Jordvern, by - og tettstedsutvikling

Transkript

1 Jordvern, by - og tettstedsutvikling Samplan Magnhild Melandsø Ass. Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

2 Grunnlaget for alt liv Fotosyntesen

3 3 Jordbruksareal = Næringsareal

4 Et par refleksjoner.. Hva er matnyttig..? Steinrøysa Norge! Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og

5 5 Dyrka mark - Norges viktigste ressurs

6 6 1 m2 = 1 brød

7 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Jordvern! Hva?

8 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Jordvern! Hvorfor?

9 Tilgang på mat fundamentet i alles liv og i alle samfunnsstrukturer til alle tider Mat ikke som hvilken som helst annen vare Matproduksjon ulikt alle andre produksjoner Ved god tilgang Liten verdi Ved dårlig tilgang Uendelig stor verdi I gitte situasjoner vil vi i Norge (og andre land!!) skaffe oss mat på bekostning av alle andre hensyn.

10 10 Selvforsyningsgrad

11

12 Befolkningsveksten i verden Folkemengden i Norge , antall i millioner Verdens befolkning krever: 50% økning av matvareproduksjonen i % økning av matvareproduksjonen i 2050 Norge: 1 mill flere innbyggere i 2030 Krever 20% økning av matvareproduksjonen

13 For lite mat eller et fordelingsspørsmål? 35% av jordas befolkning er underernært

14

15 «Kampen om arealene»

16 Situasjonsbilde 1990 Småskala arealstruktur storskala driftsstruktur Situasjonsbilde 2016 Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og

17

18 Avveiningene

19 Klimamål Mål om å bli et karbonnøytralt samfunn Transportsektoren sitter på mye av løsningen Arealbruk og transport i by- og tettstedsutviklingen. Landbrukets rolle?

20 Klima + landbruk = sant! Matsikkerhet bærekraftig og økt produksjon Miljøverdier og økosystemtjenester Fornybar energileverandør Bioøkonomi

21 21 By- og tettstedsutvikling By og tettsteder ¾ - bor i byer og tettsteder 0,7 % av landarealet Hvordan vokse? Miljøvennlig transportformer Fortetting rundt kollektivknutepunkt Transformasjon Områder som må sikres mot nedbygging Kompakte byer og tettsteder

22 22 Jordvern, klimamål, by og tettstedsutvikling vanskelig å kombinere? Jordvern for å sikre matproduksjon Samordnet areal- og transportplanlegging som klimatiltak Fortetting og transformasjon Knutepunktutvikling Eksempel fra Melhus

23 Trondheimsregionen dyrka mark

24 Trondheimsregionen dyrka mark og bebyggelse

25 Melhus sentrum

26 26

27 27 Hovedbudskapet Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal og samfunnsplanlegging Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

28 28 Nasjonale forventninger i plansystemet

29 29 Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Regjeringen gjør: Lavutslippssamfunnet 2050 SPR for klimatilpasning Fylkesvise klimaprofiler Forvaltning av natur- og kulturminneverdier Forventninger til kommunene og fylkeskommunene: Redusere klimagassutslipp og energibruk gjennom plan og lokalisering. Forebygge risiko og sårbarhet i samfunns- og arealplan og byggesak Vekstkraft og verdiskaping gjennom kompetanse, innovasjon og arealer, hvor viktige natur- og kulturminneverdier ivaretas.

30 30 Attraktive og klimavennlige by- og tettsteder Regjering gjør: Planretningslinjer, ulike satsinger, belønningsordninger, bymiljø- og byutviklingsavtaler, områdeprogram og boligbyggingsstrategi Forventninger til kommunene: Effektiv arealutnytting, utvikle velfungerende knutepunkt, kollektivtransportilrettelegging, sykkel og gange Tilstrekkelig og variert boligbygging. Trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljø, grønnstruktur og områder for lek, idrett og nærfriluftsliv Utvikle levende by- og tettstedssentre gjennom varierende funksjoner og møteplasser

31 31 Norges første bymiljøavtale signert Kontrakt mellom staten (SVV og Jernbaneverket), fylkeskommunen og kommunen Verdi: 3,76 mrd OVERORDNET kroner (50% MÅL: staten, 50 % lokalt bompenger, privat eller offentlig) Veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykling og gåing - «nullvekstmålet» Varighet: Reforhandles i 2018 Gjelder for Trondheim kommunes areal

32 Bymiljøavtalen og Miljøpakken gjelder kun Trondheim kommune. Men, for å nå nullvekstmålet så må man se hele bo- og arbeidsmarkedet i Trondheimsregionen i sammenheng. =BYUTVIKLINGSAVTALER

33 Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP)

34 Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP)

35 Kilde IKAP 2

36 Massedeponi på dyrka mark Generelt utgangspunkt: kritisk til deponi som berører verdifullt jordbruksareal. Må være helt klare agronomiske fordeler med å tilføre masse Vanskelig å istandsette arealene til samme kvalitet, prosesser som tar svært lang tid, usikkerhet knyttet til produktiviteten i etterkant. Viktig med gode bestemmelser

37 Vurdert etter ulike kriterier: naturtype, vilt, jordbruk, skogbruk, landskap, vannmiljø, friluftsliv, naturressurser, beliggenhet, framkommelighet, nærmiljø, etterbruk, kapasitet

38 38 Byvekstavtale (KMD + SD) Bymiljøavtale + byutviklingsavtale = byvekstavtale Boliger i tilknytning til kollektivknutepunkt

39 Noen viktige prosesser og satsinger 1. Byutredning 2. Superbuss 3. Jernbanesatsning

40 Eksempel på tenking som bør utvikles for tog/buss i et regionalt - og byperspektiv Omstiging i regionale knutepunkter gir et bedre kollektivtilbud for samme ressursinnsats. Rutekilometrene som spares ved bedre samordning kan gi dobbel frekvens på matelinjene Eksempel:

41 «Robuste knutepunkt» Bjørvika-eksemplet: Bygging av arbeidsplasser konsentrert i Bjørvika i stedet for fordelt i Oslo, sparer byen for bilturer og 12 tonn CO2 per døgn. Kilde: TØI rapport 1285/2013

42 «Robuste knutepunkt» Superbuss-terminal på Rotvoll Illustrasjon: Rambøll

43 Dyrka og dyrkbar jord i Trondheim

44 Kommuneplan Trondheim 44

45 45 Boligforsyning

46 46 Behandling i bystyret

47 47 Avgjørelse i KMD KPA Trondheim For å nå målene om byfortetting og høy boligbygging er det viktig at kommunen styrer utbyggingrekkefølgen for nye boligområder og legger vekt på å utnytte potensialet for utbygging, fortetting og transformasjon i allerede omdisponerte områder før nye områder tas i bruk.

48 48 Nyhavna Lade Øya Rotvoll Campus Granåsen Overvik Tempe Sorgenfri Sluppen

49 49 Rotvoll Granåsen gård Overvik

50 50 Granåsen gård: 1300 nye boliger Jordbruksareal i dag Krav om etablering av Brundalsforbindelsen Innsigelser fra MVA/SHA/OUA pga nærmiljø og trafikk Midlertidig veg ned til Ingvald Ystegaards veg

51 51 Overvik: 2400 nye boliger Jordbruksareal i dag Ingen eksisterende infrastruktur (teknisk/sosial) Innsigelser fra SVV, FMST, STFK pga manglende veg, gangsykkel, kollektiv, støy Innsigelse LBA Krav om etablering av Brundalsforbindelsen

52 52 Rotvoll øvre: 2000 nye boliger Jordbruksareal i dag Veg på alle sider Store utfordringer med støy og luft Infrastruktur Krav om etablering av Brundalsforbindelsen Høring vinter 2016/17

53 53 Lade Stor boligutbygging Fortetting på gamle industritomter Haakon VII s gjennomgangsveg Vanskelig kollektivsituasjon Utfordrende støyog luftkvalitet

54 54 Nyhavna: Fra industri til næring og bolig Krav om boliger Superbuss gjennom området? Utbygging over år Mange eiere: Utfordring med helhetlig utbygging Bokvalitet, Barn og unge Utflytting av eksisterende virksomheter

55 Tempe/Sorgenfri/Sluppen Tempe mm: Omformingsområde Langs kollektivakse Kollektivknutepunkt Sluppen Riktig ut i fra fortettingsstrategi Stor boligutbygging Utfordring med trafikk, støy, luftkvalitet Planlegging ikke i gang

56 56 Grønn strek

57 57 Grønn strek slik ble det!

58 58 Hvordan styrke jordvernet? Politiker Utvidet meldeplikt for kommunene Utvidet ansvar for fylkeskommunen Opsjonsavtaler Vernebestemmelse i jordloven Nydyrking

59 Sammen! Samtidig! Samme vei!

60 60 En klump jord av Harald Sverdrup En klump jord er en helligdom, på like fot med Stonehenge, Keopspyramiden, - Milanos katedral og Taj Mahal. En klump jord vi ikke har drept og strødd for ørkenvinder, har et fruktbart mørke, tett av liv, verdifullere enn børsen i New York, London og Tokyo. TAKK FOR MEG!

61 61

62 62 Til diskusjon..utfordringer? Jordvern. Vektlegges dette i by- og tettstedsutviklinga? Klimahensyn kontra jordvern? Motstrid eller felles agenda Fortetting med kvalitet. Hvordan?