Forberedelse til ny fase i livet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forberedelse til ny fase i livet"

Transkript

1 Forprosjekt Forberedelse til ny fase i livet Kartlegging for å utvikle proaktive tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre 28. september

2 Prosjekttittel: Forberedelse til ny fase i livet Kartlegging for å utvikle proaktive tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre Behovsområde: Organisering, tjenester og velferdsteknologi Prosjekteier i HS: Bardu kommune, Sortland kommune, Alta kommune Prosjektansvarlig i HS: Norut v/geir Bye Prosjektleder i InnoMed: Wenche Poppe Prosjektansvarlig i InnoMed: Wenche Poppe Utarbeidet av: Geir Bye og Wenche Poppe Velg dato: 28. september

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Målsetting med prosjektet Organiseringen av prosjektet Resultater Forankring Behovskartlegging Utarbeidelse av samtaleguide og samtaletema Utvelgelse av informanter og gjennomføring av intervjurunde Hva avdekket intervjuene? Behov for nye tjenester og hva finnes allerede Finne aktører for videreføring Hva kan være nye løsninger? Gjennomføring av workshop Forslag til tiltak Markedet Bistand i etablering av hovedprosjekt Konklusjon Referanseliste Vedlegg Forslag til veileder for gjennomføring av møte med eldre i «Forberedelse til ny fase i livet» Vedlegg 2: Oppsummering fra intervju med de eldre Vedlegg 3: Prosjekter på området forebyggende hjemmebesøk Vedlegg 4: Program for workshop 2, Forberedelse til ny fase i livet

4 1 Sammendrag Prosjektet hadde som mål å utvikle og prøve ut en metodikk for å gjennomføre en systematisk «forebyggende» kartlegging som skulle resultere i proaktive tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre. Det var også en forventning til prosjektet at man ville avdekke behov som kunne lede til nye tilbud eller tiltak som understøtter det gode målet om å øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre. Det er utarbeidet en samtaleguide og den er benyttet ved gjennomføring av samtaler med 15 spreke eldre fordelt på kommunene Alta, Bardu og Sortland. De eldre som ble intervjuet har gitt innspill til nye tjenester og tiltak som kan støtte deres prosess med å gå inn i en god og aktiv alderdom der de deltar i samfunnet og er selvhjulpne så lenge det lar seg gjøre. Erfaringene fra samtalene er bearbeidet og presentert for interessenter i offentlig og privat omsorgstjeneste, frivillig sektor, de eldres interesseorganisasjoner og tilbyder av kurs. Det er også skissert forslag til tiltak som kan bearbeides videre i de enkelte kommuner og det er presentert noen forslag til videre arbeid med resultatene som er fremkommet. 2 Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for forprosjektet er behovet for nytenkning og nye løsninger innen helse- og omsorgssektoren for å møte en voksende eldrebølge. Mens det i 2009 var vel 0,6 millioner eldre over 67 år i Norge er dette tallet beregnet å være mer enn doblet i I 1970 var det to personer over 66 år for hver tiende person i den yrkesaktive delen av befolkningen (20-66 år), som tilsvarer et forholdstall likt 2/10. På vel 40 år har dette forholdet vært nærmest konstant, slik at tilsvarende tall i 2012 var 2,2/10. Framskrivningen av den demografiske utviklingen viser at dette forholdstallet i 2060 vil være 4/10. Dette innebærer at hver femte innbygger i Norge vil i 2060 være 70 år eller eldre 1. Med bakgrunn i en slik demografisk utvikling er det grunn til å forvente en betydelig økning i antall pleietrengende eldre. Norske myndigheter vil i denne sammenheng gjerne at kommunene styrker det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet for å styrke eldre og å bidra til at de er selvhjulpne. Samtidig ønsker myndighetene å redusere kostnadene ved eldrebølgen ved å lette presset på helse- og velferdstjenester. Et svar på denne utfordringen er å bidra til nye løsninger og tiltak, samt tenke ut nye måter å jobbe på, som bidrar til at eldre er selvhjulpne og opplever mestring lenger i livsløpet. I dag kommer gjerne pleie- og omsorgssektoren, pårørende og frivillige organisasjoner for sent inn med aktiviteter og tilbud som kunne gitt mer mestring og et bedre liv hjemme. Dette betyr at brukeren kommer i kontakt ned pleie- og omsorgssektoren først når det er oppstått et behov for hjelp. Dette prosjektet stiller spørsmålet om hvorvidt det er mulig å øke mestring, gi et lengre og bedre liv hjemme og samtidig utsette tidspunktet for når eldre er pleietrengende gjennom å utvikle proaktive tiltak. Dette vil sannsynligvis innebære nye samarbeidsformer mellom pleie- og omsorgssektoren, brukere, pårørende, leverandører, interesseorganisasjoner og frivillige samtidig som det kan innebære utvikling av nye typer tjenester, tilbud, aktiviteter og bruk av ny teknologi. 1 Framskrivning SSB 4

5 3 Målsetting med prosjektet Forprosjektet «Forberedelse til ny fase i livet» har som overordnet målsetting å utvikle et eller flere tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre. Tiltakene skal komme frem etter et arbeid med å kartlegge og stimulere målgruppen som er fremtidige brukere i sektoren - de spreke eldre - som enda ikke bruker hjelpeapparatet og som enda er i stand til å tilpasse seg nye samarbeidsformer, rutiner og løsninger. Forprosjektet har en tilnærming der målet er å få til et proaktivt møte med spreke eldre altså før de kommer inn under pleie- og omsorgstjenester. Som en forberedelse til dette forprosjektet ble det utarbeidet en oversikt over hva som tidligere er gjort og pågående aktiviteter og prosjekter innen feltet forebyggende hjemmebesøk 2. Denne oversikten tydeliggjør det proaktive elementet i forprosjektet i forhold til øvrige prosjekter. Prosjektet Forberedelse til ny fase i livet skal: Møte de eldre før de blir hjelpetrengende (spreke eldre +-75 år) og utvikle en systematikk for med jevne mellomrom å innhente informasjon om nye brukeres behov og framtidstanker. For å nå denne målsettingen er det nødvendig å utvikle en metode som kan avdekke behov og utvikle tiltak med forebyggende effekt. Første trinn i en slik metode har vært å utvikle, samt prøve ut, en samtaleguide for møte med eldre. Formålet med selve samtalen er ikke å dokumentere eller kartlegge utvalgte faktorer, men å sette i gang en refleksjon over egen situasjon, fremme bevissthet rundt egne valg, muligheter og egne ressurser blant eldre. Gi råd og motivere de eldre til å ta i bruk nye tjenester, teknologier og utføre aktiviteter som hever livskvaliteten, følelsen av mestring og bruk av egne ressurser og som virker forebyggende og forberedende mht. behov som vil kunne dukke opp senere i livet. Prosjektet skal forslå en systematikk i veien fra kartlagte behov til rådgivning og veiledning. Invitere til samarbeid med frivillighetssentraler, frivillige organisasjoner, offentlige og private tjenesteleverandører av teknologi og tjenester for å hjelpe de eldre til å bli bedre forberedt på en tilværelse der de ikke har samme mulighet til å klare seg på egenhånd. Prosjektet skal også beskrive samarbeidsformer eller arenaer som kan etableres for å sikre et godt samspill mellom de forskjellige aktører som kan bidra for å øke trivsel og selvhjulpenhet hos de eldre i denne gruppen. Prosjektet har ambisjon om at fremgangsmåten som er beskrevet over skal kunne gjentas med jevne mellomrom slik at kommuner får et verktøy til å handle proaktiv og være motiverende overfor de innbyggere som kan ha nytte av dette. Prosjektet tok utgangspunkt i en informantgruppe definert som spreke eldre i alderen rundt 75 år. De som er spreke har sannsynligvis større mulighet for å fortsette å være selvhjulpne og ivareta egen mestring. Denne målgruppen ble tidlig i prosjektet justert etter en diskusjon blant prosjektdeltakerne. For å øke sannsynligheten for egen mestring bør et slikt prosjekt nå eldre 2 Se vedlegg for oversikt på området forebyggende hjemmebesøk 5

6 tidligere fra 68 år, når de nylig har gått ut av arbeidslivet og har reflektert over endringen i egen livssituasjon. Diskusjonen ledet fram til at kriteriene for valg av informanter bør være: - Eldre som ennå ikke mottar noen form for bistand. - Eldre som nettopp er pensjonert (innen et års tid etter yrkeslivet er avsluttet). 4 Organiseringen av prosjektet Prosjektet har vært et samarbeid mellom kommunene Alta, Bardu og Sortland, forskningsinstituttet Norut (prosjektansvarlig) og InnoMed (prosjektleder). Representanter fra deltagerkommunene er henholdsvis ansatte og enhetsledere for hjemmetjenesten (Sortland kommune) helse og omsorg (Alta kommune) og helse, omsorg og barnevern (Bardu kommune). KS Nord-Norge og Senter for omsorgsforskning Nord har visst interesse for prosjektet og har vært invitert på workshops i prosjektet. Senter for omsorgsforskning Nord deltok også på den første workshopen. Prosjektet er lagt opp og gjennomført gjennom følgende hovedaktiviteter: Erfaringsutveksling mellom deltakende kommuner (hva vet kommunene i dag om de eldre i kommunen og fremtidige behov) (Workshop 1 juni 2014) Bearbeiding av informasjon, utforming av veileder for gjennomføring av samtaler med eldre (høsten 2014) Utprøving av veileder gjennom samtaler med spreke eldre i tre kommuner (vinteren og våren 2015) Sammenfatning og presentasjon av funn (vår 2015) Presentasjon og diskusjon omkring funn og ideutvikling (Workshop 2 - høst 2015) 5 Resultater 5.1 Forankring Prosjektet har vært sterkt forankret i helse- og omsorgssektoren i hver av de tre kommunene, både gjennom prosjektutformingen og selve gjennomføringen av prosjektet. Gjennom presentasjon og erfaringsutveksling mellom kommunene på den første workshopen i juni 2014 ble prosjektet ytterligere forankret i kommunene. Kommunene fikk gjennom egne situasjonsbeskrivelser samkjørt og avstemt prosjektets målsettinger med egne behov. Dette omfatter blant annet en nærmere presisering av hvem relevante målgrupper var, hvilke grupper av eldre det var viktig å nå gjennom prosjektet samt hva som var relevante utfordringer for den enkelte kommune. Videre ble prosjektet forankret ved at den enkelte kommune planla hvordan prosjektet best mulig kunne gjennomføres i egen kommune og hvordan prosjektet kunne samkjøres med andre aktiviteter i kommunen. De tre kommunene beskrives slik: 6

7 Bardu kommune Kommunen har 4000 innbyggere. Har relativt god økonomi, men utfordres på det nå. Stor vektlegging av friluftsliv og fysisk aktivitet blant innbyggerne. Kommunen kjennetegnes ved å ha spreke aktive eldre, samt mange lag og foreninger. Bardu har hatt en økning i antall eldre (67+) frem mot 2015, utviklingen vil så flate ut. Alta kommune Kommunen har ca innbyggere, og har en økende befolkning. Alta har en ung befolkning, men med økende antall eldre. Kommunen vil få en dobling av antall demente fra 2012 og fram til Samhandlingsreformen har gitt økt behov for institusjonsplasser og flere tungt pleietrengende brukere. Økonomi er en stor utfordring. Yngre ressurskrevende brukere får mye ressurser i forhold til de eldre. Behovet for hjemmetjeneste og hjemmesykepleie gjør at kommunen trenger en økning på 22 årsverk i hjemmesykepleie dersom dagens tilbud skal opprettholdes. Det er ikke tilbud om hjemmesykepleie langt utenfor sentrum i helgene. Sortland kommune Sortland er regionsenter i Vesterålen, med ca innbyggere. Kommunen har hatt en stabil befolkningsvekst siste 25 år. Kommunen er den største arbeidsgiveren med 750 årsverk, innen helse og omsorgssektoren er det 17 årsverk. Kommunen har hatt en nedgang i antall eldre frem til 2014, men fra 2015 vil tallet begynne å stige. Antall eldre over 80 vil dobles frem mot Kommunen har få institusjonsplasser i forhold til befolkningsgrunnlaget, totalt 97 plasser. I kommunen er det en trend med store leilighetsbygg i sentrum, noe som samler de eldre. Dette har styrket sentrum og bidratt til kortere kjøretid for helse- og omsorg ut til brukere. Kommunen har aktive pensjonistforeninger, frivillighetssentral, kafeer, treff og flere arenaer der eldre møtes. 5.2 Behovskartlegging Fasen med behovskartlegging var tredelt med følgende aktiviteter: - Utarbeidelsen av samtaleguide - Utprøving av veilederen gjennom utvelgelse av informanter og gjennomføring av santaler med de eldre - Oppsummering av sentrale funn fra møter med eldre Utarbeidelse av samtaleguide og samtaletema Et av formålene med forprosjektet var å utvikle en samtaleguide/veileder for møter med eldre i målgruppen. Veilederen skulle være egnet til å avdekke behov både av fysisk og sosial karakter blant selvhjulpne hjemmeboende eldre i målgruppen eldre mellom år. 7

8 Veilederen skulle prøves ut i dette prosjektet slik at det gjennom senere revisjoner kan få en kvalitet som gjør at det kan brukes til jevnlige møter med nye eldre i kommunene. Samtaleguiden er utviklet på bakgrunn av etablert kunnskap og innsamlet erfaring med forebyggende hjemmebesøk blant eldre. Det finnes i dag en betydelig kunnskapsbase fra forebyggende hjemmebesøk til eldre i Norge, blant annet gjennom landsomfattende kommuneundersøkelser og kartlegginger foretatt av Senter for omsorgsforskning Vest 3. Videre har en rekke kommuner utviklet og tatt i bruk slike verktøy 4. Erfaringene fra disse kommunene, samt de nasjonale kartleggingene har i dette prosjektet virket som inspirasjon og tilført metodiske innfallsvinkler som har vært verdifulle. Utviklingen av en samtaleguide startet allerede på første workshop gjennom innspill på hva som i dag fantes og ble anvendt av kartleggingsverktøy i de tre deltakende kommunene. Videre bidro situasjonsbeskrivelsen i den enkelte kommunen til å sette prosjektet på sporet av hvilke tema en slik guide burde inneholde. Høsten 2014 ble det utviklet en tema-basert samtaleguide. Denne har de deltakende kommunene kommentert i to runder. Samtaleguiden er tema- basert med tanke på at samtalene ble gjennomført som semi-strukturerte intervju. Formålet med samtaleguiden var å få de eldre til å reflektere over sin egen situasjon, se sine egne muligheter og ressurser, tenke gjennom egen livssituasjon og hvordan det er å være eldre. Se for øvrig vedlegg for en fullstendig oversikt over samtaletema og metodiske betraktninger knyttet til bruk av samtaleguide Utvelgelse av informanter og gjennomføring av intervjurunde Hver deltakende kommune hadde som målsetting å rekruttere mellom 5-8 personer i målgruppen. Rekruttering av deltakere ble gjort gjennom nettverket til helse- og omsorgstjenesten/ hjemmetjenesten i den aktuelle kommunen ved at den prosjektansvarlige i hver kommune henvendte seg til eldre og spurte om de kunne tenke seg å delta. Dette var eldre som hovedsakelig var innenfor målgruppen år 5. Samlet har det i løpet av vinteren og våren 2015 vært gjennomført intervju med 15 eldre i kommunene Alta (6), Bardu (4) og Sortland (5) der en slik samtaleguide har vært brukt. Selve gjennomføringen av intervjuene ble primært gjort ved at de eldre oppsøkte kommunen til avtalt tid. Totalt tre intervju ble gjennomført ved hjemmebesøk. Intervjuenes lengde var fra 1 1,5 timer. Under selve samtalen med eldre deltok en forsker, som var ansvarlig for å lede og gjennomføre intervjuet, og en ansatt fra helse- og omsorgssektoren. I en av kommunene, Alta, ble intervjuene gjennomført av en sykepleiekonsulent tilknyttet helse- og omsorgsektoren. 3 For referanser, se referanseliste. 4 Se referanselisten for eksempler på samtaleguider for helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk. 5 Tre av informantene var over 75 år (to var 78 år og en var 83 år) og en var 67 år. 8

9 5.2.3 Hva avdekket intervjuene? Her oppsummerer vi hovedfunn fra intervjuene organisert etter samtaleguiden. Det anbefales å lese vedlagte notat som oppsummerer samtalene mer detaljert Opplevelsen av å være eldre Når informantene blir bedt om å beskrive hva det innebærer å være eldre, er det fire stikkord som går igjen i intervjuene: Frihet Trygghet Travelhet Å være til nytte Det er først og fremst frihet og trygghet som vektlegges i beskrivelsen av hva det innebærer å være eldre. Med frihet siktes det til at man har flere valgmuligheter som pensjonist og frihet til å disponere egen tid og bestemme aktivtetsnivå. Med trygghet refereres det til egenskaper ved lokalsamfunnene man bor i og de tilbudene som finnes der, nærhet til famille, ordnet økonomi og god helse. De fleste mente at kommunen hadde tilrettelagt godt for eldre. Trygghet er også relatert til tillitt til helse- og omsorgsektoren i egen kommune. Informantene brukte begrepet travelhet for å beskrive det å være eldre. Informantene deltar i utstrakt grad i foreningsliv og frivillig arbeid. I tillegg har flere en tilknytting til arbeidslivet ved at de jobber lønnet deltid, dels som en direkte forlengelse av sitt tidligere yrke, dels som en følge av at de innehar kompetanse og ferdigheter som de har opparbeidet seg gjennom yrkeslivet og som nå er etterspurt av andre. Å være travel, eller opptatt, sees i sammenheng med å kunne være til nytte, samt skape mening med tilværelsen som eldre. Det å fortsatt kunne yte eller oppleve at andre har nytte av det arbeidet man utfører er viktig for selvfølelsen til de eldre Forventninger til alderdommen På spørsmålet om hva en god alderdom er og hvilke forventninger man har kan svarene oppsummeres i følgende punkter: - Å bevare helsen, og holde seg frisk - At barn og barnebarn har det bra - Å fortsatt være to - Å klare seg hjemme i egen bolig så lenge som mulig - Å holde seg i aktivitet og oppleve trygghet - Å være uavhengig - Å ha en god økonomi Veier til en god alderdom En god alderdom slik det er oppsummert innebærer at man foretar valg og handlinger som gjør at man forholder seg aktivt til sin egen alderdom. Dette er valg/handlinger knyttet til å forberede seg på tiden som kommer. Disse valgene, eller handlingene omfatter ifølge de eldre blant annet: Å ta ansvar for egen helse Å treffe valg som gjør det mulig å bo hjemme i egen bolig lengst mulig 9

10 o Når det gjelder tilpassing av egen bolig var det flere som foreslo et tilbud eller tjeneste der man kunne fått en vurdering av egen bolig i forhold til hvilke tilpassinger som er mulige og hva dette ville koste. Å oppsøke felleskap o Det er viktig, mener de eldre, å oppsøke nye nettverk eller arenaer. Å inngå i slike nettverk kan ha stor betydning for egen helse og livskvalitet. Disse fellesskapene må synliggjøres og folk må hjelpes til å ta de i bruk. En utfordring er at felleskap eller nettverk man tidligere var en del av forvitrer eller minker når man blir eldre. Resultatet kan være at flere opplever ensomhet. Overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse o Det er viktig for de eldre å mestre denne overgangen og overgangen innebærer en mental prosess for den enkelte. Deltakelse i nettverk og frivillig arbeid o Deltakelse i nettverk og frivillig arbeid har stor betydning for trivsel hos eldre og informantene understreker betydningen av å delta i frivillig arbeid. Deltakelsen innebærer at de gjør en samfunnsinnsats samtidig som det har en egenverdi. Deltakelsen i slikt arbeid bidrar også til å gjøre eldre mer synlige i lokalsamfunnet. Økt kunnskap om behov og betydning av frivillig arbeid bidra til økt rekruttering Teknologi De eldre ble spurt om deres forhold til teknologi. Med dette mener vi hvilke teknologier de benytter daglig. Vi har også forsøkt å få fram motivasjon til å ta i bruk nye teknologiske løsninger, og hva som er barrierene for å få dette til. Med begrepet teknologi(er) forstår vi både forbruksteknologi og velferdsteknologi. Eksempler på forbruksteknologi er mobil, nettbrett, PC ol. Med velferdsteknologi forstår vi innretninger som bidrar til å bevare mestring og selvhjulpenhet i egen bolig (trygghetsalarmer, rullatorer, heis, døråpnere etc.). Generelt er eldre det man vil kunne beskrive som normale brukere av teknologi. De mest brukte teknologiene er mobil og nettbrett, noe som brukes daglig. Flere benytter skype og sosiale media for å holde kontakt med familie/barnebarn og venner, og nettbank er utbredt. Vårt inntrykk er at de ikke er særlig opptatt av temaet og vil heller bruke tiden til andre ting. Når det gjelder velferdsteknologi eller andre hjelpemidler er det få som per i dag har tatt dette i bruk. Holdningen til velferdsteknologi og bruk av teknologiske hjelpemidler er positiv. Eldre er motivert for å ta i bruk ny teknologi og ser få vansker med å ta dette i bruk dersom dette kan bidra til økt trygghet, at man bor lenger hjemme i egen bolig og er selvhjulpen. Det ble hevdet at det er et generasjonsskifte på gang, hvor dagens eldre vil være mer åpen for å ta imot teknologiske hjelpemidler enn tidligere generasjoner. Det er også en oppfatning at man vil få tilgang til slike hjelpemidler den dagen man trenger dem. I samtalene med de eldre kom det fram forslag til teknologi, eller eksempler på teknologi som de selv vurderte i egen bolig. Dette var: GPS-sporing av demente Installering av trappeheis Teknologi som kan fordele medisin-doser på en trygg måte 10

11 Bruk av styringssystemer som kan overvåke boligen (alarm, fallsensor) Tilbakemelding om kommunale tilbud Gjennom intervjuene hadde vi muligheten til å finne ut hvilken kjennskap eldre har til aktuelle kommunale tilbud og tjenester rettet mot eldre, samt bruken av disse. Siden en representant fra kommunen deltok var intervjuene også en anledning for kommunen til å formidle slik informasjon. Vi spurte også informantene hvorvidt de hadde forslag til forbedringer i eksisterende tjenester, eller forslag til nye tjenester rettet mot eldre i kommunen. Under presenteres forslag til forbedringer eller nye typer tiltak og tjenester. Felles for de alle er at dette er tjenester/tiltak de eldre mener kommunen er ansvarlig for. Tilbud om gjennomgang av egen bolig med tanke på tilpassinger til livsløpsstandard. Felles telefon for kommunale tjenester Flere kommunale omsorgsbedrifter Kommunale tilbud knyttet til fysisk aktivitet/trim. Ønske om flere omsorgsboliger for å møte eldrebølgen Opplæring i bruk av dataverktøy/pc og evt. tilgang til PC Dagtilbud i kommunen bør inneholde muligheter for trim, aktiviteter som håndarbeid, avislesing og muligheter til å spise måltider sammen Kartlegge de eldre sitt behov og interesser for å få en forståelse av hva den enkelte tenker og ønsker videre Muligheter for avlastning i hjemmet når ektefelle ikke vil på institusjon Synliggjøring av pasientvenner/besøkstjeneste, kan være viktig for å forebygge ensomhet Forberedende kurs til pensjonisttilværelsen Et hovedmål med dette forprosjektet er å bidra til å utvikle tiltak eller prøve ut nye løsninger som kan fremme mestring blant eldre. I intervjuene spurte vi de eldre om hvorvidt et eget forberedende kurs til pensjonisttilværelsen/alderdommen kunne være et relevant tiltak. I så fall; ønsket de eldre å delta på et slikt kurs, hva skulle det inneholde og når i livsløpet burde de eldre få tilbud om et slikt kurs? Generelt kan et slikt tilbud lette overgangen fra yrkesaktiv karriere og til pensjonisttilværelsen. Utfordringen for de eldre er at man ikke alltid vet hva som venter når man blir pensjonist. Nedenfor har vi oppsummert de viktigste innspillene til hva et slikt kurs burde inneholde: Overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse, hva venter deg, hvordan kan du forberede deg? Betydningen av å ta vare på egen helse (mosjon og kosthold) Når to blir en! Hvordan får du det når du sitter igjen alene, hva må du ta tak i, hva har kommunen å tilby? Hvordan kan man forebygge ensomhet? Informasjon om kommunale tjenester og hjelpemidler. Muligheter for tilpassinger av egen bolig Juridisk bistand (arv, testamentoppsett, håndtering av dødsbo). Digital hverdag, om bruk av dataverktøy 11

12 Holdningen er at et slikt kurs bør tilbys tidlig, og gjerne før man går ut av yrkeslivet eller på det tidspunktet man blir pensjonist Evaluering av samtaleveilederen En viktig metodisk innsikt fra prosjektet er betydningen av deltakelsen fra ansatte i helse- og omsorgssektoren i selve intervjusituasjonen. Denne deltakelsen har i prosjektet hatt stor betydning for at selve intervjuene ble vellykket. Denne deltakelsen bidro til trygghet ved at informanten kjente til vedkommende. Ansatte fra helse- og omsorgssektoren har også kompetanse og innsikt i sammenhengen mellom helsefremmende og forebyggende arbeid og de eldres situasjon i egen kommune. Deltakelsen fra kommunen ga også en mulighet til å formidle informasjon om kommunale tilbud til de eldre. Dette var gjensidig. Informantene hadde muligheten til å gi tilbakemeldinger og innspill på kommunale tjenestetilbud, de delte villig sine erfaringer og ga en unik innsikt i hvordan det er å være eldre i sin kommune. Ansatte i helse- og omsorgsektoren fikk dermed også tilgang til kunnskap om eldre i kommunen som de ikke hadde tidligere. 5.3 Behov for nye tjenester og hva finnes allerede Funn fra intervjuene peker mot to behovsområder: Behov for rådgivning, kurs og opplæring som kan fremme mestring blant eldre og lette overgangen til en ny fase i livet. Informasjon om, engasjement i og utvikling av frivillig arbeid for å dekke de eldres behov for sosial kontakt, mening og innhold i livet. En foreløpig web-basert kartlegging tyder på at det er få helhetlige kurstilbud mht forberedelser til en ny fase i livet som kan fremme mestring blant eldre og lette overgangen til en ny fase. Det finnes mange enkeltstående og avgrensede tilbud, som for eksempel datakurs for seniorer 6, kurs for eldre sjåfører 7 eller kurs i mobilbruk for eldre 8. Disse tilbudene er nyttige i seg selv, men tilbudet av kurs eller undervisningsopplegg som tar for seg flere ulike sider ved å møte alderdommen og som ser på helheten synes å være mangelfullt. Når det gjelder frivillig arbeid er tilbudet bredt og varierer fra kommune til kommune. Det kan strekke seg fra engasjement i politikk og samfunnsliv til idrett og omsorg/praktisk hjelp. Flere kommuner har etablert eller er i ferd med å etablere frivilligsentraler. Det som mangler er informasjon om hvilke tilbud som finnes, utadrettet informasjonsarbeid og rekruttering til deltagelse. Det mangler også tilbud og informasjon om tilbud som appellerer direkte til spesielle grupper for eksempel enslige menn. Det mangler i de fleste kommuner en proaktiv holdning til nye pensjonister. Overgangen til pensjonisttilværelsen utnyttes ikke for å nå de eldre og stimulere til proaktivt engasjement

13 5.4 Finne aktører for videreføring Det videre arbeidet med å bearbeide resultatene og å foreslå mulige løsninger måtte involvere aktuelle parter som kan ta del i nye tiltak og utvikling av nye tjenester. Aktører som kan ha en rolle for å møte behovene som er beskrevet er: Tjenesteleverandører omsorg, offentlige og private Kursholdere og kursutviklere Frivillige organisasjoner Tilbydere av rådgivningstjenester, utbyggere hus for eldre Tilbydere av rådgivningstjenester, ny teknologi I de videre diskusjoner i workshop 2, ble det fokusert på behov for kurs og engasjement i frivillig arbeid. Aktører som representerer rådgivningstjenester bør omtales i informasjon fra kommunene i forbindelse med overgangen til ny fase i livet. 5.5 Hva kan være nye løsninger? Bearbeidingen av funnene i kartleggingen ble gjort på workshop 2, i september Funn og erfaringer fra kartleggingen blant spreke eldre ble presentert og diskutert. Rapport fra kartleggingen var sendt til alle deltagere på forhånd. Naturlige deltakere i en slik diskusjon var organisasjoner som utfører frivillig arbeid, interesseorganisasjoner for de eldre, FoU-miljø og offentlige og private leverandører av omsorgstjenester. Totalt var det 17 deltakere på workshopen. Disse fordelte seg på henholdsvis frivillig sektor, interesseorganisasjoner for eldre, offentlige og kommunale tjenestetilbydere av helse- og omsorgstjenester, private tilbydere av kurs, helse- og omsorgstjenester og FoU-miljø Gjennomføring av workshop Målet med workshopen var å samle aktører og institusjoner som er engasjert i de eldres hverdag og som har lyst til å diskutere mulige tiltak rettet inn mot å øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre. Programmet på workshopen var 9 : Presentasjon av sentrale funn fra kartleggingen av spreke eldre. Innlegg med eksempel på kurs for eldre som kan fremme læring og mestring. Erfaringer, utfordringer og muligheter knyttet til deltakelse i frivillig arbeid. Arbeid i grupper med behov, muligheter og tiltak Forslag til tiltak Nedenfor følger en liste med forslag til tiltak eller aktiviteter som kan bidra til at eldre er bedre forberedt og vil mestre overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist og etter hvert det å takle større avhengighet av hjelpemidler og hjelp. Kommunen bør ha et overordnet ansvar for at tilbud til eldre blir koordinert og at de når alle eldre. En koordinator, evt koordinerende forum kan koordinere innsats mellom offentlige tjenester, private leverandører og frivillige. 9 For fullstendig program, se vedlegg. 13

14 Et «velkommen som pensjonist/senior» informasjonsskriv som når alle nye pensjonister ville sikre at nødvendig informasjon når frem til alle. Det bør etableres et tilbud om samtale med nye pensjonister, gjerne basert på malen som er blitt brukt i intervjuene i denne kartleggingen, - hvor det informeres om relevante tilbud samt kartlegges de eldres ressurser og behov. Koordinator eller et koordinerende utvalg kan lage en liste over tilbud i forbindelse med overgangen fra å være yrkesaktiv til å bli pensjonist. Det kan være et informasjonsskriv som presenterer flere aktiviteter, tilbud og/eller «kurs». Utvikling eller sammensetting av helhetlige kurs. De fleste kurs som finnes er praktiske og tekniske men få kurs tar for seg den psykologiske siden ved å gå inn i en ny fase av livet og mer eksistensielle tema. Man kan i større grad benytte arrangementer/messer i lokalsamfunnet for å presentere og profilere lag, foreninger og tilbud om kurs og evt rådgivning mtp bolig og veleferdsteknologi. Flere kommuner kan samarbeide om dette. En betydelig utfordring blant eldre er ensomhet, angst og depresjoner. Det må være en plan for hvordan man skal fange opp de som er i fare for å falle inn i gruppen av ensomme som ikke deltar i samfunnet. Gjennom frivillig arbeid overføres det en del taus kunnskap begge veier, både mellom den frivillige og den som oppsøkes. Dette er en viktig form for kunnskap som dels er generasjons-spesifikk og som det er nødvendig å ta vare på. Dette kan være utgangspunkt for eksempelvis tiltak for enslige. Samarbeid med andre arrangementer i bygda/lokalsamfunnet for å synliggjøre den frivillige innsatsen bedre. 5.6 Markedet Av nye løsninger som har et kommersielt marked er det tilpassede kurs for eldre og rådgivning vedr tilpasning og ombygging av hus og det å ta i bruk velferdsteknologi. Dette markedet er fragmentert og ikke lett og nå for leverandørene. Kommunene kan ta på seg en koordinerende rolle for å slippe leverandører og tilbydere til. De kan arrangere messer eller invitere leverandørene inn i fokuserte møter med brukere i kommunen som kan ha behov for bistand. 5.7 Bistand i etablering av hovedprosjekt På bakgrunn av de erfaringer og funn som er gjort i forprosjektet er det mulig å se for seg forskjellige typer hovedprosjekter. Her beskrives kort fem forslag til hovedprosjekter eller tiltak: Systematisk bruk av forberedende samtale med de nye eldre. Det kan utvikles et forskningsprosjekt som studerer systematisk bruk av forberedende samtaler med de nye eldre. Dette forprosjektet har generert noe kunnskap om et slikt møte med eldre i tre kommuner, men denne metoden bør prøves ut i flere kommuner for å få et bedre kunnskapsgrunnlag. Metoden kan slik sett fungere som et verktøy for en kommune som ønsker å være i forkant når det gjelder å planlegge og ikke minst utvikle nye tjenestetilbud for eldre i sin kommune. Forprosjektet har vist at en slik samtale får de eldre til å reflektere over egen situasjon, egne ressurser og muligheter noe som vil sette dem i stand til å gjøre endringer i eget liv. Et slikt utvidet prosjekt vil også kunne prøve ut og videreutvikle selve samtaleguiden for et slikt møte. En viktig erfaring fra dette for prosjektet er betydningen av å fange opp erfaringer blant de eldre når det gjelder overgangen fra yrkesaktiv karriere til en pensjonistkarriere. 14

15 Kursutvikling- utvikling av kurs som dekker et helhetlig behov hos de eldre Forprosjektet har dokumentert et behov for et forberedende kurs for eldre som skal gjøre dem bedre i stand til å møte pensjonisttilværelsen. I dag finnes det en rekke kurstilbud rettet mot eldre eller seniorer. Disse tilbudene er relevante i seg selv, men de kjennetegnes av å være avgrenset og tematisk spisset. Et mulig tiltak kunne være å utvikle et mer helhetlig tilbud ( pensjonistskole ) som tok for seg flere sider ved å være eldre, og ikke minst hva det innebærer å skulle mestre overgangen fra en yrkesaktiv karriere til en pensjonisttilværelse. Forprosjektet viser at eldre ikke er en homogen ensartet gruppe, selv om de har flere likhetstrekk. Videre innebærer en høyere levealder at fasen med alderdom strekker seg over lengre tid. Dette betyr at de eldre bør få tilbud som tar opp flere sider ved å skulle bevare mestring og være selvhjulpen over tid. Et kurstilbud kan settes sammen av eksisterende tilbud, eller det kan også utformes et nytt tilbud basert på tilnærming til prep -kurs som innebærer at man ønsker å forberede mennesker på en ny fase i livet, eller snu en uheldig utvikling. Et slikt tiltak kan utformes i samarbeid med aktuelle kurstilbydere og den enkelte kommunen. Utformingen av et slikt tiltak bør starte med en kartlegging av hva de eldre opplever de har behov for, samt hva som eksisterer av slike tilbud i dag. Slik kan man få oversikt over hvilke nye tilbud som er nødvendig å utvikle. Informasjonsutvikling og koordinering av innsats for eldre Forprosjektet viser til at det bør utvikles et standardisert informasjonsopplegg rettet mot eldre i fasen hvor de avslutter yrkeslivet. Et slikt informasjonsopplegg bør inneholde oversikt over kommunale tilbud rettet mot eldre. Erfaringene fra forprosjektet viser at det er klare forventninger blant eldre om at de vil motta de tjenester de har krav på, selv om de i dag ikke kjenner til innholdet i disse tjenestene. En informasjonspakke for eldre kan bestå av en henvendelse fra egen kommune med tilbud om en samtale eller kurs som kartlegger de eldres situasjon, og hvor det samtidig er mulig for kommunen å synliggjøre tjenestetilbudet i egen kommune. Et slikt tilbud gir muligheter for å koordinere innsatsen for eldre i kommunen på en bedre måte. Åpning av markedet for rådgivende leverandører av tjenester til eldre Vi kjenner til at det er mange tjenestetilbydere særskilt rettet mot eldre, eksempler på dette er helse- og omsorgstjenester i privat regi eller ulike former for opplæring og kursvirksomhet. Det kan imidlertid vær behov for å styrke og videreutvikle koblingen mellom ulike leverandører av tilbud og tjenester for eldre på den ene siden og brukerne og deres organisasjoner på den andre siden. En styrking av denne koblingen kan for eksempel skje gjennom ulike arrangementer i lokalsamfunnet (eksempelvis messer) der både private tjenesteleverandører og offentlige tjenesteprodusenter får vist seg fram og synliggjort produktene/tilbudene sine i møte med interessegrupper for de eldre. Den enkelte kommune kan her både være interessert i å synliggjøre sine tilbud, men også få informasjon og kjennskap til øvrige leverandører. Dette kan også være en arena der frivillig arbeid synliggjøres og blir sett i sammenheng med eldreomsorg i kommunen. Forskningsprosjekt knyttet til frivillig arbeid i eldreomsorgen Forprosjektet har vist at deltakelse i frivillig arbeid kan svare på noen utfordringer ved å være eldre og å møte eldrebølgen. Deltakelse i frivillig arbeid er for de eldre en strategi for å handtere overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse. De eldre trekker fram at slik 15

16 deltakelse har egenverdi, er meningsfullt og forebygger ensomhet, samtidig som det er samfunnsnyttig. Den andre workshopen i prosjektet viste også til nye og kreative måter å organisere frivillighet særskilt rettet mot eldre. Den nyutviklede nasjonale strategien for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet 10 ( ) understreker den økende interessen for og ønskene om økt bruk av frivillig innsats innen helse- og omsorgssektoren. En slik visjon krever at man utforsker grensene og utfordringene ved frivillig arbeid. Et mulig prosjekt vil kunne fokusere på strategier for økt rekruttering til frivillighet blant eldre, samt nye og kreative former for deltakelse i frivillig arbeid rett inn mot andre eldre. 6 Konklusjon Prosjektet ble utviklet sammen med 3 kommuner som ønsket å finne ut hvordan de ved å være mer proaktive overfor eldre i kommunen kunne øke selvhjulpenhet og mestring og utsette behovet for hjelp. For å komme i dialog med de eldre ble det utviklet en samtaleguide som gjennom systematisk bruk kan bli ett av verktøyene for å motivere og stimulere til forberedelse og proaktive tiltak. Samtaleguiden ble testet i samtale med utvalgte spreke eldre og den bidro til refleksjon hos de eldre selv, og den avdekket behov og muligheter kommunen eller andre kan ta fatt i. Erfaringene som kommer ut av kartleggingen og dialog med interessenter i etterkant av kartleggingen viser at det er et stort behov for koordinering av og informasjon om tiltak og tilbud. Det er behov for helhetlige kurs som tar for seg hele bildet i det å bli eldre og det er behov for stimulering til å søke ut og delta i fellesskapet. Frivillig arbeid er en viktig faktor og bidrar til mening, tilhørighet, glede og nytte. Et spørsmål er hvem som skal ta fatt i mulige tiltak som foreslås. Samtalene med de eldre avdekket at de mente at mye var kommunens ansvar. Med kunnskap om hvilke utfordringer kommunene står overfor, er det vanskelig å tenke seg at det skal finnes ressurser til et økt tjenestetilbud til innbyggerne. Konklusjonen må derfor bli at kommunen gjennom å invitere til samarbeid med frivillige og private aktører og ved å bidra til at innsats blir koordinert og informasjonen gjøres tilgjengelig, kan oppnå et bedre tilbud og en bedre utnyttelse av ressurser samtidig som de eldre blir motivert til å holde seg aktiv, ta ansvar for eget liv og utsette behovet for hjelp. 10 Utviklet av Helse- og omsorgsdepartementet, Frivillighet Norge og KS. 16

17 7 Referanseliste Førland, O., Teigen, K.B., Helgheim, N., Skjæveland, H. og R. Skumsnes (2013): Forebyggende hjemmebesøk til eldre. En kartlegging av alle kommunene på Vestlandet. Senter for omsorgsforskning, rapport nr. 8/2013. Førland, O. og R. Skumsnes (2014): Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Norge. Resultater fra en landsomfattende kommuneundersøkelse. Senter for omsorgsforskning, rapprt nr 7/2014. Heddeland, J.M., Jabbar, N. og V.Å. Nyhus (2013): Kartleggingsverktøy til bruk i forebyggende hjemmebesøk til eldre. Masteroppgave, Universitetet i Agder, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Klungerbo, B., Bredland, E., Sødal, A. B. og T. Nervik (2013): Samtaleguiden for helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk. Infosenteret for seniorer, Trondheim kommune. Lillebeth, L. (m.fl) (2013): Forebyggende hjemmebesøk til eldre systematisk litteratursøk med sortert referanseliste. Notat, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo. Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet ( ). Helse- og omsorgsdepartementet, Frivillighet Norge og KS Smedt, Svenja De (2011): Fem seniorers opplevelse av å få forebyggende hjemmebesøk. En teoretisk og empirisk studie av betydningen av forebyggende hjemmebesøk kan ha for å fremme helsen hos seniorer. Masteroppgave i helsefag, Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø. Utviklingsprogram for forebyggende hjemmebesøk til eldre. Et samarbeidsprosjekt for hjemmetjenesten i Bodø, Vestvågøy og Vågan. Prosjektpresentasjon (2012), Utviklingssenter for hjemmetjenester - Nordland 17

18 8 Vedlegg Vedlegg 1: Samtaleguide 8.1 Forslag til veileder for gjennomføring av møte med eldre i «Forberedelse til ny fase i livet» April 2015 Tema for samtaleguide - Bakgrunn - Opplevelsen av å være eldre - Forventninger til alderdommen - Opplevelse av egen helse - Selvhjulpenhet og mestring - Sosialt nettverk og sosiale aktiviteter - Livskvalitet - Teknologi - Å møte utfordringer i livet - Tilbakemelding om kommunale tilbud - Hvordan har du opplevd denne samtalen? Bakgrunn Vi må starte åpent, og få de eldre til å fortelle om seg selv. Alder, sivil status Boforhold (egen bolig, leie, bofellesskap, tilrettelagt bolig) Bostedskommune, planer om annet bosted Hvor lenge pensjonist Utdanning Yrkeskarriere (hva har du jobbet med, hvor har du jobbet?) Fritidsinteresser, deltagelse i foreningsliv Opplevelsen av å være eldre Her ønsker vi å få informantene til å reflektere over hvordan det er å være eldre, hva legger de i det? Hvordan vil du beskrive din situasjon som eldre? Hva betyr det for deg å være eldre? (status, trygghet, usikkerhet, store endringer?) Forventninger til alderdommen Dette er et viktig tema som kan komme tidlig i samtalen eller avrunde samtalen. Hva er en god alderdom for deg? Hvilke forventninger har du? (leve lenge, være frisk, aktiv, trygghet) Hva tror du må til for at dine forventninger (om en god alderdom) skal oppfylles? Hva skal til for å komme ditt? Opplevelse av egen helse 18

19 Formålet er ikke å kartlegge helsetilstand, men å få tak i deres egen vurdering av sin helse, forventninger til denne samt hva som skal til for å vedlikeholde/bedre denne. Hvordan vil du vurdere din egen helse i dag? Hva med fremtiden; hvordan tror du at helse vil endre seg? Hva kan bidra til å styrke eller bedre helsen din? Hva skal til for at du skal bevare egen helse? Hva kan du gjøre selv? Hva trenger du støtte/hjelp til? Hva kan andre bidra med? (helsevesenet, hjemmetjenesten, frivillige?) Selvhjulpenhet og egen mestring Formålet er ikke å kartlegge eksakt grad av selvhjulpenhet, funksjonsnivå eller mestring, men å få fram de eldres egen vurdering av hvordan de klarer seg i hverdagen. Er du er selvhjulpen i det daglige (Klarer du å utføre gjøremål inne og ute på egen hånd?) Er det gjøremål/aktiviteter som du trenger hjelp til i dag? Ut fra din situasjon i dag, ser du for deg at du vil være selvhjulpen i årene som kommer? Hva skal til for at du fortsatt skal være selvhjulpen fremover? o Hvilke tiltak, tilbud eller tjenester tror du er viktig for at du skal bevare egen mestring? o Hva kan du gjøre selv? o Hva trenger du støtte/hjelp til? o Hva kan andre bidra med? (helsevesenet, hjemmetjenesten, frivillige?) Sosialt nettverk og sosial deltakelse Har du familie? Har du nære venner? Hvor ofte treffer du venner/familie, eller er sammen med andre? Deltar du regelmessig i sosiale aktiviteter? Dersom ja, hva deltar du på og hvor ofte? Ønsker du et større sosialt nettverk eller å delta oftere i sosiale aktiviteter? Hender det at du er mer alene enn det du ønsker, opplever du ensomhet? Hva kan eventuelt styrke ditt sosiale nettverk, samt øke din deltakelse i sosiale aktiviteter? Er det noe du selv kan gjøre eller trenger du hjelp til for å endre situasjonen? Livskvalitet Det vi har snakket om så langt; opplevelse av egen helse, selvhjulpenhet og mestring, vil ha innvirkning på vurdering av egen livskvalitet. Hvordan vurderer du din livskvalitet i dag? Hva er bra/mindre bra? Trenger situasjonen å bedres, i så fall hvordan? Hva kan du selv gjøre og hva trenger du hjelp til for å endre situasjonen? Teknologi Spørsmålene kan gi kunnskap om hvilke teknologier eldre benytter i hverdagen, hva de bruker den til, hvor viktig den er for eldre. Kan også si noe om eldres evne og motivasjon til å ta i bruk nye teknologiske løsninger, og hva som er barrierene for å få dette til. 19

20 Hvilke teknologiske hjelpemidler/teknologier du benytter i hverdagen? (Data, mobil, internett, andre duppeditter?) Tror du at du kommer til å ta i bruk ny teknologi/teknologiske hjelpemidler fremover? Hva skal til for at du lettere skal ta i bruk ny teknologi? (kurs, veiledning) Å møte utfordringer i livet Det å bli eldre medfører nye utfordringer. Det kan være redusert helse, tap av ressurser og nære relasjoner/familie. Vi må få tak i hvordan de eldre tenker at de kan takle slike utfordringer. Hvordan vil du si at du generelt takler endringer i livet ditt? Dersom uventede ting skjer (egen sykdom, tap i nære relasjoner), hvordan vil du takle de? Vil du si at du generelt er godt rustet til å møte utfordringene ved å bli eldre? Hva vil sette deg bedre i stand til/hjelpe deg til å møte endringer i livet? Tilbakemelding om kommunale tilbud Samtalen med eldre kan benyttes til å finne ut hvilken kjennskap eldre har til aktuelle kommunale tilbud, samt bruken av disse. Videre er samtalen en anledning for kommunen til å formidle slik informasjon og/eller å få tilbakemeldinger/forslag på slike tilbud. Kjenner du til kommunale tilbud for eldre i din kommune? (frisklivssentral, foreninger?) Vet du hvordan du skal komme i kontakt med, eller nyttiggjøre deg av slike tilbud, Har du noe du ønsker å melde tilbake til kommunen? Er det konkrete kommunale tilbud du ønsker deg? Kan du selv bidra, eller være en ressurs for andre eldre i din kommune/ditt nærmiljø? Hvordan har du opplevd denne samtalen? Åpent spørsmål som gir oss en umiddelbar tilbakemelding fra de eldre 8.2 Vedlegg 2: Oppsummering fra intervju med de eldre Forberedelse til ny fase i livet oppsummering fra intervjurunde i Alta, Bardu og Sortland kommune Notat, Norut Tromsø Juli Bakgrunn Forprosjektet Forberedelse til nye fase i livet har som overordnet målsetting å utvikle tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring blant eldre. Et av hovedspørsmålene i forprosjektet er hvorvidt det er mulig å øke, eller bevare mestring, gi et lengre liv hjemme og samtidig utsette tidspunktet for når eldre blir pleietrengende. For å nå denne målsettingen er det nødvendig å utvikle en metode som kan avdekke behov og utvikle tiltak med forebyggende effekt. Første trinn i en slik metode har vært å utvikle, samt prøve ut, en samtaleguide for møte med eldre. 20

21 Formålet med selve samtalen er ikke å dokumentere eller kartlegge utvalgte faktorer, men å sette i gang en refleksjon over egen situasjon, fremme bevissthet rundt egne valg, muligheter og egne ressurser blant eldre. Samlet har det i løpet av vinteren og våren 2015 vært gjennomført intervju med 15 eldre i kommunene Alta (6), Bardu (4) og Sortland (5) der en slik samtaleguide har vært brukt. Samtalene har lagt vekt på ulike sider ved hvordan det er å være eldre. Temaene er lagt opp slik at de fanger opp nå-situasjonen til eldre og hvordan de ser for seg framtiden. Informantene ble så utfordret på hva som skal til for å realisere en ønsket framtid, hvordan eldre mener situasjonen kan endres eller bedres, og hva de selv kan bidra med. Dette notatet oppsummerer hovedinntrykkene fra disse samtalene med eldre. 1.1 Gjennomføring av samtalene Hver kommune hadde som målsetting å rekruttere mellom 5-8 personer i målgruppen spreke eldre. Denne gruppen er tidligere definert som - Eldre som ikke mottar noen form for bistand eller tjenester fra helse- og omsorgssektoren - Eldre som nettopp er pensjonert (ca et års tid etter at yrkeslivet er avsluttet) og opp til ca 75 år Rekruttering av deltakere ble gjort gjennom nettverket til helse- og omsorgstjenesten/ hjemmetjenesten i den aktuelle kommunen ved at den ansvarlige i hver kommune henvendte seg til eldre og spurte om de kunne tenke seg å delta. Dette var eldre som hovedsakelig var innenfor målgruppen år 11. Selve gjennomføringen av intervjuene ble primært gjort ved at de eldre oppsøkte kommunen til avtalt tid. Totalt tre intervju ble gjennomført via hjemmebesøk. Intervjuenes lengde var fra 1 1,5 timer. For ni av intervjuene ble det gjort lydopptak. I ettertid har vi lyttet gjennom disse opptakene parallelt med reinskriving av notater fra intervjuene. Under selve samtalen med eldre deltok en forsker, som var ansvarlig for å lede og gjennomføre intervjuet, og en ansatt fra helse- og omsorgssektoren. I en av kommunene, Alta, ble intervjuene gjennomført av en sykepleiekonsulent tilknyttet helse- og omsorgsektoren. Deltakelsen fra ansatte i helse- og omsorgssektoren har stor betydning. De bidro til trygghet ved at informanten/den eldre kjente til vedkommende. De har også kompetanse og innsikt i sammenhengen mellom helsefremmende og forebyggende arbeid og de eldres situasjon i egen kommune. Deltakelsen fra kommunen ga også en mulighet til å formidle informasjon om kommunale tilbud til de eldre. Dette var gjensidig. Informantene hadde muligheten til å gi tilbakemeldinger og innspill på kommunale tjenestetilbud, de delte villig sine erfaringer og ga en unik innsikt i hvordan det er å være eldre i sin kommune. Ansatte i helse- og omsorgsektoren fikk dermed også tilgang til kunnskap om eldre i kommunen som de ikke hadde tidligere. 1.2 Bruk av samtaleguide Til bruk i intervjusituasjonen ble det utviklet en samtaleguide, eller intervjuguide 12. Denne er tema- basert med tanke på at samtalene ble gjennomført som semi-strukturerte intervju. Med semi-strukturerte intervju menes det at intervjuguiden er halv-strukturert eller delvis 11 Tre av informantene var over 75 år (to var 78 år og en var 83 år) og en var 67 år. 12 Intervjuguiden er vedlagt. 21

22 strukturert bestående av en rekke temaer man ønsker å snakke om. Denne typen intervju kan best beskrives som en samtale mellom den som gjennomfører intervjuet og en respondent, der gangen i samtalen er styrt av for eksempel forskeren. Formålet med intervjuguiden var å få de eldre til å reflektere over sin egen situasjon, se sine egne muligheter og ressurser, tenke gjennom egen livssituasjon og hvordan det er å være eldre. Gjennom åpne spørsmål ønsket vi å utfordre den enkelte til å reflektere over egen situasjon. De åpne spørsmålene ble fulgt opp av mer detaljerte og dels personlige spørsmål omkring egen helse og livssituasjon. En slik tilnærming åpner for at man kan forfølge interessante ting som kommer opp under samtalen. Samtidig er det ikke gitt at alle temaene er like relevante for informantene. Utprøvingen er en mulighet for å se hvilke temaer som fungerer, hvilke som er mindre relevant, hvilke temaer som opptar eldre og hvilke de finner mindre interessante. Erfaringene fra intervjurunden er at noen tema har trigget de eldre mer enn andre. Vi skal ikke her vurdere erfaringene med de ulike teamene eller spørsmålene, det vil vi komme tilbake til i en sluttrapport. Bruk av samtaleguide er en kvalitativ tilnærming til å studere hvordan eldre forbereder seg til å møte en ny fase i livet, og vi har valgt å bruke informantutsagn for å illustrere trekk i materialet. I den videre presentasjonen av intervjumaterialet har vi hovedsakelig valgt å følge temaene i intervjuguiden. 2. Hvem er informantene? Hva kjennetegner gruppen av informanter? Samlet er det gjennomført intervju med 15 eldre (6 i Alta, 4 i Bardu, 5 i Sortland). 11 av informantene var innen målgruppen år, en var 67 år, to var 78 år og en var 83 år. Samtlige av informantene har vært bosatt i egen kommune i lengre tid. Noen er født andre steder og er innflyttere til kommunen de når bor i. Ingen har planer om å flytte ut av egen kommune. Totalt 11 av informantene er gift, tre er samboere og en er enke. Samtlige har barn og barnebarn, unntatt en informant. 12 av informantene oppga at de hadde en eller annen form for formell utdannelse, fra fagarbeider/faglært til høyere utdannelse. Samtlige av de vi har intervjuet har lengre yrkeskarrierer bak seg. Den med lengst yrkeskarriere hadde jobbet sammenhengende i 42 år. Den eldste som fortsatt er i et ansettelsesforhold er 78 år. Informantene varierer mht. hvor lenge de har vært pensjonister, fra ferske (1 år) til erfarne pensjonister (16 år). Flere har valgt å forlenge yrkeslivet etter oppnådd pensjonsalder. I materialet vårt har åtte personer valgt å fortsette å jobbe etter oppnådd pensjonsalder. Alle bor i egen bolig, 12 bor i enebolig, tre bor i leilighet. To har gjort tilpassinger av egen bolig til livsløpsstandard med målsetting om å bo hjemme lengst mulig. En av informantene ønsker snart å endre boforhold (fra enebolig til leilighet). De eldre vi har intervjuet har en rekke fellestrekk, men de er likevel ikke en ensartet, homogen gruppe. De realiserer fortsatt en rekke prosjekter, de legger nye planer, og reflekterer over det 22

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST UTVIKLINGSKONFERANSEN STAVANGER 26.02.2015 Sønneve Teigen og Randi Skumsnes Etablert 3-årige utviklingsprogram i regi av utviklingssentrene (2012-2014) - metodikk

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være

Detaljer

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Aldersvennlig - et ansvar på tvers. Trøndelag i endring et aldersvennlig samfunn 15. mai 2019 Trude Drevland, leder Rådet for et aldersvennlig Norge

Aldersvennlig - et ansvar på tvers. Trøndelag i endring et aldersvennlig samfunn 15. mai 2019 Trude Drevland, leder Rådet for et aldersvennlig Norge Aldersvennlig - et ansvar på tvers Trøndelag i endring et aldersvennlig samfunn 15. mai 2019 Trude Drevland, leder Rådet for et aldersvennlig Norge Hvorfor en satsing på eldre Regjeringen ønsker på skape

Detaljer

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging Rapport publisert 01.03.2017 Et levende hus - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: Forord 3 1.0 Bakgrunn.4 1.1 Møteplass for folkehelse...4 1.2 Frivillighet og sosiale

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,

Detaljer

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet 1 Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 22.08.2017 Takk for at vi ble invitert til å gi innspill til Palliasjonsutvalget i møte 19. juni. Med dette sender

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn

«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn «Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn Fylkesmannen myndighet og ansvar Fylkesmannen er tillagt en rekke oppgaver fra departement, direktorat

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Prosjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer

Prosjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer Prosjekt H.E.L.S.E Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer Diakonhjemmet stiftelse Diakonhjemmet Omsorg Avdeling Dialog Visjon Den gode samtalen

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år Et styrket fellesskap Kommune Frivillighet «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år Frivillighetssatsning innen helse- sosial og omsorg Sandefjord kommune Utviklingssenter for sykehjem & hjemmetjenester i Vestfold

Detaljer

Leve hele livet i et aldersvennlig Norge

Leve hele livet i et aldersvennlig Norge Leve hele livet i et aldersvennlig Norge Kvalitetsreformen for eldre «Leve hele livet» Ålesund 10.9.2019 Haugdahl, Bente Kne Seniorrådgiver Helsedirektoratet Bakgrunn De gode løsningene finnes i kommuner

Detaljer

Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler?

Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler? Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene Én logikk eller fler? Økt fokus på frivillighet de senere år Fra 1990-tallet og utover har det vært økende politisk interesse og verdsetting av frivillighet

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Aldersvennlig - et ansvar på tvers

Aldersvennlig - et ansvar på tvers Aldersvennlig - et ansvar på tvers Forsvarets seniorforbunds landsmøte 6. 8. mai Trude Drevland, leder Rådet for et aldersvennlig Norge Hvorfor en satsing på eldre Regjeringen ønsker på skape et aldersvennlig

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Innovasjon i omsorg er det mulig? Riche Vestby - KS forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i omsorg er det mulig? Riche Vestby - KS forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i omsorg er det mulig? Riche Vestby - KS forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i omsorg? Innovasjon det er vel bare tekniske duppeditter det Innovasjon har da ingenting med omsorg

Detaljer

FRAMTIDAS ELDRE. Hva mener de egentlig om velferdsteknologi?

FRAMTIDAS ELDRE. Hva mener de egentlig om velferdsteknologi? FRAMTIDAS ELDRE Hva mener de egentlig om velferdsteknologi? BAKGRUNN Demografiske endringer - «Eldrebølgen» - Dobling av antall eldre i Norge over 80 år fra 2006 til 2040 (Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006)

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Torill Skår, kommunalsjef helse og levekår - Arendal kommune

Detaljer

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET?

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET? FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET? HELSE OG OMSORGSKONFERANSEN I HORDALAND SOLSTRAND 25-26 MARS 2015 Sønneve Teigen Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Et 3-årige utviklingsprogram

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Bakgrunn England: Improvement Foundation Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Norge: Pensjonistforbundet + Kunnskapssenteret og Sandefjord kommune Lyst på livet til Norge Pilotprosjekt

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 4194 Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn Søkerorganisasjon: Forord Prosjektet «Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn» ligger under

Detaljer

ELDREOMSORG ELDRE. Sjef i eget liv. Sjef i eget liv

ELDREOMSORG ELDRE. Sjef i eget liv. Sjef i eget liv ELDREOMSORG ELDRE Sjef i eget liv Sjef i eget liv Eldreomsorg - Sjef i eget liv - Arbeiderpartiet april 2018 Arbeiderpartiet vil at alle skal kunne ha en trygg og god alderdom. I dette heftet kan du lese

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

NSH Helsetjenester til eldre 2009

NSH Helsetjenester til eldre 2009 NSH Helsetjenester til eldre 2009 Sammenhengen mellom omgivelser livskvalitet og helse utvikling av av omsorgsboliger for morgendagens eldre. Tverretatlig kommunenettverk omsorgssektoren - Kultur utvikling

Detaljer

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE Hovedmålet med prosjektet: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for for innbyggerne - at innbyggerne skal kunne bo lengst

Detaljer

Verdens minste prosjekt BEDRE KOMMUNIKASJON FOR OG MED PÅRØRENDE I VERDAL KOMMUNE

Verdens minste prosjekt BEDRE KOMMUNIKASJON FOR OG MED PÅRØRENDE I VERDAL KOMMUNE Verdens minste prosjekt BEDRE KOMMUNIKASJON FOR OG MED PÅRØRENDE I VERDAL KOMMUNE Prosjektrapport Juli 2018 Ramme for prosjektet Vi vet at vi ikke er flinke nok til å lytte til innspillene fra brukere

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

VISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE

VISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE VISJON OG MÅL FOR VELFERDSTEKNOLOGI -PROGRAMMET I FROGN KOMMUNE Frogn kommune skal ta i bruk velferdsteknologi som et supplement til ordinær helse- og omsorgstjeneste Rådmannen i Frogn kommune 29.09.2017

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Organisering av forprosjektet Prosjekteier: Time

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud

Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud Grunnmur Velferdsteknologi Felles grunnmur Midt-Buskerud Innholdsfortegnelse Grunnmur... 2 1.0 Kartlegge og utrede satsingsområder... 3 2.0 Informasjon, kompetanseheving og involvering... 3 3.0 Utarbeiding

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Tilbud til seniorer i Klæbu. Eva Bjørvik, leder ved dagtilbud for seniorer 21.aug.2019

Tilbud til seniorer i Klæbu. Eva Bjørvik, leder ved dagtilbud for seniorer 21.aug.2019 Tilbud til seniorer i Klæbu Eva Bjørvik, leder ved dagtilbud for seniorer 21.aug.2019 Ulike tilbud i kommunal regi, og i samarbeid med andre aktører Dagtilbud for hjemmeboende seniorer (Klæbu kommune og

Detaljer

Møte i komité mennesker og livskvalitet 20. mai 2015 Kommunestyresalen, Verdal Rådhus

Møte i komité mennesker og livskvalitet 20. mai 2015 Kommunestyresalen, Verdal Rådhus «Samordning av dagtilbud» Prosessbistand fra RO Møte i komité mennesker og livskvalitet 20. mai 2015 Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Samordning av dagtilbud status og innspill Presentere noe av arbeidet

Detaljer

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Høringsutkast til planprogram

Høringsutkast til planprogram Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...

Detaljer

Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. Forslag til kommunenes kartlegging

Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. Forslag til kommunenes kartlegging Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre Forslag til kommunenes kartlegging Bakgrunn Utgangspunktet for Leve hele livet er blant annet en erkjennelse av at gode løsninger ute i kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

Tidlig oppfølging etter demens

Tidlig oppfølging etter demens Utviklingskonferansen i Stavanger 22.02.2018 Tidlig oppfølging etter demens Heidi Helen Nedreskår Prosjektleder Presentasjon av følgende: Historikk; Stavanger kommune sitt samarbeid med Nasjonalforeningen

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

AKTIVITET FOR SENIORER OG ELDRE. En prosjektsøknad med formål om å skape aktivitet for seniorer og eldre i Tana kommune. «Styrke og samhold»

AKTIVITET FOR SENIORER OG ELDRE. En prosjektsøknad med formål om å skape aktivitet for seniorer og eldre i Tana kommune. «Styrke og samhold» AKTIVITET FOR SENIORER OG ELDRE En prosjektsøknad med formål om å skape aktivitet for seniorer og eldre i Tana kommune «Styrke og samhold» «Searra ja searvan» Prosjektplan 19.01.2015 1. Problemstilling

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling

Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling Flerfaglig praksis i et interaksjonsteoretisk perspektiv Torunn Hamran og Siri Moe Rapportserie nr 3, 2012 Senter for omsorgsforskning

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn 1 Forord: Denne rapporten tar for seg

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE Hovedmålet med prosjektet: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for egenmestring for innbyggerne - at innbyggerne skal

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST)

«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST) «Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET 2019-2029 (HØRINGSUTKAST) Strategi for Frivillighet 2019-2029 Ullensaker kommune Innledning Frivillighet Norge beskriver

Detaljer

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Oppdrag fra Helsedirektoratet: 1. Hvordan tilpasse boligen? Oppdrag fra Helsedirektoratet: 2. Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi? Bakgrunn

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 «Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 Morgendagen.. Demografien forandres - flere eldre/hjelpetrengende og færre yngre til å bistå Stor gruppe Ressurssterk seniorgenerasjon

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

- «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune

- «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune - «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune Offentlig Privat Frivillig sektor «Den raskeste måten å skape forbedringer på i et nærmiljø er å spre god praksis

Detaljer

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap TILTAKSPLAN 2012 St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap Jorid Tharaldsen 01.11.11 FOREBYGGE AT FOLK OPPLEVER

Detaljer

Trygghet i hjemmet: Agenda

Trygghet i hjemmet: Agenda Trygghet i hjemmet: Agenda 12:00 Intro: Arild Kristensen 12:10 Nåsituasjonen: Øyvind S. Mikkelsen 12:20 Diskusjon 12:30 Gruppearbeid: Scenario for trygghet i hjemmet 13:15 Pause 13:30 Presentasjon av gruppearbeid

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

HELSEFREMMENDE HJEMMEBESØK

HELSEFREMMENDE HJEMMEBESØK HELSEFREMMENDE HJEMMEBESØK «Den gode samtalen» Omsorgskonferansen Telemark Langesund 5. april 2017 Berit Westbye, spesialergoterapeut i Grimstad kommune Bakgrunn for prosjektet Midler fra Helsedirektoratet

Detaljer

Med hverandre for hverandre

Med hverandre for hverandre Med hverandre for hverandre Aktive seniornettverk et prosjekt til inspirasjon Gratulerer med et vel gjennomført prosjekt. Prosjektet har løftet fram viktige omsorgspolitiske og praksisnære perspektiver

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Modell for oppfølging etter demensdiagnose. Veileder

Modell for oppfølging etter demensdiagnose. Veileder Modell for oppfølging etter demensdiagnose Veileder 1 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Beskrivelse av modellen 4 Områder som blir kartlagt i modellen 6 Dagliglivets aktiviteter 6 Familie, venner og nettverk

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Lyst på livet Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram Trulte Konsmo, Ellen Udness (seniorrådgivere) og Ole Kr Hetlesæther (deltaker) Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Innledning Formidling av kunnskap om rettsregler, rettsstaten og rettens rolle i samfunnet kan skje på flere måter og i mange ulike

Detaljer

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015 INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING Hanne Hedeman 2015 Innovasjon dreier seg om nyskapning. Innovasjon er å se muligheter og å være i stand til å føre disse muligheter ut i livet på en verdiskapende

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2 Kokebok for einnsyn Verktøy for å kartlegge holdninger Versjon 0.2 Innholdsfortegnelse Side Tema 03 Hvorfor kartlegge holdninger? 04 Metoder for å kartlegge holdninger 10 Hvordan dokumentere funn 11 Funnark

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer