SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den kl. 10:00 i møterom Lille Haldde

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den kl. 10:00 i møterom Lille Haldde Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/14 13/6331 GODKJENNING ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR /14 14/618 ÅRSMELDING 2013 ALTA ELDRERÅD 23/14 14/1677 PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE - KRITERIEDATA FOR INNTEKTSSYSTEMET /14 14/1678 TILSKUDDSORDNING FOR SÆRLIG RESSURSKREVENDE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 25/14 14/1679 VIKARBRUK I HELSE OG SOSIAL 26/14 14/1684 HØRINGSUTTALELSE - FINNMARK SOM UTDANNIGSARENA I MEDISINSTUDIET VED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET 27/14 14/1918 ÅRSMELDING RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE I ALTA Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 31 28/14 14/2046 AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER 29/14 14/949 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT RESSURSBRUK OG KVALITET I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE Orienteringer: Individuell plan Koordinerende enhet Korttidsavlastning Ekornsvingen - status Alta, Oddveig Hammari Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 21/14 GODKJENNING ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR 2013 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/6331 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /14 Hovedutvalg for helse- og sosial /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /14 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2013 godkjennes. 2. Kommunestyret etterjusterer tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene med en samlet reduksjon på 2,570 mill.kr. For mye utbetalt tilskudd i 2013 avregnes mot tilskudd som utbetales i 2014 og SAKSUTREDNING: Vedlegg: Årsregnskap Årsmelding Revisors beretning Kontrollutvalgets sak Bakgrunn: Driftsregnskap 2013 netto pr. tjenesteområde Side 3 av 31

4 Sak 21/14 Oppsettet viser netto drift pr. tjenesteområde. Kolonnen til høyre viser avviket mellom regnskap og korrigert budsjett. Etter at regnskapet er overlevert revisjonen, er vi gjort oppmerksom på en feil i føringen angående amortiseringen av premieavviket for SPK. Gjelder to beløp på henholdsvis 322 tusen og 371 tusen som er utgiftsført istedenfor inntektsført. Medfører at driftsregnskapet skulle vært 1,386 mill.kr bedre og at premieavviket i balansen skulle vært mill.kr istedenfor mill.kr. Feilen rettes opp i regnskapet for Ihht etterkalkyle av kommunalt tilskudd til private barnehager er det i 2013 utbetalt 2,570 mill.kr for mye i tilskudd. Tilsvarende ble det utbetalt 1,9 mill. kr formeget i 2012, som ihht K- sak 50/13 skal avregnes mot tilskudd som utbetales i 2013 og Kommunestyret etterjusterer tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene med en samlet reduksjon på 2,570 mill.kr. For mye utbetalt tilskudd i 2013 avregnes mot tilskudd som utbetales i 2014 og Rådmannens kommentarer Årsmelding 2013 Årsmeldingen for 2013 bygger i stor grad på samme mal som for Den samlede rapporteringen består av årsmelding og regnskapsrapport med økonomiske analyser og vurderinger. Side 4 av 31

5 Sak 21/14 Årsmeldingen er bygget opp rundt kommuneplanens samfunnsdel «Alta Vil», årsbudsjett 2013, rådmannens overordnede virksomhetsplan for 2013, politiske vedtak samt gjennomgående Kostra-tall. Det er utarbeidet og vedtatt en ny mal for kommunens årsbudsjett og økonomiplan, samt at kommuneplanens samfunnsdel er under rullering. Dette vil medføre at rapporteringen for de kommende årene vil følge ny mal. Rådmannen hadde følgende hovedprioritering for 2013 Rådmannen vil for året 2013 prioritere Fokusområde 8: Samhandling og tilrettelegging Rådmannens overordnede målsetting for 2013 er oppfølging og konkretisering av prosjektet som skal utrede konkrete forslag til utvidelse av helsetilbudet for befolkningen i Alta, og hvordan dette helsetilbudet kan styrke tilbudet til hele eller deler av befolkningen i Finnmark. Dette skal være et samarbeidsprosjekt mellom Helse Nord, Finnmarkssykehuset og Alta kommune. Til grunn for arbeidet ligger vedtatt mandat for utredningen av helsetilbudet i Alta, og hvor det bl.a. åpnes for en omfattende styrking av spesialisthelsetjenestene i kommunen. Det er nå levert en sluttrapport fra utredningsprosjektet, hvor det foreslås helt konkrete tiltak for å styrke spesialisthelsetilbudet til befolkningen i Alta og Vest-Finnmark; Øking av antallet sykestuesenger til 20 Økning av antall fødsler utført i Alta Etablering av MR- og ultralyddiagnostikk, og etter hvert CT Økning av poliklinisk aktivitet med 85% Økning av antallet dagkirurgiske inngrep med 115% Styrking av tilbudet innen psykisk helse og rus Betydelig utbygging av Alta Helsesenter Driften foreslås foretaksorganisert 2014 vil gå med til å utarbeide et forprosjekt, deretter starter selve utbyggingen. Alta kommune ønsker at Helse Nord skal stå for den konkrete gjennomføringen av prosjektet. Andre overordnede føringer for 2013 var: Organisering o Nytt organisasjonskart for Alta kommune er vedtatt o Det er opprettet et rådmannsnivå (nivå 1), og et virksomhetsnivå (nivå 2) med o o o o o totalt 39 virksomheter Under nivå 2 er det etablert totalt 36 avdelinger, som rapporterer til de respektive virksomhetslederne. Sektorene har endret benevnelse til tjenesteområder Nordlysbadet KF er omgjort til en ordinær kommunal virksomhet. Delingssaker er organisatorisk flyttet fra ASU til Oppmåling og byggesak. Det er utarbeidet standard stillingsbeskrivelser for virksomhetsledere og avdelingsledere. Disse regulerer ansvarsforholdet mellom ledernivåene på økonomi, fag og personalområdet. Side 5 av 31

6 Sak 21/14 Skolestruktur o Det har gjennom hele 2013 vært arbeidet med forslag til ny skolestruktur. Fokuset har vært på behovet for en mer kostnadseffektiv struktur (færre og større skoler), samt økt kvalitet/innhold i undervisningen. o Alta kommune har hatt en viss fremgang når det gjelder resultatene fra nasjonale prøver, men vi gjør det fortsatt for svakt når det gjelder grunnskolepoeng etter endt ungdomsskole. Her har kommunen en stor jobb å gjøre i årene som kommer. o Kommunestyret vil ta et endelig standpunkt til fremtidig skolestruktur i juni Sykehjem/omsorgsboliger: o Alta kommune sliter for øyeblikket med å dekke etterspørselen etter sykehjemsplasser og avlastning/korttidsopphold. o Kommunestyret har vedtatt bygging av et stort omsorgssenter i tilknytning til Alta helsesenter. Sentret er planlagt ferdigstilt i 2017/2018. Fram til dette sentret står ferdig vil det bli ei utfordring å dekke behovet for omsorgstilbud. o Noe av etterspørselsøkningen har sammenheng med effekter av o o samhandlingsreformen og sykehusenes nye utskrivningspraksis, kombinert med at kommunen ikke har maktet å dimensjonere opp tilbudet til rehabilitering og korttidsopphold. Kommunes boligstiftelse har i løpet av 2013 kjøpt 10 nye boenheter, samt at stiftelsen har planlagt bygging av 10 nye omsorgsboliger. Kommunestyret har vedtatt ny kommunedelplan for Helse og sosial Miljø Alta kommune har rutiner og internkontroll som sikrer at kommunen ikke forurenser miljøet. Økonomisk resultat Statsbudsjett for 2013 medførte at Alta kommune måtte redusere ambisjonsnivået, slik at det ikke var rom for å iverksette nye tiltak utover det som ble fastsatt i statsbudsjettet. Eventuelt nye tiltak måtte finansieres gjennom omprioriteringer innenfor egen ramme. Oppsummert innebar dette et meget stramt driftsbudsjett for Selv om de fleste driftsområdene fikk økte rammer, var likevel veksten ikke tilstrekkelig til å dekke alle behov. For noen områder ble driftsbudsjettet oppfattet som en innstramning. Alta kommunes regnskap for 2013 ble avsluttet med et merforbruk på 413 tusen, og etter at strykningsreglene er anvendt viser det regnskapsmessige resultatet kr 0. Netto driftsresultat er på 1,2% (18,2 mill) beregnet i prosent av brutto driftsinntekter. Dette er et resultat som er ca. 10 mill bedre en hva som ble signalisert i regnskapsrapport 3/2013. Regnskapet viser at driftsinntektene er på 1,549 milliarder kr. Dette innebærer en vekst på 6,24% i forhold til regnskap Regnskapsresultatet viser at Alta kommune så vidt driver i balanse, samt at driftsnivået generelt sett er for høyt for å kunne nå målsettingen om et netto driftsresultat på 3%. Side 6 av 31

7 Sak 21/14 Kostra-analyser m.m. viser at Alta kommune på noen områder har et høyt driftsnivå. Dette har i de fleste tilfellene sammenheng med en desentralisert tjenestestruktur. Politisk virksomhet, felles støtte, Avdeling for samfunnsutvikling og drift og utbygging har mindre forbruk. Oppvekst og kultur og Helse og sosial har merforbruk. Det var særlig Helse og sosial som hadde et betydelig merforbruk i Tjenesteområdet sliter med å kunne dekke alle behov og forventninger innenfor tildelt ramme. Dette er ei utfordring som vil bli av mer permanent karakter de kommende årene. Den demografiske sammensetningen av befolkningen i kommunen vil endre seg merkbart de neste 10 årene. Den yngste delen av befolkningen viser en liten nedgang, mens den eldre delen vil øke kraftig. I tillegg er det en markant økning i antallet under 67 år som trenger omfattende omsorgstjenester fra kommunen. Etter rådmannens vurdering vil hovedutfordringen for Alta kommune de kommende årene bli å møte denne utviklingen. Selv om det kan være noe å hente på omorganisering, strukturelle endringer og generell effektivisering må tjenesteområdet helse og sosial styrkes økonomisk. Alta kommune må vri noe av ressursbruken fra den yngste delen av befolkningen og over til pleie og omsorg og bistand. Alta kommune har over noen år vært forsiktig med å øke gjelden. Derfor har lånegjelden per innbygger holdt seg noenlunde stabil i perioden Det har i 2013 ikke vært iverksatt noen større investeringsprosjekt utover selvkostområdet. Investeringsgraden vil imidlertid øke kraftig i økonomiplanperioden frem mot 2017, inkl. overtakelse av lånet til Nordlyskatedralen. Andre saker Nærværet i Alta kommune har fra 2012 til 2013 økt med 0,9%. Det er ennå et godt stykke igjen til målet om et nærvær på 92,5%. Vi er imidlertid på rett vei og begynner å nærme oss målsettingen, samtidig som all erfaring viser at arbeid med nærvær krever fokus over tid. Bruk av informasjonsteknologi gjennomsyrer dagens samfunn. For Alta kommune gjelder det å henge med i utviklingen. Kommunen har i løpet av 2013 tatt noen viktige og strategiske valg for IKTutviklingen fremover. Alle IKT-medarbeiderne er nå samlet under felles ledelse. Arbeidet med å utarbeide en egen IKT strategi vil få fokus i Barn og ungetjenesten gjennomfører et omfattende program knyttet til å avdekke utfordringer og vansker hos barn i Alta tidlig. Når det avdekkes vansker skal vi også sikre at det iverksettes tiltak for å avhjelp utfordringen/vansken. I dette arbeidet fases alle skoler og barnehager gradvis inn med siktemål at alle skal være inne i denne arbeidsformen i løpet av Tiltaksteamet består for tiden av 3 personer. Resultatene av denne innsatsen forventes å bli flere barn som får tidlig hjelp, mer forebygging og mindre reparasjonsarbeid seinere. Denne strategien er vesentlig i arbeidet med å realisere visjonen om «God barndom i Alta». Alta kommune leverte barnehagetilbud til alle innbyggere med lovfestet rett til barnehageplass i det betyr at alle barn som fylte ett år innen 1. september 2013 fikk tilbud om barnehageplass. Men vi mangler fortsatt kapasitet til å tildele barnehageplass midt i året. Side 7 av 31

8 Sak 21/14 Innenfor kulturtjenesten har det i 2013 vært gjennomført flere store kulturaktiviteter som; Gigant, Borealis vinterfestival, byløyperennet, sommerteater på sentrum m.fl. Innenfor Drift- og utbygging er utbygging av renseanlegg i sentral Alta kommet godt i gang. I 2013 er det renseanlegget på vestsiden som har hatt fokus. Et annet stort tiltak er «Sykkelbyprosjektet». Alta kommune er utpekt som sykkelby, og gjennom prosjektet er en rekke gang- og sykkelstiutbedringer gjennomført. I tillegg er det drevet med holdningsskapende arbeid, motivasjonstiltak og informasjon. I 2013 ble to kommunale bygg konkurranseutsatt når det gjelder renhold. Disse byggene er Rådhuset og Saga skole. Samfunnsutviklingsprosjekt I løpet av 2013 har kommunen jobbet med flere store samfunnsprosjekt, som er avgjørende for den fremtidige vekst og utvikling av Altasamfunnet. I kommuneplanens arealdel er det avsatt et stort industriområde på Skillemo. Planutvalget har vedtatt planprogram for utvikling av området, og trinnvis opparbeidelse kan starte i løpet av Alta kommune har jobbet tett opp mot aktørene innenfor oppdrettsnæringen i Finnmark med sikte på å etablere et nytt stort og moderne lakseslakteri. Lokalisering på Møllernes ble stilt i bero på grunn av arealutfordringer, kostnader og topografiske forhold. Det jobbes for tiden med alternative lokaliteter. I forbindelse med utbyggingen av E6 vest for Alta vil det bli tilgang på betydelige overskuddsmasser. Kommunestyret har vedtatt at deler av disse massene skal gå til utfylling/forlengelse av rullebanen ved Alta Lufthavn. I første omgang vil Alta kommune forskuttere kostnadene ved utfyllingen, men det jobbes opp mot statlige myndigheter for å få refundert utleggene. Andre viktige prosjekt som har pågått i 2013 er videre planlegging av avlastningsveien fra Hjemmeluft til sentrum, tilrettelegging av nye store kommunale og private boligfelt og realisering av reiselivsprosjekt. Side 8 av 31

9 Sak 22/14 ÅRSMELDING 2013 ALTA ELDRERÅD Saksbehandler: Charlotte Brekkan Sætrum Arkiv: 033 &14 Arkivsaksnr.: 14/618 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar årsmeldingen 2013 fra Alta Eldreråd til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: ÅRSMELDING 2013 ALTA ELDRERÅD Bakgrunn: Eldrerådet er et rådgivende organ, hjemlet i lov av 8. november 1991 nr 76, etterfulgt av rundskriv A-32/700. Rundskrivet gir orientering om eldrerådenes organisering og arbeidsområde. Eldrerådet skal ha saker som gjelder levekåra for eldre til behandling, og kan dessuten selv ta opp saker som vedkommer eldre. Av saker som er behandlet i 2013 kan følgende nevnes: Innspill til kommunedelplan for helse og sosial. Høringer og reguleringsplaner. Gjennomføring av den internasjonale eldredagen. Side 9 av 31

10 Sak 22/14 Offentlig toalett i sentrumsområdet. Støtte til gjenåpning av korttidsplasser ved Ekornsvingen sykehjem. Deltakelse på Eldrerådskonferanse 2013 i Lakselv. Innspill til offentlig høring, «Folkehelse i Alta». Innspill til nytt busstopp og gang- og sykkelvei på Kronstad. Eldrerådet skal hvert år utarbeide ei melding om virksomheten sin som skal legges frem for kommunestyret. Side 10 av 31

11 Sak 23/14 PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE - KRITERIEDATA FOR INNTEKTSSYSTEMET 2015 Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: G70 &70 Arkivsaksnr.: 14/1677 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial tar redegjørelsen om antall personer med psykisk utviklingshemming til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Alta kommunes innrapportering pr Helsedirektoratets rundskriv IS-3/2014. Andre saksdok.: Bakgrunn: Inntektssystemet (rammetilskuddet) for kommunene er sammensatt av en rekke ulike kriterier. Et viktig kriterium er antallet registrerte psykisk utviklingshemmede over 16 år med enkeltvedtak om tjenester i jfr vedlagte rundskriv. Kommunene skal ha en liste over alle personer med psykisk utviklingshemming fra og med fylte 16 år og som er tildelt tjenester etter visse paragrafer i helse- og omsorgsloven. Det er et omfattende arbeid å ajourholde listen i hht. påkrevd dokumentasjon og revisjon. Kommunens rammetilskudd regnes som frie inntekter. Innrapporterte tall for psykisk utviklingshemmede over 16 år: Alta Landet Side 11 av 31

12 Sak 23/14 Normalkommunen Landstallene for 2014 foreligger ikke før til høsten. Alta kommune har et betydelig høyere antall psykisk utviklingshemmede med tjenester enn landsgjennomsnittet. Dette gir merinntekter i rammetilskuddet, og medfører normalt høyere pleie- og omsorgsutgifter. Vi ser av tallene at Alta har en relativt stor økning i 2011 og i Hovedårsaken til dette er at flere psykisk utviklingshemmede er blitt over 16 år. Disse personene har/hadde tidligere sitt tjenestetilbud fra barn og ungetjenesten, men etter hvert som de blir 18 år skal tjenestene gis fra bistandsavdelingen. Økonomiske konsekvenser: Innrapporterte tall får direkte innvirkning på kommunens rammeoverføringer påfølgende år. Det vil si at innrapporteringen pr vil påvirke rammeoverføringene for Overføringsbeløpet indeksjusteres og blir fastsatt årlig i forbindelse med tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. For 2013 ble dette fastsatt til kr. pr. person. Dette innebærer at det i kommunens rammetilskudd for 2015 vil ligge ca. 56 mill.kr. etter kriteriet antall psykisk utviklingshemmede over 16 år med tjenester etter helse- og omsorgsloven. Dette er 16,7 mill.kr. mer enn det en normalkommune på Alta s størrelse ville hatt. Vurdering: Tabellen over viser en utvikling som er beskrevet i flere saker blant annet i kommunedelplan for helse og sosial. Barn og ungetjenesten har svært mange brukere i tenårene med betydelig hjelpebehov som etter hvert skal ha sitt tilbud i bistand. Dette har gitt og vil gi tjenestene betydelige utfordringer i forhold til boliger, personell og økonomi. Noe av dette kompenseres gjennom kommunens rammetilskudd jfr. over. Side 12 av 31

13 Sak 24/14 TILSKUDDSORDNING FOR SÆRLIG RESSURSKREVENDE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 14/1678 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial tar orienteringen om ressurskrevende tjenester til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regneark over Alta kommunes innrapportering for ressurskrevende tjenester Helsedirektoratets rundskriv IS-4/2014 Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene. Andre saksdok.: Bakgrunn: Innenfor helse- og omsorg er det knyttet relativt stor ressursinnsats mot mange typer brukere. Dette gjelder sykehjemsbeboere, beboere i tilrettelagte boliger med heldøgnstjenester og noen hjemmeboende brukere med omfattende tjenester. Eksempelvis koster en sykehjemsplass i dag netto vel kr som er lavere enn innslagspunktet for tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. I tillegg gjelder ordningen ikke for personer over 67 år. De 9 bistandsboligene med 45 beboere har et samlet budsjett på vel 60 mill.kr. eller en gjennomsnittlig kostnad pr. beboer på vel 1,3 mill.kr. Kun 15 av disse beboerne faller inn under tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester. Tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene Tilskuddsordningen ble opprettet i 2004, og skal sikre finansiering av tjenester som ikke fanges opp gjennom de generelle utgiftsutjevnende kriteriene i inntektssystemet for kommunene. Formålet med ordningen er således å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats Side 13 av 31

14 Sak 24/14 fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Som det framgår av vedlagte rundskriv er det strenge krav til rapporteringen og til revisjon. Det er kun direkte lønnsutgifter knyttet til spesielle KOSTRA-funksjoner som kan medtas i tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddsordninga er en toppfinansieringsordning. Innslagspunktet for å oppnå tilskudd justeres årlig og er økt fra kr i 2004 til kr i For psykisk utviklingshemmede justeres i tillegg tilskuddsberettiget beløp med rammetilskuddets andel for kriteriet antall psykisk utviklingshemmede over 16 år. For 2013 utgjorde dette kr Dette betyr at det reelle innslagspunktet for psykisk utviklingshemmede over 16 år i 2012 er på kr ( ). Tilskudd ytes med 80 % av tilskuddsberettiget beløp. Tilskuddsordningen gjelder til og med det året brukerne fyller 67 år. Både for Alta og landet for øvrig har det vært en stor vekst i ressurskrevende brukere. De første årene innrapporterte Alta brukere med et samlet tilskudd på 8-11 mill.kr. årlig. Fra 2008 økte antallet tilskuddsberettigede brukere, og har frem til 2012 vært på brukere med et samlet årlig tilskudd på ca. 25 mill.kr. For året 2013 har Alta kommune pånytt hatt en betydelig økning i antall ressurskrevende brukere jfr tabellen under: Utviklingen de siste årene i Alta: kr Bistand Omsorg Barn og unge Sum Antall Tilskudd Antall Tilskudd Antall Tilskudd Antall Tilskudd Vedlagte regneark viser at det for året 2012 er 34 brukere med et beregnet tilskudd på 41,7 mill.kr. Ressursinnsatsen og tilskuddet knyttet til enkeltbrukerne varierer sterkt. Samlet ressursinnsats i forhold til disse brukerne var på 95,1 mill.kr. Til sammenligning hadde vi en samlet ressursinnsats på de 25 brukerne i 2012 på 63,6 mill.kr. Når ressursinnsatsen øker med vel 30 mill.kr. og tilskuddet med 15 mill.kr. synliggjør dette en betydelig økt egenfinansiering fra Alta kommune. Jfr kostnadsveksten i HS og i BU-tjenesten. For året 2012 lå Alta kommune moderat over landsgjennomsnittet i antall ressurskrevende brukere og gjennomsnittlig tilskudd pr. bruker. Landsoversikten for 2013 er ikke kjent pr. i dag. Side 14 av 31

15 Sak 24/14 Økningen for Alta i 2013 skyldes særlig at flere yngre brukere med omfattende oppfølgingsbehov innen psykiatri-spektret utskrives til kommunen. I tillegg har vi fått flere psykisk utviklingshemmede med økte oppfølgingsbehov både i bistandsavdelingen og i BUtjenesten. Mye av dette har vært forventet og beskrevet bla i formannskapssak 21/12 og i kommunedelplan for helse og sosial. Vurdering: Både KS og mange kommuner har satt søkelys på denne tilskuddsordninga. Samtidig som man mener ordninga bidrar til å sikre et godt og forutsigbart tjenestetilbud til mottakerne av ressurskrevende tjenester, føres det også argumenter for at den bør forbedres: Komplisert regelverk, krever store administrative ressurser. Ikke alle utgifter dekkes slik som administrasjon, skole og barnehageutgifter. Aldersgrensen på 67 år bør oppheves fordi hjelpebehovet videreføres. Innslagspunktet på kr er satt for høyt. Dekningsgraden på 80 % av utgifter over innslagspunktet er for lav. Spesielt i forbindelse med aldersgrensen på 67 år ble det fra departementet henvist til at dette skulle hensyntas ved fylkesmannens tildeling av skjønnsmidler. Alta kommune har tatt opp dette i forbindelse med tildeling av skjønnsmidler de siste årene uten at dette har gitt uttelling i økte skjønnsmidler. Side 15 av 31

16 Sak 25/14 VIKARBRUK I HELSE OG SOSIAL Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: 416 Arkivsaksnr.: 14/1679 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial tar orienteringen om vikarbruk i helse og sosial til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Sykefraværet i helse og sosial har hatt slik utvikling de siste årene: ,63 % ,26 % ,68 % ,34 % Administrasjonen har nedenfor forsøkt å beregne de reelle kostnadene ved sykefraværet i tjenesteområdet (ekskl. pensjonsutgifter): Mill.kr. Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Brutto vikarutg. 34,2 33,3 35,1 36,7 - refusjoner -17,1-19,4-21,4-18,1 NAV Merknader - ferievikarer -9,4-8,6-8,5-8,5 I turnusvirksomheter - andre vikarer -4,4-3,3-3,3-3,8 Jfr. permisjonsregl. Netto vikarutg. 3,3 2,0 1,9 6,3 Side 16 av 31

17 Sak 25/14 Andre indikatorer: Vikarbyrå eks prosj 4,0 3,1 1,7 1,8 Vakanser, ferie Vikartjenesten 4,0 3,2 4,1 5,3 Sykefravær, vakanser Overtid 6,1 6,9 4,1 5,2 Sykefravær,helg,ferie Sum andre indikat 14,1 13,2 9,9 12,3 Reell nto vikarutg % av tot. lønnsutg. 3,8 3,5 3,5 5 Total lønn ca 250 mill Vikarutgiftene innen helse og sosial fordeler seg på sykevikarer, svangerskapsvikarer, ferievikarer og andre vikarer jfr. permisjonsreglementet. Brutto vikarutgifter i sektoren ligger på ca. 35 mill.kr. årlig. Vi opplever ofte at dette er tallstørrelser som brukes for å synliggjøre ressursbruken og forklare overskridelser i sektoren. Men samtidig vet vi at langtidsfraværet (ca. 9 %) gir betydelige refusjoner og at utgifter til ferievikarer er høyt i turnusvirksomheter. Direkte netto vikarutgifter er på ca. 3,3 mill.kr. i Dette er noe høyere enn i 2012 og 2011, men fortsatt betydelig lavere enn i I 2011 hadde kommunen et meget stramt regime i forhold til innsparing og inntak av vikarer, noe som gjorde at netto vikarkostnader ble betydelig redusert. Tjenesteområdet har lagt vekt på å videreføre denne strenge praksisen, noe som gjenspeiler seg i tallene for 2012 og Også andre kostnadselementer enn rene vikarutgifter kan knytte seg til sykefravær. Dette er bruken av eksterne vikarbyrå, bruken av egen vikartjeneste og bruk av overtid. Eksterne vikarbyrå brukes i hovedsak til å dekke behovet ved vakanser og ferier. Egen vikartjeneste brukes hovedsakelig til sykefravær, men også i noen grad ved vakanser. Også en god del av overtidsbruken knytter seg til korttidsfravær. Bemerk at økt overtid i 2012 og 2013 i stor grad skyldes vanskeligere tilgang på vikarer i forbindelse med ulike fravær og ekstraordinære situasjoner (jfr. også samhandlingsreformen). Vurdering: Det må understrekes at dette ikke er noen dyptgående regnskapsanalyse, men kun et skjønnsmessig forsøk på å finne noen indikatorer på hva sykefraværet koster helse og sosial. Reell netto utgift knyttet til sykefraværet er på 9-10 mill.kr. eller 3,8 % av lønnsbudsjettet. Helse og sosial kjennetegnes ved å være arbeidsintensiv, kvinnedominert, mange deltidsstillinger, tøft arbeidsmiljø (fysisk, ergonomisk, kjemisk), høyt sykefravær, lav ledertetthet og har stor grad av heldøgnstjenester. Ca. 600 av sektorens vel 700 ansatte jobber i turnusvirksomhet. Alt dette tilsier at det vil være utgifter knyttet til sykefraværet. Side 17 av 31

18 Sak 25/14 Sykefravær er en utfordring i forhold til kvalitet og i forhold til tidsbruk til administrasjon. Kommunen har fokus på området gjennom lederopplæring, HMS-arbeid, IA-avtalen og nærværsteamet. Så langt har dette gitt små utslag i brutto fraværstall for sektoren. Det er fortsatt i hovedsak de store turnusvirksomhetene som har høye fraværstall. Side 18 av 31

19 Sak 26/14 HØRINGSUTTALELSE - FINNMARK SOM UTDANNIGSARENA I MEDISINSTUDIET VED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Saksbehandler: Kenneth Johansen Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 14/1684 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Alta kommune vedtar høringsuttalelsen som beskrevet i saksframlegget. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Høringsbrev med vedlegg fra UiT datert : «Høring- Finnmark som utdannings arena i medisinstudiet ved UiT Norges Arktiske universitet» Bakgrunn: Det helsevitenskapelige fakultet, UiT- Norges arktiske universitet, har utarbeidet forslag til en modell for faglig innhold og praktisk organisering av femte og sjette studieår for medisinstudiet for en gruppe på 12 studenter i Finnmark. Det overordnede målet er å styrke rekruttering av leger til helsetjenesten i Finnmark. Tilsvarende ordning har fungert i Nordland de senere år, der en gruppe medisinstudenter fra UiT har hatt Bodø og omegn som base de to siste studieårene. Studentene fra UiT har allerede nå praksis i bl.a. Alta og andre Finnmarkskommuner i sitt 5. studieår. Dette foreslås videreført. Det nye i forslaget for 5. studieår er at den aktuelle gruppen på 12 studenter fra UiT vil være lokalisert ved Hammerfest sykehus resten av studieåret. På 6. studieår er forslaget at de 12 studentene skal deles i 3 grupper med 4 studenter i hver. Disse gruppene skal ha 2 moduler a 3 uker i Alta: En 3 ukersperiode tilknyttet spesialistpoliklinikken, og en 3 ukersperiode tilknyttet allmennmedisin med vekt på samhandling. I tillegg foreslås 3 uker ved spesialistlegesenteret i Karasjok, og resterende 19 uker av studieåret ved Hammerfest sykehus. Vurdering: Alta kommune er positiv til forslaget om å lokalisere deler av medisinstudiet til Alta. Desentralisering av medisinstudiet er i tråd med internasjonale trender. Alta kommune mener Side 19 av 31

20 Sak 26/14 dette bidrar til å heve kvaliteten på studiet, samtidig som det kan bidra positivt i rekruttering av leger til distriktene. Tilsvarende opplegg som beskrevet i rapporten har høstet gode erfaringer flere andre steder i verden, der geografiske og klimatiske utfordringer er sammenlignbare med våre. Alta har en robust helsetjeneste, og har i mange nasjonale sammenhenger vært utgangspunkt for eksempler innenfor samhandlingsfeltet. Rapporten trekker fram samhandlingskompetanse som et sentralt læringsfelt for Alta. Alta kommune er enig i dette, men mener at det også er andre felt der Alta er særlig godt egnet som utdannings arena i medisinerutdanningen: Prehospital akuttmedisin. Alta er en kommune med en stor befolkning langt fra sykehus. Ingen andre steder med mer enn innbyggere har i nærheten av samme avstand til sykehus som Alta. Dette gjør at vi har en god legevakt, med stor erfaring i stabilisering og evakuering av alvorlig syke og skadde pasienter. Dette gjenspeiles både i kommunal beredskap, og i tilgjengelige ambulanseressurser på vei og i lufta. Distriktspsykiatri. Finnmarkssykehuset har etablert et stort distriktspsykiatris senter (DPS) i Alta. Dette er det klart største fagmiljøet innenfor rus og psykiatri i fylket. Enheten inneholder bl.a. døgnpost, VPP og BUP. Videre er det besluttet å etablere rus- døgnenhet i Alta. Enheten er samlokalisert med, og samarbeider med den kommunale helsetjenesten. Også her er aktiviteten tilpasset det at det ikke er finnes psykiatrisk sykehus lokalt. Vi mener at begge disse fagområdene kan utnyttes enda bedre i læringsøyemed enn det som er beskrevet i rapporten. Høringsforslaget fra UiT nevner flere ganger utredningen vedrørende somatiske spesialisthelsetjenester i Alta i regi av Helse Nord RHF. Utredningen som Helse Nord gjorde i samarbeid med Alta kommune og Finnmarkssykehuset, er nå avsluttet og sluttrapporten er p.t. på høring. Rapporten fra UiT er ikke utfyllende når det gjelder beskrivelse av helsevesenet i Alta, eller de endelige forslagene i sluttrapporten. Det samlede helsetilbudet i Alta er bredere enn det som beskrives i høringsforslaget fra UiT. På denne bakgrunn mener Alta kommune at potensialet for medisinstudenter i Alta sannsynligvis er enda større enn det som legges til grunn i høringsforslaget. I videreutviklingen av Altamodellen blir utdanning og videreutdanning av helsepersonell sentralt. I skissene som foreligger for framtidig bygningsmasse ligger auditorium som et viktig element, og i tilknytning til dette ønsker Alta kommune også etablert møterom/grupperom, studentkontorer, Ph.D. kontorer, samt kontorer for andre akademiske stillinger. Både i behandlingslokaler og undervisningsrom ønsker vi å etablere moderne videokommunikasjons-/telemedisinutstyr. Alta kommune inviterer UiT til å signalisere behov, samt være med å foreslå utforming av disse arealene. Det kan også diskuteres å etablere arealer sammen med, eller for leie til UiT. Alta kommune vil bidra i rekruttering av gode fagfolk til undervisningsoppgaver i Alta, samt for øvrig samarbeide med UiT om forhold ved studiet. Side 20 av 31

21 Sak 26/14 Alta kommune ønsker medisinstudiet ved UiT Norges arktiske universitet til lykke med satsingen, og velkommen til Alta. Side 21 av 31

22 Sak 27/14 ÅRSMELDING RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE I ALTA Saksbehandler: Charlotte Brekkan Sætrum Arkiv: 033 &14 Arkivsaksnr.: 14/1918 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /14 Hovedutvalg for næring, drift og miljø /14 Hovedutvalg for helse- og sosial /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar årsmelding 2013 fra Rådet for funksjonshemmede i Alta til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Årsmelding 2013 Bakgrunn: Rådet for funksjonshemmede (rådet) har som målsetting full deltaking og likestilling for funksjonshemmede. Dette er en stor utfordring da mye av tilretteleggingen i samfunnet er gjort før hensynet til funksjonshemmede kom på dagsorden, og endringer vil ta tid. For å få et bedre samfunn for alle er det viktig med felles innsats fra både politikere, innbyggerne og planleggere. Følgende saker er behandlet i 2013: Plan for idrett og fysisk aktivitet Budsjett, økonomiplan for Planforslag- kommunedelplan for helse og sosial Side 22 av 31

23 Sak 27/14 Busstopp og bussterminal i Alta Årsmelding 2012 Prosjekt Sykkelbyen og Kollektiv Forslag til nytt reglement for rådet Sekretærstillingen Diverse orienteringer Side 23 av 31

24 Sak 28/14 AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: 201 Arkivsaksnr.: 14/2046 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /14 Hovedutvalg for helse- og sosial /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar Agenda Kaupang s gjennomgang av kostnadsdrivere i PLO til orientering. Kommunestyret er tilfreds med at gjennomgangen i stor grad støtter opp om de strategier og planer som Alta kommune har på området. Dette betyr at for å oppnå mer rasjonelle og kostnadseffektive løsninger og samtidig ivareta forsvarlig kvalitet, må det pågående arbeid med strukturelle tiltak særlig innen heldøgnsomsorgen prioriteres og forseres. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. Bakgrunn: På bakgrunn av merforbruk i regnskapet innenfor helse og sosial, samt de utfordringer tjenesteområdet har beskrevet ble det i 2013 utarbeidet en utvidet regnskapsanalyse som ble fremlagt for kommunestyret Kommunestyret ba da om at det utarbeides en analyse av hvilke tiltak som kan igangsettes for å forbedre arbeidsprosessene og ressursbruken i helse og sosial. Parallelt med denne saken hadde kommunen engasjert Agenda Kaupang til å foreta en overordna gjennomgang og analyse av KOSTRA tall for Alta kommune. I denne analysen som ble presentert for kommunestyret i samme møte fremkom blant annet at Alta kommune hadde et innsparingspotensiale innenfor pleie- og omsorg, og da særlig innenfor brukergruppene under 67 år. På bakgrunn av dette ble Agenda Kaupang engasjert videre til å bistå kommunen med å gi et bilde av struktur og kostnadsdrivere i PLO, med særlig fokus på tjenester til funksjonshemmede. Analysen bygger på: Side 24 av 31

25 Sak 28/14 Innrapportering brukere, årsverk og plasser (Kostra) Regnskap 2012 Sammenligning med Askøy, Selje, Seljord, Hole, Krødsherad og Søgne kommune Innhentede data knyttet til drift, organisering og tjenestestruktur (fra virksomhetene). Kartleggingens begrensninger: Kostra-analyser er i utgangspunktet teoretiske analyser Kostra-tallene er justert for behov ut fra KRDs kriterier for PLO likevel teoretisk Sammenligningskommunene er begrenset kun fra konsulentens egen database Ulik organisering i kommunene kan føre til ulik Kostra-bruk Det er ikke foretatt konkrete vurderinger og besøk i eksisterende boliger, institusjoner mv. Det er ikke foretatt konkrete vurderinger av enkeltbrukere Det er ikke foretatt vurderinger av enkeltvedtak. Hovedfunn i rapporten Omsorg Høy dekningsgrad institusjoner Små og kostbare institusjoner Lavt kostnadsnivå og få årsverk i hjemmesykepleien/hjemmetjenesten Lav dekningsgrad heldøgns omsorgsboliger Bistand Noe høyere kostnader funksjonshemmede enn sammenligningskommunene Noe høyere kostnader innenfor psykisk helse enn sammenligningskommunene Kapasitetsutfordringer dag- og arbeidstilbud Høyere kostnader til omsorgslønn og støttekontakter Barn og unge Høyere kostnader funksjonshemmede enn sammenligningskommunene (barneboliger) Høyere kostnader innenfor psykisk helse enn sammenligningskommunene Høyere kostnader til omsorgslønn og støttekontakter Skolebaser faglig tilknyttet PU-tjenesten og registreres som PLO i Kostra Vurderinger og anbefalinger Side 25 av 31

26 Sak 28/14 Strukturelle utfordringer små boliger, personalkrevende (natt), kompetansekrevende, fagmiljø, smådriftsulemper, dimensjonering omsorgstrappa, dagtilbud Kapasitetsutfordringer mange brukere hjemme på dagtid, mangler dagtilbud Organisering PLO fordelt på flere enheter/ ansvarsområder, dette kan gi utfordringer i forhold til kompetanse og kvalitet herunder livsfaseoverganger og saksbehandling, flere enheter mangler IKT, vurdere omfanget av kjøp av tjenester Høyere bemanning på dagtid i noen boliger enn helg og kveld. Dette gir et teoretisk innsparingspotensial på mellom årsverk basert på norm for helg og kveld Kommentarer til funnene Struktur og kapasitet Rapporten beskriver ingen nye funn i forhold til tidligere kartlegginger og gjennomganger. Den bekrefter i stor grad det som ligger til grunn for kommunens planer i forhold til struktur og kapasitet. Organisering Organiseringen av tjenestene våre har et kontinuerlig fokus. Kravene til tverrfaglighet, samarbeid, samhandling og informasjon er økende. Dette krever nye samarbeidsformer på tvers av etablerte organisasjonsmessige strukturer. Ved opprettelsen av BU-tjenesten valgte Alta å skille PLO på to tjenesteområder (+/- 18 år). Det finnes kommuner med tilsvarende organisering, men der turnusvirksomhetene (PLO) fortsatt er i helse og sosial. En særlig utfordring med vår organisering er overgangen barn/voksen (18 år). De fleste konsulenter foreslår å utrede opprettelse av tildelingskontor. Tildelingskontor er blitt opprettet i mange kommuner. Erfaringene er ikke udelt positive. I 2009 ble det gjort en utredning om opprettelse av et tildelingskontor for PLO i helse og sosial, men det ble ikke anbefalt fordi omfanget ble for lite. Dersom det skal være hensiktsmessig å opprette et tildelingskontor bør det ha en viss størrelse og omfang. Kommunestyret har bedt rådmannen utrede opprettelse av et tildelingskontor for alle typer kommunale tjenester (k-sak 1/2013). Innsparingspotensiale Konsulenten angir et teoretisk innsparingspotensiale på årsverk begrunnet i at vi har høyere bemanningsnorm på dagtid i noen boliger enn på helg og kveld. Virksomhetene våre har redegjort ovenfor konsulenten hvorfor det er slik, uten at det har kommet med i rapporten. Side 26 av 31

27 Sak 28/14 De viktigste årsakene er: Manglende dag- og arbeidstilbud. Noen brukere har flere hjemmedager og «bemanningsfaktoren» i boligen blir høyere på dagtid fordi det er færre brukere hjemme. Personalet i botilbudet følger bruker til ulike dagtilbud, men registrert som turnus i boligen. Personalet i botilbudet utfører praktiske gjøremål som renhold mv. i botilbud der dette ikke kan utføres i ordinær turnus eksempelvis barneavlastningen. Administrativ dag for boleder er registrert som dagarbeid i turnusen. I startfasen etter HVPU-reformen (1991) hadde kommunen en del problematikk rundt bemanning i boliger på dagtid, men det er for lengst ryddet av veien. Virksomhetene har kontinuerlig fokus på effektive turnuser, og Alta har for lengst gjennomført fleksibelt bruk av ansatte mellom bo og dag/aktivitetstilbud, som fremkommer som et anbefalt tiltak i rapporten. På bakgrunn av ovenstående faller mye av grunnlaget for konsulentens teoretiske innsparings potensiale bort. Ellers bemerker virksomhetene at å prioritere bruk av omsorgslønn og støttekontakt er gode forebyggende tiltak for å hindre dyrere løsninger. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjett for 2014 et kutt innenfor pleiefaktor/turnuser på 3 mill.kr. tilsvarende 6 årsverk. Dette er iverksatt innen omsorg og bistand. Men vi ser at når bemanningen marginaliseres i de ulike turnusene, blir vi mer sårbar ved uventa hendelser, noe som igjen kan generere ekstrakostnader. Vurdering Rapporten bygger kun på tall og statistikk. Det er ikke foretatt konkrete vurderinger av boliger, enkeltbrukere og enkeltvedtak. Rapportens vurderinger og anbefalinger gis derfor med store forbehold, og må først og fremst betraktes som retningsgivende for videre arbeid. Pleie- og omsorgstjenestene har de siste årene vært i fokus i ulike sammenhenger, og særlig knyttet til økte behov og økte kostnader. Behovene har vært analysert og beskrevet både gjennom eksterne rapporter, men kanskje først og fremst gjennom interne utredninger og kommunalt planverk: Boligsosial handlingsplan Kommunedelplan for helse og sosial vedtatt planprosessen startet i Samhandlingsreformen Helse og omsorgsloven 2012 RO-rapporten 2011 Sykehjemsutredningen 2012 fokus på eldreomsorgen Utfordringer i bistandsavdelingen formannskapssak 22/2012 Side 27 av 31

28 Sak 28/14 Utfordringer BU-tjenesten nye avlastningsenheter??? Psykiatri og rusplan høringsutkast Diverse tilsyn og revisjoner Konsulentens funn og anbefalinger harmonerer svært godt med de kartlegginger, analyser og tiltak som ligger i kommunens vedtatte planverk. Helt sentralt er strukturelle tiltak som vil gi en mer effektiv drift. Gjennomføring av strukturelle tiltak tar tid. Så langt har kommunen skjøvet strukturendringer innen PLO foran seg. Økonomiplanen for , investeringsdelen, representerer derimot en klar vilje til å prioritere dette. For de enkelte tjenesteområder betyr det: Omsorg Bygging av nytt omsorgssenter med tilbud på ulike nivå av omsorgstrappa Nedlegging av små sykehjem Bistand Etablering av nytt dag og arbeidstilbud Utbygging av 8 boenheter ved Midtbakken 24 Utbygging av 7 boenheter i Åsveien Utvikling av området Marienlund med tunløsninger inkl. ny voksenavlastning Barn og unge Bygging av ny barneavlastning Bygging av ny tiltaksbase Videreutvikle fritidstilbud i samarbeid med bistand Den overordna Kostra-analysen som Agenda Kaupang presenterte for kommunestyret høsten 2013 har skapt forventninger om innsparinger og mer effektiv drift innen PLO. Ledelsen i helse og sosial har påpekt at dette først og fremst kan skje gjennom strukturelle og mer langsiktige tiltak. Mulighetene for kortsiktige innsparingstiltak vurderes fortløpende i driften. Tjenestene har kontinuerlig fokus på effektiv drift, og tiltak iverksettes omgående der det ansees som hensiktsmessig. Denne rapporten bekrefter i stor grad at potensialet for kortsiktige innsparinger er marginalt. Rapportens vurderinger og anbefalinger går først og fremst på de langsiktige tiltak som struktur og kapasitet. Likevel vil rådmannen fremheve følgende områder for særskilt oppfølging: 1. Vurdere organiseringa av unge ressurskrevende brukere. 2. Vurdere tildelingskontor jfr. k-sak 1/ Boligstruktur bistandsboliger. Side 28 av 31

29 Sak 28/14 4. Økt kapasitet dag og arbeidstilbud. Side 29 av 31

30 Sak 29/14 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT RESSURSBRUK OG KVALITET I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE Saksbehandler: Charlotte Brekkan Sætrum Arkiv: 210 &30 Arkivsaksnr.: 14/949 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /14 Hovedutvalg for helse- og sosial /14 Kommunestyret /14 Formannskapet Kontrollutvalgets innstilling til Kommunestyret: Kommunestyret tar opplysningene og konklusjonene i forvaltningsrevisjonsrapporten Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren til orientering, og slutter seg til rapportens anbefalinger. Med utgangspunkt i de hovedfunn som fremgår av rapporten og anbefalingene i denne bes rådmannen besørge følgende: Fortsette arbeidet med å utarbeide og forbedre prosedyrer og retningslinjer på overordnet nivå for å sikre lik kvalitet i tjenestene som ytes. Gjennomgå praksisen for tildeling av sykehjemsplasser, særlig når det gjelder vedtakenes innhold. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Særutskrift og saksfremlegg sak 6/2014 i Kontrollutvalget Revisjonens saksfremlegg Rapport forvaltningsrevisjon «Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene» Bakgrunn: Se vedlagte vedlegg. Side 30 av 31

31 Side 31 av 31 Sak 29/14