Fylkestinget. Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL

Transkript

1 Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 25/2005 Årsbudsjett gjenbevilgning Behandlet/behandles av Møtested Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Fylkets Hus, Steinkjer /2005 Fylkestinget Mære landbruksskole /2005 Saksbehandler: May-Wenche Hestø Arkivsak: 2004/04199 Arkivkode: 111 Fylkestingets vedtak, fattet i plenum : 1. Som følge av ubrukte bevilgninger og overskridelser ved avslutningen av regnskapet for 2004, samt bevilgning til bergkunstmuseum (3 mill. kroner), Saemien Sijte (2 mill. kroner) og andre kulturformål (1 mill. kroner), gjennomføres slike endringer i sektorenes netto driftsrammer i fylkeskommunens budsjett for 2005: (Kroner) Økning/ Reduksjon/ gjenbevilgn inndragning Fylkesordfører og Fylkesting Politisk virksomhet, ledelse, stab Utdanning Helse og sosial Kontroll og tilsyn 0 Regional utvikling Kultur Overføring til investeringsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond SUM Fylkesordfører og Fylkesting gjenbevilges slik (ytterligere detaljering av beløp som også omfattes av punkt 1): Ansvar (Kroner) Økning Reduksjon Fylkesordfører Fylkestinget Gjenbevilget beløp fra 2004 kan avsettes på disposisjonsfond og disponeres senere. 4. Alle ikke forbrukte bevilgninger på investeringsbudsjettet fra 2004 gjenbevilges i Ikke forbrukte midler på Tautra gjenbevilges til andre vegformål. 2 mill. kroner av gjenbevilgningen til regional utvikling i punkt 1, overføres til investeringsbudsjettet til fylkesveg. I tillegg bevilges 3 mill. kroner til fylkesveg (trafikksikkerhetstiltak), samt 3 mill. kr. til investeringer i utdanningssektoren.

2 Investeringsbudsjettet for 2005 endres slik (beløpene inkluderer gjenbevilgning av ikke forbrukte bevilgninger fra 2004): (Kroner) Økning/ Økt innt./ red. utg./ Ansvar Tjen. Konto Prosjekt gjenbev. inndragn Overført fra driftsbudsjettet Div. investeringer utdanning Forsterkning 10 t asfalt Punktvis forsterkning Undergang/ flaskehalser Andre tiltak Gang/ sykkelveger Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Planlegging Fylkesrådet skal så snart som mulig fordele fylkestingets gjenbevilgninger ytterligere i samsvar med budsjettreglementet

3 Saksbehandling/Saksgang Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Som følge av ubrukte bevilgninger og overskridelser ved avslutningen av regnskapet for 2004, samt bevilgning til bergkunstmuseum (3 mill. kroner), Saemien Sijte (2 mill. kroner) og andre kulturformål (1 mill. kroner), gjennomføres slike endringer i sektorenes netto driftsrammer i fylkeskommunens budsjett for 2005: (Kroner) Økning/ Reduksjon/ gjenbevilgn inndragning Fylkesordfører og Fylkesting Politisk virksomhet, ledelse, stab Utdanning Helse og sosial Kontroll og tilsyn 0 Regional utvikling Kultur Overføring til investeringsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond SUM Fylkesordfører og Fylkesting gjenbevilges slik (ytterligere detaljering av beløp som også omfattes av punkt 1): Ansvar (Kroner) Økning Reduksjon Fylkesordfører Fylkestinget Gjenbevilget beløp fra 2004 kan avsettes på disposisjonsfond og disponeres senere. 3

4 4. Alle ikke forbrukte bevilgninger på investeringsbudsjettet fra 2004 gjenbevilges i Ikke forbrukte midler på Tautra gjenbevilges til andre vegformål. 2 mill. kroner av gjenbevilgningen til regional utvikling i punkt 1, overføres til investeringsbudsjettet til fylkesveg. I tillegg bevilges 3 mill. kroner til fylkesveg (trafikksikkerhetstiltak), samt 3 mill. kr. til investeringer i utdanningssektoren. Investeringsbudsjettet for 2005 endres slik (beløpene inkluderer gjenbevilgning av ikke forbrukte bevilgninger fra 2004): (Kroner) Økning/ Økt innt./ red. utg./ Ansvar Tjen. Konto Prosjekt gjenbev. inndragn Overført fra driftsbudsjettet Div. investeringer utdanning Forsterkning 10 t asfalt Punktvis forsterkning Undergang/ flaskehalser Andre tiltak Gang/ sykkelveger Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Planlegging Fylkesrådet skal så snart som mulig fordele fylkestingets gjenbevilgninger ytterligere i samsvar med budsjettreglementet. Protokoll fra fylkestingets behandling i samling april 2005 Saka ble behandla i komite for økonomi, plan og regionalt utviklingsprogram Saksordfører: Gunnar Viken (H). Komitebehandling : FORSLAG: Fremskrittspartiet og Høyre v/robert Eriksson og Gunnar Viken: Nytt punkt 1 Som følge av ubrukte bevilgninger og overskridelser ved avslutningen av regnskapet for 2004, gjennomføres slike endringer i sektorens netto driftsramme i fylkeskommunens budsjett for 2005: 4

5 Kroner Økning/ gjenbevilgning Reduksjoner/ inndragning Fylkesordfører og Fylkesting Politisk virksomhet, ledelse, stab Utdanning Helse og sosial Kontroll og tilsyn 0 Regional utvikling Kultur Overføring til investeringsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond SUM Pr. 1. april 2005 er det 345 voksne søkere til videregående opplæring med rett som står på venteliste. Fylkestinget viser til at budsjett for 2005 er økt med kroner i forhold til budsjett for 2004, men redusert med 3 millioner kroner i forhold til budsjett/regnskap for For at flest mulig voksne søkere med rett skal få starte sin videregående opplæring så fort som mulig, ønsker fylkestinget å signalisere at 3 millioner kroner av de økte gjenbevilgningene til utdanning, forbeholdes voksenopplæringen. Fylkestinget vil videre påpeke viktigheten av at Egge prosjektet fullføres. Tilleggsforslag til punkt 4 Fylkestinget ønsker en sterkere satsing på veg og skole. På denne bakgrunn bevilges det 2,5 millioner kroner til ferdigstilling av fylkesveg 221 (Røra Sund), som en del av den Gyldne omvei. Bevilgningen dekkes inn fra avsetning til disposisjonsfond. Fylkestinget bevilger videre 5,4 millioner kroner til ferdigstilling av Levanger v.g.s. Inntekter fra salg av rektorboligen ved skolen, anslått til 2,5 3 mill. kroner, foreslås i sin helhet benyttet til fullfinansiering av skolen, slik at den totale bevilgning blir på ca. 8 millioner kroner, avhengig av salgsinntektene fra rektorboligen. 3 millioner kroner av beløpet på 5,4 millioner kroner tas av foreslåtte beløp på 3 millioner kroner i fylkesrådets forslag til vedtak, punkt 4, investeringer i utdanningssektoren. Resterende 2,4 millioner tas fra en reduksjon i pkt. 1. regional utvikling. 5

6 VOTERING: Forslag: Alternativ votering mellom fylkesrådets innstilling og FrP og Høyres forslag i pkt. 1 Fylkesrådets innstilling pkt. 2 Fylkesrådets innstilling pkt. 3 Alternativ votering mellom fylkesrådets innstilling og FrP og Høyres forslag i pkt. 4 Fylkesrådets innstilling pkt. 5: Avstemming: Fylkesrådets innstilling ble vedtatt med 8 stemmer for (Ap, SP, SV, og V) og 3 stemmer mot (FrP, H og KrF) Enstemmig vedtatt Enstemmig vedtatt Fylkesrådets innstilling ble vedtatt med 8 stemmer for (Ap, SP, SV, og KrF) og 3 stemmer mot (FrP, H og V) Enstemmig vedtatt Innstilling til vedtak fra komiteen: Med 8 mot 3 stemmer vedtok komiteen fylkesrådets innstilling i pkt. 1 og 4. Komiteen vedtok enstemmig å tilrå fylkesrådets innstilling til vedtak i pkt. 2, 3 og 5. Fylkestingets behandling i plenum : Saksordføreren, Gunnar Viken (H), la fram komiteinnstillinga. Følgende hadde innlegg: Robert Eriksson (Frp), Sara Kveli (Ap), Per Morten Teigen (SV), Gunnar Viken (H), Ingvild Kjerkol (Ap), Anne Irene Myhr (Sp). FORSLAG: Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre: Nytt punkt 1 Som følge av ubrukte bevilgninger og overskridelser ved avslutningen av regnskapet for 2004, gjennomføres slike endringer i sektorens netto driftsramme i fylkeskommunens budsjett for 2005: Kroner Økning/ gjenbevilgning Reduksjoner/ inndragning Fylkesordfører og Fylkesting Politisk virksomhet, ledelse, stab Utdanning Helse og sosial Kontroll og tilsyn 0 Regional utvikling Kultur Overføring til investeringsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond SUM

7 Pr. 1. april 2005 er det 345 voksne søkere til videregående opplæring med rett som står på venteliste. Fylkestinget viser til at budsjett for 2005 er økt med kroner i forhold til budsjett for 2004, men redusert med 3 millioner kroner i forhold til budsjett/regnskap for For at flest mulig voksne søkere med rett skal få starte sin videregående opplæring så fort som mulig, ønsker fylkestinget å signalisere at 3 millioner kroner av de økte gjenbevilgningene til utdanning, forbeholdes voksenopplæringen. Fylkestinget vil videre påpeke viktigheten av at Egge prosjektet fullføres. Tilleggsforslag til punkt 4 Fylkestinget ønsker en sterkere satsing på veg og skole. På denne bakgrunn bevilges det 2,5 millioner kroner til ferdigstilling av fylkesveg 221 (Røra Sund), som en del av den Gyldne omvei. Bevilgningen dekkes inn fra avsetning til disposisjonsfond. Fylkestinget bevilger videre 5,4 millioner kroner til ferdigstilling av Levanger v.g.s. Inntekter fra salg av rektorboligen ved skolen, anslått til 2,5 3 mill. kroner, foreslås i sin helhet benyttet til fullfinansiering av skolen, slik at den totale bevilgning blir på ca. 8 millioner kroner, avhengig av salgsinntektene fra rektorboligen. 3 millioner kroner av beløpet på 5,4 millioner kroner tas av foreslåtte beløp på 3 millioner kroner i fylkesrådets forslag til vedtak, punkt 4, investeringer i utdanningssektoren. Resterende 2,4 millioner tas fra en reduksjon i pkt. 1. regional utvikling. VOTERING: Alternativ votering mellom pkt. 1 i innstillinga og forslag til nytt pkt. 1 fra Frp og H: Innstillinga pkt. 2 og 3: Innstillinga pkt. 4: Forslag til tillegg pkt. 4 fra Frp og H: Innstillinga pkt. 5: Innstillinga ble vedtatt med 27 stemmer, idet 8 stemmer ble avgitt for forslaget fra Frp/H. Enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtatt. Falt idet 8 stemmer ble avgitt for og 27 imot. Enstemmig vedtatt. Fylkestingets vedtak er gjengitt fremst i saka. 7

8 Sammendrag: Det foreslås endringer i budsjettet for 2005 som følge av regnskapsavslutningen for 2004 (jfr. egen sak til fylkestinget). Det foreslås gjenbevilgninger i sektorene ved bruk av 20,9 mill. kroner av disposisjonsfond. Videre foreslås det overført 12 millioner kroner av resultatet i 2004 til investeringstilskudd innenfor kultur og investeringer innenfor veg og utdanning. Sektorvis foreslås slike endringer etter at virkningen av momskompensasjon (se egen omtale) er utlignet: Fylkesordfører og Fylkesting viser en besparelse på 0,094 mill. kroner i 2004 som foreslås gjenbevilget. Av besparelsen på 4,1 mill. kroner på sektor Politisk virksomhet, ledelse, stab, foreslås 2,8 mill. kroner gjenbevilget til sektoren og 1,9 mill. kroner gjenbevilget på Utdanningssektoren (til personaltiltak). 0,7 mill. kroner i avvik på pensjonsutgifter i KLP (jfr. omtale i avsnittet om pensjon), foreslås bevilget til personaltiltak i Politisk virksomhet, ledelse, stab. I utdanningssektoren foreslås 2 mill. kroner bevilget pga. tapsføring av krav vedrørende lærebedrifter, og 0,6 mill. kroner bevilget til Olav Duun videregående skole. Dessuten gjenbevilges 1,9 mill. kroner til personaltiltak fra Politisk virksomhet, ledelse, stab (jfr. omtale ovenfor). Netto gjenbevilgning blir 1,1 mill. kroner i utdanning etter at overskudd på momskompensasjonen er utlignet. Videre foreslås overført 3 mill. kroner til investeringer innenfor utdanning i Helse og sosial hadde en overskridelse i 2004 på 5,6 mill. kroner i tannhelse, som ikke foreslås inndratt i rammene for Sektoren foreslås gjenbevilget med 0,5 mill. kroner til folkehelsearbeid. Kultursektoren har en besparelse i 2004 på 5,6 mill. kroner som foreslås gjenbevilget. Videre foreslås 6 mill. kroner avsatt til investeringsstøtte til Saemien Sijte (2 mill. kroner), bergkunstmuseet (3 mill. kroner) og andre kulturformål (1 mill. kroner). Regional utvikling har en besparelse på 10,8 mill. kroner i 2004 som foreslås gjenbevilget. Videre foreslås overført 3 mill. kroner til investeringer i fylkesveg i 2005, øremerket trafikksikkerhetstiltak. Kontroll og tilsyn har en besparelse på 0,2 mill. kroner, som ikke foreslås gjenbevilget. For øvrig foreslås gjenbevilgning av alle ikke forbrukte bevilgninger på investeringsbudsjettet, sammen med en omdisponering innenfor budsjettet, samt en overføring fra drift. Fylkesrådets vurdering: I tråd med fylkestingets vedtak (FT 46/2003), foreslås det gjenbevilgninger, etter at årsregnskapet for 2004 er lagt fram. Å gjennomføre gjenbevilgninger er svært positivt da slike antas å bidra til god økonomistyring og overskudd. I år med underskudd for fylkeskommunen, vil det imidlertid kunne bli nødvendig å gjennomføre inndragninger. Dette er selvsagt en risiko som virksomhetene må leve med, og som gjør vår praksis sårbar. I saken foreslås gjenbevilgninger fordelt på sektoren på til sammen 20,9 mill. kroner, og dessuten bruk av 12 mill. kr av resultatet for 2004 som investeringstilskudd til diverse kulturformål, og investering til fylkesveg og innen skolesektoren. Gjenbevilgningene er sektorovergripende, og ligger derfor innenfor fylkestingets egen budsjettmyndighet (enekompetanse). I tidligere år har gjenbevilgningene blitt vedtatt av fylkesrådet (fylkesutvalget) etter hasteparagrafen i kommuneloven. Dette er blitt gjort for at virksomhetene skal ha oversikt over sin driftssituasjon så tidlig som mulig i budsjettåret. Når 8

9 fylkesrådet nå fremmer saken for fylkestinget, har det sammenheng med at fylkestinget behandler årsoppgjøret tidligere, at det foreslås gjenbevilgninger for 8,7 mill. kroner ut over gjenbevilgningsprinsippet, samt at det foreslås investeringstilskudd og investeringer på til sammen 12 mill. kroner. Det er fylkestinget som disponerer regnskapsoverskuddet og har ansvar for prioriteringene. Dog er de føringer som er gitt av fylkestinget i form av vedtak om overføringer samt prioritering i budsjettbehandlingen, søkt fulgt opp i denne saken. Det skjønnet som er nødvendig, er utøvd i tråd med tidligere praksis. Fylkesrådet antar at det også senere år, vil være mest aktuelt at fylkestinget vedtar gjenbevilgningene på sektornivået, og at fylkesrådet etter dette fordeler rammene ytterligere. Det understrekes imidlertid at det at man venter til fylkestingets behandling av gjenbevilgningene, ikke skal ha betydning for den trygghet som virksomhetene trenger om at gjenbevilgningsprinsippet vil bli fulgt opp også i årene som kommer. Foreliggende gjenbevilgningssak kunne vært en integrert del av årsoppgjørssaken. Fylkestinget anmodes om å gi signal om det, dersom det senere år er ønskelig at disse to sakene blir samordnet til en samlet sak. I fylkestingssak 24/2005, Fylkeskassens årsoppgjør 2004 Årsmelding og regnskap, inviteres fylkestinget til å bruke 12 mill. kroner av resultatet som investeringsstøtte til diverse kulturformål, fylkesveg og investering innen skolesektoren. Fylkesrådet foreslår at dette fordeles med 2 mill. kr til Saemien Sijte, 3 mill. kroner til bergkunstmuseum og 1 mill. kr til andre kulturformål. Gjennom gjenbevilgningssaken foreslås disse pengene bevilget til driftsbudsjettet for kultur, og fordeles i en egen sak fra fylkesrådet. 3 mill. kroner foreslås avsatt til trafikksikkerhetstiltak/vegformål og 3 mill. kroner til diverse investeringer innenfor videregående opplæring. Steinkjer, 19. april 2005 for Alf Daniel Moen fylkesrådsleder Einar Strøm fylkesråd for økonomi, plan og regional utvikling (sign.) 9

10 Hjemmel/referanse for saken: Fylkestingets vedtak i sak 46/2003 Årsbudsjett 2004 og økonomiplan , punkt 5. Utrykte vedlegg: Årsregnskap 2004 Utredning: Innledning Denne saken er konsentrert om gjenbevilgningene etter at årsregnskapet for 2004 er lagt fram. Andre økonomiske spørsmål for 2005 omtales hovedsakelig ikke her, men vil bli omhandlet i sak om årsoppgjøret, i driftsrapporteringen og i den økonomiske konsekvensvurderingen for Årsoppgjøret godkjennes av fylkestinget i april, i samme møte som foreliggende sak om gjenbevilgning. For fylkeskommunens økonomistyring er det viktig å være tydelig på hvilke arenaer beslutninger tas, og at denne strukturen er stabil. Det bør innebære at vi stadig minner oss selv om at: Fylkeskommunens virksomhet fastsettes hovedsakelig gjennom planlegging og fordeling i økonomiplan- og budsjettprosessene. Det er hovedarenaen. Andre sentrale saker er: Den såkalte gjenbevilgningssaken, der fylkestingets holdning til mer- og mindreforbruk i virksomhetene, effektueres. I og med at man her disponerer overskudd og vedtar inndragninger som følge av merforbruk, vil dette være nært koblet til årsoppgjørssaken. I årsoppgjørssaken disponerer fylkestinget årsresultatet, eller vedtar inndekkingsmåten for eventuelle underskudd. I driftsrapportsakene, rapporterer fylkesrådet og virksomhetene om oppfølgingen av årets vedtatte budsjett. Ut fra dette bør det være klart at f.eks. alle rammeendringer i utgangspunktet hører inn under økonomiplan- og årsbudsjettarbeidet. Bevilgninger i gjenbevilgningssaken og driftsrapportsakene må oppfattes som oppfølging av det som er sagt i budsjettet. "Arbeidsdelingen" mellom de øvrige sakene er slik: Gjenbevilgningssaken skal mest mulig, konsentrere seg om oppfølging av regnskapsresultatet for året før. Hovedprinsippet for gjenbevilgninger som fylkestinget har lagt til grunn i sitt budsjettvedtak, følges. Det gis vanligvis ikke rom for budsjettvurderinger. I den grad fylkestinget i løpet av fjoråret, har sluttet seg til endrete budsjettforutsetninger, bør det ha vært avspeilet i driftsrapporteringen i løpet av året. Hvis ikke, kan regnskapsresultatet vurderes i lys av dette. Pkt 5 i fylkestingets vedtak i sak 46/2003 om budsjettet for 2004, lyder slik: Netto besparelser i sektorene ved utgangen av året, tas det sikte på å gjenbevilge i det påfølgende budsjettår. Netto overskridelser av budsjettrammene inndras i budsjettrammene i det påfølgende budsjettår. Disponering av andre deler av overskuddet foretas i årsoppgjørssaken (inndekning av underskudd i inv.regnskapet, alle avsetninger samt eventuell annen disponering av overskudd). Fylkestinget foretar endelig årsoppgjørsdisponering i saken om årsoppgjøret. Andre oppfølgingsbehov (budsjettendringer) foretas i forbindelse med driftsrapporteringen. Dersom sterke hensyn tilsier det, kan fylkestinget inviteres til endring i årets budsjett. I det etterfølgende omtales ovennevnte føringer som hovedregelen når det gjelder gjenbevilgningene. 10

11 Gjenbevilgningsprinsippet Gjenbevilgningsvedtaket gjøres på sektornivå; Prinsippet praktiseres imidlertid også på virksomhetsnivå. Nord-Trøndelag fylkeskommune valgte i sin tid, ikke å lage et detaljert regelverk for hva som kunne gjenbevilges og under hvilke betingelser (i motsetning til noen andre). På grunn av dette må det i praksis utøves et visst skjønn, bl.a. for å unngå åpenbart utilsiktede virkninger. Når dette skjønnet skal utøves, er det hensiktsmessig å skille mellom tjenesteproduksjon og administrasjon/fellesutgifter/ fellesinntekter. Dessuten kan det være hensiktsmessig å vurdere noen ekstraordinære inntekter, samt korrigere for forhold som det ikke er mulig å gjøre noe med (rettigheter, lov- og forskriftspålegg osv.). Når det gjelder de virksomhetene som driver tjenesteproduksjon, ligger det i intensjonen med denne ordningen, at gjenbevilgninger, nærmest uansett underliggende årsak, kommer tjenesteproduksjonen til gode (økning eller forbedring), og at det tilligger den enkelte virksomhetsleder å avgjøre hvordan midlene best kan brukes. Når det gjelder administrasjon og fellesutgifter, er holdningen (i utgangspunktet) at ressursbruken her ikke skal øke, selv om det frigjøres midler. Dertil kommer at endel fellesutgifter i realiteten er anslagsposter i budsjettet. Selvsagt må det gis rom for utgifter som allerede er pådratt, ressursbruk som kommer senere enn opprinnelig planlagt, og et visst rom for å "belønne" sparetiltak og ekstra innsats. Konklusjonen blir da at det må utøves et visst skjønn. I denne saken er dette skjønnet praktisert strengt i Fylkets Hus. For virksomheter i huset som også utfører tjenesteproduksjon, er dette ekstra utfordrende. Budsjettfullmakter I tråd med budsjettreglementet legges det opp til at Fylkestinget foretar gjenbevilgninger på sektornivå, bortsett fra for ansvar 0910 Fylkesordfører og 0920 Fylkestinget som Fylkestinget selv vedtar rammene for, jfr. Fylkestingets budsjettvedtak i sak 69/2004, punkt 8. Etter at Fylkestinget har fattet vedtak, legges det opp til at Fylkesrådet fordeler bevilgningene til den enkelte virksomhet, og for enkelte ansvar helt detaljert ned på konto. Dette i tråd med myndigheten som Fylkesrådet tidligere har brukt i sak 18/2005, årsbudsjett 2005, Fylkesrådets fordeling av fylkestingets rammer. Pensjon Fra regnskapsåret 2002 følger vi forskrift om føring av pensjonsutgifter i regnskapet. Forskriften gjelder både for Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK). I løpet av året har virksomhetene betalt en pensjonspremie som er større enn de beløp som endelig skal belastes regnskapene. Differansen framstår som et såkalt premieavvik, som inntektsføres på slutten av året. Premieavviket utgiftsføres over 15 år for å utjevne topper i pensjonskostnadene. For øvrig henvises det til pensjonsnoten (note 2) i regnskapet for I budsjett 2004 og økonomiplanen har vi forsøkt å treffe nivået på pensjonskostnadene etter at bestemmelsen i pensjonsforskriften og alle relevante forhold er hensyntatt, dvs. det såkalte normalnivået på pensjonskostnadene. Nærmere om KLP: I budsjett 2004 har sektorene (virksomhetene) fått rammer som medfører at de har dekning for et normalnivå på 13,6% i KLP. Det faktiske normalnivået for 2004 for KLP ble på 13,9%. Dette har gitt sektorene en merkostnad på om lag 0,7 mill. kroner i forhold til budsjett Dette foreslås ikke kompensert. Resultatet for 2004 viser at vi har et underskudd på personaltiltak samlet i Politisk virksomhet ledelse og stab og utdanning. Dette samordnes i Det foreslås på bakgrunn av dette bevilget 0,7 mill. kroner til personaltiltak i sektor Politisk virksomhet, ledelse stab. 11

12 Nærmere om SPK: I budsjett 2004 er normalnivået satt til 12%, noe som også ble det faktiske normalnivået (fastsettes i forkant av SPK). Ettersom virksomhetene i opprinnelig budsjett er gitt rammer med dekning for 12%, er det positive premieavviket på 12,1 mill. kroner regnskapsført sentralt i Moms I 2004 har bevilgningene i budsjettet inkludert utgiftsmoms og inntekter fra momskompensasjon. Underskudd eller overskudd på momskompensasjonen inngår i det totale resultatet for hver virksomhet i regnskapet for Noen virksomheter har fått mindre i momskompensasjon enn budsjettert, mens andre har fått mer enn budsjettert. I budsjett 2004 har vi sagt at skjevheter mellom virksomhetene vil bli rettet opp, og i økonomiplanleggingsrundskrivet 2004, del II, har vi sagt at virksomheter som får overskudd på momskompensasjon, ikke får beholde overskuddet. I tråd med dette foreslås det at resultatet av momsen utlignes i foreliggende sak, slik at ingen virksomheter taper eller tjener på momsen. I foreliggende sak har det vært vurdert om midler skal foreslås gjenbevilget netto, dvs. eksklusive en momsandel, i likhet med rammene for opprinnelig budsjett (I tilfelle ville momsandel blitt fratrukket gjenbevilget beløp og ført opp på ansvar 19.) Det foreslås imidlertid ikke at dette gjennomføres i forhold til gjenbevilgningene, fordi det vil være vanskelig å anslå momstrekket før det er bestemt hva midlene skal brukes til. Disposisjonsfond I fylkestingets vedtak i sak 7/2003, ble det åpnet for at virksomhetene under visse forutsetninger kunne avsette gjenbevilgede midler på disposisjonsfond. Det antas at de gjenbevilgninger som skal foretas nå, bør ses i sammenheng med de midler som virksomhetene tidligere har fått gjenbevilget og som delvis er avsatt på disposisjonsfond. Ved utgangen av 2004 er slike midler avsatt på disposisjonsfond: (kroner) Pr Div fond FT budsjettområde Virksomhetenes disposisjonsfond: Disp fond kontroll og tilsyn Økonomi og service disp.fond Meråker disp.fond Ole Vig disp.fond Levanger disp.fond Verdal disp.fond Inderøy disp.fond Steinkjer disp.fond Olav Duun disp.fond Grong disp.fond Ytre Namdal disp.fond Disposisjonsfond Nærmere om fylkestingets vedtak i sak 7/2004 I vedtak i punkt 4 i fylkestingets sak 7/2003, driftsrapport, Fylkestingsrapport 1/2003, ble det gjort slikt vedtak: 4. Virksomhetene kan velge å avsette deler av gjenbevilgningen fra 2002 til fonds og disponere denne senere. 12

13 I saksutredningen (FT 7/2003) ble det satt opp slike forutsetninger: Avsetningen dekkes opp innenfor virksomhetens rammer Avsetningen holdes budsjettmessig og regnskapsmessig atskilt fra fylkestingets vedtak om avsetning og bruk av fond. Dette kan gjøres ved å bruke en egen konto (art). Selv om virksomheten som foretar avsetningen holder seg innenfor rammen, vil avsetningen bli dratt inn/strøket ved regnskapsavslutningen hvis fylkeskommunen samlet sett går med underskudd. På samme vil balanseførte avsetninger (avsetninger fra tidligere år) måtte dras inn ved dekning av et eventuelt underskudd etter at alle strykninger er foretatt. Fonds brukes til å finansiere tiltak som er prioritert i budsjettet, enten inneværende år eller senere år. I denne omgang omfatter muligheten til avsetning og bruk kun midler som er overført fra tidligere år. I tråd med ovennevnte vedtak og forutsetninger, foreslås det at gjenbevilget beløp fra 2004 kan avsettes på disposisjonsfond; myndigheten begrenser seg altså kun til disse midlene. Fylkestinget gir slik myndighet til fylkesrådet, som igjen kan delegere til administrasjonssjefen (i praksis virksomhetene). Sektorvis gjennomgang av forslaget til gjenbevilgninger og inndragninger Forslag til gjenbevilgninger og inndragninger Det foreslås gjenbevilgninger i sektorenes driftsrammer ved bruk av disposisjonsfond på 20,9 mill. kroner slik (kroner): Gjenbevilgninger fra 2004 Resultat Resultat Forslag til Avvik (Kroner) gjenbev fra hoved inkl. mvakomp ekskl. mvakomp regelen Fylkesordfører og fylkesting Politisk virksomhet, ledelse,stab Utdanning Helse og sosial Kultur Regional utvikling Kontroll og tilsyn Sum Overskudd regnskap Kolonnen Avvik i tabellen representerer avvik fra hovedregelen når det gjelder gjenbevilgninger, jfr. fylkestingets vedtak Oversikten ovenfor viser noen avvik på sektornivå, fra hovedregelen om gjenbevilgning. Hovedårsaken til dette er at merforbruk på tannhelse ikke foreslås inndratt og at det bevilges mer enn årsresultatet skulle tilsi i Utdanningssektoren og i Politisk virksomhet, ledelse, stab. Dette får selvsagt konsekvenser for den framtidige handlefriheten til fylkestinget. Resultatet viser at det er utvist en svært god budsjettdisiplin i våre virksomheter. De har satt penger til side til bruk i senere år eller til å dekke tidligere opparbeidet underskudd, og dermed lagt et godt grunnlag for videre drift. Ansatte og ledelse i våre virksomheter skal ha ros for dette i tider da de økonomiske utfordringene blir stadig større. 13

14 Fylkesordfører og Fylkesting For Fylkesordfører og Fylkesting foreslås det slike gjenbevilgninger (kroner): Resultat 2004 inkl. MVAkomp. Resultat 2004 ekskl. MVAkomp. Forslag til gjenbevilgning Ansvar 0910 FYLKESORDFØRER FYLKESTINGET Sum Fylkesordfører og Fylkesting Fylkesordfører/fylkesting Kr foreslås gjenbevilget til fylkesordfører. Kr foreslås gjenbevilget til fylkestinget, til evaluering av parlamentarismen. Dette arbeidet starter i 2005 og det er ikke bevilget midler i ordinært budsjett til dekning av disse kostnadene. Politisk virksomhet, ledelse og stab For Politisk virksomhet, ledelse, stab, framkommer resultatet slik for 2004 (kroner): Resultat 2004 inkl. MVAkomp. Resultat 2004 ekskl. MVAkomp. Ansvar 0930 FYLKESRÅDET ADMINISTRASJONSTEAMET PERSONAL OG ORGANISASJON ØKONOMI OG SERVICE POLITISK SEKRETARIAT Sum politisk virksomhet, ledelse og stab Av besparelsen på 4,1 mill. kroner på sektor Politisk virksomhet, ledelse, stab, foreslås 2,8 mill. kroner gjenbevilget til sektoren og 1,9 mill. kroner gjenbevilget på Utdanningssektoren (til personaltiltak). Dette er 0,65 mill. kroner mer enn regnskapsresultatet. Dette skyldes at det i 2004 er belastet utgifter fra 2003 vedr. Landsdelsutvalget på 0,5 mill. kroner, som det ikke er naturlig å inndra. Dessuten tas det sikte på ikke å inndra 0,15 mill. kroner vedr. administrasjonsteamet, knyttet til skifte av utdanningssjef. For øvrig tas det sikte på å gjenbevilge til (og inndra fra) de opprinnelige formål. Avviket på pensjonsutgifter (merutgifter) på 0,7 mill. kroner i alle virksomheter, kommer tilsyne som tilsvarende beløp som personaltiltak innenfor denne sektoren, innenfor de foreslåtte beløp. Gjenbevilgningen må også dekke økte utgifter til forsikring på om lag 0,6 mill. kroner, knyttet til økte kostnader i forbindelse med prolongering og ny avtale på tingskadeforsikringer og om lag 0,6 mill. kroner til Leverandørutviklingsprosjektet. Evaluering av parlamentarismen vil også bli dekket innenfor de gjenbevilgete beløp. Partigruppene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har kr. til gode fra

15 Utdanning For utdanningssektoren framkommer resultatet slik for 2004 (kroner):: 1 2 Resultat 2004 Resultat 2004 Ansvar: (inkl. mva-komp) (eksl. mva-komp) 20 AVGO/Fylkesutdanningssjefen Meråker videregående skole Ole Vig videregående skole Levanger videregående skole Verdal videregående skole Leksvik videregående skole Inderøy videregående skole Mære landbruksskole Steinkjer videregående skole Egge videregående skole Olav Duun videregående skole Grong videregående skole Ytre Namdal videregående skole Sum utdanning Regnskapet for utdanningssektoren viser et netto forbruk på 657,6 mill. kroner (inkl. mva) i 2004, mens budsjettet var på 659,1 mill. kroner (inkl. mva) netto, jfr. Årsregnskapet 2004, kap Dette gir et mindreforbruk på 1,5 mill. kroner (inkl. mva), jfr. kolonne 1 i tabellen ovenfor. Skolene har samlet sett et mindreforbruk på 2,1 mill. kroner (inkl. mva), mens fylkesutdanningssjefens fellesområde har et merforbruk på 0,6 mill. kroner (inkl. mva). Utdanningssektoren har generert mer moms enn budsjettert med, ca. 5 mill. kroner, og dette vil bli inndratt fra sektoren, jfr. tidligere omtale. Dette betyr at utdanningssektoren i utgangspunktet får inndratt 3,4 mill. kroner etter mva. Overtallighet/personaltiltak er en av grunnene til merutgiftene på fylkesutdanningssjefens fellesområde. Merutgiftene utgjør 3,1 mill. kroner i 2004 sett i forhold til revidert budsjett. Derimot har virksomheten personal og organisasjon under sektor Politisk virksomhet, ledelse, stab et mindreforbruk innenfor samme formål. Det foreslås derfor at merutgiftene på personaltiltak på utdanning delvis dekkes opp med 1,9 mill. kroner av mindreforbruket på tilsvarende område på Politisk virksomhet, ledelse, stab. Fagopplæringen viser et overforbruk på 3,9 mill. kroner i I dette tallet ligger det en tapsføring av krav opp i mot staten som følge av endring i regnskapsprinsipper med 3,4 mill. kroner på tilskudd til lærebedrifter (i tabellen ovenfor er denne ført under ansvar 20 AVGO/Fylkesutdanningssjefen). Olav Duun videregående skole hadde et merforbruk på 0,75 mill. kroner til rammetimer for å opprettholde aktiviteten i Barlia skoleåret 2004/2005. Av dette foreslås det ikke inndratt 0,375 mill. kroner som er Olav Duun vgs sin andel. Videre er Olav Duun videregående skole blitt belastet med 0,2 mill. kroner i 2004 i forbindelse med utvikling av naturbruk (Naturpiloten), som var forutsatt finansiert med eksterne midler. Disse foreslås gjenbevilget. For utdanningssektoren foreslås det altså at sektoren får totalt sett gjenbevilget 1,061 mill. kroner. 15

16 Helse og sosial For Helse- og sosialsektoren framkommer resultatet slik for 2004 (kroner): Resultat 2004 inkl. MVAkomp. Det foreslås at helse- og sosialsektoren får gjenbevilget 0,518 mill. kroner til folkehelsearbeid (ansvar 15), og at merforbruk på tannhelsetjenesten ikke inndras i rammene for Tannhelse Tannhelsetjenesten hadde et netto merforbruk på om lag 5,6 mill. kroner i 2004, som ikke foreslås inndratt i rammene for Overskridelsen skyldes merutgifter til pensjon, kjøp av tjenester fra private tannleger, utvikling og utrustning av tannklinikker m.v. Overskridelsen var varslet i driftsrapporteringen i I Fylkesrådets sak 18/2005, Fylkesrådets fordeling av Fylkestingets rammer, ble det omtalt behov for en samlet gjennomgang av budsjett i forhold til drifts- og investeringssituasjonen. I første omgang ble det tatt sikte på en vurdering i gjenbevilgningssaken, i forhold til resultatet for Deretter at tannhelsetjenesten ville bli fulgt opp med rapportering og eventuelt med tiltak i tilknytning til driftsrapporten til fylkestinget i juni d.å. I foreliggende sak, varsles om at tannhelse har behov for oppgradering av It-nettverk og utstyr som vi vil komme tilbake til i driftsrapport 1/2005. Disse behovene vil trolig også få konsekvenser for årene framover, noe som vil bli vurdert i Økonomisk konsekvensvurdering Av ovennevnte grunner foreslås det at tannhelsetjenesten ikke får merforbruket i 2004 inndratt i rammene for Ettersom merforbruket ikke inndras, foreslås at tjenesten ikke får utlignet underskuddet på momsen på knapt 0,4 mill. kroner. Kultur For Kultur framkommer resultatet slik for 2004 (kroner): Ansvar Resultat 2004 (inkl. prosj.) Inkl. momskomp. Resultat 2004 ekskl. MVAkomp. Ansvar 15 POLITISK SEKRETARIAT FYLKESTANNLEGEN Sum helse og sosial Resultat 2004 (inkl. prosj.) Eks. momskomp. 80 Fylkeskultursjef Kulturinstitusjonene Sum Kultur Sektor kultur har en netto besparelse eks. momskompensasjon på 5,629 mill. kroner inkl. prosjekter, som foreslås gjenbevilget. Kulturinstitusjonene har en besparelse på 1,220 mill. kroner. Fylkeskultursjefen Fylkeskultursjefens område viser en besparelse på 4,4 mill. kr. Gjenbevilgningen går i hovedsak til prosjekt som ikke er sluttført, der utgiftene kommer fortløpende i år, tilskudd til Stiklestad nasjonale kultursenter, der utbetalingsfrekvensen ikke er i samsvar med budsjett, ubenyttede tilskuddsposter og i noen grad gitte tilsagn som ikke er utbetalt. Besparelsene foreslåes gjenbevilget i størst mulig grad til det tjenestestedet der besparelsen oppstod, samt til delvis dekning av underskuddet på NT Teater. 16

17 Kulturinstitusjonene Besparelsene skyldes i hovedsak stillingsvakanser og ikke avsluttede prosjekt. Musikktjenesten har hatt underskudd tidligere. En stram økonomistyring og en mindre offensiv produksjon utover planlagte program samt stillingsvakanse har gjort at det er oppnådd besparelse i Nord-Trøndelag Teater har et underskudd som bl.a. skyldes ekstraarbeid utover planlagt teateroppsetning på åpning av Norveg. Regional Utvikling For Regional utvikling framkommer resultatet slik for 2004 (kroner): Ansvar Resultat 2004 inkl. MVAkomp. Resultat 2004 ekskl. MVAkomp. 70 FYLKESUTVIKLINGSSJEF PLAN- OG MILJØSJEF NÆRINGSSJEF PROSJEKTER Sum Regional utvikling Sektor Regional Utvikling har en netto besparelse ekskl. momskompenasjon på 10,7 mill. kroner inkl. prosjekter, som foreslås gjenbevilget. Fylkesutviklingssjef Dette området viser en besparelse på 0,5 mill. kroner, som skyldes restmidler fra utviklingspotten til virksomhetene og prosjektet Kvinners politiske engasjement. Mindreforbruket foreslås gjenbevilget, da restmidlene blir fordelt i Plan- og miljøsjef Bilrutetjenesten foreslåes gjenbevilget med 2,3 mill. kroner. 1 mill. kroner til prosjektet Heim for en 50-lapp og 1,3 mill. kroner til bl.a. videreutvikling av bybusstilbudet og sitteplassgarantien. Skoleskyss viser en besparelse på 0,5 mill. kroner, på grunn av at omfanget av spesialtransport for funksjonshemmede elever har stagnert det siste året. Dette kan endre seg og beløpet foreslås derfor gjenbevilget. Besparelsen på drift/ vedlikehold fylkesveg utgjør 3,1 mill. kroner. Dette skyldes ifølge vegkontoret at tilleggsarbeidet på funksjonskontraktene og bruvedlikehold stoppet p.g.a. vinteren. 2 mill. kroner foreslås omdisponert fra drift til investeringsprosjekt på fylkesveg, nærmere bestemt til gang/sykkelveger, og resten foreslås gjenbevilget til drift. 1,3 mill. kroner foreslåes gjenbevilget til styrking av regionalt utviklingsfond for å kompensere for noe av reduksjonen i overføringen fra staten i Resten foreslås gjenbevilget til den tjenesten besparelsen har oppstått. Investeringer Tautra bru er avsluttet med en besparelse på 3,2 mill. kroner og prosjektet bruer med en besparelse på 0,9 mill. kroner. Disse midlene foreslås bevilget til prosjektet forsterkning 10 t asfalt med fradrag for merforbruk på 1 mill. kroner (på forsterkning 10 t asfalt), dvs. netto med 3,1 mill. kroner. 17

18 Kontroll og tilsyn For Kontroll og tilsyn framkommer resultatet slik for 2004 (kroner): Resultat 2004 inkl. MVAkomp. Resultat 2004 ekskl. MVAkomp. Ansvar 10 KONTROLL OG TILSYN Sum Kontroll og tilsyn Sektoren har i 2004 omfattet kontrollutvalgets virksomhet og fylkesrevisoren. Kontrollseksjonen ved fylkesrevisoren ble delvis omorganisert/oppløst i løpet av 2004 (pr ), og i sin helhet med virkning fra og med Det vises til nærmere kommentar under note 16 og 17 i regnskapet for Kontrollutvalget har i sak 1/2005 spesifisert budsjettet for 2005, og i sak 2/2005 foretatt endringer i budsjett Det foreslås ingen gjenbevilgninger til sektoren i denne saken. Investeringsbudsjettet Alle ikke forbrukte bevilgninger på investeringsbudsjettet fra 2004 foreslås gjenbevilget i Det legges til grunn at ikke forbrukte midler på avsluttede prosjekt ikke skal gjenbevilges, se dog omtale under investeringer i regional utvikling. En gjennomgang av investeringsregnskapet for 2004 vil bli gjort i saken der fylkeskassens årsoppgjør årsberetning og regnskap, blir lagt fram for fylkestinget (i april). Noen investeringsprosjekter viser underskudd i