INNKOKMNE FORSLAG TIL RESOLUSJONER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNKOKMNE FORSLAG TIL RESOLUSJONER"

Transkript

1 INNKOKMNE FORSLAG TIL RESOLUSJONER Side Vedlegg Resolusjon om incentiver for å fremme god undervisning Vedlegg Resolusjon om nasjonale prøver for medisinstudiet Vedlegg Resolusjon om studentkultur, studentmedia og studentidrett Vedlegg Resolusjon om tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet Vedlegg Resolusjon om turbostipend Vedlegg Resolusjon om fjerning av autorisasjonsavgiften Vedlegg Resolusjon om praksisplasser 0 Vedlegg Resolusjon om statistikkføring av klagesensur

2

3 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM INCENTIVER FOR Å FREMME GOD UNDERVISNING Forslagstillere: Aida Matre, Ingvild Kvinnsland, Kaja Karinsdatter Toset, Peder Engesæth (NHH) 0 0 INCENTIVORDNINGER FOR Å FREMME GOD UNDERVISNING Utdanningsinstitusjonen, slik vi kjenner den i dag, har to funksjoner: den skal drive forskning og undervisning. Disse formålene kan fort kannibalisere hverandre dersom ikke begge har gode incentivsystemer. NSO mener er det viktig at studentenes interesser blir ivaretatt, og at utdanningsinstitusjonene tilrettelegger for at det ikke er studentene som blir taperene i denne kampen. Per i dag finnes det mange incentivordninger som skal sørge for at undervisningsansvarlig tilstreber å bedre sine forskningsresultater. Hos mange institusjoner finnes det ingen eller få incentivordninger som skal sikre at god undervisningskvalitet opprettholdes. Sett i sammenheng med at mange studiesteder har undervisningsplikt, men også forskningsrett, sender dette klare signaler fra institusjonene om at god forskning er den delen av arbeidet som bør prioriteres. NSO mener det bør etableres incentivsystemer for å fremme god undervisning. Dette fordi det vil sidestille undervisning med forskning hos institusjonen, og sikre at studentene får god forskningsbaserte undervisningen ved at undervisningsansvarlige tilstreber å utvikle sine undervisningsmetoder. NSO ber Kunnskapsdepartementet utforme konkrete incentivordninger som skal belønne god undervisning. sider

4 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM NASJONALE PRØVER FOR MEDISINSTUDIET Forslagstillere: Ole Marius Gaasø, Eivind A. Valestrand, Erlend Frøland, Stine Andersen, Torfinn Støve Madssen (FKMO) NASJONALE PRØVER FOR MEDISINSTUDIET I dei siste åra har dei medisinske fakulteta diskutert om ein bør innføre nasjonale prøver for medisinstudia i Noreg. Denne resolusjonen er eit resultat av grundig drøfting blant norske medisinstudentar, med lokale debattar i alle studiebyar og ei omfattande høringsrunde. Tilbakemeldingane er at ei nasjonal prøve bør vere for pasientane og studentane, ikkje arbeidsgivarane. Ei nasjonal prøve for medisinstudiet skal i hovudsak nyttast til å forbetre utdanningskvaliteten. Prøva skal ikkje kunne brukast av arbeidsgivarar i vurderinga av søkarar. Nasjonale prøver er for tida eit viktig tema i høgare utdanning. Motivasjonane for innføringa av nasjonale prøver er ulike. Kunnskapsdepartementet (KD) har ønska nasjonale prøver som eit middel for kvalitetssikring, og for likare læringsutbytte på dei ulike utdanningane omkring i landet. KD arbeider allereie no for å innføre nasjonale prøver på mellom anna sjukepleiar- og revisorutdanningane. Dei medisinske fakulteta har derimot ynskja ei nasjonal prøve for å kunne samanlikne studia, og bruke denne informasjonen i arbeidet med å auke utdanningskvaliteten, både lokalt og nasjonalt. Enkelte har også ynskja at denne prøva skal ha karakterar som kan brukast i vurderinga av jobbsøkarar. Norsk medisinstudentforeining (Nmf) og Norsk studentorganisasjon (NSO) har gjort eit større arbeid for å kartleggje korleis norske medisinstudentar stiller seg til nasjonale prøver, og denne resolusjonen byggjer på dette arbeidet. Nasjonale læringsutbytteskildringar Nasjonale læringsutbytteskildringar må vere ein føresetnad for å kunne arbeide for innføringa av nasjonale prøver. Før ein kan utforme ei slik prøve, og vurdere resultata, må ein kome til ei felles forståing for kva medisinstudentar i Noreg skal lære i grunnutdanninga. Dette er særleg viktig ved innføringa av ein felles avsluttande nasjonal eksamen i siste studieår. Formålet med nasjonale prøver Det er viktig å spørje kva formål ei slik prøve skal ha. Svaret vil rettleie korleis ei nasjonal prøve blir gjennomført. Det har vore diskutert i hovudsak tre formål ved ei nasjonal prøve: ) kvalitetssikring av studentane, ) kvalitetsheving av utdanningane og ) vurdering av jobbsøkarar. Det er utfordrande å utforme ei nasjonal prøve som oppfyller alle desse formåla på ein god måte. Tilbakemeldingane er at dersom ei nasjonal prøve blir innført, bør det innførast som eit verkty i kvalitetsarbeidet i utdanningane. Med ei nasjonal prøve vil ein kunne samanlikne dei ulike lærestadane. Dette kan gi verdifull informasjon som kan brukast til å drive målretta forbetringsarbeid både lokalt og nasjonalt. Av omsyn til pasienttryggleik er det viktig at studentane som blir uteksaminert, har eit minstenivå av kompetanse. Ein kan godt tenkje seg at ei nasjonal prøve kunne brukast til dette formålet. Derimot oppfattar ein at dette allereie er ivaretatt på ein tilfredsstillande måte av eksisterande eksamensordningar. Ei nasjonal prøve bør derfor optimaliserast med tanke på kvalitetsforbetring, heller enn kvalitetssikring av studentane. sider

5 Eksamen er også ein viktig del av læringsprosessen til studentane. Det er derfor viktig at ei nasjonal prøve også blir brukt som eit pedagogisk verkty. Studentane bør få tilbakemelding på eigne prestasjonar, slik at dei kan jobbe målretta for betre læringsutbytte. Arbeidslivet Ei nasjonal prøve kunne vore ein måte for arbeidsgivarar å skilje søkarar på. Dette kunne bidratt til ein meir føreseieleg arbeidsmarknad og meir ryddige tilsettingar. Høringssvara viser at ein ikkje ynskjer ei nasjonal prøve som vurderingsgrunnlag for tilsettingar. Det er berre dokumentert ein låg til moderat samanheng mellom karakterar i studiet og prestasjonar som framtidig lege. Det er derfor høgst usikkert at prøveresultatet frå éi enkel prøve vil gjere det lettare å velje ut dei best kvalifiserte søkarane. Eksamen er i høg grad styrande for kva og korleis studentane lærer. Dette er i enda større grad sant for eksamenar med telande karakterar. Innføringa av ei nasjonal prøve med karakterar vil derfor potensielt vere eit stort inngrep i dei eksisterande studiemodellane. Om ein skal unngå å påverke studentlæringa på ein uheldig måte, vil det stille store krav til eksamensforma. Dersom eksamenen skal brukast til ei generell vurdering av studentane sin sluttkompetanse, kan dette gjere prøva mindre eigna som informasjonsgrunnlag for målretta forbetringsarbeid i utdanningane. Nasjonale prøver som styringsverkty Nasjonale prøver blir i aukande grad brukt av regjeringa som styringsverkty. Nasjonale prøver vil få konsekvensar for både form og innhald for utdanningane. Akademisk friheit er ein viktig verdi i høgare utdanning. Høgskulane og universiteta si rett og plikt til å fritt utforme det faglege grunnlaget for eiga utdanning, er i dag heimla i Universitets- og høgskulelova. Vi har no ei utvikling der regjeringa i stadig større grad ynskjer å styre både det faglege innhaldet i utdanningane, og korleis institusjonane pedagogisk skal utføre utdanningsoppdraget sitt. Dette kan gi grunnlag for bekymring. Eksamen er ein sentral del i læringsprosessen til studentane, og må tilpassast den enkelte utdanning sine læringsaktivitetar og læringsmål. Ei utvikling mot meir bruk av nasjonal prøver kan gå ut over institusjonane si mogelegheit til å drive sjølvstendig pedagogisk og fagleg utviklingsarbeid. Oppsummering Ei nasjonal prøve bør vere til fordel for pasientane og studentane, ikkje arbeidsgivarane. Nasjonale prøver er ei mogelegheit til å setje utdanningskvalitet i fokus på nasjonalt nivå gjennom samanlikning av lærestadane. På denne måten kan ein starte eit nasjonalt samarbeid, der fakulteta kan lære av kvarandre og jobbe saman for forbetring av norsk legeutdanning. Dette er ei prioritering som vil gagne både studentar, fakultet og pasientane. Norsk studentorganisasjon meiner at: Nasjonale læringsutbytteskildringar må vere ein føresetnad for ei eventuell nasjonal prøve for medisinstudiet. Ei nasjonal prøve for medisinstudiet bør i hovudsak brukast til å betre utdanningskvaliteten. Det ikkje skal vere mogeleg for arbeidsgivar å nytte resultata frå nasjonal prøver til å rangere søkjarar. Vedlegg til sak LM 0.0-: Resolusjon om nasjonale prøver for medisinstudiet side

6 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM STUDENTKULTUR, STUDENTMEDIA OG STUDENTIDRETT Forslagstillere: Maria Kittilsen og Christine Svendsrud (LS) STUDENTKULTUR, STUDENTMEDIA OG STUDENTIDRETT Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT), utført i 0, viser en sterk korrelasjon mellom studentengasjement og god psykisk helse. I den samme undersøkelsen fremkommer det at hele e n av fem studenter sliter med alvorlige psykiske symptomplager. Studentidrett, studentmedia og studentkultur er svært viktige deler av hverdagen for studenter, og har dermed stor betydning for fysisk og psykisk helse. Gode rammevilkår for organisasjoner innenfor disse tre områdene vil få ringvirkninger i et bredt spekter av studentmassen. Rammevilkår for studentkultur Den enkelte utdanningsinstitusjon har ansvar for å stille infrastruktur til rådighet for sine studentforeninger. Dette innebærer lokaler, kontorplasser, kommunikasjonsutstyr og andre tjenester som er nødvendig for driften av den enkelte forening. Rammevilkår for studentidrett Idrettsdeltagelse gir sosial tilhørighet, mestringsopplevelse og opplevelsen av å ta del i en demokratisk organisasjon. Samtidig er idrett og fysisk aktivitet forebyggende for en rekke livsstilsrelaterte sykdommer. Fysisk og psykisk helse henger tett sammen, og idrett kan virke helsefremmende på begge områder. NSO har derfor tiltro til at helsefremmende og forebyggende arbeid må skje lokalt der studenter bor og oppholder seg under studietiden. Det er først og fremst et lokalt ansvar å støtte driften av studentidretten, og først og fremst et nasjonalt ansvar å finansiere utbygging av anlegg og andre nødvendigheter. Samskipnadene og utdanningsinstitusjonene skal støtte opp om driften av studentidrettslagene. Idrettslag skal som selvstendige innretninger ha full autonomi over egen virksomhet, og støtteordninger skal ikke påvirke styringen av idrettslaget. Studenter skal være en prioritert målgruppe i idrettsanlegg som er finansiert av studentsamskipnad og/eller utdanningsinstitusjon. Sentrale brukergrupper skal involveres i referansegrupper og brukerutvalg eller linkende, med mulighet til å følge prosessen og komme med innspill underveis. Studentidretten skal ha tilgang til kommunale idrettsanlegg på lik linje med andre idrettsforeninger. NSO stiller seg positive til økt utbygging av idrettsanlegg der kapasiteten er mangelfull. Relevante lokale og nasjonale interesseorganisasjoner skal være høringsinstans under planlegging og utbygging av studentidrettsanlegg. Rammevilkår for studentmedia Studentmediene fungerer som formidler av studentkultur og aktuelle nyhetssaker, og som et uformelt offentlig kontrollorgan for saker som berører studenter innenfor både formelle og uformelle politiske og administrative prosesser. For å sikre at mediene oppfyller denne rollen vektlegger NSO reell uavhengighet fra utenforstående interesser og forutsigbarhet i rammevilkår. Det skal legges til rette for at studentmediene kan ha en stabil og forutsigbar økonomi. Dette er avgjørende for medienes mulighet til å levere god journalistikk over tid. Studenttall og mediets omfang på virksomhet bør styre forvaltning av midler til det enkelte studentmedie. Tildelingen skal være fri for redaksjonell påvirkning og unngå å påvirke styringen av mediet. sider

7 0 NSO mener at: studentkultur, studentidrett og studentmedia må være prioriterte felt i arbeidet med studenters psykiske helse. Ansvaret for finansieringen bør være et delt ansvar mellom studentene selv, gjennom semesteravgiften, og det offentlige, i tillegg til eventuell brukerbetaling. studentkultur, studentidrett og studentmedia må være studentstyrt, og derfor bør finansieringen tildeles i demokratiske organer styrt av studentene selv. det skal sikres gode og forutsigbare rammevilkår for studentkultur, studentmedia, studentidrett. institusjonene, samskipnadene og det offentlige må ta delt ansvar i å styrke både studentkultur, studentkultur og studentidrett. Vedlegg til sak LM 0.0-: Resolusjon om studentkultur, studentmedia og studentidrett side

8 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM TETTERE KONTAKT MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG ARBEIDSLIVET Forslagstillere: UiA: Tine Borg, Christine Alveberg, Tamara Nevmerzytska, Erlend Hjertås, Jonas Strisland og Kim RIchard Henden Klem, NLA: Camilla Hermansen, Gjermund Håkonseth, Kirubel Hailu og Therese Scherffenberg, UiB: Susann Strømsvåg og Magnus Nygaard, UiS: Anine Klepp, Magne Bartlett, Amund Thomassen, Morten Asbjørnsen, Nadia Heyler, Bjørn Ole Gjersdal, Rebecca Øglænd, Sverre Gaupås og Daniel Iniesta EN TETTERE KONTAKT MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG ARBEIDSLIVET Det høyere utdanningsbildet i Norge har vært preget av store endringer siden 0-tallet, hvor en av hovedtendensene er den stadige økningen av studenter som tar høyere utdanning. For å ta et eksempel på den eksplosive økningen vises det til at studentantallet mellom og økte fra til over (Hjellbrekke 00) I dag representerer NSO ca studenter, og dette vil øke fremover. Analysene fra studiebarometeret viser at studenter som går profesjonsstudier finner studieprogrammet sitt yrkesrelevant, mens andre mer «frie studier» ikke gjør dette i samme grad. Krav til kvalitet i utdanningen må gjenspeile seg arbeids- og næringslivets behov for kompetanse. Potensialet for å videreutvikle samarbeidet mellom næringsliv, forskning og universiteter og høyskoler er stort. Flere har pekt på at det er en utfordring å sikre at utdanningene er relevant for arbeidslivet, blant annet Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og Nasjonalt organ for kvalitetssikring av studier (NOKUT). Kun en liten prosentandel av studentene skal fortsette en karriere i akademia, resten skal ut i arbeidslivet etter endt utdanning. Det er derfor viktig med en arbeidsrelevant utdanning. For å imøtekomme denne utfordringen sees det dermed som nyttig for studentene å ha en tettere kobling mellom praksis og teori. Dette krever et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. NSO mener dette vil bidra til at studentene får en tettere kontakt med arbeidslivet og en refleksjon rundt sin egen utdanning. Nylig ble det gjennomført en undersøkelse blant norske bedrifter i forbindelse med NIFUs og NHOs kompetansebarometer. Der spurte de norske bedrifter om i hvilken grad de mener universitets- og høyskolestudier kan bli styrket gjennom følgende former samarbeid: (www.nho.no). Gjesteforelesere fra næringslivet. Bachelor- eller masteroppgave skrevet i samarbeid med en bedrift. Praksisplasser for studenter i bedrifter. Samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjon om innholdet i studier av 0 spurte bedrifter svarte at de mener disse tiltakene vil styrke utdanningene. Det de mener er viktigst for å øke kvaliteten er praksis i bedrifter i løpet av studietiden, og dette gjelder alle fagfelt. NSO mener dette er noe alle høyskoler og universiteter bør etterstrebe. NSO mener at samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene, og at ulike former for samarbeid vil styrke sider

9 0 0 kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren. NSO mener derfor det er ønskelig at studenter som ikke har obligatorisk praksis skal få tilbud og mulighet til å ta studiepoeng i form av praksisarbeid i løpet av en -årig bachelorgrad. NSO mener at: Studenter skal få tilbud om å ta studiepoeng i form av en praksisordning (og trainee?). Økt samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner om innholdet i studier. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for en tettere kontakt mellom studentene og arbeidslivet, blant annet i form av gjesteforelesninger og samarbeid om oppgaveskriving. Kilder: Hjellbrekke, J. m.fl. (00) «Sosial mobilitet» Kantardjiev, K. 0 «RSA og utdanningens relevans Hva vet NOKUT. https://www.nho.no/siteassets/nhos-filer-og-bilder/filer-og-dokumenter/kompetanse-ogutdanning/nokut_relevans-og-rsa---kim-kantardjiev.pdf Næringslivets hovedorganisasjon, NHO, Kompetanse og utdanning, kompetansebarometer https://www.nho.no/politikk-og-analyse/kompetanse-og-utdanning/vil-ha-mer-samarbeid-medutdanningsinstitusjonene/ Oppegaard, S. 0. «Hvordan sikre at høyer utdanning er relevant for arbeidslivet» https://www.nho.no/siteassets/nhos-filer-og-bilder/filer-og-dokumenter/kompetanse-ogutdanning/nho_innledning---svein-oppegaard_ny_versjon.pdf Vedlegg til sak LM 0.0-: Resolusjon om tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet side

10 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM TURBOSTIPEND Forslagstillere: Forslagstillere: Aida Matre, Ingvild Kvinnsland, Kaja Karinsdatter Toset, Peder Engesæth (NHH) 0 0 TURBOSTIPEND For mange bruker for lang tid på å fullføre påbegynte studier. Det er mange ulike og sammensatte årsaker til dette, og det bør heller ikke være et mål at absolutt alle skal fullføre til normert tid. Til tross for dette er det ingen tvil om at andelen som fullfører normert bør være høyere enn den er i dag. NSO mener et tiltak som kan endre på dette vil være å innføre en incentivordning som belønner studenter som fullføre graden sin på normert tid, ved at en større del av av lånet omgjøres til stipend ved fullført grad. Populært kalt «turbostipend». Forskere fra SSB har funnet at en slik incentivordning med premie på 000 kroner bidrar til å redusere studentenes forsinkelse med gjennomsnittlig et halvt år. Et tilsvarende forslag ble nylig fremmet av en ekspertgruppe satt ned av Kunnskapsdepartementet. Produktivitetskommisjonen har også pekt på muligheten for økonomiske incentiver for å øke fullføringsgraden. NSOs primære mål er og vil fortsatt være å øke den samlede studiestøtten til alle norske studenter. En incentivordning som turbostipend skal ikke gå på bekostning av dette, men vil være et ekstra tiltak for å øke fullføringsgraden i høyere utdanning. I stedet for å piske de som bruker lenger tid på studier, ønsker vi å gi en gulrot til de som fullfører til normert tid. Norsk Studentorganisasjon ønsker å innføre turbostipend. sider

11 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM FJERNING AV AUTORISASJONSAVGIFTEN Forslagstillere: HiOA: Anders Skaug, Anette Myklemyr Magnussen, Christoffer Storm Tiller Alsvik, Hoang Vi Pham, Isabel Byrkjeflot Nærø, Jakob Loe, Johanna Åhrberg, Jørgen Ringen Andersen, Lillian Eide Sørensen, Manjit Kaur, Maria Messenlien, Martine Josefine Frantzen, Rune Keisuke Kosaka, Shan Mohammed, Tamara Valdueza Eiret, Tina Årikstad Sørensen og William Giffen Sæbø, HiST: Arve Lingaas, Francesca Frugård, Jonas Krokan Ledal, Magnus Bjerke, Marte Øien, Morten Djupdal, Ole Edward Johns Nystad og Øystein Haug. 0 0 FJERN AUTORISASJONSAVGIFTEN FOR NORSK HØYERE UTDANNING! I dag betaler ferdig utdannende studenter autorisasjonsavgift, enten rett etter at de har bestått avsluttende eksamen, og/eller etter endt praktisk ferdighetstrening. Dette er en prosess som er ment å sikre at studentene har de nødvendige faglige og praktiske ferdighetene, og er egnet for yrket de skal utøve. Autorisasjonen er i praksis et papir som viser at du har rett til å utøve et yrke som er lovregulert og som myndighetene stiller visse krav til. Autorisasjonen gir kandidaten rett til å benytte seg av en bestemt yrkestittel og/eller praktisere et spesifikt yrke. NSO mener at all høyere utdanning skal være gratis, og stiller spørsmålstegn ved hvorfor studenter som er utdannet i Norge etter nasjonale retningslinjer, skal måtte betale for å utøve yrkene sine i Norge. Autorisasjonsprosessen baserer seg på det utdanningsinstitusjonen sier i studentens vitnemål og eventuelt attest. Man ser at de utdanningene som krever ferdighetstrening etter avlagt eksamen for å bli autorisert, kan trenge en form for nasjonal ordning for godkjenning etter endt utdanning. Men hvorfor skal studenter som er utdannet etter allerede nasjonalt regulerte rammeplaner og norsk lovverk, ved en norsk godkjent utdanningsinstitusjon, måtte betale for å praktisere yrke sitt? Dagens samfunn blir i stadig større grad digitalisert og effektivisert. Autorisasjonsordningen er et system som begynner å bære preg av å være utdatert. NSO ønsker at autorisasjonsprosessen skal gjennomgås for å se på hvilken funksjon den har i dag, og hva autorisasjonsprosessen gjør som ikke allerede er gjort ved kandidatens institusjon eller av andre aktører som har ansvar for å godkjenne kandidaten. NSO krever at man fjerner autorisasjonsavgiften for studenter i norsk høyere utdanning som skal jobbe i Norge. sider

12 0 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM PRAKSISPLASSER Forslagstillere: FKHS: Simen Johnsrud Totefoss, Ane Larsen Mjøen, Christoffer Storm Alsvik, Gro Anita Tømmerås, Synne Grønvold, FKLU: Mari Tønnessen Flåtåmo, Daniel Sandbakken Nilsen Jeanette Viken, Maria Vassnes, Silje Marie Bentzen FLERE, BEDRE PRAKSISPLASSER NÅ! I stortingsmelding (0-0) defineres formålet med praksis som følger: «( ) å styrke studentenes kunnskap om arbeidsfeltet og trene på reelle arbeidssituasjoner, og derigjennom forberede dem best mulig for yrket.» Praksis er derfor en sentral læringsarena der studenten kan vurdere det aktuelle fagområdets teori opp mot den faktiske yrkesutøvelsen. At praksis kvalitetssikres, både av NOKUT og internt på den aktuelle institusjonen, er en selvfølge for NSO. Praksisplasser Kvalitet på praksisplassen er avgjørende for at studentene skal oppnå det nødvendige læringsutbyttet de trenger før de skal i arbeid. Den største utfordringen for kvalitet i praksis er mangelen på praksisplasser, denne mangelen gjør det vanskelig å stille krav til de praksisplassene man har. I dag har institusjonene ansvar for å lage avtaler med kommunen og private aktører om praksisplasser. NSO mener at staten må ta et langt større ansvar for å øke mengden praksisplasser ved å lovfeste at alle offentlige institusjoner skal tilby praksisplasser til utdanningsinstitusjoner i deres nærområde. Praksisveiledere En annen utfordring er mangelen på kvalifiserte veiledere i arbeidslivet. Her mener NSO at staten og utdanningsinstitusjonene må ta et felles ansvar. NSO mener at staten burde lovfeste at alle relevante offentlige institusjoner skal ha ansatte med nødvendig veilederkompetanse. Utdanningsinstitusjonene har ansvaret for å tilby videreutdanning innen veiledning for utdanningsinstitusjonens praksisplasser. For å sikre kvalitet på veiledning i praksis må utdanningsinstitusjonene også ha en praksiskoordinator som følger opp praksisveilederne. Disse kravene stiller vi for å sikre at veilederes fag- og veilederkompetanse er tilstrekkelig for at studentene skal få det læringsutbyttet de har krav på. NSO mener at: Regjeringen må innføre lovfestede praksisplasser ved relevante offentlige institusjoner. Regjeringen må innføre lovfestede krav om veilederkompetanse ved relevante offentlige institusjoner. Utdanningsinstitusjonene må ta ansvar for å tilby videreutdanning innen veiledning til sine praksisplasser. Utdanningsinstitusjonene må ta ansvaret for at veiledere ved praksisplasser tilknyttet deres institusjon har både tilstrekkelig veileder- og fagkompetanse. sider

13 LM 0.0- Resolusjoner vedlegg VEDLEGG : RESOLUSJON OM STATISTIKKFØRING AV KLAGESENSUR Forslagstiller: Sindre Dueland (UiB) NASJONAL STATISTIKKFØRING AV KLAGESENSUR Norsk studentorganisasjon krever at Kunnskapsdepartementet pålegger institusjonene å føre statistikk over all klagesensur i alle emner. Kunnskapsdepartementet skal samle inn statistikken hvert semester og gjøre den tilgjengelig for almenheten i anonymisert form på institusjons- og avdelingsnivå, samt institutt- og emnenivå hvor dette ikke kommer i konflikt med kravet til anonymisering. sider

Protokoll. 17. 19. april 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Bjørn-Anders Hind, Marie Gjerde Rolandsen, Wenche D. Åsheim.

Protokoll. 17. 19. april 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Bjørn-Anders Hind, Marie Gjerde Rolandsen, Wenche D. Åsheim. Landsmøte 2015 Dato Sted Protokollførere Protokoll 17. 19. april 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Bjørn-Anders Hind, Marie Gjerde Rolandsen, Wenche D. Åsheim. Innhold LM4 00 Konstituering... 2 LM4 01

Detaljer

LM5 06.01-15 POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH-SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING

LM5 06.01-15 POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH-SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING LM5 06.01-15 POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UH-SEKTOREN REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Tina Melfjord (NTNU) Line Willerud (UiO) Gro Anita Tømmerås (HiNT) Gjermund Håkonseth

Detaljer

LM5 05.02-15 HANDLINGSPLAN FOR NSO 2015/2016 REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING

LM5 05.02-15 HANDLINGSPLAN FOR NSO 2015/2016 REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING LM5 05.0215 HANDLINGSPLAN FOR NSO 2015/2016 REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Nadia Heyler (UiS) Øystein Parelius (UiN) Christoffer Alsvik (HiOA) Merete Falck (NTNU) Ragna Staven (HiSF)

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

INNKALLING STUDENTPARLAMENTET

INNKALLING STUDENTPARLAMENTET Dato: 12.12.2014 Tidsrom: 16:00 18:00 Sted: Stavanger Rådhus foredragssalen Konstituering Godkjenninger Orienteringer 20 min Saksliste: Sak 44/14 Kontrollkomiteens rapport 2014 10 min Sak 45/14 Valg av

Detaljer

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Studiepoenggivande kurs 5 studiepoeng Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Garden som ressurs Å bruke garden som ein ressurs til grupper med ulike hjelpebehov, opplæringsarena eller

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Rosskopf,HiOA. Inkludere internasjonale studenters representanter for å gi økonomisk, sosiale og kulturelle bakgrunner en stemme.

Rosskopf,HiOA. Inkludere internasjonale studenters representanter for å gi økonomisk, sosiale og kulturelle bakgrunner en stemme. 4a - Politisk grunndokument 1 Forslag til sak 2 Forslag til sak Kristian Rosskopf,HiOA 4a - Politisk grunndokument Linjenummer: 547 Type:Endring 4a - Politisk grunndokument Inkludere internasjonale studenters

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet

Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring i KUF-komiteen 28. april om Meld. St. 18 Konsentrasjon for kvalitet NSO er opptatt av at fusjoner

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

INFORMASJON OG PROGRAM TIL RM SØR/VEST

INFORMASJON OG PROGRAM TIL RM SØR/VEST INFORMASJON OG PROGRAM TIL RM SØR/VEST Velkommen til regionmøte i NSO, og velkommen til Kristiansand hvor medlemslaget ved Universitetet i Agder er vertskap! Alle sakspapirene og informasjon om NSOs lansmøte

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Observatører: Petter Aaker(AFT), Morten Telle(DMMH), Nina J. Tollehaug(LS), Maria Honerød(Sti), Jone Trovåg(Sti), Thomas Toft(OK), Maiken Vasset(VT)

Observatører: Petter Aaker(AFT), Morten Telle(DMMH), Nina J. Tollehaug(LS), Maria Honerød(Sti), Jone Trovåg(Sti), Thomas Toft(OK), Maiken Vasset(VT) Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Thomas K. Eriksen(AFT) Charlotte Gjerden(AFT) FO Ingrid Søfteland (AFT) Laila Gjertsen (AITeL) FO Fredrik

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens

Detaljer

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret! Easyresearch FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt, slik

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2011-2014 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Vedtatt av Studentparlamentet 10.12.2010 INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinspippene som StOr bygger sin politikk

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Fakultet for helsefag

Fakultet for helsefag Fakultet for helsefag Alexander Koch Ansvarsbevisst, jeg gjør det jeg skal gjøre Omtenksom, tenker på andre, evt. konsekvenser av avgjørelser Kreativ, tenke utenfor "boksen", ser gjerne etter alternative

Detaljer

POLITISK PLATTFORM 2015-2016

POLITISK PLATTFORM 2015-2016 POLITISK PLATTFORM 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk

Detaljer

Tittel: Studieplan for nytt studieprogram Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitenskap

Tittel: Studieplan for nytt studieprogram Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitenskap Styre: Studiestyret ved Det humanistiske fakultet Sak: 14/15 Møte: 25.09. 2015 Tittel: Studieplan for nytt studieprogram Lektorutdanning med master i historie eller religionsvitenskap Dokumenter i saken

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Protokoll fra Parlamentsmøte 1, 2016

Protokoll fra Parlamentsmøte 1, 2016 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Protokoll fra Parlamentsmøte 1, 2016 Tilstede: HF: Ansar Ahmad Qadeer, Helene Kongerud, Johanna Celinda Åhrberg, Lene Dæhlin, Lene Trulsvik Holmefjord, Rakel Bysveen Lier,

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Referat Studenttingsmøte 2011/2012

Referat Studenttingsmøte 2011/2012 Referat Studenttingsmøte 2011/2012 Tid 28. mars 2012, klokka 17.00 Stad Tilstades med stemmerett Tilstades utan stemmerett Rokken, konferanserommet AMF: Siri R. Jerndahl, Julie A. Lie Pau, Runa Røed (f.o.m.a

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 Espen Solberg og Pål Børing NHO-bedrifter har stor tro på samarbeid om høyere utdanning Tall fra NHOs kompetansebarometer 2015 viser at mer enn 8 av 10 NHO-bedrifter

Detaljer

Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen

Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen Studieveiledningens rolle: oppfølging av studenter ved Universitetet i Bergen Ingvild Greve, underdirektør ved Utdanningsavdelingen Ronald Worley, studiesjef ved Det humanistiske fakultet Et tilbakeblikk

Detaljer

Grunnlag for vitnemål. Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling

Grunnlag for vitnemål. Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling Grunnlag for vitnemål Ingvild Greve, underdirektør Studieadministrativ avdeling Hovedpunkt i innlegget: Forholdet mellom Grunnlag for vitnemål/ karakterutskrift Innhold og utforming av Grunnlag for vitnemål

Detaljer

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard JURIDISK FAGRÅD 15. OKTOBER 2006 OSLO REFERAT Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard Tilstede: Christine Oppegaard (Fagrådskoordinator) Bergitte () Remi Iversen () Martin Skarra

Detaljer

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Emnekode SPLA100 Emnenamn Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Engelsk emnenamn Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Styringsdokument Politisk dokument

Styringsdokument Politisk dokument Styringsdokument Politisk dokument Sist vedtatt 23. oktober 2013. 1 Automatisk begrunnelse ved karaktersetting. En karakter sier lite om hva studenten har gjort bra/dårlig i løpet av et semester. StorHk

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen 6700 studenter og 660 ansatte Bachelor programmer 3 år Masterprogrammer

Detaljer

Policy and practice in Norwegian public health governance

Policy and practice in Norwegian public health governance Policy and practice in Norwegian public health governance Charlotte Kiland Gro Kvåle Dag Olaf Torjesen Artikkelen kommer i bok på Palgrave: Anne Pedersen, Louise Fitzgerald, Ewan Ferlie & Susanne Boch

Detaljer

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13:

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Fagskoleutvalget NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Kl Program Innledere 09:30 Velkommen Ivar Lien, Fagskolen Innlandet 09:40 Om fagskoleutvalget Leder av utvalget, Jan Grund 10:00 Studentenes innspill

Detaljer

Fiskehelse Forskningsbasert utdanning

Fiskehelse Forskningsbasert utdanning Fiskehelse Forskningsbasert utdanning Hvordan kan vi styrke utdanningen? FISKEHELSESTUDIET- 5 årig Opprettet ved UiB og UiT i 1990 - Kunnskapsbehov Utdanningen i fiskehelse har en naturvitenskapelig basis

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Arbeidsutvalget Protokoll fra møte

Arbeidsutvalget Protokoll fra møte Arbeidsutvalget Protokoll fra møte Møte AU18-15/16 Dato/tid 12.11.2015 13:00 Protokollfører Helga Aalberg Skau (Sekretariatet) Arkiv Sak 15/84, journalpost 2015003364 Til stede: Fravær: Therese Eia Lerøen,

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Profesjonsskriving på nynorsk

Profesjonsskriving på nynorsk Profesjonsskriving på nynorsk Ei utprøving ved Høgskolen i Østfold NOLES 1. februar 2012 Benthe Kolberg Jansson Norsk, Pel og grunnleggande ferdigheiter St. meld. Nr. 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Landsstyret Sakspapir

Landsstyret Sakspapir 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Landsstyret Sakspapir Møtedato 29.05.2015-31.05.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler

Detaljer