Byplan Sortland - Medvirkning

Transkript

1 Byplan Sortland - Medvirkning Notat - innspill til Plannettverket Innledning: Stor fokus på dette i planarbeidet, ønsker å få en omforent plan som er forståelig for flest mulig og som Sortlands befolkning står bak. En plan som politikerne vil følge opp i videre planbehandling i årene fremover. Vi har ønsket at beslutningstakerne skal få kunnskap om kompleksitetene og sammenhengene, slik at de kan ta gode valg. I den første workshop med Formannskapet var et av temaene var medvirking. Vi fikk klare signaler om at de ønsket stor medvirking. Medvirkning tar tid- og når man involverer folk, må man lytte og ta det med i det videre arbeidet. Bred medvirkning er spennende, gjør arbeidet mere levende og gøy gjennom kontakt med ulike interessegrupper og enkeltpersoner. Planen blir mere enn bare teori Vi tror den beste planen blir til, når vi som planleggere får bredest mulig kjennskap til hva folk tenker og ønsker. Vår oppgave er å ivareta flest mulige parters interesser. 2. Hva har vi gjort: Møter: Vi har vært på tilbudssiden for alle som har ønsket det. Referater viktig. Tilgjengelig for alle på nettsiden. Media: Faste samarbeidspartnere i avisa, vi har hatt faste serier- dobbeltsider i begge avisene på torsdager. Dette har gitt folk kunnskap om fakta i planen. Alle kjenner nå til planen. Det skrives masse egne innlegg foruten våre fakta reportasjer. Også mange artikler om medvirkning. Utstilling: studentene, og midtveishøring: tema plansjer og kart. Nettsiden: oppdatert hele tiden, møtereferater og det som skjer legges inn. GIS: fantastisk verktøy: i forhold til formidling og til å legge et fremtidig grunnlag. Dette er grunnmuren i planen. Må prioriteres i alle kommuner. Oppsummering: Vi har brukt mye tid på medvirkning. Det er gjennomført 45 møter herunder åpne møter, møte med referansegrupper, møter i ulike lag og foreninger. I tillegg er det gjennomført 13 møter med journalister. Byplanen har vært omtalt i ca. 80 avisartikler. Det er videre gått med tid til sekundære prosjekter, bl.a. barnetråkk, LA- Studenter, Byromseminar, og tid til å lage og oppdatere Byplanens Internettside. Sum antall timer på medvirkning = ca timer På de neste sidene er en oppsummering av den aktive medvirkningen som er gjort utover minstekravet. 1

2 Sentrum: Byromsseminar Kystbyens møte med sjøen 5-6 mars 2013 Bakgrunn, målsetting og deltagelse: I forbindelse med byplanarbeidet ble i i år det regionale Byromsseminaret lagt til Sortland. Fagseminaret om by- og tettstedsutvikling i Nordland gikk over 2 dager og var er et samarbeid mellom Sortland kommune og fylkeskommunen. Årets tema var «Kystbyens møte med sjøen» og Sortland fungerer som case under workshopen på dag 2. Tidligere Byromsseminarer har vært holdt i Mosjøen, Bodø og Narvik. Målsettingen var å øke kompetansen på by- og tettstedsutvikling og å få viktige innspill til utvikling av sentrum, samt å øke engasjementet i det videre arbeidet. Den store og brede lokale deltagelsen gjør at dette ble en viktig del av medvirkningen i byplanarbeidet. Deltagerne var planleggere, lokale og regionale politikere, næringsliv, og engasjerte byboere i vertskommunen. Seminaret hadde rekordstor deltagelse, der ca 45 av de 79 deltagerne var fra Sortland. Næringsliv og politikere var godt representert i tillegg til representanter fra andre interessegrupper og administrasjonen. Utstilling Prosjektene som landskapsarkitektstudentene fra Ås hadde gjort om Sortland høsten 2012, var utstilt samtidig, for inspirasjon og diskusjon. Seminar og workshop: Temaet Kystbyens møte med sjøen ble belyst gjennom 7 foredrag på dag 1. På dag 2, jobbet deltagerne i tverrfaglige grupper med muligheter, utfordringer og konkrete løsninger for Sortland. Oppsummering fra workshop: 1. Sortlands styrker og fordeler: Byen har en god beliggenhet, med flotte naturomgivelser. Det er et regionalt, livskraftig knutepunkt og byen er kompakt men fleksibel, fordi det er sentralt plasserte ledige tomter. Sortland har et godt oppvekstmiljø, aktivt kulturliv og stort frivillig engasjement. Det er store forventninger til Kulturfabrikken. Blåbyen som merkevare er godt etablert. 2. Svakheter og trusler Høy bebyggelse senger kontakten med sundet og havnepromenaden er privatisert og ikke sammenhengende. Vesterålsgate er en barriere og trafikkbildet i sentrum er uklart og utflytende. I tillegg mangler sentrum grønt og gode møteplasser. 2

3 Forslag til utvikling av Sundbyen Sortland: Gruppene diskuterte både overordnete bystrukturer, planprosess, dialog og samarbeid. I hver gruppe var det representanter fra blant annet næringsliv, politikere, det offentlige. Dette gjorde at diskusjonen ble sett fra flere sider og de konkrete forslag til løsning, fikk fokus på realistisk gjennomføring. De fleste la stor vekt på å prioritere noen få områder. Det er svært viktig å starte ett sted og få det ferdigstilt. De fleste mente også at torget og møtet med sjøen var viktigst å prioritere. Mange var opptatt av samarbeid mellom de private, det offentlige og næringsdrivende, der kommunen måtte bidra aktivt. Vi ser at det som kom frem som utfordringer, muligheter og forslag til løsninger ligger nært opp til det vi jobber med i byplan. Byromsseminaret gir gode innspill til planen og gir oss, som planleggere, en større trygghet på at byplan så langt har riktig fokus. Råd fra prosessledelse og planleggere i Nordconsult, som ledet workshopen: Man må tørre å være visjonær, investere ukonvensjonelt og se løsninger, Bygge relasjoner og ta standpunkt, som kan være upopulære på kort sikt Det er stor verdi i bygde eksempel som Kulturfabrikken og en god havnepromenade Prioritere planarbeid og godt håndverk er viktig Det er stor verdi i Landskapsarkitektstudentenes arbeid. Seminarrapport Arbeidet fra byromseminaret ble oppsummert i en rapport utarbeidet av Norconsult as. Her fremkommer forslagene fra alle de 10 gruppene, samt oppsummering av foredragene. Landskapsarkitektstudentene fra Universitet for miljø og biovitenskap: Semesteroppgave på Sortland I forbindelse med byplanarbeidet arbeidet 36 landskapsarkitekt-studenter med sin semesteroppgave på Sortland (5 årstinn). De har prosjektert konkrete løsninger for byrom og grøntområder på Sortland. Tema for oppgavene Tema var Grønne og blå strukturer i urbane strøk. Det dreier seg om områdene mellom bebyggelsen, byrommet og sammenhengen mellom disse. Studentene ser byen med nye øyne- ambisiøse og spennende innspill. Sortland har vært privilegert som har hatt studenter med full fokus på Sortland i et halvt år! Studentene har sett byen med nye øyne, og har hatt fokus på kvalitetene på Sortland og utfordringene vi står overfor. De har jobbet ca 600 timer hver for å komme frem til det de mener er de gode 3

4 løsningene for Sortland. Prosjektene representerer ambisiøse og spennende innspill til hvordan byen kan utvikle seg i årene fremover. Medvirkning og en bred diskusjon. I byplan ønsker å ha en åpen diskusjon om utviklingen av Sortland. For at flest mulig skulle få tilgang på landskapsarkitektenes prosjekter ble de presentert i ulike tema over 6 uker i begge lokalavisene. De samme prosjektene var presentert i skiftende utstilling på to av kjøpesentrene i februar og mars i år. I tillegg ligger prosjektene på kommunens hjemmeside. Mange mennesker har lest og sett ideer de ikke selv hadde tenkt var mulig. Vi håper dette har bidratt til å inspirere til nye tanker om kreative løsninger i utvikling av sentrum. Oppgavene oppsummering: I arbeidet med Byplan ser vi noen hovedutfordringer for utvikling av Sortland tettsted. Studentene påpeker mange de samme utfordringene, som også kommer opp i Gatebruksplanen. Studentene har tegnet konkrete prosjekt som løser noe av dette. Det gir oss gode innspill i det videre valg av løsninger. Grundig analyser peker på byens utfordringer. Studentenes analysearbeid omfattet gjennomgang av byens historie, naturgrunnlag og klima, arealbruk, møteplasser og forvaltning av uterom, endringer i de blågrønne strukturene mm. Analysene ga grunnlag for å peke på viktige utfordringer og muligheter: Professor Ola Bettum oppsummerer: Sortland er porten til Vesterålen. Her handler om sjøen og måten vi møter sjøen på nå: Sol og utsikt, se hurtigruten og se Sortland med båtens øyne. Det er viktig å ta opp diskusjonen om hvor langt ut man skal fylle opp, hvordan man skal fylle ut og krav til bearbeiding av utfyllingskanten. Å bygge i by dreier seg mye om å forstå stedets målestokk. Sortland er en småhusby. Bygg på 6-7 etasjer eller mer og med 50-60m lange fasader er noe som kun er egnet i en fem-seks byer i Norge. Sortland er ikke blant dem. Det er overflod av parkeringsplasser, bilen preger hele Sortland sentrum. Det er behov for å definere bruken av det offentlige rommet. Det er få og mangelfulle møteplasser. Kvaliteten er lav og lekeanlegg er dårlig vedlikeholdt. Det er ikke kvantiteten av møteplasser som er avgjørende, men kvaliteten og muligheten til mangfold i bruk. I dag er Sortlands mest brukte møteplasser kjøpesentrene, som for øvrig er en tendens i hele landet. Utfyllinger oppfattes også som ingenmannsland og blir brukt til parkering. Det er behov for definerte og bearbeidete møteplasser i byen. Flere boliger i Sortland sentrum kan bidra til gode utendørs møteplasser. Mange arealer i sentrum kan utnyttes til boligformål med grønne utearealer som gir god bokvalitet og samtidig bidrar positivt til bymiljøet. Innspill på bakgrunn av noen av studentoppgavene: Torget må få nærmere kontakt med sjøen og fylles med aktivitet som er mer rettet mot sjøen. Trafikken på torget må fjernes. Flytte moloen til Havsøyet og anlegge gjestehavn. 4

5 Havnepromenaden og sjøfronten er svært viktig for Sortlands utvikling og identitet. Det må utarbeides en helhetlig plan som gir presise føringer for utforming av promenaden i ulike delområder den går gjennom samt møte med sjøen. Planen må peke på de gode stedene, angi hvor ulike aktiviteter skal foregå. krav til tilgjengelighet og bearbeiding av kanten mot sjøen. I Sortlandsbekken Flere prosjekter viser en åpning av bekkeløpet. Det skal bli vakkert og opplevelsesrikt, der skapes ulike steder som inviterer til lek og rekreasjondette kan bli en viktig forbindelseslinje fra marka til sentrum sjøen, som fylles med innhold Helhet i sentrum Studentene har laget forslag til lysplan, Gateplan og Byaksen i sentrum. Noen viser også en ny boligstruktur, med tett og lav bolig btruktur. Åpent idemøte og cafedialog Det ble avholdt åpent idemyldringsmøte for å gi innspill til byplan i en tidlig fase. Det var ca. 45 deltager på møtet, både representanter for næringsliv, eldre, unge, politikere og engasjerte by-borgere. Møtet var ledet av Svein Spjelkavik og ordføreren innledet møtet som var todelt: Del 1 Innledere 5 lokale innleder med ulik ståsted og rolle kom med sine visjoner for Sortland i 2025: representanter fra de unge, Næringslivet og reiselivet, tilbakestrømmere, eldre og barn og unge. Del 2. Cafedialog Diskusjon rundt bordet i grupper med ulike tema. Noen innspill til byplan: 1. Næring; -Tilrettelagt næringsareal, og et attraktivt sentrum: torget, strand promenade, lyssetting, blåby - Industri og handelsparker, Infrastruktur og samferdsel - Kompetansemiljø er viktig. Tilrettelegging for små skala produsenter innen primærnæringene 2. Eldre - Gode møteplasser, tilrettelagt for aktiviteter for eldre, trygg trafikk i hele kommunen, spesielt i kryssing av Vesterålsgate - Tilstrekkelig sykehjem, hjemmetjenesten og demensplasser. 3. Familie og barn - Full barnehagedekning og gode barnehager. Flere menn i barnehagene. - Gode møteplasser i byen og i Marka. Bilfrie områder i bykjernen Gode skoler 5

6 4. Turisme: - Belysning og havnepromenade er viktig. Blå bru- attraksjon Det må skje noe i byen- ingenting i dag for turister, Marka må bli mere tilgjengelig, med gode merkede turstier. Kommunikasjon er viktig: veien fra Evenes bør kortes med til 1 time. 5. Barn og unge: - Vi bør bli Idrettsbyen Sortland - Ungdommen vil delta- Tenk utradisjonelt- Vi må være en by det er plass for alle. - Trygge skoleveier, gå-stier, sykkelveier. - Det må være et mangfold av aktivitestilbud, også det uorganiserte - Enda bedre Kulturskole, med plass til flere; - Opparbeide lekeplasser i sentrum- Gode uteareal ved skole og nærmiljø. 7. Tilbakestrømmere - Byen må finne sin identitet. Hva skal vi være god på? Hvordan få Sortland til å bli levende? Kulturhus vil skape liv sammen med flere boliger i sentrum Det må være mulighet for bolig og jobb. Møte med Næringslivet I samarbeid med Næringsforeningen ble det avholdet et informasjonsmøte med spørsmål, innspill og diskusjon. Møtet ble holdt på Sortland hotell og det var ca. 30 deltagere fra ulike deler av næringslivet. Det ble gitt informasjon om planarbeidet og eksempler på byplan fra Tromsø. Det ble ikke lagt frem noe konkret forslag til plan på dette stadiet og det kom derfor ikke så mange innspill, men det var klar interesse for å delta aktivt når et planforslag ble lagt frem til midtveishøring. Noen innspill til planen fra møtet: - Begrensede områder må prioriteres dersom vi skal realisere store prosjekt - Kjempenhøykrysset/Strandgata er viktig atkomst til sentrum og må utbedres. - Næingsforeninga må jobbe for å få en estetisk fin by, vi har ikke noe positivt omdømme i dag. - Havnepromenaden må bli konsentrert om området mellom Hurtigruta og Torget, helt til Storsenteret blir for langt - Bobilforhold i sentrum må vurderes, tilrettelegges - Sentrum må holdes kompakt- ikke spres utover, boliger må ikke fortrenge næring. - Vi må stimulere innbyggerne til å gå og sykle; - Ikke gågate i Strandgata, men Byaksen og havnepromenaden. 6

7 Prosjekt: barnas stemme på torget Våren/sommeren 2012 var elever fra 4. kl. på Sortland barneskole og 7. kl. på Holmstad skole, med på et prosjekt i forbindelse med medvirkning i byplanen. Elevene skulle utrykke sine tanker om sentrum på den blå veggen på Torget. Gjennom befaringer i byen viste det seg at de fleste elevene ikke brukte uteområdene i sentrum. De forbant først og fremst sentrum med kjøpesentre. Det manglet likevel ikke på drømmer om hvordan det kunne bli i sentrum, når vi i etterkant jobbet med kart og forslag. Tankene om dagens sentrum og drømmer om hva det kan bli, ble formulert i tekster på veggen, i samarbeid med kunstner Anne-Margrethe Albertsen, som del av Den kulturelle skolesekken. Tekstene gir sterke og tydelige utrykk for at sentrum ikke tar hensyn til barns behov, hverken i forhold til opphold, aktivitet eller trafikksikkerhet. Alle barn og unge i Sortland ble deretter invitert til å sette sitt håndavtrykk på den blå veggen. I løpet av noen få dager ble det over 250 små og store hender på veggen. På den andre siden av veggen har 7 klasse på Holmstad skole laget sin drømme-blå by, etter at de hadde jobbet med hva de satte pris på og ønsket med sentrum. Disse lokale innspillene, sammen med barnetråkkregistreringen, regionale og nasjonale føringer gir oss et godt grunnlag for å jobbe med barn og unges interesser i den første delen av planprosessen. Vi håper at barn og unge vil være med aktivt i den videre planprosessen også. 7

8 Byplansjefene- Den kulturelle skolesekken Alle 7 klasser i Sortland kommune deltok, ca. 200 barn. Var med å bygge drømmebyen sin. Formannskapet deltok også og bygget sin drømmeby Prosessen og forståelsen av byplanleggingens kompleksitet var det viktigste. Samarbeid og endring gjennom diskusjon i hver enkelt klasse, før man endelig kom frem til sin by var viktig. -Gode diskusjoner, og stor fokus på de grønne/myke verdier var gjennomgangstema. - Stor læringseffekt for både elever og for de politiske representantene -God mediadekning 8

9 Formannskapet- bygger sin drømme by 9

10 Grønt og rekreasjon E. Medvirkning og registreringer I byplanarbeidet har vi vært opptatt ev en bred medvirkning i prosessen. Innenfor dette tema i planen, der brukerne ikke har klare interesser som næring eller bolig, er medvirkning spesielt viktig. Derfor er det også lovpålagt å dra barn og unge inn i prosessen. Grønne verdier/myke verdier er under stadig press og tap av disse er vanskelig å reversere. Derfor er karlegging av behov og kvaliteter svært viktig som grunnlag for planleggingen. Gjennom ulike workshops med barn og unge og ungdomsrådet har vi fått nyttige innspill på hvor utfordringene ligger og hva behovet er, samt ideer for mulige løsninger. Det er også utført viktig kartlegginger og registreringer om alle naturområdenes verdi, som gir oss bakgrunn for å vurdere de ulike områdene. I tillegg har vi gjennomført barnetråkk som synliggjør nærmere 500 barn og unges bruk grøntområdene/lekeområder De 36 landskapsarkitektstudentenes oppgaver synliggjør muligheter i konkrete prosjekt og har også vært viktige innspill til løsningene i dette tema. En nærmere beskrivelse av innspill og kartlegging liggerfølger her: Barnetråkk på Sortland Barnetråkk er et verktøy som kommunen skal bruke for å ivareta hensyn til barn og unge i planleggingen. Hver enkelt elev registrerer hvor de går til skole og i fritiden og hvilke områder de bruker til ulike aktiviteter. I tillegg registreres hva som er populært og hva de ønsker å unngå. Høsten deltok ca. 150 elever på barnetråkk. Alle 6. klassene på alle skolene innenfor planområdet og 50 % av ungdomsskoleelevene deltok med stort engasjement. Våren 2013 deltok alle barnehagene innenfor byplanområdet. Dette har gitt oss et bredt materiale med mye informasjon, som både kan benyttes i byplanarbeidet, men også for mer handlingsrettet planlegging i kommunen i årene fremover. Her er noen av de generelle trekkene som kom frem: 10

11 1. De nære lekeareal er viktig for om barna er i aktivitet ute. Når man er ute på et fellesareal kan alle delta, i stedet for å gå på besøk inne til hverandre der bare noen få får delta. 2. Opparbeidede lekeareal er viktig. Langt flere barn og unge er ute dersom de bor i nærheten av Lamarka, Bjørklundparken og Strand skole, som har bedre opparbeidede lekeareal. Svært få oppgir Grusbanen og Sortland barneskole som lekeareal. 3. De som bor i nærheten av marka, benytter denne mye. (eks Skjellbakken) 4. Få barn og unge på Sortlandssiden nevnte fjæra, men barna på Strand var opptatt av denne og mange lekte ved den gamle fergekaia. 5. Sortlandshallen og Blåbyhallen er mange barns favorittområder, samtidig som de ønsker en ny flerbrukshall 6. Sentrum, torget og kjøpesentrene er oppholdsareal for en del barn og unge på Sortland og Lamarka skole. 7. Svært mange går og sykler til skolen, og de fleste oppgir at de har trygg skolevei, men utrygge krysningspunkt. I tillegg fører dårlig gatelys, veistandard og farlige kryss til at mange blir kjørt til fritidsaktiviteter. Enkelte elever på Strand skole oppgir veien uten g/s-vei som utrygg. 8. Ungdom mangler aktiviteter og møteplasser, både inne og ute. De som ikke driver organisert idrett har svært få alternativ. Det vil bli utarbeidet en egen rapport med kart og beskrivelse fra Barnetråkkregistreringen som vil ligge som vedlegg til byplan under offentlig ettersyn. Workshop med barn og unge Det ble holdt 20 workshops i løpet av 5 dager, der totalt ca. 150 elever deltok. I workshopen ble de delt i grupper á 4-6 elever. Dette ble gjort i forbindelse med barnetråkk-registreringen, og vil bli benyttet som viktige innspill i utarbeidelsen av plan for kultur, idrett og friluftsliv og Byplanen. Her fikk elevene jobbe med innspill til planen, gjennom tegning, beskrivelse, diskusjon. De skulle også svare på et spørreskjema om aktivitet. - Her viste det seg igjen at aktivitetsvanene og ønskene varierer mellom skolene. Et eksempel på dette kan være at noen av barna på Sortland barneskole kunne drømme om ny Glitterbutikk i Storsentret, mens ungene på Strand var mer opptatt av å få tilrettelagt uteområdene. 11

12 - I forhold til bruk av friluftsområder og lekeplasser er det tydelig at barna benytter de nærmeste rekreasjonsområdene og opparbeidede uteareal ved skolen er viktige. - De har ønsker om flere uorganiserte aktiviteter som BMX- bane og skateboard, bordtennis, ballbinge, skøytebane og utendørs volleyballbane. - Mange barn er aktive og ca. 50 % driver med organisert idrett. - De unge hadde mange trivselsplasser ute: lysløypa, Steiroheia og Selnesstien, fergekaia på Strand, Skjellbakken og Bjørklundparken. Mange nevnte at områdene må fylles med mer innhold og opprustes. - De ønsker seg bedre oppmerking av stier og turløyper, bålplasser og gjerne fellesturer og friluftskurs. Workshop med ungdomsrådet 12 av de 15 medlemmene fra ungdomsrådet jobbet med innspill til byplan, der hovedtema var møteplasser. Hvor de kunne være og hva de skulle inneholde. Det kom klart frem at for de som ikke driver med organiserte aktiviteter er det lite møteplasser i dag. - Få eller ingen møteplasser er tilrettelagt for ungdom, dersom de ikke driver med organiserte aktiviteter (fotball, musikk med mer). - Ungdommen møtes på torget, kjøpesenteret eller busstasjonen. Der er det er mange regler for hvordan de skal oppføre seg, og de kan bli jaget. - Møteplassene bør være sentralt plassert. Det viktigste er å møte andre ungdom. - Møteplassene bør ikke ha for mange regler, og ikke være altfor fine. De ønsker seg et eget ungdomshus; Rødskolen og Grusbanen har vært diskutert lenge. - Det bør opparbeides steder ute; der ungdommen kan møtes, med benker, grill med mer. Behov for noe overdekket. Kan gjerne være i tilknytning til eksisterende aktiviteter, som Blåbyhallen, tennisbanen osv. - Ungdommen mente det stort sett var et godt gang- og sykkelveinett, men at dårlig belysning hindret dem i å benytte dette på kvelden. - De ønsket seg en bybuss. Ungdommen har viktige innspill. Dette er trender som kommer opp i de andre registreringene også, og som nasjonale retningslinjer påbyr kommunen å ivareta gjennom RPR. Har Sortland mål om å bli årets oppvekstkommune i 2015, må disse innspillene tas på alvor. 12

13 Kartlegging av friluftsområder i Vesterålen Det er viktig å kartlegge områder der friluftsliv drives, for å kunne sikre områdene for framtida, samt gjøre gode prioriteringer av hvilke områder som bør tilrettelegges for bruk. Vesterålen friluftsråd har i samarbeid med lokal fagkompetanse registrert og verdsatt alle friluftsområder/nærrekreasjonsområder i Vesterålen. Kartleggingsprosjektet som avsluttes i disse dager, er finansiert gjennom skjønnsmidler fra fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune. Målet er å sikre viktige rekreasjonsområder og naturverdier for fremtiden gjennom å gi kommunen et godt planverktøy i vurderingen av ressurs- og arealbruk. Registreringen skjer gjennom en systematisk metode der hvert område har 13 vurderingskriterier som verdsettes. Området ender opp med en samlet vurdering fra A-D, der A- er det høyeste verdi, kun noen få av områdene i Vesterålen har fått denne kategorien. Folkehelseperspektivet er viktig i kartleggingen, og nærrekreasjonsområder med mange brukere med god tilgjengelighet scorer høyt. Det er 21 områder som er kartlagt innenfor byplanområdet. Alle områdene som senere er beskrevet som Nærrekreasjonsområder med spesiell verdi er kategorisert med A- som ekstra verdifulle. Hverdagsaktiviteten skjer i stor grad som gåturer, sykkelturer og lek i nærmiljøet, og Sortland kommune har et ansvar for å ivareta disse på best mulig måte for fremtiden. Grønn plakat Grønn plakat er en metode for å systematisere kunnskapen om grønnstruktur slik at registrerings- og analysearbeidet, og bruken etterpå, blir mest mulig effektiv. Det er en oppsummering og en avveiing på ulike tema om grøntstruktur. Grønn plakat er et verktøy for bruk i planlegging og forvaltning. Formålet er å synliggjøre verdiene og funksjonen til grøntstrukturen, slik at de blir tatt hensyn til. Alle områder blir vurdert ut i fra: 1. Naturverdi: naturtype, grunnforhold, rødlistearter, mm 2. Rekreasjons- og friluftslivsverdi: Stier, lek og opphold, turmål, utsiktspunkt, mm 3. Landskapsverdi: Markante natur og landskapselement, siluetter, opplevelse mm Det er utarbeidet egne temakart for hver av disse deltemaene. Dette sammenstilles i et felles kart, der man ser den samlede grønne verdien av de enkelte områdene. Utarbeidelsen av grønn plakat er et stort arbeid, med svært mye faktainformasjon som skal innhentes og faglig vurderinger som skal gjøres. I forbindelse med byplanarbeidet har en av Landskapsarkitektene på Ås jobbet med dette som sin semesteroppgave høsten Grønn plakat gir oss et godt grunnlag for å vurdere hvilke områder som bør bevares og som kan bebygges, ut i fra et grønt-faglige perspektiv. 13

14 Landskapsarkitektstudentene fra UMB i forhold til grønt. Landskapsarkitektene har jobbet på ulikt detaljeringsnivå med oppgavene. Noen har sett på overordnede grøntstrukturer, andre på havnepromenaden og tur nett, men de fleste har jobbet med konkrete prosjekt. De har synliggjort en del problemstillinger og sett på muligheter som kan brukes i diskusjonen om løsninger fremover. Viktige forbindelseslinjer med blant annet: o Åpning av Sortlandsbekken (illustrasjon under) o Frydenlund alle fra sentrum til marka (modell) o Havnepromenaden Løsning av konkrete prosjekt med blant annet: o Kringelneset (fotomontasje til høyre) o Grusbanen (under) o Torget o Natsteinsøyra 14