UTSNITT OM PRINSIPPER OC

Transkript

1 UTSNITT OM PRINSIPPER OC o ^ DEFINISJONER OFFISIELL STATISTIKK

2 STATISTISK SENTRALBYRÅS H ÅNDBØKE UTSNITT OM PRINSIPPER OG DEFINISJONER I OFFISIELL STATISTIKK Statistisk Sentralb Oslo 1972 ISBN

3

4 FORORD I forelesningsplanen for det sosialokonomiske studium ved Universitetet i Oslo er det under faget Anvendt Statistikk vist til endel spesielle hefter i serien Norges Offis±elle Statistikk, som skal studeres i forbindelse med forelesningene over statistiske kilder. Disse heftene dekker imidlertid ikke fullt ut det studentene bor ha kjennskap til når det gjelder prinsipper, definisjoner og forskjellige praktiske problemer i forbindelse med innsamling, bearbeiding og presentasjon av statistiske data. Det er derfor forutsatt at studentene som hjelpemiddel også bruker indre hefter av Norges Offisielle Statistikk. Det har vært et Onske fra de sosialokonomiske studenter A få gjort det lettere fi,ine fram til sentralt stoff om statistiske kilder. For a imøtekomme dette Ønske har Statistisk Sentralbyrå i Del I i denne publikasjonen samlet noen artikler som gir et utvalg av eksempler pa de prinsipper og definisjoner m.v. som brukes innenfor endel sentrale statistikkområder. Del II omfatter prinsipper og metoder nyttet ved ForbruksundersOkelsen 1958, og Del III gir en summarisk framstilling av opplegget og gjennomføringen av ForbruksundersOkelsen Byrået vil understreke at disse utsnittene langt fra gir noen fullstendig oversikt, og at de derfor ikke er ment skulle erstatte originalpublikasjoner som hjelpemiddel ved studiet. I Del _I er artikkelen om arbeidsloshetsstatistikk hentet fra Arbeidsdirektoratet kvartalshefte "Arbeidsmarkedet" og oversikten over nasjonalregnskapsstatistikk fra FN's "Yearbook of National Accounts". Oversikten over Statistisk Sentralbyrås sentrale foretaks- og bedriftsregister er fra et ikke offentliggjort notat utarbeidd i Byrået. De andre utsnittene er tatt fra spesiaiarlikter og tekstavsnitt i statistiske publikasjoner utgitt av Statistisk Sentralbyrå. 1 utsnittene har en utelatt opplysninger og tallmateriale som ikke har direkte tilknytning til prinsipper og definisjoner ved innsamling og bearbeiding av statistiske data. Artiklene og tabellene i Del II er hentet fra "ForbruksundersOkelsen heftene 1 og III". I Del III er det innledende tekstavsnitt samt tabellene 1 og 12 hentet fra "ForbruksundersOkelsen Hefte I". Tabellene 3, 4, 8 og 11 er hentet fra "Arbeidsnotater Metodisk vurdering av ForbruksundersOkelsen 1967", av Petra Vestbye. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 11. september 1972 Petter Jakob Bjerve

5

6 DEL I Prinsipper og definisjoner innenfor en del sentrale statistikkområder

7 Innhold - Side Den norske befolkningsstatistikk. Arbeidsloshetsstatistikken i Norge National Accounts Statistics 6 Oversyn over jordbruksstatistikken fra Byrået Oversikt over skogstatistikken. Fiskeritellingen IX. Industristatistikk Bedriftstellingen Kontrollmetoder nyttet under bearbeidingen av Bedriftstellingen X. Prinsippene for utarbeidingen av statistikken over utenrikshandelen XI. Utvalgstellinger i norsk bankstatistikk 76 XII. Statistisk Sentralbyrås sentrale foretaks- og bedriftsregister.. 80 XIII. Standard for handelsområder.4.400es.00difilesostroo..eolpodoeilrees0000es

8 I. Den norske befolkningsstatistikk En historisk oversikt 1) av byråsjef Kåre Ofstad (Statistiske Meddelelser nr , 1948). Den første folketelling i Norge ble holdt i De tidligere tellinger som en har kjennskap til, nemlig tellingen i årene ,og tellingen i 1701, omfatter bare menn. Disse manntall har gjort det mulig å beregne det totale folketall i de nevnte år. Det kan derfor være av interesse at det blir gjort nærmere rede for dem for de egentlige folketellinger blir behandlet. Manntallet for årene ble tatt opp etter kongelig befaling i brev av 20. september 1663 og 30. oktober I det første brevet er det gitt beskjed om at manntallet skal omfatte alle menn som er 12 år og derover. I det andre brevet ble befalingen innskjerpet samtidig som det ble bestemt at det også skulle tas opp fortegnelse over menn under 12 år. Oppgavene ble samlet inn av prestene og fogdene. Manntallet omfattet etter all sannsynlighet ikke landets nordligste fylke, Finnmark, og heller ikke byene. En har heller ikke funnet noen liste for Fron prestegjeld i Gudbrandsdalen. Listene inneholder som regel opplysninger om hver enkelt persons navn og alder. Det finnes 'også tilløp til en yrkesgruppering da det skjelne mellom gårdbrukere, gårdbrukersonner, tjenere ved gårdsbruk, husmenn og husmannssønner. Det er tidligere nevnt at tellingen ikke omfattet kvinner, men dette er ikke helt riktig fordi kvinner som drev gårdsbruk er tatt med. Listene er imidlertid ikke satt opp på en ensartet måte, og som rimelig kan vare inneholder de mange unøyaktige eller helt gale opplysninger. Manntallet av 1701 ble tatt opp etter kongelig resolusjon datert 26. juli samme år. Tellingen foregikk dels i september 1701 og dels i mars og april Heller ikke denne gang fant en det nødvendig å ta med kvinnene. Dessuten ble gutter under 1 år holdt utenfor. Det ser ikke ut til at det har vært holdt telling i byene, og for landdistriktene mangler en lister for hele Østlandet og Agder med unntak av Nedenes len og Rygge prestegjeld og likedan listene for Jostedal prestegjeld, Stjør- og Verdal fogderi og hele Finnmark amt (fylke). 1) Fortsettelse av to tidligere oversikter av byråsjef dr. Julie E. Backer i Statistiske Meddelelser 1947, side og side Den første oversikten omfattet: I. Statistikken over ekteskap, fødsler og dødsfall og II. Statistikken over utvandring og innvandring. Den andre oversikten omfattet: III. Stati stikk over helse- og medisinalforhold og IV. Rekrutteringsstatistikk.

9 8 Listene ble satt opp av prestene, fogdene og sorenskriverne og er mer ensartet og nøyaktig ført erin listene fra Det gis opplysninger om navn og nesten alltid om alder. Det var særskilte rubrikker på listene for hovedpersoner, sønner og tjenere. For dem som drev jordbruk er det oppgitt om de var selvejere, leilendinger eller bygslere. En finner også oppgitt andre yrker som f.eks. embetsmann, lensmann, kirkesanger osv. Dessuten finnes det opplysninger om biyrke. Yrkesoppgavene er dessverre ikke ens for alle lister og har derfor fra 6t statistisk synspunkt nokså liten verdi. kommet med i manntallet, nemlig enkene. Liksom. i 1660-årene er noen kvinner t bor også nevnes at manntallet gir opplysning om tallet på mannlig_ finner Den første fullstendige folketelling i Norge ble som nevnt holdt i 1769, nærmere bestemt den 15. august dette år. Tellingen foregikk loå, den måten at Rentekammeret (Finansdepartementet) sendte ut skjemaer med tabeller som ble fylt ut av magistraten eller byfogden i kjøpstedene og av sognepresten i landdistriktene. For hvert stift (,iz-tedomme) ble det satt opp sammendragstabeller for kjøpstedene av stif s,efalingsmarr,--, for landdistriktene av biskopen.... Tellingen omfattet den hjemmehørende tolkemengde i.and-t unntatt vervede militære. For hvert sogn og hver I,otad ble del opplysninger om folkemengden og fordelingen av på kjønn airier grupper og levevei. Dessuten ble det gitt særskilte ol)nr wer ugift,? fordelt på kjønn og aldersgrupper. Skjemaet r hvorav de 6 første hver omfattet 8.år,mem, de'n ;fattet aìi 48 år o'g. over. Hver aldersgruppe var delt etter kjønn. Fordelingen på "Stænder" eller levevei'omfattet hele befolkningen. Det var i alt satt opp 7 klaser på skjemaet. Den første av disse omfattet rangspersoner m.v. "med deres Hustruer og hos sig havende Borr"J siste klasse kom "Hospitals-Lemmer samt andre vanføre, gebrekii_e og afsindige Persohner" En ny 'folketelling ble hold 32 år etter 1 første, nemlig i Denne telling innledet en nesten regelmessig,,,,j,j,:etellinger fram til våre dager. Den neste telling ble hol d t hvert 10. år til og med Av hensyn ko 4 1 ble den følgende telling foretatt -.tellinger hvert 10. år til og -2,- c, lagte telling i 1940 utsatt til igte tellinger ;ammenlikninger oie holdt ble den plan- rl,gen i som prkf: te den første, blir tellingen i 1946 den 15. tellinger. ' rekken av landets folke-

10 11 Tellingen ble organisert omtrent på samme måte som i I landdistriktene besto tellingsstyret av ordføreren og 3 av herredsstyrets medlemmer. I byene ble tellingen ledet av ordføreren eller den han ga fullmakt til det. Som regel overlot ordføreren arbeidet til folkeregisteret. Personer ombord på skip i norske havner eller norske farvann ble tellet av tollvesenets funksjonærer. Både i byene og landdistriktene ble det brukt lente tellere. Etter at tellingen i en kommune. var avsluttet, ble materialet sendt til kommunens folkeregister som i henhold.til den nye lov om folkeregister av 15. november 1946 skulle bruke dette til å opprette et fullstendig folkeregister for kommunen eller til å revidere det gamle. Materialet ble deretter sendt Statistisk Sentralbyrå. Noen av personoppgavene på skjemaet fra 1930 ble sløyfet, nemlig sporsmålet om arbeidsledighet,: lyter (blind, døvstum, åndssvak, sinnssyk), inntekt, formue og skatteklasse, avstamning og språk (for samer og kvener) og arbeidssted (for voksnes personer I Oslo og omegn). Av disse var spørsmålet om arbeidsledighet ikke aktuelt på tellingstidspunktet. De andre ble slgyfet vesentlig for å spare tid. Nye spørsmål som ble tatt inn gjaldt yrket ved utgangen'av 1939 (for dem som dengang var over 15 år) og om vedkommende var flyttet til kommunen etter 1. januar Den første 'opplysningen var ment å skulle danne grunnlaget for en analyse av de forskyvninger som var skjedd i yrkesfordelingen siden det siste førkrigsår. Den siste ble tatt tied av. hensyn til folkeregistrene og for å få belyst aktuelle folkeomflytningsproblemer. PA boligoppgavene for bygdene ble det spurt om hvor mange TDM hver husholdning disponerte og om det var innlagt vann og elektrisk lys på bostedet. Også i byene ble det denne gang på grunn av de innviklede boligforhold spürt om hvor mange Tom m.v: hver husholdning disponerte, mens det i 1930 bare ble spurt om antall rom i hver 1 e i 1 i.g h e t. Dessuten ble. det igjen innhentet oppgaver over husleiens størrelse, men bare for leiligheten som helhet....

11 12 II. Arbeidsløshetsstati -stikken i Norge l) Av kontorsjef Leiv Torgersen (Arbeidsmarkedet nr. 6, 1955) A. Registreringen av de arbeidsløse Siden 1940 er den offisielle månedlige arbeidsloshetsstatistikk basert på oppgaver over arbeidsløse arbeidssøkere ved den offentlige arbeidsformidling i samtlige landets kommuner. Statistikken omfatter således bare de arbeidssokere som melder seg til den offentlige arbeidsformidling....,når en arbeidssøker første gang (personne) søker arbeidsformidlingen, blir det fyllt ut et arbeidssøkerkort som bl.a. inneholder opplysninger om vedkommendes yrkesmessige kvalifikasjoner, alder, om han er forsørger samt spesifikasjon av siste arbeidsgiver for den aktuelle ledighetsperiode. Samtidig blir det brakt på det rene om vedkommende er helt arbeidsløs på registreringsdagen (dvs. ikke har noe arbeid på denne dag), om han driver gårdsbruk over 20 dekar jordbruksareal eller om han har arbeid (herunder medregnet også nedsatt arbeidstid) og bare søker nytt. I praksis er det ikke mulig A foreta en helt skarp avgrensing mellom helt arbeidsløse og personer som har noe arbeid. Arbeidssøkere som driver bruk med mindre enn 20 dekar jordbruksareal og som ikke har lønnet arbeid blir således i statistikken regnet som helt arbeidsløse. Det samme er i en viss utstrekning tilfelle. med andre selvstendige som på angjeldende tidspunkt har meget begrensede muligheter for å arbeide i sitt hovedyrke og som da ui sies A were disponible for arbeidsmarkedet. En tenker her særlig på hovedyrkefiskere utenom sesongene. Hovedregelen er at en arbeidssøker minst en gang i uken skal vedlikeholde meldingen (enten ved personlig frammøte eller skriftlig eller telefonisk melding) inntil han får arbeid eller av andre grunner ikke opprettholder meldingen. Len enkelte arbeidsformidling gjør opp statistikken over arbeidssøkere... pr. den siste arbeidsdag i måneden. Her skal da bare tas med aktuelle arbeidssøkere dvs. alle som i løpet av den siste uken for tellingsdagen har meldt seg til arbeidsformidlingen eller holdt vedlike den tidligere melding. Den månedlige sysselsettingsstatistikken omfatter sysselsatte pliktig syketrygdede, dvs. praktisk talt alle lønnsmottakere.... Disse oppgavene gir trygdekassene i hver enkelt kommune, og i de aller fleste kommurier-bortsett fra byer og en del storre landkommuner som har arbeidskontor 1) Deler av utredning for utvalget for sammenlikning og samordning av arbeidsloshetsstatistikken i de nordiske lapd.

12 9 Ved tellingen 51. desember 1865 kom selvtellingssystemet for forste gang i bruk i byene. Skjemaene ble delt ut og samlet inn av rodemestrene, men utfyllingen skulle besørges av huseierne. Denne telling var liksom tellingen i 1801 nominativ. Det har også vært tilfelle med alle de senere tellinger. Foruten tallet på husholdninger skulle det for hver person gis opplysninger om navn, stilling i familien, alder, kjønn, ekteskapelig stilling, levevei, raap(for a få opplysninger om samer og kvener), fødested og trosbekjennelse. De to siste spørsmål' var nye. Som tidligere skulle det opplyses om vedkommende var blind, døvstumm, sinnssyk eller åndssvak. Jordbruksspersmålene var som for Folketellingen den 1. desember 1920 er den største statistiske undersøkelse som er foretatt i Norge. Den ble i forste hånd planlagt av byråsjef Jonsberg, som også trakk opp linjene for bearbeidelsen og ledet denne. Med hensyn til administrasjonen av tellingen ble det gjort den forandring at sognepresten ble tatt med i tellingsstyret i herredene. Dette ble vesentlig gjort fordi man ønsket noe mer lokal kontroll enn tidligere. Siden 1910 var det opprettet folkeregistre i en rekke byer,og i omtrent alle disse byer ble det folkeregisteret som ordnet tellingen i stedet for magistraten. I 1900 og 1910 ble det brukt tellingslister for hver husholdning da dette er mest praktisk når opplysningene skal føres over på hullkort. I 1920 gikk man tilbake til systemet fra 1890 med personsedler som ble sortert og tellet med hånden. Dette ble gjort delvis av den grunn at utgiftene til maskinleie og hullkort stilte seg uforholdsmessig høye i 1920 da tellingen ble planlagt, og dels fordi det var blitt nødvendig g revidere yrkesgrupperingen. Denne revisjon var det lettere å foreta når en hadde personsedler. Av forandringer på skjemaet kan nevnes at det ble rettet spørsmål til gifte kvinner om ekteskapsår og barnetall. Spørsmålet om hovedyrke ble oppstykket for å få nøyaktigere opplysninger, og et særskilt spørsmål om biyrke ble tilføyd i samsvar med det som var gjort i en rekke andre land. Spørsmålet om blindhet, demstumhet, sinnssykdom og åndssvakhet ble utvidd til også å omfatte legemlig vanføre, og det ble spurt om i hvilken alder blindheten, dovheten osv. framtrådte. Av hensyn til en eventuell alminnelig pensjonsordning ble det også tatt inn et spørsmål om hel eller delvis arbeidsudyktighet i forbindelse med dise oppgaver. Spørsmålet om arbeidsledighet, som var tatt opp i 1910, ble sløyfet. Boligspørsmålene var meget omfattende. I byene blej. det brukt 2 boligskjemaer, ett for hver leilighet og ett særskilt for hvert hus, men i bygdene ble det bare brukt ett boligskjema for hvert bosted.

13 10... Helt siden 1865 var det blitt innhentet enkelte oppgaver over bebodde hus og boligforhold i Norge, men først ved denne telling ble det foretatt en detaljert boligundersøkelse for hele landet.... For A supplere boligstatistikken for bygdene ble det.samlet inn en del opplysninger om bygningstyper på landsbygden fra de enkelte ordførere... Ved denne og de folgende tellinger er den hjemmehørende folkemengde lagt til grunn ved bearbeidelsen. Tellingen den 1. desember 1930 ble administrert på samme måte som 1920-tellingen bortsett fra at tellingen i byene ble ledet av borgermesteren eller ordføreren. (vlagistratembedene ble opphevet i 1922). Det ble brukt lister for hvert bosted i bygdene og for hver y leilighet i byene, da man igjen gikk over til maskinell behandling av materialet. Følgende nye spørsmål ble tatt opp ved denne telling: I. Oppgave over formue, inntekt og skatteklasse etter skattelikningen 1930/ Oppgave over dem som var arbeidsledige på tellingsdagen og hvor mange uker vedkommende hadde wart ledig i For en rekke kommuner omkring Oslo ble det foyd til et ekstra spørsmål om vedkommende hadde sitt daglige arbeid i Oslo. Hensikten med dette var å få en oversikt over den "Oslo-befolkning" som bor utenfor byen. På den annen side ble flere av spørsmålene fra 1920 sløyfet eller forenklet: 1. Spørsmålet om lyter ble forenklet ved at det ikke. skulle gis opplysninger om vanføre eller arbeidsudyktige -. Heller ikke ble det spurt om når vedkommende lyte (blindhet, døvstumhet osv.) var "framtrådt. 2. Opplysningene om hjemvendte norsk-amerikanere, som ble innhentet i 1910 og 1920, ble sløyfet. 3. Boligoppgavene, som var blitt betydelig utvidd i 1920, ble forenklet bl.a. ved at man sløyfet husleieoppgavene Etter vanlig praksis skulle den neste folketelling Inert holdt i desember Byrået hadde også for krigsutbruddet gjort en del forarbeider til denne telling, men forholdene gjorde at den måtte utsettes. Heller ikke senere under okkupasjonen var det mulig eller ønskelig å foreta en folketelling. It ble etter krigen overveid om en kanskje burde vente med tellingen til det internasjonale folketellingsår 1950, men da det var et sterkt behov for de opplysninger en folketelling kan gi, ble det besluttet A holde telling den 3. desember 1946.

14 1 3 er arbeidsformidlingen lagt til trygdekassen. Forretningsførerne i trygdekassene har her arbeidsformidlingen som bibeskjeftigelse. I alle tilfelle hvor en arbeidssøker vender seg til arbeidsformidlingen skal denne undersøke hos trygdekasen om vedkommende har lønnet arbeid. Derved får en en ganske effektiv kontroll med hvorvidt arbeidssokeren virkelig er helt arbeidslos. B. Den registrerte arbeidsløshet og arbeidslosheten i prosent av arbeidsstyrken, lønnsmottakere og arbeidsloshetstrygdede Fra februar 1954 har en skilt ut de helt arbeidsløse som har vært meldt ledig mer enn en uke. I gjennomsnitt for 1954 utgjorde disse 86 pst. av den totale ledighet. Denne prosent er lavere i sommermånedene... enn i vintermånedene... Statistikken over arbeidsløse er gruppert på yrker..., mens sysselsettingsstatistikken grupperes på næringer. Dette gjør at det bare er mulig å regne ut arbeidsloshetsprosenter for grupper hvor yrkes- og næringsgruppene har stort sett samme avgrensing. I praksis vil dette Si at en bare kan få tilfredsstillende arbeidsloshetsprosenter for den totale arbeidsløshet, for sum jordbruk, skogbruk, sum industri, enkelte industrigrupper og for Sum bygge- og anleggsarbeidere.... Arbeidsledighetgsprosenten er beregnet som antall registrerte arbeidsløse i prosent av den beregnede totale arbeidsstyrke (den totale arbeidskraft, sysselsatte og arbeidsløse, som står til arbeidslivets disposisjon. Tilsvarer det*engelske begrep laboui force), det totale antall lønnsmottakere og arbeidsløshetstrygdede.... Antall lønnsmottakere utgjør ca. 2/3 av den totale arbeidsstyrke og antall arbeidsloshetstrygdede vel 3/4 av antall lønnsmottakere. D. Motivene for å melde seg ledig Hovedmotivene for at en arbeidssøker melder seg til arbeidsformidlingen er enten å oppnå nytt ordinært eller ekstraordirimrt arbeid ved arbeidsformidlingens hjelp eller å få utbetalt arbeidsloshetsstonad. I. Nytt arbeid Det første motiv, forventningen om å få et arbeid som man er interessert i, avhenger bl.a. av arbeidsformidlingens muligheter for å skaffe slikt arbeid. Her kommer inn spørsmålet om arbeidsformidlingens omfang og effektivitet og i hvilken grad ledige plasser blir meldt til arbeidsformidlingen....

15 14 En har beregnet at omlag pst. av den totale plassomsetning skjer gjennom arbeidsformidlingen. Prosenten er høyest for lønnet husarbeid og bygge- og anleggsvirksomhet, mens den er betydelig lavere i jordbruk og skogbruk. Det er betydelige variasjoner; i prosentene. I byene og tettbebyggelse på landsbygden antas formidlingsprosentene å ligge 'were enn gjennomsnittlig for hele landet. Etter folketellingen 1950 var Norges hjemmehørende befolkning litt under 3,3 milliciner. Herav bodde 1,055 millioner i byer og i hussamlinger i herredene (minst 100 hjemmehørende personer eller minst 20 bebodde bosteder). Tilsammen hørte vel 52 pst. av landets befolkning hjemme i byer og hussamlinger. Det er et formidlingskontor i hver kommune bortsettfra 31 felleskontorer som dekker 92 kommuner. I avsidesliggende strok er det opprettet ekstra meldesteder for å lette arbeidssøkernes xontakt med formidlingen. Det er flere hundre slike meldesteder. Likevel kan det ien del tilfelle være praktiske vansker for den arbeidssøkende å melde seg personlig til arbeidsformidlingen. I slike tilfelle blir det i praksis godkjent skriftlig eller telefonisk melding. For visse større bygge- og anleggsarbeider er det spesielle avtaler mellom arbeidsformidlingen og byggherrene (entreprenørene) om obligatorisk inntak av arbeidskraft gjennom arbeidsformidlingen. Det gjelder større forsvarsanlegg (sol flyplasser i, kraft- og industrianlegg. Avtalene må i. meget stor utstrekning karakteriseres som prinsippavtaler som i praksis ikke er blitt gjennomitart i særlig stort omfang. For A avhjelpe en del av vinterarbeidsløsheten blir det hver vinter satt i gang ekstraordinære hjelin, arbeider, enten rene statsarbeider, kommunale arbeider med statstilskott eller rene kommunale arbeider. Tabell VI gir en oversikt over de ekstraordinære arbeider (rene statsarbeider og kommunale arbeider med.tatstilskot) i 1953 og Mesteparten er rene statsarbeider. I 1954 salt ca, halvparten av de ekstraordinære arbeidene på Nord-Norge (Nordland, Troms og ii.fnmarkfylker). Generelt kan en si at vinterledigheten særlig har opptrådt i distrikter hvor næringslivet er ensidig og forholdsvis lite utbygget, hvor sysselsettingen i bygge- og anleggsvirksomheten utgjør en relativt stor del av den totale arbeidsstyrekn og hvor sesongsvingningene i bygge- og anleggsvirksomheten har wert størst bl.a. på grunn av klimatiske forhold. Me ekstraordinære arbeider har vesentlig funnet sted i disse distrikter og særlig omfattet veier, men ogs4 elveforbyggings-, havne-, vann- og kloakkarbeider. let har vært et ganske stort press fra lokalt hold i nevnte distrikter for å få satt i gang ekstraordinære arbeider i vinterhalvåret.

16 1 5 Da den riktsvise fordeling av disse arbeider i betydelig grad avhenger av den registrerte arbeidsløshet, har man på lokalt hold vært interessert.., d fa en sa fullstendig regi-tr6ring av arbeidslosheten som mulig. Det har i nevnte distrikter vært en tydelig tendens til at stadig flere melder seg til arbei sformidliagen bl.a. for d komme i betraktning ved ekstraordinære arbeider. Dette har særlig vært tilfelle i Nord-Norge. Personer sysselsatt ved ekstraordinære arbeider blir ikke tatt med statistikken over helt arbeidsløse, men regnes fortsatt med som arbeidssøkere E. Spesielle telling-er vedrørende beidslosheten 1- de senere år har en foretatt spesialtellinger for g kartlegge vinterledigheten med hensyn på de lediges aldersfordeling, ledighetens varighet og visse andre ting (se Arbeidsmarkedet nr og nr ). Disse tellinger ble som den ordinære statistikk foretatt gjennom arbeidsformidlingen. (Konf. også spesialtellinger foretatt i forbindelse med folketellingene. Red. anm.) F. Vurdering av den offisielle arbeidsloshetsstat tikk Som nevnt foran omfatter arbeidsloshetsstatistikken b e personer som har latt seg registrere ved den offentlige arbeidsformidling, og som etter eget utsagn og arbeid formidlihgens vurdering (herunder kortroll ved sysselsettingsstatistikken) var helt arbeidsløse på registrerings- og tellingsdagen. En har foran pekt på de hovedmotiver som en person har for å melde seg til arbeidsformidlingen: forventnin n om tilfredsstillende : bed eller arbeidsloshetsstonad. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilket av disse motiver som veier sterkest, det kan variere geografisk og med års tiden. Men totalt antar en at forventningen om arbeid herunder ekstraordinært veier sterkest. Fra et teoretisk-statistisk synspunkt er definisjonen på helt arbeidsløs neppe tilfredsstillende. Hvis en tenkte seg at en hadde gjennomfort en labour force-telling på : lag av de definisjoner som ble anbefalt på e 8. internasjonale konferanse av arbeidsstatistikere 1954 ville en sannsynligvis få et totalt arbeidsloshetstall som var noe forskjellig fra det'enfår med den nåværende statistikk. Da ville en få med som sysselsatte alle personer som i løpet av tellingsperioden (uke eller dag) utførte noe arbeid i det hele tatt for betaling eller fortjeneste. Det er på det rene at en i den nåværende statistikk får med en del personer som utfører noe arbeid,

17 16 f.eks. småbrukere lom driver bruk under 20 dekar jordbruksareal og fiskere. I den utstrekning dette er tilfelle vil altså den aktuelle statistikk vise for Iwo tall i forhold til en statistikk som fulgte I.L definisjoner. På den annen side er det temmelig sikkert at den nåværende statistikk. ikke får med en del kategorier som ville kommet med etter I.L.O.'s definisjoner. Blant de grupper som faller uteri.= arbeidsløshetstrygden (se tabell V) og som ikke regner med at arbeidsformidlingen vil kunne gi' dem arbeid som de er, interessert i, vil det sikkert være en del helt arbeidslose som ikke kommer med i statistikken. Dette gjelder også et forholdsvis lite antall personer som er a-trygdet men som regner med at ledigheten vil bli kortere enn 7 dager (f.eks. laste- og lossearbeidere som ikke er fast ansatte ved losse- og lastekontorene). En del av de arbeidsløse som er nektet arbeidsloshetsstonad fordi de ikke tar tilvist arbeid og en del av de arbeidsløse som har brukt opp sin rett til stonad, vil ikke fortsette å la seg registrere. Eh har imidlertid inntrykk av at svert mange fortsetter med registreringen. Så lenge det alt vesentlige av arbeidsløsheten er friksjons- og sesongarbeidsløshet av forholdsvis kort varighet vil ikke stønadsperiodens begrensning til 15 uker spille særlig stor rolle for størrelsen av den registrerte ledighet, i alle fall ikke på toppen om vinteren. Annerledes ville det blitt om en hadde arbeidsløshet av lengere varighet. let er således faktorer som trekker i forskjellig retning når en skal sammenlikne den nåværende statistikk med en hypotetisk labour force statistikk. Bet er vanskelig å si noe sikkert om en labour force statis- ikk ville gi høyere eller lavere tall for arbeidsløsheten enn den nåværende statistikk. Trass i de begrensninger som knytter seg til den nåværende arbeidsloshetsstatistikk må en si at den får med det alt vesentlige av den ledighet soin innebærer økonomiske og sosiale problemer. De personer som har motiver for å melde seg ledig dekker de personer 'som har den største ledighetsrisiko. Det er heller ikke bare arbeidsløshetstgygdede eller lønnsmottakere som melder seg ledige. Spesialundersøkelser som er foretatt (se de nummer av Arbeidsmarkedet som er nevnt under punit E) viser at ca. 16 pst. av de meldte helt arbeidsløse menn ved utgangen av februar 1953 ikke var i a-trygde.pliktig arbeid. ved. ledighetens begynneli3e og ved utgangen av danuar 1954 Tar det 27 pst..av antall registrerte helt arbeidsløst menn som ikke var i syketrygdpliktig arbeid (lonnsmottakere) ved ledighetens begynnelse. Mette tyderpå at et ikke 'ubetydelig antall, selvstendige melder.seg til arb.fȧidsforinidlingen- når de er arbeidsløse.

18 Det sie- t,k.r selv at en arbeidsloshetsstatistikk som i stor utstrekning er basert på administrative ordninger som arbeidsløshetstrygd og arbeidsformidling må bli påvirket av variasjoner i disse institusjoners omfang, regler og effektivitét. Etter hvert som flere personer i de senere år har tt over til arbeidsløshets -trygdet arbeid (f.eks. bygp,e og anleggsarbeidere, industriarbeidere) og disse etter hvert har opparbeidet seg rettigheter til stønad, har en kunnet registrere en okt arbeidsløshet samtidig med at antall sysselsatte lønnsmottakere har økt betydelig. Lette har i stor utstrekning skjedd ved overgang av arbeidskraft fra jordbruk til særlig bygge- og anleggsvirksomhet og industri. Også utbyggingen og effektiviseringen av arbeidsformidlingen vil påvirke motivene for den enkelte til å melde seg arbeidslos. III. National Accounts Statistics (Yearbook of National Accounts Statistics 1961) Part A The Conceptual Ft e o k National accounting can be described as the preparation of a comprehensive statistical statement about the economic activity of a country. One of its principal objectives is to measure the total value of the goods and services produced. The scope of. the goods and services to be included is broadly defined in the United Nations report A System of National Accounts and Supporting Tables by the following rules; "In the case of primary producers, that is, those engaged in agriculture, forestry, hunting, fishing, mining and quarrying, all primary production whether exchanged or not and all other goods and services produced and exchanged are included in the total of production. In the case of other producers, that is, those engaged in all other industries listed in the International Standard Industrial Classification, the total of their primary production in included as for primary producers. In addition, there is included the total of their other production which is exchanged together with the unexchanged part of their production in their own trade. As a result of these rfules there is omitted from production the net amount of all non-primary production performed by producers outside their own trades and consumed by themselves. Non primary production may be defined broadly as the transformation and distribution of tangible commodities as well as the rendering of services." These rules determine the extent to which imputations should be made for unexchanged production. They provide for the inclusion of farm output consumed in farm households and since home-ownership is regarded for national accounting purposes as a trade, they also provide for the inclusion of the services of owner-occupied dwellings.

19 18 1. Measurement of Production In estimating the total value of production, some means must be employed either of excluding the Value of intermediate products, that is, those used up in the production of other products, or of isolating final products destined for consuption, capital formation or export. The requried total of production free of duplication can be obtained in three ways. The first method is to sum the contributions of each producer by deducting from the value of gross output purchases from other producers (including imports); the second method is to sum directly expenditures on final products and adjust for the contribution of imports to the total. Since the contribution of each producer is identically equal to wages, lirofits and other incomes payable for factor services, a third method is to measure proauct from the income side. These three methods lead directly to alternative classifications of the total value of production (i) by industrial or institutional origin, (ii) by type of final expenditure and (iii) by distributive shares. 2. Definition of Aggregates If the contribution to production of each resident producer are added, the resulting total will measure the domestic product. SOMB of the value added in this production accrues to foreign suppliers of factor services rather than to normal resident; of. the country. On the other hand, the 'latter derive, in addition to income from resident producers, income from factor services they have supplied abroad. If the.domestic product is adjusted for these external flows of factor income by subtracting the outward and adding the inward flow, there results a total termed the national product. In the preceding definition of. production, fixed capital used up in the process of production was not deducted from the gross output of each producers since it did not involve a purchase from another producer. Consequently, product has so far been measured without making allowance for the consumption of fixed capital in the process of production. Since the original value of the capital employéd has already been accounted fo4 in the product of previous years, the inclusion of the current years' capital consumption in the value of the current product involves double-counting. It should accordingly be deducted from the gross product as estimated above. to arrive at a measure of the true or net product of the economy. Where indirect taxes and subsidies exist, the market value of the product will exceed the incomes accruing to the factors of production will exceed the

20 1 9 incomes accru:«' to the taxes over s'o,o ies. prices and (Ii) at representing the latter a va These alterna as follows: Jh uatiori :. tne excess of indirect corresponding concepts of product (i) at market are of independent significance, the former utility to the buyer and 1 cost to the producer. oi.--- o: defined in summary form Gross national product -r1.- -:,ces i the market value of the product, before deduc -tlon of pr-vision the consumption of fixed capital, attributable to the actrs o - n duction susølied b normal residents of the iven count,.,is identically equal to the sum of consumption experwiture ana gross domestic capital for 11 tion, private and public, and trie net exports ()I goods and services 21112_the net factor incomes received from abroad. Gross domestic product at market pfices is the market value of the product, before deduc t ion of provisions for the consumption of fixed capital, attributable to factor services rendered to resident iroducers of the given country. It is identically equal to the sum of consumption expenditure and gross domestic capital formation, private and public, and the net exports of goods and services of the given country lt differs from the gross national product at market prices by the exclusion of net factor incomes received from a'..i-oad. Gross domestic product at factor cost is the value at factor cost of the product, before deduction of provisions for the consumption of fixed capital, attributable to factor dervices rendered to resident producers of the given country. it differs from the gross domestic product at market prices by the exclusion of the excess of indirect taxes over subsidies. Net national product at factor cost is the value at factor cost of the product, after deduction of provisions for the consumption of fixed capital, attributable to the factors of production supplied by normal residents of the given country. It is identically equal to the national income. National income is the sum of the incomes accruing to factors of production supplied by normal resident of the given country before deduction of direct taxes. 3. A System of National Accounts While the measurement of production constitutes one of the principal objectives of national accounting, the development of a system of accounts linking the related transactions taking place in the economy has occurred in response to more general requirements of public policy. Such a system of accounts presents the interrelationships as well as the m::4,itudes of the major economic flows of the nation in terms of the consolidated transactions of the principal sectors. In the United Nations system of. national accounts three basic sectors are distinguished: enterprises, höuseholds and general government-representing an essentially institutional division of the economy. Further sub-division takes place in terms of sector aggregates only, and is in general limited to the supporting tables of the system.

21 20 The sectors are defined as follows: (1) Enterprises include all firms, organizations and institutions which produce goods and services for sale at a price generally intended at least to cover the cost of production. The class of enterprises includes the following categories: (a) (b) (c) All unincorporated private enterprises, such as farms, retail shops, craftsmen established on their own account and independent professional men. All households and private non-profit institutions in their capacity as landlords of dwellings, whether or not they occupy their own properties. All private corporations other than private non-profit institutions serving households. Enterprises organized on a co-opérative basis are included in this group. (d) Non-profit institutions serving enterprises; for example, different, kinds of associations - and research units. (e) All public enterprises; that is, in general, all enterprises as defined above which are owned or controlled by public authorities. Many of these, such as nationalized industries, the post office and local authority housing estates, are clearly recognizable but it is convenient to include in this category certain other government agencies the enterprise character of which is less clear. These are government agencies which provide services to other, government agencies 'of a kind often provided by private enterprise and which are established independently of the agencies which they service. Examples are munitions factories, repair shops for motor vehicles and navy Ockyards. Where public enterprises are permanently subsidized, they should be shown as receiving subsidies, not as incurring business losses. For certain purposes it is convenient to make a distinction between government enterprises and public corporations: Government enterprises include all publio enterprises which are financially integrated wi eth general government and do not keep their own reserves apart from working balances. Public corporations include, in the first place, corporations formally established and regulated by public law, their shares. being wholly or mainly owned by public authorities and their management mainly chosen by public authorities. In the second place, private corporations are included if they can be considered to be controlled by public authorities. (2) Households and private non-profit institutions,comprise all individuals who are normal residents of the country and private organizations, whether or not in the form of corporations such as associations, clubs and foundations, which are not established primarily with the aim of earning a profit and are not mainly rendering services to enterprises. (3) General government comprises government agencies whether central, state or local, which undertake all forms of activity, for example, administration,

22 21 education, defence and health services, other than those performed by agencies included in the category of government enterprises. The United Nations system of national accounts while taking production as its basic concept recognizes and records two other major forms of economic activity which may be engaged in by any transactor, viz., consumption and capital formation. Corresponding to these activities a set of three accounts is in principle drawn up for each transactor: (i) the production accounts shows the revenues and expenses connected with its productive activity. On the credit side it shows the sales proceeds and subsidies accruing to the sector, including an item for the value of the physical increase of stocks held by the sector. On the debit side it shows the expenses of production consisting of goods and servises purchased from outside the sector, indirect taxes and provisions for the consumption of fixed capital. The remaining item on the debit side is the net value added by the sector which in turn is equal to the factor income generated in the sector. This amount represents the gain of the sector as a whole from its productive activity and is transferred to (ii) the appropriation account. In addition to the gain from productive activity the credit side of this account shows for the given sector income from investments and current transfers from other sectors including the rest of the world. On the debit side this account shows the appropriation of this total to current outlays which may be income payments, current transfers (including those in respect of direct taxation) or consumption, and to saving. This transferred to (iii) the capital reconciliation account which also receives on its credit side the provisions for the consumption of fixed capital transferred from the production account, together with capital transfers and borrowing from other sectors including the rest of the world. On the debit side of this account there appeari the capital formation of the sector together with the capital transfers it makes and its lending. 4. The United Nations System of Accounts in Practice In A System of National Accounts and Supporting Tables the hiypotetical system of nine accounts obtained by setting up three accounts for each of these sectors is for practical reasons modified in a number of ways. These modifications both simplify the presentation and, concentrate attention on the formation of the more important national aggre tes. AS a result, the system of accounts presented in the United Nations report appears as follows: Account 1. Domestic product. This account is essehtially the consolidated production account of the economy. Accour'it 2. National income. This account shows the national income as a redistribution of the value added in production and is lar ly a consolidation of the appropriation accounts of enterprise3.

23 22 Account 3. Domestic capital*formation. This account represents the consolidated capital reconciliation account of enterprises. In addition to the capital formation of enterprises proper, it includes that undertaken on behalf of households, private non-profit institutions and general government agencies. Account 4. Households and non-profit institutions. This account is divided into two parts, a current account corresponding to an appropriation account, and a capital reconciliation account. Capital formation undertaken on behalf of households and non-profit institutions together with that of unincorporated enterprises is recorded as capital formation taking place in the enterprise sector (Account 3) financed by a transfer from the present capital reconciliation account. Account 5. General government. As with households this account is divided into two parts, a current account corresponding to an appropriation accdunt, and a capital reconciliation account. The treatment of capital formation, in this case on behalf of general goverment, is also similar. Account 6. External transactions. This is a supplementary account bringing together all transactions with non-residents. It is divided into a current account and a capial reconciliation account for recording separately external transactionsappearing. on the current and capital reconciliation accounts of the individual sectors. 5. The Standard Tables The system of supporting tables outlined in the United Nations report constitutes a tabular rearrangement of the system of accounts itself, supplemented by detailed classifications of the major flows. The tables presented for various countries in this publication follow closely this system of supporting tables.

24 23 Iv. Oversyn over jordbruksstatistikken fra Byrået (Jordbruksteljinga i Noreg 1959, femte hefte) grove trekk kan jordbruksstatistikken frå Byrået grupperast slik: 1. Fullstendige jordbruksteljingar 2. Arlege representative jordbruksteljingar 3. Annan årleg statistikk 4. Spesialteljingar Fullstendige jordbruksteljingar. Jordbruksteljinga 1959 er den sjette 'i rekkja av særskilde fullstendige jordbruksteljingar. Den firste vart halden 30. september 1907 og den andre 1. januar Ved dei seinare teljingar, 1929, 1939, 1949 og 1959, har teljingsdatoen vore 20. juni. Tidlegare vart jordbruksteljingane haldne saman med folketeljingane, i 1835, 1945, 1955, 1865,.1875, 1890 og Etter at ein fekk dei fullstendige jordbruksteljingane, har desse vore det sentrale i vår jordbruksstatistikk. Stort sett gjev desse teljingane grunnlaget for all annan jordbruksstatistikk innan Byrået. Teljin8ane i gav vesentleg oppgåver over utsæd og husdyrhald, men etter kvart vart jordbruksteljingane meir vidtfemnande og med meir detaljerte oppgåver. Teljingane vart utvida nqykje då ein i 1907 gjekk over til særskilde jordbruksteljingar. Utviklinga innan jordbruket og krava om meir og betre statistikk har ført til at stadig nye område har kome med ved teljingane. Samstundes har ein del teljingsobjekt falle bort. kellom anna på grunn av omsynet til kontinuitet i statistikken, er det likevel lite som er sløyfa i hove til nye objekt som har kome med. Arleae re resentative ordbrukstel inaar. Dei fullstendige jordbruksteljingane har stort sett vore haldne med 10 års mellomrom. Dette tidsrommet er for stort dersom ein til ei kvar tid skal ha eit brukande oversyn over jordbruket. Det er difor bruk for supplerande oppgiver for tida mellom dei fullstendige teljingane. Tidlegare fekk ein slike opplysningar gjennom femårsmeldingane frå amtmennene, men dette vart etter kvart for lite. Ymse sider av jordbruksnæringa viser så sterke variasjonar frå år til år at teljing årleg ellei oftare er nødvendig.

25 24 I tidsrommet var det årlege representative teljingar pr. 20. juni for areal og husdyrhald. I 1929 kom så ei fullstendig jordbruksteljing., I Ara var det atter årlege representative teljingar, medan det kom ny fullstendig teljing i På grunn av krigen var det ikkje representativ teljing For å få grunnlag for avlingsstatistikken vart det frå jordstyra henta inn oppgåver, gjevne etter skjøn, over endringane i arealet til dei ymse vokstrar. I 1941 heldt forsyningsdepartementet ei fullstendig husdyrteljing 15. april. Seinare på sommaren vart det, etter vedtak frå Landbruksdepartementet, halde ei arealteljing ved alle bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Tilsvarande teljingar var det også i 1942, 1943 og Arealteljingane for desse åra galdt alle bruk utan omsyn til storleik. Husdyrteljingane i 1943 og 1944 vart haldne 1. april. Arbeidet med alle desse teljingane vart gjort i Byrået. Resultata frå teljingane er tekne inn i publikasjonen "Jordbruksstatistikk ". I 1945 vart det halde arealtèjing og husdyrteljing kvar for seg på same måte som gra for. I 1946 gjekk ein atter over til årlege representative jordbruksteljingar pr. 20. juni og heldt fram med det til den fullstendige teljinga kom i Deretter var Jet representative teljingar i Ara Etter den fullstendige teljinga i 1959 har dei representative teljingane halde fram. Frå og med 1950 har det j samband.med dei representative.jordbruksteljinkane vore halde spesialundersokingar av ymse slag. Dei årle re resentative tel in ane har siste fullstendi tel ìn som utgangspunkt. Opplegget av teljingane og utvalet av teljihgsbruk blir difor teke opp på ny etter kvar fullstendig teljing. Ved planlegginga har ein då teke omsyn til nye krav og til dei roynsler ein har frå tidlegare. Nar det gjeld emnevalet, teljingbobjekta, har dette stort sett vore det same frå år til år. Det er først og fremst arealfordelinga og husdyr teljingane gjev opplysningar om. Einskilde detaljendringar har det likevel vore, for det meste når dei representative teljingane vart sette i gang på ny etter ei fullstendig teljing. I dei årlege teljingane pr. 20. juni er det med om lag 10 prosent av dei bruka som hadde over dekar 'ordbruksareal ved siste fullstendi teljing. Frå og med 1953 har ein dessutan hatt ei årleg representativ husdyrteljing pr. 31. desember. Denne teljinga er mindre detaljert enn teljinga 20, juni og byggjer på eit 2jorosent utval av bruka over 5 dekar. -haldet desse

26 25 Resultata frå dei representative teljingane blir trykt i den årlege publikasjonen "Jordbruksstatistikk". I denne publikasjonen blir det teke med også annan jordbruksstatistikk, både statistikk som er utarbeidd i Byrået og oppgåver frå andre institusjonar. Annan årleg statistikk. Byrået utarbeider også annen arleg statistikk enn den ein får med dei representative teljingane. Pa sume omrdde har ein og kvartals- og månadsstatistikk. Byrået reknar kvart år (frå 1925) ut avlingsmengdene. i jordbruket på grunnlag av oppgåver frå jordstyra. Let -Vert og rekna ut årlege oppgåver (frå 1933) over avlinga i hagebruket på grunnlag av meldingar frå hagebruksfunksjonmrane i fylke. Frå 1936 har ein hatt paringsstatistikk for svin. Til denne statistikken hentar jordstyra inn oppgåver kvartalsvis frå rånehaldarane. Statistikken gjev månadstal som blir nytta til korttidsprognosar for svinetal og fleskeproduksjon. Byrået reknar ut årlege oppgåver over prisar på 'fast eigedom (skyldmarksverdien): Denne statistikken går tilbake til Statistikken over kontrollerte slakt gjev månadsoppgåver over talet på slakt av: ymse slag som har gått gjennom offentleg kjøtkontroll. For dei siste åra har ein og fått med vektoppgåver. Oppgåvene blir ss1a inn av Veterinærdirektoratet, men statistikken blir no utarbeidd i Byrået. Statistikken over kjetkontroilen, :r tiil)ake til For arbeidslonene i jord- og skogbruk har ein årlege oppgåver tilbake til driftsåret Frå 1925 har det vore innhenta både månads- og arsoppgåver frå meieria. Månadsoppgåvene gjeld mjølkemengd, produksjon, lager m.m. Arsstatistikken har også med oppgåver over det økonomiske resultat og driftsanalysar. I tida fekk ein opp ver over meieridrifta kvart femte år. Meieristatistikken blir publisert i ein eigen årspublikasjon "Meieribruket i Noreg". Spesialteljingar. Dette kan vera representative teljingar eller teljingar der ein har med alle bruk som har dei objekt som er med i undersøkinga. Ein har hatt med ei spesialundersøking ved. alle dei årlege representative jordbruksteljingane frå og med let har og vore spesialteljingar i samband med dei siste i:ullstendige jordbruksteljingane. I 1928 var det ei særskild representativ produksjonsteljing for husclyrbruket. Liknande teljingar vardet i samband med dei representative jordbruksteljingane i 1947, 1950, 195 og 1960.

27 26 Særskilde svineteljingar var det 1. april og 1. oktober i 1934, 1935 og 1936 og 1. april I 1934, 1936 og 1946 var det særskilde pelsdyrteljingar vart det halde ei representativ beiteteljing. Det var ei bureisingsteljing i Len galdt bureising med statsstøtte i tidsrommet januar var det ei undersøking av formue- og gjeldstilhøva i jorabruket. Etter krigen var det ein liknande etterrøknad som galdt tilhova 1. januar 1940, 1944 og Det var likningsoppgåvene som låg til grunn for desse arbeida. I 1939 var det ei underso4ng av arbeidstida i jordbruk og hagebruk. Liknande oppgaver for jordbruk og skogbruk var tidlegare henta inn av Selskapet for horges Vel for åra 1915 og I.samband. med den represen7 tative jordbruksteljinga i 1956 vart det henta inn nye oppgåver over arbeidsdagen i jordbruket. Samstundes som (Let var fullstendige jordbruksteljingar i 1939 og 1949, vart det i samarbeid med Landbruksdepartementet og Norsk Gartnerforening halde særskilde teljingar for plantedyrking under glas og planteskular. I 1955 vart det i samarbeid medlandbruksdepartementet og iqorsk Fruktdyrkarlag halde ei særskild teljing for salsfruktdyrkinga. I 1959 vart dess2 teljingane knytte direkte til den fullstendige jordbruksteljinga ved eit tilleggsskjema. I samband med dei representative jordbruksteljingane i 1951, 1952 og 1954 vart det henta inn oppgaver over arbeidsstyrken i. jordbruket og individuelle lønsoppgåver for leigehjelpa. Også i 1956 vart det innhenta oppgåver over arbeidsstyrken. Oppgåver over ymse drifts- og omsetnadstilhøve vart samla inn saman med den representative jordbruksteljinga i I 1957 var det ei undersøking som galdt arbeidsvilkåra til husmora, - 11;.a. oppgåver over bygningar og tekniske hjelperåder i huset. I 1956 henta ein inn oppgåver over eigedomstilhøve og brukarskifte og i 1961 om sædskifte, haustemåtar for slåtteng, føremålet med planeproduksjonen og verdien av planteprodukt til sal og heimeforbruk. Lesse teljingane var og knytte til dei årlege representative teljingane. I samarbeid med Statens Kornforretning hadde Byrået ei undersoking som viste korleis korn- og potettrygda for avlingsåret 1952 fordelte seg på bruk av ymse storleik. Elles har Byrået til sine tider samla inn ymse oppirer gjevne direkte av jordstyra (tidlegare av lensmennene). Let gjeld t.d. oppgåver over mjølkemengd pr. ku, prisar på husdyr og safro ix. dekar.

28 27 Resultata frå spesialteljingane og særundersokingane er dels publisert i eigne publikasjonar, dels iden årlege publikasjonen for jordbruksstatistikk. Skog- og jaktstatistikk m.v. Oppgåver over skogarealet har vore med i alle fullstendige jordbruksteljingar frå og med 1907 med unnatak av teljinga. Ved dei tre siste teljingane nar ein likevel berre fått med arealet ved dei bruka der det og var jordbruksareal eller husdyr. Reine skogeigedomer og skogareal i sameige har ikke vore med i jordbruksteljingane. Det har til no vore ta seersicilde fullstendige skogbruksteljingar, Skogbruksteljinga 1927 a.3 Sko6cruksteljinga Frå og med 1921 har det vore innhenta årlege oppgåver over.tommerflotinga. Tidlegare, Trå 1871, hadde ein desse oppgåvene som femårsmeldingar. Ein har Lrlege oppgåver over gjennomsnittsprisane for tower m.m., skogbrann, skogsvegar, jaht og rovviltpremiar. Let har vore særskilde teljingar over forbruket av trevyrke på gardane for dra og Utanom publikasjonane frå dei fullstendige skogbruksteljingane, blir skogstatistikken offentleggjort i Publikasjonane "Skogavvirking" og "Skogstatistikk". 1år det gjeld skogstatistikken, viser ein elles til avsnittet "Tidligere skogstatistikk" i andre hefte av "Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957". Dette korte oversynet gjeld i forste rekkje den jordbruksstatistikken som blir utarbeidd i Statistisk Sentralbyra. Det blir og utarbeidd og publisert jordbruksstatistikk av mange andre institusjonar, organisasjonitr o.a. Ein del av den statistikken som er nemnt ovanfor, vart tidlegare utarbeidd av andre institusjonar. Byrået har på mange område av statistikken nær kontakt og samarbeid med ymse departement (i forste rekkje Landbruksdepartementet), organisasjonar og institusjonar. For dei som måtte ynskja eit noko breiare. og meir detaljert oversyn over jordbruksstatistikken, viser ein til Paul Bareas "Utviklingen av den norske jordbruksstatistikk". tette skriftet er.utgjeve som nr. 5 i serien "Artikler" frå Statistisk Sentralbyrå.

29 28 Planlegging og gjennomføring av Jordbruksteljinga 1959 Jordbruksteljinga 1959 er ikkje berre ei nasjonal teljing. På same måte som i 1949 er den eit ledd i ei jordbruksteljing som skal gjelda heile verda. Denne verdsteljinga var lagt til året 1960, eller så nær 1960 som mogeleg. For Noreg høvde 1959 best, då vi her i tlandet har dei fullstendige teljingane med 10 års mellomrom, og forre teljing var i Det - er FAO, den internasjonale matvare- og jordbruksorganisasjon under dei Sameinte Nasjonane, som står for planlegginga av verdsteljingane. Ved internasjonaja samarbeid prover denne organisasjonen & koma fram til sams retningsliner for teljingane. Det blir lagt vinn på A få definisjonar, klassifiseringar og grupperingar så einsarta som mogeleg, slik at resultata frå teljingane i dei ymse land kan jamforast. Så ueinsarta som jordbruket er i dei ymse land, seier det seg sjølv at det er svært vanskeleg å finna fram til planar som kan fylgjast i detalj av dei einskilde land. Kvart land må leggja opp teljinga med tanke først og fremst på dei nasjonale krav til statistikken, men slik at ein så langt som desse omsyna gjev hove til det, fylgjer dei retningslinene FAO har lagt opp. Under førebuinga av verdsteljinga 1960 var Noreg representert på FAOmøter i Roma i desember 1956 og september Det var i forste rekkje teljingoprogrammet for Europa desse meta tok seg av. Dessutan var det eit nordisk samrådingsmøte i Kobenhavn i september Men norske teljinga i 1959 fylgde stort sett det programmet som FAO la opp. På mange område gav vår teljing langt meir enn det som var rekna med i planane frå FAO. PA einskilde område har vi, p& grunn av særeigne norske tilhove, ikkje fylgt FAO-planane heilt ut. Visse førebuingsarbeid til den norske 1959-teljinga tok til i 1956, men elles vart arbeidet sett i gang for fullt i Frå 1. juli 1958 vart arbeidet med teljinga lagt til eit eige kontor. Våren 1958 vart det nedsatt eit rådgjevande utval for planlegginga av jordbruksteljinga. Omframt representantar frå Statistisk Sentralbyrå hadde utvalet representantår frå Landbruksdepartementet, Landbrukets Sentralforbund, Norges Landbrukshogskole, Statens SmAbrukshererskole og Norges Landbruksøkonomisk Institutt. Dette utvalet var først med på A leggja opp retningslinene for teljinga. Seinare vat det m.a. med på utforminga av teljingsskjema og teljingsreglar. august 1958 var teljingsskjema m.v. frå 1949-teljinga sendt til vel 60 institusjonar, organisasjonar og enkeltpersonar, som vart bedne om A koma med framlegg om kva som burde takast med på skjemaet for komande

30 29 teljing. Lei 9-Tara som korn inn frä desse saman med ynskjemål og framlegg soni kom frå andre under planleggingsarbeidet og tidlegare, vart lagt til grunn for det vidare arbeide.:,-. it let seg ikkje gjera å få alle.framlegg innarbeidd i teljingsskjemaet. Lei ymse framiegg måtte vurderast og sam- n _ ordnast, samstundes som ein -,era t utval av te jigsobje %). 'i dette arbeidet hadde ein sto_ hjelp av det raagjevande utvalet. :jessutan vart det søkt hjelp og rettleiing frl spesialistar på ymse område for å få best mogleg emneval og utforming av spørsmål og definisjonar innan dei ulike sektorar på teljingsskjemaet. Då skjetautforminga var ferdig, var det kome med langt fleire teljingsobjekt enn ved dei tidlegare teljingar. Nye felt var komne med. Andre felt var sterkt utvida. Ein del sporsmal som hadde vore me d. tidlegare, gjekk ut, men ikkje i den grad som nye kom til. I 1939 og 1949 vart det halde særskilde teljingar for areal under glas og planteskular over ein viss storleik. Det var Landbruksdepartementet (Hagebrukskontoret) og Norsk Gartnerforening som stod for desse teljingane,, men utarbeidinga av statistikken vart gjort i Byrået. I 1959 vart desse teljingane knytte direkte til jordbruksteljinga. :jet vart nytta eit eige skjema... som fylgde hovudskjemaet Samstundes vart denne teljinga utvida til også A gjelda fruktdyrking for sal (bruk med meir enn 50 frukttre Alt under førebuinga av teljinga i 1949 vurderte ein spørsmålet om innsamling av oppgåver over bruk som hadde blitt nedlagt eller på annen måte blitt borte som sjølvstendige brukseiningar. På grunh av ymse praktiske vanskar ved ein slik etterrøknad vart det ikkje teke med ved teljinga i Utviklinga i tiårsbolken forde til at det vart storre og større interesse for å få oppgåver over bruk som var blitt borte. Spørsmålet vart difor teke opp att under førebuinga av 1959-teljinga. Sjølv om vanskane med A gjennomføra ei slik undersøking stort sett var dei same som ti år tidlegare, fann ein at behovet for slike opp ver var så stort at ein likevel burde gjera ein freistnad. Slike oppgåver vart samla inn på eige skjema. Undersokinga vart knytt tii jordbruksteljinga, men opp vene skulle gjevast av jordstyra ut frå det kjennskap dei hadde til bruk som var blitt borte som sjolvstendige brukseiningar sidan Oppgåvene skulle gjelda bruk som hadde over 5 dekar jordbruksareal i 1949 men som var blitt heilt borte som eigne bruk i 1959.

31 30 Det ein i første rekkje tok sikte på med denne undersøkinga var å få talet på dei bruka som var blitt.borte fordelt etter bruksstorleik, og korleis det jordbruksarealet dei hadde i 1949 var disponert. For å få så gode og einsarta oppgåver som mogleg vart det ved teljinga i 1959 lagt større vekt enn tialegare på å få orientert.teljarane om deira arbeid. Samstundes vart det lagt vinn på nærare kontakt med fylkeslandbruksselskapa og jordstyra. På eit møte som Landbruksdepartementet hadde med fylkeslandbrukssjefane i Skien i september 1958, vart spørsmålet om slik orienteringsverksemd diskutert mellom landbrukssjefane og representantar frå Byrået og Landbruksdepartementet. Dette resulterte i eit opplegg for orienteringsog instruksjonsverksemd: 1. Landsmøte i Oslo februar Til dette motet kom det ein representant frg, kvart fylke, som regel ein fylkesagronom eller ein sekretær i landbruksselskapet. Desse var utpeika av sine landbruksselskap til å stå for rettleiingstenesta i vedkomande fylke. På møtet var det aktuelle orienteringar om landbruksstatistikken og jordbruksteljinga. Teljingsskjema, teljingsreglane og teljingsarbeidet vart gjennomgått. 2. gylkesmøte. Lesse mota vart haldne i mars-april 1959 og varte 1-2 dagar. I dei fleste fylka vart det haldne eit møte for heile fylket, men sume stader delte dei fylket i to distrikt. Til desse meita møtte frå kvart herad den som skulle stå for jordbruksteljinga i heradet. Som regel var det heradsagronomen eller eit med..: lem av jordstyret. Møta vart leia av den fylkesrepresentanten som var med på landsmøtet i Oslo. På fylkesmota oriéntêrte han om teljinga og teljingsarbeidet og gav rettleiing om skjemautfyllinga. 3. Heradsmote. dei einskilde herad vart teljarane kalla saman til møte då teljingsarbeidet skulle ta til. Teljarane fekk då delt ut teljingsmaterialet. len heradsrepresentanten som hadde vore med på fylkesmøtet, gav rettleiing om skjemautfyllinga og teljingsarbeidet elles. Omframt opplysnings- og rettleiingsverksemda gjennom desse møta vart det og orientert om teljinga gjennom presse og kringkasting. Jordbruksteljinga 1959 vart sett i verk i samsvar med lovav 25. april 1907 etter vedtak i Stortinget 10. mai 1958 og kongeleg resolusjon av 29. august 1958.

32 31 Teljinga skulle administrerast av Statistisk Sentralbyrå med hjelp av jordstyra i landdistrikta og ordførarane i byane.. Teljingsstyra i landdistrikta, jordstyra, fekk ved rundskriv av 12. februar 1959 ei orientering om teljinga., I rundskriv av 14. februar d.å. vart det gjeve melding til ordforarene i byane. Ordføraren vart beden om å Oppnemna ein teljingsstyrar dersom han ikkje sjølv ville ta seg av teljinga. runaskriv av 20. mai 1959 fekk teljingss.67-ra nærare melding om korleis teljinga skulle ordnast, teljingsgodtgjersla m.m. Teljingsmaterialet, teljingsskjema og reglar for skjemautfylling vart sendt ut ved månadsskiftemai-juni. Teljingsstyra skulle dela dei einskilde kommunar opp i klårt avgrensa teljingskrinsar med ein teljar for var trin. Teljaren skulle syrgja for ai det vart talt på alle dei brukseiningane i hans krins som det etter teljingsreglane kulle leverast oppgåve for. n, grunnlag av dei rqynsler ein hadde frå tidlegare teljingar, rådde ein til at teljaren skulle fylla'ut teljingsskjemaet på staden etter oppgåve frå brukaren. Lersom brukarane ynskte det, eller det var turvande av andre årsaker, kunne brukarane sjølv ta seg av skjemautfyllinga. Teljarane skulle levera dei utfylte skjema til teljingsstyret (jordstyret). Teljingsstyret skulle sjå etter at utfyllinga var i samsvar med teljingsreglane, at det var, oppgåver frå alle brukseiningar som skulle vera med i teljinga, og at det ikkje var fleire oppgåver enn det skulle vera frå kvar oppgåvegjevar. Jordstyret skulle ikkje gjera noko Samandrag av oppgåvene eller ta avskrift av dei. Teljingsstyret skulle så. senda dei utfylte skjema til Byrået Teljinga var lagt opp etter same monster'som i It var likevel eit tydeleg skilje i hove til tidlegare teljingar. Tidlegare vart det henta inn mindre detaljerte oppg4ver frå byane enn for bygdene. Dessutan vart oppgåvene for byane gjevne som samleoppgåver for heile teljingskrinsar, gater osb. Ein fekk t.d. ikkje oppgåver over talet på brukseiningar i. byane. I 1959 vart byane talde på same måte og etter dei same'teljingsreglar som bygdene. Det er m.a. grenserguleringane og dei store byutvidingane som er årsak til at teljingsreglane )E'cxr byane vart endra. Fylgjande sitat frå teljingsreglane syner kva bruk som skulle vera med i teljinga og kva skjema som skulle fyllast ut for dei einskilde brukseiningar: "Det er to teljingsskjema,til bruk for teljinga. liovudskjemset (skjema 1) skal fyllast ut for Ole bruk t utan omsyn til storleik. Tilleggsskjemaet (skjema 2) skal berre fyllast ut forbruk som har meir énn 50 frukttre og/eller meir enn 50 m2 areal under glas og/eller minstl dekar

33 32 (1 000m 2 ) planteskule (ikkje skogsplanteskule). For bruk som fyller eitt eller fleire av desse krava, skal det altså fyllast ut både hovud- og tilleggsskjema. Som eit bruk skal ein rekna alt det som blir brukt under eitt, som ei driftseining. Dette gjeld anten bruket har eitt eller fleire bruksnummer eller om det ikkje er særskilt skyldsett. jersom t.d. ein brukar paktar eit bruk ved sida av sitt eige bruk, skal oppgåva gjelda det heile under eitt. Ein skal ha op -01ve frå alle som driv jordbruk, hagebruk og gartneri og husdyrhald (også pelsdyrhald) utan omsyn til kor stort eller lite arealet er. Ein skal og ha oopove over husdyrhald som ikkje blir drivne saman med jordbruk. 2or maskinstasjon som er kombinert med jordbruk, forer ein maskinar og reiskapar som høyrei stasjonen til på skjemaet for vedkomande bruk..for maskinstasjon som ikkje er knytt til noko bruk, fyller ein ut eit skjema med oppgaver over maskinar og reiskapar. For bustader med litt jord til skal ein ha oppe,ave dersom noko av jorda blir nytta til jordbruks- eller hagebruksvokstrar eller dersom det er husdyr av dei slag som er nemnde i skjemaet. For slike småeigedomar med inntil 5 dekar jordbruksareal (åker, hage o,,z eng) fyller ein berre ut dei to forste sidene av skjemaet. For alle bruk med over 5 dekar jordbruksareal må ein og fylla ut tredje og fjerde side. Tilleggsskjema (skjema 2) skal fyllast ut i tilfelle bruket har frukthage, glasareal eller planteskule av slik storleik at det er krav om tilleggsskjema, anten bruket er over eller under 5 dekar. ior Kolonihagar fyller ein ut eitt skjema for alle parsellar under eitt. Tredje og fjerde side av hovudskjemaet fyller ein ikkje ut sjolv om kolonihagen har meir enn 5 dekar jordbruksareal. Tillegsskjema fyller ein heller ikkje ut sjølv om kolonihagen har meir enn 50 frukttre. Gjev opp kor mange parsellar det er i kolonihagen. Skulehagar skal og teljast under eitt, utan utgylling av tredje.og fjerde side på hovudskjemaet og tilleggsskjema. Ein skal ikkje fylla ut skema for tomter der det ikkje er noko jordbruk, hagebruk eller husdyrhald, sjølv om det er hus på tomtene. Tomter med berre prydhage, utan nyttevokstrar, skal ein ikkje ha oppgave frå. Heller ikkje skal ein fylla ut skjema for særskilde skogeigedomar utan jordbruk. Det same gjeld idrettsanlegg, kyrkjegardar, parkar o.likn. Heradsgrensa/bygrensa slik ho er 20. juni 1959 skal gjelda ved teljinga. Høyrer eigedomar i ymse kommunar til same bruket, skal ein gje særskild oppgåve for kvar kommune, men berre for den delen av bruket som ligg i vedkomande kommune. I slike hove gjeld altså ikkje regelen om at alt som blir drive under eitt skal forast på same skjema." 0 Kvaliteten av opp vene og jamforing med andre teljingar Oppgåvene frå dei einskilde brukseiningar er grunnlaget for dei resultata ein kjem fram til ved jordbruksteljingane. Kvaliteten av statistikken vil difor i sior grad retta seg etter kor gode oppgåver ein får frå dei einskilde. Skal ein få sikre opp ver, må spørsmåla i teljingsskjemaet vera slik forma at dei ikke kan mistydast. Len som skal svara må veta, eller lett firma fram til, kva det rette svaret skal vera og oppgåvegjevarane må ikkje gje tendensiøse svar.

34 33 let er v k: eg å forma spørsmåla slik at ingen kan mistyda dei. Ikkje minst gjeld dette i eit så ueinsarta land som vårt med ulike distriktsvise nemningar for eit og same omgrepet. Særleg kan dette vera tilfelle med nye teljingsobjekt som det er lite eller inkje av i sume strek av landet. Spørsmålet kan då mistydast, slik at ein får oppgjeve noko anna enn det uttrykket står for. Elles kan mange typar av mistyding gjera seg gjeldande og det treng heller ikkje vera mistyding av-spørsmålet som gjer at svaret ikkje er rett. Urette svar kan og bli gjevne av vanvare. Som eit døme på dette, kan ein nemna at i fleire tilfelle vart alderen på hestane oppgjeven i staden for dyretalet. Det same er tilfelle når eit svar blir plassert på feil plass i skjemaet. Ved jordbruksteljingane blir det ikkje kravt at t.d. areala skal målast opp. Sjølvsagt reknar ein med at dei blir oppgjevne etter u:1 dersom bruket er kartlagt eller oppmålt. Heller ikkje når det gjeld andre teljingsobjekt er det meininga at det skal føre oppsi:ung, oppteljing osb. i samband med utfyllinga av teljingsskjemaet. Det er føresetnaden at brukaren har slikt kjennskap til bruket sitt at han kan gje sikre svar på dei ymse spørsmål, anten direkte eller ved hjelp av notat, rekneskap osb. I visse tilfelle kan det vera vanskar med å gje sikre oppgåver. Det gjeld t.d. opp::ver som refererer seg til tidspunkt eller periode som ligg heller langt tilbake i tida. Det kan såleis vera vanskeleg å veta den rette alderen på bygningane. Det kan og vera vanskar med å gje fullgode oppver over t.d. kor mykje jord som er oppdyrka i ein tiårsperiode. Særleg vanskelegskan det vera å gje slike opp::ver for ein som nyleg har overteke eit bruk som han ikkje kjenner nemnande til frå for. Ein annan type opp ver kan vera rette nok ved teljinga og i fullt samsvar med føresetnaden, men kan likevel bli sett på som urette i framtida. Met gjeld t.d. opp vene over jord som ennå ikkje er dyrka, men skikka til oppdyrking. Det 11: vera eit vurderingssporshil kva som er skikka til dyrking. Her er det ikkje berre spørsuil om det er'teknisk mogeleg å 4yrka jorda, men også om ein finn det føremålstenleg med oppdyrking. Her kjem den økonomiske vurderinga og brukaren sine disponeringsplanar sterk inn i biletet. Den økonomiske vurderinga kan for det første vera sterkt tidsog konjunkturprega, og for det andre vil det bli ei subjektiv vurdering. Teljinga skal freista å syna kor mykje dyrkingsareal det' er på teljingatidspunktet, sett på bakgrunn av dei tilhøve soi då råder. Ein annan ting er at ein ofte har mindre greie på storleiken av dyrkingsfelta enn t.d. åkerarealet.

35 34 Dei verste og mest utslagsgjevande feila ved oppgåveinnhentinga får ein likevel når svara er einsidig tendensiøse. Det har synt seg at tilhøva under t.d. ein krisesituasjon, med rasjonering, tvangsdyrking, leveringsplikt m.v. kan fora til Slik tendensiøs oppgåvegjeving. Ein hadde dome på det både under den første og den andre verdskrigen. Andre ting, t.d. omsynet til skattelikning, kan fora i same lei. Av andre årsaker til feil i oppgåvene kan ein nemna utydeleg eller uleseleg skjemautfylling. Noko særleg feilkjelde er ikkje dette no. Stort sett er det teljarane som fyller ut teljingsskjemaet. lei aller fleste av desse har klår og tydeleg handskrift, og skulle nokon av dei skriva einskilde tal slik at dei kan mistydast, vil dette lettare bli oppdaga og retta under revisjonen enn dersom kvar einskild brukar har fylt ut sitt skjema. Dette gjeld også eventuelle feilføringar på skjemaet. Stort sett har ein inntrykk av at både oppgåvegjevarar og teljarar gjorde godt arbeid under teljinga i Oppgivene har truleg blitt betre frå teljing til teljing, ikkje minst fordi brukarane no har betre oversyn enn for på grunn av oppmåling, planlegging, rekneskap m.v. ivien sjølvsagt er ikkje alle teljingsresultat av same kvalitet. Generelt sett kan ein rekna med at resultata for storre geografiske einingar, t.d, fylka, er sikrare enn for dei mindre, t.d. kommunane. Resultata blir gjerne sikrast for velkjende teljingsobjekt som har vore med ved fleire teljingar. Oppgåvegjevarane har lettast for å gje svar på slike spørsmål, og eldre oppgåver kan gje ein viss kontroll. Under omtalen lenger lenger ute i,denne boka har ein til dels gjort merknader om slike resultat som ein reknar for.mindre sikre. Visse teljingsresultat reknarr Sein for å vera såpass usikre at ein ikkje har funne grunn til offentleggjera dei. Det gjeld t.d. oppgåvene over arbeidskraft til husarbeid og driftskostnader. ved frukt4yrking. Når ein skal jamfora resultata frå ymse jordbruksteljingar, må ein ha klårt for seg om opp:ivene er einsarta. Ymse endringar kan ha fort til at dei ikkje kan jamforast utan vidre. Det kan vera endringar i sjølve omgrepet, dei geografiske einingar kan vera endra (grensereguleringar), og det kan vera endringar av teljingsdatoane. let er såleis klårt at husdyr-, talet pr. 30. september eit år ikkje utan vidare kan jamforast med dyretalet pr. 20. juni eit anna år. Utbygginga av statistikken kan og fora til at ein i større eller mindre mon mister grunnlaget for direkte jamføring med eldre oppgåver. Ved teljinga i 1959 var det t.d. langt meir detaljerte oppgåver over forpakting og anna jordleige enn tidlegare. Ein fekk oppgåver som gav grunnlag for

36 35 gruppering av bruka etter kor stor part leigejorda utgjorde av heile det jordbruksarealet brukaren nytta. Tidlegare var det berre spørsmål om. bruket var forpakta, bygsla osb. Let kunne dä bli nokså ueinsarta svar i dei tilfelle der noko av bruket var eige og noko leige. Dei fleste slike bruk vart truleg fort opp som eigne bruk aer- om ikkje det leigde arealet var heilt dominerande men ein veit'ikkje kva grenser dei einskilde har fylt i så måte. Let er difor svært vanskeleg å samanlikna desse oppgåvene med resultata frå vialegare teljingar. Sjølv om ein legg vinn på kontinuitet, kan omsynet til at statistikken skal vera i pakt med tida og utviklinga fora til at ein må slå av på krava om jamføring med eldre oppgåver. Ofte blir det slik at ein nok kan smanlikna med eldre oppgåver når ein berre er merksam på kva det er som skil dei. Ved jamføring av og oppgåvene ma ein vera merksam på at i 1949 vart dei tidlegare herada Aker og Jeløy (som då var innlema i Oslo og Moss) rekna med til bygdene. I 1959 vart dei rekna saman med byane. Generelt sett kan ein jarnføra resultata frå dei ymse fullstendige jordbruksteljingar, sjølv om ein må, rekna med at oppgåvene stort sett blitt meir pålitelege etter kvart. Ein reknar dei fullstendige teljin e som meir sikre enn dei representative. Dei representative teljingane som byggjer på dei fullstendige, er stort sett sikrast dei første åra etter den fullstendige teljinga. Dei taper seg til vanleg etter kvart som ein kjem lengre bort frå utgangspunktet.

37 V. ' Oversikt over skogstatistikken (Skogbrükstellingen i Norge 1957, annet hefte) Innledning Skogstatistikk i moderne betydning er her i landet av forholdsvis ny dato. I sitt budsjettforslag for foreslo Statistisk 6entra1byrå at det skulle bevilges et mindre beløp til utarbeiding av en fullt gjennomarbeidet plan for statistiske undersøkelser over Horges skoger. Stortinget godkjente forlaget og ga den nødvendige bevilgning. Hosten 1916 ble det nedsatt en komite til å utarbeide en plan for de undersøkelser som burde settes i gang. Innstilling fra komiteen ble fremlagt 2. november Etter denne innstilling som er trykt i Statistiske Meddelelser for samme ar, skulle de foreslåtte undersøkelser gi opplysninger om: 1. Samlet skogareal og produktivt areal, det produktive areals fordeling på forskjellige treslag og boniteter, og hvor meget derav anses brukbart for oppdyrking. 2. len årlige avvirking. 3. Den løpende årlige tilvekst og treforrådet. 4. Foryngelsesforhold. 5. Skogens tilstand og bestokning. Planen for de skogstatistiske.undersøkelser ble vedtatt av stortinget 13. juni Dette vedtak forte til at Landsskogtäkseringen ble opprettet og takseringen av landets skoger kom i gang'i 1919, og at statistisk Sentralbyrå hesten 1920 gikk i gang med den forste skogbrukstelling. Resultatene fra disse undersøkelser ga grunnlezet for forarbeidene til skogvernlovdn av 1932, og som en videre utbygging av de retningslinjer for vårt skogbruk som ble trukket opp av skogvernloven, la skogdirektøren i 1937 fram en foreløpig skogkulturplan med utredning om hvordan denne plan skulle gjennomføres. Tidligere skogstatistikk len første offisielle statistikk med oppgaver over skogarealet fikk vi lied Jordbrukstellingen Oppgaven skulle bare omfatte produktivt areal. Ved Jordbruks tellingen pr. 1/i 1918 ble det også innhentet oppgaver over det produktive skogareal.

38 37 For Jordbrukstellingen 1907 var det imidlertid utført en rekke beregninger over skogarealet og avvirkingen. En =mere omtale av disse opp gaver er gitt i Skogbrukstelling for Norge NOS. VIII. 34 side Her skal derfor bare nevnes at den forste beregning over arealene ble utfort av forstmestrene Ifiejdell og Scheen i En revidert utgave av denne beregning utført av forstmester,. -;c:cleen er tryict som bilas nr. 3 til innstilling fra Skogkommisjonen av 1874, trykt Ln ny, detaljert beregning over skogarealene av forstmester Scheen er trykt i Statistiske Aeddelelser I 1893 ga professor Amund Helland de første herredsvise oppgaver av skogareale't trykt i verket "Jordbunden i Norge". Hellands oppgaver er senere med enkelte korreksjoner brukt av direktør A.N. Kimr i han avhandling "Om vore skoge og skogværdier", trykt i Statsøkonomisk Tidsskrift Felles for alle disse beregninger er at de i stor utstrekning måtte bygge på skjonn. For enkelte distrikter kan de vise ganske store avvikelser fra nyere tellingsoppgaver 9 men for hele landet stemmer de i store trekk godt med resultatene fra Landsskogtakseringen 1933 og Skogbrukstellingen 1927,... Utenom fordelingen av skogarealene etter administrativ inndeling, ga Skogbrukstellingen 1927 de første detaljerte oppgaver over fordelingen av skogarealene på eiergrupper og fordeling av eiendommene etter størrelsen av det produktive skogareal.... Ved administrasjonen har det tidligere vart gjort flere undersøkelser for å få overblikk over skogenes tilstand uten å foreta beregninger over avvirkingen. Slike undersøkelser er således utført av den alminnelige Landkommisjon av 1661 og Skogkommisjonen av De første skjønnsmessige overslag for tallmessig A fastslå størrelsen av avvirkingen ble gjort av professor Schweigaard i 1840 og Braun-Thvete i Et nytt skjønnsmessig overslag over avvirkingen ble utført av forkmester Mejdell i Skogkommisjonen av 1874 gjorde den første virkelige undersøkelse for å få fastsatt størrelsen av avvirkingen ved at den samlet inn en rekke statistiske data til grunnlag for beregaingene. Dette materiale som imidlertid var meget ufullstendig, er nærmere omtalt i "Skogbrukstelling for Norge" (1927) side Professor Helland har i sitt arveid "Skogenes fordeling inden elvenes nedslagsdistrikter" (1894) beregnet den samlede ho t.... Bortsett fra oppgaver over fletnins:mengdene er beregningene i stor utstrekning. bygd på skjønn.

39 38 I 1916 publiserte professor Agnar Barth i Tidsskrift for Skogbruk ("Norges skoger med stormskridt mot undergangen") beregninger over avvirking og tilvekst. De første oppgaver over kubikkmassen av den stående skog (bestandskubikkmassen), den årlige tilvekst og den gjennomsnittlige årlige avvirking, bygd på fullstendige statistiske undersøkelser, fikk man ved Landsskogtakseringens arbeider utført fylkes -iris i årene 1919 til 1931 og skogbrukstellingen utført i årene fra 1920 til Lanusskogtakseringen utga fylkesvise beregninger etter hvert som takseringsarbeidet ble'utfort og sendte ut en oversikt for hele landet i (Se "Taksering av Norges skoger. Sammendrag for hele landet".) Arbeidet med skogbrukstellingen ble utført av Statistisk Sentralbyrå, og resultatene forelå trykt i 1927 i publikasjonen "Skogbrukstelling for Norge", NOS. VIII I 1937 tok Landsskogtakseringen fatt på en ny taksering av de viktigste skogfylxer. Denne Revisjonstaksering ble gjennomført i årene fram til 1956 og omfatter alle fylker på Østlandet og Sørlandet (Østfold til Vest-Agder), Trondelagsfylkene og Helgeland av Nordland fylke. Ved Revisjonstakseringen ble det brukt en annen beregningsmåte enn ved første taksering. Likeså ble lauvskog over barskoggrensen holdt utenfor.... I 1957 begynte Landsskogtakseringen med den tredje taksering av landets skoger og har hittil utført omtaksering i Østfold, Akershus og 'enkelte områder av Hedmark fylke. Ved skogvernloven av 1932 fikk man grunnlag for årlige oppgaver over avvirkingen til salg ob industriell produksjon. - Loven har bestemmelse om ubetinget meldeplikt for avvirking av bartrær, mens det er overlatt' til fylkesskogselskapét å avgjøre om meldeplikten også skal gjelde for lauvtrmr. Arlige oppgaver àver avvirkingen til salg og industriell produksjon foreligger fra driftsåret De gis av herredsskogrådene og har hele tiden omfattet både bar- og lauvtrevirke. Oppgavene over salgsav-' virkingen er publisert i Byråets statistikk: "Skogavvirkine. De avvirkede mengder i m 3 fordelt på bar- og lauvtrevirke, særskilt for tommar og ved, foreligger herredsvis. Fo'r de enkelte fylker er det 'dessuten oppgayer over fordeling av bartretommeret på skurtommer, sliperi- og cellulosetommer, spesialtommer og diverse tommer. I skogdirektørens årsmeldinger er det også gitt fylkesvise oppgaver over solgt bartroommer fordelt på offentlige skoger, bygdealmenninger, kommuneskoger og privatskoger

40 39 Forbruket av trevirke på gårdene er undersøkt ved to særskilte representative tellinger i og Oppgavene omfatter det samlede forbruk på gårdene og er spesifisert både etter bartrevirke og lauvtrevirke, etter gagnvirke, brensel og gjerdevirke, og dessuten etter om trevirket er hogd i egen skog, utvist på bruksrett eller innkjøpt. Ved Skogbrukstellingen 1927 fikk man ozså oppgaver over avvirking til husbehov, men her var ikke innkjøpt hus.behovsvirke med, og oppgavene omfatter derfor ikke det samlede husbehovsforbruk på gårdene Senere undersøkelser viser at innkjøpt brensel og gjerdevirke til husbehov på gårdene bare i svært liten utstrekning kan were kommet med i salgsoppgavene. Disse mengder av innkjøpt trevirke er derfor tatt med i sin helhet ved olipsummeringene over den samlede avvirking.... For utførte skogkulturarbeider som planting, såing, grofting og bekkerensking har Det norske. skogselskap i sine beretninger tatt Inn årlige oppgaver siden 1900 og fram til Oppgaver over plantetall, utsådde frømengder og grøftelengder er gjengitt i Skogstatistikk 1952, side 69. Her er det også tatt med en beregning over størrelsen av de arealer som er tilplantet, sådd og tørrlagt. Ved gjennomføringen av skogvernloven i 1932 ble det opprettet en fast organisert veiledningstjeneste for skogbruket med skogråd i alle herreder hvor det var skog av betydning og med fylkesskogråd som overoppsyn for fylket. Gjennom disse organer har 'skogstyret innhentet detaljerte opplysninger over arealene for utførte kulturarbeider og kostnadene ved disse arbeider for hvert år siden driftsåret Oppgavene htir opplysninger om de arealer som det er utført innledende arbeider på som.ryddingshogster og kvistdekking, inngjerding, brenning, ugrasbehandling og grøfting (*. bekkerensking av foryngelsesarealene, arealer for naturforyngelse med og uten markberedning og kuitürforyngelse ved planting og såing. I Skog.' statistikk 1952 og Skogstatistikk er det tatt inn detaljerte oppgaver over skogkulturarbeidene På grunnlag av oppgavene over utforte kulturarbeider og omkostningene ved disse, er det beregnet gjennomsnittlige kulturutgifter i kroner pr. dekar. Grøfting av myr og vass-sjuk skogsmark var det skogkulturarbeid som først fikk noe større omfang i skogdistriktene. Etter 1920 økte skogs groftingen sterkt, særlig i slutten av 20- og begynnelsen.av 30-årene. En av årsakene til dette var at det i denne periode ble gitt betydelige. offentlige bidrag for å avhjelpe den rådende arbeidsledighet.. let viste seg imidlertid snart at det i mange tilfelle ble dårlige resultater av

41 40 grøftingen. rsaken var blant annet at det var brukt planleggere uten de nødvendige kvalifikasjoner, men også at de retningslinjer som var lagt til grunn ikke var godt nok vitenskapelig underbygd. Senere i og årene har forskriingen gitt sikrere grunnlag for hvilke myrtyper som bor groftes med henblikk på skogproduksjon.... I de senere_år har det vært tendens til å sette strengere krav enn før for å anse myrene groftbare til skogproduksjon. De nyere undersøkelser om gjødsling av myrene tyder imidlertid på at tidligere synsmåter om groftbarhet må revideres. Det kan derfor for tiden ikke sies noe sikkert om størrelsen av de groftbare myrarealer. Omfanget av skogsgreting fra 1900 til 1945 er tatt inn i Skogstatistikk 1952, tabell 42.. Bygging av skogsveier for motorkjøretøyer for framdrift av skogvirke,året rundt er for å na skogområder som ellers hadde ulønnsom drift, kom igang allerede omkring De første tilskott av statsmidler til bygging av skogsveier (av midler til avhjelping av arbeidsløyse) ble gitt i ,-og fra har slike tilskott vært oppført som særskilt post på statsbudsjettet. 1)ette arbeid fikk imidlertid ikke særlig stort omfang før etter Tømmerprisene var før 1950 så lave at investeringer på dette'område ble lite lønnsomme, og det tekniske materiell for slik transport var ikke helt tilfredsstillende ble arbeidet med statistikk over bygging av skogsveier for motorkjøretøyer satt igang. Den omfattet bare veier bygd med statsbidrag i privatskoger, kommuneskoger og bygdealmenninger. Fra 1953 omfatter statistikken også skogsbilveier bygd uten bidrag. Ved innhenting av oppgavene har byrået søkt å få med oppgaver over tidligere bygde skogsbilveier. Planlegging og gjennomføring av tellingen Oversikten over tidligere skogstatistikk viser at det siden Skogbrukstelling for Norge ble fremlagt i 1927, er utarbeidd ny statistikk for mange områder innen skogbruket. Den viktigste del av de nye oppgaver er Landsskogtakseringens arbeider som gir fylkesvise tall over skogarealene med fordeling på boniteter og hogstklasser i sammenheng med kubikk- og tilvekstmasser. Det manglet imidlertid nye oppgaver som ga oversikt over eierforhold og arealstørrelser m.v. Siden første skogbrukstelling ble holdt, har det skjedd en sterk utvikling i skogbruket. Nye driftsmidler er tatt i bruk, og nye synsmåter på driftsmåter og retningslinjer for skogbruket, bygd på vitenskapelige undersøkelser, har gjort seg gjeldende.

42 4 1 Nangelen_på statistikk som kan belyse disse forhold har etter hvert blitt særlig merkbar både ved spørsmål om rent praktiske tiltak som veiledningstjeneste m.v. og i spørsmål av økonomisk og politisk karakter. Let var derfor et økende behov for aktuell statistikk som kunne vise utviklingen siden forrige telling. Det utarbeidde utkast til tellingsskjema med kommentarer ble først sendt til de faglige institusjoner og organisasjoner til uttalelse. Deretter ble det bearbeidd videre og framlagt i et møte i januar 1957 for representanter for sko:zdministrasjonen og faglige institusjoner og organisa sjoner. Her ble det nedsatt et utvalg til å arbeide videre med saken og framlegge endelig utkast til skjema og tellingsinstruks t. Tellingsarbeidet ute i bygdene ble forestått av skogrådene. Disse hadde g tilsette tellere, gi tellerne nødvendig instruksjon, kontrollere at det ble telt ved alle eiendommer som skulle gi oppgaver og påse at utfyllingen av skjemaene var i samsvar med tellingsreglene. Innsamlingen av tellingsmaterialet var forutsatt å bli utført i september og oktober Tellingsinstruks, gruppering etter eiere, utfylling av skjemaene og sammenlikning med andre oppgaver Etter tellingsinstruksen skulle det fylles ut et skjema for hver eier av produktivt skogareal eller areal som er skikket for eller tenkt brukt til skogreising i herredet når skog og/eller skogreisingsareal tilsammen er minst 25 dekar. Beslutningen om å ta med også skogreisingsarealet i avgrensingen av minstearealet for den enkelte tellingsenhet var gjort for å få oversikt over skogreisingsarealene i de skogfattige og skoglose distrikter. len fastsatte regel fører bl.a. til at tellingen har fått med eiendommer som er uten produktiv skog eller hvor det produktive skogareal er mindre enn 25 dekar. Herredsgrensen slik den var 1. september 1957 gjaldt ved tellingen. For eiendommer som sammenhengende gikk over en herredsgrense, skulle det fylles ut ett skjema for hvert herred. For hele landet sett under ett er det således flere tellingsoppgaver enn det er eiere av skog. For enkelte eiendomsgrupper som Opplysningsvesenets Fond, kommunale eiendommer og storre private eiendomskomplekser, forekommer det ofte at et rdsbruk - med noe skog eller annen utmark drives for seg som en selvstendig

43 42 enhet atskilt fra den vesentligste del av skoen, som er underlagt egen skogforvaltning. I slike tilfelle skulle det fylles ut eget skjema for denne enhet forutsatt at den hadde minst 25 dekar produktiv skog og/eller skogreisingsareal. Skogbrukstellingen 1957 er en fullstendig telling som omfatter alle eiendommer med produktiv skog og skogreisingsareal, bortsett fra den begrensning som limer i at eiendommer med mindre enn 25 dekar skog og/eller skogreisingsareal ikke skulle vare med.. Tellingsresultatene vil likevel ikke rære absolutt fullstendige og ikke alle oppgaver er like sikre. Det har tidligere bare vært holdt en særskilt skogbrukstelling kor hele landet. Felles for begge tellinger er bare oppgavene over det produktive skogareal og gruppering av eiendommene etter størrelses- og eiergrupper, og også for disse oppgaver er det gjort visse endringer ved Skogbrukstellingen 1957 som gjør det vanskelig med en direkte sammenstilling av resultatene fra de to undersøkelser. Ved tellingen i.1957 ble således lauvskog over barskoggrensen skilt ut for seg, og arealene av denne gikk ikke inn i grupperingsgrunnlaget for fordeling av eiendommene etter størrelsen av det produktive skogareal. Videre ble det ved den siste telling gitt regler for hva som skulle regnes som produktivt skogareal, mens dette ikke var gitt ved den forste telling. For oppgavene over eiere og fordeling på eiergrupper, er det ved tellingen i 1957 foretatt en oppdeling i fiere grupper enn for, men her kan en direkte sammenlikning gjennomføres når det tas hensyn til at det ved siste telling ikke ble innhentet oppgaver for eiendommer med mindre enn 25 dekar produktiv skog og/eller skogreisingsaråeal. For de fleste oppgaver ellers foreligger opplysninger for forste gang ved denne telling. For visse forhold har man delvise opplysninger fra andre undersøkelser eller fra materiale som er skaffet av departementet. Det ulike grunnlaget for oppgavene gjør imidlertid en sammenlikning av opplysningene vanskelig. Ved den senere gjennom else av de enkelte Ifellingsobjekter vil det bli gitt nærmere opplysninger om andre oppgaver som foreligger i hvert enkelt tilfelle.

44 43 VI. Fiskeritel gen 1960 (Kapitel I og II i oversikten i Fiakeritelling 1960, første hefte.) I. Alminnelige opplysninger Fiskeritellingen 1960 omfatter både aktive fiskere og fiskere som p.g.a. sykdom, militærtjeneste og utdanning m.v. var midlertidig borte fra fiske i tellingsperioden. Videre omfatter tellingen alle fiskefarkoster og redskaper som ble nyttet til ervervsmessig sjefiske, rorbuer og sjøhus m.v. uansett om eieren var fisker eller ikke. Til bruk ' ved fiskeritellingen var det utarbeidd 2 skjemaer, 1) hovedskjema for fiskere og andre som hadde fiskeredskaper eller rorbu, sjøhus o:1., og 2) farkostskjema for den enkelte fiskefarkost eller.hjelpebåt. Som vedlegg til skjema 1 var det trykt en spesifikasjon over de enkelte fiskerier med tilhørende koder som tellerne skulle nytte under utfyllingen. På tilsvarende ote var det trykt en særskilt spesifikasjon. med koder, som skulle nyttes i forbindelse med utfyllingen, om fiskeredskaper. Dette ble gjort dels for å unr:. et ellers omfattende og tungvint spørreskjema, dels for å redusere kodearbeidet sentraltog derved få resultatene av tellingen raskere ferdig. På grunnlag av hullkortene for "Register over merkepliktige norske fiskefarkoster" - som Byrået fikk utlånt fra Fiskeridirektøren - ble skjema 2 påført eierens navn og adresse og enkelte tekniske data om hver enkelt fiskefarkost. Hensikten var både å lette téllerne i arbeidet med skjemautfyllingen, og å få en bedre kontroll med at öpplysninger ble innhentet fra alle som i folge registeret hadde fiskefarkoster. Det ble ellers utarbeidd en forholdsvis detaljert instruks for tellerne med eksempler på skjemautfylling.... Oppgavene over deltaking i fiske og annet arbeid, bruken av fiskeredskaper og påkostninger m.v. gjelder for tiden 1/ / Oppgavene over fiskeredskaper, gårdsbruk og husdyrhold, rorbuer og sjøhus m.v., alder og ekteskapelig status er pr. 1. november Stort sett var en godt fornøyd med utfyllingen av skjemaene, men nedenfor vil en nevne ting som var dårlig utfylt på enkelte skjema. II. Kvaliteten av oppgavene, skjemarevisjon m.v. Sammenliiplbarheten med fiskeritellingen 1/ Fisker Som fisker har en ved tellingen regnet alle personer som i tiden 1. oktober 1959 til 30. september 1960 deltok i ervervsmessig sjøfiske av minst

45 44 1 ukes varighet, eller arbeidde ombord på fiskefarkost som drev slik virksomhet. En skipper, maskinist eller kokk er således regnet som fisker..på fiskerens skjema skulle telleren fore opp samme hovedyrke, dvs. viktigste kilde til livsopphold, som på folketellingsskjemaet i. I de tilfelle hovedyrket var "fiske", er vedkommende regnet som eneyrkefisker hvis han bare hadde vært på fiske, og som hovedyrkefisker hvis han hadde et yrke i tillegg til fiske. De som hadde deltatt i fiske, ( men som hadde et annet havedyrke, er regnet som biyrkefiskere. 14, enkelte skjemaer var det under "novedyrke" oppgitt flere yrker, f.eks. fiske/gårdbruker, veiarbeider/fisker osv. Oppgaven ble da sammenliknet med folketellingsskjemaet og rettet i samsvar med dette. Var det også på folketellingsskjemaet oppgitt dobbelt yrke, tok en hensyn til varigheten av deltakingen i fiske. Stort sett ble vedkommende regnet som hovedyrkefisker hvis han hadde om lag 25 uker på fiske. I andre tilfelle var det oppgitt svært få uker på fiske og ingen deltaking i annet arbeid. Som regel ble det da innhentet tilleggsopplysninger, og det viste seg ofte at varigheten av sykdom ikke var oppgitt på skjemaet slik som nevnt i instruksen. Det hendte også at deltaking i annet arbeid ikke var tatt med ved forste gangs utfylling. Fisker som hadde inert syk, på militærtjeneste etc., skulle også oppgi om han sannsynligvis bare ville ha vært på fiske bare på annet arbeid eller både på fiske og annet arbeid i den tiden han var syk eller på militærtjeneste etc. Disse opplysningene ble innhentet for a få et grunn- 'lag for A avgjøre om fiskeren skulle regnes som ene- eller hovedyrkefisker. Ellers var det presisert i tellerinstruksen at tang- og taresanking, skjellgraving, akkerfiske og østersavl skulle regnes til sjøfiske. Dette kom sannsynligvis bare rent tilfeldig med i forrige fiskeritelling. Videre var det denne gang nevnt i instruksen at tilfeldig salg til slektninger og naboer etc. ikke skulle tas med. Med disse reservasjoner skulle tallene for ene-, hoved- og biyrkefiskere were sammenliknbare med de tilsvarende tall fra fiskeritellingen i Fødselsdata og ekteskapen e, sta - Enkelte mangler ved opplysningene om fouselsdata og ekteskapelig status har en som regel kunne rette ved hjelp av opplysninger på folketellingsskjemaene. Kvaliteten av disse oppgavene er meget god 1) Fiskeritellingen 1960 ble av praktiske og økonomiske grunner holdt sammen med Folketellingen (Red. anm.)

46 45 3. Eierforhold fiskefarkost og -redskaper På skjema 1 skulle telleren oppgi om fiskeren eide fiskefarkost alene, sammen med andre ellei eventuelt ikke eide fiskefarkoster. I de tilfelle dette ikke var gjort, var det ofte vanskelig under revisjonen å få fastslått det riktige eierforhold. I mange tilfelle ga nemlig de innsendte farkostskjemaer bade mangelfulle og misvisende opplysninger om hvem som eide fiskefarkostene. (Farkostskjemaene var som nevnt skrevet ut på grunnlag av "Merkeregisteret", som generelt sett var lite 6. jour.) Ved 1948-tellingen skulle det på fiskernes skjema også gis opplysning om eventuell fiskefarkost, og det var derfor lett å fastslå eierforholdet. Det går ellers fram av pkt. 11 at oppgavene over farkoster ikke er sammenliknbare med fiskeritellingen i Spørssi:let om fiskeren eide eller hadde part i fiskeredskap var også til dels ubesvart. I de tilfelle da fiskeren selv ikke hadde noen beholdning av redskapér, var det ikke mulig A kontrollere om vedkommende kanskje eide redskaper sammen med andre, og om disse redskapene eventuelt var ført på skjemaet for en annen fisker. Under revisjonen krysset en som regel av for "eier ikke redskap" når det ikke var oppgitt noen redskaper på skjemaet. Et hadde de s.fue revisjonsproblemer ved forrige fiskeritelling, og på dette punkt er tallene stort sett av samme kvalitet. (Jfr. likevel siste avsnitt i punkt 9.) 4. Viktigste fiske Den enkelte fisker ble ved denne tellingen, bedt om å gi opp hvilket fiske som i tellingsperioden var det økonomisk viktigste for ham. I prinsippet lot en her fiskerens egen vurdering være avgjørende, uansett deltakingens varighet. I enkelte tilfelle hvor spørsmålet ikke var besvart, gikk en som regel ut fra det fiske som hadde lengst varighet, når vedkommende hadde deltatt i mer enn ett fiske. En unntakelge ble likevel gjort når det dreide seg om f.eks. hjemmefiske, hvor en ofte forte opp andre fiskerier med til dels vesentlig kortere varighet som det viktigste. 5. Fiskets art og varighet av deltaking 'Oppgavene over deltakingen i de enkelte fiskerier og med forskjellage redskaper var stort sett bra, men i likhet med 1948-tellin::n var det en del feil og unøyaktigheter som medførte atskillig arbeid under revisjonen. F.eks. var vårtorskefiske i Finnmark, annet skreifiske og vintertorskefiske,. loddefiske og til dels fjordtorskefiske blandet sammen av enkelte tellere. Dette slvldes trolig i første rekke at fiskerne tradisjonelt har ulike benevnelser på det samme fiske i forskjellige kyststrøk, men eventuelle feil er peppe så store at de spiller noen nevneverdig rolle for result-tene.

47 46 :Den kodingen som tellerne foretok i forbindelse med skjemautfyllingen, var stort sett tilfredsstillende. Bare i enkelte tilfelle var kodene ikke fort på. Ellers var det sjelden en fant uoverensstemmelser mellom fiskets art/redskap og de tilsvarende koder i fledge instruksen. Derimot forekom det ikke sjelden feil i forbindelse med den. tiden det enkelte fiske foregår. Stort sett ga dette også mulighet for å korrigere opplysningene om fiskets art. I en del tilfelle var det imidlertid nødvendig å spørre tilbake for å få konstatert på hvilken tid fiskeren faktisk hadde vært på det oppførte fiske, f.eks. når det val. oppgitt en tid som lå vesentlig utenom det som var vanlig, for vedkommende fiske. Let viste seg da bl.a. at deltaking i de enkelte fiskerier ikke var fullstendig spesifisert. I noen tilfelle var fiske wså oppgitt for en tid 'utenom den lovbestemte. Oppgavene ble da til dels rettet uten videre, men for visse fiskerier måtte en ta hensyn til at den tid som fiskerne normalt trenger for A komme til feltet, også skulle regnes med i tiden for deltaking i fiske. En annen feil ved utfyllingen var for mange olipgitte uker på det enkelte kvartal. I slike tilfelle ble det totale uketall jamnet ut på de andre kvartaler, eventuelt redusert slik at det i alt ikke ble mer enn 13 uker pr. kvartal. Det er foretatt en del endringer i spesifikasjonene av de enkelte fiskerier sammenliknet med forrige fiskeritelling. Viktigst av disse endringene er en vesentlig utvidelse av gruppen "trålfiske". Oppgaver om trålfiske er imidlertid saml'et inn for hvert enkelt fiske, slik at det også er mulig å vise den totale deltaking i de enkelte fiskerier. Ellers er den gruppen som i forrige telling het "fiske etter forfangstsild, feitsild, fjordsild, småsild og mosse" denne gang delt opp silk: a. Fiske etter forfangstsild, b. Fiske etter småsild og feitsild, C. Sildefiske langs Skagerakhilysten (fjordsildfiske). Snurrevadfiske er denne gang gruppert som et eget fiske; mens det i 1948 var gruppert sammen med fiske med mindre trålere. Lhovedtrekkene har en imidlertid beholdt den samme inndelingen av fiskeriene som i 1948-tellingen, og tallene skulle i det vesentlige være sammenliknbare både.når det, gjelder den totale deltaking og deltakingen i de enkelte kvartaler. 6. Forberedelse og avslutning (etterarbeid) Fiskerne skulle oppgi den tid de hadde brukt til forberedelse og avslutning av fisket, og den tid de hadde brukt til vedlikeholdsarbeid på egen fiskefarkost, fiskeredskaper og rorbu, sjøhus m.v. Som ved forrige telling var det vanskelig å.få gode svar på disse spørsmål. en rekke

48 tilfelle manglet opplysningene helt eller delvis, og i andre tilfelle var det åpenbart kommet med andre ting wider vedlikeholdsarbeid. Det er selvsagt også, i mange tilfelle vanskelig å avgrense "forberedelse til fiske" mot vanlig vedlikeholdsarbeid, noe som bl.a. gjorde det lite formålstjenlig å be om tilleggsopplysninger. Tallene ble derfor bare redusert når de syntes åpenbart urimelige, og det ble ikke innhentet tilleggsopplysninger selv om det kunne være grunn til å tro at noe var uteglemt. Som følge av den generelle svakhet ved disse oppgavene, bør det vises varsomhet ved bruken av dem, og ikke legges for stor vekt på mindre forskjeller mellom ulike geografiske områder eller mellom tellingene i 1960 og Annet arbeid enn fiske Fiskernes deltaking i annet arbeid enn fiske i tellingsperioden skulle oppgis for hvert enkelt slags arbeid av minst ea ukes varighet. De mest vanlige mangler ved disse oppgavene var at det bare var oppgitt næring eller bare stilling også i de tilfelle hvor det ene ikke var fullstendig karakterisert av det annet. Eh del av de opplysnin, r som manglet, kunne en få fra Byråets bedriftsregister eller fra folketellings-. skjemaene, men ofte H-tte det innhentes tilleggsopplysninger. Videre manglet ikke sjelden tallet på uker deltatt i det enkelte slags arbeid, eller uketallet i alt var oppgitt, men ikke fordelt på kvartalene. For hovedyrkefiskere - som i alminnelighet hadde relativt mange ukers deltaking på fiske - ble uker på annet arbeid ofte fylt ut, eller fordelt skjønne- messig. For biytkefiskere - hvor varigheten av deltaking i annet arbeid ofte varierer betydelig - ble det som regel innhentet tilleggsopplysninger. Talloppgavene for de enkelte næringer og stillinger er for det meste ikke helt sammenliknbare med 1948-tellingen. lette svides at Byrået siden forrige telling er,:tt over til å nytte "Standard for næringsgruppering". Når det gjelder stillingsgrupperingen, har en i det vesentlige fulgt de retningslinjer som er anbefalt i den nye "International Standard Classification of Occupations" Kvaliteten 'av tallene er sannsynligvis bedre enn ved tellingen'i Gårdsbruk og husdyr Dette avsnittet i skjemaet var. gjennom ende meget bra utfylt og revisjonen gikk stort sett greit. I enkelte tilfelle hvor det var opp.gitt et forholdsvis stort jordbruksareal, eller husdyrholdets størrelse og sammensetning virket svært urimelig i forhold til det oppgitte jordbruks- areal, ble det foretatt kontroll mot skjemaer fra Jordbrukstellingen 1959 eller det ble hentet inn tilleggsopplysninger fra kommunene.

49 48 Det ble presisert på skjemaet at jordbruksarealet skulle omfatte naturlig eng og utslåtter som vanlig blir hostet. Ellers er tallene for de enkelte slags husdyr fullt sammenliknbare med forrige fiskeritelling. Oppgavene over gårdsbruk er, sett under ett, trolig sikrere enn tilsvarende tall ved forrige telling. 9. Beholdning etc. av fiskeredskaper Avsnittet i skjemaet om fiskeredskapene har en inntrykk av at tellerne ofte har hatt vansker med,å fylle ut eller at de ikke alltid har lest tellerinstruksen så utforlig som forutsatt. For det meste skyldes unøyaktighetene åpenbare misforståelser som lett kunne rettes opp unaer revisjonen. En nokså vanlig feil var f.eks. at tallet på redskaper var fort opp i rubrikken for "eies alene", mens det var oppgitt flere eiere. Redskapene ble i slike tilfelle kodet som felleseide. Hvis det var oppgitt flere redskaper av et bestemt slag som "nyttet i tellingsperioden" enn beholdningen på tellingstidspunktet, ble tallet på "redskaper nyttet" redusert tilsvarende. På enkelte skjema var tallet på redskaper mistet og totalskadd urimelig høyt, slik at en måtte spørre tilbake eller foreta skjønnsmessige korrigeringer. I visse tilfelle kunne oppgavene tyde på at det her var regnet med redskaper som mer tilfeldig var kassert i året, eller redskaper som bare delvis var skadd, slik at de kunne repareres og brukes senere. Oppgavene over nyanskaffelser, reparasjoner og vedlikehold var også av blandet kvalitet. Utgiftene var ofte ikke fordelt på de enkelte redskapsslag. I disse tilfelle ble utgiftene stort sett fordelt skjønnsmessig, eller i forhold til redskapsslag og tallet på redskaper. På mange oppgaver var imidlertid spørsmålet om nyanskaffelser og reparasjoner m.v. ikke besvart. Det var bare unntaksvis mulig å få tilleggsopplysninger om dette fra fiskerne, og en må derfor regne med at ve±ditallene for nyanskaffelser etc. er noe for lave. Grupperingen av fiskeredskapene er stort sett den sanne som i 1948, men en har denne gang forsøkt å presisere meget sterkt at kasserte redskaper, eller slike som sannsynligvis ikke mer ville bli nyttet, ble holdt utenfor ved tellingen. Beholdningsoppgavene er derfor trolig noe bedre enn ved forrige fiskeritelling. 10. Rorbuer, sjøhus Av rorbuer skulle tellerne fore opp alle hus eller rom som var brukbare til sove-, koke- eller oppholdsrom for fisker i land, selv om de i lengre tid hadde vert i bruk for andre formål. Som sjøhus ble regnet alle brukbare hus og rom for oppbevaring av redskaper og/eller båter. Oppgavene

50 49 over egne- og boterom er noe usikre. I stor utstrekning har nemlig de eldre rorbuer i Lofoten Også egne- eller boterom, men på grunn av vanskene med å gi oppgaver over gayareal, gjeld, påkostninger etc. serskilt for egne- og boterommene islike tilfelle, er de regnet felles med rorbuhusene. Eh vanlig mangel ved oppvene om rorbuer og sjøhus m.v. var at byggeåret mangler, noe som henger sammen med at det dreier seg om gamle hus hvor eierne ikke kjenner til det opprinnelige byggeår. Under revisjonen ble alderen nyttet i forbindelse med verdiberegning av rorbuer og sjøhus M.v. Slik beregningene ble utført spilte alderen imidlertid ingen rolle for beregning av verdien hvis husene var bygd før 1920, og som regel var de rorbuer og sjøhus en ikke fikk opplysning om, meget eldre. Et spesielt problem var avgrensningen av arealet 6g fordelingen av pantegjeld og påkostninger etc. når rorbuene m.v. var bygd felles med tilvirkeranlegg, og oppgavene for hele bygningen gitt under ett. Det ble her til dels foretatt skjønnsmessige korrigeringer av oppgavene eller innhentet nye opplysninger dersom de virket svært urimelige. Det var imidlertid ofte vanskelig å få konkrete oppgaver om rorbuer, sjøhus og egne- og boterom, og en kunne heller ikke spørre for meget, da dette lett medførte store forsinkelser og trolig også ville svekke kvaliteten av andre tilleggsopplysninger en ba om. Det skulle gis opp1ysning4r om rorbuer sjøhus og egne- eller boterom uansett eierforhold. En har således tatt sikte på å vise den totale kapasitet, mens det til 1948-tellingen bare ble innhentet oppgaver over det som fiskerne selv eide. Tallene i tabell 20 er derfor ikke sammenliknbare med tallene for sjøhus og rorbuer fra forrige fiskeritelling. De mange skjønnsmessige avgjørelser under revisjonen av oppgavene om rorbuer og sjøhus m.v. gjør at statistikken på dette punkt er noe usikker. 11. Fiskefarkoster Tallet på hovedfarkoster (tabell 1) omfatter fiskefarkoster som kommer inn under "Lov om registrering og merking av fiskefartøyer" av 5/ , med lovendringer av 29/ og 26/ I henhold til denne loven erfolgende fartøyer og båter registreringspliktige når de brukes til ervervsmessig fiske eller til fangst ved norskekysten og i nordlige farvann: 1) alle dekte fartøyer, 2) alle åpne båter med mekanisk framdriftsmiddel, 3) andre båter, større enn seksårede, som deltar i fiske hvor det er opprettet ekstraordinært politioppsyn. Hjelpebåter m.v. er båter som brukes i forbindelse med hovedfarkost, eller ikke registrerin pliktige båter som blir nyttet til ervervsmessig spfiske.

51 50 Det er lagt forholdsvis meget arbeid på A skaffe så fullstendige opplysninger som mulig om alle de registrerte fiskefarkostene, og disse oppgavene skulle derför were gode. Tallet for hjelpebåter m.v. er derimot mer usikkert. I 2. hefte vil det bli gjort nærmere rede for revisjonen av farkostskjemaene. Ved forrige fiskeritelling var det satt en nedre grense på 20 fot for de fiskefarkoster som skulle regnes med i tellingen. la imidlertid praktisk talt alle dekte farkoster er over 20 fot, kan tallet på disse i denne tellingen sammenliknes direkte med fiskeritellingen i 1948, mens tallene for, Apne farkoster i de to tellingene ikke er sammenliknbare. 12. Fiskeridisti.ikter - kommuner Len inndeling av kysten i fiskeridistrikter som er nyttet i denne tellingen, er den samme som en hadde ved fiskeritellingen i 1948 med ett unntak: Sunnhordland fiskeridistrikt (tidligere nr. 13) har nå nr. 12, og Hardanger fiskeridistrikt (tidligere nr.12) har nå nr eneyrkefiskere og 1 hove4yrkefisker som var hjemmehørende i Hedmark, er regnet til de fiskeridistrikter hvor de hadde drevet fiske. Oppgavene for de enkelte fiskerikommuner bygger på de administrative grenser som gjaldt på tellingsdagen pr. 1. november For Oslo og Bergen ble det ved fiskeriteilingen i 1948 ikke innsamlet eller bearbeidd noen oppgaver.

52 VII. Industristatistikk 1961 (Kapitel I og II i oversikten i Industristatistikk 1961.) I. Prinsipper og definisjoner a. Innledning I medhold av Stortingets vedtak av 26. mars 1928, kgl. res. av 30. mars samme år og lov av 25. april 1907 har Byrået fra og med 1927 hentet inn årlige oppgaver fra industribedrifter over sysselsetting, direkte lonnskostnader, produksjon, vareforbruk m.v. Oppgavene til industristatistikken hentes inn på skjemaer som Byrået sender ut til oppgavegiverne. Hver bedrift får tilsendt eget skjema. Det blir brukt særskilt skjematype for store bedrifter, for små bedrifter og för hjelpeavdelinger.... De bedriftene som skal gi öppgaver til industristatistikken, tas ut på grunnlag av Byråets foretaks- og bedriftsregister. Fristen for innsending av skjemaene til statistikken for 1961 var satt til 10. mars På dette tidspunkt mangler imidlertid oppgaver fra nærmere halvparten av bedriftene. Det ble sendt flere skriftlige purringer, og da revisjonsarbeidet ble avsluttet i begynnelsen av september, var det forholdsvis få bedrifter som ikke hadde svart. Innkomne oppgaver ble revidert manuelt for punching. Ted denne revisjonen ble det kontrollert at spørsmålêne var besvart, samtidig som kodenummer ble påfort i den utstrekning dette var nødvendig for overføring av opplysningene til hullkort. I en viss utstrekning ble clet under den manuelle revisjon fore.tatt konsistenskontroll av oppgavene på det enkelte skjema, f.eks. mellom produsert varemengde og medgåtte råstoffer. De fleste konsistenskontroller ble imidlertid utfort maskinelt på elektroniske databearbeidingsmaskiner. Resultatene i de tabeller som ble utarbeidd etter at feil påvist gjennom den manuelle og maskinelle kontroll var rettet, ble vurdert mot tilsvarende oppgaver fra fore ende år, og om mulig også sammenliknet med annen statistikk. Etter at en hadde rettet de feil som ble funnet under denne kvalitetskontroll av de foreløpige resultater, ble endelige tabeller kjørt ut.

53 52. b. Omfang I tillegg til den egentlige industri omfatter industristatistikken også bergverksdrift og torvdrift. Forlagsvirksomhet som i Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk er gruppert under industri, er ikke med. Oppgaver for gassforsyning som tidligere ble tatt med i industribtatistikken, er gitt i publikasjonen "Elektrisitetsstatistikk 1961". Det er ellersingen endringer fra 1960 i omfanget' av statistikken. Til statistikken hentes oppgaver inn fra alle store bedrifter og fra et tilfeldig utvalg av små bedrifter (nærmere om bedriftsdefinisjoner, se avsnitt c). Utvalgstellingen omfatter ikke selvstendig næringsdrivende som arbeider t uten leid hjelp (enmannsbedrifter). På grunnlag av resultatene fra utvalgstellingen og den fullstendige telling beregnes totaltall for bergverk og industri ekskl. enmannsbedrifter. Bedriftsdefinisjoner Bedrift. IStandard for næringsgruppering er bedrift definert som en økonomisk virksoihet som foregår på et lokalt avgrenset område, og.for hvilken det kan gis særskilte oppgaver over produksjon (omsetning, bruttoinntekt), sysselsetting, utbetalt limn og forbruk av rå- og halvfabrikata (innkjøp). Dette bedriftsbegrepet som nyttes i industristatiitikken, er i samsvar med definisjonen av "establishment" i International Standard Industrial Classification of All Economic Activities" (ISIC), som er utarbeidd og anbefalt av FN's økonomiske og sosiale råd. Oppdeling av foretak (firma) i bedriftsenheter vil i mange tilfelle vere gjenstand for skjønnsmessige avgjorelser. I praksis har en også måttet gjøre enkelte tillempinger til bedriftsdefinisjonen. Slakteri/ polsemakeri som et foretak driver sammen med kjottvareutsalg på samme sted, er således regnet til en og samme bedriftsenhet. Videre er bakeri og bakervareutsalg som ligger på samme sted, gruppert som en bedriftsenhet dersom foretaket ikke har andre detaljutsalg. Store og små bedrifter. Le bedrifter som er medi' den fullstendige telling, blir i industristatistikken kalt for store, mens de som dekkes av utvalgstellingen kalles for små. Da størrelsesgrensen for bedrifter som skal were med i den fullstendige telling ikke er den samme i alle industrigrupper, er skillet mellom store og små bedrifter ikke knyttet til en bestemt størrelsesgrense. I folgende grupper skal alle bedrifter uansett størrelse sende inn oppgaver til den årlige industri-' statistikken og blir derfor regnet som store:

54 53 11 Kullgruver 12 Nalmgruver 2021 Meierier m.v Njølkekondenserings- og tørrmjølkfabrikker 2029 Samlestasjoner for mjellk Bedrifter som ifølge foretaks- og bedriftsregisteret hadde en gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 3 personer, er regnet som store i følgende grupper: 14 Stein-, sand- og grusdrift 15 Nineralbrott 19 Diverse ekstraktiv virksomhet 2023 Iskremfabrikker 2061 Bygdemøller 2092 Potetmjøl- og sagofabrikker 2093 Hrblanderier m.v Isdrift m.v Brennevinstilvirking 2510 Sagbruk og høvlerier 2531 Kassefabrikker 2532 Tonnefabrikker 3121 Trandamperier 3122 Sildolje- og fiskemjolfabrikker 3195 Trekull- og tretjærefabrikker 3350 Sementstøperier og betongblanderier 3393 Andre mineralmoller 3394 Steinhoggerier og steinsliperier I alle andre industrigrupper er bedrifter med minst 5 sysselsatte i gjennomsnitt for året definert som store. I statistikken for 1961 er riedre størrelsesgrense for store bedrifter i de næringsgrupper som ikke er nevnt i listen foran, satt til en gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 5 personer mat tidligere 6 personer. Ved definisjon av store bedrifter har en dessuten gått over til å bruke foretaks- og bedriftsr6gisterets storrelseskoderi slutten av statistikkåret. Tidligere dannet den gjennomsnittlige sysselsetting i året ifølge de innkomne oppgaver det endelige kriterium på at en bedrift skulle klassifiseres som stor eller liṯen. Hjelpeavdelinger. Både av hensyn til den geografiske gruppering av sysselsettingen og for å gjøre det lettere for flerbedriftsforetak 4 gi riktige oppgaver, er lokalt atskilte hovedkontorer, avdelingskontorer, lageravdelinger o.l. skilt ut som egne tellingsenheter. Enhetene kalles hjelpeavdelinger og telles ikke som egne bedrifter i statistikken. Hjelpeavdelingene skal gi oppgaverover sysselsetting, og eventuelt varebeholdning, omsetning av handelsvarer og omsetningsavgift på solgte handelsvarer. Disse oppgavene er tatt med under samme industrigruppe som oppgavene for hovedbeariften i foretaket. Ved geografiske fordelinger og fordelinger etter størrelse er oppgavene derimot gruppert etter hjelpeavdelingens belirtimnhat A 1 1PD nvgloolaa

55 54 Investeringsbedrifter. For å få en så fullstendig oversikt som mulig over investeringene, hentes det inn investeringsoppgaver for større bergverks- og industribedrifter som er under bygging, men som ikke er kommet i drift i statistikkåret.. Disse bedriftene regnes ikke med i bedriftstallet. d. Kjennemerker Nærings grupperingen erisamsvar med Standard for næringsgruppering.i offentlig norsk statistikk. Bedrifter som driver virksomhet s'om faller i flere næringsgrupper, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som gir størst tilskott til bedriftens samlede bearbeidingsverdi. Slakteriipolsemakeri og kjøttvareutsalg som er regnet til samme bedriftsenhet, ;tlir gruppert under industri, dersom mindre enn 25 prosent av bedriftens omsetning er salg gjennom kjøttvareutsalget. I motsatt fall tas bedriftsenheten med under detaljhandel. Bakeri og bakervareutsalg som er regnet til samme bedriftsenhet, grupperes alltid som industribedrift. Sysselsetting. Oppgavene omfatter eiere og ansatte som bedriftene har meldt inn i trygdekassen, unntatt hjemmearbeidere, Familiemedlemmer uten fast lønn får en bare oppgaver over fra små bedrifter. For store bedrifter er det ikke spurt etter ulont familiearbeidskraft, men i de tilfelle det likevel er oppgitt át en stor bedrift sysselsetter slik arbeidskraft er disse tatt med under eiere. Alle sysselsettingstall gjelder gjennomsnittlig sysselsetting i året. I tabellene omfatter oppgaver over eiere også familiemedlemmer uten fast lønn. Bare eiere av personlig firma og ansvarlig selskap som daglig arbeider i bedriften, er tatt med her. Medeiere i aksje- og andelsselskap er regnet som funksjonærer eller arbeidere. Som funksjonerer er tatt med bedriftsledere, tekniske funksjonerer, konto -rfunksjonmrer, salgsfunksjonmrer og arbeidsledere unntatt arbeidende formenn. Gruppen arbeidere omfatter produksjons- og driftsarbeidere, herunder arbeidende formenn, visergutter og -piker; vaktmestere og vaskehjelp. For foretak med flere bedrifter er oppgaver over sysselsetting i mange tilfelle til dels fordelt skjønnsmessig på de enkelte bedrifter. Mette gjelder særlig funksjonerer og driftsarbeidere. Også timeverkstall er til dels fordelt skjønnsmessig på bedriftene.

56 Bruttoproduksjonsverdi. Bruttoproduksjonsverdi er definert som summen av (1) salgsverdi av produksjon for egen regning (dvs. 'varer som bedriftene har framstilt for salg, inklusive leveranser til andre bedrifter i eget foretak), (2) godtgjørelse for reparasjonsarbeid utført for andre bedrifter og (3) godtgjørelse for leiearbeid. Salgsverdien av produksjon for egen regning skal oppgis etter prisene på produksjonsstedet (ab fabrikk), inklusive verdi av emballasje og even-. tuelle pristillegg for ombringelse med bedriftens eget mannskap og materiell. Prisutjamnings-, omsetnings- og produksjonsavgifter skal også tas med i salgsverdien. Produkter som leveres til andre bedrifter i eget foretak skal så vidt mulig verdsettes etter anslått markedspris, men ei for' en stor del verdsatt på grunnlag av interne avregningspriser. Videre er verdi av produksjon som omsettes gjennom egne detaljutsalg i stor utstrekning oppgitt inklusive detaljhandelsavanse og omsetningsavgift. Dette er av særlig betydning for bakerier. For enkelte industrigrupper er det gjort unntak fra den generelle regel om at produksjon for egen regning skal omfatte e c;ne produkter som er framstilt for salg. Slakterier og polsemakerier skal således oppgi salget av kjøtt og kjøttvarer (også kjøtt og kjøttvarer som ikke er bearbeidd i bedriften skal tas med). For meierier m.v. og samlestasjoner for mjølk får en på tilsvarende måte oppgitt alt salg av mjølk og meieriprodukter. I grafisk industri oppgis verdi åv utført arbeid som produksjon for egen regning. Ved bygging av skip over 100 br.t. settes salgsverdien av produksjonen lik verdien av det nybyggingsarbeid som-er utført i året. Som godtgjørelse for reparasjonsarbeid skal bedriftene ta med de beløp som er opptjent i gret for slikt arbeid utført etter oppdrag fra kunder. Betaling for medggtte råstoffer som bedriften har holdt, skal også tas med. Godtgjørelse for leiearbeid omfatter de beløp bedriftene har mottatt i året for bearbeiding av materialer som kundene holder. Vareforbruk *m.v. omfatter (1) forbrukiåret av råstoffer til egen produksjon og reparasjonsarbeid, (2) forbuk av brensel, elektrisk kraft, og hjelpestoffer, (3) forbruk av kjøpt emballasje óg råstoffer til produksjon av emballasje til eget bruk og (4) beta.lihg for bortsatt *arbeid. Det hentes inn verdioppgaver over hver enkelt av disse fire hovedgrupper av vareforbruk m.v. Vareforbruk skal oppgis til innkjøpsverdi, dvs. verd4 av varer levert fabrikk, eksklusive avgifter som bedriftene betaler til det offentlige og uten fradrag for mottatte tilskott. Utgifter 'til transport med bedriftens eget mannskap og materiell blir ikke regnet mea i verdien av vareforbruket.

57 56 Tilsvarende som for produksjon skal forbruk av varer som en bedrift mottar fra en annen bedrift i samme foretak verdsettes til anslått innkjøpspris. Slike leveranser blir imidlertid i stor utstrekning vurdert til interne avgrensningspriser. Forbruket -av elektrisk kraft produsert i foretakets eget elektrisitetsverk er vurdert til selvkost. For slakterier og polsemakerier innhentes ikke oppgaver over forbruk, men over innkjøp av kjøtt og kjøttvarer (inklusive kjøtt og kjøttvarer som omsettes uten videre bearbeiding). På tilsvarende måte blir det for mejerier m.v. og samlestasjoner for,mjolk innhentet oppgaver over innkjøp av mjølk og meieriprodukter. eb ar. beidingsverdi. Bearbeidingsverdi er lik bruttoproduksjonsverdi med fradrag for vareforbruk m.v. Varespesifikasjon. For varer produsert for egen regning og forbruk av råstoffer som bedriftene holder, blir det innhentet spesifiserte oppgaver i samsvar med den nye varefortegnelse for industristatistikken. Denne varefortegnelse som er tatt i bruk forste gang i statistikken for gret 1961, bygger på Brusselnomenklaturen. Ved den videre oppdeling av Brusselnomenklaturens posisjoner har en i den utstrekning det laar wart praktisk mulig, søkt å følge spesifikasjonene i den felles nordiske varenomenklatur og i den norske tolltariff. Foruten sidesifiserte oppgaver over varer produsert for egen regning og forbruk av råstoffer som bedriftene holder, er det for noen få industrigrupper hentet inn tilsvarende oppgaver også over leieproduksjon. En har også hentet inn oppgaver over produksjon av varer som bearbeides videre i samme bedrift (mellomprodukter), i de tilfelle da mellomproduktene antas g utgjøre en betydelig del av totalproduksjonen av vedkommende vareslag. Da spesifikasjonen av produkter og råstoffer er meget detaljert, kan en del bedrifter bare gi skjennsmessige- vareoppgaver. Risikoen for feilferinger er her også storre enn for andre oppgaver. Under revisjonen gir kontroll av sammenhengen mellom de spesifiserte produksjons- og råstoffoppgaver i mange tilfelle et godt grunnlag for å vurdere om oppgavene et rimelige. I stor utstrekning hentes det inn tilleggsopplysninger hos oppgavegiverne når spesifikasjonen er utilstrekkelig eller oppgavene synes g were uriktige. En har imidlertid i en viss utstrekning måttet godta uspesifiserte oppgaver. Dette gjelder særlig forbruk av råstoffer. Mengdetall skal oppgis netto, eksklusive emballasje. For varer hvor en ikke har fått oppgitt mengdetall fra alle produsenter, blir mengdetall for den resterende del beregnet på grunnlag av verdioppgaver og

58 gjennomsnittspris for den del av produksjonen hvor både mengde og verdi er oppgitt. Mengdetall som delvis er beregnet i Byrået, blir bare publisert dersom en antar at beregningen gir et relativt nøyaktig resultat. Oppgaver over produksjon av egne produkter vil stort sett være mer Akre enn tilsvarende opp::ver over forbruk av råstoffer. Videre er det grunn til g anta at oppgaver over viktigere produkter og råstoffer jamt over har storre nqyaktighetsgrad enn mindre poster. Særlig for råstoffforbruket ser det ut som om mange bedrifter har unnlatt g spesifisere mindre viktige vareposter. For varegruppen brensel, elektrisk kraft og hjelpestoffer er de spesifiserte forbruksoppgavene mer summariske enn for produkter og stoffer. It er usikkert hvilke varer som er tatt med under restposten hjelpestoffer. Denne varegruppen skal omfatte rekvisita, verktøy og apparater m.v. som normalt ikke varer mer enn ett år og som vanligvis ikke regnes som råstoffer. Det vil i en viss utstrekning bero på oppgavegiverens skjønn hva som her tas med Salg og innkjøp av handelsvarer. Itillegg til vanlig industriproduksjon kjøper en del industribedrifter inn varer som de selger videre uten noen bearbeiding i bedriften. Slike varer er i motsetning til produkter framstilt i bedriften, råstoffer brukt til vareproduksjon o.1., kalt for handelsvarer. Dersom omsetningen av handelsvarer er av relativt stort omfang,. er virksomheten skilt ut som en egen bedrift og gruppert under varehandel. Utbetalt lønn. Under utbetalt lønn er tatt med kontantlonn og beløp holdt tilbake av arbeidsgiveren for betaling av de ansattes skatter, pensjonspremier, trygdepremier o.l. Gratialer, tantiemer, produksjonspremier, feriepenger og lønn under sykdom er inkludert, mens godtgjørelse til eiere og familiemedlemmer uten fast lønn ikke er tatt med. Det er også hentet inn oppgaver over godtgjorelse til hjemmearbeidere som bedriftene har meldt inn i trygdekassen. Godtgjørelse til andre hjemmearbeidere er regnet som betaling for bortsatt arbeid. I oppgavene som gis over samlet utbetalt lønn, er godtgjørelse til hjemmearbeidere inkludert. Avgifter og tilskott. let hentes inn oppgaver over avgifter som det offentlige oppkrever av bedriftene og som er påløpet produksjon, reparasjons- og leiearbeid og råstofforbruk i året. Videre skal 10 prosent omsetningsavgift på salg av handelsvarer oppgis. Omsetningsavgift på produkter solgt gjennom egne varehandelsbedrifter, tas x ikke med under industri, men under varehandel.

59 5 8 Tilsvarende som for avgifter skal bedriften6 gi oppgaver over tilskott som mottas fra det offentlige og som faller på produksjon, reparasjons- og leiearbeid og råstofforbruk i året. En regner med at mange bedrifter oppgir avgifter som er betalt og tilskott som er mottatt i stedet for påløpne beløp. Dette er imidlertid av uvesentlig betydning for tallenes storrelsesorden. Bruttoinvestering. Som bruttoinvestering regnes (1) anskaffelser av fast kapital (både ny og brukt) som normalt ikke slites ut i løpet av ett år og (2) reparasjons- og vedlikeholdsarbeid, unntatt såkalt daglig stell og pass. Investeringsarbeid som utføres av bedriftenes egne arbeidere til eget bruk er også med. haskiner, transportmidler o.l. regnes som anskaffet i det år utstyret er mottatt, uten hensyn til om det har vært i bruk eller ikke i året. Som anskaffelser av bygninger, anlegg, tomter o.l. skal oppgis bygninger innkjøpt i året og bygge- og anleggsarbeid utført i året. 'Utgifter til reparasjoner og vedlikehold omfatter det arbeid som er utført i året. Verdien av bruttoinvesteringene skal oppgis med de faktiske bruttoutgifter som er påløpet i året, uten hensyn til når utgiftene betales. Bet kan variere noe fra bedrift til bedrift hva som oppgis som bruttoinvestering. I en del tilfelle må en også regne med at betaling for kapitalobjekter oppgis i stedet for pålepne utgifter. For foretak med flere bedrifter er bruttoinvesteringstallene til dels fordelt anslagsvis på bedriftene. I en del tilfelle har en også måttet godta at investeringsoppgaver gis samlet for flere bedrifter på skjemaet for den viktigste industribedriften. Bruttoinvesteringstallene omfatter ikke all investering i kapital som brukes i bergverk og industri: Oppgaver over industriinvesteringer m.v. (f.eks. industribygg) som foretas av. bedrifter i andre næringer (f.eks. eiendomsselskaper) blir således ikke hentet inn. Heller ikke blir det hentet inn investeringsoppgaver for små bedrifter, men disse investeringene er av liten betydning. Varelager. Oppgaver over verdi av varelager hentes bare inn fra store bedrifter. Verdien skal oppgis etter gjenanskaffelsesprisen ved utgangen av året. En må imidlertid regne med at lagerverdien i mange tilfelle oppgis til bokfort verdi. Lagerverdien er fordelt på (1) innkjøpte varer, (2) varer under arbeid. og (3) egne produkter. Innkjøpte varer omfatter råstoffer, brensel, hjelpestoffer, emballasje, handelsvarer o.l: For skipsbyggerier tas verdi

60 59 av utført arbeid på skip som er under bygging, med i verdien av varer under arbeid, trass i at beløpet også inngår i bruttoproduksjonsverdien. Fordelingen av lagerverdien på bedrifter og den videre fordeling på de tre lagerkomponenter er til dels foretatt skjønnsmessig, enten av oppgavegiveren eller under revisjonen. Eierforhold. Som grunnlag for grupperingen etter eierforhold har en først og fremst brukt opplysninger om bedriftenes navn og' eventuelle personlige eiere. En kan regne med at bare en helt ubetydelig del av bedriftene har fått feil eierforhold i statistikken II. Oversikt over resultatene a. Hovedresultater Oppgavene i industristatistikken omfatter som nevnt ikke forlagsvirksomhet og enmannsbedrifter. Salting, tørking og røyking av fisk ble tatt med i industristatistikken for første gang i Nasjonalregnskapet gir derimot totaltall for alle bedrifter i bergverk og industri Verdien av den samlede bruttoproduksjon er etter beregningene i nasjonalregnskapet noe større enn bruttoproduksjonsverdien etter industristatistikken. Forskjellen skyldes ikke bare at nasjonalregnskaps tallene for bergverk- og industrisektoren omfatter en del virksomhet som ikke er med i industristatistikken, men henger også sammen med at bruttoproduksjonsbegrepet i enkelte tilfelle er definert på en annen måte i nasjonalregnskapet enn i industristatistikken. I nasjonalregnskapet regnes endring i verdi av varer under arbeid og verdi av investering utført av bedriftenes egne arbeidere, med i bruttoproduksjonsverdien. For leieproduksjon tar industristatistikken bare med godtgjørelse for leiearbeidet i bruttoproduksjonsverdien uten hensyn til om oppdragsgiveren horer hjemme i bergverks- og industrisektoren eller i andre sektorer. I nasjonalregnskapet verdsettes derimot varer leieprodusert for andre sektorer enn bergverk og industri til ab fabrikkpriser. Leieproduksjon for andre industribedrifter blir medregnet til full verdi også i industristatietikken, idet disse produktene skal tas med som produksjon for egen regning av de bedrifter som setter bort arbeidet.

61 60 nasjonalregnskapet beregnes enn videre en del av bakerienes produksjon som omsettes gjennom egne utsalg, til ab fabrikkverdi, mens tilsvarende bruttoproduksjonsverdi i industristatistikken for det vesentligste er basert på detaljpriser. Industristatistikkens bruttoproduksjonsverdi i 1961 utgjorde 93,7 prosent av den samlede bruttoproduksjonsverdi for bergverk og industri ifølge nasjonalregnskapet.... Vareforbruk m.v. omfatter i nasjonalregnskapet også forbruk av varer og tjenester som det ikke hentes inn oppgaver over i industristatistikken (f.eks. utgifter til kontormateriell, annonser og teknisk og merkantil tjenesteyting). Verdien av forbruket av varer og tjenester beregnes i nasjonalregnskapet på tilsvarende mate som bruttoproduksjonsverdien. I 1961 hadde industristàtistikken med 90,2 prosent av det samlede vareforbruk m.v., som er beregnet for bergverk og industri i nasjonalregnskapet. For bedrifter som er med i industristatistikken utgjorde verdien av forbrukte varer og tjenester som det ikke hentes inn oppgaver over, 4,3 prosent av industristatistikkens tall for vareforbruk En nærings bruttoprodukt er i nasjonalregnskapet definert som differansen mellom salgsverdien av produksjonen og innkjopsverdien av næringens forbruk av varer og tjenester. Bruttoproduktet gir således 0 uttrykk for den verdi som er J'skapt" i nwringen. PA grunn av ulike definisjoner av produksjon og vareforbruk m.v. i nasjonalregnskapet og i industristatistikken, vil bruttoproduktet ha et litt annet begreps-. messig innhold enn industristatistikkens bearbeidingsverdi.

62 61 VIII. Bedriftstellingen 1953 (Kap. I, avsn. a, b og c i oversikten i Bedriftstellingen 1953, forste hefte.) I. Bedriftstellingen 1953 a. Tidligere tellinger av liknende karakter Statistisk Sentralbyrå holdt bedriftstelling i Norge den 24. april Tidligere tellinger av liknende karakter er Fabrikktellingen av 1909, Andverkstellingen i 1910 og Bedriftstellingen i Fabrikktellingen i 1909 omfattet bedrifter med sysselsatte som i 1909 horte inn under fabrikktilsynsloven av Det ble innhentet oppgaver om startår, eierforhold, sysselsetting, drivkraft for motorer og maskiner, produksjonsmengde og -verdi, arbeidstid og -lønn i Skjemaene ble delt ut og samlet inn gjennom formennene i tilsynskretsene etter deres registrer. Resultatene av tellingen ble publisert i tre hefter som inneholdt oppgaver henholdsvis over tallet på bedrifter og sysselsetting, arbeidslønninger i industrien og arbeidstiden i industrien. Mens Fabrikktellingen ga et bilde av fabrikkvirksomheten, tok landverkstellingen av 1910 sikte på å belyse håndværksnæringen. Håndverkstellingen omfattet alle håndverksbedrifter og selvstendig arbeidende håndverkere som ikke horte inn under loven om fabrikktilsyn. Håndverk drevet som bierverv ble også tatt med, dersom driftstiden i 1910 hadde vært 3 måneder eller mer. Det ble innhentet oppgaver om bedriftens art, eierforhold, inntekt, tallet på arbeidere, driftstid, maskiner, produksjonsmengde og -verdi og arbeidstid og -lonn. For selvstendig arbeidende uten leid hjelp ble det innhentet en del personlige opplysninger. Oppgavene ble samlet inn i forbindelse med den ordinære folketelling i Resultatene fra denne tellingen ble publisert i tre hefter som er disponert omtrent på samme mate 'som heftene for Fabrikk tellingen. Telleenheten i begge disse tellinger var nokså vilkårlig. Det er derfor ikke vanlig å betrakte dem som bedriftstellinger. Formålet med tellingene var først og fremst å skaffe opplysninger for stiorre grupper av enheter. Etter den forste 'verdenskrig begynte imidlertid interessen å bli rettet mot mer detaljerte opplysninger for spesielt avgrensede

63 62 næringsgrupper. For å oppnå mest mulig homogene grupper ble det da nødvendig å legge større vekt på definisjonen av bedriftsenheten. Bedriftstellingen 1936 regnes derfor som den første bedriftstelling i Norge.... Bedriften var i denne telling definert som den tekniske enhet. Det ble innhentet oppgaver om beliggenhet, eierforhold, startår, bedriftens art, omsetning i 1935, utbetalt limnsbeløp i 1935, aksjekapitalens størrelse på tellingsdagen, maskininstallasjon og transportmidler. For enkelte næringsgrupper ble det også spurt om formue og gjeld, nedlagt kapital i bygninger og inventar, og sysselsetting på tellingsdagen. Bedriftstellingen 1936 ble gjennomført ved hjelp av tellere soni ble ledet av spesielle tellingsnemnder i hver kommune. Til støtté for tellerne hadde Byrået utarbeidd lister over bedriftene. Disse listene var ikke fullstendige, og tellerne hadde instruks om A oppsøke alle bedrifter uansett om de var fort på listene eller Bearbeidingen av 6ppgavene tok først og fremst sikte på å belyse de strukturelle forhold innen de næringer som tellingen omfattet. Det ble utarbeidd en rekke tabeller hvor bedriftene ble fordelt etter forskjellige kjennemerker som næringsgruppe, størrelse, eierforhold, startår, aksjekapitalens størrelse, beliggenhet m.v. Næringsgrupperingen som ble nyttet i 1936 bygde på et utkast som Folkeforbundets internasjonale ekspertkomité i statistiske spørsmål hadde lagt fram og var noe forskjellig fra den som nå brukes. Resultatene av bedriftstellingen i 1936 ble publisert i 3 hefter som inneholdt: 1. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. 2. Oppgaver for fylker, herreder, byer og enkelte industristrøk, særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipstrafikk. 3. Oversikt over tellingsresultatene. De.økonomiske enhéter. * b. Målsetting for bedriftstellingen 1953 Etter tilråding fra Forente nasjoners statistiske kommisjon skal me lemslandene i den utstrekning det er mulig, foreta statistiske undersøkelser for alle næringer minst en gang hvert 10. år. I Norge ble det holdt fiskeritelling i 1948 og jordbruks -telling i Bedriftstellingen 1953 ble gjennomført for å dekke de andre neringene. - årlige tellinger skal gi et bilde av n;:ringslivets struktur. Totaltall fra de fullstendige tellinger skal også danne grunnlag for årlige utvalgsundersokelser som skal belyse utviklingen i de mellomliggende Ar. I Norge har vi bl.a: årlig jordbruksstatistikk, fiskeristatistikk,

64 63 produksjdnsstatistikk for bergverk og industri og fra 1955 årlig statistikk for engroa-og detaljhandel. Hesten 1951 ble de forste forberedelser gjort til en omfattende bedriftstelling som skulle dekke de viktigste næringene unntatt jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Tellingen skulle gjennomføres etter FN's tilrådinger slik at resultatene kunne sammenliknes med andre lands bedriftstellinger, bl.a. den danske telling i 1948 og den svenske i En tok under planleggingen sikte på g telle all økonomisk virk6omhet i næringene: bergverk, industri, bygge- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning, varehandei, finansinstitusjoner, eiendomsdrift; sjøtransport, annen samferdsel, ervervsmessig offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting slik disse næringer er definert i Standard for næringsgruppering i 6ffentlig norsk statistikk. (Se avsnitt f.) Oppgavene til bedriftstellingen skulle gjelde både stillingen på en enkelt dag og resultatene fra en driftsperiode, som regel et kalenderår. Ved fastsettelsen av tellingstidspunktet gjaldt det derfor å finne et tidspunkt hvor en ville få et strukturbilde som ga uttrykk for den normale eller gjennomsnittlige virksomhet i flest mulig næringsgrupper. Samtidig burde tellingsdagen være så kort tid etter tellingsperioden som mulig. For A gjøre tellingsresultatene mest mulig jamforbare med folketellingen 1950, ble 1952 valgt som tellingsperiode. I april 1953 ville de fleste grupper som tellingen omfattet hverken ha høy- eller lavsesong samtidig som de fleste bedrifter med kort sesong da ville vrre i drift. Ved kgl. res. av 31. januar 1953 ble det derfor i medhold av lov av 25. april 1907 gitt bestemmelser for gjennomforing av bedriftstelling i Norge 24. april C. Forarbeidene til bedriftstellingen Allerede på et tidlig tidspunkt ble det bestemt at den nye bedriftstelling, i motsetning til den som ble holdt i 1936, skulle gjennomføres sentralt fra Byrået uten hjelp av tellere. Når en bestemte seg for dette, var det først og fremst fordi en mente at det Under de daværende forhold ville bli både vanskelig og kostbart å tilsette og instruere lokale tellere. Det var også sterk tvil om hvor godt arbeid tellerne ville gjøre når det gjaldt å spore opp nye bedrifter, og erfaringen fra 1936 viste at tellerne sjelden hjalp til med utfyllingen av skjemaene. Ved sentral gjennom, foring av tellingen ville en dessuten kunne dra fordelen av mer ensartede avgjørelser i tvilsspørsmål. På den annen side -ilar en klar over at skjemaene ville komme senere inn enn om en hadde nyttet tellere.

65 64 Et annet moment som talte sterkt til fordel for sentral gjennomføring, var at Byrået i alle tilfelle ønsket et fullstendig bedriftsregister. PA grunnlag av en lang rekke kilder som handelskalendere, telefonkataloger, andre registrer i Byrået og oppgaver fra offentlige myndigheter gikk en derfor i gang med A bygge opp et bedriftsregister. Da resultatene av bedriftstellingen i vesentlig grad ville være avhengig av registeret, ble det gjort et omfattende arbeid for å få registeret så godt som mulig. Registeret ble lagt opp på hullkort og ga 'opplysning om navn, adresse og' en foreløpig karakteristikk av bedriftens virksomhet. Deretter fikk trygdekassene tilsendt bedriftslistene for sine kommuner med anmodning om at de ved kontroll mot syketrygdens register og ut fra sitt kjennskap til de lokale forhold, skulle foreta korreksjoner og eventuelle tilføyelser. begynnelsen av 1953 ble de om lag bedrifter som da var kommet med i registeret, tilsendt et Navnekort som på forhånd var påfort bedriftens navn og adresse. For å eliminere dobbeltregistrering inneholdt Navnekortet spørsmål om bedriften allerede'hadde fylt ut og returnert et annet.kort og i tilfelle under hvilket navn og hvilket adresse. Videre var det et spørsmål om bedriften var overtatt eller overdratt siden 1/ og i tilfelle fra eller til hvem. Navnekortet inneholdt dessuten spørsmål om bedriftens beliggenhet, virksomhetens art, sysselsetting og produksjon. FA grunnlag av svarene kunne en bedømme bedriftens størrelse og kontrollere den foreløpige gruppering av bedriften på næring. Navnekortene forte til en tekke korreksjoner og strykninger av dobbeitregistreringer i registeret. Det ble lagt stor vekt på å få sporsmålehe på spørreskjemaene enkle og lette A besvare. For å oppnå dette ble det utarbeidd særskilte skjemaer for hver næring. En søkte å gjøre tellingen og dens formål mest mulig kjent ved foredrag og meldinger i kringkastingen, meldinger i dagspressen og i bransjeforeningenes. tidsskrifter. Til utsending sammen med skjemaene ble det utarbeidd en reklamefolder hvor det ble gjort rede for hensikten med bedriftstellingen. Denne brosjyren inneholdt også uttalelser om tellingen fra formennene i de største næringsorganisasjonene. I midten av april 1953 ble det sendt ut om lag skjemaer til de bedriftene som da fantes i det korrigerte registeret.

66 65 d. Innhenting av oppgavene Fristen for innsending av oppgavene var satt til 15. mai Skjemaene kom imidlertid svært -sent inn, og det ble nødvendig med i alt 3 skriftlige purringer i Senere tok en trygdekassene og de lokale myndigheter til hjelp for å få inn de siste skjemaene. En av årsakene til den sene inngangen var at oppgavegiverne misforsto betegnelsen bedrift. Lette forte til /en utstrakt korrespondanse mellom oppgavegiverne og Byrået. Ved nyttårstider 1955 ble innsamlingen avsluttet. Det var da igjen mindre enn 1 % av bedriftene som ikke hadde sendt inn oppgaver. Oppgavene for disse bedriftene er anslått på grunnlag av Navnekort, opply sninger: fra trygdekassene etc.

67 66 LX. Kontrollmetoder nyttet under bearbeidingen av bedrifts tellingen 1953 Av Svein Nordbotten (Statistiske Meldinger nr. 12, 1955) I. Innledning Enhver statistisk undersøkelse tar sikte på å måle visse kjennemerker. Kjennemerkene må defineres slik at det.ikke hersker tvil om hvorledes de kan måles, det vil si kjennemerkedefinisjonene må inneholde utførlige måleforskrifter. Skal en f.eks. måle bearbeidingsverdien i gruppen av sagbruksbedrifter, er det ikke tilfredsstillende å si at den er lik bruttoproduksjonsverdien minus råstofforbruk etc. let må gis en utførlig beskrivelse av hva et sagbruk er og hvordan alle sagbruk skal identifiseres, hvilke kalkulasjons- og bokføringsprinsipper som skal nyttes ved registrering av bruttoproduksjonsverdi, råstoffverdi etc., hvorledes det observerte primærmaterialet skal bearbeides osv. I prinsippet skulle alle kjennemerkedefinisjonene være så utførlige at alle problemer var forutsatt og lost. Resultatene av en undersøkelse gjennomført i amsvar med disse definisjoner kunne en kalle kjennemerkenes sanne verdier. Av økonomiske eller andre grunner vil det i praksis svært ofte were ugjørlig g gjennomføre en undersøkelse i samsvar med definisjonene. 'Ved måling av bruttoproduksjonsverdien vil det f.eks. ikke la seg gjøre å få alle oppgavegiverne til å nytte det ønskede kalkuleringsprinsipp. 'Det vil heller ikke være mulig av tidsmessige grunner åla kodere og punchedarner arbeide så omstendelig at de aldri gjorde en feil. Maleresultatet vil derfor oftest avvike fra den sanne kjennemerkeverdi. Bisse avvik kan betraktes som målefeil. EAlefeilene kan igjen oppfattes som summen av svarfeil, kodefeil, revisjonsfeil, punchefeil etc. På forhånd vil det i alminnelighet ikke være mulig å si hvor store feil et bestemt opplegg for en undersøkelse vil medføre i måleresultatene. Det kan derfor være ønskelig å nytte kontrollmeto4er for vurdering og eventuell korrigering av de mest graverende og utslagsgivende feil. I det folgende skal en gi en beskri!velse av de kontrollmetoder som ble nyttet for A vurdere og korrigere feil i industrisektoren i Statistisk Sentralbyrås bedriftstelling i II. Om bedriftstellingen Industrisektoren, det vil si nmringene bergverk og industri, omfattit etter bedriftstellingen i alt bedriftsenheter. I denne massen av industribedrifter skulle det måles nær inn på 100 kjennemerker. Det er

68 67 her innlysende at en tellingsplan for idealmåling i samsvar med presise definisjoner må bli meget komplisert og kostbar. En nyttet i stedet et forenklet tellingsopplegg, hvor de utførlige definisjoner var byttet ut med enkle skjemaspørsmål. Definisjoner for egenproduserte varer i en bedrift ble f.eks. erstattet med et skjemaspørsmål om "salgsverdi av varer produsert for egen regning". Det er mange t61kningsmuligheter for dette spørsmål, og en må derfor regne med "svarfeil" som kan få innvirkning på det endelige måleresultat. En har likeledes for bearbeidingens vedkommende gitt avkall på å folge et kostbart opplegg for A unngå ubetydelige bearbeidingsfeil. For A hclde svarfeilene innen rimelige grenser har det vært vanlig la alle oppgaver bli gjennomgått av revisorer. Dette ble også gjort under bearbeidingen av industrisektoren i bedriftstellingen. Alt i alt ble det på denne revisjon nyttet om lag dagsverk, hvilket svarte til en revisjon av gjennomsnittlig 25 skjemaer pr. dagsverk. I disse tallene er det også inkludert revisjon av om lag skjemaer for bedrifter som egentlig ikke horte inn under industrisektoren, men som var knyttet til en industribedrift på grunn av samme eier. Revisjonsarbeidet åpner imidlertid muligheten for en spesiell type bearbeidingsfeil, nemlig revisjonsfeil. Den oppstår når den ideelle revisjonsinstruks ikke blir fulgt til punkt og prikke. Det er av vesentlig betydning A klarlegge hvor store feil 3n kontrolloperasjon som egentlig utføres for A rette feil, kan fore til. for A undersøke dette ble det foretatt en kvalitetsvurdering av revisjonsarbeidet på samplingbasis. Oppgavene ble deretter punchet og fullstendig' kontrollpunchet på hullkort. Til slutt ble det foretatt en endelig kontroll av både svar- og bearbeidingsfeil på hullkortene ved hjelp av hullkortmaskiner. Da kvalitetsvurderingen av revisjonsarbeidet og den endelige kontroll ved hjelp av hullkortmaskiner trolig kan være av interesse. fra et metodesynspunkt, skal en her gå litt nærmere inn på disse kontroller. III. Kvalitetsvurdering av revisjonsarbeidet Hensikten med den kvalitetsvurdering som fulgte etter revisjonen var A fastslå hvilken virkning revisjonsfeilene hadde på følgende kjennemerketotaler: 1. Samlet sysselsetting på tellingsdagen, 2. Utbetalt lønn i 1952 og 3. Bruttoproduksjonsverdi i 1)52.

69 68 Kvalitetsvurderingen tok således bare sikte på å anslå male - feilenes størrelse uten g korrigere de enkelte feil. Den ble imidlertid utført slik at en raskt kunne gripe inn dersom enkelte revisorer hadde misforstått instruksen. ije feil som ble gjort regner en med ble funnet og rettet i den endelige kontroll. Et 5 pct. utvalg stratifisert etter revisor ble trukket ut systematisk med tilfeldig startpunkt hver dag. Utvalgsskjemaene ble kontrollert sa omhyggelig som mulig med sikte på A finne feil i de nevnte kjennemerker. Resultatene av kvalitetsvurderingen gir således et uttrykk for feilene ved den summariske revisjon i forhold til hva en ville fått om alle skjemaene var blitt kontrollrevidert. Så lenge det lot seg gjøre ble det blant annet skrevet til bedriftene og bedt om detaljerte tilleggsopplysflinger i ethvert tilfelle, hvor det oppsto tvil om oppgavenes pålitelighet. Sommeren 1954 var det imidlertid gått så lang tid siden tellingen ble holdt at det ble nødvendig a innskrenke revisjonskorrespondansen til det aller nødvendigste. Kontrollrevisjonens resultater ble direkte overfort til hullkort av kontrollrevisoren ved hjelp av mark-sensing og materialet ble derpå bearbeidd videre ved hjelp av hullkortmaskiner. Da metoden og en del foreløpige resultater for en mindre del av massen er beskrevet i en annen artikkel 1), skal en her bare gi et sammendrag av de endelige resultater 'av kvalitetsvurderingen. - Tabell 1. Estimater på relative revisjonsfeil med estimerte spredninger Små bedrifterstore bedrifteralle bedrifter Kjennemerke Relativ Spred- Relativ Spred- Relativ Spredfeilflingfeil flingfeilfling 1 2 Total lønn.. 0,000-0,010 Total sysselsetting ,042-0,029 0,004 ± 0,005 0,013 -± 0, 008 Bruttoproduksjonsverdi 0,045 ± 0,020 0,010 0,004 1: 0, 006 Tabellen viser at estimatene på alle de relative revisjonsfeilene er små og lite utsagnskraftige. let er med andre ord lite som tyder på at -de feil som ble begått under revisjonen var særlig utslagsgivende. En vil også kunne si at en mer omhyggelig revisjon av hele massen ikke ville ha fort til vesentlig bedre resultater hva angår de tre kjennemerketotaler som her er kontrollert. 1) Svein Nordbotten: "Measuring the Error of Editing the Questionnaires in a Censustournal of the American Statistical Association, June 1955, Vol. 50, pp )

70 69 En helt annen ting er hvorvidt de enkelte svarfeil som ble rettet av revisorene vat av utslagsgivende størrelsesorden i resultatene. Dette spørsmål ble ikke studert under bearbeidingen av bedriftstellingen. IV. Opplegg for kontroll av feil ved hjelp av hullkortmaskiner Kvalitetsvurderingen av revisjonsarbeidet viste at det trolig ikke var mulig g finne flere svarfeil uten en betydelig mer omstendelig revisjon. Det kunne likevel ennå være store svarfeil i materialet, og etter beaiteidingen måtte en også regne med andre feil, f.eks. revisjonsfeil, puncnefeil etc., som kunne påvirke de endelige resultater.' For å knipe disse feil ble det lagt opp en inngående kontroll av de ferdig punchede hullkort. Kontrollen var lagt opp slik at den kunne utføres med IBM's Electronic Statistical Machine, Type 101, som sorterte ut kort med de forskjellige typer av umulige eller mistenkelige kombinasjoner av kjennemerkeverdier. Disse kortene ble deretter sammenholdt med de tilhørende skjemaer. En stor fordel ved denne kontroll var det at maskinen kunne skille mellom forskjellige typer feil. Som et eksempel på en umulig kombinasjon av kjennemerkeverdier på et kort, er bedrifter med startår 1953 og bruttoproduksjonsverdi i Kortene for disse bedrifter må alltid rettes. Den andre typen utsoreerte kort er de med mistenkelige kjenné-. merkekombinasjoner, f.eks. uvanlig bruttoproduksjonsverdi pr. sysselsatt. Disse kort må gjennomgås nøye for å finne om det er en feil i kortet eller om det er andre faktorer som kan forklare den uvanlige kombinasjon. Slike kontroller ble laget etter folgende skjema:

71 Skjema. Tillatte kombinasjoner (x) mellom bruttoproduksjonsverdi og gjennomsnittlig sysselsetting. Gj.snittlig sysselsetting_ Bruttoproduksjonsverdi kr Under OO O OO X osv OOOOO... xx x 3-4 OOOOOOOO x x OsIr0 00 OM. OOO OOO O0 00..O X Her er det ikke bare bruttoproduksjon.pr. sysselsatt som kontrolleres, en tillater forskjellige forholdstall i de forskjellige. størrelsesgrupper. Enklere, men mindre elastisk, blir kontrollen om en bare vil kontrollere forholdstallet uavhengig av bedriftens størrelse. En kan da kalkulere forholdstallet og lage et enkelt toleranseområde for forholdet. De tillatte kjennemerkekombinasjoner ble fastsatt på forhånd uavhengig av massen som skulle kontrolleres. V. Resultater fra den ma'skinelle kontroll Det ble punchet opptil 7 hullkort av forskjellig type for hver bedrift. Tmidlertid var det bare de tre første korttypene som inneholdt sentrale opplysninger om bedriftene, og kontrollen ble konsentrert om disse. Korttype 1 ga opplysninger om bedriftens sysselsetting på tellingsdagen og lønn i 1952 fordelt på stillinger, håndverksfag, næring, beliggenhet, startår etc. Om lag 17 pct. av bedriftene ble sortert ut med uriktige eller mistenkelige kjennemerkeverdier. Etter nærmere inspeksjon kunne en påvise feil i vel en tredjedél av tilfellene. Korttype 2 ga diverse opplysninger om den kvartalsvise sysselsetting i 1952, mens korttype 3 inneholdt oppgaver om bruttoproduksjonsverdi i spesifisert på enkelte komponenter. Prosentvis var tallet på utsorterte kort 3,0 pct. og 7,2 pct. for henholdsvis kort 2 og 3. 2,5 pct. og 2,3 pct. viste seg å være feilkort.

72 Tabell 2. Itaskinelt utsorterte kort og feilkort i pct. av reviderte bedrifter i alt. Korttype Utsorterte Feilkor Feilkort for Feilkort for kort i pct. pct. av.enebedrifter foretaksbeav tallet på tallet på i pct. av drifter i pct. alle bedrifter bedrifter tallet på av tallet på i altebedr. fore taksbedr. 2 4 Kort # 17,3 4,1 5,4 Kort ,0 2,5 2,5 Kort 3 7, 2 2,5 2,3 2,9 Tabëll 2 viser at feilprosenten i de såkalte foretaksbedrifter var noe høyere enn blant enebedriftene. ' Jet har trolig sin naturlige forklaring i at mulighetene for å gjøre feil er lang, storre både for oppgavegivere og statistikere når de skal holde oversikt over flere bedrifter som regnskapsmessig er knyttet sammen. Det ble nevnt ovenfor at en ikke hadde hatt anledning til A studere størrelsesordenen av de korreksjoner revisorene oretc-. 2or den endelise maskinelle kontroll har det imidlertid vært mulig å registrere virkningen av de korreksjoner som ble gjort som,r e av kontioll n. For "bruttoproduksjonsverdien" i industrisektoren i sin helhet er de relative avvik mellom den ukontrollerte og den kontrollerte verdi ubetydelig. Grupperingen på næringsgrener viser imidlertid at det for enkelte næringsgrener er avvik av mer utslagsgivende størrelsesorden. For kjennemerket "produksjon for egen regning" er de relative avvik enda mindre enn for bruttoproduksjonsverdien. Ser en på kjennemerket "verdi av leie-, reparasjonsarbeid og salg av handelsvarer", er forholdet derimot et helt annet. Her finner en f.eks. kjennemerkeverdier som er blitt redusert til bare 2 pct. av sin verdi for kontrollen. Bet bilde en får av dette kjennemerket etter den maskinelle kontroll er fullstendig forskjellig fra det en ville fått uten kontroll. I absolutte verdier er imidlertid avvikene for dette kjennemerke i mange tilfelle mindre enn avvikene for de to andre kjennemetker. VI. Sluttmerknader Det er her vist hvorledes en ved kontrollmetoder i bedriftstellingen har funnet og korrigert feil som skyldtes den forenklede tellingsplan som ble nyttet. Selv om de største svar- og bearbeidingsfeil således skulle were eliminert, kan det ennå were feil i materialet. Det kan nevnes at en ikke har hatt muligheter for A kontrollere virkningen av såklate deknings feil, det vil si feil som oppstår fordi en ikke har klart å identifisere alle bedriftsenhetene.

73 72 X. Prinsippene for utarbeidingen av statistikken over utenrikshandelen. (Utenrikshandel 1963, hefte I.) Det statistiske materiale Statistikken over utenrikshandelen bygger på innforsels- og utførselsoppgaver som er innhentet gjennom tollvesenet i henhold til lov av 25. april 1907 nr. 2 méd tillegg av. 1. juni 1934 nr. 11. Oppgavene over innførelen får Byrået som gjenparter av "Tollangivelse og varemelding", som fylles ut av importørene og tollvesenet. Oppgavene over utførselen blir gitt på statistiske utførselsskjemaer som fylles ut av eksportørene og kontrolleres av tollvesenet. Statistikkens omfang Omfanget av statistikken er i det alt vesentlige fastlagt etter de retningslinjer som er trukket opp av FN's statistiske kommisjon. Fra og med 1959 gir statistikken oppgaver over generalhandelen mot, i årene spesialhandelen. For 1939 ble varene også registrert etter generalhandelsprinsippet. Forskjellen mellom spesialhandelen og generalhandelen består hos oss vesentlig i forskjellig behandling av varer som passerer Norge via transittopplag eller frilager. Tidligere ble bare den del av importen som ble tatt inn i den fri omsetning fra slike lager, registrert som innførsel. Gjenutførsel fra lagrene ble ikke tatt med i utførselsstatistikken. Fra 1959 blir, som i grene før 1939, med enkelte unntak alle fremmede varer som passerer transittopplag eller frilager tatt med i statistikken. Når en ser bort fra tobakksvarer, ral og'enkelte andre provianteringsvarer, betyr endringen i registreringsmåten lite for sammenlikningen av statistikken for 1959 med tidligere statistikk. I årene ble den indirekte importen registrert på fortollingstidspunktet, mens varene fra 1559, med unntak for fen del motorkjøretøyer, blir tatt med på tidspunktet for innleggelsen på lager. Den del av importen som blir fortollet direkte, blir registrert på samme måte som tidligere. Innførselen omfatter således de varer som innføres direkte til bruk. her i landet tg varer som legges inn på kredittopplag, transittopplag og frilager. Motorkjøretøyer lagt inn på såkalte tillempede transittopplag, blir registrert ved uttaket i stedet for ved innleggelsen.

74 73 Utførselen omfatter utførsel av norske og fremmede varer fra den fri omsetning og fra kredittopplag, transittopplag og frilager. Fra 1957 er fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, levert direkte fra fangstfeltene tatt med i statistikken. Utstyr levert fra Norge til skip og fly under bygging for norsk regning i utlandet blir også registrert i utførselsstatistikken. (Når skipene og flyene overtas, blir dette utstyr regnet med i innførselsverdien som skal svare til den fulle verdi.) Varegrupperingen I årene bygde varegrupperingen på "Minimum List of Commodities for International Trade Statistics" utarbeidd av Folkeforbundets ekspertkomité for økonomisk statistikk. Fra 1953 er "Standard International Trade Classification" (SITC) utgitt av FN's statistiske kontor, lagt til grunn ved grupperingen. Fra 1961 følges SITC-Rev. (Se Statistical Papers, Series M, NO. 34). Etter at det fra 1959 ble tatt i bruk en ny tolltariff basert på den såkalte. Brusselnomenklatur (BTN), følger også den mest detaljerte statistiske vareoppdeling denne nomenklatur. (Se "Tolltariff gjeldende fra 1. januar 1963" med senere endringer.) Den statistiske varefortegnelse er tatt inn i tolltariffen hvor den videre statistiske oppdeling er oppført under hver Brusselposisjon (firesifret nummer). Len nye statistiske varefortegnelse er vesentlig et resultat av 'nordisk samarbeid. Det nordiske økonomiske samarbeidsutvalg la hosten 1957 fram et forslag til felles nordisk varefortegnelse for statistikken 'over.utenrikshandelen. (Rapport från Nordiska ekonomiska samarbetsutskottet. Bilaga III. Statistiskt samarbete.) I en tilleggsrapport, som kom i september 1958, har samarbeidsutvalget foretatt en del endringer i forslaget til varefortegnelse, bl.a. med sikte på at denne også skulle kunne bruked i annen næringsstatistikk. (Till:::srapport från Nordiska ekonomiska samarbetsutskottet. Bilaga III. Statistiskt samarbete.) Brusselnomenklaturen (BTN) har 99 kapitler og ca firesifrede basisposisjoner. Under den videre oppdeling på vareslag er det tatt hensyn tilt

75 74 1) oppdelinger som er nødvendige for at hvert varenummer skal kunne plasseres unaer en bestemt varepost (item) i SITC-Rev. 2) oppdelinger av hensyn til de nordiske tolltariffer. 3) andre oppdelinger av felles nordisk interesse. 4) oppdelinger av hensyn til den norske tolltariffen. 5) andre oppdelinger av spesiell norsk statistisk interesse. For hver enkelt vare i varefortegnelsen er det fastsatt et sjusifret kodenummer. 1)ette kodenummer er bygd opp på følgende måte: BB 13TN-kapittel BBBB BTN-posisjon BBBB NN Nordisk varepost BBBB NNn Nasjonalt varenummer Eksempel: Kapittel 84 Kjeler, maskiner, apparater og mekaniske redskaper samt deler dertil. Posisjon Maskiner og apparater for lofting, lasting og lossing, telfere og transporterer Nordisk varepost Taljer. Nasjonalt varenr Elektrotaljer med wiretrommel Elektrotaljer med kjede eller kjetting Andre taljer, tollbare Andre taljer, tollfrie. I noen tilfelle har det av spesielle grunner (f.eks. særegne norske tolloppdelinger) ikke vært mulig A felge den nordiske oppdeling av BT17- posisjonen. Det er da brukt nasjonale nummer i 5. og 6. siffer samtidig som varenummeret er merket med +. år det ikke er foretatt noen ytterligere norsk oppdeling av den nordiske varepost, er det brukt 0 som 7. siffer. Brusselnomenklaturen, slik denne er bygd ut på nordisk og nasjonalt plan, blir brukt som vareklassifisering i Utenrik,shandel, hefte I. og II. I Utenrikshandel, hefte III, er Standard.International Trade Classification (SITC-Rev.) brukt som hovedgruppering. Varene er fordelt på 10 varesektorer (sections) som er delt videre opp i til sammen 56 hovedgrupper (divisions), 177 grupper (groups), 625 undergrupper (subgroups) og vareposter (items). Hver av disse er betegnet med en tallkode på denne måten:

76 75 varesektor. SS = hovedgruppe. SSS = gruppe. SSS S. undergruppe. SSS SS. varepost. I tabell VIII gis oppgaver over samhandelen med de enkelte lari.d fordelt på grupper av SITC med underspesifikasjon etter BTN. Lengdeoppgavene Llengdeoppgavene gjelder for innførte varer.belagt med vekttoll, den fort6llede mengde. For andre innførte varer og for utførte varer er nettomengden oppgitt. Verdioppgavene. Verdien av innførselen er oppgitt cif. og verdien av utforselen fob. norsk havn eller grensestasjon. Landfordelingen. I alle tabeller med landfordeling er innført varer fordelt etter produksjonsland og utførte varer etter forbruksland. I tabell VII (hefte III) er innforselen fordelt både etter produksjonsland og innkjøpsland og utførselen både etter forbruksland og salgsland. Følgende definisjoner er brukt: Produksjonsland (opprinnelsesland) er for råvarer det land hvor varen er frambrakt, og for bearbeidde (herunder raffinerte) varer det land hvor varen har att den form som den har ved innforselen. Ompakking, sortering og blanding blir ikke regnet som bearbeiding (unntatt blanding av te). Forbruksland er det land hvor varen vil bli brukt til det formål den er produsert for, eller hvor den vil bli bearbeidd. Ompakking, sortering eller blanding (unntatt blanding av i te) regnes ikke som bearbeiding. Innkjøpsland er det land hvor selgeren av varen har sin forretning, eller - hvis varen er kjøpt gjennom agent, kommisjonær e.1., som ikke selger for egen regning - det land hvor den egentlige selger bor. Salgsland er det land hvor den utenlandske kjøper har sin forretning, eller - hvis varen er solgt gjennom agent, kommisjonter ea., som ikke kjøper for egen regning - det land hvor den egentlige kjøper bor. Landkoden 'er tresifret og er bygd opp slik at 1. siffer fra venstre angir verdensdelen. Ellers er landene gruppert alfabtisk innen

77 76 XI. Utvalgstellinger i norsk bankstatistikk (Statistiske Meldinger 1957.) Den norske bankstatistikk bygger dels på fullstendige tellinger (årsstatistikken) og dels på utvalgstelllnger (halvårsstatistikken og månedsstatistikken). Årsstatistikken gir fullstendige oppgaver over balanse og driftsregnskap, halvårsstatistikken belyser utlånene etter låntakergrupper, mens månedsstatistikken gir rabalansenved utgangen av hver måned. I. Halvårsstatistikken Halvårsstatistikken kom i gang fra og med utgangen av 1. ha1v6r Fram til utgangen av 1953 ble det hentet inn oppgaver fra et utvalg banker som besto av 22 forretningsbanker og 42 sparebanker. Det kan nevnes at det ved utgangen av 1947 var i virksomhet 96 forretningsbanker og 607 sparebanker. En hadde fortrinnsvis plukket ut større banker, men det var også lagt vekt på å få de enkelte landsdeler representert. Oppgavene som ble hentet inn, omfattet bare utlån på over kroner, og statistikken ga bare tall for de banker som var med i utvalget. Fra og med 2. halvår 1953 gikk en over til g gi beregnede totaltall for utlånene som i prinsippet skulle omfatte alle banker. Med basis i en fullstendig telling i forbindelse med årsstatistikken for 1950 ble det trukket et nytt utvalg. lette utvalg besto av 25 forretningsbanker. og 77 sparebanker. Utvalget omfattet alle "store" banker, dvs. alle forretningsbanker med forvaltningskapital over 70 mill. kr. (15 banker) og alle sparebanker med forvaltningskapital over 25 mill. kr. (32 banker). De "mindre" forretningsbanker ble delt i tre grupper etter forvaltningskapitalens størrelse og de "mindre" sparebanker i fire grupper. Det ble så trikket et tilfeldig utvalg av banker fra hver gruppe. Opprinnelig var det meningen bare å telle større utlån for bankene i utvalget, men det viste seg at resultatet ble lite tilfredsstillende. Ln valgte derfor å hente inn oppgaver over alle utlån. Totaltallene beregnes etter følgende prinsipper: På grunnlag av siste fullstendige telling blir det beregnet faste forholdstall mellom utlån fra alle banker som det hentes inn oppgaver fra. Forholdstallene beregnes særskilt for hver låntakergruppe innen den enkelte størrelsesgruppe av "små" banker. Ved å multiplisere halvårstallene for utlån fra utvalget av banker innen hver størrelsesgruppe med de respektive forholdstall, kommer en fram til oppblåste tall for hver gruppe "små" banker.

78 Ved å summere de oppblåste tall for sterrelsesgruppene og oppgavenes tall for de "store" bankene (som er telt fullstendig), får en oppblåste totaltall for alle banker. Summen av utlånene avstemmes deretter med tilsvarende tall i månedsstatistikken ved en prosentvis utjamning. Hvert femte år foretas en fullstendig telling. For å få avstemt de beregnede foreløpige tall med de endelige tall ved utgangen av hver 5-årsperiode, fordeles avviket jamt over hele perioden. Dette gjøres ved at postene gis et tillegg som øker fra halvår til halvår med 1/1a av det avvik som skal fordeles. En får etter dett6 to beregninger. I tidsrommet mellom to fullstendige tellinger beregnes det foreløpige tall basert på den fullstendige telling ved periodens begynnelse. Når resultatet av den fullstendige telling ved periodens slutt foreligger, beregnes de endelige tall for hele 5-årsperioden.... Ved utgangen av 1955 ble det foretatt en ny fullstendig telling av utlån etter låntakergrupper.... For forretningsbankene er de absolutte avvik mellom endelige og foreløpige tall størst for utlån til "nmringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri" (-67 mill. kr.) og varehandel" (98 mill. kr.). For sparebankene er avvikene størst for gruppene "jordbruk og skogbruk" (39 mill. kr.), "bygge- og anleggsvirksomhet" (55 mill. kr.), "kraft- og vannforsyning" (-29 mill. kr.) og "eiendomsdrift" (-80 mill. kr.). Arsaken til disse store avvik er sannsynligvis at de forholdstall som ble beregnet på grunnlag av tellingen i 1950, ikke lenger er representative for de enkelte størrelsesgrupper. Iet er derfor grunn til å tro at avvikene er kumulert over hele perioden. Avvikene på de halvårlige endringstall vil følgelig were at en relativt litēn størrelsesorden. Når resultatet er dårligst for sparebankene, skyldes dette sannsynligvis at tallet på banker i utvalget for denne bankgruppe sett i forhold til alle sparebanker er mindre enn for forretningsbankene. En kan heller ikke se bort fra at en del av avvikene kan skyldes feil i oppgavene. Fordelingen av utlånene etter låntakergrupper er nokså problematisk. En endring i grupperingsprinsippene fra 1950 til 1955 kan derfor lett ha forekommet, noe som i tilfelle ville rake avvikene mellom endelige og beregnede tall. Beregningene kan forbedres dels ved at det foretas fullstendige tellinger oftere enn hvert femte år og dels ved at en tar med flere banker i utvalget. Et må her overveie om den økte nøyaktighet en oppnår ved en utviding av statistikken rettferdiggjør de økte kostnader og den lengre bearbeidingstid en slik utviding krever. Byrået har overveid dis6e

79 78 ting og funnet ikke å burde gå til noen vesentlig utviding av statistikken. Det vil nå bli beregnet nye forholdstall på basis av tellingen i 1955 til bruk i kommende 5-årsperiode. kingen av bankenes forvaltningskapital har okt tallet av "store" forretningsbanker til 20 (tidligere 15) og "store" sparebanker til 54 (tidlizere 32). Tallet på banker i utvalgene for de enkelte størrelsesgrupper "små" banker har en ikke endret. II. LInedsstatistikken. Let har vært utarbeic-,d månedsstatistikk for forretnings- og sparebankene fra ::Jenrie statistikken har alltid bygd på oppgaver fra et utvalg av banker.?ram til 1953-ga statistikken i hovedsaken tall for baro de banker som var med i utvalget..r.;n oikk d a. over til g beregne totaltall for alle banker på grunnlag av det utvalg en tidligere hadde hentet ).,7,,,aver fra. ioor forretningsbankenes vedkommende besto utvalet av 55 av de største banker. Utvalget for sparebankene besto av 157 banker. En hadae fortrinnsvis plukket ut de største banker, men det var oså lait vekt på A få de enkelte landsdelêr representert. Utvalgene omfattet henholdsvis 98 prosent av forvaltningskapitalen for alle forretningsbanker o a om lag 75 prosent av forvaltningskapitalen for alle sparebanker. Totaltallene for 4e enkelte måneder beregnes etter følgende prinsipper: På grunnlag av siste tilgjengelige årsstatistikk beregnes det. forholdstall ved A dividere totaltallene for de fleste balanseposter med de tilsvarende tall for ii -cva16,-et. 2n Kommer så fram til oppblåste tall ved å Multiplisere månedstallene 1.32' utvalget med de respektive forholdstall. Irsstatistikk?.n for fpregående år vil normalt foreligge om lag '6 måneder etter årsskiftet. For å få tall beregnet på samme måte for alle måneder i året, mg manedeltallg,...ne for første halvår reges om når årsstatistikken for forer:denue år foreligger., For A få avstemt de beregnede månedsta11 for desember med de tilsvarende tall for årsstatistikken, fordeles avviket mellom endelige tall og beregnede tall jamt ut over året. Dette gjøres Yed at postene gis et tillegg som raker fra maned til måned med 142 av det avvik soin skal fordeles. Aktiva- og passivasiden avstemmes til slutt ved en prosentrts korreksjon for alle beregnede poster. For enkelte roster i manedsoppgaven»ar det ikke mulig A beregne forholdstall etter års':-egnskapet. lette gjelder poster som finnes i månedsoppgaven, men lick i årsoppgaven (f.e16. "Omkostninger",. "Renter, diskonto m.v.") 0, -; post r som er slått sammen i samleposter. i: månedsoppgaven (f.eks. "I regnir med hovedkontor, filial eiler avdeling"). Ved oppblåsing av c.isse poster nytter en som forholdstall.,k,:qmr+ moei fndirrilittlitirmvanitalan for utvalget.

80 79 Beregningen faller etter dette i tre deler. Forste del, beregning I, gjennomføres de 6 forste måneder áv året og baseres på årsstatistikken for nest foregående gr. Andre del, beregning II, gjennomføres resten av året på grunnlag av årsstatistikken for siste år. Ved tredje del, beregning III, blir tallene k6rrigert i samsvar med årsstatistikken ved årets slutt. Beregning I og II gir begge foreløpige tall, mens beregning III gir de endelige tall.... Da det for enkelte. posters vedkommende har inert foretatt endringer i definisjoner i løpet av året, gir ikke avvikene alltid uttrykk f6r rene samplingfeil: Som en kan vente, gir beregningene de beste resultater for forretningsbankene. Avvikene mellom beregning Ïii og II er her helt ubetydelige. Beregning I gir noe større avvik fra de ende- J.ige tall, men også denne gir enhøy grad av nøyaktighet. For sparebankene er beregningsresultatet ikke så godt på grunn av det relativt mer beskjedne utvalg som er lagt til grunn. Stort sett gir beregning II de minste avvik fra de endelige tall også for denne bankgruppa, men en finner også flere eksempler på at beregning ï gir de beste resultater. Dette gjelder f.eks. aktivapostene "I regning med forretningsbanker", "Statsgaranterte obligasjoner", "Vekselobligasjoner og gjeldsbrev" og "Kassekreditt m.v.". Slik denne statistikken er lagt opp vil en få fullstendig kontroll med beregningene hvert år ve'd hjelp av årsstatistikken. Byrået er derfor av den oppfatning at beregningene fullt ut dekker de krav til nøyaktighet som en med rimelighet kan stille. De måriedsoppgaver Statistisk Sentralbyrå henter inn, er kopi av opp gaver som sendes Bankinspeksjonen. Bankinspeksjonen har nå utvidd oppgaveplikten til å omfatte alle forretningsbanker og et betydelig: storre antall sparebanier. Da oppgavene således foreligger; finner Byrået det riktig å forlate utvalgsmetoden for forretningsbankenes vedkommende; og i stedet gå over til fullstendig telling. Merarbeidet ved å bearbeide flere oppgaver oppveies her fullt ut Ved at beregningene faller bort. For sparebankenes vedkommende er utvalgsmetoden beholdt, men utvalget av banker er økt til 255 og omfatter om lag 88 prosent av den samlede forvaltningskapital. En regner 9tter dette med at resultatene vil bli vesentlig forbedret. Omleggingen er foretatt fra og med utgangen av januar 1957.

81 80 XII. Statistisk Sentralbyrås sentrale foretaks- og bedriftsregister, 1. Historikk Til Bedriftstellingen i 1953 ble det opprettet et eget bedriftsregister på hullkort. Utgangsmaterialet for oppbyggingen av rgisteret var skjemaene til Folketellingen Disse 'skjemaene ga for hver person opplysning om vedkommende var ansatt i andres tjeneste eller var' selvstendig næringsdrivende, om navn og adresse på den bedrift personen eide eller var ansatt i og om bedriftens næringsgruppe. Opplysningene fra folketellingsmaterialet ble supplert fra produksjons- og lønnsstatistikkens registre i Byrået, S.M. Bryde: Norges Handelskalender, Rikstrygdeverkets register ok dessuten visse opplysninger fra andre institusjoner og offentlige organer. I tillegg til dette ble registeret rettet opp og supplert på grunnlag av opplysninger innhentet direkte fra bedriftene og på grunnlag av hullkortlister med oppgave over bedriftenes navn, adresse m.v. som ble kontrollert av trygdekassene i de enkelte kommuner. Etter at Bedriftstellingen ikke lenger hadde bruk for registerkortene, ble det besluttet at det på grunnlag av tellingsregisteret skulle opprettes et permanent foretaks- og bedriftsregister. Foretaks- og bedriftsregisteret (sentralregisteret) kom i gang i januar 1956 og har siden vært holdt ajour regelmessig. 2. Sentralregisterets omfang Pr. 1. september 1963 omfattet registeret følgende næringer eller nmringsgriipper: Bergverksdrift Industri Bygge- og anleggsvirksomhet (unntatt offentlig bygge- og anleggsvirksomhet) Elektrisitets- og gassforsyning Varehandel Lagring Hotell- og restaurantdrift Vaskerier, renserier m.v. Frisører m.v. Fotografer

82 ai :.E...s,ri og byg:: og anleggsvirksorrthet er enmannsfor,_tak, foretak or eieren arbe_der alene ikke med Senurairegdsteret omfatter i alt ca.i;i5 (:),',..:..).eee' ri f: Z., i.; r ',.... ',...,, se-teliber 1 c,,. 1) t er7,,j.i.',7,- at;-c..., -,..1.::..-t- -.,: -..rc., t tr.1 L. b1-7 utvi det noe p gq.-",,inr, 7 -g efiar den regi-trerir av L&.:r1t! ateh 13@c rftste11ingen isteret pr Sentrt.,11":, zi, it er her nat urlig å ta utgangsrinkt i re...,..e...ertiçortet som er et IBM-huJlkore meck 80 ',- olonner..-...ftet er inndel t i felter for punching av de forskjellige taiite bekstaveppl:entager c,e1 hver bedrift. øverst på kortet er det felt...or skriving (interpretereng) av de oppiyminger som er punchet i kortet. Bedriftens beliggenhet er uttrykt ved en kode for 'Lf,,11112, Herredskoden er 4-sifret, og de to forste siffer angir fylke. Innenfor hvert fylke er de to siste sifre fra 01O9 reserve', t ' 99 herreder (iandkomuner Hvert fore_ak (:. get foretasiummer (seks-sifre,; kode,. Nulmererinpen av foretakene er aifa -numerisk, dvs. at det er overensstemmelse mellom foretakenes alfabetiske rekkefolg etter navn og foretaksnummeret. Når foretakene er ordnet i nummerrekkefolge vil de derfor også være ordnet i alfabetisk rekkefølge etter navn. Foretaks_ummeret nyttes som henvisningsnummer og ved maskinell alfabetsortering av registerkortene. Sortering etter boks tavpunching er svært tidkrevende.) Mellom to påfølgende foretaksnumre er det sprang på 32, 16 8, 4 eller ' sifre - avhengig av tidligere tilgang og avgang, slik at det er muligheter for 4 føre inn rye foretak i rikti g alfabetog nummerrekkefølge.. Et nytt foretak plasseres i riktig alfabetisk rekkefolge og gis foretaksner mid, mello, numrene foran og etter, f.eks. nr for et nytt ft,retal plasseres mellom nr og Filiainr. (to-sifret kode) nyttes til a skille mellom forskjellige typer av registerkort, nemlig foretakskort, filialkort enkeltbedriftskort og henvisningskort. Foretak med flere bedrifter har ett kort for selve foretaket (merket 00 i filialnr.) og ett kort for hver filialbedrift merket 01, 02, 03 osv. For hovedkontor, avdelingskontor, ordrekontor og andre hjelpeavdelinger som ligger i et annet herred enn hovedvirksomheten og

83 82 som ikke kan gi egne oppgaver over produksjon eller omsetning, nyttes fil i 91, 92 osv. For hver enkeft filialbedrift gis det, som regel i gate/vei-rubrikken, en karakteristikk av virksomhetens art, f.oks.. "avd. bilverksted", "bensinstasjon", "avd. rep.verkst." o.l. Hvis en av bedriftene i et foretak har et navn som er forskjellig fra foretakets, lages i tillegg til det vanlige filialkort et henvisningskort (stikkort) merket O& i filialnr Foretak som bare består av en bedrift (såkalte enkeltbedrifter) - har ett felles foretaks- og bedriftskort og dette er merket 0- i filialnr. Nmiing (fire-sifret kode) gir uttrykk for bedriftenes og foretakenes næringsvirksomhet etter Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk. Den norske standard følger i hovedtrekkene International Standard Industrial Classification foie all Economic Activities, ISIC. I foretak med flere bedrifter skal foretaket ha samme næringskode som foretakets hovedbedrift. Hovedbedriften skal alltid ha filialnr. 01. For virksomhetens navn og dessuten gate/vei og postadresse nyttes bokstavpunch. For firmanavn hvor det inngår et personnavn settes etternavnet foran fornavnet. Eierforholdsbetegnelser skal som regel alltid forkortes, f.eks. aksjeselskap til A/S, og plasseres til slutt i navnet. Forkortelser i første ael.av navnet må aldri finne sted av hensyn til alfabetrekkefolgen. For øvrig er det utarbeidet lister over standardforkortelser. Som eksempel på slike forkortelser kan nevnes at forretning forkortes til forr., verksted til verkst. osv. Ved forkortelser er det mulig A redusere kolonnebehovet betydelig. Om en f.eks. har fått oppgitt firmanavnet "i/s Christian Andersens Mobelforretning", ville dette kreve 39 kolonner på hullkortet dersom navnet ble skreves fullt ut. Ved å, avkorte navnet til "Andersens Chr. Mobelforr.A/s" vil det kreve 27 kolonner på hullkortet. For pate/vei-adresse forkortes gate konsocvent til g. og vei til v. Innenfor foretak som har flere bedrifter er det som regela bare gate/vei-adresse på foretakskortet. Ved utsendelser sendes således skjemaene for alle bedrifter i foretaket til foretakets adresse. Fore!" taket mg så eventuelt sende Rkjemaene videre til sine forskjellige bedrifter. Postadressen (poststed) skal være i overensstemmelse med "Norges poststeder" utgitt av Postverket.

84 8 3 For Eysselsettings- o, g omsetningsgruppene (to-sifret kode) nyttes følgende koder:. Sysselsettings- Antall Omsetnings- Omsetning kode sysselsatte kode kr. 0 under under G ' over over 5000 X uoppgitt X uoppgitt Kodene for bedriftenes eierforhold har følgende betydning: 0 - Enkeltpersonfirma 1 - Ansvarlig selskap 2 - Aksjeselskap 3 - Kommandittselskap, kommandittaksjeselskap 4 - Andelslag, samvirkelag - Institusjon, forening - Stat 7 - Kommune 8 - Fylkeskommune 9 - Annet eierforhold X - Uoppgitt 4. Kontroll og ajourføring av. sentralregisteret oktober/november hvert år sender Byrået hullkortlister fra sentralregisteret med opplysning om navn og adresse m.v. for bedriftene i de enkelte kommuner til kontroll i de respektive trygdekasser, unntatt Oslo. Alle bedrifter som har ansatte arbeidere eller funksjonærer har plikt til å melde disse inn i Yrkesskadetrygden, og trygdekassene skal derfor ha oversikt over alle bedrifter med ansatte. Trygdekassene kontrollerer bedriftenes navn og adresse, føyer til bedrifter som mangler på listen og stryker bedrifter som 'er opphørt, men gir ingen opplysninger om sysselsettingens eller omsetningens størrelse. For nye bedrifter angis også bransje, men bransjeangivelsen. er ofte ikke tilstrekkelig til å plassere bedriftene på riktig 4-sifret næringsgruppe. De kontrollerte og ajourførte trygdekasselistene er den viktigste kilden for innføring av nye bedrifter i registeret.

85 84 For Oslo er det en spesialordning, idet Oslo trygdekasse sender kopi av nyinnmeldinger i Yrkesskadetrygden til Byrået. Navnekort sendes i løpet av en 3-årsperiode til alle bedrifter i registeret som ikke dekkes av Byråets løpende statistikk. Nye bedrifter som er innført i desemberhandar på grunnlag av opplysninger fra trygdekassene, får tilsefidt navnekort samme vår. Navnekortene gir tilstrekkelige opplysninger til å bestemme bedriftenes næringsgruppe, sysselsettingsgruppe og omsetningsgruppe. 'Utsendelse skjer hvert år i mars/ april, og bedrifter som ikke returnerer kortet, blir purret 14 dager og en måned etter utsendelse. Oppretting av registeret på grunnlag av skjemaer til Byråets industri- og varehandelsstatistikk og lønnsstatistikk for industri og varehandel foregår i tiden april til september. Industristatistikkskjemaene og varehandelsskjemaene gjennomgås fullstendig hvert annet år. For øvrig gjennomgas skjemaene bare for bedrifter som har endringer i navn eller adresse eller hvor det er tvil om grupperingen. Dessuten gjennomgås avisutklipp fra hele landet for A få tak i nystarting av bedrifter.- Endelig brukes Handelskalenderen, Adressekalenderen og Rikstelefonkatalogen til å kontrollere og supplere opplysningene om de enkelte bedrifter.

86 85 XIII Stavard for handelsområder (Statistiske Meldinger nr. 11, 1956) Statistisk Sentralbyrå legger med dette fram en Standard for inndeling av landet i handelsområder til bruk ved geografiske spesifikasjoner i offisiell statistikk. Inndelingen er lagt opp etter kriterier av økonomisk karakter, og vil bli brukt i tillegg til de vanlige administrative inndelinger. For en går nærmere inn på oppbyggingen av handelsområdene, kan det være grunn til A gi en kort oversikt over de geografiske inndelinger som allerede finnes. I. Eksisterende inndelinger De faste geografiske inndelinger som brukes'i dag, er først og fremst de administrative inndelinger. Me viktigste er: a) Alminnelige sivile inndelinger: fylker, bykommuner (kjøpsteder og ladesteder) og herredskommuner. b) Geistlige inndelinger: bispedømmer, prostier, prestegjeld og sokn. c) Rettslige inndelinger: lagdommer, lagsokn, domssokn, tinglag, loddtrekningskretser og forliksrådskretser. d) Politidistrikter. e) Lensmannsdistrikter. Legedistrikter, veterinærdistrikter m.v. Stortingsvalgkretser. h) Forskjellige militære inndelinger. Et hovedprinsipp ved alle administrative inndelinger er at de byr på den enkelte kommune som enhet, mens de har varierende høyere enheter i ett eller flere trinn. For de geistlige inndelinger svarer prestegjeldet som regel til en kommune, mens den minste enhet - soknet - er en oppgpalting av kommunen. Felles for alle 'were inndelinger er at grensen alltid følger kommunegrenser. I den offisielle statistikk har de geografiske spesifikasjoner stort sett wait utarbeidd i samsvar med de administrative inndelinger, og særlig er det den alminnelige sivile inndeling i kommuner og fylker som har wert brukt. I enkelte tilfelle har denne inndeling vist seg lite hensiktsmessig, og det har da blitt innført spesielle statistiske inndelinger. Her skal som eksempel bare nevnes landets inndeling i naturlige jordbruksområder og i fiskeridistrikter. Den nye inndeling i

87 86 handelsområder kommer i samme gruppe som disse. At de administrative inndelinger heller ikke alltid dekker næringslivets behov, viser den ting at sforre organisasjoner, industri og handelsforetak, assuranseselskaper m.v. ofte lager sine egne inndelinger. Det vil fore for langt å komme nærmere inn på dette høyst uensartede område, men eksempelvis kan nevnes agent- og reisendedistrikter, filialdistrikter o.l. Særlig for handelens vedkommende finner en de forskjelligste distriktsinndelinger. De er som regel lagt opp etter hver enkelt bedrifts erfaringer, men vil også.kunne være basert på rene tilfeldigheter. Ofte vil en finne at man har gått utenom de administrative inndelinger og at til og med kommunene er delt på en skjønnsmessig slike tilfelle oppstår det selvsagt store vanskeligheter for nærings livet ved sammenliknende analyser og ved bruk av offisiell statistikk. Et grunnleggende forsøk på å få rasjonalisert dette arbeidsområde er gjort av cand. oecon. Finn Magnus i samarbeid med Norges Salgs- og Reklameforbund. Finn Magnus' inndeling i handelsområder fulgte i det alt vesentlige den alminnelige sivile inndeling av landet, idet fylkene ble splittet oppi områder sammensatt av et varierende antall kommuner. Områdene var i det alt vesentlige bygd opp på grunnlag av lokalavisenes utbredelse sområder. I tilknytning til Finn Magnus' arbeid er det også grunn til å nevne siste utgave av "Norsk Aviskat4og" som er utgitt av Avisenes Informasionskontor. ler er det i en egen avdeling gitt oversikter over avisenes distrikter med spredningsoppgaver og en del tabeller og oversikter over befolkningsforhold, privatforbruk og detaljàmsetning m.v. fordelt på disse distrikter. Eh skal ikke her komme nermere inn på i hvilken utstrekning avisenes utbredelse er egnet QOM det vektiggte kriterium for opptrekning av handelsområder. pet som er nevnt, viser imidlertid at det er behov for å få samordnet det som er gjort på dette området. Statistisk Sentralbyrå ser det som en vesentlig oppgave å gjøre den offisielle statistikk så brukbar og nyttig som mulig for næringslivet. Eh' har vert klar over at de geografiske grupperinger etter administrative inndelinger ikke alltid har vært hensiktsmessige, og har sett det som et mållip komme fram til en standardinndeling i handelsområder som kunne brukes både i offisiell statistikk og av næringslivet.

88 87 II. Ko,.,. -- Lnegrensenes betydning for landsinndelingene I og med at kommunene er grunnenheten i de administrative inndelinger, sier det seg selv at o å, grensene for de høyere enheter er avhengige av kommunegrensene. Uheldige kommunegrenser vil derfor - der de danner grensen for en høyere enhet - gi uheldige grenser også for den høyere enhet. t er en vanlig oppfatning at kommunegrensene ikke har fulgt med i utviklingen i samfunnet. Grensene har ikke inert til passet etter den alminnelige utvikling i landet med hensyn til endrin:zr i befolknings- og bosettingsforhold, de nmringsmessige forhold omleggingen fra et nokså utpreget natural- til et kontanthushold, utbyggingen av kommunikasjonsmidlene m.v. Bette forhold har fort til at det ved 41. res. av 31/ ble oppnevnt en kommuneinndelingskomité (den såkalte "Scheikomité") med bl.a. følgende mandat: "1. å utrede spørsmålet om en revisjon av den kommunale inndeling med sikte på å gjennomføre en inndeling som er mere i samsvar med de endrede forhold og som administrativt og økonomisk vil sette kouc ene bedre i stand til å lose sine oppgaver..." I det foredrag som ligger til grunn for den Kgl. res. om oppnevningen av komit4en er det anført folgende anvende nødvendigheten av en revisjon av den kommunale inndelings "Da det kommunale selvstyre ble innført i 1837, ble den kommunale_ inndeling basert på den kirkelige, idet det ble bestemt at hvert prestogjeld skulle være et formannskapsdistrikt. Senere har kommuneinndelingen - når en ser bort fra en temmelig vidtgående herredsdeling - ikke undergått vesentlige endringer. Inndelingen er således ikke blitt regulert i samsvar med den utvikling som i mellomtiden har funnet sted på kommunikasjonenes område og den er ikke tilpasset de samfunnsforholdene som nå rår. kystdistriktene er ulempene ved lxommuneinndelingen sexing merkbar I sin innstilling II av 1952 slår denne komit4 fast som prinsipp at:... til grunn for landets nåværende sivile inndeling ligger kommuneinndelingen, og komite vil understreke at etter dens oppfatning ber kommuneinndelingen fortsatt were den lokale inndelingsnorm som den sivileinndelingknyttestil". Under vurderingen av den kommunale inndeling uttaler komitien bl.a.: "Holder en seg utgangspunktet klart..., sier det seg uten

89 88 videre at denne økonomiske strukturendring, folketilveksten og befolkningsforskyvningen, og den revolusjonerende omlegging av kommunikasjonene burde ha fort til store endringer i den kommunale inndeling. Ved at trafikken og bebyggelsen har tatt Aye veger og nye sentra har dannet seg er områder som for horte naturlig sammen skilt både kommunikasjonsmessig og på annen måte. Samtidig er avstandene blitt letter å overvinne. Det har igjen fort til en utvidelse av det lokale *fellesskaps- og interesseområde slik at distrikter som for naturlig var skilt nå er knyttet sammen... En anal.yse av kommunenes utvikling og deres økonomiske stilling synes å gi det resultat at kommuneinndelingen ikke har fulgt med i utviklingen 411** Selv om tradisjon og stabilitet i forholdene har sin store verdi for samarbeidet, mener komit en at kommuneinndelingens utvikling siden formannskapslovene har wart for lite realistisk." Kommuneinndelingskomit4en har slått fast at kommunen bør være den inndelingsnorm som landets sivile inndeling er knyttet til. Byrået har funnet det ønskelig å folge samme prinsipp ved etableringen av den Aye inndeling i handelsområder", da den er ment & vere en offisiell standardinndeling. Fra Byråets side er det også en praktisk nødvendighet å bygge på kommunene som den minste enhet, fordi den alt overveiende del av det statistiske materialet som vii' bli gruppert etter inndelingen, enten gjelder selve kommunen eller bygger på enheter som bare kan lokaliseres til en kommune. Dette Parer imidlertid med seg at en i enkelte tilfelle kan trekke grensene for handelsområdene der hvor de i realiteten ex.. I hvilken utstrekning resultatet av Scheikomitéens arbeid kan virke inn på disse uheldige forhold, er det ikke mulig A si noe om på det nåværende tidspunkt. III. Hovedlinjene for den Aye inndeling Under avsnittet om de eksisterende inndelinger ble det nevnt at Byrået allerede har brukt spesielle geografiske inndelinger i jordbruksog fiskeristatistikken. I tillawtning til arbeidet med Bedriftstellingen 1953 tok en opp spørsmålet om å foreta en inndeling av landet i handelsområder. Utgangspunktet for dette arbeidet var at den handelsmessige samhørighet mellom kommunene i dag er så stor t at oppgaver for de administrative enheter ikke alltid er tilfredsstillende.

90 69 Disse pr;cemene er ikke spesielle for Norge. En kan således nevne at "områdestatistikk" var et av de viktigste spørsmål som ble drøftet ved. det 29. mote i Det internasjonale statistiske institutt i Det ble der lagt stor vekt på de ulike typer av områder, nemlig de "homogene" og de "funksjonelle". Homogene områder er slike som er ensartet eller like med hensyn til etter eller flere kjennemerker. len norske inndelingen i jordbruksområder er av denne typen, selv om det der ikke har vært mulig å fledge prinsippene konsekvent på grunn av de store ulikheter som finnes mellom landsdelene. Et område er funksjonelt når de enkelte deler av det er innbyrdes avhengige og er bundet sammen på en eller annen måte, f.eks. ved utveksling av varer og tjenester. Et særpreget tilfelle av et funksjonelt område har vi når det innen et område foregår en orientering mot et sentralt sted. Som eksempel på funksjonelle områder kan en nevne avisenes utbredelsesomr:aer. Når en skal foreta en inndeling i handelsområder, u det funksjonelle synet legges til grunn. Met er jo nettop byenes og andre lokale sentras samhørighet med de omkringliggende distrikter sow skaper be hovet for en spesiell inndeling i handelsområder. At det er interesse for en slik inndeling, går klart r; av det som er nevnt foran, og Byrået fant det ønskelig å få fastlagt en standard som kunne bli brukt allerede for bed.riftstellingen. Mange konuuner er så s at det er svært få statistisk opplysninger av økonomisk art som kan gis for den enkelte kommune. Det er derfor behov for å slå sammen flere kommuner til større geografiske enheter som tillater offentliggjøring av økonomiske data, og som samtidig er så innbyrdes avhengige at det fra et handelsmessig synspunkt er naturlig A betrakte dem som en enhet. Handelssamkvemmet skjer i dag ofte på tvers av fylkesinndelingen, og det ble derfor tidlig bestemt at en ved inndeling i handelsområder måtte se bort fra fylkesgrensene. Dette kan gjøres fordi den nye inndelingen ikke er ment å skulle erstatte fylkesinndelingen, men supplere denne i de tilfelle hvor en finner det ønskelig og naturligå foreta en gruppering av det statistiske materiale etter handelsområder. Som hovedkriterier ved fastsettelsen av områdene i den Aye inndelingen ble valgt den innenlandske vareomsetning, bosettingen og kommunikasjons forholdene. Under arbeidet er det lagt vesentlig vekt på at formålet var å få en standard som ikke bare skulle brukes i bedriftstellinger, men som også kunne brukes i annen statistikk, f.eks. skattestatistikk, transportstatistikk osv. Byrået håper også at inndelingen vil kunne brukes som grunnlag for de spesielle inndelinger s 7,,1 bedriftene i næringslivet trenger.

91 90 IV. Arbeidets gang og sakens utvikling Ut fra de forutsetninger som er nevnt under avsnitt III, tok Byrået opp arbeidet med den nye inndeling hosten En tok sikte på en landsinndeling i 3 trinn: 1. Landet delt i hovedområder eller "felt" (i alt 9). 2. Feltene delt i et varierende antall "områder" (i alt 23). 3. Områdene delt i et varierende antall "distrikter" (i alt 97), som igjen var'satt sammen av et varierende antall herreds- og bykommuner. Innen hvert "felt" bygde en på den forutsetning at detaljhandlerile stort sett fikk sine varer fra grossister i ett eller flere hovedsentra innen samme felt. Ved avgrensingen av "områdene" skulle både engrosog detaljhandelen tillegges vekt, og innen området skulle det were minst ett større sentrum - som regel ell by - som deltok i forsyningen av detaljistene i området. le samme sentra ville også representere "byen" for forbrukerne, dvs. dit forbrukerne som regel reiser når de skal kjøpe varige forbruksvarer og investeringsvarer. Foruten disse større sentra finnes det imidlertid også mindre lokale handelssentra, som regel en mindre by eller et bygdesentrum i samband med en hussamling eller et trafikknutepunkt. For den minste inndeling - "distriktene" ville en derfor ta sikte på å få fram slike konsentrasjoner med deres naturlige oppland. For at distriktene ikke skulle bli for små for offentliggjøring av økonomiske data, kunne det bli tale om å la enkelte distrikter omfatte flere slike lokalsentra med sine oppland. Et første utkast til den nye inndeling ble drøftet i et mote 17. mars 1955 hvor det foruten en rekke representanter for Statistisk Sentralbyrå også var til stede representanter for Arbeidsdirektoratet, Industridirektoratet, Samferdselsdepaitementet, Norges Grossistforbund, Norges Handelsstands Forbund, "Fakta", kontor for markedsundersøkelser og cand. oecon. Finn Magnus. For å få saken nærmere klarlagt og utdypet sendte Byrået den 1. juli 1955 et spørreskjema til landets kommuner og de lokale handelsstandsforeninger. Hensikten med henvendelsen til herredene var & bringe på det rene hvordan hvert enkelt herred er knyttet til andre herreder og til de større og iokale handelssentra. Henvendelsen til byene var nærmest å betrakte som kontrasporsmål for i få uttrykk for deres 8512 på sine handels- og kommunikasjonsmessige oppland.

92 91 Det ble 2ti1t følgende spørsmål til herredenes 1. Nabokontakt. Hvilket naboherred befolkningen i vedkommende kommune var sterkest knyttet til handelsmessig og kommunikasjonsmessig. 2. Distriktssentrum. Om det innen kommunen var et lokalsentrum som folk i andre herreder søker til for å handle o.l. Om det i et nærliggende herred var et slikt lokalsentrum som folk i kommunen søker til for å handle o.l. 3. Områdesentrum. Hva blir regnet som "byen" av folk i kommunen. 4. Feltsentrum. Hvilken av 10 navngitte byer ble ansett for å ha størst forvningsmessig betydning for kommunen. Spørsmålene til byene var noe annerledes utformet og skulle gi momenter til klargjøring av: 1 0 Byens syn på hvilke herreder som nyttet byen som distriktssentrum. 2. Byens syn på hvilke herreder som nyttet byen som områdesentrum. 3. Feltsentrum (samme formulering som til herredene). Handelsstandsforenin ne ble forelagt de samme spørl millene som byene, og dessuten et særskilt spørsmål om hva foreningen mente var det naturlige salgsområde for byens grossister. Saken ble også i sin helhet forelagt for delshøyskolen i Bergen. De innkomne svar ga stort sett de opplysninger en hadde tatt sikte på å få, men reiste også nye tvilsspørsmål. Fra Haugesund ble det således reist krav om at denne by måtte bli betraktet som feltsentrum på like linje med Bergen og Stavanger. pet ble hevdet at en i motsatt fall ville få et skjovt bilde av Haugesunds betydning som forsyningssentrum nå og særlig i framtiden. Eh fant å burde legge fram saken på nytt for 34 herreder i nordre Rogaland og søndre Hordaland. Disse ble bedt om å svare på følgende spørsmåls I. Hvilken av byene Stavanger, Haugesund og Bergen reiser befolkningen fortrinnsvis til for å kjøpe varer som ikke fas i distriktet. 2. Hvilken av de 3 byer får vedkommende -herred den største del av sins handelsvarer fra. 3. Er herredet av den mening at tilknytningen til Haugesund etterhvert vil bli så sterk at Bergen eller Stavanger kôlmmer i annen rekke. Met viste seg at det var sterkt delte meninger om Biagesunds værende og framtidige betydning sett i relasjon til Bergen og Stavanger. Oppgavene fra de enkelte kommuner viste ganske snart at en fast "feltinndeling" etter de opprinnelige kriterier ikke lot seg gjennomføre

93 92 i praksis. De feltsentra som kommunene hadde pekt ut, skiftet ofte selv innen små områder, mange oppga forskjellig feltsentrum for de forskjel- 'lige varesorter, og de oppgitte salgsområder for grossistene viste seg å gripe ganske sterkt over i hverandre. Det var imidlertid tydelig at det var behov for en høyere enhet i inndelingen enn områder, og når de opprinnelige retningslinjer for feltenes fastsettelse ikke kunne følges, måtte man finne fram til en grovere inndeling etter andre kriterier. Det inndelingssystem Byrået er blitt stående ved som sluttresultat er folgende: Et varierende antall kommuner sluttes sammen til "handelsdistrikter". Et varierende antall handelsdistrikter sluttes sammen til "handelsområder". Som et spesialområde spesifiseres en kombinasjon av handelsområder og handelsdistrikter på begge sider av Oslofjorden. Et varierende antall handelsområder sluttes sammen til geografiske "handelsfelt". Handelsfeltene utgjør tilsammen "Riket". Under det videre arbeidet med saken, har Byrået vært i kontakt med krisenes Informasjonskontor. I to water med representanter for avisene, annonsørene og reklamebyråene den 3. februar og 1. mars 1956, ble begge inndelinger gjennomgått distrit for distrikt, og en rekke avvik brakt ut av verden. Av ønsker fra avishold som Byrået av praktiske grunner ikke kunne imøtekomme, kan nevnes mulighetene for å gå til en grenseopptrekning på tvers av herredsgrensene. Av avismessige og handels- og kommunikasjonsmessige grunner kunne dette i mange tilfelle være både ønskelig og riktig, men som nevnt tidligere må Byrået bygge på kommunene som minste enhet. For inndelingen ble endelig fastlagt, ble det resultat som en var kommet til l lagt fram for Universitetets Geografiske Institutt, Arbeidsdirektoratet og Områdeplanleggingskontorene i fylkene. Områdeplanleggingskontorene ble spesielt bedt om at man ved gjennomgåelsen av inndelingen også skulle ta hensyn til eventuelle planlagte utbygginger som kunne påvirke inndelingen i de nærmeste år, f.eks. nye veier, industrireising m.v. Diet kom inn meget fyldige uttalelser som på flere punkter forte til endringer i Byråets grensetrekning.

94 93 el: get' Som bil, - til denn' artikkel følger en fullstendig tabellarisk oppi sti line n Z1 Inndeling av landet i handelsområder. Som det vil sees oafatter ajnne: :lsområder. 119 handeistrikter. Hvert evledd i indelingen er betegnet ved et kodenummer og et navn. : ii : er samlet ti., et pesìaiomrde. SystexiLet 1-: Tr nummereritpin -r folgendes Et l-sufre t 11 betegner et handelsfelt. okf: 5 handelsdistrikter omkring Oslofjorden Et 2 si ta-.] betearìer el. handelsområde. Tiersifferet i tallet svarer til tnummeret og enersifferet angir områdets nummer innen feltet, 3eatra1e nandel område er ikke gitt nummer da det ikke inngslfr,t handelsdistrikt. Hundre- og tiersifferet svarer ouir4o: aumal, numm 7tri,,rien,,..AOM - e ï. Kodetall betyr Vet handelsi I og ener-sifferet angir distriktets Kode t all 7f.,5 30 som altså er område nr. 5 C, Kodetall t!,t-ti' Ida handelsdistrilzt som altså er S r en område nr. 5 innen felt nr. 3. mange vanskeligheter, særlig fordi Byrået også hervie hovedlinjer. slik at en av navnet kan se om det1?-t et område det dreier seg om. For betegtelser som er brukt i andre inndelinger,har det dcrendig abruke betegnelsene "handelsdistrikt", altså handelsfelt linjer: Ellers har en deisfelt" som tillegg til alle navn, Sørlandet handelsområde 9 Nordre hovedsaken fulgt følgende retings-,wmooawavoaw.wmimw..m.,t,lt;

95 94 Diztriktene er prinsipielt gitt navn etter det største distriktssentrum, f.ek. Hamar handelsdistrikt. Hvis det innen distriktet ikke er njt.j 3t.5rre 3entsw-, n e mindre sentra av jevnbyrdig karakter, har c. _iict to navn ilr karakterisere distriktet, f.eks. Landelsdistrikt. I.1fel1e hvor distriktet ikke har noe karakteristisk sentrum med alminnelig kjent navn, og distriktet på det nærmeste faller sammen med et tidligere kjent lokalt områdebegrep, har en funnet å kunne bruke dette områdendarn - eller et annet navn som karakteriserer distriktets beliggenhet, -f.eks. Hadeland handelsdistrikt, Bealafjord handelsdistrikt osv. jmradene. For å unngå forveksii v. med distriktene har en her ikke brukt navn på byer eller hussamlinger, I stedet har en valgt å gi områdene navn som betegner et mellomstort geografisk område f.eks. 'Gudbrandsadelen handelsområde. Feltene. Da landsbetegnelser som Østlandet, Vestlandet osv. er brukt i annen statistikk med grenser som ikke faller sammen med feltgrensene i den nye inndeling har det wert nødvendig A finne andre betegnelser som kunne vise hvilke dele: av landet fitere omfatter. En har valgt A bruke betegnelsene yst. -- Sondre, Vestre, Midtre og Nordre handelsfelt."

96 DEL ForbruksundersOkelsen 1958

97 Fra hefte I Oversikt INNHOLD Side I. Innledning.. OOOOO OOOOO II. Generelt om formålet med forbruksundersokelser III. Grunnene til at ForbruksundersOkelsen 1958 ble satt i gang IV. Observasjonsteknikken ved innsamling av forbruksdata. fk 9 V. Prinsipper for registrering av forbruket VI. Utvalgsplanen for FörbruksundersOkelsen , VII. Oppbyggingen av husholdningsregisteret VIII. GjennomfOringen av undersøkelsen IX. Nærmere om registreringsmetoden. Endelig valg av metode ved bearbeidingen av oppgavene ow X. Oppslutningen om undersokelsen. FramgangsmAten ved korreksjon for frafalle t OOOOOOOO XI. Oversikt over omfanget og sammensetningen av husholdningene XII. Noen kommentarer til grupperingen av materialet XIII. Noen kommentarer til resultatene Fra tabell III. Inntekt og utgift pr. husholdning i kr. pr. måned etter familieog inntektsgrupper. Arbeidere... ID SO. 38 Fra hefte III Oversikt I. Innledning II. Grunnlaget for beregningene III. Mal for familiestorrelse og familieinntekt IV. Noen opplysninger om grunnmaterialene. 46 V. Utgiftspostenes variasjon med familiestorrelse og familieinntekt.. 47 VI. Virkningene av prisendringer på forbrukssammensetningen.. 49 Tabeller VI a. Utgift og anslått utgiftsendring ved endring i familiestorrelse og total forbruksutgift. ForbruksundersOkelsen 1958, arbeidere VI b. Anslått utgiftsendring i prosent når familiestorrelsen Oker med 1 forbruksenhet, men den totale forbruksutgift er uendret. ForbruksundersOkelsen 1958, arbeidere VI C. Elastisiteter med hensyn på total forbruksutgift. Anslått utgiftsendring i prosent når den totale forbruksutgift Oker med 1 prosent, men familiestorrelsener uendret. ForbruksundersOkelsen 1958, arbeidere 57

98 Fra hefte Oversikt I Innledning ForbruksundersOkelser basert på oppgaver fra de enkelte husholdninger er Ikke av ny dato. I flere land har slike undersokelser fulgt i sporene til industrialismen. Det primære formålet med de forste granskingene var A kaste lys over levemåten til de fattige i samfunnet. Som regel var det familier som horte til arbeiderklassen:som ble undersokt. Disse undersokelsene ble satt i gang or A gi holdepunkter for utformingen av den tids sosialpolitikk og spesielt fattigforsorg. Norge er det forst i dette hundreåret at en kan snakke om forbruksundersokeiser i den vanlige betydning av ordet. Også her til lands var interessen i lang tid konsentrert om arbeiderfamilier. Utviklingen i samfunnslivet og i den Økonomiske forskningen har imidlertid skapt Okt behov og interesse for å få undersokt forbrukssammensetningen også hos andre sosialgrupper. tabell 1 er det gitt en oversikt over de forbruksundersøkelser som har wart foretatt i Norge. Det er forst i 50-årene at en har gått systematisk til verks når det gjelder den detaljerte kartlegging av den norske forbruksstrukturen. Begynnelsen var forbruksundersokelsen blant fiskere og jordbrukere i Den ble fulgt av undersokelsen blant alderstrygdede i Den siste undersokelsen i 1958 omfatter alle sosialgrupper med unntak av dem som Var med i de tre forstnevnte undersokelsene. Ved alle undersokelsene inntil den siste har deltakerne ikke wart trukket ut etter den representative metode. Svært ofte har det dreidd seg om husholdninger som på forhånd gjennom sine yrkesorganisasjoner eller faglige sammenslutninger ellers, har lovt Byrået A være med. Fra et statistisk synspunkt er denne framgangsmåten ikke særlig tilfredsstillende fordi en ikke har noen kontroll med representativiteten i det materialet en får inn. Opplysningene har som regel vært hentet inn i form av regnskapsoppgaver f Bare to ganger - i 1953 (for året 1952) og delvis ved, den siste undersokelsen - har intervjumetoden wart nyttet. de følgende avsnittene skal en gjøre nærmere greie for betydningen av A ha et godt kjennskap til forbruksstrukturen i de ulike familie-, inntekts- og sosialgrupper. Videre vil en på et generelt grunnlag drofte problemer som melder seg i samband med gjennomforing av en forbruksundersokelse. I forste rekke vil en ta for seg metodiske sporsmal. Tyngden i framstillingen vil naturlig nok bli lagt på utgreiing av opplegg, gjennomforing og resultater av den spesielle undersokelsen i 1958.

99 6 Tabell 1. Norske forbruksundersokelser Nr. Kristiania og 3 mai Arbeidere tettgrender på april 1907 Østlandet sept aug april mars a aug b feb mai april UndersOkelsesperiode nov okt sept april mars mai april 1956 Sosialgruppen Tallet Oppgavene hentet som oppgave- på be- inn fra giverne arbeidde horte til oppgaver Arbeidere Funksjonærer Selvst. næringsdrivende Handelsfunksj. Jordbrukere Hovedsakelig arbeidere Hovedsakelig arbeidere 109 Kristiania, Bergen 59 Trondhjem,Drammen 3 Kr.sandS, Hamar Kristiania + 20 andre byer i Sør-Norge 16 Ost- og VestLELnd sept Arbeidere 6 48 Oslo og Bergen sept Funksjonærer 34 sept Arbeidere 135 Oslo, Bergen 31 7 aug Funksjonærer Trondhjem, Stavangerl Drammen Arbeidere Indus triarb. 452 Skogs- og 52 jordbruksarb. Industriarb. 100 Arbeidere 197 HOyere funks j. Fiskere Jordbrukere Alderstrygdede Alle sosialgr., unntatt fiskere, jordbrukere og alderstrygdede Hele landet, men få landkommuner Samme som under 5 a Hele landet unntatt Finnmark 18 byer og 13 landkommuner (industristeder) 17 byer og 10 landkommuner (indu0- risteder) Oslo og Bergen Oslo, Bergen 74 Trondheim og Stavanger 293 Hele kysten 585 Hele landet Oslo, Bergen Stavanger,Kr.sand 140 Sarpsborg, Hamar, BodO, Narvik og Harstad Hele landet Opplysningene gitt som regnskapsoppgaver eller intervjuoppgaver Regnskapsoppg. Regnskapsoppg. Regnskapsoppg. Regnskapsoppg. Regnskapsoppg. Regnskapsoppg. Regnskapsoppg. Regnskapsoppg. Regnskapsoppg. Regnskapsoppg. Regnskapsoppg. Intervjuoppg. Regnskapsoppg. Regnskapsoppg. Regnskapsoppg. S, Regnskapsoppg. Regnskaps- og intervjuoppg.

100 7 II Generelt om formålet med forbruksundersøkelser Ett av de fremste kravene til en forbruksundersokelse er at den skal gi detaljerte kunnskaper om størrelsen og sammensetningen av forbruket av ulike varer og tjenester innenfor de lag av folket som den tar sikte på A dekke. Erfaring viser at familiestorrelse, familieinntekt og priser er viktige bestemmende faktorer for forbruket av de forskjellige varer og tjenester. Forklaringsfaktorer av mer sekundær karakter er sosialgruppe, geografisk område og bredden i vare- og tjenesteutvalget. Materialet fra en forbruksundersokelse gir muligheter til å isolere og dermed måle virkningen av de forskjellige motiverende faktorer. For eksempel kan en studere inntektsvirkningen på forbruket ved gitt familiestorrelse, gitte priser osv. De opplysninger en får om forbruksutgiftenes variasjon med inntekt osv. i et slikt tverrsnittsmateriale kan ofte overfores til variasjoner over tiden når en holder segirimelig nærhet av den perioden da oppgavene ble hentet inn. Eksempelvis vil en på denne måten kunne få verdifulle holdepunkter for A anslå virkningen på forbruket av en bestemt vare som følge av en viss endring i en befolkningsgruppes inntekt. Dersom også andre forbruksmotiverende faktorer endrer seg i lopet av samme tidsram vil kjennskapet til inntektsvirkningen alene ikke vare tilstrekkelig til A forklare utviklingen. Anslag for inntektsvirkningen kan imidlertid kombineres med resultatene fra undersokelser over f.eks. familiestorrelsevirkninien (gitt inntekt, gitte priser osv.) og prisvirkningen (gitt inntekt, gitt familiestorrelse'osv.) Det vil vanligvis viere mange "brukere" av resultatene fra en fottruksundersokelse. Foran er gitt et eksempel på hvordan tallene kan nyttes når det gjelder A lage anslag for endringer i forbruket av en bestemt vare. Tallene fra en forbruksundersokelse vil således vsere et viktig hjelpemiddel for alle som arbeider med markedsanalyser eller markedsforsking. Dessuten vil grupperingen av materialet etter inntekt, familiestorrelse, sosialgruppe osv. gi kunnskaper om forbruksvanene til forskjellige kjøpergrupper. I denne sammenheng kan nevnes at det i Danmark - ikke minst med tanke på markedsanajytikernes behov nylig er foretatt en spesialundersokelse som er publisert under tittelen "Ungdommen på det danske marked". Under planleggingen av forbruksundersøkelsen 1958 hadde Byrået kontakt med flere større bedrifter som ga uttrykk for interesse for undersokelsen. ÇrlKemålene med omsyn til spesifikasjoner gikk svært langt, delvis lengre enn kunne gjennomfore. Det gjaldt blant annet sporsmål om varens opprinnelsesland.

101 8 Forbruksdata vil kunne bidra til A klarlegge konsekvensene av eventuelle endringer i sosial- og finanspolitikken. Her ligger det nær A nevne forslagene om overgang til mer indirekte skattlegging. Forbruksmaterialet vil her i noen grad vatre til hjelp ved en vurdering av hvordan ulike skattesystemer vil virke på forbruksstrukturen. En mer tradisjonell anvendelse av tallene fra forbruksundersokelser er at de blir lagt til grunn for granskinger av kostholdets sammensetning. Her i Norge er det særlig Landsforeningen for Kosthold og Helse som har arbeidd med slike undersokelser. Storst betydning bar vel likevel forbruksundersokelsene som grunnlag for levekostnadsberegningene 2 eller leveprisberegningene som er et mer dekkende uttrykk. Vektgrunnlaget i leveprisindeksen er hentet fra forbruksundersokelsene. Dette momentet skal en kamme nærmere inn på i neste avsnitt. III Grunnene til at ForbruksundersOkelsen 1958 ble satt i gang Tabell i på side 10 viser at det i tidsrommet er blitt foretatt forbruksundersokelser i Norge. En forbruksundersokelse er både tidkrevende og kostbar. Det kan derfor være grunn til å gjøre greie for hvorfor det er satt i gang en omfattende gransking av forbruket på det nåværende tidspunkt. Forbruket er som nevnt påvirket av flere faktorer. Mer eller mindre i takt med endringene i disse faktorene tilpasser husholdningene sine forbruksutgifter. For A nevne noen eksempler: I de senere årene har mange Aye produkter kommet på markedet. Varer av plast kan være et passende stikkord her.11 det kjøletekniske området har det verb gjort store framsteg, og resultatet er blant annet at en rekke dypfryste næringsmidler markedsføres. Nye varer kommer stadig til, mens gamle går ut eller i alle fall taper i terreng overfor de Aye. Det skjer også fra tid til annen kvalitetsendringer i varer som allerede er innarbeidd på markedet - noe som igjen kan ha innvirkning på konsumentenes tilpassing. Andre momenter som har betydning i denne sammenheng er Okt utbredelse av tekniske hjelpemidler i hjemmene og en tendens i retning av mer konsentrert fritid enn for. Sammen med endringer i disponibel inntekt, i familiestorrelse og i priser er alt crétte faktorer som påvirker husholdningenes forbruk og gjør det Ønskelig med forbruksundersokelser med forholdsvis korte mellomrom. Svakheten ved de norske forbruksundersøkelsene har inert at de stort sett har gitt tall bare for noen få sosiale grupper. Fra 1954 har alle forbruksundersokelsene Tart ledd i en plan som har tatt sikte på A gi data for alle lag av folket. ForbruksundersØkelsen 1958 er den forelopige sluttfasen i dette prosjektet.

102 Et selvstendig motiv for A undersoke forbruket har ofteet til leveprisindeksen. våre dager har en rekke grupper i samfunnet - direkte eller indirekte - sine inntektsforhold kryttet tr.' en eller annen form for indeksav - E Det sier seg da selv at det er viktig at grunnlaget for indeksen er så solid' son ovurhodet mulig. Basis for leveprisindeksen har hittil 't oppgavene fra gr- av forbruket blant industriarbeidere. Med den rye undersokelsen og resultatene fra undersokelsene blant fiskere, jordbrukere og alderstrygdede vil en o legge opp en indeks som i prinsippet skal dekke... 'e landets private hushol * ger. (jfr. Konsuméntprisindex i overige) Grunnlaget vil også regne ut prisindekser for spesielle grupperhusholdninger. e til stede for å Iv Observasjonsteknikken ved g av forbruk a. RegnskapsfOring Oppgavene til de aller fleste forbruksundersøkelser - - f har vazt holdt her i landet, har t s et inn i form av _egnskaper. Rk--gaskapsmet,J,Lan har den åpenbare fordel at den byr på størst muligheter for nøyaktige og detaljerte opplysninger. Utgifter og inntekter skal i prinsippet fores spesifisert s i en bok etter hvert som de forekommer. Selve lengden av observasjonsperioden spiller imidlertid en stor rolle for representativiteten i tallene ved denne metodan. Det har vert hevdet - og rimeligvis med stor rett - at en ikke kan vente A få med et bredt nok utvalg av husholdninger når regnskapsforingen for den enkelte deltaker skal strekke seg over eksempelvis et helt år. Svært mange regnskapsforere vil nekte A binde seg for så langt tidsrom. Det er også slik at en del av dem som har erklært seg villige og be er re kapsforingen, går trett og gir opp. Det er derfor grunn til å tro at eeforholdsvis stor del av dem som fullforer dette arbeid er husholdninger som har særlig stor interesse for saken - "velordnede" husholdninger som til enhver tid forer regnskap og der ekstrabelastningen folgelig blir liten eller ingen. Andre deltakende husholdninger er kanskje slike som av Økonomiske grunner er interessert i det - rett nok beskjedne - honoraret som vanligvis blir ytt. Selv om disse spekulasjonene bare delvis holder stikk er det klart at en må were varsom med A tillegge slike undersokelser gyldighet også for de mindre velordnede husholdninger. Ved A legge forholdsvis stor arbeidsbelastning på oppgavegiveren må en dessuten være for beredt på et frafall som kan ha alvorlige konsekvenser for representativiteten. Ved planlegging av forbruksundersøkelser basert på et tilfeldig utvalg av husholdninger er problemet med observasjonsperiodens lengde kommet i forgrunnen i alle land. Etter det som er sagt foran, vil en skjonne at

103 10 regnskapsforing av den enkelte husholdning gjennom et helt år ikke er en god losning. Frafallet (både de 30M nekter helt og de som faller fra etter at innsamlingen er begynt) vil lett bli så stort at det går sterkt utover tallenes representativitet fordi forbruksstrukturen til den forholdsvis store delen som har nektet å være med kan være annerledes enn hos de deltakende husholdningene. Isningen de fleste har valgt er A redusere regnskapsperiodens lengde. Periodens lengde har i de forskjellige land variert fra en måned til en uke. PA dette viset har en sikret seg en tålelig bra oppslutning om undersokelsen. Til gjengjeld har en møtt andre vansker. Erfaringene fra land som England, Sverige og Israel viser klart at innsamlingsperiodens lengde kan ha vesentlig betydning for resultatene. Særlig i Israel har en eksperimentert en del med lengden av observasjonsperioden. Samtidig som ett sett av husholdninger gikk i gang med regnskapsforing som skulle strekke seg over 2 uker, startet en annen gruppe av husholdninger på en 4-ukers registrering av forbruksutgiftene. De mest påfallende trekk ved resultatene fra disse undersokelsene var at tallene for gjennomsnittsforbruket pr. uke var hoyere i 2-ukers- enn i 4-ukersundersOkelsen,og at begge undersokelsene viste hoyest forbruk den forste uken. De prosentuelle avvikene var for enkelte varegrupper ikke så rent små. Dersom den tendensen som er kommet til syne her er reel3 er det 'avgjort en fare for at en f o r sterk avkorting i observasjonsperiodens lengde kan resultere i at det bredere utvalget med omsyn på deltakende husholdninger ikke forer til tilsvarende "sikre tall". Av det som er publisert om de israelske proveundersokelsene er det ikke mulig A si noe sikkert om familienes sammensetning etter storrelse og inntekt. Mye av skilnaden som ble funnet, kan naturligvis ligge i selve utvalget av husholdninger. Men om en nå forutsetter at dette ikke er nok til å forklare av,iike i sin helhet, hva kan "resten" skyldes Alle som planlegger en forbruksundersøk lse nmrer en frykt for at selve gjennamforingen av undersokelsen skal kunne påvirke forbruksvanene hos de deltakende husholdninger. Det er forst og fremst det en kunne kalle "fasadementaliteten" blant folk en står overfor her. Mrmere presisert: Kan en gå ut fra at husholdninger som har sagt seg villige til A fore regnskap for en sentral instans, virkelig vil leve slik som de gjorde for foringen startet og slik de etter all sannsynlighet vil gjøre etterat den er avsluttet? Er det ikke en viss fare for at de vil vise "ansikt" i form av et "bedre" leveset, så lenge oppgavegiiringen står på? Dersom en rent generelt svarer ja på det siste sporsmälet, har en samtidig sannsynligvis fått en god del av forklaringen på hvorfor "kortperiodegranskingene" viser hoyere tall enn de andre. Dersom den "bedre" levemåten forer til Okte pengeuttellinger, vil nemlig de fleste familier ikke ha Økonomisk evne til A gå utenfor rammen for det linormale" i et lengre tidsrom. PA kort sikt kan de

104 imidlertid greie det. Sammenhengen mellom forbruksgranskinger og utregning av levepristall kan også ha en viss innvirkning. Ikke sjelden støter en på den uriktige oppfatning at jo hoyere indeksfamiliens totalutgift er i basisåret desto Nyere vil levepristallet bli. Dot kan med andre ord r e nkompensasjons omvn" som gjør seg gjeldende og som trekker a. retning av forstorring av tallene, Men også her setter Okonop-den en grense for hvor lenge en famine kan holde på med "oppblåsing" av normalbudsje tet. b. Intervju Intervjumetoden i samband mod f rbrōksgran)kinger representerer et forsok på A gå klar av enkelte av de ulempene som er knyttet til regnskapsmetoden. Den er langt mindre tidkrevende enn regnskapsforing og stiller ats lig mindre krav til innsats fra deltakernes side. Framgangsmåten byr også på rent bearbeid ingstekniske fordeler, ved at opplysningene som blir gitt i det store og hele er ferdige til bearbeiding i det Øyeblikk de settes ned på papiret. Risikoen for A støte på den nevnte "fasadementalitetele' neppe så stor ved intervju som ved regnskapsmetoden. På forhånd vet ikke husholdningene at de skal gi oppgaver over sitt forbruk og har derfor ikke det s motivet til A endre forbruket i den perioden undersokelsen gjelder. Det for hindrer naturligvis ikke at husholdningene likevel kan gi feilaktige opplys ger (se nedenfor og punkt c). En betydelig vanske ved A bruke denne netoden er at folk kan ha glemt hva de har brukt til ulike varer og tjenester. Det kan were vrient nok å huske utgiftene i lopet av de siste dagene. Enda verre blir det naturligvis når det blir sporsmål om A gå en måned eller et år tilbake i tiden. Nå må en imidlertid kunne regne med at intervjuobjektet får en viss hjelp for hukommelsen gjennam de detaljerte sporsmålene som intervjuèren stiller. Når det gjelder utleggene til matl kommer en vanligvis langt ved A gå veien om normtall pr. uke eller pr. måned - med tilleggssporsmål om ekstrautgifter i til ' k ring til Wtider og større selskapeligheten Intervjuerens opptreden er naturligvis svært. viktig. En mest mulig noytral måte?, stille sporsmålene på er erfaringsmessig et vilkår for et godt resultat. c. Kombinasjon regnskap-intervju Trass i at intervjumetoden har mange fordeler, kommer den likevel til kort når det gjelder A skaffe et detaljert bilde av sammensetningen i matvareforbruket, Utgiftene til mat blir oftest gitt under ett ved innhentingen. Som et nødvendig supplement til intervjuoppgavene har en derfor i mange land bedt

105 12 deltakerne om A fore detaljert regnskap over sine matvareutgifter gjennom et kortere tidsrom, vanligvis 1-3 uker. For å kunne fastslå sesongvariasjoner i matvareforbruket har denne regnskapsforingen som regel vært fordelt over året. Mens altså intervjuoppgavene har gitt totaltall for matvarekonsumet eksempelvis for det siste året, har en nyttet regnskapsforingen for en kort periode som fordelingsnokkel på dette totaltallet. I Europa er det særlig i England, Sverige, Danmark og Finnland at denne kombinasjonsmetoden har vært brukt. dette avsnittet har en droftot metodikkon ved innsamling av forbruksdata. En har lolct på fordeler og ulemper som kan sies å være typiske for de ulike framgangsmåtene. Uansett hvilken metode en gj ør bruk av, er det likevel et par svakheter som det ser ut til A were vanskelig a gå klar av. Den ene er den som i faglitteraturen går under navn av "end-period effect", dvs. at oppgavegiverne har en tendens til A ta med utgifter som de har hatt for observasjonsperioden tok til. Dette er et moment som også til en viss grad kan bidra til A forklare hvorfor ukegjennomsnitt for forbruket basert på korttidsgranskinger gjennomgående er hoyere enn tall hentet fra undersokelser som har strukket seg over lengre tidsram. Dernest må en dessverre regne med at enkelte av oppgavene bærer preg av "Inn eller moraleffekten". Forbruk av varer som i folks omdomme har noe med laster A gjøre, har en tendons til å bli glemt. Erfaringen viser at jamforing mellom forbruksgranskingers oppgaver over forbruket av tobakk og alkohol og kjente totaltail for de samme varegrupper, faller heller dårlig ut. Regnet pr. familie ligger de forstnevnte tallsettene atskillig i underkant av de siste. IT Prinsipper for registrering av forbruket Ved måling av storrelsen av forbruket er det tre prinsipper (eventuelt kombinasjoner mellam disse prinsippene) som kan komme på tale. Det er kjøpsprinsippet leveranseprinsippet og forbruksprinsippet. a. KjOpsprinsippet Verdien av forbruket i en bestemt periode males her som summen av de faktiske utbetalinger. Etter dette prinsippet er det uten betydning når varene og tjenestene blir mottatt. Både for oppgavegiverne og for dem som skal foreta undersokelsen er dette prinsippet det greieste å følge. Metoden samsvarer dessuten best med de ideer folk flest har om prinsippet som et husholdningsregnskap bor baseres på. Det reiser seg inge7 spesielle måleproblemer - "ut av kassa-metoden" skal fages konsekvent i samband med registreringen av utgiftene.

106 b. Leveransepriniqippet Dersom en legger leveranseprinsippet til grunn, skal forbruksutgi komme fram som summen av verdien av de varer og tjene-ter husholdningen har mottatt iperioden. Det legges ingen vekt på cm leveransene er blitt betalt eller ikke. Ved kredittkjøp skal således verdien av den kjøpte gjenstand tas med i sin helhet. Derimot skal avbetalinger på tidligere mottatte forbruks goder holdes utenam. Ved forskottsbetalinger (f.eks. kvartalsbetaling av husleie, elektrisitet aviser osv.) skal en etter dette prinsippet regne med i forbruksutgiften bare den delen av betalingen som knytter seg til ytelser akkurat i den perioden undersokelsen gjelder. Dette kan naturligvis fore til gale resultater der ytelsene ikke fordeler seg jamt over tiden. Som et ekstremt tilfelle kan en nevne for skottsbetaling i april for leie av sommersted. I flere land der en i hovedsaken har basert forbruksundersøkelser på leveranseprinsippet nar en i slike spesial tilfelle lagt kjosprinsippet til grunn. c Forbruksprinsippe Forbruket skal etter dette prinsippet settes lik verdien av de vare og tjenester som faktisk blir forb r ukt ien bestemt periode. Det er xre som taler for A nytte denne metoden i,n forbruksundersokelse. Den byr imidlertid på mange praktiske vansker. Eksempelvis krever metoden at en skal måle verdien av forbruket av varige konsumgoder i den perioden undersokelsen gjelder. permed er en inne på avskrivingsproblemer som er så kompliserte at en ikke kan, vente A få noen ideell losning på dem i en husholdningsundersokelse. Det er derfor vanskelig, for ikke å si umulig, å gjennomfore forbruksprinsippet fullt ut. Både ved forbruks- og ved leveranseprinsippet støter en dessuten på avsterakingsvanskermellom inntekter og utgifter - vansker som ved korrekt oppgave giving ikke melder seg om en legger kjosprinsippet til grann for undersokelsen. VI Utvalgsplanen for ForbruksundersOkelsen 1958 Utvalget til undersokelsen ble trukket etter den representative metode. Forst ble det trukket et utvalg av kommuner (primera utvalgsenheter) og deretter ble tallet på oppgavegivere - husholdninger (sekun.,,,, utvalgs ter) innen hver av utvalgskommunene bestemt.

107 14 a. Utvalget av kommuner Av kostnadsmessige og administrative grunner valgte en A avgrense undersokelsen til et utvalg av kommuner. Derved ville arbeidet med opprettingen av husholdningsregisteret bli av mindre omfang, og en kunne legge mer vekt på instruksjonen av de lokale medarbeiderne. Ved en vurdering av de forhold som skulle undersokes fant en at det ville vere tjenlig med et utvalg av kommuner på om lag 100. Videre viste det seg A were gunstig A skille mellom store og små kommuner. De 50 kommunene som etter kommuneskattelikningen hadde størst total personlig inntekt ble holdt i en gruppe for seg (hovedgruppe av store kommuner), og alle disse kommunene ble tatt med i utvalget. Den andre hovedgruppen (hayedgruppe av små kommuner) ble dannet av resten av landets kommuner (694). Etter at kommunene i denne hovedgruppen var ordnet etter stigende total personlig inntekt ved kommuneskattelikningen, ble det laget 10 inntektsgrupper av kommuner slik at total personlig inntekt var like stor i alle gruppene. Som neste trinn i utvalgsplanen ble kommunene innen hver inntektsgruppe gruppert etter andelen av syssel-' satte med hove4yrke i industri (Folketellingen 1950) slik at det ble laget i alt 50 grupper av kommuner. Tallet på grupper innen hver inntektsgruppe går fram av skissen på neste side. Fra hver av de 50 grupper ble en kommune trukket tilfeldig. I vedlegg i vil en finne en liste over alle kommuner som er med i utvalget. b. Utvalget av husholdninger Det var en forutsetning at framgangsmåten for trekking av det endelige utvalget av husholdninger ikke skulle gjøre det nødvendig å bruke en komplisert sammenveiing av forskjellige deler av utvalget under utarbeidingen av tabellene. For A oppnå dette måtte en, med den metoden som var blitt brukt ved uttrekkingen av kommunene, ta med ulik prosentvis andel av husholdningene i de forskjellige utvalgskommuner. Dette ble det tatt omsyn til ved fastsettingen av 1 storrelsen på registeret over husholdninger. I de 50 storste kommunene ble av husholdningene tatt med i registeret, mens andelen i utvalgskommunene fra 5 23 hovedgruppen av små kommuner varierte fra T-2-5- til Disse utvalgsforholdene ga en størrelsesorden på registeret på noe over husholdninger. Fra dette registeret trakk en så det endelige utvalget av husholdninger til ForbruksundersOkelsen 1958.

108 Skjematisk kan arbeidet med trekking av utva1gsornrnuner fraxnstil es slik: 5 Hovedgruppe av store kommuner Hovedgruppe av små kommuner 10 storste kommuner4 målt etter total ptonlig inntekt ved kommuneskattelikningen. Alle kommunene er kommet med i utvalget De resterende 694 av landets 744 kommuner ) O 0 H 4 0 rd rcj 0 P O M k 4, $.4 O 0 M 04 W vi O + I vi P4 ;Il v II III IV V VI VII VIII IX a) Pt. bd P Q) ra, bd C'e1 F-4 $4 O 0 04 pi 94 P.4 k S.4 to to -4.,t ft *-st Cr1 Fra hver gruppe er det trukket ut tilfeldig i kommune

109 VII Oppbyggingen av husholdningsregisteret Enheten i denne undersokelsen var husholdningen (familien). 1 6 Utvalgsplanen gjorde det altså nødvendig med et register over husholdninger i utvalgskommunene.et slikt register fantes ikke på forhånd. I praksis sto en overfor valget mellom å lage et register basert på husholdningen eller et register basert på bostedene (bostedsregister). overveidd: Som grunnlag for oppbyggingen av registeret ble folgende muligheter 1. Register over skattyterne i kommunen (hentet fra skatteprotokollene). Ulempen ved metoden var at enheten (skattyteren) ikke passet for denne'undersokelsen som skulle baseres på husholdningen (det er ofte flere skattytere innen en og samme husholdning). 2. Bostedsregister på grunnlag av skatteprotokollene. Her ville en nokså ofte stote på flere husholdninger under samme adresse. 3. Bostedsregister på grunnlag av matrikkelen for landkommunene og skatteprotokollene for byene. Dette alternativet var ikke aktuelt på grann av matrikkelens forfatning. Utnytting av grunnmaterialet fra Folketellingen 1950 med nødvendig komplettering og ajourforing. En ble stående ved alternativ 4. For hver av de 50 storste kommunene trakk en ut hvert 50. husholdningsskjema fra Folketellingen 1950, mens en for de andre kommunene i gjennomsnitt tok ut hvert 10. Fra disse skjemaene ble hovedpersonens navn, stilling og adresse fort over på hullkort. Tilveksten i boliger og husholdninger siden 1950 ble registrert ved hjelp av Boligdirektoratets oppgaver over ferdigmeldte leiligheter fra og med Også her trakk en ut hver 50. resp. hver 10. leilighet. Denne uttrekkingen (fra folketelling og ferdigmeldinger) ga i alt ca enheter. I samsvar med utvalgsplanen (VI b) ble et representativt utvalg på i alt enheter trukket fra denne massen. Materialet ble sendt de respektive folkeregister for oppretting og tilf0yelser. Folkeregistrene ble blant annet bedt om A gi opplysninger om de uttrukne husholdningers sammensetning. Videre ba en om navn og stilling på eventuelle losjerende. Dersom en uttrukket husholdning var flyttet fra den oppgitte adresse, gikk instruksen ut på at en ikke skulle ha med denne husholdningen, men i stedet gi opp],ysninger om den husholdningen som nå bodde i leiligheten (huset). Registeret er derforirealiteten et bostedsregister, Etter A ha Att inn de detaljerte oppgavene fra folkeregistrene, trakk en det endelige utvalget til forbruksundersokelsen.

110 17 Av budsjettmessige grunner ble størrelsen på utvalget a tsa t til 4 husholdninger. PA forhånd var det bestemt at hushol ger med ene 1Ier hoved inntekt fra jordbruk, fiske eller alderstrygd ikke skullemed i denne undersokelsen. Ved trekkingen av utvalget ble det tatt orriayn til dette. Anstalthusholdninger er ikke med i utvalg VIII Gjennomføringen av undersokelsen a. UndersOkels es enheten Enheten'i undersokelsen var husholdningen. Husho dningen ble definert som "personer som har samme bolig (leilighet) og som har felles kosthushol gu. Målsettingen var A få forbruksoppgaver for alle personer som naturlig kunne sies A vere medlemmer av samme husholdning. Det betydde at foks en sko arbeider som var fraværende hele måneden men som var nistet ut h a likevel ble regnet som ordinert medlem av husholdningen. Dersom en uttrukket husholdning hadde enslig los de hos ee.,, oie den losjerende bedt om å fore eget regnskap eller la eg _: riterrjue for samme måned. I forhold til den uttrukne husholdning (hovedhusholdning ) ble den los3e, ende regnet som bihusholdning. Også hjemmemerende voksne døtre og sønner med egen tnntekt ble dt om A gi oppgaver over sine utgifter og inntekter, og de fikk utlevert en SEWS regnskapsbok. På denne måten regnet en med storre sjanser til A få korrekte oppgaver fra disse barna enn om de skulle hatt felles regnskapsbok med foreldrene. b. Innsamlingsmetoden De 4 :10 husstandene i utvalget ble bedt om å fore detaljert re kap I én måned hver. En tolvtedel ble trukket ut for regnskapsforing i januar,en annen tolvtedel i februar osv. ut året En regnet med at en del av de uttrukne husholdningene ville avslå A fore regnskap. Muligheten for at disse kunne ha en noe annen forbruksstruktur enn de andre, var til stede. Planen var derfor at husholdninger som ikke ville ta del i regnskapsføringen, skulle intervjues am forbruket i den måneden de egentlig skulle ha fort regnskap. c. Organiseringen Kontakten med oppgavegiverne kunne ikke skje bare pr. brev. En fant det nødvendig å nytte lokale medarbeidere. Fra Byråets side ble det lagt stor vekt på A få representanter som var godt kjent i kommunene og som en kunne regne med ville vise nødvendig diskresjon i dette arbeidet. Med unntak av representantene i utvalgskommunene i Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylker, ble alle de lokale medarbe rne kalt sammen til

111 18 kortvarige orienteringskurs i november Her ble formålet med undersokelsen og opplegget av den gjennomgått i detalj. PA forhånd hadde medarbeiderne fått tilsendt de skjemaene som skulle nyttes, med oppmoding om at de (og deres husstander) selv skulle fore regnskap en kortere tid for å få bedre innsikt i sine gjøremål som rettleiere. TvilsspOrsmål som de hadde støtt på under føringen, ble tatt opp til drofting på møtene. Kort skissert kan en si at kontaktrepresentantenes arbeid besto it 1. A oppsoke de husholdningene som sto oppfort på listene som de hver måned fikk fra Byrået. Dette besoket fant gjerne sted dager for regnskapsmånaden tok til. De hadde da til oppgave å overtale vedkommende husholdninger til A ta del i undersokelsen, og dessuten A gi en fullstendig utgreiing om hvordan foringen skulle gjores. De husholdninger som sa seg villige, fikk så overlatt en regnskapsbok. 2. Etter at regnskapsføringen hadde vart en uke, skulle kontaktrepresentanten på ny oppsoke husholdningen for A forvisse seg om at foringen var kommet i gang, og dessuten stå til tjeneste med fortsatt rettleiing. Oppgavegiverne var allerede på forhånd orientert om besok nr. 2. I denne sammenheng skal en nevne at medarbeideren hadde klar beskjed fra Byrået om ikke å be om A få se i regnskapsboken til husholdningen. Dette skulle medarbeideren varsle or alt ved 1. gangs besibk. Mod en slik framgangsmåte håpet en A ta vekk enkelte av motivene som husholdningene måtte ha for å gi et fortegnet bilde av forbruket. De skulle hele tiden kjenne seg trygge for at bare Byrået skulle få opplysninger om deres levesett. Kontaktrepresentanten skulle ved 2. gangs besok bare ta orp generelle sporsmål. I alt vesentlig ble derfor dette besoket brukt til en repetinlon av reglene for regnskapsforingen (som dessuten var tatt inn i selve regnskapsboken). For ytterligere A understreke forbruksoppgavenes konfidensielle karakter, fikk deltakerne utlevert en returkonvolutt. Etter utgangen av regnskapsmåneden be boken lagtidenne og sendt direkte til Byrået. Til å ta seg av intervjuingen av de husholdninger som nektet A fore regnskap, engasjerte Byrået Norsk Gallup 0, som hadde medarbeidere i de aller fleste av utvalgskommunene. Også intervjuerne fikk prove seg på forhånd. Både for oktober og november 1957 skulle de intervjue en husholdning hver. PA denne måten fikk en på et tidlig tidspunkt kjennskap tilnisforståelser som gjorde seg gjeldende i oppfatningen av enkelte sporsmål på skjemaet. NOytralitet fra intervjuerens side både i framferd og sporsmålsstilling ble sterkt innprentet.

112 For A lette arbeidet for de lokale medarbeiderne fikk alle de uttrukne husholdningene et brev fra Byrået, der en forklarte betydningen av at nettopp den uttrukne hushol en tok del i undersokelsen. Gjennom presse og kasting prøvde en dessuten A skape interesse for undersokelsen. d. Opplysningene som deltakerne ble bedt om A gi Den såkalte "fri bokforingsmetode ble uttet ved regnskapsføringen. De enkelte postene skulle fores inn i regnskapsboken i den rekkefolge de forekom, instruksen for regnskapsforingen la Byrået stor vekt på å få så detaljerte opplysninger scjm mulig. Utenom selve utgiftsbelopet ble deltakerne bedt om å gi opplysninger om vareslag eller tjenestens art og eventuelt oppgaver over det kjøpte kvaatam. Ved kjøp av varer på kreditt, ba en deltakerne om A notere hvor mye de betalte kontant ved mottakingen av varen. I en spesiell rubrikk ba en dessu OIT' A M. oppgitt varens fulle verdi. Verdien av varer av egen produksjon f.eks. fisk eller 7 yr ga naturalier og naturallonn (f.eks. tis bolig lys og brensel) noterte skapsforerne med samme belop bade i utgifts og inntektsrubrikken. BelOpet s svare til den verdi varene eller rettighetene ville hatt ved vanlig kjøp eller leie. Inntektene ba en om A få oppgitt brutto. Skattetrekk, trygdepremier, fagforeningskontingent osv. skulle fores som særskilte utgiftsposter. Sosialgruppene selvstendig næringsdrivende og kombinert næringsdrivende/lønnstaker kunne en imidlertid ikke med rimelighet forlange A få inntektstall fra på grunm av den korte observasjonsperioden. Her måtte en Nye seg bare med utgiftsoppgayer. Grunnlaget for avstemming av regnskapsoppgavene manglet folgelig for disse sosialgruppene. For enkelte varer la en opp til en tosidig registrering av forbruket, idet en ved siden av kjøpsregistreringen ba husholdningene om også A gi oppgaver over beholdningene av disse varene den forste og den siste dagen i regnskapsmåneden. Varene som det her dreidde seg om, var poteter, gronnsaker, frukt, syltetøy, saft, flesk, kjott, kjott- og fiskehermetikk og brensel - altså typiske "beholdningsvarer". For poteter og gronnsaker ba en ikke om opplysninger over beholdningsendringene, men om oppgaver over de brukte mengder de enkelte dagene i regnskapsmåneden - dersom de ble tatt fra tidligere anskaffede behold ninger (kjøpt eller egenprodusert). Verdsettingen av dette forbruket og verd settingen av beholdningsendringene av de andre varene som er nevnt foran, ble foretatt av Pyrået. I neste avsnitt skal en gjøre greie for resultatene av de to registreringsmåtene.

113 20 PA intervjuskjemaene fikk en ikke spesifiserte matvareoppgaver. Intervju.' tallene ble helt ut basert på kjopsprinsippet. Fravær fra husholdningen ble registrert hvis den fraværende ikke tok del i noen av dagens måltider. Tilsvarende regnet en eventuelle besokende som gjester de dagene de var med på alle måltidene i husholdningen. Slike fravær og besok er kommet til uttrykk i det korrigerte tallet på forbruksenheter innen den enkelte husholdning. e. Tilrettelegging og kontroll av materialet RegnskapbbOkene ble gjennomgått og revidert i Byrået. For denne under' sokelsen ble det utarbeidd en vare- og tjenestespesifikasjon på om lag 700 poster. Atskillige revisjonsskriv ble sendt til oppgavegiverne, særlig i samband med manglende eller ufullstendige oppgaver over skatt, trygdepremie, husleie og brenselsutgifter. Hver enkelt post (verdibel0p) ble sammen med sitt varenummer og eventuell mengdeoppgave fort over på hullkort. Dessuten fikk hver husholdning folgende identifikasjonstegn: 1.. Husholdningens nummer 2. Handelsfeltet husholdningen 'Write hjemme i 3. Måneden husholdningen hadde gitt oppgaver for 4. Sosialgruppen som hovedpersonen i husholdningen horte til 5. FOdselsåret til hovedpersonen i husholdningen 6. Familiestørrelse 7. Kjønn (gjelder bare personer i bihusholdninger og i hovedhusholdninger med en person) 8. Tallet på forbruksenheter i husholdningen 9. Tallet på forbruksenheter korrigert for besok og fraveer 10. Tallet på personer i alt i husholdningen En har skilt mellom 5 sosialgrupper, nemlig selvstendig næringsdrivende, kombinert neringsdrivende/lonnstaker, arbeiderl - funksjonew og pensjonist/ikke yrkesvirksom. Inndelingen etter familiestorrelse har vært forholdsvis detaljert. Utenom tallet på barn har en også tatt omsyn til aldersfordelingen til barna. Ved utregningen av tallet på forbruksenheter har en som i en rekke tidligere forbruksgranskinger gjort bruk av den såkalte skotske skala (Cathcart and Murray's skala). Den er vist i tabell 2.

114 Tabell 2. Forbruksenheter etter alder og kjønn. Alder Skala for forb uksenheter Menn er Alder Mann for fo enheter Kvinner 0 1 ir 1-2 " 2-3 " 3 - " - 8 " 0,20 0, år , " 0,40 0, ,50 0,50-65 " 0, 60 o, år og over 0, ,90 1,00 0,70 0,80 0,90 0,83 0, 75 nowrose wrearte ASIV MMOVII IN Hver eneste regnskapspost er blitt kentroller-, :.J77,10E - Ry7,7åett troniske databearbeidingsmaskin. Mest betydningsfull kan en kanskje si at pris/verdikontrollen har vert. DEUCE har kontrollert at on,et-pr_sen for -areposter som skulle registreres med både mengde og verdi, lå innenfo vie opp gitte prisgrenser. Tilsvarende har for vareposter som skulle ha bare verdi, maskinen kontrollert at denne verdien lå innenfor visse oppgitte v6rdigren3er. Prisgrensene ble justert hvert kvartal, mens verdigrensene i større utstrekning ble holdt fast over året. Poster som ikke har passert kontrollen, er blitt tatt ut for nærmere ettersyn og eventuell oppretting. Verdsettingen av de såkalte beholdningsvarene er også utfort på DEUCE etter en priskatalog som ble revidert fra måned til måned, I tillegg har en på_ maskinen tatt kontroll på om husholdningene har registrert større lageropplegg enn kjøp av vedkommende vare. I den utstrekning en har støtt på slike tilfelle, er kortene blitt tatt ut og rettet opp. IK Nærmere om registreringsmetoden. Endelig valg av metode ved bearbeidingen av oppgavene Foran har en kort gjort greie for opplegget for registrering av såvel kjøp som forbruk av en del mermere spesifiserte varer. Med et representativt utvalg av husholdninger og feilfri registrering skulle forskjellen mellom kjøpstall og forbrukstall svare til netto lagerendring. For husholdningene samlet og for året under ett er det normalt liten grunn til A regne med endring i beholdningene av de nevnte varene. Teoretisk skulle derfor de to registreringsprinsippene gi samme resultat. praksis må en imidlertid regne med avvik som i forste rekke slides måle- og minnefeil. En kan gå ut fra at disse feilkildene gjør seg gjeldende med forskjellig styrke for de ulike varer. Ved denne undersokelsen hadde en ved hjelp av DEUCE langt større muligheter enn for til A ta rask og effektiv kontroll på dette.

115 22 Hvordan disse avvik stiller seg for de ulike brenselsslag, har en gitt et oversyn over i tabell 3. Tabell 3. Brensel. Registrert kjøp i prosent av registrert forbruk. 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal e kvartal Kull 44,0 Verdi... 26,5 437,1 85,5 60,1 Mengde. 50,0 sa ,7 490,2 82,4 73,0 Koks 60 Verdi, 123, ,41 91,3 74,4 Mengde 61,1 23, ,91 ) 92,9 77,4 Vod 31,0 Verdi 11,0 471,8 36,4 30,9 Mengde ,0 47,0 583,3 44,1 41,6 Petroleum 82,8 Verdi... 80,7 108,8 81,5 83,7 N engde e 84,4 81,9 106,3 88,4 86,6 olo Verdi Mengde ,9 32,9 239,9 105,0 108,2 111,9 31,3 250,0 106,8 109,2 I alt Verdi ,4 32,6 480,6 55, alb ekskl. ved Verdi. 64,9 36,4 493,7 90,4 77,0 ) hade verdi - og mengdetallene for forbruk er svært små. ain r IffitommouwWww Tabellen viser klart at den teoretiske forutsetningen om likhet i resultatone etter kjøps- og forbruksprinsipp ikke har slått til. For alle brenselsslag under ett utgjor den registrerte verdien av kjopet bare halvparten av den registr'ert 7. vcrdion av forbruket. Lageropplegget i 3. kvartal har ikke vært tilstrekkelig til A oppveie lagerreduksjonen i de andre kvartalene. Det er tydelig at det 7, å ha forekommet betydelige feil i registreringen av kjøp eller forbruk eller begge deler. Av tallene for de enkelte brenselsslag går det fram at forskjellen mellom kj0p og forbruk ikke er fullt så stor når det gjelder mengdene. Noe av vcrdiavviket må derfor skyldes uriktig verdsetting i-byrået av brensel tatt fra beholdninger. Forskjellen ligger likevel i det alt vesentlige i mengdene, ikke prisene. Det er særlig registreringen av vedforbruket som viser seg A være problematisk. Her er kjopstallene så lave som 30 prosent av forbrukstallene for vordien og 40 prosent for mengdene. Det hefter sikkert feil ved begge registreringsmetodene noe en som nevnt var klar over på forhand. Dette er imidlertid forste gangen at en i en norsk undersokelse har fått tallfestet hvor uhyre vanskelig det kan were A skaffe palitelige oppgaver for brensel når en gjør bruk av en forholdsvis kort observas.ionsperiode.

116 Byrået har av to grunner valgtå legge kjopsprinsippet til grunn for brenselstallene i tabellverket. 1. HileholemingerEvil trolig sjelden glemme å føre inn i regnskapsboken så vidt store utlegg som kjøp av brensel vanligvis representerer. Et visst unntak må en rimeligvis gjøre for egenprodusert brensel, som etter reglene skulle noteres både som kjøp og natural tekt. 2. Kjøpstallene gir godt samsvar med nasjonalregnskapets bere ger av det totale forbruk av brensel i private husholdninger. Like ens gir kjostallene forholdsvis bra samsvar med forbrukstallene i t'didgere forbruksiinderskeiser. Den konklusjon er må trekke av forbruk allene for brensel er at en i stor utstrekning har fgat inn målefeil, kanskje spesielt i samband med beholdningsnopgavene. Disse målefeilene må ha gitt seg utslag i en systematisk overvurdering av frbruket. Etter instruksen skulle husholdningene gi oppgaver over beholdningene den f;!rste og den siste dagen i undersøkelsesperioden. Det er tenkelig at disse oppgavene er blitt gitt på slump. 111:,edelig vedfolo kan eksempelvis lett ha blitt til en halv favn. Tabell 4 gir en oversikt over relasjonene kjøp - forbruk for beholdningsvarene innen matvaresektoren. Totalt registrert kjøp av disse varene er i ve om lag 20 prosent mindre enn registrert verdi av forbruket. Jamføring av kjøp i prosent av forbruk for henholdsvis verdi og mengde viser at en også for matvarene i en viss grad har verdsatt forbruk tatt fra beholdning for høyt. Tabell 4. Matvarer. Registrert kjøp i prosent av registrert forbruk. --_ Ta7.--Tiop i 5617 Vareslag. Ferskt svinekjøtt - stek,koteletter ribbe, kam Ferskt flesk, bog, bryst skinke, hel... Saltet og roykt flesk... Storfe i hel vekt... av forbruk av forbruk Verdi Mengde 87,5 87,4 63, 3 66, ,4 37,5 89 ) 3 98)2 Gris i hel vekt )3 Kjøtt-' fleskehermetikk ) Fiskehermetikk (fiskeboller, -kaker) Annen fiskehermetikk 94,6 95)8 Poteter.. 83)3 Hodekål, spisskål, rosenkål... 96,3 98,9 Blomkål. 99,0 99,2 Kålrot 104,7 114,6 92 Gulrøtter..4, c ,6 Agurker I li ******* 100,3 100,4 Rødbeter. 75,2 99,3 86 ) Epler og pærer ,3 Hermetisk ananas og fersken 69,7 12 Annen hermetisk frukt - 0Alool000 o. 6 10,3 Hermetiske og frosne :' alt..

117 24 For kjott og flesk er det store forskjeller mellom registrert kjøp og registrert forbruk. Tallet for f.eks. gris i hel vekt viser kjøpstall som er over 2 ganger så stort som verdien av forbruket. Det skyldes at innkjøpt gris i hel vekt blir "laget opp". Ser en fleskeproduktene under ett, finner en at forholdet kjøp forbruk er 0,77 for verdien og 0,89 for kvantum. Relasjonene for postene "annen hermetisk frukt" og"hermetiske og frosne bær" er langt fra bra, men her ma en ta i betraktning at de absolutte tallene er svart små. Selv am forholdet kjøp - forbruk er atskillig bedre for matvarer enn for brensel, er det tydelig at en må regne med store feilmarginer også ved registreringen av matvarene. Ventelig er det målefeil i samband med beholdningsoppgavene som er den vesentligste årsaken til skjevheten i forholdet kjøp - forbruk. Av denne grunn har Byrået med unntak for noen få varer (se nedenfor) valgt å nytte kjøpstallene også for matvarene. For poteter, syltetøy o8 saft (de to sistnevnte varene er ikke med i tabell 4) har en valgt forbrukstallene. Spesielt for poteter skulle instruksen til regnskapsforerne og den etterfolgende revisjon gi en viss garanti for bra oppgaver. Med disse unntakene er tallene for mat og brensel i tabellverket basert på kjøpsprinsippet. Det er altså husholdningenes faktiske utlegg i granskingsperioden som er blitt registrert. Samme prinsipp er for det meste 1) nyttet også for andre varer og tjenester. X. Oppslutningen am undersokelsen. Framgangsmåten ved korreksjon for frafallet Av de uttrukne hovedhusholdninger fikk Byrået regnskaps- eller intervjuoppgaver fra 73,6 prosent. Opplysningene fra 151 husholdninger var mangelfulle og måtte kasseres. Den effektive oppslutning av hovedhusholdninger har vart 70,5 prosent. En har fått inn særskilte oppgaver fra hjemmeværende barn med egen inntekt og fra enslige losjerende hos de uttrukne familiene. Tabell 5 gir en oversikt over den prosentvise oppslutning etter sosialgrupper og områder. Losjerende er holdt utenfor i denne oppstillingen. 1) Den fulle verdi av varer tatt på kreditt er tatt med allerede ved leveringen til husholdningen. Leveranseprinsippet er folgelig lagt til grunn i de tilfellene.

118 Effektiv 9T," 4. 4, *** -? 7 Reiti r it." e,.. driven, LOnnstakere Komba_rom7.,- lonnst-,,p4.4,4t 0'1 0 i ,1 Pens et", Alle a 1) Avgrenlire av utm. t;:. etter har.d1?:eit er yrkerrrirksomme Ntr. dot ". &'der område%it, står nordre en og osiaig:1.får i 5umtaIir,,, for de +,4t t a1gzhuho..- Kfl or på I i.,e 4 ìrer.t re ]1kningsmvndghetene om inn tekt og ;J,a,,,.... storrei5a for d hn5höl r. som ikke ville gi oppgaver til foibruksun,-ra Kolsen. Fo.Ae1 4 4;en de ikke.deltakende husholdningene etter disse kjennemerkene er vist -. og b Tabell 6 a. Tallet Då utva1ghusholthiinger som en ikke fikk forbruksoppgaver a - etter bruttoirmtekt (17, ikatteklasse. Alle utvalgskommuner unntatt r crdre eat. Bruttoinntekt kra , Alle v t**,,k1as høye Alle skatte klass 7 I , ir

119 26 Tabell 6 b. Tallet på utvalgshusholdninger som en ikke fikk forbruksoppgaver fra - etter bruttoinntekt og skatteklasse. Utvalgskommunene i nordre handelsfelt. Bruttoinntekt kr r og høyere 41, Alle inntektstrinn Skatteklasse 6 og Alle hoyere skatteklasser XI. Oversikt over omfanget og sammensetningen av husholdningene Husholdningsmassen i ForbruksundersOkelsen 1958 har - etter korreksjon for frafall - en størrelse og sammensetning som er vist i noen tabeller i det folgende: Tabell 7. Husholdningene (inkl.enslige losjerende) etter tallet på personer i husholdningen og handelsfelt. RECOW:-- felt Tallet p personer i husholdninpn Ostre Sondre Vestre Midtre Nordre Korreksjonsmåten en har nyttet, bygger på forutsetningen om at forbrukssammensetningen gjennomgående er lik for husholdninger innen samme inntekts- og familiegruppe enten disse husholdninger har vært oppgavegivere til forbruksundersøkelsen eller ikke. Under korrigeringen har en ikke tatt omsyn til om oppgavene var gitt i form av regnskap eller intervju. En nærmere gransking av tallene viste nemlig ingen utsagnskraftig forskjell mellom regnskaps- og intervjuoppgaver. PA grunn av det store frafallet i nordre handelsfelt ble korrigeringen Mort særskilt for dette handelsfeltet. handelsfelter ] og flere Alle fam. storrelser

120 27 En jamføring med Folketellingen 1950 av den prosentvise s husholdningene etter tallet på personer, går fram av tabell 8. nse g av Tabell 8. Prosentvis sammensetning av husholdningene etter f. liestorrelse. I alt ForbruksundersOkelsen ,8 Folketellingen ,8 24,6 100, Folketellingens tall i tabellen gjelder husholdninger utenom jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Derimot inkluderer tallene fra folketellingen husholdninger med ene- eller hovedinntekt fra alderstrygd (som ikke er med i forbruks undersokelsen). Etter ZorbruksundersOkelsen 1958 er det 3,09 personer pr. husholdning, mens gjennomsnittlig husholdningsstorrelse etter Folketellingen 1950 (med s, e korreksjon som foran) er 3 00 personer. Etter familietype og hovedpersoners alder har hushol n den sammensetningen som er vist i tabell 9. Tabell 9. Tallet på husholdninger etter familietype og hovedpersonens alder. Familiet A' e ovedpersonens inder alder 30 år E islig uten barn 31 Ektepar uten barn Ektepar med i barn Ektepar med 2 barn Ektepar med 3 barn... Ektepar med 4 eller flere barn... Andre husholdninger år Alle husholdninger Målt etter hovedpersonens alder har en år for husholdningene s Li,All og over under ett e alders- folgende prosentvise fordeling: Alle alders Under 30 år år40-49 ar 50 år og over grupper 5,021,4 28,2 45,4 o Fordelingen av husholdningene etter sosialgrupper viser at i over 70 pro sent av husholdningene har hovedpersonen sin inntekt fra lont arbeid. Bortimot femteparten av husholdningene har inntekten fra selvstendig neeringsvirks. et

121 2R eller selvstendig næringsvirksomhet kombinert med lønt arbeid. I resten av husholdningene (9,4 prosent) hører hovedpersonen til gruppen "pensjonist/ikke yrkesvirksom". Tabell ID gir nærmere opplysninger om den prosentvise fordelingen av husholdningene etter sosialgruppe og handelsfelt. Tabell 10. Husholdningene etter sosialgruppe og handelsfelt. Relative tall. Sosia1ruppe liandesfe Ostre Søndre Vestre Midtre Nordre handelsfelter Selvstendig neringsdr.. 12,3 14,6 17,2 14,4 15,0 13,9 Arbeidere 49,0 57,4 51,1 52,6 44,8 50,1 Funksjonærer24,824, ,2 18,1 19,2 17,8 21,6 Komb. næringsdr./lonnstakere... 3,7 2,7 4, ,7 5,0 Pensjonister/ikke yrkesvirksomme Alle sosialgru s. er 10,2 10,1 8,7 7, , ,7 100, ,0 Av tabell li går det fram at en ikke har like mange oppgaver for hver måned. Dårligst representasjon har en for juli, noe som nok har sammenheng med at denne måneden er en typisk feriemåned. Tabell 11. Husholdningene etter oppgavemåned og sosialgruppe. `...,, Sosial- Selvst. Funksjo- tomb.pensjonist/ Alle Arbeidere -.gruppe nærings- nærer næringsdr./ ikke yrkes- sosial- Måned '''' drivende lønnstakere virksom :ru. 'er Janüar Februar Mars April Mai Juni Ju August September Oktober November Desember,.., Hele året Tabell 12 gir en oversikt over fordelingen av de hjemmeværende barna som en har fått særskilte forbruksoppgaver for.

122 29 Tabell 12. Hjemmeværende barn etter inntekt og handelsfelt. LOnnstakere. andels elt Motiverendb - inntekt kr.pr.måned Ostre SOndre Vestre Midtre Nordre handelsfelter o.-249 VA ,449 Mal og hoyere Alle inntektsgrupper XII Noen kommentarer til grupperingon av materialet Tabellene i dette heftet gir oversyn bare over hovedgruppene av de forskjellige utgifts- og inntektsposter. For enkelte av gruppene er dot nødvendig A si noe om hva de omfatter. Boligposten omfatter utenom vanlig husleje også vedlikeholdsutgifter, rente- og forsikringsutgifter og skatter og avgifter på boligen. Avdrag på lån på boligen er tatt med under "kontraktsmessig sparing". Storre påkostninger på boligen er regnet som realinvestering cg er fort under "annen sparing". "Transportutgifter" inkluderer utgifter til egne transportmidler. Foruten utgifter til drift og vedlikehold, omfatter gruppen også skatter, av- ' gifter og forsikringer på befordringsmiddel. Det samme gjelder leie av garasje.' Reisoutgifter i samband med ferier gar inn under "andre utgifter". Under "fornoyelser, radio, sport" er blant annet tatt med kringkastingsgebyr, fotoutstyr,, framkalling og kopiering av film og allslags leketøy. Under gruppen "forenings- og forsikringsutgifter" bor en merke seg at livsforsikringspremier ikke er med. Slike premier er med under "kontraktsmessig sparing". "Skatter og trygdepremier" omfatter all direkte skatt til stat og kommune (også eventuell restskatt for 1957 og eventuelle etterliknede skatter for tidligere år). Tallene under spare- og formuesreduksjonspostene er netto. Gruppene er framkommet slik: Brutto kontraktsmessig sparing minus brutto kontraktsmessig formuesreduksjon = netto kontraktsmessig sparing, dersom differansen er positiv. Et differansen negativ, har en netto kontraktsmessig formuesreduksjon. Tilsvarende gjelder for "annen sparing, netto" og "annen formuesreduksjon, netto". Utenom livsforsikringspremiene består brutto kontraktsmessig sparing av pensjonsinnskott og avdrag på lån (inklusive avbetaling på varer tatt på kreditt). Mottatt pensjon og livsforsikring og låneopptak (inklusive ubetalte belop i

123 samband med kredittkjøp) er de viktigste postene under brutto kontraktsmessig formuesreduksjon. Annen brutto sparing omfatter alle andre spareposter enn dem som er nevnt under brutto kontraktsmessig sparing i forste rakke dreier det seg om Øking av kontantbeholdning, innskott i bank og realinvestcringer. Under annen brutto formuesreduksjon (den andre av komponentene for å finne "annen sparing, netto" eller "annen formuesreduksjon, netto") er minking av kontantbeholdning og uttak av bank de viktigste postene. Den enkelte husholdning innenfor gruppene lonnstakere (arbeidere og funksjonærer) og pensjonister/ikke yrkesvirksomme er gruppert etter sin motiverende inntekt som er definert slik: Inntekt (alle arter) + eventuell netto formuesreduksjon i alt. Både netto spare- og formuesreduksjonstall i tabellene er imidlertid framkommet ved saldering innenfor de ulike familie- og inntektsgrupper (ikke på husholdning). Av denne grunn vil eninoen tilfelle støte på gruppegjennomsnitt for inntekt + netto formuesreduksjon som faller under laveste grense for motiverende inntekt i vedkommende gru77: -ȯcer Husholdningene i gruppen selvstendig næringsdrivende som en mangler inn tektsoppgaver for, er gruppert etter totalutgiften i eden. I tabellene 1-IX er hjemmeværende, voksne barns forbruksoppgaver slått sammen med foreldrenes. Enslige losjerende er også tatt med i disse tabellene og er regnet som egnc husholdninger. I tabellene X og XI vil en dessuten finne forbruksutgiftene serskilt for hjemmeværende barn og enslige losjeende. I de tilfelle da en hjemmeværende, voksen sønn eller datter med egen inntekt har nektet A delta som oppgavegiver, mens en har fått forbruksoppgaver fra resten av husholdningen, har en via forbruksenhetene beregnet vedkommende sonns eller datters andel av matvareutgiften og gjort fradrag f6r denne. Dermed har en oppnådd at alle utgiftsgruppene (mat, klær og skotøy osv.) i prinsippet refererer seg til det samme tallet på personer. Samme framgangsmåten har en gjort bruk av overfor losjerende med kosten hos hovedhusholdningen. Det beregnede matvareforbruket til den losjerende er trukket fra i matvareoppgavene til hovedhusholdningen. Tabell I viser sammensetningen av utgiftene til lønnstakere i de forskjellige familie- og inntektsgrupper. Tabell II gir en oversikt over forbruket til selvstendig næringsdrivende etter utgiftsgrupper. For denne sosialgruppen tillater ikke matorialet noen oppsplitting på familiegrupper.

124 31 tabellene III og IV er lonnstakerne splittet på henholdsvis arbeidere og funksjonærer. Forbruket til gruppen pensjonister/ikke yrkesvirksomme er vist i tabell VI. Ved siden av forbruksutgiftene har en i disse tabellene også trukket inn inntekt, netto sparing og netto formuesreduksjon. Hensikten med tabell VII er 4 jamføre forbruksstrukturen i de forskjellige deler av landet. Til dette har en valgt en bestemt familie- og inntektsgruppe. For sosialgruppene under ett er det i tabell VIII vist hvordan utgiftene fordeler seg over kvartalene. Hovedsynspunktet i tabell IX har vert å vise eventuelle ulikhet i forbruksstrukturen' etter alderen til hovedpersonen i husholdningen, De to siste tabellene (X og XI) gir et oversyn over forbruket til bihusholdningene, dvs. enslige losjerende og hjemmeværende barn. Tabell X gir tali særskilt for bygder og byer, mens tabell XI skiller mellom forbruket hos kvinner og hos menn. Sistnevnte tabell inneholder også tall for forbruket i hovedhusholdninger med bare 1 person (enker, enkemenn enslige fraskilte eller ugifte alle med egen leilighet). For A lette oversikten inneholder tabellene prosenttall. Av omsyn til jamforingen er prosenteneialle tabellene regnet av totalutgiftene (forbruksutgifter i alt + direkte skatter). XIII Noen kommentarer til resultatene I dette avsnittet skal en gi noen kommentarer til hovedresultatene av denne undersokelsen. Tabell 13 viser sammensetningen av forbruket i de ulike sosialgrupper og i massen av husholdninger under ett. de fleste gruppene går om lag tredjeparten av totalutgiftene til mat. Absolutt er matvareutgiften størst blant husholdninger som har sin inntekt både fra selvstendig næringsvirksomhet og vanlig lønt arbeid. Dette har sammenheng med at det gjennomsnittlige tallet pa personer pr. husholdning er størst i denne gruppen (3) 91 mot 3,09 for alle husholdninger uansett sosialgruppe). Jamført med tidligere forbruksundersokelser viser posten "skatter og trygdepremieebetydelig hoyere tall. En må imidlertid were merksam på at undersokelsen denne gang omfatter flere og videre befolkningsgrupper enn for. Blant annet spiller det en viss rolle at en nå, i motsetning til tidligere) har med hjemmeværende voksne barn og enslige losjerende personer som liknes i skatteklasse 1 og som derfor får de minste fradrag både ved kommune- og statsskattelikningen. Videre registrerer tallene i en viss utstrekning også virkningen av overgangen til skatt av årets inntekt.

125 Tabeli i3 Forbrukssammensetningen etter scsial Arbei&re rur rkrrip Pen ister ikke y, Rosy, somme Selvt. Komos Alle nærings- nærings- sosialdrdv7nde dr./ grupper lonnstakere Tallet på -elmer pr. husholdning... 3,i9 Tallet på forbruksenh pr. husholdning... 2,61 o Utgift i kr. pr. måned Matvarer... Alkoholholdige drikkevarer 393,58 421, ,31 20,41 9,62 Tobakk... 27,2627, 8810,39 Bolig, lys og brensel.. 1.,382:16,5A.,, ,39 MObler, ag utstyrsvarer. 80,03 32,81 Renhola... 11,72 15,50 8,62 Kiser og skotoy ,80 54,63 77,57 Personlig pleie... 15,5022, 42 10,10 Helsepleie ,4126, 8616,90 Transport... 84,26 35,96 1n3 FornOyelser, radiooport 34,65 10,23 Aviser, boker, utdanning lq,47 3 5, 13,2 Leid hjelp til hjemmet.,3115,627,26 P.) r", 4,, if 3, , ,27 17, 95 26,38 137, 66 49,39 13,35 133, , '34 4F,-, 25, ,52 11,18 24,77 104, 89 77,27 11,82 160,35 13, 18 16,38 71,73 43,91 27, ,16 13,53 25,55 134,09 62,31 12, ,44 19, ,79 24, Forenings- og forsikringsutgifter... 16,03 6,01 8,09 5,8412,42 13,94 Skatter og trygdepremier 221, ,17 104,34 324,19 251, ,33127,79 107, ELL21111 Ut ft i18542 I , res Relative tall Matvarer... 33,0 26, 2 31, 53o,9 32,8 30,7 Alkoholholdige drikke- 1,11,3 0,8 varer 0,9 1,3 1,1 1,2 Tobakk ,3 1,7 1,9 1,8 2,0 Bolig, lys og brensel.. 10,0 11,3 14,4 9,9 7,6 10,5 3,9 MObler og utstyrsvarer 5,2 5,0 3,5 5,6 4,9 0,81,0 Renhold... Kiser og skotøy... 10,3 9,6 9, 3 11,6 10,0 Personlig pleie ,4 1,2 2 1,0 1,3 2,0 Helsepleie 1,6 1,7 1 1,2 1,5 4,3 Transport 1Ioses0000eo.o 4,7 5,2 3,3 5,2 4,6 1,2 FornOyelser, radio,sport 2,3 2,1 2,3 3, ,6 Aviser, boker, utdanning 1 2,4 1,8 2,0 1,9 0,9 0,7 Leid hjelp til hjemmet.. 0, o,6 Forenings- og forsik 1,2 ringsutgifter... 1,0 0,9 18,621, 3 12, Skatter og trygdepremier Andre utgifter... Ut ft i alt o,60,4 1,0 23,3 18,2 19,7 7 37a

126 En merker seg også utgiftene til klær og skotoy. Sosialgruppene imellom varierer prosentandelen for denne posten fra 9,3 til 11,4 med et to gjennomsnitt på 10,0. I forbruksundersokelsen for industriarbeidere ( ) var det tilsvarende forholdstallet 14,5, for hoyere funksjonærer ( )12,0, for jordbrukere (1954) 13,4 og for fiskere (1954) 14,6. UndersOkelsen i 1958 tyder således på at utgiftene til kler og skotoy legger beslag på en mindre del av totalutgiftene enn for. Utgiften til bolig (inklusive Tys og brensel) tar gjennomgående en tiendedel av totalutgiftene. }West er andelen blant pensjonister/ikke yrkesvirksomme (14,4). Tabell 14. Utgiftene til mat - etter familiestorrelse og inntekt. LOnnstakere alt. n4lektsgrupper o "" = Alle pr.maned - og inn hoyere grupp FamiliestOrrelse Utgift i kr. pr. måned Alle lonnstakerhusholdninger Av disse: Enslige 1) Ektepar uten barn Ektepar med 1 barn under 10 år Ektepar med 2 barn begge under 10 år Ektepar med 3 barn alle under 15 år Ektepar med 4eller flere ikke-selvforsor ede barn Prosent av totalutgiftene Alle lonnstakerhusholdninger Av disse: Enslige 1) / Ektepar uten barn Ektepar med 1 barn under 10 år Ektepar med 2 barn begge under10år Ektepar med 3 barn alle under 15 år Ektepar med 4 eller flere ikke-selv- --SITEME12221n ) Hjemmeværende voksne barn er ikke med.

127 Tabell 14 gir en nærmere oversikt over matvareutgiftenes variasjon - både absolutt og i forhold til totalutgiftene - etter visse familie- og inntektsgrupper blant lonnstakerhusholdninger. Matvareprosenten stiger med stigende amiliestorrelse og faller med stigende inntekt. Tabell 15 Utgiftene til klær og skotøy - etter familiestørrelse og inntekt. Lønnstakere i alt. mtektsgrupper Kr. r.måned Families tø rre1sè-. ot tt d og inn hoyere tektsgrupper Utgift i kr. pr. måned Alle lønnstaker-' husholdninger Av disse: Enslige 1) Ektepar uten barn Ektepar med 1 barn under 10 år :; Ektepar med 2 barn begge under 10år Ektepar med 3 barn alle under 15 år Ektepar med 4 eller flere ikke-selvforsor ede barn Prosent av totalutgiftene Alle lonnstakerhusholdninger Av disse: Enslige 1) Ektepar uten barn Ektepar med 1 barn under 10 år Ektepar med 2 barn begge underi0 år Ektepar med 3 barn alle under 15 år Ektepar med 4 eller flere ikke-selvforsørgede barn ) Se note tabell Prosentandelen for kiær og skotoy viser ifolge tabell 15 liten variasjon med inntekten. Når en ser bort fra husholdninger med bare en person, har imidlertid variasjonen med familiestorrelse stort sett den samme karakter som en finner for matvarene (tabell 14).

128 35 Tabell 16 gir et sammendrag av forbrukssammensetningen til bihusho dningene og til hovedhusholdninger med bare 1 person. Forbrukssammens gen b de sist nevnte skiller seg atskillig ut fra sammensetningen av forbruket hos lis- nde barn. Tabell 16. Sammezsetning n av fol-bruket i hovedhusholdninger med i person og i bihusholdninger. ove _ushusholdninger med Enslige 1 person os'erende Bihusholdninger H lemme, ;:ri ende a Menn Tallet på personer pr. 1,00 husholdning 1,00 1, ,00 Tallet på forbruksenhater pr. husholdrilng...e 0,87 0,91 0, ,83 Utgift i kr. manal: Mat og bolig ,37 247,46 187,71 204,41 169,19 Alkoholholdige drik:cevarer. 10,17 9,55 5,75 9, Tobakk... gr..5,13 1A,60 15,7' Z, Møbler og utst,r 37,18 13,99 19,91 12,18 28,48 8,67 Renhold etk 5,7 :1 1, Klær og skotøy... 92,71 73,01 103,11 85,78 122,34 Personlig pleie.. Z 11, 85 9, , Helsepleie 16,30 7, Transport 36,72 137,97 72,50 100,79 41,12 FornOyelser,ridio,poA 22,78 22,74?:3,43 41,37 24,63 Aviser,b0lcor, utdanning 14,97 8, 29 12, ,58 Forenings- og forzikringsutgifter... 8, ,83 167,73164,92 Skatter og trygdopzomier Andre utgifter......_ ) V 151.:4 Ut 'ft i alt ,30 780,1] xielative tall 31,7 Mat og bolig 34, , Alkohol og tobakk 2, ,1 4,2 1,6 Møbler og utstyrsvarer. 4,3 1,8 2,9 1,74,4 Kipa* og skotøy 10,8 9,4 14, Personlig pleie 1,4 1, ,9 Hkasepleie ,9 1,5 1,1 2,0 Transport 4,3 17,7 10,4 13,5 6,4 Skatter og trygdeprenier , 5 23,724, 3 23,0 12,7 Andre utgifter ,1 15,7 14,3 Utgift i elt )00,0100, ,0 e Utgiftene til mat og bolig utgjør en betraktelig større del av totalutgiftene hos hovedhusholdninger med bare 1 person enn hos hjemmeværende barn, mens utgiftene til tran3port (inkl:. anskaffelse av bil, båt og sykkel) og klær og skotøy er relativt mindre.

129 3 6 Forbruksstrukturen til enslige losjerende er derimot forholdsvis lik forbrukssammensetningen til hjemmeværende barn. De forstnevnte bruker noe mer, ca. 5 prosent av totalutgiftene, til mat og bolig og tilsvarende mindre til klær og skotoy enn de sistnevnte. Forbrukstallene for mannlige og for kvinnelige hjemmeværende barn har atskillig interesse. I forhold til totalutgiftene bruker kvinnene bortimot dobbelt så mye til klær og skotoy som mennene. De bruker også relativt mer til personlig pleie og helsepleie enn mennene. Utgiftene til alkoholholdige drikkevarer, tobakk og transport er noe større for menn enn for kvinner. Mens de mannlige hjenimeverende barn bruker 4,2 prosent av totalutgiftene til alkohol og tobakk, går bare 1,6 prosent av kvinnenes totalutgifter til de samme postene. For transportposten er de tilsvarende prosenttallene henholdsvis 13,5 prosent og 6,4 prosent. Mannlige hjemmeværende barn betaler litt over kr. 200 pr. måned for A bo hjemme (mat og bong), mens de kvinnelige hjemmeværende barn som har noe ilindre inntekt, betaler om lag kr IfOlge tabell XI i tabellverket bruker mannlige losjerende kr. 284 pr. måned til mat og bolig, mens det til de samme postene går kr. 214 hos de kvinnelige losjerende.

130

131 0-4 \.0 C.0 Hfin 1 t3 0 to "Cn (N/ tp '.,' " c.',2 (e-- op......, *NI - /' 0.2 N.0 0 '-,:t LC\ ON Cr1 Cf kricu CV H CN CV H IH H $ C'e Cel (N/ N tf.) O Ct- c- N co \.0 cr) CN/ ON. CD C',/ Q r-i H C O tn. L'N Cr\ C,Cc\ C'4 eq H tre 1-4 H f---f Cq r--4 0 N 1 ist1 0-4,0\ 1 0", s:.) \.0 (N/ (N/ 'L.2) r-i \O (N/ t::.) 0 CP. Ci'. --st ce.)..\:.. 1.., ---;,', N 0 t.0 0 N to 0 krn Mt C\ crl -4- r--1 N (-I N r-- N,f,) Lt-N,-.4' kr, r-f L..-,, C7, E's- 0 \D 0 rn.... s,... us- fiii. i. irs is.. Qs,.....s, ,.. 4.' ",t O e0 r-.4' 01 CV H W C r1 ).i..r 1..' 1,-\ ON ' ;.) O r\ G ` E" C\4 ON kn 1:- N 1.3 ('. to 1.:.3 ç\'o H r.--1 N LC1 /- N tn H H H icn (NI ',C) ON V1 N H " N -I r--1 -z'*. x--1-1)",l-ṟ1 \C.9, CV ( 2 CV N ' c' IN cad 0 c o(1 ' N o,r) 0.0 C\/ N M (N2 1 CV L'\N (n -.:-.,- (N ckr 'D -4c\i,43HInno Lr1 Le\ -,-.) C\2 0 0 (N! kr\,..0 %...' J 0 0 kr1 r-i CY1 r-4 0 C 't -4 - H N 0 cr', 14 N --s-t lsn zr\ C.,', 0 0 eba IN,,.., 1., "..., IN, IN ,...K.. ' Ps..... N N XrN H L'.' 1. L' Noo-- 4 In 0 L-- CN/ (N/.0' cn (1:N :.( H (NI.0. ri ON xr% 0,2 ' ' ) C) r-i (n ow\ 1..rN r--1 (n H zi,n H t O C1 ( 0._, ON. O O kr N cr) r-h --zt c7)-n 0 H ( N/ r-i CV N ON t` - Crst t..., H C, -.1' C\it H %JD...t 0 k..--) 0', C', 0 H 0\ Ix\ 0 t-- kirs N r-i ON 0 to Cr't (N/,..0 Cr.:1-..0 N C\,,t. N L"; -- t. 1:7 Cr \ ON C\)'Ðs, 0 r--4 \O In Cr ON H \D s-3 CD I" Nt 4N IN 0...,..,... is,..,.. io. 'as 4.,.....,'V NOHC\ 0 0 N ON ON \.0 's.:..) (NZ,C) 's:: N \r`,' CN c r ', k C) \C L.,- a) H C\1-4 (\2 0 N N -4 C,1 CrN H H (NZ H H H. CfN Lr\ H -4 ('2r-4 H H ('i L\ HO o H r-4 H H.1) " c, 8 F-- r-i O kr1.1n 0'1 I 1:1 cr1 N / \LO Cr1 0', (''''N (N/ \D N UN r-i C j ON t.0 i C` :4` CY\ N 0 N... c'\ O C;\ --4- t) k..,1 02 fl LrN ON n N H. 0 xr -:t ( 2 IN Ilk h. 0. IN.. '% IN, IN. IN IN IN IN... IN IN /IN 4N L'\N."1 T CV 40 * ri 0 ri C'- \ 418 ) o L-- cl, G,...0 r-4 N ,,' (N G" H i-r ON C \/ 0 I r-i Ce1 0 \D 0 r-i r'n r-i CV N r--i.å.i' r--1 r-f t.:) kr1 (N/ to a tr1 Lit\ I ---,7 H H H (N2 H 1r-I H H i CN: N N 0 CrN ( C. C/N ON LO ON GN r--f M 1:` - 0 \O n \a ON (-N/ N C/ --..,t ON 0 v".) 1/4_0 "CO ri 0 Crl O\ CV C(` N ON C.% M 1--1 rq t's (N2 r \D 01 r--f In CrNk \.0... id.,.1 ips ii., -,..., eis....., -, 41,...-, 41, (I%..., 4,,,.,...) n trn,n C 1 0 cr k...,n 0 crn In n tn. n in cr\ ON r-1 L\ 0 0 N -.../' ' r-i I.-I Cs/ (1-1 (N/ ON ti.ti -.4 r-i H H CN/ Cn ('\ rh r-1 ON \O \D Ci) 0 CV CNI -.4 H H H H H IH -.I 0 ;11 II H " ' -,..J LD J1 1:1 tr\ trn..0 cr1 c',1 0, "c3 (-N4-4 to CV -4 ON t) a. 8 to CV ON 0 C(11-,,, OM\ONMOON(1/H..tHxn OtrN 1. 0,14-N P- q) r;on 4...'.4 is. ih. is. T, i N ii. ih. is, ii. iis,.. is., is, se, is. is. isi. EN N r-i (\ON --.;' r-i t-- c'rl Ln H ce1.0 H cv -4 C.- ii-n xr\ v0 H ON tr t;;) CV r'l ' l'--,j \O CV in -,t CV H 0 N r-i r--4-4 H v1 ('21H H..r) ON ON G-'Cc\ H ON 8 c? Lr t t3 4- OH -t.ri 0 i C t 0 0 r-i r-f CV 0 N r-4 kr1 1 CN2 \D N trs% \O It\ \ IX\ N r--1 krt.% ei% irs N N ON O N H re1z) u- on to -4 H or' 11\ (\/ CV H 4 I -.I 1,n., i'.. '' N I 9 I i w:;) cn Cr, ti-11:..;) MS Cf1 I N (-A (\ZIo' I cr\ r. t*.- N '..-...).,,,t cr cn 0'1. 0 N N H ,.1% 11%.., 4%.1%.1%.1% CV trl V.0 \ g :.:-,.1/40 cn -, O cv r- cv,-, r--7 C) 10 ix\ CV LC\ cr,,, cc\ r-: - -4' 1-4 4C C\I 00 * *0 +)+) a e o es** *+). +3 +) r0 r..4. år -I-, C) (1) C) 13). I to : 41-:..).0 pi.. cu. r--i ra4 Ficr. 0 0 F. 4 ' F Ill 0..., ft 41*, CO a c) g co.,,c: o. 0 o r c,. s-i. rz.,1 4..,.. b,3 tz rtt 0 Z 2 o o 40 ri2 ri r-i 0 g g F 0 oi CD -r--4 El.,b10 e.p. (D sr-i z o $. 4 $ -4 C O $ 4 ow :..--i $4 ;-.1 +) thi to. (1) ra,...y 0 jita.rf >. e 8' Ts a) Ea p. d +.1 c'd Pi e-,15 0) t..., 74.. co.. ri F.4 o fa, G) r:)., 1:14 $4 ttl Z 'V _ i r' " rd.4 0 IC ra 0 (,) ;.,.$ 04 C: e C) 0 F-4 ii, a) cd 4-4 to...n * r.- F.4 +I r-1, a) H -P -ri $-.1 se, ri '.., $4 tn. ft 0 $.4 Pi e -i-/ +), +3 0 In -0. tto. say El :0 (1) -4 r4 e'.0 F-i a) sri t...0 -I-1 C) 0.. r-i r-i.. CD i-d 4-) CO g.4.) 0 +1 In S) 2 hi, rd + at 4-I, t o 0 pi r - e.. cs-i r-f cf) ri (3)... r--i CD.iX O G) :0 Pi 1 tio.el CO Q F.-4 Qd ea; Id r-i 0 4) ri C + o $.4 40 CO :19-4 iz CO,C1 r-i Ea 0 t.,0 d Pi al r--i 4-1 F-1 (p=1 4:,r) 0 sri 4) Pi r-i (1) -"., -P 1*-1 -P. PL. + 0 te-i 'CS b.0 ri r-f 0 0)... -r-z r-1 Pt " rn -P.+)..Z g 'Cra trrirtfv.g ho ki f f:z P. $.1,4 sr-i a) -p -cii -4.' a) a) co a) ri '0 0 0) T L...o0coo ooto:0a)g-1-)pc -if-4z4-1 ri I-1 +I 2 pa cei (9 -ii ri ) ri r-i.4 2 rt' il 0 CS rtl a) -I-) f.-1 ir4 +3 a),-1 $ Ad 41 ri al ID o sr-1 F-1 oi rd bi) 0 b.0 1 rg "Ci S $4 C Ari-4 00 )._QC) C)a)f-t0>C)01,4g+)0 +I E-4 E ce c-i i-i.i t: i 7:4 '41 E-I al $.4,i. = E-4 fr-4.4 Pr. Ca.4 t-''-:

132 39 Ce\ N r-i 0 H c(" co/ t3 N H Cc\ C\1 O t' CfN 0 CO/ C\.Nt kr1 C r-1 Cn HOHN ce\ r-i CfN 0`. H \O Cot tr1 0\ 0 0 4'1 r.1 NO N O r4' ktaftr.-71 C5*4* or LA's (-7 c;* ti;" H Coi H H c,c) to t N O H c1 4) 133 I NO 0\O 4 4 IN A 414 Otk A, A A O. t, p. a. (, I t0ogri r:fi 0 tn r-4 0 r-i RI COI rel O O ON CV ',it O V\ s.0 t",) T.:a ON c\ H Cr, T-Z6,44.Êc\i'd". 6 t-7.' cr O r-31 H Lt1 ir ON. COt Cot 0+2 0\.4 Co/ Cot 0 0\ (11 NO 0 4% 0. sk A A 4,, e ø 0, t3onn-,-tnrigohhilf\hcf\hoom 0 Co/ (N/ Mi CO/ 1C0 NO 0 cn t3 f o N H Cr\ t::.; O 4%. A A (1.% Ok A A (14 (4k or, Ok L"-- 0 CV N -4-4 r-1 0\ Col cro 0 \O (11 8 Cc\ r -1 0 to L".- N to Cr1 r.-1 Irk ON 0\ NONO G\ H O 4% 4%, 44, 44. ek A Ok A A A c% 0 C XeN "e:t C i 0 ri r-1 HHOH Cel 8 (NI I H O r*-- 01 CV V) O -4 CV C`-- O cr1 (Y\ cf1-.1% Ok A A A A A eh A A A 0 A 61, * CY\ 0/.4 tr\ ON 0 CV C) r-i cr\ H I.0 0 c,1 ON r--1 lt\ i r- CNI 0 Cc\ t" e. w. a Eft rinct1 ri lb G 0 e e 41-0 e e le li b ry C f:), e Q) 11). b.. : : , o ro ) ca p4.. in..."4 +) *r-zi /-4 CI)., b.. rid...74' 0 rt/. : 0.. cd ) H 4.) 0.4. ri e P., " H 0.., ry. 1 b.0 4) CO : 0 (2). r. *4-.1 '0.0 k CD r ri.. Ci) rci gli f-4 g 43 ri 4)... 1/44 4) 4) :0 :).4 I tto c:;-.1 I d 0 $4,S) :,t & e u'i.4) er(i) r Irl 7D4 E '3 3.ri 4 rcl,m w. ;_. ',54 HOP , 24 f>); 4'P 'r4ø +2 +) 4...t a) in :0 4,) Z 4, g) e4-1, TII31,"i, Si,si Pi co,si g..c' 2 I'd i. VO A:54/E221."A (f4s'et:r134..$4c--6.-4'

133

134 Fra hefte III Oversikt Innledning Et av hovedformålene med forbruksundersøkelser er A klarlegge hvorledes forbrukssammensetringen i husholdninger varierer med familiestorrelse, familieinntekt, familiens alderssammensetning osv., og med miljøfaktorer knyttet til kjennetegn som sosialgruppe, geografisk område, befolkningstetthet osv. Byråets husholdningsundersøkelser har i første rekke tatt sikte på å vise forbrukssammensetningens variasjon med familienes størrelse og inntekt innenfor de viktigste sosialgrupper, og dels også variasjonen mellom geografiske områder. De beregningsresultater som legges fram i dette heftet, har det samme formål. Men analysemetoden skiller seg på viktige punkter ut fra tradisjonelle grupperingsmetoder, idet en har gjort bruk av en regresjonsmetode til å beregne hvordan utgiftene til de forskjellige poster i regnskapet varierer med familie størrelse og familieinntekt. Ved vanlig bearbeiding av husholdningsdata - som går ut på A sortere materialet i et stort antall inntekts- og størrelsesgrupper og beregne gjennomsnittsutgiften til budsjettpostene for hver gruppe - vil ofte tallet på regnskaper i mange av gruppene bli så lite, at det kan være tvilsomt om resultatene kan tas som typiske for den gruppe de' skal karakterisere. Ved regresjonsberegflinger nytter en - for hver budsjettpost - hele materialet til direkte å beregne utgiftsvariasjonene med inntekt og med familiestørrelse, og til å skille ut de tilfeldige variasjoner innenfor materialet. Regresjonsmetoden gir generelt langt større muligheter enn grupperingsmetoden for å skille ut de tilfeldige variasjoner i materialet, og for å anslå hvor stor del av utgiftsvariasjonen som skyldes henholdsvis inntektsvariasjoner og variasjoner i familiestørrelsen. Men metoden forutsetter at det på forhånd blir gjort visse antakelser am hvorledes inntekts- og familiestørrelse påvirker forbruksutgiftene, og am karakteren av de tilfeldige variasjoner i materialet. II. Grunnlaget for beregningenee Tar vi for oss en áv utgiftspostene, f.eks. matvareposten i en av husholdningsundersokelsenes hovedtabeller, finner vi at utgiftsbeløpet - stort sett - stiger med økende inntekt, når vi betrakter en bestemt størrelsesgruppe av husholdninger. VI finner også at matvareutgiften som regel øker med

135 husholdningsstorra en når vi betrakter husholdninger i samme inntektsgruppe. Men variasjonen fra gruppe til gruppe er aldri helt jamn, og det kan også finnes eksempler på at matvareutgiften pr. husholdning synker med stigende inntekt og med stigende familiestørrelse. Likevel vil hovedinntrykket være at uregelmessigheter i variasjonen skyldes mer tilfeldige årsaker, f.eks. at det er svært få husholdninger i noen av gruppene, at gruppeinndelingen etter inntekts- og familiestørrelse er utilfredsstillende, osv. Selv am det innenfor et utvalg av husholdninger kan forekomme avvik og uregelmessigheter i utgiftspostenes variasjon med inntekt og familiestorrelse, står ikke dette i strid med den oppfatning at matvareutgiftens variasjon med inntekt og familiestørrelse i gjennomsnitt for store grupper av hu s- holdninger viser et typisk og regelmessig forløp. Den statistiske metodikk som oppstillingen av slike tabeller er basert på - inndeling av materialet,i grupper etter husholdningsstørrelse og inntekt og uavhengig beregning av gjennomsnittsutgiften for hver gruppe - har den ulempe at det kreves et forholdsvis stort antall husholdninger i alle grupper for å få eliminert de tilfeldige variasjoner i materialet. Dame ulempe gjelder i langt mindre grad for regresjonsmetoder, som ikke bygger på noen forutgående gruppering av materialpt, men direkte tar sikte på å bestemme det typiske monster for utgiftspostenes variasjon med størrelse og familieinntekt ved A føye en matematisk relasjon til de observerte data. I denne undersøkelsen er beregningene basert på at den typiske utgiftsvariasjon for en varepost kan uttrykkes ved den lineære relasjon: (1) x = + a (y. y) + b (z 1 z) hvor X = utgift pr. husholdning til en bestemt vare, y familiestørrelsen målt ved tall'et på forbruksenheter, z = familieinntekten, eventuelt den totale forbruksutgift, og hvor Te er gjennomsnittsutgiften til vedkommende varepost, y er det gjennomsnittlige antall forbruksenheter og Ter gjennomsnittsinntekten (eventuelt den gjennomsnittlige totale forbruksutgift) pr. husholdning i grunnmaterialet. Størrelsene a og b, som beregnes på grunnlag av data for alle husholdninger, gir uttrykk for henholdsvis utgiftsendring når husholdningsstørrelsen oker med en forbruksenhet og utgiftsendring når inntekten (eventuelt den totale forbruksutgift) esker med 1 krone. Et konkret eksempel vil klarlegge tolkingen av denne relasjonen. undersøkelsen for industriarbeidere fra var gjennomsnittsutgiften pr.

136 husholdning ti I 1-- -varer kroner. 1 Den gjennomsnittlige farniliestørrelse var 2,91 forbruksenheter, og den gjennomsnittlige fami inn',ekt var kroner. Ifølge tabell I a, forste linje, er strrel ene a og b bereiet til henholdsvis 574 (kroner pr. forbruksenhet) og 0,112,kroner utgiftsøking pr. krone inntektsøking eller 112 kroner utgiftsoking pr kroner inntekt,..lg). Beregningene gir folgende relasjon for matvareutgiftenes variasjon med familiestørrelse og familieinntekt: (2) x (Y - 2,, - Gjennomsnittsutgiften til matvarer for en husholdningsgruppe som har en bestemt familiestørrelse og en bestemt inntekt kommer i relasjonen fram som en sum av tre kamponenter. Den forste komponenten som er den samme for alle sterrelses- og inntektsgrupper, er lik gjennomsnittsutgiften til matvarer for alle husholdninger i grunnmaterial,t. Den andre komponenten gir uttrykk for variasjonen med familiestorrelsen. For grupper av husholdninger som har samme størrelse som i undersøkelsen er denne komponenten lik null, o, den er positiv i høyere størrelsesgrupper og negativ i lavere størrelsesg Len tredje komponenten gir uttrykk for variasjonen med inn,,kten eller eventuelt med total forbruksutgift. For grupper av husholdninger med inntekt lik gjennomsnit ts inntekten i grunnmaterialet er denne komponenten lik rail, og den er positiv for husholdninger med større inntekter og negativ for husholdninger med lavere inntekter. Familiestørrelseskomponenten oker med 57 4 kroner når tallet på forbruksenheter pr. familie oker med en enhet, og inntektskomponenten oker med 112 kroner pr kroner inntektsøking. Mellom utgiftstall for de enkelte husholdninger og utgiftstall beregnet på grunnlag av en relasjon bestemt ved regresjon vil det være større eller mindre avvik. Disse avvikene må tolkes som den del av utgiftsvariasjonene som ikke kan forklares ved variasjoner i familiestorrelseskomponenten og inntektskomponenten. Restkomponenten representerer således variasjoner av mer tilfeldig karakter. I utgiftsrelasjonen forsvinner denne restkomponenten, fordi beregningene bygger på den forutsetning at gjennomsnittet av de tiafe dige variasjoner for store grupper av husholdninger kan settes lik null. 1) For alle beregningene i dette heftet gjelder det at gjennomsnittstallene for inntekter og utgifter og også for budsjettprosenter avviker noe fra tidligere publiserte tall. Dette skyldes visse beregningsmessige forenklinger.

137 44 Når først en utgiftsrelasjon er bestemt ved regresjon, har en et grunnlag for å beregne gjennomsnittsutgiften for husholdninger i ulike størrelsesog inntektsgrupper. 'Wed utgangspunkt i utgiftsrelasjonen for matvarer beregnet på grunnlag av undersøkelsen blant industriarbeidere , kan en eksempelvis beregne gjennomsnittsutgiften til matvarer for husholdninger som har 3,91 forbruksenheter (en forbruksenhet mer enn totalgjennomsnittet i undersøkelsen) og en inntekt på (1 000 kroner mindre enn totalgjennomsnittet i undersøkelsen) pa følgende måte: 1. Felleskamponent for alle grupper, lik gjennomsnittsutgiften for alle grupper i grunnmaterialet.... kr Tillegg fordi husholdningene har en forbruksenhet mer enn totalgjennomsnittet 574 ( ,91)... ti Fradrag fordi husholdningene har kroner mindre i inntekt enn totalgjennamsnittet 0,112 ( ) "112 Gjennamsnittsutgift til matvarer.1111a1.121 På tilsvarende mate kan en beregne gjennomsnittsutgiften til matvarer for andre husholdningsstørrelser og andre inntektsnivå. Resultatene kan stilles opp i samme slags tabeller som en har vært vant til å bruke i husholdningsregnskapsundersokelser. En tabell beregnet på grunnlag av en utgiftsrelasjon og en tabe 11 framkommet ved grupimring av data for husholdningene, vil som folge av den ulike behandling av de tilfeldige variasjoner gi noe avvikende resultater. Når en bruker en utgiftsrelasjon bestemt ved regresjon, ligger det i forutsetningene at de tilfeldige variasjoner blir eliminert i gjennomsnittene. Beregningene i dette heftet byggerl som allerede nevnt,på at det på forhånd er gjort en forutsetning om at gjennomsnittsutgiften varierer lineært med husholdningssterrelse og inntekt. Når en stiller opp tabeller ved direkte gruppering av grunnmaterialet, bygger en i langt mindre grad på forhåndsforutsetninger, men da kan til gjengjeld ofte resultatene være så sterkt influert av tilfeldige variasjoner at de typiske trekk i utgiftsvariasjonen ikke kommer fram. Regresjonsberegningene gir også spredningsmål for de størrelser som karakteriserer utgiftsrelasjonens kamponenter. Standardavvikene for konstantleddet og for koeffisientene i familiestørrelseskamponenten og inntektskomponenten er tatt med i tabellene I a - VIII a. Multiple korrelasjonskoeffisienter (som er et mål for hvor godt relasjonen foyer seg til de observerte data for enkelthusholdningene) er gitt i tabellene IX, X og XI. Erfaringer fra undersøkelser Byrået har foretatt gir grunnlag for den oppfatning at den enkle funksjonsform som ligger til grunn for beregningene i dette heftet, stort sett gir god tilnærmelse til utgiftsvariasjonene over et

138 145 visst område nær gjennomsnittene for familiestørrelse og familieinntekt en for ekstreme grupper - grupper med svært høye eller svært lave inntekter, familier med mange barn, enslige - er relasjonen ikke smidig nok til å f øye seg godt til de observerte -data. Resultatene må derfor tolkes med sterke forbehold for de ekstremt store og de ekstremt små husholdninger og for hushold - flinger med de laveste og de høyeste i_ntekter. 1) Beregningen av alle konstanter og spredningsmål i utgiftsrelasjonene bygger på minste kvadraters metode 2) III. Mål for familiestørrelse og familieinntekt Som mål for familiestørrelsen er, som allerede nevnt, tallet på forbruksenheter lagt til grunn. Forbruksenhetsskalaen er gitt i tabell 1. Tabell 1. Forbruksenheter etter alder og kjønn Alder Skala for forbruksenheter Menn Kvinne Alder Skala for forbruksenheter nn Kv nne 0-1 år 0,20 0, år 0, ,30 0,30 '0-12 " 80 0, " 0,40 0,40 14 " fl-) ,50 0, ,60 0,60 65 år og over 0, Skalaen er opprinnelig konstruert på grunnlag av kaloribehovet i de eisen. Det er ikke grunn til å tro at resultatene påvirkes særlig sterkt av forskjellige aldrer, men er her nyttet som et mer generelt mål for familiestørr am en bruker dette målet for familiestørrelse eller om en f.eks, bruker tallet på personer pr. husholdning, eller en annen forbruksenhetsskala. Når det gjelder spørsmålet om hvilket inntektsbegrep som skal nyttes, står en overfor valget mellom flere mulige alternativer. Her spiller bl.a. det rent praktiske hensyn inn at det i flere av forbruksundersøkelsene ikke er hentet inn opplysninger om inntektene. I slike tilfelle har Byrået valgt A bruke familiens totale utgift (eksklusive direkte skatter) som uttrykk for 1) I Artikler fra Statistisk Sentralbyrå nr. 6, Oslo 1960: "Metoder i analysen av forbruksdata", er det gitt et eksempel på en utgiftsrelasjon som gir god tilnærmelse til utgiftsvariasjonen også for ekstreme storrelsesog inntektsgrupper. 2) Beregningsmåten er beskrevet i den tidligere nevnte artikkel i Statistiske meldinger nr. 2 ) 1955.

139 46 familienes inntektsnivå. På prinsipielt grunnlag er det vanskelig å avgjøre hvilken løsning som er mest formålstjenlig, men ofte finner en at inntekt og total forbruksutgift viser sterk samvariasjon, og da spiller det ikke så stor rolle om en velger den ene eller den annen losning. I undersøkelsene for industriarbeidere og for høyere funksjonmrer ble det innhentet oppgaver over familieinntekten, og beregningene ble basert på disse. I alle beregninger for senere undersøkelser er familienes totale forbruksutgift (totalutgift ekskl. direkte skatter og trygder) lagt til grunn. Dette gjelder også for arbeidere ogfunksjonearer i forbruksundersøkelsen 1958, da en også hentet inn 'opplysninger am inntekten.. IV. Noen opplysninger om grunnmaterialene 100 Okt.51-Sept.52 Industriarbeidere 2,91 74 Apr.52-Mars 53 Høyere funksjonærer 2, Mal 55-Apr. 56 Alderstrygdede 0, Arbeidere 2, Regresjonsberegningene i dette heftet omfatter med ett unntak (en intervjuundersøkelse i 1952 for arbeiderhusholdninger i Oslo og Bergen) materialene fra alle de forbruksundersøkelsene som Byrået har holdt i *tiårsperioden I tabell 2 er det gitt enkelte opplysninger om disse undersøkelsene. I siste kolonne i tabellen er gitt referanse til publikasjonene. Tabell 2 Undersøkelses - periode Sosialgruppe Jordbrukere Fiskere Funks jonterer 585 3, , ) 2, Selvstendig 642) 2,77 næringsdrivende Gj.an. Tallet på familie- Gjennombearbeidde størrelse snittlif l Publisert i oppgaver (forbruke- inttekt / enheter kr. pr.å.r NOS XI ) I undersøkelsene fra og med 1954 gjelder tallene total forbruksutgift (direkte skatter holdt utenom). Jfr. også note 1) side 10. 2) Månedsoppgaver. 3) Eksklusive selvstendige i jordbruk og fiske. NOS XI 157 NOS xi 274 NOS XI 250 NOS XI 284 NOS A 7 NOS A 7 NOS A 7

140 47 Ved undersøkelsen blant industriarbeidere i var sukker og kaffe ennå rasjonert. Rasjoneringen av disse varene ble opphevet 1. september Undersøkelsen blant høyere funksjonærer i ble også delvis berørt av disse ras joneringene. Undersøkelsen i omfattet arbeiderf:liilier i byer og industristeder. Bare en4amili6husholdninger - i betydningen ektepar med barn under 16 år - var med. Ved undersøkelsen i ble forbruksoppgavene hentet inn bare fra de 4 største byene. Også denne omfattet bare en-familiehusholdninger. Jordbruker- og fiskerundersøkelsen 'i 1954 omfattet både ektepar med barn og ektepar uten barn. 'Barn i husholdningen ble regnet med bare hvis de ble forsørget av foreldre. Undersøkelsen blant alderstrygdede i bygde på oppgaver fra 9 byer, blant disse Oslo og Bergen. Både enslige og ektepar var med. Ved undersøkelsen i 1958 var alle familietyper representert, også enslige. Tallet på forbruksenheter pr. husholdning var derfor lavere i ] 958- undersøkelsen enn i undersøkelsene i og Ved undersøkelsen i 1958 ble deltakerne trukket ut ette -r. den representative metode. Ved alle tidligere undersøkelser deltok bare husholdninger som på forhånd gjennom yrkesorganisasjoner eller faglige s.mfenslutninger ellers - hadde sagt seg villig til å være med. alle undersøkelser for 1958 ble opp: ;vene gitt i form av Arsregnskaper. I 1958 forte hver enkelt husholdning regnskap for en måned. En tolvtedel av de uttrukne husholdninger deltok i januar, en annen tolvtedel i februar osv. ut året. I tabellene i dette heftet er månedstallene regnet om til årstall. I beregningene som bygger på undersøkelsene for jordbrukere og fiskere er egenproduserte varer verdsatt til innkjøpspris. Utgiftene for egenproduserte varer tilsvarer altså det de ville ha kostet hos kjøpmannen. Utgiftsspesifikasjonene er ikke de samme i alle tabellene. Forskjellen i spesifikasjon gir dels uttrykk for ønsket om A prove noe avvikende grupperinger av utgiftene, dels skyldes den beatbeidingstekniske hensyn. Når det gjelder materdalet, har en av beregningstekniske grunner ikke kunnet gi mer detalerte spesifikasjoner enn de som er gitt i dette heftet. 17. Utgiftspostenes variasjon med familiestørrelse og familieinntekt Det ville fore for langt her å kommentere resultatene av alle bereg ninger som er foretatt, og en skal bare gi eksempler. For øvrig viser en til tabellenaia Ictil og med VIIIa- VIII c.

141 48 Regresjonsberegningene på materialet for arbeidere i 1958 gir denne sammenhengen mellam gjennomsnittsutgiften (årstall) til matvarer, familiestørrelse og total forbruksutgift: X = (y - 2,61) + 0,144 (z - li 5 09) Relasjonen uttrykker følgende: Ved en øking i den gjennomsnittlige familiestorrelsen på 1 forbruksenhet, men med uendret gjennomsnittlig total forbruksutgift, vil gjennomsnittlig utgift til matvarer pr. husholdning eike' med 668 kroner pr. år. Hvis det ikke skjer noen endring i gjennomsnittlig familiestørrelse, men total forbruksutgift pr. husholdning pr. år øker med f.eks. kr , vil matvareutgiften gå opp med 144 kroner pr. husholdning pr. år. Tilsvarende relasjoner er regnet ut for alle vare- og tjenestegrupper som er'gjengitt i forspaltene i de forskjellige tabellene. I a-tabellene er endringene gitt i absolutte kronebeløp. Standardavvik for relasjonenes konstantledd og koeffisienter er fort opp i parentes. I b-tabellene er det regnet ut den prosentvise endringen i utgiftsbeløpene som følge av en øking i gjennomsnittlig familiestørrelse på I forbruksenhet men uendret inntekt (total forbruksutgift). I c-tabellene er endringene i de enkelte utgiftspostene ved en coking i inntekt eller total forbruksutgift ved konstant familiestørrelse uttrykt i form av elastisiteter. Forbrukselastisiteten for en vare med hensyn på innte.kten (total forbruksutgift) uttrykker den prosentvise endring i utgiften til denne varen som, følge av en endring i inntekten (eller den totale forbruksutgiften) på 1 prosent ved uendret familiestørrelse. Ved en øking i familiestørrelsen på 1 forbrtiksenhet og uendret inntekt (total forbruksutgift), viser matvareutgiften i de fleste undersøkelsene en stigning på mellom 13 og 20 prosent. Utgiften til klær og skotøy øker for alle sosialgruppene, med unntak av de alderstrygdede, når familiestørrelsen øker. Av b-tabellene går det fram hvordan økingen i utgiftsbeløpene til de nevnte postene motsvares av nedskjæring av utgiftene til de andre hovedgruppene av varer og tjenester. Forbrukselastisitetene med hensyn på inntekten (den totale forbruksutgiften) er i o-tabellene delt inn i størrelsesgrupper for å lette oversikten. I de laveste elastisitetsgruppene finnes "ntadvendighetsvarene", mens de mindre nødvendighetsbetonte varene og tjenestene kommer i de høyere elastisitetsgruppene. I de tabellene der matvareposten er splittet på undergrupper, finner en igjen den samme tendensen, Frukt har eksempelvis atskillig høyere elastisitet med hensyn på inntekten (forbruksutgiften) enn poteter.

142 49 Forbrukselastisiteten for bestemte vareposter varierer fra undersøkelse til undersøkelse. I noen grad kan dette skyldes ulike forbruksvaner i forskjellige miljø. En stor del av variasjonene ma en imidlertid anta skyldes forskjeller i inntektsnivå. Således finner en at forbrukselastisiteten for hovedgruppen matvarer var(rer mellom 0.27 for høyere funksjonærer med gjennomsnittsinntekt (i ) kroner, til 0.62 for alderstrygdede med gjennomsnittlig total forbsutgift (i ) på kroner. VI. Vir - i, dngene av prisendringer på forbrukssammensetningen Disholdningsundersøkelser gir ikke tilstrekkelige opplysninger til å klarlegge hvor sterkt prisendringer påvirker forbruket av de forskjellige varer og tjenester. Vanligvis er de prisendringer som finner sted i undersokelsesperioden,så små at de utslag de gir seg i forbrukssammensetningen ikke kan skilles ut. 1/1n forbruksundersøkelser gir viktige støtteopplysninger til analyser av prisvirkningene. Opplysninger am hvor stor andel hver enkelt forbrukspost har i utgiftsbudsjettet og om virkningene av utgifts- eller inntektsendringer på forbruket av de forskjellige varer og tjenester er grunnleggende også for analyser av prisvirkningene, fordi det gjelder definisjonsmessige og atferdsmessige sammenhenger mellom budsjettprosentene, utgiftselastisitetene (eller eventuelt inntektselastisitetene) og forbrukselastisitetene (med hensyn \ 1) på prisene). Sammenhengene er dels en folge av den budsjettmessige ramme for forbruket, dels av hvorledes forbrukspostene er avhengige av hverandre i behovet. Hvis det på en eller annenmåte, f.eks. ved analyser av tidsrekkene for nasjonalregnskapets forbruksposter, kan finnes anslag for noen av virimingene av prisendringer, vil disse sammenhengene gi grunnlag for A anslå andre prisvirkninger som vanskelig kan beregnes direkte. VI skal illustrere disse sammenhengene mellom priselastisitetene, budsjettandelene og utgiftselastisitetene ved et enkelt eksempel, hvor det bare skilles pallam to forbruksposter, matvarer og ovrige forbruksposter. 2) 1) Forbrukselastisiteten for en vare med hensyn på prisen for denne vare ("den direkte priselastisitet") gir uttrykk for den prosentvise kvantumsendring i forbruket av denne vare, når prisen for denne vare endres med 1 prosent (men inntekten og alle andre priser er uendret). Forbrukselastisiteten for en vare med hensyn på prisen for en annen vare ("krysselastisitet") gir uttrykk for den prosentvise kvantumsendring i forbruket av den forste vare når prisen for den annen vare endres med 1 prosent (men inntekten og alle andre priser er uendret). 2) Beregningene som omtales i dette avsnitt har forbruksutgiften som forklaringsvariabel i forbruksrelasjonene. Utgiftselastisiteten for en vare gir uttrykk for den prosentvise forbruksendring for denne vare som følge av en endring i total forbruksutgift på 1 prosent, når de øvrige forklaringsvariable i forbruksrelasjonen er uendret.

143 50 For hver vare vil det da være to priselastisiteter - den direkte elastisitet med hensyn på vedkommende vares pris, og krysselastisiteten med hensyn på den andre vares pris - og dessuten en budsjettandel og en utgiftselastisitet. Tabell 3, som bygger på budsjettandelene og utgiftselastisitetene for arbeiderhushold i forbruksundersøkelsen i 1958, gir en tallmessig illustrasjon av de åtte størrelser som inngår i vårt eksempel med to varegrupper og av de sammenhenger som gjelder mellam dem. Tabell 3. Sammentrukket tabell for priselastisiteter, utgiftselastisiteter og budsjettandeler (jfr. tabell 4) ved en prisøking sent på 1 prosent kvantums- gruppen: endring for gruppen: Matvarer Andre' forbruks- - poster 2 Forbrukselastisiteter m.h.p. forbruksutgift (utgifts7 elastisiteter)l) 1 Matvarer 2. Andre forbruksposter Budsjettandeler for varepostene 2)... -,09 '35 f59 1,45 1) Bortsett fra avrundinger lik linjesummen for priselastisitetene, med motsatt fortegn. 2) Bortsett fra avrundinger lik veid kolonnesum for priselastisitetene, med motsatt fortegn og med budsjettandelene som vekter. En prisøking for matvarer på 1. prosent vil ifølge tabellen redusere matvareforbruket med 0,26 prosent og forbruket av andre poster med 0,51 prosent. (Forbruksendringene forutsettes målt som endringer i utgiftsbeløpene regnet i grunnmaterialets priser, i eksempelet priser.) For forbruksutgiften i alt, målt i faste priser, blir virkningen en prosentvis nedgang som kan beregnes som et veid gjennomsnitt av endringsprosentene for de to postene, med budsjettandelene som vekter. Dette gir en prosentendring på -(0,26 x 0,41 + 0,51 x 0,59) = -0,41. Da vi her betrakter en isolert prisendring for matvarer (dvs. at prisen for andre poster og den totale forbruksutgift forutsettes' uendret), må pr. definisjon nedgangen i total forbruksutgift regnet i faste priser - her 0,41 prosent - motsvares av en prosentvis like stor oppgang i prisen (prisindeksen) for totalforbruket. Tallene i tabellen er bestemt slik at dette er oppfylt: En isolert prisoppgang for matvarer på i prosent vil nemlig slå ut i en oppgang i prisindeksen for totalforbruket på 0,41 prosent, idet buasjettandelan for matvarer er 0,41. Ved et analogt resonnement kammer vi til at et veid gjennomsnitt av priselastisitetene i tabellens kolonne 2

144 51 med de respektive budsjettandeler som vekter, pr. definisjon må være lik budsjettandelen for varegruppe nr. 2, men med motsatt fortegn. Beregningene bygger på en forutsetning om at en proporsjonal prisendring for begge varepostene skal fore til samme forbruksendringer som en prosentvis like stor totalutgiftsendring i motsatt retning. Ved en prisøking for begge varegrupper på I prosent vil matvareforbruket gå ned med 0,26 prosent som følge av økingen i matvareprisen og med 0,09 prosent som følge av økingen i prisen for andre forbruksvarer, dvs. med i alt 0,35 prosent. Da forbrukselastisiteten for matvarer med hensyn på forbruksutgiften er 0,35 9 er forutsetningen om at en reduksjon i forbruksutgiften på 1 prosent skal gi samme forbruksendring for matvarer som 'den proporsjonale prisøking på 1 prosent oppfylt. Ved et analogt resonnement finner vi at summen av priselastisitetene i tabellens annen linje er lik utgiftselastisiteten for gruppen "andre forbruksposter", men med motsatt fortegn. Hvis budsjettandelene og utgiftselastisitetene for de to varegrupper er kjent, er det tilstrekkelig å kjenne en av priselastisitetene for å kunne beregne de tre andre. Hvis f.eks. den direkte priselastisitet matvarer er kjent, vil betingelsen om at summen av priselastisitetene i tabellens forste linje skal være lik utgiftselastisiteten for matvarer (med motsatt fortegn) bestemme krysselastisiteten for matvarer. Videre vil de to priselastisitetene i tabellens annen linje bli bestemt av betingelsene om at de veide kolonnesummer med de respektive budsjettandeler som vekter skal være lik budsjettandelene for hevaregruppe 1 og varegruppe 2 med motsatt fortegn. De numeriske verdiene for priselastisitetene i tabell 3 er framkommet ved en sammentrekning av beregninger som bygger på den mer detaljerte varespesifikasjon i tabell 4. For de fleste praktiske formål er det analyseresultatene for en detaljert varespesifikasjon som er av interesse, men sammentrekningen til to varegrupper gir grunnlag for en grov vurdering av anslagenes pålitelighet. Priselastisitetene i tabell 3 innebærer at en prisøking på i prosent for matvarer vil fore til en nedgang i matvareforbruket på omtrent 1/4 prosent og en nedgang i forbruket av andre varer på omtrent 1/2 prosent. Virkningen er altså relativt mye sterkere - anslagsvis dobbelt så sterk - for forbruket av nikke-matvarern. Selv om vi tolker disse resultatene med romslige feilmarginer skal det - på tross av de sterke forbehold som ble nevnt - mye til at størrelsesordenen av anslagene kan forrykkes i vesentlig grad. Dette understøttes blant annet av at summen av priselastisitetene i første linje skal were lik utgiftselastisiteten for matvarcr med motsatt fortegn. Det er lite sannsynlig at krysselastisiteten for matvarer er positiv, og det betyr at den

145 52 direkte priselastisitet for matvarer ikke kan ha en høyere negativ verdi enn -0,35 (forutsatt at en utgiftselastisitet på 0,35 godtas). I dette - trolig ekstreme - tilfelle vil krysselastisiteten for andre forbrukzposter endres fra -10,51 ti1-0,45) og folgelig også da ligge vesentlig høyere i tallverdi enn den direkte priselastisitet for matvarer. En prisendring for matvarer betyr altså relativt mindre for omsetningen av matvarer enn for omsetningen av andre forbruksvarer. Anslagene i tabellen innebærer at en oppgang i matvareprisen på 10 prosent, f.eks. som følge av reduserte prissubsidier eller økte avgifter, skulle virke til å redusere omsethingen av matvarer med 2,5 prosent og omsetningen av andre forbruksvarer med 5 prosent. Størrelsesordenen av virkningene aisr en prisøking for matvarer på 10 prosent er omtrent som de årlige vekstrater for konsumet i jamt gode år. Dette viser betydningen av å ha kjennskap til priselastisitetene. 1) Virkningene av en endring i prisen for øvrige forbruksposter har en annen karakter. En prisstigning for øvrige forbruksposter på 1 prosent vil ifølge tabell 3 fore til omtrent like stor prosentvis forbruksreduksjon for øvrige forbruksposter, og bare i liten grad berøre matvareforbruket. Dette følger indirekte av anslagene for virkningene av prisendringer for matvarer. Det er grunn til A, merke seg at virkningene av prisendringer for de to varegruppene er av helt forskjellig størrelsesorden. Det er den forskjellige behovskarakter av matvarer sammenliknet med øvrige forbruksvarer som her kammer fram. Endringer i prisene har forholdsvis liten virkning på forbruket av varegrupper som dekker primære forbruksbehov. 2) Når analysen utvides til en inndeling i mer enn to forbruksposter, vil tallet på priselastisiteter som skal bestemmes, vokse ï geometrisk progresjon. Tabell 4 som jigger til grunn for sammentrekningen til to varegrupper i tabell 3, har 13 varegrupper, og for hver varegruppe er det bestemt 13 pris- 1) Siden 1958 har Statistisk Sentralbyrå anvendt resultatene av p,iselastisitetsberegninger i analyser av konsumutviklingen fra år til år) se Økonomisk utsyn for årene 1958, 1959 og ) i disse analysene er det forutsatt at forbrukssammensetningen ikke påvirkes dersom alle priser og den totale forbruksutgift endres prosentvis like mye. I mange anvendelser er det derfor en fordel å basere analysene på endringer i forbruksutgiften målt i faste priser og på endringer i relative priser, idet den relative pris for en varegruppe uttrykkes som forholdet mellom prisindeksen for denne varegruppe og prisindeksen for alle forbruksvarer. Ved å gå fram på denne måten får en klarere fram de "rene" prisvirkninger.

146 53 elastisiteter. Beregningene av alle disse priselastisitetene bygger på et analyseopplegg som er utviklet av professor Ragnar Frisch. 1) Det ville fore for langt her å gjøre rede for det teoretiske grunnlag og de beregningsprinsipper analysen bygger på. Interesserte henvises til den refererte litteratur. Bare et par hovedpunkter skal nevnes. Uansett tallet på varegrupper gjelder betingelsene om at linjesummene for priselastisitetene skal være lik utgiftselastisiteten for vedkommende varepost, med motsatt fortegn. Likeledes gjelder betingelsene am at de veide kolonnesummer, med budsjettandelene som vekter, skal være lik budsjettandelen for den varepost kolonnen representerer, med motsatt fortegn. Wien når tallet på varegrupper er storre enn to, er det ikke lenger tilstrekkelig A kjenne e n priselastisitet, i tillegg til budsjettandelene 'og utgiftselastisitetene, for å beregne alle'de andre priselastisitetene. Et hovedpunkt i analyseopplegget til professor Frisch er en forutsetning om at visse hovedgrupper av forbruksposter er behovsuavhengige. Hvis alle spesifiserte grupper er behovsuavhengige, gir dette så mange tilleggsbetingelser om den innbyrdes sammenheng mellom priselastisitetene, budsjettandelene og utgiftselastie,:ttene, at det også i eksempelet med flere varegrupper er nok a kjenne en (direkte) priselastisitet, i tillegg til budsjettandelene og utgiftselastisitetene, for å kunne beregne alle de andre priselastisitetene. Begrepene behovsuavhengighet og behovsavhengighet kan gis en presis definisjon, men det er enklere å klarlegge meningsinnholdet ved eksempler. Matvarer og utstyrsvarer kan tas som 'eksempler på behovsuavhengige varegrupper. Hvor sterkt en øking i matvaretilgangen bidrar til å dekke matvarebehovet antas A være uavhengig av om det samtidig skjer en endring i tilgangen på ut styrsvarer. Smør og margarin er de vanlige eksempler på behovsavhengige varer. Hvor sterkt en endring i tilgangen på smør påvirker behovsdekkingen for fett vil avhenge av om det samtidig skjer en endring i tilgangen på margarin. Selv om det intuitivt kan være klart nok hva som skal legges i begrepet' behovsuavhengighet, er det i praksis mange alternativer for klassifisering i behovsuavhengige gruloper. En er henvist til A forsøke seg fram, og den grupperingen som er brukt her, ma ses som et slikt forsok, 1) Se Ragnar Frisch: "Notater til økonomisk teori", 2. hefte ekskurs 18 (stensilert, 4. utgave, Oslo 1947); også publisert - en Ael omarbeidd - i artikkelen "A Complete Scheme for Computing,all Direct and Cross Demand Elasticities in a Model with Many Sectors", Econometrica, April Dette analyseopplegget er også brukt av Leif Johansen i avhandlingen "A Multi-Sectoral Study of Economic Growth", North-Holland Publishing Company, Amsterdam, 1960.

147 54 Som nevnt er det tilstrekkelig å kjenne e n direkte priselastisitet for å beregne alle de andre, når budsjettandelene og utgiftselastisitetene er kjent. Prinsipielt sett er det likegyldig hvilken direkte priselastisitet som danner grunnlaget for beregning av de ovrige. Det følger av analysens forutsetninger at en skal få samme resultat for hele settet av priselastisiteter uansett hvilken direkte priselastisitet som brukes som basis. Dette kammer til nytte når en ved analyser av tidsrekker for forbrukspostenes og prisenes variasjon skal bestemme den priselastisitet som skal danne basis. Den fremgangsmåte Byrået har fulgt er i korthet slik: Ved analyser av tidsrekker for nasjonalregnskapets konsumposter har en skaffet seg anslag for et forholdsvis stort antall direkte priselastisiteter. 1) På grunnlag av disse anslagene, som gjennomgående har store usikkerhetamarginer, har en valgt kampromissverdier som oppfyller de betingelsenesom er nevnt ovenfor. Det er disse kompromissverdiene som er brukt for de direkte priselastisitetene i tabell 4 2) Det skal ikke her gis noen utførlige kommentarer til resultatene i tabell 4. Prinsipielt er tolkingen som for den sammentrukne tabellen. Tabellen viser at varegrupper som har høy utgiftselastisitet stort sett også har høy negativ direkte priselastisitet, og at det i noen grad er samvariasjon mellom krysselastisitetene med hensyn på matvareprisen (i kolonne 1) og utgiftselastisitetene. Krysselastisitetene utenom kolonne 1 er gjennomgående små, men samlet betyr de en del for nesten alle forbrukspostene. Byrået har foretatt tilsvarende beregninger også for de andre husholdsgrupper som det er regnet ut utgifts- eller inntektselastisiteter for. Hen da en ikke anser analysearbeidet og vurderingen av de resultatene som hittil foreligger som avsluttet, har en ennå ikke funnet tiden inne til å offentliggjøre alle resultater. 3) 1) En del av resultatene foreligge i et stensilert memorandum: "A Preliminary Report on Regression Studs Consumers' Expenditures in Norway". By Arne Amundsen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, mai Interesserte kan få dette ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå. 2) De understrekede tallidiagonalen gjelder de direkte priselastisiteter; de angir den prosentvise kvantumsendring i forbruket av den varegruppe som er angitt i linjeforspalten, som folge av at prisen for denne varegruppe oker med 1 prosent. De andre tall i tabellen gjelder de forskjellige krysselastisiteter; de angir den prosentvise kvantumsendring i forbruket av den varegruppe som er angitt i linjeforspalten, som følge av at prisen for den varegruppe som er angitt i kolonnehodet raker med 1 prosent. 3) Interesserte vil ved henvendelse til Byrået få adgang til å gjennomgå det materiale som foreligger.

148 0 I ;.-1 e Et1 +.3 c/a a) r-1 ;-1 cd -p O H 9-1 c,-p En (1-1 ra s 0 H 1 c''' in 'DI C) 0 0 C). --,, 0 ba 5,,,,?, I ti I 1 1 i I rh 0 0 O 55 \O cr c' ç_\ CO C;`,C(') ", CT\ a, 4, 4, H H H cc\ 0000 o OC) I i O r O O O c,! bd o I I H rh DC C\2 C 00 kr1 CY\ P H a) o +D r1 (a CD H +-1 :o c/a ca ct5 H a) a) rd g ;-4 cr) ;-4 C1) ra P ay 0 C') CH P-4 rd a, 0 rå P a) 0 rg rd *1-f rd 0) in E F-4 CD +1 o b.0 d *ri C/) H g P CI 40 trl co to ca.c) c'f 0 0 H 0 Ii l H Ocr' , IN.1 II Lt- c û- -.1* 01,s0 1 ', I. 4, (7,1 --P (I) es lo a CD, a cs o :: (1) P P O CD rzl CC) f[l OI H ttd :C 0 ca O rd $-1 tril F..4 C) H P C),C) I.-Q F-i :0 tio -1-) -P ct `, tfl I -P C) ti) P.4 g P4 *ri a) 0.4 to H r-i i CV lr irr r - J, H H CN NC 000r-i 44,41 4. I I i HHNI I 003 '-O l ql '1 bflcd g 0 P O ri P 1110 riti ra, (1) : 0 tlf) ch C), ri z t.'.0 ø o ' D) U) P c'd r--1 (L) ',;-, Cl) " I ",.. t.o ti)gl.,_. e H bd 0. +D.,-.1 ri g Pi C r-i O - i-.) ' ttp, , C24 P2i.1,ri +) Z g rr:i P.. P F-4 a) 0 4, ca rx CD c+-1 g H c\i 0.2 Lr I P O 4--) r,.4 crj c\i H NC N H H, 14.-\ to 0 ) P -P 0., 0.,.. 0,, -P o ct E C2 -P rd a 0.H fir (1) VI a rrj.,s, ir..., PA eq'.,. r Cl :'',. t.'4. rl -P : 0 C) " a Cf1 - -P H i,. 4-,). O rl, :7-1 (D). CO L3 'Hri 4-i (7), Lib,,,,.).1--i 0 P r-i H O CO,t4 H 0 P (a, Q., a) 000 ca :o -P H P j Ca co ro P H Cd r-4 0 :o CD n,rp P-1P7-4 ca 0 4s. 'T..) Ni O 0, F.:..., C) 6.;:4 --P 4-) 1 I I I ' cd *ri H P r-1 O O (N2 I I r-i c'\/ We L"-- *CO 0 H 14-N cf) c i H sz) *H F C C 0 ; ct--4 I i N 00 I CNI -00 kt"\ C\/ H Cr\ p Cd E cf) 09 fl rsi, o * 211 H to cr) kfli 00 N C\2 c(-) r HH Os HI IiI I P P H O tu0.qrjrj g Cd i cri cri p C+-4 $.4 (1) -P g 0 Oa) DI V) -P -P F-44E O 00 Cr-1 r-i 0.1

149 56 Tabell VI a. Utgift og anslått utgiftsqndring ved endring i familiestørrelse og total forbruksutgift.-) Kroner pr. Ar. Forbruksundersøkelsen 1958, arbeidere el MIN.i Utgift pr. husholdning xi 1 Vennamsnittli når familiestørrelsen oker med 1 forbruksenhet Omen forbruksutgiften er uendret) a i 2 ut 'ftsendri når forbruksutgiften faker med kr pr. år (men familiestørr eisen er uendret) b. Matvarer (26) Alkoholholdige drikkevarer ( 5) T obakk. 323 ( 6) Bolig, lys og brensel (31) Møbler og utstyrsvarer. 746 (36) Renhold 136 ( 2) 'Oar og skotøy (32) 668 (25) - 42 ( 5) 17 ( 6) (30) - 77 (35) 9 ( 2) 28 (31) 144 (4) 19 (1) 14 (1) 117 (5) 138 (6) 5 (0) 178 (5) Personlig pleie og helsepleie (la). 28 (11) 32 (2) Transport ( (39) 172 (7) Fornøyelser, radio, sport (22) 15 (21) 59 (4) Aviser, bøker, utdanning ( 9) Leid hjelp til hjemmet. 40 ( 5) Forenings- og forsikringsutgifter ( 4) Andre utgifter (23) 24 ( 9) 5 ( 5) - 3 ( 4) (22) 15 (2) 3 (1) 8 (1) 96 (4) , ) Konstantledd og koeffisienter (standardavvik tilføyd i parentes) i regresjoner av formen: xi + ai (y - 2,61) + bi(z ), jfr. formel (1) i tekstavsnittet. Beregningene er basert på månedsoppgaver for husholdninger med gjennomsnittlig 2,61 forbruksenheter og gjennomsnittlig total forbruksutgift il 509 kroner.

150 57 Tabell Vi b. Ansl utgïftsendrjn, i prosent når,..miliestor -. 1sen øker med 1 for, laksenhe men den totale forbruksutgift er uendret Forbrl, tsundersokeisen 1958 arbeidere q 1P 4-,ene fordelt i grupper etter størrelsen av uti'ìftsendrins rosenten ter a 10, nedgang t o.m neagar, t.o.m /0 29,9 % oppgang oppgang 4 iir sellisimim 111 Nows Matvare r.. fo * 04/1, 04, 06 Alkoholholdige drikkevarer T obakk * ; Bolig, lys og bren 1 12 Møbler og utstyrsvarer Renhold 0041*****OV********* Klær og skotøy 12, 7 Personlig pleie og helsep e iiii OW' Transport * * Fornøyelser, radio, sport Aviser, broker, utdanning. Leid hjelp til hjemmet... 0 Forenings- og forsikringsutgifter. 4 Andre utgifter... 4,7 f 14,2-6,9 13, ) Utgiftsendri i kolonne 1. tabe kolonne efi s* staiiene Tabell VI c. Ela tisiteter med hensyn på total forbruksut,:' t. Anslått utgiftsend,ing i prosent når den totale forbruksutgift oker med 1 prosent, men familiestørrelsen er uendret.l) Forbruksundersøkelsen 1958, arbeidere Matv are r. 40,8 Alkoholholdige drikkevarer 1,0 Tobakk Bolig, lys og brensel 12,2 Møbler og utstyrsvarer Renhold. 0 * 1,2 Kim. og skotøy , 7 Personlig pleie og helsepleie 3,5 Transport. ),8 Fornøyelser, radio, sport 2,6 Aviser, bøker, utdanning *0* 2,0 Leid hjelp til hjemmet _ Forenings- og forsilaiingsutgifter 1,4 Andre utgifter , 0 Postene fordelt i grupperetter Budsjet -t strreien av ut tsendrin rosenten prosentunder, a 0,501,00 0,50,6 t.o.m. 0,99%oppgang oppgang oppgangog nier 2 35 o ,94 0,75 0,93 0,53 1) Utgiftsendring tallene i tabell VI a, kolonne 3 dividert med utgiftspostenes budsjettprosenter og multiplisert med faktoren ,13,41 2, ,39

151

152 DEL III Fra ForbruksundersOkelsen 1967

153 INNHOLD Fra hefte I Oversikt I. Formålet med undersøkelsen 7 II. Utvalg 7 III. Innsamling av materialet 7 1. Innledningsintervju 7 2. Regnskap 7 3. Arsintervju 7 4. Feltarbeid 8 IV. Registreringsmetode 8 V. Oppslutning om undersøkelsen. Korreksjoner 8 VI. Definisjon av kjennemerker 8 Tabeller 1. Husholdninger med i undersøkelsen etter husholdningstype, hovedpersonens yrkesstatus og forbruksutgift Utgift til 9 vare- og tjenestegrupper etter husholdningens totale forbruksutgift og husholdningens størrelse 11 Side Fra "Arbeidsnotater IO 7O/6" Tabeller 3. Husholdninger med innledningsintervju og regnskap i prosent av uttrukne husholdninger etter husholdningens storrelse og inntekt, og etter. husholdningens størrelse og hovedpersonens alder. Prosent Husholdninger med innledningsintervju og regnskap i prosent av uttrukne husholdninger etter måned og handelsfelt og spredtbygd eller tettbygd strøk Utgift til 37 vare- og tjenestegrupper for halvdelen av utvalget, for tredjedelen og fjerdedelen av utvalget i prosent av hele utvalget Utgift til endel varer og tjenester etter månedsregnskapogårsintervju etter husholdningens inntekt. Kroner 17 Vedlegg I. Regnskapsbok nyttet ved forbruksundersøkelsen 1967 II. Liste over publikasjoner fra husholdningsregnskaps- og forbruksundersokelser III. Utkommet i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH)

154 7 I. Formålet med under - Al elsen Hovedformålet med undersokelsen var å skaffe detaljert oversikt over de private husholdningers forbruk til bruk ved revisjonen av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen. Materialet fra forbruksundersokelsen gir dessuten muligheter for å måle husholdningens utgift etter forskjellige forbruksmotiverende faktorer som husholdningstype og-storrelse, inntekt, yrkesstatus, alder, bosetting m.v. Inntektsoppgaver vil bli samlet inn fra likningsmyndighetene og foreligger ikke ennå. I denne publikasjonen er derfor materialet gruppert etter husholdningens forbruksutgift. II. Utvalg Utvalget til undersokelsen ble trukket på følgende måte: Forste trinn består av 93 utvalgsområder trukket tilfeldig blant primærområder stratifisert etter handelsfelt (med særskilte strata for Oslo, Bergen og Trondheim) og næringsstruktur i 53 strata. For hvert av de 13 strata i Oslo, Bergen og Trondheim ble det trukket ett utvalgsområde, mens det i de andre 40 strata ble trukket to utvalgsområder pr. stratum. Utvalget på annet trinn ble trukket på grunnlag av adresser fra navne- og adresseregisteret over befolkningen i utvalgsområdene. Inndelingen i adresser svarer i store trekk til inndeling i leiligheter. Det ble i alt trukket ut private husholdninger. En husholdning omfattet her personer som hadde felles leilighet og dessuten felles kost (minst middag). Alle husholdningsmedlemmer behøvde således ikke være i slekt med hverandre. Losjerende med kost og arbeidshjelp med kst og losji ble regnet til husholdningen. Losjerende uten kost ble betraktet som egen husholdning. III. Innsamling av materialet 1. Innledningsintervju Gjennam et innledningsintervju ble det innhentet en del bakgrunnsopplysninger for undersøkelsen, som husholdningsmedlemmenes navn, fødselsdag og -år, stilling i husholdningen, ekteskapelig status, yrke og yrkesstatus. Dessuten ble det stilt en del spørsmål om boligen m.v. 2. Regnskap Forbruksoppgavene ble samlet inn ved regnskapsføring i en måned. Da forbrukets størrelse og sammensetning varierer med årstidene, var det nødvendig at oppgaver ble hentet inn for hele året. En tolvtedel av utvalget ble trukket ut for regnskapsforing i januar, en ny tolvtedel i februar osv. til og med desember. Til bruk ved regnskapsforingen var utarbeidd en regnskapsbok hvor husholdningens utgift skulle spesifiseres. For A vare sikker på at alle utgifter ble registrert, ble enkelte av husholdningsmedlemmene bedt om A fore særskilt regnskap over sine egne utbetalinger. Stort sett gjaldt dette hjemmeværende barn som i undersøkelsesmåneden hadde egen inntekt, losjerende med kost, fast arbeidshjelp som hadde kost og losji hos husholdningen, og andre medlemmer av husholdningen med egen inntekt. 3. Arsintervju Mottatte kontraktbestemte naturalytelser i 1967, som fri bolig, lys og brensel, telefon, bil, arbeidsklær, reiser m.v., ble registrert ved intervju etter årets utgang. Verdien av fri bolig, lys og brensel ble registrert med det belt» likningsmyndighetene verdsatte disse ytelser til ved skattelikningen for De andre frie ytelsene ble verdsatt til det de ville ha kostet ved vanlig kjøp. Utgiftene til en rekke varer og tjenester med lav innkjøpsfrekvens ble også registrert ved årsintervju. Alle tabeller over husholdningenes forbruksutgifter bygger imidlertid bare på månedsregnskapene.

155 8 4. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Statistisk Sentralbyrås intervjuorganisasjon. De uttrukne husholdningene ble vanligvis oppsøkt 4 ganger i løpet av undersokelsesperioden. Det forste besøket, som ble foretatt like for regnskapsmåneden begynte, hadde til formal å foreta innledningsintervju og å orientere om regnskapsforingen. Formalet med de to neste besøk var å svare på eventuelle spørsmål om tvilstilfelle som måtte were oppstått. Siste gangen husholdningene ble oppsøkt var i januar/februar 1968 for å gjennomføre årsintervjuet. IV. Registreringsmetode Alle faktiske utbetalinger i måneden skulle regnskapsfores. Ved kjøp av varer på avbetaling' ble tatt med bare den delen av belopet som ble betalt kontant. Avbetaling av varer kjøpt på kreditt for månedens begynnelse ble regnskapsfort. Med unntak av frukt og bær brukt til saft, syltety o.l. ble alle egenproduserte varer regnskapsfort i den måned de ble brukt. Det ble gitt mengdeoppgaver over det som ble brukt av beholdning av egenproduserte varer ved månedens begynnelse og det som ble brukt av slike varer produsert i måneden. Bær og frukt til safting, sylting m.v. ble regnskapsfort når saftingen eller syltingen foregikk. Senere bruk av beholdning av disse varer ble ikke registrert. De brukte mengder ble verdsatt etter detaljpris. Mottatte gaver i naturalier ble også registrert bare med mengde. Verdsettingen skjedde etter detaljpris. V. Oppslutning om undersokelsen. Korreksjoner Innledningsintervju ble gitt av 91 prosent av husholdningene, regnskap av 79 prosent og årsintervju av 87 prosent. En del av regnskapene, i alt 40, var mangelfulle og kunne ikke brukes. Den effektive oppslutningen om regnskapsforingen var således 78 prosent (3 918 regnskap). De viktigste årsaker til frafallet var at husholdningene var uvillige, at de ikke var treffe, eller sykdom i familien. Frafallet ved regnskap var betydelig større for husholdninger med en eller to personer enn for storre husholdninger.. For å unngå skjevheter i undersokelsen ble det foretatt korreksjoner for frafallet. Korreksjonene ble bygd på den forutsetning at forbrukssammensetningen gjennomgående var den samme blant husholdninger med samme inntekt og samme husholdningsstorrelse enten de hadde deltatt i regnskapsforingen. eller ikke. Husholdningsmedlemmer fraværende fra kosten i mer enn 22 dager og ikke forsynt med kost hjemmefra, er ikke med i undersokelsen. Husholdningsmedlemmer som bare deltok i kostutgiftene er heller ikke med. Husholdningens matvareutgifter er blitt redusert for disse. Ved denne reduksjonen er nyttet den "skotske skala" for forbruksenhet stall. VI. Definisjon av kjennemerker Husholdning. Sam husholdning er regnet personer som bor i samme leilighet og som har felles kost (minst middag). Hovedperson. I hver husholdning er ett av medlemmene regnet som hovedperson, som regel hovedinntektstakeren. Husholdningstype. Foruten de 6 husholdningstyper som er spesifisert i tabellene har en gruppen "Husholdninger ellers". Den omfatter bl.a. enslige med barn, ektepar med bare voksne barn, ektepar med barn bide under 16 år og 16 ir og over og 2 eller flere enslige.

156 9 Utgift. Ved tolkingen av siste kolonne tabell 3 ni det tas hensyn til at lave innkjøpsfrekvenser for noen w:rt-r og tjenester kan ha sesongmessige årsaker. Et eksempel er Radio- og TVlisens. Lotal_forklulssutzift omfatter husholdningens, t - Ptalinger i regnskapsmåneden (omregnet til tall for hele året), unntatt utgifter til direkte skatter, trvoer, gitte gayer, realiavesteringer (f eks kjop av bolig, storre boligreparasjoner) kontraktmess parin Cf ers pensjonsinnskott, avdrag på lån, livsforsikring mv.). I tillegg til utpet41ingene i måneden omfatter total fot ruksutgift verdien av forbruket av egenproduserte varer og mottatte gaver. Total utgift omfatter total forbruksutgift pluss direkte skatter og trygder. 7,:tgiftsgEmering. Den mest detaljerte grupperingen i publikasjonen inneholder 360 vareog tjenestegrupper. Disse gruppene er summert til forskjellige nivåer, til 152, til 37 og til slutt til 9 vare- og tjenestegrupper. Vare- og tjenestegrupperingen er så langt det er mulig foretatt i samsvar med den grupperingen av privat konsum som vil bli tatt i bruk i nasjonalregnskapet. Grupperingen avviker noe fra den som ble nyttet ved undersøkelsen i 1958, Av viktige endringer nevnes: 0. Matvarer omfatter ikke utgifter til matvarer og drikkevarer på restaurant, kaf6. o.l. Disse går nå under gruppe 8. Andre varer og tjenester. Alkoholfrie drikkevarer er med i gruppe 1. Drikkevarer og tobakk (tidligere under matvarer). 3. Bolig, lys oa brensel omfatter også utgift til fritidshus (tidligere under gruppen Utgifter til ferie). 4. Møbler og husholdningsartikler omfatter også utgift til renhold, leid hjelp til hjemmet og forsikring av innbo og losore (tidligere egne grupper). 1.Aadlleyarer_a_tisnester omfatter også personlig hygiene (tidligere egen 4r,.,Te). Tettbyßde og strok. Med tettbygde strok menes hussamlinger med minst 200 personer der husene ikke ligger mer enn 50 meter fra hverandre. Med spredtbygde sttok menes al bebyggelse der avstanden til nærmeste hus er større enn 50 meter, og dessuten alle hussamlinger med færre enn 200 personer. Hvert utvalgsområde er gruppert som tettbygd eller spredtbygd strok alt etter som mesteparten av befolkningen bor i tettbygd eller spredtbygd strok.

157 10 Tabell 1. Husholdninger med i undersøkelsen etter husholdningstype, hovedpersonens yrkesstatus og forbruksutgift Households in the survey by type of household, occupational status of head of household, and consumption expenditure Husholdninger Households I alt Total Prosent Percentages I ALT TOTAL ,00 Husholdningstype Type of household Enslig One-person households ,61 Ektepar uten barn Married couples without children ,95 Ektepar med 1 barn under 16 år Married Couples with 1 child under 16 years 371 7,41 II It 2 II It II It If It If " 2 children " " 497 9,52 II II 3it II it It fl il II 3, Illl II If 215 4,29 It it 4 it og flere under 16 år Married couples with 4 or more children under 16 years 125 2,50 Husholdninger ellers Other households, ,32 Yrkesstatus Occupational status Selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske Self-employed in agriculture, forestry and fishing ,10 Selvstendig næringsdrivende ellers Other self-employed 411 8,21 Lønnstakere Wage-earning and salaried employees ,84 Ikke yrkesaktive Economically inactive ,85 Forbruksutgift Consumption expenditure 755 Under kr ,07 Kr ,93 it ,44 it , ,09 it ,84 " og over 363 7,25

158 11 Tabell 12. Utgift til 9 vare- og tjenestegrupper etter husholdningens totale forbruksutgift og husholdningens størrelse Expenditure on 9 commodity and service groups by household's total consumpti(,'!:,'.!ronditure and size of household Varenr. Item no. Forbruksutgiftsgruppe og vare- og tjenestegruppe Consumption expenditure group and commodity and service group ALLE HUSHOLDNINGER ALL HOUSEHOLDS alt Total 0 Matvarer ,33 1 Drikkevarer og tobakk ,15 2 Klær og skotøy ,74 3 Bolig, lys og brensel ,09 4 Møbler og husholdningsartikler 1903,74 5 Helsepleie 403,04 6 Reiser og transport 3165,34 7 Fritidssysler og utdanning 1758,08 8 Andre varer og tjenester 1460,49 I alt Total 20571,00 Personer pr. husholdning Personsper household Kroner 2436, , , , ,04 399,70 756,99 980, , , , , , , , , , , , ,42 924, , , , ,63 169, ,94 391,76 520,12 539, , , , , ,16 936, , , , , , , , , , , , , , ,81 6 og flere and more 10658, , , , ,56 587, , , , ,98 0 Matvarer ,18 1 Drikkevarer og tobakk... 4,17 2 Klær og skotoy 11,90 3 Bolig, lys og brensel 11,50 4 Møbler og husholdningsartikler 9,25 5 Helsepleie.... 1,96 6 Reiser og transport ,39 7 Fritidssysler og utdanning... 8,55 8 Andre varer og tjenester.... 7,10 alt Total 100,00 Tallet på husholdninger Prosent av total forbruksutgift Percentage of total consumption expenditure 24,13 30,32 28,60 30,29 32,80 3,96 4,54 4,25 4,36 3,83 10,89 9,50 10,95 13,32 13,27 15,93 13,46 10,40 11,19 9,94 9,15 10,51 8,97 9,14 9,46 1,68 2,25 1,70 2,05 2,01 14,04 15,03 19,82 13,54 13,46 9,28 8,27 8,22 ',68 8,79 10,95 6,11 7,10 ;,40 6,45 100,00 100,00 100,00 100,00 100, ,22 3,47 14,38 9,12 7,63 1,89 14,54 8,59 6,16 100, FORBRUKSUTGIFT UNDER KR CONSUMPTION EXPENDITURE UNDER KR Kroner 0 Matvarer 2748, , , , ,65 1 Drikkevarer og cobakk 198,43 171,11 227,01 241,13 315,08 2 Klær og skotøy 426,96 454,04 352,35 499,35 608,49 3 Bolig, lys og brensel 780, ,68 473,97 333,83 230,59 4 Møbler og husholdningsartikler 352,87 364,91 347,99 310,88 304,53 5 Helsepleie 93,68 85,86 113,47 86,98 52,49 6 Reiser og transport 331,42 343,04 346,16 277,77 142,31 7 Fritidssysler og utdanning.. 349,77 408,14 298,11 208,05 165,04 8 Andre varer og tjenester 290,53 395,66 153,73 147,48 147,27 I alt Total 5572, , , , ,45 Prosent av total forbruksutgift 0 Matvarer ,32 39,06 59,50 67,09 68,19 1 Drikkevarer og tobakk 3,56 3,20 3,98 3,77 5,10 2 Klær og skotøy ,66 8,50 6,17 7,81 9,85 3 Bolig, lys og brensel 14,00 19,34 8,30 5,22 3,73 4 Møbler og husholdningsartikler 6,33 6,83 6,09 4,86 4,93 5 Helsepleie 1,68 1,61 1,99 1,36 0,85 6 Reiser og transport 5,95 6,42 6,06 4,34 2,30 7 Fritidssysler og utdanning.. 6,28 7,64 5,22 3,25 2,67 8 Andre varer og tjenester 5,21 7,40 2,69 2,31 2,38 I alt Total ,00 100,00 100,00 100,00 100,00 Tallet på husholdninger For Dylish translation, see table 3 resp. table 4.

159 Tabell 12 (forts.). Utgift til 9 vare- og tjenes, egrupper etter husholdningens totale forbruksutgift og husholdningens storrelse 12 Vare- Forbruksutgiftsgruppe og nr. vare- og tjenestegruppe FORBRUKSUTGIFT KR I alt 1 Personer. husholdnin Kroner 5 6 og flere 0 Matvarer 4237, ,85 1 r)rikkevarer og tobakk ,10 407,54 2 Klær og skotoy , ,00 3 Bolig, lys og brensel , ,24 4 MObler og husholdningsartikler 681,79 832,37 5 Helsepleie 218,80 212,34 6 Reiser og transport 731,34 838,83 7 Fritidssysler og utdanning.. 729,15 991,53 8 Andre varer og tjenester 573,25 958,30 I alt 9997, , , , , ,88 375,61 410,62 462,16 333,03 971, ,47 998, , ,22 768,22 741,25 384,68 621,72 622,13 571,26 737,12 248,57 191,96 199,10 147,71 651,72 783,00 690,24 606,28 653,58 727,05 493,15 320,22 * 400,31 363,93 607,36 298, , , , ,02 Prosent av total forbruksutgift 50,02 0 Matvarer 42,39 27,58 44,69 52,86 1 Drikkevarer og tobakk 2 Klar og skotøy 3 Bolig, lys og brensel 3,99 4,17 10,95 11,69 13,32 17,34 3,79 9,80 15,75 3,97 4,57 12,56 9,88 7,43 7,34 6,02 4 MObler og husholdningsartikler 6,82 8,52 6,27 5,65 1,86 5 Helsepleie 2,19 2,17 2,51 1,97 7,58 6 Reiser og transport 7,32 8,58 6,57 6,83 7,037 Fritidssysler og utdanning.. 7,29 10,14 6,59 4,88 8 Andre varer og tjenester 5,73 9,80 4,04 3,52 6,01 I alt... WOO. 100,00 100,00 100,00 100, Tallet på husholdninger ,53 3,17 13,55 3,66 7,02 1,41 5,77 3,05 2,84 100, FORBRUKSUTGIFT KR Kroner 6038,36 0 Matvarer 5437, , , ,49 1 Drikkevarer og tobakk 2 Klær og skotoy 3 Bolig, lys og brensel 599,24 628, , , , ,29 608, , ,74 570,66 635, , , , ,72 4 Mobler og husholdningsartikler 990, , , ,85 845,90 5 Helsepleie 6 Reiser og transport 7 Fritidssysler og utdanning.. 8 Andre varer og tjenester 279,66 314, , , , ,25 909, ,62 222, , ,70 833,69 267,32 392, , , ,46 833,82 747,97 671, ,93 I alt , , , , ,00 528, , ,48 816,99 204, ,69 632,01 482, ,15 Prosent av total forbruksutgift 0 Matvarer... 38,95 17,94 38,37 42,86 45,79 49,79 1 Drikkevarer og tobakk... 4,29 4,59 4,41 4,05 4,50 3,70 2 Klar og skotøy ,48 15,30 10,19 10,41 11,81 12,23 3 Bolig, lys og brensel ,68 16,61 14,57 10,53 10,90 11,68 4 Møbler og husholdningsartikler 7,09 7,76 7,25 7,76 5,98 5,71 5 Helsepleie 2,00 2,30 1,61 1,90 2,78 3,43 6 Reiser og transport ,65 14,01 9,74 9,13 7,59 7,66 7 Fritidssysler og utdanning 7,33 8,21 7,82 8,05 5,90 4,42 8 Andre varer og tjenester.. 6,52 13,27 6,04 5,31 4,75 3,38 I alt 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100, Tallet på husholdninger FORBRUKSUTGIFT KR Matvarer 1 Drikkevarer og tobakk 2 Klær og skotøy 3 Bolig, lys og brensel 4 Møbler og husholdningsartikler 5 Helsepleie 6 Reiser og transport 7 Fritidssysler og utdanning.. 8 Andre varer og tjenester.. Kroner 6507, , , , , , ,05 808,77 991,77 933,81 812,43 762,33 642,31 556, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,72 351,18 251,21 392,99 286,40 410,92 330,17 326, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,23 963,51 934,31 991,40 I alt 17910, , , , , , ,78

160 Tabell 12 (forts. Vare- Forbruksutgiftsgruppe og nr. vare- og tjenestegruppe FORBRUKSUTGIFT KR (forts.) Utit't til 9 vare- og tjen. grupper etter hushoidningens totale forbruksutgift og husholdningens storrelsc, I alt omatvarer... 36,34 19,85 Drikkevarer og tobakk ,52 5,72 og skotøy... 12,29 9,26 3 Bolig, lys og brensel... 11,97 16,50 4 MObler og husholdningsartikler 8,48 15,33 5 Helsepleie... 1,96 1,45 6 Reiser og transport... 10,2711,44 7 Fritidssysler og utdanning 8,169,33 8 Andre varer og tjenester... 6,02 11,12 I alt. 100,00 100,00 Tallet på husholdninger Personer or. husholdnin 3 4 rosent av total forbruksuti 32,02 3',54 39,17 42,24 5,21 4,53 4,25 3,57 11,05 13,58 12,00 11,93 13, , 14,47 963, 10,76 7,02 6,95 6,83 2,19 1,60 2,29 1,83 10,57 11,69 9,77 6,45 8,67 8,75 7,51 7,80 5,94 5,95 5,37 5,19 100,00 100,00 100,00 100, og fiere 48,20 3,08 14,71 6,68 6,15 1,81, 7,94 5,95 5,48 100,00 52 FORBRUKSUTGIFT KR Matvarer , ,87 1 Drikkevarer og tobakk , ,39 2 Klær og skotøy , ,57 3 Bolig, lys og brensel , ,93 4 Mobler og husholdningsartikler 2122, ,40 5 Helsepleie 485,72 272,04 6 Reiser og transport 2961, ,48 Fritidssysler og utdanning 2045, ,80 8 Andre varer og tjenester 1554, ,09 I alt23657, ,58 Kroner 6009, , , , , , ,85 926, , , , , , , , , , , , ,25 487,73 482,46 526,61 454, , , , , , , , , , , , ,4 2 2;370, , ,18 746, , , ,07 514, , , , ,97 Prosent av total forbruksutgift 0 Matvarer 31,'j3 14,65 25,64 22,28 1 3,08 35,97 42,29 1 Drikkevarer og tobakk... 0 e. e. 4,33 4,44 4,94 4,,41 4,49 3,88 3,20 2 Klær og skotøy 12,99 10,70 10,86 11,56 15,02 14,32 14,20 3 Bolig, lys og brensel 12,57 13,87 16,34 12,64 11,94 10,51 9,23 4 Mobler og husholdningsartikler 8,97 15,21 12,15 9,11 7,13 7,89 6,22 5 Helsepleie.... 2,05 1,15 2,08 2,04 2,21 1,90 2,21 6 Reiser og transport 12,52 14,27 12,91 15,10 12,07 11,23 8,53 7 Fritidssysler og utdanning.. 8,65 9,56 8,39 8,91 8,37 8,59 8,95 8 Andre varer og tjenester 6,57 16,16 6,70 6,94 5,69 5,71 5,16 I alt 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 Tallet på husholdninger FORBRUKSUTGIFT KR Kroner 0 Matvarer 8792, , , , , , Drikkevarer. og. tobakk ,73 : 1599, , , , ,26 2 Klar og skoty 4282, , , , , ,19 3 Bolig, lys og brensel ,67: 3855, , , , ,20 4 Mobler og husholdningsartikler 3492, , , , , ,35 5 Helsepleie , ,66 631,16 677,52 822,54 534,39 6 Reiser og transport , , , , , ,44 7 Fritidssysler og utdanning , , , , , ,54 8 Andre varer og tjenester ,93 : 2402, , , , ,79 alt 32763,93 : 31553, , , , ,43 Prosent av total forbruksutgift 0 Matvarer 26,84 : 20,80 23,53 26,72 30,14 34,82 1 Drikkevarer og tobakk ,38 5,07 5,24 4,74 3,56 3,12 2 Klan og skotøy ,07 7,87 13,84 14,21 12,68 15,32 3 Bolig, lys og brensel... 11,29 12,22 12,53 11,83 10,12 9,90 4 Møbler og husholdningsartikler 10,66 15,62 11,38 9,97 10,42 7,21 5 Helsepleie... 2,15 : 2,94 1,91 2,06 2,47 1,61 6 Reiser og transport ,22 16,90 13,89 13,93 14,00 11,98 7 Fritidssysler og utdanning... 10,10 10,97 9,63 9,48 9,54 10,71 8 Andre varer og tjenester ,30 7,61 8,05 7,06 7,07 5,33 I alt ,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 Tallet på husholdninger

161 Tabell 12 (forts.). Urgf til 9 vare- og tjenv,:grupper etter husholdningens total e forbruksutgift og husholdningens storrelse Vare- Forbruksutgiftsgruppe og nr. vare- og tjenestegruppe I alt I_ 4 Personer pr FORBRUKSUTGIFT KR OG OVER Kroner AND OVER 0 Matvarer 4 i , , ,69 759, , ,13 i Drikkevarer og tobakk 2218, , , , , ,86 Klar og skotoy..., , , , , , ,37 3 Bolig, lys og brensel..., 5192, , , , , ,47 4 MObler og husholdningsartikler 6591, , , , , ,47 5 Helsepleie , ,79 776,56 835,29 985, ,29 6 Reiser og transport , , , , , ,48 7 Fritidssysler og utdanning 5098,43 e 5280, , , , ,15 8 Andre varer og tjenester , , , , , ,78 I alt 60162, , , , , ,99 Prosent av total forbruksutgift 0 Matvarer 16,82 8,99 12,73 18,56 20,13 23,74 1 Drikkevarer og tobakk 3,69 : 3,54 3,27 3,82 4,46 3,97 2 Klar og skoty 10,62 7,68 7,34 11,83 12,52 14,16 3 Bolig, lys og brensel 8,63 8,69 6,34 10,31 9,36 9,17 4 MObler og husholdningsartikler 10,96 : 11,20 9,49 12,86 12,66 9,32 5 Helsepleie 1,62 : 2,33 1,09 1,59 1,71 1,98 6 Reiser og transport 29,98 42,04 43,86 19,33 20,71 22,37 7 Fritidssysler og utdanning 8,47 8,04 6,66 10,20 10,14 7,46 8 Andre varer og tjenester 9,21 7,47 9,23 11,52 8,31 7,83 I alt 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 Tallet på husholdninger

162 15 Tabell 3. Husholdninger med innledninlsintervju og regnskap i prosent av uttrukne husholdninger etter husholdningens størrelse og inntekt, og etter husholdningens størrelse og hovedpersonens alder. Prosent alt p. h 4 dnn eller cl 3, LL tisholdninger...e. 7,1-841 Husholdningens inntekt Under kr ,2 %5,4.4 '4, 2 84,4 80,0 Kr e ,1 90,4 86,2 100,0 fl ,0 1 9,5 74,2 92,3 91,7 94,1 I ,6 64,8 72, 02,7 89,0 94,7 96,6 ft , 607,2 90,2 OCe, 8 92,5 ff ,6 73,6 63,1 82,492, 0.90, og over , 0 50, ,7 74,3 81,0 Hovedpersonens alder Under 30 år... 04, ,339,1 91,3 95,2 l år... 05,3 56,1 77,4 03,0,,8,3 90,5 92, " ,2 47,1 70, 5C3,0 08,7 90,P 90, "... 77,4 53, ,3 79, ,7 60 ir og over... 70,155 9 /3,6 01, ,9 92,9 Tallet på uttrukne husholdninger i Tabell 4. Husholdninger med innlednirlgs±ntervju og regnskap 3. prosent av uttrukne husholdninger etter måned og handelsfelt og spredtbygd eller tettbygd strok I alt Ostre Vestre Midtre Nordre han- han- han- handels- dels- dels- dels felt felt felt felt Spredt- Tettbygd bygd strok strok Tallet Av dette: Oslo, På hus Bergen, hold Trondheim - ni er ALLE HUSHOLD- NINGER. 78,275,0 81,0 33,3 82,6 85,4 72,0 64, ,0 Januar 04,809,102,1 90,7 30,7 33,6 70,3 421 Februar 84,0 85,3 85,0 79,3 60,5 37,9 00,6 69,9 412 Mars 83,0 79,7 03,3 89,5 91,1 90,3 76,9 73,3 424 April 06,2 67,3 02, ,9 91,0 02,0 77,7 427 Mai 75,3 69,4 03,3 82,101,'4 32,968,952,9421 Juni... 77,1 73,2 77,436, 0 05,4 05,7 69,9 65,1 415 Jun 71,6 66,2 76,979,6. 79,101,063,'+47,6 416 August 71,0 66,2 76,903, ,5 63,9 50,2 411 September 78,3 76,3 82,2 34,572,133, ,7 415 Oktober... 77,1 70,703, 2 00,092,985,9 59,461, ,0 November.. 69,2 76,9 86,076,203,3 65,9 59,0 Desember 74,1 71,0 75,501, ,5 65,2 61,1 421 Tallet på husholdninger

163 16 Tabell 8. Utgift til 37 vare- og tjenestegrupper for halvdelen av utvalget, for tredjedelen og fjerdedelen av utvalget i prosent av hele utvalget Vare- og tjenestegrupper Halvdel av utvalget Tredjedel av utvalget Fjerdedel av utvalget 1.del 2.del 1.del 2.del 3.del 1.del 2.del 3.del 4.del 0 MATVARER 100,1 99,9 99,2 99,5 101,3 98,2 100,7 101,9 99,1 00 Mjøl, gryn og bakervarer 100,5 99,5 99,5 99,6 100,9 98,7 100,8 102,4 98,1 01 Kjøtt,kjøttvarerog flesk 99,9 100,1 99,7 99,3 101,0 97,6 100,6 102,2 99,6 02 Fisk og fiskevarer 102,4 97,6 98,1 100,5 101,3 101,3 97,6 103,6 97,6 03 Mjølk,flote,ost og egg 99,9 100,1 99,0 99,5 101,5 98,9 100,7 100,8 99,5 04 Spisefett og oljer 100,4 99,6 100,4 98,8 100,8 98,4 99,5 102,5 99,6 05 Grønnsaker, frukt og bær 99,2 100,8 99,3 100,0 100,7 97,0 102,0 101,5 99,5 06 Poteter og varer av poteter 101,1 98,9 98,0 97,5 104,6 99,1 97,9 103,1 100,,0 07 Sukker 101,6 98,4 102,9 1Q2,9 94,2 99,3 103,4 103,8 93,5 08 Kaffe, te, kakao og kokesjokolade 99,9 100,1 96,7 99,8 103,5 98,0 101,1 101,7 99,1 09 Andre matvarer 98,7 101,3 99,5 99,2 101,3 96,5 103,1 101,0 99,4 1 DRIKKEVARER Od TOBAKK 100,2 99,8 99,0 100,0 101,0 100,2 98,1 100,2 101,5 11 Drikkevarer 99,0 101,0 99,9 99,8 100,2 100,6 98,5 97,5 103,4 12 Tobakk 101,4 98,6 98,0 100,3 101,7 99,8 97,7 102,9 99,5 2 KLER OG SKOTØY 98,6 101,4 99,7 100,5 99,8 96,7 102,9 100,6 99,8 21 Bekledningsartikler. 98,7 101,3 98,3 101,7 100,0 97,6 102,8 99,9 99,8 22 Tøyer og garn 96,0 104,0 103,5 94,5 102,0 91,3 106,9 100,7 101,2 23 Skotøy og skoreparasjoner 100,2 99,8 102,5 100,2 97,4 97,1 101,0 103,3 98,6 3 BOLIG, LYS OG BRENSEL 98,9 101,1 99,3 99,9 100,9 98,5 104,2 99,3 97,9 31 Bolig og vedlikehold 98,5 101,5 98,2 100,8 101,0 97,9 104,5 99,0 98,6 32 Lys og brensel 99,7 100,3 101,2 98,3 100,6 99,5 103,8 99,8 96,9 4 MØBLER OG HUSHOLDNINGS- ARTIKLER 99,2 100,8 94,0 102,1 104,0 97,3 103,9 101,0 97,8 41 Møbler og golvtepper m.m. 93,8 106,2 79,4 99,9 120,8 90,3 124,2 97,4 88,1 42 Tekstiler, utstyrsvarer m m 103,9 96,1 92,2 102,0 105,8 99,6 103,7 108,1 88,5 43 Komfyrer, kjøleskap o.a elektrisk utstyr 102,2 97,8 106,2 102,9 90,9 96,9 81,6 107,4 114,1 44 Kjøkkenutstyr, glass, dekketøy m m 99,1 100,9 101,9 98,2 99,9 108,7 111,4 89,4 90,5 45 Diverse husholdningsartikler og tjenester. 98,1 101,9 98,1 100,0 101,9 98,7 102,6 97,5 101,2 46 Leid hjelp til hjemmet 99,6 100,4 81,5 123,5 94,9 93,9 97,2 105,4 103,6 5 HELSEPLEIE 101,0 99,0 164,2 102,7 93,2 105,9 98,4 96,0 99,7 51 Helsepleie 101,0 99,0 104,2 102,7 93,2 105,9 98,4 96,0 99,7 6 REISER OG TRANSPORT 96,9 103,1 105,3 95,4 99,3 93,3 104,5 100,6 101,6 61 Kjøp av agne transportmidler 91,7 108,3 120,5 82,2 97,2 80,1 113,3 103,2 103,4 62 Drift og vedlikehold av egne transportmidler. 99,4 100,6 97,4 103,4 99,1 97,7 101,1 101,1 100,2 63 Bruk av offentlige transportmidler 101,4 98,6 96,6 104,6 98,8 101,8 99,1 100,9 98,2 64 Porto, telefon og telegrammer 97,9 102,1 96,8 92,9 110,3 108,6 95,6 87,1 108,7 7 FRITIDSSYSLER OG UTDAN- NING 102,6 97,4 97,3 99,9 102,7 103,9 99,5 101,3 95,3 71 Utstyr og tilbehør, medregnet reparasjoner 102,6 97,4 97,0 97,1 105,8 107,4 98,6 97,7 96,3 72 Offentlige forestillinger og andre tjenester m.m. 103,8 96,2 97,1 98,1 104,7 100,5 100,6 107,0 91,9 73 Bøker,aviser,tidsskrifter m.m 99,9 100,1 98,7 101,1 100,2 98,5 101,7 101,2 98,6 74 Skolegang 107,7 92,3 95,6 117,8 86,7 112,0 94,4 103,5 90,1 8 ANDRE VARER OG TJENESTER 101,8 98,2 91,9 99,7 108,4 100,9 101,5 102,7 94,9 81 Personlig hygiene 99,1 100,9 97,1 100,8 102,1 97,4 101,9 100,8 98,6 82 Andre varer 97,6 102,4 97,9 93,7 108,4 90,2 111,9 105,0 92,9 83 Restauranter, hoteller, selskapsreiser o.l. 105,5 94,5 88,8 99,7 111,5 107,7 94,3 103,4 94,6 84 Tjenester fra finansinstitusjoner 99,8 100,2 81,9 104,8 113,3 98,8 79,8 100,8 120,6 85 Andre tjenester 102,6 97,4 86,4 103,4 110,2 102,7 112,2 102,4 82,7 I alt 99,6 100,4 99,1 99,4 101,5 98,1 102,1 101,0 98,8

164 4 ftft. 410.' '.: CC ke: A, ft 1,1 "t!.. ta IRP rq Nt LI OD C) 04 un Ltl Lfs <Ir 4) 4) r, u: 00 Pn CD C) 47,,, 40 CC et,, u/ (SI NI 4; tin 0...I "-4;, t1r,,) Ul ri CD rr.1,0 C4 04 4* 0,1 0, 4) qd ri,4 ri Cn Ch r. et. NI r.4 04 C) C, '11. r-- 1.'4 '''2. e-6,.-4 4:4 e%,,,,,...,..y.1,...,,,,,, ; - cn Ch 01,e,,o.0. p,,i. "3 'ID,i,,4., C. '',3..,7,..., '=,,t,11..,r-t''', r.',. 41, tr.= ===-4 m A 4, A.., r...,,,,t,,,,,,,,,,,r,,..,,,,,,,,, r,,, 77, t."7 C., C,...4 r., 0, oc,,,..4 c,,, r, C.., ch,0 p-i 00 e œ oo ul. : -,-,,,...4 t--' ''.,4".,..-4i.,..,.,,L',..'.,.." <77.:.r.,' ko, e,7,,--,--.; 0', rs3...i.3' if: :7, Ch,'-',-..,,,,-, r,,7,1 :,.. C, o 00 Li', r4 un p, NI ri 0/ tk n N un Ln NI Cf, ( Ot' -, ri,4 cz r, Nr p,,4.4, 40 Cl, **,4 MI W1 r4 Cl ri P4 mr un 1.1 r., 1:11 r,,t td 6,.j.,71 0 A N ft "tf t7r C, r-. e Q 1"; Le.t. sil 1. P, 0 Ch.0. ft ft 4, ft C, VI 1,1 a. es;.7,4 NI V1 NI un f, tof4 et Ch un C.) 01 P...4,41 r, r, P4 e.4. Cr, ei 1=-4 r=-4 1,1 Zr. L.14 ez4: (t,.1 01,40 44, 44 A A. 4.,Z) y-i Cr. es4 4, - es,,1 VI 12. Pn,4 s rsi, 1,41 e.4 e's.4 ri ,1 un 1-4 W), ke, 0 tt C3 U0 un tc, 4) CI +.0 t.".4 c0 Nr c., Lt P, 00 Cr,,t 4) cn et et,4 (4,,4 t,,a ". Co D- C) 01 - r. gef.t u/ ul /) th ri (..4r,.,0 et "` OD et 00 ri 0D u1 00 i ,./ C4 01,T <n un Ch r,,t,, ao,n q) vi,n ;t's- Cr, (% et te-,., Le, G e's3 C) 4,14 rq r4 CA 4.4 ON Ch.0 0C 1.41,4,C) CO PI (7) 00 CD,,,4,4,.:.,,,,,,,,,i.,) 04...,..,,..1. i 5, 0 ri,,...i,..,`,1 CO.0 C4 ri 4D Ch ",,,..,...,..1,-..., ;X, C.:.,.. 4,:i v,,,,t,4,4. A A A 04 ii. A rs4 L - t, ri CA C, u, CA 4. r-- Sti. C.', tri fr.", i,,,:,,, /D -- CD t::, et r, to,,,,,,, C,pq un P- 'lw un,n, (72, J Cl 0 r..,,.., 714 e*,,,, r---..., 0/ C) ri NI f4 oc un r., Le, r-4 01 t--1 et 00 0^1 f4 r, CD.1. C71 ri 01 u/ P, 0/ rt ri C.- ri Ch ri 00 i CD et rq 7 NI 't,1,t 1,1-4, ri ul C) t, C7.),n r, t,,,) 4 01 r,,,4,f,e, P, u, Ln " c. ri 01 vr) V) r, q> c) P4 4).1. C7) CD '4 C") '4 r- p, r, 4) CD NI 00 00,t 01 r, r, NI CD 04 r, NI CD 00,4,H JI t^4,4,t 00.1.CO 00 Ch et NI,4 VI ch t c D et Ch Lf,,,,,,C., Cr. Cr,.tt, CL Pl (1.--,,44:::,,t,:,,p.,...,':,p,. :,,,, ':-.::,..4) i,,,-, 4,,,-,,.., t- Lr un 4) 0, un c) 0, 3,,, NI,t,, ri 0),:r e,4,4 Cl. 00 ' 0.,, C) 04 Pin,t a a1/40 r.,.. r.,,,,,,,, r,..4,, r-, p.,.,.,,, t,:: 1,3 t--... i..-c,..,re-... ri,,, 44ii:' it,,p,,,,,t Str'. Cn,..:::, t.--,4.,1..t r4,..1,t ri ri,t Cr,,,4D,4,4, ",..±.,i,i rq NI l'a 0/,t NI 04 ri 00,t. --,1 5St5,..,. ri.0,a) ul NI Cl Ch 00 0 CD r, p f4 r4 (3),kn,--4 es.lf *,..4 rk,rf,,n VI 54' p4 r- t,,c),4 CD C., C, 0 QI 01 PI r...4 Vn,C) f Cn 00 CD,t,..4 I-; f4,4 f4 (14 01,.., ri.- r Ln NI 4).1. r..4 VI P4,... NI o tr) c--, Ln r, C. 4 VI te, 14 VO. MD 0.. CD NI 00 C) t, 00 C.7). r, ,4 r:d7c, ',7,4 op 4./. NI 4) C4 Ul ul ti) C-. C4 r4 r4 1,4 : C't <7.,,, =7,4 00 e",11 I 4.1,==') t14, GC,4 00 C R7t. -.0 t...1 o Vi C77, 'Tt es,1 VI 30 tt 1.11 C4 CD i 13 C..0 00,0 c, r, ul t CD ei,t j h 4D CD Ch NI it h- -,0,4,t ri A A A.4 Cr, Pl ri 0/ CM *4D COCP,,t Ch,4 Nt t4 c, t t,1,4 Je ri5-4 it et 00 ri 4) r4 et UDt ri 04 r4 00 4).r rl p,,.1 r, 01 un i 00,t Ch,4 01 Ch HI '4,I sr,:ft,4 NI 01 CD CD 1 UI, Ch 04 Ch 0, un ri s,øpm Ch NI un r, r, c) r- ts et Ch Ch CD ul r, Ln,4.1. P4.0.a,f vl 1-, NI u7 Ch Ch C) r4 un Nt 10. Ch MD i. A A 04 A 4. A 44 A. ri 0, ri e4 ri e4 CD ri 01 r, 04 4). 04 ri ri CD' ani un..,(3'00 0 F.,..) i Cil' un Ch 00 C4 r. Ch em m3 00, 4P P,PI.2. Ch Pl,4 0", Cn Cn pl 4) 01 PI,t ul,i Ul NI r4 git C4 CI V4 r4 I,.4,4,4,4 04 pm r, r, 4D 00 C) r..; rm,ad Ch P, Ln r,.t ri. o P, ge 4D r4 V1 r..1 4, Ch 04 ri f et f4 wt,r o pp vn pl g 0) C r74.0 P4 0 o o e) P4.0. 6,1 re-4 NI.4 Ch r. ri 1 ri 1 V..1,0 CO 01,0 tr) P') Clo0 In04 un Ch cc. o0 Nt, "4 ti),t r, 00 NI C., CM CD Ch Ch P, 4D mt cn r P, ul ri ri ri ri ri ri et r-4 P4.,41 P4 un.0 c).r c) NI r. r.,t 04,i,4 C) un P4 P, t, 01 ri CD CD CD P, Ch MD MD In ri ri ei ri ri ri ri NI ri ri ri ri ri ri ri ri 04 o P, r4 r4 un o r' ;1 284 *4 QI r O t'n Q o o Int " '4 '4!".1 '4 C) CD,4 ch 00 NI 00 O cz un oc cr,v r4 V4 +Co O md 1.1 Nt 04 wl un p,.r get,4 ;IN c4 CD 1.1N 04 CD C4 Ch Ni. 001n C... c> ao A.. A A A A.. A A ft. A 04 O. 04 c, c, p, f r, 42,4 r, 04 C) C) 00 Cn 40 NI 40 cn,09 r4 ul ^4 NO A.-- g-4 cn, vs ON c1/4.1 at; czi 474 CD CO CD un r. on Ul e0 r. czci P, un 0, ri.404 C4 ri 0 11 CD CD 'et C4 NI vm Nt 0, 01 CM P,,t.2 CD o r. N.4 e", 01; 1/40,t 0 CC 04 Ch Ch e..) r. NI un 4*.t P, CD Ch 4D q, ul ul LA ri "14' NI QI ri et p,r4 r, 0,4 un to) mt 04 r4 NI CD NI ri ft ft Os AA A A A. A A IN In.2 NI "...IV) C4 ltd/ Ch r-4rn 00 r,,t r, C,.0,4 Cl 40 r tel r- 40 ri, Lf) ul 04 ri 4) r4 cm CD r- C4 42 Ul ul est C4 r. en/,c) r zia md r,ri ul 4t ri UN Nt t, ri * 4 O, 4.4, 4) : * * C).4 44 no

165 C!) 0 0 o Ln ts, 1.-1 fg oo cn Ln 1 I If)Ln c. et Ln en f,1 01 C.,) LID 0 N. C',4 et 00 V) r-4 N. CO LO O,) r-4 CD 01 Ln LO P 4 N.r-I01 r-1 Ln vo N. v-4 Ln 01 Pt 0 on 0 Po 0 h 0 h e.. th 0 h tr.) f`4 00 un N;r yl CD 01 N. et,4 CD V; tzt,,4 N. mo CO 01 N. r4 00 N1 LnO 0 co vo 0 pi) con. co Ni vo co 0 et Ln t".4 Ln C o c%1 Co 'id' 1.4 r-4 Ln Ln 00 v-4 N.,C) h4v') N1 N. et 1-4 %D v-4 CD N. 11qat C.,1 r-i r.4 I r-i N. NI et CD et 40CD et NI Ch CD c4 Ch VD CD cn e4,4 I NI 4D Co IN unn. qd CD r. un N. N. VD cn VD N. N. ChN. CO un cn,4 NI N.,4 4D iri Ch un NI r. m4 cg Ch N. VD CD 04 lk 0 h h et Ch C:7 et CD ',Ste; CO cg cg 00 cn eg Ch et et N. cg et r-4 N. NI N.4D e;lf7 Co Ch 40 oo un a N. NI 4D VD un V,N. et 00 r.4 cn F-4 et VD CoCD 4, N.cg c4 et cg un NI r-4 cn N. t..4 et r4 0.1 oo cg 04 et r..4 40NI NI NI 04 un 04 CD CO cg et r.4 cg CD et N. cg CD VD Un Co N.c4 VD NI VI N. NI et CO en N. 01 N. LO en LO 00 N. LI) L.t) r-4 cn et r-4 e4 Ul CD un cn CD. se IN Po I, h 0. 0 ft. 0 ft Co 4 D c4 PI N.CD CO Ll 00 NI Un rrl 1.1.7,iV;1400 V,Co Co N. NI C) NI et VI -401 Un Ch C4 et CD N.gri et r4 N. 04 c4 c> 0,4,4 ',ri ul ul CD Co Ch Ch C.4 et un e4 N.r4 04 c4 VD et r. un r-.1 et,4 r. r. CD Co N. N.r-I VD r. NI CD NI NI N.0 CA UIII 0 I 0 'et Ch N. r. CD r. CD VD CD NI Co NI 1' 01 O 1-1 CDOONO) Ln unconilnovo v CD Co VI un,4 Coc) N Pi 0 Po IN h h h h h 0 P. 0 h A N. U) un NI V4 ChN. r4.t r N. Ch N. Ch NI r--4 CD,4 Coq0 q0 N.Ch Ch It Ch un N.N. N. Co N. Le NI Ch et un rq CD et Co NI VD r 4 et cn N. NI tri r-I 04.t V4 'et r-i r4 CD N O NI N. CD 01 Co CD LO N. 0 Co 0 I CO NI t4") 1-4 Co CO 01 ur:. co LfI co en co Co,c)LI z, cm ch N. ch.4. O co LI N. u-) Ln,c) te) ce) , 1,1 V) V) e4 t'n (NI N. o. I. cc. cc. " oc CD Lt) CO CD CA r-1n.,4 Ch VO Ul er ul en Co Co NI un CD It qd vl V.; et. Co 4 V) qd e4 CD NI r-i LO INN.IN N. LIN. O CoCO N en et r-.4 N. 01 Cov-4 N. CV c-4 Ul r4 r4 LI, Pn get r-4 C I r.4 Lt) ett N un c) ul Coun un cg c) et 40 cg Coet a en Co 0 I 1 Co '0 N. Lt') 01,C) 01 Co Ln CO eq N.40 et,4 cnc N. CD et N. et ul ul et CD Ch N.r-4 r 4 J Ch Co0 C.,) et LI/ N N. vc. fa Ob h a Ul r-4 N Lt) N. 0 LO Ln al et en et N. N. Co,t 04 N cz)4 Lne3e4cnoo Co et In (4 (.3 LI) r-4n.et N. ChN. V) cg eg et r-4 r^s) e0 Ln r-4 N.r-I NI rg Co Ln co t.,) N. N ri 0 N) co Ln er al a, Ln c) I co,c) Ni pin eg c4 CD r.4 VD et 1-4 VD NI ul Ni CD rq NI ch N. r-i et r. CD CD Ch ul Ch N. un NI et r4,4 Ch VD NI et Ch NI Ch et Ch r ,... Ln.. 4. N. Ch et Ch C; et c4 r4 r-4 N. 00 IIun un tn un yl CD NI VD cg CoVD N. e-4 V4 c4 Ch un r-i un Ch et un Co un 1-.4 cg. 1. r-4 r-4 et e4 mt r-4 y-4 r-4 NI Ch Co 4 N. et NI CD e4 CD V4 et V4 4D 4D cn VD Co 4 I I et r-4 CM 1-4 ul VD Co VD,4 CD Ch c4 et cg cn un et et N.,4 N. NI et et t4 CD NI V, un q0,4 N.Ch V, NI 1.4 NI,4 N. ul, A ,0 0.,Po N. N. LI, NI C') ul et Ul N.CD CD I N NI,4 Co 00, 4 e4 N.r-I Co C,1 et et et,r) 'et.n. et NI V4 r-i r-4 NI rri cn et et,4 r-4 NI r-4 NI 1-4 NI r4 r-i 0 0 C) CD 01 L T-I e- 4 N.N. 0 et 01 et 01 C.,) LO et et N Co N) et (,1 if) a Ln er Co co al en Ln et,...4 Co Ln a,,t N..,..-4. CD r-i et,4 V) un Ch un C4 CD un 4D et un cn o...4 et VD NI Ch r4 CD,4 et un r4 NI Co CD VD,4 r I a LI, CD r.4 Ch Co 00 Ul Ch Co 00 0,-. Ln N nvo.0 Co 1.;;,1? cr ul Co 00 CD Co 00 VD C) C.') VI 01un N.Ch rn e4 Co Ln un Cil NI eg Co cn r4 C.4 CA NI P Co en Ln Ln Ni en cn r..4 cil C, 1 et rc-4 al CM co CoNI NI C) un CD N. N. CD,4 Ch un CD Ch Un Un I 40et NI qd Ch N. V) N. 0 e4 N. CD Co VD CD N N.r4 r, C') CD r-4 et t4 e4 Co CD un NI Ch,4 r4 NI rri Co un eq et Co I 00,C) 1 md I NI Ch e4 cg VD qd qd 4D Co un q 0 ; C. ; un C tr; CD 0 CD 0 CD 01 0 et 1-4 r-i O un Ch V.N. Coet t'il C4 N. VD cn cn 1-4 C.4 V) ("4 4) Ch N. I Co Un VD VD Ch rrl Co N. 111 ul N. VD Coe4 t,n un Ch VD Ch N. NI VD Co N.CD CD Ch r4 NI r-4,4 un et cn 1-4,4 NI et Ch Co Coun.r C) N.0 Po ul VD Co Co et r4 04 CD Cor-4 V) N. Ch,4 N. et,4 CM r-4 41; NI c) C, C: %,c CMrl rl CD CD c4n.,0,t 04 et Ch VD CD r.-4,4 N.un Co et r.4 VI et,4 r4 NI r-4 r-4 t4 r-4 NI r-4 01 et N 1-4 ett NI,4 I CD r-4 CD NI CD Co0 V) Ln I N. N. I I LA er vz. en N.NI r-4 N. ("4 CM r-i et NI un CoCh un et NI un Ch ; NI,4 m4 N. VD Co Ch Ln Ln..et. 0 cm.1.,4n. N. NI CD cn N.,-.4 CoCh NI un (.4 NI 1-4,4 cg r4 NI C4 c..4 r. NI 1 NI I,4 01 V") Coe4 'et 0 Ln VO r 1 MI NI N N. N. N. t/) O N/ et I tr, N) 01 NN. ect Lt/ Co IN LO Ln 0 N. N. et N. NI LO NI LO 01 Ln CV N. C,.1 et N. et ti)cm CD et LO 4 CO Co nt, Fn) A A A A A w 0 A 0 A 4% 0. A Ch NI NI Ch et VD 04 r. un Co.4r4 N. N. N. Co rd ul NI NI 04 N..4 eg r. V) r4 eg,s1 NI It et Co,4N. Ch r4 f4 NI et NI N.NI,4 eg 4, rd el eg CM (.1III NI en Ln (4 ce, LI) et. al c:,,-4 Li-3 e, 3 C') LI) 01 'le I ge,--4 N. N.O to / 2,:t. ee..03 s Co V) 0 tet tel e4 ne LM Co 0 en,4 Ltà r I 00h.00t,...OUI nt N. a. oc ".. 01 L.re r.4 at Na en en en Co er el.: C4 N) et C; LO r.4 0 V; LA' Li; VD CM (.4 N),ID ("s;' CO 0) r..4 C.4 Ln v::.,..-1 et. N3 cd en v0ne t'i) 1.4C4 v.4c-4 Pi gr Ch 04 et un Ch un N. rd ul el mo PI N.n NI el u 04 el 1 un cn vo N. CA 04 dg. Ch 04 dt rd rd VA N..te rd dt rd 4D NI CD CD Ch V> 4, 04 mr rd rd rd rd rd rd Ch rd rd rd rd rd rd rd rd rd kzo o LI)me. 111 tg:, Ln C4 r.4 rd rd rd rd rd NI rd rd NC '4 N. Cot4h Ch.t N. t'iv 'il' Co CO P4 dt CD 1.41 N. rd VA r4 rd eg 01 en Cn...P CD rd 1.11 VA 01 VA N) Pt h. 4, 04 It.t eg eg Ul N. CD CA eg go,mt oo NI ul CO eg e, N. Ch Ul CD a a a a a a a a a a A A A 0 IN N. un act. Let Co '4 Co o te,..o (ta t... Let at r r, Go tel t... e4 N t')let un NI 04 C:7 rd 11'7 C-4 VD Coun un.r ul co un r4 r,el 4D CD rd eg CD dr rd.41. r. Ch N.04 CO 04 LM 0. 4rn nr. hi qt t..4 N ri r0 I f'21 li.:,"g 4 g t; A A 4 IR A A o $40 Ô4 C; rzi cr, un un A :R CV 00 t.4 f4 at AA ot A th p 01 c..) ei e4 A A A A A Co Co 40 N.4 S rd r.4 rd 11.2 :7 Po 08 '42.r e, Ch C')' 1.11 mil e44rd e. A C.) '11/) %CS tin A esi 1, 1 P ii : :.4 : a 4 74)

166 Vedlegg I Statistisk Sentralbyrå Utvalgsområde nr. Oslo Dep. Tlf Intervjuer nr. Alle opplysninger som gis I dette heftet er strengt fortrolige og blir bare brukt til statistiske formal. Måned Husholdningens nr. FORBRUKSUNDERSØKELSEN 1967 REGNSKAPSBOK HOVEDHUSHOLDNINGEN Hovedpersonens navn: adresse: kommune: Bokmål

167 Husholdningens sammensetning m.v. Oppgi her navn og fødselsår for hvert enkelt husholdningsmedlem ved regnskapsmånedens begynnelse Merk av for opplysningene nedenfor ved regnskapsmånedens slutt Nr. Navn (Strek under navnet til den som har ført H-heftet) Fødselsår. Sett K for husholdningsmedlemmer hvis forbruk har gitt seg utslag bare i beløpene for kostutgifter I dette heftet Sett X for de ' husholdningsmedlemmer som har ført egen regnskapsbok (0-hefte) Sett F for husholdningsmedlemmer som har vært fraværende fra kosthusholdningen mer enn 22 dager og ikke har vært nistet ut hjemmefra _ Husholdninger som har personer i fast kost (minst middag) tillegg til dem som er fort opp ovenfor, oppgir antallet her: Menn Kvinner

168 3 te I. Generelle merkrader Denne undersøkeisen tar sikte på å socaffe cie!:ajerte opplysninger om private 17usholdninp:,,, For at resultatene av undersøkelsen skal bli s node som mulig, må de opplysninger De g Det er derfor nødvendig 1. Alle utgifter som De har i l opet av regnskaryz:- måneden blir ført inn regnskapsboken, 2. Hva De eventuelt bruker av varer fra egen forretning i løpet av regnskapsmåneden biir fort inn i regnskapsboken og verdsatt etter varens utsalgspris. 3. Hva De eventuelt bruker av egenproduserte varer i løpet av regnskapsmåneden blir fort inn regnskapsboken. Alle postene blir tilstrekkelig ne_tregnskapsboken gir et klart L-Ade '.,;:a.-:-.ersetningen av Deres forbruk. Både kjøpte varer og tjenester, brukte vare:* egen forretning og brukte mengder av egenproduserte varer må føres inn etter hvert som de forekommer. Stol ikke for lenge på hukommelsen det kan lett fore til at enkelte poster blir helt utelatt eller i beste fall får en skjønnsmessig ka-akter. Husk å gi opplysninger også for son- og helligdager. Alle opplysningene som blir gitt er strengt fortrolige. Ingen uvedkommende vil få adgang til materialet I det følgende skal en gi nærmere utgreiing om bokføringen. II. Hvilke personer undersøkelsen skal omfatte Undersøkelsesenheten er husholdningen. Husholdningen omfatter de personer som har samme bolig (leilighet) og som dessuten helt eller delvis har feles kosthusholdning (minst middag). Alle husholdningens medlemmer behøver således ikke å være i familie med hverandre. Losjerende med kost og arbeidshjelp med kost og losji skal regnes med til husholdningen. Losjerende uten kost betraktes som egen husholdnin M. Hvem skal foreta bokføringen Hovedregelen bør være at bokføringen foretas av den person som står for størstede`en av husholdningens innkjøp. Men alle medlemmene må medvirke. Hvis det teks. er husmoren som er boktorer, ma husfaren huske å få fort inn i boken alle utbetalinger han har hatt i måneden, Fc.:..tT,-- skaps,..,oken skal inneholde spesifiserte e h,x3noldningens felles utgifter og, opp- (aver...vertene vedronnde de enkelte husholdhvis disse ikke forer eget en regnskapsbok bor fores av: Hjemmeværende barn som i undersø kelsesmåneden nar en bruttoinntekt på kr, 300 eller mer, Losjerende med kost. Fast arbdshjelo (husholderske m.v.) som har kost og losji hos husholdningen. 4. Andre medlemmer av husholdningen med egen *Inntekt w_ ttrgen 1. Vanlige utgitter Fra side 7 og utover skal det gis spesifiserte oppgayer over alle husholdningens utgifter i måneden utenom eventuelle utgifter i forbindelse med utøvelse av næringsvirksomhet. Merk: Alle privatutgifter i regnskapsperioden skal bokføres. Dette gjelder ikke bare det som har med kjøkkenet å More, men også utlegg av typen: Kjøp av hus, bil, vedlikehold av hus, vedlikehold av bil, kjøp av TV, renter, avdrag, forsikring av innbo og løsøre, restaurantbesøk, utenlandsreiser mv. Husk å ta med utgifter som blir trukket i lønnen, f.eks. skatt og trygd. Hva De bruker fra beholdninger av varer som er innkjøpt for regnskapsperkodens begynnelse skal ikke føres. Som det framgår av eksempelet på bokforingen på side 5 og 6 skal hver utgiftspost fores på egen linje. Det er ikke tilstrekkelig å oppgi f.eks. utlegg til mat kr. 8,50 eller diverse varer kr. 12,50. Opplysningene må gis så spesifisert at det tydelig framgår hva slags kjøtt, ost, brød, klær, møbler osv. utgiftene gjelder. Ved kjøp av klær og skotøy skal det for best mulig å få bestemt vareslaget også oppgis hvilket husholdningsmedlem som skal ha varen.

169 Eksen Ufullstendig tt.not rorre Brød Kjøtt mat Skatter Avdrag Pass på A ed holdningsr regnskaps 2. Avgrensing av husholdningsul driftsutgifter Det er viktig A få si utgifter) fra utgifter i fore næringsvirksomhet. Det 4- kere og for andre se'-- grensningen her må fl For bil som blir t skal De ta med be vedrører Deres ark, For arbeidshjelp ningen og ds i b, delen av lønnen som er Telefonutgifter og utgift( der næringsdriften tas ikke renter av lån som er opptat Vedlikeholdsutgifter og brelise eget hus som også nyttes til nærmgsvirkso best mulig fordeles på privatutgifter og drifts, Bare privatutgiftene skal tas med. Som generell regel kan det sies at de tekstliç opplysningene må gis så spesifisert at d( minst mulig tvil om hva utaiftene 3. Gayer a. Gaver gitt til personer utenom Oppgi utgiftsbeløpet, f.eks. gaver Ikke oppgis vareslag som f.eks, bl ister, ryggt b. Gaver gitt til personer inner rinina Rene pengegaver fra et til et annet medlem av samme utenfor så lenge pengene ikke er b takeren i løpet av regnskap eller en del av pengene, ska Husk å ta med barnas utgi pengegaver skal spesifiseres f.eks. sykkel kr.. Når skotøy, skal det n medlem som h,, an lg eller her-, yltingen m. lemme- kke tas te ba ' crn6n r1 ^ bruker av ved fra --;te skjønn Det vil te ai -ige sekker som av regnskapet dette punkt gjelder - " 'a De broker B r ikjopt f( se skal ikke føres. wer side skal summeres og rste side. Ved månedens tentrubri sv til Deres And IGIlt ri Dem re så vennlig å svare på malana nå sistc SiCiA demne boken. skal regnskapsatistisk Sentralbyrå.

170 5 co LY, ft,. 1* 0 cl ci) (T5 o o o ir) a E c its cc: 0 03 (n '- a) 4. Tel as Q),',' th. 4-4ṙ"4-0

171 .c 2 E

172

173 1. Spørsmål vedrørende utgiftene Har Deres utgifter vært vesentlig større eller vesentlig mindre enn normalt for måneden? (Sett kryss) Vesentlig Vesentlig større mindre LI Stort sett normalt Hvis utgiftene har vært vesentlig større enn normalt, er merutgiftene hovedsakelig dekket ved (sett kryss): Større Uttak Lotteri, Pa annen inntekt Lån av bank tipping Arv måte 3E1 4 El 5D Spørsmål vedrørende skattefrie ytelser fra offentlige trygdeordninger Har en eller flere av husholdningens medlemmer i regnskapsmåneden mottatt dagpenger fra syketrygden og/eller arbeidsløshetstrygden? D Ja E] Nei Hvis ja, oppgi beløpet nedenfor Husholdningsmedlem Dagpenger i alt fra syketrygden i regnskapsmåneden Dagpenger i alt fra arbeidsløshetstrygden i regnskapsmikneden Nr. Nr. Nr. 3. Spørsmål vedrørende skatt og trygdepremie Har De i regnskapsmåneden betalt skatt?d Ja Ej Nei trygdepremie? Ll Ja 13 Nei Hvis ja, kontroller at beløpene er fort inn i regnskapsboken. 4. Spørsmål vedrørende husholdningene sammensetning Har det i løpet av regnskapsmåneden funnet sted endringer i husholdningens sammensetning utenom tilfeldige besøk og fravær? D, Ja El Nei Hvis ja, oppgi hvilke:

174 Vedlegg II Tidligere utkommet Previously issued Husholdningsregnskaper for 12 arbeiderfamilier, april april 1907 Family budget studies for 12 workers, April April 1907 NOS V 104. Husholdningsregnskaper 1912/13 utgitt av Kristiania kommunes statistiske kontor. Spesialundersokelse IV Recettes et dépenses de ménage dans quelques vines norvégiennes pendant l'année 1912/13. NOS VI 44. Husholdningsregnskaper for handelsfunksjonærer m.v. Budgets de families d'employés du commerce Husholdningsregnskaper for 16 gårdbrukere, april mars 1914 Family Budgets for 16 Farmers' Families, April March 1914 NOS VI 104. Dyrtidens virkninger på levevilkårene I og II Effets de la cherté des vivres sur les conditions d'existence NOS VI 105, VI 124. Husholdningsregnskaper september september 1919 Budgets de families de Septembre 1918 a Septembre 1919 NOS VII 13. Husholdningsregnskaper Budgets de familles NOS VIII 103. Arbeidernes Landsorganisasjons husholdningsregnskapsundersokelse for november 1945, bearbeidet av Universitetets SosialOkonomiske Institutt Family Budget Studies November 7945 by the Norwegian Federation of Tade Unions, prepared by the University of Oslo. NOS XI 23. Husholdningsregnskaper mai april 1948 Budgets de familles mai avril 1948 Husholdningsregnskaper oktober september 1952 Family Budgets October September 1952 NOS XI 128. ForbruksundersOkelse 1952 etter intervjumetoden Family Budgets 1952 according to the Interview Method NOS XI 131. Husholdningsregnskaper for hoyere funksjonærer april mars 1953 Family budget studies for salaried employees in the higher income groups April March 1953 NOS XI 157. NOS XI 250. NOS XI 274. NOS A 7. NOS A 31. NOS A 41. Husholdningsregnskaper for fiskerfamilier Family Budgets for Fishermen's Families 1954 Husholdningsregnskaper for jordbruksfamilier Family Budgets for Farmers' Families 1954 ForbruksundersOkelsen 1958 FOrste hefte Survey of Consumer Expenditure 1958 First Volume ForbruksundersOkelsen 1958 Annet hefte Survey of Consumer Expenditure 1958 Second Volume ForbruksundersOkelsen 1958 Tredje hefte Survey of Consumer Expenditure 1958 Third Volume ForbruksundersOkelse 1967 Hefte I Survey of Consumer Expenditure 1967 Volume I NOS A 280 ForbruksundersOkelse 1967 Hefte II Survey of Consumer EXpenditure 1967 Volume II NOS A 300 ForbruksundersOkelse 1967 Hefte III Survey of Consumer Expenditure 1967 Volume III NOS A 334

175

176 Vedlegg Utkommet i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) Nr. i Regler for publikasjonenes utstyr m.v. i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker It t tv If It 11 It tt 11 2 Veiledning for nye assistenter 3 Regler for maskinskrivning i Statistisk Sentralbyrå 4 Innføring i maskinregning. Hefte 1. Addisjonsmaskiner 5 InnfOring i maskinregning. Hefte 2, Kalkulasjonsmaskiner 6 Regler for utstyr m.v. for publikasjoner i seriene Norges Offisielle statistikk (NOS) og Samfunnsøkonomiske studier (SOS) og publikasjonen Statistiske meldinger 7 Prinsipper for konstruksjon av statistiske blanketter 8 Framlegg til nordisk statistisk terminologi 9 Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk 10 Hjemmel for innkreving av oppgaver 11 Kurs i hullkortmaskiner 12 Adresseliste for folkeregistrene 13 Standard for handelsområder 14 InnfOring i DEUCE 15 Programmering For DEUCE. Frste hefte 16 Alfasystemet. Et lettkodingssvstem for DEUCE 17 Håndbok for DEUCE-operatOrer 18 Programmering for DEUCE. Annet hefte 19 Varenomenklatur for industristatistikken 20 Regler for publiseringsarbeidet m.v. i Statistisk Sentralbyrå 21 Håndbok for 1401-programmerere og -operatører 22 Statistisk testing av hypoteser ved regresjonsberegninger 23 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk 24 Standard for gruppering av sykdommer - skader - dødsårsaker i offentlig norsk statistikk 25 Veiledning for brukere av den Økonomiske modell MODIS III 26 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 27 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk. Fra Forbruksundersøkelsen Standard for utdanningsgrupperirtg i offentlig norsk statistikk 29 Norsk-Engelsk ordliste 30 Lov, forskrifter og overenskomst om folkeregistrering 31 Håndbok for bruk av NATBLES 32 Konsumprisindeksens representantvarer. Gruppering etter leveringssektor og art

177

178 ISBN