Bedriftsundersøkelsen 2017 Kartlegging av arbeidsmarkedet i Trøndelag

Transkript

1 Bedriftsundersøkelsen 2017 Kartlegging av arbeidsmarkedet i Trøndelag SØR- OG NORD-TRØNDELAG

2 Innhold Innhold 02 Kommentar 03 Hovedkonklusjoner 05 1 Om NAVs bedriftsundersøkelse Om vekting Andre analyser 07 2 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Norge og Trøndelag våren Resultater etter yrke og næring Fremtidig arbeidskraftbehov etter næring Sysselsetting og rekruttering etter næring Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg Industri Bergverk og energi, kraft og vannforsyning Varehandel, hotell og restaurantnæringen Transport og kommunikasjon Jordbruk, skogbruk og fiske Offentlig og privat tjenesteyting 17 4 Sysselsetting og rekruttering etter regioner Regionene Trondheimsregionen Fosen Innlandet Orkladalen og kysten Værnesregionen Innherred og Inntrøndelag Namdalen 25 5 Rekrutteringsproblemer Årsaker til mislykket rekruttering De vanskeligste yrkene å rekruttere i Trøndelag 29 6 Tilleggsspørsmål Rekrutteringskanaler Markeds- og næringsregionen Trøndelag 33 NAVs Bedriftsundersøkelse for Sør- og Nord-Trøndelag er utarbeidet av NAV Nord-Trøndelag og NAV Sør-Trøndelag. Arbeidet med rapporten ble avsluttet 25. april Bilde forside: Snekkere fra firmaet Byggmesteran AS i sving med å legge tak på nye Søndre Egge barnehage i Steinkjer. Foto: Sigrid Anna Eggen

3 Kommentar Bedriftene har talt optimismen øker i Trøndelag Hver fjerde bedrift i Trøndelag forventer å øke bemanningen i året som kommer, viser NAVs bedriftsundersøkelse for Bare i Akershus og Troms er sysselsettingsforventningene høyere enn her. Dette, kombinert med den lave ledigheten i trøndelagsfylkene, bekrefter at det går godt i regionen! 1159 bedrifter i Trøndelag har deltatt i årets bedriftsundersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å få en felles regional oversikt over etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. Kunnskapen vi henter ut, bruker vi til å forbedre våre tjenester og service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. Av bransjene er det bygg og anlegg som er mest optimistiske med tanke på vekst. Dette er en bransje som de seneste årene har nytt godt av store offentlige investeringer i infrastruktur og en generelt høy temperatur i boligmarkedet. Samtidig signaliserer bransjen klart at den har rekrutteringsutfordringer: Gjennom 2016 har NAV registrert en kraftig økning i antall ledige stillinger i bransjen, og vår bedrifts undersøkelse estimerer en mangel på arbeidskraft i bransjen med over 400 personer, da spesielt tømrere og snekkere, rørleggere og VVS-arbeidere. Selv om flertallet av fylkets bedrifter har opplyst at de ikke har rekrutteringsproblemer, er mangel på kompetanse et alvorlig problem for de bedriftene og bransjene som opplever dette. Bedrifts undersøkelsen viser at det i Trøndelag er en estimert mangel på arbeidskraft på nærmere personer. Dette er mer enn tusen flere enn i Det er særlig stor mangel på sykepleiere og andre yrker knyttet til helse og omsorg. I tillegg ser en økende mangel på tømrere og snekkere. For å imøtegå denne utfordringen må vi i NAV blant annet bidra med å stimulere til økt mobilitet blant arbeidssøkerne våre. Vi har også ulike virkemidler vi kan benytte i samarbeid med virksomhetene. I tillegg håper vi kunnskapen fra denne undersøkelsen kan benyttes av samarbeidspartnere og andre aktører som jobber innenfor utdanning og opp mot arbeidsmarkedet. Ett spørsmål vi har stilt i årets bedriftsundersøkelse er om sammenslåing av Trøndelag som markeds- og næringsregion vil styrke regionen. En av tre bedrifter har svart ja, mens litt under halvparten tror at dette ikke har betydning. Uavhengig av svarene som er gitt, blir det viktig framover å tenke mer langsiktig og nytt når det gjelder rekruttering. Bedriftene oppgir nemlig også at en av tre stillinger blir besatt gjennom bekjentskapskrets. Og selv om flere benytter sosiale medier, er situasjonen fortsatt slik at mange stillinger aldri blir lyst ut. Dette begrenser mulighetene for aktuelle arbeidssøkere til å søke. Når mange bedrifter melder om at de ikke får tak i kompetansen de trenger bør vi alle tenke nytt. Bruk NAVs stillingsbank og søk etter arbeidskraft fra hele landet! Ta gjerne også direkte kontakt med våre markedskontakter, så skal vi bistå så godt vi kan med å finne aktuelle kandidater. Bente Wold Wigum Fylkesdirektør i NAV Sør-Trøndelag Foto: Kjell A. Olsen. Vegard Rydningen Fylkesdirektør i NAV Nord-Trøndelag Foto: Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa. // 3

4 // 4 Snekkere fra firmaet Byggmesteran AS i sving med å bygge nye Søndre Egge barnehage i Steinkjer. Foto: Sigrid Anna Eggen.

5 Hovedkonklusjoner NAVs bedriftsundersøkelse for Trøndelag i 2017 viser optimisme og økning i sysselsettingsforventningene i store deler av regionen. Hver fjerde virksomhet forventer å ha flere ansatte om ett år og kun ni prosent forventer nedbemanning. Sammen lignet med resten av landet er bedriftene i Trøndelag blant landets mest optimistiske. Av fylkene er det kun Akershus og Troms som i 2017 har større nettoforventning 1 enn Trøndelag. Blant arbeidsmarkedsområdene i Trøndelag er det værnesregionen som har størst økning i netto forventningen sammenliknet med fjorårets bedriftsundersøkelse. For Orkladalen og kysten, Namdalen og Fosen er sysselsettingsforventingene lavere i 2017 enn i fjor. For Orkladalen og kysten er nedgangen betydelig. Innlandet og de største markedsområdene, trondheimsregionen og Innherred/ Inntrøndelag har noe høyere sysselsettingsforventinger i årets bedriftsundersøkelse enn i fjorårets undersøkelse. At trondheimsregionen og Innherred/Inntrøndelag har økning i nettoforventningene, gir utslag for resultatene i Trøndelag som helhet. I alle hovednæringsgrupper er det en høyere andel bedrifter som forventer økning i antall sysselsatte, enn som forventer nedgang. Et flertall av bedriftene i utvalget antar likevel at de vil ha samme antall ansatte neste år. Blant næringene som sysselsetter mange i Trøndelag er det særlig bygg og anlegg etterfulgt av industrien og varehandel som har de største forventningene til økt sysselsetting. Om lag 40 prosent av bedriftene innenfor bygg og anleggssektoren forventer økt bemanning og kun fem prosent forventer nedbemanning. Av næringer på mer detaljert nivå er produksjon av trevarer den enkeltsektoren med høyest nettoforventning til sysselsetting. I Trøndelag svarer om lag 90 prosent av bedriftene med rekrutteringsbehov at de fikk ansatt personer med ønskede kvalifikasjoner. Dette er på samme nivå som i fjorårets bedrifts undersøkelse. Fosen har også i årets undersøkelse større utfordringer enn øvrige markeds områder med å få tak i riktig kompetanse. Rekrutteringsutfordringene har imidlertid avtatt noe siden I årets bedrifts undersøkelse er det værnesregionen og Namdalen som har lavest andel bedrifter med rekrutteringsproblemer. Bedriftsundersøkelsen viser at det er en estimert mangel på arbeidskraft på nærmere personer. Dette er en økning på ca fra De yrkene det er vanskeligst å rekruttere nok arbeidskraft til i 2017 er sykepleiere og andre helseyrker. Dette er yrker som tradisjonelt kommer høyt opp på listen. Men også tømrere, grunnskolelærere og kokker, samt programmerere er vanskelig å få tak i. 1 Nettoforventning er andel bedrifter som forventer økning i antall ansatte, fratrukket andel som forventer nedgang. // 5

6 1 Om NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en bedriftsundersøkelse i hvert fylke, hvor et representativt utvalg bedrifter blir invitert til å svare på spørsmål om fremtidig rekrutteringsbehov og eventuelle problemer med å få tak i ønsket kompetanse. Undersøkelsen er gjennomført hvert år siden Årets undersøkelse pågikk i tidsrommet februar mars, og det er andre gang trøndelagsfylkene gjennomfører en felles bedriftsundersøkelse. Utvalget i Trøndelag var på bedrifter. Innen svarfristen kom det inn gyldige svar fra 1 159, noe som gir en svarandel på ca. 81 prosent. Svarene er innhentet via besøk eller telefonkontakt av fylkenes NAV-kontor. Formålet med undersøkelsen er å gi innsikt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet, og samtidig kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for arbeidskraft i nærmeste framtid. Denne kunnskapen bidrar til at NAV kan yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. Undersøkelsen gir også nyttige opplysninger om tilpasningsproblemer på arbeidsmarkedet. Det vil si om det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, eller om det er mangel på enkelte typer kompetanse. Fordi bedriftsundersøkelsen baserer seg på utvalg, vil det være usikkerhet knyttet til resultatene. Denne usikkerheten blir større desto mer detaljert nivå det søkes informasjon på. Foruten Trondheim er det vanskelig å trekke signifikante slutninger på kommunenivå og vi har derfor valgt å bruke arbeidsmarkedsregioner som analyseenhet. I årets undersøkelse har vi endret noe på arbeidsmarkedsregionene. Vi har tatt hensyn til strømmen av arbeidskraft mellom kommuner og over fylkesgrensene. Det er videre tatt hensyn til typiske næringssentra og antall bedrifter i utvalget. I og med at vi ikke kan operere med for små måleenheter, kan vi ikke alene ta hensyn til pendling når vi bestemmer regioninndelingen. De store forskjellene mellom fylkets regioner gjenspeiler til en viss grad forskjellene i næringsstruktur i fylket. Endringene fra et år til det neste kan forklares med i hvilken grad næringslivet i regionen påvirkes av endringen i konjunkturer og markedsforhold. Tilgangen og kvaliteten på arbeidskraft i regionen vil også gi forskjeller mellom regionene. Hver femte ansatte i de to fylkene er representert i svarene i årets bedriftsundersøkelse. Undersøkelsen favner derfor bredt og er representativ for trøndersk arbeidsliv. I rapporten brukes begrepet nettoforventning som et mål på hvor mange flere virksomheter som forventer økt sysselsetting i det kommende året sammenlignet med virksomheter som forventer redusert sysselsetting eller nedbemanning. Positiv nettoforventning indikerer at det samlet sett er flere virksomheter som forventer økt sysselsetting enn det er virksomheter som forventer nedgang. Informasjon om bedriftene er hentet fra Enhetsregisteret (Brønnøysundregisteret) som inneholder opplysninger om næringslivet og offentlige etater som finnes i ulike offentlige registre. I overkant av bedrifter i Trøndelag med tre eller flere ansatte var registrert i // 6

7 av disse spørsmålene har NAV estimert mangel på arbeidskraft innenfor de ulike næringene i analysen. 1.1 Om vekting Bakklandet i Trondheim. Foto: NAV Sør-Trøndelag. Enhetsregisteret ved utgangen av 2016, og disse utgjør populasjonen for bedriftsundersøkelsen. Et tilfeldig utvalg av disse bedriftene ble trukket ut, samt at de aller fleste bedrifter med 100 eller flere ansatte er med i utvalget. Blant de små bedriftene trekkes det tilfeldig, men det er sikret representativitet med hensyn til næring (tosifret næringskode) 2, størrelse og geografi. Bedrifter med en eller to ansatte er utelatt fordi mange av disse selskapene ikke er aktive hvert år, og mange av dem er konsulentselskap med en ansatt som av og til selger tjenester. Disse bedriftene er erfaringsvis også vanskelige å få inn svar fra. Spørreskjemaet er strukturert, og spørsmålene har stort sett faste svaralternativer. Ved spørsmål om yrker er disse lagt inn som en del av spørreskjemaet. Yrkene er kodet etter klassifiseringen STYRK Bedriftene blir stilt seks spørsmål som er like for alle fylkene. NAV spør blant annet om bedriftenes forventing til bemanning ett år frem i tid, om bedriften har forsøkt å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene og eventuelt om bedriften har hatt rekrutteringsproblemer. På bakgrunn Arbeids- og velferdsdirektoratet vekter bedriftene etter størrelse i sine beregninger av nettoforventninger og rekrutteringsproblemer. Det innebærer at store bedrifter teller mer enn små bedrifter. Basert på en slik beregning gir direktoratets estimering en nettoforventning i Trøndelag på 19 prosent. Vi har ikke vektet bedriftene i våre beregninger og får en nettoforventning på 16 prosent. Forskjellen mellom våre og direktoratets beregninger er tydeligere i år enn tidligere. Dette har sammenheng med at trøndelagsfylkene i årets undersøkelse har en felles utvalgsfil som gir en annen fordeling av store og små bedrifter, med en høyere andel store bedrifter. Resultater etter direktoratets vekting vises i figur 7 hvor fylkenes nettoforventninger er sammenliknet og i figur 9 hvor vi ser på fylkenes rekrutteringsproblemer. 1.2 Andre analyser I likhet med NAV er det andre aktører som årlig gjennomfører undersøkelser om rekrutteringsbehov og forventninger til markedsutvikling framover. 2 For inndeling i NACE-koder. Se 3 Se // 7

8 NHO lager hvert kvartal et økonomibarometer for næringslivet hvor de intervjuer 2000 toppledere fra ulike deler av landet. Resultatene fra disse undersøkelsene sammenfattes i Økonomisk overblikk 4 og på NHOs hjemmesider. På spørsmål om forventninger til sysselsetting kommende år svarer 39 prosent av de trønderske næringslivslederne at de tror på økende syssel setting kommende år, 21 prosent tror på nedgang. Det gir en nettoforventning på 18 prosent, noe som stemmer rimelig godt overens med resultatene fra vår undersøkelse. Kort oppsummert er det er en nedgang i bedrifter som forventer permitteringer og oppsigelser sammenlignet med i fjor, og samlet sett viser resultatene at NHOs medlemsbedrifter planlegger å ansette flere det kommende året. I NHOs undersøkelse er det en høyere andel bedrifter som forventer nedgang i sysselsettingen enn i NAVs undersøkelse. Dette kan blant annet ha sammenheng med at NHOs undersøkelse kun favner medlems bedriftene, mens vår undersøkelse er representativ for alle næringsgrupper. Det innebærer at en større andel av bedriftene i NHOs undersøkelse er eksponert for konjunktursvingninger. Hovedorganisasjonen Virke 5 består i hovedsak av bedrifter innenfor varehandel. I sitt arbeidsmarkeds barometer for 2017 oppgir 23 prosent av bedriftene at de planlegger å ansette flere de neste seks månedene. Kun ti prosent planlegger å nedbemanne. Dette er en økning fra fjoråret hvor netto forventingene til sysselsetting var på ni prosent. Blant annet ser vi at veksten fortsetter i byggevarebransjen. Norges Bank 6 anslår at arbeidsledigheten vil holde seg noenlunde stabil i 2017, med en noe høyere vekst i sysselsettingen og i arbeidstilbudet. Videre antar de at vi vil få en vekst i produksjonen av varer og tjenester og at en høyere andel av bedriftene vil få problemer med å møte økt etterspørsel. Dette henger blant annet sammen med en økende mangel på arbeidskraft. Norges Bank legger også til grunn at boligprisveksten vil avta og at det knytter seg usikkerhet til boligprisene fremover. Banken er bekymret over den tiltakende gjeldsveksten i husholdningene, da gjelden vokser raskere enn husholdningenes inntekter. SSB 7 tror ledigheten vil avta noe det kommende året, og ytterligere i perioden De tror ledigheten er over toppen i denne omgang og forventer økning i sysselsettingen på grunn av konjunkturoppgang. ManpowerGroup 8 sitt arbeidsmarkedsbarometer for andre kvartal 2017 viser en nettoforventning om økt bemanning på seks prosent. Det er spesielt bygg og anlegg, handel og service, samt offentlig sektor som forventer økning i sysselsettingen. Det er kun olje og gass-sektoren som har en forventet nettoreduksjon i antall ansatte. I følge Manpower er dette det mest optimistiske resultatet på fire år. Sammenlignet med 2016 har ansettelsesforventningene steget i seks av ni sektorer og fem regioner. Veksten er størst i Nord-Norge. 4 NHO, Økonomisk overblikk 1/2017 Utsikter for Konjunkturbarometer, februar Pengepolitisk rapport 1/17 7 Økonomisk analyse 1/17 8 MEOS Q2, 2017 // 8

9 2 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Norge og Trøndelag våren 2017 De siste årene har Norge vært preget av en moderat oppgangsperiode med fallende arbeidsledighet, lave renter og høyt konsum. Perioden ble delvis brutt i forbindelse med nedgangen i investeringer i oljebransjen og det påfølgende oljeprisfallet høsten Oljeprisen ble mer enn halvert på kort tid, og resulterte i en klar konjunkturnedgang i deler av norsk økonomi. Oljeavhengige fylker ble i langt større grad rammet enn landet for øvrig. Spesielt merket Rogaland, Vest-Agder, Hordaland og Møre og Romsdal en økning i ledigheten. Kroneverdien følger normalt oljeprisen tett og i 2016 har kroneverdien styrket og stabilisert seg mot de viktigste valutaene, som svenske kroner, pund, dollar og Euro. Oljeprisen nådde et bunnivå i januar 2016 med 30 dollar fatet, og har siden den tid steget til om lag 55 dollar. Den svekkede kronekursen de siste par årene har gitt bedre vilkår for konkurranseutsatt næring. Siden Norge er en betydelig eksportør av varer og tjenester tilknyttet oljenæringen, og etterspørselen etter slike produkter har falt kraftig internasjonalt, har norsk eksport likevel samlet sett gått noe ned. lavt og Norges Bank forventer lavt rentenivå ut 2018, selv om rentebunnen med stor sannsynlighet er nådd. SSB forventer høyere lønnsvekst i 2017 enn i Sammen med lavere prisvekst og høyere sysselsetting vil kjøpekraften i husholdningene øke. Hos våre handelspartnere i Europa forventes fortsatt bedring i arbeidsmarkedet. Med unntak av Tyskland er ledigheten fortsatt høy i euroområdet. De fleste landene er likevel preget av en viss økonomisk oppgang. SSB antar det vil bli en svært moderat konjunktur oppgang i Europa fremover med 1,5 prosent i I USA peker så langt alle konjunkturbarometer i positiv retning, selv om det er knyttet en viss usikkerhet til USAs økonomiske politikk. I Kina har veksten avtatt noe de siste årene, mest på grunn av fallende investerings nivå. Veksten har ligget skyhøyt på 7-10 prosent årlig, men forventes fremover å ligge under seks prosent, noe som fortsatt er høyt. Utviklingen internasjonalt er usikker og konjunkturoppgangen Sykepleiere. Foto: Levanger Sykehus. Det er lite som tyder på en betydelig økning i oljeprisen de kommende årene. De fleste aktører i dette markedet forventer en moderat økning. Det er likevel klare tegn som tyder på at vi er ute av resesjonen. Investeringsnivået i næringslivet er svakt økende, sysselsettingen forventer å vokse og ledigheten vil trolig falle. Rentenivået er historisk // 9

10 hos våre handelspartnere forventes å bli meget moderat det kommende året. I Trøndelag har vi først og fremst fått merke konjunkturnedgangen gjennom en økning i antall ledige oljeingeniører. Næringer knyttet til oljesektoren som verkstedindustri og andre underleverandører har opplevd sviktende ordretilgang og flere har sagt opp eller permittert store deler av arbeidsstokken. I og med at petroleums næringen er forholdsvis liten i Trøndelag, har ikke oljeprisfallet preget oss i like stor grad som sørvestlandet. Bygg og anleggs bransjen går godt i Trøndelag, med god ordre- og stillingstilgang. Fjorårets og årets bedriftsundersøkelse viser at næringen er optimistisk med tanke på vekst og er også en av næringene med størst rekrutteringsproblemer. Etterspørselen etter arbeidskraft har gjennom det meste av 2016 vært økende sammenlignet med året før og stillingstilgangen har vært høyere enn de foregående årene. Vi ser en kraftig økning i ledige stillinger innenfor bygg og anlegg samt industri. Stillingstilgangen er også god innen helse, pleie og omsorgsfagene. Samlet økte stillingstilgangen med 23 prosent i Denne tendensen ser også ut til å fortsette i Figur 1 Utvikling sesongjustert ledighet Trøndelag og landet 3,5 % Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Landet 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % jan.07 mar.07 mai.07 jul.07 sep.07 nov.07 jan.08 mar.08 mai.08 jul.08 sep.08 nov.08 jan.09 mar.09 mai.09 jul.09 sep.09 nov.09 jan.10 mar.10 mai.10 jul.10 sep.10 nov.10 jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15 jan.16 mar.16 mai.16 jul.16 sep.16 nov.16 jan.17 mar.17 // 10

11 3 Resultater etter yrke og næring Fjerde kvartal 2016 var det sysselsatte i Trøndelag. I likhet med landet for øvrig, er det helse- og sosialsektoren som sysselsetter flest. Her jobber over 20 prosent av alle syssel satte, mens varehandel sysselsetter i overkant av 12 prosent av arbeids takerne og undervisnings sektoren om lag ti prosent. Det er størst forskjell mellom Trøndelag og landet innen undervisning og primærnæringene. Fylkenes næringsstruktur vil naturlig nok påvirke svarene i undersøkelsen. Figur 2 Andel sysselsatte i Trøndelag og landet fordelt på næring. Trøndelag Landet Helse- og sosialtjenester Varehandel, reparasjon av motorvogner Undervisning Bygge- og anleggsvirksomhet Industri Off.adm., forsvar, sosialforsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Transport og lagring Forretningsmessig tjenesteyting Personlig tjenesteyting Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Finansiering og forsikring Elektrisitet, vann og renovasjon Uoppgitt 0% 5% 10% 15% 20% 25% 3.1 Fremtidig arbeidskraftbehov etter næring I undersøkelsen blir bedriftene spurt om hvor mange ansatte de forventer å ha om ett år, med svaralternativene flere, færre eller uendret. Forventningene til sysselsetting fremover sier noe om bedriftenes optimisme det kommende året. Bedriftene blir ikke spurt om hvilke yrker de eventuelt ønsker å rekruttere. Vi kan derfor ikke si noe om den generelle etterspørselen etter ulike typer kompetanse. Undersøkelsen retter seg inn mot de yrkene det er alvorlig mangel på i fylket, det vil si kompetanse bedriftene ikke har fått tak i og derfor ikke har ansatt noen, eller måtte ansette noen med lavere eller annen kompetanse. // 11

12 Figur 3 Sysselsettingsbarometer Trøndelag Økning Uendret Nedgang % 66% 9% % 68% 9% % 67% 11% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Andelen bedrifter som forventer økning i sysselsettingen er høyere enn i fjor, mens andelen som forventer en nedgang i antall syssel satte er på samme nivå som fjoråret. Det er den nordlige delen av fylket som er mest optimistisk i sin vurdering av sysselsettingen fremover. Forskjellene er imidlertid små og hele trøndelagsregionen er preget av nøktern optimisme. Figur 4 Nettoforventninger til sysselsetting etter næring, Nace 2 9 Alle Trevarer Prod. av elektriske og optiske produkter Prod. av annen industri Bygge- og anleggsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Tekstil- og lærvarer Informasjon og kommunikasjon Varehandel, motorvognreparasjoner Nærings- og nytelsemidler Overnattings- og serveringsvirksomhet Bergverksdrift og utvinning Prod. av maskiner og utstyr Personlig tjenesteyting Prod. av metallvarer Helse- og sosialtjeneste Petroleum og kjemiske prod Elektrisitet, vann og renovasjon Jordbruk, skogbruk og fiske Undervisning Finansierings- og forsikringsvirksomhet Transport og lagring Offentlig forvaltning Treforedling og grafisk prod -1% -5% 16% 28% 26% 24% 22% 21% 19% 17% 17% 16% 16% 12% 11% 9% 5% 5% 4% 3% 38% 37% 35% 45% -15% -5% 5% 15% 25% 35% 45% 55% 9 Tosifret næringskode SN2007 // 12

13 Med en nettoforventning på 45 prosent er det i år, som i fjor bedriftene innenfor trevareindustrien som er de mest optimistiske med tanke på sysselsetting fremover. Over halvparten av bedriftene har planer om å øke bemanningen det kommende året og kun sju prosent svarer at de forventer en reduksjon i antall ansatte. Også innenfor bygg og anlegg er bedriftene optimistiske med tanke på sysselsetting fremover. Fire av ti bedrifter forventer sysselsettingsøkning og kun fem prosent forventer nedgang. Treforedling og grafisk produksjon er mer pessimistisk i årets undersøkelse. I fjor årets undersøkelse var det like mange bedrifter i næringen som forventet økning eller nedgang i syssel setting. I år er andelen som forventer nedgang høyere, slik at bransjen har en negativ nettoforventning. Finansierings- og forsikringsvirksomhet har en økning i sysselsettingsforventningene sammenliknet med fjoråret. I fjor meldte 13 prosent av bedriftene at de ville ha flere ansatte om ett år, i år tror hver femte bedrift de kommer til å ansette flere. Andelen som planlegger å redusere bemanningen er også redusert fra i overkant av 22 prosent til 16 prosent i årets undersøkelse. De bemanningsreduksjoner man så for seg i fjor, kan være gjennomført før årets undersøkelse. I tillegg vil høy aktivitet i næringslivet påvirke bransjen positivt. Ser vi på bedriftenes størrelse, er det de mellomstore bedriftene med mellom ti og 99 ansatte som i størst grad oppgir flere ansatte neste år. Nesten 30 prosent forventer sysselsettingsøkning og kun åtte prosent ser for seg reduksjon i staben det kommende året. De største bedriftene med over 100 ansatte er de mest nøkterne. Det er imidlertid ikke store forskjeller i forventninger i forhold til bedriftsstørrelse. Figur 5 Sysselsettingsforventninger etter bedriftenes størrelse Økning Uendret Nedgang 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 68,0 % 71,4 % 63,3 % 28,3 % 24,0 % 18,4 % 8,1 % 8,3 % 10,3 % Liten (3-9 ansatte) Mellomstor (10-99 ansatte) Stor (100 eller flere ansatte) // 13

14 3.2 Sysselsetting og rekruttering etter næring Det er til dels store forskjeller mellom næringene med hensyn til behov for sysselsetting og rekruttering. Vi velger å kommentere den enkelte næring for seg ved å se nærmere på næringens kompetansebehov og sysselsettingsforventninger kommende år Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 10 Næringene er tradisjonelt lite berørt av konjunktur endringer. Lave renter og fortsatt vekst i privat og offentlig konsum er med å opprettholde syssel settingen. Det er få tegn på en snarlig renteoppgang av betydning, som igjen kan påvirke denne situasjonen. Næringsgruppen omfatter i underkant av arbeidstakere i fylkene. Selv om det forventede arbeidskraftbehovet er noe mer dempet i år enn i fjor, er næringen i denne gruppen likevel overveiende optimistiske med tanke på syssel settingsøking. Nesten hver tredje bedrift tror de vil ha flere ansatte om ett år. I likhet med fjoråret er bedriftene innenfor eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting klart mer optimistisk enn bedriftene innenfor finansieringsog forsikrings virksomhet. Sistnevnte næringsgruppe har riktignok en oppgang i nettoforventninger fra i fjor, men er fortsatt blant de næringene som ligger lavest i forventninger. Sysselsettingen innenfor finansnæringen er ikke minst påvirket av overgangen til mer nettbaserte selvbetjeningsløsninger Bygg og anlegg Bygg- og anleggsbransjen sysselsetter i overkant av i Trøndelag, og er blant de mest positive næringene. Fire av ti bedrifter ser for seg å ansette flere det kommende året, og kun fem prosent tror på redusert bemanning. I fjor svarte ti prosent av bedriftene at de regnet med å nedbemanne. Næringen har en estimert mangel på 425 personer, noe som er en betydelig økning fra i fjor. Det er spesielt tømrere og snekkere, samt rør leggere og VVS-montører det er mangel på. Undersøkelsen viser at det fortsatt er god aktivitet i byggebransjen og at næringen i liten grad har vært påvirket av nedgangen innen oljesektoren og de ringvirkninger dette har gitt. I Trøndelag har bransjen nytt godt av store offentlige investeringer i blant annet infrastruktur, og generelt høy temperatur i boligmarkedet. I 2016 har vi sett en fallende ledighet innen bransjen og en betydelig økning i antall ledige stillinger. Totalbildet viser en optimistisk næring med høye sysselsettingsforventninger Industri Industrien som samlet næring består av 736 bedrifter i Trøndelag og sysselsetter rundt arbeidstagere. Til sammen utgjør det litt over åtte prosent av alle syssel satte, noe som betyr at industrien målt etter arbeidstagere er i 10 Innen finans finner man yrkesgrupper som bank og forsikringsmedarbeidere, økonomimedarbeidere og revisorer. Innen forretningsmessig tjenesteyting finner man yrkesgrupper knyttet til blant annet omsetning og drift av fast eiendom, forskning og utvikling, juridisk, administrativ og teknisk rådgivning, databehandling og rengjøring. Yrkesgrupper man finner her kan være jurister, ingeniører, arkitekter, vaktmestere og rengjøringspersonale. // 14

15 samme størrelsesorden som bygg og anlegg og transportsektoren. I Trøndelag forventer hver tredje industribedrift å øke bemanningen i løpet av året mens kun ni prosent av bedriftene tror de vil ha lavere bemanning enn på nåværende tidspunkt. Halvparten (58 prosent) av industribedriftene rapporterer imidlertid om uendret behov for arbeidskraft. Samlet sett er forventing til bemanning innenfor industrien på samme nivå som i Det er imidlertid forskjeller mellom industribedriftenes forventninger innenfor ulike deler av industrien. Over 40 prosent av industribedrifter, som enten produserer elektriske eller optiske produkter, eller som produserer for industrien forventer økt bemanning i Det samme ser vi innenfor trevareindustrien hvorav halvparten forventer økt bemanning. På motsatt side er det kun 9,5 prosent av industribedriftene tilknyttet treforedling og grafisk produksjon som forventer økt bemanning og 14 prosent som forventer lavere bemanning. Grilstad Marina. Det store utbyggingsprosjektet i Trondheim omfatter mer enn 800 nye boliger og kvm næring. Foto: Grilstad Marina AS. Innenfor denne delen av bransjen er det altså negativ netto forventning hva gjelder sysselsettingsforventninger. For industrisektoren sett under ett, estimerer NAV at det mangler om lag 150 arbeidstagere innenfor industrien i Trøndelag for å dekke behovet for arbeidskraft. Sveisere og platearbeidere utgjør de to mest etterspurte yrkene som kan kobles til industrien Bergverk og energi, kraft og vannforsyning Dette er to små næringsgrener i Trøndelag med sysselsatte. Årets undersøkelse viser næringer som overveiende er optimistiske, omtrent hver fjerde bedrift forventer flere ansatte neste år. Innen kraft, vannforsyning og renovasjon er bildet noe mer blandet. Her forventer et noe større antall bedrifter nedgang i sysselsettingen. Det er likevel ingen spesielle delnæringer som forventer reduksjon i antall ansatte. Innen bergverk og utvinning er det en begynnende optimisme. Oljerelaterte virksomheter forventer enten stabil utvikling eller økende bemanning. Ingen bedrifter i utvalget tror antall ansatte vil gå ned. For de bedriftene som leverer til byggenæringen er det en generelt økende optimisme. Begge disse næringene har få problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft og mangelen er derfor ubetydelig Varehandel, hotell og restaurantnæringen Disse næringene er samlet blant de største i Trøndelag og sysselsetter nesten personer. I de senere år har næringene hatt en betydelig syssel settingsvekst, som til en viss grad har vært drevet av en generell konjunktur oppgang etter // 15

16 nedturen i Sysselsettings forventningene er økende sammenlignet med tidligere år. Vi ser en klar økning i andel bedrifter som tror de vil ansette flere kommende år, både innenfor varehandelen og hotell- og restaurantnæringen. Etter oljenedturen i 2014 og 2015 svekket kronekursen seg betraktelig. Dette ga et oppsving for turistnæringen, med økning i både norske og utenlandske turister. Disse forholdene kan påvirke de samlede forventningene. Estimert mangel på arbeidskraft i næringen er i underkant av 500 personer, en økning fra 2016 på 200. Spesielt stor er mangelen på kokker og servitører, men også bilmekanikere og selgere innen varehandel Transport og kommunikasjon Innenfor transport og kommunikasjon arbeider det rundt personer i de to trøndelagsfylkene. I fjorårets undersøkelse så vi at en økende andel virksomheter innenfor informasjonog kommunikasjon forventet å ansette flere kommende år. Denne trenden fortsetter i årets undersøkelse, om lag 40 prosent av bedriftene Wind Jacket. Foto: Kværner. forventer nå en økning i antall sysselsatte. Vi ser likevel at en del mindre mediebedrifter har lavere sysselsettingsforventninger enn tidligere, noe som blant annet kan ha sammenheng med opplagsnedgang og sviktende reklame- og annonseinntekter. Estimert mangel innenfor informasjon og kommunikasjon er stabil på ca. 25 personer. Sysselsettingsforventningene innenfor transport og lagring er avtakende. Nesten like mange bedrifter forventer nedgang som økende bemanning kommende år. I vårt utvalg er det hovedsakelig snakk om mindre bedrifter i transportsektoren. Det er likevel mangel på flere kategorier av sjåfører i Trøndelag. Estimert mangel i næringen er 100 personer, omtrent som forrige år Jordbruk, skogbruk og fiske Primærnæringen, som består av jordbruk, skogbruk og havbruk, utgjør en relativt stor andel av de sysselsatte i Trøndelag og av bedriftene. I alt har næringen arbeidstakere, noe som svarer til 3,6 prosent av alle sysselsatte i Trøndelag. Til sammenligning er sysselsettingen innenfor primærnæringen på landsbasis på om lag 2,2 prosent. I NAVs bedriftsundersøkelse svarer 13 prosent av bedriftene innenfor primærnæringen at de forventer økt bemanning. Samtidig forventer åtte prosent av bedriftene færre ansatte. Nettoforventingen til bemanning er noe lavere i 2017 enn i fjorårets bedriftsundersøkelse, da nettoforventningen var på om lag 15 prosent. I år er den samlede nettoforventningen innenfor primærnæringen på fem prosent. NAVs estimat av mangel på arbeidskraft innenfor primærnæringen i 2017 ligger på underkant av 25 personer. // 16

17 3.2.8 Offentlig og privat tjenesteyting 11 Sysselsettingstallene for 2016 viser at det er bedrifter og virksomheter innenfor offentlig og personlig tjenesteyting i Trøndelag. Det utgjør til sammen i overkant av 28 prosent av alle bedrifter i Trøndelag og står for en samlet syssel setting på ca arbeidstagere. Litt over halvparten er syssel satt innenfor helse- og sosial tjenester, men en stor andel på 25 prosent er sysselsatt innenfor utdanningssektoren. Offentlig forvaltning, forsvar og sosial forsikring samt personlig tjeneste yting utgjør henholdsvis 14 og åtte prosent. Ser man hele sektoren under ett forventer 17 prosent av virksomhetene økt bemanning, mens om lag ni prosent forventer lavere bemanning. Det gir en nettoforventing på åtte prosentpoeng, noe som er høyere enn i Ikke overraskende er det innenfor personlig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester at størst andel virksomheter har forventning om flere ansatte. Innenfor undervisning er det 18 prosent som rapporterer om behov for økt bemanning, mens 13 prosent forventer færre ansatte. Det gir en samlet netto forventning på fem prosentpoeng og er en klar økning fra 2016 hvor nettoforventningen var negativ (-en prosent). Innenfor offentlig forvaltning er det marginalt flere virksomheter som forventer lavere bemanning enn det er virksom heter som forventer økt bemanning. Dette har vi sett også ved tidligere bedrifts undersøkelser. Imidlertid så ser vi også at Gutta på Mannbruholmen. Foto: Stein Olav Sivertsen. antall ansatte i sektoren undervisning og offentlig forvaltning øker. I bedriftsundersøkelsen estimerer NAV at det innenfor offentlig og privat tjenesteyting mangler om lag arbeidstagere. Hele 775 er innenfor helse- og sosialtjenester. Fortrinnsvis er det etterspørsel etter sykepleiere, vernepleiere, spesial sykepleiere og legespesialister. Innenfor undervisning er det først og fremst mangel på lærere på grunnskolenivå. For yrket estimerer NAV at det er behov for om lag 75 flere grunnskole lærere i Trøndelag enn det som er sysselsatt i dag. 11 Offentlig og privat tjenesteyting omfatter offentlig forvaltning, forsvar, undervisning, helse og sosialtjenesten, samt andre sosiale og personlige tjenester, slik som organisasjoner, kulturell tjenesteyting og sport. Hovednæringen offentlig og privat tjenesteyting innbefatter fire undernæringer: offentlig forvaltning, undervisning, helse- og sosial tjenester og andre sosiale og personlige tjenester. // 17

18 4 Sysselsetting og rekruttering etter regioner I år som i fjor ser vi de to trøndelagsfylkene under ett. Det er likevel nødvendig å dele inn i ulike arbeids markeds regioner som beskriver strømmen av arbeids kraft mellom kommuner og over fylkesgrensene. I undersøkelsen er det også tatt hensyn til typiske næringssentra og antall bedrifter i utvalget. For Trøndelag som helhet er det fremgang i forventningene. Mens nettoøkningen forrige år var på 14 prosent, er tilsvarende tall for årets under søkelse på 16 prosent. Det er økning i forventninger i begge deler av Trøndelag. I nord-delen er netto forventningen på 19 prosent mens i sør er den på 15 prosent. Trøndelag er regionen med den tredje høyeste syssel settingsforventningen. Begge trøndelagsfylkene har lave og synkende ledighets tall som ligger klart under lands gjennomsnittet. Stillingstilgangen er god og på nivå med I tillegg har fylkene få sysselsatte i næringer som påvirkes av oljeprisfallet. Det er Akershus og Troms som har landets høyeste syssel settingsforventninger. De store geografiske forskjellene på landsbasis har blant annet sammenheng med fallet i oljeprisen og ringvirkningene dette medfører. Dette har slått spesielt kraftig ut i Rogaland med stor oljenæring og i fylker med høy andel oljerelatert industri som Hordaland, Sogn- og Fjordane samt Møre og Romsdal. På tross av fortsatte problemer i oljesektoren er vestlands fylkene nå preget av en behersket optimisme. Ledigheten faller i disse områdene og fremgangen vises i en høyere sysselsettings forventning nå sammenlignet med de siste årene. Kartet viser hvordan sysselsettingsforventningene fordeler seg i de ulike fylkene, hvor vi ser andel bedrifter som forventer sysselsettingsøkning med fradrag av de som forventer nedgang. Jo høyere prosentandel desto større optimisme i fylkets næringsliv. Foto: Namsskogan Familiepark. // 18

19 Figur 6 Nettoøkning fylker 2016 og % til 5 % 6 % til 10 % 11 % til 25 % Figur 7 NAV sysselsettingsbarometer. Nettoandel virksomheter som forventer økning i sysselsettingen, etter fylke. Prosent Totalt Akershus Troms Trøndelag Østfold Buskerud Finnmark Oslo Vestfold Oppland Hedmark Møre og Romsdal Aust-Agder Nordland Rogaland Telemark Hordaland Vest-Agder Sogn og Fjordane 4% 14% 22% 21% 19% 18% 16% 15% 15% 14% 13% 12% 11% 10% 10% 10% 9% 9% 9% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% // 19

20 4.1 Regionene 12 I år som i fjor, ser vi til dels store forskjeller mellom arbeidsmarkedsregionene 13. I fjorårets undersøkelse var Fosen den regionen som hadde de de mest optimistiske forventningene til økt sysselsetting kommende år. I årets undersøkelse er værnesregionen den klart mest optimistiske, med nettoforventning langt over de andre regionene. Opp mot 40 prosent av bedriftene har tro på økt sysselsetting og kun to prosent tror på nedgang. Orkladalen og kysten har de laveste forventningene, og den høyeste andelen bedrifter som tror på nedgang i sysselsettingen fremover. Figur 8 Sysselsettingsforventninger 2016 og 2017 etter arbeidsmarkedsregion % 35% 30% 35% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 7% 13% 16% 16% 17% 17% 16% 12 De ulike regionene inneholder følgende kommuner: Trondheimsregionen: Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik. Innlandet: Oppdal og Rennebu, Røros, Holtålen og Midtre Gauldal. Orkladalen og kysten: Hemne, Snillfjord, Agdenes, Meldal, Orkdal, Skaun, Hitra og Frøya. Fosen: Leksvik, Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen. Værnesregionen: Stjørdal, Meråker, Frosta, Selbu og Tydal. Innherred/ Inn-Trøndelag: Steinkjer, Levanger, Verdal, Verran, Snåsa og Inderøy. Namdalsregionen: Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka. 13 I årets undersøkelse er arbeidsmarkedsregionene noe endret. De er satt sammen på bakgrunn av pendlermønster og geografisk beliggenhet. Der hvor vi sammenlikner med resultatene for 2016, har vi reestimert resultatene basert på den nye inndelingen. // 20

21 4.1.1 Trondheimsregionen Trondheim alene sysselsetter 51 prosent av alle arbeids takere i Trøndelag. Legger vi til rand kommunene Melhus, Malvik og Klæbu sysselsetter trondheims regionen 55 prosent av alle arbeidstakere. Næringslivet i Trondheim og rand kommunene skiller seg ut fra de andre regionene i fylket ved at andelen sysselsatte innen undervisning, helse og omsorg, varehandel og teknisk tjeneste yting og finansierings virksomhet er høyere. Eksempler på store virksomheter i regionen innen disse næringene er NTNU og HiST, St. Olavs Hospital, Sintef og Sparebank 1 SMN. Andelen som jobber innen industri og bygg og anlegg er noe lavere enn ellers i fylket. Sysselsettingsforventningene i trondheimsregionen har økt fra 12 prosent i fjor til 16 prosent i år. Regionen er dermed tilbake på samme nivå som i Selv om det er andre regioner som har høyere sysselsettingsforventninger, er det liten tvil om at trondheimsregionen er «motoren» i den økonomiske utviklingen i Trøndelag. I fjorårets undersøkelse forventet over 40 prosent av bedriftene innenfor bygg og anlegg en økning i antall ansatte. I årets undersøkelse har Ryggkirurgi. Foto: St. Olavs Hospital. Vindmøllemontering Fosen. Foto: Trønderenergi. denne andelen sunket til 33 prosent. Bransjen er likevel blant de mest optimistiske i regionen og aktiviteten innen bygg og anlegg er som regel en god konjunktur indikator. Innenfor varehandel, hotell og restaurant forventer hver fjerde bedrift økende sysselsetting, og kun tre prosent tror de må redusere bemanningen kommende år. Industrinæringene er samlet sett på nivå med bygg og anlegg med tanke på syssel settingsøkning fremover. Her er det imidlertid store forskjeller mellom de ulike industri grenene, med en positiv trevare industri og en betydelig mer pessimistisk treforedling og grafisk industri Fosen Fosenregionen sysselsetter omtrent personer. En viktig næringsgren er industri og da spesielt innenfor verft og tekstil. Store bedrifter i fosen regionen er Fosen Yards, Mascot Høie og Ørland Flystasjon. I fosenregionen er andelen bedrifter med forventning om økende syssel setting fortsatt høy til tross for en liten nedgang fra i fjor. Fire av ti industri bedrifter planlegger å øke staben kommende år. Innenfor overnatting og // 21

22 servering er andelen hele 60 prosent. Ingen av bedriftene innen denne næringen har planer om å nedbemanne. Bygg og anlegg er svært optimistiske i sine forventninger. Halvparten av bedriftene vil øke bemanningen, men her er utvalget av bedrifter i undersøkelsen lavt, så tallene må tolkes forsiktig. Det ser ut til at etableringen av kampflybasen og utbygging av vindmølle parker virker positivt inn på bedriftenes framtidsforventninger, og at disse etableringene har positive ringvirkninger for den lokale økonomien Innlandet Denne regionen omfatter kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Røros og Holtålen og sysselsetter ca personer. Regionen er preget av industri, turisme, jordbruk og bergverk. Innen industri gjelder dette spesielt trelast og trevarer samt nærmiddelindustri. Store bedrifter i Gauldalsområdet er Norsk Kylling, Støren Treindustri, Skifer Hotell og Minera Skifer samt Coop Oppdal. I Rørosområdet er Scandinavian Business Seating, Kjellmark, Røros bruk, Bergstaden og Røros hotell. Sammenliknet med fjoråret er sysselsettingsforventningene i regionen stabile. Det er bare mindre endringer, fra 15 prosent i fjor til 16 prosent i årets undersøkelse. Både innenfor industri og bygg og anlegg er det stor optimisme. De mest positive bedriftene finner vi innenfor industrien. Her svarer nesten halvparten av bedriftene at de vil ansette flere det kommende året, mens kun åtte prosent vil redusere bemanningen. Regionen som helhet har et variert arbeidsmarked og relativt god tilgang på arbeidskraft. Det er heller ingen spesielle problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft Orkladalen og kysten Kommunene Orkdal, Meldal, Agdenes, Skaun, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya sysselsetter nesten personer og utgjør regionen Orkladalen og kysten. Orkdal og Agdenes har noen relativt store industribedrifter som Bredero Shaw, Elkem Thamshavn og Washington Mills som sysselsetter mange. I Agdenes er Elpro Solutions en viktig bedrift og i Meldal er Simpro en relativt stor bedrift. I kommunene Hitra og Frøya er fiskeindustrien en viktig næring. Store aktører er Salmar, Lerøy og Marine Harvest. I Hemne er Wacker Chemicals en stor aktør innen industrien. Bedriftene i regionen har betydelig lavere nettoforventninger sammenlignet med fjoråret. I 2016 var nettoforventningene på 19 prosent og hver fjerde bedrift trodde på økt sysselsetting kommende år. I årets undersøkelse tror hver femte bedrift på syssel settingsvekst og nettoforventingene har gått ned til sju prosent. Bygg og anlegg er underrepresentert i regionens utvalg. I og med at denne næringen er overveiende optimistisk, kan dette ha påvirket resultatet Værnesregionen Region Værnes består av kommunene Stjørdal, Meråker, Frosta, Selbu og Tydal. Om lag personer er sysselsatt i Værnes, 70 prosent av disse i Stjørdal. De største næringene i markeds området er helse- og sosialtjenester som syssel setter personer, og vare handelen med i overkant av arbeidstakere. Blant de største virksomhetene i regionen // 22

23 Sliping Kværner. Foto: Kværner. har vi både private og offentlige, som Statoil og Ole Vig videregående skole. Av de ti største virksomhetene i Værnes (målt etter antall ansatte) er halvparten tilknyttet helse sektoren, eller leverer tjenester til denne sektoren i form av rekruttering og bemanning. I bedriftsundersøkelsen fra 2016 var det kun en liten overvekt av bedrifter i værnesregionen som mente at de hadde behov for mer arbeids kraft. I 2017 er bedriftene vesentlig mer optimistiske. Mer enn 37 prosent av bedriftene i undersøkelsen mener at de vil ha behov for økt bemanning, og kun to prosent av bedriftene svarer at de vil nedbemanne. Det gjør at Værnes i årets bedriftsundersøkelse er det markedsområdet i Trøndelag med størst nettoforventning til økt bemanning. Utvalgets størrelse gjør det vanskelig å gi et detaljert bilde av forventningene til bemanning fordelt på næringsgrupper. Imidlertid ser vi at industrien, som er godt representert i utvalget, har en klar overvekt av bedrifter som forventer økt bemanning. Her svarer 37 prosent at de forventer økt bemanning. I underkant av seks prosent forventer å redusere bemanningen. Innenfor bygg og anlegg samt finans, eiendoms drift og forretningsmessig tjenesteyting mener 70 prosent av bedriftene at de vil øke bemanningen. For bygg og anlegg er dette gjenkjennelige signaler. Men her tar vi noe forbehold om usikkerhet som følge av lite utvalg. Innenfor transport og kommunikasjon forventer 45 prosent av bedriftene i utvalget økt bemanning. Ingen av bedriftene forventer nedbemanning. // 23

24 Trønderku med kalv. Foto: Siv Beate Eggen.

25 Innenfor næringene bergverk og energi samt offentlig og privat tjenesteyting ser er forventningene noe mer forsiktige. Ti prosent av virksomhetene innenfor offentlig og privat tjeneste yting forventer økt bemanning mens knappe fem prosent svarer at de forventer færre ansatte. For bedrifter innenfor bergverk og energi svarer i underkant av 17 prosent av bedriftene at de forventer økt bemanning og ingen forventer lavere bemanning Innherred og Inntrøndelag Innherred og Inntrøndelags-regionen består av kommunene Steinkjer, Levanger, Verdal, Verran, Snåase Snåsa og Inderøy. Innherred og Inntrøndelag sysselsetter om lag arbeidstakere, hvorav Steinkjer og Levanger syssel setter en tredjedel hver. Om lag arbeids takere i Innherred og Inntrøndelagsregionen er sysselsatt innenfor helse og sosialsektoren og personlig tjenesteyting. Det utgjør 27 prosent av alle sysselsatte. Andre store næringer er varehandel, industri og bygg og anleggs sektoren, som til sammen har en tredje del av alle syssel satte. Av de ti største virksomhetene finner vi bedrifter innenfor helse og industri som Helse Nord-Trøndelag HF, Kværner Verdal og Nortura, men også virksomheter i primærnæringen som Innherred landbrukstjenester. I årets bedriftsundersøkelse svarer 28 prosent av bedriftene i regionen at de forventer økt bemanning mens knapt 11 prosent forventer nedbemanning. Det gir en samlet nettoforventning på 17 prosentpoeng. Sammenlignet med tidligere års bedriftsundersøkelser har nettoforventningen i markedsområdet økt fra en negativ forventning i 2015 til 16 prosent i I industrien, varehandel og hotell som er de største næringene i utvalget, målt i antall virksomheter, er det klar overvekt av bedrifter som forventer økt bemanning. Innenfor industrien svarer 34 prosent av bedriftene at de forventer økt bemanning mens 29 prosent av bedriftene innenfor varehandel og hotell svarer det samme. Bergverk og energi, samt bygg og anleggsbransjen rapporterer om økt bemanning. 50 prosent av bedriftene i utvalget innenfor bergverk og energi forventer økt bemanning, mens 39 prosent svarer det samme innenfor bygg og anleggsbransjen. Her er imidlertid utvalget litt mindre enn ved tidligere bedriftsundersøkelser så resultatet er mer usikkert. Offentlig sektor og privat tjenesteyting er litt mer tilbakeholdne, men også her er det positiv nettoforventning. I alt er det i overkant av 20 prosent av virksomhetene som forventer økt bemanning, mens 13 prosent ser det som mest sannsynlig at de vil nedbemanne i Namdalen Arbeidsmarkedsregionen Namdal består av 13 kommuner og sysselsetter rundt arbeidstakere. Om lag en tredjedel av de sysselsatte i namdalsregionen bor i Namsos, mens Overhalla, Vikna og Nærøy sysselsetter den andre tredjedelen. De øvrige ni kommunene fordeler de resterende 29 prosentene av de sysselsatte. Den klart største næringen i Namdalen er innenfor helse- og sosialtjenester som sysselsetter arbeidstakere. Dette tilsvarer 25 prosent av alle sysselsatte i arbeidsmarkedsområdet. Av de ti største virksomhetene i namdalsregionen, er syv innenfor helse- og sosialsektoren. Blant disse // 25

26 Menneske og laksen. Foto: Stein Olav Sivertsen. virksomhetene finner man Sykehuset Namsos (en avdeling av helseforetaket Helse Nord- Trøndelag), Namsos Sykeheim og Namsos boog servicesenter. I Namdal arbeider i underkant av hver tiende innenfor primærnæringen. Det litt flere enn antallet som er sysselsatt innfor industrien og bygg og anlegg i regionen. I årets bedriftsundersøkelse svarer 19 prosent av bedriftene i Namdal at de forventer økt bemanning i 2017 mens i underkant av seks prosent forventer færre ansatte. Samlet sett er netto forventingen i Namdal i 2017 på 13 prosent, tre prosent poeng lavere enn ved bedriftsundersøkelsen i fjor. Innenfor offentlig og privat tjenesteyting, industri, varehandel, hotell og restaurant er det positiv netto forventning til økt bemanning. Spesielt ser vi at det innenfor industrien er forventninger til økt bemanning (23 %), her var det ingen av bedriftene i utvalget som forventer nedgang i bemanningen. I bedriftsundersøkelse for 2017 ser vi imidlertid at det innenfor primærnæringen er litt flere bedrifter som svarer at de forventer lavere bemanning i 2017 enn det er bedrifter som svarer at de vil øke bemanningen. Samlet sett har primærnæringen en negativ nettoforventning på åtte prosent i årets bedriftsundersøkelse, det er den eneste næringen i Namdalen med netto nedbemanning. // 26

27 5 Rekrutteringsproblemer Bedriftene blir spurt om de har mislyktes i å rekruttere arbeidstakere de siste tre månedene og eventuelt om de har ansatt noen med lavere eller annen kompetanse. Landsoversikten viser at det er stor forskjell på fylkene med hensyn til rekrutteringsproblemer. I år som i fjor er det de nordligste fylkene som i størst grad opplever problemer med å få tak i ønsket kompetanse, fulgt av Vestlandet. Hedmark og Rogaland er fylkene som i minst grad opplever problemer med rekruttering. Trøndelag har en liten økning i rekrutteringsproblemer sammenliknet med i fjor. Figur 9 Rekrutteringsproblemer etter fylke 2017 Mislyktes i å rekruttere Ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse I alt 8% 4% Troms Nordland Finnmark Sogn og Fjordane Hordaland Møre og Romsdal Oslo Buskerud Akershus Telemark Vest-Agder Trøndelag Østfold Oppland Vestfold Aust-Agder Rogaland Hedmark 10% 8% 7% 10% 4% 6% 7% 8% 5% 9% 3% 9% 2% 8% 4% 5% 5% 7% 2% 8% 2% 8% 2% 6% 3% 6% 3% 6% 2% 7% 1% 15% 9% 7% 9% 5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% // 27

28 I Trøndelag er Fosen den regionen som i størst grad melder om problemer med å rekruttere arbeids kraft med rett kompetanse. Mer enn 18 prosent av bedriftene har opplevd rekrutteringsproblemer. Etter Fosen er det Innherred som opplever størst grad av rekrutteringsproblemer. Her er det i underkant av 14 prosent som oppgir at de ikke har fått tak i ønsket kompetanse. Værnesregionen er den delen av Trøndelag som i minst grad opplever problemer med rekruttering. Her svarer under seks prosent av bedriftene at de har problemer med å få tak i ønsket kompetanse. Resultatene viser at det er en noe høyere andel av bedriftene i Trøndelag som opplever rekrutterings problemer i år enn det var i fjor. Majoriteten av bedriftene har imidlertid ikke rekrutteringsproblemer, noe som viser at det er rimelig god balanse mellom tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet i Trøndelag. Figur 10 Rekrutteringsproblemer etter distrikt 2017 Mislyktes i å rekruttere Ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Trøndelag 9% 2% Fosen Innherred/ Inn-Trøndelag Innlandet Trondheimsregionen Orkladalen og kysten Namdal Værnes 3% 5% 2% 12% 11% 9% 4% 10% 1% 8% 2% 5% 3% 7% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 5.1 Årsaker til mislykket rekruttering Dersom vi ser på årsaker til at bedriftene har mislykkes i rekrutteringen, er det de samme trekkene som går igjen. I alle regioner er det en overveiende andel av bedrifter (mer enn 60 prosent) som svarer at det er mangel på kvalifiserte søkere som er årsaken til mislykket rekruttering. // 28

29 Figur 11 Årsaker til rekrutteringsproblemer etter region Annet Ingen/for få kvalifiserte søkere Trøndelag 14% 86% Namdalen 0% Fosen Trondheimsregionen Innlandet Værnes Innherred/ Inn-Trøndelag Orkladalen og kysten 7% 8% 10% 20% 28% 40% 100% 93% 92% 90% 80% 72% 60% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Også i år er det de store bedriftene som har de største problemene med å skaffe kvalifisert arbeids kraft. Av disse oppgir 17 prosent at de ikke har fått tak i den arbeidskraften de behøver, eller at de har ansatt noen med lavere kompetanse enn de ønsket. Dette er en liten reduksjon fra fjoråret. De mindre bedriftene rekrutterer ofte lokalt, mens store bedrifter i større grad har behov for spesialkompetanse som er vanskeligere å skaffe. 5.2 De vanskeligste yrkene å rekruttere i Trøndelag De bedriftene som opplevde å mislykkes i rekrutteringen ble bedt om å registrere hvilke yrker dette dreide seg om. Yrkene som ble nevnt her, betegner vi som yrker med rekrutteringsproblem. Mangelen på arbeidskraft estimeres ved hjelp av en modell som tar hensyn til bedriftenes geografiske og næringsvise kjennetegn, antall ansatte og observert mangel. Svarene som er kommet inn er bearbeidet for landet under ett og deretter estimert for det enkelte fylke. Det vil knytte seg usikkerhet til estimeringen. I tabell 1 vises resultatet av denne estimeringen. I årets undersøkelse, som foregående år, er det mangel på sykepleiere og andre helseyrker som er de yrkene med størst mangel. Totalt er det i fylkene en estimert mangel på arbeidstakere. I fjor var den estimerte mangelen på personer. Den kraftige økningen i mangelen på arbeidskraft sammenfaller godt med de økende syssel settingsforventningene i Trøndelag, nedgangen i ledighet og god stillingstilgang. // 29

30 Figur 12. Estimert mangel på kompetanse etter yrker 2017, avrundet // 30

31 Tabell 1, viser de tretti yrkene i Trøndelag der mangelen på arbeidskraft er størst. Som det fremgår av tabellen er det en særlig mangel på yrker innen helse- og sosialsektoren med en total mangel på nesten 800 stillinger. Videre er det stor mangel på faglært arbeidskraft innen bygg og anlegg og industrien. Tabell 1. Estimert mangel på arbeidskraft 2017 Yrke Mangel Andre helseyrker 365 Sykepleiere 281 Tømrere og snekkere 170 Grunnskolelærere 77 Kokker 71 Programvareutviklere 70 Anleggsmaskin- og industrimekanikere 67 Telefon- og nettselgere 59 Rørleggere og VVS-montører 59 Radiografer mv. 58 Platearbeidere 54 Sveisere 52 Bilmekanikere 52 Andre programvare- og applikasjonsutviklere 50 Lastebil- og trailersjåfører 50 Renholdere i bedrifter 46 Andre håndverkere 42 Legespesialister 41 Servitører 40 Andre salgsmedarbeidere 39 Frisører 38 Helsefagarbeidere 37 Anleggsmaskinførere 36 Spesialsykepleiere 35 Vernepleiere 30 Kopper- og blikkenslagere 29 Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet 28 Sivilingeniører (bygg og anlegg) 27 Bussjåfører og trikkeførere 27 Betongarbeidere 24 // 31

32 6 Tilleggsspørsmål 6.1 Rekrutteringskanaler Et av spørsmålene i undersøkelsen handler om hvilken rekrutteringskanal bedriftene benyttet ved siste ansettelse. Her svarer 32 prosent av bedriftene at de brukte eget nettverk. Hver fjerde bedrift sier de benyttet aviser, tidsskrifter eller andre trykte medier, en kraftig nedgang fra i fjor hvor andelen var på 33 prosent. Samtidig ser vi at andelen som har benyttet sosiale medier er økende, og i årets undersøkelse oppgir en av åtte at de benyttet slike som rekrutteringskanal ved siste rekruttering. Hver femte bedrift oppgir at de har brukt NAV som rekrutteringstjeneste. Dette er på nivå med fjoråret. Figur 13. Rekrutteringskanaler Eget nettverk 32% Aviser, tidsskrifter 25% Egen hjemmeside NAV 21% 21% Stillingsdatabase på internett Sosiale medier Personen tok selv kontakt Intern rekruttering Rekrutteringsfirma, vikarbyrå Annet CV-database på internett 2% 6% 8% 10% 11% 13% 16% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% // 32

33 6.2 Markeds- og næringsregionen Trøndelag Bedriftene ble også spurt om hvordan de tror sammenslåingen av fylkene vil påvirke Trøndelag som markeds- og næringsregion. Hver tredje bedrift tror dette vil styrke regionen. Det er imidlertid forholdsvis store geografiske forskjeller. Mens rundt halvparten av bedriftene i Orkladalen og kysten samt Fosen tror det vil styrke regionen er tilsvarende andel i Namdalen kun 17 prosent. Nesten ingen av bedriftene tror sammenslåingen av fylkene vil svekke regionen. Figur 14. Sammenslåing av trøndelagsfylkene Det vil styrke regionen Det vil svekke regionen Uendret Vet ikke Totalt 31% 2% 43% 24% Namdal 17% 5% 54% 25% Innherred/Inntrøndelag 32% 3% 52% 14% Værnes 41% 2% 40% 16% Innlandet 28% 0% 49% 22% Orkladalen og kysten 49% 3% 31% 17% Fosen 51% 0% 42% 8% Trondheimsregionen 26% 1% 39% 34% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Vi ser også at det er forskjeller mellom de ulike næringene. Finans og eiendomsdrift ser langt større fordeler med et sammenslått Trøndelag enn bygg og anleggsbransjen. Dette kan ha sammenheng med at bygg og anlegg i større grad har et lokalt arbeidsmarked enn finansnæringen. På spørsmål om nedslagsfelt for bedriftenes rekruttering skiller værnesregionen seg ut med en betydelig høyere andel bedrifter som rekrutterer fra hele Trøndelag (36 %). Bedrifter i arbeidsmarkedsområder med geografisk plassering langt unna fylkesgrensen rekrutterer hovedsakelig fra nærmiljø /egen kommune. Mer enn halvparten i regionene Innlandet og Namdalen svarer dette. Fosen er regionen med den høyeste andelen som rekrutterer fra hele landet. // 33

34 Figur 15. Område for rekruttering Mest fra nærmiljøet eller egen/nabokommune Mest fra eget fylke Mest fra hele Trøndelag Mest fra hele landet Ikke aktuelt Totalt 37% 8% 17% 21% 17% Namdal 56% 8% 11% 16% 9% Innherred 43% 12% 17% 19% 10% Værnes 32% 3% 36% 21% 8% Innlandet 52% 7% 3% 25% 14% Orkladalen og kysten 45% 15% 10% 25% 5% Fosen 46% 4% 18% 26% 7% Trondheimsregionen 25% 8% 18% 21% 28% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Varehandel, hotell og restaurant er næringen som i størst grad rekrutterer arbeidskraft lokalt med over halvparten av bedriftene. Blant bedriftene fra finansnæringen svarer nesten en av tre bedrifter at de rekrutterer fra hele landet. // 34

35 NTNU Handelshøyskolen ligger i Elgeseter, nært Trondheim sentrum. Med sine 1200 studenter er det blant landets største utdanninger på bachelor-, master-, og doktorgradsnivå. Foto: Ann Kristin Løe.