Leirin. Videre bør kommunene, Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Lunner og Nord Aurdal, (Øystre Slidre) og Gjøvik være forberedt på at en flyulykke kan inntreffe. De nevnte kommunene bør i tilknytning til sine kriseplaner ha en klar plan på hvordan en flyulykke kan takles, herunder klare varslingsrutiner og mannskapsoversikt. Det er trolig ressursbesparende om kommunene samarbeider om beredskapsløsninger. Der det er naturlig bør det samarbeides med kommuner i andre fylker. Flyplasseier er pålagt å drive øvelser etter pålegg gitt i bestemmelser for sivil luftfart (BSL-E). Ansvarshavende for bakketjenesten skal anmode politiet om å holde øvelse på lufthavnenes område annen hvert år. Det synes imidlertid ikke å være bestemmelser som sikrer at det avholdes øvelser i inn- og utflygningsso- Side 15 Pri Tiltak Ansvar A1 Videreutvikle samarbeid med Oslo Lufthavn Gardermoen om beredskap i kommunene som ligger i inn-/utflygningssone. Oslo Lufthavn Gardermoen (OLG)/ Avinor e: Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Lunner og Gjøvik A2 Videreutvikle samarbeid med Fagernes Lufthavn Leirin om beredskap i kommunene som ligger i inn-/utflygningssone. Fagernes Lufthavn Leirin/ Avinor e: Nord Aurdal, Øystre Slidre A3 Samøvelser i kommuner nord og vest for Gardermoen og ved Leirin. OLG/Fagernes Lufthavn Leirin/Avinor Brannvesenet Sivilforsvaret Frivillige organisasjoner

16 Side 16 c. Jernbaneulykker Trettenulykken 1975 (Foto: GD) Jernbaneulykker prioriteres også med bakgrunn i hendelsens alvorlige konsekvenser. Følgende kommuner kan bli berørt av en jernbaneulykke: Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør- og Nord-Fron, Sel, Lesja, Dovre, Gjøvik, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner og Gran. De aktuelle banene er Dovrebanen, Raumabanen og Gjøvikbanen. Jernbaneverket er infrastrukturforvalter, noe som innebærer ansvar for drift og vedlikehold av infrastrukturen. Infrastrukturen består av sporanlegg med tilhørende grunn og innretninger, signal- og sikringsanlegg, strømforsyning og kommunikasjonsanlegg. Statens jernbanetilsyn har ansvaret for å føre tilsyn med Jernbaneverket. Det primære ansvaret for å forebygge jernbaneulykker er således et statlig anliggende. NSB AS er trafikkutøver på det nasjonale jernbanenettet og er ansvarlig for framføringen av persontog på det nasjonale jernbanenettet. I Oppland er NSB AS ansvarlig trafikkutøver på Dovrebanen og Raumabanen, mens NSB Anbud AS er ansvarlig trafikkutøver på Gjøvikbanen. Et kritisk scenario for Oppland er togavsporing hvor togsettet havner i vann, i et område med en beskaffenhet, som gjør redningsarbeidet spesielt krevende. For å redusere sannsynligheten for at jernbaneulykker skal inntreffe må i første rekke virksomhetseier foreta risiko- og sårbarhetsvurderinger. Planlegging av omlegging og sikring skjer etter plan- og bygningsloven og alle parter i planprosessene har et medansvar for å minimalisere ulykkesrisikoen. e bør imidlertid spesielt se på planoverganger. Med nye høyhastighets krengetog må alle planoverganger sikres iht gjeldende krav. e må, i samarbeid med Jernbaneverket, kartlegge og sikre planoverganger som ikke er iht gjeldende krav For å bedre beredskapen i en eventuell ulykkessituasjon bør det avklares hva slags spesiell bistand som kan bli etterspurt hos kommunene, og kommunene bør i tilknytning til sine kriseplaner ha klare varslingsrutiner og mannskapsoversikter slik at de er forberedt på å yte den bistanden som etterspørres. Fylkesmannen bør, på vegne av kommunene i Oppland, ta et initiativ overfor Jernbaneverket, NSB AS, NSB Anbud AS og politiet for å drøfte forventninger til kommunal bistand ved en eventuell jernbaneulykke. Trolig er det ressursbesparende om flere kommuner samarbeider om løsninger, også på tvers av fylkesgrenser.

17 Jernbaneverket samt NSB AS og NSB Anbud AS, som eiere av persontogmateriell og har ansvaret for reisende, bør gjennomgå sine beredskapsplaner med hensyn til togavsporing hvor togsettet havner i vann. Mange av tiltakene og planene for vegtrafikkulykker kan også brukes ved jernbaneulykker. Jernbaneverket og NSB AS, NSB Anbud AS er i forskrifter pålagt å ha øvelser. Slike øvelser gjennomføres oftest i sentrale områder. Det er imidlertid behov for å gjennomføre slike øvelser i mange fylker. Jernbaneverket bør derfor ta initiativ til en beredskapsøvelse med jernbaneulykke i Oppland. Det bør også etableres rutiner for hvor ofte slike øvelser skal gjennomføres. Side 17 Pri Tiltak Ansvar A1 Fylkesmannen tar på vegne av kommunene i Oppland initiativ overfor Jernbaneverket, NSB Anbud AS, NSB AS og politiet for å drøfte forventninger til kommunal bistand ved en eventuell jernbaneulykke, samt øvelsesprogram for jernbaneulykker i Oppland. Fylkesmannen Jernbaneverket NSB Anbud AS NSB AS A2 Planlegge og gjennomføre en felles skrivebordsøvelse på en større jernbaneulykke (teste/kvalitetssikre beredskapsplanverket). Jernbaneverket NSB Anbud AS, NSB AS Frivillige organisasjoner A3 Utbedre, usikrede planoverganger iht gjeldende krav. Jernbaneverket B1 Gjennomgang av beredskapsplaner med hensyn til togavsporing hvor togsettet havner i vann. Jernbaneverket NSB Anbud AS NSB AS

18 Side 18 d. Båt/fergeulykker Båtulykke på Mjøsa (Foto: Terje Lisødegård GD) Hendelsen båtulykker prioriteres også med bakgrunn i alvorlige konsekvenser, samtidig som det er behov for å synliggjøre ansvarsforhold hos de enkelte aktører. Analysen har avdekket at det er en mulig risiko for større båt-/ferjeulykker på følgende vann: Gjende, Bygdin, Mjøsa og Randsfjorden. I fjellvannene utgjør det kalde vannet en særlig risiko. Til båter med under 100 personer er det svært begrenset hva som stilles av beredskapskrav. For å redusere sannsynligheten for at større båtulykker skal inntreffe ligger ansvaret primært hos båteier (driver). Det forebyggende arbeidet bør imidlertid drøftes i nært samarbeid med kommunen, lensmann (og Sjøfartsdirektoratet). Områder med større båttrafikk, kommersielle ruter osv., skal sikres gjennom kommuneplanens arealdel. I områder med høyt konfliktpotensiale, f. eks mellom bading og båttrafikk bør det utarbeides reguleringsplan der de ulike formål avgrenses. For eksempel som badeområde, turområde og trafikkområde i vann. For å bedre beredskapen i en eventuell ulykkessituasjon er det nødvendig med et nært samarbeid mellom båtselskap, kommunen, frivillige organisasjoner, politiet og tilsynsmyndighet (Sjøfartsdirektoratet) om beredskapsplaner. Skipskontrollen har tilsynsansvaret, mens båteieren har ansvaret for å følge gjeldende retningslinjer og krav som følger av godkjenningen. Det bør avklares hva slags spesiell bistand som kan bli etterspurt hos kommunene, og kommunene bør i tilknytning til sine kriseplaner ha klare varslingsrutiner og mannskapsoversikter slik at de er forberedt på å yte den bistanden som etterspørres. I forbindelse med konsesjon kan fylkeskommunen stille krav om at anbefalinger fra andre myndigheter, herunder skipskontroll, kommune og politiet skal følges opp. Pri Tiltak Ansvar A1 Revidering av politiets redningsplan for større båtulykke på fjellvann. A2 Fylkeskommunen innhenter uttalelser i forhold til beredskap og kan Fylkeskommunen stille krav om dette når konsesjon gis. B1 Beredskapsarbeidet bør drøftes i nært samarbeid med politiet og kommunen. Hva slags spesiell bistand kan bli etterspurt hos kommunene. Politi Virksomhetseier Sjøfartsdirektoratet B2 Planlegge og gjennomføre en samøvelse på en større båt-/fergeulykke (teste/kvalitetssikre beredskapsplanverket). Brannvesenet Virksomhetseier Frivillige organisasjoner

19 e. Ulykker med farlig gods Side 19 Tankbilvelt (Foto: Bjørn Sigursøn/Scanpix) Denne hendelsen har blitt prioritert med bakgrunn i et generelt risiko- og sårbarhetsbilde. Det skjer 2-3 slike vegtrafikkulykker pr. år i Oppland, og det er noe over landsgjennomsnittet. Omfanget av farlig gods er ca 5 % av den totale godsmengde, og ca 80 % av farlig gods er drivstoff og fyringsoljer. Over 50 % av slike ulykker er utforkjøringsulykker om vinteren, med relativt liten fart og lite skader. Sannsynligheten for forurensing er beskjeden, men konsekvensene på enkelte steder (eks. drikkevann) kan bli store. Ulykker kan skje både ved transport og ved faste anlegg. Det er vanskelig å utpeke spesielle områder som er sårbare for ulykker med farlig gods. En god tilnærming er likevel at strekninger som er spesielt utsatt for vegtrafikkulykker generelt, også vil være utsatt for ulykker med farlig gods. Videre er det en viss risiko, knyttet til transport av farlig gods på jernbanen. Transport av farlig gods på jernbanen regnes imidlertid som sikrere enn transport på veg. Spesielt utsatt for uhell med kjemikalier er områder hvor veg/jernbane passerer nær store befolkningssentra, men også områder med grunnvannskilder og verneområder i forhold til fugle- og dyreliv kan være utsatt. Det er etablert depoter med utstyr mot forurensing hos brannvesenet på Dombås, Fagernes og Lillehammer. For å redusere sannsynligheten for at ulykker med farlig gods på veg skal inntreffe må tiltak settes inn både overfor aktørene i transportkjeden og gjennom bedre og sikrere veger. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvaret for opplæring til ADR-kompetansebevis og andre spesialistkurs innen ADR (The European Agreement Concerning the International Carriage of Dangerous Goods by Road), mens Statens vegvesen har ansvaret for den generelle kjøreopplæring. Godkjenning og kontroll av tank skal gjøres av uavhengig organ utpekt av DSB. Statens vegvesen foretar godkjenning og kontroll i forhold til kjøretøytekniske krav. DSB, Statens vegvesen, politi og tollvesen kan kontrollere transport av farlig gods på veg. For jernbanen ligger hovedansvaret hos Jernbaneverket og tilsynsansvaret hos Jernbanetilsynet. I en ulykkessituasjon vil spesialkompetanse og -utstyr for redning være avgjørende. For all transport av farlig gods skal det medbringes et transportuhellskort I en eventuell ulykkessituasjon har Lillehammer og Øyer brannvesen hovedansvaret for skade-

20 Side 20 begrensningen. (jfr. pkt Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Oppland (IUA)). Dersom det er forventninger om bistand fra andre aktører bør brannvesenet synliggjøre hva som forventes. Brannvesenet bør også jevnlig gjennomføre øvelser med ulykke med farlig gods. Gjøvik, er tildelt en mobil saneringsenhet for rensing av forurensede personer. Denne skal primært brukes ved sykehusene i Innlandet. Sivilforsvaret i Hedmark er tildelt en tilsvarende mobil saneringsenhet for bruk ved skadested. Det er inngått et samarbeid med brannvesenet i Gjøvik og Hamar om uttransporten av saneringsenhetene. Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten, brannvesen og sivilforsvar bør videreutvikles. Mye av tiltak og planer for vegtrafikkulykker kan også brukes ved ulykker med farlig gods. Det enkelte brannvesen er ansvarlig for at det avholdes øvelser med farlig gods. I tillegg avholdes det ca to øvelser pr år i tilknytning til IUA. Ordningen med medlemsavgift fra kommunene til IUA er utilstrekkelig, både i forhold til beredskapen og med hensyn på regelmessige øvelser. Pri Tiltak Ansvar A1 Synliggjøring av forventninger om bistand fra andre aktører må innpasses IUA Oppland i kommunenes kriseplaner. A2 Planlegge og gjennomføre en samøvelse på en større ulykke med farlig gods (teste/kvalitetssikre beredskapsplanverket). Politi Brannvesenet IUA Oppland B1 Mjøs-regionalt samarbeid om spesielt utstyr og om anlegg for rensing av forurensede personer. IUA Oppland B2 Utredning om behovet for spesialutstyr til redningspersonell. IUA Oppland B3 Kompetanseheving for redningspersonell i kommunene. IUA Oppland

21 5.2.3 SKRED a. Skred mot mennesker, kommunikasjonslinjer og bebyggelse Side 21 Off piste (Foto: Nicolas Fojtu) Skred omfatter utglidning av snø, stein, jord og leire og utløses normalt av naturen selv i forbindelse med store og hurtige endringer/ skiftninger av værforhold. Men skred og spesielt snøskred, kan også utløses på grunnlag av menneskelig aktivitet (f.eks ekstremsport som off-piste med ski og snøbrett). Skred - representerer sommer som vinter - en alvorlig risiko for mennesker, kommunikasjonslinjer og bebyggelse i skredutsatte kommuner i Oppland. Hendelsen prioriteres spesielt i tilknytning til de mange vintersportsstedene i Oppland. Ekstremkjøring på ski og snøbrett i skredutsatte områder kan forårsake snøskred som kan ramme mennesker, kommunikasjonslinjer og bebyggelse. Det er Norges geotekniske institutt (NGI) som har den faglige spesialkompetansen på snøskred og den generelle fagkompetansen på skred i alminnelighet. Mens det er Norges geologiske undersøkelser (NGU), som har den faglige spesialkompetansen på løsmasser (kvikkleire) og berggrunn og som har ansvaret for utarbeidelse av skredfarekart (jamfør www. skrednett.no) e har en sentral rolle når det gjelder innbyggernes sikkerhet. e skal i henhold til plan og bygningsloven, planlegge bruken av arealene slik at samfunnssikkerheten overfor liv, helse og eiendom ivaretas. e har ansvaret for skredsikring av boliger. Fylkesmannen og fylkeskommunen, skal gjennom sin deltakelse i planprosesser påse at det ikke bygges i skredfarlige områder. Statens vegvesen har ansvaret for skredsikringen langs vei. Jernbaneverket har ansvaret for skredsikringen langs bane. har ansvaret for å iverksette og organisere redningsinnsats i forbindelse med skredulykker. Eiere av alpinanlegg og turoperatører har et ansvar for å skaffe seg snøskredfareoversikt i de områdene hvor det tilbys tjenester på vin-

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Vestoppland politidistrikt

Vestoppland politidistrikt Vestoppland politidistrikt Hvor fåfengt menneskene gjennom alle tider har kjempet mot naturen! Tilsynelatende kan de nok overvinne og beherske den, heve seg over dens lover, men naturen kapitulerer aldri.

Detaljer

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Oppfølgingsplan ROS Agder, Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Planprogram for. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap , og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke

Planprogram for. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap , og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Planprogram for Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017, og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Stadfestet i Fylkesutvalget 9. april 2013 Bakgrunn Fylkesdelplan for samfunnssikkerhet

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland la frem Fylkes-ROS 12. oktober Denne skal følges opp av alle kommunene.

Fylkesmannen i Hordaland la frem Fylkes-ROS 12. oktober Denne skal følges opp av alle kommunene. Dato: 5. oktober 2010 Byrådssak 1449/10 Byrådet Ny lovpålagt kommunal beredskapsplikt. SMA SARK-86-201000281-27 Hva saken gjelder: LOV 1953-07-17 nr 09 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune ? SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune Tilsynsgruppe: rådgiver Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad rådgiver Lisbeth

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark Handlingsplan 2015-2018 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

Hvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør

Hvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør Hvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Trafikkberedskapsplaner Håndbok R611 Trafikkberedskap håndtering av uforutsette

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

NTP-høring Stortinget 7. mai 2013 Per-Gunnar Sveen, fylkesrådsleder Hedmark Anne Karin Torp Adolfsen, fylkesråd Hedmark Hanne Varhaug Søberg, fylkesdirektør Hedmark Gro Lundby, fylkesordfører Oppland Ivar Odnes, fylkesvaraordfører Oppland

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert: Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Sist oppdatert: 15.10.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 01.06.15 Handlingsplanen

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Ny lov og forskrift kommunenes rolle Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Samfunnsavdelingen Fagdag ROS Lister 19. oktober 2011 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Kortnavn:

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune Dato for tilsyn: 2. november 2016 Tilsynsgruppe: Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune. SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune www.fylkesmannen.no/oppland 2 Dato for tilsyn: 15. november 2012 Tilsynsgruppe: rådgiver Berit Myhren

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse. 1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Sårbarhet B&A Industri Helse Samband Transport Finans Strømutfall

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt Beredskap i Statens vegvesen Arne Gussiås, Region midt Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 Samfunnssikkerhet kan beskrives som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015

Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015 Kommunereformen regjeringens mål 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og

Detaljer

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen ROS Agder Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnsavdelingen Geoanalyseworkshop 27. november 2013 Grunnprinsipper for beredskap - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven

Detaljer

Hordaland Konferansen Risiko, sårbarhet og klimautfordringer. 23. oktober ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Hordaland Konferansen Risiko, sårbarhet og klimautfordringer. 23. oktober ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell FylkesROS Hordaland 2009 Konferansen Risiko, sårbarhet og klimautfordringer 23. oktober 2009 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Fylkesmannens oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap Samordning:

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap 23.06.2016

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap 23.06.2016 RISSA KOMMUNE Arkiv: X20 Dato: 16.06.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Formannskap 23.06.2016 Saksbehandler: Sissel Grimsrud NY RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE, RISSA 2016-2026, LEGGES PÅ HØRING

Detaljer

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap ,

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap , Høringsforslag Planprogram for Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2017 2021, og risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedlegg til FU-sak 29.11.2016 Bakgrunn Fylkesdelplan for samfunnssikkerhet

Detaljer

Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging

Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging v/ Odd Bjørn Suvatne Farsund 28. november 2011 Organisasjon Fylkesmannen i Vest-Agder Ann-Kristin Olsen - Fylkesmann Tom R. Egerhei - Ass. fylkesmann Informasjonsrådgiver

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

ROS-ANALYSE Miklagard golfhotell

ROS-ANALYSE Miklagard golfhotell ROS-ANALYSE Miklagard golfhotell ROS-analyse for Miklagard baserer seg på veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001)

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Har kommunen gjennomført helhetlig ROS? I så fall, når ble den sist gjennomført?

Har kommunen gjennomført helhetlig ROS? I så fall, når ble den sist gjennomført? Vestfold Samlet status Har kommunen gjennomført helhetlig ROS? I så fall, når ble den sist gjennomført? Er følgende forhold vurdert i kommunens helhetlige ROS? Har kommunen i sin helhetlige ROS vurdert

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Forord. Bodø, Hill-Marta Solberg

Forord. Bodø, Hill-Marta Solberg 1 Forord har gitt oss nyttig kunnskap og en bedre oversikt over risikoutfordringer i Nordland. Hvilke alvorlige ulykker og kriser kan true nordlandssamfunnet? Hvor stor er sannsynligheten for at disse

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen Aktuelle beredskapssaker fra Norge og noen prinsipielle betraktninger Da det smalt i Sløvåg 24.5.2007 Divisjonsdirektør Frode Forland Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer