Vedlagt oversendes høringssvar til Regional strategi rehabilitering fra Sunnaas sykehus HF, samt vedlegg - høringsuttalelse fra vårt brukerutvalg.

Transkript

1 Helse Sør-Øst RHF Postboks Hamar Dato: Deres ref: Vår ref (saksnr): 10/ Saksbeh: Judith Solberg, Arkivkode: 008 Regional strategi rehabilitering - høringssvar Sunnaas sykehus HF Vedlagt oversendes høringssvar til Regional strategi rehabilitering fra Sunnaas sykehus HF, samt vedlegg - høringsuttalelse fra vårt brukerutvalg. Høringssvaret er sendt pr. e-post til postmottak@helse-sorost.no og som brev. Med vennlig hilsen Judith Solberg leder administrerende direktørs sekretariat Direktørens stab Postadresse: 1450 Nesoddtangen Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Bjørnemyrveien 1, 1450 Nesoddtangen Henvendelse i resepsjon E-post: firmapost@sunnaas.no Giro: Foretaksnr.:

2 Sunnaas sykehus Side 2 Regional strategi rehabilitering høringssvar - Sunnaas sykehus HF

3 Sunnaas sykehus Side 3 Dato: Høringssvar regional strategi rehabilitering Sammendrag og konklusjoner Sunnaas sykehus HF (SunHF) slutter seg til de fleste av konklusjonene i den framlagte rapporten fra Regionalt midlertidig strategisk fagråd i rehabilitering. Foretaket mener imidlertid at pasientenes/målgruppenes behov og fagområdets utvikling best ivaretas gjennom videreføring av et eget foretak i regional rehabilitering, og ved at det opprettes et eget kompetansesenter i spesialisert rehabilitering på tvers av medisinske spesialiteter. Rapporten er relativt lang og bærer preg av å være utarbeidet av en gruppe med ulike ståsteder innenfor fagfeltet spesialisert rehabilitering. Man kan tillate seg å stille følgende spørsmål: Er et fagråd på 26 medlemmer det riktige forum for å lage en slik rapport? For øvrig er deltakelse fra primærhelsetjenesten beklageligvis fraværende SunHF er enig i at rehabiliteringstilbudet må styrkes i hele behandlingskjeden for pasienter som trenger spesialisthelsetjenester. Likeledes støtter SunHF den anslåtte fordeling av tjenester mellom område/lokalt og regionalt nivå som innenfor andre somatiske spesialiteter, det vil si ca 85 og 15 %. Nedenfor vil SunHF svare på de konkrete spørsmålene i høringsdokumentet, og avslutningsvis begrunne hvorfor SunHF mener at den regionale rehabilitering bør bli knyttet til et eget helseforetak. Særskilte kommentarer til fagrådets forslag: Rehabiliteringstilbudet i regionen SunHF vil understreke behovet for å beskrive forutsigbare pasientforløp fra akutt skade/sykdom og det lange rehabiliteringsforløpet som mange av disse pasientene trenger, for å kunne sikre befolkningen lik tilgang på rehabilitering. Denne type beskrivelse vil gi grunnlag for å beregne hvilke rehabiliteringstjenester spesialisthelsetjenesten må gi, og hvordan samhandlingen med kommunene kan tegne helheten i rehabiliteringsfeltet. Organisering på områdenivå Vi støtter anbefalingen om at hvert sykehusområde må ha/etablere et godt fagmiljø, evt. avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Vi tenker at de ulike områdene kunne ha stor nytte av kompetansen fra det regionale rehabiliteringsforetaket i forbindelse med en slik oppbygning. Et eget regionalt rehabiliteringsforetak vil være det naturlige regionale koordineringssenteret for oppgaver som skal fordeles mellom ulike sykehusområder (= rehabiliteringsområder), og på den måten være sentralt også i den videre utviklingen av rehabiliteringsområdene. En videre utvikling av en slik modell kan være en mer overordnet koordinering og styring av rehabiliteringen innenfor helseregion Sør-Øst, etter modell av SeR (Sentral enhet Rehabilitering) og etter hvert Regional koordinerende enhet. Det er en allmenn oppfatning at denne organiseringen har bidratt til en vesentlig styrking og heving av tilbudene i regi av de private rehabiliteringsinstitusjonene. De private rehabiliteringsinstitusjonene De private institusjonene bør inngå som en del av det helhetlige rehabiliteringstilbudet i regionen. Omfanget av denne virksomheten må være i overensstemmelse med behovet for tjenester både

4 Sunnaas sykehus Side 4 kvalitativt og kvantitativt. Det må kritisk vurderes i relasjon til samhandlingsreformen om det ikke her finnes ressurser som kan overføres til primærhelsetjenesten, evt. videreføres som interkommunale tilbud. Samhandling SunHF støtter helt og fullt ordlyden i sammendraget: I forbindelse med etablering av nye områdeavdelinger vil samhandling stå sentralt - både mellom de ulike sykehusområdene, mot kommunene og mot regionalt nivå. Koordinerende enheter må etableres i hvert sykehusområde og oppfylle forskriftens intensjon om oversikt over rehabiliteringstjenestene internt i foretaket og i sine opptakskommuner. Brukerorganisasjonene må innlemmes i dialogene, både på systemnivå og for den enkelte pasient. Arbeidet i Fagrådet har påvist behov for nye dialogfora på individuelt pasientnivå og på systemnivå. Kompetansesenter SunHF støtter at de regionale kompetansesentrene bør lokaliseres i tilknytning til de nasjonale der disse er etablert, og at kompetansesentrene legges nær de miljøer som driver aktiv pasientrehabilitering. Imidlertid er vi uenige i at det kan være hensiktsmessig at kompetansesentra for rehabilitering knyttes til alle store medisinske fagområder. Vi vil anbefale ett kompetansesenter i spesialisert rehabilitering, som inkluderer nødvendige medisinske spesialiteter. Dette kompetansesenteret vil være ansvarlig for tett samarbeid og oppgavefordeling mellom de ulike medisinske fagområdene. Man kan se for seg ett regionalt kompetansesenter som har faglige nettverk (og forskningsgrupper jfr. prioriteringer under) innen de ulike medisinske fagområdene. Rehabilitering er et eget fag og ikke bare en del av de ulike medisinske fagene. Ett regionalt senter vil kunne understøtte fagråd rehabilitering. Fagråd rehabilitering Vi støtter anbefalingen om et eget permanent fagråd i rehabilitering med tanke på å utvikle og styrke rehabiliteringsfeltet som helhet i regionen. Vi vil anbefale at fagrådet ledes fra et framtidig regionalt rehabiliteringsforetak, at det har en arbeidsgruppe med relativt få medlemmer og en større referansegruppe. Forskning Vi støtter Fagrådets anbefaling til Helse Sør-Øst RHF om at forskning innen rehabilitering inkluderes som et strategisk forskningsområde og at forskningsmidler blir prioritert til feltet. Et sentralt satsningsområde er forløpsforskning. Grunnlaget for god forskning innenfor rehabilitering kan også bedres ved etablering av bedre registrering og rapportering i den kliniske virksomhet. Dette kan skje ved at pasientrelatert faglig informasjon legges mer strukturert inn i de elektroniske pasientjournaler og/eller ved opprettelse av medisinsk faglige kvalitetsregistre, som må få høy prioritet. Gråsoner Her kan SunHF gjøre fagrådets ord til sine egne; Innenfor rehabilitering finnes mange grenseoppganger mot andre fagområdet og funksjoner, som blir nødvendige for å sikre at pasienter får den helsehjelp som spesialisthelsetjenesten skal gi. Eksempler er pasienter med generaliserte smerter, pasienter med somatiske rehabiliteringsbehov og rusavhengighet, pasienter med medfødt funksjonsnedsettelse og behov for rehabilitering. Videre er det et stort behov for å etablere bedre grensesnitt mot rus og psykiatri. Ikke minst er behovet for et livsløpsperspektiv med bedre

5 Sunnaas sykehus Side 5 koordinering av habiliterings- og rehabiliteringsfeltet nødvendig. Målsettinger som bør prioriteres i neste fireårsperiode: a) Utvikle og organisere sømløse behandlingskjeder for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. b) Organisere gode tilbud for pasienter med kroniske funksjonsnedsettelser og behov for gjentagende spesialiserte rehabiliteringstjenester. c) Organisere effektive tematiske forskningsgrupper innen viktige områder for den spesialiserte rehabilitering. Tiltak a. Helseforetak/sykehusområde For å kunne beskrive behandlingskjedene til de store pasientgruppene, ligger det et meget godt utgangspunkt i URT og i Tiltaksplanen til Helse Sør. Disse må gjennomgås i forhold til ny sykehusstruktur hvor regionalt, område- og kommuneansvar blir tydelig på et prinsipielt grunnlag. Disse beskrivelsene er avgjørende når sykehusområdene skal implementere dette i sitt tjenestespekter. Tilbudet ved de private institusjonene må inngå som en del av disse behandlingskjedene. Konkret kan dette gjøres som en regional handlingsplan for å nå strategiske mål. Et sentralt virkemiddel er finansiering. I det arbeidet som i disse dager er igangsatt med å se rehabilitering inn i den somatiske finansieringsmodellen til Helse Sør-Øst, er de viktig at forslagene kvalitetssikres med sentrale miljøer for å sikre at etablerte og gode pasienttilbud ikke svekkes utilsiktet på grunn av endringer i finansieringen. SunHF har gjennom mange år etablert et nært samarbeid med Oslo universitetssykehus, Ullevål, for ivaretakelse av pasienter utsatt for alvorlige traumer. Det er overfor Helse Sør-Øst beskrevet behovet for en styrking av rehabiliteringstilbudet i en tidlig fase for hele traumegruppen etter modell av TBI (pasienter med traumatisk hjerneskade). Arbeidet med tidligrehabilitering for pasienter med traumatiske hjerneskader har vist at det er helt avgjørende for at pasienten skal få det beste resultatet etter skaden. Tilstrekkelig tidligrehabilitering vil også avlaste alle de sykehus/helseforetak som i dag får pasienter med store og sammensatte rehabiliteringsbehov uten at man har nødvendig rehabiliteringskompetanse til å ivareta disse. b. Kommunene Samarbeidet med kommunene er helt sentralt for å sikre at pasienten får et helhetlig og sammenhengende tilbud. På systemnivå er det en utfordring at de forskjellige kommuner har ulik forståelse av rehabilitering og dennes plass i de lokale tjeneste apparatet. Det etterlyses en regional dugnad som har som mål å samkjøre forståelse av rehabilitering og hvor forventingene til nivåene klargjøres. Rekruttering til fagområdet Rekruttering til fagområdet spesialisert rehabilitering for forskjellige yrkesgrupper sikres best ved å gjøre arbeidsplassen utfordrende og velorganisert. Dersom man har en kultur hvor kliniske arbeidsoppgaver kobles med faglige utviklingsoppgaver og forskning viser erfaringen at organisasjonen beholder og tilføres kompetente fagpersoner. Sunnaas sykehus HF har eksempelvis i tidsperioden demonstrert at institusjonen har blitt en stadig mer velorganisert og utfordrende arbeidsplass. Dette synes å ha resultert i bedre pasientbehandling og forskningsmessig

6 Sunnaas sykehus Side 6 utvikling, og har medført at kompetente fagpersoner har ønsket å arbeide i organisasjonen. Vi ser dessverre ikke den samme utvikling der fagområdet blir tett samlokalisert med akuttmedisinen. Hvordan sikre god brukermedvirkning og pasientopplæring. Som en forutsetning for kunnskapsbasert praksis ligger at brukerkompetansen inngår i tjenesteutviklingen. Sunnaas sykehus HF har meget god erfaring med et aktivt brukerutvalg, som også inngår i sykehuset kvalitetsutvalg. Individuell plan er et sentralt verktøy for brukermedvirkning på individnivå. Pasient og pårørende opplæring er fortsatt svært tilfeldig i helseregionen. Fortsatt er tilbudet ved de ulike Lærings- og mestringssentra (LMS) preget av ildsjelers idéer. Regionen har behov for en helhetlig profil på pasient- og pårørende opplæringen slik at det sikres at pasienter og deres pårørende får samme opplæring uavhengig av hvor de bor i regionen. Dette kan enkelt gjøres ved å lage standard informasjonsmoduler som deles mellom alle LMS. Pasient- og pårørendeopplæring er en av Sunnaas sykehus HFs fire hovedoppgaver. Opplæring av pasienter og pårørende er like viktig som medisinsk behandling, men området ser likevel ikke ut til å være tydelig beskrevet i fagrådstrategien. Pasient- og pårørendeopplæring må være en integrert del av pasientforløpene. Det må fokuseres på nødvendig kompetanse for å sikre god kvalitet på pasient- og pårørende opplæringen gjennom hele forløpet I strategien for rehabilitering er Lærings- og mestringssenterets tilbud beskrevet skjematisk for gruppene hjerneskader, hjerneslag, ryggmargskade og multitraume. For de resterende gruppene er slike tilbud mer tilfeldig beskrevet. Pasient- og pårørendeopplæring og LMS tilbud vil være like for de resterende gruppene. I rehabilitering vil det være behov for fortløpende pasient- og pårørendeopplæring gjennom hele forløpet, og for å sikre god kvalitet på dette bør det være et nært samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene og klinikkene. For å lykkes med LMS tilbudet må pasient/pårørende opplæring være tydelig forankret i klinikk. Brukermedvirkning må sikres inn i arbeid med pasientforløpene og i utvikling/videreutvikling av tjenestetilbud. Brukerrepresentasjon må være en selvfølgelig del i alle prosesser som omhandler pasientforbedringsarbeid. Det er påfallende at brukermedvirkning beskrives så lite i en strategi for rehabilitering. Vi savner også at pasient- og pårørendeopplæring beskrives overordnet i innledningen av strategien. Likeverdige tilbud uavhengig av alder, etnisitet I helseregionen er det er i dag store forskjeller på hvilket rehabiliteringstilbud som blir gitt. Videre er det store organisatoriske forskjeller mellom sykehusområdene. Det er nødvendig med en styrt videreutvikling hvor kravene i hvert sykehusområde er tydelige. Beskrivelse og implementering av behandlingskjeder er en forutsetning for å sikre et likeverdig rehabiliteringstilbud. I dette må det vektlegges behov til ulike pasientgrupper som barn, unge, eldre og pasienter med ikke-vestlig bakgrunn. Rehabilitering i Norge og Vesten/Europa har selvstendighet og deltagelse som mål. Erfaringene har

7 Sunnaas sykehus Side 7 vist at dette kommer i konflikt med andre kulturelle forventinger hvor det bygges på at når sykdom/skade rammer, er det familiens oppgave å ta vare på pasienten. Kompetanse, informasjon og dialog er sentrale grep for å sikre at også disse pasientene får et likeverdig tilbud. Eget helseforetak i regional rehabilitering I forhold til regionale funksjoner er Sunnaas sykehus HF av den oppfatning at både pasienter / brukere og fagfeltet spesialisert rehabilitering vil være best tjent med at den regionale rehabilitering blir knyttet til et eget helseforetak i regional rehabilitering. Vi vil i det nedenstående forsøke å grunngi årsakene til denne oppfatning: 1. Klinikkene Som følge av pasientenes/brukernes viktigste behov, skiller den regionale spesialiserte rehabilitering seg i sin arbeidsform og innhold like mye fra den somatiske akuttmedisin som primærhelsetjenesten. Nøkkelen til suksess er pasientens/brukerens egen mestring av en brå endring i egen kapasitet og muligheter. Når funksjonstapet er komplekst, omfattende og (lang)varig, utgjør den spesialiserte oppfølgende rehabiliteringsvirksomhet en like viktig del som den tidlige rehabiliteringen i direkte tilknytning til sykdom/skade. I Sunnaas sykehus HF er mer enn 50 % av ressursene til regional rehabilitering knyttet til oppgaver i kronisk fase. Vi mener at denne gruppen spesielt vil være best ivaretatt når organiseringen skjer i et eget helseforetak. Brukermedvirkning og profesjonell tverrfaglighet må og skal utøves i spesialisert regional rehabilitering i et omfang og på en måte som vanskelig lar seg gjennomføre i et somatisk akuttsykehus. Det kreves tid, rom og avansert utstyr, som er uforenlig med dagens krav til akuttsykehusene om kortere oppholdstider, mer poliklinikk og stadig mer effektiv arealutnyttelse. På bakgrunn av egenerfaring og erfaringer fra akuttvirksomhet kombinert med rehabilitering mener vi at brukermedvirkning og profesjonell tverrfaglighet er lettest å ivareta i en egen organisering. Våre erfaringer i samarbeid med både klinikere og akademikere ved henholdsvis Karolinska Institutet og Gøteborgs Universitet tilsier ikke at sentralisering av alle medisinske tjenester nødvendigvis medfører bedring for rehabiliteringstjenestene. Tvert imot får man inntrykk av mer fragmenterte og uoversiktlige tjenestetilbud, som ikke synes å være til beste for pasientene, spesielt kronikerne. Det er ønskelig med et regionalt lokomotiv, der den kliniske utviklingen kan foregå innenfor gitte politiske og økonomiske rammer uten konkurranse fra sterke akuttmedisinske miljøer som alltid vil vinne i konkurransen med spesialisert rehabilitering om midler og resurser som ikke er øremerket. Erfaringene fra 2002 tilsier at Sunnaas har demonstrert en meget god utvikling av de kliniske tjenestene. Nærhet til andre regionale medisinske funksjoner er en fordel innen spesialisert medisin. Det er likevel ikke den medisinske kompetansen som er avgjørende i det lange forløpet for pasienten, men det brede tverrfaglige tilbudet. I spesialisert regional rehabilitering er likevel betydningen av tilstedeværelse, toppkompetanse og erfaring fra nevropsykologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, pedagoger, sykepleiere, sosionmer og ortopediingeniør av større betydning enn den punktvise tilstedeværelse av medisinske spesialister. Vi mener således at den tverrprofesjonelle, tverrfaglige rehabiliteringsmodell har større utviklingsmuligheter og et større utviklingspotensial når det er

8 Sunnaas sykehus Side 8 samlet. Vi mener at nødvendig samarbeid med øvrige medisinske spesialister kan organiseres effektivt uten geografisk og administrativ samlokalisasjon. Det vil være viktig at et regionalt/nasjonalt lokomotiv i spesialisert rehabilitering driver en bred og omfattende rehabiliteringsvirksomhet. Kravene til kompleksitet og lavfrekvente problemstillinger må ikke bli så dominerende at det går ut over bredden i de problemstillinger som skal løses, og som tjener til å videreutvikle tilbudet til målgruppene og videre fagutvikling/ undervisning. Eksempelvis trenger pasienter med inkomplette ryggmargsskader med delvise lammelser i ben, avansert ganganalyse for behandling og tilpasning av ortoser. Denne ekspertise vil lett kunne anvendes og videreutvikles ved tilsvarende analyser i forhold til hjerneslag, cerebral parese og flere andre diagnosegrupper med tilsvarende funksjonsutfall. Tilsvarende gjelder for andre funksjonsutredninger på tvers av diagnosegrupper (naturlige funksjoner, svelgfunksjon, språkfunksjon med mer). Det pedagogiske kompetansesenter ved SunHF er stort og integrert i det tverrfaglige rehabiliteringsteamet for å ivareta det spesialpedagogiske tilbud på individnivå. Samtidig er pedagogen en lærer for resten av teamet i forhold til hele teamet best lærer pasienten å mestre sin nye livssituasjon. Vi ser det som lite sannsynlig at en tilknytning til et somatisk helseforetak med regionale oppgaver ville ivareta bredden i det pedagogiske tilbudet. Tilsvarende har Sunnaas landets største nevropsykologiske miljø, et fagmiljø som har utviklet seg meget godt både klinisk og forskningsmessig i det nåværende systemet, og man stiller seg tvilende til at dette kan gjøres bedre innenfor et annet system. 2. Samhandling Rehabilitering særpreges av at alle aktørene rundt pasienten må samhandle for å bistå i dennes prosess med å nå sine mål. En forutsetning for å gi pasienten god hjelp er at det finnes et system for samhandling, uavhengig om pasienten får hjelp av helsetjenestene i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. Samhandlingen må også inkludere andre aktører som NAV, opplærings-etatene og ikke minst pasientens private nettverk. Samhandling må altså skje på individplan og på systemnivå. Samhandling på individnivå vil alltid skje der pasienten er. Det regionale rehabiliteringsforetaket vil være det naturlige regionale koordineringssenteret for de funksjoner som er overgripende for hele regionen. Rehabiliteringsfeltet innebærer både aktører innen helseforetakene/sykehus og de private institusjonene, samt det som skjer i kommunene. Å initiere og igangsette prosesser som kan trekke feltet i overgripende diskusjoner/utvikling, ha overblikk over hva som skjer i de ulike sykehusområdene, og som kan styrke pasienttilbudet, bør være blant funksjonene til det regionale rehabiliteringsforetaket. Samhandling innebærer også en modell utvikling hvor ny teknologi tas i bruk, som elektronisk meldingsutveksling, videokonferanse, e-læring, og ulike nettbaserte kommunikasjonsformer. Hensikten med dette er å styrke tilbudet til pasienten slik at kunnskap og informasjon er tilgjenglig der hvor pasienten er. 3. Forskning Fagområdet spesialisert rehabilitering er ungt og akademisk umodent. Landets første professor i

9 Sunnaas sykehus Side 9 faget ble ansatt ved Sunnaas sykehus HF i 1995, og innenfor universitetssystemet (spesielt medisinstudiet Oslo-96) uttalte man at det var et stort udekket behov for undervisning av framtidens leger i dette fagfeltet, som har stor samfunnsmessig betydning, men som har hatt lite fokus og prestisje i medisinen. Sunnaas sykehus HF har senere utviklet seg til å bli landets ledende innen forskning og undervisning innen spesialisert rehabilitering, og utviklingen har gått spesielt raskt etter Innenfor spesialisert rehabilitering eksisterer svært mange uløste undervisnings- og forskningsoppgaver. En framtidig satsning innen forskning må tilsvare målgruppenes behov på alle nivåer, dvs. både på basalt medisinsk nivå (i samarbeid med basalmedisinske kjernemiljøer), på funksjonsnivå, på aktivitets og deltakelses nivå. Samtlige profesjoner i det tverrfaglige team må delta i den akademiske utviklingen og drive aktiv forskning for å videreutvikle sin kompetanse og sitt tilbud. Denne tverrfaglige akademiseringen er godt i gang ved Sunnaas sykehus HF, delvis med støtte av såkalte gjesteprofessor-avtaler med ledende nordiske universitetsmiljø. Dagens situasjon og erfaring tilsier at den videre utvikling av forskningen innen den tverrfaglige spesialiserte rehabilitering blir best ivaretatt i et eget helseforetak i rehabilitering, i nært samarbeid med de ulike universitetsmiljø.

10 Sunnaas sykehus Side 10 Einar Magnus Strand Administrerende direktør

11 Sunnaas sykehus Side 11 Styret i Brukerutvalget Sunnaas sykehus HF Dato: Høringssvar regionalt fagråd i rehabilitering Brukerutvalget på Sunnaas sykehus HF er av den oppfatning at både pasienter, brukere og fagfeltet spesialisert rehabilitering vil være best tjent med at den regionale rehabiliteringen blir knyttet til et eget helseforetak(eget org nr) i regional rehabilitering. Det foreslås alternativt fra brukerutvalget at Sunnaas HF gis en styringsform brukerstyring, dvs. å gi brukerne reelt ansvar. Vi har hørt om Alaskamodellen og som en innledning til endring foreslås at styre endres til likevekt mellom brukere og ansatte representanter i styre. Dette for å sikre en mer langsiktig forutsigbarhet i pasientforløpet innenfor feltet rehabilitering ved at det er rettet mot de pasienter som trenger spesialisert rehabilitering over en lang periode, og ved at alle som trenger det får samme tilbud, uansett hvilken landsdel de kommer fra. Rehabilitering er dermed hverken behandling eller pleie, men en egen virksomhet, som alltid vil innebære tverrfaglig eller også tverretatlig samarbeid. I fremtiden må det også settes mer fokus på å opprettholde et høyt kompetansenivå innenfor feltet rehabilitering vi må øke satsingen på forskning innenfor spesialisert rehabilitering. Det må etableres interregionale faggrupper som kan drøfte landsfunksjoner, og brukermedvirkningen må stå sentralt i prosessen. Det bør også gjøres et utredningsarbeid på å slå sammen rehabilitering og habiliteringsfaget i fremtiden. Brukerutvalget er bekymret for kvalitet på rehabilitering og behandling fra private institusjoner. Det er ofte slik at økonomi er utslagsgivende for hvem man skiver kontrakt med av private leverandører.. Brukerutvalget i SUNHF stiller seg litt undrende til at fagrådet sier at brukermedvirkning skal integreres i dokumentet, men unnlater å gi temaet en særskilt plass i rapporten. Brukerutvalget stiller også spørsmål ved gruppas sammensetning og antall. Et fagråd på 26 personer er kanskje i største laget. En oppdeling i mindre arbeidsgrupper kan gi mer plass til brukernedvirkning i selve prosessen. Samhandlingsreformen blir viktig i forhold til å styrke det spesialiserte rehabiliteringsfeltet. Brukerutvalget mener fortsatt at den beste samhandlingen oppnås ved å bevare SUNHF som eget helseforetak, da et eget selvstendig foretak kan fungere som en koordinerende enhet innenfor fagfeltet spesialisert rehabilitering. Det vil være med på å drive videre en bred og omfattende rehabiliteringsvirksomhet regionalt og nasjonalt innenfor spesialisert rehabilitering. For å sikre gode rehabiliteringstjenester på individ- og systemnivå er det viktig at brukermedvirkningen kommer inn i behandlingslinjen. Uansett vil individuell plan bli det viktigste i samhandlingen. Det er pasienten som skal være i fokus. Nå er det viktig å lage gode pasientforløp som kan styrke tryggheten til den enkelte pasient og gi økt samhandling mellom de forskjellige sykehusområdene.

12 Sunnaas sykehus Side 12 Helse Sør-Øst ønsker at habilitering og rehabilitering skal være et satsingsområde for fremtiden. Et løft for habilitering og rehabilitering vil først og fremst være en investering i livskvalitet for mange mennesker. Det handler om å gi mennesker som er rammet av sykdom, skade eller funksjonshemming en ny sjanse til å mestre hverdagen og klare seg uten andres hjelp. Samtidig er det en god investering for samfunnet å satse på tiltak som reduserer behovet for omsorgstjenester og trygdeytelser. Våre sykehus bruker heldigvis store ressurser på å redde liv. Samtidig opplever vi at mange som reddes etter ulykker, skader og sykdommer ikke får den rehabilitering de må ha for å kunne leve et verdig liv: Å leve er mer enn å overleve!. God rehabilitering er god samfunnsøkonomi! Brukerutvalget i SUNHF etterlyser en konsekvensanalyse fra HSØ som sier noe om den nasjonale kostnadsbesparelsen som kan oppnås ved å gi god rehabilitering. Det er på bakgrunn av dagens dokumentasjon ikke mulig å si hvor mange som trenger og hvor mange som får rehabilitering. Følgelig er det heller ikke mulig å fastslå når målet om rehabilitering til alle som trenger det er nådd. Brukerutvalget tror at et krav om årlig rapportering vil kunne bidra til at dokumentasjonen forbedres. Vi håper det også kan bidra til mer forskning på habiliterings- og rehabiliteringstjenester. HSØ bør legge press på Stortinget for å få til en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Statsbudsjettene for 2008, 2009 og 2010 er synlige bevis på at den nasjonale strategien for habilitering og rehabilitering ikke sikrer en tilstrekkelig satsing. Skal det lykkes å nå regjeringens målsetting på dette området, er det nødvendig med sterkere økonomisk innsats. Brukerutvalget SUNHF vil understreke betydningen av at opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner eid og drevet av frivillige organisasjoner sikres gode rammevilkår gjennom langsiktige avtaler med det offentlige. Dette er nødvendig for at de skal kunne bygge opp gode fagmiljø og et helhetlig og stabilt tilbud. Konklusjon. Brukerutvalget på SUNHF mener bestemt at å drive Sunnaas sykehus brukerstyrt, er det beste for brukerne. Det kan være avgjørende for ivaretakelse av rehabiliteringsfaget samt å gi det et innhold hvor brukere og samfunnsøkonomi settes i høyeste fokus. En reduksjon av områdeaktiviteten på spesialisttilbud innebærer mindre penger til Sunnaas og vil gjøre det vanskelig å opprettholde sykehusets nåværende tilbud til sjeldne diagnoser, nevromuskulære lidelser, CP og SSKS. Dermed kan også et unikt fagmiljø bli borte. Vi viser i den forbindelse til nedleggelsen av Nasjonalt kompetansesenter på rehabilitering i Tromsø. Det er Sunnaas frie stilling som gir mest og best rehabilitering. Det andre alternativ brukerutvalget ser er å bevare Sunnaas HF som i dag inntil man i de enkelte sykehusområdene har kommet opp med en plan som vil styrke rehabiliteringsfeltet nasjonalt og regionalt. Brukerutvalget SUNHF Bjørn Moen

13 Sunnaas sykehus Side 13