VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00

Transkript

1 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00 Saksliste Saksnr Tittel PS 17/7 Referat og meldingar PS 17/8 Revisjon av vedtekter for barnehagane PS 17/9 Felles Jordmorteneste i Vest-Telemark PS 17/10 Driftstilskot til senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark - Smiso PS 17/11 Helse og omsorgsplan PS 17/12 Alkoholpolitiske retningsliner revisjon PS 17/13 Søknad om utvida skjenkeløyve Rauland skisenter - Tiur kafe PS 17/14 Søknad om utvida sjenkeløyve Vierli Kafeteria PS 17/15 Søknad om fast salsløyve for alkohol i gruppe 1 ved Arbuvollen fjellbutikk Gyldig forfall skal meldast til administrasjonssekretæren i god tid. Varamedlemane skal berre møte dersom dei blir kalla inn. Innkallinga kan du og finne på kommunens heimeside Åmot, Baiba Sheine leiar Reidun Lofthus administrasjonssekretær -1-

2 PS 17/7 Referat og meldingar RS 17/4 Møtebok frå førre møte RS 17/5 Referat frå møte 10. mars RS 17/6 Årsmelding fra Pasient- og brukerombudet i Telemark

3 1 Samhandling i Vest-Telemark Referat frå styringsgruppa for samhandling i Vest-Telemark Tid Sted: Innkalt: Andre: Kons. dir. Tom Helge Rønningen, STHF Rådmann Ketil Kiland, Fyresdal kommune Rådmann Sverre Sæter, Nissedal kommune Rådmann Øystein Tveit, Kviteseid kommune Rådmann Per Dehli, Seljord kommune Rådmann John Kleiv, Tokke kommune Rådmann Jan Myrekrok, Vinje kommune Tillitsvalt Liv Årlid, Fagforbundet Vinje Tillitsvald Inger Anne Aasen, NSF, STHF Brukarrepresentant Gunvor Hegni, SAFO Brukarrepresentant Rita Andersen, LHL Samhandlingskoordinator Sissel Jacobsen Bitustøyl. Forfall: Tore Baksaas møtte Forfall Saksliste: 1. Godkjenning av møteinnkalling og referat Vedtak: Møteinnkalling og referat blei godkjent slik det låg føre 2. Samarbeid om jordmortenester i VT Vedlegg 2 og 3 Det har vore arbeid i lang tid med å få til eit samarbeid. Dette har lukkast med 4 av 5 kommunar. Arbeidsgruppa har avslutta sitt arbeid. Vedlagt fylgjer ferdig rapport og politisk sak til kommunane. Rapporten skal fylgje saka til kommunane. Vedtak: Rapporten og saka blir lagt fram for kommunane med ei endring i saka - Seljord blir vertskommune 3. Årsmelding 2016 Vedlegg 4 Årsmeldinga er berekna til arbeids- og styringsgruppene. Ein kortutgåve er sendt til kommunanes årsmelding. -6-

4 2 Samhandling i Vest-Telemark Vedtak: Styringsgruppa tok meldinga til etterretning 4. Velferdsteknologi felles prosjekt i VT Vedlegg 5 I Vest-Telemarkrådet februar 2017 blei det vedteke at samhandlingskoordinator, i tillegg til arbeid som er på gang innan helse, skulle være prosjektleiar for velferdsteknologi i VT. Det har for tida vore ein representant frå VT som har vore med i nettverket til fylkesmann, men er ikkje utnemnt som prosjektleiar. Vedkommande har heller ikkje hatt noko mandat m.t.p. å etablere ein arbeidsgruppe eller ha faste kontaktpunkt i form av møter med kommunane. Ein må få avklart disse rollene, slik at samhandlingskoordinator må ha kontakten mot fylkesmann. Det bør lages eit konkret mandat for ein arbeidsgruppa som bør bestå av folk frå IT og omsorg i VT. Vedtak: 1. Samhandlingskoordinator blir prosjektleiar for velferdsteknologi i Vest-Telemark 2. Samhandlingskoordinator går inn som regionen sin representant i nettverksgruppa til fylkesmann 3. Det blir sett ned ei arbeidsgruppe leida av koordinator med 1-2 representantar frå kvar kommune fordelt på IT-tilsette og helse-/omsorgstilsette 4. Det blir utarbeidd eit mandat for arbeidsgruppa 5. Ein startar raskt arbeidet med å kartleggje bruk av velferdsteknologi i kommunane 5. Orienteringar ØHD-plassar er etablert i Fyresdal Status prosjekt samarbeid legevakt Status samarbeid psykisk helse og rus Leiing av delprosjekt 2; Samhandling og kompetanseutvikling i akuttmedisinprosjektet frå STHF i Telemark Ny heimeside 6. Ymse Etter - og vidareutdanning i Seljord, v/liv Årlid Tilleggssaker: 7. Samarbeid innan psykisk helse og rus i VT -7-

5 3 Samhandling i Vest-Telemark Samarbeid om alvorleg psykisk sjuke pasientar Arbeidsgruppa meiner at dette er eit område der kvar og ein av kommunane er for små til å handsame denne typen brukarar. Ein slit med bustader og ein må ha ein stor bemanning knytt til einskilde brukarar. I dei aller fleste tilfelle bør ein ha meir enn ein tilsett på kvar vakt dersom ein skal ha moglegheit til å rekruttere personale. Pr i dag har ein 3-4 slike pasientar i Vest-Telemark, som krev særskilt store ressursar og som det for tida blir arbeid med for å tilretteleggje tilbod. Arbeidsgruppa meiner at her bør ein sjå på om VT kan rigge eit samla tilbod. Ein har vurdert: å byggje eit eige bygg å nytte eksisterande bustad (t.d. aldersheimen i Høydalsmo) å nytte tom avdeling på DPS (etter sumaren) DPS i Seljord Arbeidsgruppa meiner at eit tilbod på DPS i Seljord (einsleg mindreårige bur på denne avdelinga fram til sumaren) vil vera eit godt tilbod for disse brukarane. Brukarane er kjende med DPS og føler at dette er trygge omgivnader - og ein kan raskt etablere eit tilbod der. Det vil òg vera ein tryggleik for dei tilsette at det er andre tilsette på huset og at ein raskt kan koma til faghjelp ved behov. Kommunane må opprette ei felles eiga bemanning for disse brukarane. Det må gjerast avtaler med direktør og eigedomsforvaltning på STHF. Dette bør vera ein vinn-vinn situasjon for DPS, VT-kommunane og brukarane det gjelder. Vedtak: 1. Rådmenn og sjukehusdirektør forankrar ideen i eigne kommunar og sjukehuset 2. Rådmenn (1-2), direktør og samhandlingskoordinator går inn i forhandlingar med om ei leigeavtale dersom pkt. 1 fører fram 3. Rådmenn set ned ei faggruppa som utarbeider ei driftsavtaleavtale mellom kommunane og sjukehuset, ser på bemanning, økonomi, reglar for vedtak for kven som skal ha tilbodet m.m. 8. Psykologar i kommunane Arbeidsgruppa meiner at det bør tilsettas 2 psykologar i regionen. 1. Klinisk samfunnspsykolog /psykolog 2. Spesialist i barnepsykologi -8-

6 4 Samhandling i Vest-Telemark Dersom ein etablerer tenesta før 2020 kan ein søkje på tilskot til psykolog i full stilling kr pr. psykolog pr. år. Tilbodet skal vera eit lågterskeltilbod blant anna retta mot barn og unge. Psykologane bør ha eit kontor i fellesskap med eit fagmiljø, men bør ha faste dagar ute i kommunane til klinisk arbeid og for samarbeid med fagteam. Men detaljar om arbeidsform og avtaler mellom kommunane må vera på plass innan ein eventuelt lyser ut stillingane. Ein har òg vurdert kontorplassering på DPS, men å reise til DPS for samtaler (særleg barn og unge) kan opplevas som stigmatiserande for denne gruppa. Rehabiliteringssenteret AIR startar arbeidet vår 2017 med å byggje ein næringshage. Dei ynskjer blant anna å ha ein «helsedel» i denne næringshagen. Kommunane har tilbod om å leige seg inn i kontor her. Det er frå før tilsett psykologar på AIR, slik at det er eit fagmiljø å spille på/med. Arbeidsgruppa meiner at ein plassering på AIR vil vera gunstig med tanke på at Vinje er den største kommunen med flest innbyggjarar. Psykologane vil dermed bruke mindre tid på å reise enn dersom tilbodet ligg i ein mindre kommune. Vedtak: 1. Kommunane vil vurdere plassering av psykologar på AIR 2. Kommunane blir samd om dato for tilsetting i kommunane 3. Kommunane søkjer om felles midlar til psykolog 4. Kommunane lagar ein interkommunal avtale, der arbeidsform, arbeidsgiveransvar m.m. blir nedfelt. sjb 22/

7 -11-

8 Telemark Kommunene i Telemark v/leder for helse, omsorg, velferd Deres ref.: Saksbehandler: Else Jorunn Saga Direkte telefon: Vår ref.: 17/ Dato: Årsmelding fra Pasient- og brukerombudet i Telemark Pasient- og brukerombudet i Telemark har utarbeidet Årsmelding for Denne er vedlagt sammen med felles årsmelding for alle landets pasient- og brukerombud. Disse to årsmeldingene kan med fordel leses sammen. Pasient- og brukerombudet ber om at årsmeldingene gjøres kjent for administrativ ledelse innen helse-, omsorgs og velferdssektoren, relevante politiske råd og utvalg, brukerråd, eldreråd og andre mottakere der årsmeldingene er nyttig og relevant informasjon. Pasient- og brukerombudet stiller gjerne opp på møter med administrasjon (på alle nivåer i kommunen) og i politiske råd og utvalg. I møter kan vi fortelle mer om spesifikke utfordringsområder vi ser i den enkelte kommune. Det er også ønskelig fra Pasient- og brukerombudets side å gjøre ombudsordningen bedre kjent, både blant helsepersonell, beslutningstagere og pasienter/brukere. Vi gjør oppmerksom på at årsmeldingene kun distribueres og utgis elektronisk. De er publisert på helsenorge.no. Pasient- og brukerombudet ser fram til videre kontakt og takker gjerne ja til invitasjoner som nevnt over. Med vennlig hilsen Else Jorunn Saga pasient- og brukerombud Pasient- og brukerombudet i Telemark Pb. 2632, Kjørbekk, 3702 Skien Besøksadresse: Skagerak Arena, Tribune Øst, 5 etg midt Fritjof Nansensgt. 19c Telefon telemark@pasientogbrukerombudet.no

9 Årsmelding 2016 Pasient - og brukerombudet i Telemark 1-13-

10 Innhold Forord... 3 Om pasient- og brukerombudet i Telemark... 4 Hva ombudet gjør... 4 Utadrettet virksomhet... 4 Problemstillinger i Kommunenes helse- og omsorgstjenester... 6 Generelt om de kommunale helse- og omsorgstjenestene... 8 Ombudet når ikke alle... 8 Spesialisthelsetjenesten... 9 Nærhet i tid viktig for gode løsninger Pasient- og brukerombudene i Norge anbefaler

11 Forord Det skal og bør være enkelt å si i fra om dårlig kvalitet i helse- og omsorgstjenester eller rettigheter som ikke blir oppfylt. Hvordan skal ellers tjenesteyterne bli klar over feil og mangler? Det skal og bør være enkelt å få oversikt over sine viktigste rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Hvordan skal man ellers kunne vite om behandlingen eller tjenesten man mottar er riktig og god nok? Helsetjenestene og helsepersonell skal og bør være positive til å ta i mot tilbakemeldinger på tjenestene de gir. Hvordan skal de ellers kunne forbedre og utvikle likeverdige tjenester av god kvalitet? Pasient- og brukerombudet i Telemark erfarer at det ikke oppleves som enkelt å si ifra om eller klage på helse- og omsorgstjenester. Det dreier seg både om hvordan en reint praktisk går fram for å klage, men også en frykt for å bli møtt negativt. I våre møter med pasienter, brukere og pårørende lærer vi at det ikke alltid er enkelt å finne ut av hva en kan og skal forvente av helsetjenestene. Pasient- og brukerrettighetene er for dårlig kjent og tilgjengelige for innbyggerne i Telemark og landet for øvrig. Det vi dessverre også erfarer, er at kunnskapene om pasient- og brukerrettigheter er mangelfulle også hos helsepersonell og de som har jobben med å forvalte systemene rundt tjenestene. Det er ikke uten grunn at pasient- og brukerombudene i hele landet gjennom flere år anbefaler informasjonskampanjer rettet både mot landets innbyggere og helsepersonell spesielt. Årsmeldingen fra Pasient- og brukerombudet i Telemark er et bidrag til kunnskap om pasienters og brukeres møte med helsetjenestene. Årsmeldingen forteller også om hvordan ombudet arbeider og aktiviteten. Årsmeldingen for Telemark er todelt, der del en tar for seg spesifikke forhold for Telemark og del to utgjør felles årsmelding for alle pasient- og brukerombudene i Norge. Skien 28.februar 2017 Else Jorunn Saga Pasient- og brukerombud i Telemark -15-3

12 Om pasient- og brukerombudet i Telemark Pasient og brukerombudenes virksomhet og mandat er hjemlet i lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 kapittel 8: Ombudene skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Pasient- og brukerrettighetsloven sier at det skal være pasient- og brukerombud i alle landets fylker. Ombudet utøver sitt faglige virke selvstendig og uavhengig. Administrativt er ordningen knyttet til Helsedirektoratet. Ombudet i Telemark holder til på Skagerak Arena i Skien, østre tribune, 5.etasje. Det er fire årsverk med tverrfaglig kompetanse ved kontoret. Pasient- og brukerombudet i Telemark hadde et budsjett på rundt 2,9 millioner kroner i Hva ombudet gjør Pasient- og brukerombudets arbeid er todelt. Ombudet bistår pasienter og brukere i enkeltsaker og arbeider for å fremme kvalitetsforbedringer i tjenestene. Alle kan henvende seg til ombudet. De som tar kontakt er hovedsakelig pasienter, brukere, pårørende eller ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Det er mulig å kontakte ombudet anonymt dersom forespørselen likevel kan håndteres på en tilfredsstillende måte. Av og til faller spørsmålene utenfor ombudets mandat og virkeområde. Da forsøker ombudet å vise videre til rett instans. Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud, tjenesten er gratis og det skal være lett å ta kontakt. Ombudet gir informasjon, råd og veiledning når det er ønsket. Ombudet har som mål å finne gode løsninger og å bidra til dialog på laveste nivå, da vi erfarer at det ofte er det beste både for pasient/bruker og for læringen i tilbakemeldingen for tjenestestedet. Ombudet kan også bistå i å kontakte tjenestestedet eller rett klageinstans. Noen av sakene mener vi er så alvorlige at de må sendes videre til tilsynsmyndigheten. Det kan også være aktuelt å søke Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Utadrettet virksomhet Det er et mål at flere skal få kjennskap til ombudsordningen. Foredrag i lag og organisasjoner om blant annet pasientrettigheter, er et viktig arbeid som vi prioriterer. I 2016 har vi besøkt flere pasient- og brukerorganisasjoner, pensjonistlag og andre. Det gir en god og nyttig dialog som vi vil fortsette i Ombudet deltar i dialogmøter med tjenesteytere på ledernivå, både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Ombudet møter fast i Brukerutvalget ved Sykehuset Telemark og får der anledning til å legge fram aktuelle problemstillinger og tema som opptar ombudet. Ombudet deltar også i Sentralt Brukerråd ved Borgestadklinikken. Problemstillinger i 2016 Pasient- og brukerombudet i Telemark registrerte 613 henvendelser i Dette resulterte i 709 problemstillinger, da en henvendelse kan dreie seg om flere ulike forhold. Dette er en -16-4

13 liten nedgang i antall henvendelser fra 2015 og på sam m e nivå som For l andet totalt sett, registrerer pasient - og brukerombudene en stabil pågang Antall problemstillinger (Figur 1) 65 % av henvendelsene til P asient - og brukerombudet i Telemark handler om kvalitet og forsvarlighet i helse - og omsorgstjenesten. Ofte dreier det seg om at pasient eller pårørende mener at det ikke er gitt riktig, tilstrekkelig eller god nok behandling eller tjeneste, at det har oppstått en komplikasjon eller at pasienten er påført skade eller problemer i forbindelse med undersøkelser eller behandling. 17 % av henvendelse ne dreier seg om rettigheter man har som pasient, bruker eller pårørende. Resten, 18 %, går på system og saksbehandling enten i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse - og omsor gstjenesten. 18 % Årsak til henvendelse 17 % 1 - Rettigheter 2 - Tjenesteytelse 3 - System og saksbehandling 65 % ( Figur 2 ) Av nye henvendelser i 2016 dreier 34 prosent seg om den kommunale helse - og omsorgstjenesten. 66 prosent av henvendelsene knyttes til s pesialisthelsetjenesten. 66 % Primærsted 34 % Kommunal helse- og omsorgstjeneste Spesialisthelsetjeneste (Figur 3 ) 5-17-

14 Kommunenes helse- og omsorgstjenester Hver tredje henvendelse til Pasient- og brukerombudet i Telemark i 2016 dreide seg om kommunale helse- og omsorgstjenester. Registreringene hos ombudet brukes til å gi tilbakemeldinger til kommunene. Som det framgår i figur 4, varierer antall henvendelser på de ulike kommunene fra år til år. Det er også naturlig at det er flere henvendelser fra de mest folkerike kommunene Bamble 12 8 Bø 9 9 Drangedal 1 2 Fyresdal 4 0 Hjartdal 4 0 Kragerø 9 6 Kviteseid 0 5 Nissedal 0 2 Nome 4 3 Notodden 17 8 Porsgrunn Sauherad 4 4 Seljord 8 4 Siljan 3 0 Skien Tinn 6 2 Tokke 5 2 Vinje 3 3 (Figur 4) Det er ulike årsaker til at ombudet blir kontaktet. I figur fem framgår hvilke tjenesteområder som hyppigst knyttes til en henvendelse Fastlege Sykehjem Helsetjenester i hjemmet Legevakt Tidsbegrenset opphold i institusjon Omsorgsbolig Fengselshelsetjeneste Heldøgns omsorgsinstitusjon <5 2 Helsetjenester i skole <5 2 Individuell plan <5 2 Avlastning <5 1 Støttekontakt <5 1 (Figur 5) Opplevelser knyttet til møtet med og behandling hos fastlegen er det området ombudet får flest henvendelser innen kommunehelsetjenesten. Ombudet merker seg en betydelig nedgang i henvendelsene knyttet til fastleger fra 2014 til 2016 og håper dette er uttrykk for økt kvalitet i fastlegeordningen i Telemarks kommuner generelt

15 De viktigste årsakene til klager på fastleger er knyttet til diagnostisering, medisinering, behandlingstiltak og opplevelsen av omsorgsfull hjelp. Oppførsel, informasjon og tilgjengelighet er også vanlige årsaker til kontakt. Fastlegeordningen er omtalt i eget kapittel i årsmeldingen for landets ombud. Der etterlyses behov for evaluering av fastlegeordningen. Figur seks viser de vanligste årsakene til henvendelse innen kommunene samlet for alle tjenesteområder: Årsak til henvendelse 2016 Behandlingstiltak 22 Diagnostisering 22 Omsorgsfull hjelp 22 Medisinering 12 Informasjon 12 Henvisning 11 Oppførsel 10 Omfang av tjenester 6 Tilgjengelighet 6 Verdighet 6 Journalføring 5 (Figur 6 - årsaker med færre enn fire er ikke tatt med) Feil eller forsinket behandlingstiltak er sammen med diagnostisering og brudd på omsorgsfull hjelp de mest vanlige årsakene til klager innen kommunal helse- og omsorgstjeneste i Telemark. Omsorgsfull hjelp er knyttet til svikt hos enkeltpersonell og er ikke det samme som dårlig oppførsel som har egen registrering. Seks henvendelser i 2016 dreide seg om manglende verdighet i tjenestene. Isolert er ikke dette mange, men det er en dobling fra Ombudet ser også mange saker der deler av tjenesten tangerer grensene for hva «folk flest» vil anse som verdig, men der verdighet ikke har vært hovedårsaken til at ombudet er kontaktet. Verdighetsgarantien ble fastsatt i 2010 og skal sikre grunnlaget for et godt tjenestetilbud for eldre. Forskriften gir blant annet en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag og den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet, som riktig og forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død, faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell og samtaler om eksistensielle spørsmål. Pasient- og brukerombudet i Telemark ser ikke bort i fra at flere vil prøve tjenestene de mottar mot verdighetsgarantien i årene som kommer. Ombudet tar med to eksempler som er illustrerende: «Pårørende til sykehjemsbeboer kontaktet ombudet. Den siste tiden har beboeren ikke blitt tatt opp av sengen i helgene. Begrunnelsen skal være mindre bemanning på sykehjemmet. Pårørende ønsket informasjon og veiledning i hvordan hun som pårørende burde gå fram med en klage. Hun ønsket selv å håndtere saken videre.» -19-7

16 «En døende pasient ble liggende på dobbeltrom til tross for at pårørende innstendig ba om å få enkeltrom og ro rundt pasientens siste tid. På dobbeltrommet var det stadig besøk hos den andre pasienten og denne ønsket også å ha på tv med høy lyd på rommet. Et skjermbrett var alt den døende pasienten og dennes pårørende hadde av privatliv. Etter at saken ble tatt opp, innførte kommunen nye rutiner for ivaretakelse av døende pasienter og pårørende. Fylkeslegen fastslo at behandlingen var uverdig.» Generelt om de kommunale helse- og omsorgstjenestene Fortsatt ser ombudet store muligheter for forbedring hos kommunene når det gjelder informasjonen som gis rundt klagemuligheter. Brev med vedtak om tildeling av tjenester eller avslag på tjenester må skrives på en forståelig måte, de skal være begrunnet og på en god måte opplyse om klagemulighet og framgangsmåte. Det bør også informeres om pasient- og brukerombudets tilbud og rolle. Hjemmesidene til kommunene kan også bli bedre på informasjon rundt klageadgang og rettigheter for pasient og bruker. Informasjonen bør ligge lett tilgjengelig på nett og ha en forståelig form for pasienter og brukere. Ombudet mener at en systematisering av tilbakemeldinger fra brukere vil være til stor nytte i arbeidet med å bedre kvaliteten i tjenestene kommunene har ansvaret for. Pasient- og brukerombudet i Telemark vil følge opp hver enkelt kommune i fylket og gi en mer utfyllende informasjon om årsaker til kontakt med ombudet og hvilke tjenesteområder som er berørt. Ombudet når ikke alle Pasient- og brukerombudet i Telemark fikk ingen henvendelser som gjaldt brukerstyrt personlig assistanse i Dette tror vi ikke gir et riktig bilde av situasjonen i fylket, da ombudene i landet totalt mottok godt over hundre henvendelser samlet i Pasient- og brukerombudet i Telemark mottar også svært få henvendelser som gjelder helseog omsorgstjenester overfor funksjonshemmede. Spesielt får vi få henvendelser som gjelder personer med store funksjonshemninger og/eller psykisk utviklingshemning. Vår kontakt med brukerorganisasjoner og oppslag i media forteller oss at det langt fra er som det skal være i tjenestene til nettopp disse brukerne. Fylkesmannen i Telemark gjennomførte i 2016 tilsyn med tjenester til personer med utviklingshemming i flere kommuner i fylket, dessverre med avvik som er opprørende. I 2016 og 2017 har pasient- og brukerombudene spesielt fokus på innvandrere og hvilke spesielle behov som melder seg når ditt opprinnelsesland ikke er Norge. Med unntak av noen få henvendelser der språk og manglende bruk av tolk har vært tema, får ombudet i Telemark få henvendelser der det å tilhøre en minoritet eller være innvandrer er en del av problemet som tas opp. Ombudet mener likevel at det er et stort behov for informasjon om helsetjenestene og pasientrettighetene i Norge overfor innvandrere

17 Spesialisthelsetjenesten To av tre henvendelser til pasient- og brukerombudet i Telemark i 2016 var knyttet til spesialisthelsetjenesten, det vil si de offentlige sykehusene eller private institusjoner med offentlig driftsavtale. Helseforetak/private med avtale Sykehuset Telemark Oslo Universitetssykehus Betanien hospital 8 15 Diverse avtalespesialister 9 9 Sykehuset i Vestfold 5 7 Sørlandet sykehus 4 6 Vestre Viken 3 2 Blå Kors Borgestadklinikken 5 0 (Figur 7-21 offentlige foretak/tjenestetilbydere med avtale innen spesialisthelsetjenesten med to eller færre henvendelser er ikke tatt med) Antall henvendelser som gjelder Sykehuset Telemark har gått betydelig ned siden 2014, da ombudet i Telemark fikk 299 henvendelser. Ombudet håper nedgangen skyldes bedre tjenester, færre feil og bedre håndtering av uønskede og uheldige hendelser overfor pasienter og pårørende. Figur sju viser detaljert hvilke spesialiteter henvendelsene til pasient- og brukerombudet i Telemark knytter seg til. Fordelingen holder seg relativt stabil over de siste årene. Noen endringer kan delvis forklares med endringer i registreringspraksis hos oss. I 2016 var det ingen enkeltområder som skilte seg ut som mer bekymringsfulle enn andre sett med ombudets øyne. Bekymringene dreier seg om pasientsikkerhet og kvalitet i alle ledd i alle spesialiteter. Ombudet tilbyr klinikkene og avdelingene ved sykehusene mer detaljert tilbakemelding på hvilke områder ombudet ser muligheter for forbedring. Spesialitet Psykisk helsevern for voksne Ortopedisk kirurgi Nevrologi 9 19 Fordøyelsessykdommer Onkologi Hjertesykdommer 8 15 Gastroenterologisk kirurgi Plastikkirurgi 9 11 Øyesykdommer 4 11 Barnesykdommer 3 10 Urologi 7 10 Øre, nese, hals 2 9 Syketransport

18 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) 7 8 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) 9 7 Revmatologi 6 7 Generell gynekologi 16 6 Radiologi og billeddiagnostikk 7 6 Lungesykdommer 13 6 Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) 5 5 Akuttmottak 3 5 Infeksjonsmedisin 7 4 Bryst og endokrin kirurgi 5 4 Generell kirurgi 9 4 Thoraxkirurgi 1 4 (Figur 8 - spesialitet med tre eller færre henvendelser i 2016 er ikke tatt med) Som vist i figur ni er det mange ulike årsaker til at pasient- og brukerombudet kontaktes. Feil eller mangelfulle behandlingstiltak, diagnostisering eller ventetid i spesialisthelsetjenesten kan få fatale konsekvenser for den det gjelder. Den relativt store økningen i svikt i omsorgsfull hjelp, mener vi bør leses sammen med nedgangen i henvendelser som går på oppførsel. Omsorgsfull hjelp dreier seg om den faglige utførelsen, eventuelle feil eller skader begått av det enkelte helsepersonell. Oppførsel dreier seg om nettopp det, oppførsel. Hvorfor tas det kontakt med ombudet? Behandlingstiltak Diagnostisering Ventetid Omsorgsfull hjelp Informasjon Medisinering Egenandel/finansiering 9 13 Oppfølging Utskrivning Medvirkning 6 10 Oppførsel 20 9 Manglende tildeling av tjenester/avslag 3 8 Rutiner 4 7 Dokumentbehandling 2 6 Journal/journalføring 7 6 Personvern 5 4 Kommunikasjon/språk 3 Valg av behandlingssted 5 3 Samarbeid mellom eksterne 3 Avvisning 9 3 Samarbeid internt 2 Tvang/brudd på regler ved bruk av tvang 4 2 Behandling innen frist 4 2 Vilkår

19 Henvisning 1 1 Samtykke 2 1 Manglende iverksetting av vedtak 1 Saksbehandlingstid 1 Velferd og service 2 1 Vurdering 6 1 Type tjeneste/hjelp 2 1 Annet 23 8 (Figur 9) Nærhet i tid viktig for gode løsninger Flere av henvendelsene som kommer til ombudet gjelder forhold som ligger flere måneder tilbake i tid. Det er en tankevekker at pasienter og pårørende går og bærer på en dårlig erfaring, en irritasjon eller en frykt i lang tid etter en opplevelse før de kontakter ombudet. Noen ganger er det naturlig at pasienten samler krefter før han eller hun tar tak i opplevelsen, men generelt mener ombudet at flere av hendelsene bør få raskere oppfølging enn de gjør i dag. Særlig gjelder dette pasientopplevelser med dårlig oppførsel, svikt i informasjon og kommunikasjon, systemsvikt og rot. Disse sakene kan være vanskelig å dokumentere når det går lang tid, men de er ikke desto mindre viktige for at helsepersonellet skal få muligheten til å gjøre en bedre jobb. Ombudet mener det i mange av klagesakene burde være kjent for helsepersonellet på avdelingen at pasienten og/eller pårørende er misfornøyde med behandlingen som er gitt. Det finnes ofte spor i journalene av anstrengt kommunikasjon, misnøye og misforståelser. I disse tilfellene vil både sykehuset og pasienten/pårørende vært tjent med et møte der eventuell misnøye og frustrasjon, kanskje mangel på informasjon, fanges opp. På denne måten kan tillit gjenopprettes allerede ved utskrivning og klagesaker forebygges. Ombudet vet at dette gjennomføres på sykehusene, men mener det i enda større utrekning kan og bør gjøres for å forebygge tidkrevende klageprosesser som oppstår kanskje uker eller måneder seinere. Pasient- og brukerombudene i Norge anbefaler I felles årsmelding for landets pasient- og brukerombud blir en rekke sentrale tema omtalt: kunnskap om pasient- og brukerrettigheter, klageinstansene, utilsiktede konsekvenser av sentrale føringer om behandlingsfrister, barn og unge spesielt, psykisk helsehjelp, samhandling og medvirkning for rusavhengige, kunnskap og minoriteter, fastlegeordningen, samhandling, klagefrykt og resignasjon hos eldre og pårørende. Årsmeldingen kan leses i sin helhet på helsenorge.no/pasient- og brukerombudet. Felles årsmelding er representativ for helheten i pasient- og brukerombudenes erfaringer. Årsmeldingen er med i forkortet utgave i den årlige meldingen til Stortinget om Kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Ombudene legger også fram sine erfaringer for Stortingets helse- og omsorgskomite under høringen av meldingen

20 I felles årsmeld ing for 2016 gir ombudene følgende anbefalinger: en informasjonskampanje rettet mot landets innbyggere for å skape kunnskap om pasient - og brukerrettighetene en informasjonskampanje rettet mot tjenesteyterne for å skape kunnskap om pasient - og brukerretti ghetene at helsetjenestene i større grad må orientere pasienter og brukere om pasient - og brukerombudsordningen at tilsynsordningen bør styrkes at pasienter som venter over en time etter fastsatt tid hos fastlegen bør slippe å betale at fastlegeordning en bør evalueres at ungdom mellom 16 og 18 år bør slippe å betale egenandel hos fastlegen Årsmeldingen til Pasient - og brukerombudet i Telemark kan lastes ned elektronisk fra hjemmesiden Denne årsmeldingen anbefales lest sammen med felles årsmelding for landets pasient - og brukerombud. Den finner du på hjemmesiden Denne årsmeldingen anbefales lest sammen med felles årsmelding for landets 17 pasient - og brukerombud. Den finner du på hjemmesiden hjemmesiden hjemmesiden ukerombudet.no Pasient - og brukerombudet i Telemark Postboks 2632, 3702 Skien Telefon: e - post: pasientogbrukerombudet.no Besøksadresse: Fridtjof Nansensgate 19C, Skagerak Arena, Skien

21 Årsmelding 2016 Pasient- og brukerombudene i Norge 1-25-

22 Forord Pasient- og brukerombudene behandlet i 2016 rundt henvendelser, og har som mål å være en viktig leverandør av pasientopplevelser. Ombudene har fokus på å være en ubyråkratisk og effektiv ordning. Det skal være kort tid fra henvendelse til handling når det kreves. Vi er en lavterskel-løsning og gir tilbakemelding til helsetjenestene. Vi ser at dialog med partene kan gi et bedre resultat enn en formell klagebehandling som kan bli langvarig. Arbeidsformen avlaster klageorganenes arbeid. Det er viktig at ombudskontorene er tilgjengelige lokalt i hele landet, slik at vi kan bistå direkte der konflikter oppstår. Vi må i møter med pasienter, brukere og pårørende skape realistiske forventninger til hva ombudene kan bidra med, og hva som kan forventes og kreves av helse- og omsorgstjenestene. Ombudene legger vekt på å ha god kompetanse innen kommunikasjon og relasjonsbygging. Noen saker er så alvorlige at de bør behandles av Fylkesmannen eller det bør søkes om økonomisk kompensasjon. Ombudene har bred erfaring med å bistå pasienter og brukere i å få deres sak på det rette sporet. De som kontakter pasient- og brukerombudet er i hovedsak pasienter, brukere og pårørende som har noe å utsette på den behandling de har fått. Samtidig vet vi at det gjøres mye godt arbeid i helse- og omsorgssektoren. Dette er et perspektiv vi ikke må miste. Hver dag legger helsepersonell ned en stor innsats og utgjør en forskjell for enkeltmennesker. Ombudene heier på helsepersonell. Vi heier på de som bruker sitt yrkesaktive liv på at vi andre skal få god og riktig helsehjelp til rett tid. Noen ganger går det galt. Da er ombudene en tilgjengelig og uavhengig ordning som arbeider for at den enkelte får ivaretatt sine behov, interesser og rettssikkerhet i møte med helsetjenestene. I årsmeldingen fremhever vi noen av de erfaringer vi har gjort oss i året som har gått, og hvilke anbefalinger vi har til kvalitetsforbedring

23 Årsmeldingen utarbeides kun elektronisk. Årsmeldingen er tilgjengelig på norsk, samisk og engelsk. Du finner meldingene på pasientogbrukerombudet.no. Hilsen Lisa Refsnes, leder for pasient- og brukerombudenes arbeidsutvalg og ombud i Sogn og Fjordane. Rune Johan Skjælaaen, Hordaland Anne-Lise Kristensen, Oslo og Akershus Tom Østhagen, Hedmark og Oppland Runar Finvåg, Møre og Romsdal Odd Arvid Ryan, Troms Inger-Marie Sommerset, Nordland Torunn Grinvoll, Vestfold Eli Marie Gotteberg, Aust-Agder Mette Elisabeth Eriksen, Finnmark Anne-Lene E. Arnesen, Buskerud Marianne Eek, Østfold Gunhild Solberg, Vest-Agder Gro Snortheimsmoen Bergfjord, Rogaland Elin Hagerup, Sør-Trøndelag Else Jorunn Saga, Telemark Kjell J. Vang, Nord-Trøndelag (til 31.august 2016) 3-27-

24 Innhold Ombudene anbefaler... 5 Introduksjon til ombudenes virksomhet... 6 Arbeid med enkeltsaker... 7 Ta opp saken direkte med tjenestestedet... 8 Klage til fylkesmannen... 9 Erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE)... 9 Arbeidet med å få til kvalitetsforbedringer i tjenestene Årsaker til at ombudene kontaktes Utadrettet informasjon om rettigheter og ombudsordningen Utvalgte tema Klagerett kun på papiret? Helseklage det går fortsatt for tregt Behandlingsfristen går på bekostning av det totale pasientforløpet Barn og unge Pasienter med behov for psykisk helsehjelp Nye tilsynsmetoder gir grunnlag for bedre tjenester Mangel på samhandling og medvirkning for rusavhengige Kunnskap er nøkkelen til likeverdige helsetjenester Fyller fastlegene oppdraget? «Det er denne samhandlinga» Eldre må si i fra!

25 Ombudene anbefaler en informasjonskampanje rettet mot landets innbyggere for å skape kunnskap om pasient- og brukerrettighetene en informasjonskampanje rettet mot tjenesteyterne for å skape kunnskap om pasient- og brukerrettighetene at helsetjenestene i større grad må orientere pasienter og brukere om pasient- og brukerombudsordningen at tilsynsordningen bør styrkes at pasienter som venter over en time etter fastsatt tid hos fastlegen bør slippe å betale at fastlegeordningen bør evalueres at ungdom mellom 16 og 18 år bør slippe å betale egenandel hos fastlegen 5-29-

26 Introduksjon til ombudenes virksomhet Det er pasient - og brukerombud i hvert fylke og disse har tett kontakt og faglig samarbeid. I pasient - og brukerrettighetsloven 8-1 fremgår det at ombudets arbeid er todelt. Ombudet skal: arbeide med enkeltsaker bidra til kvalitetsforbedringer i helse - og omsorgstjenesten Rundt personer tok kontakt med pasient - og brukerombudene i 2016 og totalt dreide det seg om ulike problemstillinger knyttet til helse - og omsorgs tjenestene. En person har ofte flere for hold han eller hun ønsker råd, bistand, informasjon eller veiledning om. Problemstillingene fordeler seg slik: 60 % 40 % Kommunal helse- og omsorgstjeneste Spesialisthelsetjeneste 6-30-

27 Arbeid med enkeltsaker Ombudene er viktige mottakere og formidlere av pasient- og brukeropplevelser. Enhver kan henvende seg til ombudet. De som tar kontakt er pasienter, brukere, pårørende eller ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Det er mulig å ta kontakt anonymt, og tjenesten er gratis. Ombudene skal være et tilgjengelig lavterskeltilbud for de som har spørsmål, tilbakemeldinger eller klager i tilknytning til helse- og omsorgstjenestetilbudene. Ombudene vektlegger møtene ansikt til ansikt. Bistanden går ofte ut på å lytte, stille spørsmål, gi informasjon om muligheter, hjelpe til å sortere og gi råd. Dersom det er grunnlag for å gå videre med saken, skjer det i samarbeid med pasienten. Alternativene vil ofte være ett eller flere av disse: ta opp saken direkte med tjenestestedet, gi tilbakemelding eller be om et dialogmøte klage til fylkesmannen søke erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning Ombudenes arbeid kjennetegnes ved tett og direkte kontakt med pasienter, brukere, pårørende og tjenestestedene

28 Ta opp saken direkte med tjenestestedet De fleste som henvender seg til ombudene, er misfornøyde med noe i tjenesten. Tilliten til tjenestestedet kan være redusert eller borte. Særlig for pasienter og brukere som er avhengig av fortsatte tjenester, kan dette få uheldige konsekvenser. Noen ønsker å kontakte tjenestestedet og beskrive sine erfaringer, fremføre en klage eller gi en tilbakemelding. I en del saker bistår ombudene med å etablere kontakt med tjenesteyter, og ombudene kan også delta i møter. Hensikten er at pasienten eller brukeren skal få en mulighet til å formidle sine erfaringer, få muligheten til å stille spørsmål, kanskje få en beklagelse, oppleve seg forstått og få gjenopprettet tillit. Ombudene er da med og bereder grunnen for en god dialog. Slike møter kan ha stor betydning for pasienter, brukere og pårørende og kan gi begge parter en større forståelse og læring. Et vellykket møte kan også resultere i at saker kommer inn på «rett spor» og gi grunnlag for at saken ikke føres over på andre arenaer, men løses gjennom møtet

29 Klage til fylkesmannen Fylkesmannen er både klageinstans og tilsynsmyndighet og representerer en sentral rettssikkerhetsfunksjon. Det er to typer klager som er aktuelle: rettighetsklage - ved manglende oppfyllelse av en rettighet tilsynsklage - når de mottatte tjenester ikke har vært i samsvar med helselovgivningen Enkelte av sakene bør absolutt legges fram for tilsynsmyndigheten. I andre saker veileder vi pasienter, brukere og pårørende i hva de kan forvente ved å klage til fylkesmannen over en hendelse man ikke er fornøyd med. Dette for å bringe inn en realistisk forventning til hva man kan oppnå. I slike tilfeller kan vi også anbefale andre måter å følge opp saken på. Erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) Ombudene gir informasjon om muligheten til å søke erstatning når det har oppstått en pasientskade. Ved behov for bistand, hjelper ombudene også til med innsendelse av søknadspapirer. Det er ombudenes erfaring at helsepersonell i ulik grad kjenner til plikten de har til å gi informasjon om muligheten for å søke pasientskadeerstatning. Helsepersonell har også varierende kunnskap om muligheten til å kontakte pasient- og brukerombudet. Vi opplever at kjennskapen til dette er bedre innen spesialisthelsetjenesten enn innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Fordelingen av saker til NPE fra henholdsvis spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene reflekterer også dette

30 Ombudene møter blant annet i helseforetakenes brukerråd og kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg. Ombudene møter kommunal ledelse, både den administrative og politiske. Ombudene har årlige møter med helseforetakene, fylkeslegene, Statens helsetilsyn og andre forvaltningsnivåer og bidrar til nyttig og viktig kunnskapsdeling. Stortingspolitikere får også informasjon om ombudenes erfaringer, både ved ombudenes deltakelse i høringer på Stortinget og direkte kontakt med de ulike fylkesbenkene. Pasientog brukerombudenes erfaringer benyttes i den årlige meldingen til Stortinget om Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Pasient- og brukerombudene bidrar med høringsuttalelser innen vårt arbeidsområde. 10 Arbeidet med å få til kvalitetsforbedringer i tjenestene Ombudene har daglig kontakt med ansatte på tjenestestedene for å løse saker. Den pasientog brukererfaring som disse sakene representerer, gir et godt grunnlag for å gi innspill til tjenestestedene på hvordan tjenestene kan forbedres. Vi gir viktige tilbakemeldinger innenfor det aktuelle tjenesteområdet, og blir benyttet som rådgivere med et «utenfrablikk». -34-

31 Årsaker til at ombudene kontaktes For å gi mest mulig presise tilbakemeldinger til helsetjenesten, registrerer ombudene tre hovedkategorier som henvendelsene sorteres i. Disse er rettighete r, tjenesteytelse og system og saksbehandling. Godt over 50 prosent av henvendelsene til ombudene dreier seg om misnøye knyttet til selve utførelsen av tjenesten de mottar, det være seg alt fra påført skade til mangelfull omsorg. 30 prosent av henvendelsen e knyttes til rettigheter, som oftest mistanke om brudd på pasient - og brukerrettigheter. 13 prosent identifiserer vi som svikt i systemer som er laget for å ivareta pasientsikkerhet og flyt i pasientbehandling, samt kunnskapsløshet, rot og sommel i saksbe handling som rammer pasienter og brukere. I nesten alle henvendelser finner ombudene elementer av mangelfull eller dårlig informasjon. God og hensiktsmessig kommunikasjon mellom helsepersonell og de som mottar tjenestene, inkludert deres pårørende, er avg jørende for pasientsikkerheten. 13 % Årsak til henvendelse 30 % 57 % 1 - Rettigheter 2 - Tjenesteytelse 3 - System og saksbehandling

32 Utadrettet informasjon om rettigheter og ombudsordningen Ombudene arbeider aktivt for å øke kunnskapen om pasient- og brukerrettigheter og ombudsordningen. Vi holder foredrag for brukerorganisasjoner, ansatte på sykehus og i kommunale tjenester, studenter, elever, innvandrere på introduksjonskurs, kommunale råd, pensjonistforeninger, politiske og administrative utvalg. I den utadrettede virksomheten får vi også mye kunnskap om hvordan tjenestene erfares. Ombudene benyttes også som foredragsholdere på nasjonale og regionale kurs og konferanser. Ombudene deltok under Arendalsuka i august med stand, foredrag og deltakelse på arrangementer. Politikere har ytret ønske om at ombudene skal øke andelen av saker fra de kommunale tjenestene. Dette er et ønske ombudene deler. For å oppnå dette, er det avgjørende at ombudene reiser rundt der folk bor og der tjenestene gis. Med en økt overføring av tjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, blir dette desto viktigere. Dagens ressurser setter begrensninger i omfanget av dette arbeidet

33 Utvalgte tema Klagerett kun på papiret? Pasient- og brukerrettighetene skal bidra til «Pasientens helsetjeneste». Dette forutsetter pasienter og brukere som kjenner sine rettigheter, som etterspør de og eventuelt klager dersom de mener de ikke oppfylles. Det forutsetter også tjenesteytere som kjenner rettighetene, praktiserer de og sikrer at deres pasienter og brukere er kjent med dem. Videre forutsetter det et klageorgan som effektivt bidrar til å sikre at tjenestene drives i samsvar med lov og forskrift. Her er det svikt på alle tre områdene. Det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem at kunnskapen om klagesaksbehandling og pasientrettigheter er mangelfull i helsetjenestene. Vi ser at tjenestesteder som mottar en klage, i for mange tilfeller ikke vet hvordan de skal behandle den. Noen klager behandles som en ny søknad hvor klager får avslag på ny. Noen behandler klagen, men sender den ikke videre til fylkesmannen slik de skal dersom de opprettholder den påklagede avgjørelsen. Det er også eksempler på at tjenestestedene ikke har vært i stand til å fange opp at det er tale om en klage. Pasienter og brukere forteller også om situasjoner hvor de føler seg utsatt for press for å la være å klage. De får beskjed om at dersom de får innvilget de tjenestene de søker om, vil andre pasienter få et dårligere tilbud. «Vi søkte om et kveldstilsyn for mamma fra hjemmesykepleien. Kommunalsjefen sa at dersom de innvilget dette, så ville det blant annet gå ut over tilbudet til de andre pasientene som trengte hjemmesykepleie. Jeg synes det er vanskelig at jeg må ta ansvaret for dette»

34 Noen tjenestesteder har kommet med uttalelser som sidestiller det å klage med forsøk på å «snike seg frem i køen». Pasienter og brukere forteller at de kvier seg for å klage på helsetjenester fordi de ikke vil bli oppfattet som vanskelige. Samtidig ser vi at omgjøringsprosenten samlet sett hos fylkesmennene for de som klager, er relativt høy. Det er nødvendig med bevisstgjøring og kompetanseheving om pasientrettigheter og klagemuligheter i helse- og omsorgstjenesten. Det bør settes i verk tiltak som gjør at tjenestene på en bedre måte tilrettelegger for klagemuligheter og behandler klager på en riktig og tillitsfull måte. Ombudene er også bekymret for den lange saksbehandlingstiden hos enkelte fylkesmannsembeter. I tillegg er det eksempler på saker der fylkesmannen sender saken tilbake til ny behandling i kommunen, uten at dette medfører en avklaring. I stedet blir det en ny runde hos fylkesmannen. Pasienter og brukere føler seg som kasteballer i systemet, hvor samlet saksbehandlingstid blir så lang at klage ikke lenger er en reell rettighet. Det er ikke tilstrekkelig å ha politikere som stadig fyller på med nye pasientrettigheter og ulike former for retningslinjer. Politikere må også forsikre seg om at helsetjenesten og tilsynsmyndighetene kapasitetsmessig og organisatorisk er i stand til å oppfylle de forventninger rettighetene gir. Ombudene har sterkt fokus på å løse saker i samarbeid og i dialog med partene, før det blir en formell klage. Det vil ofte være bedre for partene at saken blir løst i samarbeid med ombudet, enn at det kommer et vedtak fra fylkesmannen flere måneder frem i tid. Ombudene driver utadrettet virksomhet og har fokus på å bidra der konfliktene faktisk skjer. Vi bruker ofte dialogmøter som verktøy, hvor vi kan bidra med informasjon og realitetsorientering til nytte for både tjenestested og bruker. Denne arbeidsformen gjør at vi ofte kan løse sakene mer effektivt og på lavest mulig nivå. Det er også mer sannsynlig at

35 tillit til tjenestene kan gjenopprettes og samarbeidet mellom partene bedres, når konflikter løses i fellesskap. Denne måten å jobbe på kan også bidra til økt fokus på kvalitetsarbeid hos tjenestene. Det er vår målsetting at denne arbeidsmetodikken også skal avhjelpe de kapasitetsproblemer som fylkesmannsembetene opplever. Ombudene etterlyser og anbefaler: en informasjonskampanje rettet mot landets innbyggere for å skape kunnskap om pasient- og brukerrettighetene. Ombudene bidrar gjerne i dette arbeidet. en tilsvarende informasjonskampanje rettet mot tjenesteyterne en styrking av tilsynsordningen at helsetjenestene i større grad må orientere pasienter og brukere om pasient- og brukerombudsordningen

36 Helseklage det går fortsatt for tregt Pasienter som mener de er påført en behandlingsskade som følge av svikt ved ytelsen av helsehjelp, kan søke Norsk pasientskadeerstatning (NPE) om erstatning. Dersom pasientene er uenig i vedtaket som blir fattet, kan de klage til det nasjonale klageorganet for helsetjenesten, Helseklage. Dette skal sikre pasientens rett til å få saken vurdert av to uavhengige instanser. Pasientskadenemnda ble 1.januar 2016 omorganisert og flyttet fra Oslo til Bergen. Ombudene var, i likhet med flere, allerede på dette tidspunktet kritiske til prosessen og stilte spørsmål ved forarbeidet og realismen i tidsplanen. Historien viser at det var grunnlag for det. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ble orientert av Pasientskadenemnda (PSN) om at forventet saksbehandlingstid ville øke betraktelig som følge av omorganiseringen. Allerede i 2012 konstaterte Riksrevisjonen at Pasientskadenemnda ikke hadde tilstrekkelig kapasitet til å møte økningen i klagesaker. Situasjonen ble ytterligere forverret med omorganiseringen, om enn forbigående. Før flyttingen var saksbehandlingstiden på 12 måneder. Per 1.april 2016 var det forventet at saksbehandlingstiden ville øke til 24,5 måneder ved utgangen av Til pasientene ble det informert om at saksbehandlingstiden var 20 måneder, men at man «i tiden som kommer også må regne med enda lengre saksbehandlingstid». Direktøren i Helseklage har nylig uttalt i media at fremtidig forventet saksbehandling ved årsskiftet var nede i måneder. Ombudene forventer at erstatningssøkerne gis en tilsvarende informasjon

37 Som pasient- og brukerombud er vi opptatt av pasienters rettssikkerhet, og at deres rett til å få sin klage behandlet blir godt ivaretatt. For mange pasienter kan en behandlingsskade føre til store endringer i livet. Noen faller ut av arbeidslivet. Andre må bygge om huset sitt for at de skal kunne fungere i hverdagen. Noen pasienter har fått redusert antatt levetid som konsekvens av pasientskade. For disse er det av stor betydning at saksbehandlingen tar kortest mulig tid, samtidig som kvaliteten ivaretas. Når en omgjøringsprosent i utmålingssakene hos PSN er på 32 %, er det vesentlig at saksbehandlingstiden blir kort. En forsvarlig saksbehandling er nødvendig for tilliten til Helseklage og helsemyndighetens ivaretakelse av pasientenes rettigheter

38 Behandlingsfristen går på bekostning av det totale pasientforløpet Spesialisthelsetjenesten skal gi pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp en frist for når pasienten senest skal få helsehjelpen. Fristen kan oppfylles ved at utredning eller behandling startes. Helseforetakene måles på om de oppfyller fristen. Tall fra Norsk pasientregister viser at fristen i større grad enn tidligere oppfylles ved at flere pasienter får innkalling til utredning og færre til behandling. Ombudene deler bekymringen rundt denne utviklingen. Ombudene erfarer at pasienter kalles inn til en første konsultasjon innen fristen, men at det er for lite fokus på at tidsbruken i det videre pasientforløpet skal være i tråd med god praksis. Ombudene er bekymret for at fokuset på å unngå fristbrudd for oppstart behandling går ut over kvaliteten på det totale pasientforløpet. Pasienter melder at de kommer raskt inn til første konsultasjon. Deretter skjer det lite. Noen må vente i månedsvis før situasjonen avklares. Pasienter har opplevd skinnargumenter for hvorfor behandling utsettes. En pasient fikk brev om at sykehuset trengte en ny utredning før oppstart behandling. Samtidig fikk pasienten muntlig beskjed om at manglende kapasitet var en hovedårsak til den lange ventetiden. Etter forutgående utredning ble pasient henvist til sykehus for operasjon i magen. Pasienten mottok brev med informasjon om rett til helsehjelp med frist for utredning/behandling. Både fastlegen og pasienten forventet operasjon innen fristen for det avklarte behandlingsbehovet. Pasienten fikk kun en konsultasjon innen fristen, og operasjonen ble først gjennomført et år senere

39 Kontrolltimer på sykehusene skyves fremover i tid for å frigi kapasitet slik at frister ikke brytes. Nødvendige kontrolltimer er en viktig del av det helhetlige pasientforløpet, det er ingen salderingspost. I dialog med helsepersonell får vi tilbakemelding om at reglene for behandlingsfrister er lite kjent, vanskelige å forstå og ikke forenelig med den kliniske hverdagen. Politisk målsetning om å unngå fristbrudd har medført rapporteringskrav. Rapportene viser ikke helhetsbildet, men helseforetakenes evne til å tilpasse seg disse målsettingene

40 Barn og unge Ombudene mottar få henvendelser fra barn selv. Ombudene blir gjerne kontaktet av pårørende som opplever at deres vurdering av behov for hjelp ikke imøtekommes. Det kan være uenighet om form, omfang og kompetanse i den hjelp som gis. Erfaringene er at når et barn er syk eller har behov for omfattende bistand, blir hele familien berørt. Derfor er det viktig å få på plass riktig hjelp raskt. Brukere med omfattende hjelpebehov møter ofte store utfordringer, og særlig hos kommunale tjenesteytere. Tilbudet varierer mellom kommunene, både når det gjelder kompetanse, organisering og ressursbruk. I saker hvor ting har blitt tilspisset, har vi god erfaring med bruk av dialogmøter for å finne nye og bedre løsninger. Vi møter også familier som har valgt å flytte, fordi de har hørt at den nye kommunen vil kunne gi et bedre tilbud enn fraflyttingskommunen. Ombudene arbeider for at familier med omfattende hjelpebehov må sikres tilstrekkelig hjelp uavhengig av bostedskommune. Det vises også her til formålsparagrafen i pasient- og brukerrettighetsloven hvor «befolkningen skal få lik tilgang på tjenester av god kvalitet.» Barn som er pasienter på sykehus, bør få behandling i en avdeling tilpasset deres alder. Det kan være tøft for en 16-åring å bli lagt på en voksenavdeling. Her bør ungdommens individuelle behov imøtekommes. Barn og unge er ekstra sårbare når det gjelder helsespørsmål. For barn og ungdom som skal motta poliklinisk behandling, er det viktig at tidspunktene for avtalene i størst mulig grad tilpasses den enkeltes timeplan og livssituasjon. Det er uheldig med for stort skolefravær. Den «annerledesheten» som barn og unge med behandlingsbehov representerer, bør i størst mulig grad minimaliseres ved stor grad av hensyntaking og fleksibilitet i forhold til dette

41 Helseforetakene er pålagt å etablere ungdomsråd på sykehusene for å sikre medvirkning for ungdom, og for å sikre gode overganger fra barnepasient til voksenpasient. Ombudene mener det er viktig at ungdomsrådene kommer på plass ved alle sykehusene. Forebyggende arbeid må styrkes. Det er viktig med en god og tilgjengelig helsestasjon og skolehelsetjeneste, og det er viktig at barn blir møtt og hørt. Mange pasienter som sliter med psykisk sykdom i voksen alder formidler oppveksthistorier som gjør inntrykk. En god barndom varer livet ut heter det. Det kan også en dårlig barndom gjøre. Med kunnskap om slike barndom- og oppveksthistorier, er det grunn til å trekke frem viktigheten av forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. Pasienter med behov for psykisk helsehjelp Mange av henvendelsene til ombudene handler om problemstillinger rundt pasienters psykiske helse. Eksempler på dette kan være spørsmål om rett til behandling, kvaliteten eller omfanget på behandlingen, anmodninger om retting og sletting i journal, forsinket eller mangelfull samhandling mellom tjenestenivåene, medisinering, spørsmål i tilknytning til medikamentfri behandling. Listen er lengre

42 Mange henvendelser som gjelder behandling av psykisk sykdom kommer fra pasientens pårørende. Pårørendes kunnskap og erfaringer er viktige og verdifulle bidrag for å ivareta pasientens situasjon, og bør benyttes i større grad enn i dag. Ombudene erfarer at overgangen fra spesialisthelsetjenesten til kommunal behandling og oppfølging kan være mangelfull og representerer en utfordring for pasienten. Vi mottar henvendelser som gjelder medikamentfrie behandlingstilbud. Særlig for pasienter som har benyttet omfattende medikasjon over lengre tid, og hvor det oppleves lite bedring og omfattende bivirkninger, er etterspørsel av medikamentfri behandling stor. Politisk ledelse har både i 2015 og 2016 i sine oppdragsdokument til helseforetakene gitt pålegg om etablering av medikamentfrie behandlingstilbud. Disse er ikke kommet på plass alle steder. Det er uenighet i fagmiljøene om etablering av slike behandlingsplasser. Som ombud mener vi at slike tilbud må komme på plass i pasientens helsetjeneste, og fremhever også viktigheten av at politiske løfter til en pasientgruppe holdes. Pasient med alvorlig psykisk lidelse mottok langvarig behandling i spesialisthelsetjenesten. Før utskriving ble det søkt om oppfølging fra psykisk helseteam i kommunen. Det tok over seks uker før pasienten mottok vedtak fra kommunen, hvor pasienten ble gitt samtaler en time hver annen uke. Kommunen ble invitert til ansvarsgruppemøte, men stilte ikke. Tre måneder etter at pasienten fikk vedtaket, hadde oppfølgingen fortsatt ikke startet. Pasienten klaget på dette i samarbeid med ombudet. Samtalene kom først i gang etter at fylkesmannen var varslet om forholdet

43 Nye tilsynsmetoder gir grunnlag for bedre tjenester Sivilombudsmannens forebyggingsenhet har i 2016 påvist alvorlige brudd på regelverk blant annet ved kontroll av institusjoner innen tvungent psykisk helsevern. Ombudene er positive til Sivilombudsmannens arbeid på dette feltet. Sivilombudsmannens arbeid kan virke preventivt og forebygge lovbrudd overfor en sårbar pasientgruppe. Ombudene har også merket seg at Sivilombudsmannen varsler om at kontroll vil finne sted uten å oppgi nøyaktig tidspunkt for selve besøket i forkant. Dette gir redusert mulighet for institusjonene til å pynte på driftsforhold eller tilpasse informasjon under selve kontrollen. Ombudene mener dette er en arbeidsmetode som fylkesmenn og helsetilsyn i større grad kan dra nytte av i sine tilsyn med helse- og omsorgstjenestene. Vi har også merket oss det tverrfaglige samarbeidet mellom fylkesmennene i Hordaland, Rogaland og Troms vedrørende mangelfull helsehjelp til tenåringen «Ida», jfr. tilsynsrapporten «Dei forsto meg ikkje». Ombudene er enig i de anbefalinger som fremgår i rapporten: Det bør vurderes om det er behov for et utviklingsarbeid for å sikre bedre metoder for fylkesmennenes arbeid i de alvorligste sakene. Ombudene erfarer generelt til dels store variasjoner blant landets fylkesmenn når det gjelder klagesaksbehandling, tilsynsrutiner og saksbehandlingstid. Samtidig ser vi enkelteksempler på nye tilnærmingsmåter og arbeidsmetodikk, særlig innen psykisk helsevern. Dette er oppløftende. Avisen VG avdekket i løpet av 2016 at bruk av beltelegging i tvungen psykisk helsevern underrapporteres til sentrale helsemyndigheter. Konsekvensen er at omfanget av slik tvangsbruk ikke blir kjent. Ombudene mener underrapporteringen er uholdbar. Det må raskt komme på plass konkrete tiltak som sikrer bedre og enklere rapportering av tvangsmiddelbruk

44 Mangel på samhandling og medvirkning for rusavhengige Ventetiden for behandling av rusavhengighet er blitt kortere, men ombudene erfarer at mange får avslag på henvisning til behandling for sin rusavhengighet. Pasienter forteller om vansker etter utskriving fra spesialisthelsetjenesten. Manglende bolig eller dårlige boforhold umuliggjør en vellykket rehabilitering. Tverrfaglig spesialisert behandling kan vise seg nærmest bortkastet dersom pasienten ikke mottar et godt og tilpasset botilbud etter utskriving. Bolig som ikke er tilknyttet et rusbelastet miljø er for de fleste en forutsetning for å kunne holde seg rusfrie. Bolig med differensiert bemanning etterspørres både av pasientene selv og ansatte i tjenestene. LAR-pasienter klager ofte på valg av medikament, utleveringssted og utleveringsrutiner, samt manglende individuell vurdering og medvirkning. Vi ser mange felles erfaringer hos pasienter som lider av rusmiddelavhengighet og pasienter innen psykisk helsevern. I mange saker kommer det frem at de verken har kjennskap til eller har fått tilbud om individuell plan (IP), eller at de har en IP som er utdatert og ikke blir benyttet. Vår erfaring er at dersom en IP brukes etter intensjonen, gir det pasienten større mulighet for medvirkning og forutsigbarhet. Den kan også bidra til et bedre samarbeid mellom de som har ansvaret for å følge opp pasienten samt styrke behandlingen og oppfølgingen av denne. Brukernes synspunkter på hva som er viktig for en vellykket behandling og rehabilitering skal innhentes og journalføres. «Hva er viktig for deg?». Svaret bør gi sterke føringer for hva som tilbys

45 Kunnskap er nøkkelen til likeverdige helsetjenester Pasient- og brukerrettighetsloven skal bidra til å sikre alle lik tilgang på tjenester av god kvalitet, fremme tillit og sosial trygghet, og ivareta respekten for den enkeltes liv, integritet og menneskeverd. For mange innvandrere utfordres denne retten av at de ikke behersker norsk i tilstrekkelig grad og at de ikke kjenner den norske helsetjenesten. Likeverdige helsetjenester forutsetter lik tilgang på informasjon og lik reell mulighet for medvirkning. Informasjonen må gis på en måte og på steder der innvandrerbefolkningen beveger seg. Vi kan ikke forvente at de som ikke kjenner systemene, selv oppsøker de rette kanalene. Noen pasienter er avhengig av tolk i sitt møte med helsetjenesten. Ombudene har erfaring med ansatte både i spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester som ved spørsmål om bruk av tolk argumenterer med at tolketilbudet kan være vanskelig tilgjengelig og krevende av økonomiske årsaker. I henvendelser til våre kontor møter vi pasienter som ikke har fått den helsehjelpen de skal, fordi tolk ikke har vært benyttet. Pasientene har ikke forstått den informasjon som er gitt og helsepersonellet har ikke forstått hvordan pasienten beskriver sine symptomer, tidligere behandling, sykdommer i familien med mer. I våre tilbakemeldinger til tjenestestedene, understrekes deres ansvar for å tilrettelegge for forsvarlig kommunikasjon. Lederforankring, planlegging og budsjettering for nødvendige utgifter til kvalifisert tolk, er nødvendig for å sikre rettsikkerheten til språklige minoriteter og for å sikre at de får forsvarlig helsehjelp. Ombudene er gjennom henvendelser fra pasienter med psykiske lidelser, kjent med at enkelte har fått avslag på nødvendig helsehjelp, rett og slett fordi tjenestestedet mener den av faglige årsaker ikke kan gis ved bruk av tolk. Etter at ombudet har tatt kontakt, er tilbudet

46 tilrettelagt. Det må være et absolutt krav at helsetjenesten sikrer pasienter nødvendig helsehjelp uten at pasientene får bistand fra et pasient- og brukerombud til å klage. Utfordringer som skyldes språk, er økende også i de kommunale tjenestene. Antallet eldre innvandrere med norsk som annetspråk blir stadig flere, og i motsetning til tidligere, der de ofte ble ivaretatt innen familien, vil flere etterspørre kommunale helse- og omsorgstjenester. Hva gjør vi når hjemmetjenesten skal besøke en kvinne som har glemt sine norskkunnskaper som følge av demenssykdom? Hva gjør vi med den eldre mannen på sykehjem som bare behersker somali? Et godt samarbeid med innvandrerorganisasjonene er nødvendig for å utvikle tilbudet slik at alle bosatt i Norge får den hjelpen de skal ha. Migrasjonshelse som tema bør integreres i de viktigste helsekonferansene, og ikke som i dag, hvor det stort sett er på særskilte konferanser dette er hovedtema. Her møtes som oftest de som allerede er interessert i feltet og har kunnskap

47 Fyller fastlegene oppdraget? Fastlegene har en viktig rolle i den offentlige helsetjenesten i Norge og høster mange lovord. I tillegg til at de selv yter helsehjelp, er de vår portvakt, eller like gjerne døråpner, inn til andre deler av helsetjenesten. Pasientene erfarer at telefontilgjengeligheten er dårligere enn fastlegeforskriften fastsetter. Det tar lang tid å få time, og når en først er kommet til fastlegekontoret, må mange ofte vente lenge. Hjemmebesøk er vanskelig å få til, og fra samarbeidspartnere etterlyses mer samarbeid med de øvrige helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Det er også utfordringer knyttet til rekruttering av fastleger i distriktene. Pasienter opplever å stå uten fastlege. Flere steder foregår rene vikarstafetter. Formålet med fastlegereformen var blant annet å bidra til kontinuitet i lege-pasientforholdet. Helsemyndighetene må iverksette tiltak for å sikre tilgjengelige og kontinuerlige allmennlegetjenester i hele landet. Ombudenes erfaring er at kravene i fastlegeforskriften i liten grad følges opp av kommunene. I spesialisthelsetjenesten blir pasienter som venter mer enn én time utover avtalt tid på poliklinikken, ettergitt egenandelen. Motsatt må de betale dersom de selv ikke møter og ikke har gitt beskjed med 24-timers margin. Også hos fastlegen må pasientene betale dersom de ikke avbestiller i tide. Men hos fastlegen ettergis ingen egenandel selv om pasienten må vente mer enn en time. Det er ingen grunn til at en tilsvarende regel som i spesialisthelsetjenesten ikke skal innføres i fastlegeordningen. Betalingsfritak ved lang ventetid hos fastlegen kunne kanskje ført til en bedre organisering av tjenesten. «Du er plassert på en fastlegeliste som for tiden er uten fast lege.» Overskrift i brev til innbygger i norsk kommune

48 Lang ventetid kan også være et symptom på ressursmangel. Ordningen tilføres nye oppgaver, behandlingsmulighetene øker og pasientrettighetene styrkes. Dette øker pasientenes behov for informasjon som igjen krever mer tid under konsultasjonene. Fra flere hold etterlyses mer samarbeid innad i kommunene, mellom hjemmetjenestene og fastlegene og mellom de som fatter vedtak om kommunale helse- og omsorgstjenester og fastlegene. Pasienterfaringer som deles med ombudene, viser at mangel på samhandling mellom de ulike hjelpeinstansene ofte er årsak når noe går galt. Vi må også bedre enn i dag ivareta ungdommen i møte med helsetjenesten. Når man har fylt 16 år, er man i utgangspunktet myndig når det gjelder helsespørsmål. Det vil si at man, på lik linje med voksne, har rett til å få informasjon og ta avgjørelser om egen helse. Helsepersonellet har i utgangspunktet taushetsplikt overfor foreldre og andre pårørende til pasienter som er over 16 år. Det vil med andre ord si at har man fylt 16 år, kan man med noen unntak bestemme om foreldre skal informeres eller ikke ved behov for helsehjelp. Men 16-åringene er ikke fritatt fra å betale egenandel. For mange betyr det at de må be foreldrene om penger til egenandel. Det mener vi innskrenker ungdommenes mulighet til å få oppfylt viktige sider ved det å være helserettslig myndig fra fylte 16 år. Det er sterkt fokus på unge og deres helse, og på deres behov for noen å henvende seg til når problemer knyttet til fysisk og psykisk helse, vanskeligheter hjemme eller på skole som det er vanskelig å snakke med familien om, dukker opp

49 Det vil være naturlig at den helserettslige myndiggjøringen av 16-åringer følges opp med fritak av egenandel frem til fylte 18 år, for slik å gi innhold til rettigheten. Ombudene anbefaler at: pasienter som venter over en time etter fastsatt tid hos fastlegen bør slippe å betale fastlegeordningen bør evalueres ungdom mellom 16 og 18 år bør slippe å betale egenandel hos fastlegen «Det er denne samhandlinga» Sitatet i overskriften kan gjenkjennes fra mange samtaler ombudene har hatt de siste årene med pasienter, pårørende og helsepersonell. Dessverre omtales samhandling oftere som en mangelvare enn en ressurs. Samspillet rundt de utskrivningsklare pasientene er fortsatt en utfordring over hele landet. Ombudene snakker med pasienter og pårørende som opplever at de gjøres til et problem, både for spesialisthelsetjenesten som er «ferdig» med sin del av jobben og for kommunen som ikke har det nødvendige tilbudet til pasienten/brukeren på plass. Dette medfører stadig midlertidige og dårlige løsninger, der pasienten i verste fall ikke får fullt utbytte av behandlingen som er gitt, nettopp fordi oppfølgingen er mangelfull og/eller feil. Pasienter og pårørende får i sin dialog med ansatte i spesialisthelsetjenesten forventninger om at kommunen vil følge opp pasienten med konkrete tjenestetilbud etter utskriving fra sykehus. Disse forventningene blir ikke alltid innfridd. Det er vår erfaring at spesialisthelsetjenesten i stor grad forholder seg til diagnoser og hvordan disse bør følges opp, mens kommunens helse- og omsorgstjeneste har fokus på pasientens funksjonsnivå og

50 hvordan behovet for tjenester kan imøtekommes. Vi tror disse ulike innfallsvinklene representerer samhandlingsutfordringer. Spesielt ser ombudene store utfordringer i totaltilbudet innen rehabilitering og habilitering. Pasienten er mest opptatt av at det gode og rette tilbudet defineres, finnes og tilbys han eller henne til rett tid. Det spiller mindre rolle for pasienten hvem som har ansvaret, bare ansvaret er plassert og tas på alvor av den som har det. Samtidig gjøres mye arbeid for å skape gode og trygge forløp for landets innbyggere på tvers av omsorgsnivåene for de pasientene og brukerne som trenger det. Avtaler som definerer ansvar er på plass for mange områder som inngår i samhandlingsbegrepet. Ombudene erfarer at det til tross for alt det gode arbeidet, er langt fram til at ivaretakelsen av den enkelte pasient oppleves trygg, planlagt, forberedt og med klare ansvarsforhold. Eldre må si i fra! Ombudene er i kontakt med mange som bekrefter inntrykket av at det fortsatt er en utbredt klagefrykt hos eldre og deres pårørende. Mange pasienter og brukere vil ikke være til bryderi, og de ønsker ikke å framstå som utakknemlige. Ombudene opplever at både pårørende og pasienter ønsker å forfølge kritikkverdige forhold, men at frykten for negative konsekvenser stopper en tilbakemelding eller klage til tjenesteyteren. Dette er bekymringsverdig. Pasient- og brukerombudene erfarer at i de aller fleste sakene mottas tilbakemeldinger på en konstruktiv måte og brukes til endring og læring. Det må legges til rette for at kritikkverdige forhold gjøres kjent og registreres slik at de kan rettes opp. Denne årsmeldingen omtaler tjenesteyternes håndtering av klagesaker i et annet kapittel

51 Tjenesteyterne innen helse- og omsorg utvikler og tar i bruk stadig nye systemer og tekniske løsninger, der hensikten er å gi bedre og mer effektive tjenester. Ikke alle disse løsningene er like tilgjengelige og anvendelige for alle pasienter og brukere. Noen kommuner har ikke alternative løsninger tilgjengelig. Ombudene minner om hvor viktig det er å foreta hensiktsmessige risiko- og sårbarhetsanalyser før innføring av ny teknologi. Det er også svært nyttig og viktig å involvere brukere i planlegging og innføring av nye systemer. En 94 år gammel hjemmeboende mann får ikke bestilt mat fra kommunen fordi han ikke har PC. Den aktuelle kommunen har ikke andre løsninger På samme måte som vi mener det klages for lite på tilgjengelig. kvaliteten og omfanget på tjenestene, frykter pasient- og brukerombudene at det reelle behovet for hjelp ikke synliggjøres. Vi møter mennesker som lar være å søke nødvendig hjelp fordi de oppriktig mener og tror at det ikke er noen vits, at det ender med avslag. Det finnes en resignasjon blant pasienter og brukere. Dette er spesielt viktig å merke seg i et valgår. Vi råder alle til å være nøye med fakta og nyansene når helsetilbudet diskuteres. Ombudene er særlig bekymret for eldre eller syke mennesker som er alene og som ikke etterspør hjelp. Oslo kommune har stillinger som seniorveileder i bydelene. Dette er kommunalt ansatte som kontakter eldre som ikke har en relasjon til de offentlige omsorgstjenestene. Formålet er en helsefremmende samtale. Seniorveilederen kan informere den aldrende innbyggeren og også danne seg et bilde av potensielt hjelpebehov på kort og lang sikt. Seniorveiledere kan bidra til å forebygge noen av de problemene som beskrives i avsnittene over. Dette kan være et positivt tiltak

52 Du finner mer om hvordan pasient- og brukerombudene arbeider, lenker til aktuelt lovverk og adresser og telefonnumre til alle ombudene på

53 Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2017/434 Løpenr.: 3931/2017 Arkivkode: Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /8 Sakshandsamar: Jan Myrekrok / Heidi Rønningen Revisjon av vedtekter for barnehagane Vedlegg: 1 Utkast til reviderte vedtekter for barnehagane Dokument i saka: Gjeldande vedtekter vedtatt av kommunestyret i sak 14/82. Bakgrunn: Vedtektene vart sist revidert i samband med vedtak av ny barnehageplan, og utviding av opningstidene. Denne gangen gjeld endringa handsamingsreglar i høve til klage i punkt 6, der endringane framgår som kursiv tekst. og det er berre tale om ei mindre justering av vedtektene. Vurdering: Dei eksisterande vedtektene har ikkje rette formuleringar slik som reglementet for klagenemnd legg til grunn. Rådmannen ber difor om at teksten i punkt 6 blir oppdatert slik dei reviderte vedtektene syner. Med heimel i politisk delegasjonsreglement 3-5 gjer oppvekst- og velferdsutvalet endeleg vedtak i saka. Rådmannens framlegg til vedtak: Framlegget til endra vedtekter for barnehagane i Vinje blir vedtatt slik dei ligg føre. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -57-

54 Vinje kommune VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Vedtekne i sak xx/xx i Kommunestyret yyyyyyy 1-58-

55 1. EIGARTILHØVE Vinje kommune eig og driv Edland barnehage, Åmot barnehage, Rauland barnehage og barnehagen ved Øyfjell oppvekstsenter. Barnehagane ligg administrativt under rådmannen. 2. GRUNNLAG FOR BARNEHAGEDRIFTA Dei kommunale barnehagane blir drivne i samsvar med Lov om barnehagar med forskrifter, rammeplan for barnehagane og kommunale vedtak. Barnehagane skal ha samarbeidsorgan i samsvar med Lov om barnehagar. Kommunestyret, eller den kommunestyret gjev mynde til, fører tilsyn med verksemder som er regulerte etter Lov om barnehagar, jf. 7 om vedtekter. 3. BARNEHAGEN SI OPPGÅVE - FORMÅL Barnehagen skal gje barna eit godt miljø med vekt på leik og samvær med andre barn og vaksne. Saman med heimen skal barnehagen skape eit miljø som sikrar barnet individuell og gruppevis omsorg og støtte, stimulering, læring og etisk rettleiing. Barnehagen skal vera ein del av bygdemiljøet og ta vare på kulturverdiane i bygda, talemål, sed og skikk. Nynorsk målform skal så langt som råd nyttast i songar og litteratur. Formål: Verksemda skal byggje på dei etiske grunnverdiane som er forankra i Lov om barnehagar 1. Den lyder slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Årsplanar / planar for det pedagogiske innhaldet i barnehagen skal leggjast fram for foreldrerådet og fastsetjast av samarbeidsutvalet. 4. FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVAL For å sikre samarbeid med heimen, skal kvar barnehage ha eit foreldreråd og eit samarbeidsutval. Foreldrerådet er sett saman av alle foreldre/føresette i barnehagen. Samarbeidsutvalet er sett saman av tilsette og foreldre i barnehagen slik at kvar gruppe er likt representert. Barnehageeigar skal delta, men ikkje ha fleire representantar enn kvar av dei andre gruppene. Oppvekstsentra har felles samarbeidsutval for barnehage og skule

56 5. BARNEHAGETILBODET Vinje kommune gjev følgjande barnehagetilbod: Edland barnehage : 1-5 år - 3, 4 eller 5 d/v Åmot barnehage : 1-5 år - 3, 4 eller 5 d/v Rauland barnehage : 1-5 år - 3, 4 eller 5 d/v Øyfjell oppvekstsenter : 1-5 år - 3, 4 eller 5 d/v Opningstida er i tidsrommet kl SØKNAD OM PLASS Alle godkjente barnehagar i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Søknad om barnehageplass skjer på elektronisk skjema som ein finn på heimesida til kommunen. Hovudopptaket skjer om våren, søknadsfrist 1. mars. Tildelt plass gjeld til barnet tek til i skulen, eller til plassen blir sagt opp. Dersom søkjar vil klage på avgjerda om barnehageplass, skal klaga sendast til kommunen innan 3 veker. Avgjerdsrett ved søknad om opptak er delegert frå rådmannen til leiarane av barnehagane / oppvekstsentra. Saka vil då måtte opp administrativt før ho går til klagenemnda for endeleg avgjerd. 7. OPPTAK - OPPTAKSKRITERIUM Barn som fyller eitt år i løpet av august månad det året hovudopptak skjer, har lovfesta rett til barnehageplass. Fyller barnet 1 år etter 1. september, blir barnehageplass vurdert frå månaden barnet fyller 1 år. Ut over lovfesta rett til barnehageplass blir følgjande kriterium lagt til grunn: a) Barn med nedsett funksjonsevne, jf. 13 i Lov om barnehagar og sakkunnig vurdering. b) Barn som det er fatta vedtak om etter lov om barnevernstenester 4-4 og c) Barn som fyller 5 år i inneverande år. Eldre barn får plass framfor yngre. Av pedagogiske og sosiale grunnar skal barnehagesjef/oppvekstsjef og ta omsyn til barnegruppa si samansetjing i det heile, t.d. alder, kjønn og kontinuitet. Dersom det er ledige plassar etter at hovudopptaket er avslutta, kan opptak av barn frå andre kommunar bli vurdert. Tildelt plass må takast i bruk innan ein månad, elles så fell han bort

57 8. OPPSEIING AV BARNEHAGEPLASS Plassen i barnehagen kan seiast opp frå 15. eller siste dag i månaden. Oppseiinga skal vera skriftleg. 9. BETALING Vinje kommunestyre vedtek foreldrebetalinga. Satsane for foreldrebetaling blir rekna ut etter maksimalgrense for foreldrebetaling sett av Stortinget i sitt årlege budsjettvedtak. Foreldrebetalinga skal betalast ein gong pr. månad. Det skal betalast for 11 månader i året. Matpengar til sjølvkost. Moderasjonar: 30 % syskenmoderasjon for det andre barnet, 50 % for kvar av dei neste. Endringar i takstsystemet blir ikkje gjort gjeldande før starten av nytt barnehageår, om ikkje Staten gjev retningsliner om noko anna. Betaling for barnehagetilbod er gradert etter husstanden si samla dagsaktuelle bruttoinntekt. Melding om bruttoinntekt med dokumentasjon skal sendast barnehagen. Frist for levering av inntektsgrunnlagsskjema er 1.mai kvart år for nye ungar og 15.januar for ungar som har plass. Dersom ein ikkje fullt ut nyttar den tida ein har fått, må ein likevel betale for det tilbodet ein har takka ja til. Plass som etter ein månad ikkje blir nytta utan at det ligg føre grunn, går attende til barnehagen og kan fordelast til andre barn. Manglande betaling kan føre til at plassen blir oppsagt. Det er høve til å fakturere eit straffegebyr (kr 200 pr påbyrja time) når opphaldstida ikkje blir halden. 10. KJØPEDAGAR Dette er eit tilbod til barn som alt har ein barnehageplass. Det blir fakturert for 9 timar + kost. 11. OPNINGSTID / FERIAR Barnehageåret tek til når nytt skuleår startar om hausten. Dei er stengde jole- og nyårseftan, onsdag før skirtorsdag etter kl og alle helge- og høgtidsdagar. I møte avgjorde Kommunestyret at ein av barnehagane i Vinje skal halde ope heile sommaren. Dei andre tre er stengde dei to siste heile vekene i juli. Barna skal ha 4 veker ferie pr. år. 3 av desse vekene skal takast i samanheng. Alle barnehagar er stengde 5 dagar i barnehageåret i samband med kurs- og planleggingsdagar for dei tilsette. 12. AREALUTNYTTING Vinje kommune har følgjande norm for arealutnytting: 4,0 m² for barn over 3 år og 8,0 m² for barn under 3 år

58 Vinje kommune Rådmannen Arkiv saknr: 2016/1249 Løpenr.: 7321/2017 Arkivkode: 026/G24 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /9 Kommunestyret Sakshandsamar: sahnadlingskoordinator Sissel J. Bitustøyl Felles Jordmorteneste i Vest-Telemark Vedlegg: 1 Prosjektrapport Dokument i saka: Delavtale om jordmortjenester Nytt liv og trygg barseltid for familien (Nasjonale faglige retningslinjer IS-2057) Politisk vedtak om jordmorvakt 2012 Politisk vedtak om arbeid med vertskommunemodell 2016 OVU-sak 16/6. Bakgrunn: Etter vedtak våren 2016 i Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid og Fyresdal blei det sett i gang eit prosjekt for å sjå på ei felles jordmorteneste for kommunane. Nissedal kan ikkje nytte jordmorvakta (p.g.a. at dette er omvegar) og har difor ei eiga avtale om beredskap med Sjukehuset Telemark HF (STHF). Fullstendig bakgrunn, arbeidet i gruppa og konklusjonar ligg i prosjektrapporten som fylgjer saka. Vurdering: Modellar for samarbeid I fyrste møte gjekk ein gjennom ulike modellar for samarbeid. Jordmortenester er stort sett nedfelt i forskrifter, der kommunane er lovpålagt å ha ei teneste og der oppgåvene er regelstyrte. -62-

59 I dag er 2,85 stilling bunden opp i eit samarbeid med sjukehuset om 24/7 beredskapsvakter. Diskusjon om vidare samarbeid har vore om 2,2 stillingar (inkl. 20% avdelingsleiar og ei auke med 20% til kommunalt arbeid). Ein har valt vertskommunemodell 28 for eit samarbeid innan eit lite og smalt felt som dette. I rettleiar om vertskommune står det: «Når det er forsvarleg å overføre beslutningsmynde til eit interkommunalt samarbeid. Når det ved å etablere einingar og fagmiljø som er større og meir berekraftige enn det som er mogleg å etablere for mange mindre kommunar kvar for seg, og som bidreg til å ruste kommunane for framtidas utfordringar innanfor det individretta tenestetilbodet. Kurante saker som er regelstyrte, og ved liten grad av skjønn, vil vertskommuneloven 28 kunne nyttast. Vertskommunen kan ikkje delegeras mynde i saker av prinsipiell vekt, men tas inn i avtalen korleis vertskommunen handsamar dette». Jordmorvakta er i dag plassert på DPS Seljord. STHF vil ikkje krevje husleige om vi nyttar lokala også i eit utvida samarbeid. Arbeidsgruppa legg ingen føringar på kven av kommunane som bør vera vertskommune Avdelingsleiarressurs (pkt. 5.3 i rapporten) Underveis i arbeidet og i samband med ROS-analysar har det kome fram at ein har sakna avdelingsleiar i noverande vaktsamarbeidet og meiner at det må på plass i eit vidare samarbeid. STHF vil bidra med ein 20 % ressurs. Ressursen bør inngå i ein av stillingane til jordmødrene med ein fast dag i veka. Jordmor/avdelingsleiar vil i tillegg kunne nytte tid til dette arbeidet når leiar har vakt på jordmorvakta. Avdelingsleiar bør òg kunne delegere oppgåver til dei andre jordmødrene når dei har vakt. Kommunesamarbeidet Som det går fram av prosjektrapporten ynskjer ikkje Tokke på noverande tidspunkt å gå inn i eit vidare samarbeid utover jordmorberedskapen. Arbeidsgruppa er av den formeining at dette ikkje hindrar eit samarbeid mellom dei andre 4 kommunane. Ein vil i eit 4-kommune samarbeid ha 2,85 stilling i jordmorvakt og 1,6 stilling til kommunalt arbeid. Jordmorvakta vil i tillegg avlaste kommunalt arbeid ved å ta barselbesøk ut frå vakta. Vakant stillingar eller feriar vil ikkje bli dekt opp av jordmødrer frå vertskommunen for dei kommunane som ikkje er med i samarbeidet. Økonomi pr. kommune Å gå inn i eit samarbeid vil òg vera økonomisk gunstig for alle kommunane. Ein vel ein modell der alle kommunane må ha ein ressurs i botn, deretter fordelast kostnadene ut i frå tal på fødslar over ei tid. Sjå pkt. 5.8 i rapporten. -63-

60 Jordmorvakta blir dekt 50% av STHF Kommunal stilling Kostnad kommune Innspart pr kommune Vinje Seljord Kviteseid Fyresdal KONKLUSJON Vest-Telemarkrådet hadde i vinter ein gjennomgang av tenester som ligg til rette for eit breiare samarbeid i Vest-Telemark. Ein av disse tenestene var jordmortenesta. I tillegg låg der i saka frå 2012, om vaktberedskap, at ein burde sjå på eit nærare samarbeid innan fagfeltet. Pr i dag er det små ressursar i kvar kommune, og ein er difor svært sårbar ved vakanse, sjukdom og feriar. Fødselstalet svingar i løpet av eit år og fødselstala gjeng ned i mange av kommunane. Til dømes kan det vera mange gravide på våren i ein kommune og nesten ingen på hausten. Jordmor kan difor ha ulikt arbeidspress i løpet av eit år. Nye oppgåver krev ressursar. Ved å samle ressursane og nytte jordmorvakta meir, meiner ein at ressursane er store nok til å ivareta ei stabil teneste med dei forskrifter og retningsliner som føreligg. Samarbeidet bør få ein konsolideringsperiode på 2 år slik at vertskommunen får stabilisert samarbeidet, fordeling av oppgåver og vakter blant dei tilsette. Nye kommunar som ynskjer samarbeid kan søkje seg inn frå 1. januar Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Kommunane Seljord, Kviteseid, Fyresdal og Vinje etablerer ein vertskommune etter kommunelova 28 i eit samarbeid om jordmortenester 2. Seljord blir vertskommune 3. Rådmennene får i oppdrag å utarbeide ein vertskommuneavtale 4. Samarbeidet bør seinast koma i gang frå 1. januar Nye kommunar kan bli med frå 1. januar 2020 Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -64-

61 Felles jordmortenester Prosjektrapport Prosjektleiar Sissel Jacobsen Bitustøyl -65-

62 Prosjektrapport Felles jordmortjenester i VT 1. Bakgrunn I 2010 blei sjukehusa i Noreg pålagt å ha ein jordmorvaktberedskap for kommunar som hadde 1,5 timar reiseveg til fødeavdeling. Vakta skulle vera eit samarbeid mellom jordmødrer i kommunane og sjukehuset. 1. januar 2013 blei jordmorvakta etablert på DPS i Seljord i eit samarbeid med Sjukehuset Telemark HF /STHF) og med kommunane Tokke, Vinje, Seljord, Kviteseid og Fyresdal. Tilbodet har blitt eit trygt tilbod for dei fødande i Vest-Telemark og gitt jordmødrene ein forutseieleg arbeidstid. I den politiske saka i 2012 blei det sagt at ein skulle fylgje opp vidare: Størrelse på stillingane til vakt og svangerskapskontrollar. Kommunar med mange fødande har like stor ressurs til svangerskapskontrollar som dei mindre kommunane. Samarbeid over kommunegrenser? Kan ein endre på vaktbelastninga? Sjå på turnusar der sume har meir vakt og andre har meir kontrollar? Felles kommunejordmor? Kva med ressursar til barselomsorga? 1.1 Vertskommunemodell for jordmorsamarbeid Det er etter kvart store skilnader på fødslar i kommunane. Dette gjer at nokre av jordmødrene har små ressursar til å ivareta svangerskapskontrollar, barselomsorg, kurs for foreldre, samarbeid på helestasjonen m.m., mens andre har betre tid til sine oppgåver. Samla sett ligg Vest-Telemark kommunane likevel godt an. Det er stadig nye oppgåver for jordmødrer og helsestasjon i samband med krav om tidleg intervensjon i problemheimar, barseloppfølging og førebyggjande arbeid. Våren 2014 kom det nye retningsliner for god barselomsorg, der det ligg sterke føringar på at mødrer skal ha tilbod om besøk i heimen av jordmor 1-3 dagar etter heimkomst frå fødeavdelinga. Ved sjukdom og vakanse i jordmorstillinga er denne tenesta sårbar. Det har difor vore eit ynskje om å sjå på eit meir heilskapleg samarbeid om denne tenesta, slik man har gjort med barnevernet sidan Styringsgruppa for samhandling i Vest-Telemark (rådmenn, sjukehusdirektør, tillitsvalde og brukarrepresentantar) sette ned ei gruppe i 2014 som skulle: Sjå på felles utnytting av ressursane i samla jordmorberedskap i dag Sjå på samarbeid om svangerskapskontrollar i kommunane Sjå på samarbeid om barselomsorg i kommunane Dette arbeidet enda i fleire saker i møte i 2015 og 2016 i arbeids- og styringsgruppa for samhandling. Men våren 2016 blei det bestemt at samhandlingskoordinator skulle leggje fram ein politisk sak til kommunane der ein på ny sette ned ei arbeidsgruppe: Prosjektleiar Sissel Jacobsen Bitustøyl 1-66-

63 Prosjektrapport Felles jordmortjenester i VT 1.2 Politisk handsaming i kommunane Kommune ynskjer at ein i Vest-Telemark skal sjå nærare på eit jordmorsamarbeid i ein vertskommune Det blir sett ned ei arbeidsgruppe som legg fram ei konsekvensutredning på ein god modell. Saka blir sendt til politisk handsaming i kommunane i løpet av 2016 Arbeidsgruppa: Gunhild Kaasa Dehli, leiande helsesøster i Seljord Merete Kaste, jordmor i Kviteseid Berit Ramsvatn Kemp, kommunalsjef helse og omsorg i Fyresdal Ann Wraa, helse- og omsorgssjef i Tokk Sissel Aardalen Brekke, jordmor Vinje Åse Kari Kringlåk, avdelingsleiar for fødselshjelp og kvinnesykdommer, STHF Sissel Bitustøyl, samhandlingskoordinator og prosjektleiar 1.3 Arbeidsform og tal på møte Det har vært 4 møter i arbeidsgruppa. Alle har gjort arbeid mellom kvart møte. 2. Jordmors arbeidsoppgåver/-område Jordmødrene er underlagt lov om svangerskapsomsorg. Her er ei opplisting av primæroppgåvene til jordmor. Då nokre av kommunane har store ressursar til jordmor, i høve til talet på fødslar, har disse kommunane pålagt jordmor også andre oppgåver utover dette. Svangerskapskontrollar etter kvinnens behov og helsetilstand Fylle ut helsekort og dele ut tilgjengeleg informasjonsmateriell Ekstra oppfylging av gravide flyktningar Ammeveiledning Ta naudsynte blodprøver og andre undersøkingar Henvise til rutine ultralyd Henvise til spesialist ved komplikasjonar i svangersskap Livsstilsamtale med fokus på rus, vold, kost og trening Tilrettelegging i arbeidssituasjonen, trekantsamtaler med arbedsgjvar, jordmor og arbeidstakar Farskapsinformasjon/naudsynt dokumentasjon for sambuarar Handtering av vaksine i svangerskapet Foreldreveiledning og fødselførebuande svangerskapskurs Barseltida, førebuing til foreldrerolla Organisere overtidskontrollar Informasjon om føde-/barselavdelinga på sjukehuset Heimebesøk innan 1-3 dagar etter heimkomst Kontakt i barseltida ved behov og evnt. fleire heimebesøk, obs. barseldepresjon Etterkontroll og avslutning av svangerskapet etter 6 veker med tilbod om celleprøve og ulike type prevensjon Samarbeidsmøte med helsestasjonen, fastlege, føde-/barselavd. og andre helsegrupper ved behov Hospitering God dokumentasjon på helsekort og i helsestasjonsprogrammet Prosjektleiar Sissel Jacobsen Bitustøyl 2-67-

64 Prosjektrapport Felles jordmortjenester i VT 3. Arbeidet i gruppa I fyrste møte gjekk ein gjennom politisk vedtak, mandat, kva ein vertskommune var og døme på ein samarbeidsmodell. Det blei også lagt fram moglege økonomiske konsekvensar ved eit samarbeid. Jordmødrene Sissel Aardalen Brekke og Merete Kaste la fram 3 ulike modellar for samarbeid i neste møte, der ein sjå på fordeler og ulemper ved dei ulike modellane. Samhandlingskoordinator bruka dette arbeidet til å utarbeide malar til ROS-analyser for modellane. Alle har arbeid med å legge inn alle modellane i analysen. Det blei seinare laga enda ein 4. modell for samarbeid. Ein har nytta mykje tid til å sjå på ROS-analysane. I seiste møte konkludera ein med kva ein skulle leggje fram for rådmannsgruppa. I vertskommunemodellane har ein lagt opp til ei auke i ressurs med 20 % stilling. I tillegg har STHF ynskt å bidra med i 20 % stilling til leiing av vaktberedskap- og jordmorsamarbeid (bakt inn i ei av jordmorstillingane). 4. ROS-analyser på 4 modellar Svært stor sannsynleghet 5 Sannsynleghet Stor sannsynleghet Moderat sannsynleghet Liten sannsynleghet Veldig liten sannsynleghet Ubetydelig konsekvens Konsekvens Lav konsekvens Moderat konsekvens Alvorleg konsekvens Svært alvorleg konsekvens Høg risiko: Risikoreduserande tiltak blir sett i verk Middels risiko: Risikoreduserande tiltak vurderas Låg risiko: Risikoreduserande tiltak ikkje naudsynt Prosjektleiar Sissel Jacobsen Bitustøyl 3-68-

65 Prosjektrapport Felles jordmortjenester i VT 4.1 Område for ROS-analysane A. B. C. D. E. F. G. H. I. J. K. L. M. N. O. P. Q. R. Kvalitet/forsvarleg tilbod: Svangerskapskontrollar ved fråvær av jordmor Barselomsorg ved fråvær av jordmor Sårbarhet ved sjukdom Samtidighetskonflikt ved barselomsorg frå jordmorvakta Liten jordmorressurs Organisatoriske/interne forhold: Vaktbelastning Vaktberedskap i ferier Deltaking i anna arbeid i kommunane Samarbeid med anna helsepersonell Samarbeid jordmødrer Mangel på avdelingsleiar Vikarar til jordmorvakt Rekrutter/behalde jordmor Brukarperspektiv/service: Fleire jordmødrer å forhalde seg til Lang reiseveg påverke terskel for deltaking Sikre foreldreførebuande kurs Sikre barselomsorg 1-3 dagar Tilgang på jordmor - tryggleik 4.2 Modell 1 Dagens modell: Kommune Helsestasjonsarbeid Vaktstilling Ca.antal gravide Vinje 40% (70%) 60% 40 Seljord 40% (60%) «30 Tokke 40% «15-18 Kviteseid 40% ««Fyresdal 20% 45% 10 STHF 30% SUM 1,8 (2,3) stillingar 3,15 stillingar Ca. 113 gravide totalt ROS-analyse av dagens modell Denne kom dårlegast ut med tanke på kontinuitet og var mindre robust. Punkter som merka seg ut: Mangel på avdelingsleiar (på jordmorvakta) Vaktbelastning i feriar Svangerskapskontrollar ved vakanse og sjukdom for jordmor Barselomsorg ved jordmors fråvær Sårbarheit ved kortvarig sjukdom Samarbeid jordmødrer Konsekvensane her var likevel ikkje innanfor høg risiko (5) Prosjektleiar Sissel Jacobsen Bitustøyl 4-69-

66 Prosjektrapport Felles jordmortjenester i VT 4.3 Modell 2 - vertskommunemodell: 5 kontorstader som i dag, jordmor på alle helsestasjonane 3 jordmødre med ansvar for 5 kommunar der 2 av jordmødrene har ansvar for 2 kommunar kvar, ein fordeler ressursane ut i frå behovet i kommunane til einkvar tid 2 jordmødre i vaktstilling utan kommunale oppgåver med delt leiaransvar RESSURSBRUK: 5,35 stillingar inkludera avd.leiar JORDMOR KONTORSTAD KOMM.STILLING VAKTSTILLING Jordmor 1 Vinje 70% 30% Jordmor 2 (2 kontorstader) Jordmor 3 (2 kontorstader) Jordmor 4 m/avd.leiaransvar Jordmor 5 m/avd.leiaransvar Tokke 30% Fyresdal 20% 50% 50% Seljord 50% Kviteseid 30% 80% 20% Jordmorvakta 90%+10%= 100% Jordmorvakta 90%+10%= 100% 1 ekstra vaktstilling 35% SUM 2 stillingar 3,15 vaktstillingar+ 20% avd.leiar= 3,35 stillingar ROS-analyse av modell 2: Punkter som merka seg ut: Vaktbelastning i feriar og turnus Deltaking i anna arbeid i kommunane Vikarar til jordmorvakta Rekruttere og behalde jordmødrer Det er dei store vaktstillingane som her gjør utslaget på at det vil vera vanskelig å rekruttere og skaffe vikarar på jordmorvakta. Konsekvensane her var ikkje innanfor høg risiko (5). 4.4 Modell 3 - vertskommunemodell: Samle ressursane til 3 jordmorkontor i Vest-Telemark: Vinje, Jordmorvakta (Seljord) og Fyresdal 2 jordmødrer på kontoret i Vinje og 1 jordmor + vaktjordmor på kontoret i Seljord. 1 jordmor i Fyresdal Dei gravide vel sjølve kvar dei vil gå, men skal ha tilbod om fast jordmor gjennom heile svangerskapet RESSURSBRUK: 5,15 stillingar inkludera avd.leiar Prosjektleiar Sissel Jacobsen Bitustøyl 5-70-

67 Prosjektrapport Felles jordmortjenester i VT JORDMOR KONTORSTAD ANTAL STILLING GRAVIDE Jordmor 1 JORDMORVAKTA Ca % kontor + 30% vakt Jordmor 2 VINJE Ca % kontor + 55% vakt Jordmor 3 VINJE 45% kontor + 55% vakt Jordmor 4 FYRESDAL Ca % kontor + 80% vakt Jordmor 5/avd.leiar 20% kontor + 80% vakt Vaktstilling 15% vaktstilling SUM Ca.110 1,8 stillingar + avd.leiar + 3,15 vaktstillingar ROS-analyse av modell 3: Punkter som merka seg ut: Lang reiseveg kan påverke terskel for deltaking Vaktbelastning i feriar og turnus Lang reiseveg påverke terskel for deltaking Det er dei store vaktstillingane som her gjør utslaget på at det vil vera vanskelig å rekruttere og skaffe vikarar på jordmorvakta. Konsekvensane her var ikkje innanfor høg risiko (5). 4.5 Modell 4 - vertskommunemodell: RESSURSBRUK: 5,35 stillingar inkludera avd.leiar og vaktberedskap 5 jordmødrer er tilsett i vertskommunen i VT (inkludert ressurs til 20% leiarstilling frå STHF). Hovudbasen er på jordmorvakta i Seljord. Jordmødrene får ansvar for alle gravide, men skal følgje dei same under heile svangerskapet og ha svangerskapskontrollar på lokal helsestasjon (for samarbeid med anna helsepersonell i kommunane). Barselvisitter i Kviteseid og Seljord utføres av jordmor på vakt. Barselvisitter i Fyresdal, Tokke og Vinje utføres av jordmødrer/-mor som har kontrollane i disse kommunane. Avdelingsleiar fordelar oppgåver og til dømes ressursar ved akutt behov. Turnus på jordmorvakt fordeles etter behov og ynskje. Jordmødrene får eit fagleg fellesskap Svangerskapskurs/foreldreførebuande kurs blir halde lokalt dersom mange fødande i ein kommune. Ved få gravide i fleire av kommunane lager ein samlekurs på jordmorvakta slik at alle får eit tilbod. Modellen er robust og syter for at alle gravide i dei 5 kommunane vil ha tilgang på jordmor også ved sjukdom, feriar og vakanse. JORDMOR AVD.LEIAR KOMMUNALT ARBEID VAKTSTILLING 520% jordmor 1 ekstra vaktstilling 35 % 20% 200% 280% 35% Totalt 535 stillingar 0,2 stilling 2 stilling 3,15 stillingar Prosjektleiar Sissel Jacobsen Bitustøyl 6-71-

68 Prosjektrapport Felles jordmortjenester i VT ROS-analyse av modell 4: Deltaking i anna arbeid i kommunane Konsekvensane her var ikkje innanfor høg risiko (5). 4.6 Samla Ros-analyser av modellane Ingen av modellane scora høgt på sannsynlegheit for risiko og høg konsekvens. Den modellen som kom dårlegast ut var dagens modell 1. Det var denne som var lite robust og svært sårbar. Modell 4, der ein har ein base med jordmødrer som må jobbe med svangerskapskontrollar der behovet er, er den modellen som kjem best ut i analysane og skaper ein trygg og samla jordmorteneste. 5. Fødselstal Det har vore stabile år for nokre av kommunane, men ein ser ein nedgåande trend i sume av kommunane. For 1. halvår 2017, ser prognosane dårlege ut for dei største kommunane. Fyresdal Tokke Kviteseid Seljord Vinje Totalt /fyrste halvår Konklusjon på prosjektet 5.1 Arbeidsgruppa sin konklusjon 4 av 5 kommunar ynskjer samarbeid. Tokke ynskjer å stå utanfor samarbeidet, men arbeidsgruppa meiner at det går greitt å etablere eit samarbeid med 4 kommunar. Prosjektleiar Sissel Jacobsen Bitustøyl 7-72-

69 Prosjektrapport Felles jordmortjenester i VT Vertskommunen vil ikkje kunne bidra med jordmødrer til avlastning ved vakante stillingar, sjukdom og feriar for dei kommunane som ikkje er med i samarbeidet. 5.2 Jordmorvakta Jordmorvakta vil vera upåverka av dette. Tokke må inn med sin 60% andel av jordmor som før. Dei andre jordmødrene vil kunne ha ulikt prosentvis deltaking i jordmorvakta ut frå ynskje og behov og fordeling av samla ressursar. 5.3 Avdelingsleiar og utvida jordmorstilling Det vil bli oppretta ein 20% stilling som avdelingsleiar for den kommunale jordmorteneste og vaktberedskap. Stillinga vil gå inn i ei av jordmødrene sin stilling ved utlysing. Sjukehuset Telemark HF vil gå inn med denne stillinga. Ved feriar vil avdelingsleiar dekkje opp med dei andre jordmødrene. Ved vakanse må avdelingsleiar styre ressursane dit det er behov og evt. leige inn andre til ny jordmor er tilsett. Ein styrkjer jordmortenesta i dei 4 kommunane med 20% stilling. Ein vil då ha totalt 1,6 stilling til kommunalt jordmorsamarbeid. (Seljord har i dag eit vedtak om å styrkje jordmor sin stilling med 20 % og Vinje med 30 %). JORDMOR AVD.LEIAR KOMMUNALT ARBEID VAKTSTILLING 520% jordmor Ekstra vaktstilling 35 % 20% 160% 280% (er fordelt) 35% (STHF) Totalt 535 stillingar 0,2 stilling 1,6 stilling 3,15 stillingar 5.4 Anna arbeid på helsestasjon Dersom det er lite fødslar/gravide i ein periode, så vil det vera ynskjeleg at jordmødrene kan hjelpe til med anna arbeid i kommunane. I tillegg til ansvar for barselomsorg og jordmoroppgåver, som definert i kap. 2, så har jordmødrer kunnskap om prevensjon, innsetting av spiral og p-stavar m.m. Nokre oppgåver treng ein å gjera ofte (for å opparbeide seg erfaring og tryggleik). I ein samarbeidsmodell kan jordmødrene spesialisere seg innan sitt felt og kommunane kan få tilgang på disse ressursane. 5.5 Svangerskaps-/foreldreførebuande kurs Ved få gravide i ein kommune vil den gravide og far få veiledning på området, men det vil normalt ikkje bli halde kurs. Er det få gravide i ein periode kan ein halde svangerskapskurs for fleire kommunar samstundes. Dersom ein lagar større kurs, så kan ein dra inn ressursar frå sjukehuset, fysioterapeut og andre fagpersonar med ulike tema. 5.6 Barselomsorg Nye retningsliner seier at mor og barn bør ha besøk av jordmor 1-3 dagar etter heimkomst. Dette er eit tilbod som man i VT ynskjer å gje til alle som ynskjer det eller der ein veit behovet er (sjå delavtale om jordmortenester mellom STHF og kommune). Her kan jordmor på jordmorvakta bidra og ein sparar inn ressursar på dette. Seljord og Kviteseid Prosjektleiar Sissel Jacobsen Bitustøyl 8-73-

70 Prosjektrapport Felles jordmortjenester i VT Innanfor 30 minuttars responstid så kan jordmor på jordmorvakta dekkje disse barselvisittane. Ved lengre avstandar vil den jordmor som fylgjer kommunens gravide utføre dette. Vinje og Fyresdal Her må jordmor som har kontrollane ta seg av barselbesøk Styrkje jordmorsamarbeid Jordmødrene blir ein samla teneste som kan samarbeid og utveksle erfaringar. Avdelingsleiar vil syte for at jordmødrene held seg fagleg oppdatert, hospiterer på fødeavdelinga ved sjukehuset og møtes i samla personalmøte. 5.8 Økonomi Kommunane må overføre samla jordmorressursar til ein kommune 1,6 stilling til kommunalt arbeid og 2,2 stilling til vaktberedskap. Dette inneber òg driftsbudsjett for tenesta i dag. Tokke er inne i beredskapen med 60% - og denne kjem i tillegg. Sykehuset Telemark refunderer sin del av vaktsamarbeidet direkte til vertskommunen og separat til Tokke. Ein vurderer det slik at den kommunen som har flest fødslar vil måtte betale meir inn i samarbeidet enn dei med få fødslar. Men det bør liggje ein grunnbemanning i botn som alle kommunar bør ha. Ein kan nytte fødselstalet for dei seiste 10 år som grunnlag, men at dette blir evaluert etter 5 år. Alle kommunane sparar inn i høve til det dei har vedteke. Fyresdal sparar ikkje så mykje, men det dei har alt skåre ned på si stilling p.g.a få fødslar. Driftskostnader pr. i dag har kvar kommune oversikt over, men dei må fylgje med til vertskommunen. Der er sett opp eit regnestykke i høve til totalkostnad pr. kommune til jordmorstilling. Alle kommunane får ein mindre kostnad og samtidig ein meir robust teneste gjennom dette samarbeidet. Prosjektleiar Sissel Jacobsen Bitustøyl 9-74-

71 Lønn jordmor Sosial kostnader Årslønn Fordeling etter fødslar Lønn jordmor % stilling kostnad 1,6 stillingar , ledelse sykehuset 0,2 Totalt kommunalt arbeid 1,8 Kommunal jordmor Fødslar % vis fordeling Grunnbemanning Grunnbemanning %vis Sluttsum pr Ressurs Vedteke Sparte seiste 10 år siste 10 år i % i kr fordeling (kol.2) rest kommune vedteke % stilling ressursar Vinje % 10% % Seljord % 10% % Kviteseid % 10% % Fyresdal % 5% % Total kostnad jordmor inkl. vaktberedskap Jordmorvakta blir dekt halvparten av STHF Kommunal stilling pr kommune Vinje 30% Seljord 30% Kviteseid 30% Fyresdal 22,5% Prosjektleiar Sissel Jacobsen Bitustøyl -75-

72 Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2017/827 Løpenr.: 7592/2017 Arkivkode: Sakshandsamar: Kari Dalen Driftstilskot til senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark - Smiso Vedlegg: 1 smiso informasjon- foilsett Dokument i saka: Bakgrunn: Senter mot Incest og seksuelle overgrep, Smiso, i Telemark er ei politisk og religiøst nøytral stifting, oppretta i Senteret er eit lågterskeltilbod og gjev hjelp til pårørande, utsette og partnarar. Fokusområde er direkte hjelp til enkeltpersonar, førebyggande arbeid i skular og kunnskapsoverføring til tilsette som møter problematikken i sitt arbeid. Det er ikkje naudsynt med tilvising for å ta kontakt med senteret. Senterets hovudarbeidsområde er: Å gje utsette for overgrep eit godt fagleg tilgjengeleg tilbod over tid. Å lære barn å kjenne igjen kva som er overgrep og la dei fortelje Å gje vaksne som arbeider med barn og vaksne handlingskompetanse til å gjenkjenne, avdekke og fylgje opp. Drifta er finansiert av kommunane i Telemark, Fylkeskommunen, Helse Sør-Øst og Buf-dir. i form av eit spleiselag. Av kommunane er17 av 18 med. Per dato er Vinje kommune sin del av spleiselaget kr per år. Summen er basert på at kommunane skal betale kr. 3 per år. Beløpet har ikkje blitt indeksregulert frå år til år. -76-

73 Senteret opplever auka etterspurnad etter dei tenestene dei har å tilby. Talet på brukarar har tredobla seg sidan Undervisningsaktivitet og andre førebyggande tiltak har auka med 40% i fjor. Senteret signaliserar at dei ikkje har kapasitet til å handtere den kraftige veksten, og har behov for å auke sin personalressurs med to årsverk. Dei bed kommunane vurdere å doble det årlege tilskotet, samt slutte seg til at tilskotsbeløpet blir indeksregulert. Vurdering: Etterspurnaden etter tilboda senter for incest og seksuelle overgrep i Telemark gir, syner at det er behov for eit slikt tilbod, og at behovet er aukande. Kommunens del av utgiftene til drift av senter for incest og seksuelle overgrep er relativt liten. For den einskilde utsette eller pårørande, kan kompetansen senteret står for, vere svært viktig. At born i skulen og vaksne som arbeider med born og vaksne får tilførd tilstrekkeleg kunnskap er viktig. Dersom ei styrking av personalressursen ved senteret er naudsynt for å møte etterspurnaden, og sikre førebygging og hjelp til einskildpersonar, ynskjer ein å bidra til dette. Ei dobling av årleg beløp til senter for Incest og seksuelle overgrep vil innebere at ein betaler kr. 6 per innbyggar. Det er naturleg å beløpet indeksregulerast frå år til år. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Årleg beløp til Senter for seksuelle overgrep i Telemark, Smiso, blir auka frå kr 3 per innbyggar til kr 6 per innbyggar. Beløpet indeksregulerast årleg. 2. Budsjettverknad vert tilført Helse- og omsorgseininga. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -77-

74 Samarbeidsmøte Ordførere i Telemark og SMISO-Telemark Innledning v/ Inger Lise Stølsvik, daglig leder Senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark -78-

75 Seksuelle overgrep som fenomen Omfang: hvor mange skjer det med? 24 % jenter 10 % gutter før fylte 18 år (Nova) Anslag for Telemark: 9000 gutter/menn og jenter/kvinner Hovedtyngden under 7 år når første overgrep skjer I tillegg kommer omgivelsene som rammes sekundært I snitt 17,5 år fra overgrep skjer til man forteller, og 4 av 5 barn tier om opplevde overgrep, og hvorfor er det sånn? Incest, voldtekt, andre seksuelle overgrep (som barn eller voksen) Hjemme, nærmiljø, nettrelaterte Overgriperne, menn og kvinner, unge vs. etablerte voksne Ingen geografiske eller sosiale forskjeller i utbredelse Lokkemannen, finnes han? -79-

76 Konsekvenser av overgrep 50 % av inneliggende pasienter i psykiatrien har en overgrepsbakgrunn En uke for en person koster kroner Høyt representert blant rusmisbrukere,i fengsel, blant uføre, ute av arbeidsliv, ikke fullført skolegang, prostitusjon, psykiatri, sykemeldte. Bare psykiatrien koster samfunnet milliarder i året. Høy grad av menneskelig lidelse og store samfunnsøkonomiske konsekvenser og kostnader Psykiske plager vil ofte opptre i lav alder og prege hele livsløpet -80-

77 Hva må til? Gi utsatte for overgrep et godt faglig tilgjengelig tilbud over tid Lære barn å gjenkjenne hva som er overgrep, og gi dem en anledning til å fortelle. Gi voksne som arbeider med barn og voksne handlingskompetanse til å avdekke, håndtere og følge opp -81-

78 Hva er smiso? Stiftelse, politisk og religiøst nøytral, etablert i 1997 Tilbud til utsatte, pårørende, partnere Lavterskel, og hva innebærer det? Traumebevisst omsorg som tilnærming Instans med størst mengdeerfaring i møte med utsatte for overgrep Foredrag/kurs og forebyggende arbeid Hjelpebehovet svært forskjellig og individuelt, men 40 % av brukerne i 2016 var trygdede, 20 % under utdanning/delvis utdanning. 50 % økning av nye brukere i forhold til året før, og en tredobling siden 2010 Besøket på huset har doblet seg på få år, over 2000 treff over dørstokken i 2016 Undervisning/forebyggende arbeid. 40 % økning i fjor. (3500 personer) I tillegg underviser vi på flere utdanningsretninger på høyskolen, samt kampanje ifht russen. Personalressursen har i samme periode vært uendret. (5 ansatte 4,55 årsverk) Unik kompetanse Hva er senteret til forskjell fra overgrepsmottak og krisesenter? Hvem samarbeider vi med? -82-

79 Finansieringsordning status Spleiselag kommuner, helse sør, fylkeskommunen og buf.dir. 20/80 fordeling 17 av 18 kommuner er med fra Vi har i alle år søkt om 3 kroner pr. innbygger. Ikke bedt om økning og ikke bedt om indeksregulering. Eks Bamble gjennom 20 år i 1997 ville vært i 2016 (konsumprisindeks) Skien gir 6 kroner pr. innbygger og årlig indeksregulering -83-

80 Hva får kommunene igjen for pengene Alle med overgrepsbakgrunn samt deres pårørende får adekvat hjelp uten ventetid, og uten krav til henvisning. Forebyggende arbeid. Kvalitetssikrede undervisningsopplegg for elever på flere trinn i barne-og ungdomsskole Kunnskapsoverføring og handlingskompetanse til kommunalt ansatte som møter barn/unge/voksne i sitt arbeid Veiledning i konkrete saker eller hvor det foreligger mistanke om overgrep. Men kapasiteten stopper oss nå. -84-

81 Status og fremtid.. Ikke dimensjonert for den økte tilstrømming av utsatte for overgrep, og etterspørsel etter vår kunnskap og forbyggende arbeid. Vi trenger på kort sikt 2 veilederstillinger for å kunne møte behovet. Kan vi diskutere muligheten for å: 1. Øke tilskuddenes størrelse? 2. Årlig indeksregulering? 3. Rammeavtaler? -85-

82 Oversikt dagens tilskudd Skien kommune Bamble kommune Porsgrunn kommune Bø kommune Vinje kommune Tinn kommune Kragerø kommune Siljan kommune Tokke Nome Drangedal Hjartdal Seljord Nissedal Sauherad Fyresdal Notodden Telemark fylkeskommune Helse sør-øst

83 Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2016/1033 Løpenr.: 6206/2017 Arkivkode: 035 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /11 Sakshandsamar: Anne Marie Loftsgarden Utkast til Kommunedelplan for Helse og Omsorg, Vinje kommune. Planperiode gongs handsaming Vedlegg: Dokument i saka: Planprogram Kommunedelplan for Helse og omsorg Oversiktsdokument over Folkehelse i Vinje kommune 2016 Bakgrunn: Lov om kommunale helse- og omsorgstenester pålegg kommunen å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere verksemda, slik at tenestene sitt omfang og innhald er i samsvar med krav fastsett i lov eller forskrift. Kommunen sin planstrategi er eit overordna politisk styringsverkty der planoppgåver i kommunestyreperioden vert gjeve prioritet. Kommuneplanen sin samfunnsdel dannar grunnlaget for einingane sine planar og tenesteproduksjon, og skal vere eit verkty for tilrettelegging i høve til ynskt samfunnsutvikling. Kommunedelplan for Helse og omsorg er ei prioritert planoppgåve, og er å sjå på som ein delplan til kommuneplanen sin samfunnsdel, og skal i likskap med denne samordnast med anna kommunalt planverk og kommunen sin økonomiplan for dei næraste 4 åra. Det er ikkje tidlegare laga eit samla plandokument for helse- og omsorgstenestene i kommunen. Planen skal ha ei tidsperspektiv fram mot

84 I tråd med avgjerd om kommunalt planarbeid i Plan- og bygningslova er det utarbeidd eit Planprogram med tilhøyrande planprosess. Føremålet med planprogrammet er å sikre ein forutsigbar og effektiv prosess, der utfordringsbilete, viktige tema og metodar for å sikre medverknad og deltaking vert skissert. Planprogrammet vart godkjent i OVU Utkast til Kommunedelplan for Helse og omsorg skal etter 1. gongs handsaming i OVU leggjast ut til offentleg ettersyn, i tråd med føringar i Plan- og bygningslova. Endeleg politisk handsaming og godkjenning av planen er planlagt til juni Vinje kommunestyre er planmyndigheit og oppdragsgjevar for planen, og helse- og omsorgssjefen er planansvarleg. Helse- og omsorgseininga har valt å prosjektorganisere planarbeidet med prosjektgruppe, styringsgruppe og to referansegrupper. Einingsleiar, ass. einingsleiar, fagrådgjevarar og kommuneoverlegen har utgjort prosjektgruppa. Prosjektet vart etablert i april 2016, og arbeidet har vore inndelt i 10 fasar. Prosjektgruppa har hatt ansvaret for å utarbeide planprosess, planprogram, metodar for deltaking og medverknad, og sjølve plandokumentet. Plankoordinator har hatt ansvar for framdrift, rammer for planinnhald, utforming og skriftleg framstilling av plandokumentet. Helse- og omsorgssjefen har representert eininga i styringsgruppa. Helse og omsorgsplanen skal ha forankring i nasjonale føringar og styringsverkty for innhald, krav og kvalitet i tenestene. Folkehelseperspektivet skal vere eit berande prinsipp i alt kommunalt planarbeid. Føremålet med planen er: - å ha eit overordna styringsverkty for helse og omsorgssektoren som sikrar oppfylling av juridiske plikter, og er i tråd med nasjonale og lokale føringar og framtidas utfordringsbilete. - å skissere ei retning for tenestene som sikrar framtidsretta og pasientorienterte tenester i tråd med kommunen sitt samfunnsoppdrag. - å synleggjere utfordringar og peike ut satsingsområde og strategiar. - å sikre eit effektivt og forpliktande samarbeid mellom politikk, administrasjon og tenesteytande nivå. - å syte for deltaking og medverknad frå tilsette og innbyggjarar i arbeidet med å utforme eit styringsverkty for Vinje kommune sine helse- og omsorgstenester dei neste åra. Helse og omsorgsplanen skal ha eit tidsperspektiv fram mot Nasjonale føringar, medisinske og teknologiske endringar, nye oppgåver, endring i brukargrupper og nye kompetansebehov vil setje kontinuerleg krav til kommunen som tenesteytar. Difor må planen vere eit styringsverkty som krev justering i takt med samfunnsutviklinga. Prosjektgruppa har vektlagt dette i planoppbygginga. Planen skal også henge i hop med anna planverk i kommunen, og planen skal reviderast kvart 4. år. Vurdering: Helse- og omsorgstenestene er ein av grunnpilarane i det kommunale tenesteapparatet, og rommar tenester til alle innbyggjarane, i ulike livsfasar, og med varierande tenestebehov. Tenestene skal førebyggje, rettleie, hindre, oppdage, behandle og lindre. Kompetanse og kvalitet er fundamentet i tenestene, og den menneskelege ressursen er vårt viktigaste verkty. -88-

85 Nasjonale føringar legg til grunn at ein på alle nivå skal skape «pasienten sitt helsevesen». Tenestene skal fungere godt, både for dei med god helse, for dei med kroniske sjukdommar med behov for oppfølging over tid, og for dei med samansette behov for og behov for tilrettelagte tenester. Meld St. 47 -Samhandlingsreforma er ei etappereform som har lagt grunnlag og staka ut kursen for ei ny oppgåvefordeling, ny tenesteutvikling, og for eit nytt brukarperspektiv. Tenester skal i større grad ytast der folk bur. Det er eit mål å dempe veksten i bruk av sjukehustenester ved at ein større del av helsetenestene vert ytt av kommunehelsetenesta under føresetnad av like god eller betre kvalitet, samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientane. For kommunane betyr det nye brukargrupper, nye ansvarsområde, nye kompetansebehov og nye kvalitetskrav. Kommunen og spesialisthelsetenesta skal saman, og kvar for seg vektlegge ei tenesteutvikling som sikrar at pasient og brukar får trygge, heilskaplege, koordinerte og individuelt tilpassa tenester. Parallelt med dette gjev det demografiske bilete oss utfordringar knytt til ei stadig veksande gruppe eldre, og ingen vekst i aldersgrupper i yrkesaktiv alder. For å løyse samfunnsoppdraget må ein sjå på nye måtar å organisere arbeidet på, og nye måtar å utnytte ressursar på. Meld. St Primærhelsemeldinga fylgjer opp Samhandlingsreforma, og legg føringar for korleis kommunale helse- og omsorgstenester kan utviklast for å møte dagens og framtidas utfordringar. Meldinga omhandlar tiltak som skal legge til rette for fleirfaglege og heilskaplege kommunale tenester, der brukarperspektivet skal stå i fokus. Meldinga karakteriserer morgondagen kommunehelseteneste slik: - Har god tilgjengelegheit - Har førebygging, forhindring og tidleg innsats i fokus - Har koordinerte pasientforløp og heilskaplege tenester - Har fokus på meistring og deltaking gjennom opplæring og strukturert oppfølging - Har fokus på aktive og deltakande brukarar - Innrettar seg i tråd med utviklinga i sjukdomsbiletet, fag, teknologi og samfunnsutviklinga elles - Tek innover seg at oppfølging skjer i kommunane, og at meir komplekse oppgåver er overført til kommunane - Organiserer tenestene annleis - jobbar på ein annan måte - Oppfyller kompetansebehov og -krav Eit døme på at regjeringa har tydeleggjort kommunane sitt ansvar for alle pasient- og brukargrupper er: innføring av betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling frå 2018 klargjering av at den kommunale plikta til øyeblikkeleg hjelp døgntilbod også omfattar brukarar med psykisk helse- og rusproblematikk frå 2017 (KAD-senger) krav om kommunal psykologkompetanse frå 2020 Prognoser for folketalsutvikling slår fast at gruppa eldre over 80 år vil vere dobla om år. Samstundes veit vi at auke i talet på eldre vil medføre auke i talet på demente. -89-

86 Demensomsorg vil vere ein av dei store utfordringane for kommunane dei neste åra. Innhald i tenester på alle nivå må planlegge og tilpasse seg dette. Regjeringa innfører krav om dagaktivitetstilbod for demente frå 2020, og ber kommunane auke fokus på pasient- og pårørande opplæring, støtte og avlastningstiltak. Å legge til rette for gode oppvekstvilkår, og god fysisk og psykisk helse for born og unge er fundamentet i kommunen sine tenester. Ein god barndom vil ha stor betyding for den einskilde sitt ungdoms- og vaksenliv, og for samfunnet. Difor vil kommunen gjennom tidleg innsats, god oppfølging og tverrfagleg arbeid ha fokus på gode tenester til denne gruppa. Helse- og omsorgssektoren rommar tenester som i stort mon er lovpålagte tenester, og krav til kompetanse, kvalitet og tenesteutforming er styrt av lovverk, forskrifter og nasjonale føringar. Likedan er tenesteutøvarane for ein stor del tilhøyrande faggrupper som i kraft av sin profesjon og autorisasjon har eit tydeleg definert ansvar og mandat som ikkje let seg regulere i kommunale planar. Med dette grunnlaget har ein valt satsingsområde for planen som det er viktig å skildre ei ynskt tenestutvikling i høve til. Dette er knytt til fagområde og brukargrupper der det kommunale ansvaret er utvida, og område som nasjonale føringar tilrår kommunane å rette fokus mot og planlegge for. Det betyr likevel ikkje at ein ikkje har fokus på kvalitet, tenesteutvikling og prioritering også innanfor tenesteområde som ikkje særskilt er nemnt i planen. Nasjonale føringar tilrår kommunane å ha eigne delplanar for einskilde tenesteområde, men me har valt å la større tema og tenesteområde som demensomsorg, rehabilitering og habilitering, psykisk helse- og rusproblem, kompetanse og rekruttering inngå i Helse og omsorgsplanen, og ikkje splitte opp desse temaområda i eigne delplanar. Dette er valt av di me ser behovet for eit dokument som samla skildrar utfordringsbilete og satsingsområde for eininga, samstundes som me gjennom ei samla framstilling har von om å bryte ned silotenking, og ha eit forsterka fokus på tverrfagleg og fleirfagleg tilnærming til innbyggjarane sine behov. I utarbeiding av planen, og ved val av satsingsområde har me vektlagt det overordna nasjonale målet om å skape pasienten sitt helsevesen. Gjennom innspel og deltaking frå tilsette og brukargrupper har prosjektgruppa valt fylgjande satsingsområde for planen: Meistring og deltaking Samordning av tenester o Demensomsorg o Born og unge o Psykisk helse- og rusarbeid o Kompetanseutvikling og rekruttering Planen skildrar også utfordringar knytt til organisering, økonomi og arealbehov. Veksten i talet på eldre, auke i talet på brukargrupper, krav til teamarbeid, pasient og brukaropplæring, auke i talet på tilsette, samt nye nasjonale føringar og krav til innhald og utforming av morgondagens institusjonar og buformer for heildøgns omsorg og pleie gjer ein gjennomgang av arealbehovet naudsynt. For å løyse lovpålagte oppgåver og helseutfordringar må me sjå på nye måtar å løyse oppgåvene på, både innom og på tvers av kommunegrenser. Difor set også planen fokus på -90-

87 behovet for å vurdere interkommunale løysingar når krav til kompetanse, tenesteutforming og tenesteyting gjer samarbeid føremålstenleg. Til 5 av satsingsområda har prosjektgruppa valt å lage eit skjema for målskildring, strategiar og tiltak. Tilsvarande skjema er også laga for området arealbehov. Føremålet med dette er: - Måla skal vere visjonære og overordna, syne retninga, og famne heile planperioden - Strategiar skal skildre føremålstenelege handlingar for å nå mål, ein «angrepsmåte» - Tiltaka er ei ytterlegare konkretisering av prioriterte handlingar for å nå eit mål i løpet av dei neste 4 åra. Gjennom val av mål, strategiar og tiltak vert grunnlaget for tenesteutvikling, prioriteringsog endringstiltak lagt. Tiltaka skal takast opp att og gjerast verkelege i verksemdsplanar, mål- og kvalitetsutviklingsarbeid i eininga. I revisjonsarbeidet av planen er det eit mål at strategiar og tiltaka skal vidareutviklast eller kvitterast ut som oppfylte, samstundes som nye blir implementert. På den måten håpar ein å oppnå at planen blir eit dynamisk verkty for både politikk og fag. Rådmannens framlegg til vedtak: Utkast til Kommunedelplan for Helse og omsorg vert godkjend slik den ligg føre. Planutkastet blir sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -91-

88 UTKAST «Ein kjem ikkje til fjells på flat veg» -92-

89 Innhald: Kortversjon av innhaldet i planarbeidet... 4 Forord... 5 DEL 1 OM PLANEN Planarbeidet Planens tidsperspektiv Bakgrunn og forankring Planens føremål Planens omfang og avgrensingar Nasjonale rammer, mål og føringar Lokale rammer, mål og føringar DEL 2 OM TENESTENE Organisasjonskart Omsorgstrappa Lokal tenesteskildring Tenester for Born og unge i Vinje Tenester for Psykisk helse og rus i Vinje Demensomsorg i Vinje Samarbeid mellom kommune og organisert / uorganisert frivillig arbeid DEL 3 OM SATSINGSOMRÅDA Planens satsingsområde Satsingsområdet Meistring og deltaking Rehabilitering og habilitering Lærings- og meistringstilbod Digitale verkty Velferdsteknologi Satsingsområdet Samordning av tenester Mål, strategiar og tiltak Samordning av tenester Satsingsområdet Born og unge Mål, strategiar og tiltak Born og unge Satsingsområdet Psykisk helse- og rusarbeid Mål, strategiar og tiltak Psykisk helse- og rusarbeid Satsingsområdet Demensomsorg Mål, strategiar og tiltak Demensomsorg Satsingsområdet Kompetanseutvikling og rekruttering Mål, strategiar og tiltak Kompetanseutvikling og rekruttering

90 DEL 4 LOKALE RAMMER FOR TENESTEUTVIKLING Tenesteorganisering og økonomi Interkommunalt samarbeid Areal og arealbehov Mål, strategiar og tiltak Areal og Arealbehov VEDLEGG Lov om kommunale helse og omsorgstenester (2011), utdrag Oversyn over tenesteområde, Vinje Helse og omsorg Lokal statistikk, sjukeheim og tenester knytt til heimebuande for perioden Statistikk økonomi helse- og omsorgstenester Vinje Foketalsframskrivingar for Vinje Prosjektorganisering Planprosess Metodar og opplegg for innspel og medverknad KJELDER

91 Kortversjon av innhaldet i planarbeidet Utfordringsbiletet: Folketalsprognosar o k raftig auke i talet på eldre o ikkje auke i talet på innbyggjarar i yrkes aktiv alder Sjukdomsbiletet - helseutfordringar Nye oppgåver og utvida ansvar til kommunane Nye brukargrupper - meir komplekse behov Berekraftutfordringar o k apasitetsvekst o a realbehov ø konomi - prioriteringar o personellressursar Brukarrolla o s trukturert oppfølging o koordinerte tenester o medverknad o meistring og aktivitet Organisering og leiing Kompetansebehov Innovasjon og teknologi Kommunes truktur Interkomm. samarbeid Innspel og deltaking: Skriftlege innspel frå fag - og avdelings leiarar lokalt utfordringsbilete Innspel frå tenesteytarar frå ulike einingar og brukargrupper i dialogmøter Undervising Workshops Informasjon og dialog med poli tisk utval (OVU) og råd som rep r esenterer brukargrupper Dialogmøte med ulike faggruppene omkring val av mål - strategiar og tiltak Nasjonale føringar: Samhandlingsreforma Rett behandling - p å rett sted - til rett tid til kommunane om å skape meir heilskap i pasientomsorga. og integrerte tenester f ø r og etter sjukehusopphald pasientforl ø p / behandlingsliner skal f å betre behandling der dei bur Det skal l ø nne seg å f ø rebygge sjukdom Det skal l ø nne seg for kommunar og sjukehus å samarbeide «Oppskrift» Forventingar på eit godt og langt liv Heilskaplege frå personar s om har samanhengande passert Pasientane 100 år Tidleg innsats, førebygge, avverge Prim æ rhelsemeldinga N æ rhet og helhet Pasientens helseteneste «Ingen beslutninger om meg, tas uten meg.» koordinerte og heilskaplege pasientforl ø p meir f ø rebygging og tidleg innsats fleire tenester n æ r der brukarane bur st ø rre del av tenestene leverast i kommunane april 2016, Auka brukarinvolvering og - medverknad o Omsorg 2020 o Brukar, pasient og p å r ø rande Fokus p å fag og kvalitet Konsept for sjukehim og buformer Den nye heimetenesta H eimen som arena Innovasjon og teknologi Forsterka krav til pasientoppfølging, kompetanse - og kvalitet. Folkehelse Meistring og aktivitet, lærings - og meistringstilbo d lågterskeltilbod Rehabilitering habilitering Trygge, til gjeng. tenester Frivilligheit Avlast ingstiltak oppfølging av pårørande Teamarbeid, kartlegging, koordinerande funksjon, Individuell plan (IP) S trukturert oppfølging, heilskaplege tenesteforløp, Kvardagsrehabilitering Førebyggande heimebesøk Digitale verkty - velferd s teknologi Brukar - behov fra mfor diagnose Tiltak: bu - arbeid aktivitet Prosjektetablering Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgrupper Referansegrupper Milepælsplan Plan for deltaking og medverknad Kvalitet, kompetanse, leiing struktur Deltaking og medverknad, brukar - og på rørande kom p etanse Ut arbeiding av Planprogram med tilhøyrande Planprosess - G odkjent i OVU Høyring og offentleg ettersyn Arealbehov fornying og kapasitetsvekst God ressurs - utnytting R S A F A I 2 N JU IL R P A S E N S E O R P N L A P Satsingsområde: Meistring og deltaking Samordning av tenester o Born og unge o Psykisk helse - og rusarbeid o o Demensomsorg Kompetanseutvikling og rekruttering Mål 2030 Strategiar mot 2030 Tiltak dei fyrste 4 åra Fokus på førebygging tverrfagl. tilnærming Brukar - medverknad, lærings - og meistring s tilbod Team - oppfølging strukturert tenesteforløp Gode arena er for meistring og utvikling, fokus på overgangar i livet Heimen som arena Tidleg innsats, kar t legging, koordinering Rehabilitering og h abilitering Ta i bruk velferds teknologi Avlast ingstiltak dagtilbod Tlrettelegging for personar med demens og kognitiv svikt Sikre rett og tilstrekkeleg kompetanse, oppfylle kompetanse krav Lokale rammer for tenesteutvikling : Krav til innhald i t enestene - nye brukargrupper - demografiske utfordringar Struktur og organisering - internt i kommunen og interkommunalt Økonom i og ressursbruk - menneskeleg - materielt Arealbehov kapasitet - føringar for innhald og utforming it e h ilig Friv e d n ra å rø P Utkast til plan - Handsaming i OVU Høyring og offentleg ettersyn - Endeleg godkjenning i OVU Godkjenning kommunestyret

92 Forord Vinje kommune, ved eining for Helse og omsorg, har utarbeidd utkast til Kommunedelplan for Helse og omsorg. Vinje kommunestyre er planmyndigheit og oppdragsgjevar. Dette dokumentet skal, i tråd med føringar for kommunalt planarbeid i Plan- og bygningslova, leggast ut for høyring og offentleg ettersyn. Etter høyringsperioden skal endeleg plan leggjast fram for politisk handsaming og godkjenning i juni Helse- og omsorgstenestene i Vinje vart samla i ei eining i 2013, og det er ikkje tidlegare laga eit samla plandokument for helse- og omsorgstenestene i kommunen. Kommunale helse- og omsorgstenester har fått utvida ansvar og nye oppgåver. Samhandlingsreforma «Rett behandling-på rett sted-til rett tid» er ei etappereform som har lagt grunnlag og staka ut kursen for ei ny oppgåvefordeling, ny tenesteutvikling, og for eit nytt brukarperspektiv. Tenester skal i større grad ytast der folk bur. Det betyr nye brukargrupper, nye ansvarsområde, nye kompetansebehov og nye kvalitetskrav. Parallelt med dette gjev det demografiske bilete oss utfordringar knytt til ei stadig veksande gruppe eldre. For å løyse samfunnsoppdraget må ein sjå på nye måtar å organisere arbeidet på, og nye måtar å utnytte ressursar på. Primærhelsemeldinga «Nærhet og helhet» fylgjer opp Samhandlingsreforma, og legg føringar for korleis kommunale helse- og omsorgstenester kan utviklast for å møte dagens og framtidas utfordringar. Meldinga omhandlar tiltak som skal legge til rette for fleirfaglege og heilskaplege kommunale tenester, der brukarperspektivet skal stå i fokus. Helse- og omsorgstenestene er ein av grunnpilarane i det kommunale tenesteapparatet, og rommar tenester til alle innbyggjarane, i ulike livsfasar, og med varierande tenestebehov. Tenestene skal førebyggje, rettleie, hindre, oppdage, behandle og lindre. Kompetanse og kvalitet er fundamentet i tenestene, og den menneskelege ressursen er vårt viktigaste verkty. Kommunale omsorgstenester, i den form me kjenner det, har eksistert i 40 år. Like lenge har Vinje Helsesenter som kommunal base for tenestene bestått. Men på desse åra er tenestene om lag 6-dobla i sitt omfang, og omsorgstenestene er i dag ikkje lenger einstydande med eldreomsorg. Tenestemottakarar under 67 år er ei veksande gruppe, og stadig fleire brukarar med samansette og langvarige behov får sine tenester i kommunen. Mange av tenestene er i dag døgnkontinuerlege. Men også dei som har kortvarige, alvorlege problem skal få hjelp i det kommunale tenesteapparatet, døme på dette er legevakt og kommunale akutte døgnsenger. Samla sett har dette stilt stadig nye krav til kompetanse, kvalitet og drift. Eit breitt tenesteområde, der dei fleste oppgåver er lovpålagte og forskriftstyrte, og der mykje av tenesteutføringa er knytt til autorisert personell, kan lett bli svært omfattande å skildre i eit plandokument. I arbeidet med planen har det difor vore avgjerande å velje tema og satsingsområde knytt til det overordna utfordringsbiletet. Planinnhaldet skal ha i seg omsynet til fagleg forsvarlegheit, samordning av ansvar og oppgåver, organisering og tenesteutvikling, berekraftig ressursbruk, forutsigbarheit og eit tydeleg brukarperspektiv. Helse og omsorgstenestene utgjer ein stor utgiftspost i det kommunale budsjettet. Samstundes må ein ikkje misse perspektivet på at sektoren bidreg vesentleg til verdiskaping i eit lokalsamfunn, og til befolkninga si helse og velferd

93 DEL 1 OM PLANEN 1.1 Planarbeidet Me har valt å prosjektorganisere planarbeidet med prosjektgruppe, styringsgruppe og to referansegrupper. Stabsnivået i helse og omsorgseininga og kommuneoverlegen har utgjort prosjektgruppa. Denne gruppa har hatt ansvaret for å utarbeide planprosess, planprogram, metodar for deltaking og medverknad, og sjølve plandokumentet. Plankoordinator har hatt ansvar for framdrift, rammer for planinnhald, utforming og skriftleg framstilling av plandokumentet. Helse- og omsorgssjef er planansvarleg, og har representert eininga også i styringsgruppa. Plan- og bygningslova sine rammer og føringar for kommunalt planarbeid er vektlagt i prosessen, ikkje minst krav om deltaking og medverknad. Gjennom arbeidsøkter og dialogmøter er det innhenta innspel frå tilsette i eiga eining, andre einingar i kommunen og brukargrupper. Innsamla brukarinnspel knytt til arbeidet med Kommuneplanens samfunnsdel er også nyttiggjort. Tverrfagleg og breitt engasjement er på denne måten vektlagt i utarbeiding av mål, strategiar og tiltak knytt til dei valde satsingsområda. Planarbeidet har sett fokus på kommunen sitt samfunnsoppdrag, viktige nasjonale føringar og utfordringar knytt til tenesteorganiseringa, både i og på tvers av einingane i kommunen. Arbeidet har skapt brei deltaking, og bidrege til å heve kompetansen i høve til plan- og målarbeid. Kunnskap om innhaldet i tenestene er styrkt, og det er sett i gang prosessar knytt til å bygge struktur og tenestutvikling som gjer oss betre rusta til møte morgondagens oppgåver og ansvar. Planarbeidet har bestått av 10 fasar, og nådde sin fyrste større milepæl i utarbeiding og politisk godkjenning av Planprogrammet. Dette dokumentet var med på å setje rammer for planen, skildre utfordringar og tema, og syne ei retning for planutforminga. Planprogrammet vart lagt ut til høyring, og i tida etter høyringsfristen har arbeidet med å utforme mål, strategiar og tiltak for satsingsområda hatt hovudfokus. For detaljert skildring av: - Prosjektorganisering, sjå vedlegg 6 - Planprosess, sjå vedlegg 7 - Metodar og opplegg for innspel og medverknad, sjå vedlegg Planens tidsperspektiv Helse og omsorgsplanen skal ha eit tidsperspektiv fram mot Nasjonale føringar, medisinske og teknologiske endringar, nye oppgåver, endring i brukargrupper og nye kompetansebehov vil setje kontinuerleg krav til kommunen som tenesteytar. Difor må planen vere eit styringsverkty som krev justering i takt med samfunnsutviklinga. Prosjektgruppa har vektlagt dette i planoppbygginga. Planen skal også henge i hop med anna planverk i kommunen, og planen skal reviderast kvart 4. år. 1.3 Bakgrunn og forankring Kommunestyret skal minst éin gong i kvar valperiode, og seinast innan eitt år etter konstituering, utarbeide og vedta ein kommunal planstrategi. Planstrategien er eit overordna politisk styringsverkty der ein vedtek kva planoppgåver som skal ha prioritet i kommunestyreperioden. Kommunen skal ha ein samla kommuneplan som omfattar ein samfunnsdel med handlingsdel, og ein arealdel. Kommuneplanen sin samfunnsdel skal danne grunnlaget for einingane sine planar og tenesteproduksjon, og vere eit 6-98-

94 verkty for tilrettelegging i høve til ynskt samfunnsutvikling. Helse- og omsorgsplan for Vinje kommune er ei prioritert planoppgåve. Helse- og omsorgsplanen er å sjå på som ein delplan til kommuneplanen sin samfunnsdel, og skal i likskap med denne samordnast med anna kommunalt planverk og kommunen sin økonomiplan for dei næraste 4 åra. Andre relevante kommunale planar: Kompetanseplan (årleg revidering) Bustadpolitisk plan ( ) Bustadsosial handlingsplan ( ) Handlingsplan mot vald i nære relasjonar ( ) Plan for Helse -, sosial og smitteberedskap (årleg revidering i tråd med overordna planmal) Plan for Miljøretta helsevern (under utarbeiding) Alkoholpolitisk handlingsplan Folkehelseperspektivet skal vere eit berande prinsipp i alt kommunalt planarbeid, og helse og omsorgstenestene har ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden og kva faktorar som påverkar folkehelsa. Dette oversiktbiletet skal kvart 4. år samlast i eitt dokument. Oversiktdokumentet skal identifisere både folkehelseutfordringar og ressursar, og skal inngå som grunnlag for utarbeiding av planstrategi, kommuneplan og tenesteretning. Helse og omsorgsplanen skal også ha forankring i nasjonale planar og styringsverkty. Samhandlingsreforma (Meld. St. 47 ( ) har gjeve kommunane eit utvida samfunnsoppdrag, der fleire tenester skal leverast der pasienten bur, og det skal utviklast eit betre samspel mellom spesialisthelsetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta. Likedan legg nasjonale føringar til grunn at ein skal utvikle pasienten sitt helsevesen der pasienten skal ha ei meir aktiv rolle i si eiga behandling, og medverke sterkare i utforminga av tenestene. 1.4 Planens føremål Føremålet med planen er: å ha eit overordna styringsverkty for helse og omsorgssektoren som sikrar oppfylling av juridiske plikter, og er i tråd med nasjonale og lokale føringar og framtidas utfordringsbilete. å skissere ei retning for tenestene som sikrar framtidsretta og pasientorienterte tenester i tråd med kommunen sitt samfunnsoppdrag. å synleggjere utfordringar og peike ut satsingsområde og strategiar. å sikre eit effektivt og forpliktande samarbeid mellom politikk, administrasjon og tenesteytande nivå. å syte for deltaking og medverknad frå tilsette og innbyggjarar i arbeidet med å utforme eit styringsverkty for Vinje kommune sine helse og omsorgstenester dei neste åra. å sikre ei tenesteutvikling som legg auka vekt på: - kvalitetsforbetring - helsefremjande og førebyggande arbeid - habilitering og rehabilitering - auka brukarmedverknad, -deltaking og meistring - strukturerte og koordinerte behandlingsforløp - tverrfagleg tilnærming til innbyggjarane sine behov

95 1.5 Planens omfang og avgrensingar Helse og omsorgstenestene i Vinje kommune har om lag 45 % av dei kommunalt tilsette i si eining, og rommar både førebyggjande, behandlande, rehabiliterande og lindrande tenester. Dei tilsette møter innbyggjarane i alle fasar av livet, frå svangerskap og fødsel til død. Med dette bakteppet vil ein helse- og omsorgsplan lett kunne bli omfattande og nærast uhandterleg som eit dynamisk verkty for å skildre tenesteutvikling og prioriteringar. Helse- og omsorgssektoren rommar tenester som i stort mon er lovpålagte tenester, og krav til kompetanse, kvalitet og tenesteutforming er styrt av lovverk, forskrifter og nasjonale føringar. Likedan er tenesteutøvarane for ein stor del tilhøyrande faggrupper som i kraft av sin profesjon og autorisasjon har eit tydeleg definert ansvar og mandat som ikkje let seg regulere i kommunale planar. Med dette grunnlaget har ein valt satsingsområde som det er viktig å skildre ei ynskt tenestutvikling i høve til. Dette er knytt til fagområde og brukargrupper der det kommunale ansvaret er utvida, og område som nasjonale føringar tilrår kommunane å rette fokus mot og planlegge for. Det betyr likevel ikkje at ein ikkje har fokus på kvalitet, tenesteutvikling og prioritering også innanfor tenesteområde som ikkje særskilt er nemnt i planen. Nasjonale føringar tilrår kommunane å ha eigne delplanar for einskilde tenesteområde, men me har valt å la større tema og tenesteområde som demensomsorg, rehabilitering og habilitering, psykisk helse- og rusproblem, kompetanse og rekruttering inngå i Helse og omsorgsplanen, og ikkje splitte opp desse temaområda i eigne delplanar. Dette er valt av di me ser behovet for eit dokument som samla skildrar utfordringsbilete og satsingsområde for eininga, samstundes som me gjennom ei samla framstilling har von om å bryte ned silotenking, og ha eit forsterka fokus på tverrfagleg og fleirfagleg tilnærming til innbyggjarane sine behov. Me har heller ikkje valt å lage ein eigen delplan for folkehelsearbeidet. Argumentet for dette er at folkehelseperspektivet skal vere grunnpilaren i alt planarbeid, og gjennomsyre planlegging og tenestutforming i alle einingar og delar av samfunnet. Folkehelsearbeidet er difor forankra på rådmannsnivå i Vinje kommune. I det demografiske utfordringsbiletet ligg også forventa auke i innvandring. Men me har valt å ikkje skildre utfordringar knytt til oppfølging og integrering av innvandrarar som eit eige område. Innvandrarar er inga homogen gruppe, og dei helserelaterte utfordringane varierer som hjå den øvrige befolkninga. Men med bakgrunn i det me kjenner av faktorar som aukar sårbarheit for den fysiske og psykiske helsa, bør ein vere spesielt oppmerksam på born og unge, einslege mindreårige, kvinner i fertil alder og eldre innvandrarar. Dei kommunale tenestene må erkjenne og vere medvitne på at ein treng tverrfagleg kompetanse på innvandrarar sine særskilte behov, risikoområde og helseutfordringar. Målet er at Vinje skal kunne skape reelt likeverdige, kjende og godt tilgjengelege tenester også til innbyggjarar med ein annan landbakgrunn. Ved inngangen til 2017 har Vinje 365 innvandrar og norskfødde med innvandrarforeldre. Dette utgjer nær 10 % av innbyggjartalet i kommunen. Mange av desse er arbeidsinnvandrarar, primært frå aust-europeiske land. Kjelde: SSB Planen skildrar også utfordringar knytt til organisering, økonomi, arealbehov og frivilligheit. For å løyse lovpålagte oppgåver og helseutfordringar må me sjå på nye måtar å løyse oppgåvene på, både innom og på tvers av kommunegrenser. Difor set også planen fokus på behovet for å vurdere interkommunale løysingar når krav til tenesteutforming og tenesteyting gjer samarbeid føremålstenleg

96 1.6 Nasjonale rammer, mål og føringar Samhandlingsreforma er ei retningsreform, der ansvaret for enkelte oppgåver og brukargrupper i helsevesenet over tid blir overført frå spesialisthelsetenesta til kommunane. Parallelt er lovverk styrkt, med den intensjon å tydeleggjere dei plikter kommunane har overfor sine innbyggjarar, og dei rettar pasient og brukar har i høve til helsetenester. Helse og omsorgsplanen skal ha forankring i lov, forskrift og nasjonale føringar som skildrar ansvar, oppgåver, kvalitet, kompetanse- og tenesteutvikling for kommunale helse- og omsorgstenester Utdrag av førande lover og forskrifter for helse- og omsorgstenestene: Lov om kommunale helse- og omsorgstenester pålegg kommunen å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere verksemda, slik at tenestene sitt omfang og innhald er i samsvar med krav fastsett i lov eller forskrift. Helsepersonellova skal bidraga til tryggleik for pasientar, kvalitet i tenestene og tillit til helsepersonell og tenestene. Pasient- og brukarrettigheitslova skal sikre folkesetnaden sine rettar, og lik tilgang i høve til tenestene. Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse og omsorgstenestene har som føremål å bidraga til fagleg forsvarlege tenester, kvalitetsforbetring og pasient- og brukartryggleik. Leiaransvaret er tydeleggjort; i det også plikta til å planlegge og ha oversikt. Meld. St. 47 Samhandlingsreforma har fylgjande mål: Auka livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetenesta gjennom satsing på helsefremjande og førebyggjande arbeid. Dempa vekst i bruk av sjukehustenester ved at ein større del av helsetenestene vert ytt av kommunehelsetenesta under føresetnad av like god eller betre kvalitet, samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientane. Meir heilskaplege og koordinerte tenester til brukarar av helsetenestene gjennom forpliktande samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre ein berekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursane. Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet fylgjer opp Samhandlingsreforma, og set fylgjande mål for framtidas helse og omsorgstenester: Yte betre koordinerte pasientforløp og heilskaplege tenester Bidraga til meir og betre førebygging med heimen som arena Vere meir brukarorienterte Bidraga til pasientnære tenester «Primærhelsemeldinga» karakteriserer morgondagens kommunale helse- og omsorgstenester slik: Har god tilgjengelegheit Har førebygging, forhindring og tidleg innsats i fokus Har fokus på meistring gjennom opplæring og strukturert oppfølging Har fokus på aktive og deltakande brukarar Innrettar seg i tråd med utviklinga i sjukdomsbiletet, fag, teknologi og samfunnsutviklinga elles Tek innover seg at oppfølging skjer i kommunane, og at meir komplekse oppgåver er overført til kommunane Organiserer tenestene annleis - jobbar på ein annan måte Oppfyller kompetansebehov og krav Har god og auka leiartettleik

97 1.7 Lokale rammer, mål og føringar Kommunen sine helse- og omsorgstenester skal bidraga til god helse og førebygge sjukdom. Målet er flest mogleg gode levekår for alle, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. Det krev heilskapleg og førebyggande tenking i alt folkehelsearbeid og all tenesteyting. Verksemdsplanen for Helse og omsorg Vinje kommune har fylgjande mål: Helse- og omsorgstenestene skal evne å tilpasse seg endra krav og føresetnader som fylgje av den utvikling som skjer i tenestene. Det overordna kvalitetsmålet for tenestene er at dei skal vere: verknadsfulle trygge og sikre samordna og prega av kontinuitet tilgjengelege og rettferdig fordelt involvere brukarar til deltaking og medverknad ha god ressursutnytting Desse kvalitetsmåla er det mogleg å planlegge teneste utifrå, og treffer godt - sett i høve til både nasjonale og lokale mål for tenesteutvikling. Helse- og omsorgstenestelova pålegg kommunen å yte tenester til innbyggjarane gjennom heile livsløpet. Men den kommunale helse- og omsorgstenesta skal ikkje berre yte helsetenester i tradisjonell forstand, men også fremje sosial tryggleik, betre levevilkåra for vanskelegstilte, bidraga til likeverd og likestilling, førebygge sosiale problem og sikre at den einskilde får moglegheit til å leve og bu sjølvstendig, og til å ha eit aktivt og meiningsfylt tilvære i fellesskap med andre. Dette synleggjer det tverrsektorielle ansvaret kommunen har for å skape god folkehelse. Til grunn for planen sitt føremål ligg Kommuneplanens samfunnsdel sine mål og visjonar: I 2035 : o er samfunnet i Vinje inkluderande og engasjerande o er Vinje kommune ein brukarvenleg kommune o har Vinje eit utbyggingsmønster som styrkjer busetnaden og skapar trivelege sentrum o skal flest mogleg, uavhengig av alder og funksjonsnivå, bu heime så lenge som mogleg. o har barn og unge trygge oppvekstvilkår og gode, utfordrande leike- og meistringsarenaer o er det god tilgang til friluftsområde og eit godt friluftstilbod både for innbyggjarar og besøkande o har tilsette i Vinje kommune rett og oppdatert kompetanse o er Vinje ein aktuell kommune for lokalisering av kompetansearbeidsplassar

98 DEL 2 OM TEN ESTEN E 2.1 Organisasjonskart Eining for Helse og omsorg Vinje kommune Helse - og omsorgssjef Ass. Helse - og omsorg s jef Kommuneoverlege - S mittevernoverlege Fagrådgjevarar Kontor for tenestetildeling og koordinering Konsulentar Legeavdeling Fastlega r Interkomm. legevakt Sjukeheim l angtidsplassar k orttidsplassar Fysioterapi dagtilbod Interkomm. ø.hjelpsengerergoterapi (KAD- senger) Psykisk helse og rus Bruli omsorgs bus t ader dagtilbod Helsesysterteneste helsestasjon skulehelseteneste ungdomshelsestasjon smittevern Jordmor - teneste Interkomm. vaktordning Heimetenester Rauland omsorg s se nter o msorgsbustader, h eimetenester Heime - tenester Åmot heimetenester dagtilbod døgnteneste Heimetenester Øvre Vinje N o r h ei ms tune t o msorgsbustader h eimetenester dagtilbod T enester for funksjonshemma Svingen og Reini oms orgsbustader Tenester med gul ramme har døgnkontinuerleg drift

99 2.2 Omsorgstrappa Å skildre tenestetilbodet i kommunen knytt i hop som ei kjede eller ei trapp, kan illustrere ein samanheng mellom tenestene, der aukande behov vert møtt med aukande tenestetilbod. Men det er viktig å forstå ei slik visuell framstilling av tenestene slik at det i praksis ikkje eksisterer tette skilje mellom trinna. Ein og same tenestemottakar kan motta tenester som er plassert på ulike trinn i trappa samstundes, og innan same trinn i trappa vil det til ei kvar tid finnast menneskje med store ulikskapar i bis tandsbehov. Langtidsplass i institusjon Bustad for heildøgns omsorg og pleie Korttidsopphald i institusjon (rehabilitering, KAD - senger, terminal pleie og omsorg) Helsetenester i heimen, Brukars tyrt personleg assistanse Dagtilbod, avlastningstiltak i heim og institusjon Heimehjelp (personleg assistanse) transport til dagaktivitetar, støttekontakt, rehabilitering / habiliteringstil tak Teknologiske og tekniske hjelpemiddel, brukar - og pårø randeopplæring og rettleiing, arbeid - og aktivitetstiltak, tilrettelagte butilbod Frisklivsentral, fastlege, legevakt, oppfølgingstenester for kronisk sjuke, helsestasjon - og skulehelseteneste, svangerskap - og barselomsorg, Kommunen skal syte for ei h eilskapleg tenking der førebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, b ehandling og oppfølging utgjer eit heilskapleg pasientforløp. Tenesteyting skal ha basis i prinsippet om beste effektive omsorgsnivå ( BEON ). Ei tilrettelegging av t enestetilbo det som medfører at sjukdomsutvikling vert hindra eller utsett, er bra både for folk s i helse og meistringskjensle, og for samfunnet s in økonomi. S trategiar og tiltak i helse - og omsorgstenestene skal bli målt på det som blir gjort av tverrfagleg og bruka rstyrt arbeid på tvers av trinna i trappa, og ikkje berre det som blir gjort på kvart trinn

100 2.3 Lokal tenesteskildring Me har i planen valt å setje fokus på seks satsingsområde, der tre av desse er direkte knytt mot definerte pasient- og brukargrupper. Me har difor valt å prioritere desse områda i høve til gje ei skildring av innhaldet i lokale tenester. Som organisasjonskartet illustrerer, så er tenesteområda i eininga samansette og mange. Det vil difor bli for omfattande å skildre alle, men den delen av planen som skildrar det enkelte satsingsområde vil likevel gje eit bilete av delar av heilskapen. For samla oversyn over dei område helse- og omsorgstenestene i Vinje har ansvar for, sjå vedlegg Tenester for Born og unge i Vinje Tal på fødslar og elevar i grunnskulen i Vinje 2016 (årsrapport VHO 2016) Fødslar i Vinje 2016: Rauland: 25 Åmot: 14 Haukeli -Edland: 6 Totalt: 45 Snittet dei 5 tidlegare åra er på 39 Elevar i Vinjeskulane 2016: Rauland: 137 Åmot: vaksenopplæring Edland: 88 Øyfjell: 41 Totalt: 453 Folketalsframskrivingar for Born og unge Vinje år år år år år Kjelde: SSB, for utfyllande folketalsprognose, sjå vedlegg 1. Helsesystertenesta 0-5 år : Denne tenesta er knytt til helsestasjonane i dei tre distrikta, og både helsesyster, lege og fysioterapeut er knytt til helsestasjonsarbeidet. Ein samarbeider strukturert med tenesta for Psykisk helse og rus og med jordmor. Jordmortenesta har fått auka sin ressurs i tråd med nasjonale føringar om auka vekt på tidleg heimebesøk etter fødsel. Ved sida av rutinemessige undersøkingar i tråd med nasjonal vegleiar for tenesta, er også nettverkskapande tiltak, teamarbeid og foreldrerettleiing vektlagt. 2. Helsesystertenesta 5-20 år: Denne tenesta er definert som skulehelsetenesta, og er ein tverrfagleg teneste der helseyster, avd. for Psykisk helse og rus og fysioterapeut deltek systematisk. I tillegg arbeider helsesyster tett saman med skulens personell, elevane sjølve og føresette. Helsesyster har fast trefftid ved alle skulane, og deltek i tverrfagleg samarbeid, både på system og individnivå. Helsesyster har i mange høve ein koordinerande funksjon i høve til å fylgje opp elevar med særskilte behov. Helseyster deltek også i undervising, prosjektarbeid og teamarbeid. 3. Helsesystertenesta år: Denne tenesta er definert som Helsestasjon for ungdom. Dette er eit førebyggjande lågterskeltilbod, med opningstid på ettermiddagen. Lege er også tilgjengeleg ein ettermiddag i månaden. I tillegg kan helseyster kontaktast på telefon og SMS utanfor opningstid. Helsesystertenesta arbeider også med smitteverntiltak, og har ansvar for barne-, reise- og yrkesvaksinering

101 Helsesystertenesta er ein teneste som har langt tradisjon for å arbeide tverrfagleg og teambasert, og har god kompetanse på tilrådde metodar for førebygging, rettleiing og behandling, både mot born unge, føresette og samfunn. Barneteamet i Vinje er eit tverrfagleg team som arbeider system- og individretta med tidleg innsats, og har som mål å møte behov på beste effektive nivå. Ungdomsteamet i Vinje er eit ressurs- og kompetanseteam på tvers av faggrupper i kommunen. Temaets oppgåve er å ta i mot bekymringsmeldingar, og koordinere og organisere tiltak og oppfølging. Helsesystertenesta samarbeider med Barnevern, BUP, familiekontor, PP-tenesta, rehabiliteringstenesta, SLTkoordinator, NAV og politi. Dette arbeidet føregår i etablerte team, eller individretta når behov oppstår. Helsesystertenesta deltek også i psykososialt krisearbeid når born og unge er råka av kriser. Helsesystertenesta er eit lågterskeltilbod som når alle born og unge i skulealder, og deira foreldre. Dette gjev unike moglegheiter, men også ansvar og plikter knytt til å førebyggje, rettleie, fremje helse og trivsel, avdekke risiko, plikt til å melde frå, koordinere og fylgje opp. Alle tenestene til born og unge er gratis, og born og foreldre kan ta kontakt med tenestene utan tilvising og timeavtale Tenester for Psykisk helse og rus i Vinje Opptrappingsplanen for Psykisk helse for perioden medførte at kommunane på slutten av nittitalet fekk den fyrste store satsinga på denne brukargruppa, og i Vinje vart den fyrste stillinga som psykiatrisk sjukepleiar oppretta. I tenesteutforminga er førebygging og lågterskeltilbod vektlagt. Det tyder mellom anna at ein ikkje treng tilvising frå lege for å kome i kontakt med tenestene. Vinje har i dag i overkant av 200 personar over 18 år registrerte som brukarar av tenestene. Dette er eit høgt tal, særleg med omsyn til at folkehelsestatistikken som syner bruk av psykopharmaka ikkje indikerer at det står dårleg til med den psykiske helsa i Vinje. Born og unge i Vinje er også klassifisert som velfungerande. Så brukarstatistikken må også tolkast som eit bilete på at tidleg tverrfagleg innsats og førebyggjande tiltak er vektlagt i tenestene. Området psykisk helse og rus er blant dei største helseutfordringane vi har, og har stor merksemd nasjonalt. Helseog omsorgstenestene har frå 2016 blitt utvida til også å omfatte rusfeltet, -både førebyggande del og oppfylging av rusbrukarar. Dessutan skal oppfølging av somatiske lidingar hjå personar med psykisk helse- og rusproblem få større merksemd. Dette stør opp under Samhandlingsreforma sin intensjon om heilskaplege og brukarnære tenester. Med basis i folkehelseperspektivet er også sal- og skjenkeløyvingar lagt til dette tenesteområdet. Tenestene i Vinje er delt i to hovudgrupper: o Born og unge: Psykisk helseteneste for born og unge arbeider tett saman med helsesystertenesta, og er ein aktiv del av skulehelsetenesta. Oppfylging skjer ved individuell oppfylging og gruppeaktivitet. Samarbeid med foreldre, skule, barnevern og spesialisthelsetenesta ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Barne- og ungdomsklinikk (BUK) og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk (UPS) er viktig. Mykje av innsatsen er av førebyggande karakter, men det er også born og unge som har behov for individuell oppfylging over tid. Organisert arbeid i lokalt tverrfagleg teamarbeid som Barneteam og Ungdomsteam har som føremål å fange opp og hjelpe i tidleg fase, og dermed hindre negativ utvikling over tid. o Vaksne over 18 år: Personar med store psykiske helseproblem har gjerne tenester frå fleire aktørar. Spesialisthelsetenesta ved Distrikts psykiatrisk senter (DPS) med fagkompetanse, heimesjukepleie, lege og psykisk helseteneste er sentrale. Delar av tenesta er organisert som ambulerande tenester som fylgjer opp brukarar i eigen heim. Nokon kjem til samtale hjå tenesteapparatet. Mange har langvarige tenester, men det er og ein del som har behov for bistand i samband med kriser i livet og der tenestene kan avsluttast etter ei tid. Bruli, som opna i 2011 og har åtte bueiningar, gjev butilbod til personar som har behov for eit omsorgstilbod ut over det ein kan gje i eigen heim. Bruli er bemanna med personell dag og kveld, i tillegg har dei som er i behov

102 for det tilsyn frå nattpatruljen i heimetenesta i Åmot. Fleire brukarar av tenestene har i tillegg til butilbod eller uavhengig av dette, tilbod om brukarstyrd seng ved DPS. Det betyr at ein kan legge seg inn i spesialisthelsetenesta når ein sjølv kjenner behov for det utan tilvising. For dei som har slikt tilbod, er dette viktig. Bu-, arbeid- og aktivitetstilbod er basiselement i oppfølginga av den einskilde, og kommunen sitt bustadsosiale arbeid rettar seg mellom anna mot brukarar som har vanskar med å kome seg inn i bustadmarknaden av samansette grunnar. Bistand til å vera i, eventuelt kome i arbeidsaktivitet er viktig for å oppleve meistring og auka livskvalitet. For dei som har varig uførestønad er arbeidstilbod ved til dømes Vinje vekst eller andre verksemder viktige element i tiltaka kring den enkelte. Kommunen har også varig tilrettelagte arbeidsplassar (VTA-plassar). Det er organisert dagtilbod to dagar i veka. Her samlast brukarar som ynskjer dette for m.a. sosialt fellesskap og felles måltider. Musikkterapi er også eit tilbod her. Ikkje alle tenester er individbaserte. Det finst også tilbod som er organiserte som gruppeaktivitetar. Døme er utegruppe (turgruppe) og angstgruppe. Gruppetilbod kan vere gunstig, både som ramme for oppfylging, gje meistringsopplevingar, - og også ein gevinst for kommunen i høve til effektivitet av di ein når fleire. Gjennom Frisklivssentralen blir det gjeve tilbod om KID-kurs, eit meistringskurs for dei som opplever mildare depresjonsplager. Psykosialt kriseteam er ein del av Vinje kommune sin beredskapsplan, og leiing av teamet er lagt til tenester for Psykisk helse og rus. Å ha tilstrekkeleg lokal kompetanse er avgjerande for god oppfølging, og for å redusere risiko for uynskte hendingar. Personar med valds- og åtferdsproblem, og med alvorlege og samansette problem er særleg utfordrande for tenestene, særleg i små distriktskommunar. Samarbeidet med politi er godt, men lang utrykkingstid medfører at kommunen sjølv må sikre vaktordningar slik at det er tilstrekkeleg tilgang på personell ved akutte hendingar. Frå 2017 har kommunane fått ansvaret for å gje tilbod om kommunale akutte døgnplassar (KAD-senger) også for personar med psykisk helse- og rusproblem. Dette er organisert som ein interkommunal teneste der Vinje er vertskommune for 2 sengeplassar for Tokke og Vinje ved Vinje sjukeheim. Brukartal tenester for psykisk helse og rus Vinje 2016 (årsrapport VHO 2016) Tal på brukarar totalt år 219 Brukarar som har behov kommunen ikkje kan dekkje: 1 Brukarar som ein samarbeider med DPS om 21 Brukarar med tilgang til brukarstyrd seng ved DPS 8 Brukarar som krev stor tverrfagleg innsats 21 Brukarar med rus- og avhengigheitsproblematikk 16 Brukarar som bur i bustad med stasjonær bemanning delar av døgnet: 8 Brukarar som nyttar dagtilbodet: 8-12 Interkommunale akutt døgnsenger Vinje sjukeheim 2 Hendingar der psykososialt kriseteam vart aktivert

103 2.3.3 Demensomsorg i Vinje Vinje kommune etablerte allereie i 1984 skjerma eining for demente. Avdelinga hadde sjukepleiefagleg geriatrikompetanse, og denne ressursen vart i mange år nytta til å bygge kompetanse på tvers av avdelingar, og mot heimebuande demente og deira pårørande. Ein har i mange år arbeidd aktivt med å bygge ei god demensomsorg, bygd på ressursar og behov hjå brukar og pårørande, og sidan 1980-talet har ein gjeve pårørande opplæring og støtte, hatt tilbod om avlasting og dagtilbod for demente. I 2003 etablerte kommunen eit kommunalt demensteam, og frå 2008 delte to sjukepleiarar stillinga som demenssjukepleiar. Gjennom prosjektstøtta deltaking i «Modellkommuneprosjektet» i regi av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, opparbeidde Vinje kommune mykje kunnskap innom fagfeltet. Demensomsorg vart i denne perioden meir strukturert og organisert som eit eige tenestetilbod, med etablering av pårørandeskule, dagtilbod, fagleg vegleiing og samarbeid med fastlegar og med spesialisthelsetenesta/ alderspsykiatrisk avdeling om demensutgreiing. Denne historia kjem oss til gode ved at vi har mange medarbeidarar med solid grunnkompetanse, og i alle tre heimetenestedistrikt har vi demenskontaktar, som er fagpersonar med særleg kunnskap om demens. I 2017 har Vinje sjukeheim skjerma eining for demente med 7 plassar, ei tilrettelagd eining med 13 plassar og ei eining for personar med samansette behov. I Åmot tilbyr me personar med demens eit tilrettelagd dagtilbod 2 dagar i veka. Tilsvarande er planlagd opna ved Rauland omsorgssenter og ved Norheimstunet i løpet av fyrste halvår Både ved sjukeheimen og omsorgssentra vert det tilbydd regelmessige avlastingsopphald for heimebuande demente i tett samarbeid med pårørande. Slike ordningar bidreg til at personar med demens kan bu lenger i eigen heim, samstundes som overgangen til endra tenestebehov vert lettare. Risiko for å utvikle demens aukar med alder, og nasjonale kunnskapskjelder på dette fagområdet reiknar at 15 % av personar over 75 år og 20 % over 80 år har ei demensdiagnose. Vinje kommune har ikkje diagnosemateriale som gjev oss eit eksakt bilete på kor mange personar i Vinje som har ei demensdiagnose, men med bakgrunn i nasjonale tal for faktisk og forventa omfang vil ein for Vinje kunne anslå fylgjande: Statistisk forventa tal på personar over 80 år i Vinje med ei demensdiagnose: Tala er basert på SSB sine Folketalsprognoser for denne aldersgruppa Forventa tal på personar over 80 år med demensdiagnose: Ca 40 Ca 60 Ca 80 I denne framstillinga er det viktig å merke seg at demens rammar også yngre personar, så biletet syner berre ei forventa retning i høve til omfang av demenssjukdom knytt til ei aldersbestemt gruppe. Demens kan oppstå som følgje av annan sjukdom, og sjukdomsforløpet kan variere frå 2-3 år til 8-10 år. Difor er det vanskeleg å ha eit eksakt bilete på det totale omfang, både i tal og kva det vil inneber for den totale tenesteytinga

104 2.4 Samarbeid mellom kommune og organisert / uorganisert frivillig arbeid Aktiv kvardag Frivillig arbeid er viktig i eit Tryggleik i kvardagen God folkehelse Oppretthalde nettverk folkehelseperspektiv. F rivillig innsats er med på å gje eit meiningsfullt liv og ein aktiv kvardag, både for den som yter og den som mottek. Meiningsfullt liv «.. Det er jo dei som bur her som har halde oss i Vinje så lenge. Det er ikkje på grunn av kommunen eller staten, det er på grunn av naboane våre. Dette er heime.» Somalisk flyktning, busett i Vinje, Vest - Telemark blad Helse - og sosialdepartementet, KS og Frivillighet Norge har utarbeidd Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse - og omsorgsfeltet ( ). Her blir det lagt spesielt vekt på å førebygge og redusere einsemd gjennom tiltak som aukar inkludering og trivsel. Tanken er å bruke ressursane som ligg hjå brukarane sjølv, deira familiar og sosiale nettverk, i nærmiljøet og i lokalsamfunn. Frivillighet Norge og KS tar til orde for at det må utviklast ein frivilligheitspolitikk i kommunane som gjev dei frivil lige større forutsigbarheit og betre vilkår. Gjennom ulike lag, organisasjonar og uorganiserte frivillige, har me ein lang tradisjon for frivillig innsats i Noreg. I åra som kjem vil frivillig innsats vere eit viktig bidrag innan helse og omsorg. Samhand lingsreforma gjev stor merksemd til kommunen si rolle, både i det førebyggande arbeidet og i høve til tiltak som skal medverke til at pasientar og brukarar meistrar sine livssituasjonar. Dette er område der godt og kreativt samarbeid med frivillige organis asjonar kan medverke til betre realisering av dei helsepolitiske måla. Den positive effekten av frivillig innsats har to sider. Den bidreg til å bygge og styrke sosiale band, som dermed hindrar isolasjon, og erfaringane med å hjelpe andre gir ei oppleving av å ha eit meiningsfullt liv. Desse viktig e sosiale sidene i eit menneske sitt liv kan dei frivillige ta i vare på ein betre måte enn helse og omsorgstenestene, men kommunen kan vere ein medspelar i utviklinga av ulike tilbod. Spesielt vil frivill ig arbei d ha viktige bidrag å gje når det gjeld drift innan aktivitetstiltak og sosiale møteplassar. Lov om Folkehelsearbeid, utdrag: 4 Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Lov om kommunale helse - og omsorgstjenester, utdrag: 3-10 Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner : Helse - og omsorgstjenesten skal legge til rette for sama rbeid med brukergruppenes organ i s asjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver s om helse - og omsorgstjenesten

105 Folkehelsearbeidet er eit ansvar på tvers av sektorar og samfunnsområde. Svært mykje av det som verker inn på helsa i befolkninga skjer utanfor helsesektoren. Gode levekår og sosial inkludering er fundamentet for å nå målet om fleire leveår med god helse og reduserte helseforskjellar. Samarbeid mellom frivillige organisasjonar og myndigheiter er avgjerande for å vidareutvikle folkehelsearbeidet, og for å møte dei berekraftutfordringar som kommunane vil stå overfor. Nasjonale føringar vektlegg at frivillig arbeid skal stø opp under sosiale tiltak og meiningsfulle hobby- og aktivitetstiltak. Det er naturleg å vektlegge dette også lokalt. Frivillige organisasjonar møter mange me ikkje når gjennom offentlege tilbod og tenester. Helse og omsorg vil samarbeide med kommunen sin frivilligsentral om å knyte kontakt med frivillige lag, organisasjonar og andre som vil gjere ein frivillig innsats. Det blir gjort mykje godt frivillig arbeid i tettstader og grender i kommunen. Gjennom møter med lag og organisasjonar vil ein få oversikt over eksisterande frivillig arbeid, og kunne drøfte korleis ein saman kan dekke ulike behov og utvikle det frivillige arbeidet i kommunen. Det må etablerast lokalt tilpassa knutepunkt for frivillig arbeid rundt i lokalsentra. Frivillige oppgåver kan vere etterspurte tiltak som kommunen ikkje gjev, og avgrensa oppgåver som dei overtek frå omsorgstenestene. Det frivillige arbeid kan ha ansvar for å drive enkelte tiltak, men kommunen må ha ansvaret for heilskapen i omsorgstenestene

106 DEL 3 OM SATSINGSOMRÅDA 3.1 Planens satsingsområde I utarbeiding av planen, og ved val av satsingsområde har me vektlagt det overordna nasjonale målet om å skape pasienten helsevesen. Kommunen og spesialisthelsetenesta skal saman, og kvar for seg vektlegge ei tenesteutvikling som sikrar at pasient og brukar får trygge, heilskaplege, koordinerte og individuelt tilpassa tenester. Pasientgrupper med store og samansette behov skal oppleve tilgjengelege og samordna tenester. Basis for tenestene skal vere meistring og deltaking. Kommunen skal vektlegge førebygging og tidleg innsats, lågterskeltilbod og teambasert oppfølging på alle nivå. Å legge til rette for gode oppvekstvilkår, og god fysisk og psykisk helse for born og unge er fundamentet i kommunen sine tenester. Ein god barndom vil ha stor betyding for den einskilde sitt ungdoms- og vaksenliv, og for samfunnet. Difor vil kommunen gjennom tidleg innsats, god oppfølging og tverrfagleg arbeid ha fokus på gode tenester til denne gruppa. Psykisk helse- og rusarbeid skal lyftast fram og sidestillast med kommunen sitt ansvar for somatiske sjuke. Dette er understøtta av Samhandlingsreforma si overføring av nye oppgåver knytt til denne pasientgruppa frå Folketalsframskrivingar slår fast at fordelinga mellom dei ulike aldersgruppene dei neste åra vil utfordre tenester og samfunn. Eldrebølga vil utfordre kommunane på fleire område, både i høve til prioriteringar og behov. Demens er eit av dei tyngste og største helseproblema, og førekomst aukar med alder. Talet på eldre vil medføre at demensomsorg i aukande grad blir sett på dagsorden. Men nasjonale handlingsplanar ynskjer ikkje utvikling av ei særomsorg, det er primært kommunen sitt ordinære tenestetilbod som skal legge til rette for menneske med demens, både faglig, organisatorisk og bygningsmessig. Kunnskap og kvalitet er ein av grunnpilarane i helse og omsorgstenestene. Nye, meir komplekse og spesialiserte oppgåver i primærhelsetenesta, eit forsterka fokus på leiing, kvalitet og tenesteutvikling utfordrar kommunane på å skaffe oversikt over noverande og framtidig behov for kompetanse og rekruttering, og lage system som sikrar rett kunnskap på rett nivå til rett tid. I arbeidet med å velje tema og tenesteområde som planen skal skildre, har me vektlagt fylgjande faktorar: Nasjonale føringar Lokal kunnskap om tenesteområda og utfordringsbilete Erkjenning av breidde og kompleksitet i oppgåver kommunane står overfor Demografiske utfordringar Sjukdomsbilete -brukargrupper Innspel og medverknad frå tenesteutøvarar og brukargrupper Fylgjande satsingsområde er valt: Meistring og deltaking Samordning av tenester Demensomsorg Born og unge Psykisk helse- og rusarbeid Kompetanseutvikling og rekruttering

107 Meistring og deltaking er det berande temaet som skal gjennomsyre tenking innanfor all tenesteutvikling dei neste åra. Difor er dette lyft opp som eit overordna satsingsområde i planen. Brukarkompetanse, rett til medverknad, og fokus på meistring og aktivitet skal medverke til auka livskvalitet og betre ressursutnytting. Samordning av tenester er også valt som eit tenesteoverbyggande tema, og tek opp i seg ei erkjenninga av at mange pasientgrupper opplever tenestene som fragmenterte og lite heilskaplege. Strukturert oppfølging, teamarbeid og tenester basert på brukaren sine behov skal styre kvalitetsarbeid og tenesteutvikling. Til 5 av satsingsområda har me valt å lage eit skjema for målskildring, strategiar og tiltak. Tilsvarande skjema er også laga for området arealbehov. Føremålet med dette er: Måla skal vere visjonære og overordna, syne retninga, og famne heile planperioden Strategiar skal skildre føremålstenelege handlingar for å nå mål, ein «angrepsmåte» Tiltaka er ei ytterlegare konkretisering av prioriterte handlingar for å nå eit mål i løpet av dei neste 4 åra. Gjennom val av mål strategiar og tiltak vert grunnlaget for tenesteutvikling, prioriterings- og endringstiltak lagt. Tiltaka skal takast opp att og gjerast verkelege i verksemdsplanar, mål- og kvalitetsutviklingsarbeid i eininga. I revisjonsarbeidet av planen er det eit mål at strategiar og tiltaka skal vidareutviklast eller kvitterast ut som oppfylte, samstundes som nye blir implementert. På den måten håpar ein å oppnå at planen blir eit dynamisk verkty for både politikk og fag

108 3.1.1 Satsingsområdet Meistring og deltaking Pasientens helsevesen: "Ingen beslutninger om meg tas uten meg." Meld. St 26 - Fremtidens primærhelsetjeneste "Bruker- kompetansen kan og bør trekkes inn i mye større grad. Ikke minst må pasienten selv myndiggjøres, mobiliseres til å ta ansvar og settes i stand til det." "Fremtidens primærhelsetjeneste" "En fremtidsrettet tjeneste er en tjeneste som tar beslutninger i samråd med brukerne, som er opptatt av hva som er deres mål, behov og ønsker for eget liv, og som legger dette til grunn for hvilke tjenester som skal leveres og hvordan de utformes." "Fremtidens primærhelsetjeneste" «Selv mener jeg at brukerkompetansen min i seg selv er medisin for meg. Kronikere har ervervet seg stor kompetanse for sitt liv, og det må helsearbeidere ta på alvor i behandlingsforløpet slik at fagkompetanse og brukerkompetanse sammen kan utvikle et kreativt og helsefremmende forløp» «Synspunkt» Telemarksavisa Eit levende velferdssamfunn skal hjelpe innbyggarane til å utnytte sine eigne ressursar best mogle g - d en største omsorgsressursen ligg ofte hjå brukarane sjølve. Aktivisering og hjelp til sjølvhjelp kan bidra til kvalitativt betre resultat for brukarane, og betre utnytting av samfunnet sine samla ressursar. Mykje kan tyde på at morgondagens brukarar vil ha høgare forventningar og krav til offentlege tenester, samtidig som dei vil ha større evne og vilje til sjølv å ta ansvar og vere sjølvstendige og sjølvhjelpte. Den nye brukarrolla fordrar ei helse - og omsorgsteneste som i større grad enn ti dlegare kartlegg og forstår brukarens behov, gjev brukarane informasjon og støtte slik at dei kan delta aktivt i avgjerder som vedkjem dei, og som set befolkninga i stand til å ta eit større ansvar for eiga helse og framtid. Folkehelsearbeid handlar både om å redusere risiko for sjukdom og om å fremje livskvalitet og trivsel. I folkehelsearbeidet er fylgjande fem prinsipp rådane: utjamne sosiale helseforskjellar, helse i alt me gjer, berekraftig utvikling, føre - var og medverkn ad. I føremålet til Helse - og omsorgstenestelova blir det slått fast at kommunen sitt ansvar er å førebygge, behandle og legge til rette for meistring av sjukdom, skade, liding og nedsett funksjonsemne. Vidare pålegg lova kommunen eit ansvar for helsefrem jande og førebyggande arbeid, her under opplysning, råd, opplæring og rettleiing. Pasient - og brukarrettigheitslova slår fast at tenestetilbodet så langt som mogleg skal utformast i samarbeid med pasient og bruka r. Det skal leggast stor vekt på k va pasient en og brukaren me iner ved utforming av tenestetilbod

109 Å involvere brukarane og gje dei moglegheit til å påverke er definert som eit av basiselementa i kvalitetsomgrepet. Tenestenivå, profesjon og system bør tilpasse seg brukaren sine behov, ikkje omvendt. Dersom tenestene vert utvikla med utgangspunkt i kva som er viktig for brukaren, så vil tenestene treffe betre. Dette vil medverke til auka effektivitet, høgare kvalitet og betre ressursutnytting. Dagens arbeidsformer fører til at mange brukarar med kronisk sjukdom og med store og samansette behov ikkje får tett nok oppfølging eller god nok opplæring til eigenmeistring. Manglande systematikk i kommunal tverrfagleg kartlegging rammer mange brukargrupper. Når brukarar ikkje blir fanga opp i tide, aukar risikoen for dårlegare eigenmeistring og funksjonsfall som kunne vore unngått. Systematisk førebyggjande heimebesøk hjå eldre er eit tiltak som kan bidraga til å oppfylle kommunen sitt ansvar for det førebyggjande helse- og omsorgsarbeidet. Tidleg innsats kan hindre negativ utvikling av helsetilstand, funksjonsevne og sosiale tilhøve. Samtidig kan ein få kartlagt butilhøve og behov for endring av helse- og omsorgstenester i nær framtid. Ved å koma tidlegare til og ved betre oppfølging, vil brukarane få betre liv, og samfunnet vil vinne på det Rehabilitering og habilitering Kommunen skal ha generell oversikt over behovet for habilitering og rehabilitering. Alle som bur eller oppheld seg i kommunen skal få tilbod om naudsynt utreiing og oppfølging. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Habilitering er relatert til funksjonsnedsetting som skuldast medfødde og tidleg erverva tilstander, og består ofte av fleire prosessar gjennom heile livsløpet. Rehabilitering er tenester og støtte til brukarar i form av strukturerte tiltak over ein tidsperiode for å vinne attende tapte funksjonar. Tenester innan habilitering og rehabilitering skal medverke til at pasient og brukar kan trene opp og vedlikehalde ferdigheiter og evne til meistring. Målet er å kunne leve eit mest mogleg sjølvstendig liv ut frå eigne føresetnader og ynskje. Kvardagsmeistring er egna som ein overordna tenkemåte i arbeidet med å utvikle ei ny og styrkt brukarrolle. Kvardagsrehabilitering tek utgangspunkt i brukaren sine eigne ynskje, eigen heim og nærmiljø. Brukarar oppnår betre funksjonsnivå og livskvalitet når dei daglege aktivitetar kan meistrast. Status i Vinje: Innføringa av Samhandlingsreforma har medført at kommunane har overteke mykje av rehabiliteringsansvaret etter sjukehusopphald. Gjennom samarbeid med Sjukehuset Telemark Helseføretak og Skien kommune i prosjektet «Saman om det gode rehabiliteringsforløp» (2016) har Vinje kommune arbeidd systematisk med å styrke overgangar mellom tenestene. Målet er at pasienten opplever forløpet frå utskriving frå sjukehus, via døgnbasert rehabilitering ved kommunen si korttidsavdeling, og attende til eigen heim eller institusjon/ omsorgssenter som ei samanhengande kjede. For å sikre ein rehabiliteringsprosess med klare mål og gode overgangar, vert det no utarbeidd ei lokal Metodebok for Rehabilitering i Vinje Det er også, som eit resultat av lokalt prosjekt, utarbeidd ei Metode for Kvardagsrehabilitering

110 Lærings- og meistringstilbod Føremålet med lærings- og meistringstilbod er at pasientar, brukarar og pårørande skal: få informasjon, kunnskap og hjelp til å handtere sjukdom og helseforandringar førebygge eller hindre utvikling av sjukdom og funksjonsnedsetting gje støtte til endring av levevanar for å fremje fysisk og psykisk helse stø opp under pasient og brukar sin eigen læringsprosess Sterkare brukarinvolvering kan skje på minst tre nivå: Individuelt i høve til å kunne påverke eigen livssituasjon og tenestetilbod På gruppenivå i høve til å møte, dele erfaringar og stå saman med andre i same situasjon På kommune- og samfunnsnivå gjennom pasientog brukarrepresentasjon Ulike lærings- og meistringstilbod: Tilbod knytt til bestemte fasar i livet Tilbod knytt til spesielle diagnosar Tilbod knytt til livsstilsendring Tilbod til pårørande Kjelde: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse Staus i Vinje: Vinje kommune var ein av dei fyrste kommunane i landet som etablerte Frisklivssentral for meir enn 30 år sidan. Dette er eit veldrive, desentralisert lågterskeltilbod. Frisklivssentralen har som mål å medverke til å styrke brua mellom helsetenesta og det breie folkehelsearbeidet. Målgruppa er dei som har auka risiko for, eller som har utvikla sjukdom, og treng støtte til å endre levevanar og meistre helseutfordringar. Tilboda ved Frisklivssentralen er ein del av det samla lærings- og mestringstilbodet i kommunen. Døme på tverrfaglege lærings- og meistringstilbod i Vinje: «Trening på resept» -2 kurs i året «Bli stø på foten» -fallførebygging «Bra mat» -livsstilsendring «Røykeslutt» livsstilsendring Ryggundervising i skulane Foreldrerettleiingskurs Kurs i meistring av depresjon (KID-kurs) Læring- og meistringskurs: Kreft Diabetes Kols Digitale verkty Teknologi vil bli viktig i framtidas helse- og omsorgsteneste. Moderne IKT-løysingar vil i større grad medverke til at innbyggjarane og pasientane kan ta aktive val rundt eiga helse, og gje dei betre moglegheit til å påverke eige helsetilbod. Samtidig vil IKT som verkemiddel medverke til betre kvalitet, forsking, betre styring og planlegging, og meir effektive kommunal helse- og omsorgstenester. Nye digitale løysingar vil vidareutvikle arbeidsprosessane til helsepersonellet slik at dokumentasjon, samhandling, rapportering og registrering blir enklare, og at kunnskapsgrunnlaget for styring, kvalitetsforbetring og forsking blir meir tilgjengelege. Samtidig skal brukarane oppleve tenestene som tilgjengelege og samordna. Tilgang til eigne helseopplysningar og moglegheit for å utføre helserelaterte oppgåver på internett er viktig for å gje innbyggjarane ein enklare kvardag og moglegheit til reell medverknad. Pasientar skal kunne delta i utforming av eige tenestetilbod, vere i dialog med sine behandlarar og finne relevant informasjon om eigen situasjon og behandlingsstadar

111 Helsenorge.no er etablert som den nasjonale plattforma for innbyggjartenester, der enkelte tenester allereie er tilgjengelege gjennom «Min Helse». Sektorens nye pasient- og innbyggjarretta tenester skal byggjast her, og eksisterande tenester skal på sikt leggast inn. Helsenorge.no skal: gjere det enklare å finne fram til og velje behandlar gje tilgang til eigne helseopplysningar gje tilbod om sjølvbetenings- og sjølvhjelpsmoglegheiter gje informasjon og råd om god helse og livsstil, symptom, sjukdom, behandling og rettigheiter I 2016 vart Direktoratet for e-helse oppretta, og 1.mars 2017 vart milepælen om innføring av kjernejournal for heile landet nådd, og dermed også for vårt geografiske område. Meld. St. nr 9 ( ) «Én innbygger én journal» syner retning, og definerer dei overordna måla for IKTutviklinga i helse- og omsorgssektoren: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukaropplysningar gjennom heile behandlingsforløpet, uavhengig av kor i landet pasienten og brukaren blir sjuk eller får behandling. Avgjerdstøtte skal inngå i journalsystemet. Innbyggjarane skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tenester. Data skal vere tilgjengeleg for kvalitetsforbetring, helseovervaking, styring og forsking. Innrapportering skal skje mest mogleg automatisk og vere ein integrert del av arbeidsprosessane Velferdsteknologi Med velferdsteknologi meiner ein teknologisk assistanse som blant anna medverkar til auka tryggleik, og styrkjer den enkelte si evne til å klare seg sjølv i kvardagen. Bruk av velferdsteknologi inngår i paradigmeskiftet frå omsorgskultur til eigenmeistringskultur. Bruk av tryggings- og meistringsteknologi kan gje heimebuande i alle aldersgrupper og pasientar ved helseinstitusjonar ei oppleving av å ha råderett over eige liv, bidraga til å avverje farefulle situasjonar, auke brukar sin tryggleik, og avlaste pårørande for uro. Det er også ein aukande bruk av mobil helseteknologi (m-helse). Til dømes gjev helseappar på mobiltelefon og nettbrett moglegheit til overvaking av eigen helsetilstand ved hjelp av sensorteknologi. Ny teknologi kan bidraga til meir fleksible tenester, og vere eit supplement til dei menneskelege ressursar som alltid vil vere den berande faktoren i helse og omsorgstenestene. Gevinstar kan målast i form av betre kvalitet på tenestene, spart tid og unngåtte kostnadar. Hovudmålet er at velferdsteknologi skal vere ein integrert del av tenestetilbodet i helse- og omsorgstenestene innan Status i Vinje: Vinje kommune har, etter tilrådingar gjeve frå Nasjonalt velferdsteknologiprogram, arbeidd systematisk for å prøve ut og implementere tryggings- og meistringsteknologi. Dette arbeidet fordrar praktisk samarbeid på tvers av tenester og einingar, der teknisk drift, IT, sjukeheim, heimetenester og ergoterapi er sentrale bidragsytarar. Som resultat kan bebuarar ved Vinje sjukeheim som har kognitiv svikt no nytte lokaliserings og sporingsteknologi i form av vandrealarm og/ eller GPS-sendar for å kunne bevege seg fritt og trygt innanfor og utanfor sjukeheimsbygningen. I heimetenestedistriktet i Øvre Vinje prøvar me i 2017 ut bruk av elektroniske medisindispenserar, slik at heimebuande som er avhengige av å ta medikament til rett tidspunkt i størst mogleg grad klarar å gjere dette sjølv. Den overordna målsettinga er å bidra til at den einskilde opprettheld funksjonsevne og kan leve eit sjølvstendig liv, og førebyggje og utsetje behov for kompenserande heimetenester

112 3.1.2 Satsingsområdet Samordning av tenester "Samhandling er uttrykk for helse - og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte.» "Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse - og omsorgstjenestene. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsen er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov.» Samhandlingsreforma (Meld.St.47- "Samhandlingsreforma") Målet for all tenesteyting er at tenestemottakaren skal oppleve tenestene som tilgjengelege, trygge, heilskaplege og koordinerte. Kommunale helse - og omsorgstenester skal vere utforma etter brukaren sine behov, mål og ressursar, og ikkje etter den einskilde si diagnose. Førebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging skal opplevast som godt koordinerte tenester der brukar - og pårørande er aktive deltakarar. For å kunne møte morgondagens utfordringar krev det endring i arbeidsformer og arbeidsdeling. Nasjonale føringar vektlegg auka fokus på samhandling i og mellom tenester og nivå, og ei tenestorganisering som støttar opp under og utløyser alle dei ressursar som ligg i og rundt brukaren sjølv og i sam funnet elles. Morgondagens helse og omsorgstenester må ha auka fokus på førebygging og rehabilitering, aktiv oppfølging og gode forløp. Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse - og omsorgstenester har rett til å få utarbeidd ein individuell plan (IP) dersom personen sjølv ynskjer det. Ein Individuell plan skal sikre at den einskilde brukar sine behov for tenester skal styre tenestene si utforming og samansetn ing. Ein individuell plan skal utarbeidast saman med brukar, og fungere som eit dynam isk verkty som definerer ynskj e, behov og mål, og som plassere r ansvar og oppgåver. Dei ulike faggruppene sitt koordinerande ansvar er også forster ka, både i lov, forskrift og nasjonale føringar. Krav om delavtaler om samarbeid mellom kommune - og spesiali sthelsetenesta er viktige element i Samhandlingsreforma. Dette skal sikre brukarar eit fagleg forsvarleg og heilskapleg tenesteforløp i overgangar mellom dei ulike nivåa. Avtalen skal også sikre overføring av kunnskap og plikt til rettleiing mellom teneste nivåa. Kommunen skal også ha ei n koordinerande funksjon som skal syte for at tenester til alle brukar - og pasientgrupper blir sett i samanheng, og at det er kontinuitet i tiltaka over tid, uavhengig av kven som har ansvaret. Denne funksjonen skal bidraga til at dei ulike tenesteytarane samarbeider ved planlegg ing og organisering av helse - og omsorgstenestene, og legge til rette for brukarmedverknad. Koordinerings - og tildelingskontoret vil ha ei sentral rolle i å sikre heilskaplege og koordinerte tilbod til pasientar og brukarar med behov for tenester frå fleir e fagområde, nivå og sektorar, og skal ha merksemd retta mot alle pasi ent - og brukargrupper. I planlegging og utføring av tenestene må framsyntheit, tidleg planleg ging og gode forløp stå sentralt. Informasjon må delast mellom tenestetilbydarane for at for løp skal henge saman, og hol i tilbodet, og dermed i teneste forløpa, må tettast. Dette fordrar struktur og god utnyttig av kompetanse på alle nivå i tenestene

113 Mål, strategiar og tiltak Samordning av tenester SAMORDNING AV TENESTER MÅL for 2030 STRATEGIAR fram mot 2030 PRIORITERTE TILTAK for dei neste 4 åra Tenestemottakaren får eit heilskapleg, lett tilgjengeleg, godt koordinert og individuelt tilpassa tenestetilbod Tenestemottakaren har ei aktiv rolle i si eiga behandling Brukar- og pårørandekompetansen blir verdsett og nytta Teamarbeid er ei berande arbeidsform Tenestene er lokalisert for å stimulere til samhandling, kompetansebygging og samordning av tenester Vinje kommune har avtaler med spesialisthelsetenesta som sikrar heilskaplege tenesteforløp ved overgangar mellom nivåa Vinje kommune legg til rette for at eit breitt spekter av førebyggjande og kliniske oppgåver kan utførast i kommunen Me vil vidareutvikle koordineringsfunksjonen kommunen har ansvar for, slik at tenestene blir sett i ein systematisk samanheng og at det er kontinuitet i tiltaka over tid Me vil systematisere kartlegging av behov, og planlegge og organisere tenestene basert på brukar- og pårørandemedverknad, både på individ- og systemnivå Me vil synliggjere samarbeidsliner og ansvar mellom, i og på tvers av avdelingar og einingar Me vil bygge system og samarbeidsmodellar som bidreg til heilskaplege tenester, med fokus på pasientens behov framfor diagnose Me vil lage gode rutinar for å sikre kvalitet, pasienttryggleik og gode forløp i og ved overgangar mellom tenestenivåa Me vil delta aktivt i interne og eksterne prosjekt og prosessar som bidreg til å utvikle samordna tenesteforløp Me vil implementere digitale verkty som styrkjer samhandling og god oppfølging Me vidareutviklar: o standardiserte tenesteforløp o rutinar for kartlegging av behov Me inviterer brukaren med i forbetringsarbeidet, både gjennom brukarundersøkingar og evaluering av tiltaksplanar Me vektlegg teamarbeid som framtidig arbeidsform: o Me tek i bruk primærhelseteam som arbeidsform knytt til fastlegen sitt koordinerande ansvar for oppfølging av pasientar med langvarig /kronisk sjukdom o Me organiserer det tverrfaglege tilbodet til brukarar med store og samansette behov i oppfølgingsteam o Me byggjer vidare på teambaserte tenester retta mot born og unge Me informerer om retten til koordinator og individuell plan, og brukar dette som eit dynamisk verkty i arbeidet med å skape eit koordinert og målretta tenestetilbod Me vektlegg vidareutvikling av kvalitativt gode og føremålstenlege system for informasjonsutveksling og oppfølging, både verbalt og elektronisk Me utviklar møteplassar og fora som stimulerer til samhandling og tverrfagleg kompetansebygging Me nyttar spesialisthelsetenesta sine ambulante behandlingsteam for å sikre kompetanseoverføring og god oppfølging

114 3.1.3 Satsingsområde t Born og unge Jeg skal gjøre jobben, men fortell meg hvordan den kan gjøres. Jeg skal løse mine egne problemer, men jeg trenger hjelp. Hvis jeg ikke trengte hjelp hadde det ikke vært noe problem. Du kan hjelpe meg å fortelle meg hvordan jeg KAN løse dem. Jeg ber deg ikke fortelle meg hvordan jeg SKAL løse dem, jeg ber deg heller ikke om å løse dem for meg." " En god barndom varer livet ut" Utdrag frå "Født til å skinne" Organsiasjonen Voksne for b arn Erna Solberg statsminister Dei viktigaste tenestetilboda retta mot born og unge, ved sida av skule og utdanning, er dei helsefremjande og førebyggande tenestene og den tidlege innsatsen som blir ytt gjennom helsestasjon - og skulehelsetenesta. Gode oppvekstvilkår er grunnleggja nde element, og ei god investering i eit framtidig berekraftig samfunn. Primærhelsemelding slår fas t at d ei fleste norske born og unge lever gode og trygge liv, og har god fysisk og psykisk helse, samanlikna med andre vestlege land. Ungdataundersøkinga syner at ungdom, både på landsnivå og i Vinje, er veltilpassa. Likevel er psykiske plager blant born og unge ein av dei sto re samfunns - og helseutfordringane fordi konsekvensane for den einskilde er så store. E nkelte born veks opp under risikable tilhøve i familiar prega av vald, rus, omsorgssvikt og alvorleg psykisk sjukdom. Nokon born vert utsett for mo bbing og sosial utestenging frå medelevar som ein del av kvardagen. Born og unge som har ei funksjonsn edsetting eller kronisk sjukdom må sikrast livskvalitet og moglegheiter på lik li ne med den øvrige befolkninga. For at utsette born og unge skal få den h jelpa dei treng, må utfordringar, risiko og hjelpebehov bli avdekt så tidleg som mogleg, og tilbod og tenester sjåast i ein samanheng. Det krev kompetente fagfolk med kunnskap om når og korleis ein skal handle, og ein organisasjon som stør opp om tverrfagl eg samarbeid, og bidreg til klargjer ing av ansvar og roller. Dette fordrar struktur og koordinering, og eit tydleg barne - og ungdomsperspektiv i all kommunal planlegging. H elsepersonell pliktar også å ivareta mindreårige barn som pårørande. Dette fordrar kunnskap om kva følgjer sjukdom eller rusavhengigheit hjå foreldre kan få for born. Bruka rperspektivet er e i n grunnstein i det tverrfaglege helsearbeidet for born, unge og deira familiar. Også born har rett til medverknad, både på system - og individnivå. Born, unge og føresette sit inne med kunnskap og røynsle som er avgje rande for at offentlige tenester og tilbod skal b li treffsikre og verknadsfulle

115 Mål, strategiar og tiltak Born og unge BORN OG UNGE MÅL for 2030 STRATEGIAR fram mot 2030 PRIORITERTE TILTAK for dei neste 4 åra Born og unge i Vinje kommune har god fysisk og psykisk helse, og trygge oppvekstvilkår med gode arenaer for meistring og utvikling Me har synlege og godt tilgjengelege tenester der tiltaka er prega av kontinuitet Born og unge sine eigne røynsler og synspunkt vert vektlagt i all tenesteutvikling Foreldre og føresette kjenner seg trygge i sine roller, og er involverte som individ og gruppe Me har ein ungdomshelsestrategi som sikrar fokus på overgangar i barne- og ungdomstida Me har god beredskap ved behov for rask innsats Me har system som sikrar strukturert og tverrfagleg oppfølging av born og unge med stort behov for fleirfaglege tenester, og sårbare grupper med samansette problem Vald og overgrep vert avdekt, meldt og fylgt opp, og utsette vert høyrd Me har rutinar og system som sikrar at munnleg informasjon om tenestene blir understøtta av skriftleg materiale Me vil ha auka fokus på born og unge sine behov og rettar i all tenesteyting Me vil arbeide systematisk for at born og unge får hjelp til å sjå verdien av meistring og eigenomsorg, og tek ansvar for eiga helse Me vil vektlegge førebyggjande arbeid, og ha fokus på tidleg innsats på alle nivå Me vil vidareutvikle arenaer for tverrfagleg arbeid, både på system- og individnivå Me vil tydeleggjere det koordinerande ansvaret hjå tilsette som jobbar tverrfagleg med born og unge Me vil arbeide systematisk og tverrfagleg for å førebygge, avdekke og etterspørje vald i nære relasjonar og overgrep førebygge rusmisbruk styrke born og unge si psykiske helse førebygge og fange opp risiko for sjølvmord og sjølvskading Me vil medverke til styrking av frivillig innsats for born og unge på tvers av samfunnslag og generasjonar Me vil etablere foreldrerettleiing som eit permanent lågterskel-tilbod. Me arbeider målretta med informasjon, rettleiing og kunnskapsformidling i o Samtalegrupper o Teamarbeid o Media Me arbeider med å gjere tenestene synlege og tilgjengelege gjennom o Utvikling av ein digital tenesteguide o Utvikling av rutinar som sikrar betre tilgjenge til fastlegen for ungdom Me arbeider for å etablere godt fungerande tverrfaglege tiltakskjeder når hendingar oppstår Alle som møter born og unge sitt daglege virke vågar å stille vanskelege spørsmål Me arbeider tverrfagleg med å hindre utanforskap og utestenging gjennom o nettverkbygging og inkludering, o Samarbeid med frivillige Me etablerer gode rutinar for tildeling, oppfølging, og koordinering av tenester Me arbeider i barne- og ungdomsteam på tvers av einingar Me arbeider strukturert i oppfølginga av born og familiar med store og samansette behov Me har eit medvite fokus på born og unge sin rett til å delta og bli høyrt på alle nivå Me har rutinar som sikrar at foreldre og føresette er informert og deltakande der det er rett og naudsynt for å kunne oppfylle foreldrerolla Me arbeider tverfagleg med å styrkje foreldrerolla gjennom rettleiing på individ- og gruppenivå

116 3.1.4 Satsingsområde t Psykisk helse - og rusarbeid Samhandlingsreforma Legg til grunn at kommunane skal ta eit større ansvar for behandling og oppfølging av pasientar også innan psykisk helse og rus Tiltak: Kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling frå Kommunal plikt til øyeblikkeleg hjelp døgntilbod omfattar også brukarar med psykisk helse - og rusproblematikk frå Lovkrav om kommunal psykologkompetanse frå Mål: Lokalt rus - og psykisk helsearbeid skal medverke til fleire friske leveår for befolkninga, og redusere negative konsekvensar av rusmiddelbruk og psykisk helseproblem for den enkelte, for tredjepart og for samfunnet. Omlegginga av psykisk helsevern har medført at kommunane har fått større ansvar for fleire brukarar med omfattande psykisk helse - og rusproblematikk, og med tilsvarande stort behov for kommunal kompetanse og heilskaplege tenester. Det er viktig å merke seg at denne utviklinga er ynskt og rett, både set t frå eit fagleg, etisk og økonomisk perspektiv. Det er eit mål at ingen menneske skal leve liva sine i spesialisthelsetenesta, og kommunane har eit lovpålagt ansvar for å yte forsvarlege helse - og omsorgstenester til brukarar med psykiske helse - og / elle r rusproblem på lik line med behov for helsehjelp til fysiske plager. Det er høg førekomst av rusmisbruk blant personar med psykiske lidingar, og mange med rusmiddelproblem har i tillegg ei psykisk liding. Redusert livskvalitet, auka dødelegheit, sjukefråv er og uførepensjon er blant dei viktigaste følgene av slike vanskar, og menneske med alvorleg psykisk helse - og rusproblem får i dag i for liten grad samanhengande og koordinerte tenester. Kommune - og spesialisthelsetenesta har eit felles ansvar for å byg ge gode brukar - og pasientforløp. Det er likevel kommunen som skal ta hovudansvar for å ha tenestetilbod til personer med psykiske helse - eller rusmiddelproblem av mildare og kortvarig karakter, samt kortvarige alvorlege problem. Førebygging, behandling, omsorg og rehabilitering er viktige oppgåver for den kommunale helse - og omsorgstenesta. Dette inneber å drive aktivt informasjonsarbeid og ha lett tilgjengelege tenester som består av eit variert utval av godt koordinerte lågterskeltilbod. Tenestene må organiserast og utformast i eit brukar - og mestringsperspektiv. Auka brukarmedverknad fordrar at alle tenester og utøvarar har ei systematisk tilnærming til samarbeidet med brukaren, både i den enkelte brukar sin behandlingsprosess, men også i utvikling a v helse - og omsorgstenestene på systemnivå. Fokus må flytast frå diagnose til moglegheiter og meistring, der auka livskvalitet er det overordna målet. Pårørande er ein ressurs, og bør møtast som ein sam arbeidspart, og samtidig sikrast naudsynt støtte og avlasting. Born som pårørande til personar med psykisk helse - og rusproblem skal ivaretakast ut frå sine eigne behov

117 Mål, strategiar og tiltak Psykisk helse- og rusarbeid PSYKISK HELSE- OG RUSARBEID MÅL for 2030 STRATEGIAR fram mot 2030 PRIORITERTE TILTAK for dei neste 4 åra Me førebyggjer og reduserer psykiske vanskar og rusproblem Menneske med psykiske vanskar og rusproblem har aktive liv og opplever meistring Tenestene har fokus på brukaren sine ressursar og behov framfor diagnose Tenestene er kjende, lett tilgjengeleg og fleksible Personar med samansette behov får strukturert og individuelt tilpassa oppfylging Me har brukarstyrte tilbod der ambulante og aktivt oppsøkande tenester inngår Psykologkompetanse inngår i kommunen sitt tenestetilbod Vinje kommune har saman med spesialisthelsetenesta avtaler som skildrar rutinar og tilnærmingsmåtar ved tenesteforløp knytt til ulike problem og lidingar Vald og overgrep vert avdekt, meldt og fylgt opp, og utsette vert høyrd Me nyttiggjer oss erfaringskompetanse og brukar- og pårøranderøynsle i tenesteutforming og kvalitetsarbeid Me vil utvikle tenesteforløp som vektlegg betring av livskvalitet for den enkelte Me vil sikre brukarmedverknad, både på individ- og systemnivå Meir vil utvikle brukarstyrte tenester Me vil arbeide systematisk og målretta for å tilpasse omgjevnadene slik at brukar kan oppleve meistring og ta ansvar for eige liv Me vil utvikle teambaserte tenester der pasienten sine samla helseutfordringar blir sett under eitt Me vil gjennom kompetansebygging og tverrfagleg arbeid utvikle rutinar på systemnivå for å førebygge, avverje, avdekke, varsle og følgje opp vald og overgrep Me vil vurdere interkommunalt samarbeid omkring: Brukarar med store behov «Rask psykisk helsehjelp» Oppsøkande tenester Gruppebaserte behandlingstilbod Me vil ta i bruk velferdsteknologiske løysingar for å trygge den einskilde, og styrke deltaking og meistring Me vil arbeide tverrfagleg for å sikre borns rettar som pårørande Me arbeider systematisk for at brukaren skal oppleve meistring og deltaking, og har tverrfagleg fokus på: o bustad o aktivitet / arbeid, o å hindre fråfall i skulen, o sosial inkludering o personleg økonomi o praktisk hjelp i heimen o bruk av velferdsteknologi Me innfører rutinar som sikrar at personar som oppsøker lege med: o problematisk bruk av rusmiddel, også blir spurt om si psykiske helse o angst, depresjon, søvnløyse og diffuse somatiske plager blir spurt om traumerøynsler, alkoholvanar og annan rusmiddelbruk Me organiserer det tverrfaglege tilbodet til brukarar med store og samansette behov i oppfølgingsteam og tilbyr individuell plan og koordinator Me oppfyller tiltaksdelen i lokal Handlingsplan mot vald i nære relasjonar Me utviklar rutinar som skildrar tiltak ved endring hjå brukar, både på tenestenivå og i form av individuelle planar Me arbeider målretta for å informere, oppmuntre og hjelpe brukarane til å oppnå kontakt med brukar-organisasjonar, sjølvhjelpsgrupper, og digitale sjølvhjelpsportalar Me utarbeider ein heilskapleg ruspolitisk handlingsplan innan

118 3.1.5 Satsingsområdet Demensomsorg Fakta: Nær pesonar i Noreg har ei demensdiagnose 2 av 10 over 80 år har ei demensdiagnose Over demente personar bur i eigen heim Omlag 80 % av dei som har langtidsplass på sjukeheim har ei demensdiagnose Omlag er pårørande til demente personar Grunna auken i eldre over 80 år vil dobbelt så mange nordmenn ha demens i 2040 " ALDRING OG HELSE" Nasjonal kompetansetjeneste, Demensplan 2020 Auka fokus på: Førebygging Sjølvråderett, medbestemming og deltaking Aktivitet og meistring Indivudelt tilpassa tenestetilbod Støtte - og avlastingstiltak Tiltak: -Kommunal plikt til å tilby dagaktivitetstilbod frå Kunnskapsauke om demens - Modellar for systematisk oppfølging etter diagnose - Brukar - og pårørandeskular - Opplæringspakke om demens til ulike samfunnssektorar - Alt som blir bygd eller modernisert med investeringstilskotil heildøgns omsorgsplassar skal vere tilpassa personer med demens og kognitiv svikt. "DEMENSPLAN 2020" Demen ssjukdommar artar seg ulikt, men eit fellestrekk er at demens påverkar heile livssituasjonen, både for dei som er sjuke og for deira pårørande. Endringar i å oppfatte, kjenne att og vedgå, og endringar i personlegdom og kjensleliv gjer det vanskeleg å fungere i kvardagen. I tillegg medfører demenssjukdomar varierande grad av fysisk funksjonsfall, og d en demen te vil til slutt bli he i lt avhengig av hjelp. Demens er ein pro gredierande og dødeleg sjukdom. Sjølv om aldring og arv er dei viktigaste disponerande faktorane for Alzheimers sjukdom og demens, synest ulike risikofaktorar knytt til livsstil også å auke risiko for demensutvikling. Personar med demens vil i startfasen av sjukdommen kunne vere deprimerte, engstelege og trekke seg tilbake. Etterkvart vil endringar i personlegdom og veremåte bli tydlegare, og mange opplever at den grunnleggande tryggleiken i livet blir borte. Tap og sorg er ofte dominerande kjensler, både for den ramma og pårørande. Mange, både de i som har fått demens og deira næra ste, opplever at god informasjon og støtte i fasen like etter diagnosen er til stor hjelp. Vidare vil tilrettelagte aktivitetar bidr aga til innhald og meistring i kvardagen, samstunde som pårørande opplever dette som ei god avlasting. Dei næraste treng individuelt tilpassa avlasting s tiltak for å kunne stå i tunge omsorgsoppgåver. Auka kompetanse i tenesteappar atet, og informasjon til dei som får diagnosen og deira pårørande, men og så spreiing av kunnskap om temaet i samfunnet elles, blir ei viktig satsing. Ein treng å bygge kompetanse tverrfagleg og breitt, slik at ein kan utvikle godt koordinerte tenesteforløp som har kunnskap på fle ire område, både omkring diagnose, meistring, aktivitet, teknologi, ernæring og omsorg. Betre metodar for utgreiing og diagnostisering, systematisk oppfølging av personar råka av demens og deira pårørande, samt betre tenester til personar som bur heime er viktige nasjonale satsingsområde. Ei av dei største utfordringane me kan vente oss som følge av auka levealder og endra alderssamansetting, at talet på persona r med dem ens truleg vil bli dobla de i næraste år a. De i fleste av dei som får ei demensd iagnose vil ha behov for ulike t enester i e igen heim eller sjukeheim i løpet av sjukdomsperioden, og deira næraste vil trenge avlast ing og støtte. Det vil bli naudsynt med endringar b åde når det gjeld kompetanse og tenestene si organisering og fysiske utforming. Nokre demenstilstandar og sjukdomsforløp medfører åtferdsendring med behov for særleg forsterka skjerming. Demensutvikling i ung alder er også svært utfordrande, både for dei som er ramma og for tenestene. Slike tilfelle stiller krav til tilbod som det kan vere vanskeleg å møte for ei n kommune på Vinje sin storleik

119 Mål, strategiar og tiltak Demensomsorg DEMENSOMSORG MÅL for 2030 STRATEGIAR fram mot 2030 PRIORITERTE TILTAK for dei neste 4 åra Me er ein kommune som har kunnskap om og tek omsyn til personar med kognitiv svikt. Personer med demens og deira pårørande er involvert i avgjersler som gjeld dei, og dei er med og utformar eige tenestetilbod Me har gode system for å sikre tidleg utgreiing og diagnostisering ved mistanke om demens Me har utvikla gode pasientforløp med systematisk oppfølging etter diagnostisert demens Personar med demens bur heime så lenge det er mogleg Personer med demens har tilrettelagte butilhøve og omgjevnader Personar med demens lever aktive liv så lenge som mogleg, og pårørande får støtte og avlasting Me vil styrke kunnskap om demens i lokalsamfunnet Me vil drive systematisk opplysning, råd og rettleiing til demente brukarar og pårørande Me vil vektlegge sjølvråderett, brukarinvolvering og deltaking frå demente brukarar og deira pårørande på både system- og individnivå Me styrkjer det medisinske og helsefagleg tilbodet til personar med demens Me vil utvikle ein lokalt tilpassa modell for oppfølging etter diagnose, med basis i nasjonale føringar Me vil legge til rette for personar med kognitiv svikt i utvikling av bustader og institusjonsbaserte tenester Me vil stimulere til at innbyggjarane tek ansvar for å legge til rette for aldring og funksjonssvikt i og rundt eigen heim Me vil bidraga til å utvikle strukturert samarbeid om demensomsorg med frivillige Me utviklar system for førebyggande heimebesøk med fokus på tidleg innsats i høve til førebygging og diagnostisering Me etablerer rutinar for tidleg innsats, diagnostisering og oppfølging etter diagnose Me utviklar strukturert samhandling i tenestetilbodet til demente og deira pårørande Me etablerer lærings- og meistringstilbod for demente og pårørande Me har demenskoordinator og definerte roller som demenskontaktar i kvart distrikt Me etablerer primærhelseteam og oppfølgingsteam for personar med demens der det er føremålstenleg Me gjev tilbod om koordinator og individuell plan til alle demente Me har seniortilbod i alle distrikta Me etablerer desentraliserte dagaktivitetstilbod for heimebuande demente innan 2020 Me tilbyr individuelt tilpassa støtteog avlastingstiltak for pårørande, både på dag- og døgnbasis Me dimensjonerer og tilpassar institusjon, bustader og dagplassar i tråd med forventa behov Me prøvar ut og tek i bruk varslingsog lokaliseringsteknologi, og elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn Me vil ta i bruk velferdsteknologiske løysingar for å gje demente personar og deira pårørande større fridom og auka livskvalitet

120 3.1.6 Satsingsområdet Kompetanseut vikling og rekruttering " Den kommunale helse - og omsorgstjenesten står overfor kompetanse - og personellmessige utfordringer som har betydning for både kapasitet og kvalitet på tjenestetilbudet. Utfordringene dreier seg både om å få nok arbeidskraft, og at arbeidskraften har riktig kompetanse. Å styrke kompetansen fordrer systematiske tiltak som gjør det attraktivt å jobbe i kommunene, som øker og utvikler kompetansen til eksisterende personell og bedre utnytter den kompetansen som allerede finnes." "Primærhelsemeldinga" "Forskning og innovasjon skal bidra til utvikling av fremtidens helse - og omsorgstjeneste. De kommunale helse - og omsorgstjenestene har behov for et styrket kunnskapsgrunnlag med bedre kunnskap om både tjenesteinnhold og tjenestekvalitet, organisering, styring og ledelse og effekter av nye arbeidsformer og faglige tilnærminger." "Primærhelsemeldinga" Kvaliteten på helse - og omsorgstenestener avhengig av medarbeidarane sineteoretisk e kunnskap ar, praktiske ferdigheiter, evne til samhandling og samarbeid og verdibaserte h aldningar.god kompetanse på rett nivå, på rett stad ti l rett tid er føresetnad for effektive og gode tenester. Regjeringas Kompetanseløft 2020 har som mål at kommunane skal kunne møte behova til brukarar med samansette behov, og samtidig legge til rette for meir fagutvikling, innovasjon, kunnskapsbasert praksis og forsking i tenestene.gjennom lov og forskrift blir det innførd kompetansekrav til helse og omsorgstenestene i kommunane. Krava er minstekrav for dei kvalifikasjonan e kjernekompetansen i kommunen må ha. Kommunane blir også utfordra i høve til auka krav om spesialisering. Det er ikkje berre behov for personell med meir kompetanse, men delvis også med annan kompetanse, og evne og vilje til å arbeide på nye måtar.utdann ing s systemet er i endring for å møte desse behova. Helse og omsorgstenestelova kre v at kommunar og sju kehus inngår samarbeidsavtaler med retningsliner for gjensidig kunnskapsoverføring og inf ormasjonsutveksling og for fagle ge nettverk og hospitering. Lov festing av krav til kompetanse i kommunane vil medføre organisatoriske og ressursmessige utford r ingar, både i form av rekruttering og økonomi. Rek rutteringsevne er avgjerande for at kommu nen skal meistre oppgåvene i åra som kjem. Vårt omdøme som ein kommune med god kompetanse, god kvalitet og vilje og evne til utvikling i helse og omsorgs tenester er viktig for å vere attraktiv som arbeidsplass. For å vere ein attraktiv arbeidsgjevar ynskjer me å legge til rette for, og stimulere person ell til vidareutdanning og naudsynte kurs. Kompet ansenivå kommunale helse - og omsorgtenester: Helsefagleg kompetanse Vinje Landet Fagutdanning totalt 89% 75% Høgskule /universitet 34% 35% Andel vidaregåande skule 54% 40% Kjelde: helsenorge.no

121 I nasjonal samanheng ligg Vinje høgt i høve til fagutdanna arbeidskraft. Dette er eit resultat av ei langsiktig satsing på kompetanse og kompetanseheving sidan 90- talet. Som fylgje av nye oppgåver og dermed endra krav til kompetanse, har også talet på høgskuleutdanna auka frå 2013 og framover. I institusjon og heildøgns omsorgstilbod utgjer helsefagarbeidaren grunnpilaren i bemanninga. Ved å tilby læreplassar kan kommunen sikre ny rekruttering til yrket. Tilstrekkelege læreplassar i helsefaget er difor eit viktig grep for å erstatte avgang i sektoren. Forventa erstatningsbehov og utdanningsnivå, Vinje -basert på fødselsår og avgangsalder 65 år: Forventa avgangsår: Fagutdanning eller lågare: Høgskule/ universitet: Total avgang: Kjelde: Agressorapport februar Totalt: 251 tilsette Fram i tid må me forvente at rekrutteringsevna vår går ned grunna lågare befolkningstal i aldersgrupper i yrkesaktiv alder, og eit auka behov for arbeidskraft på alle nivå i helsetenestene. Strategiar og tiltak for å behalde og rekruttere blir difor svært viktige. Om ein skal prioritere mellom kva for oppgåver kommunen i framtida skal løyse sjølv og ikkje, må konsekvens ved tap av kompetanse vurderast. Heiltidsval er lyft fram som ei politisk målsetjing, og for yrkesgrupper som ikkje jobbar turnus er det realistisk å nå eit slikt mål. Ei rekke utgreiingar på nasjonalt nivå peikar derimot på store utfordringar med fulltidsstillingar knytt til turnusarbeid i helse og omsorgssektoren. Gjennomsnittleg stillingsstorleik for fast tilsette i turnusstillingar ved dei fire største avdelingane i helse og omsorg i Vinje var 64% i Turnusordningar krev mange tilsette for å dekke heile døgnet, noko som gjev utfordringar i høve til stillingsstorleik. Samstundes bidreg store stillingar til kontinuitet, og legg grunnlag for kvalitet i tenestene. Me vil ha fokus på å legge til rette for å auke stillingar der dette er mogeleg. Døgnkontinuerlege tenester krev mange vikarar gjennom heile året, særleg knytt til avvikling av sommarferie. Då er det om lag 75 vikarar i tenestene. Å ha tilstrekkeleg rekrutteringsevne er sentralt også her. Nokre tenester kan me tidvis vere avhengige av å kjøpe, dette gjeld primært sjukepleiartenester og legetenester. Krava til tenestene utfordrar leiing på alle nivå, noko som krev fokus på leiarkompetanse. Frå 2017 er det forskriftsfesta krav til leiing og kvalitetsforbetring av tenestene. Dette vil vere eit priortert område i åra som kjem

122 Mål, strategiar og tiltak Kompetanseutvikling og rekruttering KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING MÅL for 2030 STRATEGIAR fram mot 2030 PRIORITERTE TILTAK for dei neste 4 åra Me yter fagleg forsvarleg helsehjelp i alle fasar av livsløpet Me møter innbyggjarane våre med kunnskapsbaserte tenester og godt fagleg skjønn Me har fokus på kvalitet, kunnskap og etisk refleksjon i all tenesteyting Me er ein leiande distriktskommune i å utvikle god og tverrfagleg kompetanse Me byggjer tenestene våre på nasjonale føringar og krav til kvalitet og kompetanse Me har gode system for fagleg utvikling og kunnskapsspreiing i alle avdelingar Me har god og kompetent leiing på alle nivå i eininga Me sikrar god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfagleg personell Me vil utvikle meistringsorienterte leiarar som legg til rette for relevant kompetanseutvikling blant sine medarbeidarar Me vil utgreie modellar for interkommunalt samarbeid innanfor funksjonar og tenester der slikt samarbeid er føremålstenleg Me vil vere offensive og aktive og satse på kompetansebygging mellom tenester og nivå Me vil særleg auke kompetanse innan demensomsorg, rehabilitering, psykisk helse- og rusarbeid og valdsførebygging Me vil etablere og utvikle tverrfaglege team som er gjensidig avhengig av kvarandre si kompetanse for å yte helsetenester til brukarar med samansette og langvarige behov. Me vil arbeide for at dei som ynskjer heiltidsstilling skal få tilbod om dette Me vil rekruttere og arbeide for å behalde rett kompetanse Me vil sikre tilstrekkeleg med lærlingplassar for helsefagarbeidar lokalt for å dekke opp framtidig rekrutteringsbehov Me vil arbeide målretta med kompetansebygging og kvalitetsutvikling gjennom o internundervisning, o kompetanseplanar o kvalitetssirklar Me oppdaterer årleg eininga sin kompetanseplan i tråd med lokale behov, nasjonale kompetansekrav og teknologisk og fagleg utvikling. Me utarbeider og gjennomfører halvårige planar for internundervising i alle avdelingar. Me brukar den enkelte medarbeidar sin kompetanse medvite, både som bidrag til internundervising og for å utvikle gode rutinar og prosedyrar. Me tek aktivt i bruk brukarar og pårørande sin erfaringskompetanse Me hospiterer internt og eksternt Me nyttar e-læringskurs og deltek i læringsnettverk Me styrkjer vår kompetanse omkring bruk av individuell plan og opplæring og rettleiing av koordinator. Me spreier på ein systematisk måte erfaringar og kunnskap som vi tileignar oss gjennom prosjekt knytt til velferdsteknologi. Me arbeider systematisk med etisk refleksjon på avdelingsnivå Me kartlegg ynskje om auke av stilling kvart 2. år o Lyser ut stillingar internt o Prioriterer dei som ynskjer større stillingar internt Me tilset kommunepsykolog, og bidreg til utgreiing av modellar for interkommunalt samarbeid Me rekrutterer eller vidareutdannar diabetessjukepleiar og demenskoordinator

123 DEL 4 LOKALE RAMMER FOR TENESTEUTVIKLING 4.1 Tenesteorganisering og økonomi Helse og omsorgstenestene er lovpålagte, og det er kommunens plikt å syte for dei tilbod og ordningar som fylgjer av Helse og omsorgstenestelova og anna lovverk. Helse og omsorgstenestene er også arbeidsintensive, og sysselset om lag halvparten av dei som er tilsett i kommunen. Lønsutgifter utgjer dei alt vesentlege utgiftene i sektoren. Tenester og kvalitetskrav utfordrar, og vil utfordre kommunenes økonomi i åra som kjem. Dei neste ti-åra er det venta at talet på mottakarar av helse og omsorgstenester vil auke betydeleg, og med det vil ressursbehovet auke. Moderne teknologi blir tatt i bruk for å motverke noko av effekten, men vil ikkje kunne erstatte menneskeleg ressursinnsats. Parallelt er det venta at kommuneøkonomien blir strammare. For kommunen betyr dette at ein i planperioden vil stå overfor val om ein skal allokere kommunens samla ressursar, og med det nytte større del til helse og omsorgstenester, kor og korleis ein skal organisere og drive tenester, kva kommunen skal løyse sjølv, og kva for oppgåver ein ynskjer å kjøpe av andre. Kvar ny teneste, institusjonsplass eller bustad med fast bemanning inneber varige, nye driftskostnader. I Vinje har me hatt høg del døgnplassar og godt utbygde tenester for alle aldersgrupper. Det har me framleis - sjølv om me år for år leverar fleire og meir omfattande tenester enn tidlegare. Dette blir synleggjort i form av aktivitetstal, redusert liggetid i sjukeheim, auka omfang av heimetenester, registrert høgare pleie og omsorgsbehov osb. Dagens drift i relativt små einingar gjev avgrensa rom for å hente ut stordriftsfordelar. Kommunens geografi og spreidde busetnad inneber at tenestene vil bruke relativt store ressursar i form av både tid og pengar på køyring, ikkje minst av di det er venta at ein større del av tenestene vil bli gjeve i eigen heim. Framveksten av ny, tryggleiksskapande teknologi er venta å kunne erstatte enkelte tenestar, men fordrar også ny kunnskap og nye ressursar. Auka kompetansebehov inneber auka lønskostander. Fleire brukarar inneber utvida tilbod, ikkje minst i høve til heildøgn omsorgsplassar og døgnkontinuerlege tenester. Korleis ein organiserer og lokaliserer tenester har konsekvens for effektivitet og ressursbruk. Tenester som er organisert slik at dei legg til rette for samarbeid har større mogelegheit for å vere effektive enn tenester som ikkje har slik organisering. Det er stadig oftare ikkje lenger slik at ein tenesteytar aleine kan levere dei tenestene brukaren treng. Nasjonale føringar tilrår meir teambasert tenesteyting og fleirfagleg tilnærming for å skape heilskap og kontinuitet, og for å bygge sterke kompetansemiljø. Samarbeid fordrar for enkelte område samlokalisering. I Vinje er tenestene i stor grad desentraliserte. Kjerneoppgåver som heildøgns omsorgstilbod, legekontor og helsestasjon er organisert til tre stader i kommunen. Slik organisering av tenestetilbodet i ein kommune med under 4000 innbyggjarar, er å sjå som eit verdival. Kommunen har stor geografi, lange avstandar og spreidd busetnad. Tidlegare diskusjonar om sentralisering av einskilde tenesteområde har skapt stor debatt. Å drive tenester i fleire delar av kommunen er ressurskrevjande. Tenester må ha ei minimumsbemanning og minimumsstandard for teknisk og medisinsk utstyr for at kommunen skal oppfylle lovens krav om å vere forsvarlege. Organiseringa slik vi kjenner den i dag krev at ein skal innfri dette kravet på fleire stader samstundes for dei same tenestene. Kommunen kan velje å halde fram med å organisere tenester som i dag, føresett at ein har tilstrekkeleg økonomi til å finansiere dette. Det er naturleg å gjere vurderingar i høve til kommunen sin interne organisering i samband med vurdering av eventuelle interkommunale samarbeid

124 4.2 Interkommunalt samarbeid Kommunane sitt ansvar blir gradvis større, og tenestetilbodet kommunane skal tilby innbyggarane breiare. Kommunereforma underbygger dette med ynskje om større kommunar. Både Samhandlingsreform og Kommunereform har som underliggande argument at kommunane er for små til å kunne løyse alle oppgåver aleine. Folkehelselov og Helse og omsorgstenestelova gjev kommunen oppgåver i spennet frå generell førebygging til relativt spesialiserte helse- og omsorgstenester som krev tverrfagleg innsats. Samhandling mellom kommune og spesialisthelsetenesta er styrkt gjennom lovpålagte avtaler, faglege nettverk og elektroniske verkty for å effektivisere samhandling. Det er framleis potensiale for å utvikle dette vidare. Endringane i helse og omsorgstenestene krev at kommunane gjer vurderingar i høve til korleis ein skal ivareta kommunen sitt ansvar på beste måte. Desse vurderingane kan gjere kommunesamarbeid aktuelt. Eventuelle samarbeidsløysingar kan ha utgangspunkt i faglege, kompetansemessige eller økonomiske vurderingar. Det kan vere pasient- eller brukargrupper som er så små at kommunen ikkje greier å bygge tilstrekkeleg kompetanse kring tilbodet, eller der tilbod lokalt synest urimeleg kostnadskrevjande. Det kan og vere krav kommunen skal innfri, og der behovet for kompetanse ikkje tilseier at ein treng heile stillingar aleine for å dekke krav eller innfri behov, eller der kommunen ved å slå seg samen med andre kan gje innbyggjarane eit tilfredsstillande tilbod lokalt. Det er etablerte kommunesamarbeid på fleire område allereie i dag. Tokke- Vinje legevakt, Øyeblikkeleg hjelp døgnplass Tokke-Vinje, felles beredskapsvakt for jordmor i Vest-Telemark og Barnevernssamarbeidet i Vest-Telemark er døme på dette. Vurdering av eventuelle kommunesamarbeid bør ta opp i seg spørsmålet om tenesteområdet kan handterast for heile regionen, eller om det er geografiske eller andre tilhøve som tilseier at delar av regionen samarbeider. Kva form samarbeidet skal ha, må avklarast. Det må og sikrast gode avtaler kommunane imellom i høve til samarbeid og oppgjersordningar. Om ein vel ein å inngå kommunesamarbeid eller kjøpe tenester av andre, vil likevel alltid kommunen ha det juridiske ansvaret. «Sørge-for- ansvaret» kommunen har, kan ikkje overlatast til andre. Kommunen må sikre tilstrekkeleg kontroll av dei tenester ein vel å inngå samarbeid om eller kjøpe, slik at dei tenestene innbyggjarane mottek er av den kvalitet kommunen ynskjer. Den administrative konsekvensen av dette må ein ta høgde for i planlegging av slike løysingar. Det er gjerne slik at når tenester ikkje er lokalisert i eigen kommune, blir eigartilhøvet til oppgåva endra, og det kan bli vanskelegare å ha tilstrekkeleg oversikt over tenesteinnhald, prioriteringar og ressursbruk. Ei anna utfordring ved interkommunale samarbeid kan vere at oppgåvefelt og kompetansemiljø som er viktige for kommunen forsvinn lokalt. Å vurdere nøye kva for oppgåver ein ynskjer å ha ansvaret for i eigen kommune, anten aleine eller på vegne av fleire, er difor viktig. Likeeins er det viktig å sikre at det ikkje blir skapt nytt byråkrati og unødige skiljeliner mellom fagområde internt i kommunen. Kva form kommunesamarbeidet skal ha, om det skal vere vertskommunesamarbeid eller andre samarbeidsformer, jf. Kommunelova, bør drøftast i kvart einskild tilfelle. I 2017 er desse tema på dagsordenen i regionen: Psykisk helse og rus, inkludert psykologstilling (krav 2020) Legevakttenester i Vest-Telemark Vertskommunesamarbeid jordmortenester

125 Det er venta at nye områder blir trekt fram, i erkjenning av at kommunane i nokon tilfelle er for små eller sårbare i høve til å inneha kompetanse til å kunne gje eit godt tenestettilbod. Det kan og vere aktuelt å samarbeide om einskilde fagområde, som fylgje av at oppgåva krev kompetanse den einskilde kommune ikkje treng eige sjølv. Målet må vere at innbyggjaranes sine behov for helse- og omsorgstenester blir ivareteke på ein trygg og kvalitativt god måte. 4.3 Areal og arealbehov Helse- og omsorgstenestene har verksemd i mange bygg i alle dei tre distrikta i kommunen. Bygningsmassa er av varierande kvalitet og alder. Det vil vere behov for investeringar i perioden fram mot 2030, både i nybygg og i rehabilitering av eksisterande bygg. Dei bygningane helse og omsorgstenestene har verksemd i skal tilfredsstille mange og særskilte krav, dette i høve til bufunksjon, behandlingsfunksjonar og som arbeidsplassar. Bygningane må vere tilpassa dei oppgåver som skal løysast i det enkelte bygg. Krav til areal og utforming er nært knytt til oppgåveløysing. Kommunen har høg dekningsgrad av plassar til heildøgns omsorg når ein ser det samla talet av plassar i omsorgssenter, sjukeheim og Svingen. Isolert sett er talet på sjukeheimsplassar på nasjonalt nivå, og ikkje spesielt høgt. Fram mot 2030 vil det vere behov for å utvikle fleire, men også plassar med ny utforming for at me skal kunne lyfte tenestetilbodet vidare i takt med endra krav og mogelegheiter. Omsorgsplassar tilrettelagte for ulike brukargrupper, og fleksibel bruk som gjer bruk av teknologi mogeleg, og som har tilstrekkeleg areal for hjelpemiddel, vil vere viktig. Tilrettelegging for menneske med kognitive vanskar skal vere tilfredstilt i alle bygg. Helse- og omsorgsbygg blir nytta til behandlingsaktivitetar, undervisning og møteplassar, arbeidsplassar og som butilbod. Tenestene er arbeidsintensive, og har drift heile eller delar av døgnet. Det betyr at dette også er store arbeidsplassar med tilhøyrande krav til fasilitetar for tilsette. Kontorareal, areal knytt til servicefunksjonar, areal for behandling i grupper, undervisningsareal, garderobefasilitetar med vidare må ha plass i bygget. Bygga må og vere tilrettelagt for utstrekt bruk av teknologi. Fleksibilitet over tid er stikkord for framtida, og erfaring syner at ein lett kan undervurdere arealbehov. Vinje Helsesenter i Åmot opna i 1976, og har passert 40 år. Bygget fyller mange viktige funksjonar og fungerer nært opp mot det ein kan kalle eit kommunalt lokalmedisinsk senter. Mange fagfunksjonar er samla på ein plass, noko som gjev gode mogelegheiter for tverrfagleg samarbeid til beste for brukarar. At til dømes legetenester, fysioterapi og ergoterapi er lokalisert til same bygg som sjukeheimsfunksjonen, er funksjonelt, og bidreg til å sikre samarbeid og raskt tilgjengelege tenester ved behov. Dei siste åra har ein erfart at Helsesenteret sine areal er blitt for små, og at funksjonalitet ikkje lenger er optimal. Utforming set grenser for kva ein kan oppnå i høve til fleksibel bruk av areal, aktivitetar, effektiv ressursutnytting med meir. Dette gjeld alle delar av bygget. Det er behov for å gjere omfattande oppgradering og utbygging for å tilpasse bygget framtidas behov. Tomt og byggets utforming avgrensar mogelegheiter. Arealplanarbeid knytt til Åmot Vest vil ta omsyn til behovet for å utvide areal. Legeavdelinga har tre lokasjonar. For hovudkontoret i Åmot er status at areala er blitt for små. Areala skal også tilfredsstille behova ei interkommunal legevakt har, samt ivareta behov for tryggleik for personalet. Moderne helsetenester har fokus på andre arbeidsmåtar enn før. Gruppeaktivitetar, opplæringsaktivitetar og sterkt fokus på tverrfagleg samarbeid stiller krav til areal og utforming av dette. Krav til dokumentasjon og digital kommunikasjon stiller krav til at tilsette har tilpassa arbeidsplassar. At tenestene har særlege krav knytt til å handtere personopplysningar gjer til at ein må ta omsyn til dette ved til dømes utforming av kontorareal

126 Koordinerings- og tildelingsfunksjonen er ein funksjon kommunen har plikt til å ha, og inneber utvikling av ein tenestetorgfunksjon for helse- omsorg- og serviseordningar. Kommunen skal syte for gode pasientforløp og individuelt tilpassa tenester. Kommunen skal også hjelpe innbyggjarar slik at dei kan gjere tiltak på eigne vegne for å meistre situasjonen sin best mogeleg. Dette inneber at innbyggjarane må vite kor dei skal vende seg og ha ein tydeleg inngang inn til tenesteapparatet. Ein slik servicefunksjon stiller krav til utforming av areal. Rauland omsorgssenter er bygd i Bueiningane er små og stort sett uforandra frå den tid. Det er trong for å tilpasse desse framtidas behov. Utviding av areal per bueining vil redusere talet på bueiningar. Plassering av omsorgssenteret gjev mogelegheiter for å utvikle området vidare, med etablering av fleire omsorgsbustader på området. Norheimstunet er bygd i fleire trinn. Dagens eldresenter med fire frittståande bueiningar blei oppførd på 1980-talet. I 2002 opna omsorgssenteret med 8 plassar. Seinare er det bygd til tre bustader i privat eige. Endra krav til fasilitetar for tilsette medført at det må gjerast endringar i bygget. Dette påverkar den totale funksjonaliteten. Omsorgssenteret er ikkje tilstrekkeleg tilrettelagt for personar med orienteringsvanskar. I tilknyting til omsorgssentra på Rauland og ved Norheimstunet, må det vere avsett tilstrekkeleg areal til tilsette, og dei oppgåver dei har. Møterom og arbeidsplassar er viktige element her, i tillegg til garderobefasilitetar. Bruli opna i Bygget tilfredsstiller bygningsmessige krav, men er i for liten grad tilpassa drift slik den har utvikla seg som base for tenestene knytt til psykisk helse og rus. Ein del av manglane kan kompenserast for ved å sjå bygget i samanheng med ei utviding ved Vinje Helsesenter. Svingen opna i 2015, og er eit moderne bygg som tilfredsstiller dagens krav til omsorgsbustader. I diskusjonar om utvikling av helse- og omsorgstenester blir det gjerne fokusert sterkt på sjukeheimsplassar. Det er viktig og naturleg. Vinje vil ha behov for å utvide talet på slike plassar over tid i takt med endringar i demografi. Den viktigaste arenaen for helse og omsorgstilbod i framtida vil likevel vere eigen heim. All utvikling forsterkar heimen som den viktigaste arena for utvikling i tenester. Dette krev at heimen er tilrettelagt. Førebyggande heimebesøk til eldre kan vere eit verkemiddel for å fange opp behov og gje hjelp til å tilrettelegge. Husbankens verkemiddel bør nyttast i dette arbeidet. For Vinje byr denne utviklinga på nokre særlege utfordringar. Spreidd busetnad set grenser for kor mykje og kor ofte ein kan gje tenester i alle delar av kommunen. Å legge til rette for sentrumsnære bu-alternativ som gjer det mogeleg å kunne bu i eigen heim sjølv om ein har omfattande hjelpebehov, vil vere ei viktig bustadpolitisk satsing. Samarbeid med det private næringslivet med tanke på bustadbygging er ein naturleg veg å gå. Framtidas helse og omsorgstenester utfordrar kommunen på mange måtar. Utvikling krev at vi flyt fokus frå diagnose til behov, og i større grad let dette styre korleis vi utviklar tenester, og nyttar tilgjengelege institusjonsplassar og bustader. Nytt konsept for sjukeheim og omsorgsbustader: «Smått er godt». Små bufellesskap og avdelingar i staden for tradisjonelle institusjonsløysingar. Eit tydeleg skilje mellom buform og tenestetilbod, der tenestetilbod og ressursinnsats er knytt til den enkeltes behov. Eit tydeleg skilje i utforminga av langtidsplassar og korttidsplassar Et tydelig skilje mellom privat areal, fellesareal, offentleg areal og tenesteareal i alle bygg med helse- og omsorgsformål. Bustadløysingar som er tilrettelagt for bruk av ny velferdsteknologi og har alle nødvendige bufunksjonar innanfor privatarealet, tilrettelagt både for bebuar og pårørande. Ei omsorgsteneste med buformer og lokalar som er ein integrert del av nærmiljøet i tettstader og bydelar, der dei offentlige areala er delt med den øvrige befolkning. Kjelde: «Morgendagens omsorg»- Meld.St

127 4.3.1 Mål, strategiar og tiltak Areal og Arealbehov AREAL OG AREALBRUK MÅL for 2030 STRATEGIAR fram mot 2030 PRIORITERTE TILTAK for dei neste 4 åra Vinje kommunen har differensierte butilbod tilpassa ulike behov. Me ser heimen som den viktigaste arena for tenesteyting Me har sentrumsnære bustader som eit bualternativ og som eit bidrag til å kunne bu lenger i eigen heim Me har institusjonstilbod som vektlegg behandlings- og korttidsfunksjonen Me har institusjonstilbod som ivaretek krav til utforming av langtidsplassar som ein heim Me har funksjonelt utforma omsorgsbustader tilrettelagt for aktivitet og meistring, og for personar med nedsett funksjonsevne og kognitiv svikt Vinje helsesenter tilfredsstiller krav og behov som blir stilt til bygget som: - base for tenestene - arbeidsplass - publikumsmottak - behandlingsstad - undervising og samhandling - sjukeheim med ulike funksjonar Me vil fylgje utvikling i arealbehov, og justere behov for utbygging i takt med endringar i demografi, nye krav og nytt innhald i tenestene Me vil legge vekt på at helseog omsorgsbygg skal kunne nyttast fleksibelt, og at utforminga skal bidraga til å fylle ulike funksjonar, teknologi og viktige behov, både hjå brukarar og tilsette Me vil legge til rette for at alle bygg har fellesareal for bruk til ulike føremål, og at mål om meistring og aktivitet er vektlagt i utforminga Me vil vidareutvikle Vinje helsesenter som hovudbase for tenestene, og gjennomføre om- og utbygging i samsvar med krav til funksjonane bygget skal fylle Me vil planlegge for auka behov, og planlegg vekst i kapasitet slik: Vinje helsesenter: 7 nye sjukeheimsplassar Rauland omsorgssenter: 6-8 nye bueiningar Norheimstunet: 3 nye bueiningar Me vil arbeide for at det er tilstrekkeleg tilgang til sentrumsnære bustader og omsorgsbustader i Åmot Me vil arbeide strukturert og på tvers av einingar for god bustadpolitisk- og bustadsosial planlegging Me planlegg «nye» Vinje helsesenter med: o Tilpassa areal for ulike fagfunksjonar der fokus er retta mot effektiv oppgåveløysing. o Legeavdeling og areal for interkommunal legevakt der omsyn til sikkerhet og funksjonell oppgåveløysing er ivaretatt o Tilstrekkeleg med arbeidsplassar for ulike fagfunksjonar o Tilrettelagte areal for tverrfagleg samarbeid, der behov for møte- og undervisingsareal er ivaretatt o Eit inngangsparti med servicefunksjon og der: o Sjukeheimens bu- og opphaldsareal er tilrettelagt for demente o Korttidsfunksjonen er vektlagt og tilrettelagt for dei funksjonar den skal fylle o Bygget er tilrettelagt for utvida bruk av teknologi der åtkomst og inngang til bygget er vektlagt o Arbeidet er samordna med arbeid knytt til arealplan for Åmothaugen Vest. Me rehabiliterer Rauland omsorgssenter ved å: o Utarbeide ein heilskapleg plan for kapasitetsvekst og fornying i tråd med dagens krav til omsorgsbustader o Legge til rette for opphaldsareal som møtestad med plass for aktivitetar Me tilpassar Norheimstunet ved å: o Utarbeide heilskapleg plan for utvikling av senteret, inklusive plan for uteareal og tilvekst i talet på bueiningar o Legge til rette for opphaldsareal som møtestad med plass for aktivitetar o Legge til rette for teknologi slik at bygget blir eigna for personar med kognitiv svikt Me vil utforme Bruli slik at dei tilsette sin tryggleik er ivaretatt Me vil etablere eit funksjonelt lokalt hejelpemiddellager

128 «Oppskrift» på eit godt og langt liv frå personar s om har passert 100 år Gå, gå, gå. tran, havregrøt, sju ulike frukter, lite salt, ikke melk, ikke potet, dyrefett er ikke bra - Folk er jo mer opplyste nå enn i gamle dager. Hardt arbeid, snille unger, mye fisk og lite søtsaker, så har jeg aldri bannet, røkt eller drukket - - Et lyst sinn er viktig, og jeg har forsøkt å være et omsorgsmenneske. Jeg er veldig optimistisk, og da har du mye glede i livet. Jeg tror ikke je g gjør noe usunt lenger, og jeg bekymrer meg ikke for noe. leve best mulig og treffe flest mulig hyggelige mennesker Utdrag frå reportasje om eldre, «Aftenposten» 28.mai

129 VEDLEGG 1. Lov om kommunale helse og omsorgstenester (2011), utdrag 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremjande og forebyggende tenester, herunder: a. helseteneste i skular og b. helsestasjonsteneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heildøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk naudmeldeteneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetenester i heimen, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. Avlastningstiltak 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det Kommunens plikt til samhandling og samarbeid Kommunens ansvar etter 3-1 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helseog omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten

130 2. Oversyn over tenesteområde, Vinje Helse og omsorg 2017 Tenesteområde vising til lovheimel: Legetenester (Hol 3-2.4) Legevakt Tokke/Vinje (Hol 3-2.3) Røntgen - lokalt tilbod og i samarbeid med STHF ikkje lovpålagt som kommunal teneste Helsestasjonsteneste (Hol 3-2, 1 b) Skulehelseteneste (Hol 3-2, 1 a) Helsestasjon for ungdom - lokalisert til Åmot (- tverrfaglege team; småbornsteam, skulehelseteam, ungdomsteam) (Hol 3-2,1) Reisevaksinasjon - ikkje lovpålagt Frisklivssentral: Lærings og meistringstilbod: Frisklivsresept (oppfylgingsprogram), BraMat-kurs, KID-kurs (meistring av lettare depresjon), røykesluttkurs,treningstilbod utsette grupper. (Folkehelseloven, Hol 3-2 mv) Jordmorteneste, oppfølgjing under svangerskap og i barseltid. (Hol 3-2,2) Oppfylging kronikargrupper: KOLS-sjukepleie, DIA-sjukepleie, Demenssjukepleie. KAD-plass Tokke / Vinje Helse og omsorgstenestelova 3-5 Sjukeheim med ulike tilbod (Hol c) Heimetenester inkludert omsorgsbustad med og utan heildøgns bemanning (Hol 3-2.) Avlastningstiltak (Hol d) BPA (brukarstyrd personleg assistent, støttekontakt, omsorgsløn (Hol b) Rus: førebyggande arbeid og oppfylging av rusmisbrukarar, inkludert tvangstiltak ( Hol 3-2 og kap 10) Forvaltning av alkohollov og alkoholforskrift. Folkehelsearbeid og førebyggande helsearbeid inklusive oversyn over helsetilstanden i befolkninga (Folkehelseloven 5, Hol 3-3) Miljøretta helsevern Smittevern (smittevernlova) Bustadsosialt arbeid bustader til vanskelegstilte (Hol 3-7) Individuelle plan, koordinator og koordinerande eining ( ) Kommunen har oppnemnd høyrselskontakt - som og koordinerar aktivitet iht ambulerande audiografteneste frå sjukehus. Kommunen har oppnemnd synskontakt. Tenester med krav til enkeltvedtak: jf. Forvaltningslova og særlover som Helse- og omsorgstenestelova (Hol), Lov om pasient- og brukarrettigheiter (Pbrl) Langtidsopphald i sjukeheim - jf Helse og omsorgstenestelova c) Korttidsopphald i sjukeheim med formål om rehabilitering, behandling, utgreiing el (Hol 3-2) Avlastningsopphald i sjukeheim (Hol 3-2 ) Dag og nattopphald i sjukeheim (Hol 3-2) Sjukepleietenestar i heimen heimesjukepleie, psykisk helsetenestetilbod, avlastningstilbod mm. (omfattar eigen heim og tilrettelagt bustad/omsorgsbustad) (Hol a) Praktisk bistand i heimen - heimehjelp (omfang som over) (Hol a) Praktisk bistand og opplæring - td. butrening (omfang som over) (Hol a) BPA - brukarstyrd personleg assistent (Hol 3-8, Pbrl 2-1 d) Matombringing; - middag til heimebuande. (Hol a)

131 Tvangstiltak overfor rusavhengige og gravide rusavhengige jf Helse og omsorgstenestelova 10-2 og 10-3 jf 10-6 Tvangstiltak jf Helse og omsorgstenestelova kap 9: Bruk av tvang og makt som ledd i tenester etter 3-2 nr. 6 a- d til personer med psykisk utviklingshemning Tvangstiltak jf. Pasient og brukerrettighetslova kap 4A: Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. Velferdsteknologiske løysingar på individnivå, td tryggleiksalarm og GPS ( Pbrl 4-6 a.) Vedtak om bruk av tekniske innretningar for varsling og lokalisering som ledd i helse- og omsorgstenester til pasient eller brukar over 18 år som ikkje har samtykkekompetanse. Bruk av medisinsk teknisk utstyr for varsling blir regulert av 4-6. Reglane i 4-1 til 4-3 gjeld tilsvarande for vurdering av samtykkekompetansen til brukar. Tildeling av omsorgsbustad (Hol 3-7); omfattar Norheimstunet, Rauland omsorgssenter, bustader ved Vinje helsesenter, Bueingar ved Vestli, Svingen bufellesskap og Bruli. Tildeling av kommunal bustad med heimel i Helse og omsorgstenestelov (ordinær bustad) (Hol 3-7) Tildeling av barnebustad (Hol 3-2, som institusjon) Støttekontakt - alle aldersgrupper (Hol 3-2 6b) Omsorgsløn (Hol 3-6) Ledsagerbevis funksjonshemma - ikkje rett etter lov, kommunen vedtek Parkeringsløyve funksjonshemma - ikkje rett etter lov, kommunen vedtek Dagtilbod - ulike grupper (somatikk, demens, psykisk helse, funksjonshemma) Aktivitets- og arbeidstiltak til personar med nedsett funksjonsevne (varig trygdeyting) - jf delegasjon Tildeling av koordinator - td. kreftsjukepleie, Kolskoordinator jf. Hol 7-2) Individuell plan. (Hol 7-1) Vederlag for helse og omsorgsteneste (Hol 11-2)

132 3. Lokal statistikk, sjukeheim og tenester knytt til heimebuande for perioden All statistikk har teljedato i det aktuelle året. Grått fyll i ruta symboliserer markant endring: Institusjon Vinje sjukeheim. Heildøgnsbebuarar -alle typar opphald Aldersfordeling år Sum Det er eit aukande tal yngre i institusjon. Dette er knytt til korttidsopphald og KAD-opphald. Me ser større aldersspreiing på korttidsopphald som fylgje av overføring av oppgåver frå 2. linetenesta til kommunen og etablering av KAD-plassar Antal Utskriving etter korttidsopphald sjukeheim Tal innleggelsar KAD-plass (Ny teneste frå des. 2013) Heimetenester; mottakarar av heimesjukepleie og/eller praktisk bistand (heimehjelp) Aldersfordeling år Personar som bur i omsorgsbustad og mottek tenester, er definerte som heimebuande og ligg i tala over. Dette gjeld bebuarar ved Norheimstunet, Rauland omsorgssenter, Reini, Svingen (tidl. Sandehus og Vestli), Bruli. Tenester relatert til rus er med i tala frå I perioden 2012 til no er det arbeidd med å auke kvaliteten i statistikk i denne tenesta. Tala viser no eit rett bilete. Tal på registrerte heimebuande brukarar med aktive tenester per 31.12, fordelt på geografi Rauland Øvre Åmot

133 Tal på registrerte brukarar med aktive tenester Psykisk helse/rus (vaksne over 18 år) Psyk helse/rus Andre tenester knytt til heimebuande Avlastning Støttekontakt Omsorgsløn BPA brukarstyrd personleg assistent Individuell plan IP

134 4. Statistikk økonomi helse- og omsorgstenester Vinje Utgifter omsorgstenester Vinje Netto 39,4 41,9 43,2 39,9 37,7 40,6 driftsutgifter av kommunens samla driftsutgifter Fordelt slik: Institusjon Heimeteneste Aktivisering, støttetenester Kjelde ssb.no. Endringane i siste del av perioden skuldast gjennomgang av KOSTRA for rett føring i samband med organisasjonsendring i 2013, i tillegg til vekst på enkelte områder, til dømes støttekontakt. Utgifter helsetenester Vinje Netto driftsutgifter av kommunens samla driftsutgifter 7,5 7,3 10,1 8,5 8,5 9,0 Kjelde ssb.no Statistikken er basert på innrapporterte KOSTRA-tal. Utgifter frå fleire einingar påverkar resultatet. I tillegg til at administrative utgifter blir fordelt på tenesteområde, er også støttetenester som reinhaldstenester, kjøkkentenester, tekniske tenester ført mot desse KOSTRA-funksjonane

135 H Ending frå Foketalsframskrivingar for Vinje Tal frå SSB 2016 Venta folketalsutvikling i Vinje 2019, 2023, 2027 (2015=0) Barn i barnehage 0-5 år Barn på barneskule 6-12 år -8 Barn på ungdomsskule år Arbeidsfør alder år Pensjonsalder år Pensjonsalder år Pensjonistar 90 år + Faktiske tal - og forventa utvikling, aldersgrupper Vinje år år år år år år år år Totalt Eldre over 65 år 20 % av totalen 24 % av totalen 28 % av totalen Eldre over 80 år ca 5% av totalen ca 8 % av totalen ca 9 % av totalen Lokalt utforma tabell, basert på tal frå «Telemarksbarometeret»

136 6. P rosjektorganisering Styringsgruppe: - Rådmann Jan Myrekrok - 2 repr frå formannskap (Øystein Høgetveit, Kjellfrid Neset) - Hovudtillitsvald for NSF, Liv Heidi Negarden - Helse - og omsorgssjef Kari Dalen - Teknisk sjef Åge verpe - 2 repr. frå Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsev ne (Ragnfrid Bakken, Asbjørn A. Arnevik) Prosjektgruppe: - Helse - og omsorgssjef Kari Dalen - planansvarleg Politisk referansegruppe OVU - Ass. Helse - og omsorgssjef Alv Dag Brandal - Fagrådgjevar Anne Marie T. Loftsgarden plankoordinator - Fagrådgjevar Astrid Marie Kvaal - Kommuneoverlege Rune Aa. Lystad Arbeidsgrupper : - Etablert ved behov med basis i utvida avd.leiargruppe Prosjektarb eidet har vore inndelt i 10 fasa r Referansegruppe born og unge (ungdomsskulen) OVU

137 7. Planprosess

138

139

140

141 8. Metodar og opplegg for innspel og medverknad For å sikre deltaking og medverknad frå innbyggjarar og kommunalt tilsette, hadde me våren 2016 samtalar med følgande grupper. Me nytta ein enkel form for IGP metodikk for å få fram breidde og nyansar i synspunkt og innspel: I = individuell refleksjon. G = rekkeframlegg i gruppa ; ein og ein legg fram eitt og eitt innspel, gå rundar til alle innspel er tatt med. P = open drøfting i plenum. Dels har me nytta «soloppgåve» til den individuell refleksjonen, dvs ei spørsmålsstilling formulert som ei ufullstendig setning plassert i bilete av ei sol, med stråler som gir plass for mangfaldig å fullende setninga. Me stilte følgande spørsmål til desse gruppene: Avdelingsleiarane i Vinje Helse og Omsorg Helsetenester for barn og unge Kva er viktige utfordringar for tenesteområda til Vinje Helse og Omsorg? Kva er dei viktigaste satsingsområda innan arbeidet med born og unge dei neste åra? Ansvar: Anne Marie / Astrid 6 skuleelevar i 9.klasse frå skulane i Rauland, Edland og Åmot (Referansegruppe) Rektorar og barnehagestyrarar Kva strategiar bør vi velje for å oppnå - tidleg innsats? - auka teamarbeid? - koordinert oppfølging? Det som er viktig for at eg har det bra er.? Korleis kan kommunen (skule, helsetenester, bygningar og uteareal) legge til rette slik at det blir lett for born og unge å ta vare på helsa si? Korleis kan vi samarbeide endå betre på tvers av einingar for å fremje god psykisk helse og gi god foreldrestøtte? Anne Marie / Astrid Anne Marie Eining for kultur inkludert Frivilligsentralen Kva slags område kan frivillige og offentlege samarbeide på? Anne Marie / Astrid NAV Kva felles utfordringar har NAV og Helse- og omsorgstenestene? A.M. / Astrid Rådet for eldre og menneske med nedsett Presentasjon av planarbeidet, informasjon om utfordringsbiletet - Anne Marie funksjonsevne nasjonale føringar og krav. Representantar frå prosjektgruppa har totalt hatt 18 samlingar og møter med tilsette og brukargrupper. I tillegg hadde avdelingsleiarane i eininga ei dags-samling der Satsingsområda i planen var eitt av fleire tema. Hausten 2016 gjennomførde me Workshops i høve til å utforme MÅL STRATEGIAR TILTAK knytt til dei ulike satsingsområda, i alt 4 samlingar med totalt ca 60 deltakarar frå ulike avdelingar i eininga. FRAMTIDS -BILETET Ramme for Workshops Psykisk helse- og rusarbeid, Demensomsorg, Barn og unge 1. Kva er annleis i 2030? 2. Kva konkrete endringar har vi gjort for å komme dit? 3. Våre fyrste steg.. NOsituasjonen

142 Metode: IG(P) og «gule» lappar Opplegg: Psykisk helse- og rusarbeid, Demensomsorg, Born og unge Tid Innhald/ metode Føremål / spørsmålsformulering Ansvar 5 min Velkomen. Fortelje at akkurat desse Bidra til å utforme mål og strategiar, både for dei neste 4 åra og for heile planperioden fram til Gjennom val av Anne Marie + Astrid personane er invitert i kraft av sine roller og plassering i organisasjonane Presentere føremål med økta. strategiar og mål vert grunnlaget for tenesteutvikling, prioriterings- og endringstiltak lagt. 30 min Innleiing Presentere eit framtidsscenarie fram mot 20130, og utfordre til saman å legge føringar for ei retning for ynskt utvikling innom satsingsområdet psykisk helse og rus fram mot Anne Marie 10 min 20 min 10 min 15 min «Back-casting» Frå mål til handling Med IG(P) og «gule» lappar: Individuell tenking: skrive konkrete setningar i presens m/ tusj på lappar Rekkeframlegg: Etter tur henge ein og ein lapp på «modell» teikna på flip Drøfting i gruppa Individuell tenking: skrive konkrete setningar i presens m/ tusj på lappar Rekkeframlegg: Etter tur henge ein og ein lapp på «modell» teikna på flip Drøfting i gruppa Spørsmål 1 (på powerpoint): Etter å ha høyrt AM si innleiing Kva ser du for deg er annleis i 2030? Ver så konkret som mogleg - kva ville vi ha sett viss vi hadde kome på besøk/ sett ein film om Vinje kommune i 2030? Kva gjer di avdeling/ etat? Kva gjer andre avdelingar/ faggrupper på nye måtar? Korleis føregår samarbeid og samhandling i organisasjonen og mellom kommunen, andre kommunar og spesialisthelsetenesta? Spørsmål 2 (på powerpoint- nytt bilete) Kva konkrete endringar har vi gjort for å koma dit? 15 min I fellesskap i gruppa/ plenum Spørsmål 3 (på powerpoint- nytt bilete): Kva er dei første stega vi har tatt for å komme dit? Oppsummering Astrid (+ AM) Astrid (+AM) Astrid (+AM) Anne Marie Metode: «Tenestereise» Opplegg: Samordning av tenester Tid Innhald/ metode Føremål Ansvar Kl 9 Velkomen. Presentere eit framtidsscenarie fram mot 2030, og utfordre Anne Marie 9.40 Innleiing til saman å legge føringar for ei retning for mål og strategiar, for heile planperioden fram til 2030 og konkret for dei neste 4 åra Intro gruppearbeid/ tenestereise Forklare metoden tenestereise, dele i grupper, introdusere gruppeleiarar og caseoppgåver. Presisere hensikt: Å kartlegge tildeling og samordning av tenester for brukarar med samansette og langvarige behov for å avdekke utfordringar og identifisere strategiar og tiltak for å forbetre strukturert oppfølging i framtida (2030) Astrid Legge vekt på dei rosa lappane (ufordringar og moglegheiter) Astrid Anne Marie Alv Dag Astrid Anne Marie Astrid Tenestereise gruppevis; gruppene står ved sitt lange flipark, gruppeleiar fordeler lappar og passar på at lappar vert produsert og hengt opp fortløpande. 11- Oppsummering frå gruppene ( minutt til kvar gruppe Diskusjon Takk for innspel! -147-

143 KJELDER - Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» - Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste «Nærhet og helhet» - Meld. St. 19( ) Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter» - Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger én journal» - Demensplan Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg - Forskrift om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator - Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstenestene - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven - Lov om helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) - Lov om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven) - Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) - Veileder om folkehelsearbeid i kommunen -Helsedirektoratet - Rundskriv I Om forebyggende hjemmebesøk i kommunen - Helse og omsorgsdepartementet - Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) - Helse- og omsorgsdepartementet - Veileder for kommunale frisklivssentraler -Helsedirektoratet - Psykisk helse og rus -Helsedirektoratet.no - Veileder i lokal psykisk helsearbeid og rusarbeid «Sammen om mestring» -Helsedirektoratet - Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helsedirektoratet - Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Helsedirektoratet - Psykisk helsevern for barn og unge prioriteringsveileder -Helsedirektoratet - Barns rett til medvirkning, Organisasjonen Voksne for barn - Nasjonalt velferdsteknologiprogram rapport IS Befolkningsframskrivinger SSB (Statistisk sentralbyrå) - Telemarksbarometeret - Aldring og helse nasjonal kompetansetjeneste - Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring innen helse - Helsenorge.no - Frivillighet Norge - Fagsystemet Profil - Agresso - Aftenposten - Telemarksavisa - Vest Telemark blad

144 Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2016/1368 Løpenr.: 7719/2017 Arkivkode: U60 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /12 Sakshandsamar: Kari Dalen Alkoholpolitiske retningsliner justering Vedlegg: 1 Alkoholpolitiske retningsliner Dokument i saka: Alkoholpolitiske retningsliner vedtatt av Kommunestyret sak 75/2016 Bakgrunn: Innan utgangen av september året etter at Kommunestyret er konstituert, skal Kommunestyret drøfte alkoholpolitikken. Kommunestyret gjorde dette hausten 2016, og vedtok alkoholpolitisk handlingsplan. Med bakgrunn i denne blei så alkoholpolitiske retningsliner vedtatt. Delegasjon av mynde går fram av retningslinene. Helse og omsorg overtok ansvaret for forvaltning av alkohollov og alkoholforskrift frå Tenestetorget i 2016, og hadde som fyrste oppgåve å legge fram alkoholpolitisk handlingsplan og alkoholpolitiske retningsliner. I 2016 og 2017 har fokuset vore retta mot å bygge opp kompetanse på feltet, samt få på plass rutinar for sakshandsaming og arbeidet elles. Undervegs i dette arbeidet har vi avdekka at det er punkt i vedtekne alkoholpolitiske retningsliner som ikkje er å finne i lov eller forskrift. Dette gjeld punkt 3 sals- og skjenkeløyve, skjenkeløyve, siste kulepunkt. Ordlyden er slik: «Tidsavgrensa skjenkeløyve kan gå til einskilde opne tilskipingar for eit enkelt høve i opp til 10 dagar (t.d. vinterferie / påskeferie). Dei tidsavgrensa skjenkeløyva skal utførast innanfor avgrensa område og med 18 års aldersgrense Kvar søkjar/bedrift kan søkje om opp til 3 tidsavgrensa skjenkeløyve i året. «-149-

145 Vurdering: Punktet som referert over er ikkje henta frå lov eller forskrift, men er vidareførd frå tidlegare dokument. Dei næringsaktørane som søker tidsavgrensa løyve, er ofte aktørar som gjennomfører årvisse, faste arrangement. Arrangementa er gjerne knytt opp mot periodar med høg aktivitet i høve til turisme. Avgrensing til tre tidsavgrensa løyver gonger per år synast unødvendig og representerar ekstra søknader og tilhøyrande sakshandsaming. Om det søkast tre eller fire gonger i løpet av sesongen er ikkje avgjerande for å sikre forsvarleg forvaltning av alkoholpolitikken. Kontrollfunksjonane kommunen gjennomfører med den einskilde skjenkestad, og oppfylginga av desse, bidreg til å sikre at løyver som blir gitt blir forvalta på forsvarleg vis. Ein ynskjer å fjerne setninga som avgrensar mogelegheiten til å søke om tidsavgrensa skjenkeløyve til tre gonger. Rådmannens framlegg til vedtak: Alkoholpolitiske retningsliner blir justert slik: Punkt 3, skjenkeløyver: Siste setning i siste kulepunkt: Kvar søkjar/ bedrift kan søke om inntil 3 tidsavgrensa skjenkeløyver per år. Setninga blir fjerna. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -150-

146 Alkoholpolitiske retningsliner Vinje kommune Vedtak i Kommunestyret sak 75/

147 Innhaldsfortegnelse Innleiing... 3 Lovgrunnlaget... 3 Alkoholgrupper... 3 Aldersgrenser:... 3 Tildeling av sals- og skjenkeløyver... 4 Salsløyve:... 4 Skjenkeløyve... 4 Sals- og skjenketider... 5 Sal... 5 Skjenking... 5 Skjenkestyrar... 5 Gjennomføring av kunnskapsprøve om alkohollova... 6 Skjenkeareal:... 6 Overdraging av løyve... 6 Gebyr for sal og skjenking:... 6 Sanksjonar ved brot på lov og forskrift Prikkbelastning :... 8 Tildeling av 8 prikkar:... 8 Tildeling av 4 prikkar:... 8 Tildeling av 2 prikkar:... 8 Tildeling av 1 prikk:... 8 Internkontroll:... 9 Delegasjon av mynde:

148 Innleiing Vinje kommune sine alkoholpolitiske retningsliner skal sikre ansvarleg alkoholhandtering ved å regulere tilgjenge sette vilkår for sals- og skjenkeløyver føre kontroll med løyvehavarane. Kommunen sine retningsliner tek utgangspunkt i lov og forskrift, i tillegg til kommunale alkoholpolitiske prioriteringar slik dei kjem fram i alkoholpolitisk handlingsplan. Lovgrunnlaget Lov om omsetning av alkoholhaldig drikk mv. (Alkohollova) regulerar tilgangen på alkoholvarer, m.a. gjennom ordninga med løyve, fastsetjing av vilkår for sal og skjenking og kontroll med løyvehavarane. Forskrift om omsetning av alkolholdig drikk mv. (alkoholforskrifta) legg rammer for omsetjing, løyve, skjenking og sanksjonar. Det er krav om løyve for all omsetjing av alkohol. Kommunen regulerer mykje av den legale tilgangen av alkohol til forbrukarane gjennom sin praksis for vedtak om sals- og skjenkeløyver. 1. Alkoholgrupper Alkoholfri drikk: drikke med < 0,7% alkohol Alkoholsvak drikk: drikke med mellom 0,7 og 2,5% alkohol Alkoholhaldig drikk Gruppe 1: mellom 2,5% og 4,7% alkohol Gruppe 2: mellom 4,7% og 22% alkohol Gruppe 3: mellom 22% og 60% alkohol 2.Aldersgrenser: Drikk med < 0,7% alkohol: ingen aldersgrense Drikk med < 22% alkohol: 18 år Drikk med >22% alkohol : 20 år

149 3. Tildeling av sals- og skjenkeløyver Før fast sal - og skjenkeløyve blir gjeve, skal det ligge føre fråsegn frå Politi, Skatteetat, Mattilsynet, Kommuneoverlege, økonomisjef og Vest-Telemark Brannvesen. Arbeidstilsynet skal ha kopi av løyve som er gitt. Salsløyve: Daglegvareforretningar søkjer eiga løyve for sal av alkohol i Gruppe 1. Det er ikkje høve til å gje salsløyve for alkohol til kiosk og bensinstasjon. (Forskrift av 8.juni 2005, nr. 538) Vinmonopolutsalet skal ha løyve til å selje både sterkøl, vin og brennevin. Skjenkeløyve Alle som søkjer om fast skjenkeløyve må ha godkjend serveringsløyve.(jfr merknader til Alkohollova 1.4a.3 og 2 i serveringslova) Bevillinga gjeld for eit særskild lokale og ei særskild type verksemd. Løyve kan for eit enkelt høve- etter søknad, utvidast til å gjelde også utanfor det skjenkeområde som er godkjend. Skjenkeløyve kan gje rett til skjenking av alkohol i Gruppe 1 og 2 til: Vegkroer, samfunnshus og andre skjenkestader. Turist- og høgfjellshotell og andre overnattingsstader, til skjenking av alkohol i Gruppe 1,2 og 3(øl/rusbrus, vin og brennevin). Andre bedrifter enn hotell og overnattingsstader kan og få løyve til å skjenkje alkohol i Gruppe 3 i samband med mat - servering. Båt i chartertrafikk skal søkje kommunen om skjenkeløyve. Rutetrafikkdelen skal ha løyve av Fylkesmannen. Ambulerande skjenkeløyve kan gjevast til slutta selskap (med gjesteliste) jf alkohollova 4-5. Tidsavgrensa skjenkeløyve kan gå til einskilde opne tilskipingar for eit enkelt høve i opp til 10 dagar (t.d. vinterferie / påskeferie). Dei tidsavgrensa skjenkeløyva skal utførast innanfor avgrensa område og med 18 års aldersgrense Ved vedtak om ambulerande og tidsavgrensa skjenkeløyve skal det ligge ved ei liste med krav til gjennomføring av tilskipinga. Skjenkestyrar skal vera over 20 år

150 4. Sals- og skjenketider Sals- og skjenketidene skal vere samordna med grannekommunane for å unngå uheldig konkurransevriding. Dette vil og vere med på å bidra til eit trygt uteliv med omsyn til trafikk mellom skjenkestader i regionen Sal Sal og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje frå kl til kl På dagar før son- og heilagdagar skal salet opphøyre kl Dette gjeld ikkje dagen før Kristi Himmelfartsdag, salet skal då opphøyre kl Sal og utlevering av drikk som nemnt i første ledd skal ikkje skje på son- og heilagdagar, 1. og 17. mai. 4.2 Skjenking I medhald av alkohollova og hotellova av 3. juni 1983 med forskrifter har kommunen slike skjenketider for alkohol i Gruppe 1,2 og 3: Skjenking av alkohol i Gruppe 1 og 2 frå serverings- og skjenkestader med slikt løyve, er tillatt i tidsromet kl Konsum av utskjenka alkoholhaldig drikke må opphøyre seinast 30 min. etter skjenketidas opphøyr og gjester må forlate lokalet. Skjenking av alkohol i Gruppe 3 frå serverings - og skjenkestader med slikt løyve, er tillatt i tidsromet kl Konsum av utskjenka alkoholhaldig drikke må opphøyre seinast 30.min etter skjenketida har opphørt og gjester må forlate lokalet. Innskrenking av stengetid for skjenking på uteområde, må vurderast ut frå eventuell sjenanse for nabomiljøet. Skjenking på overnattingsstader, turist- og høgfjellshotell: Skjenking av alkohol i Gruppe 1 og 2 er tillatt i tidsromet kl Skjenking av alkohol i Gruppe 3 er tillatt i tidsromet kl For overnattingsgjester kan det skjenkast alkohol i Gruppe 1 og 2 utan avgrensingane over. Dette føreset at skjenking til overnattingsgjester skjer utanfor overnattingsstaden sine ordinære skjenkestader (t.d. i resepsjon eller på rommet i form av minibar). Det må koma fram av løyvet at det gjeld to ulike slag gjester; dei som overnattar og dei som ikkje gjer det (jf. merknader til Alkohollova ) Musikk og anna støy som ein kan styre, må opphøyre ved uteservering kl på kvardagar før vanleg arbeidsveke og sundagar, og kl på fredag og laurdag. Kommunen kan i særlege høve gje dispensasjon frå desse reglane. 5. Skjenkestyrar Skjenkestyrar og varaskjenkestyrar med løyve må vera tilsett i verksemda eller arbeide der i kraft av ei eigarstilling. Som skjenkestyrar kan ein berre peike ut ein som har styringsrett over sal eller skjenking og

151 ansvar for å føre tilsyn med utføring av løyvet. Ein person kan ikkje vera skjenkestyrar på meir enn ein stad. Om særskilte høve tilseier det, kan ei bedrift med 2 løyver, dele på dette og vera skjenkestyrar ein stad og varaskjenkestyrar den andre. Skjenkestyrar og varaskjenkestyrar må framvise politiattest og ha uklanderleg vandel jf. høve til alkohollova og andre relevante lovar som har samanheng med alkohollova sitt føremål. Kommunen skal godkjenne skjenkestyrar og varaskjenkestyrar. Både skjenkestyrar og vara-skjenkestyrar må vere over 20 år. 6. Gjennomføring av kunnskapsprøve om alkohollova Alle styrarar og vara - styrarar i verksemder som har, eller som søkjer om kommunalt sal - og skjenkeløyve, skal ha gjennomført kunnskapsprøve om alkohollova i samsvar med forskrift fastsett av Sosial- og helsedepartementet. Prøvestad i kommunen er Tenestetorget. 7. Skjenkeareal: Ved endring av skjenkearealet, må det søkjast om dette. Gjester kan ikkje ta medbrakt drikke inn i skjenkelokalet. 8. Overdraging av løyve Ved overdraging av verksemda eller ein dominerande del av aksjane, fell løyvet bort. Ny eigar kan drive midlertidig på det gamle løyvet i inntil 3 månader etter overdraging på fylgjande vilkår: Kommunen har fått melding om overdraging før det skjer Ny eigar søkjer om nytt løyve seinast 30 dagar etter overtaking Skjenke- og vara-skjenkestyrar har godkjend kunnskapsprøve 9. Gebyr for sal og skjenking: Avgifter for sal av alkohol i Gruppe 1 og skjenking av alkohol i Gruppe 1,2 og 3, skal krevjast inn for eitt år om gongen på grunnlag av forventa omsett alkoholmengde, jfr. Forskrift av 11. desember 1997 nr om omsetning av alkoholhaldig drikk. Avgiftene skal dekke utgifter til kontroll og til kommunens arbeid for å redusere og motvirke alholrelatera skader. Gebyret fylgjer satsar jf alkohollova 6-2. (sist justert per ) Salg: - 0,20 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe

152 Skjenking: - 0,44 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-1,18 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,87 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1540 for salg og kr 4800 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 340 pr. gang. 10. Sanksjonar ved brot på lov og forskrift. Kommunen har ansvaret for å føre kontroll med at løyvehavar forvaltar sitt løyve forsvarleg og at internkontroll ved sals- og skjenkestadene blir ført forsvarleg. Sanksjonar fylgjer av alkoholforskrifta kap 10: 10-2.Ved overtredelser som nevnt i 10-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd. Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende. Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktene legges til grunn. Toårsperioden gjelder uavhengig av om bevillingen er fornyet i løpet av perioden, jf. alkoholloven 1-6. Ved overdragelse begynner ny periode på overdragelsestidspunktet, jf. alkoholloven 1-10 første ledd. Løyvehavar som har fått prikkbelastning, vil ikkje automatisk få fornya løyvet for ny fireårsperiode, og må søke på nytt. Ved prikkbelastning blir det løyvehavar tilskriven med melding om å rett opp tilhøva innan 2 veker. Om ikkje mangelen er retta innan fristen/neste kontroll får løyvehavar ny prikkbelastning. Ved 8 prikkar i løpet av eit år, skal løyvet bli inndratt for ein periode. Om tildeling av prikkar fører til inndraging av løyve, skal kommunen sende ut førehandsvarsel jf Forvaltningslova 16. Iverksetting av inndraging bør skje innan fire veker etter at varsel er gitt. Andre tilhøve som kan medføre inndraging av løyve: Manglande innsending av revisorbekrefta omsetjingsoppgåve eller betaling av gebyr for løyve jf kommunens frist inntil betaling føreligg. Ved gjentekne brot på retningslinene om dette kan inndraging bli varig. Sal av smuglarvarer og bruk av ulovleg arbeidskraft. Ved brot på straffeloven, kan politiet stenge lokale umiddelbart i ein avgrensa periode. I tillegg seier serveringsloven 20, at politiet skal stenge bedrifter med servering som ikkje har gyldig serveringsbevilling. Politiet kan stenge ein stad som driver sal eller skjenking av alkoholhaldig drikk utan å ha bevilling. Politiet kan stenge ein sals- eller skjenkestad for

153 inntil to dagar når det er naudsynt for å hindre forstyrring av offentleg ro og orden,for å ivareta tryggleiken til einskilde og ålmenta eller for å hindre lovbrot Prikkbelastning : (fylgjer av lov og forskrift) Tildeling av 8 prikkar: sal, utlevering eller skjenking til person som er under 18 år (jf Alkoholova ledd) brot på bistandsplikta jf 4-1 i alkoholforskrifta brot på kravet om forsvarleg drift jf alkohollova 3-9 og 4-7 hindring av kommunal kontroll jf alkohollova Tildeling av 4 prikkar:sal og utlevering til person som er openbart påverka av rusmiddel jf. 3-1 i alkoholforskrifta, skjenking til person som er eller antas å bli openbart påverka av rusmiddel, jf 4-2, 1 ledd i alkoholforskrifta. Brot på sals-, utleverings og skjenketidsreglane jf alkohollova 3-7 og 4-4 Skjenking av alkoholhaldig drikk gruppe 3 til person på 18 eller 19 år, jf alkohollova 1-5, 1. ledd. Brot på alderskravet til den som sel, utleverar eller skjenkar alkoholhaldig drikk jf alkohollova 1-5, 3. ledd Tildeling av 2 prikkar: Løyvehavar gir person som er openbart påverka av rusmiddel adgang til lokalet, eller syter ikkje for at person som er openbart påverka forlater staden jf 4-1 i forskrifta. Manglar ved internkontrollen hjå løyvehavar Manglande levering av omsetjingsoppgåve innan den frist kommunen har sett. Kommunens frist blir sett til 1. februar påfylgjande år. gjenteken diskriminering jf alkohollova 1-8,2. ledd Manglande betaling av gebyr for løyve innan den frist kommunen har sett. Kommunens frist blir sett til 1. mars. Brot på krav om styrar og varastyrar jf alkohollova 7-1c. Gjenteken narkotikaomsetjing på skjenkestaden jf. alkohollova 1-8,2. ledd Brot på reklameforbodet jf alkohollova 9-2 jf kap 14 i alkoholforskrifta Tildeling av 1 prikk: Brot på kravet om alkoholfrie alternativ jf 4-6 i alkoholforskrifta. Brot på kravet om skjenkemengde jf 4-5 i alkoholforskrifta Konsum av medbrakt alkoholhaldig drikk jf 4-4 i alkoholforskrifta. Gjester tek med seg alkohol ut av lokalet jf 4-4 i alkoholforskrifta Brot på krav om plassering av alkoholhaldig drikk jf 3-3 i alkogolforskrifta Brot på vilkår i løyvevedtaket jf alkohollova 3-2 og

154 11. Internkontroll: Alle sal - og skjenkestader med fast løyve skal ha internkontrollsystem som stettar alkohollovas krav. Kontrollørselskapet har laga ein internkontroll-perm for kommunen som alle bedriftene er pliktige til å oppdatere minimum 1 gong i året i lag med alle tilsette. Kontrollørane går igjennom permen med nye bedrifter som har sal og - skjenkeløyve. Permen skal vera kjend og tilgjengeleg for alle dei tilsette som har med sal eller skjenking av alkohol å gjera. Permen skal synast fram til kontrollør ved førespurnad. Løyvehavar er pliktig å møte på informasjonsmøte med kommune og kontrollørar ein gong i løyveperioden. Det blir arrangert årlege møte. 12. Delegasjon av mynde: Kommunestyret gjer vedtak om faste bevillingar for kommunestyreperioden (4 år) under føresetnad av at alkoholpolitikken er drøfta innan 30. september året etter konstituering. Oppvekst og velferdsutvalet har rett til å ta avgjerd i saker om: Søknader om sal - og skjenkjeløyve i perioden (mellom hovudtildelingane). Permanent utviding av skjenkjestader. Flytting til nye lokale. Endring av driftsform Inndraging av løyve Inndraging av løyve der løyvehavar har oppnådd meir enn 8 prikkar i løpet av eit år. Rådmannen (eller den han gjev fullmakt til) er delegert ansvaret for: Tildeling av, og oppfylging av prikkbelastning med konsekvensar jf retningslinene Avgjerd i saker om tidsavgrensa løyve for inntil ti dagar. Godkjenne ny skjenkestyrar og varaskjenkestyrar ved skifte i løyveperioden. Godkjenne utviding av skjenkelokale for eit enkelt høve. Avgjere saker om ambulerande skjenkeløyve til slutta selskap. Å registrere og vedlikehalde opplysningar i Bevillingsregisteret på Å informere politi og kontrollør ved tap av løyve

155 Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2016/2526 Løpenr.: 7472/2017 Arkivkode: U63 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /13 Sakshandsamar: Kari Dalen Søknad om utvida skjenkeløyve Rauland skisenter - Tiur kafe Vedlegg: Dokument i saka: Bakgrunn: Rauland Skisenter AS, organisasjonsnummer , har fast skjenkeløyve ved Tiur kafe. Det faste løyvet gjeld Tiur kafe kafeteria og avgrensa uteareal på Skisenteret. Det er gitt løyve for servering av alkohol i gruppe 1 og 2. Skjenketider Gruppe 1og 2 kl Dagleg leiar er Kristin Larsen, skjenkestyrar Liv Salvesen og Guri Solbu er vara for skjenkestyrar. Det er søkt om utviding av det faste skjenkeløyvet til å omfatte Hall. I hallen blir det gjennomførd 4-6 arrangement med behov for skjenkeløyve. Arrangementa er årvisse. Vurdering: Saka gjeld utviding av område det kan skjenkast i. Tidlegare er det gitt tidsavgrensa løyve for omsøkte areal. Alkohollova 1-7 a omhandlar kommunens utøving av skjønn ved handsaming av søknad om bevilling for sal eller skjenking med vidare. Her går det fram at kommunen kan legge vekt på tal sal- og skjenkestader, stadens karakter, plassering, målgruppe, trafikk og ordensmessige tilhøve, næringspolitiske omsyn og omsynet itl lokalmiljøet elles

156 Rauland Skisenter er ein sentral næringsaktør på Rauland, med turisme som satsingsområde. Søknaden er avgrensa til utviding av skjenkeområde til å omfatte området Hall, for eit avgrensa tal arrangement i året, knytt opp mot perioden kring påske der det er størst aktivitet. Rauland Skisenter, som øvrige sals- og skjenkestader, blir fylgd opp regelmessig med kontrollar frå Securanse. Kommunen bestemmer i samråd med firmaet som utøver tilsyn, når tilsyn skal skje og kva fokus tilsynet skal ha. Ein ser ikkje utviding av areal med inntil seks arrangement årleg i samband med høgsesong som problematisk. Dette er årvisse hendingar. Å innlemme dette i det faste løyvet vil forenkle saksgang og sakshandsaming. Alkoholforskrift og alkoholpolitiske retningsliner har klare føringar på korleis eventuelt misleghald av løyvet skal handterast. Løyvehavar har fleire faste løyver knytt til verksemda ved Rauland Skisenter. Rådmannens framlegg til vedtak: Fast skjenkeløyve ved Rauland Skisenter AS, org.nr Tiur kafe blir utvida slik at det omfattar Tiur kafe kafeteria og avgrensa uteareal på Skisenteret samt Rub Hall inntil seks veker. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -161-

157 -162-

158 -163-

159 Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2016/2305 Løpenr.: 7405/2017 Arkivkode: U63 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /14 Sakshandsamar: Kari Dalen Søknad om utvida skjenkeløyve Rauland skisenter -Vierli Kafeteria Vedlegg: 1 Kopi av skjenkeløyve 2 Teikning areal Dokument i saka: Bakgrunn: Rauland Skisenter AS, organisasjonsnummerr , har fast skjenkeløyve på Vierli Kafeteria. Det faste løyvet gjeld Kafeteria og avgrensa uteområde knytt til denne, grillhytte og lavvo. Det er gitt løyve for alkoholgruppe 1, 2 og 3. Løyvet gjev rett til skjenking Gruppe 1 og 2 kl og gruppe 3 kl Dagleg leiar er Kristin Larsen, Anne Grete Larsen er skjenkestyrar og Janne Karlsen vara for skjenkestyrar. I samband med fast årlege arrangement ynskjer søkjar at det blir vurdert å utvide skjenkeløyvet knytt til dette, på permanent basis. Dette for at løyvet skal gje rom rom for å utvide areal slik at ein dekkjer inn ein årleg påskekonsert på området. Alternativet til dette vil vere at søkjar må søke om tidsavgrensa løyve kvar gong. Vurdering: Saka gjeld utviding av areal for eksisterande løyve knytt til faste arrangement.. Gjeldande alkoholpolitiske retningsliner medfører at det må søkast løyve for kvart arrangement. Sakene blir avgjort administrativt

160 Alkohollova 1-7 a omhandlar kommunens skjønnutøvelse ved handsaming av søknad om bevilling for sal eller sjenking med vidare. Her går det fram at kommunen kan legge vekt på tal sals- og skjenkestader, stadens karakter, plassering, målgruppe, trafikk og ordensmessige tilhøve, næringspolitiske omsyn og omsynet til lokalmiljøet elles. Søknaden påverkar ikkje talet på sals og skjenkestader. Rauland Skisenter er ein sentral næringsaktør på Rauland, med turisme som satsingsområde. Rauland Skisenter, som øvrige sals- og skjenkestader, blir fylgd regelmessig opp med kontrollar frå Securanse. Kommunen bestemmer i samråd med firmaet som utøver tilsyn, når tilsyn skal skje og kva fokus tilsynet skal ha. Ein ser ikkje at ei utviding av areal knytt til eit slik fast årleg arrangement er problematisk. For løyvehavar og kommune representerar dette ei forenkling av saksgang, og lette oversynet. Løyvehavar har fleire faste løyve knytt til verksemda Rådmannens framlegg til vedtak: 1.Fast skjenkeløyve ved Rauland Skisenter AS, org.nr blir utvida slik at det omfattar: Vierli kafeteria, Grillhytte, Lavvo og utvida skjenkeareal knytt til eit fast årleg arrangement, påskekonsert. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -165-

161 -166-

162 -167-