Til jord- og skogbrukere i Fredrikstad 8. januar 2007

Transkript

1 Fredrikstad kommune Landbruksforvaltningen Til jord- og skogbrukere i Fredrikstad 8. januar 2007 AKTUELL INFORMASJON 1/2007 INNHOLD Kontakt m/landbruksforvaltningen Registrering av mailadresser Landbruksvikar RMP Søknadsfrist SMIL Brudd på 8 Miljøkrav Produksjonstilskudd 20. jan Produksjonstilskudd/DMK-kart Miljøplan Floghavre og andre ugras Plantevernsertifikat Forsøksringen Rapsdyrking Plantevernsertifikat BSF Innsamling av avfall fra landbruket Forsøpling Landbrukshelg 2007 Tilskudd skogkulturinv Skogfond, Stammekvisting Råtebekjempelse, Markberedning Tid for ungskogpleie Skogtilstanden i Fredrikstad 2006 Viltforvaltning Kommuneplan med Landbruksplan Mindre avløpsanlegg Møteplan primærnæringsutvalget LANDBRUK- & NATURFORVALTNINGEN I FREDRIKSTAD Plan- & Miljø. Besøksadresse: Rådhuset, 3. et, Nygaardsgt. 16. Postadresse: Postboks 1405, 1602 Fredrikstad Navn Fagområde Telefon/mail adresse Åsa Danielsen, fagleder landbruk/natur Jord/konsesjonslov Prosjektleder Tlf asda@fredrikstad.kommune.no Karin L. Torp, saksbehandler Jord- konsesjonslov Prosjektleder Tlf kalt@fredrikstad.kommune.no Hege Hornnæs, landbruksveileder Jord, natur, miljø Tlf hego@fredrikstad.kommune.no Arild Bakke, landbruksveileder Landbruksvikar Jord, natur, miljø Tlf arba@fredrikstad.kommune.no Bjørn Seljebakken, landbruksvikar Avløsning Tlf Øivind Ringstad, skogkonsulent Skog Fredrikstad og Hvaler Tlf / oiri@fredrikstad.kommune.no Tor Christiansen, spesialkonsulent Faggruppe oversiktsplan Oversiktsplanlegging Vilt, biologisk Tlf / toch@fredrikstad.kommune.no Steinar Vingerhagen, næringskonsulent Kultur og næringsseksjonen mangfold Bygdeutvikling Innovasjon Norge Økonomi Tlf stvi@fredrikstad.kommune.no

2 KONTAKT MED LANDBRUKSFORVALTNINGEN For at vi skal få utført mest mulig av lovpålagte og ønskede arbeidsoppgaver på en best mulig måte er det nødvendig med planlegging av dagen og en bevisst holdning til tidsforbruk på hver enkelt oppgave. Det vil dessverre måtte gå på bekostning av fleksibilitet, men forhåpentlig resultere i at vi rekker mer. Direktetelefonen vil, som på Bygnings- og reguleringsavdelingen, stenges fram til kl 12. Den vil også kunne stenges utover dette når det er nødvendig. Be sentralbordet eller skranken ( ) om å gi oss beskjed, så vil vi ta kontakt tilbake. Bruk gjerne mail til oss. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi er pålagt å arkivere all mailkorrespondanse som er arkivverdig. Besøk må avtales på forhånd, si fra i skranken når dere kommer. REGISTRERING AV ADRESSER Landbruksforvaltningen ønsker i større grad å benytte til utsending av informasjon. Vi har tidligere mottatt adresser fra omtrent 50 gårdbrukere. Dersom du har en adresse som brukes regelmessig, vil vi gjerne at du sender oss denne adressen, slik at vi kan benytte den til utsending av diverse informasjon. NB Oversendelser på mail vil bare benyttes til masseutsendelser og mindre viktige saker. Andre henvendelser vil fortsatt bli sendt pr brev. For at vi skal få registrert din adresse gjør du følgende: 1. Send til arba@fredrikstad.kommune.no fra den adressen du ønsker å registrere. 2. Gi en navnet: Registrering 3. Underskriv en med fullt navn. LANDBRUKSVIKAR Timeprisen for landbruksvikaren er kr mva, pluss fast kjøregodtgjøring på kr. 100,- pr. dag. Bjørn Seljebakken er landbruksvikar i Fredrikstad. Han er godt kjent i kommunen og gjør en god jobb. I tillegg til å være flink med husdyr, kan han utføre de fleste oppgaver på en gård, så som onnearbeid, skogsarbeid, sveising, reparasjoner og annet vedlikehold. Hovedoppgaven til landbruksvikaren er å yte hjelp på gårdsbruk når gårdbrukeren er syk. Ved sykdom vil gårdbrukere med husdyrproduksjon prioriteres før planteprodusenter. I perioder uten sykeoppdrag er han ledig for andre arbeidsoppgaver. Da oppfordrer vi spesielt til å bruke landbruksvikaren til ungskogstell hvor det 2

3 er et stort behov for skjøtsel i Fredrikstad. Kostnadene til denne typen arbeid kan dekkes over innestående skogavgift (skogfond) Vi minner om at man, ved kortere sykdomsperioder, 1-3 dager, og ved bruk av egenmelding, kan få refundert utgifter ved bruk av landbruksvikar, men ikke til annen avløserhjelp. Har dere spørsmål om landbruksvikarordningen, eller ønsker å bruke landbruksvikaren, så ring Arild Bakke på telefon , eller send en til arba@fredrikstad.kommune.no. Bjørn når dere på tlf RMP - Se også Utbetaling for tilskudd til regionalt miljøprogram utbetales samtidig med produksjonstilskuddet i februar. Temakveld om regionalt Miljøprogram og SMIL-ordningen mandag 5. mars kl på Rådhuset i Onsøy. Nærmere invitasjon med program kommer - hold av kvelden! 15. MARS - NY SØKNADSFRIST FOR SMIL-ORDNINGEN (Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap I samråd med lederne av bondelagene i Fredrikstad har Faggruppe Landbruk/Natur tatt seg friheten og flyttet søknadsfristen for SMIL-ordningen fra 1.september til 15.mars. Det har kommet signaler fra næringen om at det er bedre tid til å utarbeide søknader midtvinters enn midt under skuronna(naturlig nok). Samtidig vil søknadsfrist 15. mars gi bedre mulighet til å utnytte sommerens vær og føre for gjennomføring av tiltak for de som ønsker å komme raskt i gang. I februar kommer ny tildeling av SMIL-midler fra Fylkesmannen til kommunene. Vi oppfordrer alle som vurderer tiltak på gården knyttet til SMIL-ordningen om å ta kontakt med landbruksforvaltningen i kommunen. Vi hjelper gjerne til med søknaden. Aktuelle prosjekter er tiltak for å; Bevare og fremme biologisk mangfold og holde gammel kulturmark i hevd Styre tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Bevare kulturminner og kulturmiljøer Bevare freda og/eller verneverdige bygninger Sikre punktutslipp Legge om fra korn til gras Redusere erosjon ved hjelp av hydrotekniske anlegg, anlegge kantsoner, fangdammer eller våtmarker Etablere klimaplantinger Søknadsskjema kan lastes ned fra nettet på adressen eller ved fåes ved henvendelse til kommunal landbruksforvaltning. Vi minner om at de som søker produksjonstilskudd må levere miljøplan trinn II ved søknad om SMIL-midler. 3

4 PRODUKSJONSTILSKUDD - BRUDD PÅ 8 MILJØKRAV I forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket av 22. mars 2002 har vi 8 Miljøkrav som innehar følgende krav; Mot vassdrag med årssikker vannføring og mot kanaler uten årssikker vannføring skal det settes igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter, målt horisontalt, regnet ved normalvannføring. Slik vegetasjonssone kan ikke jordarbeides. Med de nedbørsmengdene vi har hatt i høst er det spesielt uheldig at noen overskrider denne grensen. Den 27. november 2006 tok vi en kontrollrunde og registrerte flere steder at vegetasjonssonen var for smal eller helt i grenseland brei nok. Dette holder ikke!!! Konsekvensen av dette kan bli krav om enda breiere vegetasjonssone. I samarbeid med Sarpsborg kommune har vi kommet til en felles strategi om at de som bryter forskriftens 8 risikerer en avkorting i produksjonstilskudd på kr ,-. Vær en bevisst og stolt miljøbonde, det er din egen matjord og ditt eget lokale vannmiljø du har ansvar for!! PRODUKSJONSTILSKUDD - SØKNADSFRIST 20. JANUAR 2007 (for de med husdyr) En klar oppfordring for de som har nett tilgang - søk på nettet!! Nettutgaven har et suverent kontrollsystem som hjelper deg som søker å fylle ut skjemaet riktig. Er det noe i søknaden din som mangler, avviker fra fjorårets søknad eller ikke virker logisk vil det komme spørsmål knyttet til det før du kan sende søknaden. Da er det bare å gå tilbake i søknadsskjemaet og rette. Skulle du komme på at du har glemt å føre på noe etter at søknaden er sendt, har kommunens landbruksforvaltning tilgang til å rette opp dette - bare ta en telefon. Ring gjerne for veiledning pr telefon hvis du står fast under søknadsprosessen. PRODUKSJONSTILSKUDD SØKNAD PR NYTT JORDREGISTER Som de fleste er kjent med, ble jordregistrene (DMK-kartene) rettet opp fra nasjonalt hold etter at søknadsfristen hadde gått ut i høst. Jordregistrene inneholder base over antall daa jord fordelt på de ulike tilstandene på hver enkelt gård. Antall dekar omsøkt på produksjonstilskuddssøknaden må ikke overstige antall dekar som er registrert i jordregistret, da stopper søknaden opp pga av feil. I Fredrikstad hadde vi 150 søknader som stoppet opp pga av slik feil - det måtte komme siden vi ikke visste hva innholdet i jordregistrene skulle bli. For at søknadene skulle komme videre i systemet har vi gått inn på hver eiendom og sjekket avviket - noen 4

5 steder var det tydelig feil i registeret og vi endret på det. De fleste steder var det riktig med areal reduksjon og omsøkt areal ble endret. Alle de søkerne som har fått en slik endring vil få tilsendt utskrift fra søknaden og kartene. Da er det mulig å komme hit for en ny korrigering dersom det er behov. Ca 30 søknader må behandles manuelt pga store avvik, mangler eller feil. Disse søkerne vil bli kontaktet - utbetalingen vil dessverre bli noe forsinket. Vi presiserer at alle har mulighet til å diskutere de nye tallene med oss. For de som har interesse og tilgang kan gårdskartet med de nye arealtallene lastes ned på Det er også mulig å rekvirere privat oppmåling fra en upartisk instans dersom grunneier mener det er behov for det. Vi er kjent med at Norsk institutt for Skog og Landskap har utført GPS måling og definert et større areal på gården enn ved avlesing på digitalt kartverk. NB! Utgiftene til dette blir ikke refundert/dekket. MILJØPLAN Ved kontroller oppdager vi noen ganger at foretakets miljøplan er ufullstendig. Miljøplan trinn 1 er påkrevd ved søknad om produksjonstilskudd!! Vi vil derfor minne om hva som en miljøplan skal omfatte. Miljøplan trinn 1 skal inneholde: 1. Kart over jordbruksarealene foretaket til enhver tid disponerer, samt andre arealer som foretaket disponerer eller som er av betydning for eller som er påvirket av jordbruksdriften. Kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, arealer med risiko for tap av jord og næringsstoffer og andre forhold av miljømessig betydning, skal være kartfestet og beskrevet. 2. Gjødslingsplan og sprøytejournal for de foretak som er underlagt krav om dette i særforskrifter. 3. Sjekkliste fastsatt av Statens landbruksforvaltning som dokumenterer miljømessige forhold knyttet til jordbruksdriften. 4. Skjemaet skal være utfylt i samsvar med de faktiske forhold som gjelder denne driften. 5. Plan med frist for gjennomføring av nødvendige tiltak dersom det er avdekket manglende ivaretakelse av miljøhensyn ved utfylling av sjekkliste. 6. Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak. Miljøplan trinn 1 med kart, gjødslingsplan, sprøytejournal, og dokumentasjon på gjennomføring av tiltak skal foreligge oppdatert til enhver tid. Sjekkliste og tiltaksplan skal foreligge innen 15. november hvert år. Miljøplan trinn 2 er knyttet til særskilte miljøformål i jordbruket, og skal inneholde: Målsetting for foretakets miljøinnsats. 1. Planer for tiltak som skal fremme særskilte miljøformål. 2. Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak. Dokumentasjon knyttet til miljøplanen skal oppbevares på foretaket og være tilgjengelig i 10 år etter planårets slutt. 5

6 FLOGHAVRE - OG ANDRE UGRAS Floghavre, en plante regulert ved lov Alle eiere og brukere har etter floghavreloven plikt til å bekjempe floghavre effektivt. 20 m belte fra nabogrense eller bekk skal alltid være helt ren! Ha bekjempelse med i planleggingen av årets dyrking. Kalk nok så det kan dyrkes annet enn havre. Det skal ikke dyrkes havre på arealer med floghavre og ikke benyttes eget såkorn!! Ved større forekomster, så kornslag som kan sprøytes og sprøyt i minst 4 år etter hverandre kombinert med systematisk luking. De som gjør dette blir kvitt den! Høsthvete reduserer floghavrebestanden, men se godt rundt kantene. Vurder grasproduksjon når floghavren er et problem. Langs bekker og daldrag anbefales grasdekke, også av hensyn til erosjonsfare. Det gis tilskudd til dette. Landbruksforvaltningen var som hvert år ute på stikkprøvekontroller også sist sommer og registrerte stedvis mye floghavre. Floghavren er i så forskjellige utviklingstrinn at åkrer med floghavre må lukes hver uke fra skyting til tresking, 4 ganger! For øvrig må all åker kontrolleres minst 2 ganger mellom skyting og høsting. Manglende bekjempelse vil rapporteres til Mattilsynet som kan ilegge bekjempingstiltak for produsentens regning. Vi registrerte en del steder tunrapp som et teppe i undervegetasjonen og noe markrapp som vaiet over svak åker. Tung redskap og våronn uten at jorda er laglig, legger forholdene til rette for rapp og annet ugras på bekostning av kornet. Sprøytemiddel finnes, for eks Express og Husar på våren og Atlantis i høstkorn. Hønsehirse har også blitt et problem noen steder. Også for dette er riktig jordarbeiding viktigst, men den kan sprøytes med floghavremidlet Puma Extra. Lukejobb Er det noen som kan tenke seg jobb som floghavreluker, så ta kontakt med landbruksforvaltningen. Vedkommende må kunne komme frem til arbeidsplassen på egen hånd. Floghavre FRI 1 Fristen for å melde seg på første års frikontroll er 1. mai. Skjema kan fåes ved påmelding til arealplanavdelingen. For å kunne gjennomføre kontrollen skal gården være fri uten at sprøyting er gjennomført, og det må være kontrollerbar vekst, som er bygg eller vårhvete. Landbruksforvaltningen i kommunen gjennomfører kontrollen. Bruker av eiendom som ikke er floghavreregistrert, er pliktig å levere inn mistenkelige planter til landbruksforvaltningen. Disse blir videresendt Mattilsynet for identifisering. OPPDATERINGSKURS PLANTEVERNSERTIFIKAT 2007 Forsøksringen SørØst arrangerer oppdateringskurs for plantevernbevis tirsdag 6. februar på Huggenes i Rygge. Kurset arrangeres på dagtid og begynner kl Alle som tok plantevernkurs for 10 år siden eller mer, må ta et kurs for å fornye autorisasjonsbeviset. Minstekravet er å ta et kurs på 7 timer pluss en individuell oppgave. Selve kurset på 7 timer vil bli gjennomført i løpet av en dag, men for å få godkjent kurset må man altså også bestå en oppgave/eksamen. Oppgaven, som man gjør unna i løpet av 1 time, tar man på en oppgavedag. (Eksamensdato er 26. februar.) Videre informasjon blir tilsendt de som melder seg på. Påmelding til Inga Holt på tlf , eller mail inga.holt@lfr.no innen 22. januar. Pris kr ,- for medlemmer og kr ,- for ikke-medlemmer av forsøksringen. 6

7 RAPSDYRKING FOR NORSK MATRAPS BA? Det er plass til flere produsenter av raps til matoljeproduksjon. Matraps BA tilbyr inntil 0,40 kr/kg ekstra ved kontraktdyrking. De har tro på at hybridsorten Banjo har et større potensiale i vårt distrikt. Ved interesse, ta kontakt med seniorrådgiver Norges Vel: Johan Ellingsen, tlf , eller Morten Hoff, tlf OPPDATERINGSKURS PLANTEVERNSERTIFIKAT 2007 BSF Bygdefolkets Studieforbund Ytre Østfold v/ Studiesekretær L. H. Svendsby Lilleøfsen, Rute Halden lisbsv@start.no Tlf: Mob: På tide å fornye ditt plantevernsertifikat? (Autorisasjonsbeviset for håndtering av plantevernmidler er gyldig i 10 år fra avlagt prøve) Vi tilbyr følgende fornyingskurs våren 2007: Område Møtested Møtetidspunkt Halden Berg 5/2 og 7/ eksamen Ungdomslokale kl Kr. 1300,- inkl.bøker Sarpsborg Kalnes v.g.s 13/2, 28/2 og 6/3 + eksamen kl Kr. 1700,- inkl.bøker Fredrikstad Tomb v.g.s 12/2, 15/2 og 26/ eksamen kl Kr. 1700,- inkl. bøker For info/påmelding : Ring Lisbeth H. Svendsby / Send SMS eller (Se adresser ovenfor) innen BSF Østfold tilbyr kurs for de som skal ta autorisasjonsbevis for 1. gang: Møtested Oppstart Område Sarpsborg Kalnes v.g.s 1/3 07 For info /påmelding: Ring Lillian Ørka / innen

8 INNSAMLING AV AVFALL FRA LANDBRUKET Ring kommer og henter gammelt metallskrot og farlig avfall som du har stående. Enklere kan det ikke bli! Denne invitasjonen går nå ut fra Hold Norge rent til alle norske gårdbrukere. Du kan bestille henting av metallskrot hjemme på gården. Dette er gratis. Hvis du ønsker det, kan du også kvitte deg med farlig avfall, f.eks. blybatterier, plantevernmidler, trykkimpregnert tre, olje, maling osv, dette er gebyrbelagt. Kampanjenummer: Hjemmesider: FORSØPLING Avdeling miljørettet opplever til stadighet at skogsveier etc. blir brukt som lokale avfallsplasser. Slike villfyllinger er til sjenanse for allmennheten, samt at de kan innebære en forurensningskilde. For å få redusert antallet villfyllinger, anmoder vi grunneiere om å sette opp stengsel eller lignende for å hindre uvedkommende fra å etterlate seg avfall. Vi setter i tillegg pris på om dere gir oss beskjed, når dere oppdager villfyllinger på Deres eiendom. Forsøpling av plast fra rundballer m.m., er et gjentakende problem. Vi ber om at all plast samles opp og leveres til godkjent mottak. LANDBRUKSHELG BSF Det er fortsatt mulighet til å melde seg på landbrukshelgen som vil foregår i Sarpsborg februar. Vi kan tilby ulike kurs, samt festmiddag og barnepass. Eierskifte Framtidsretta kufôring Bioenergi Samlivet på gården Grønne tjenester med Inn på tunet, Bygdeservice og Reiseliv Miljøtiltak i Østfoldlandbruket Organisasjonskurs: Styrearbeid Hage og tun-planlegging Det blir festmiddag og underholdning samt felles åpning med bla. Landbruksdirektøren. Vi tilbyr også barnepass og dansekurs. Ta kontakt på tlf / eller lillian.orka@bsfstudie.no snarest for påmelding 8

9 TILSKUDD TIL SKOGKULTURINVESTERINGER 2007 Følgende satser er fastsatt. Mekanisk ungskogpleie bar- og blandingskog Ingen frist 40% Mekanisk ungskogpleie løvskog kvalitetsprod Ingen frist 40% Kvisting av furu og løv (max stammediam. 12 cm) Ingen frist 40% Nyplanting av ord.skog på bon.g17 og bedre. Ingen frist 40% Suppleringsplanting Ingen frist 40% Tiltak mot råte Ingen frist 40% Ta kontakt med skogforvaltningen for registrering av utført arbeid eller for befaring før arbeidet igangsettes. SKOGFOND Som tidligere er det anledning til av sette av 4-40% av brutto tømmerverdi til Skogfond (tidligere kalt skogavgift). Skattefri andel ved uttak av skogfond økes fra 60% til 85% i Dessuten utvides tiltak det er mulig å bruke skogfond til og alle tiltak gir skattefordel. Tiltak som gir skattefordel ved bruk av skogfond i 2007: Planting, rydding og andre skogkulturtiltak Skogbruksplanlegging og (også skattefordel i 2006). miljøregistreringer. Forhåndsrydding og underskudd ved Forsikring av skog. tynning (også skattefordel i 2006). Oppmerking av eiendomsgrenser. Vedlikehold, ombygging og nybygging Investering i bioenergianlegg. av skogsveier (ombygging har skattefordel Kurs og opplæring innen skogbruk og i 2006). treutnytting. Miljøtiltak i skog. STAMMEKVISTING Kvistfritt virke har bestandig vært ettertraktet og godt betalt. Ettervinteren og våren er den idelle tiden for stammekvisting. Snøreine bestand og liten fare for råteangrep gir det beste grunnlag for høy kvalitet på utført arbeid. 9

10 RÅTEBEKJEMPELSE I GRANSKOG Hvert fjerde tre i granskog er råtebefengt. Dette medfører store økonomiske tap. Den viktigste smitteveien er via stubbesnitt etter tynning. Risikoen er størst ved tynning om sommeren. MARKBEREDNING Markberedning er et lønnsomt hjelpetiltak i foryngelsen av skog. Markberedning bedrer etableringsvilkårene for frø og planter. TID FOR UNGSKOGPLEIE Når plantene er blitt ca. 1 meter høye, er konkurransen mot gras og urtevegetasjon over. Det som nå kan hindre plantenes utvikling er uønsket lauvvegetasjon, frøtrær, skjermtrær eller andre trær som står igjen fra forrige bestand. Gjennom ungskogpleien sikrer vi fremtidsplantene en utvikling for å bli verdifullt tømmer, samtidig som landskapsbildet, mulighetene for friluftsliv og hensynet til flora og fauna ivaretas. SKOGTILSTANDEN I FREDRIKSTAD 2006 Hogst Det ble avvirket hele kubikkmeter tømmer til industrien i I tillegg kommer et betydelig volum til hjemmeforbruk av ved og materialer, samt ved for salg. Det har ikke vært hogd så mye i Fredrikstad kommune noensinne. Årsakene til den høye aktiviteten er nok flere. Tømmerprisene har vist en fortsatt stigende tendens. Det har også de senere år stadig blitt flere tynningsmaskiner i regionen og tynningsandelen av tømmervolumet er økende og i skogeierforeningene ligger den nå rundt 10 %. Foryngelse Planteantallet har i år vært vel planter, i det alt vesentlige pluggplanter av gran. Dette er også rekordhøyt. Prestebakke planteskole sådde ikke til i pluggbrettene i våren Dette året er derfor det først hvor vi har fått planter fra andre skogplanteskoler. En epoke i skogbruket i fylket er dermed over. Produksjon av barrotsplanter til ulike formål opphørte våren Skogfrøverket forventet frøår i 2006 og skogoppsynet er pålagt å forberede konglesanking. Fra og med år 2006 har vi fått en ny skogbruslov med tilhørende forskrifter om blant annet foryngelse. Det vil fra nå av være konkrete minimumskrav til foryngelse etter 3 år, disse kravene vil være differensiert etter bonitet. Ungskogpleie Ungskogpleieaktiviteten i Fredrikstad i 2006 var relativt høy, vel dekar er skjøttet. Det er viktig med fortsatt fokus på ungskogpleie. Kommunen prioriterer ungskogpleie høyt ved prioritering av økonomisk virkemiddelbruk. Bruk av skogfondet med skattefordel (85 %) til formålet i tillegg gjør det gunstig å drive med ungskogpleie, enten det er som arbeid i egen skog eller at arbeidet settes bort. 10

11 Oppfordringen er derfor: Utnytt den nye skogfondsordningen, øk skogbruksaktiviteten og gjennomfør en aktiv skogkultursesong i 2007! VILTFORVALTNING Fellingsrapporter for rådyrjakt 2006 skal være sendt inn til viltsekretærene senest 10 dager etter jakten. Dessverre er det få som har gjort det til nå. Eventuelle endringer i valdstørrelser og rettighetshavere for 2007 skal meldes til kommunen senest 1.april. Alle elgvaldene i Fredrikstad må lage nye driftsplaner i år, da de er gått ut på dato. KOMMUNEPLANEN MED LANDBRUKSPLAN Det har kommet inn omkring 100 høringsuttalelser til kommuneplanen. Disse skal nå vurderes og eventuelt innpasses. Som kjent har fylkesmannen kommet med innsigelse til et utbyggingsområde på Årum og Ørebekk. Det vil bli forhandlet med fylkesmannen om dette. Vi antar at vi kan legge fram endret utkast til kommuneplan for formannskap og kommunestyre før sommerferien. Arbeidet med landbruksplanen vil gå parallelt med kommuneplanen. Temakart Kjerneområder for landbruk som bygger på en sammenstilling av viktige områder og kulturlandskap og viktige områder for matproduksjon har vært sentralt under utarbeiding av kommuneplanen. Viktige områder for kulturlandskap legges direkte inn i kommuneplankartet og vil være førende for landbrukets utvikling, bl.a med tanke på økte tilskuddsmuligheter. I det videre arbeidet med kommuneplanen settes ytterligere fokus på bekker. Retningslinjene til kommuneplanen vil bli bedre tilpasset med tanke på å sikre og forbedre bekkene som landskapselement og deres økologiske funksjon på lang sikt. MINDRE AVLØPSANLEGG SOM FORURENSNINGSKILDE AV VÅRE BEKKER OG BEKKEVASSDRAG Siden år 2000 har Plan- og miljøseksjonens avd. for miljørettet helsevern stått for overvåkning av kommunens mange små bekkevassdrag, for å kunne følge med på vannkvalitetsendringer og graden av forurensning. Da Fredrikstad er en kystkommune på sydsiden av radet (moreneryggen fra Moss til Halden), har vi et fåtall ferskvannsforekomster felles med andre kommuner, bortsett fra Glomma med sideelver. Fredrikstadsamfunnet er med andre ord selv påvirker og forurenser av egne vassdrag. Forurensningen og forringelsen av vannkvaliteten skyldes flere faktorer og kilder, blant dem er lokale mindre avløpsanlegg en betydelig kilde. Det innebærer at kloakk fra husholdninger tilføres bekken gjennom drenssystemer og utilstrekkelige tekniske løsninger. Kloakkvannet inneholder betydelige mengder med næringsstoffer, som fosfor og nitrogen og samt fett og organisk materiale. Dette bidrar til sterk plantevekst (eutrofiering) og økende algeproduksjon, samt i mindre grad tilførsler av organisk stoff (saprobiering = nedbrytning ved forbruk av oksygen). Avløpsvannet kan også inneholde organiske og kjemiske miljøgifter, som selv i ørsmå mengder kan bety en katastrofe for det biologiske mangfoldet i og langs bekken. Vannkvaliteten i kommunens egne små vassdrag har ikke hatt noen bedring, men tvert imot en forverring, i løpet av de 6 årene som overvåkningen har funnet sted. Det er vår konklusjon etter høstens runde med vannprøver i 43 ulike bekkestasjoner. Dette til tross for at det over store deler av kommunen er bygget ut avløpsanlegg. 11

12 I perioden 2004 til 2006 ble alle husstander og næringsbygg med separate avløpsforhold i Fredrikstad, som enten hadde en slamtømmeordning eller minirenseanlegg uten slamtømming - dvs. alle som ikke er tilknyttet det kommunale avløpsnettet, registrert med henblikk på funksjonalitet og legalitet. Opplysningene man får ved en slik registrering, benyttes i prioritering og planlegging av tiltak på avløpsområdet og i vurderinger av forurensningssituasjonen i vassdragene. For eiendommer som har dårlige tekniske løsninger på avløpsanleggene, må det påregnes at krav om endringer og forbedringer vil medføre økte kostnader for den enkelte eier. Det kan fort være snakk om investeringer på størrelsesorden kroner pr. boenhet. Kommunen har hjemmel til å pålegge tiltak etter reglene i Forurensningsloven med tilhørende Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av Det er eieren av eiendommen / avløpsanlegget som er ansvarlig for å motvirke at forurensning ikke inntrer. Fra og med inneværende år har forurensningsforskriften blitt endret slik at kommunen har fått utvidet myndighet, jfr. forskriftens kap. 12 og kap. 13. I praksis vil dette bety at myndigheten til å behandle søknader om utslipp av sanitært avløpsvann er økt fra 15 til 50 p.e. (personekvivalenter) for bolighus, hytter og andre bygg med sanitære installasjoner. For mindre tettsteder har kommunen dessuten myndighet til å avgjøre søknader om utslippstillatelse opp til 2000 p.e. for utslipp til ferskvann. Opplysninger om søknadsskjema med veiledning fås ved henvendelse til kommunens servicetorg, eller de kan hentes ut fra kommunens internettsider under linken skjemaer. MØTEPLAN FOR PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET 1.HALVÅR Følgende datoer fastsettes som møtedager i Primærnæringsutvalget for første halvår 2007: Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Hovedsakelig legges møtene til kveldstid, ca kl. 18: Foreligger ikke aktuelle saker til behandling, avlyses møtene. Utvalget har følgende medlemmer: Medlem Adresse Postnummer Hans Ek, leder Sp Ekveien Gressvik Eileen Dvergsdal, nestleder Ap Elingårdsveien Manstad Arild Skau Sv Meisev Rolvsøy Berit Kallerød O-L Kallerødv Manstad Kjell Holen Frp Kasperklova Gressvik 12