Vedlagt oversendes høringssvar til Regional strategi rehabilitering fra Sunnaas sykehus HF, samt vedlegg - høringsuttalelse fra vårt brukerutvalg.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlagt oversendes høringssvar til Regional strategi rehabilitering fra Sunnaas sykehus HF, samt vedlegg - høringsuttalelse fra vårt brukerutvalg."

Transkript

1 Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Dato: Deres ref: Vår ref (saksnr): 10/ Saksbeh: Judith Solberg, Arkivkode: 008 Regional strategi rehabilitering - høringssvar Sunnaas sykehus HF Vedlagt oversendes høringssvar til Regional strategi rehabilitering fra Sunnaas sykehus HF, samt vedlegg - høringsuttalelse fra vårt brukerutvalg. Høringssvaret er sendt pr. e-post til og som brev. Med vennlig hilsen Judith Solberg leder administrerende direktørs sekretariat Direktørens stab Postadresse: 1450 Nesoddtangen Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Bjørnemyrveien 1, 1450 Nesoddtangen Henvendelse i resepsjon E-post: Giro: Foretaksnr.:

2 Sunnaas sykehus Side 2 Regional strategi rehabilitering høringssvar - Sunnaas sykehus HF

3 Sunnaas sykehus Side 3 Dato: Høringssvar regional strategi rehabilitering Sammendrag og konklusjoner Sunnaas sykehus HF (SunHF) slutter seg til de fleste av konklusjonene i den framlagte rapporten fra Regionalt midlertidig strategisk fagråd i rehabilitering. Foretaket mener imidlertid at pasientenes/målgruppenes behov og fagområdets utvikling best ivaretas gjennom videreføring av et eget foretak i regional rehabilitering, og ved at det opprettes et eget kompetansesenter i spesialisert rehabilitering på tvers av medisinske spesialiteter. Rapporten er relativt lang og bærer preg av å være utarbeidet av en gruppe med ulike ståsteder innenfor fagfeltet spesialisert rehabilitering. Man kan tillate seg å stille følgende spørsmål: Er et fagråd på 26 medlemmer det riktige forum for å lage en slik rapport? For øvrig er deltakelse fra primærhelsetjenesten beklageligvis fraværende SunHF er enig i at rehabiliteringstilbudet må styrkes i hele behandlingskjeden for pasienter som trenger spesialisthelsetjenester. Likeledes støtter SunHF den anslåtte fordeling av tjenester mellom område/lokalt og regionalt nivå som innenfor andre somatiske spesialiteter, det vil si ca 85 og 15 %. Nedenfor vil SunHF svare på de konkrete spørsmålene i høringsdokumentet, og avslutningsvis begrunne hvorfor SunHF mener at den regionale rehabilitering bør bli knyttet til et eget helseforetak. Særskilte kommentarer til fagrådets forslag: Rehabiliteringstilbudet i regionen SunHF vil understreke behovet for å beskrive forutsigbare pasientforløp fra akutt skade/sykdom og det lange rehabiliteringsforløpet som mange av disse pasientene trenger, for å kunne sikre befolkningen lik tilgang på rehabilitering. Denne type beskrivelse vil gi grunnlag for å beregne hvilke rehabiliteringstjenester spesialisthelsetjenesten må gi, og hvordan samhandlingen med kommunene kan tegne helheten i rehabiliteringsfeltet. Organisering på områdenivå Vi støtter anbefalingen om at hvert sykehusområde må ha/etablere et godt fagmiljø, evt. avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Vi tenker at de ulike områdene kunne ha stor nytte av kompetansen fra det regionale rehabiliteringsforetaket i forbindelse med en slik oppbygning. Et eget regionalt rehabiliteringsforetak vil være det naturlige regionale koordineringssenteret for oppgaver som skal fordeles mellom ulike sykehusområder (= rehabiliteringsområder), og på den måten være sentralt også i den videre utviklingen av rehabiliteringsområdene. En videre utvikling av en slik modell kan være en mer overordnet koordinering og styring av rehabiliteringen innenfor helseregion Sør-Øst, etter modell av SeR (Sentral enhet Rehabilitering) og etter hvert Regional koordinerende enhet. Det er en allmenn oppfatning at denne organiseringen har bidratt til en vesentlig styrking og heving av tilbudene i regi av de private rehabiliteringsinstitusjonene. De private rehabiliteringsinstitusjonene De private institusjonene bør inngå som en del av det helhetlige rehabiliteringstilbudet i regionen. Omfanget av denne virksomheten må være i overensstemmelse med behovet for tjenester både

4 Sunnaas sykehus Side 4 kvalitativt og kvantitativt. Det må kritisk vurderes i relasjon til samhandlingsreformen om det ikke her finnes ressurser som kan overføres til primærhelsetjenesten, evt. videreføres som interkommunale tilbud. Samhandling SunHF støtter helt og fullt ordlyden i sammendraget: I forbindelse med etablering av nye områdeavdelinger vil samhandling stå sentralt - både mellom de ulike sykehusområdene, mot kommunene og mot regionalt nivå. Koordinerende enheter må etableres i hvert sykehusområde og oppfylle forskriftens intensjon om oversikt over rehabiliteringstjenestene internt i foretaket og i sine opptakskommuner. Brukerorganisasjonene må innlemmes i dialogene, både på systemnivå og for den enkelte pasient. Arbeidet i Fagrådet har påvist behov for nye dialogfora på individuelt pasientnivå og på systemnivå. Kompetansesenter SunHF støtter at de regionale kompetansesentrene bør lokaliseres i tilknytning til de nasjonale der disse er etablert, og at kompetansesentrene legges nær de miljøer som driver aktiv pasientrehabilitering. Imidlertid er vi uenige i at det kan være hensiktsmessig at kompetansesentra for rehabilitering knyttes til alle store medisinske fagområder. Vi vil anbefale ett kompetansesenter i spesialisert rehabilitering, som inkluderer nødvendige medisinske spesialiteter. Dette kompetansesenteret vil være ansvarlig for tett samarbeid og oppgavefordeling mellom de ulike medisinske fagområdene. Man kan se for seg ett regionalt kompetansesenter som har faglige nettverk (og forskningsgrupper jfr. prioriteringer under) innen de ulike medisinske fagområdene. Rehabilitering er et eget fag og ikke bare en del av de ulike medisinske fagene. Ett regionalt senter vil kunne understøtte fagråd rehabilitering. Fagråd rehabilitering Vi støtter anbefalingen om et eget permanent fagråd i rehabilitering med tanke på å utvikle og styrke rehabiliteringsfeltet som helhet i regionen. Vi vil anbefale at fagrådet ledes fra et framtidig regionalt rehabiliteringsforetak, at det har en arbeidsgruppe med relativt få medlemmer og en større referansegruppe. Forskning Vi støtter Fagrådets anbefaling til Helse Sør-Øst RHF om at forskning innen rehabilitering inkluderes som et strategisk forskningsområde og at forskningsmidler blir prioritert til feltet. Et sentralt satsningsområde er forløpsforskning. Grunnlaget for god forskning innenfor rehabilitering kan også bedres ved etablering av bedre registrering og rapportering i den kliniske virksomhet. Dette kan skje ved at pasientrelatert faglig informasjon legges mer strukturert inn i de elektroniske pasientjournaler og/eller ved opprettelse av medisinsk faglige kvalitetsregistre, som må få høy prioritet. Gråsoner Her kan SunHF gjøre fagrådets ord til sine egne; Innenfor rehabilitering finnes mange grenseoppganger mot andre fagområdet og funksjoner, som blir nødvendige for å sikre at pasienter får den helsehjelp som spesialisthelsetjenesten skal gi. Eksempler er pasienter med generaliserte smerter, pasienter med somatiske rehabiliteringsbehov og rusavhengighet, pasienter med medfødt funksjonsnedsettelse og behov for rehabilitering. Videre er det et stort behov for å etablere bedre grensesnitt mot rus og psykiatri. Ikke minst er behovet for et livsløpsperspektiv med bedre

5 Sunnaas sykehus Side 5 koordinering av habiliterings- og rehabiliteringsfeltet nødvendig. Målsettinger som bør prioriteres i neste fireårsperiode: a) Utvikle og organisere sømløse behandlingskjeder for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. b) Organisere gode tilbud for pasienter med kroniske funksjonsnedsettelser og behov for gjentagende spesialiserte rehabiliteringstjenester. c) Organisere effektive tematiske forskningsgrupper innen viktige områder for den spesialiserte rehabilitering. Tiltak a. Helseforetak/sykehusområde For å kunne beskrive behandlingskjedene til de store pasientgruppene, ligger det et meget godt utgangspunkt i URT og i Tiltaksplanen til Helse Sør. Disse må gjennomgås i forhold til ny sykehusstruktur hvor regionalt, område- og kommuneansvar blir tydelig på et prinsipielt grunnlag. Disse beskrivelsene er avgjørende når sykehusområdene skal implementere dette i sitt tjenestespekter. Tilbudet ved de private institusjonene må inngå som en del av disse behandlingskjedene. Konkret kan dette gjøres som en regional handlingsplan for å nå strategiske mål. Et sentralt virkemiddel er finansiering. I det arbeidet som i disse dager er igangsatt med å se rehabilitering inn i den somatiske finansieringsmodellen til Helse Sør-Øst, er de viktig at forslagene kvalitetssikres med sentrale miljøer for å sikre at etablerte og gode pasienttilbud ikke svekkes utilsiktet på grunn av endringer i finansieringen. SunHF har gjennom mange år etablert et nært samarbeid med Oslo universitetssykehus, Ullevål, for ivaretakelse av pasienter utsatt for alvorlige traumer. Det er overfor Helse Sør-Øst beskrevet behovet for en styrking av rehabiliteringstilbudet i en tidlig fase for hele traumegruppen etter modell av TBI (pasienter med traumatisk hjerneskade). Arbeidet med tidligrehabilitering for pasienter med traumatiske hjerneskader har vist at det er helt avgjørende for at pasienten skal få det beste resultatet etter skaden. Tilstrekkelig tidligrehabilitering vil også avlaste alle de sykehus/helseforetak som i dag får pasienter med store og sammensatte rehabiliteringsbehov uten at man har nødvendig rehabiliteringskompetanse til å ivareta disse. b. Kommunene Samarbeidet med kommunene er helt sentralt for å sikre at pasienten får et helhetlig og sammenhengende tilbud. På systemnivå er det en utfordring at de forskjellige kommuner har ulik forståelse av rehabilitering og dennes plass i de lokale tjeneste apparatet. Det etterlyses en regional dugnad som har som mål å samkjøre forståelse av rehabilitering og hvor forventingene til nivåene klargjøres. Rekruttering til fagområdet Rekruttering til fagområdet spesialisert rehabilitering for forskjellige yrkesgrupper sikres best ved å gjøre arbeidsplassen utfordrende og velorganisert. Dersom man har en kultur hvor kliniske arbeidsoppgaver kobles med faglige utviklingsoppgaver og forskning viser erfaringen at organisasjonen beholder og tilføres kompetente fagpersoner. Sunnaas sykehus HF har eksempelvis i tidsperioden demonstrert at institusjonen har blitt en stadig mer velorganisert og utfordrende arbeidsplass. Dette synes å ha resultert i bedre pasientbehandling og forskningsmessig

6 Sunnaas sykehus Side 6 utvikling, og har medført at kompetente fagpersoner har ønsket å arbeide i organisasjonen. Vi ser dessverre ikke den samme utvikling der fagområdet blir tett samlokalisert med akuttmedisinen. Hvordan sikre god brukermedvirkning og pasientopplæring. Som en forutsetning for kunnskapsbasert praksis ligger at brukerkompetansen inngår i tjenesteutviklingen. Sunnaas sykehus HF har meget god erfaring med et aktivt brukerutvalg, som også inngår i sykehuset kvalitetsutvalg. Individuell plan er et sentralt verktøy for brukermedvirkning på individnivå. Pasient og pårørende opplæring er fortsatt svært tilfeldig i helseregionen. Fortsatt er tilbudet ved de ulike Lærings- og mestringssentra (LMS) preget av ildsjelers idéer. Regionen har behov for en helhetlig profil på pasient- og pårørende opplæringen slik at det sikres at pasienter og deres pårørende får samme opplæring uavhengig av hvor de bor i regionen. Dette kan enkelt gjøres ved å lage standard informasjonsmoduler som deles mellom alle LMS. Pasient- og pårørendeopplæring er en av Sunnaas sykehus HFs fire hovedoppgaver. Opplæring av pasienter og pårørende er like viktig som medisinsk behandling, men området ser likevel ikke ut til å være tydelig beskrevet i fagrådstrategien. Pasient- og pårørendeopplæring må være en integrert del av pasientforløpene. Det må fokuseres på nødvendig kompetanse for å sikre god kvalitet på pasient- og pårørende opplæringen gjennom hele forløpet I strategien for rehabilitering er Lærings- og mestringssenterets tilbud beskrevet skjematisk for gruppene hjerneskader, hjerneslag, ryggmargskade og multitraume. For de resterende gruppene er slike tilbud mer tilfeldig beskrevet. Pasient- og pårørendeopplæring og LMS tilbud vil være like for de resterende gruppene. I rehabilitering vil det være behov for fortløpende pasient- og pårørendeopplæring gjennom hele forløpet, og for å sikre god kvalitet på dette bør det være et nært samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene og klinikkene. For å lykkes med LMS tilbudet må pasient/pårørende opplæring være tydelig forankret i klinikk. Brukermedvirkning må sikres inn i arbeid med pasientforløpene og i utvikling/videreutvikling av tjenestetilbud. Brukerrepresentasjon må være en selvfølgelig del i alle prosesser som omhandler pasientforbedringsarbeid. Det er påfallende at brukermedvirkning beskrives så lite i en strategi for rehabilitering. Vi savner også at pasient- og pårørendeopplæring beskrives overordnet i innledningen av strategien. Likeverdige tilbud uavhengig av alder, etnisitet I helseregionen er det er i dag store forskjeller på hvilket rehabiliteringstilbud som blir gitt. Videre er det store organisatoriske forskjeller mellom sykehusområdene. Det er nødvendig med en styrt videreutvikling hvor kravene i hvert sykehusområde er tydelige. Beskrivelse og implementering av behandlingskjeder er en forutsetning for å sikre et likeverdig rehabiliteringstilbud. I dette må det vektlegges behov til ulike pasientgrupper som barn, unge, eldre og pasienter med ikke-vestlig bakgrunn. Rehabilitering i Norge og Vesten/Europa har selvstendighet og deltagelse som mål. Erfaringene har

7 Sunnaas sykehus Side 7 vist at dette kommer i konflikt med andre kulturelle forventinger hvor det bygges på at når sykdom/skade rammer, er det familiens oppgave å ta vare på pasienten. Kompetanse, informasjon og dialog er sentrale grep for å sikre at også disse pasientene får et likeverdig tilbud. Eget helseforetak i regional rehabilitering I forhold til regionale funksjoner er Sunnaas sykehus HF av den oppfatning at både pasienter / brukere og fagfeltet spesialisert rehabilitering vil være best tjent med at den regionale rehabilitering blir knyttet til et eget helseforetak i regional rehabilitering. Vi vil i det nedenstående forsøke å grunngi årsakene til denne oppfatning: 1. Klinikkene Som følge av pasientenes/brukernes viktigste behov, skiller den regionale spesialiserte rehabilitering seg i sin arbeidsform og innhold like mye fra den somatiske akuttmedisin som primærhelsetjenesten. Nøkkelen til suksess er pasientens/brukerens egen mestring av en brå endring i egen kapasitet og muligheter. Når funksjonstapet er komplekst, omfattende og (lang)varig, utgjør den spesialiserte oppfølgende rehabiliteringsvirksomhet en like viktig del som den tidlige rehabiliteringen i direkte tilknytning til sykdom/skade. I Sunnaas sykehus HF er mer enn 50 % av ressursene til regional rehabilitering knyttet til oppgaver i kronisk fase. Vi mener at denne gruppen spesielt vil være best ivaretatt når organiseringen skjer i et eget helseforetak. Brukermedvirkning og profesjonell tverrfaglighet må og skal utøves i spesialisert regional rehabilitering i et omfang og på en måte som vanskelig lar seg gjennomføre i et somatisk akuttsykehus. Det kreves tid, rom og avansert utstyr, som er uforenlig med dagens krav til akuttsykehusene om kortere oppholdstider, mer poliklinikk og stadig mer effektiv arealutnyttelse. På bakgrunn av egenerfaring og erfaringer fra akuttvirksomhet kombinert med rehabilitering mener vi at brukermedvirkning og profesjonell tverrfaglighet er lettest å ivareta i en egen organisering. Våre erfaringer i samarbeid med både klinikere og akademikere ved henholdsvis Karolinska Institutet og Gøteborgs Universitet tilsier ikke at sentralisering av alle medisinske tjenester nødvendigvis medfører bedring for rehabiliteringstjenestene. Tvert imot får man inntrykk av mer fragmenterte og uoversiktlige tjenestetilbud, som ikke synes å være til beste for pasientene, spesielt kronikerne. Det er ønskelig med et regionalt lokomotiv, der den kliniske utviklingen kan foregå innenfor gitte politiske og økonomiske rammer uten konkurranse fra sterke akuttmedisinske miljøer som alltid vil vinne i konkurransen med spesialisert rehabilitering om midler og resurser som ikke er øremerket. Erfaringene fra 2002 tilsier at Sunnaas har demonstrert en meget god utvikling av de kliniske tjenestene. Nærhet til andre regionale medisinske funksjoner er en fordel innen spesialisert medisin. Det er likevel ikke den medisinske kompetansen som er avgjørende i det lange forløpet for pasienten, men det brede tverrfaglige tilbudet. I spesialisert regional rehabilitering er likevel betydningen av tilstedeværelse, toppkompetanse og erfaring fra nevropsykologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, pedagoger, sykepleiere, sosionmer og ortopediingeniør av større betydning enn den punktvise tilstedeværelse av medisinske spesialister. Vi mener således at den tverrprofesjonelle, tverrfaglige rehabiliteringsmodell har større utviklingsmuligheter og et større utviklingspotensial når det er

8 Sunnaas sykehus Side 8 samlet. Vi mener at nødvendig samarbeid med øvrige medisinske spesialister kan organiseres effektivt uten geografisk og administrativ samlokalisasjon. Det vil være viktig at et regionalt/nasjonalt lokomotiv i spesialisert rehabilitering driver en bred og omfattende rehabiliteringsvirksomhet. Kravene til kompleksitet og lavfrekvente problemstillinger må ikke bli så dominerende at det går ut over bredden i de problemstillinger som skal løses, og som tjener til å videreutvikle tilbudet til målgruppene og videre fagutvikling/ undervisning. Eksempelvis trenger pasienter med inkomplette ryggmargsskader med delvise lammelser i ben, avansert ganganalyse for behandling og tilpasning av ortoser. Denne ekspertise vil lett kunne anvendes og videreutvikles ved tilsvarende analyser i forhold til hjerneslag, cerebral parese og flere andre diagnosegrupper med tilsvarende funksjonsutfall. Tilsvarende gjelder for andre funksjonsutredninger på tvers av diagnosegrupper (naturlige funksjoner, svelgfunksjon, språkfunksjon med mer). Det pedagogiske kompetansesenter ved SunHF er stort og integrert i det tverrfaglige rehabiliteringsteamet for å ivareta det spesialpedagogiske tilbud på individnivå. Samtidig er pedagogen en lærer for resten av teamet i forhold til hele teamet best lærer pasienten å mestre sin nye livssituasjon. Vi ser det som lite sannsynlig at en tilknytning til et somatisk helseforetak med regionale oppgaver ville ivareta bredden i det pedagogiske tilbudet. Tilsvarende har Sunnaas landets største nevropsykologiske miljø, et fagmiljø som har utviklet seg meget godt både klinisk og forskningsmessig i det nåværende systemet, og man stiller seg tvilende til at dette kan gjøres bedre innenfor et annet system. 2. Samhandling Rehabilitering særpreges av at alle aktørene rundt pasienten må samhandle for å bistå i dennes prosess med å nå sine mål. En forutsetning for å gi pasienten god hjelp er at det finnes et system for samhandling, uavhengig om pasienten får hjelp av helsetjenestene i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. Samhandlingen må også inkludere andre aktører som NAV, opplærings-etatene og ikke minst pasientens private nettverk. Samhandling må altså skje på individplan og på systemnivå. Samhandling på individnivå vil alltid skje der pasienten er. Det regionale rehabiliteringsforetaket vil være det naturlige regionale koordineringssenteret for de funksjoner som er overgripende for hele regionen. Rehabiliteringsfeltet innebærer både aktører innen helseforetakene/sykehus og de private institusjonene, samt det som skjer i kommunene. Å initiere og igangsette prosesser som kan trekke feltet i overgripende diskusjoner/utvikling, ha overblikk over hva som skjer i de ulike sykehusområdene, og som kan styrke pasienttilbudet, bør være blant funksjonene til det regionale rehabiliteringsforetaket. Samhandling innebærer også en modell utvikling hvor ny teknologi tas i bruk, som elektronisk meldingsutveksling, videokonferanse, e-læring, og ulike nettbaserte kommunikasjonsformer. Hensikten med dette er å styrke tilbudet til pasienten slik at kunnskap og informasjon er tilgjenglig der hvor pasienten er. 3. Forskning Fagområdet spesialisert rehabilitering er ungt og akademisk umodent. Landets første professor i

9 Sunnaas sykehus Side 9 faget ble ansatt ved Sunnaas sykehus HF i 1995, og innenfor universitetssystemet (spesielt medisinstudiet Oslo-96) uttalte man at det var et stort udekket behov for undervisning av framtidens leger i dette fagfeltet, som har stor samfunnsmessig betydning, men som har hatt lite fokus og prestisje i medisinen. Sunnaas sykehus HF har senere utviklet seg til å bli landets ledende innen forskning og undervisning innen spesialisert rehabilitering, og utviklingen har gått spesielt raskt etter Innenfor spesialisert rehabilitering eksisterer svært mange uløste undervisnings- og forskningsoppgaver. En framtidig satsning innen forskning må tilsvare målgruppenes behov på alle nivåer, dvs. både på basalt medisinsk nivå (i samarbeid med basalmedisinske kjernemiljøer), på funksjonsnivå, på aktivitets og deltakelses nivå. Samtlige profesjoner i det tverrfaglige team må delta i den akademiske utviklingen og drive aktiv forskning for å videreutvikle sin kompetanse og sitt tilbud. Denne tverrfaglige akademiseringen er godt i gang ved Sunnaas sykehus HF, delvis med støtte av såkalte gjesteprofessor-avtaler med ledende nordiske universitetsmiljø. Dagens situasjon og erfaring tilsier at den videre utvikling av forskningen innen den tverrfaglige spesialiserte rehabilitering blir best ivaretatt i et eget helseforetak i rehabilitering, i nært samarbeid med de ulike universitetsmiljø.

10 Sunnaas sykehus Side 10 Einar Magnus Strand Administrerende direktør

11 Sunnaas sykehus Side 11 Styret i Brukerutvalget Sunnaas sykehus HF Dato: Høringssvar regionalt fagråd i rehabilitering Brukerutvalget på Sunnaas sykehus HF er av den oppfatning at både pasienter, brukere og fagfeltet spesialisert rehabilitering vil være best tjent med at den regionale rehabiliteringen blir knyttet til et eget helseforetak(eget org nr) i regional rehabilitering. Det foreslås alternativt fra brukerutvalget at Sunnaas HF gis en styringsform brukerstyring, dvs. å gi brukerne reelt ansvar. Vi har hørt om Alaskamodellen og som en innledning til endring foreslås at styre endres til likevekt mellom brukere og ansatte representanter i styre. Dette for å sikre en mer langsiktig forutsigbarhet i pasientforløpet innenfor feltet rehabilitering ved at det er rettet mot de pasienter som trenger spesialisert rehabilitering over en lang periode, og ved at alle som trenger det får samme tilbud, uansett hvilken landsdel de kommer fra. Rehabilitering er dermed hverken behandling eller pleie, men en egen virksomhet, som alltid vil innebære tverrfaglig eller også tverretatlig samarbeid. I fremtiden må det også settes mer fokus på å opprettholde et høyt kompetansenivå innenfor feltet rehabilitering vi må øke satsingen på forskning innenfor spesialisert rehabilitering. Det må etableres interregionale faggrupper som kan drøfte landsfunksjoner, og brukermedvirkningen må stå sentralt i prosessen. Det bør også gjøres et utredningsarbeid på å slå sammen rehabilitering og habiliteringsfaget i fremtiden. Brukerutvalget er bekymret for kvalitet på rehabilitering og behandling fra private institusjoner. Det er ofte slik at økonomi er utslagsgivende for hvem man skiver kontrakt med av private leverandører.. Brukerutvalget i SUNHF stiller seg litt undrende til at fagrådet sier at brukermedvirkning skal integreres i dokumentet, men unnlater å gi temaet en særskilt plass i rapporten. Brukerutvalget stiller også spørsmål ved gruppas sammensetning og antall. Et fagråd på 26 personer er kanskje i største laget. En oppdeling i mindre arbeidsgrupper kan gi mer plass til brukernedvirkning i selve prosessen. Samhandlingsreformen blir viktig i forhold til å styrke det spesialiserte rehabiliteringsfeltet. Brukerutvalget mener fortsatt at den beste samhandlingen oppnås ved å bevare SUNHF som eget helseforetak, da et eget selvstendig foretak kan fungere som en koordinerende enhet innenfor fagfeltet spesialisert rehabilitering. Det vil være med på å drive videre en bred og omfattende rehabiliteringsvirksomhet regionalt og nasjonalt innenfor spesialisert rehabilitering. For å sikre gode rehabiliteringstjenester på individ- og systemnivå er det viktig at brukermedvirkningen kommer inn i behandlingslinjen. Uansett vil individuell plan bli det viktigste i samhandlingen. Det er pasienten som skal være i fokus. Nå er det viktig å lage gode pasientforløp som kan styrke tryggheten til den enkelte pasient og gi økt samhandling mellom de forskjellige sykehusområdene.

12 Sunnaas sykehus Side 12 Helse Sør-Øst ønsker at habilitering og rehabilitering skal være et satsingsområde for fremtiden. Et løft for habilitering og rehabilitering vil først og fremst være en investering i livskvalitet for mange mennesker. Det handler om å gi mennesker som er rammet av sykdom, skade eller funksjonshemming en ny sjanse til å mestre hverdagen og klare seg uten andres hjelp. Samtidig er det en god investering for samfunnet å satse på tiltak som reduserer behovet for omsorgstjenester og trygdeytelser. Våre sykehus bruker heldigvis store ressurser på å redde liv. Samtidig opplever vi at mange som reddes etter ulykker, skader og sykdommer ikke får den rehabilitering de må ha for å kunne leve et verdig liv: Å leve er mer enn å overleve!. God rehabilitering er god samfunnsøkonomi! Brukerutvalget i SUNHF etterlyser en konsekvensanalyse fra HSØ som sier noe om den nasjonale kostnadsbesparelsen som kan oppnås ved å gi god rehabilitering. Det er på bakgrunn av dagens dokumentasjon ikke mulig å si hvor mange som trenger og hvor mange som får rehabilitering. Følgelig er det heller ikke mulig å fastslå når målet om rehabilitering til alle som trenger det er nådd. Brukerutvalget tror at et krav om årlig rapportering vil kunne bidra til at dokumentasjonen forbedres. Vi håper det også kan bidra til mer forskning på habiliterings- og rehabiliteringstjenester. HSØ bør legge press på Stortinget for å få til en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Statsbudsjettene for 2008, 2009 og 2010 er synlige bevis på at den nasjonale strategien for habilitering og rehabilitering ikke sikrer en tilstrekkelig satsing. Skal det lykkes å nå regjeringens målsetting på dette området, er det nødvendig med sterkere økonomisk innsats. Brukerutvalget SUNHF vil understreke betydningen av at opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner eid og drevet av frivillige organisasjoner sikres gode rammevilkår gjennom langsiktige avtaler med det offentlige. Dette er nødvendig for at de skal kunne bygge opp gode fagmiljø og et helhetlig og stabilt tilbud. Konklusjon. Brukerutvalget på SUNHF mener bestemt at å drive Sunnaas sykehus brukerstyrt, er det beste for brukerne. Det kan være avgjørende for ivaretakelse av rehabiliteringsfaget samt å gi det et innhold hvor brukere og samfunnsøkonomi settes i høyeste fokus. En reduksjon av områdeaktiviteten på spesialisttilbud innebærer mindre penger til Sunnaas og vil gjøre det vanskelig å opprettholde sykehusets nåværende tilbud til sjeldne diagnoser, nevromuskulære lidelser, CP og SSKS. Dermed kan også et unikt fagmiljø bli borte. Vi viser i den forbindelse til nedleggelsen av Nasjonalt kompetansesenter på rehabilitering i Tromsø. Det er Sunnaas frie stilling som gir mest og best rehabilitering. Det andre alternativ brukerutvalget ser er å bevare Sunnaas HF som i dag inntil man i de enkelte sykehusområdene har kommet opp med en plan som vil styrke rehabiliteringsfeltet nasjonalt og regionalt. Brukerutvalget SUNHF Bjørn Moen

13 Sunnaas sykehus Side 13

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle

Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle Sunnaas sykehus HF Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle 05.01.2011 Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan

Detaljer

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere. Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Utforming av spesialisthelsetjenesten i Helse Sør Øst frem mot 2020 innspill til arbeidet fra Virke Rehab

Utforming av spesialisthelsetjenesten i Helse Sør Øst frem mot 2020 innspill til arbeidet fra Virke Rehab Tema Tema som belyses særskilt 1 Oppfølging av samhandlingsreformen og nasjonal helse og omsorgsplan, herunder demografisk utvikling og forebyggingsperspektivet Beskrivelse Økt fokus og satsing på rehabilitering

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Anskaffelse rehabilitering 2015

Anskaffelse rehabilitering 2015 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Anskaffelse rehabilitering 2015 Utfordringsbildet

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: "Habilitering og rehabilitering - til alle som trenger det".

Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: Habilitering og rehabilitering - til alle som trenger det. Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Habilitering og rehabilitering i Helse

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører 2015-2018 Innhold 1. BAKGRUNN...2 2. OVERORDNA FØRINGER OG FORUTSETNINGER...2 3 STATUS...3 4. PRINSIPPER...5 5. OPPSUMMERING...8

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref.: Vår ref.: 2014/1774/THA004 Dato: 13.10.2014 Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Vedlagt er Nordlandssykehusets høringsuttalelse

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Utviklingsprosjekt: Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Atle Sørensen Nasjonalt Topplederprogram, Kull 13 November 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Noen overordnede konklusjoner - 1 Det er skapt et engasjement for endring

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer