Risikovurdering brann

Transkript

1 Tyrifjorden Brygge AS Risikovurdering brann Tilleggsvurdering knyttet til detaljregulering Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 100 Versjon: J

2 Oppdragsgiver: Tyrifjorden Brygge AS Oppdragsgivers kontaktperson: Olaf N. Lofstad Rådgiver: Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Oppdragsleder: Kevin H. Medby Fagansvarlig: Trygg Konradsen/ Tore Andre Hermansen J Endelig utgave KHMe ToAHe/TKo KHMe B For gjennomsyn hos oppdragsgiver KHMe ToAHe/TKo KHMe A For fagkontroll KHMe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 16

3 Sammendrag I forbindelse med omregulering av detaljregulering for Tyrifjorden brygge (PlanID: ) er Norconsult bedt om å utføre en risikovurdering av brann i fremtidige bygninger. Hensikten med omreguleringen er å tilrettelegge for at det kan etableres helse- og omsorgsrelatert virksomhet herunder alders- og omsorgsboliger med service samt tilhørende aktivitetsbygg og bygg for administrasjon innenfor området. I forbindelse med offentlig ettersyn etter første gangs behandling kom det inn en merknad fra Ringerike brann- og redningstjeneste; Planlagt bygg vil ligge utenfor grensen på 10 minutter som er gitt i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen hva gjelder utrykningstid for brannvesen til tiltaket. Videre har de presisert at beredskapen (lang innsatstid) er for dårlig til å håndtere et slikt risikoobjekt som et sykehus/sykehjem er. Av den grunn innstiller brannvesenet på rekkefølgebestemmelse hvor bruk av bygg på Tyrifjorden brygge først kan gjøres etter at en eventuell ny brannstasjon står ferdig i Hole. På bakgrunn av dette er Norconsult engasjert av Tyrifjorden Brygge AS for å utføre en tilleggsvurdering knyttet til brann. Analysen følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Da analysen er utført i forbindelse med en omregulering følges også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Gjennomførte risikoanalyser viser at en hendelse med brann i en slik bygning og virksomhet vil kunne medføre uakseptabel konsekvens (konservativt vurdert). Sett i forhold til innsatstiden på opp mot 20 minutter er det vanskelig å finne konsekvensreduserende tiltak utover å anbefale en trinnvis utbygging; Trinnvis utbygging der fase 1 omfatter boliger for personer som ikke har behov for assistert rømning det er da viktig at utbygger og den ansvarlige for drift av anlegget påser og sørger for at bruken samsvarer med prosjektering og denne forutsetning. Dette må følges opp gjennom tilsyn fra lokalt brannvesen. Rekkefølgebestemmelse om at før fase 2 kan realiseres, forutsetter at ny brannstasjon med maksimum innsatstid på 15 min. er etablert og operativ. Fase 2 åpner for virksomhet hvor også brukere/ beboere med behov for assistert rømning kan inkluderes. Relatert til 15 min innsatstid vil det fortsatt være krav om å iverksette ytterligere risikoreduserende tiltak. Det vil si utover kravene som stilles til risikoklasse 6 for bygg i henhold til TEK10. Følgende konsekvensreduserende tiltak er aktuelle å implementere som ytterligere sikkerhetstiltak for å kompensere for manglende tilfredsstillelse av krav om 10 minutters innsatstid til objektet: Bruk av hurtig respons sprinklerhoder Etablere branncelleskiller EI 60 uavhengig av antall etasjer Vurdere inndeling i 3 brannseksjoner i stedet for kun 2 Forsterket internkontroll Side 3 av 16

4 Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Forutsetninger og avgrensninger 5 Styrende dokumenter og grunnlagsdokumenter 5 Om analyseobjektet 7 Planområdet og ønsket utvikling 7 Lokalt brannvesen Ringerike brann- og redningsvesen 8 Metode 9 Innledning 9 Risikoanalyse 9 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 9 Vurdering av risiko 10 Risikoreduserende tiltak 10 Risikoanalyse 11 Krav i lovverket 11 Innsatstid - dimensjoneringsforskriften 11 Risikoklasse og krav til tiltak 12 Vurdering av brann i Tyrifjorden brygge 13 Konklusjon og tiltaksvurdering Side 4 av 16

5 Innledning Bakgrunn I forbindelse med omregulering av detaljregulering for Tyrifjorden brygge (PlanID: ) G-1 er Norconsult bedt om å utføre en risikovurdering av brann i fremtidige bygninger. I gjeldende reguleringsplan er området regulert til bl.a. hotell med tilhørende anlegg og bryggeområde for bolig. Hensikten med omreguleringen er å tilrettelegge for at det kan etableres helse- og omsorgsrelatert virksomhet herunder alders- og omsorgsboliger med service samt tilhørende aktivitetsbygg og bygg for administrasjon innenfor området. I forbindelse med offentlig ettersyn etter første gangs behandling kom det inn en merknad fra Ringerike brann- og redningstjeneste, datert : Planlagt bygg vil ligge utenfor grensen på 10 minutter som er gitt i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen hva gjelder utrykningstid for brannvesen til tiltaket. Det bes om at dette ivaretas i ROS analyser og videre saksbehandling. Videre har de presisert at beredskapen (lang innsatstid) er for dårlig til å håndtere et slikt risikoobjekt som et sykehus/sykehjem er. Av den grunn innstiller brannvesenet på rekkefølgebestemmelse hvor bruk av bygg på Tyrifjorden brygge først kan gjøres etter at en eventuell ny brannstasjon står ferdig i Hole. På bakgrunn av dette er Norconsult engasjert av Tyrifjorden Brygge AS for å utføre en tilleggsvurdering knyttet til brann. Det er allerede utført en vurdering av samfunnssikkerhetsforhold knyttet til krav i PBL ( 4-3) i forbindelse med omreguleringssaken. Den analysen er utført av Spir Arkitekter og Norconsult har ikke gjort vurderinger knyttet til den analysen. Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet brann i bygning. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet oversendt Norconsult fra Tyrifjorden Brygge AS evt. prosjektets arkitekt. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning) ikke en evt. anleggsfase. Analysen omhandler enkelthendelsen brann i bygning, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. Tilsiktede hendelser (sabotasje, terror etc.) er ikke en del av vurderingen. Styrende dokumenter og grunnlagsdokumenter I analysen er styrende dokumenter som fremgår av tabellen under lagt til grunn. I tillegg inneholder tabellen oversikt over grunnlagsdokumenter som har vært tilgjengelige for arbeidet med vurderingen Side 5 av 16

6 Tabell 1 - Styrende dokumenter og grunnlagsdokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver Styrende dokumenter S-1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge S-2 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR S-3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) 2010 Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet S-4 Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet S-5 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 2002 Justis- og beredskapsdepartementet S-6 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Grunnlagsdokumenter G-1 Omregulering av detaljregulering for Tyrifjorden brygge Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser PlanID: G-2 Plankart, detaljregulering Tyrifjorden Brygge Hole kommune G-3 Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO-2/2011) G-4 BE-Melding HO-3/2000, temaveileder «Brannventilasjon», Spir Arkitekter på oppdrag for Tyrifjorden Brygge AS Spir Arkitekter på oppdrag for Tyrifjorden Brygge AS 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2000 Direktoratet for byggkvalitet G-5 Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen, Statens kartverk, m.fl Side 6 av 16

7 Om analyseobjektet Planområdet og ønsket utvikling Planområdet måler ca. 60 daa. og omfatter eiendommene Utstranda 153 og 155, gbnr. 233/1, 38 og 40 m.fl. Størstedelen av området benyttes i dag til campingplass (se figur 1). Hensikten med omreguleringen er å tilrettelegge for at det innenfor området kan etableres helse- og omsorgsrelatert virksomhet, herunder alders- og omsorgsboliger med service samt tilhørende aktivitetsbygg og bygg for administrasjon. I forbindelse med merknadene fra brannvesenet er det gjort nye vurderinger knyttet til utbyggingstempo. Det vurderes derfor en trinnvis utbygging over to faser. Fase 1 åpner for helse- og omsorgsrelatert virksomhet, beregnet for brukere/ beboere uten behov for assistert rømning. Fase 2 åpner for virksomhet hvor også brukere/ beboere med behov for assistert rømning kan inkluderes. Før fase 2 kan realiseres, forutsettes det at ny brannstasjon med maksimum innsatstid på 15 min. er etablert og operativ. Figur 1 - Kartet viser utsnitt av forslag til reguleringsplan Side 7 av 16

8 Lokalt brannvesen Ringerike brann- og redningsvesen Et utbygd område vil dekkes av Ringerike brann- og redningstjeneste. Brannvesenet beskriver følgende på egne nettsider ( Ringerike brann- og redningstjeneste (RBR) er et yrkesbrannvesen lokalisert med hovedbrannstsjon/administrasjon i Hønefoss. RBRs innsatsområde er Ringerike og Hole kommuner i Buskerud. Totalt innbyggerantall i dekningsområdet er ( ) Totalt har brannvesenet 46 personer i heltidsstillinger samt 24 deltidsmannskaper, noe som betyr at vi er et middels stort yrkesbrannvesen. Det er til enhver tid 6 brannkonstabler på vakt og kan rykke ut på sekunder. En mannskapsstyrke på 6 brannkonstabler tilsier ett vaktlag på 4 mannskaper med støttestyrke (stigebil) Mannskapene er døgnkasernerte. Hovedstasjon, som vil være den som dekker planområdet, har adresse Dronning Åstas gate 12, se kartutsnitt til høyre. Figur 2 - Lokalisering av brannstasjon Ringerike brann- og redningstjeneste - kartutsnitt fra DSB kart Side 8 av 16

9 Metode Innledning Analysen følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger S-1. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Da analysen er utført i forbindelse med en omregulering følges også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging S-6. Det er ikke gjennomført en egen farekartlegging i denne analysen da det kun er gjort vurdering av ett enkelt faretema brann i bygning. Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse og Materielle verdier. Tabell 2 - Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Materielle skader < kr 2. Liten konsekvens Personskade Materielle skader kr 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Materielle skader kr 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person. Store materielle skader kr 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Svært store materielle skader > kr Side 9 av 16

10 Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell 3 - Risikomatrise SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor Risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 10 av 16

11 Risikoanalyse Krav i lovverket Dimensjoneringsforskriften - innsatstid Innsatstiden defineres i Dimensjoneringsforskriftens 1-4 som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i innsats på brannskadested. Kjøretiden som er en del av innsatstiden beregnes etter fartsgrensen på aktuelle strekninger. Kravene til innsatstid er bestemmende for lokalisering av brannstasjoner. Dimensjoneringsforskriftens 4-8 beskriver innsatstid for forskjellig type bebyggelse: 1) Innsatstiden skal ikke overstige 10 minutter for: Tettbebyggelse med stor risiko og særlig fare for rask og omfattende brannspredning. Sykehus/sykehjem mv (pleieinstitusjoner som krever assistert rømning, risikoklasse 6). Strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l. 2) Innsatstiden i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter 3) Innsatstiden utenfor tettsteder skal ikke overstige 30 minutter Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer for økt risiko. Det skal dokumenteres hvordan dette er gjort. Tiltaket som opprinnelig lå til grunn for omreguleringen vil være et særskilt risikoobjekt med krav om 10 minutters innsatstid. Basert på en trinnvis utbygging som nevnt i kap. 2, vil fase 1 ikke være et objekt med krav om innsatstid på 10 minutter. Ved utbygging av fase 2 vil krav til 10 minutters innsatstid bli gjeldende. Innsatstid til Tyrifjorden brygge Hovedstasjonen har adresse, Dronning Åstas gate 12, Hønefoss. Normal forspenningstid ved norske brannvesen ved kasernert mannskaper er 2 minutter. Dette har også RBR i e-post mottatt opplyst gjelder for dem. Ved beregning av innsatstid til et objekt benyttes, i tillegg til forspenningstid, gjeldende fartsgrense på vei fra stasjon til aktuelt objekt, samt tid for å iverksette innsats på skadestedet. Dagens avkjøring fra Fv. 155 opprettholdes etter utbygging. En beregning ved hjelp av Gulesider tilsier en kjøretid på ca. 15 minutter. Forspenningstid og kjøretid utgjør dermed ca. 17 minutter til dette objektet. Figur 3 - Kartutsnitt kjørerute fra hovedbrannstasjon til planområdet Side 11 av 16

12 Innsatstiden blir da totalt opp mot 20 minutter. Byggteknisk forskrift - Risikoklasse og krav til tiltak Byggteknisk forskrift stiller krav til vurdering av en bygnings risikoklasse samt hvilke tiltak som må etableres ved objektet. Denne type bygning/ bolig vil i henhold til TEK klassifiseres i risikoklasse 6 (bolig beregnet for personer med behov for heldøgns pleie og omsorg/ bolig spesielt tilrettelagt og beregnet for personer med funksjonsnedsettelse, inkl. alders- og seniorboliger). Dette medfører krav til relativt høyt sikkerhetsnivå. Sikkerhet defineres ofte som produktet av teknisk og organisatorisk sikkerhet. Dvs. at det er et avhengighetsforhold mellom de tekniske og organisatoriske tiltakene, hvor fravær av det ene leddet også vil få konsekvenser for det andre. Eksempelvis kan ikke sikkerhet alene baseres på tekniske tiltak da disse er avhengig av korrekt bruk, vedlikehold og tilsyn. På samme måte vil ikke organisatoriske tiltak alene gi tilstrekkelig sikkerhet ved et akutt branntilløp uten tekniske hjelpemidler. Tekniske tiltak kan deles inn i to hovedgrupper: Aktive tiltak som stasjonære slokkeanlegg (sprinkler, vanntåke, Inergene gasser o.l), manuelt slokkeutstyr, automatisk brannalarmanlegg med direkte varsling osv. Passive tiltak som seksjonerende- og branncellebegrensende konstruksjoner, røykvarlsere med lokal varsling etc. Organisatoriske tiltak er primært forebyggende arbeide gjennom øvelser, internkontroll og vedlikehold. Relevante sikkerhetstiltak for ulike risikoklasser For bygg i risikoklasse 6 er det krav til aktive tiltak som stasjonære slokkeanlegg og automatisk brannalarmanlegg med direkte varsling til 110-sentral. Videre er det også krav til passive tiltak som branncelleinndeling og seksjonering. For bygg i risikoklasse 6 kan man indirekte si at det ikke er forskjell på verdisikring og personsikring, da dette henger tett sammen i denne kategori bygg. Men utgangspunktet vil alltid være at personsikkerheten settes foran verdisikkerhet. I henhold til OFAS (Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg) er det ikke registrert omkomne som følge av brann i sprinklede bygg. Dette gjør at sprinkleranlegg er meget godt egnet for å sikre personer så vel som verdier. Ved at det begrenser størrelsen på en brann og dens utvikling, bidrar det også til å forlenge den tilgjengelige rømningstiden. For bygg til sykehus/sykehjem eller andre pleieinstitusjoner er det krav til sprinkleranlegg for å øke tilgjengelig rømningstid. Det er også krav til seksjonering (REI 120 M) av bygg i R.kl. 6, uavhengig av byggets størrelse. Dette for å kunne evakuere horisontalt innbyrdes mellom seksjonene slik at en unngår vertikal/tidkrevende rømning. Ved å evakuere til naboseksjon horisontalt vil en kunne oppholde seg på sikkert sted i 120 minutter, som er definert som tilstrekkelig for enten at brannen blir slokket eller at videre evakuering blir iverksatt. Det er i tillegg krav til minimum 2 uavhengige rømningsveier, automatisk brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesenet, manuelle brannslanger/-håndslokkere for å nevne noen. For bygg i r.kl 4 (boliger) er det lavere krav til sikkerhetsnivå. Dersom det er krav til heis er det også krav til stasjonært slokkeanlegg, et krav som gjøres gjeldende hvis det bygges høyere enn 2 etasjer. Her der det imidlertid ikke krav til seksjonering for å sikre horisontal evakuering, og for boliger er det tilstrekkelig med ett trapperom forutsatt at brannvesenet har atkomst til hver etasje med sitt høydemateriell. Det er videre krav til seriekoblede røykvarslere, manuelt slokkeutstyr og branncelleinndeling Side 12 av 16

13 En av årsakene til kravet om sprinkling av boliger med heis er at dette gjør bygget bedre tilgjengelig for universell utforming, som igjen betyr at det ikke er alle som kan evakuere selv. Sprinkling og tilkomst for brannvesenets høydemateriell er dermed ansett som tilstrekkelig sikring av beboere i denne kategori bygg. Byggteknisk forskrift adkomst nødetater og slokkevannskapasitet Gjennom TEK Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap og 15-9 Vannforsyningsanlegg med ledningsnett stilles det krav til adkomst for nødetater samt tilstrekkelig slokkevann. Det er forutsatt at planområdet tilfredsstiller de behov nødetatene, spesielt brannvesenet, har for å komme til med sitt materiell og drive effektiv redningsinnsats dersom behov. Videre forutsettes det også at det etableres et tilstrekkelig antall uttakspunkt for brannvann enten via kummer eller brannhydranter. Det er på nåværende tidspunkt ikke gjennomført kapasitetsberegninger i eksisterende vannledningsnett. Dersom det viser seg at det ikke er god nok kapasitet i ledningsnettet må det etableres et permanent brannvannsuttak ved bruk av inntak i Tyrifjorden. Det samme gjelder for tilstrekkelig kapasitet for sprinkleranlegg. Vurdering av brann i Tyrifjorden brygge For vurdering av hendelser knyttet til brann er det gjort en forutsetning om at det er en fult utbygd helseinstitusjon som opprinnelig skissert i omreguleringsplanen og at fase 2 er gjennomført. Dette vurderes som det dimensjonerende objektet å legge til grunn for vurdering av risiko. Ved trinnvis utbygging bare av fase 1 vil området dekkes av 20 minutters innsatstid fra Ringerike brann- og redningsvesens hovedstasjon. Brannscenarier bolig/beboerrom og lager I BE-Melding HO-3/2000, temaveileder «Brannventilasjon», er det i tabell 7-1 Brannbelastning, brannveksttid og typiske lokaler en oversikt over sannsynlige brannvekstrater som funksjon av brannenergi. Her er brannveksttiden for eksempelvis boliger/beboerrom med brannenergi MJ/m 2 omhyllingsareal satt til 225 s, og for rom med brannenergi MJ/m 2 omhyllingsareal (lintøylager, lager for tørrfor etc.) en brannveksttid på 150 s. Brannveksttiden her er angitt som tiden til brannen har utviklet en samlet energi på 1000 kw (brannareal > 2 m 2 ). Tabell 7-3, i overnevnte temaveileder, angir responstid for aktive tiltak som sprinkler og røykdetektor. Ut i fra tabellen fremkommer det at et sprinklerhode vil løse ut etter 3,5 minutt i typisk beboerrom, og etter 3 min i lager eller andre rom med høy brannenergi. Tilsvarende vil røykdetektor alarmere etter 1 min for beboerrom og 0,5 min i rom med høyere brannenergi. Ved bruk av kun brannalarm vil det forutsette at manuell slokking iverksettes umiddelbart når brannen er lokalisert. Alternativt vil slokking iverksettes ved brannvesenets ankomst, ca. 20 min etter varsling og 21 min. etter branntilløpet startet. Om vi forutsetter brenselkontrollert brann (-tilstrekkelig oksygen for å underholde en brann) får vi følgende brannareal som følge av ulike aktive sikringstiltak: Side 13 av 16

14 Type tiltak Brannveksttid Brannareal (m 2 ) Brannalarm, manuell slokking 225 s 1 m 2 Brannalarm, brannvesenet slokker 225 s > 32 m 2 Sprinkleranlegg 225 s 1 m 2 Brannalarm, manuell slokking 150 s 3 m 2 Brannalarm, brannvesenet slokker 150 s > 72 m 2 Sprinkleranlegg 150 s 1 m 2 Som oppsummeringen viser er en avhengig av sprinkleranlegg for å begrense størrelse på en brann, og evt. slokke den. Alternativet er manuell slokking av tilstedeværende personell, men disse må være spesielt trenet skal de klare å slokke en brann. Dersom det skal utføres av ansatte ved f.eks. et sykehjem, vil dette i så fall komme i konflikt med behovet for å bistå evakuering. Det anbefales derfor ikke å basere et brannkonsept på manuell slokking av tilstedeværende personell/beboere. Risikoanalyse større brann i bygningskompleks. Drøfting av sannsynlighet: Som grunnlag for å vurdere sannsynlighet for en større brann i dette objektet har Norconsult bl.a. benyttet erfaring og kunnskap fra utarbeidelse av ROS-analyser for og sammen med en rekke brannvesen i Norge bl.a.; Sarpsborg brannvesen, Fredrikstad brannvesen, Mosseregionen Interkommunale brannvesen, Glåmdal brann IKS, Haugaland brann (10 kommunale brannvesen), Fitjar brannvesen. I tillegg benyttes erfaring og vurderinger gjort i forbindelse med kommunale ROSanalyser som følge av forskrift om kommunal beredskapsplikt. I Norge er det relativt sjeldent at det oppstår en brann i sykehjem/ institusjon for eldre som utvikler seg til en stor brann. Mindre branntilløp som ikke utvikler seg i særlig grad inntreffer noe oftere. Det er flere årsaker til at det kan oppstå brann i denne type objekter, så som feil i teknisk anlegg, lynnedslag, ildspåsettelse, tildekning av varmekilde mv. Det kan ikke utelukkes at en slik hendelse vil inntreffe i en hendelsesfrekvens på år og vurderes dermed å være sannsynlig. Drøfting av konsekvens: I forbindelse med drøfting av konsekvens er det gjort vurderinger av et fremtidig objekt bygget ut med plasser for personer som trenger assistert rømming og som dermed kommer inn under kravet til 10 minutters innsatstid. Videre er det lagt til grunn at sikkerhetstiltak som stilles til denne type bygg (risikoklasse 6) i henhold til TEK10 er implementert Side 14 av 16

15 Liv og helse: En slik hendelse har stort potensial for alvorlige konsekvenser for liv og helse. Allikevel må det her bemerkes at bygg i denne risikoklassen som underlegges kravene i TEK10 vil ha et svært høyt sikkerhetsnivå. I tillegg må følgende trekkes frem at OFAS (Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg) ikke har registrert omkomne som følge av brann i sprinklede bygg. Lang innsatstid (opp mot det dobbelte av kravet) for lokalt brannvesen er en faktor som vil kunne bidra til at konsekvensen her kan bli høyere dersom en brann får utvikle seg gjennom så lang tid før brannvesenet får assistert med slukking og redning. Eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusmisbrukere er spesielt utsatt. Tall fra DSB, publisert i forbindelse med brannstatistikk for 2016, viser at 75 prosent av dem som omkommer i brann er i disse gruppene. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen. Det må bemerkes her at dette gjelder særskilt for folk som bor hjemme og således ikke personer som bor på omsorgsinstitusjoner. Mange beboere på omsorgsinstitusjoner vil ha behov for assistert rømning av brannvesenet (i tillegg til ansatt personell) og lang innsatstid bidrar til økt konsekvens. I et konservativ lys vurderes denne type hendelse å kunne medføre stor konsekvens. Materielle verdier: En større brann vil også kunne bli begrenset av de sikkerhetstiltak som må etableres for denne type bygg. For bygg i risikoklasse 6 kan man indirekte si at det ikke er forskjell på verdisikring og personsikring, da dette henger tett sammen i denne kategori bygg. Kravene til sikkerhetstiltak stilt gjennom TEK10 vil også bidra til å begrense konsekvenser for materielle verdier. Men en lang innsatstid på opp mot 20 minutter vil øke konsekvensene for materielle verdier dersom en stor brann allikevel skulle oppstå stor konsekvens. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Materielle verdier X X X Konklusjon og tiltaksvurdering Tyrifjorden Brygge er med sin beliggenhet og utbygd som opprinnelig planlagt/ med fase 2 utenfor forskriftskravet om 10 min innsatstid for brannvesenet, og helt opp på grensen for kravet til 20 minutters innsatstid (tettsteder for øvrig). Ved en brann er tid det vesentligste aspektet for en vellykket evakuering og slokkeinnsats. Det må på denne bakgrunn iverksettes forsterkede sikringstiltak for at innsatstiden skal kunne aksepteres og nødvendig beredskap sikres. Det er fra brannvesenets side gitt en aksept for et avvik på inntil 5 min, dvs. at 15 min innsatstid er definert som akseptkriteriet for bruk av byggene til virksomhet i risikoklasse 6 sykehjem/ pleieinstitusjon). Gjennomførte risikoanalyser viser også at en hendelse med brann i en slik bygning og virksomhet vil kunne medføre uakseptabel konsekvens (konservativt vurdert) Side 15 av 16

16 Sett i forhold til innsatstiden på opp mot 20 minutter er det vanskelig å finne konsekvensreduserende tiltak utover å anbefale en trinnvis utbygging; Trinnvis utbygging der fase 1 omfatter boliger for personer som ikke har behov for assistert rømning det er da viktig at utbygger og den ansvarlige for drift av anlegget påser og sørger for at bruken samsvarer med prosjektering og denne forutsetning. Dette må følges opp gjennom tilsyn fra lokalt brannvesen. Rekkefølgebestemmelse om at før fase 2 kan realiseres, forutsetter at ny brannstasjon med maksimum innsatstid på 15 min. er etablert og operativ. Fase 2 åpner for virksomhet hvor også brukere/ beboere med behov for assistert rømning kan inkluderes. Relatert til 15 min innsatstid vil det fortsatt være krav om å iverksette ytterligere risikoreduserende tiltak. Det vil si utover kravene som stilles til risikoklasse 6 for bygg i henhold til TEK10. Følgende konsekvensreduserende tiltak er aktuelle å implementere som ytterligere sikkerhetstiltak for å kompensere for manglende tilfredsstillelse av krav om 10 minutters innsatstid til objektet: Bruk av hurtig respons sprinklerhoder Etablere branncelleskiller EI 60 uavhengig av antall etasjer Vurdere inndeling i 3 brannseksjoner i stedet for kun 2 Forsterket internkontroll Side 16 av 16