Klimaendringer på Vestlandet
|
|
- Kamilla Henriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimaendringer på Vestlandet Hvordan unngå det uhåndterlige? Hvordan håndtere det uungåelige? Av Kikki Kleiven Bjerknessenteret for klimaforskning Universitetet i Bergen kikki@uib.no Klimakonferanse Nordhordland, 15. mars 2017 Kilde: NASA 1
2 1000 tonn CO 2 slippes ut hvert sekund NASA, 3. april 2015, 2
3 Global middeltemperatur Helge Drange, Bjerknessenteret 3
4 Temperaturendring for Norge C igjen til 2 C målet 0.95 C temperaturøkning fra
5 Varmeinnhold i havet Havforsuring Primærproduksjon Biologisk mangfold Oksygen i havet Økosystemhelse Victor and Kennel,
6 Hva betyr Parisavtalen? Norge: 40% reduksjon innen 2030 (relativt til 1990) + 3,9% (CO %) - 40% Utslipp i ,9 mill tonn Utslipp i ,9 mill tonn Utslipp i ,1 mill tonn??? Per capita: 2 x over globalt gj.snitt 40 % over EU Nær halvering fra dagens utslipp. Bare 3,5 valgperioder frem i tid. Det meste av kuttet må komme fra CO 2 Statistisk sentralbyrå; Parisavtalen Norske CO 2 utslipp per sektor (Skal kutte >40% innen 2030) Statistisk sentralbyrå 6
7 2 C målet og karbonbudsjettet Hva vi kan bruke totalt: 790 GtC Har brukt : 565 GtC Rest: 225 GtC 70% av vårt tilgjengelige karbonbudsjett er allerede brukt 80% av alle kjente kull, olje, og gassreserver må forbli i bakken (Dersom ikke storstilt karbonfangst og lagring) IPCC AR5 SPM 7
8 Flere flommer 8
9 Mer tørke Guardian,
10 Nedbørsendring for Norge 19 Den årlige nedbøren i Norge har økt med 20% siden 1900 Atmosfæren inneholder 7% mer vanndamp for hver 1 C temperaturen øker 10
11 2010 Sean R. Heavey 11
12 Branner Lærdal, Frøya og Flatanger 12
13 13
14 14
15 15
16 Klima i Norge mot år 2100 Regn Snø Ekstremvær Flom Skred Vind Tørke/skogbrann Havnivå/stormflo 16
17 Vekstsesongen blir lengre 2 4 Mer kratig regn og mindre snø Nedbørsmengden vil øke ulikt rundt i landet de neste 75 årene, totalt mellom fem og 30 prosent. Det blir flere dager med mye nedbør, og nedbørsmengden disse ekstremdagene blir høyere over hele landet og for alle årswder. 17
18 Flere Wlfeller av ekstremnedbør Kraftige nedbørhendelser opptrer hyppigere og har øket i intensitet de siste 50 årene. Mest markant økning langs kysten i nord og i Sørvest Norge. A. Sorteberg.,
19 Et halvt års nedbør på 66 dager 880,9 mm regn fram til 7 mars 2015 (i Bergen så klart J) Kilde BA : 267 regndager! : 17:45 på julaften: 3.054,4 mm Kilde BT 19
20 OKTOBERFLOMMEN Nedskaleringene for Oddaflommen med og uten topografi. Akkumulert nedbør over 72 timer Fra simulering med topografi og uten topografi Det aller meste av nedbøren på vestlandet skyldes topografi så verdiene dropper ned fra mm til mm. Ser også le-effekten av fjellene så Østlandet får økt nedbør når fjellene er tatt vek A. Sorteberg., GFI-UIB Snøsesongen blir kortere 2100: I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder. 3 4 færre måneder med snødekke 2 3 måneder Foto: Ingjerd Haddeland 2 4 måneder 1 2 måneder 20
21 Mer kratig regn og mindre snø De siste femw årene har snødybden økt i Xellområdene og indre strøk av Nord-Norge, mens den er bliz mindre i lavlandet og langs kysten. Foto: Trond Olav Neteland Mer kratig regn og mindre snø Frem Wl 2050 vil økt nedbør føre Wl økte snømengder i Xellområdene, mens i resten av landet vil økt temperatur føre Wl at mer nedbør kommer som regn også om vinteren. Snøsesongen vil bli mindre. I lavlandet blir snødekket 2 3 måneder kortere enn i dag. I lavtliggende områder blir snøen bli nesten helt borte i mange år, men det blir fortsaz enkeltår med betydelig snøfall. 21
22 Mer vann i elvene om vinteren mindre vann i elvene om sommeren Forholdsvis små endringer totalt. Vinter Det som er den største forskjellen i elvene over lengre tid er sesongfordelinga. På vinterstid med høyere temperaturer og mindre snø, så vil mer av den nedbøren som i dag kommer som snø, komme som regn og havne i elvene, blått her betyr mer vann Sommer Om vinteren blir det mer vann, og om sommeren blir det tørrere. I sør har dette en direkte sammenheng med økt temperatur. I nord har det i tillegg med at den snøsmeltinga som i dag skjer på sommeren på Finnmarksvidda vil skje tidligere, slik at det blir mindre vann om sommeren 22
23 Flom Sannsynligheten for dramawsk flomhendelser vil øke i hele landet Wl dels betydelig. I de fleste områder langs kysten vil flomstørrelsen øke fra 20 Wl 60 % i løpet av de neste 75 årene. Flom I områder hvor årets største flom i dag er en regnflom, vil flommene bli større. Ekstreme nedbørsepisoder på kort Wd gir flere og større lokale regnflommer. Urbane områder er svært utsaz fordi avløpsnezet er underdimensjonert for å takle ekstreme nedbørsepisoder. 23
24 Flommene blir større her og mindre der Regnflommene blir større og kommer oftere. Snøsmelteflommene blir færre og mindre. Prosent endring, store flommer Foto: Ingjerd Haddeland I områder som i dag er dominert av regnflommer, så vet vi at flommene blir større pga økt nedbør Mens hvis en går til Finnmark, så er flommene der ofte forbundet med snøsmelting og med mindre snø så blir det mindre snøsmelteflommer Skred Skredfare er sterkt knyzet Wl terrengforhold, men været er en av de vikwgste årsakene for å utløse skred. OTere ekstremnedbør vil øke faren for flomskred og jordskred i braz terreng over hele landet. Foto: MeZe Anthun / NRK 24
25 Vind De siste 50 årene har kun deler av Østlandet og Sørlandet haz en viss økning i vindstyrken seks-åze prosent. Det forventes kun små økninger av gjennomsnizsvinden i Norge. Klimamodellene viser at høye vindstyrker kan forekomme otere. Vind Vind som i dag er sterkere enn snizet og som skjer hvert femte år, kan komme dobbelt så ote. Størst økning forventes på Østlandet og deler av Nordlandskysten. 25
26 Skogbrann/tørke Høyere temperatur og mindre nedbør om sommeren kan gi redusert vannføring i elver og lavere grunnvann. Kan få konsekvenser for drikkevannsforsyning og jordbruk. Sommertørke vil gi økt fare for skog- og lyngbrann i flere områder. Havnivå/stormflo Globalt havnivå swger 3 mm/år, og vil de neste 75 årene swge med mellom 30 cenwmeter og én meter. Stormfloene langs Norge vil kun øke så mye som vannstanden øker. 26
27 Klimaprofil 2100 Hordaland Fram mot år 2100 er det ventet at årstemperaturen i Hordaland øker med ca. 4 C og at årsnedbøren øker med ca. 15% sammenlignet med perioden Temperaturen øker mest om høsten og vinteren, og minst om sommeren. Dager med mye nedbør vil forekomme oftere, og nedbørintensiteten vil øke. For vind viser beregninger ingen store endringer, men usikkerheten er stor. Foto: Jomar Bergheim, NVE. Klimaprofil 2100 Hordaland 27
28 Klimaprofil 2100 Sogn og Fjordane Årstemperaturen i fylket øker med ca. 4 C (lav: 3,0 C, høy 5,0 C) Årsnedbøren øker med ca. 15 % (lav : +5 %, høy: +20 %) Temperaturen øker tilnærmet likt høst, vinter og vår og minst for sommaren Vekstsesongen er venta å øke med 2-3 månader over store delar av fylket, og mest i ytre kyststrøk. Dager med mye nedbør vil forekomme oftare, og nedbørintensiteten vil øke For vind syner beregningene ingen store endringer, men usikkerheten er stor Foto: Svein Arne Vågane, NVE. 28
29 29
30 Klimaprofil 2100 for Hordaland & Sogn og Fjordane Det er store variasjoner i klima mellom ulike deler av fylkene. Nær kysten er klimaet mildt og nedbørrikt, mens det i indre fjord- og dalstrøk er innlandsklima og liten årsnedbør. Vinterstid er middeltemperaturen ca 0 C ved kysten, mens det er vesentlig lavere temperatur i høgfjellet og indre dalstrøk. Årsnedbøren varierer i dagens klima fra rundt 500 mm i indre dalstrøk, og til over 3500 mm i de mest nedbørrike områdene nær kysten. Nedbørsøkningen i millimeter blir størst for de nedbørrike områdene nær kysten. Det er ventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og frekvens; noe som vil stille større krav til håndtering av overvann i utbygde strøk i framtiden. Nedbørsmengden for døgn med kraftig nedbør er venta å økemed ca.15 % Det er ventet vesentlig reduksjon i snømengdene og i talet på dagar med snø i lavereliggende område nær kysten der dagens vintertemperatur ligg omkring 0 C. I disse kystområdene kan det bli lite eller ingen snø i mange år, selv om det enkelte år framdeles vil være vesentlige snøfall selv i lavlandsområdene. Klimaprofil 2100 for Hordaland & Sogn og Fjordane Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av øket temperatur. Høyereliggende fjellområder kan få økende snømengder fram mot midten av hundreåret. Etter det ventar en at øken i temperatur vil føre til mindre snømengder også i disse områdene mot slutten av hundreåret. 30
31 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal Under en fortsatt økning av menneskeskapte utslipp av klimagasser så vil Norge bli varmere, vi vil få mer nedbør, mer intens nedbør, mindre snø, isbreene vil bli mindre, vi vil få et endret flommønster, mindre smeltevannsflommer, men større og flere regnflommer, og havnivået vil øke Temperaturendringene er ikke til å kimse av, de vil virke inn på økosystemene Klimautfordringene Hvordan unngå det uhåndterlige? (utslippsreduksjon) Hvordan håndtere det uunngåelige? (klimawlpasning) Hvordan skape et mer bærekratig og robust samfunn? 31
32 Hva er klimawlpasning? Norge har et nasjonalt mål om at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene. Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå. At samfunnet er klimatilpasset, betyr at det er i stand til å begrense eller unngå ulemper som følge av klimaet og å utnytte nye muligheter. Klimaendringer krever kunnskap Tilpasning handler blant annet om øke forståelsen av dagens og framtidens klima, og å gjøre tiltak eller endre praksis for å hindre ulemper av klimaendringer. For eksempel trenger vi kunnskap om hvor elvene vil gå utover sine bredder, hvor det er økt fare for råteskade og hvordan det påvirker bygninger, eller hvilke nye arter eller sykdommer som kan inntre i Norge som følge av klimaendringer og hvordan vi håndterer dette. I tillegg handler tilpasning om å dra nytte av fordeler klimaendringene gir. Eksempel på det er innen landbruk, ved at man kan dra nytte av lengre vekstsesong. 32
33 Må utvikle helheten For å tilpasse oss klimaet, må vi blant annet planlegge godt og bruke arealene våre smart. Å ta hensyn til hvilke konsekvenser forventede klimaendringer vil ha for samfunnet, er avgjørende. Dette er noe alle, både næringsliv, myndigheter og enkeltindivid, må ta inn over seg. Planlegg ezer dagens klima på kort sikt For planlegging av bygg og infrastruktur de nærmeste tiårene, anbefales det at man bruker observerte data for den siste 30-årsperioden. De nyeste normalkartene for temperatur og nedbør er fra perioden
34 Nye forutsetninger for langtidsplanlegging Klimatilpasning inkluderer tilpasning til dagens klima, og mange sektorer har jobbet med dette over lengre tid. Historiske klimadata blir blant annet benyttet til å beregne statistikk og dimensjonerende verdier. Men klimaet endrer seg nå raskt som følge av klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet. Ved planlegging for mer enn noen tiår fram, er det ikke tilstrekkelig å basere klimatilpasning kun på hvordan klimaet har vært hittil. Derfor er det behov for å vite mer om hvilke klimaendringer Norge bør forberedes på framover. Utslippsreduksjon og klimawlpasning begge må Wl Klimaendringer er en av de største utfordringene vi står overfor i dag. Tiltak for å tilpasse oss endringene og tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, bidrar til å redusere risiko knyttet til klimaendringer. Klimatilpasning og reduserte utslipp må gå hånd i hånd for å hindre alvorlig konsekvenser av klimaendringer. Ved å jobbe både med utslippskutt og klimatilpasning reduseres klimarelatert risiko. Utslippsreduksjoner handler om å redusere faren for alvorlige klimaendringer og effekter av disse, slik som f.eks. flom. Klimatilpasningstiltak derimot, vil bidra til å redusere sårbarhet og eksponering av klimaendringer, slik som for eksempel hvor og hvordan vi bygger. 34
35 Beredskap i Norske kommuner Er Norge forberedt på klimaendringer? 35
36 Er Norge Beredskap dårlig i forberedt Norske kommuner på ekstremvær? 3/10 kommuner har etablert både varslingsruwne og skritlig avtale. 2/10 har ingen av delene. 50% kommunene øver sjeldnere enn annethvert år, eller usystemawsk. Bare 3/10 kommuner øver årlig. De fleste kommunene, 7/10, har etablert varsling av frivillige organisasjoner ved ekstraordinære hendelser. Likevel har bare 4/10 kommuner inngåz skritlig avtale med en eller flere beredskapsorganisasjoner om assistanse i slike Wlfeller. Bare halvparten av de spurte kommunene organiserer felles beredskapsøvelser med beredskapsorganisasjonene. 36
37 Hvordan tenke som en Nederlender. Nederlenderne snakker om vann både kulturellt og som ingeniører. Dette er et resultat av flere hundrede år gamle behov for å finne sammen for å beskytte seg mot vann. Vannråd, som kan dateres tilbake til Middelalderen er på plass i alle regioner og gir råd om infrastruktur og planlegging Henk Ovink, Nederlansk vannstyringsekspert, forsøker å få Amerikanerne på vestkysten å tilnærme seg vannproblematikken slik Nederlenderne gjør The Delta works i Nederland 37
38 Et av verdens ingeniør underverk Cesky Krumlov, Czech Republic June 2, Slavomir Kubes/MAFRA/isifa/Getty Images 38
39 Room for the river i Nederland Mange konflikter og skader grunnet erosjon og flom har oppstått fordi bosetting, infrastruktur og dyrka mark har blitt plassert for nær elven og inn i elvemorfologisk aktive soner med risiko for erosjon. Planleggingsverktøy som areal- og byplanlegging bør brukes for å holde tilstrekkelig avstand og balansere bruksinteresse mot risiko og miljøeffekter. Med dette reduseres også behovet for erosjonssikring. 39
40 Erosjonssikringstiltak har ofte medført en form for kanalisering med redusert areal, redusert kantvegetasjon og ugunstige strømforhold (+ også reduserte fysiske habitatforhold for fisk, deriblant redusert skjul) Kilde: Uni Research Miljø 40
41 Kantvegetasjon i kulturlandskap og naturlandskap med stabiliserende effekt på elvebredden. Til venstre kulturlandskap ved Forsandåna, til høyre øvre Loelva. Å ta vare på tett kantvegetasjon er et enkelt, rimelig og miljøvennlig erosjonsvern Kilde: Uni Research Miljø Miljø- og kostnadsmessig er det gunstig å kun erosjonssikre der det absolutt er nødvendig. Naturlige elvebredder gir i utgangspunktet best miljøtilstand og bør ivaretas så vidt som mulig. Sideløp reduserer krefter og vannstand ved flom. Naturlige prosesser som erosjon og sedimentasjon bør tillates der det går an. Elveslette og flomløp gir økt hydraulisk kapasitet ved flom. Snevres elveleiet inn, øker flomfaren. Ved å la vannet flomme over og grave i elveslette og flomløp i mindre kritiske områder (retensjon), vil en redusere vannstand og erosjonskrefter andre steder og bidra til å verne om infrastruktur og bosetting. Kilde: Uni Research Miljø 41
42 Odda-Opo Kilde: TERJE LÆGREID (Aftenposten) Odda-Opo Kilde: TERJE LÆGREID (Aftenposten) 42
43 Rosendal Kilde: wiki 26. november 1940 er en av de mest dramatiske datoene i Rosendal sin historie Det låg centimeter snø frå fjæra til Melderskin. Brått endra temperaturen seg med 20 grader, frå minus 2 til pluss 18. Snøen smelta heilt til fjells, samstundes som det regna i fleire dagar. For døgeret 25. november klokka til same klokkeslett 26. november fall det 77 millimeter i Rosendal. Påfølgjande døger kom det ytterlegare 65 millimeter. Kilde: Grenda 43
44 Rosendal i dag Kilde: wiki 44
45 Der det trengs erosjonssikring bør kanalisering unngås. En naturlig elvebredd foran sikringen samt uregelmessig og ru steinutlegg istedenfor glatt plastring gir bedre miljøforhold i vassdrag. Kilde: Uni Research Miljø Kilde: Uni Research Miljø Tverrelvi i Flåm 2016 (NVE). Bekken ble fullstendig erosjonssikret med gjennomgående kant- og bunnplastring men den er knapt synlig. Plastringen er ru og uregelmessig samt at den er satt til side og gravd ned i bakken. Med dette er det rom for naturtypiske elvebredder og substrat i bekken. Kantvegetasjon med stedegen selje og gråor er plantet og alt ligger til rette for en naturtypisk og produktiv sjøørretbekk samt at veien og arealet mot høyre er erosjonssikret. 45
46 Flåmselvi ovenfor Flåm kirke bosetting krever erosjonssikring med stabil plastring langs yttersvingen. Foran plastringsfoten ble det etablert en variert elvebredd med naturtypiske steinblokker og rullestein som gir habitat for fisk og i tillegg sikrer plastringsfoten ytterligere mot erosjon. Kilde: Uni Research Miljø Denne erosjonssikringen med uregelmessig steinutlegg («steinrøys») og trær i Sælenelven har tålt mange tiår med flommer og har gitt langt bedre miljøforhold enn glatt plastring eller mur. Kilde: Uni Research Miljø 46
47 Motivasjon for klimatilpasning Ønsker kunnskap om trusler og muligheter fra klimaendringer Ønsker å stå på riktig side i en sosial utvikling dere ser kommer ta samfunnsansvar Konkurransedyktig, robust, bevisst, tydelig i morgendagens lavutslippssamfunn forbedret bunnlinje, redusere risiko Bygge positivt eksternt (kunder) og internt (ansatte) omdømme Kommunikasjon for klimatilpasning 1. Sterke, positive visjoner 2. Merverdi, ta og føle på fremtiden 3. Lettvint, tydelig og meningsfullt 4. Kraft i sosiale strukturer, normer og insentiv Kilde: Futerra, Ed Gillespie 47
48 48
49 Foto: Eivind A. Pettersen 49
50 Foto: BKK Foto: UiB 50
51 GREEN by Default enten du vil det eller ei Få endring ved å gjøre bærekraftige valg lette å ta Bruke sosial norm Å anbefale bærekraftig oppførsel ved å informere folk om hva andre gjør C. Petersen. Enabling sustainable choices in every day life Tiltrekk oppmerksomhet Bruke smarte og innovative måter som gir oppmerksomhet og minner folk på hva som er rett å gjøre Gi tilbakemelding! Utforsk nye & kreative måter å belønne folk og vise dem at det de gjør betyr noe! C. Petersen. Enabling sustainable choices in every day life
52 Bruk smarte insentiver Forstå hvorfor og når insentiver kan være en effektiv måte å få folk til å være grønn.. Inngå avtaler Finn måter å oppfordre folk til å inngå forpliktende avtaler om å endre væremåte C. Petersen. Enabling sustainable choices in every day life Skap nye vaner Hjelp folk å skape nye vaner ved å bryte dem ned i delmål og planlegge hvordan, når og hvor endringene skal skje Bli et lag! Motiver til endring ved å jobbe sammen med andre i lag mot et felles mål.. C. Petersen. Enabling sustainable choices in every day life
53 Historiefortelling Historiefortelling 53
54 Ta og føle på framtiden Kilde: Sustainia Iøynefallende - tydelig Bosco Verticale Vertical Forest Residential Towers in Milan, Italy (Boeri Studio) 54
55 Meningsfylt og lettvint Foto: U. Ninnemann 55
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerKlima i Norge Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette
DetaljerKlimaprofil Sør-Trøndelag
Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge
DetaljerVær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
DetaljerKlimaendringer og fjellsport
Klimaendringer og fjellsport noen foreløpige tanker Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret & Stephanie Mayer, Uni Research, Bjerknessenteret og Klimaservicesenteret Presentasjon
DetaljerKlima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret
Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS
DetaljerKlimautfordringene. Norsk klimaservicesenter
Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:
DetaljerKlimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft Hege Hisdal, NVE og KSS Hvordan går det med utslippene? 2018 Hva har vi observert? Det har blitt varmere, ca 1 0 C siden 1900 Det har blitt
DetaljerKlimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
DetaljerKlima i Norge 2100 med fokus på Telemark
Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt
DetaljerEt varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS
Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerKlimatilpasning i NVE
Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer
DetaljerKlimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.
Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms
DetaljerLokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, 28.08.2019 Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge datagrunnlag for forskning om effekter
DetaljerFremtidsklima i Trøndelag
Fremtidsklima i Trøndelag Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Presentasjon under Rørossamlingen 19-20.10.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS
DetaljerKlimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder
Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Fagsamling om oppfølging av vannforskriften, Asker, 18.10.2016
DetaljerEt grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige
DetaljerKlimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS
Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerKlimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
DetaljerKlimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune
Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018 Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise
DetaljerKlimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerHvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold
Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo Seminar om overvann, Kongsberg, 15.desember 2015 «Hvor våte
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerVær, klima og snøforhold
Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...
DetaljerUtbygging i fareområder 3. Klimaendringer
3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerForventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt
DetaljerFremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:
DetaljerKlimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
DetaljerKommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør
Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima Lars Ove Gidske Region sør Stortingsmelding Hvordan leve med farene Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Holde flom-og skredrisikoen på
DetaljerKlimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat klimaservicesenter.no Utslippsscenarioer, CO 2
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerKlimaendringar og tilpassing i Norge
Klimapanelet sin 1.5 C rapport: Klimaendringar og tilpassing i Norge Asbjørn Torvanger Presentasjon på Nettverkssamling om kommunal og regional planlegging Arrangert av KMD, Oslo, 4. desember 2018 Status
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerKlimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord
Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens
DetaljerKlimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal
Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerKlima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
DetaljerEKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
DetaljerKlimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
DetaljerKLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO?
KLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO? Brigt Samdal Regionsjef NVE Region Vest Region Vest Driv registrering og kartlegging Planlegg og utfører sikringstiltak mot flaum, erosjon og skred Gir råd og rettleiing
DetaljerMer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen
NOTAT 3/2017 Mer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Postboks 7810, 5020 Bergen www.uni.no Mer miljøvennlig
Detaljerlimaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerVarmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik
DetaljerVassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?
Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold? Hvorfor vi ikke kommer utenom rennende vann og hvordan vi kan håndtere dette Pulg, Ulrich., Uni Research Miljø LFI, Bergen Fisk lever i vann eller? Elvas fysiske
DetaljerKlimaprofil Nordland. Juni 2016. Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth.
Klimaprofil Nordland Juni 2016 Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og
DetaljerTrond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør
Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt
DetaljerKlimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel
Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer
DetaljerEndringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
DetaljerKlima i Norge. Hva skjer?
Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket
DetaljerKommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen
Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter
DetaljerKlimautfordringer og vannhåndtering
Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerFremtidige klimautfordringer med fokus på Agder
Fremtidige klimautfordringer med fokus på Agder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Presentasjon ved Klimakurs Agder 14.03.2017 Del I: Storskala klimaendringer
DetaljerHVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE. Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE
HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE Skred i framtidas klima Utløysingsfaktorer for skred: Topografi/ terrenget Veret /klima (regn, flaum, snø) auka nedbør og meir
DetaljerKlimaendringer og nye påvirkninger
Klimaendringer og nye påvirkninger Scenariokonferanse Bodø, 8.mai 2019 Aase Kristine Lundberg, seniorforsker akl@nforsk.no Klimaendringene vil i Nordland særlig føre til behov for tilpasning til kraftig
DetaljerKlimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger
Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner
DetaljerHvordan blir været, og hva betyr det for landbruket
Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerKlimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet
Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Erfaringsseminar Pura/Morsa Ås, 26.01.10 Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune stig.hvoslef@akershus-fk.no
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerKlimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB
Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen
DetaljerUværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer
Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,
DetaljerKlima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter
Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter John Smits, VA-konferansen 2015, Loen i Stryn Loenulykkene i 1905 og 1936 Før 1905 Sunnmørsposten 1905 Sunnmørsposten 2 Etter 1936
DetaljerHORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM
HORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM Erik Kolstad / Simon Neby / Øyvind Paasche Bjerknessenteret for klimaforskning Uni Research AS AKTIVITETER Bjerknessenteret er partner i Norsk Klimaservicesenter, som
DetaljerBlir dagens ekstremvær morgendagens uvær?
Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerKlimaråd Sør-Trøndelag Klimatilpasning
Klimaråd Sør-Trøndelag Klimatilpasning Chin-Yu Lee Geografidagen 06.11.2015 Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag er under revidering. http://www.stfk.no/tjenester/plan_klima_og_miljo/klima-og-energi/
DetaljerNasjonalt klimatilpasningsarbeid
Miljøringen Nasjonalt klimatilpasningsarbeid Herdis Laupsa Seksjonsleder - Seksjon for klimatilpasning og lokale klimatiltak Foto: Øyvind Haug Miljødirektoratets to roller i klimatilpasning Koordinerende
DetaljerRapport 2014. Felles beredskap - Felles ansvar
Rapport 2014 Felles beredskap - Felles ansvar Rapport 2014 Felles beredskap - Felles ansvar Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3: Kapittel 4: Klimaendringene i Norge og betydningen for lokal beredskap Frivillig
DetaljerKlimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009
Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerDrifting og Planlegging av veg under et klima i forandring
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging
DetaljerOslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning
Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling
DetaljerHovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller
Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under
DetaljerNorACIAs klimascenarier
v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet
Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels
DetaljerE6 Arnkvern - Moelv. Veidekke Entreprenør AS SKANSELVA. Plan for ivaretakelse av fiskevandring
Veidekke Entreprenør AS Plan for ivaretakelse av fiskevandring Skrevet av: Tone-Lise Rustøen, Limnolog, Veidekke Entreprenør E6 Arnkvern - Moelv SKANSELVA Veidekke Entreprenør AS Tlf: 21 05 50 00 Skabos
DetaljerKlimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
DetaljerKlimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene
Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan
DetaljerKlimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning:
Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU
DetaljerKlima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima
Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima Heidi Mathea Henriksen Region sør Villere, våtere, vakrere.. Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
Detaljer