Masterplan for universitetets IT (versjon 10. april 2017)

Transkript

1 Universitetet i Oslo Universitetets senter for informasjonsteknologi Masterplan for universitetets IT (versjon 10. april 2017) Amara s Law: We tend to overestimate the effect of a technology in the short run and underestimate the effect in the long run. Innledning I innledningen til Årsplan for Universitetet i Oslo for er IT-infrastruktur den ene av årsplanens satsinger for å initiere endring: IT-infrastruktur vil være en vesentlig faktor i arbeidet for å nå målene i universitetets strategi. Prioriteringene knyttet til IT-infrastruktur skal bidra til å skape flere og bedre resultater innen forsknings- og utdanningsvirksomheten, samt å effektivisere administrative rutiner. Likeledes prioriterer årsplanen IT-infrastruktur for forskning og utdanning som en av sju virksomhetsovergripende tiltak: Investere i IT-infrastruktur for å understøtte primæraktivteten. IT-infrastruktur er en vesentlig faktor i alle utviklings- og endringsprosesser som kreves for å nå målene i universitetets strategi. Dette ble fulgt opp i fordelingsvedtaket med å avsette midler i til oppgradering og modernisering av stamnettet og trådløsnettet, samt opptrapping av midler til einfrastruktur for forskning i tråd med anbefalingen i rapporten om IT i forskning ved Universitetet i Oslo. I tillegg ble det frigjort midler til utviklingen av digitalt læringsmiljø som oppfølging av det store løftet de siste 2-3 årene med digital eksamen. Universitetets IT-bruk har økt kraftig de siste par tiårene både i omfang og ved at IT brukes til stadig nye formål særlig innen forsknings- og utdanningsvirksomheten, men også innen administrative og andre støttefunksjoner. På stadig flere områder brukes IT til å løse nye oppgaver og forbedre og forenkle eksisterende. IT er som årsplanen påpeker, vesentlig for de endringene som universitetet står midt oppe i for å følge opp ambisjonene i Strategi 2020 om å være et internasjonalt toppuniversitet med høy kvalitet i sin forskning og utdanning. Samtidig øker trykket utenfra, først og fremst gjennom den statlige politikken for digitalisering som virkemiddel for forbedring av offentlige tjenester og effektivisering av offentlig sektor. Den seneste tids økte oppmerksomhet om samfunnssikkerhet og beredskap (inkludert informasjonssikkerhet) bidrar også til å forsterke dette trykket. Versjon 10. april 2017

2 Side 2 Med dette som utgangspunkt trenger universitetet å stake opp retningen og tilrettelegge rammer for hvordan institusjonen kan utnytte IT på beste vis i utviklingen av virksomheten og nedfelle dette i en Masterplan for universitetets IT. Dette må være resultatet av et arbeid styrt av forskningens og utdanningens behov og forankret på alle nivåer på universitetet for derigjennom å kunne inngå i virksomhetsstyringen. Om dokumentet Dette dokumentet starter med å redegjøre for en del trender og utviklingstrekk av betydning for universitetets IT i del 1. Dette omfatter primært utviklingen av behovene i forskning og utdanning, men berører også teknologiske og tjenestemessige trender og utviklingstrekk. Dagen tilstand på området oppsummeres på et overordnet nivå i del 2. Deretter følger gjennomgang av universitetets virksomhet sett fra IT-siden i del 3-7, forskning, utdanning, administrasjon og infrastruktur, samt informasjonssikkerhet, personvern og beredskap. I hvert av disse fem kapitlene redegjøres det for følgende: Vurdering av tilstand, egnethet og tilpasningsdyktighet Utfordringer og brukerbehov Tiltak i I denne gjennomgangen gis det noen svært grove anslag på ressursbehov. Dette er ikke å anse som behov for egne satsinger eller endrete rammer. Først når det er gjort mer konkrete behovsgjennomganger, formålsvurderinger og sammenstillinger, er det mulig å gi svaret på spørsmålet om det brukes for mye, passe eller for lite ressurser på universitetets IT. Til slutt redegjøres det for problemstillinger knyttet ressursstyring og finansiering på området i del 8.

3 Side 3 Innhold 1. Trender og utviklingstrekk To talende eksempler Nye rammevilkår Strategisk retning og prioriteringer for universitetets IT Oppsummert Tilstandsvurdering Organisering av universitetet IT-virksomhet Ressurser Forskning Vurdering av tilstand, egnethet og tilpasningsdyktighet Utfordringer og brukerbehov Tiltak Utdanning Vurdering av tilstand, egnethet og tilpasningsdyktighet Utfordringer og brukerbehov Tiltak Administrasjon Vurdering av tilstand, egnethet og tilpasningsdyktighet Utfordringer og brukerbehov Tiltak IT-infrastruktur og grunntjenester Vurdering av tilstand, egnethet og tilpasningsdyktighet Utfordringer og brukerbehov Tiltak Informasjonssikkerhet, personvern og beredskap Vurdering av tilstand, egnethet og tilpasningsdyktighet Utfordringer og brukerbehov Tiltak Ressursbehov og finansiering Tiltak

4 Side 4 1. Trender og utviklingstrekk Det har vært en kraftig og vedvarende økning av bruken av IT-tjenester og ressurser i universitetets virksomhet. Dette er en utvikling som forventes å fortsette og forsterkes i årene som kommer. Spesielt er det forventet at denne utviklingen vil bli sterk og spesielt sterk på utdanningsområdet. Dette fører også til at IT kommer stadig nærmere brukeren og bruksområdet. Det er flere sterke drivkrefter bak denne utviklingen: Den primære drivkraften er forskningens og utdanningens bruk av IT for å bedre kvalitet og levere flere resultater Endringer i bruksmønster og brukeradferd der IT inngår i stadig flere oppgaver og prosesser, benyttes i nye sammenhenger og til nye formål Den teknologiske utviklingen som gir muligheter til å utvide virksomheten og løse oppgaver bedre, raskere og med mindre ressurser i forsknings- og utdanningsvirksomheten og all annen virksomhet på universitetet Den statlige politikken der digitalisering av offentlig virksomhet er virkemiddelet for å forbedre og forenkle tilgang til og bruk av offentlige tjenester og til effektivisering av offentlig sektor Nøkkelen for å mestre IT best mulig blir dermed å kople virksomhetens formål og behov på den ene siden og IT på den andre, tett sammen i et arbeid der brukernes og institusjonens formål og behov er det styrende To talende eksempler Et talende eksempel på dette er UiOs Tjenester for sensitive data (TSD). Her arbeidet forskerne som forsker på sensitive data av ulikt slag tett sammen med IT-organisasjonen for å løse de spesielle utfordringene i denne viktige delen av forskningen. Dette samarbeidet resulterte i en felles tjeneste som kan brukes av en stor brukermasse og som støtter et bredt spekter av forskningsdata og oppgaver fra datainnsamling via lagring til analyse og visualisering. Disse forskerne fikk en tilrettelagt forskningsomgivelse for sensitive data som er mer tilgjengelig, fleksibel og produktiv enn det mye av forskningen på ikke-sensitive data har tilgang til, samtidig som den etterlever de sterke kravene i lov og regelverk til sikkerhet og behandling av personopplysninger og andre beskyttelsesverdige data. Ved siden av helseforskning, som er den store brukermassen, benyttes nå TSD også av forskningsprosjekter innen ulike forskningsdisipliner ved de fleste andre fakultetene på universitetet.

5 Side 5 Et annet talende eksempel er digital eksamen. Arbeidet med dette startet med et sterkt ønske fra studentene om en eksamensform som i større grad samsvarte med arbeidsformen studentene var vant til under studiene. Dette samsvarte med et behov for å effektivisere administrasjon av forberedelse, gjennomføring og oppfølging av eksamen. Eksamen er både en viktig og en svært ressurskrevende virksomhet. Gjennom et tett samarbeid mellom studieadministrasjon og andre involverte på den ene siden og IT på den andre, er det utviklet digitale eksamensløsninger som både er mer ressurseffektive enn fortidens og som studentene er svært fornøyd med Nye rammevilkår Utviklingen det siste 10-året har etablert en ny situasjon for IT på universitetet. På den ene siden utvikles samarbeidet i universitets- og høgskolesektoren på ITområdet og andre områder om fellesløsninger. Dette er en fornuftig og ønsket utvikling som potensielt kan spare ressurser, gi stordriftsfordeler og bedre løsninger. For en rekke tjenester og funksjoner er det teknologisk sett og sett fra brukerens side likegyldig hvem som leverer tjenesten og hvor den kommer fra. Det er med andre ord i ferd med å bli etablert et indre marked for tjenesteleveranser i UH-sektoren. Universitetet i Oslo bidrar til å utvikle dette samarbeidet på flere områder og leverer tjenester til og henter tjenester fra dette. Med utgangspunkt i forslaget som er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet til IKT-strategi for UH-sektoren, er dette en utvikling som høyst sannsynlig vil forsterkes i årene som kommer. På den andre siden er det i IT-bransjen nasjonalt og internasjonalt etablert et ytre marked for leveranse av utvikling og drift av IT-tjenester og ressurser på kommersiell basis, også kjent som skytjenester. For en rekke tjenester og ressurser av generell karakter vil det være økonomisk attraktivt å hente disse fra dette ytre markedet. Skytjenester er tatt i bruk på eget initiativ av mange brukere og brukermiljøer allerede fordi de er enkelt tilgjengelig og gir funksjonalitet som ikke finnes eller er mangelfull i institusjonenes tjenestetilbud. I enkelte deler av virksomheten er omfanget av denne skygge IT -virksomheten betydelig allerede. Dette representerer både utfordringer og risiko for institusjonene. Dette må fanges opp i en tjenestetilrettelegging og -utvikling styrt av brukernes og institusjonens behov. En viktig utfordring i tiden som kommer vil være å etablere handlingsrom for, og tilrettelegge overgang til, utbygging og forvaltning av et tjenestetilbud som er en blanding av tjenester levert på egen kjøl, tjenester levert av et indre marked i sektoren og tjenester levert av kommersielle foretak i et ytre marked.

6 Side 6 Konkretisering av dette vil skje i en leveransestrategi ( sourcing -strategi) som svar på spørsmålet om hvilke tjenester og ressurser som skal leveres av hvem. Dette vil være en del av arbeidet med masterplanen Strategisk retning og prioriteringer for universitetets IT I universitetets IT-organisasjon er dette utgangspunktet for arbeidet med å endre retning og prioriteringer for å kunne bidra best mulig til at universitetet kan bruke IT til å nå sine mål. Dette er oppsummert i en strategisk retning formulert i tre punkter: 1. Forskning og utdanning er førsteprioritet for IT-organisasjonen 2. Skyteknologi ( Cloud ) og mobil tilgang ( BYOD Bring Your Own Device) er plattformen for tjenestetilbudet 3. Brukernes behov for riktig tjenestekvalitet, god brukeropplevelse og god sikkerhet er kriteriene som løsningene måles på Forskningens og utdanningens behov er førsteprioritet Dette gir seg egentlig av universitetets formål og har også vært et prioritert område for IT-organisasjonen i mange år. Endringen er først og fremst knyttet til å generalisere det spesielle ved TSD, den tette koplingen mellom til primærvirksomhetens behov og det like tette samarbeidet mellom brukerne og IT for å imøtekomme behovene og skape gode løsninger. Våren 2017 er det gjennomført et prosjekt med dette formålet; å tilrettelegge for fleksible og dynamiske forskningstjenester for alle Skyteknologi og mobil tilgang er plattformen Teknologisk skjer det endringer når det gjelder utvikling, tilrettelegging, forvaltning og drift av IT-tjenester og IT-ressurser og brukernes tilgang til og bruk av dem. På den ene siden blir brukerne i økende grad mobile og ønsker tilgang til de tjenester og ressurser de trenger på det utstyret de rår over (enten det er en stasjonær eller bærbar datamaskin, et nettbrett eller en smarttelefon), i prinsippet fra hvor som helst og til enhver tid. På den andre siden innebærer skyteknologi og skytjenester en mer tilpasningsdyktig og fleksibel plattform for brukernes tilgang til tjenester, kapasitet og ressurser. Skyteknologi reduserer drastisk tiden det tar fra et behov oppstår til en løsning foreligger og gir en helt annen fleksibilitet og dynamikk enn tradisjonell tjenesteutvikling. Det gir også større fleksibilitet når det gjelder kapasitet og funksjonalitet. Dette kan redusere kostnader, men det er et stort spørsmål om denne reduksjonen kan holde tritt med økningen i bruk av og krav til tjenestene.

7 Side Tjenestekvalitet, brukeropplevelse og sikkerhet er kriteriene Med ITs økende innslag i og betydning for brukernes hverdag blir tjenestekvalitet og brukeropplevelse særdeles viktig. Det er nok av historier om hvordan dårlig tilrettelagte og lite brukervennlige IT-løsninger stjeler brukernes oppmerksomhet, tid, ressurser og energi. IT skal levere kvalitet og brukeropplevelse som er tilpasset formål og behov, løsninger som forenkler og forbedrer arbeidsomgivelsene og bidrar til økt produktivitet. Trykket i denne retningen forsterkes av arbeidet med digitalisering av offentlig virksomhet for å gi bedre og mer effektive offentlige tjenester. Samtidig skal dette skje innenfor sikre omgivelser og i tråd med lov- og regelverk som beskytter både brukeren selv, ressursene som benyttes og universitetets verdier på en tilstrekkelig god måte. Dagens trusselbilde på IT-området tilsier at dette vil bli en mer omfattende og krevende oppgave i årene som kommer. Dette trykket forsterkes av den statlige politikken for samfunnssikkerhet og beredskap (der informasjonssikkerhet er en viktig del) og av den nye forordningen på personvernområdet som blir gjort gjeldende fra mai Oppsummert Den utviklingen universitetet er inne i, reiser mange spørsmål og åpner mange muligheter. Det kreves høy ledelsesoppmerksomhet, bred forankring og kompetent arbeid for å finne de gode svarene og de riktige grepene for å dra mest mulig nytte ut av IT i videreutviklingen av universitetets virksomhet.

8 Side 8 2. Tilstandsvurdering Endringene innen forskning og utdanning endrer IT-bruken og stiller nye krav både til tjenestetilbudet og hvordan IT-organisasjonen arbeider sammen med brukerne om tjenesteleveransene. Universitetets bruk av IT hviler på en grunnmur med tre bestanddeler: Den ene er en velfungerende IT-infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet, stabilitet, tilgjengelighet, sikkerhet og brukeropplevelse Det andre er en kompetent IT-organisasjon som er over den kritiske størrelsen som kreves for å bygge og opprettholde gode fagmiljøer og å rekruttere og beholde høyt kvalifisert personell Det tredje er en IT-virksomhet som arbeider sammen med brukerne for god samhandling slik at løsningene imøtekommer prioriterte behov For Universitetet i Oslo har dette langt på vei vært tilfelle gjennom hele 2000-tallet. Tilbakemeldingene fra brukerne gir bud om relativt høy brukertilfredshet. Universitetet i Oslo kommer også rimelig bra ut i de årlige målingene og sammenligningene av IT ved universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner i Europa i regi av BencHEIT (Benchmarking Higher Education IT). I tillegg har IT-organisasjonen et godt omdømme som en pålitelig og kompetent samarbeidspart både internt på universitetet og i sektoren. Dette gir et godt utgangspunkt og kan være et konkurransefortrinn, men i en omgivelse preget av store og raske endringer er det evnen til kontinuerlig utvikling og endring av virksomheten som er det avgjørende. I omtalen av IT-tjenestetilbudet deles gjerne tilbudet i tre deler bygd oppå et grunnfjell av ITinfrastruktur og grunntjenester. Over grunnfjellet ligger tjenester tilpasset og innrettet mot de ulike områdene av virksomheten, forskning, utdanning og administrasjon. Nærmere omtale av status, brukerbehov og utfordringer innenfor disse delene av virksomheten følger i del 3-7 nedenfor Organisering av universitetet IT-virksomhet Styrevedtaket 23. oktober 2012 om Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet la premissene for universitetets IT-organisasjon. Dette vedtaket videreførte den todelte organiseringen med lokal IT ved fakulteter og institutter og sentral IT i Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) som en avdeling i Ledelse og støtteenheter (LOS).

9 Side 9 Det ble samtidig iverksatt en ordning med IT-leder/-koordinator ved fakultetene og tilsvarende enheter. Formålet med dette var bedre koordinering og styring av lokal IT og utvikling av en tettere kontakt og samarbeid mellom sentral og lokal IT. IT-lederne ble samlet i IT-ledernettverket. Dette har spilt en viktig rolle i utviklingen av både ITorganisasjonen og IT-tjenestene i årene etterpå Prioriteringsorganer Ved siden av IT-ledernettverket er det etablert og under etablering organer som på forskjellig måte vil sikre brukermedvirkning og legge premisser for prioriteringene innen de ulike delene av IT-virksomheten. Gjennom behandlingen av rapporten om IT i forskning ved Universitetet i Oslo ble det besluttet å opprette Fagråd for einfrastruktur under Forskningsinfrastrukturutvalget som et prioriteringsorgan for einfrastruktur og IT-tjenester for forskning. I etterkant av styrevedtaket 27. januar 2012 om Administrativ IT ble Strategisk koordineringsgruppe for administrativ IT (SKAIT) etablert. I regi av dette er det tatt grep for en mer samlet koordinert planlegging og utvikling av administrative ITsystemer og tjenester. Etter styrebehandlingen av rapporten av SAB-arbeidsgruppe for utdanningskvalitet er det startet arbeid med å organisere og koordinere støtteressursene på utdanningsområdet i Senter for læring og utdanning. Dette skal være operativt med avklart ansvars- og oppgaveområde fra Ressurser Universitetet i Oslo deltar i BencHEIT-samarbeidet om måling og sammenligning av IT ved universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner i Europa. I rapporten for 2o15 utgjorde kartlagte IT-kostnader på universitetet omlag 413 millioner kroner (eks mva) som svarer til 5,4% av universitetets totale kostnader det året. Dette er et resultat på linje med resultatet for institusjoner universitetet ellers sammenligner seg med. Andelen har vært omtrent den samme de årene universitetet har deltatt i BencHEIT. Av disse vel 413 millionene sto fakulteter, institutter og sentre, det vil si lokal IT for nesten 40%, mens sentral IT (USIT) stod for nesten 40% og resten av Ledelse og støtteenheter (LOS) for i overkant av 20%. Dette skiller seg fra en del sammenlignbare institusjoner der andelen av lokal IT er langt lavere. Kostnadene som dekkes av fakulteter, institutter og sentre omfatter lokal IT-støtte og anskaffelse av arbeidsplassutstyr og annet lokalt utstyr, inkludert programvare. Kostnadene dekket av LOS omfatter administrative systemer og tjenester av forskjellig slag. USITs kostnader er i hovedsak knyttet til utbygging, forvaltning og drift av ITinfrastruktur og tjenester som er felles og benyttes av alle eller store deler av

10 Side 10 universitetets virksomhet samt tjenester rettet mot forskning og utdanning. Det er gjort noen grove estimater på fordelingen av USITs kostnader. Disse viser at vel 40% går med til å støtte forskning, mens i underkant av 30% går med til å støtte utdanning og omtrent samme prosentandel går med til å støtte til administrativ virksomhet. Utover dette tilføres det en del ressurser fra større forskningsprosjekter og -aktiviteter. Eksempelvis var slik brukerstyrt satsing av ressurser avgjørende for etableringen av Tjenester for sensitive data (TSD).

11 Side Forskning Forskning er den klart største brukeren av IT på universitetet. På dette området er det nyttig å bruke et mentalt bilde som deler tjenestene og ressursene i tre grupper som bygger på hverandre. Grensene mellom dem er flytende og de går ofte over i hverandre. Forskningsinfrastruktur er de forskerog forskningsnære ressursene og tjenestene. Tidligere ble dette omtalt som Avansert vitenskapelig utstyr (AVIT) og består av innretninger som dekket alt fra måleutstyr via laboratorier av ulik art og størrelse til forskningsfartøyer. Etter hvert er det blitt et vesentlig innslag av IT i disse innretningene og de skifter mer og mer karakter fra å være fysiske innretninger til IT-drevet, programmerbart (spesial-)utstyr for datainnsamling, analyse, modellering, simulering og visualisering. IT-infrastrukturen er den samme felles grunnmuren av nett, behandlingskapasitet, lagring og andre generelle funksjoner som ligger til grunn for all virksomhet og som denne forskningsinfrastrukturen ofte drar nytte av enten direkte eller indirekte. Denne omtales nærmere i del 6 nedenfor. Mellom disse er det et lag med einfrastruktur for forskning. Her generaliseres og tilpasses ressurser og tjenester for nærliggende forskningsoppgaver og områder. Dette kan være ulike varianter av beregningstjenester, metodetilrettelagte forskningsomgivelser, spesifikke løsninger for lagring og tilgjengeliggjøring av forskningsdata og, egentlig viktigst, kompetanse i bruken av ressursene og tjenestene i det praktiske forskningsarbeidet. einfrastrukturen er et hierarki bygd opp av lokale, nasjonale og internasjonale ressurser og tjenester der Sigma 2 med beregningstjenester og lagringstjenester er den norske delen og universitetet er en stor bruker av ressursene og tjenestene spesielt i den nasjonale einfrastrukturen Vurdering av tilstand, egnethet og tilpasningsdyktighet Forskningsinfrastruktur finansieres i vesentlig grad av det enkelte forskningsprosjekt. I tillegg rår Forskningsinfrastrukturutvalget over vel 30 millioner kroner årlig som fordeles etter søknad. For einfrastruktur er det Fagråd for einfrastruktur under Forskningsinfrastrukturutvalget som forvalter midlene og det er vedtatt en opptrappingsplan slik at nivået vil ligge på 15 millioner årlig fra I tillegg kommer Universitetet i Oslo sin andel av finansieringen av den nasjonale einfrastrukturen på

12 Side 12 nesten 19 millioner kroner årlig. Fordelingsnøkkelen som ligger til grunn for dette, skal reforhandles i med virkning fra Når det gjelder enhetenes og forskningsgruppenes og -prosjektenes midler til forskningsinfrastruktur, einfrastruktur og andre IT-ressurser for forskningen, så må det gjøres et større arbeid for å si noe mer presist enn at de er av vesentlig størrelse. USITs ressurser og tjenester på forskningsområdet er for mestepartens vedkommende brukerfinansiert enten direkte fra forskernes og forskningsprosjektenes egne budsjetter eller indirekte via prosjektmidler fra det nasjonale samarbeidet om einfrastruktur. Utover dette benyttes deler av basistildelingen til USIT til å finansiere ressurser på nye områder og på områder med få midler Utfordringer og brukerbehov Tjenester for sensitive data (TSD) Tjenester for sensitive data (TSD) har som allerede sagt, gitt denne forskningen svært gode forskningsomgivelser og løsninger. For tiden benyttes tjenesten av mer enn 200 prosjekter og flere enn 500 forskere tilknyttet universitetet. På dette området er den raske veksten med nye brukergrupper, brukerønsker, bruksområder og økende behov for kapasitet og støttetjenester den største utfordringen i dag og denne veksten forventes å fortsette i årene som kommer Fleksible forskningstjenester For resten av forskningen på universitetet finnes det ikke like godt tilrettelagte forskningsomgivelser. Våren 2017 gjennomføres det derfor et prosjekt med sikte på å legge grunnlag for etablere like god og fleksibel tilgang forskningstjenester og ressurser for denne delen av forskningen. Det er meldt inn mange brukerbehov fra brede forskningsmiljøer og det er stor interesse og etterspørsel etter bedre tilrettelagte løsninger og ressurser på området. Omfanget av dette er forventet å øke sterkt i årene som kommer Forskningslagring Det eksplosive økningen i mengden forskningsdata og framveksten av datasentrisk forskning innen de fleste fag og disipliner var et gjennomgående temaet både i rapporten om IT i forskning ved Universitetet i Oslo og i rapporten om lagring og deling av universitetets forskningsdata Dataeksplosjonen en utfordring, og en gedigen mulighet. Datasentrisk forskning innebærer innhenting, administrasjon, behandling, analyse og visualisering av til dels svært store datamengder som skal lagres og være tilgjengelig. I

13 Side 13 tillegg skal de arkiveres i løsninger som gjør dem gjenfinnbare og søkbare, de skal være delbare og gjenbrukbare for andre forskere og de skal kunne brukes til å kvalitetssikre og etterprøve forskningsresultater. Å få orden på dette er en forutsetning for at universitetets forskere skal kunne delta i forskningsfronten i sine fag og en forutsetning for at universitetet fortsatt skal kunne søke om ekstern finansiering av forskningsprosjekter fra finansieringskilder som Forskningsrådet og EUs forskningsprogrammer einfrastruktur og kompetanse Forskningsinfrastruktur (og einfrastruktur) har tradisjonelt vært rettet mot de beregnings- og laboratorietunge forskningsmiljøene. Den foran omtalte dataeksplosjonen er en viktig årsak til at dette er i ferd med å endre seg. Utviklingen innen de fleste forskningsområdene er preget av det samme, store datamengder og voksende behov for å avanserte verktøy, prosesser og metoder for å skape forskningsresultater av datamengdene. Det vil derfor være en stor oppgave å tilrettelegge slik at nye miljøer innen for eksempel samfunnsvitenskap og humaniora kan ta hensiktsmessige verktøy og ressurser i bruk enklest og raskest mulig. Det kanskje viktigste området er bygging av kompetanse og støttetjenester på bred front. Et viktig tiltak i så måte er arbeid i Fagråd for einfrastruktur med å følge opp anbefalingen i rapporten IT i forskning ved Universitetet i Oslo om en hub/nodeorganisering av forskningsstøtten. Denne organiseringen samler metode- og verktøykompetanse og annen kompetanse innen et område med nærliggende behov i en hub. Denne hub en bistår forskningsprosjekter og miljøer (som utgjør nodene), med kompetanse og støtte. Intensjonen er at nodene skal finansiere mesteparten av hub ens virksomhet, men det er behov for startmidler i etableringsfasen, noe som prioriteres fra fagrådets side. Utover dette er det uttrykt behov for å bygge opp kompetanse og støttetjenester for dataforvaltning og røkting for god håndtering av forskningsdata, koderøkting ( software management ) for å utvikle effektiv kode og god forvaltning av den, samt metodestøtte med mer også utenfor hub/node-organiseringen. Spesielt vil det være behov for støtte til SFF-ene som gjerne har andre og ofte svært avanserte behov Datainnsamling og datafangst I løpet av de par-tre siste årene er det gjort betydelige framskritt når det gjelder datainnsamling og datafangst, spesielt når det gjelder spørreundersøkelser av forskjellig slag. Dette har redusert kostnadene og økt effektiviteten betydelig innen denne formen

14 Side 14 for datainnsamling og det brukes til andre og langt flere formål enn innsamling av forskningsdata. Nettskjema har gjennomgått en betydelig, brukerdrevet utvikling og blir et stadig kraftigere innsamlingsverktøy. Det er også integrert med TSD og tilrettelagt for sikker innsamling av sensitive data i spørreundersøkelser. Den store nyvinningen den siste tiden er utviklingen av app er for smarttelefoner. Det er etablert en utviklingsplattform for slike app er. Flere av disse utnytter nye muligheter for tilbakemelding og oppfølging av respondentene, noe som er svært krevende i papirbaserte spørreundersøkelser. Disse er også tilrettelagt for sikker innsamling av sensitive data og integrert med TSD. Det er stor interesse og store forventninger knyttet til denne virksomheten Tiltak Det følgende gir ikke noe mer enn grove anslag på behovet for ressurser som kreves for å følge opp registrerte brukerbehov og utfordring på området. På dette området er det både muligheter og vilje til brukerfinansiering av tiltak gjennom blant annet bruk av prosjektmidler i prosjekter støttet av Forskningsrådet, EU og annen ekstern forskningsfinansiering Tjenester for sensitive data (TSD) For å gi universitetets brukere tilgang til TSD er USIT tilført 4 millioner kroner i varige satsinger. For å håndtere økningen i antallet av universitetets brukere av TSD og sikre dem tjenester på dagens nivå er det nødvendig å øke denne med 3 millioner kroner. I tillegg er det behov for en engangsinvestering på 5 millioner kroner for å øke kapasiteten slik at universitetets forskere fortsatt skal kunne benytte tjenesten på samme vilkår som hittil. Videre vil det fra 2018 og de neste par årene være behov for å oppgradere utstyr og øke kapasiteten i infrastrukturen og tjenestene i TSD til en investeringskost på vel 3 millioner kroner i året Fleksible forskningstjenester Estimat for utrulling av de forskningsomgivelsene som nå utvikles, tilsier behov for 1 2 millioner til utrullingen i 2017 og Fra 2020 vil det være behov for 2 millioner kroner i årlige investeringer for å opprettholde nivået på det tjenestetilbudet som det forventes å bli etablert på bakgrunn av responsen i Fleksible forskningstjenesterprosjektet.

15 Side 15 Forskningsbasert utdanning vil ha behov for tilgang til de samme ressursene i kurs, masterstudier med mer. Dersom studentene skal ha tilgang på linje med forskerne vil det medføre årlige lisenskostnader som i utgangspunktet var estimert til 10 millioner kroner basert på leverandørens standardlisenser, men der alt tyder på at dette vil bli vesentlig redusert, kanskje halvert gjennom forhandlinger. Det trengs en investering på 2-3 million kroner for å etablere en god løsning for visualisering, samt 1,5 millioner til videreutvikling og innfasing av skytjenester i løsningen Forskningslagring Etablering av en tjeneste for lagring av forskningsdata med funksjonalitet for søking, gjenfinning, rapportering, deling og synkronisering, samt assistanse til datarøkting til forskingsmiljøene, er anslått å koste mellom 5 og 6 millioner kroner. Utover dette er det behov for 0,5-1,5 millioner kroner til en metadataløsning for forskningslagringen og til integrasjon av forskningslagringen med omliggende tjenester (metadata, arkivering, prosjektstøttesystem med mer) einfrastruktur og kompetanse På einfrastrukturområdet følges satsingen opp ved at tildelingen til Fagråd for einfrastruktur trappes opp som tidligere vedtatt fra 7 millioner kroner i 2017 til 12 millioner i 2018 og 15 millioner kroner i 2019 og påfølgende år. For å bygge opp kompetanse for god bistand til områder som digital humaniora, statistikk støtte, håndtering av store datamengder ( Analytics og Big Data ), metodestøtte, kodeoptimering og -forvaltning vil det være behov for investeringer i størrelsesorden 4-5 millioner kroner. Likeledes ligger universitetets andel på nesten 19 millioner kroner årlig i finansieringen av nasjonal einfrastruktur fast fram til 2020 da finansieringsnøkkelen skal revurderes.

16 Side Utdanning Utdanning og utdanningskvalitet vies stor oppmerksomhet for tiden. Digital læringsstøtte i mange ulike former er et gjennomgående trekk, blant annet illustrert i den nylig avleverte stortingsmeldingen om Kultur for kvalitet i høyere utdanning : Regjeringen forventer at fagmiljøene i mye større grad enn i dag bruker undervisningsformer hvor studentene har en aktiv rolle, og at de bruker digitale hjelpemidler og ny teknologi der det er hensiktsmessig og mulig. [ ] Institusjoner og fagmiljø bør vurdere hvordan den informasjonsteknologiske utviklingen påvirker deres fagområde og ta stilling til hvordan de nye mulighetene for beregninger og behandling av stordata (big data) kan integreres i undervisningen og gjøre den mer forskningsnær. Dette gjenfinnes i universitetets årsplan for : UiO prioriterer tiltak som skal gi et løft for utdanningskvaliteten, og studentenes læring skal stå i fokus. Studentene skal nyte godt av oppdatert teknologi i utdanningen, og det er stor satsing på digital eksamen. UiO vil ha et særlig fokus på bedre koordinering av støtteressursene for utdanning, og slik sett spisse vår satsing for bedre utdanningskvalitet. Læringsteknologi er blitt tatt i bruk i større og større grad ved UiO de siste 15 årene. Det er forventet en enda kraftigere vekst på dette området i årene som kommer forårsaket av utviklingen i lærings- og undervisningsformer og pedagogiske behov. God utdanningskvalitet trenger et bredt sett av IT-tjenester. Educause, interesseorganisasjonen for universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner, har beskrevet som to av de viktigste oppgavene for disse institusjonene i sin årlige rapport om Top 10 IT Issues 2017 : Effektiv bruk av data og prediktiv analyse for å forbedre studentenes gjennomføring og resultater av studiene Samarbeid med undervisere og faglig ledelse for å ta i bruk teknologi i læring og undervisning på måter som understøtter pedagogisk innovasjon og institusjonens oppgaver Digital læringsstøtte er et bredt og dynamisk felt med høy utviklingstakt. Det er nyttig også her å lage et mentalt bilde tilsvarende det som ble lagd for IT i forskning. Både forskning og utdanning deler grunnmuren med IT-infrastruktur og grunntjenester. Spesielt for utdanningen er behovet for IT-infrastruktur ( AV-utstyr, datanett med mer) i auditorier, undervisningsrom, studentarealer og andre lokaler.

17 Side 17 Over dette ligger så et lag av applikasjoner, systemer, programvare og IT-ressurser, samt kompetanse som i ulike sammensetninger og anvendelser er byggeklosser for tjenestene og ressursene som benyttes i læring, undervisning og studier. Disse inngår i løsninger innen ulike deler av utdanningen, studiearbeidet, vurderinger og eksamen, studentaktive læringsformer, læringsanalyse, studieadministrasjon med mer. Her er et stort og voksende marked med mange aktører og interessenter både i sektoren og kommersielt: På toppen ligger et lag med tjenester for utprøving, eksperimenter og prosjekter for pedagogisk og annen tilrettelegging av undervisnings- og læringsnære omgivelser og studentaktive læringsformer. Dette er undersøkende virksomhet som etter hvert kan vise seg eller ikke vise seg bli læringstjenester og deler av utdanningstilbudet Vurdering av tilstand, egnethet og tilpasningsdyktighet Det er allerede en god del aktivitet knyttet til bruk av nye undervisnings- og læringsformer og bruk av læringsteknologi på universitetet. Tiltak som Computing in Science Education ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og elæring ved Det medisinske fakultet høster anerkjennelse både fra egne studenter og fra interessenter utenfor universitetet. Flere av universitetets nettbaserte kurs, eksempelvis FlexPhil og Introduction to Norwegian, har vært og er fortsatt svært vellykkete tiltak som har forenklet tilgang til og økt nedslagsfeltet for viktige utdanningstilbud. Både rapporten om IT i utdanning ved Universitetet i Oslo og SAB-arbeidsgruppe for utdanningskvalitet pekte på at denne virksomheten er nyttig, men at den er fragmentert og lite koordinert. Begge rapportene understreket behovet for bedre koordinering og samordning av støttemiljøene på området. Dette ble det tatt tak i gjennom beslutningen om å opprette Senter for læring og utdanning, et senter som nå er under etablering med sikte på å være operativt fra I løpet av de 3-4 siste årene er det som tidligere nevnt, gjort en stor innsats for å tilrettelegge for gjennomføring av ulike former for digital eksamen på universitetet.

18 Side 18 Dette arbeidet blir nå videreført i UiO: Digitalt læringsmiljø -prosjektet der målet er å tilrettelegge et moderne og fleksibelt digitalt læringsmiljø. Samlet sett vil Senter for læring og undervisning, UiO: Digital eksamen og UiO: Digitalt læringsmiljø kunne gi bedre rammer for utdanningsvirksomheten og representere et løft for utdanningskvaliteten Utfordringer og brukerbehov UiO: Digitalt læringsmiljø UiO tok i bruk Fronter som læringsadministrativsystem (LMS) for 15 år siden. I tillegg er det anskaffet, utviklet og tilrettelagt en rekke IT-tjenester for å støtte de behov undervisere, studenter og administrative ansatte har i arbeidet med et godt læringsmiljø og høy utdanningskvalitet. Fronter er mye brukt enkelte steder på universitetet og ikke i bruk andre. Fronter må av forskjellige årsaker skiftes ut i løpet av få år. I UH-sektoren er det gjennomført et fellesanbud og det er inngått rammeavtaler for tre læringsstøttesystemer. Universitetet må ta stilling til om de skal benytte ett av disse tre i utviklingen av sitt digitale læringsmiljø eller om det vil benytte andre løsninger for formål som Fronter benyttes til i dag. Uansett vil dette bli en krevende oppgave. Parallelt med dette er det i årenes løp tatt i bruk en rekke applikasjoner og tjenester som enten er kommersielle, åpent tilgjengelige eller egenutviklete. Dette har gitt et lærings- og studiemiljø som varierer fra fag til fag. Ambisjonen for utviklingen av nettstedet Mine studier var å gi studentene en felles inngang til informasjonen og ressursene de trenger i studiearbeidet og som var gjenkjennbar ved skifte av fag. Målsettingen med prosjektet UiO: Digitalt læringsmiljø er å støtte de behov og ønsker miljøene har for utvikling av nye, fleksible lærings- og undervisningsformer, tilrettelegge for bedre utdanningskvalitet og tilrettelegge en god læringsomgivelse for studentene Senter for læring og undervisning Senter for læring og undervisning skal imøtekomme behovet for bedre samordning og koordinering av støtteressursene og gi en bedre forankring blant underviserne og universitets ledelse og organisasjon av endringsbehovene og tiltakene for å følge opp disse Infrastruktur i undervisningsrom med mer Nye undervisnings- og læringsformer stiller nye krav til infrastrukturen i lokalene der denne virksomheten pågår. Ved siden av et datanett er det behov for audiovisuelt utstyr

19 Side 19 ( AV-utstyr ) som tilrettelegger for opptak, strømming og tilgjengeliggjøring av forelesinger og andre læringsaktiviteter. Ved universitetet er det i samarbeid med fakultetene i AV-faglig nettverk etablert en standard for infrastruktur i undervisningsrom, auditorier, møterom med mer som støtter opp om studentaktive læringsformer og nye undervisningsformer. Denne er tilrettelagt slik at brukeromgivelsene er de samme i alle rom. Det er etablert driftsrutiner som skal sikre høy stabilitet og tilgjengelighet slik at læringsaktiviteter ikke forhindres av driftsavbrudd Digital eksamen Digital eksamen er en suksess ved universitetet. Eksamenslokalene i Silurveien og de egne løsningene ved Det medisinske og Det juridiske fakultet har vært og er en suksess som er tatt i mot med ovasjoner av studentene. Universitetet står nå foran en utvidelse i Silurveien. Arbeidet med videreutvikling digital eksamen vil inngå i aktiviteter knyttet til vurderinger og evalueringer i UiO: Digitalt læringsmiljø Læringsanalyse I de nye lærings- og undervisningsformene samles det inn informasjon og data som kan brukes til å analysere utdanningskvalitet og resultater. Læringsanalyse omfatter registrering, innsamling, analyse og rapportering av data om studenten i en kontekst, for å forstå og forbedre læringsprosessen og det sosiale miljøet der læring foregår. Læringsanalyse kan gi viktige bidrag til bedre gjennomføring av læringsaktiviteter og studier, til bedre tilrettelegging av studieløpet og bedre oppfølging av studentene Kompetanseutvikling og -støtte Det er stort behov for å bygge kompetanse hos undervisere på de muligheter ITtjenester gir for endrete undervisningsformer og bygge gode støttetjenester. Her vil Senter for læring og utdanning være den viktigste satsningen sammen med prosjektet UiO: Digitalt læringsmiljø Tiltak Det følgende gir ikke noe mer enn grove anslag på behovet for ressurser som kreves for å følge opp disse brukerbehovene og utfordringene. På dette området er det ikke samme mulighet for eller tilgang til brukerfinansiering eller prosjektfinansiering som tilfellet er på forskningssiden.

20 Side UiO: Digitalt læringsmiljø Prosjektet UiO: Digitalt læringsmiljø er finansiert med 6,8 millioner kroner i 2017 og 7,8 millioner i Fortsatt arbeid på området vil kreve en tilsvarende satsning på 6-8 millioner kroner årlig i resten av perioden Senter for læring og undervisning I løpet av året blir det avklart hvilke ressurser av permanent og midlertidig karakter som vil inngå i Senter for læring og undervisning Infrastruktur i undervisningsrom med mer Høsten 2016 ble det gjennomført en kartlegging av kostnadene knyttet til ønsket utbygging av infrastruktur (for det meste audiovisuelt utstyr) i auditorier, undervisningsrom og andre lokaler ved fakultetene. Tallene for dette ble presentert på Direktørnettverket 15. februar 2017 og beløper seg til 48 millioner kroner i investeringer ved fakultetene og i LOS. I samarbeid med Eiendomsavdelingen er det kartlagt driftskostnader for AV i nybygg. Driftskostnader tilknyttet AV-utstyr har en kostnad på om lag 20% av innkjøpsprisen av utstyret, hvilke tilsier behov i størrelsesorden 8-10 millioner kroner årlig til drift og vedlikehold. Normal levetid for slike installasjoner er 5 år, hvilke tilsier at årlig investeringsbehov vil øke til 9-10 millioner etter hvert som utstyr som nå anskaffes går ut på dato Læringsanalyse Læringsanalyse krever et tett samarbeid mellom undervisere, støttemiljøer, ITsikkerhet, IT-juridisk kompetanse og programvare for analyse og bruk. Behovene på dette området vil være tilsvarende behov for håndtering og analyse av stordata ( Big Data og Analytics ) i andre sammenhenger på universitetet. Det er anslått en kostnad på 3 millioner kroner årlig for å tilrettelegge og bruke dette for læringsanalyseformål Digital eksamen Universitetet står foran en større utvidelse av eksamenslokalene i Silurveien og det pågår for tiden budsjettering av dette Kompetanseutvikling og støtte Universitetets undervisere, lærere og andre involverte må gis muligheter til å teste ut og eksperimentere med nye undervisningsformer og ny læringsteknologi i piloter, Proof of Concept -prosjekter og lignende for å lære og for å finne ut hva som er bærekraftig og kan gjøres til deler av det digitale læringsmiljøet. Et tiltak for å fremme og tilrettelegge

21 Side 21 for dette vil være en ordning med porteføljemidler på minimum 5 millioner kroner årlig. UiO er et breddeuniversitet med et varierende behov for undervisningsformer som ikke dekkes av standard programvare. Dette vil kreve tilpassing og egenutvikling av deler i det digitale læringsmiljøet. Kostnadene til dette er anslått til omlag 4 millioner kroner årlig.

22 Side Administrasjon Veien framover for administrativ IT på universitetet ble lagt gjennom behandlingen av Administrativ IT i universitetsstyret 27. januar Dette styrevedtaket medførte etablering av Strategisk koordineringsgruppe for administrativ IT (SKAIT) med bred representasjon fra fakultetene. Videre ble det satt i gang arbeid med veikart for de administrative systemene og tjenestene, samtidig som rammene for systemeierskap og beslutningsprosesser på området ble trukket opp. Dette området er siden forsterket med en underdirektørstilling som strategisk systemeier i Enhet for lederstøtte i LOS og etablering av Systemeierforum som nettverk for systemeierne. For tiden er det stort trykk også på dette området. En viktig del er behovet for utskifting av store administrative systemer. Når det gjelder lønns- og personalsystem og økonomisystem er det startet et samarbeid mellom universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø (BOTT) om anskaffelse av ett felles system (et ERP-system) til erstatning for eksisterende portefølje av systemer ved disse institusjonene. En annen viktig del er arbeidet med nytt sak- og arkivsystem. Begge deler er omfattende, langsiktige prosjekter som krever store ressurser. Gevinstrealisering fra disse to store prosjektene skaper press for å endre forvaltningsog arbeidsprosesser innenfor disse områdene. Dette forsterkes av den forannevnte statlige politikken for forenkling og forbedring av de offentlige tjenestene gjennom digitalisering og digitalt førstevalg. I UH-sektoren er det et godt utbygd samarbeid om fellesløsninger, kanskje spesielt på det administrative området. Det er etablert slike løsninger for viktige områder for primærvirksomheten som studieadministrasjon (FS Felles studentsystem) og forskningsinformasjon (CRIStin Current Research Information System in Norway). Dette er et samarbeid som vil bli tettere og mer utviklet når arbeidet med IKT-strategi for UH-sektoren, er sluttført Vurdering av tilstand, egnethet og tilpasningsdyktighet Gjennom etableringen av Strategisk koordineringsgruppe og strategisk systemeier er det lagt et grunnlag for bedre koordinering, samordning og brukermedvirkning i utviklingen av de administrative IT-systemene og tjenestene Utfordringer og brukerbehov På administrativ side er behovet for integrasjoner og felles datadefinisjoner, samt løsninger for identitetsforvaltning og tilgangsstyring av stor betydning. Dette er områder som omtales nærmere nedenfor i del 6.

23 Side Nytt lønns- og personalsystem og økonomisystem Nytt sak- og arkivsystem Digitaliseringsstrategi Fellessystemer i UH-sektoren 5.3. Tiltak Det følgende gir ikke noe mer enn grove anslag på behovet for ressurser som kreves for å følge opp disse brukerbehovene og utfordringene Nytt lønns- og personalsystem og økonomisystem Nytt sak- og arkivsystem Digitaliseringsstrategi Fellessystemer i UH-sektoren

24 Side IT-infrastruktur og grunntjenester All bruk at IT i forskning, utdanning og administrativ virksomhet hviler i varierende grad på en grunnmur av en felles IT-infrastruktur og noen felles grunntjenester. Dette omfatter nettverk (inkludert trådløsnettet og nettforbindelser til omverdenen), behandlingskapasitet, datalagring (inkludert backup og arkivering), databaser og applikasjoner, servere, programvare med mer, samt en del basale, tekniske IT-tjenester og verktøy som trengs for å holde dette operativt. En sentral del av disse grunntjenestene er identitetsforvaltning, tilgangsstyring og integrasjoner. Denne grunnmuren må ha kapasitet nok til å bære all IT-bruken på universitetet og være stabil og tilgjengelig uten avbrudd. Dette er en kompleks og omfattende oppgave som krever kompetanse på mange områder. Samtidig er dette et område i rask endring som stiller store krav til fleksibilitet og tilpasnings- og endringsevne for å opprettholde tilfredsstillende kvalitet og kapasitet Vurdering av tilstand, egnethet og tilpasningsdyktighet Hittil har det vært en utbredt oppfatning at universitetet har et konkurransefortrinn med en kompetent IT-organisasjon og en velfungerende IT-infrastruktur som har klart å ta unna for økt bruk og nye behov og formål. Veksten i IT-bruken de siste årene illustrerer økningen i belastningen på ITinfrastrukturen de siste 3-5 årene: Antall unike brukere av trådløsnettet i løpet av en uke har økt fra til Antall servere som driftes har økt fra 500 til Antall databaser til forskning har økt fra 489 til Mengden e-post som lagres har økt fra 13,5 Terabyte til 40,5 Terabyte Tilsvarende økninger ses på omtrent alle områder. Det er grunnlag for å si at ITinfrastrukturen så langt har klart å ta hånd om vesentlige deler av den økte IT-bruken. For å håndtere dette og sikre stabilitet, skalerbarhet og sikkerhet i en periode med kutt i budsjettene, er det gjennomført tiltak som har gitt vesentlig mer effektiv drift, samtidig som de har gitt gevinster i form av større kapasitet og flere egenskaper. Baksiden er at nødvendige investeringer er lagt ut i tid, noe som øker sårbarheten og vil redusere evnen til å håndtere både endringene vi ser for oss og den veksten som med all sannsynlighet vil skje i årene som kommer. For å motvirke dette, må det i årene som kommer settes av ressurser slik at nødvendige oppgraderinger og utvidelser kan gjennomføres.

25 Side Utfordringer og brukerbehov Bruken av IT øker raskere enn hittil fordi IT brukes i stadig flere sammenhenger og til stadig nye formål. Et talende eksempel er smarttelefonen som dramatisk har økt tilgjengeligheten til og mangfoldet av tjenester som benyttes daglig. Flere rapporter, blant annet universitetets egen rapport om lagring og deling av forskningsdata, peker på den kraftig økende mengden av data som samles inn for behandling og analyse i forskningen. Samtidig blir tjenestene og løsningene mer sammensatte og komplekse. Det er ikke lenger nok å ha en lagringstjeneste som lagrer data og dokumenter, tjenesten skal også tilrettelegge for søking, gjenfinning, rapportering, deling med andre internt og på tvers av institusjoner og landegrenser, synkroniseres til ulike typer utstyr og brukes i samarbeidskonstellasjoner av forskjellig slag. Denne utviklingen stiller både tekniske, organisatoriske og kompetansemessige krav til IT-infrastrukturen, krav som forutsetter langsiktighet og forutsigbarhet i planer, investeringer og drift. Det er verdt å merke seg at den tekniske og praktiske levetiden på utstyret som inngår i IT-infrastrukturen er mellom 4 og 6 år. Etter den tid øker vedlikeholdskostnadene og det blir vanskeligere tilgang til reservedeler. Vanligvis har heller ikke utstyr som har nådd teknisk levealder den kapasitet som trengs. Det er med andre ord både teknisk og økonomisk ugunstig og dermed lite kostnadseffektivt, å utvide levetiden Beredskap I dag foregår det meste av IT-tjenesteproduksjonen i universitetets maskinrom i Kristen Nygaards hus og Ole Johan Dahls hus som begge har adresse i Gaustadalleen. Dersom en større hendelse skulle inntreffe og installasjonen i disse bygningene bli satt ut av drift, vil det medføre at mesteparten av UiOs IT-tjenester settes ut av spill. For omtrent 10 år siden ble det lagt beredskaps- og kontinuitetsplaner der et reservemaskinrom (en katastrofe-site ) i Lucy Smiths hus var en sentral del. Her var planen å ha en kopi av de viktigste IT-tjenestene gående og backup av de viktigste dataene, slik at mest mulig at tjenestene fortsatt ville være tilgjengelig. På grunn av manglende midler har ikke dette blitt etablert som planlagt. Både rommet og utstyret som er der i dag, trenger en oppgradering og en stor utvidelse dersom det anses som viktig for å høyne beredskapen på universitetet. Til dette trengs både en større initiell investering og et langsiktig budsjett både for utstyr og kompetanse Skytjenester De senere årene er det utviklet nye måter å tilgjengeliggjøre tjenester og ressurser, måter som gir bedre fleksibilitet og funksjonalitet, gjerne omtalt som skytjenester