Strategier for lesing, skriving og læring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategier for lesing, skriving og læring"

Transkript

1 Strategier for lesing, skriving og læring

2 Strategier for lesing, skriving og læring Kari H. A. Letrud Kaja Winsnes Vox, 2009 Forsidebilde: Vox Strategier for lesing, skriving og læring, Vox 2009 i

3 Innhold 1 Strategier for lesing, skriving og læring Studieteknikker Leseteknikker Skriveteknikker Tilpasning av opplæringssituasjonen Forutsigbare rammer Elektroniske hjelpemidler Tilpasning for særskilte grupper Deltakere med dysleksi eller store lese- og skrivevansker Deltakere med synsproblemer Deltakere med hørselsproblemer Vedlegg: Kartleggingsverktøy for å avdekke om kursdeltakere har problemer med synet Strategier for lesing, skriving og læring, Vox, 2009 ii

4 Strategier for lesing, skriving og læring Når man underviser voksne, er det viktig at opplæringen blir tilpasset til hver enkelts erfaringer, forutsetninger og behov. Alle bør få jobbe med læringsmål ut fra sine behov, og med tekster som de er motiverte for å jobbe med. Tilrettelegging av opplæring kan skje på mange måter. Vi ønsker å vise hvordan man kan hjelpe deltakerne med å finne fram til strategier, verktøy og metoder som passer for dem. Når hver enkelt får utvikle strategier som er tilpasset egne behov og forutsetninger, kan dette bedre motivasjon og læringslyst, og risikoen for frafall kan bli mindre. Tidlig satsing på deltakernes kunnskap om teknikker og strategier kan på denne måten fremme læring og øke læringseffektiviteten. Å finne fram til hvilke strategier man selv har nytte av, krever både kunnskap om hva som finnes, og et reflektert forhold til hva man selv har bruk for i ulike situasjoner. 1.1 Studieteknikker Deltakere som ikke er motiverte for å lese, kan ha lett for å skyve unna alt som har med lesing å gjøre. Kravene som voksne møter i hverdagen, kan også gjøre det vanskelig for dem å finne tid til å lese det de skal. Samtidig har mange voksne en hverdag som er full av tekster som må leses, og når de deltar på kurs, blir det enda flere. Det er derfor viktig at deltakerne får mulighet til å utforske og reflektere rundt hvilke arbeidsmåter som kan være aktuelle for dem i deres hverdag. Rådene som følger her, kan hjelpe deltakere med å ta ansvar for å få lest det de skal: Generelle råd til deltakerne om studieteknikk: Få unna oppgaver som haster så du kan konsentrere deg om lesingen. Planlegg når og hvor du skal lese, studere eller arbeide. Sett av nok tid. Bestem hvor lenge, eventuelt hvor mange sider, du skal lese. Bestem hvor lenge du skal lese før du tar pause. Bestem hvor mange og lange pauser du vil ha. Man kan ikke alltid bestemme selv hvor lang tid man skal bruke på en tekst. Hjemmeoppgaver skal gjøres til neste kursøkt, og andre tekster skal ofte leses innen en gitt dato. Deltakerne bør derfor lære seg å avklare rammene for lesingen før de setter i gang. Strategier for lesing, skriving og læring, Vox,

5 Mange vil ha nytte av følgende råd: Før du starter: Finn ut hvor mange sider du skal lese. Vurder hvor mye av denne teksten du klarer å lese på én time. Finn ut hva du skal kunne etter at du har lest teksten. En arbeidsplan kan gi deltakerne oversikt over den totale arbeidsmengden, og fort vise om de har kommet på etterskudd. Deltakerne kan utarbeide en arbeidsplan gjennom å regne ut hvor lang tid de vil trenge på å lese teksten de har fått. Dersom de skal lese en bok på 300 sider, og de har tre måneder (12 uker) å lese det på, kan de øve seg på å sette opp følgende regnestykke: Hvordan du kan regne ut hvor mye du må lese hver dag: Antall sider å lese per uke: 300 sider: 12 uker = 25 sider per uke Antall sider å lese per dag (fri i helgene): 25 sider: 5 dager = 5 sider per dag Deltakerne vil oppleve at de ikke alltid rekker å lese det de planla å lese per dag. Det blir da viktig å reflektere rundt alternative strategier for å bli ferdig til fastsatt tid. En strategi kan være å bruke noe av helgen til lesing. Det viktigste er imidlertid at deltakerne lærer å velge den løsningen som passer for dem. 1.2 Leseteknikker Før deltakerne setter i gang med selve lesingen, bør de skaffe seg en oversikt over det de skal lære. For mange vil det være nyttig å tenke gjennom tekstens tema og hvilke erfaringer de selv har med dette temaet, før de begynner å lese. Når de aktiverer egne forkunnskaper på denne måten, kan de lettere huske og forstå det nye de leser. Mange kan ha nytte av å bruke følgende strategier før de starter selve lesingen: Før du starter: Se på overskriftene i tekstene du skal lese. Tenk over hva som er emnet i det du skal lese. Tenk gjennom hva du kan av dette fra før, og skriv ned stikkord. Tenk gjennom om det er noe du vet at du ikke kan, og noter dette. En forutsetning for å bli en god leser er at man kan strukturere og kontrollere egen Strategier for lesing, skriving og læring, Vox,

6 forståelse mens man leser. Dette krever innsikt i hva man er forventet å lære av teksten man leser, og hva det er man skal se etter. Noen av de følgende strategiene kan være til hjelp i dette: Mens du leser: Les innholdsfortegnelsen hvis det finnes en slik. Dette gir deg en oversikt over helheten. Les overskriften til kapitlet grundig. Finn ut hva kapitlet handler om. Les stikkord i margen hvis det finnes slike. Finn ut om det finnes bildetekster, mellomtitler eller tabeller. Bruk disse for å få flere opplysninger om det du skal lære. Les det første avsnittet. Dette gir deg en oversikt over det du skal lære. Les det siste avsnittet. Det oppsummerer ofte det du skal kunne. Oppsummer alt du nå kan om temaet, før du skumleser kapitlet. Bruk markeringspenn for å markere nøkkelord, men ikke strek under for mye. Les til slutt nøye det som er nytt. Mange deltakere kan bli bedre til å vurdere om de husker og forstår det de nettopp har lest, og de bør trene på å gå tilbake og lese på nytt dersom de er usikre på dette. Det kan også være nyttig for mange å notere stikkord på små lapper som de limer inn i boka der det står noe som er viktig å huske. En annen strategi deltakerne kan bruke, er å ta notater i en kladdebok eller på data mens de leser. Slike notater kan for eksempel settes opp som notatark med flere kolonner, og gjøres på denne måten: Nøkkelord Forklaring Eksempler Leseteknikk Måter å lese på for å lære Se på overskriften bedre Tenke over om jeg kan noe fra før Studieteknikk Måter å organisere læring på Prioritere oppgaver Finne ut hvor mye jeg må jobbe hver dag for å bli ferdig Etter lesingen kan deltakerne gjerne oppsummere hva de har lært som de ikke kunne før de startet. Dette må de få gjøre på den måten de selv ønsker. Noen kan ha utbytte av å skrive ned en oppsummering, mens andre heller gjenforteller høyt det de har lest, enten til andre eller for seg selv. Strategier for lesing, skriving og læring, Vox,

7 1.3 Skriveteknikker Mange voksne opplever at de ikke kan skrive, og tror at de heller aldri vil lære det. Likevel skal de fungere i et samfunn som stiller store krav til dokumentasjon og skriftlig rapportering. Derfor kan det være fruktbart å få hjelp til å utvikle teknikker og strategier som kan gi kontroll over skrivesituasjonen, og som gjør at de kan levere egenproduserte tekster uten å skamme seg. Det er en god rutine å starte med å snakke om det som skal skrives. Deltakerne får dermed mulighet til å sette ord på de mer eller mindre ustrukturerte tankene de har om det aktuelle temaet. Mange vil få ideer som utfyller deres egne, eller få bekreftet tanker de selv har tenkt, ved å drøfte det de skal skrive, med andre. En bekreftelse på at de er på rett vei, kan være en viktig støtte i en ny og uvant skrivesituasjon. Å formidle muntlig hva man ønsker å si, og hvordan man vil si det, kan gjøre det enklere å strukturere egen skriving. Dette kan deltakerne gjøre både ved å snakke med andre og gjennom å reflektere høyt for seg selv. Ved å trene på begge deler vil hver enkelt deltaker kunne velge strategi ut fra hva de trives best med, og ut fra hvorvidt de har noen de kan snakke med eller ikke. Når deltakerne har satt ord på tankene, bør de lære seg å konkretisere emnet ytterligere ved å formulere stikkord på et ark eller på en pc. Det er ikke alltid det blir så mange stikkord i første omgang, men deltakerne bør likevel motiveres til å skrive mer rundt de poengene de har. På denne måten får de en foreløpig disposisjon om emnet de skal skrive om. Deltakere som ikke er vant til å skrive, blir ofte sittende og nøle lenge før de kommer i gang. For mange vil det være en hjelp å jobbe med hovedinnholdet først, og deretter skrive begynnelsen og slutten. Gjennom arbeidet med hoveddelen kan de få et klarere syn på hva de vil med teksten, og dermed lettere finne ut hva som bør med i innledningen og sluttdelen. De følgende strategiene kan hjelpe deltakerne å komme i gang med skrivingen: Før du begynner å skrive: Start med å snakke om det du vil skrive. Skriv ned stikkord om det du vil skrive. Skriv ned det du tenker rundt hvert stikkord. Begynn med hoveddelen, så blir det enklere å skrive innledning etterpå. Tekstene som deltakerne møter i hverdagen, vil ofte være relativt like når det gjelder form. For eksempel vil en del rapporter og skjemaer utformes på tilnærmet samme måte uansett hva man rapporterer eller fyller ut. Dersom deltakerne for eksempel skal fylle ut et skjema, kan det derfor være nyttig å jobbe med å skrive ut fra en mal. De kan da først få en mal der de delene som setter størst krav til innfylling, er ferdig utfylt. Deretter kan deltakerne fylle Strategier for lesing, skriving og læring, Vox,

8 ut det som mangler, og diskutere hvilke ord som går igjen, og hvilke ord man tror vil finnes i tilsvarende skjemaer. Deretter kan de øve seg på en tom mal, og trene på bruke denne som støtte i egen skriving. Det kan også være interessant for deltakerne å diskutere en mal som er ferdig utfylt. I dette arbeidet vil deltakerne gjøre seg erfaringer og refleksjoner som kan gi dem et mer bevisst forhold til hvordan de kan bruke maler når de skriver. For å bli en selvstendig og autonom bruker av skrift må man kunne vurdere egne tekster og egen skriveutvikling. Trening i å evaluere egne tekster bør derfor være en sentral del av skriveopplæringen. Slik evaluering kan gjerne skje ved at deltakeren samarbeider med læreren eller en annen deltaker. Læreren eller den andre deltakeren bør da gi tilbakemeldinger på innholdet og vurdere om alt som bør være med i teksten, har kommet med. Det er også viktig å konsentrere seg om det som er positivt, og passe på at det ikke blir fokusert for mye på skrivefeil i dette arbeidet. Deltakerne kan også gjerne hjelpe hverandre med å finne fram til enkeltsetninger som kan formuleres bedre. Strategier for lesing, skriving og læring, Vox,

9 Tilpasning av opplæringssituasjonen 1.4 Forutsigbare rammer Uansett hvilke utfordringer den enkelte deltakeren har, vil orden og forutsigbarhet være med å skape trygghet. Regelmessige avtaler som blir overholdt, oversiktlige oppslagstavler og ryddige kurslokaler kan gi en forutsigbar struktur, og vil gjøre at mange føler seg tryggere i læringsmiljøet. Som lærer bør man heller skrive på pc enn på tavla dersom man har problemer med å holde en struktur eller har en utydelig håndskrift. Bruk av pc gjør også at deltakerne kan få med seg lærerens notater når økten er over, og at skriftstørrelsen i disse notatene kan tilpasses den enkeltes behov. 1.5 Elektroniske hjelpemidler Mange voksne vegrer seg for å skrive for hånd fordi håndskriften oppleves som stygg og knudrete. Da kan det virke motiverende å skrive på pc og se hvor pent sluttproduktet blir når det blir skrevet ut. Mange deltakere vil også kunne få stor hjelp av de mange digitale hjelpemidlene og dataprogrammene som finnes. For eksempel kan de få installert ekstra staveprogram og program for syntetisk tale, eller bruke hjelpemidler som skanner, skannerpenn eller lesepenn. Dersom man tidlig i opplæringen finner fram til den enkelte deltakers behov for digitale hjelpemidler og programmer, kan dette ha stor betydning for utbyttet av kurset. Lærere bør så tidlig som mulig skaffe seg oversikt over hvilket utstyr den enkelte har tilgjengelig, og hvilke muligheter de har for å låne fra Hjelpemiddelsentralen. Mange som får låne digitale hjelpemidler, blir imidlertid sittende med utstyr de ikke har kompetanse til å bruke. Læreren bør derfor også engasjere seg i hvordan utstyret som finnes, kan brukes, og sørge for at deltakerne får tilstrekkelig hjelp med dette. Slik hjelp og interesse fra læreren kan motivere deltakeren til å yte den ekstra innsatsen som må til for å mestre maskinen og ekstrautstyret. Voksne som har svake ferdigheter i lesing og skriving, vil generelt kunne ha stort utbytte av et kurs i touchmetoden. Når man har lært touchmetoden, vil fingrene etter hvert fungere som en ekstra sans, og stoppe når en dobbeltkonsonant som man har øvd inn, ikke kommer. For deltakere som skal lære å ta i bruk digitale hjelpemidler i egen lesing og skriving, vil et kurs i touchmetoden bli spesielt viktig. Strategier for lesing, skriving og læring, Vox,

10 Tilpasning for særskilte grupper 1.6 Deltakere med dysleksi eller store lese- og skrivevansker Deltakere med dysleksi eller store lese- og skrivevansker vil ofte ha nytte av tilrettelegging i opplæringssituasjonen og ved eventuelle prøver. For å hjelpe de som sliter ekstra med lesing og skriving, kan det for en periode være hensiktsmessig å gi én-til-én-undervisning i tillegg til de ordinære samlingene. Mange vil også ha utbytte av kurs i studieteknikk, ekstra trening i staving eller et kurs i leseteknikk. Parallelt eller etter at et kurs i grunnleggende ferdigheter er gjennomført, vil noen ønske å jobbe seg fram mot fagbrev, en sertifisering eller andre eksamener. De deltakerne det gjelder, bør få hjelp til å vurdere om de vil ha behov for sekretær, og om de har bruk for å avlegge de aktuelle prøvene muntlig. Dersom det er snakk om en offentlig eksamen, vil deltakere som er diagnostisert for dysleksi, ha særskilte rettigheter knyttet til gjennomføring av eksamen. 1.7 Deltakere med synsproblemer Enkelte deltakere som melder om problemer med lesing og skriving, kan vise gode lese- og skriveferdigheter ved kartlegging. I slike tilfeller er det viktig at læreren vet hvilke spørsmål de skal stille for å få en pekepinn om hva det er som ikke fungerer. I en del tilfeller kan problemene være knyttet til ulike former for synsproblemer. Synsproblemer er ofte oversett i arbeidet med diagnostisering av lese- og skrivevansker. Viktige spørsmål kan være: Ser du av og til doble bokstaver? Blir du fort trøtt når du leser? Er det vanskelig å finne neste linje når du leser en lengre tekst? Dersom synsvanskene er alvorlige, bør deltakeren oppsøke en optometrist eller optiker for å få en grundigere synsutredning. Du finner en Sjekkliste for mulige synsvansker som vedlegg. En spesialistundersøkelse kan blant annet føre til at deltakere får spesialtilpassede briller eller linser, og med det et helt annet utgangspunkt for å lese og skrive. Når deltakere blir slitne eller får hodepine når de leser, vil tilpasning av briller være en nærliggende løsning. Det kan imidlertid også være nyttig å tenke over lysforholdene i kurslokalet. For noen vil én farge på lysstoffrøret passe bra, mens en annen farge gir hodepine og sviende øyne. Lysstoffrør og sparepærer kan også i seg selv provosere fram hodepine. Man bør i slike tilfeller vurdere å ha lamper med vanlige lyspærer tilgjengelig, Strategier for lesing, skriving og læring, Vox,

11 eventuelt egne lamper med innebygd forstørrelsesglass og lys. Læreren kan også i samarbeid med den voksne finne ut hvor i kurslokalet vedkommende ser best. Tilpasning av lysforhold: bruke vanlig leselampe i stedet for lysstoffrør eller sparepære bruke leselampe med innebygd forstørrelsesglass tilpasse lysstoffrørets farge Innstillingene på dataskjermen kan være av stor betydning for synet. Mye kan gjøres gjennom at den enkelte får en bakgrunnsfarge han eller hun trives med. Individuell tilpasning av skriftens font, størrelse og farge kan også ha stor effekt. Tekster som blir delt ut, bør være rene og pene, med mye luft og store fonter. Det kan være fornuftig å bruke ekstra stor skrift til de som ser dårlig. For å avlaste øynene kan deltakerne også få enkelte tekster opplest, benytte skannerpenner som kan lese tekst, og bruke lydbøker når det er hensiktsmessig. De som sliter med lese- og skrivevansker, kan også ha nytte av dette. Deltakere som har problemer med å holde seg på rett plass i teksten, kan ha stor nytte av å bruke leselinjaler. Noen leselinjaler fungerer som en ekstra leselinje, og forstørrer samtidig teksten noe. Andre kan ha et lyst felt mellom to fargestriper, og det fargede feltet vil skjerme øynene for refleksen av sort skrift på hvitt papir. Man kan også skjerme øynene for reflekser ved å skrive ut tekster på ark med for eksempel en svak gul farge. Dersom deltakerne må lese på vanlige, hvite ark med sort tekst, kan de lære seg å legge arket i en farget plastlomme for å skjerme øynene. Det er da viktig å la deltakerne prøve ut hvilke farger som fungerer best for dem selv. Mens lyseblått kan fungere bra for én, kan rosa eller grønt virke best for andre. De som rapporterer størst utbytte av dette, kan også oppmuntres til å anskaffe lesebriller med farget glass. Tilpasning ved lesing på dataskjerm eller papir: valg av bakgrunnsfarge på pc-en innstilling av bokstavenes størrelse, farge og font på pc-en utskrift på svakt farget papir tilpasset den enkelte bruk av leselinjal utskrifter med store fonter og mye luft bruk av lydbøker eller lesehjelp Strategier for lesing, skriving og læring, Vox,

12 1.8 Deltakere med hørselsproblemer Mange får gradvis nedsatt hørsel uten å merke det, og nedsatt hørsel eller hørselsskader er underdiagnostisert. Mens det å bruke briller ikke lenger er skambelagt, er det fortsatt tabu å bruke høreapparat. Mange med nedsatt hørsel har ikke, eller bruker derfor ikke, høreapparat. Når man skal delta på et kurs, er det en stor fordel å være klar over at man har problemer med hørselen. Erfaringer viser at selv små hørselstap kan gi store konsekvenser for læringsutbyttet. Lett svekket hørsel kan føre til vansker med å skille mellom lyder som ligger innen samme frekvens i taleområdet. Deltakerne det gjelder, kan dermed gå glipp av nyansene i de ordene de skal skrive ned, og mister detaljer i den muntlige informasjonen som gis. Det kan også føre til at de ikke hører alle lydene i ordene de skal skrive. De kan miste ord eller deler av ord, og kanskje gå glipp av meningen i den informasjonen som blir gitt. Dersom man har deltakere med nedsatt hørsel på ett eller begge ørene, blir det viktig å skape så optimale høreforhold som mulig for dem det gjelder. Deltakerens plassering i rommet kan ha stor betydning, og det kan være nødvendig å montere en teleslynge i kurslokalet. Man kan også bedre lydforholdene i rommet ved å dekke taket med lydabsorberende plater som minsker støyen. Gruppens størrelse kan ha stor betydning for lydforholdene. Det holder ikke at læreren roper med høy og tydelig stemme: «Hører dere meg?» når både lydstyrke og diksjon raskt blir endret når timen er i gang. Ved opplæring i store grupper bør læreren derfor bruke mikrofon eller en mygg når han eller hun snakker. Dersom læreren gjør det til en vane å bruke mikrofon, vil hun etter hvert ikke oppleve det som hemmende, og kursdeltakerne som i utgangspunktet trengte det mest, vil heller ikke oppleve at de krever mer enn andre. Man kan også åpne for at deltakere med nedsatt hørsel kan gjøre opptak av det læreren sier. Deltakere som hører dårlig, kan også få hjelp av visuelle knagger for å følge med i undervisningen. Læreren kan da starte opplæringsøktene med å dele ut et sammendrag av timens innhold eller stoffet som skal gjennomgås. Slike oppsummeringer kan også være nyttig for andre deltakere, blant annet deltakere med lese- og skrivevansker og deltakere med synshemming. Tilpasning av lydforhold: velge plassering med best mulige lydforhold montere teleslynge montere lydabsorberende plater gi opplæring i små grupper bruke mikrofon eller mygg i store grupper dele ut sammendrag av timens innhold før man setter i gang åpne for at deltakere får ta opp det læreren sier Strategier for lesing, skriving og læring, Vox,

13 Vedlegg Sjekkliste for syn Dette skjemaet kan være til hjelp dersom en har mistanke om at kursdeltakere kan ha problemer med synet. Til kursdeltakeren Dersom du svarer positivt på flere av disse spørsmålene, kan det indikere at du bør sjekke synet hos en optometrist eller optiker. Fysiske problemer Når du leser eller skriver, opplever du at du får hodepine røde øyne rennende øyne kløende øyne problemer med lyset enten for sterkt eller for svakt Blir du fort sliten når du leser? Må du gjøre noen fysiske bevegelser når du leser for å se bedre (skakke på hodet, myse, lukke det ene øyet)? Lesing i bok og på skjerm Er skriften utydelig? Er skriften eller enkeltbokstavene urolige? Forsvinner skriften? Blir bokstavene doble? Må du følge linja med en finger for å vite hvor du er? Finner du lett den neste linja i sammenhengende tekst? Lesing på tavle Er det vanskelig å se det som blir skrevet på tavla? Blir ord og bokstaver ofte doble når du leser på tavla? Er skriften utydelig med det samme du skifter blikket fra tavle til bok? Er skriften utydelig med det samme du skifter blikket fra bok til tavle? Skriving håndskrift Er det vanskelig å beregne plassen du trenger for å skrive? Er det vanskelig å planlegge hvor på arket teksten skal stå? Er det vanskelig å skrive rette linjer? Er det vanskelig å holde jevn avstand mellom ordene? Strategier for lesing, skriving og læring, Vox,

14 Vox Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Olaf Helsets vei 5b. Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo telefon faks Strategier for lesing, skriving og læring, Vox,

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3

Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3 Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3 Innhold Hvordan brukes malen...3 Mal for individuell kompetanseplan...4 Hvordan planlegge opplæringen...7 2 Hvordan brukes malen Den

Detaljer

STUDIETEKNIKK og gode vaner

STUDIETEKNIKK og gode vaner STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har

Detaljer

Studiestrategier. Mailand videregående skole

Studiestrategier. Mailand videregående skole Studiestrategier Mailand videregående skole Studiestrategier en oversikt Generell studieteknikk Effektiv læring Disponer tiden din riktig Organisering av papirer og lignende. Veien videre o Hukommelse

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad

Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad Håkon Tolsby 19.08.2014 Håkon Tolsby 1 Hvorfor studerer jeg? målet? Hvorfor ønsker jeg å

Detaljer

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring Enkel brukermanual INNHOLD Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner Innholdsbanken Skylagring Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett

Detaljer

gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole»

gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom videregående skole» «Jakten på 2- eren, et godt utgangspunkt for gode og gjennomtenkte tiltak for å få flere elever gjennom» MAMMA!!!!! Innlegg på rådgiversamling i Bergen 16. april 2013 YES!!! BRYR MEG IKKE! Hvilke faktorer

Detaljer

Studentenes egne mestringsstrategier!

Studentenes egne mestringsstrategier! Studentenes egne mestringsstrategier! Et lite tipshefte for deg som er student og som har utfordringer med: Organisering/Strukturering Startvansker Konsentrasjonsvansker Riktig fokus Motivasjon Døgnrytme

Detaljer

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 PROGRAM 13.00-14.30: Presentasjon Språkstøttere Bruk av ipad i og utenfor klasserommet. Gode apper. 14.30-14.45: Kaffe og te 14.45-15.30: Trykke

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

IKT støttet undervisning

IKT støttet undervisning IKT støttet undervisning Skrive seg til lesing (STL+) på data og nettbrett Elisabeth Bergander, Bærum Kommunale Voksenopplæring, 16. september 2013 Hva er utfordringene for deltakerne på Spor1? O Opplæringsspråket

Detaljer

Introduksjon til kursopplegget

Introduksjon til kursopplegget Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

Lukker du ørene for skolens støy?

Lukker du ørene for skolens støy? Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold

Detaljer

Innhald. Del 1 Teoretisk grunnlag... Forord... Innleiing... 1 Lese- og skrivevanskar i lys av kognitiv læringsteori

Innhald. Del 1 Teoretisk grunnlag... Forord... Innleiing... 1 Lese- og skrivevanskar i lys av kognitiv læringsteori Innhald Forord... Innleiing... Fire meistringsstrategiar... Å velje bort lesing og skriving... Å kjempe for sjølvtillit... Frå klovn til strateg... Å ta kampen... Lese- og skrivevanskar eit relativt problem...

Detaljer

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Tilpasset opplæring Språkpermen Språklæring Læringsstragier Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av Lydbøker

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av Lydbøker Finn læringsgleden, velg Tastaveden! TASTAVEDEN SKOLE Bruk av Lydbøker 4. utkast 2009 1 Innhold Lydbok opplæring...3 1. Installere programmet:...3 2. Starte programmet:...3 3. Åpne en DAISY-lydbok...4

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Kom i gang med Perspektiver Smartbok

Kom i gang med Perspektiver Smartbok Kom i gang med Perspektiver Smartbok Her finner du en enkel bruksanvisning for hvordan du kan benytte deg av alle mulighetene i Perspektiver Smartbok og Perspektiver Smartbok Pluss. Oversikt over noe av

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * Oslo høsten 2015 15.11.15 lesesenteret.no 2 Undervisning/opplæring eller læring? Utfordringer i skolen i dag En av tre

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Jeg anbefaler allikevel at alle leser

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok?

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok? En introduksjon til Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett og kan lastes ned og brukes offline. Hva er Smartbok- PLUSS? I

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre

Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre Helsehuset, Fosnagata 13 6509 Kristiansund Tlf 71 57 52 55, sentralbord. Runar Alstad Fungerende synspedagog/optiker. Kan synet være årsak til mine problemer? Plageskjema

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Testadministrasjon. Digitaltesten

Testadministrasjon. Digitaltesten Testadministrasjon Digitaltesten Gjennomføringen Testveileder i Digitaltesten = lærer i data Kun sertifiserte testveiledere fra Vox kan gjennomføre kartleggingen Alternativt: Testveileder leder testingen

Detaljer

Kompetansemål for lesing og skriving

Kompetansemål for lesing og skriving Kompetansemål for lesing og skriving Målgrupper Rammeverket er utviklet med tanke på voksne som har behov for å heve sine grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. I tillegg kan rammeverket være

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen - eleven(e)s redning eller utstøting og segregering? 17. November

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten

Detaljer

Når noen du kjenner hører dårlig

Når noen du kjenner hører dårlig Når noen du kjenner hører dårlig www.gewa.no Ta det første skrittet Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie,

Detaljer

14.11.2013. Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet

14.11.2013. Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet Stavanger 12.11.2013 Hva innebærer det å kunne skrive? Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009 1 Evaluering av kurs Varme Arbeider Analyse av egne innsamlede data gjennomført for v/ Monica Varan Prosjektinformasjon har selv gjennomført telefonintervju med deltakere på kurset Varme arbeider. Svarene

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen

Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen 2 Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen Forfattere: Vox i samarbeid med Hapro Senter for yrkeskvalifisering Vox 2013 ISBN 978-82-7724-186-9

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Avdelingsleder. Historielærer. Til: Fra:

Avdelingsleder. Historielærer. Til: Fra: Til: Fra: Avdelingsleder Historielærer Sak gjelder: Deltagelse på historieseminar Signer og lever til avdelingsleder/rektor Grunner til at jeg må få dra på historieseminar Jeg ønsker å delta på Perspektivers

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Autentisk materiale og mestring

Autentisk materiale og mestring Autentisk materiale og mestring (Vox) Hva er autentisk materiale? For å forberede deltakerne på den norsken de møter utenfor klasserommet, er det viktig at de tidlig venner seg til å håndtere autentisk

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk»

1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk» Dette skrivet inneholder følgende: 1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk» 3. Teknisk brukerveiledning for «Tempolex matematikk versjon

Detaljer

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge

DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE!

Detaljer