Bærum kommune Områdeutvikling Høringsuttalelse til Kommuneplanens areal Bekkestua,

Transkript

1 Bærum kommune Områdeutvikling Bekkestua, Høringsuttalelse til Kommuneplanens areal Innhold: side 1. Innledning 1 2. Kommuneplanens arealstrategi 1 3. Boligbygging og befolkningsvekst 2 4. Bestemmelser og retningslinjer 2 5. Den blågrønne strukturen 4 6. Stilleområder 6 7. Nedbygging av dyrket og dyrkbar mark 6 8. Eksterne innspill 7 1.Innledning Naturvernforbundet i Bærum (NiB) er opptatt av at politikerne må sørge for en forsvarlig forvaltning av kommunenes grønne ressurser som dyrket og dyrkbar mark, grønne lunger, bekker og elver, områder med biologisk viktige naturtyper og Marka. Vi er glade for at kommunen i høringsforslaget foreslår å bevare flere grønne lunger og å utvikle bekker og vassdragsområdene i naturvennlig retning, men er skuffet over at kommunen ønsker å bygge ned dyrket mark og natur på Østre Jong/Bjørnegård. 2. Kommuneplanens arealstrategi Vi støtter at boligbygging hovedsakelig skal foregå i de nevnte utvalgte områdene samt i knutepunkter og sentre langs banetraseene, men støtten forutsetter at eventuell dyrket og dyrkbar mark og biologisk viktige naturtyper på disse stedene skånes. Arealstrategien sier også at fortettingen skal begrenses i resten av kommunen. Dette er også gjeldende strategi, men det er flere eksempler på at den ikke følges opp av det politiske flertallet. Her kan nevnes boliger på Vestre Øverland gårds jorde syd for Gamle Ringeriksvei, 1

2 boliger på dyrket mark på Skui/Kveise og fortetting i Michelets vei 24 med nye boligblokker. Sistnevnte rammer dessuten noe bevaringsverdig edelløvskog. For å oppfylle visjonen om Bærum som en blågrønn kommune, må det settes klare grenser for størrelsen på nye boligområder uten om vekstområdene. Vi ber derfor om at punkt 1 i kommuneplanens arealstrategi endres til «Kommunen skal styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder. Godkjennelser av boligprosjekter utenom fortettingsområdene skal være unntaksvis og i svært liten skala.» Når det gjelder områdeplanen for Fossum, kommenterer vi denne under pkt. 8 Eksterne innspill. Kolsås som områdesenter kommenteres under pkt. 4 Bestemmelser og retningslinjer. 3. Boligbygging og befolkningsvekst. Nåværende arealplan har som mål å bygge 600 boliger i året. Planen for legger opp til boliger i året, noe som vil medføre en befolkningsvekst på hele 33 % i perioden, tilsvarende nye innbyggere!dette er en kraftig økning av innbyggere på relativt kort tid og vil medføre et stort press på den blågrønne strukturen (som skal sikres og styrkes), kommunale tjenester og infrastrukturen. Hovedveiene i Bærum er allerede svært belastet. Å utvide kapasiteten på disse vil bli både problematisk og kostbart. Det kan synes som om politikerne overser veiproblematikken i relasjon til den betydelige befolkningsøkningen. Det er en kjent sak at private utbyggere presser på. Politikere må ikke gi etter for disse. Ny arealdel må derfor fastlegge en klar utbyggingsrekkefølge der kommunen og ikke eiendomsutviklere, entreprenører og grunneiere styrer utbyggingen. 4. Bestemmelser og retningslinjer Vi har kommentarer til følgende paragrafer: 7 Arkitektur I 7.4 står det blant annet «Innenfor enhetlig utbygde områder skal byggeog anleggstiltak bidra til å opprettholde områdets enhetlige karakter, ivareta stedegen vegetasjon» Forslag 1: «Ved fortetting i knutepunkter som ligger innenfor enhetlig utbygde områder, skal det gjennomføres en stedsanalyse av områdets helhetlige karakter og kvaliteter, herunder arkitektur, bebyggelsesmønster og vegetasjon, for å fastsette områdets tålegrenser. Stedsanalysens konklusjoner skal være førende ved oppstart av arbeid for omregulering av området.» Vi registrerer at ofte blir ikke den bevaringsverdige stedegne vegetasjonen ivaretatt. Dette gjelder spesielt i byggesaker. Vi har tidligere etterlyst tiltak fra kommunen for å forhindre dette uten at det har ført til noen endring av gjeldende praksis Forslag 2: «Det settes som betingelse for godkjennelse av byggesøknaden at den stedegne vegetasjonen får stå der den ikke må vike for en begrenset plen og nødvendige formål. Den stedegne vegetasjonen spesifiseres og inngår i en separat avtale som signeres av tiltakshaveren.» 2

3 Vi henviser også til vår kommentar til 11.2 nedenfor. Naturmangfold og blågrønn struktur I 11.1 Naturmangfold står det blant annet: «Områder registrert som viktige naturtyper i Bærum kommunes kartdatabase skal ivaretas». Det tidligere forbeholdet «Ved nye tiltak skal forholdet til viktige naturtyper vurderes.» er denne gang sløyfet. Dette må bety at det blir et absolutt krav at lokaliteter med både prioriterte og utvalgte naturtyper skal sikres ved nye tiltak. Vi setter stor pris på at de viktige naturtypene nå får et vern uten forbehold! 534 områder med viktige naturtyper ble lagt inn i kommunens kartdatabase (Miljøatlas natur) etter at BioFokus i 2009 hadde kartlagt og klassifisert disse. Vi vet at langt flere områder med viktige naturtyper er funnet siden 2009 og forutsetter at også disse samt fremtidige slike blir lagt inn kartdatabasen. Vi er kjent med at områder med viktige naturtyper over hele landet ligger inne i Miljødirektoratets miljøstatus.no/kart. Vi ber om at Bærum kommune sammenholder sine egne data med Miljødirektoratets slik at Bærums kartdatabase med viktige naturtyper til en hver tid er oppdatert. I 11.2 Vegetasjon står det blant annet: «Sammenhengende grøntdrag og grønne lunger skal ivaretas og styrkes. Ved regulering skal natur- og terrengkvaliteter i planområdet registreres før planforslaget utformes. Viktige trær, trerekker, alléer og vegetasjonsområder skal sikres i reguleringsplaner og bevares ved byggeog anleggstiltak.» Paragraf 11.2 må sees i sammenheng med 7.4 og forsterker det vi tar opp der. 16 Senterstruktur Av 16.1 ser vi at Kolsås skal bli et områdesenter og at det dermed er plassert i samme gruppe som Fornebu og Bekkestua! Det ligger i ordet at et områdesenter er betydelig større enn et lokalsenter. Vi kan ikke finne noen steder i høringsdokumentene hvor rådmannen og politikerne ser for seg hvor det nåværende Kolsås med sitt kjøpesenter og t-bane stasjon skal ekspandere. Om Kolsås virkelig skal bli et områdesenter, kan vi ikke skjønne annet enn at dette må skje enten mot de eksisterende boligområdene omkring og/eller på Løkenjordet. Vi minner om at da nåværende kommuneplan ble politisk behandlet, ble Løkenjordet endret fra et fremtidig boligområde til et LNF-område (landbruk). Det har samme status i forslaget til den nye kommuneplanen. Hvis politikerne står ved at Kolsås skal bli et områdesenter, så er det grunn til å spørre om det var en skjult agenda at Løkenjordet ble transformert til et LNFområde. Det vil nemlig være langt lettere å transformere et LNF-område til andre formål enn et boligområde. For øvrig står det ingen steder hva et områdesenter på Kolsås skal bestå av i tillegg til de eksisterende funksjonene. Det er uforståelig at Kolsås skal bli et områdesenter og dermed er plassert i samme kategori som Fornebu og Bekkestua. Vi er sterkt imot at dette og håper det her er feil bruk av betegnelse.vi ber derfor om at Kolsås blir betegnet som et lokalsenter med de samme funksjonene som nå. 3

4 5. Den blågrønne strukturen Grønnstrukturplan Under 6.8 Blågrønn struktur i planbeskrivelsen står det at for å sikre den blågrønne strukturen i kommunen er det vedtatt følgende arealstrategi: «Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden. Bærums særpreg med grønne landskaper og et variert bomiljø skal bevares. Det skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv. Tilgang til grøntområder og natur i nærmiljøet skal prioriteres.» Dette er nøyaktig de samme kravene som formannskapet stilte da det i 2010 vedtok at det skulle utarbeides en grøntstrukturplan. Vi etterlyser nok en gang grøntstrukturplanen som formannskapet bestilte. Friluftsområde i Lysakerfjorden Vi er i utgangspunktet skeptiske til å etablere en eller to kunstige øyer i Lysakerfjorden før det er utført grundige undersøkelser hvordan disse vil påvirke naturmiljøene i og ved fjorden. Vi støtter derfor rådmannen som anbefaler at den eventuelle reguleringsprosessen grundig skal belyse alle sidene ved tiltaket med KU og ROS analyser. I tillegg har vi disse kommentarene: Dersom det skulle bli vedtatt å konstruere slike øyer, så må arbeidet med disse ikke foregå i sjøfuglenes hekketid på Lagmannsholmen naturreservat. Her har for øvrig hekkeresultatet vært mislykket i noen år på grunn av menneskelige forstyrrelser. Transport av massene må ikke ødelegge uberørt strandsone (fjellsider, kalkblomsterenger) mot Lysakerfjorden. Massene må transporteres ut fra et sentralt sted, f. eks. ved Sjøflyhavna. Hvis det blir noe av en eller to øyer, så forventer vi at den/de blir bygget opp med en natur som består av stedegne, kalkkrevende blomster. Vurdering av grønne innspill Vi setter pris på at kommunen siden 2007 har brukt vår rapport «Snarveier til trivsel 150 grønne lunger i Bærum» i sitt arbeid med å vurdere grøntområder og at 18 nye fra rapporten er fremmet som innspill for vurdering. Vi referer til følgende fra punkt 10 i kommunens arealstrategi: «Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden.» De grønne innspillene vil bidra til å sikre den blågrønne strukturen og må derfor legges inn i arealplanen. Også andre grønne innspill må sees på som en mulighet til å oppfylle punkt 10 i kommunens arealstrategi som referert fra ovenfor. 4

5 Nytt grønt innspill fra NiB I områdeplanen for Høvik Verk Veritas, vedtatt , ble en stor del av naturområdet syd for Gamle Høvik Verk skole avsatt til boligområde (BB2 og BB3). Siden det ennå ikke er blitt noe av boligbygging der, foreslår vi at området tilbakeføres til naturområde. Sammen med naturområdet GN3 får man da et tilnærmet (det går en vei imellom) sammenhengende naturområde. Dette vil være i samsvar med Bestemmelsene og retningslinjenes 11.2 Vegetasjon som sier at «Sammenhengende grøntdrag og grønne lunger skal ivaretas og styrkes» (vår understrekning). Vurdering av landskapsområder Vi støtter at de foreslåtte 10 høydedragene legges inn som hensynssoner i kommuneplanens arealdel. Men vi mener også at byggetiltak i disse områdene kun kan godkjennes hvis de ikke bryter med 9 Landskapstrekk og landemerker i bestemmelsene til arealdelen. Her defineres landskapstrekkene slik: «Viktige landskapstrekk i Bærum er høydedragene og elvedalene med sammenhengende grøntstruktur, strandsonen, øyene, jordbrukslandskapet og marka.» De samme bestemmelsene for byggetiltak og definisjonen av landskapstrekkene ligger inne i gjeldende kommuneplan, men vi spør oss i hvilken grad de blir tatt hensyn til. I bestemmelsene brukes ordene «skal» og «underordnes», hvilket må bety at de er absolutte krav og juridisk bindende. Det er flere eksempler på at nevnte bestemmelser ikke blir respektert. Et eksempel er den vedtatte boligbyggingen på Skui/Kveise. Den vil ligge dels i et jordbrukslandskap og dels i grøntstrukturbeltet nedenfor jordbrukslandskapet begge viktige landskapstrekk her. Et annet er jordet syd for Gamle Ringeriksvei under Vestre Øverland. Her, altså i et jordbrukslandskap, er det vedtatt at det kan bygges boliger med den etter vår mening vikarierende begrunnelsen at «boligområdet vil ligge med naturlig sammenheng til eksisterende boligområder.» Tvert imot bør jordet sees i sammenheng med Vestre Øverland gårds jorde på nordsiden av Gamle Ringeriksvei og Haslum gårds jorde øst for Øverlandselva. Vurdering av bekkeåpninger og vannspeil Vi støtter Bærum Elveforum som vil at følgende bekker/vannspeil legges inn i kommunens program for bekkeåpninger: Rud idrettspark (vannspeil) Levrebekken v/dønski vgs Solbergbekken (over Solbergjordet) Ballerud/Store Stabekk (grensebekk) Gjønnesparken (bekk) Nadderudbekken v/hosleveien Nadderudbekken v/dyrefaret Eiksbekken (langs Øvrevoll vest) Eiksbekken v/slettestien Gravsbekken (gjennom Hagabråten) Tjernsrudbekken (fra barnehagen på Jarmyra til den eksisterende åpne bekken ovenfor Tjernsrudtjernet) og Ståvibekken. Disse er viktige små vassdrag i det urbane nærmiljøet, og det er gode åpningsmuligheter for alle. For å få åpningsprosjektene inn på kommunens budsjetter, foreslår vi at det settes opp en prioriteringsliste der det fremkommer hvem som er ansvarlig etat, estimerte kostnader og tidshorisont. 5

6 Sandvikselva og Isielva er de viktigste gyteområdene for laks og sjøørret. Laks gyter gjerne i hovedelvene, mens sjøørreten ofte går opp i sidebekkene. Når Dælibekken åpnes, kan sjøørret igjen komme opp for å gyte der. Ståvibekken var i sin tid viktig for oppgang av både sjøørret og ål, men den nederste delen ble i sin tid lagt slik at dette ikke lenger er mulig. Av de ovennevnte bekkene ber vi om at Ståvibekken gis høyeste prioritet på listen over åpningsprosjekter. 6. Stilleområder Vi har studert temakartet og har dette å kommentere: Øverlandselva Når strekningen av Øverlandselva nedenfor Gamle Ringeriksvei er markert som stilleområde, vil det være logisk at også elven på oversiden av veien markeres som stilleområde. Lilløya/Oksenøya og Storøykilen Vi har studert kartet og ser at mesteparten av Lilleøya/Oksenøya med den kommende gravlunden, naturreservatet ytterst på øya, et bredt belte innenfor bunnen av Storøykilen samt et belte på vestsiden av Storøya, kort og godt området som omkranser sjøflyhavna, er markert som et stilleområde. Vi støtter dette forslaget fullt ut, men så lenge sjøflyene får operere der vil det være et paradoks å kalle det for et stilleområde! Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) godkjente i sitt brev av at flyvirksomheten i Storøykilen skulle få fortsette. Fra dette brevet siterer vi fra KMDs vurdering nederst på side 6: Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet understreket viktigheten av å opprettholde kunnskapen og sikkerhetsmiljøet i Kilen sjøflyklubb, og at Storøykilen sjøflyhavn må tillates som deres base inntil et alternativ er funnet. (understreket av oss). Heri ligger det klart en erkjennelse om at lokaliseringen ikke er den beste. Lilløya og Storøykilen er avgjort et område som bør være et stilleområde. Dette kan ikke bety annet enn at det skal det være stille der hele tiden. Både av den grunn og av nevnte erkjennelse ber vi Bærum kommune og Kilen sjøflyklubb snarest sette i gang arbeidet med å finne en annen lokalisering av sjøflyhavna. 7. Nedbygging av dyrket og dyrkbar mark Naturvernforbundet i Bærum har nulltoleranse for nedbygging av dyrket og dyrkbar mark. Bærum har fem store landbruksområder: Grinijordene (fra Øverland til Fossum), Lommedalsjordene, Frogner/Tandbergjordene, Bryn/Wøyenjordene og jordene på Tanumplatået. Andre gjenværende landbruksområder finnes på gårdene Østre og Vestre Jong, Søndre Nes, Avløs og Store Stabekk. Mange løfter er blitt gitt av våre politikere de senere årene om å unngå nedbygging av dyrket og dyrkbar mark, men det skjer likevel. Denne nedbyggingen må nå stoppes. Vi minner om statens lovverk og strategi for å stanse nedbygging av dyrkbar jord: Lov om jord (jordlova) av sier i 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord : Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. 6

7 Dyrkbar jord må ikkje omdisponerast slik at ho ikkje vert egna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene kan vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan-og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgavnet ei omdisponering vil gi. Det skal og takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar Stortinget har vedtatt en jordvernsstrategi som går ut på å redusere omdisponering av dyrkbar mark på landsbasis fra 6000 dekar i året til 4000 dekar i året. For å få til dette må kommunene bidra ved å tilbakeføre jordbruksarealer til utbygging, til LNF områder igjen. Skal Norge få dette til, må Bærum, med noe av landets beste matjord, også bidra ved å tilbakeføre utbyggingsområder på dyrket mark i nåværende kommuneplan til landbruksområder. På bakgrunn av Lov om jord og stortingets jordvernstrategi mener vi at Bærum kommunes seneste omgjøringer av landbruksområder til boligformål må stanses!vi ber derfor om at omdisponering av følgende arealer med dyrket mark i nåværende arealplan tilbakeføres til LNF områder: Skui/Kveise, Smiejordet, Østre Jong/Bjørnegård, Vestre Øverlands jorde nærmest Gml. Ringeriksvei (dette jordet har det ikke vært avfallsdeponi og har svært god jordkvalitet ifølge Miljødirektoratets miljøstatus). 8. Eksterne innspill Vi har kommentarer til disse innspillene: 3.3 Østerås, General Fleischers vei Rådmannen skriver i sin vurdering at innspillet om boligbygging i dette skogholtet er i tråd med arealstrategiens punkt 4 om å bygge boliger langs kollektivknutepunktene og sentrene, mens det samtidig vil komme i konflikt med arealstrategiens punkt 10 om å ivareta Bærums grønne landskap. Selv i knutepunktene og sentrene er det viktig å beholde noe av grøntstrukturen (her det som kan betegnes som en 100-meter skog). Vi mener derfor at det ikke skal bygges boliger der Fossum, områdeplanen som hovedutbyggingsretning i kommunen strykes Vi følgende kommentar til Smiejordet som del av områdeplanen: I forslaget til arealkart er fremdeles noe under halvparten av Smiejordet avsatt til offentlig formål (skole og barnehage), mens resten, altså mer enn halvparten, er avsatt til idrettsformål (nye idrettsanlegg, bl. a. hall). Da Planutvalget behandlet områdeplanen 1. gang, skulle det før 2. gangs behandling utredes muligheten for å legge skolen og barnehagen til industriområdet. Vi etterlyser utfallet av denne utredningen, men er det egentlig nødvendig med en utredning? Planutvalget (politikerne) kan kort og godt bestemme at skole og barnehage legges til industriområdet! 7

8 Det samme gjelder selvfølgelig den delen av Smiejordet som er avsatt til idrettsformål. I en nylig Facebook-dialog mellom Høyres Ole Kristian Udnes og Venstres Ole Andreas Lilloe-Olsen om Smiejordet avsluttet Udnes med følgende replikk: «Jeg tror ikke det er grunn til uro. Jeg tror overhodet ikke at et flertall i Bærum kommunestyre vil bygge ned Smiejordet. Det har skjedd mye ny erkjennelse på jordvernområdet bare de siste årene.» Som varaordfører og leder for Planutvalget er Udnes utvilsomt den politikeren i Bærum som har størst innflytelse på arealforvaltningen. Med det signalet han gir i ovennevnte replikk håper vi han vil legge hele sin politiske tyngde i at ikke bare Smiejordet, men også de andre gjenværende store og små jordbruksområdene i Bærum blir bevart Godthaab Mesteparten av eiendommen ble regulert til bevaring og vi er enige med rådmannen i at den skisserte utbyggingen står i skarp konflikt til bevaringshensynene. Likeledes bryter en boligbygging her med arealstrategien som går ut på boligbyggingen i Bærum skal styres til sentrene og knutepunktene. Dette at det går buss forbi hvert kvarter på dagtid bør ikke tillegges særlig vekt fordi i rushtidene står bussene i de samme køene som bilene lengre ned i Bærum. Dessuten tilsier all erfaring at folk gjerne tyr til bilen hvis det kollektive trafikktilbudet ikke fører dem til eller nær r Med den skisserte utbyggingen vil landskapet rundt institusjonsbygget helt endre karakter. Den bør derfor også vurderes i forhold til planbestemmelsenes 9 om landskapstrekk. Det kan se ut som at hele husrekken i den vestre delen av eiendommen vil ligge nær grensen til Kolsås - Dælivann landskapsvernområde. Ethvert vernet område bør ha en uberørt buffersone. Også dette er en av grunnene til at vi støtter rådmannen som ikke anbefaler innspillet. I den skisserte utbyggingen er det lagt inn tre bygg langs Gamle Ringeriksvei nedenfor innkjøringen til eiendommen. Disse vil falle naturlig inne i de eksisterende fire blokkene nedenfor og vil ikke gå utover landskapsbildet sydover. Disse er de eneste som vi mener kan godkjennes. 3/46 Østre Jong, Bjørnegård (ØJB) Ved høringen i 2014 til Kommuneplanens arealdel kom det inn mange uttalelser som gikk imot forslaget om utbygging av ØJB. Disse kom fra Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Tanum vel, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Naturvernforbundet i Bærum og Bærum Natur- og Friluftsråd. Argumentene mot gjentatt forslag om utbygging i arealplanen for er i hovedsak de samme som ble fremført av NiB i 2014: Jong/Bjørnegård er et av de 13 prioriterte større kulturmiljøene i Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Bærum ØJB inngår i dette kulturmiljøet. Viktig biologisk mangfold er registrert innen området, så som rik edelløvskog, hagemark, gamle og store trær. Det er også dyretrekk gjennom området. Området utgjør et viktig landskapsdrag fra Sandvika mot Tanumplatået, i gangavstand fra Sandvika by. Kulturlandskapet har særlige kvaliteter som kan utvikles, sitat fra kommunens vedlegg Utfyllende vurdering av utbygging på ØJB. Utbyggingsforslaget er på ca 73 dekar, mye av dette er jordbruksjord. Jorda har lenge 8

9 ligget brakk. Mesteparten av jordveien er av svært god kvalitet. En rapport bestilt av eier Benedicte Bugge konkluderer med at kun Drengestua kan bevares og at restverdien av de øvrige bygningene ikke er tilstrekkelig til å utgjøre et viktig bygningsmiljø. Jorda har i mange år vært dårlig skjøttet av tidligere eier til tross for flere skriftlige henvendelser fra kommunen om dette. Det viktigste er å bevare jorda, så dårlig skjøtsel av den (og bygningene) kan ikke brukes som argument for at disse gårdene skal innlemmes i Sandvika by. Jordene er nå pløyd opp og tilsådd. Det naturlige vil være å utvikle Sandvika ved å fortette i sentrum, på Hamang og i Industriveien. Østre Jong og Bjørnegård er en del av et prioritert og større kulturmiljø og det finnes ingen gode argumenter for at de skal bli en del av Sandvika by. Det foreligger så vidt vi forstår to alternativer for plassering av ny skole. Disse er på Bjørnegård og i Industriveien. Skolen må plasseres i Industriveien. Bærum kommune må fremdeles verne om det flotte kultur-og landbruksområdet Jong/Bjørnegård. Verneverdiene her er for store til at en del av dette helhetlige landskapet blir omgjort til boligområde Prestvika på Oustøya Ifølge vedtatt reguleringsplan fra 1988 tillates oppføring av brygger og anlegg for båtforeninger og lignende innenfor det foreslåtte planområdet. Anlegg utenom bryggen vil da måtte anlegges på den furubevokste kalksteinskollen som ligger innenfor planområdet. Dermed vil nok et grøntområde i skjærgården gå tapt. Vi mener det heller bør være mulig å fortette i den eksisterende småbåthavnen i Klovebukta bare 200 meter østenfor Prestvika. Prestvika ligger dessuten mot nord og er antagelig mer værutsatt enn Klovebukta. Presset på fjorden og dens øyer med deres naturverdier har økt betydelig siden Det er all grunn til å være mer restriktiv når det gjelder nye tiltak som går utover naturverdiene og landskapsdraget i skjærgården. Vennlig hilsen Naturvernforbundet i Bærum Anne Gøril Aas (sign.) Styreleder Aud Karlsrud (sign.) Finn Otto Kvillum (sign,) Styremedlemmer og saksbehandlere 9