INNKOKMNE FORSLAG TIL RESOLUSJONER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNKOKMNE FORSLAG TIL RESOLUSJONER"

Transkript

1 INNKOKMNE FORSLAG TIL RESOLUSJONER Side Vedlegg Resolusjon om incentiver for å fremme god undervisning Vedlegg Resolusjon om nasjonale prøver for medisinstudiet Vedlegg Resolusjon om studentkultur, studentmedia og studentidrett Vedlegg Resolusjon om tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet Vedlegg Resolusjon om turbostipend Vedlegg Resolusjon om fjerning av autorisasjonsavgiften Vedlegg Resolusjon om praksisplasser 0 Vedlegg Resolusjon om statistikkføring av klagesensur

2

3 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM INCENTIVER FOR Å FREMME GOD UNDERVISNING Forslagstillere: Aida Matre, Ingvild Kvinnsland, Kaja Karinsdatter Toset, Peder Engesæth (NHH) 0 0 INCENTIVORDNINGER FOR Å FREMME GOD UNDERVISNING Utdanningsinstitusjonen, slik vi kjenner den i dag, har to funksjoner: den skal drive forskning og undervisning. Disse formålene kan fort kannibalisere hverandre dersom ikke begge har gode incentivsystemer. NSO mener er det viktig at studentenes interesser blir ivaretatt, og at utdanningsinstitusjonene tilrettelegger for at det ikke er studentene som blir taperene i denne kampen. Per i dag finnes det mange incentivordninger som skal sørge for at undervisningsansvarlig tilstreber å bedre sine forskningsresultater. Hos mange institusjoner finnes det ingen eller få incentivordninger som skal sikre at god undervisningskvalitet opprettholdes. Sett i sammenheng med at mange studiesteder har undervisningsplikt, men også forskningsrett, sender dette klare signaler fra institusjonene om at god forskning er den delen av arbeidet som bør prioriteres. NSO mener det bør etableres incentivsystemer for å fremme god undervisning. Dette fordi det vil sidestille undervisning med forskning hos institusjonen, og sikre at studentene får god forskningsbaserte undervisningen ved at undervisningsansvarlige tilstreber å utvikle sine undervisningsmetoder. NSO ber Kunnskapsdepartementet utforme konkrete incentivordninger som skal belønne god undervisning. sider

4 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM NASJONALE PRØVER FOR MEDISINSTUDIET Forslagstillere: Ole Marius Gaasø, Eivind A. Valestrand, Erlend Frøland, Stine Andersen, Torfinn Støve Madssen (FKMO) NASJONALE PRØVER FOR MEDISINSTUDIET I dei siste åra har dei medisinske fakulteta diskutert om ein bør innføre nasjonale prøver for medisinstudia i Noreg. Denne resolusjonen er eit resultat av grundig drøfting blant norske medisinstudentar, med lokale debattar i alle studiebyar og ei omfattande høringsrunde. Tilbakemeldingane er at ei nasjonal prøve bør vere for pasientane og studentane, ikkje arbeidsgivarane. Ei nasjonal prøve for medisinstudiet skal i hovudsak nyttast til å forbetre utdanningskvaliteten. Prøva skal ikkje kunne brukast av arbeidsgivarar i vurderinga av søkarar. Nasjonale prøver er for tida eit viktig tema i høgare utdanning. Motivasjonane for innføringa av nasjonale prøver er ulike. Kunnskapsdepartementet (KD) har ønska nasjonale prøver som eit middel for kvalitetssikring, og for likare læringsutbytte på dei ulike utdanningane omkring i landet. KD arbeider allereie no for å innføre nasjonale prøver på mellom anna sjukepleiar- og revisorutdanningane. Dei medisinske fakulteta har derimot ynskja ei nasjonal prøve for å kunne samanlikne studia, og bruke denne informasjonen i arbeidet med å auke utdanningskvaliteten, både lokalt og nasjonalt. Enkelte har også ynskja at denne prøva skal ha karakterar som kan brukast i vurderinga av jobbsøkarar. Norsk medisinstudentforeining (Nmf) og Norsk studentorganisasjon (NSO) har gjort eit større arbeid for å kartleggje korleis norske medisinstudentar stiller seg til nasjonale prøver, og denne resolusjonen byggjer på dette arbeidet. Nasjonale læringsutbytteskildringar Nasjonale læringsutbytteskildringar må vere ein føresetnad for å kunne arbeide for innføringa av nasjonale prøver. Før ein kan utforme ei slik prøve, og vurdere resultata, må ein kome til ei felles forståing for kva medisinstudentar i Noreg skal lære i grunnutdanninga. Dette er særleg viktig ved innføringa av ein felles avsluttande nasjonal eksamen i siste studieår. Formålet med nasjonale prøver Det er viktig å spørje kva formål ei slik prøve skal ha. Svaret vil rettleie korleis ei nasjonal prøve blir gjennomført. Det har vore diskutert i hovudsak tre formål ved ei nasjonal prøve: ) kvalitetssikring av studentane, ) kvalitetsheving av utdanningane og ) vurdering av jobbsøkarar. Det er utfordrande å utforme ei nasjonal prøve som oppfyller alle desse formåla på ein god måte. Tilbakemeldingane er at dersom ei nasjonal prøve blir innført, bør det innførast som eit verkty i kvalitetsarbeidet i utdanningane. Med ei nasjonal prøve vil ein kunne samanlikne dei ulike lærestadane. Dette kan gi verdifull informasjon som kan brukast til å drive målretta forbetringsarbeid både lokalt og nasjonalt. Av omsyn til pasienttryggleik er det viktig at studentane som blir uteksaminert, har eit minstenivå av kompetanse. Ein kan godt tenkje seg at ei nasjonal prøve kunne brukast til dette formålet. Derimot oppfattar ein at dette allereie er ivaretatt på ein tilfredsstillande måte av eksisterande eksamensordningar. Ei nasjonal prøve bør derfor optimaliserast med tanke på kvalitetsforbetring, heller enn kvalitetssikring av studentane. sider

5 Eksamen er også ein viktig del av læringsprosessen til studentane. Det er derfor viktig at ei nasjonal prøve også blir brukt som eit pedagogisk verkty. Studentane bør få tilbakemelding på eigne prestasjonar, slik at dei kan jobbe målretta for betre læringsutbytte. Arbeidslivet Ei nasjonal prøve kunne vore ein måte for arbeidsgivarar å skilje søkarar på. Dette kunne bidratt til ein meir føreseieleg arbeidsmarknad og meir ryddige tilsettingar. Høringssvara viser at ein ikkje ynskjer ei nasjonal prøve som vurderingsgrunnlag for tilsettingar. Det er berre dokumentert ein låg til moderat samanheng mellom karakterar i studiet og prestasjonar som framtidig lege. Det er derfor høgst usikkert at prøveresultatet frå éi enkel prøve vil gjere det lettare å velje ut dei best kvalifiserte søkarane. Eksamen er i høg grad styrande for kva og korleis studentane lærer. Dette er i enda større grad sant for eksamenar med telande karakterar. Innføringa av ei nasjonal prøve med karakterar vil derfor potensielt vere eit stort inngrep i dei eksisterande studiemodellane. Om ein skal unngå å påverke studentlæringa på ein uheldig måte, vil det stille store krav til eksamensforma. Dersom eksamenen skal brukast til ei generell vurdering av studentane sin sluttkompetanse, kan dette gjere prøva mindre eigna som informasjonsgrunnlag for målretta forbetringsarbeid i utdanningane. Nasjonale prøver som styringsverkty Nasjonale prøver blir i aukande grad brukt av regjeringa som styringsverkty. Nasjonale prøver vil få konsekvensar for både form og innhald for utdanningane. Akademisk friheit er ein viktig verdi i høgare utdanning. Høgskulane og universiteta si rett og plikt til å fritt utforme det faglege grunnlaget for eiga utdanning, er i dag heimla i Universitets- og høgskulelova. Vi har no ei utvikling der regjeringa i stadig større grad ynskjer å styre både det faglege innhaldet i utdanningane, og korleis institusjonane pedagogisk skal utføre utdanningsoppdraget sitt. Dette kan gi grunnlag for bekymring. Eksamen er ein sentral del i læringsprosessen til studentane, og må tilpassast den enkelte utdanning sine læringsaktivitetar og læringsmål. Ei utvikling mot meir bruk av nasjonal prøver kan gå ut over institusjonane si mogelegheit til å drive sjølvstendig pedagogisk og fagleg utviklingsarbeid. Oppsummering Ei nasjonal prøve bør vere til fordel for pasientane og studentane, ikkje arbeidsgivarane. Nasjonale prøver er ei mogelegheit til å setje utdanningskvalitet i fokus på nasjonalt nivå gjennom samanlikning av lærestadane. På denne måten kan ein starte eit nasjonalt samarbeid, der fakulteta kan lære av kvarandre og jobbe saman for forbetring av norsk legeutdanning. Dette er ei prioritering som vil gagne både studentar, fakultet og pasientane. Norsk studentorganisasjon meiner at: Nasjonale læringsutbytteskildringar må vere ein føresetnad for ei eventuell nasjonal prøve for medisinstudiet. Ei nasjonal prøve for medisinstudiet bør i hovudsak brukast til å betre utdanningskvaliteten. Det ikkje skal vere mogeleg for arbeidsgivar å nytte resultata frå nasjonal prøver til å rangere søkjarar. Vedlegg til sak LM 0.0-: Resolusjon om nasjonale prøver for medisinstudiet side

6 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM STUDENTKULTUR, STUDENTMEDIA OG STUDENTIDRETT Forslagstillere: Maria Kittilsen og Christine Svendsrud (LS) STUDENTKULTUR, STUDENTMEDIA OG STUDENTIDRETT Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT), utført i 0, viser en sterk korrelasjon mellom studentengasjement og god psykisk helse. I den samme undersøkelsen fremkommer det at hele e n av fem studenter sliter med alvorlige psykiske symptomplager. Studentidrett, studentmedia og studentkultur er svært viktige deler av hverdagen for studenter, og har dermed stor betydning for fysisk og psykisk helse. Gode rammevilkår for organisasjoner innenfor disse tre områdene vil få ringvirkninger i et bredt spekter av studentmassen. Rammevilkår for studentkultur Den enkelte utdanningsinstitusjon har ansvar for å stille infrastruktur til rådighet for sine studentforeninger. Dette innebærer lokaler, kontorplasser, kommunikasjonsutstyr og andre tjenester som er nødvendig for driften av den enkelte forening. Rammevilkår for studentidrett Idrettsdeltagelse gir sosial tilhørighet, mestringsopplevelse og opplevelsen av å ta del i en demokratisk organisasjon. Samtidig er idrett og fysisk aktivitet forebyggende for en rekke livsstilsrelaterte sykdommer. Fysisk og psykisk helse henger tett sammen, og idrett kan virke helsefremmende på begge områder. NSO har derfor tiltro til at helsefremmende og forebyggende arbeid må skje lokalt der studenter bor og oppholder seg under studietiden. Det er først og fremst et lokalt ansvar å støtte driften av studentidretten, og først og fremst et nasjonalt ansvar å finansiere utbygging av anlegg og andre nødvendigheter. Samskipnadene og utdanningsinstitusjonene skal støtte opp om driften av studentidrettslagene. Idrettslag skal som selvstendige innretninger ha full autonomi over egen virksomhet, og støtteordninger skal ikke påvirke styringen av idrettslaget. Studenter skal være en prioritert målgruppe i idrettsanlegg som er finansiert av studentsamskipnad og/eller utdanningsinstitusjon. Sentrale brukergrupper skal involveres i referansegrupper og brukerutvalg eller linkende, med mulighet til å følge prosessen og komme med innspill underveis. Studentidretten skal ha tilgang til kommunale idrettsanlegg på lik linje med andre idrettsforeninger. NSO stiller seg positive til økt utbygging av idrettsanlegg der kapasiteten er mangelfull. Relevante lokale og nasjonale interesseorganisasjoner skal være høringsinstans under planlegging og utbygging av studentidrettsanlegg. Rammevilkår for studentmedia Studentmediene fungerer som formidler av studentkultur og aktuelle nyhetssaker, og som et uformelt offentlig kontrollorgan for saker som berører studenter innenfor både formelle og uformelle politiske og administrative prosesser. For å sikre at mediene oppfyller denne rollen vektlegger NSO reell uavhengighet fra utenforstående interesser og forutsigbarhet i rammevilkår. Det skal legges til rette for at studentmediene kan ha en stabil og forutsigbar økonomi. Dette er avgjørende for medienes mulighet til å levere god journalistikk over tid. Studenttall og mediets omfang på virksomhet bør styre forvaltning av midler til det enkelte studentmedie. Tildelingen skal være fri for redaksjonell påvirkning og unngå å påvirke styringen av mediet. sider

7 0 NSO mener at: studentkultur, studentidrett og studentmedia må være prioriterte felt i arbeidet med studenters psykiske helse. Ansvaret for finansieringen bør være et delt ansvar mellom studentene selv, gjennom semesteravgiften, og det offentlige, i tillegg til eventuell brukerbetaling. studentkultur, studentidrett og studentmedia må være studentstyrt, og derfor bør finansieringen tildeles i demokratiske organer styrt av studentene selv. det skal sikres gode og forutsigbare rammevilkår for studentkultur, studentmedia, studentidrett. institusjonene, samskipnadene og det offentlige må ta delt ansvar i å styrke både studentkultur, studentkultur og studentidrett. Vedlegg til sak LM 0.0-: Resolusjon om studentkultur, studentmedia og studentidrett side

8 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM TETTERE KONTAKT MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG ARBEIDSLIVET Forslagstillere: UiA: Tine Borg, Christine Alveberg, Tamara Nevmerzytska, Erlend Hjertås, Jonas Strisland og Kim RIchard Henden Klem, NLA: Camilla Hermansen, Gjermund Håkonseth, Kirubel Hailu og Therese Scherffenberg, UiB: Susann Strømsvåg og Magnus Nygaard, UiS: Anine Klepp, Magne Bartlett, Amund Thomassen, Morten Asbjørnsen, Nadia Heyler, Bjørn Ole Gjersdal, Rebecca Øglænd, Sverre Gaupås og Daniel Iniesta EN TETTERE KONTAKT MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG ARBEIDSLIVET Det høyere utdanningsbildet i Norge har vært preget av store endringer siden 0-tallet, hvor en av hovedtendensene er den stadige økningen av studenter som tar høyere utdanning. For å ta et eksempel på den eksplosive økningen vises det til at studentantallet mellom og økte fra til over (Hjellbrekke 00) I dag representerer NSO ca studenter, og dette vil øke fremover. Analysene fra studiebarometeret viser at studenter som går profesjonsstudier finner studieprogrammet sitt yrkesrelevant, mens andre mer «frie studier» ikke gjør dette i samme grad. Krav til kvalitet i utdanningen må gjenspeile seg arbeids- og næringslivets behov for kompetanse. Potensialet for å videreutvikle samarbeidet mellom næringsliv, forskning og universiteter og høyskoler er stort. Flere har pekt på at det er en utfordring å sikre at utdanningene er relevant for arbeidslivet, blant annet Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og Nasjonalt organ for kvalitetssikring av studier (NOKUT). Kun en liten prosentandel av studentene skal fortsette en karriere i akademia, resten skal ut i arbeidslivet etter endt utdanning. Det er derfor viktig med en arbeidsrelevant utdanning. For å imøtekomme denne utfordringen sees det dermed som nyttig for studentene å ha en tettere kobling mellom praksis og teori. Dette krever et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. NSO mener dette vil bidra til at studentene får en tettere kontakt med arbeidslivet og en refleksjon rundt sin egen utdanning. Nylig ble det gjennomført en undersøkelse blant norske bedrifter i forbindelse med NIFUs og NHOs kompetansebarometer. Der spurte de norske bedrifter om i hvilken grad de mener universitets- og høyskolestudier kan bli styrket gjennom følgende former samarbeid: (www.nho.no). Gjesteforelesere fra næringslivet. Bachelor- eller masteroppgave skrevet i samarbeid med en bedrift. Praksisplasser for studenter i bedrifter. Samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjon om innholdet i studier av 0 spurte bedrifter svarte at de mener disse tiltakene vil styrke utdanningene. Det de mener er viktigst for å øke kvaliteten er praksis i bedrifter i løpet av studietiden, og dette gjelder alle fagfelt. NSO mener dette er noe alle høyskoler og universiteter bør etterstrebe. NSO mener at samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene, og at ulike former for samarbeid vil styrke sider

9 0 0 kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren. NSO mener derfor det er ønskelig at studenter som ikke har obligatorisk praksis skal få tilbud og mulighet til å ta studiepoeng i form av praksisarbeid i løpet av en -årig bachelorgrad. NSO mener at: Studenter skal få tilbud om å ta studiepoeng i form av en praksisordning (og trainee?). Økt samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner om innholdet i studier. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for en tettere kontakt mellom studentene og arbeidslivet, blant annet i form av gjesteforelesninger og samarbeid om oppgaveskriving. Kilder: Hjellbrekke, J. m.fl. (00) «Sosial mobilitet» Kantardjiev, K. 0 «RSA og utdanningens relevans Hva vet NOKUT. https://www.nho.no/siteassets/nhos-filer-og-bilder/filer-og-dokumenter/kompetanse-ogutdanning/nokut_relevans-og-rsa---kim-kantardjiev.pdf Næringslivets hovedorganisasjon, NHO, Kompetanse og utdanning, kompetansebarometer https://www.nho.no/politikk-og-analyse/kompetanse-og-utdanning/vil-ha-mer-samarbeid-medutdanningsinstitusjonene/ Oppegaard, S. 0. «Hvordan sikre at høyer utdanning er relevant for arbeidslivet» https://www.nho.no/siteassets/nhos-filer-og-bilder/filer-og-dokumenter/kompetanse-ogutdanning/nho_innledning---svein-oppegaard_ny_versjon.pdf Vedlegg til sak LM 0.0-: Resolusjon om tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet side

10 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM TURBOSTIPEND Forslagstillere: Forslagstillere: Aida Matre, Ingvild Kvinnsland, Kaja Karinsdatter Toset, Peder Engesæth (NHH) 0 0 TURBOSTIPEND For mange bruker for lang tid på å fullføre påbegynte studier. Det er mange ulike og sammensatte årsaker til dette, og det bør heller ikke være et mål at absolutt alle skal fullføre til normert tid. Til tross for dette er det ingen tvil om at andelen som fullfører normert bør være høyere enn den er i dag. NSO mener et tiltak som kan endre på dette vil være å innføre en incentivordning som belønner studenter som fullføre graden sin på normert tid, ved at en større del av av lånet omgjøres til stipend ved fullført grad. Populært kalt «turbostipend». Forskere fra SSB har funnet at en slik incentivordning med premie på 000 kroner bidrar til å redusere studentenes forsinkelse med gjennomsnittlig et halvt år. Et tilsvarende forslag ble nylig fremmet av en ekspertgruppe satt ned av Kunnskapsdepartementet. Produktivitetskommisjonen har også pekt på muligheten for økonomiske incentiver for å øke fullføringsgraden. NSOs primære mål er og vil fortsatt være å øke den samlede studiestøtten til alle norske studenter. En incentivordning som turbostipend skal ikke gå på bekostning av dette, men vil være et ekstra tiltak for å øke fullføringsgraden i høyere utdanning. I stedet for å piske de som bruker lenger tid på studier, ønsker vi å gi en gulrot til de som fullfører til normert tid. Norsk Studentorganisasjon ønsker å innføre turbostipend. sider

11 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM FJERNING AV AUTORISASJONSAVGIFTEN Forslagstillere: HiOA: Anders Skaug, Anette Myklemyr Magnussen, Christoffer Storm Tiller Alsvik, Hoang Vi Pham, Isabel Byrkjeflot Nærø, Jakob Loe, Johanna Åhrberg, Jørgen Ringen Andersen, Lillian Eide Sørensen, Manjit Kaur, Maria Messenlien, Martine Josefine Frantzen, Rune Keisuke Kosaka, Shan Mohammed, Tamara Valdueza Eiret, Tina Årikstad Sørensen og William Giffen Sæbø, HiST: Arve Lingaas, Francesca Frugård, Jonas Krokan Ledal, Magnus Bjerke, Marte Øien, Morten Djupdal, Ole Edward Johns Nystad og Øystein Haug. 0 0 FJERN AUTORISASJONSAVGIFTEN FOR NORSK HØYERE UTDANNING! I dag betaler ferdig utdannende studenter autorisasjonsavgift, enten rett etter at de har bestått avsluttende eksamen, og/eller etter endt praktisk ferdighetstrening. Dette er en prosess som er ment å sikre at studentene har de nødvendige faglige og praktiske ferdighetene, og er egnet for yrket de skal utøve. Autorisasjonen er i praksis et papir som viser at du har rett til å utøve et yrke som er lovregulert og som myndighetene stiller visse krav til. Autorisasjonen gir kandidaten rett til å benytte seg av en bestemt yrkestittel og/eller praktisere et spesifikt yrke. NSO mener at all høyere utdanning skal være gratis, og stiller spørsmålstegn ved hvorfor studenter som er utdannet i Norge etter nasjonale retningslinjer, skal måtte betale for å utøve yrkene sine i Norge. Autorisasjonsprosessen baserer seg på det utdanningsinstitusjonen sier i studentens vitnemål og eventuelt attest. Man ser at de utdanningene som krever ferdighetstrening etter avlagt eksamen for å bli autorisert, kan trenge en form for nasjonal ordning for godkjenning etter endt utdanning. Men hvorfor skal studenter som er utdannet etter allerede nasjonalt regulerte rammeplaner og norsk lovverk, ved en norsk godkjent utdanningsinstitusjon, måtte betale for å praktisere yrke sitt? Dagens samfunn blir i stadig større grad digitalisert og effektivisert. Autorisasjonsordningen er et system som begynner å bære preg av å være utdatert. NSO ønsker at autorisasjonsprosessen skal gjennomgås for å se på hvilken funksjon den har i dag, og hva autorisasjonsprosessen gjør som ikke allerede er gjort ved kandidatens institusjon eller av andre aktører som har ansvar for å godkjenne kandidaten. NSO krever at man fjerner autorisasjonsavgiften for studenter i norsk høyere utdanning som skal jobbe i Norge. sider

12 0 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM PRAKSISPLASSER Forslagstillere: FKHS: Simen Johnsrud Totefoss, Ane Larsen Mjøen, Christoffer Storm Alsvik, Gro Anita Tømmerås, Synne Grønvold, FKLU: Mari Tønnessen Flåtåmo, Daniel Sandbakken Nilsen Jeanette Viken, Maria Vassnes, Silje Marie Bentzen FLERE, BEDRE PRAKSISPLASSER NÅ! I stortingsmelding (0-0) defineres formålet med praksis som følger: «( ) å styrke studentenes kunnskap om arbeidsfeltet og trene på reelle arbeidssituasjoner, og derigjennom forberede dem best mulig for yrket.» Praksis er derfor en sentral læringsarena der studenten kan vurdere det aktuelle fagområdets teori opp mot den faktiske yrkesutøvelsen. At praksis kvalitetssikres, både av NOKUT og internt på den aktuelle institusjonen, er en selvfølge for NSO. Praksisplasser Kvalitet på praksisplassen er avgjørende for at studentene skal oppnå det nødvendige læringsutbyttet de trenger før de skal i arbeid. Den største utfordringen for kvalitet i praksis er mangelen på praksisplasser, denne mangelen gjør det vanskelig å stille krav til de praksisplassene man har. I dag har institusjonene ansvar for å lage avtaler med kommunen og private aktører om praksisplasser. NSO mener at staten må ta et langt større ansvar for å øke mengden praksisplasser ved å lovfeste at alle offentlige institusjoner skal tilby praksisplasser til utdanningsinstitusjoner i deres nærområde. Praksisveiledere En annen utfordring er mangelen på kvalifiserte veiledere i arbeidslivet. Her mener NSO at staten og utdanningsinstitusjonene må ta et felles ansvar. NSO mener at staten burde lovfeste at alle relevante offentlige institusjoner skal ha ansatte med nødvendig veilederkompetanse. Utdanningsinstitusjonene har ansvaret for å tilby videreutdanning innen veiledning for utdanningsinstitusjonens praksisplasser. For å sikre kvalitet på veiledning i praksis må utdanningsinstitusjonene også ha en praksiskoordinator som følger opp praksisveilederne. Disse kravene stiller vi for å sikre at veilederes fag- og veilederkompetanse er tilstrekkelig for at studentene skal få det læringsutbyttet de har krav på. NSO mener at: Regjeringen må innføre lovfestede praksisplasser ved relevante offentlige institusjoner. Regjeringen må innføre lovfestede krav om veilederkompetanse ved relevante offentlige institusjoner. Utdanningsinstitusjonene må ta ansvar for å tilby videreutdanning innen veiledning til sine praksisplasser. Utdanningsinstitusjonene må ta ansvaret for at veiledere ved praksisplasser tilknyttet deres institusjon har både tilstrekkelig veileder- og fagkompetanse. sider

13 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM STATISTIKKFØRING AV KLAGESENSUR Forslagstiller: Sindre Dueland (UiB) NASJONAL STATISTIKKFØRING AV KLAGESENSUR Norsk studentorganisasjon krever at Kunnskapsdepartementet pålegger institusjonene å føre statistikk over all klagesensur i alle emner. Kunnskapsdepartementet skal samle inn statistikken hvert semester og gjøre den tilgjengelig for almenheten i anonymisert form på institusjons- og avdelingsnivå, samt institutt- og emnenivå hvor dette ikke kommer i konflikt med kravet til anonymisering. sider

LM5 06.01-15 POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH-SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING

LM5 06.01-15 POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH-SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING LM5 06.01-15 POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH-SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Tina Melfjord (NTNU) Line Willerud (UiO) Gro Anita Tømmerås (HiNT) Gjermund Håkonseth

Detaljer

Protokoll. 17. 19. april 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Bjørn-Anders Hind, Marie Gjerde Rolandsen, Wenche D. Åsheim.

Protokoll. 17. 19. april 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Bjørn-Anders Hind, Marie Gjerde Rolandsen, Wenche D. Åsheim. Landsmøte 2015 Dato Sted Protokollførere Protokoll 17. 19. april 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Bjørn-Anders Hind, Marie Gjerde Rolandsen, Wenche D. Åsheim. Innhold LM4 00 Konstituering... 2 LM4 01

Detaljer

LM5 05.02-15 HANDLINGSPLAN FOR NSO 2015/2016 REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING

LM5 05.02-15 HANDLINGSPLAN FOR NSO 2015/2016 REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING LM5 05.0215 HANDLINGSPLAN FOR NSO 2015/2016 REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Nadia Heyler (UiS) Øystein Parelius (UiN) Christoffer Alsvik (HiOA) Merete Falck (NTNU) Ragna Staven (HiSF)

Detaljer

LM RESOLUSJONER

LM RESOLUSJONER LM6 03.01-16 RESOLUSJONER REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Aida Matre, NHH Arlene Henneli, HiSF Ole Jacob Oosterhof, NTNU Simen Lindgaard, UiT Camilla Hermansen, NLA REDAKSJONSKOMITEENS

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Kvalitet er målet med alt

Kvalitet er målet med alt Kvalitet er målet med alt Kva er utdanningskvalitet? «NSO mener studiekvalitet kan defineres som i hvilken grad utdanningsinstitusjonene legger til rette for og arbeider med at alle aspekter av studiet

Detaljer

Politisk plattform

Politisk plattform Politisk plattform 2016-2017 Vedtatt av Landsmøte på Sørmarka konferansehotell 06.11.2016 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Endringsforslag LM Handlingsplan for NSO 2015/2016

Endringsforslag LM Handlingsplan for NSO 2015/2016 Endringsforslag LM5 05.02-15 Handlingsplan for NSO 2015/2016 Forslag nr: 3 Forslagstiller: Tine Borg og Christine Alveberg 1-47 Valgkrets (initialer): SiA Bokstavpunkter Bytte ut alle bokstavpunkter til

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet?

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet? AOS 234 Halvor Hektoen NMBUs studiestrategi Overordnete mål NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Om : er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med ca. 15 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Mer informasjon

Detaljer

Medlemskap i studentsamskipnadene vil gi økt faglig, sosial og økonomisk trygghet for fagskolestudenter.

Medlemskap i studentsamskipnadene vil gi økt faglig, sosial og økonomisk trygghet for fagskolestudenter. Politisk plattform 1 Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde og et effektivt arbeidsmarked. Fagskoler har en lang tradisjon, og

Detaljer

Spørjeskjema Nynorsk

Spørjeskjema Nynorsk Spørjeskjema 2015 Nynorsk Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil seie kva du meiner om studieprogrammet ditt. Dine svar kan forbetre studiekvaliteten.

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% / OM UNDERSØKINGA 01 Studiebarometeret Studiebarometeret består av ei spørjeundersøking og ei nettside, studiebarometeret.no, der resultata

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Studiepoenggivande kurs 5 studiepoeng Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Garden som ressurs Å bruke garden som ein ressurs til grupper med ulike hjelpebehov, opplæringsarena eller

Detaljer

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften) v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 20652161 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Deres ref.:

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole

Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole Studiekvalitet ved Norges idrettshøgskole Dette er studentene ved Norges idrettshøgskole sitt svar på kvalitetsmeldingen i høyere utdanning.

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB Unn-Doris K. Bæck UiT Norges arktiske universitet Februar 2017 PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB INNLEDNING Dette dokumentet utgjør min første programsensorrapport

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet NSO er opptatt av at fusjoner

Detaljer

INFORMASJON OG PROGRAM TIL RM SØR/VEST

INFORMASJON OG PROGRAM TIL RM SØR/VEST INFORMASJON OG PROGRAM TIL RM SØR/VEST Velkommen til regionmøte i NSO, og velkommen til Kristiansand hvor medlemslaget ved Universitetet i Agder er vertskap! Alle sakspapirene og informasjon om NSOs lansmøte

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

INNKALLING STUDENTPARLAMENTET

INNKALLING STUDENTPARLAMENTET Dato: 12.12.2014 Tidsrom: 16:00 18:00 Sted: Stavanger Rådhus foredragssalen Konstituering Godkjenninger Orienteringer 20 min Saksliste: Sak 44/14 Kontrollkomiteens rapport 2014 10 min Sak 45/14 Valg av

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1 Studiet legger vekt på å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning og som bidrar i studentene og nyutdannede

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Avdeling for helsefag. Søknadsfrist

Avdeling for helsefag. Søknadsfrist NO EN Sykepleieutdanning I sykepleiestudiet lærer du blant annet å gi pleie, omsorg og behandling til syke mennesker. Sykepleieryrket er praktisk, samfunnsnyttig og spennende, og samfunnet har et stort

Detaljer

Observatører: Petter Aaker(AFT), Morten Telle(DMMH), Nina J. Tollehaug(LS), Maria Honerød(Sti), Jone Trovåg(Sti), Thomas Toft(OK), Maiken Vasset(VT)

Observatører: Petter Aaker(AFT), Morten Telle(DMMH), Nina J. Tollehaug(LS), Maria Honerød(Sti), Jone Trovåg(Sti), Thomas Toft(OK), Maiken Vasset(VT) Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Thomas K. Eriksen(AFT) Charlotte Gjerden(AFT) FO Ingrid Søfteland (AFT) Laila Gjertsen (AITeL) FO Fredrik

Detaljer

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret! Easyresearch FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt, slik

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Psykisk helsearbeid - deltid

Psykisk helsearbeid - deltid NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk

Detaljer

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens

Detaljer

Innst. 35 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 ( )

Innst. 35 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:8 ( ) Innst. 35 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:8 (2014 2015) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

POLITISK PLATTFORM 2015-2016

POLITISK PLATTFORM 2015-2016 POLITISK PLATTFORM 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

Rosskopf,HiOA. Inkludere internasjonale studenters representanter for å gi økonomisk, sosiale og kulturelle bakgrunner en stemme.

Rosskopf,HiOA. Inkludere internasjonale studenters representanter for å gi økonomisk, sosiale og kulturelle bakgrunner en stemme. 4a - Politisk grunndokument 1 Forslag til sak 2 Forslag til sak Kristian Rosskopf,HiOA 4a - Politisk grunndokument Linjenummer: 547 Type:Endring 4a - Politisk grunndokument Inkludere internasjonale studenters

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2011-2014 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Vedtatt av Studentparlamentet 10.12.2010 INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinspippene som StOr bygger sin politikk

Detaljer

Høring vedrørende retningslinjer for egenbetaling ved UiS og retningslinjer for dekning av utgifter til reise i forbindelse med praksis for studenter.

Høring vedrørende retningslinjer for egenbetaling ved UiS og retningslinjer for dekning av utgifter til reise i forbindelse med praksis for studenter. Universitetet i Stavanger Utdanningsavdelingen NOTAT MED OPPFØLGING Til: Dennis Aske/Universitetet i Stavanger, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS etter- og videreutdanning, Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Undersøkinga blir utført av NOKUT i samarbeid med Noregsuniversitetet på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet.

Undersøkinga blir utført av NOKUT i samarbeid med Noregsuniversitetet på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil seie kva du meiner om studieprogrammet ditt. Dine svar kan forbetre studiekvaliteten! Din høgskule / ditt

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen

Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen Ingvild Greve, underdirektør ved Utdanningsavdelingen Ronald Worley, studiesjef ved Det humanistiske fakultet Et tilbakeblikk

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

Grunnlag for vitnemål. Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling

Grunnlag for vitnemål. Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling Grunnlag for vitnemål Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling Hovedpunkt i innlegget: Forholdet mellom Grunnlag for vitnemål/ karakterutskrift Innhold og utforming av Grunnlag for vitnemål

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Fakultet for helsefag

Fakultet for helsefag Fakultet for helsefag Alexander Koch Ansvarsbevisst, jeg gjør det jeg skal gjøre Omtenksom, tenker på andre, evt. konsekvenser av avgjørelser Kreativ, tenke utenfor "boksen", ser gjerne etter alternative

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i teologi 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet

Detaljer