MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 27/08 28/08 29/08 30/08 FJERNVARME TIL NYTT BOLIGFELT I TONLIA SØKNAD OM MIDLER TIL VANNPUMPE, ÅMODT VANNFORSYNING AL SØKNAD OM REFUSJON AV UTGIFTER TIL FELLESPROFILERING PÅ HYTTELIVSMESSA -08. KOMMUNEDELPLAN GRUNNSKOLE NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. mars Liv Solveig Alfstad ordfører

2 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 27/08 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 2616/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2565 Saksbeh.: Halvor Askvig Arkivnøkkel.: S81 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Saksbehandler: HAA Utskrift til: FJERNVARME TIL NYTT BOLIGFELT I TONLIA Sammendrag: Rådmannen anbefaler at fjernvarme basert på biobrensel tas i bruk i nytt boligfelt i Tonlia. Vedlegg: Tilbudsdokument fra Oplanske Bioenergi AS : Varmeleveranse basert på biobrensel i Tonlia a 13/ Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I formannskapssak nr 68/07 vedr Tonlia boligområde utbygging felt D og deler av felt G ble det fattet følgende vedtak : Det skal legges til rette for bruk av bioenergi dersom dette er økonomisk forsvarlig Med bakgrunn i dette vedtaket har rådmannen gjennomført en anbudskonkurranse med formål å få et pristilbud som kan gi et grunnlag for å vurdere om bioenergi er et konkurransedyktig alternativ i Tonlia. Det meldte seg to interesserte leverandører, Dokka Biovarme AS og Oplandske Bioenergi AS. Med bakgrunn i de tilbudene vi har fått inn har vi valgt å gå videre med Oplandske Bioenergi AS. Oplandske Bioenergi AS har sitt kjerneområde i Innlandet og er eid bl.a av eiere av landbrukseiendommer, skogeierlag, Mjøsen skogeierforening, Eidsiva. De har bioenergianlegg i drift eller under planlegging på Raufoss, Gjøvik, Bagn og Løten.

3 Prinsippskisse på fjernvarmeløsning : Varmeleveranse basert på biobrensel Tonlia i Nordre Land kommune Tilbudet fra Oplandske Bioenergi inneholder følgende momenter : Nordre Land kommune legger fjernvarmerør sammen med øvrig infrastruktur i området. Nordre Land kommune dekker dette inn gjennom økt tomtepris. Dette vil øke tomteprisen med ca ,- pr tomt. Nordre Land kommune vil ha vedlikeholdsansvaret for hovedledningsnettet. Gjennom kjøpekontrakt med tomtekjøper må kommunen kreve at huset bygges med vannbårent opplegg og at de plikter å knytte seg til fjernvarmenettet. Fjernvarmepris (eks MVA): Tilknytningsavgift: kroner/boenhet Fastledd (effektledd): kroner/bolig/år Energiledd: 53,4 øre/kwh. Oplandske Bioenergi kjøper inn kundesentraler til huseierne. Tilknytningsavgiften dekker innkjøpet av disse. Kundesentralene fungerer som varmtvannsbereder for kunden samtidig som den er koplingspunktet mellom fjernvarmenettet og huseierens interne varmerør. El-kolben i disse vil sikre varmt vann til Kundsentral OSO EV kw + Varmekilder: El+fjernv.vvx/VP Diam og høyde: ø580 x 1760 mm KV/VV: ø15 mm Tur/Retur: 4 x 1" Volum: 98/93 liter - 0,6 m3 Vekt: 96 kg NRF-nr: Funksjoner; A. Varmevekslere for varme og varmt tappevann B. Varmtvannsbereder C. Bereder-, spiss-, reserve- og lavlastkapasitet når bioenergisentralen ikke strekker til eller står om sommeren D. Komplett med energimåler E. Primærvannstrømmen = f (belastning) F. Hindrer energistrøm fra boligen til hovednettet Evt funksjoner i tillegg til OSO EV 300 Side 3

4 oppvarming i perioden før biovarmen kobles til. Konseptuell løsning - Fordeling av roller til aktører Bygges, driftes og eies av Oplandske Bioenergisentral Skaffes av Oplandske - Installeres og eies av boligeier - Disponeres av Oplandske M Stikkledning 1 Boligens interne system skaffes, installeres, eies og driftes av boligeier Tomtegrense Bygges og eies av NLK Disponeres av Oplandske Stikkledning 2 Hovedledning Kundesentral Bolig Bygges av NLK - Eies av boligeier - Disponeres av Oplandske Stikkledning 30 NLK legger ut kveil - Legges og eies av boligeier - Disponeres av Oplandske Oplandske Bioenergi AS bygger en fyrsentral og installerer en 150 kw biokjel. De starter energileveransen når 15 kunder er klare. Oplandske Bioenergi AS vil bruke flis fra lokale leverandører og vil forsøke å få en driftsavtale med lokale operatører. Oplandske vil jobbe videre for å få til lavere energipriser på to områder : * Boligeierne kan etablere et huseierlag som kjøper energi fra Oplandske ved bioenergisentralen. Huseierlaget overtar i så fall disposisjonsretten til hovedledningen fra Nordre Land kommune. Dette forenkler kundeforholdet sett fra Oplandske fra 30 til 1, og tapet i rørledningene overføres til huseierlaget. Begge disse forholdene vil resultere i lavere energipris fra Oplandske, men noe mer administrasjon for huseierne. Nordre Land kommune vil ikke pålegge huseierne å danne et huseierlag. Dette må bli en frivillig ordning som etableres hvis huseierne ser seg tjent med å administrere fakturering, måleravlesing osv selv. * Oplandske undersøker muligheten for å bli totalleverandør av energi a. Bio til oppvarming og varmt tappevann b. Elektrisitet for distribuert spiss-/reserve-/lavlastkapasitet til oppvarming og varmt tappevann c. Elektrisitet til annet i husholdningene, som for eksempel lys, hvitevarer, underholdning, peiserstatter (visuelt og lyd), etc. En slik løsning vil redusere kundenes fastavgifter og vil totaltsett gi lavere energipriser. Dette er en forstudie og det er svært usikkert om det lar seg gjennomføre. Side 4

5 Vurdering: Rådmannen skal vurdere om det skisserte opplegget oppfyller kriteriene som er satt av formannskapet : Det skal legges til rette for bruk av bioenergi dersom dette er økonomisk forsvarlig Et miljøvennlig fjernvarmeopplegg vil gjøre at området blir et attraktivt tomteområde hvis prisen er konkurransedyktig. Vi ønsker ikke at potensielle tomtekjøpere skremmes vekk av for høye fjernvarmepriser. Merkostnaden ved å installere vannbåren varme ved bygging av nye hus er anslagsvis kr ,-. Dette gir bedre komfort og et lavere energiforbruk og vurderes derfor å oppveie merkostnaden. Vi vil sammenligne fjernvarmepris kontra en oppvarming med el-panelovner. Tabellene nedenfor viser en sammenligning når energiforbruket til oppvarming og varmt vann er henholdsvis KWh pr år og kWh pr år. FJERNVARME Energipris kwh KWh Fastledd 2000 kr/år 13,3 øre/kwh 10 øre/kwh Energiledd 53,4 øre/kwh 53,4 øre/kwh 53,4 øre/kwh Energipris 66,7 øre/kwh 63,4 øre/kwh Strøm Energipris 15000kWh 20000KWh Eksl fastledd Fastledd 3480 kr/år 23,2 øre/kwh 17,4 øre/kwh 0 øre/kwh Energiledd 10,4 øre/kwh 10,4 øre/kwh 10,4 øre/kwh 10,4 øre/kwh Kraftpris * 40 øre/kwh 40 øre/kwh 40 øre/kwh 40 øre/kwh Forbruksavgift 10,5 øre/kwh 10,5 øre/kwh 10,5 øre/kwh 10,5 øre/kwh Enova 1 øre/kwh 1 øre/kwh 1 øre/kwh 1 øre/kwh Energipris 85,1 øre/kwh 79,3 øre/kwh 61,9 øre/kwh * Kraftprisen vi har brukt i sammenligningen er 40 øre/kwh. Gjennomsnittlig spotpris har vært 40 øre/kwh i 2006 og 21 øre/kwh i Hittil i år ligger gjennomsnittet i overkant av 30 øre/kwh. En fastavtale på strøm på et år ligger på ca 40 øre/kwh. Treårsavtalene ligger på ca 45 øre/kwh. Vi mener derfor 40 øre/kwh er et riktig sammenligningsgrunnlag. Prisen for varme iberegnet fastledd er totaltsett høyere for strøm enn fjernvarme. Men kunden må uansett betale fastleddet på strøm uavhengig om han har fjernvarme eller ikke. Sammenligningsgrunnlaget blir derfor 61,9 øre / kwh for strøm kontra 63,4 eller 66,7 øre / KWh for fjernvarme. Andre momenter : Tomtekjøper må betale en påkoblingsavgift på ,-. For denne prisen får han en varmtvannsbereder og et fullverdig fyringsmedie. Tomteprisen øker anslagsvis ,- ved å velge fjernvarme Fjernvarmeprisen vil bli regulert etter en fremforhandlet indeks. Indeksen vil sikre at fjernvarmeprisen får en stabil og lavere prisutvikling enn konkurrerende energikilder. Vannbåren varme gir høyere komfort og lavere energiforbruk ( ca 10% ) Side 5

6 Hvis sammenligningsgrunnlaget er at husbygger selv installerer et vannbårent anlegg med egen fyrsentral vil fjernvarme være klart konkurransedyktig. I Norge bygges i dag 40 % av nye boliger med vannbåren varme. Bruk av bioenergi vil gi en miljøgevinst i form av reduserte CO2 utslipp i Nordre Land. I arbeidet med ny kommunedelplan for Dokka vil nye boligområder komme i tilknytning til dette området i Tonlia. Kostnadene ved å utvide fjernvarmeområdet vil være lavere en førstegangsetableringen. Det vil derfor ligge godt tilrette for å knytte til nye boligområder hvis vi klarer å etablere fjernvarme nå. Hvis vi ikke klarer å etablere fjernvarme i området nå vil sannsynligvis det ikke være aktuelt på et senere tidspunkt. Konklusjon : Tomtekjøper får en høyere investeringskostnad ved etableringstidspunktet. Energiprisen for fjernvarme vil ikke være vesentlig forskjellig fra alternativ oppvarming med panelovner. Fjernvarme basert på bioenergi er en miljøvennlig energikilde. Etablering av fjernvarme i dette området nå vil være viktig mht å kunne få fjernvarme ved senere utvidelser av boligområdene i Tonlia. Med bakgrunn i dette vil rådmannen anbefale at Nordre Land kommune går inn på en fjernvarmeløsning i Tonlia basert på tilbudet fra Oplandske Bioenergi AS: Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar at det skal tilrettelegges for fjernvarme basert på biobrensel i nytt boligfelt i Tonlia. 2. Nordre Land kommune tar inn i følgende punkter i kjøpekontrakten med tomtekjøper: Tomtekjøper bygger med vannbåren varme Tomtekjøper plikter å knytte seg til fjernvarmenettet. Tomtekjøper installerer utlevert kundesentral/varmtvannsbereder fra Oplandske Bioenergi AS 3. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne kontrakt som skal brukes mellom Oplandske Bioenergi AS og tomtekjøpere. Innholdet i kontrakten skal være i henhold til innlevert tilbudsdokument fra Oplandske Bioenergi AS. Side 6

7 4. Nordre Land kommune bekoster legging av fjernvarmerør i området. Utlegget på kr ,- dekkes av ubundne investeringsfond. Ved tomtesalg tilbakeføres kr ,- pr tomt til ubundne investeringsfond. NORDRE LAND KOMMUNE, den 25. mars Jarle Snekkestad rådmann Halvor Askvig Side 7

8 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 28/08 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 670/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2719 Saksbeh.: Arne Edgar Rosenberg Arkivnøkkel.: 243 M15 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Formannskapet /08 Saksbehandler: AER Utskrift til: SØKNAD OM MIDLER TIL VANNPUMPE, ÅMODT VANNFORSYNING AL Sammendrag: Rådmannen foreslår at det gis avslag på støtte til Åmodt Vannforsyning AL angående utskifting av pumpe. Brannvann- og krisevannforsyning flyttes fra Åmodt Vannforsyning til Elverom vannverk. Nordre Land kommune ber styret i Åmodt Vannforsyning AL om samtykke til å redusere fra seks andeler til en andel i Åmodt Vannforsyning AL fra Vedlegg: Kostnader for å sikre brannvann og krisevannforsyning i Torpa, regneark. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om midler til vannpumpe, søknad datert fra Åmodt vannforsyning. Saksopplysninger: Åmodt Vannforsyning AL ble stiftet 10. april I 2007 hadde det private vannverket 27 andeler, fordelt på 18 hustander, 2 bedrifter og Oppland Energi med hver sin andel, og Nordre Land kommune med seks andeler. Nordre Land kommunes andeler fordeler seg på en til Torpa gjenvinningsstasjon og fem andeler for å ivareta brannvann og kommunal krisevannkilde for drikkevann. I jula 2006 sviktet den gamle pumpa og det ble satt inn en ny pumpe uten at det ble tenkt på behovet for brannvann. Dette ble oppdaget under brannen på Finni sommeren 2007 da det ikke lot seg gjøre å fylle opp brannvesenets tankbil på rimelig tid. Årsmøte 2007 i Åmodt Vannforsyning er innstilt på å skifte ut pumpen med en større pumpe for å sikre kapasiteten for uttak av brannvann, men mente at disse omkostningene var svært store tatt i betraktning av at behovet for drikkevann til de andre andelseierne alt var dekket. Det ble derfor fattet vedtak om å søke Nordre Land kommune for å dekke utgiftene eller yte et tilskudd til ny pumpe.

9 Dagens status på Åmodt vannforsyning er at ny pumpe, satt inn i 2006, med en kapasitet på 133 l/min tilfredstiller behovet for drikkevann til alle andelseierne. Det er behovet for brannvann som krever en mye større pumpe med en kapasitet på 750 l/min og montering av frekvensomformer for å redusere slitasje på pumpe og rørdeler. Skifte til en større pumpe vil derfor gi Åmodt vannforsyning økte investeringsutgifter på om lag kr ,- Hvis Nordre Land kommune skal opprettholde Åmodt Vannforsyning som krisevannkilde for drikkevann krever Drikkevannsforskriften to godkjente hygieniske barrierer. Det må derfor monteres et UV-aggregat og sikre brønnens nedslagsfeltet slik at grunnforholdene rundt brønnen og UV-stråling kan godkjennes som anleggets to hygieniske barriere. Dette er en stipulert kostnad på kr ,- Elverom vannverk er kommunens hoveddrikkevannskilde i Torpa. Det er et anlegg som eies og driftes av Nordre Land kommune og det vil i løpet av 2008 bli søkt Mattilsynet om godkjenning av Elverom vannverket som drikkevannskilde i henhold til Drikkevannsforskriften. Det har pr. i dag et tappepunkt for krisevannforsyning og det kan anlegges et tappepunkt for brannvann til en stipulert kostnad på kr ,-. Etter uttalelse fra Nordre Land brann- og feiervesen ser ikke de det som problematisk å flytte brannvannsuttaket til Elverom. Vurdering: Rådmannen vurderer Åmodt Vannforsyning som et privat vannverk som krever omfattende investeringer for å tilfredsstille Nordre Land kommunes behov for brannvann og krav til krisevannkilde. Rådmannen mener at økte driftskostnader ved Åmodt Vannforsyning ivaretas gjennom de fem andelen som Nordre Land kommune har ekstra for å sikre brannvann- og krisevannforsyning. Rådmannen mener at de krav til utbedring som kreves ved Åmodt Vannforsyning vil gi de andre andelseierne unødvendige merutgifter da de har et vannverk som fungerer tilfredstillende i dag. Hvis det er ønskelig å opprettholde brannvann- og krisevannforsyning ved Åmodt Vannforsyning medfører det følgende investeringer som bør dekkes av Nordre Land kommune: Brannvannkilde kr ,- Brannvann- og krisevannkilde kr ,- Rådmannen vil flytte både brannvann- og krisevannforsyning til Elverom vannverk, slik at et lite vannverk som Åmodt vannforsyning ikke får den økte belastningen innen drift, vedlikehold og kommende investeringer. Dette vil gi en sikrere løsning, da prosessen med å få godkjent Elverom vannverk er godt i gang og vi har et større anlegg som driftes daglig av Nordre Land kommune. Rådmannen påpeker at dette også vil redusere Nordre Land kommunes totale driftskostnader ved å trekke seg ut med fem andeler i Åmodt vannforsyning. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Formannskapet avslår søknad fra Åmodt Vannforsyning AL om støtte til utskifting av pumpe. Side 9

10 Nordre Land kommune flytter brannvann- og krisevannforsyning til Elverom Vannverk. Nordre Land kommune ber styret i Åmodt Vannforsyning AL om samtykke til å redusere fra seks andeler til en andel i Åmodt Vannforsyning AL fra NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. januar Jarle Snekkestad rådmann Arne Edgar Rosenberg Behandling i Formannskapet : Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: Det bevilges kr ,- til Åmodt Vannforsyning AS for å opprettholde brann- og krisevannforsyning ved deres vannverk. Beløpet dekkes av tilleggsbevilgningsposten. Reinert Ege (SP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Avstemning: Eges forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Tilleggsopplysninger til ny behandling av saken i formannskapet Etter første gangs behandling av saken i formannskapet er det innhentet opplysninger om kostnader ved drift av nytt anlegg og uttalelse fra styret i Åmodt vannforsyning. Uttalelse fra styret datert 25. mars 2008 inngår som andre saksdokumenter. Det er i tillegg korrigerte kostnader på investering av UV-aggregat, da forhandler etter ny henvendelse anbefalte et noe større UV-aggregat. Det anbefales også å investere i automatisk rengjøring av UV-lampene for å sikre stabil drift av anlegget og redusere tilsynet. Økte driftsutgifter består av å skifte seks stk UV-lamper pr. år og økte strømutgifter da lampene må lyse konstant. Hver lampe har et strømforbruk pr. time på ca. 150 watt. Styret i Åmodt vannforsyning har gjort sin vurdering av de økte driftsutgiftene og behovet for UV-aggregat. Deres vurdering er at dette vil medføre betydelig økte årlige driftskostnader, men de stiller seg positive til at Nordre Land kommunen kan nyttiggjøre seg anlegget fullt ut og at det vil heve kvaliteten på drikkevannet. De økte driftskostnadene håper de kan løses ved at Nordre Land kommune og Åmodt gjestegiveri som begge har størst behov for UV-aggregatet går inn med Side 10

11 flere andeler i Åmodt vannforsyning. Økt årsavgift må også vurderes for de andre andelshaverne. De avslutter sin vurdering med at de er avhengig av full støtte fra kommunen vedrørende kostnadene på nytt anlegg da økonomien for tiden er anstrengt etter pumpehavariet i julen Rådmannens vurdering opprettholdes. Hvis Nordre Land kommune ønsker å etablere brannvann og/eller krisevannforsyning ved Åmodt vannforsyning må det korrigeres for endrede investeringskostnader jfr vedlagt korrigert regneark: Brannvannkilde kr ,- Brannvann- og krisevannkilde kr ,- Rådmannens forslag til vedtak opprettholdes. Jarle Snekkestad rådmann Arne-Edgar Rosenberg Side 11

12 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 29/08 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 2788/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/865 Saksbeh.: Stine Røen Arkivnøkkel.: 223 U01 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Saksbehandler: STR Utskrift til: SØKNAD OM REFUSJON AV UTGIFTER TIL FELLESPROFILERING PÅ HYTTELIVSMESSA -08. Sammendrag: Formannskapet, som fondsstyrer, bevilger kr ,- til dekning av utgifter til fellesprofilering på Hyttelivsmessa 2008 fra de generelle DA-midlene. Vedlegg: Søknad fra Synnfjell Utvikling BA. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Private aktører og næringsdrivende med interesser i Synnfjellet har i flere år deltatt på Hyttelivsmessa på Hellerudsletta. I år har Synnfjell Utvikling tatt et ansvar for å samle utstillerne i en Synnfjellgate, og i tillegg skal det være generell profilering av Synnfjellområde og hva det har å tilby på en egen stand. Hensikten med denne fellessatsingen er å profilere Synnfjellområdet og begge kommunene, med en effekt som er lagt større enn om de andre deltakerne skulle stått hver for seg. Av fellesopplegget kan bl.a. nevnes: portaler som markerer inngangen til vårt område i messehallen egen stand med generell profilering av Synnfjellområdet felles profileringsmateriell og pressarbeid begge ordførerne deltar en av dagene rulleskikonkurranse utenfor messehallen i samarbeid med Team Synnfjell og deltakere fra landslaget

13 Standen for generell profilering vil være betjent av Synnfjell Utvikling, næringskonsulent Øyvind Nordstrand fra Etnedal kommune og næringsrådgiver Stine Røen fra Nordre Land kommune. Fellesstasingen har et totalbudsjett på ca kr Etnedal kommune har bevilget kr ,- til prosjektet, og Synnfjell Utvikling ber om at Nordre Land kommune gjøre det samme. De andre deltakerne vil finansiere de resterende kostnadene til fellessatsingen. Vurdering: Tidligere år har profileringen av Synnfjellområdet ikke vært koordinert på Hyttelivsmessa, og utstillere som representerer området har vært plassert forskjellige steder i messehallen. Rådmannen mener det er positivt at Synnfjell Utvikling BA har påtatt seg ansvar med å samle utstillerne i en Synnfjellgate som gjør at det er lettere for besøkende til messen å få en oversikt over hva de forskjellige deltakerne tilbyr. I tillegg mener rådmannen at det er viktig at det på en slik messe også gjøres en generell profilering av området og kommunen, hvor det informeres om aktivitetstilbud i fjellområdet og det totale tilbudet i kommunen. Videre mener rådmannen at å støtte fellessatsingen på Hyttelivsmessa er i henhold til tiltak Markedsføring av Nordre Land kommune og Synnfjell som reisemål i Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune. Rådmannen mener at søknaden fra Synnfjell Utvikling BA faller innenfor retningslinjene for de generelle DA-midlene, kulepunkt 4; Arrangementer og aktiviteter som profilerer kommunen og markedsfører kommunens næringsliv. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å gi Synnfjell Utvikling BA kr i støtte til fellesprofilering på Hyttelivsmessa Tilskuddet til Synnfjell Utvikling BA finansieres med overføring fra de generelle DAmidlene. 3. Tilskuddet gis under forutsetning av at Synnfjell Utvikling BA rapporterer til rådmann hva tilskuddet er gått til. NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. mars 2008 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen Side 13

14 Side 14

15 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 30/08 Utvalg: Formannskapet Lnr.: 2749/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2552 Saksbeh.: Trond Jensen Arkivnøkkel.: 122 A2 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for levekår /07 Kommunestyret /07 Formannskapet /08 Saksbehandler: TRJ Utskrift til: KOMMUNEDELPLAN GRUNNSKOLE Sammendrag: Rådmannen foreslår at kommunedelplan for grunnskolen med tiltaksplan og vedlegg legges ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: Kommunedelplan for grunnskolen med tiltaksdel. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Vedlegg til kommunedelplan for grunnskolen. Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret vedtok i sak 34/06: Handlingsplan og økonomiplan for perioden å gi administrasjonen i oppgave å utarbeide en kommunedelplan for grunnskolen med status, mål og tiltaksdel. I likhet med de fleste andre kommuner har heller ikke Nordre Land kommune hatt noen kommunedelplan for grunnskolen tidligere Den planen som nå foreligger til behandling er derfor et pionerarbeid på området. Omfang og avgrensninger Planen vil i hovedsak forhold seg til den kommunale grunnskolens organisering og innhold. Den vil i liten grad berøre kommunal skolestruktur og bygningsmasse.

16 Planens mål PLANENS MÅL Sammenkopling og prioritering av overordnede nasjonale mål og eksisterende kommunale mål i kommuneplanens langsiktige del. Skape et evaluerbart styrings- og planleggingsverktøy i forhold til kommunenes arbeid med årsmeldinger og budsjett. Utvikle egne kommunale prioriteringer og konkrete mål for innhold og organisering av den kommunale grunnskolen i planperioden. OVERORDNEDE PLANER Dokumentasjon og vedtak som danner grunnlaget for kommunedelplanen. Kommuneplanen for Nordre Land (Vedtatt i Kommunestyresak 24/05) Livskvalitet, bærekraft og utvikling for perioden , inneholder følgendes overordnede mål på området Barn og unges levekår. Barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår og gode utviklingsmuligheter. Planen trekker i kapitelet om Barn og unges levekår opp følgende utfordringer som er relevante for en kommunedelplan om grunnskole: Bedre skolens rammebetingelser for å møte framtidas krav til kunnskapsformidling/læring Bedre tilgjengelighet for barn og unge med funksjonshemminger Retningslinjene for planarbeidet innenfor programområdet sier bla: Gjøre skolen til en møteplass for mangfoldet som gir alle muligheter for egenutvikling og læring Gi alle barn og unge muligheter til god kunnskapstilegning etter egen evne. Sikre medvirkning for barn og unge Hovedutfordringer i planperioden HOVEDUTFORDRINGER I PLANPERIODEN Samordning/koordinering av de fire grunnskolene i kommunen. Alle elever har rett på Tilpasset opplæring Kommunalt skolevurderingssystem Utvikle fysiske rammebetingelser for nye læringsformer for å møte framtidas krav til kunnskapsformidling/læring Skoleeiere må ha det nødvendige overblikket, den nødvendige kompetansen og de nødvendige ressursene som skal til for å ivareta det overordnede systemeieransvaret med henblikk på å forbedre kvaliteten og sikre en likeverdig opplæring. Eierne må dermed ta ansvar både for resultatkvaliteten, kvalitetssikringen og et støttesystem for å utvikle skolene sine KS GJENNOMFØRINGSFORUTSETNINGER Økonomiske rammer Økt bemanning når det gjelder skolefaglig koordinatorstilling på kommunalt nivå Videreføring av kompetanseutviklingstiltak Side 16

17 Kvalitetssikringssystem Oppfølgings- og tilbakemeldingsrutiner Vurdering: En kommunedelplan for grunnskolen vil være skoleeiers styringsdokument og særlig tiltaksdelen gir prioriteringer for videre utviklingsarbeid i skolen. Slikt sett blir den også et viktig dokument for rektorene i deres arbeid med lokalt å sette nasjonale pålegg og føringer på skoleområdet inn i den konkrete skolehverdagen. Et av de viktige momentene i planen er skolebasert vurdering. Planen vil være med å sette de målene som det skal vurderes opp mot. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Kommunedelplan for grunnskolen med tiltaksplan legges ut til offentlig høring. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. mars Jarle Snekkestad rådmann Trond Jensen Side 17