Åsmund Arup Seip. Uravstemning i LO Stat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Åsmund Arup Seip. Uravstemning i LO Stat"

Transkript

1 Åsmund Arup Seip Uravstemning i LO Stat

2

3 Åsmund Arup Seip Uravstemning i LO Stat Fafo-rapport 2012:15

4 Fafo 2012 ISBN (papirutgave) ISBN (nettutgave) ISSN Omslagsfoto: Colourbox.no Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord Innledning Historisk bakgrunn Om metode og undersøkelsen...13 Spørreundersøkelse, data og analysegrupper Intervjuundersøkelse med tillitsvalgte De tillitsvalgtes kunnskaper om uravstemning Oppsummering Hvordan gjennomføres uravstemningen? Tillitsvalgtes aktivitet Informasjon til medlemmene Oppsummering Alternative avstemningsmetoder...29 Endring av dagens praksis? Oppsummering Holdninger og tiltak for å øke oppslutningen...39 Medlemmenes holdninger til uravstemning Tillitsvalgtes holdninger til uravstemning Holdninger til uravstemning i Danmark Tiltak for å fremme deltakelse...47 Oppsummering Uravstemning i ulike forbund...53 Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) Norsk Offisersforbund (NOF) Norsk Jernbaneforbund (NJF) Norsk Tjenestemannslag (NTL)

6 Fellesorganisasjonen (FO)...67 Fagforbundet Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (Postkom) EL & IT Forbundet Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) Oppsummering Uravstemning i HK Stat i Danmark Oppsummering Utfordringer og tiltak Tiltak for å øke deltakelsen i uravstemninger Styrket elektronisk kommunikasjon et løsningsforslag Litteratur

7 Forord Uravstemninger har helt siden begynnelsen av 1900-tallet vært en viktig del av det indre demokratiet i fagbevegelsen. Medlemmene har fått gi sin stemme ved inngåelsen av tariffavtaler, og har samtidig fått et medansvar for avtalene og for bruken av streikevåpenet. Denne rapporten er laget på oppdrag fra LO Stat. Den handler om deltakelse i uravstemninger i et utvalg forbund innenfor tariffområdene til LO Stat og forbundene i staten og i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Jeg vil rette en stor takk til Lise Olsen i LO Stat som har fulgt prosjektet og bistått med informasjon og kontakter. En stor takk også til forbundene som har bragt til veie tallmateriale og informasjon, og som har stilt opp til intervjuer: Norsk Lokomotivmannsforbund, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Norsk Offisersforbund, Norsk Jernbaneforbund, Norsk Tjenestemannslag, Fellesorganisasjonen, Fagforbundet, Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, EL & IT Forbundet og Musikernes Fellesorganisasjon. Takken går både til forbundsledelsen, ansatte i forbundene sentralt og de mange tillitsvalgte ute på arbeidsplassene jeg har vært i kontakt med eller som har svart på spørreundersøkelsen. Takk også til kolleger på Fafo som har kommet med innspill og bidratt til å lage rapport, og til Sissel Trygstad som har lest og gitt kommentarer. I en innledende fase av prosjektet var Torgeir Aarvaag Stokke aktivt deltakende. Han fikk ikke se avslutningen av prosjektet, men har vært til inspirasjon for mitt arbeid, slik han også vil være det i kommende prosjekter. Oslo, april 2012 Åsmund Arup Seip 5

8 6

9 1 Innledning Lav valgdeltakelse er et generelt problem. Det skaper utfordringer for demokratiet. Samfunnsforskere har forsøkt å belyse hvordan synkende valgdeltakelse kan få konsekvenser både nasjonalt og lokalt (Aardal 2002), og hvordan særlig unge mennesker ser ut til å unnlate å stemme (Fieldhouse et al. 2007). I Norge har valgdeltakelsen ved stortingsvalg, etter en nedgang rundt 1990, ligget på mellom 75 og 80 prosent. I kommunevalgene har det vært en jevn nedgang i valgdeltakelsen siden 1960-tallet, og deltakelsen ligger i dag på rundt 60 prosent. Fagbevegelsen opplever den samme utviklingen i uravstemningene som gjennomføres i forbindelse med tariffoppgjør. For LO og forbundene er uravstemningene en viktig del av fagbevegelsens indre demokrati og virkemåte. Lav valgdeltakelse oppleves derfor som et betydelig problem. Hva er en uravstemning? I LO Stats vedtekter heter det: «9. Ved revisjon av eller inngåelse av ny hovedtariffavtale/overenskomst, skal saken som hovedregel sendes til uravstemning. Styrets/Forhandlingsutvalgets innstilling skal følge saken ved utsending til medlemmene. Ved slik avstemning skal en følge de avstemningsregler som er fastsatt i LOs vedtekter.» Paragrafen betyr at hver gang en ny hovedtariffavtale eller overenskomst inngås i tariffområdene til LO Stat, det vil vanligvis si annet hvert år, så skal medlemmene som omfattes av avtalen i de berørte forbundene, få godkjenne forslaget til ny tariffavtale før den trår i kraft. En slik godkjenning kan ha to utfall. Ved et ja-flertall blir forslaget til ny tariffavtale godkjent, og avtalen trer i kraft. Vet et nei-flertall vil forslaget til ny tariffavtale kunne bli forkastet. Det betyr at forbundet går ut i streik for å få en bedre avtale. Det stilles noen krav til en slik uravstemning før man kan si at resultatet av avstemningen er bindende. Hovedprinsippet er at avstemningsresultatet skal gjenspeile hva medlemmene mener. Det skal gi «et fullgyldig uttrykk for viljen hos medlemmene», som det heter i LOs vedtekter. Dette er viktig blant annet fordi et nei-flertall som fører til streik, pålegger medlemmene en betydelig byrde. For å sikre at avstemningen gjenspeiler medlemmenes vilje, stiller avstemningsreglene til LO følgende krav til et bindende avstemningsresultat: Over halvparten av medlemmene som interessetvisten gjelder, må ha stemt ja eller nei. 7

10 Eller, to tredjedeler eller mer av de medlemmer interessetvisten gjelder, har deltatt i avstemningen. Dersom ingen av disse vilkårene er oppfylt, er avstemningen bare rådgivende. Det er i slike tilfeller styret/forhandlingsutvalget i LO Stat, eller et ekstraordinært representantskapsmøte, som skal godkjenne resultatet og eventuelt ta beslutningen om å gå til streik. I dag oppnår de færreste av forbundene som er tilsluttet LO Stat, mer enn litt over 50 prosent valgdeltakelse. Mange ligger under denne grensen. Det gjør at resultatet i uravstemningene i mange tilfeller bare er rådgivende. Fortsetter en utvikling med synkende valgdeltakelse, vil dette kunne bli en normaltilstand. Tabell 1.1 viser den deltakelsen i uravstemninger i prosent for ulike forbund knyttet til LO Stat. Mens noen av forbundene kan registrere en positiv trend fra 2004 til 2010, har andre hatt en betydelig nedgang i deltakelsen. Problemet består dermed både i den lave valgdeltakelsen i noen forbund, og det består i at noen forbund opplever en negativ trend når det gjelder deltakelse i avstemningene. Tabell 1.1 Andel avgitte stemmer i uravstemninger fordelt på forbund. Prosent. Tall oppgitt av forbundene. For utfyllende informasjon se kapittel Trend NJF Positiv EL&IT i Spekter MFO i Staten Postkom i Spekter MFO i Spekter NOF Fagforbundet i Staten NLF NFF Fagforbundet i Spekter Helse FO i Staten FO i Spekter NTL i Staten Negativ Både LO Stat og forbundene gir uttrykk for at de er bekymret for utviklingen og ønsker å gjøre noe for å styrke deltakelsen i uravstemninger. Målet er at alle uravstemninger skal oppfylle kravene til å være bindende. Det er forbundene som gjennomfører uravstemninger, og metoder og praksis ved gjennomføring av slike avstemninger kan variere fra forbund til forbund. Her spiller historie og tradisjon en stor rolle. Kulturen 8

11 i forbundene og på de ulike arbeidsplassene varierer. Derfor er det ikke sikkert at ett tiltak egner seg for alle forbundene. Denne rapporten er laget for å belyse de problemstillingene som dreier seg om lav valgdeltakelse i uravstemninger, med sikte på å bidra til en diskusjon om mulige løsninger. Følgende problemstillinger står sentralt: Hvor mange deltar i uravstemninger, og hvordan varierer dette mellom forbund og over år? Hvordan gjennomføres uravstemninger, og hvilke alternative avstemningsmetoder kan øke valgdeltakelsen? Hvilke kunnskaper har de tillitsvalgte om uravstemning, og hvilke holdninger preger medlemmer og tillitsvalgte? Hva er de tillitsvalgtes erfaringer fra gjennomføring av uravstemninger? Hvilke tiltak kan være med å øke deltakelsen i uravstemninger i LO Stats tariffområder? Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant tillitsvalgte og intervjuer med tillitsvalgte i et utvalg forbund knyttet til LO Stat. Kapittel 2 gir en kort framstilling av den historiske bakgrunnen for bruk av uravstemninger i Norge, mens kapittel 3 beskriver nærmere metode og de undersøkelsene som er gjennomført som del av dette prosjektet. Kapitlene som følger deretter, bygger på spørreundersøkelsen til tillitsvalgte og tar for seg ulike sider ved uravstemningene og hvordan de tillitsvalgte vurderer behovet for å endre dagens praksis. Kapittel 4 belyser hvilke kunnskaper de tillitsvalgte mener de har om uravstemninger, mens kapittel 5 gir en oversikt over variasjonen i bruk av metoder ved gjennomføring av uravstemninger, og hvor aktive de tillitsvalgte er når avstemningene gjennomføres. I kapittel 6 ser vi hvordan de tillitsvalgte vurderer de ulike metodene for avstemning, og om de mener det er behov for å endre dagens praksis. Kapittel 7 tar for seg holdninger til uravstemning. Vi ser på hvordan de tillitsvalgte vurderer medlemmenes holdning, og hvilken holdning de selv har. Kapittelet gjengir resultatene av en dansk holdningsundersøkelse blant LO-medlemmer i privat sektor for å belyse hvordan de som ikke deltar i uravstemninger, begrunner dette. Kapittelet ender opp med å se på hvordan tillitsvalgte i LO Stat vurderer tiltak for å fremme økt deltakelse i uravstemninger. Kapittel 8 bygger på intervjuer av tillitsvalgte i de ulike forbundene. Her blir metodene for gjennomføring av uravstemning nærmere beskrevet og praksis belyst gjennom erfaringene fra de tillitsvalgte. Kapittelet viser at praksis og tradisjoner varierer, og at selv om mange erfaringer er de samme i flere forbund, kan vurderingen av tiltak variere ut fra situasjonen i de konkrete virksomhetene der tillitsvalgte virker. 9

12 Kapittel 9 handler om Danmark og tar for seg gjennomføringene av uravstemninger der og erfaringene til HK Stat. Det er særlig erfaringene knyttet til gjennomføringen av elektronisk stemmegivning som belyses. Det siste kapittelet gir en kort oppsummering av problemstillinger lav deltakelse i uravstemninger reiser, og presenterer noen forslag til tiltak som kan bidra til å øke valgdeltakelsen i uravstemninger. For et sammendrag av funnene i rapporten, se oppsummeringen i slutten av hvert kapittel. 10

13 2 Historisk bakgrunn Bruk av uravstemning i forbindelse med tariffrevisjoner har en lang historie. I 1906 ble uravstemning brukt etter at forhandlingene mellom Norsk Jern- og Metallarbeiderforbundet og verkstedindustrien (MVF) og Norsk Arbeidsgiverforening var sluttført. Medlemmene stemte nei til det anbefalte forhandlingsresultatet fordi det ikke inneholdt en minstelønnsavtale (Bjørnson 1990:167). Det ser ikke ut til at dette fikk andre følger enn at forbundet forberedte seg på å bruke streik dersom det ble nødvendig under de påfølgende forhandlingene i Da fikk metallarbeiderforbundet imidlertid gjennom en minstelønnsavtale i bytte mot en lengre avtaleperiode. Da avtalen i jernindustrien fra 1907 skulle reforhandles i 1911, endte forhandlingene i streik og lockout. Etter initiativ og press fra alle partiene på Stortinget ble forhandlinger gjenopptatt, og et anbefalt avtaleforslag ble sendt til uravstemning. Forslaget ble vedtatt med stort flertall. Bruk av uravstemning var et viktig instrument i den demokratiske oppbyggingen av fagbevegelsen. Avstemning ble brukt for å høre medlemmenes syn på forhandlingsresultatene og for å sikre oppslutning om streiker. Noen ganger var streikeviljen størst hos medlemmene. På Arbeidsmannsforbundets årsmøte i 1911 ble bruk av uravstemning diskutert, og mange mente det var galt at forbundsledelsen hadde myndighet til å avblåse streiker der medlemmene var villige til å fortsette å streike. Slike avgjørelser burde tas av medlemmene ved uravstemning, ble det hevdet (Bjørnson 1990:407). Diskusjonen viser at uravstemning kan være et viktig instrument både for forbundsledelsen og for medlemmene. Bruken av uravstemning spredte seg i løpet av 1920-årene. Arbeidsgiverne og myndighetene kunne være positive til bruk av uravstemninger fordi de mente medlemmene var mindre streikelystne enn de tillitsvalgte (Ousland 1949:186; Stokke et al. 2003:258). Den store diskusjonen om uravstemning kom i forbindelse med at arbeidstvistloven ble endret i Da ble det tatt inn regler i loven om at meklingsmannen kunne bestemme at uravstemninger skulle kobles, slik at det samlede stemmeresultatet for flere tariffområder skulle være avgjørende for resultatet. Loven stilte også krav om at det måtte være et kvalifisert nei-flertall for at et meklingsforslag skulle forkastes. Forslaget om å koble sammen avstemninger var hentet fra Danmark (Stokke et al. 2003:256). Der ble meklingsmannens kobling av uravstemninger brukt for å tvinge gjennom en større sentralisering av forhandlingene. Den danske ordningen sikret der- 11

14 med en langt større samordning i et forhandlingssystem med stor oppsplitting mellom organisasjonene (Due et al. 1993:140). Etter at LO og Norsk Arbeidsgiverforening inngikk Hovedavtalen i 1935, ble reglene om kvalifisert flertall tatt ut av arbeidstvistloven. Retten for meklingsmannen til å koble avstemningsresultater ble imidlertid ikke fjernet. Utviklingen etter krigen fikk et noe annet forløp enn arbeidsgiverne hadde tenkt seg. Det var ofte medlemmene som var mest streikelystne, ikke tillitsvalgte som strevet for å oppnå moderasjon, blant annet i et inntektspolitisk samarbeid med regjeringen. I uravstemninger kunne medlemmene stemme ned tarifforslag forbundsledelsen hadde anbefalt. På 1950-tallet ble det derfor reist forslag i LO om å avskaffe uravstemninger, slik man hadde gjort i Sverige. Dette møtte motstand og ble aldri vedtatt. For å oppnå en samordnet opptreden i lønnsoppgjørene grep derfor riksmeklingsmannen i samforstand med de sentrale partene til kobling av uravstemningen i ulike avtaleområder. Dette ble praktisert helt fram til 1982, da en dom i Arbeidsretten slo fast at selv om riksmeklingsmannen kunne koble avstemninger, kunne riksmeklingsmannen ikke pålegge en organisasjon å avholde uravstemning over et meklingsforslag (Stokke et al. 2003:259). Et forbund kunne dermed unngå koblingen av uravstemninger i samordnede oppgjør ved å nekte å gjennomføre avstemningen. Etter 1982 har kobling av uravstemninger ikke hatt noen betydning som virkemiddel for samordning av oppgjør. Uravstemningene har dermed i hovedsak fylt en demokratisk funksjon. Gjennom avstemningene har medlemmene fått anledning til å ta standpunkt til forhandlings- eller meklingsforslaget som organisasjonenes forhandlere har anbefalt. For dem som forhandler, er det av stor betydning å vite at medlemmene gir sin støtte til forhandlingsresultatet eller er medansvarlig for en eventuell streik dersom forslaget stemmes ned. For medlemmene er det viktig å kunne få uttrykke sin mening om et forhandlingsresultat og, dersom de mener det er for dårlig, velge å stemme imot organisasjonsledelsens anbefaling. Det hender at en uravstemning resulterer i et nei-flertall. I 1996 ble meklingsforslaget til ny verkstedoverenskomst stemt ned av Fellesforbundets medlemmer, og i 2000 ble meklingsresultatet i det samordnede oppgjøret i privat sektor nedstemt. Året etter beklaget arbeidsgiverorganisasjonene (NHO, NAVO/Spekter, HSH) seg over bruken av uravstemninger. I en særmerknad i Stabel-utvalgets innstilling hevdet de at den «utstrakte bruk av uravstemning [ ] ødelegger mulighetene til å gjennomføre et forpliktende inntektspolitisk samarbeide. Samtidig kan uravstemning også redusere ansvarligheten hos organisasjonenes forhandlere» (NOU 2001: 14:108). For arbeidstakerorganisasjonene oppfattes bruk av uravstemning som et demokratisk prinsipp som organisasjonene selv må få bestemme over. Selv om praksisen med bruk av uravstemning har vært diskutert i LO tidligere (1970-tallet og tidligere), er det i dag ingen ønsker, verken i LO eller de andre organisasjonene, om å endre eller avvikle bruk av uravstemning (NOU 2001: 14:108). 12

15 3 Om metode og undersøkelsen Denne undersøkelsen handler om deltakelse i uravstemninger, metoder for gjennomføring av uravstemninger, og hvordan LO Stat og tilknyttede forbund kan jobbe for å øke valgdeltakelsen i uravstemninger. Et forhold som kompliserer debatten rundt uravstemninger og hvilken nytte det har å gjennomføre slike avstemninger, er graden av sentralisering av forhandlingene og koblingen av avstemninger innenfor tariffområder. I det statlige tariffområdet teller alle stemmer likt når det skal avgjøres om forslaget til ny Hovedtariffavtale er vedtatt eller forkastet. Ser man forbundsvist på avstemningen, betyr det at de store forbundene, og da særlig Norsk Tjenestemannslag (NTL), får en større innflytelse enn andre forbund. Dette har neppe så stor betydning i det statlige tariffområdet, der justeringer i forholdet mellom stillingsgrupper skjer etter at hovedoppgjøret er ferdig, men størrelsen på tariffområdet kan likevel få medlemmer i mindre forbund til å føle at deres stemme betyr lite. Arbeidsgiverforeningen Spekter er delt opp i ulike overenskomstområder. Innenfor et overenskomstområde kobles stemmene fra alle forbundene som er tilsluttet LO Stat. Det kan være flere virksomheter i et overenskomstområde som hver har sin egen tariffavtale. Når avstemningsresultatet kobles for hele overenskomstområdet, kan man risikere at et nei-flertall i én virksomhet ikke slår ut fordi ja-flertallet i de andre virksomhetene sikret et ja-flertall samlet sett. Særlig innenfor overenskomstområde 9 («Øvrige virksomheter») i Spekter, der svært mange ulike virksomheter er samlet, uttrykker enkelte tillitsvalgte at dette kan få medlemmer til å føle at deres stemme ikke har noen betydning for valgresultatet. Denne rapporten tar ikke opp problemer knyttet til avgrensing av avtaleområder og kobling av avstemninger i ulike forbund. Dette er likevel en problemstilling noen tillitsvalgte reiser, og den kan ha noe å si for hvordan medlemmene vurderer betydningen av å delta i uravstemninger. Den foreliggende rapporten retter oppmerksomheten mot de metodene som benyttes for gjennomføring av uravstemninger, og de holdninger og synspunkter tillitsvalgte og medlemmer har til uravstemning. Det er gjennomført en spørreundersøkelse rettet til tillitsvalgte i virksomheter som inngår i LO Stats avtaleområder i staten og i Spekter, og det er gjennomført intervjuer med tillitsvalgte i et utvalg forbund innenfor de samme avtaleområdene. 13

16 Spørreundersøkelse, data og analysegrupper Spørreundersøkelsen ble gjennomført på e-post i september og oktober 2011 og skulle dekke tillitsvalgte innenfor LO Stats tariffområder i staten og i Spekter. For å kunne gjennomføre undersøkelsen innenfor de økonomiske rammene, ble utvalget begrenset til ti forbund, og i samarbeid med LO Stat ble det valgt ut en gruppe forbund som ble invitert med på undersøkelsen. Utvalget er ment å dekke de største forbundene og samtidig gi variasjon med hensyn til størrelse, etatstilknytning og hvilken metode som ble brukt til gjennomføring av uravstemninger. Det er imidlertid grunn til å tro at mange av de erfaringene disse forbundene representerer, også er gjort av tillitsvalgte i forbund som ikke er med i denne undersøkelsen. Det ble sent ut 738 e-postinvitasjoner til tillitsvalgte i et utvalg forbund tilknyttet LO Stat. 402 besvarte undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 54. Det viste seg at en del e-postadresser tilhørte tillitsvalgte i virksomheter som ikke hørte inn under det statlige tariffområdet eller overenskomstområdene i Spekter. Disse skulle ikke ha vært med i undersøkelsen, og en del av disse adressene ble luket ut og slettet fra undersøkelsen. Noen respondenter ga beskjed om at de har avstått fra å svare. Med bruk av Questbacks analyseverktøy har det ikke vært mulig å fastslå hvor mange e-postadresser som ikke kom fram. Ni respondenter har oppgitt Vet ikke på spørsmål om hvilket tariffområde de tilhører. Dette kan være tillitsvalgte i virksomheter som ikke hører inn under staten eller Spekters tariffområder. De er derfor tatt ut av datamaterialet. Vi står derfor igjen med et utvalg på 393. Blant de 393 respondentene var 216 tilknyttet virksomheter i det statlige tariffområdet, mens 177 var tilknyttet virksomheter i Spekters tariffområder. Tabell 3.1 viser hvordan respondentene fordeler seg på de ulike forbundene. Tabell 3.1 Respondenter fordelt på forbund. NTL (Norsk Tjenestemannslag) 223 FO (Fellesorganisasjonen) 23 NJF (Norsk Jernbaneforbund) 24 NLF (Norsk Lokomotivmannsforbund) 7 NFF (Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund) 17 Fagforbundet 26 NOF (Norsk Offisersforbund) 8 Postkom 31 EL & IT Forbundet 15 MFO (Musikernes fellesorganisasjon) 19 Totalt

17 Som det framgår av tabell 3.1, varierer antallet respondenter fra hvert forbund. Antallet tillitsvalgte er så lavt i noen forbund at det i liten grad har vært mulig å splitte opp svarene på forbund. Noen forbund deltok i undersøkelsen bare med et utvalg tillitsvalgte. Dette gjør at undersøkelsen for flere forbund ikke vil være representativ for tillitsmannsapparatet. Et skjevt utvalg i enkelte forbund kan også føre til skjevheter som påvirker resultatet for svarene sett under ett. Det er viktig å være klar over dette når en leser tabeller og figurer og tolker tall fra undersøkelsen. På grunn av relativt få svar fra de fleste forbundene, og usikkerhet knyttet til representativitet, vil vi ikke presentere tallene forbundsvist. I stedet har vi laget noen større analysegrupper der vi ganske grovt forsøker å avgrense de ulike forhandlingsområdene. Siden NTL er et stort forbund og står for over halvparten av de innkomne svarene i undersøkelsen, har vi latt NTL i staten og i Spekter være to egne grupper. De tillitsvalgte i forhandlingsområdene innenfor Spekter Helse (overenskomstområde 4 og 10) er også skilt ut som egen analysegruppe. Denne har fått navnet Helse Spekter, men er altså ikke helt det samme som overenskomstområdet Spekter Helse. De resterende analysegruppene utgjøres av de andre forbundene i henholdsvis det statlige forhandlingsområdet og forhandlingsområdene i Spekter, unntatt helse (overenskomstområde 4 og 10). De ulike analysegruppene med antall respondenter framgår av tabell 3.2. Det er viktig å være klar over at analysegruppene er en blanding av overenskomstområde og forbund. Tabell 3.2 Analysegrupper med tilhørende antall respondenter. NTL Staten 160 Andre i Staten 56 NTL Spekter 63 Helse Spekter 37 Andre i Spekter 77 Total 393 I rapporten vil vi i hovedsak presentere tall for de ulike analysegruppene og for tillitsvalgte sett under ett. Analysegruppene bør gi et rimelig bilde av variasjonen mellom de ulike tariffområdene og de ulike forbundstradisjonene. I noen sammenhenger kan likevel svar fra de ulike forbundene være interessante å sammenlikne, og vi vil da kommentere tallene med de forbehold som er tatt her. Aldersfordelingen og erfaringen som tillitsvalgt for respondentene framgår av tabell 3.3. De aller fleste som har svart på undersøkelsen, har vært tillitsvalgt i 5 år eller mer. Utvalget har 62 prosent menn og 38 prosent kvinner, nokså likt fordelt mellom det statlige tariffområdet og tariffområdene i Spekter. 15

18 Tabell 3.3 Respondentenes alder og tid som tillitsvalgt. N = 393. Hva er din alder? 24 år eller yngre år år år år år 47 Hvor lenge har du vært tillitsvalgt? Mindre enn ett år år år 67 5 år eller mer 278 Analysegruppene er ikke store. Det har gjort at det ikke har vært mulig å bryte ned på mindre enheter, for eksempel etter alder og kjønn, innenfor hver gruppe. Analyser der tid som tillitsvalgt er trukket inn, viser at dette har betydning. Det er imidlertid viktig å være klar over at på grunn av størrelsen på analysegruppene vil bare betydelige forskjeller være signifikante. Intervjuundersøkelse med tillitsvalgte Det er stor variasjon i måtene uravstemninger gjennomføres på. For å få et innblikk i denne variasjonen, og for å få fram erfaringer tillitsvalgte har fra gjennomføring av uravstemninger, har vi i perioden januar til mars 2012 gjennomført telefonintervju med 20 tillitsvalgte og 8 representanter for forbundene og LO Stat. I tillegg er det gjennomført intervju med 2 personer i HK Stat i Danmark. I tillegg til å gi bakgrunnskunnskap om hvordan uravstemninger gjennomføres, gir materialet fra intervjuene informasjon om de problemstillinger de tillitsvalgte står overfor, og de oppfatninger de har om tiltak for å øke valgdeltakelsen. Materialet fra intervjuene presenteres i kapittel 8 der hvert forbund gjennomgås enkeltvis. I forbindelse med intervjuundersøkelsen er det også hentet inn tallmateriale fra de ulike forbundene som viser deltakelsen i uravstemninger. For de fleste forbundene er dette tall for tariffoppgjørene i 2004 til Noen oversikter mangler, fordi det har vært vanskelig å få fram tallmaterialet, blant annet på grunn av omlegging av rutiner for registrering på data. En overgang til elektronisk stemmegivning med full registrering av stemmene i en database, ville gi LO Stat og forbundene langt bedre mulighet til å bruke datamaterialet til analyser av stemmegivningen, enn det som er mulig i dag. 16

19 4 De tillitsvalgtes kunnskaper om uravstemning For at de tillitsvalgte skal kunne gjøre en god jobb og oppmuntre medlemmene til å ta del i uravstemninger, er det viktig at de selv har fått tilstrekkelig informasjon og har gode kunnskaper om hvorfor det gjennomføres uravstemninger. I spørreundersøkelsen til tillitsvalgte stilte vi flere spørsmål om hvordan den tillitsvalgte vurderer informasjonen han eller hun har fått fra sitt forbund i forbindelse uravstemning. Det første spørsmålet dreiet seg om informasjon om hvorfor det gjennomføres uravstemning. I gjennomsnitt svarte 83 prosent at de hadde fått svært god eller god informasjon fra forbundet. I figur 4.1 ser vi hvordan svarene fordeler seg på de ulike analysegruppene. Mest fornøyd med informasjonen er tillitsvalgte fra forbundene i Spekter-området der 88 prosent mener de har fått god informasjon om hvorfor det gjennomføres uravstemninger. Samlet sett er det svært få som svarer at de har fått svært dårlig informasjon, men i analysegruppen Helse Spekter er det 11 prosent som svarer Svært dårlig eller Vet ikke. Dette kan indikere noe svikt i kommunikasjonen ut til tillitsvalgte. Figur 4.1 Hvordan har informasjonen om hvorfor vi har uravstemning vært? N = 391. Vet ikke Ingen informasjon Svært dårlig Dårlig God Svært god Andre i Spekter NTL Staten Gjennomsnitt NTL Spekter Andre i Staten Helse Spekter Prosent 17

20 Vi finner et nesten helt likt svarmønster for spørsmålet om hva slags informasjon tillitsvalgte har fått om hvordan uravstemningen gjennomføres. Også her er tillitsvalgte i Helse Spekter svakest orientert. En tredjedel svarer at de ikke vet, eller at de har fått dårlig informasjon. I figur 4.2 ser vi hvordan de tillitsvalgte har oppfattet informasjonen om sin egen rolle. I gjennomsnitt mener 73 prosent at de har fått god informasjon. NTL Spekter og Helse Spekter peker seg ut som den analysegruppen der flest mener de har fått dårlig informasjon om sin rolle som tillitsvalgt ved uravstemninger. Ser vi på de enkelte forbundene isolert, ligger Norsk Jernbaneforbund, Postkom og EL & IT godt over gjennomsnittet på den positive siden Her mener over 80 prosent at de har fått god eller svært god informasjon om sin rolle som tillitsvalgt. Det skal imidlertid nevnes at Norsk Jernbaneforbund, Postkom og EL & IT er organisasjoner med mange tillitsvalgte som har hatt vervet over lang tid. Det gir bedre kunnskaper om uravstemning (se figur 4.4). Det gjelder generelt for alle spørsmålene om informasjon, at de som har kortere erfaring som tillitsvalgt har større sannsynlighet for å oppleve at informasjonen er utilstrekkelig. Figur 4.2 Hvordan har informasjonen vært om hva som er din rolle som tillitsvalgt ved uravstemningen? N = 390. Vet ikke Ingen informasjon Svært dårlig Dårlig God Svært god Andre i Spekter NTL Staten Gjennomsnitt Andre i Staten NTL Spekter Helse Spekter Prosent På spørsmål om hvordan de tillitsvalgte vurderer sine egne kunnskaper om uravstemning, svarer de færreste at de har dårlige kunnskaper. Figur 4.3 viser at 90 prosent av de tillitsvalgte mener de har gode kunnskaper eller ligger midt på treet (verken gode eller dårlige). Ser vi på svarene i lys av hvor lenge de spurte har vært tillitsvalgte, ser vi at det kan gi trygghet å ha lang fartstid som tillitsvalgt, og erfaring fra flere uravstemninger. Figur 18

21 4.4 viser at blant dem som har vært tillitsvalgt i mer enn 5 år, svarer hele 76 prosent at de har gode kunnskaper om uravstemning. Figur 4.3 Hvordan er dine kunnskaper om uravstemning? N = 391.* Vet ikke Dårlige Verken gode eller dårlige Gode Andre i Spekter NTL Staten Gjennomsnitt Andre i Staten Helse Spekter NTL Spekter Prosent * Kategorien Svært dårlige og Dårlige er slått sammen til Dårlige og Svært gode og Gode er slått sammen til Gode. Figur 4.4 Hvordan er dine kunnskaper om uravstemning? Fordelt etter antall år som tillitsvalgt. Dårlige Verken gode eller dårlige Gode 5 år eller mer (N=278) 2-4 år (N=67) 1-2 år (N=26) Mindre enn ett år (N=19) Prosent Fordelingen av svar i de to analysegruppene som omfatter NTL-organiserte, viser at det ikke er en enkel sammenheng mellom informasjonstilgang og forbundstilhørighet. Det er flere NTL-tillitsvalgte i Spekters overenskomstområder som synes å savne 19

22 informasjon, enn NTL-tillitsvalgte i staten. Det kan tyde på at forholdene kan være ulike innenfor forskjellige tariffområder. Det kan også spille inn at NTL-tillitsvalgte i Spekter har vært kortere i sine verv. Større turnover blant tillitsvalgte kan skape et mindre erfarent tillitsvalgtkorps. Som figur 4.4 viser, kan dette ha betydning for kunnskapsnivået hos de tillitsvalgte. Det er ikke mulig å si noe sikkert om sammenhengen mellom behovet for mer informasjon til de tillitsvalgte og lav deltakelse i uravstemninger. Analyser av svarene på spørsmålet om informasjon til de tillitsvalgte eller hvordan de tillitsvalgtes kunnskaper om uravstemning er, gir få signifikante forskjeller mellom analysegruppene eller forbundene. Vi finner at det er en noe mindre andel tillitsvalgte i FO enn i Norsk Jernbaneforbund som svarer at de har gode kunnskaper om uravstemning. FO er et forbund med lav valgdeltakelse, mens NJF har høy valgdeltakelse. Likevel er det ingen signifikant forskjell mellom forbundene i andelen som svarer at de har dårlige kunnskaper. FO har en høy andel som svarer Vet ikke. Små tall gjør det vanskelig å analysere dette nærmere. Men det er vel ikke usannsynlig å anta at vi finner mange tillitsvalgte med gode kunnskaper om uravstemning der deltakelsen er høy, og at tillitsvalgte i virksomheter der deltakelsen er lav i større grad vil etterspørre bedre informasjon både om uravstemninger som sådan og deres egen rolle i uravstemningene. Vi kan merke oss at tillitsvalgte innenfor analysegruppen Helse Spekter ser ut til å savne noe informasjon og opplæring. Innenfor helseforetakene har deltakelsen i uravstemningene vært svært lav og helt ned mot under 20 prosent. Oppsummering Sett under ett gir svarene et inntrykk av at tillitsvalgte har god informasjon om uravstemninger og de tillitsvalgtes rolle. I gjennomsnitt svarte 83 prosent at de hadde fått svært god eller god informasjon fra forbundet om hvorfor det gjennomføres uravstemninger. Helse Spekter peker seg ut som den analysegruppen der flest mener de har fått dårlig informasjon om sin rolle som tillitsvalgt ved uravstemninger. 90 prosent av de tillitsvalgte mener de har gode kunnskaper om uravstemning, eller at kunnskapene verken er gode eller dårlige. Det er en klar positiv sammenheng mellom hvor lang tid tillitsvalgte har vært i vervet og opplevelsen av å ha gode kunnskaper om uravstemning. Det er ikke en enkel sammenheng mellom informasjonstilgang og forbundstilhørighet. Informasjonsbehovet kan variere innenfor et forbund og være forskjellig avhengig av avtaleområde. Trolig spiller ansiennitet en rolle. 20

23 5 Hvordan gjennomføres uravstemningen? Uravstemninger kan gjennomføres på mange måter. I tidligere tider var det vanlig å holde medlemsmøter hvor medlemmene stemte over avtaleforslaget etter å ha fått det presentert og diskutert. En slik avstemningsmåte krever imidlertid at de ansatte enten får fri til å avholde et møte, eller at medlemmene som skal stemme, kan møtes utenom arbeidstid. Slike møter er lettest å gjennomføre der alle ansatte jobber på samme sted. Har de ansatte forskjellig arbeidstid, for eksempel skiftordning eller turnus, vil man måtte avholde flere møter. På grunn av vanskeligheter med å avholde medlemsmøter der alle ansatte kan delta, har det blitt mer vanlig å dele ut stemmeseddel til fagforeningsmedlemmene eller sende stemmeseddel og informasjonsmateriell ut med post. Denne metoden sikrer at alle medlemmene får anledning til å avgi stemme. Stemmesedlene samles enten sammen av tillitsvalgte, eller medlemmene må sende dem tilbake til forbundet i ferdig frankert konvolutt. Postal stemmegivning gir ikke medlemmene like god mulighet som et medlemsmøte for å diskutere forslaget til ny tariffavtale før avstemningen. Hvis medlemmene ikke diskuterer tariffoppgjøret med kolleger eller tillitsvalgte, vil de måtte ta avgjørelsen på egen hånd med utgangspunkt i informasjonsmateriellet fra forbundet. Det vil også kunne skape usikkerhet med hensyn til hva som er hensikten med å avgi stemme. I de senere år har mange forbund søkt nye veier for å gjøre det lettere for medlemmene å stemme i uravstemninger. Medlemmer har blitt tilbudt muligheten til å avgi stemme på Internett, ved å svare på en e-post eller via SMS. Forbundene håper at flere medlemmer vil avgi stemme dersom det blir enklere å stemme. For å få en oversikt over bruken av de ulike avstemningsmetodene i LO Stats tariffområder spurte vi de tillitsvalgte hvordan uravstemningen ble gjennomført i deres virksomhet. Undersøkelsen gir dermed et bilde av virksomhetene og hvor vanlig det er at en avstemningsmetode er i bruk. Flere avstemningsmetoder kan være i bruk i samme virksomhet, og undersøkelsen gir ikke et bilde av hvor mange medlemmer som har benyttet de ulike metodene. Tabell 5.1 viser at en rekke metoder for gjennomføring av uravstemning har vært benyttet både i det statlige tariffområdet og i Spekters tariffområder. NTL benyttet i 2010 metoden med å logge på Internett og avgi stemme der for å gjennomføre 21

24 uravstemningen. Som vi ser av tabell 5.1, er det først og fremst tillitsvalgte i NTL som oppgir at denne metoden er brukt. Det er også NTL som har benyttet SMS som metode for å avgi stemme. Tabell 5.1 Hvordan ble uravstemningen gjennomført i din virksomhet? Flere svar mulig. Antall tillitsvalgte fordelt etter analysegruppe og hvordan uravstemningen i ble gjennomført i NTL Staten Andre i Staten NTL Spekter Helse Spekter Andre i Spekter SUM Stemmeseddel sendt per post fra forbundet Stemmeseddel levert/sendt til tillitsvalgt på arbeidsstedet Ved bruk av SMS Ved bruk av Internett (innlogging på nettportal) Avstemning på medlemsmøte Andre måter Vet ikke N De fleste forbund som inngår i våre analysegrupper, har benyttet stemmegivning per post eller ved at stemmesedler har blitt distribuert og samlet inn av tillitsvalgte på arbeidsplassen. Innenfor Helse Spekter og Andre i Spekter har over 50 prosent av de tillitsvalgte svart at postgang var den metoden som ble brukt. Innenfor alle analysegruppene, bortsett fra Helse Spekter, er også utdeling eller distribuering av stemmesedler gjennom tillitsvalgtapparatet en mye brukt metode. Svært få tillitsvalgte sier at uravstemningen gjennomføres på medlemsmøtene. Dette er ikke en metode som benyttes i særlig grad. Trolig er det små virksomheter der medlemmene lett kan samles, der denne metoden benyttes. De tillitsvalgte som oppgir at avstemningen ble gjennomført på medlemsmøte, oppgir at opp mot 30 prosent av medlemmene møtte på medlemsmøtet. Tillitsvalgtes aktivitet Mange av de tillitsvalgte er aktive overfor medlemmene i forbindelse med gjennomføring av uravstemninger. Rundt 65 prosent av de tillitsvalgte sier de har deltatt med en eller flere aktiviteter knyttet til uravstemningen. Halvparten har delt ut informasjonsmateriell til medlemmene, litt under halvparten har snakket med medlemmene i 22

25 forbindelse med uravstemningen, 23 prosent av de tillitsvalgte har holdt medlemsmøter, og 18 prosent har satt opp oppslag på arbeidsplassen. 25 prosent av de tillitsvalgte har svart at de ikke har deltatt i arbeidet med å informere om uravstemningen på sin arbeidsplass. Av disse har mange ikke vært tillitsvalgt under en uravstemning. Bare 15 prosent av de som var tillitsvalgt under uravstemningen i 2010, oppgir at de ikke har deltatt i informasjonsarbeidet. Det er imidlertid rundt 7 prosent av de tillitsvalgte, som også var tillitsvalgt under uravstemningen i 2010, som ikke har svart på spørsmålet. De passive tillitsvalgte er fordelt på de fleste forbundene, men er overrepresentert i FO og Musikernes Fellesorganisasjon. Dette kan ha sammenheng med at deler av medlemsmassen i disse forbundene er svært spredt, og at tillitsvalgte dermed ikke har nær kontakt med medlemmene. Noen tillitsvalgte deltok i flere aktiviteter. 14 prosent oppgir at de har deltatt i to aktiviteter, mens 6 prosent har deltatt i tre eller alle de fire aktivitetene. 44 prosent sier de har deltatt i én av aktivitetene. Det er ikke store forskjeller mellom det statlige tariffområdet og tariffområdene i Spekter. Tillitsvalgte i Spekters virksomheter oppgir litt oftere at de har snakket med medlemmene, og at de har satt opp oppslag på arbeidsplassen, enn det tillitsvalgte i det statlige tariffområdet gjør. I figur 5.1 ser vi andel tillitsvalgte som har holdt møte og informert medlemmene i forbindelse med uravstemning, fordelt på de ulike analysegruppene. Som vi ser, varierer det hvor aktive de tillitsvalgte er i å holde møter. Det er særlig innenfor gruppen Andre i Spekter at medlemsmøter er vanlig. Analyser av de enkelte forbundene viser at Postkom og Norsk Lokomotivmannsforbund ser ut til være blant de mest aktive. Samlet sett kan vi si at det ikke ser ut til å være vanlig å holde medlemsmøter i forbindelse med at uravstemning skal avholdes. Figur 5.1 Andel tillitsvalgte som har holdt møte og informert medlemmene i forbindelse med uravstemning fordelt etter analysegruppe. Prosent. N = Andre i Spekter 46 NTL Staten 23 Andre i Staten 16 NTL Spekter 11 Helse Spekter Prosent 23

26 De fleste tillitsvalgte som har snakket med medlemmene på arbeidsplassen i forbindelse med uravstemninger, har snakket med ganske mange medlemmer. Av figur 5.2 går det fram at 34 prosent oppgir at de har snakket med mellom 10 og 30 prosent av medlemmene, mens over halvparten av de tillitsvalgte har snakket med flere medlemmer. Figur 5.2 Andel tillitsvalgte som har snakket med medlemmer fordelt etter omtrent hvor mange medlemmer de oppgir å ha snakket med. N = 175. Nesten alle (over 90 prosent) Mange (60 90 prosent) Omtrent halvparten (30 60 prosent) Noen (10 30 prosent) Svær få (under 10 prosent) Vet ikke Prosent I figur 5.1 så vi at det kunne være forskjell mellom analysegruppene på de tillitsvalgtes aktivitet i forbindelse med uravstemningen. Tillitsvalgte i gruppen Andre i Spekter oppgir oftere at de holder medlemsmøte, enn det medlemmer i de andre gruppene gjør. Kan det være slik at aktiviteten til de tillitsvalgte påvirkes av hva slags metode som benyttes ved gjennomføring av uravstemningen? I tabell 5.2 ser vi hvordan de tillitsvalgtes aktivitet varierer etter hvilken uravstemningsmetode som er valgt i virksomheten. Det er viktig å være oppmerksom på at det her er snakk om små utvalg, og at det kreves en forskjell på over 10 prosentpoeng før vi kan si at forskjellene er signifikante. Når deg gjelder å holde orienteringsmøter for medlemmene i forbindelse med uravstemningene, er det liten forskjell mellom analysegruppene. Det ser dermed ut til at dette er en aktivitet som er mer avhengig av de tillitsvalgtes initiativ og praksis på den enkelte arbeidsplass, enn av måten avstemningen foregår på. Medlemmenes vilje til å stille på medlemsmøter spiller også inn. Å sette opp oppslag på arbeidsplassen i forbindelse med uravstemninger er derimot en aktivitet som ser ut til å være nærmere knyttet til avstemningsmetode. I tabell 5.2 ser vi at der stemmegivningen foregår på SMS eller på Internett, er det en langt mindre andel av de tillitsvalgte som har slått opp informasjon på arbeidsplassen. I slike tilfeller brukes trolig e-post i større grad for å informere. Vi kan også se en forskjell på andelen tillitsvalgte som har delt ut informasjon på arbeidsplassen. Der stemmegivning har foregått via post eller på Internett, ser aktiviteten 24

27 på arbeidsplassen ut til å være lavere enn der stemmegivningen foregår via tillitsvalgt. Det er naturlig at tillitsvalgte er aktive der de har et eget ansvar for selve stemmegivningen. Tallene kan tyde på at sentral håndtering av avstemningen fra forbundenes side kan føre til at tillitsvalgte blir noe mer passivisert. Andelen tillitsvalgte som har snakket med medlemmene, ser imidlertid ut til å være uavhengig av hvilken metode som brukes for å gjennomføre uravstemningen. Tabell 5.2 Andel tillitsvalgte som har deltatt i en aktivitet, fordelt etter metode for gjennomføring av uravstemning. Prosent. Flere aktiviteter mulig. Metode for uravstemning Holdt møter Oppslag Delt ut info Snakket N Stemme via post Stemme via tillitsvalgt Stemme på SMS Stemme på Internett Informasjon til medlemmene I forbindelse med uravstemninger sender LO Stat, forbundene og, i noen tilfeller, tillitsvalgte i virksomhetene ut informasjon til medlemmene som skal stemme. LO Stat lager et informasjonsmateriell som består av informasjon om forhandlingsresultatet, for eksempel riksmeklingsmannens møtebok, et følgebrev som orienterer om oppgjøret og oppfordrer til å delta i uravstemningen. Som del av følgebrevet inngår en stemmeseddel som skal klippes ut og legges i medfølgende konvolutter. Ved manuell avstemning sikres anonymiteten ved at innerste konvolutt er umerket, mens ytterste konvolutt inneholder navn på stemmegiver. Forbundene tilpasser sin informasjon. Noen velger å legge ved et eget brev fra forbundet. Også tillitsvalgte i avdelinger eller foreninger kan velge å gi tilleggsinformasjon til sine medlemmer og formidle egne synspunkter på oppgjøret. Det kan være vanskelig for medlemmene som skal stemme, å få oversikt over resultatet av oppgjøret og hva det vil bety for den enkelte virksomhet/etat, yrkesgruppe eller det enkelte medlemmet. En møtebok eller tariffavtale er et komplisert dokument som det ikke alltid er like lett å forstå. Samtidig er det viktig at medlemmene får tilgang til korrekt og fullstendig informasjon om det oppgjøret de skal ta stilling til. Informasjonen til medlemmene vil ideelt sett være en kombinasjon av skriftlig materiale og dialog eller muntlig informasjon fra tillitsvalgte. I spørreundersøkelsen ba vi de tillitsvalgte vurdere det informasjonsmateriellet som ble sendt ut til medlemmene i forbindelse med uravstemningen i Det var 25

28 få tillitsvalgte som mente informasjonsmateriellet var svært vanskelig å forstå. Rundt 11 prosent av alle tillitsvalgte mente det var vanskelig å forstå informasjonsmateriellet. Like mange (11 prosent) svarte Vet ikke. I figur 5.3 ser vi hvordan de tillitsvalgte innenfor de ulike analysegruppene vurderer informasjonsmateriellet, og hvor lett er det å forstå dette materiellet. Svarkategoriene Svært vanskelig og Vanskelig er slått sammen, likeledes kategoriene Lett og Svært lett. Figur 5.3 Hvor lett er det å forstå informasjonsmateriellet som sendes ut? Andel tillitsvalgte som mener informasjonsmateriellet er vanskelig eller lett å forstå, fordelt på de ulike analysegruppene. N = Vanskelig Vet ikke Lett Helse Spekter NTL Spekter Andre i Spekter Andre i Staten NTL Staten Prosent Svarene gir generelt inntrykk av at tillitsvalgte mener informasjonsmateriellet er lett å forstå, men en ikke ubetydelig andel er ikke enig i dette. I analysegruppen Helse Spekter er det hele 32 prosent som mener informasjonsmateriellet er vanskelig å forstå. De ferske tillitsvalgte er overrepresentert her. Jo lenger de tillitsvalgte har vært i vervet, jo mindre er sannsynligheten for at de skal oppleve informasjonsmateriellet som vanskelig å forstå. De fleste tillitsvalgte mener det blir sendt ut tilstrekkelig informasjon. På spørsmål om hva de synes om mengden informasjon som ble gitt til medlemmene ved uravstemningen, svarer 69 prosent at dette var «passe mye informasjon». 18 prosent mener det var for lite informasjon, 3 prosent mener det var for mye, og 10 prosent svarer Vet ikke. Det er ingen betydningsfulle forskjeller mellom de ulike analysegruppene. 26

29 Oppsummering Uravstemning har vært gjennomført med en rekke metoder i både det statlige tariffområdet og i Spekters tariffområder. Innenfor alle analysegruppene, bortsett fra Helse Spekter, er også utdeling eller distribuering av stemmesedler gjennom tillitsvalgtapparatet en mye brukt metode. 23 prosent av de tillitsvalgte har avholdt medlemsmøter, og 18 prosent har satt opp oppslag på arbeidsplassen. Medlemsmøter synes å være noe mer vanlig innenfor gruppen Andre i Spekter. 34 prosent oppgir at de har snakket med mellom 10 og 30 prosent av medlemmene, mens over halvparten av de tillitsvalgte har snakket med flere medlemmer. Der stemmegivning har foregått via post eller på Internett, er det færre som har delt ut informasjon på arbeidsplassen enn der stemmegivningen foregår via tillitsvalgt. Rundt 11 prosent av de tillitsvalgte mener informasjonsmateriellet er vanskelig å forstå. I analysegruppen Helse Spekter er det 32 prosent som mener dette. 27

30 28

31 6 Alternative avstemningsmetoder Forbundene som er knyttet til LO Stat, har, som vi har sett, gjennomført uravstemninger på ulike måter. Flere forbund har prøvd ut andre elektroniske avstemningsmetoder som både kan gjøre det enklere og raskere å gjennomføre uravstemninger, og som kan spare forbundene og de tillitsvalgte for tid og penger. I spørreundersøkelsen ville vi vite hvilket syn de tillitsvalgte hadde på de alternative avstemningsmetodene. Det er ikke sikkert alle metoder egner seg like godt innenfor alle forbund. Vi ba de tillitsvalgte ta stilling til ulike måter man kan gjennomføre uravstemninger på, ved å markere hvor egnet de tror de ulike avstemningsmåtene er for ansatte i deres virksomhet, med tanke på at flest mulig skal stemme. Fire alternativer ble stilt opp: 1. Post. Stemmeseddel og info sendes ut med post. Avstemning gjennomføres ved å sende stemmeseddel i retur i posten. 2. På jobb. Stemmeseddel og info deles ut av tillitsvalgte. Avstemning gjennomføres ved at tillitsvalgte samler inn stemmeseddel i en egen kasse eller posthylle på arbeidsstedet. 3. Internett 1. Stemmeseddel og info sendes ut på e-post. Avstemning foregår via Internett gjennom å svare på e-posten. 4. Internett 2. Info sendes ut på e-post. Avstemning foregår ved at medlemmet logger seg på en egen nettside og stemmer der. Det ble stilt spørsmål om to ulike internettalternativer for å se hvilken holdning de tillitsvalgte hadde til den løsningen som NTL har forsøkt ut med stemmegivning ved at medlemmene logger seg inn på forbundets nettside (alternativ 4 ovenfor). Figur 6.1 (på neste side) viser svarfordelingen blant alle tillitsvalgte. De to elektroniske avstemningsmåtene vurderes generelt som best egnet. Det er imidlertid færre tillitsvalgte som synes metoden med å logge seg inn på en nettside (Internett 2) er svært godt egnet. Manuell avstemning på arbeidsplassen regnes også som en godt egnet avstemningsmåte. Manuell avstemning basert på post er det bare 6 prosent av de tillitsvalgte som regner som svært godt egnet til sin virksomhet. Figur 6.1 gir et oversiktsbilde for alle tillitsvalgte, men sier ikke noe om det er forskjeller innenfor de ulike tariffområdene. For å få svar på dette kan vi bryte ned svarene 29

32 på de ulike analysegruppene. I de følgende figurene har vi forenklet noe. Vi har bare tatt med de analysegruppene som skiller seg vesentlig fra gjennomsnittet. Figur 6.1 Andel tillitsvalgte som vurderer de ulike avstemningsmetodene på en skala fra svært dårlig egnet til svært godt egnet for egen virksomhet. N = Svært dårlig egnet Dårlig egnet Godt egnet Svært godt egnet Post På jobb Internett 1 Internett Prosent Uravstemning ved post Uravstemning ved post foregår ved at stemmeseddel og informasjon sendes ut med vanlig post til medlemmenes hjemmeadresse. Avstemning gjennomføres ved at medlemmet sender stemmeseddelen i retur i posten. Dette har blant annet vært praktisert av Fagforbundet og FO i tariffområdet Spekter Helse. Figur 6.2 Uravstemning ved post. Tillitsvalgtes vurdering på en skala fra svært dårlig egnet til svært godt egnet for egen virksomhet. Helse Spekter og gjennomsnitt for alle analysegrupper. N = 371. Svært dårlig egnet Dårlig egnet Godt egnet Svært godt egnet Gjennomsnitt Helse Spekter Prosent 30

33 I figur 6.2 ser vi at det nettopp er innenfor Spekter Helse at de tillitsvalgte vurderer bruk av post ved uravstemning annerledes enn gjennomsnittet. I analysegruppen Helse Spekter er det nesten 90 prosent av de tillitsvalgte som mener dette er en egnet avstemningsmåte, mot under 40 prosent i gjennomsnittet. Det ser dermed ut til at forbundenes valg av metode for å gjennomføre uravstemning i sykehusene oppfattes av de tillitsvalgte som en godt egnet metode. På arbeidsplasser der medlemmene ikke jobber ved en PC og i liten grad har tilgang til PC, kan utsending av stemmeseddel via post være et alternativ. Uravstemning på jobb Når det gjelder uravstemning på jobb, er bildet et litt annet. Uravstemning kan foregå på arbeidsplassen ved at tillitsvalgte deler ut stemmeseddel og informasjon til medlemmene. Avstemning gjennomføres ved at tillitsvalgte samler inn stemmeseddel i en egen kasse eller posthylle på arbeidsstedet. Denne avstemningsmetoden er tatt i bruk av flere forbund. Norsk Jernbaneforbund bruker metoden både i Jernbaneverket i statlig sektor og i NSB innenfor Spekters tariffområde. Figur 6.3 Uravstemning på jobb. Tillitsvalgtes vurdering på en skala fra svært dårlig egnet til svært godt egnet for egen virksomhet. Helse Spekter, Andre i Spekter og gjennomsnitt for alle analysegrupper. N = 380. Svært dårlig egnet Dårlig egnet Godt egnet Svært godt egnet Helse Spekter Andre i Spekter Gjennomsnitt Prosent I figur 6.3 er de to analysegruppene som skiller seg fra gjennomsnittet, tatt med. Det er Helse Spekter og Andre i Spekter. I gruppen Helse Spekter er det en overvekt av tillitsvalgte som er negative til å gjennomføre uravstemningen ved å dele ut stemmesedler på jobben. Bare en tredjedel mener dette er en godt egnet metode. Et helt motsatt bilde får vi når vi ser på gruppen Andre i Spekter. Tillitsvalgte i forbundene som tilhører denne gruppen (Spekter Helse og NTL er ikke med), er svært positive 31

Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet

Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet Bli kjent Verv i dag Første møte med forbundet Hva brakte deg inn i verv? Formålsparagrafen 2 Når du blir valgt som tillitsvalgt har medlemmene

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Vårt fellesskap - din trygghet

Vårt fellesskap - din trygghet Vårt fellesskap - din trygghet LO Stat er en hoved sammenslutning av LO-forbund som organiserer arbeidstakere i Staten og virksomheter tilknyttet Spekter. LO Stat har til formål å virke for medlemmenes

Detaljer

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke 1 LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres ved framføring Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke Sekretariatet vedtok i januar 2011 å sette ned en arbeidsgruppe som fikk i

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Oslo 19. mai 2016 Til medlemmene ansatt i Oslo kommune Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Uravstemningsdokument Forhandlingene

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post.

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Tariffoppgjøret 2016 statlig tariffområde uravstemningsdokument juni 2016 Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Stemmeperiode er 8. juni

Detaljer

Veiledning for avdelinger og klubber i forbindelse med tariffoppgjør

Veiledning for avdelinger og klubber i forbindelse med tariffoppgjør Veiledning for avdelinger og klubber i forbindelse med tariffoppgjør www.arbeidsmandsforbundet.no www.arbeidsmandsforbundet.no Innledning Under tariffoppgjøret, ved gjennomføring av uravstemning og ved

Detaljer

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering Medlemsinformasjon fra Norsk Sjøoffisersforbund 2014 Innhold: Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Hvis Norsk Sjøoffisersforbund streiker Hvis et annet

Detaljer

2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 2.1.12 Tariffoppgjøret 2003

2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 2.1.12 Tariffoppgjøret 2003 2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 Det ble brudd mellom Kommunenes Sentralforbund på den ene siden og LOs forhandlingssammenslutning, Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon og Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Detaljer

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 28. januar 2014, Oslo Til ledere og kasserere i NTLs organisasjonsledd Tid og sted Landsmøtet avholdes i Oslo i uke 45, i tiden 3. 7. november 2014

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

Innkalling og gjennomføring av andelseiermøte

Innkalling og gjennomføring av andelseiermøte Bransjeanbefaling for medlemmene i Verdipapirfondenes forening: Innkalling og gjennomføring av andelseiermøte (Vedtatt av styret i Verdipapirfondenes forening 26. oktober 2011) 1 Formell status Verdipapirfondenes

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE TOLGA KOMMUNE MØTEINNKALLING Møtested: Malmplassen Gjestegård Møtedato: 21.06.2012 Tid: kl. 09.00 KOMMUNESTYRET Saksnr. Tittel SAKLISTE 57/12 TARIFFREVISJONEN 2012 - URAVSTEMNING Tolga, 14.juni 2012 Ragnhild

Detaljer

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Alle bedrifter som er bundet av avtaler med LO - NTL, FLT, EL & IT, Handel og Kontor, Fagforbundet:

Detaljer

URAVSTEMNING HOVEDAVTALE

URAVSTEMNING HOVEDAVTALE URAVSTEMNING OM NY HOVEDAVTALE PR. 01.01.2014 Vedlegg til rundskriv nr. 7/2014 Inneholder: Protokoll, anbefalt forslag og stemmeseddel Svarfrist: Onsdag 20. august 2014 klokken 16:00 (fristen må overholdes)

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse

Detaljer

Tillitsvalgte og permisjon

Tillitsvalgte og permisjon Tillitsvalgte og permisjon 1-2 Samarbeid.. De tillitsvalgte er representanter for vedkommende organisasjoners medlemmer overfor arbeidsgiver. Arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgiver har rett og plikt

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse Forord... 5 Fritid i forbindelse med helg og høytid... 6 Søndagsarbeid, Aml 10-10... 7 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8... 7 F1, F2,

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

Vedtektsendringer. Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte. Fremtidens reisemåte er høyhastighetstog! 18. 21. november 2012

Vedtektsendringer. Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte. Fremtidens reisemåte er høyhastighetstog! 18. 21. november 2012 Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE 10/5478. I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 10/1386 I Saksbehandler: Ingrid K. Alterskjær

FAUSKE KOMMUNE 10/5478. I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 10/1386 I Saksbehandler: Ingrid K. Alterskjær SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 10/5478 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 10/1386 I Saksbehandler: Ingrid K. Alterskjær Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Sak nr.: I KOMMUNESTYRE Dato: 17.06.2010 I TARIFF PR. 01.05.10

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

10.02.2010 09:58 QuestBack eksport - Overenskomstområdet NTL - Abelia

10.02.2010 09:58 QuestBack eksport - Overenskomstområdet NTL - Abelia Overenskomstområdet NTL - Abelia Publisert fra 28.01.2010 til 29.03.2010 19 respondenter (19 unike) 1. Har dere bedriftens pensjonsordning i særavtalen? 15 Pensjon 1 Ja 78,9 % 15 2 Nei 10,5 % 2 3 Vet ikke

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Fylkestingvalget 2015 Godkjenning av fylkesvalgstyrets møtebok

Fylkestingvalget 2015 Godkjenning av fylkesvalgstyrets møtebok Saknr. 15/2187-56 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen SAK 5/15 Fylkestingvalget 2015 Godkjenning av fylkesvalgstyrets møtebok Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesvalgstyrets

Detaljer

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE Side 1 av 9 TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE 1 Side 2 av 9 1 BAKGRUNN...3 2 OMFANG...3 3 BEGREPSAVKLARINGER...3 4 FORMÅL...4 5 FORMER FOR MEDBESTEMMELSE...5 6 OMSTILLING OG UTVIKLING...5 7 RETTIGHETER

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Thorbjørnrud hotell 30.05.2016 kl. 08:00-08:30

Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Thorbjørnrud hotell 30.05.2016 kl. 08:00-08:30 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Thorbjørnrud hotell 30.05.2016 kl. 08:00-08:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl. 8.00 Møtet

Detaljer

resultat fra meklingen

resultat fra meklingen Mer detaljert informasjon, -blant annet Riksmeklingsmannens forslag og møtebok, finner du på www.lo.no og på www.ntl.no. Du kan også få mer informasjon ved å henvende deg til LOs distriktskontor i ditt

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg:

Spørreopplegget i årets utgave av Studiebarometeret vil i stor grad ligne på fjorårets opplegg: Denne analysen beskriver hvilke tiltak institusjonene kan gjøre for å oppnå høy svarprosent på spørreundersøkelsen Studiebarometeret. Analysen baserer seg på erfaringer fra pilotundersøkelsen som ble gjennomført

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE

TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE TILLITSVALGTORDNING HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i Administrasjonsutvalget 24.11.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 01. Bakgrunn 3 02. Omfang 3 03. Begrepsavklaringer 3 04. Formål 4 05. Former for medbestemmelse 4 06.

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16 Bystyret 03.03.2016. Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen.

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16 Bystyret 03.03.2016. Innbyggerinvolvering i forbindelse med kommunereformen. NARVIK KOMMUNE Rådmannens kontor LED Saksframlegg Arkivsak: 14/2616 Dokumentnr: 23 Arkivkode: K1-020, K3 - &23 Saksbeh: Monsen, Gro Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/16 Formannskap 18.02.2016 015/16

Detaljer

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor, og Tjenestetvistloven (lov om offentlige

Detaljer

Holdning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker

Holdning til sammenslutning av Aust-Agder og Vest-Agder fylker Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Holdning til sammenslutning av og Vest-Agder fylker Innbyggerundersøkelse 29. april 24. mai 2010 Oppdragsgiver: fylkeskommune og Vest-Agder

Detaljer

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen

Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Informasjonsmøte i forbindelse med brudd i forhandlingene med Virke og streikeberedskapen Tariffavtaler avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Kristine Nergaard og Bård Jordfald. Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse av LOs studentmedlemskap

Kristine Nergaard og Bård Jordfald. Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse av LOs studentmedlemskap Kristine Nergaard og Bård Jordfald Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse av LOs studentmedlemskap Kristine Nergaard og Bård Jordfald Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse

Detaljer

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og PBL-A vedrørende ny hovedtariffavtale f.o.m. 1. mai 2012 t.o.m. 30.

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og PBL-A vedrørende ny hovedtariffavtale f.o.m. 1. mai 2012 t.o.m. 30. 26. juni 2012 Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og PBL-A vedrørende ny hovedtariffavtale f.o.m. 1. mai 2012 t.o.m. 30. april 2014 Forhandlingene med PBL-A om ny hovedtariffavtale

Detaljer

VEDTEKTER FOR NLF ARBEIDSGIVER (TARIFFELLESKAPET)

VEDTEKTER FOR NLF ARBEIDSGIVER (TARIFFELLESKAPET) VEDTEKTER FOR NLF ARBEIDSGIVER (TARIFFELLESKAPET) Vedtatt på årsmøtet til NLF Arbeidsgiver 2015 1. RETNINGSLINJER I HENHOLD TIL NLFS VEDTEKTER Disse vedtektene er ment å supplere og utdype NLFs vedtekter

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Vedtekter for Rørvik Idrettslag

Vedtekter for Rørvik Idrettslag Vedtekter for Rørvik Idrettslag Godkjent av idrettsstyre den 17.09.2003 1 Formål Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges

Detaljer

Åsmund Arup Seip. NITO i lokale lønnsforhandlinger Erfaringer med individorientering og tvisteløsning fra Norge og Sverige

Åsmund Arup Seip. NITO i lokale lønnsforhandlinger Erfaringer med individorientering og tvisteløsning fra Norge og Sverige Åsmund Arup Seip NITO i lokale lønnsforhandlinger Erfaringer med individorientering og tvisteløsning fra Norge og Sverige Åsmund Arup Seip NITO i lokale lønnsforhandlinger Erfaringer med individorientering

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Region Helse Midt Trondheim, 04.-05. mars 2015 Spesialrådgiver/advokat Kristin Krogvold Rådgiver/advokatfullmektig Jan Eikeland Jus og arbeidsliv

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 09.06. kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4 Barnehageundersøkelsen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... KORT OM RESULTATENE... DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... DEL - BARNET OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN... BARNETS TRIVSEL... DET SOSIALE MILJØET...

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Åsmund Arup Seip. Lederlønn i kommunal sektor Praksis og erfaringer fra lederlønnsforhandlinger etter Hovedtariffavtalens kapittel 3

Åsmund Arup Seip. Lederlønn i kommunal sektor Praksis og erfaringer fra lederlønnsforhandlinger etter Hovedtariffavtalens kapittel 3 Åsmund Arup Seip Lederlønn i kommunal sektor Praksis og erfaringer fra lederlønnsforhandlinger etter Hovedtariffavtalens kapittel 3 Åsmund Arup Seip Lederlønn i kommunal sektor Praksis og erfaringer fra

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

LO Kommune. Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014

LO Kommune. Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 LO Kommune Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 Dok 1 09.01.2014 LO Kommune Krav vedr. revisjon av Hovedavtalen pr. 01.01.2014 Vedlagt følger LO Kommunes krav til endringer i Hovedavtalen

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

BLI MED - GJØR NTL BEDRE

BLI MED - GJØR NTL BEDRE BLI MED - GJØR NTL BEDRE ORGANISASJONSGJENNOMGANGEN 2015-2018 DEBATT- HEFTE VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 - det er viktig at de fagorganiserte får kjennskap til hva deres organisasjon, alene eller

Detaljer

Spørsmål og svar for AAR-ansatte

Spørsmål og svar for AAR-ansatte Spørsmål og svar for AAR-ansatte Om EthicsPoint Hva er EthicsPoints poeng med AARs etikkhotlinje? Hvorfor trenger vi et system som EthicsPoint? Hva er EthicsPoint? Rapportering - generelt Hvem kan kontakte

Detaljer

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 KS i I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Ny og/eller endret tekst er merket med understrek. Utelatt tekst er merket med gjcnnomstrck. Kommentarer

Detaljer

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING Vedtatt på årsmøtet 28. februar 2006.. 1. (Formål) Foreningen er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Foreningens formål er å drive

Detaljer

Vedtekter for Forleggerforeningens servicekontor stiftet 15. juni 2004 1

Vedtekter for Forleggerforeningens servicekontor stiftet 15. juni 2004 1 Vedtekter for Forleggerforeningens servicekontor stiftet 15. juni 2004 1 1 Navn selskapsform Virksomhetens navn er Forleggerforeningens servicekontor. Forleggerforeningens servicekontor er en forening

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

PRISINFORMASJON OG GEBYRREGULATIV I KOMMUNENE. Funn fra Forbrukerrådets kommunetester

PRISINFORMASJON OG GEBYRREGULATIV I KOMMUNENE. Funn fra Forbrukerrådets kommunetester PRISINFORMASJON OG GEBYRREGULATIV I KOMMUNENE Funn fra Forbrukerrådets kommunetester Innhold 1 Prisinformasjon og gebyrregulativ i kommunene... 3 2 Funn fra Kommunetestene:... 4 3 Forbrukerrådets innspill

Detaljer

REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00

REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00 REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 KA TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00 Endringer er markert som følger: Tillegg er satt i kursiv, tekst som er tatt ut er overstrøket, kommentarer er understreket.

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Nordland fylkeskommune har invitert alle elever i videregående skole i Nordland til å svare på en undersøkelse om innføringen av tobakksfri skoletid.

Detaljer

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn

Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Forskerforbundet: Grasrotrapporten Kartlegging av høyskole- og universitetslektorenes oppfatning av lønn Skriftserien nr. 1/2016 Innhold OPPSUMMERING 3 1. FORMÅL OG BAKGRUNN 4 2. VALIDITET OG RELIABILITET

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer