Sanitet. for fremtiden. Opplæring. Fagblad. justisministeren. besøkte redningtjenesten. Norsk Folkehjelp Andøy. fjellsikkerhetskurs

Transkript

1 Fagblad Sanitet Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Nr besøkte redningtjenesten region Sør-Vest på studietur til Island justisministeren besøkte sentrale kurs Norsk Folkehjelp Andøy Lærer hele kommunen førstehjelp fjellsikkerhetskurs nytt kurskonsept for ungdom Opplæring for fremtiden Sentrale kurs og sommerleir for ungdom ble arrangert med høyere deltagelse enn på mange år. Deltagerne fikk solid faglig kompetanse, og for noen måtte den omsettes i virkelighet under ett døgn etter at kurset var slutt.

2 Aksjoner 2013 målt mot aksjoner jan-aug Søk etter savnet Assistanse person Snøskred Jan 20 I figurene er det fremstilt antall aksjoner i 2013 i perioden januar til august, målt mot samme periode i fjor. Det er bare de tre største aksjonskategoriene som er inkludert. Juli Aug Feb Mars Den grønne linjen viser søk etter savnet fordelt per måned. Vi ser at det i februar 2013 var svært få aksjoner i denne kategorien. August har begge år utmerket seg med flest aksjoner av denne typen. Når det gjelder assistanse person (den oransje linjen) ser det ut til at denne typen aksjoner i høy grad er relatert til vinterforhold. I 2012 stod perioden januar til og med april for tre ganger så mange slike aksjoner som resten av året til sammen. Juli Juni Aug April Mai 2012 jan-aug Søk etter savnet Assistanse person Snøskred Jan Feb Mars Snøskred (sort linje) har naturlig nok også stor sammenheng med vintersesongen. Tallene viser også at vi totalt sett har flere snøskredaksjoner i 2013 enn i For begge de to andre kategoriene forholder det seg motsatt, men den mest dramatiske reduksjonen er i assistanse person med totalt 26 oppdrag hittil i år, mot 59 på samme tid i fjor. Totalt sett har vi ved utgangen av august 2013 deltatt på 138 aksjoner, mot 186 i fjor på samme tid. Det er med andre ord en betydelig reduksjon. Det er imidlertid vanskeligere å forklare hvorfor det er slik, men vi vet at alle regionene med mye aksjoner (Nord, Sør-Vest og Øst) har hatt færre oppdrag så langt i år. Også slutten på fjoråret førte til mange redningsaksjoner. Totalt deltok vi ved 79 aksjoner i løpet av årets fire siste måneder. Det blir spennende å se hvordan dette vil bli i år. Det må understrekes at det også er en viss usikkerhet knyttet til om alle aksjoner er rapportert inn og registrert. Juni April Mai

3 Fagblad SANITET Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr Årgang 5 ISSN Opplag dette nummer: Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: Faks: Internett: Redaktør: Erlend Aarsæther E-post: fagblad@folkehjelp.no Bidragsytere dette nummer: Espen Brekke, Runi Putten, Asmund Møller Johansen, Vegard Standahl Olsen, Monica Lunde og Stian Sjöskog Kvalvik. Fagblad SANITET Nr. 3/2013 Innhold besøkte redningstjenesten På island sentrale kurs 2013 kom på kurs neste år rask debut som operativ leder justisministeren besøkte sentrale kurs børge ousland det er hvordan du tenker som er viktig norsk folkehjelp andøy lærer hele kommunen førstehjelp Bilder: Espen Brekke, Norsk Folkehjelp Andøy, Åsmund Møller Johansen, Tromsø Røde Kors, Stian Sjöskog Kvalvik og Norsk Folkehjelp. Forsidebildet: Fra sommerleir for sanitetsungdom. Far og sønn Eskeland. Foto: Espen Brekke. Denne siden: Norsk Folkehjelp Region Sør-Vest på tur til Island. Foto: Espen Brekke Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse. I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet. Fagblad SANITET Nr. 3/2013 3

4 Drømmesommer! TEKST Live Kummen Endelig fikk vi den sommeren vi har lengtet etter, i hvert fall her på østlandet. Det var sol og varmt i lufta og vannet, og jeg hadde glemt at regnvær var et alternativ helt frem til 15. september. Jeg håper alle har badet, spist is, grillet og feriert slik at det holder helt til neste år! Det er ikke bare værmessig at sommeren har vært en drøm! I denne utgaven av fagbladet kan du lese om et utvalg av sommeraktivitetene i Norsk Folkehjelp Sanitet. Vi har hatt en aktiv sommer, og jeg håper de fleste har funnet noe å engasjere seg i! Sentrale kurs og sommerleir for sanitetsungdom var sommerens opptur for oss, og vi hadde rekordmange deltakere fra hele landet på begge arrangement. Vi var virkelig synlige på Høvringen denne uka, og da jeg kom på besøk fikk jeg inntrykk av at alle var strålende fornøyd. Det samme inntrykket fikk nok justisminister Grete Faremo da hun var på besøk. Vi fikk skryt og positive tilbakemeldinger på vår beredskapsinnsats både fra henne og fra Sea Kingcrewet, og vi kan være stolte av vår faglige tyngde og innsatsvilje. Til alle som ikke fikk med seg sentrale kurs i år - det kommer nye sjanser neste år! Vi har også vært aktive på andre fronter. En delegasjon fra region sørvest har vært på tur til Island og fått med seg beredskapsinspirasjon hjem. Norway Cup ble nok en gang vel avviklet. I tillegg hører jeg nærmest daglig gjennom Facebook og nyhetsformidleren om sanitetsvakter og søks/redningsaksjoner i de ulike lag. Vi går nå mot høst - litt mørkere og kaldere, men også en nydelig årstid for flotte naturopplevelser. Og ikke minst en årstid hvor det kan være enda større behov for vår kompetanse. Stå på! Live Kummen Leder Sentralt Sanitetsutvalg 4 Fagblad SANITET Nr. 3/2013

5 Ann Tone skal jobbe med Sanitetsungdom Ann Tone Håkonsen er ansatt i 8 måneders vikariat på regionskontoret i Nord, og startet sitt arbeid allerede i august. Hun skal først og fremst jobbe med Sanitetsungdom og skal ha hovedfokus på de lokale gruppene i Nord-Norge. Det er lokal aktivitet som skal være hovedfokuset slik at gruppene kan få hjelp til å få flere aktiviteter samt å rekruttere nye medlemmer. Men Ann Tone skal også jobbe med muligheter for å etablere nye sanitetsungdomsgrupper i regionen. Også på nasjonalt plan vil vi få glede av hennes innsats og hun vil jobbe tett med Espen Brekke som har det administrative hovedansvaret for sanitetsungdommene i Norsk Folkehjelp. Det er ingen nybegynner som er satt inn i dette arbeidet. Ann Tone har vært frivillig redningsmannskap i Norsk Folkehjelp Tromsø i en årrekke og er utdannet både som instruktør og operativ leder. De fleste sanitetsungdommene har også møtt henne som voksenleder for ungdomsgruppa i Tromsø og som veileder på sommerleirene de siste to årene. Ann Tone har også sivil utdanning som spesialpedagog for barn og ungdom. Ann Tone ønsker at stillingen hennes skal brukes best mulig og tar gjerne et besøk eller en telefonsamtale dersom noen lurer på noe. Hun kan treffes på anntoneh@npaid.org og på telefon Fagblad SANITET Nr. 3/2013 5

6 Ludvig Eskeland tester klatreveggen i garasjen. 6 Fagblad SANITET Nr. 3/2013

7 Besøkte Redningstjenesten på island Pinsehelgen reiste 16 redningsmannskaper fra Region Sør-Vest for å besøke den Islandske redningstjenesten. Det ble en tur med mange inntrykk og motiverende opplevelser. TEKST og FOTO Espen Brekke Spennende utveksling Valget falt på pinsehelgen som også sammenfalt med 17. mai for en studietur til Island. 16 mannskaper lot flaggene ligge hjemme og hadde helt annet fokus enn 17.mai feiring. Turen startet med et besøk hos hovedkvarteret til den Islandske redningsorganisasjonen Landsbjörg ICE SAR, som ligger i Reykjavik. Helena Dögg Magnúsdóttir som jobber med hovedansvar for ungdomsgruppene på Island holdt en presentasjon om den frivillige redningsorganisasjonen. Selv om ikke alt er sammenlignbart med norske forhold var det mange imponerte folkehjelpere som var på besøk. Etter foredraget fikk alle en omvisning i hovedkvarteret som ligger i samme bygg som 112 sentralen og brannstasjonen. Blant annet var det interessant å se hvordan islendingene har løst uniformsbehovet, og en mulig inspirasjonskilde til hvordan vi i Norsk Folkehjelp kan tenke når vi skal i gang med å se på neste generasjons aksjons- og uniformsantrekk. Besøkte redningsstasjoner Hovedformålet med besøket på Island var å besøke lokale redningsstasjoner og grupper. Mannskapene fra region Sør-Vest kom fra store grupper hjemme; Haugaland, Strand og Forsand, Jæren, Stavanger og Vegårdshei. Men de fleste gruppene kan ha noe å strekke seg etter, når en har besøkt ICE SAR sine grupper. Tankesettet skiller seg nok noe fra det mange av våre lokallag har tenkt når man etablerer et lokale. På Island tar man utgangspunkt i at bygget først og fremst skal være en redningsstasjon. Stasjonene er bygget på en måte som gjør at det er beredskapen som har hovedfokus. Store og tilpassede garasjer, kombinert med depot og garderobe. I tillegg har man selvfølgelig fått plass til kurs- og møtelokaler. I Norge har nok mange grupper begynt med et møtelokale, og deretter sett behovet for en garasje. Grovt forenklet kan man si at der de på Island bygger redningsstasjoner, bygger vi i Norsk Folkehjelp klubbhus med garasje. Imponerende ustyrspark Og vi fikk se den ene garasjen større enn den andre. Den ene redningsgruppen hadde hele tre forskjellige stasjoner med utstyr. Og de norske øynene ble større og større, ettersom dimensjonen på utstyret vokste i takt med dekkdimensjonen på bilene. Ombygde firehjulstrek- Fagblad SANITET Nr. 3/2013 7

8 Gjengen fra Region Sør-Vest samlet foran en av de enorme bilene redningstjeneten bruker. kere som takler både off-road og no-road, som de sier på Island. Snøskutere på rekke og rad. Tråkkemaskiner og andre spesialbygde maskiner for vinterinnsats. De største RIB-ene på Island (hurtiggående båter) med 2x225hk påhengsmotor. Og til slutt en ombygget lastebil til KO-bil, spekket med sambandsutstyr, pc-er, skjermer og dippedutter. Og elektroniske dippedutter har Islendingene tydeligvis et kjært forhold til. Topografiske GPS-er i alle kjøretøyene (her skal en ut av veien), pc tilkoblinger og minst to kommunikasjonsradioer i hvert kjøretøy (TETRA og VHF). Mannskapene er viktigst Under omvisningene blir det heldigvis også mye prat om mannskaper og utdanning. Einar Eysteinsson i redningsgruppen som ligger i Kopavogi i Reykjavik forteller om deres utdanning og krav til mannskapene. Uten godt trente og motiverte mannskaper er ikke utstyret særlig mye verdt mye. Og til tross for alt det moderne utstyret må de også ta bena fatt i vanskelig terreng, og ved mange leteaksjoner gjelder det å gå eller bruke sykkel. Lang utdanning Normalt tar det 18 måneder å utdanne et nytt mannskap. Tiden kan reduseres noe når det er aktive ungdomsmedlemmer som kommer opp i redningsgruppen. Opplæringen er på mange vis lik den vi har i Norsk Folkehjelp, men mer 8 Fagblad SANITET Nr. 3/2013

9 En organisasjon Landsbjörg ICE SAR er en fellesorganisasjon for rundt 100 frivillige redningsgrupper på Island. Slik kan de markedsføre den frivillige redningstjenesten på Island på en helt annen måte enn i Norge, der vi har ni forskjellige organisasjoner som driver med redning. Örn Gunnarsson i den andre redningsgruppen som besøkes forteller om en gruppe som dekker alt fra vinterredning og klatring til sjøredning på havet. De har to redningsskøyter, hvorav den ene nettopp er kjøpt fra Norge. Dette er den gamle båten til redningsselskapets sjøredningskorps på Mjøsa. Den frivillige innsatsen på Island omfatter mer enn den gjør i Norge. Som eksempel er den profesjonelle ansatte delen av Redningsselskapet i Norge, en frivillig oppgave på Island. For å finansiere virksomheten har redningsgruppene monopol på salg av fyrverkeri. Medlemmene stiller opp og selger fyrverkeri i en konsentrert periode, og får på denne måten dekket rundt 70 % av inntektsbehovet. I tillegg har staten gitt avgiftsfritak på alt redningsmateriell til de frivillige, om det er en GPS eller en bil. Det bidrar også til å holde kostnadene nede. omfattende. Dersom man underveis i utdanningen faller av, enten fordi man ikke har kapasitet eller finner ut av at dette ikke passet, eller fordi man ikke klarer nivået, er man ute av redningsgruppen. I gruppen til Einar startet det i fjor 50 nye personer på kurs som ønsket å bli frivillige redningsmannskaper. Nesten et år senere er antallet som fortsatt henger med nede i omkring 20. De fleste har sluttet av egen vilje etter hvert som de så hvor mye det krevde å bli redningsmannskap. Men islendingenes erfaring er at det ikke er farlig å sette høye krav. De har mer enn tilstrekkelig rekruttering, og sitter igjen med godt kvalifiserte mannskaper. Tid til sosiale utflukter Turen ble finansiert som et spleiselag. Regionstyret, lokallagene og deltagerne bidro med litt hver. Gjengen ble godt sammensveiset og fikk også med seg Örn på sosiale kvelder. Selvsagt måtte en også en tur (og for noen to) til den Blå lagune for å bade i varme kilder. I tillegg ble det en spennende tur til geysir, Gullfoss og Tingvellir hvor jordens kontinentalplater går fra hverandre. Som en bonus slengte de mest ivrige seg på en tur med Superjeeps opp på isbre, og hadde vist en stooor opplevelse. Samtalene under turen og etterpå viser at slike utvekslinger gir stor motivasjon og inspirasjon til å fortsette den flotte jobben mannskapene gjør i Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp Region Sør-Vest oppfordrer andre regioner til å forsøke noe lignende. Neste gang går kanskje turen til England for å besøke redningsgrupper der. Fagblad SANITET Nr. 3/2013 9

10 10 Fagblad SANITET Nr. 3/2013

11 Sommerleir for sanitetsungdom Kan vi ikke bli her en uke til Sommerleir for Sanitetsungdom har allerede blitt en «snakkis» og en måtte operere med venteliste for å få delta på årets leir. 24 spreke ungdommer valgte å bruke en ferieuke på Norsk Folkehjelps sommerleir på Høvringen ved Rondane. TEKST og FOTO Espen Brekke Sammen med sanitetens sentrale kurs og veiledere var det 70 folkehjelpere samlet denne uken (alltid i uke 26) på fjellet. Det er en rekordoppslutning og viser at Norsk Folkehjelp nasjonale arrangementer er i rute. For Sanitetsungdom er det naturlig å sette et tak på ca. 25 i forhold til kapasitet på leirstedet, så vær rask med påmelding neste år. Mange aktiviteter Med ulik bakgrunn fra lokal aktivitet prøver en å treffe litt av alt på en sommerleir. Det er fjell-klatring og rappellering hvor noen er nybegynnere mens andre er erfarne. Her ble det også muligheter for en ekstra tur i fjellveggen for dem som ville det. Like ved leirstedet på Høvringen ligger taubanen over elven. Her kan en koble seg inn i med trinser og slenge seg ut i løse luften. De fleste kjenner det nok litt (eller mye) i magen, i hvert fall de første turene. Veileder på sommerleiren Ludvig Eskeland, hadde med sin sønn på fem år og han var ikke reddere enn at han holdt følge med de store ungdommene. En kommende redningsmann i Norsk Folkehjelp får vi tro. Mye faglig Norsk Folkehjelp holder på å utvikle et fjellsikkerhetskurs for ungdom og en del av modulene fra dette kurset ble testet ut under sommerleiren. Det gikk på turplanlegging, planlegging av veivalg før og under tur, samt personlig utstyr og bekledning. Sanitetsungdommene var også sammen med kommende instruktører fra saniteten innen søk og redning. Her fikk instruktørkurset testet seg på reelle elever og ungdommene fikk flott opplæring i søksmetoder. Gjennom uken var en også innen flere førstehjelpstema, skadesminke, båresurring og transport i vanskelig terreng. Det nye i år var at ungdommene deltok med egne lag på den store søksøvelsen sammen med sentrale kurs. Denne gang stilte ungdommene med egne lagledere og fikk oppdrag som andre sanitetslag. Her viste mange en utrolig innsats, både faglig og med tanke på innsatsviljen. Det førte (selvsagt) til at det var et lag fra Sanitetsungdom som fant de savnede i fjellet. En god del ungdommer mangler bare alderen og en test på å bli gode mannskaper i redningstjenesten. Friluftsliv En sommerleir for Sanitetsungdom innebærer selvsagt mye friluftsliv. Bruk av kart og kompass var en gjenganger hele uken, og ungdommene testet seg også på samme orienteringsløype som saniteten brukte. Det ble også to turer ut i Fagblad SANITET Nr. 3/

12 lavvo, hvor den ene gikk inn i Rondane nasjonalpark. Ved Peer Gynt hytta ble det slått leir og de sprekeste tok toppturen til Bråkdalsbelgen på 1915 meter over havet. Matlaging ute hører med og stormkjøkkenet ble brukt mange ganger i løpet av uken. Pannekaker med bacon ble en lunsjsuksess som noen sanitetsmannskaper misunte dem. Nye venner og fint besøk Sanitetsungdommer fra hele landet treffes og bor sammen en hel uke, det blir det godt vennskap av. Noen traff hverandre i fjor eller på en konferanse, andre møtes for første gang. Samholdet styrkes utover i uken og noen nye vennskap kommer nok til å vare livet ut. Sommerleiren fikk også hyggelig besøk av styrelederen i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen. Han var virkelig stolt av alle de flotte ungdommene som var samlet og imponert over alt de kunne. Det samme kan en si om justisog beredskapsminister Grete Faremo som kom flyvende med Sea King redningshelikopter. Som øverste ansvarlig for redningstjenesten i Norge var hun tydelig imponert over den jobben Norsk Folkehjelp gjør for å rekruttere nye unge mennesker som redningsmannskaper. På slutten av uken kom også generalsekretær Liv Tørres på besøk, og hun fikk servert ververesultatet for uken. Sanitetsungdommene på sommerleiren hadde vervet 110 nye medlemmer til Norsk Folkehjelp, det var intet mindre enn imponerende. Fornøyde deltagere samlet i front av redningshelikopteret fra Rygge. 12 Fagblad SANITET Nr. 3/2013

13 Til høyre: Deltagerne fikk blant annet testet taubane over elven ved Høvringen. Høyre: Båresurring ble også drillet. Fagblad SANITET Nr. 3/

14 SENTRALE KURS 2013 På Høvringen i uke 26 hadde 70 kursdeltagere møtte opp for å tilegne seg ny kunnskap, flere ferdigheter og bli kjent med nye mennesker. TEKST Runi Putten FOTO Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp er helt avhengig av medlemmenes kompetanse. På de sentrale kursene gjennomføres organisasjonens høyeste opplæringsnivå innenfor førstehjelp og redningstjeneste. Årets kurs bar preg av engasjerte deltagere, kunnskapsrike instruktører og godt samarbeid både mellom og på kursene. Viktig besøk Under årets kurs fikk vi blant annet besøk av daværende justis- og beredskapsminister Grete Faremo. Hun ankom sammen med 330 skvadronen fra Rygge, og var med på en stor redningsøvelse. Ministeren fikk en detaljert innføring i hvordan man gjennomfører en redningsaksjon i felt, og i tillegg fikk hun høre om hvordan Norsk Folkehjelp jobber med opplæring og fagutvikling. En tydelig imponert minister hadde også følgende budskap til kursdeltagerne: «Dere er en viktig del av den totale beredskapen takk for at dere engasjerer dere». Under åpningen av kursene deltok første nestleder i Sentralt Sanitetsutvalg, Kari-Anne Thygesen. Styreleder Finn Erik Thoresen ankom i midten av uka og besøkte kursene. Under avslutningen deltok general-sekretær Liv Tørres og leder i Sentralt Sanitetsutvalg, Live Kummen. Bli med på kurs neste år Allerede nå er det på tide å vurdere om man vil delta på kurs neste sommer. For de som vil bli instruktører innen for søk og redning eller førstehjelp, er det nødvendig å gjennomføre grunnkurs instruksjon. For deg som vil bli operativ leder, må du delta på grunnkurs lederskap før det sentrale kurset. Som deltager får du siste nytt av oppdatert kunnskap og anledning til å bli god gjennom mengdetrening og tilbakemeldinger fra dyktige veileder. Så sett allerede nå av uke 26, og kom deg på kurs. 14 Fagblad SANITET Nr. 3/2013

15 Fagblad SANITET Nr. 3/

16 Fra høyre: Daniel William Verstegen (Elverum) og Roy Arne Fredriksen (Tromsø) planlegger søk etter savnet, i rollene som hhv operativ leder og NK operativ leder, under en av de mange øvelsene under årets Lederkurs operativ ledelse. 16 Fagblad SANITET Nr. 3/2013

17 Rask debut som operativ leder Under et døgn etter at han kom hjem fra Lederkurs operativ ledelse, debuterte han som operativ leder i en virkelig redningsaksjon. Daniel William Verstegen fikk raskt bruk for kompetansen han tilegnet seg under Sentrale sanitetskurs i sommer. TEKST og FOTO Åsmund Møller Johansen 25-åringen fra Elverum hadde knapt nok fått hvilt ut etter ukeskurset på Høvringen før alarmen gikk. En 18 år gammel mann ble meldt savna på Kongsvinger og Verstegen ble anmodet om å lede Norsk Folkehjelp Sanitets ressurser under aksjonen. I tillegg til Norsk Folkehjelp Sanitet var både politihelikopteret, politihunder, Norske Redningshunder og Røde Kors Hjelpekorps i innsats. - Jeg opplevde at vi samarbeidet godt i KO. Jeg fikk brukt mye av det jeg lærte på kurset i sommer, forteller Verstegen. Aksjonen ble kortvarig. - Vi fikk mannskaper raskt i innsats, noe som førte til at den savnede ble funnet bare en time etter at vi etablerte KO, forteller han. - Du får også virkelig testet stressnivået ditt, forteller Verstegen, og nevner en øvelse hvor de skulle ha oppdrag klare for 50 mannskaper i løpet av 20 minutter. Han anbefaler lederkurset på det sterkeste. - Dette er virkelig et lærerikt kurs som jeg kan anbefale alle, sier Verstegen. Om lederkurset Lederkurs operativ ledelse er Norsk Folkehjelp Sanitets høyeste utdanning innenfor operativ ledelse i redningstjenesten. Kurset er på 80 timer og svært intensivt, og går over en uke hver sommer samtidig med Norsk Folkehjelp Sanitets øvrige sentrale kurs. Operativ ledelse, søksledelse, KO/stabsarbeid og søksplanlegging/- taktikk er sentrale temaer under kurset. Det øves gjennomgående under kurset. Roser lederkurset Daniel William Verstegen er glad for at han fikk muligheten til å gå Lederkurs operativ ledelse. Han opplevde kurset som lærerikt og utviklende. - Du får prøvd deg som leder i trygge omgivelser. Samtidig gjennomføres det realistiske øvelser med blant annet mannskaper i felt. Du lærer om ulike verktøy til bruk ved redningsoppdrag, og disse får du inn i fingerspissene. Fagblad SANITET Nr. 3/

18 18 Fagblad SANITET Nr. 3/2013

19 Vitenskapelig søksledelse Det er ikke tilfeldig hva Norsk Folkehjelp Sanitets nye operative ledere lærer om søk etter savnede personer. All opplæring baserer seg på forskning og erfaringer fra leteaksjoner. TEKST Åsmund Møller Johansen FOTO Espen Brekke og Åsmund Møller Johansen For fire år siden innledet Norsk Folkehjelp et samarbeid med en av verdens ledende forskere innenfor søk og redning, Robert J. Koester. Over en fireårsperiode analyserte amerikaneren over leteaksjoner med fokus på de savnedes atferd. Forskningsarbeidet resulterte i boka «Lost Person Behavior» i De siste to årene har boka vært pensum på Lederkurs operativ ledelse. Innholdet danner nå grunnlag for det nye operative ledere i Norsk Folkehjelp Sanitet lærer om søk etter savnede, og savnedes atferd. 41 kategorier av savnede Forskningsmaterialet Koester analyserte ble hentet fra International Search & Rescue Incident Database (ISRID). Databasen ble etablert av amerikanske myndigheter i 2002, og inneholder data fra søk og redningsaksjoner i både USA og en rekke andre land. Da boka til Koester kom i 2008, inneholdt den informasjon om over aksjoner. Det store forskningsgrunnlaget gjorde det mulig å generalisere og konkludere vitenskapelig om atferdsmønsteret til ulike kategorier av savnede. I boka skisserer Koester hele 41 kategorier av savnede basert på funnene han gjorde. Demente personer, jegere og personer med økt selvmordsrisiko er eksempler som ikke er ukjente for den norske redningstjenesten. Kategorien barn er imidlertid noe mer avansert. Koester deler barn i alderen ett til 15 år i hele fem underkategorier. Hver savnetkategori er beskrevet med særskilte karakteristika og tiltak som bør iverksettes. Fra antakelser til vitenskap De siste årene har Norsk Folkehjelp satset på fagutvikling innenfor redningstjeneste, og spesielt søk etter savnet. Dette var bakgrunnen for at man tok kontakt med Koester. Erlend Aarsæther, fagkonsulent redningstjeneste i Norsk Folkehjelp, har vært sentral i utviklingsarbeidet. - Vi begynte å rette blikket utover for å se hvordan ting blir gjort i andre land, og vi fattet interesse for Koesters forskning. Etter at vi etablerte kontakt fattet han også stor interesse for vårt faglige fokus i forhold til temaet, forteller Aarsæther. Den gode kontakten resulterte i at Koester kom på besøk til Norge i Her deltok han han blant annet på et seminar i regi av Frivillige rganisasjoners redningsfaglige forum (FORF) og et arbeidsseminar om søk etter savnet. - Innsikten samarbeidet med Koester har gitt oss, har redefinert hvordan vi tenker om søk etter savnet. Vi har fått bekreftet en del antakelser og magefølelser, samtidig som vi også har fått ny kunnskap, sier Aarsæther. En slik vitenskapelig tilnærming til temaet søk etter savnet har nærmest vært fraværende i Norge. Fagblad SANITET Nr. 3/

20 Deltagerne på leder kurs operativ ledelse får mye praktisk trening i å bruke det man lærer på kurset. - Bortsett fra Per Olaf Torkildsens masteroppgave «Savnet og ettersøkt» fra 2008 er det meg bekjent ikke gjort noe akademisk på temaet, sier Aarsæther. Aarsæther advarer imidlertid mot å se seg blind på statistikk. - Forskningen har gitt oss kunnskap på gruppenivå, men vi må huske at vi alltid leter etter individer. Statistikk vil bare være en del av beslutningsgrunnlaget vårt. God etterretningsinformasjon som bokstavelig talt peker i en retning vil selvfølgelig være viktigere, sier Aarsæther. Utvikling i riktig retning Aarsæther mener Norsk Folkehjelps satsing på fagutvikling bærer frukter. - Den vitenskapelige og systematiske tilnærmingen har gitt oss faglig påfyll og revitalisert søk- og redningsfaget. Det har endret måten vi driver opplæring og øvelser på, og måten vi søker på, sier Aarsæther. i bruk i Norsk Folkehjelp Sanitet, og presentert for blant annet Hovedredningssentralene, 330-skvadronen, Innsatslederkurset på Politihøgskolen, og i flere politidistrikter. - Vi har fått svært gode tilbakemeldinger på veilederen, sier Aarsæther. Nå jobbes det med en veileder om søk etter demente personer, også den basert på Koesters forskningsarbeid. Da justis- og beredskapsminister Grete Faremo besøkte Sentrale sanitetskurs på Høvringen i sommer roste hun Norsk Folkehjelps utviklingsarbeid i redningstjenesten. - Flere i Norsk Folkehjelp er utålmodige og jobber for å utvikle redningstjenesten. Det har vi merket oss i departementet, sa Faremo. Boka til Robert J. Koester kan bestilles på www. amazon.com for cirka 150 norske kroner. Samarbeidet med Koester har blant annet resultert i en veileder for søk etter personer med økt selvmordsrisiko. Veilederen er tatt 20 Fagblad SANITET Nr. 3/2013

21 Justis- og beredskapsminister Grete Faremo blir tatt i mot av styreleder Finn Erik Thoresen og sanitetssjef Jon Halvorsen. Verdens mest solgte Tetraterminaler til Nødnett!! Sepura er valgt til politidistriktene Hedmark, Gudbrandsdal, Vestoppland, Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder. Sepura ble valgt på bakgrunn av en grundig evaluering av kvalitet, brukervennlighet og pris.! Hedmark Sepura er valgt til kommuneog spesialisthelsetjenesten i og Oppland. STP8000/9000- serien Designet og konstruert for å møte industriens tøffeste krav til radio for Public safety. STP8000/STP9000 tåler daglig bruk i de mest krevende miljøer. Brukergrensesnittet kan lett tilpasses ulike behov. Radioene finnes i tre forskjellige varianter med et stort tilbehørsutvalg. SEPURA STP8X Sepuras nye eksplosjonssikre radio har satt en ny standard for EX-radio til blålysetater. I tillegg til å ha høyeste sikkerhetsgradering, er den også vanntett (IP67), STP8x er den eneste EX-radio på markedet med støtte for E2E kryptering. STP8000-serien STP9000 A COMPANY IN THE VHF GROUP AS SRH3900 SRH3900 SRH3900, den nye versjonen av Sepuras velprøvde og lette håndterminal, er nå i likhet med STP8000- serie, også tilgjengelig med fargeskjerm. Denne radioen har bevist både robusthet og allsidighet gjennom flere år som politiradio i England og Sverige. Denne radioen er dessuten godt egnet som semi-covert radio. Pb 1, Oppsal 0619 OSLO tel faks info@vhf.no Fagblad SANITET Nr. 3/

22 justisministeren besøkte sentrale kurs Justis- og beredskapsminister Grete Faremo satte av en hel dag i sommer til å besøke de sentrale sanitetskursene og sommerleiren til Norsk Folkehjelp. Hun hadde i lang tid signalisert at hun ønsket å besøke den operative virksomheten til organisasjonen. Og hva passet vel bedre enn en nasjonal samling med 70 deltakere! TEKST og FOTO Espen Brekke Kom med Sea King redningshelikopter Samvirke er ett av nøkkelordene for Den norske redningstjenesten, både under reelle oppdrag og i forbindelse med øvelser. Derfor var det naturlig at besøksdagen for ministeren inneholdt en søk- og redningsøvelse med innsats fra flere etater. Hun fulgte Sea King redningshelikopter fra 330 skvadron på Rygge og landet ved KO (ledelsen under en aksjon) i en pågående øvelse. Etter at søksledelsen fra Norsk Folkehjelp hadde orientert mannskapene på redningshelikopteret om situasjonen, ble de satt inn i søket. Samtidig fortsatte patruljer fra Norsk Folkehjelp søket på bakken. De hadde startet noen timer tidligere. Det er tett kommunikasjon mellom patruljene på bakken, redningshelikopteret i luften og ledelsen i KO. Helikopteret gjorde funn av den ene savnede og heiste vedkommende opp i helikopteret. Sanitetsungdommene som var markør synes det var stor stas å bli reddet på den måten. Den andre savnede ble funnet av mannskaper på bakken. - Dere er en viktig del av landets totale beredskapsressurser. Det er ikke tilfeldig at vi inkluderer dere og de andre frivillige i det nye nødnettet, sa Faremo. Redningstjenesten er under utvikling Ministeren og hennes politiske rådgivere ble satt inngående inn i det arbeidet som gjøres av ledelsen i en søks- og redningsoperasjon. Og hun ble imponert av det hun fikk se. Faremo er som minister øverst ansvarlig for Nasjonalt Redningsfaglig Råd (hvor Norsk Folkehjelp har en viktig rolle), og følger med på utviklingen. Da har det naturlig nok stor verdi å få se hvordan ting settes i system i felt. Norsk Folkehjelp har jobbet bevisst på å videreutvikle hvordan vi driver redningsinnsats, og baserer dette på forskning og «best practice» fra inn- og utland. En bruker statistiske data fra lignende oppdrag og setter dette i system. Det fokuseres på effektivitet for å få mannskapene ut i aktuelle søksområder. Redningsinnsatsen er dynamisk og innhenter ny informasjon, vurderer taktiske forhold og endrer karakter underveis. Alt handler om en ting: Å finne og hjelpe den/ de som er savnet raskest mulig. Faremo får også en grundig presentasjon i det arbeidet Norsk Folkehjelp har gjort for leteaksjoner etter personer med økt selvmordsfare. Og det informeres om pågående tilsvarende arbeid for personer med demens. Imponert minister Når redningsøvelsen ble avsluttet møttes alle til lunsj på Høvringen hvor kursene og sommereiren foregikk. Her fikk ministeren en presentasjon av alle kursene som ble avholdt denne uken. Norsk Folkehjelp utdanner sine førstehjelpsinstruktører og instruktører innen søk og redning. Dyktige instruktører er kritisk viktig for å få utdannet nye kompetente mannskaper, og når man skal drive førstehjelpsopplæring av befolkningen. Lederopplæringen for operative ledere skal gi organisasjonen 22 Fagblad SANITET Nr. 3/2013

23 Faremo får situasjonsbrief, og blir satt inn i hva de ulike ressursene skal gjøre under øvelsen. den faglige ballasten en trenger når samfunnet trenger frivillige redningsmannskaper i innsats. Under lunsjen får også sanitetsungdommene sin rettmessige plass. Ministeren og alle de andre får klar beskjed om at dette er fremtiden! Uten ungdom forgubbes redningstjenesten. Og ungdommene får skryt for å ha hatt overnattingsturer i Rondane og besteget de høyeste fjelltoppene. I sin hilsningstale legger ikke justis- og beredskapsministeren skjul på sin fortid som tidligere styreleder i Norsk Folkehjelp. Hun var da, og er nå ikke mindre stolt av organisasjonen. Hun fikk aldri besøkt de sentrale kursene som styreleder. Faremo blir informert om stor medlemsvekst i Norsk Folkehjelp samtidig som de faglige kravene til mannskapene øker. - Faglige krav er viktig, ikke minst i redningstjenesten. Vi stoler på Folkehjelpa, sa justis- og beredskaps- ministeren. - Som minister legger hun spesielt vekt på den jobben Norsk Folkehjelp gjør i nasjonal sammenheng og hvor viktig organisasjonen er for samfunnet. - Flere i Norsk Folkehjelp er utålmodige og jobber for å utvikle redningstjenesten. Det har vi merket oss i departementet, sa Faremo Ministeren er spesielt fornøyd med at Norsk Folkehjelp utvikler seg så raskt, til det beste for de skadelidte. - Takk for at dere engasjerer dere! Dere er en viktig del av landets beredskap, avsluttet Faremo. Fagblad SANITET Nr. 3/

24 Mens vi venter på snøen! Den 21. juni klokken 05:04 skjedde det. Vår del av jordkloden vendte som mest mot sola og vi gikk i retning av den kalde fine tida! Vinter- og snøskredberedskapen skal igjen skjerpes men først må høsten og jaktsesongen forseres. TEKST Vegard Standahl Olsen FOTO Røde Kors Tromsø Jobben som rådgiver snøskred for Folkehjelpa har begynt rolig, men likevel vært givende. I tiden fremover skal mange lokallag legge planer for aktiviteter og kurs for kommende høst og vinter. Vinter- og skredberedskap er hovedfokuset i flere lokallag. Gjennom sesongen er disse lagene forberedt til å yte redning under kalde og krevende forhold. Innsats om vinteren kan være givende og utfordrende. Man møter mennesker som aktivt har valgt å oppsøke friluftslivets gleder, men hvor uhellet har satt en stopper for leken. Når redningstjenesten tilkalles er det viktig at vi som mannskaper både er forberedt individuelt og som et lag. Utstyret må være i orden, sekken komplett og scooterne tanket. Fjorårets skredsesong krevde åtte menneskeliv. Alle åtte var de ute å gjorde det likte best; nemlig å leke seg i snøen enten på ski eller på en snøscooter. Vi i Norsk Folkehjelp er en av landets viktigste redningsresurser når det kommer til redning i fjellet. Vi er viktig fordi frivillige bruker av sin tid, engasjement og kompetanse for å hjelpe andre i nød der hvor det offentlige ikke alltid strekker til. - Det er de små detaljene som gir robust beredskap og en sikker redningsaksjon. For å kunne møte denne utfordringen håper jeg at så mange som mulig velger å benytte sitt overskudd og kompetanse til å hjelpe andre. I løpet av sesongen vil Norsk Folkehjelp kjøre til sammen fire kurs i skredredning. Et mannskapskurs og et faglederkurs skal kjøres i Nord-Norge og tilsvarende i Sør-Norge. Nærmere tid og sted blir formidlet senere. Nytt av året er et temahefte snøskred som er under utvikling. Det skal være klart til sesongen og tar for seg grunnleggende skredteori og hvordan en skredinnsats skal gjennomføres. I 2012 ble det innført nasjonale Retningslinjer for redningstjenesten ved snøskredulykker. Sammen med skredkortene har man nå et felles forventnings- og arbeidssett som alle frivillige resurser skal jobbe ut ifra. Dette har blitt godt mottatt og bidratt til en effektiv og velorganisert redningstjeneste som fungerer i henhold til samvirkeprinsippet. Jeg ser frem til å møte mange av dere på kurs i år. Sammen skal vi løfte Folkehjelpa til å bli enda bedre i vinter- og skredberedskap! 24 Fagblad SANITET Nr. 3/2013

25 Fagblad SANITET Nr. 3/

26 Solvår Småkasin fra Medical Aid Mountaineering holdet et spennende foredrag fra Nepal. Fagkonferanse Sanitet Årets fagkonferanse ble arrangert april med 148 deltagere. De fikk med seg faglige oppdateringer og inspirerende historier. TEKST Runi Putten FOTO Norsk Folkehjelp Hovedforedraget på årets fagkonferanse ble holdt av Børge Ousland. Han holdt et inspirerende og spennende foredrag fra sine ekspedisjoner i Arktis og Antarktis. Han fortale også om hvordan man kan forberede seg på å operere under ekstreme forhold. Solvor Småkasin fra Medical Aid Mountaineering fortale om deres tur til Nepal. Ekspedisjonen bidro med førstehjelp til lokalbefolkningen underveis. Under selve toppturen ble en av deltagerne tatt av et snøskred og ble alvorlig skadet. Småkasinfortalte om hvordan de jobbet med begrenset utstyr og under Fagblad SANITET Nr. 3/2013 utfordrende forhold med livreddende førstehjelp og evakuering. Den norske ekspedisjonsdeltageren ble bragt til sykehus i Katmandu og berget livet. Norsk Folkehjelp jobber også med et fagprosjekt i forhold til personer med demens som blir savnet. Foreløpige resultater fra dette ble presentert av prosjektleder Erlend Aarsæther. Rundt årsskifte vil det komme ut en veileder som tar for seg problematikken. Når denne er ferdigstilt vil Norsk Folkehjelp ha produsert to veiledere, en knyttet til demens og en til personer i selvmordsrisiko, som sammen tar for seg to av de største savnetkategoriene. Det ble også gjennomført representantskapsmøte hvor det ble valgt ny leder til Sentralt Sanitetsutvalg. Live Kummen er ny leder frem til landsmøtet i 2015.

27 B180 H 130 mm Sanitet (Norsk Folkehjelp) arild@hrme.no Det var Børge Ousland som hadde hovedforedraget under fagkonferansen, du kan lese mer om dette på de neste sidene. En rekke utstillere var også på plass, her representert ved Lars Fossum fra Hode over vann. Nordens største utvalg i kikkerter, teleskoper, termokamera, nattkikkerter og lykter. Fra kr ,- FLIR Scout PS Series Nyhet i lommeformat. To modeller med 240x180 eller 320x240 oppløsning. Rekkevidde opptil 450m (mann/dyr) og ca 1200m (bil med varm motor) Nitecore TM26 Led lykt 3500 lumen 3 trinn + strobelys. På størrelse med en brusbox. Inkl.lader. kr.3995,- Se i totalt mørke. Se gjennom skog og kratt, tåke og røyk. Kan brukes i dagslys. Samme bilde dag og natt. TM15 med 2450 lumen kr.2995,- Nitecore MH-40 Led 900 lumen oppladbare batteri. 25cm lang kr.995,- Fra kr ,- PULSAR Quantum Det siste innen termokamera med nyeste teknologi. OLED display med høy oppløsning. Sensorer med ekstra lang rekkevidde. Ekstra batteridrift. Tåler temperatur til -20gr.C. Må bare prøves! Nitecore MH-25 Led 860 lumen oppladbart batteri. 16cm lang kr.895,- Spesialpriser til Norsk Folkehjelp og Røde Kors. Send og få prisliste! Yukon Excelon 3x50 Nattkikkert genr.1+ kr.3495,- Industriveien 8b 6517 Kristiansund N Tlf fax teno@tenoastro.no Fagblad SANITET Nr. 3/

28 - DET ER HVORDAN DU TENKER SOM ER VIKTIG Børge Ousland har gang på gang bevist at «umulige» prosjekter kan bli mulige. Kan vi som redningsmannskap lære noe av polfareren og hans ekstreme turer? Hva kreves det for å dra på ekspedisjoner til ugjestmilde steder som Nord- og Sørpolen. Hvordan forbereder man seg på de mentale og fysiske utfordringen disse ekspedisjonene krever? TEKST Monica Lunde FOTO Norsk Folkehjelp Børge Ousland har vist at ved å planlegge grundig, overvinne frykt, og ikke minst finne motivasjon når det ser helt håpløst ut er en del av faktorene som skal til for å lykkes. I 2006 dannet Ousland og Mike Horn et team med målsetting om å bli de første til å nå Nordpolen uten support gjennom vinteren. Det var en av de mest teknisk vanskelige ekspedisjonene som noen gang har vært gjennomført. Denne ekspedisjonen krevde evne til å samarbeide, ha en visjon og sterk lyst til å nå målet. Før turen i 2006 har Børge Ousland opparbeidet seg omfattende kompetanse innen krevende ekspedisjoner. Former mulighetene selv Den første ekspedisjonen startet med tre kamerater som var glad i friluftsliv og som ønsket å utfordre seg selv. Inspirert av Nansens ferd over Grønland ville de «kopiere» turen. I 1986 var det ikke mange som gjennomførte slike ekspedisjoner. De var den 5. eller 6. etter Nansen. Grønland var en viktig start og erfaringsgrunnlag for videre turer. «Jeg tror aldri jeg har vært så kald og så sulten som på den turen», sa Ousland om erfaringene fra Grønlandsturen. Man lærer av feilene man 28 Fagblad SANITET Nr. 3/2013

29 gjør. Den gang hadde vi ikke GPS, men brukte sekstant. Tøyet besto kun av ull og bomull. Det er en verdifull erfaring å vite at dette også fungerer om man må. 1-0 til Franz Josefs land Børge Ousland og Erling Kagge var de to første som nådde fram til Nordpolen uten etterforsyninger. Den store polarhelten, Fridtjof Nansen ledet han stadig inn i nye, iskalde eventyr, der han søkte å gå i Nansens fotspor. I 1993 søkte de russerne om tillatelse til å dra gjennom Franz Josefs land og fikk etterhvert det. Russiske myndigheter kan være tidkrevende å forholde seg til. På denne turen til Franz Josefs land hadde de tenkt seg helt til Svalbard men møtte flere uforutsette hindringer som et helt ugjennomtrengelig område med skruis. De var forberedt på å dra ut på vann i en gummibåt og at det kunne by på utfordringer. Børge viste oss at da de skulle teste ut gummibåten så kom en hval svømmende. Hvalen stoppet ikke ekspedisjonen, men den avgjørende hendelsen som stoppet ferden deres var da isflaket de overnattet på løsnet og drev flere kilometer ut. På filmen Ousland viser ser vi isen som sprekker opp rundt dem. De bestemmer seg for å kutte teltbardunene for å få utstyret over på tryggere is. Isen bølger rundt dem og vannet begynner å dekke over isen. Det begynner å haste. Turen ender til slutt i redningshelikopter. 1-0 til Franz Josefs land. Alene på isen Den første soloturen til Børge Ousland beskriver han som en sterk opplevelse: -Jeg følte meg som verdens største idiot da jeg lå i teltet der. Det var første gang han overnattet uten andre i teltet og han lurte på hvordan han kunne finne på å dra alene til Nordpolen. Det var han, og bare han som skulle motivere seg til å dra en pulk på rundt 130 kg over 1000 km. På denne turen var de mentale utfordringene vel så store som de fysiske. Ousland forteller at det gjelder å overvinne frykten igjen og igjen og å kunne skille mellom rasjonell frykt og irrasjonell frykt. Følelser kan man gjøre noe med, virkelige farer må man takle. seg opp til dagen etterpå. Å ha med kake for å feire de små seierne underveis er ganske viktig. Soloturene innebar en viktig endring i hodet. Det å bruke naturen for å utfordre seg selv gir en indre styrke. Turen til Nordpolen var hard og han gikk ned 20 kg. SYDPOLEN Neste tur var til Sydpolen tvers over. Det verste med disse soloturene er første dag da flyet reiser og du står alene igjen. Det er få impulser å få fra antarktis. Det er is så langt du ser, og liten variasjon. Bildene viser en ørken av is og Ousland informerer salen om at her har du 2 måneder med oppoverbakke før Sydpolen nås. Det er meditativt å gå på soloturer, du må stole på deg selv og det er ingen annen å lene deg mot. Det viktigste er ikke hvor langt man går hver dag, men at man følger planen og kommer seg ut av soveposen. Skjer alltid uforutsette ting Det man kan trekke ut av Børge Ousland sine fortellinger fra de ekstreme ekspedisjonene er at du bestemmer i stor grad selv og former mulighetene. Det er også mye motivasjon i gleden av å være på tur og gi utfordringer til seg selv. Forut for Børge Ousland sine ekspedisjoner ligger det mye trening og planlegging. Det er viktig å trene og trene på alt som kan oppstå. Det vil alltid skje uforutsette ting. - Det handler for meg mye om å være i bevegelse sier han. Tenke løsninger med en eneste gang. Du må kunne håndtere telt i dårlig vær og du må ha en plan om du går gjennom isen. Du må kunne få fyr på primusen før fingrene blir helt ubrukelige. Uhell underveis må takles der og da. Stikker du ved et uhell kniven inn i leggen må du ha lært deg å sy og ha med nødvendig utstyr for å kunne utføre oppgaven. Risikovurdering må gjøres og ha noen tanker om før situasjonen oppstår der du må ta raske avgjørelser. De fleste ulykker skjer når man er sliten, på slutten av en økt. Når vi vet dette så kan man ta høyde for å legge inn flere pauser og fylle på med mat og drikke på slutten av en lang økt. Fire kassetter med lydbøker var med på turen for å hjelpe han med å koble ut og slappe av. Det er veldig viktig å ikke bruke kvelden. Om kvelden skal man slappe av og hente seg inn for å bygge Fagblad SANITET Nr. 3/

30 Ny leder og tillitsvalgte for Sanitetsungdom Sondre Emil Torgersen er den nye lederen for Sanitetsungdom, etter å ha sittet ett år om nestleder. Med seg i Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS) har han nå Ola Lislien (nestleder), Sofie Hartvigsen og Aleksander Vassnes. Som varamedlemmer sitter Marita Grevrusten og Yacob Fossan Stangeland. Den nye lederen har vært med i SUS siden etableringen på landsmøtet i Sondre Emil har deltatt svært aktivt i den positive utviklingen for Sanitetsungdom i denne perioden. Han har også vært veileder på mange av de nasjonale kursene og leirene for ungdommene. Sondre Emil er utdannet instruktør både i førstehjelp og søk/redning. Han skal nå avtjene førstegangstjenesten i forsvaret. Ola Lislien har også vært med siden starten og er nå nestleder i utvalget. Han jobber som lærling i ambulansetjenesten og er lokallagsleder i Norsk Folkehjelp Veggli og Rollag. Tidligere medlem Yacob F Stangeland har gått ned til varaplass etter eget ønske. Forrige leder Christian Bolstad, og medlem Anette M Kyllingmo gikk ut av utvalget etter eget ønske. Det gamle utvalget takkes for veldig flott innsats for Sanitetsungdom. 30 Fagblad SANITET Nr. 3/2013

31 Det nye utvalget: Fra venstre Sofie Hartvigsen, Sondre Emil Torgersen, Aleksaner Vassnes og Ola Lislien. Resten av utvalget består også av mange svært aktive ungdommer fra aktive grupper. Det er ekstra hyggelig med to nye tillitsvalgte fra region Nord, da denne regionen har hatt stor vekst i antall sanitetsungdomsgrupper. Foruten region Nord, er det nå medlemmer i utvalget fra regionene; Sør-Vest, Sør-Øst og Øst. Halve utvalget er nye medlemmer mens de andre har sittet en periode tidligere. Dette gir en fin utvikling i utvalget samtidig som en beholder opparbeidet kompetanse. Det var årsmøtet til Sanitetsungdom, som avholdes under Fagkonferanse Sanitet som valgte utvalget. Det ble også valgt ny valgkomite som skal legge frem forslag til valget i Slik ser det nye utvalget ut: (valgt for antall år i parentes) Leder: Sondre Emil Torgersen, NF Jæren (2 år) Nestleder: Ola Lislien, NF Veggli og Rollag (1 år) Medlem: Sofie Hartvigsen, NF Harstad (1 år) Medlem: Aleksander Vassnes, NF Tromsø (2 år) 1.vara: Marita Grevrusten, NF Moelv (1 år) 2.vara: Yacob Fossan Stangeland, NF Strand og Forsand (1 år) Fagblad SANITET Nr. 3/

32 Norsk Folkehjelp Andøy lærer «hele» kommunen førstehjelp! TEKST Vegard Lindbæk FOTO Norsk Folkehjelp Andøy Norsk Folkehjelp Andøy ble etablert i April 2011 da lokale ildsjeler mente det manglet en lokal redningstjeneste på øya, ytterst i havgapet i Vesterålen. Siden oppstarten har laget vokst jenvt og har nå over 70 medlemmer. Flere i laget har utdannet seg til førstehjelpere og redningsmannskaper og har god beredskap for redningsaksjoner. Men aksjonene har uteblitt så man har måtte finne en «nisje» i laget som engasjerer medlemmene. Det har blitt førstehjelpsopplæring og tilbud for ungdom i kommunen. Etter at de gjennomførte Grunnkurs instruksjon i vår og ble instruktører for Norsk grunnkurs førstehjelp har over 500 av øyens innbyggere gått kurs i regi av Norsk Folkehjelp. Man har lært opp alle kommunens 7. og 10. klassinger, alle lærere, barnehageansatte og alle ansatte på rådhuset. De har inngått en avtale med Andøy kommune der de hvert år arrangerer kurs for 7. og 10. klasse og hvert tredje år kurs for lærerne, som i tilleg får en årlig HLR øvelse. I bytte for dette får laget gratis disponere lokaler til depot og møter. På Andøy har man virkelig sett nytten av at befolkningen og spesielt ungdom kan førstehjelp. Ordfører Jonni Solsvik (H) i Andøy Kommune berømmer Norsk Folkehjelp for den innsatsen som er lagt ned i å lære folk førstehjelp. Ordførerern med bakgrunn som Lensmann understreker at det ikke bare er den enkeltes kompetanse som er hevet men den genereller kompetansen for innbyggerne i kommunen som blir hevet med at så mange lærer førstehjelp. Det er basiskunnskapene som gjør at folk er forberedt og gjør de rette tiltakene når sekundene teller, sier Solsvik. Han kaller jobben Norsk Folkehjelp Andøy har gjort for beredskapsarbeid med høy kvalitet. Det er svært viktig med frivillige organisasjoner når den offentlige tilstedeværelsen er mindre enn tidligere. Men det er ikke bare førstehjelp ungdommene på Andøya får lære. De har også fått en turdag med Norsk Folkehjelp med opplæring i Kart, kompass og GPS. Også utenom skoletid leverer Norsk Folkehjelp Andøy ett godt tilbud til kommunens ungdom. - Vi har kjørt 3 leirsamlinger i Andøy det siste året. Sier Kenneth Pettersen som er leder i laget. - Vi startet med Høstleir i oktober 2012 der vi hadde 20 plasser. Her hadde vi ringløype på lørdag før middag med HLR, Kart og kompass, Båresurring, Generell nedkjøling, BLÅST, Spjelking og sårskader, sier Kenneth Etter middag gikk så turen opp i fjellet. Her fikk ungdommene oppgitt kartreferanser til punkter de skulle navigere seg til underveis opp på fjellet. Oppe på fjellet fikk de prøv seg på stisøk med flanker blant annet før turen ble avsluttet med 2km båretransport gjennom skogen. Søndag hadde de laget ringløype med poster, her fikk de kun kartreferanse til første post hvor de da kom til en med beinbrudd, når de var ferdig med behandlingen fikk de ny kartreferanse til neste post og slik gikk de runden rundt til fire poster med henholdsvis generell nedkjøling, sår og kuttskader og avsluttet med søk i skog etter en savnet 9 åring. Siste post var en simulert påkjørsel av en syklist som igjen førte til en kjedekollisjon, en oppgave de løste utrolig bra, Sier Kenneth Pettersen. I desember hadde vi juleavslutning for medlemmene i NF Andøys ungdomsgruppe, her var 11 stk med på hyttetur og hadde natt søk i et helt vilt og vakkert nordlys. Søndag serverte ungdommene gløgg og vafler til foreldre og øvrige medlemmer som kom. I mai tidligere i år arrangerte Andøy ommune Kulturuke. Som ett ledd i arrangementet arrangerte NF Andøy helgeleir for ungdom hvor 12 ungdommer ble med. Her ble det bygde gapahuker og arrangert RIB tur til Bleiksøya for å studere Lundefugler, Alker, Sel, Havørn å mye mye mer. Å inkludere ungdom i laget er helt naturlig på Andøy der 1 av 3 medlemmer er under 26år. Ung- 32 Fagblad SANITET Nr. 3/2013