Les om Arild LØSLATT UTEN JOBB OG BOLIG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Les om Arild LØSLATT UTEN JOBB OG BOLIG"

Transkript

1 N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r å r g a n g SIDE 10 SIDE 8 SIDE 5 Les om Arild LØSLATT UTEN JOBB OG BOLIG Fengselsprest Ragnhild Feyling HAR FANGER EN FREMTID? Hans-Erik Dyvik Husby ENDELIG FRI FRA DOP! Foto: Bjørn Olav Thune Illustrasjonsfoto fra Maritastiftelsen som viser at oppfølging og arbeid går hånd i hånd.

2 Leiv O. Holstad Maritastiftelsens grunnlegger :: MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i :: Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus. :: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa. Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har Rock mot Rus - konserter over hele landet. :: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid. Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken. :: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening. :: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge. :: Arbeidstrening og oppfølging: Omsorg og oppfølging for forbrytere? I dette nummeret av Maritanytt fokuserer vi på de problemer som innsatte møter i forhold til å få jobb og bolig når de løslates fra fengselet. Artikkelen om Arild på side 10 er et eksempel på dette. Jeg møter av og til folk som mener at de som har slått inn på en kriminell løpebane, ikke fortjener hjelp. Som man reder, så ligger man, blir det sagt. Jeg har til en viss grad forståelse for slike reaksjoner, spesielt når de kommer fra folk som har vært utsatt for andres forbrytelser. Jeg er også blant dem som mener at ofrene for andres forbrytelser ofte får alt for liten oppfølging og skadeerstatning. Noen ganger kan det se ut som at overgriperen får mer oppfølging enn offeret. Dette bør det absolutt rettes på! Men er det ikke mulig å få til begge deler? I et av verdens rikeste land burde vi ha råd til dette! De kostnader dette ville medført, ville dessuten ha vært en meget lønnsom investering. Først og fremst i form av økt livskvalitet hos de som ville blitt hjulpet, men også samfunnsøkonomisk. Man behøver ikke å være professor i økonomi for å skjønne at det er enorme summer å spare på at den innsatte blir skattebetaler som er med på å dele på fellesutgiftene, i stedet for å fortsette med rus, vold og annen kriminalitet. Dette vil også begrense antallet offer i fremtiden. Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, undervisning og oppfølging legges til rette individuelt. :: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island. :: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden :: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l. MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo Telefon: Telefax: E-post: Webside: Fnr: (+47) (+47) NO Bankgiro: Ansv. redaktør: Redaktør: Trykk: Layout: Leiv O. Holstad Bjørn Olav Thune 07 Gruppen AS Zoran Zivancevic Et smil i mørket (fra avisen Agder _ Flekkefjords Tidende) Jeg synes det er viktig at man gjør noe for de svake i samfunnet. En mandag forvillet jeg meg inn på Maritakafeen. Vakkert dekorert med figurer av Jesus, apostlene m.v. Etter hvert begynte kafeen å fylles med veldig slitne ungdommer. Ved mitt bord fant en ung jente plass. Hun klarte ikke å handle risgrøt og saft selv. Hun var veldig takknemlig for de små tingene jeg gjorde. Hun var helt dopet, sovnet flere ganger ved bordet. Hun var ikke den eneste, men da en holdt andakt 5-10 minutter kviknet de fleste til. Etter to timer forlot vår venninne bordet mitt. Det siste hun sa var til meg: Takk for at du har vært så snill mot meg. På tross av hennes elendighet og dop hadde hun fremdeles verdighet til å påskjønne vennlighet. Smilet var bredt da hun forlot kafeen. Da var ikke tårene mine langt unna. Uvilkårlig får man et annet perspektiv på livet. Arnulf Øverland sier det slik: Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede. Det at du gleder en annen det er den eneste glede. Med hilsen Kjell-Egil Hansen, Hidra

3 Et firkløver med mye kompetanse og engasjement: F.v: Aud Kvalbein, Oslos varaordfører og byrådsrepresentant for KrF, Rita Nilsen, Retrettens grunnlegger og leder, Gerd-Liv Valla, tidligere LO-leder og politiker, som nå slår et slag for å bekjempe fattigdom og rus, sammen med en av Retrettens medhjelpere. Foto: Bjørn Olav Thune Retretten et fristed Av Bjørn Olav Thune Det skjedde på Obama-dagen 10. desember Jeg slo på TV en og så Stoltenberg som viste Obama den spektakulære utsikten fra 17. etasje i regjeringsbygget. Han pekte mot Slottet, Operaen, Oslofjorden, Rådhuset og Holmenkollen og var tydelig stolt over å vise ham Oslo by. Men byen har mye å by på, og jeg var på vei mot en helt annen kant av byen enn arenaen for fredsprisen. Idet jeg krysset Grønlandsleiret til bygget vis a vis Grønland kirke, hvor Fattighuset, Selvhjelpens hus og Retretten leier lokale, kjørte fem politivogner ut. Lyden av helikoptrene som svevet over Oslo by larmet ikke like mye over Grønland bydel. Denne dagen var jeg og noen andre fra Maritastiftelsen invitert på julebord hos Retretten. Der møtte vi grunnlegger, daglig leder og fagansvarlig Rita Nilsen og noen mennesker og hverdagshelter, som hadde vunnet priser som betydde langt mer for dem personlig, enn fredsprisen president Obama skulle motta. Det var ikke like mye blitzregn, bare klikket fra mitt eget kamera, og ingen sikkerhetsvakter heller. Vel innenfor kunne jeg se over til politihuset og Oslo fengsel. Jeg la merke til at Retretten er et sted hvor mennesker blir sett. Rita hilser, klemmer, klapper folk på skulderen og spør hvordan de har det. Noen kommer for å ta akupunktur og prate. Rakfisk, lefse og annen julemat ble inntatt og det var en hyggelig stemning der vi satt i en firkant. Lokalene var ikke spesielt store, men vi klumpet oss sammen Rita, hvordan kom du i gang med Retretten? Hun går 13 år tilbake i tid og forklarer: Jeg fikk ikke hjelp noe sted. Jeg havnet på gata da jeg var 13 år et rusmisbruk som skulle vare til jeg ble 35 år. Men som liten gikk jeg ett år på St. Sunniva skole da jeg ikke var skolemoden nok til vanlig skole. Jeg merket at nonnene der passet på meg, samtidig som jeg fikk være i fred, og derfor var det naturlig for meg å søke meg til nonnene på Nesøya senere i livet. Fra 2001 til 2007 var jeg der på retreat mange ganger, og fikk være i stillhet fire dager om gangen. Dette ble mitt fristed og min behandling, sier Rita. Dette har hun tatt med seg videre. Siden 1999 har hun hjulpet andre med sin erfaring, og i 2002 grunnla hun Retretten. Rita er opptatt av at mange rusmisbrukere har traumer posttraumatiske stresslidelser, og at de ikke skal møte sosial voldtekt hos dem. Retretten er et fristed hvor folk MARITANYTT :: Nr

4 Hva er Retretten? Retretten er en verdinøytral og ideell stiftelse som har til formål å gi hjelp til videre hjelp. De har et rusfritt møtested hvor tidligere rusmisbrukere, straffedømte og pårørende kan komme. I tillegg er de inne i fengsler og driver annen oppsøkende virksomhet rettet mot institusjoner og liknende. Stiftelsen ble grunnlagt i 2002 av Rita Nilsen, som selv er tidligere rusmisbruker. Rita arbeider i dag som terapeut og faglærer og er også kontaktperson for NADA i Norge. (Akupunkturprogrammet er relatert til øret og lindrer psykiske og fysiske symptomer, minsker suget etter stimuli og bedrer evner. Programmet brukes av personell innen helse og omsorgssektoren verden rundt innen psykiatri, rus og kriminalomsorg som et supplement til annen grunnterapi, men brukes nå mer og mer innen somatikken.) Fram til 2007 har stiftelsen bestått av frivillige medarbeidere med og uten egen rushistorie, noen som misbrukere og noen som pårørerende, men også av mennesker som har levd et helt vanlig liv. De har vært inne i Oslo Fengsel to timer i uken, samt at de har holdt åpent i sine lokaler for besøk i tillegg til at de har besvart telefoner og mail fra hele landet. Fra 2007 er de støttet økonomisk av Oslo kommune v/ Rusmiddeletaten og Helsedirektoratet. skal kjenne trygghet og bestemme over sitt eget liv. Det er ingen journalføring, det koster ikke penger og du kan komme inn uten timeavtale. Kom når du har tid og ikke behøver bryte andre avtaler. I en retrett ligger muligheten for å evaluere, ta nye valg, få ny energi, og det skal være rom for hele deg, forklarer Rita. Den eneste betingelsen er at de må være rusfri, av hensyn til de som ønsker å være rusfri. Du har også utdannet deg? Ja, jeg har grunnutdanning i sykepleie. Senere gikk jeg inn i NADA og ble utdannet i det vi kaller non verbal behandling. I tillegg har jeg utdanning i avhengigheter, i adferds- og reaksjonsforstyrrelser og kriminalitet som livsstil. Vi bruker akupunktur, mineraler og vitaminer i behandlingen. Her må vi ta en pause, for det er mange som vil ha en bit av Rita i dag, Gerd-Liv Valla kommer inn og vi sier takk for sist. Hun besøkte Maritastiftelsen for en stund siden, i likhet med Rita som var hos oss for noen dager siden. Vi fortsetter praten etter litt fotografering og prat: Fortell litt om medhjelperne dine her Alle vi som jobber i direkte tilknytning til brukerne er enten tidligere rusmisbrukere, straffedømte eller pårørende. Slik kan vi støtte hverandre i arbeidet. Vi har også en LAR-pasient som jobber her. Fokuset vårt er på brukerne. Det er viktig å være der for dem, så Retretten er en samlingsplass. Derfor har vi en lav struktur. Skjer alt her inne? Nei, vi er ute og informerer på institusjoner, gir akupunktur på fengselet, holder foredrag, og i går var en av oss på Stortinget for å informere om hva vi holder på med. Vi kjører også lærings - og mestringskurs hvor folk blir ansvarliggjort ift. sin sykdom. Det er ensomheten vi rusmisbrukere ryker på, derfor må vi fylle opp med noe som er sterkere enn rusen. Hvis du kunne ønske deg noe, hva vil det bli? Hvis jeg fikk mer tid ville jeg reise mer rundt, få mer kunnskap og dele det jeg har med andre. Hun har blant annet holdt foredrag i Dallas, Virginia, Helsinki og Budapest. Etter 13 nyktre år er det aller beste å se at så mange får håp på et annet nivå ved å prate med meg. Veien Rita har gått gjør at hun kan dele mange erfaringer. Retrettideen har også blitt startet opp i Nigeria og Jamaica. Hadde hun hatt mange penger ville hun kjøpt et hus som kunne romme mye! Livet blir annerledes for folk fordi dere er her, sier jeg. Folka på ungdomsavdelingen på Oslo Fengsel ligger henne på hjertet: Flere har alle odds mot seg, på grunn av foreldrene. Retretten er der for dem. På dette tidspunktet i samtalen kommer Oslos varaordfører og byrådsrepresentant Aud Kvalbein (KrF) innom og vi hilser på henne. Hun forteller at hun møtte Rita i mars 2007 og ble imponert over hva hun har fått til, og fikk Byrådet til å støtte tiltaket økonomisk. Før valget i 2007 ble partiene tatt med til Batteriet og vi gikk runden. (Batteriet er et landsdekkende ressurssenter for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge). Rita var veldig frimodig, minnes hun, og ga de fra KrF noen provoserende spark ift. abort. Rita sa hun skulle ønske moren hennes hadde tatt abort, så hun slapp den forferdelige oppveksten og alt hun hadde vært utsatt for. Jeg kjente jo ikke Rita, men ble så imponert, og jeg husker jeg sa til henne: Jeg er glad for at moren din ikke tok abort! Det mener jeg fortsatt, la hun til nå. Jeg hadde det jo ikke så kjekt, svarte Rita, men nå vil jeg ikke si det, men veien hit har ikke vært så kjekk. Jeg lærer litt av alle, Retretten, Maritastiftelsen og flere andre, sier Aud Kvalbein til oss, før Gerd-Liv Valla og Aud Kvalbein stiller opp på bilde, sammen med Rita og en av damene på Retretten. Det kan bli fred i mange hjem med slike som Rita og hennes medarbeidere. Kanskje var det noe i det Obama sa til Nobelkomiteen og pressen: Det var en stor overraskelse for meg å få prisen. Andre kan ha fortjent den mer enn meg. Min oppgave er å gjøre det jeg mener er riktig for fred som varer. Det har Rita Nilsen og Retretten gjort, og leserne for unnskylde meg, men for meg overskygget dette selveste Nobelprisen på Obamas nobeldøgn i Norge. Jeg gikk ut med en Sei ren er vår -stemning og føler at her burde noen finne på å gi en pris også! 4 MARITANYTT :: Nr

5 Endelig Av Leiv O. Holstad fri fra dop! Det var mange som stussa litt da media meldte at selveste Hank von Helvete, vokalist i Turboneger, fikk hovedrollen i musikalen Jesus Christ Superstar. Ja, ikke bare skulle han spille Jesus, han sto enda til fram og fortalte at han hadde sluttet med dop og at han regnet seg som en kristen. Nå er han på vei inn i et nytt eventyr som hovedrolleinnehaver i filmen om Cornelis Vreesvijk. Jeg tok kontakt med Hans-Erik, som er hans rette navn, og han var slett ikke uvillig til å ta en prat. Vi hadde avtalt å møtes i bistroen som ligger i inngangspartiet til Det Norske Teatret. Hans-Erik kommer presis, setter seg ned og spør om jeg vil ha kaffe. Han virker å være en ujålete type, helt fri fra primadonnanykker. Er det virkelig sant at du har slutta med all form for dop, også metadon? spør jeg. Hans-Erik bekrefter dette og understreker det med å si: - Jeg har ikke bare sluttet med all den dritten jeg brukte før heroin, metadon, subutex, kokain, for å nevne noe, men jeg er ikke lenger narkoman. Jeg var narkoman, men jeg er det ikke lengre! Det er litt viktig for meg å understreke dette, fordi handlingene våre er nært knyttet til vår identitet. Å fortsette å se på seg selv som narkoman eller alkoholiker er å dra med seg en sykdomsforklaring på noe som egentlig først og fremst handler om etikk. Narconon-programmet Hans-Erik fortsetter med å fortelle om programmet hos Narconon-klinikken i Eslöv, der han har fått hjelp til å slutte med rusmidler. Første trinn i dette programmet er å kvitte seg med alle rester av stoffer i kroppen. Jeg var jo på subutex, så jeg ble først nedtrappa. Samtidig som jeg gradvis trappa ned dosen fra 20 milligram subutex, fikk jeg ganske store doser med vitaminer, kalsium og magnesium. I denne første fasen gjennomgår man også noen kommunikasjonsøvelser som kalles assister. Trente folk er med deg og kommuniserer med deg. Så begynner et konfrontasjonskurs som kalles treningsrutiner. Dette tar en måneds tid hvor man øver seg på å konfrontere livet. Lærer å se folk i øya og bare være der, at du er der kroppen din er, at du ikke alltid er andre steder og tenker på problemer og vansker. Det går egentlig bare på det å sitte på en stol overfor et annet menneske i to timer og se en person i øya, i tillegg til andre kommunikasjonsøvelser. Bare å lære det er en stor mestring. For meg var det helt vilt å skjønne at jeg klarte det. Hans-Erik Dyvik Husby fra gruppa Turboneger i rollen som Jesus under første leseprøve på Jesus Christ Superstar. Det ble høstens storsatsing på Det Norske Teatret i Oslo - musikal. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX MARITANYTT :: Nr

6 Endelig fri fra dop! Foto: Torstein Ihle Så etter konfrontasjonen kommer da det som kalles badstukuren, da sitter du i badstu, fire-fem timer om dagen. Du får et spesielt B-vitamin som heter Niacin som har den egenskapen at den går i fettcellevevet og presser ut gift som er lagret der. Ikke bare narkotiske stoffer, men også miljøgifter og medisiner. Det svettes da ut. Det er også en åndelig renselse bare å være et sted og føle at du vasker kroppen innvendig. Kuren varer til du når en pussig tilstand hvor du rett og slett både ser og føler deg ren, rett og slett. Jeg satt 16 dager, noen kan sitte 30 dager, det er veldig individuelt. Teorien er at har du mye gifter i fettcellevevet og du hele tiden forbrenner, så kan giftene aktiviseres igjen. Selv om du ikke merker et flashback så vil du rent mentalt bli irrasjonell igjen i en gitt situasjon. Derfor er Narconon nøye på at du skal vaske ut giftene. Når man er ferdig med badstuen så skal man gjøre et kurs som heter objektivene. Det er en trening i det å tenke objektivt, å oppdage selv at man kan ha kontroll. Man definerer hva kontroll er og definerer hva det er å gi fra seg kontroll, ta tilbake kontroll. Det er en del mentale driller hvor du kan gå ut av ditt eget synspunkt og liv, eller gå ut av deg selv og på en måte se deg selv og dine motparter utenfra. Den treningen er rett og slett å tenke objektivt og ikke bare subjektivt. Videre begynner en etikkhåndtering. Da har du økt konfront, du er ren i kroppen og du er i stand til å tenke objektivt. Konfronteres du med dårlige holdninger og oppførsel? Om man har et fryktelig temperament som ofte går ut over ens nærmeste, hvordan rydder man opp, både i forhold til seg selv og de det gjelder? Du får hjelp av en person som er trent i dette. Han hjelper deg til å se tilbake på ting som har skjedd. Han hjelper deg til å øke din konfront og din evne til å tenke objektivt. Du betrakter veldig eksakt hendelsen, sted, tid, hva hendelsen var og hvilke konsekvenser det fikk. Så skriver man dette ned. Så det handler altså om å få en erkjennelse? Ja, en total erkjennelse og den er veldig produktiv. Man går gjennom overtredelser Hans-Erik som skuespiller i en rolle i Kirkens Bymisjons musikkvideo av låta Rom for alle som han spilte inn med Maria Solheim. Rom for alle er en sterk låt om å våge å møte blikket til medmennesker som strever med livet sitt. Solheim og Husby (Maria og Jesus ) spilte inn sangen i studio i oktober-09, og den ble spilt inn som musikkvideo på kjøpesenteret Paleet i Oslo. Maria og Hans-Erik var gatesangere for å utfordre fordommer og understreke at samfunnet bør ha rom for alle. som har blitt gjort mot seg sjøl, og av seg sjøl, og klarer å forsone seg med det sånn at man ikke går og gnager på det, det blir borte. Man får også et kurs i livets opp- og nedturer. Finnes det noe i Narconon-programmet som ligner på syndenes forlatelse og / eller omvendelse? Jeg bruker sjeldent begrepet synd, men det som i Narconon-programmet kalles overts og withholds. Et brudd på en etisk moralkodeks kalles for en overtredelse, eller en overt. Det å holde tilbake og prøve å skjule en overtredelse kalles på engelsk withhold. Grunnen til at vi prøver å unngå begrepet synd, er at det er en del negative følelser knyttet til synd som forsterker syndens dårlige effekt: anger, skam, skyld og lignende emosjoner knyttet til personens dårlige handlinger, og som viderefører handlingens dårlige effekt. Følgelig anbefaler jeg erkjennelse og økt ansvar som veien å gå. Jeg har gjort mye vondt, men jeg er en god person, og kan og vil gjøre gode ting fra nå av. Det blir liksom tesen. Angre ikke gårsdagen, livet er nå og du skaper morgendagen selv. Dette vil aldri kunne gå hvis man overser sine overtredelser. For å komme ut av en overtredelse må en annen lese det du skrev, uten å få noen annen tilbakemelding utover at det er lest, forstått og erkjent. Det evalueres ikke. Det er ingen som sitter og sier skjønner du hvor jævlig du har vært og wow, det er Man blir ikke scientolog av å være på Narconon, man blir rusfri. det verste jeg har lest. Det er bare, ok, jeg har forstått, dette opplevde du som en overtredelse. Da er vi ferdig med det. Folk som har gjort dette, sier at da forfølger det deg rett og slett ikke. Du blir fortrolig med det. Du klarer å se sannheten om deg selv i øynene. Hvis man ser stort på det, er Narconon egentlig et etikkprogram. På internasjonal basis er 80% av de som har gått gjennom programmet fremdeles rusfrie, det er en veldig høy prosent. Hvilken forbindelse har Narconon til Scientologikirkens stifter L Ron Hubbard? Scientologikirken gir Narconon tillatelse til å bruke disse kursene for å få folk rusfrie. Man blir ikke scientolog av å være på Narconon, man blir rusfri. I Sverige er det folk fra Kriminalvården, Socialvården og det private, folk fra alle mulige religioner og livssyn. Det er tverrpolitisk og tverrreligiøst og vil bare hjelpe folk til å bli rusfrie. Hvis man vil bli scientolog er det naturlig å gå til en Scientologikirke, ikke et Narconon-senter. Men det er L. Ron Hubbard som forsket fram disse metodene, han jobbet mye med rus og de effektene det har på mennesker, og fant en metode for å få folk rusfrie, som virker. Hvor lenge brukte du narkotika? Jeg begynte for 24 år siden. De siste 12 årene har jeg gått på morfin i fire år, så på metadon i fire år helt til det ble for tungt. Da fikk jeg subutex i fire år for at jeg skulle få noe lettere. 6 MARITANYTT :: Nr

7 Så dette gikk du på i 12 år mens du var en av Europas mest kjente artister og hadde en kjempekarriere som du for så vidt fortsatt har. Det er jo nesten litt imponerende? Ja, det er jo det. Jeg måtte jo sette inn litt ekstra gir for å få det til. Jeg måtte skjerpe meg, for jeg var ekstremt hemma av disse stoffene. Jeg hadde jo et sidemisbruk på kokain og amfetamin uansett, parallelt med dette. Det var mest kokain. Av og til fikk jeg lykkepillekurer og da ble det veldig vanskelig, jeg ble virkelig trøbla. Det var antidepressive preparater som cipralex, remeron, og noen ganger antipsykotiske, som trilafon. Så vidt jeg kan huske hadde du i alle fall noen positive meldinger om metadon i denne perioden? Husker du hva du sa? At det gjorde meg i stand til å ikke fly på gata og kjøpe heroin, men når jeg ser tilbake må jeg nok erkjenne at jeg var litt overentusiastisk og tok feil i mye av det jeg sa. Oppmuntret og støttet LAR (legemiddelassistert rehabilitering) deg på noen måte til å slutte med metadon? Nei, de fortalte at erfaringene med det var så dårlige at de ikke anbefalte det. De ba meg derfor hele tiden tenke meg om og utsette det. Da jeg likevel tok den beslutningen, samarbeidet konsulenten min og støttet meg i det. Hele tiden ble det understreket at jeg var hjertelig velkommen tilbake. Det var aldri noe sånn dette kommer til å gå så bra, dette klarer du hvis du virkelig vil. Den støtten fikk jeg aldri. Turboneger Turboneger og Hank von Helvete, hvordan i all verden kom du på å bruke et sånt navn? Man skal jo ikke si neger engang, har dere fått pepper for det? Det var et artistnavn og i en setting som skulle være litt provoserende rett og slett. Vi har ikke fått reaksjoner fra noen svarte. Våre fans er i alle farger og folkeslag, men det sier kanskje litt om hva vi prøvde å være, litt ukorrekte rett og slett, prøve å vise at moralisme og moral er ikke det samme. Hank von Helvete-tingen var et image, men jeg brukte jo alt jeg kom over, men var aldri en advokat for det. Vi sang historier om at gjør du gærne ting så går det gærent liksom. Sniffer man lim på skolen så er neste stopp helvete. Det var det vi sang om i Turboneger egentlig, men vi sang det på en provoserende og antagonistisk måte. Vi prøvde aldri å være et budskap for rus og avhengighet, men det var jo problemer i bandet. Jeg var jo den eneste troende i bandet. Verdier, etikk og moral Du snakker om verdier og om å erkjenne sine overtredelser. Hvor er det du har endra deg når det gjelder verdier? Etikk og moral handler først og fremst om å bli et lykkeligere menneske. For hver Hank von Helvete i Turboneger fotografert på scenen under VGLISTA TOP20 på Rådhusplassen i Oslo i uetisk og umoralsk handling, for hver synd eller overtredelse så skaper du faktisk bare smerte. Det er egentlig så enkelt. Det handler ikke om skyld og skam, men om at vi ønsker å ha en størst mulig grad av lykke og minst mulig grad av smerte i livene våre. Overlevelse var et ideal for meg før, noe jeg lengta etter, men ikke hadde. Til slutt gikk det opp for meg at overlevelse er en handling man gjør. Jeg hadde et urealistisk håp om at noe utenfor meg selv skulle redde meg. Det var den største misforståelsen. Gud skulle bare gripe inn og dra meg ut av problemene. Min forståelse av Gud nå er at det er forventet at jeg skal gjøre det sjøl, og at det er det jeg vokser på. Overlevelse er en serie handlinger, og hvis du ikke gjør en serie overlevelseshandlinger, så vil du bare gjøre masse dødshandlinger. Endelig fri fra dop! Så nå har du valgt livet? Ja! Jeg skjønte at det er gitt meg makt og muligheter til å bevege livet i den retningen jeg selv vil. Jeg kan skape livet, og hvis ikke jeg skaper mitt liv, så blir jeg skapt av livet utenfor meg. De som sier at Gud ikke fins, at alt er tilfeldig, at vi ikke er åndelige vesener men bare dyr, de tar feil. Jesus sier at hvis det han sier ikke er sant og det ikke er liv etter døden, så kan vi bare ete og drikke for i morgen dør vi. Hvor kommer Jesus inn? Jesus for meg er vel det ypperste eksemplet på hvordan leve livet. Man kan være så totalt villig til å stå for det som er rett at man gir opp sin egen kropp. Da vil du Foto: Kyrre Lien / SCANPIX ha makt og mulighet til å ta tilbake din egen kropp. Den intensjonen om å leve og leve for det som er rett og etisk, som er av Gud; den er så kompromissløs og så full av integritet at du villig lar deg korsfeste. Du har et kors rundt halsen. Hva symboliserer det for deg? Jesu død på korset er en påminnelse for meg om Guds storhet. Gud viser storhet og tilgir, det er demonstrert i korsfestelsen. Jeg tror på Jesu død for våre synder, og dødens ugyldighet i oppstandelsen, sier Hans-Erik og understreker at dette ikke betyr at det kun er de som har hørt om Jesus som kan bli tilgitt av Gud. Han tror at alle som har en erkjennelse av sitt behov for nåde, enten de har lært den bibelske terminologien eller ikke, mottar Guds tilgivelse. MARITANYTT :: Nr

8 Foto: Bjørn Olav Thune Av Bjørn Olav Thune Har fanger en fremtid? Kriminolog og fengselsprest Ragnhild Feyling (bildet) skrev en hovedoppgave Tro og liv i fengsel og frihet (Oslo: UiO 2001) om fanger og gudstro. Bladet Rus og Samfunn (www.rus. no) hadde et tema nummer i 2009 kalt Religion og Rus. I artikkelen Fanger og gudstro en plutselig åpning til frihet får vi et innblikk i hva Feyling fant ut. Feyling intervjuet åtte tidligere innsatte som alle hadde sonet lange fengselsstraffer. Alle hadde begått alvorlig kriminalitet som ran, drap, satt andres liv i fare eller blitt dømt for narkotikaforbrytelser. Samtlige hadde rusproblemer. De fleste begynte å ruse seg tidlig og hadde gjerne begått småkriminalitet og fått sin første dom i ung alder. To hadde fått rusproblemer i godt voksen alder. Noen hadde yrkesutdannelse og hadde klart seg bra i arbeidslivet i lange perioder, giftet seg, fått barn, men ruset seg og vært kriminelle i det skjulte. Fem av de hun intervjuet hadde fra før av et likegyldig forhold til kristen tro, men det oppstod en radikal endring under soningen som førte til et dypt og sterkt engasjement. To andre hadde hatt en tro helt siden barneårene. 8 MARITANYTT :: Nr

9 Oppfatninger Mange fanger mistenkeliggjøres av andre i fengselet hvis de begynner å vise tegn til gudstro. Noen tror de gjør det for å innynde seg og få en lettere soning. Andre blir sett på som litt skrullete og at religiøse nykker er et tegn på at det begynner å tippe litt. Denne holdningen er noe vi kjenner til og som vi fra tid til annen møter også i Maritastiftelsens fengselsarbeid. Feyling skriver: Jeg antok på forhånd at de innsatte kanskje hadde oppsøkt troen for å få et lettere liv i fengsel, men det jeg fant bekreftet ikke denne forhåndsoppfatningen. Samtidig som de fikk en sterkere identitet som kristne, opplevde flere å bli ensomme og mistenkeliggjort både av medinnsatte og ansatte. En som hadde hatt høy status i fangemiljøet, opplevde at dette ble radikalt snudd, ikke minst fordi han etter omvendelsen tilsto kriminelle forhold for politiet på eget initiativ. Undersøkelsen viste at omvendelse ikke førte til at fengselsoppholdet ble lettere, men snarere skapte nye problemer for de innsatte som var blitt frelst. Å være kristen i institusjonshverdagen ble, når dette ikke var en del av kulturen på stedet, vanskelig og ensomt. Mørke og kaos Hva var det verste med å sitte i fengsel? Det var ikke livet i fengselet i seg selv som var verst, men spørsmålet om de hadde noen fremtid etter soning. De så mørkt på det. Mange syslet med tanken på å ta sitt eget liv. En som hadde begått kriminalitet under påvirkning av rus for sjette gang, så ingen utvei: Det var sjette gang og det var som ringen var sluttet. Jeg kunne virkelig ikke finne mening med tilværelsen lenger. Jeg ville fortsatt ikke slutte å drikke, for hvis de tok alkoholen fra meg, så var alt mørkt. Jeg kunne ikke forestille meg et liv uten alkohol. Det hele var for mye. Det var kaos. Akseptert og tilgitt Denne innsatte fortalte at da han var innlagt til judisiell observasjon på et sykehus før rettssaken, ble han oppfordret av moren til å ta imot besøk av en prest. Nærmest av høflighet sa han ja til at presten kunne be for ham. Han fulgte ikke særlig med på bønnen som ble bedt. Etterpå følte han seg mye lettere til sinns. Han tenkte at tristheten sikkert ville komme tilbake, men neste dag opplevde han tvert imot at han følte seg glad. Han ble nysgjerrig og for å finne ut mer begynte han å lese Bibelen. Mens han var innlagt til observasjon opplevde han at personalet nærmest oppfattet han som skrullete når han satte ord på sine sterke trosopplevelser. Om sitt møte med Gud sier han: Jeg fikk en erfaring av at jeg var elsket eller akseptert. Kanskje ikke så mye elsket, for det var for mye å forstå hva kjærlighet var. Men jeg følte meg i hvert fall akseptert av Gud. At Gud aksepterte meg og tilgav meg, og sa: Følg du meg, så skal vi sammen gjøre noe godt. Fylt av håp En annen fange hadde tilfeldigvis opplevd at presten banket på celledøra den dagen han skulle til å ta sitt liv. Han fikk hull på verkebyllen og sa det som det var til presten. Det hadde blitt for mye å bære sin byrde. Presten tror jo på noen som kan hjelpe og tilgi og stakk ikke under en stol at Jesus kunne nettopp dette. Fangen tok imot budskapet. Da snudde alt, det ble lys, jeg så fremtiden lyst i møte, forteller han. Ragnhild Feyling oppsummerer: Begge disse fangene jeg viser til her, hadde en opplevelse av at de plutselig ble fylt av håp og at tingene de slet med ville ordne seg. Begge hadde en praktisk rettet yrkesutdannelse fra før, og begge utdannet seg til stillinger innen kirken. To andre fanger studerte kristendom som fag, og en av dem praktiserte som forkynner ved siden av studiene. Relasjoner og nettverk En oppfatning jeg har hørt noen ganger, er at de som klarer seg etter fengselsopphold og rusmisbruk enten har blitt frelst eller fått seg en kjæreste. Å få en kjæreste eller å få seg en tro handler begge om relasjoner. Begge disse tingene har medvirket til at fanger klarer seg etter soning. De som opplevde den mest radikale omvendelsen, fikk en sterk personlig gudsrelasjon, og i tillegg fikk de et utvidet nettverk gjennom et kristent miljø. Slik vil jeg tro at også det å få seg kjæreste utenfor rusmiljøet, kan lede til et større rusfritt nettverk, sier Feyling. Flere sonet i fengsler hvor det var jevnlige gudstjenester og samtalegrupper. Alle de åtte hun intervjuet fikk et nettverk av kristne under soning som de fortsatte å holde kontakt med etter løslatelse. Ofte bidro disse med praktisk hjelp, som for eksempel et sted å bo etter løslatelse. En av de som fikk et sterkt gudsforhold under soning, klarte ikke å mestre rusbruken etter løslatelse. Gudsrelasjonen hans gjorde situasjonen med rus enda verre enn før: Når han ruset seg, ble han urolig og fikk dårlig samvittighet. Dette fikk ham til å ruse seg mer. Han sa om denne tiden: Livet var kaos. Verre enn noensinne. Etter et nytt fengselsopphold og rehabiliteringsinstitusjon fikk også han tilbake balansen i livet. Uforklarlig, mystisk Feyling viser til den amerikanske filosofen og religions-psykologen William James ( ) og at fasene i omvendelsesberetningene hun fikk høre, kan ligne på det James skildrer i The varietes of religious experience. Først kommer fortvilelsen, fulgt av oppgitthet, som uventet blir etterfulgt av en sterk positiv emosjonell løftning. Endringen hos mine fanger kan forklares ut fra at de hadde et konkret behov og fikk tilbud om hjelp. Men radikaliteten i deres endring, noe som også forbauset dem selv, blir uforklarlig, noe mystisk. Andre skildrer også religiøse opplevelser som ikke fullt ut forklarlige. N.K. Dezin studerte AA-bevegelsen og beskrev i The recovering alcoholic (London: Sage Publications) hvordan alkohol hjelper en til å oppleve seg som sitt ideal-selv og mestre livet. Ifølge AA må det for å unngå fortsatt rusmisbruk, skje en overgivelse til en høyere makt utenfor en selv. Hun poengterer at flere av de hun intervjuet var kommet i en situasjon hvor de opplevde at den måten de taklet livet på, ikke holdt lenger og søkte en alternativ løsning. Følelsen av å være i krise kan ha gjort dem åpne for noe nytt. Som en sa: Jeg var så full av fortvilelse. Var så langt nede. Var mottagelig. Troen hadde gitt dem fremtidshåp og en overordnet mening med selve livet. MARITANYTT :: Nr

10 Av Bjørn Olav Thune Løslatt uten BOLIG OG JOBB Veien ut fengselsporten kan være brutal. Foto: Fædrelandsvennen Journalist Jarle R. Martinsen i avisen Fædrelandsvennen hadde torsdag 4. februar en artikkel om Arild på 31 år fra Kristiansand. Han skulle løslates fra Åna fengsel, men hadde verken bolig eller jobb å gå til. Dette er en situasjon som dessverre er typisk på tross av gode målsetninger. Undersøkelser viser at to av tre innsatte ikke har noe sted å bo når de slipper ut. Denne hverdagshistorien kunne skjedd og skjer daglig i norske fengsler og byer, så her er det noe som utfordrer enhver. Arild om løslatelsen Jeg gruer meg til å slippe ut. Her i fengselet er det rutiner og rammer for alt du gjør. Utenfor murene kommer den egentlige straffen. Da møter jeg konsekvensene av å ha sittet i fengsel. Jeg må prøve å skaffe meg jobb og bolig, noe som ikke er mulig å få til herfra med 20 minutters telefontid i uka. Det er ikke synd på meg, jeg er her på grunn av egne handlinger. Men jeg trenger et sted å bo for å ha en sjanse til å bli rusfri og skaffe jobb, sier han. De siste årene har livet hans vært slik: I fengsel noen måneder, ut i det fri, prøve å holde seg på matta, nye innbrudd og tyveri, gjerne med narkotika i lomma. Det har ikke gjort så mye at jeg har blitt tatt. Fengselet har bare vært et fristed, sier 31- åringen. Denne gangen har han forsøkt å gjøre noe med livet. Han har fått Subutex i fengslet for å gjøre noe med rusproblemet. Advokaten og Nav En som har jobbet for å skaffe Arild et tilbud på utsiden er advokat Per Holter- Andersen. Han har prøvd å hjelpe mer utover det å forsvare ham i retten, men føler han møter veggen. Og hvordan er det ikke da for de innsatte som på egen hånd må prøve å komme inn i samfunnet uten å bli kriminelle igjen, sier han. Møtet med Nav er deprimerende. Min klient vil trenge startkapital ut over de kronene han har i lomma når han kommer ut. Men jeg har ikke klart å komme gjennom systemet. Jeg føler en arroganse når jeg kontakter ulike hjelpeinstanser. Hvor vanskelig er det ikke da for innsatte å nå igjennom, sier Holter- Andersen, som synes samfunnsregnskap blir så håpløst at hans klient mest trolig havner innenfor murene igjen. Seniorforskeren Evelyn Dyb ved Norsk institutt for byog regionsforskning har undersøkt problemstillingen og konkluderer med at en av tre innsatte i norske fengsler trolig mister boligen sin i løpet av soningstiden, og at de fleste ikke har tak over hodet når de kommer ut: Det er helt essensielt å ha bopel for å klare å ta tak i sitt kriminelle liv. Har du ikke noe sted å bo, er det mye vanskeligere å skaffe seg jobb og gjøre noe med rus og trangen til kriminelle handlinger. Alt for mange løslates kun med plastposen i hånda. De må stille i samme boligkø i sine kommuner som alle andre vanskeligstilte, og kommer ofte langt ned på lista opp mot andre som trenger bolig, som småbarnsfamilier. I samme undersøkelse ble de innsatte spurt om de har vært i fengsel før, og over 60 prosent hadde det. Sosionomene og byombudene Gjennom sosionomen i fengselet har Arild forsøkt å få i gang ledighetstrygd, slik at han har noe å starte med. Da Fædrelandsvennen var på besøk noen dager før løslatelsen var dette ennå ikke i orden. Jeg må dra til en tante og håpe at jeg kan bo der inntil jeg får penger, og så kanskje finne et sted å bo. Men om noen måneder sitter jeg vel her igjen, avslutter han. Leder for sosialavdelingen på Åna fengsel, Anne Øyrli, opplever Kristiansand som vanskelig når det gjelder å skaffe bolig til innsatte som skal ut og ikke har bopel. Slik har det vært i mange år. Kommunen holder seg nok til de ytelsene de juridisk må gi, men det er alt, mener Øyrli, som ser at det å ha et sted å bo er helt essensielt for at en løslatt skal komme seg videre i livet. Dessuten har innføringen av Nav gjort det mye vanskeligere å komme i kontakt med rette vedkommende, både i Kristiansand og i andre kommuner, sier hun om det med å hjelpe løslatte med sosialhjelp og jobb. Byombudet i Kristiansand, Kim Henrik Gronett, sier byen har langt igjen for å ha et samlet tilbud for løslatte som kommer ut til ingenting. De har krav på en midlertidig bolig, men det er jo så mangt. Jeg mener løslatte skal ha en juridisk rett til en ordentlig bopel fra dag én. For vel ett år siden skrev han et brev til statsråden om dette hvor han adresserte problematikken slik: Det som for undertegnede fremstår som alvorlig er nettopp det forhold at alle involverte offentlige instanser synes å være klar over situasjonen når den innsatte løslates. Likevel er det tilsynelatende ingen som tar ansvar når behovet dukker opp. 10 MARITANYTT :: Nr

11 Avdelingsleder for boligtjenesten i Kristiansand, Ingun Moen, kjenner seg ikke igjen i kritikken og hevder at alle som trenger midlertidig bolig får det, og at de har en oppfølgingstjeneste som skal jobbe videre med å hjelpe vanskeligstilte med permanente boliger som de er i stand til å beholde. Politistasjonssjefen i Kristiansand, Ole Hortemo, sier mye fortsatt kan bli bedre, men at mye har blitt gjort de siste årene for å bedre forholdene for dem som løslates. Sjefredaktørens ankepunkt Stortingsmelding nr. 37 Det er et viktig politisk mål å styrke tilbakeføringen til samfunnet for innsatte som løslates fra fengsel (St.meld nr. 37, ). Både opplæring og arbeid under soningen og arbeidsmarkedstiltak under og etter soning benyttes for å nå dette målet. Norges justisminister Knut Storberget (Ap) vil ha Nav og flere rusmestringsenheter inn i fengslene. Slik kan forpliktende planer legges sammen med de innsatte, for å unngå tilbakefall. Foto: Stephen Folde I påfølgende nummer av Fædrelandsvennen tok avisens sjefredaktør, Hans-Christian Vadseth, opp Arild under overskriften Brutalt møte med friheten. To av tre innsatte har ikke noe sted å bo når de slipper ut av fengselet. Det øker risikoen for tilbakefall. Mens tre av ti innsatte ikke har bolig på tidspunktet for fengsling mangler dobbelt så mange bolig når de blir løslatt. De mister boligen fordi de ikke har økonomi til å betjene lån eller husleie. Med bare en plastpose og noen hundrelapper i lomma når fengselsporten slår igjen, skal det godt gjøres å klare seg uten å falle tilbake i et kriminelt livsmønster. I vår avis i går uttalte Arild som løslates fra Åna fengsel denne uken, at en svært viktig forutsetning for å klare et annet liv mangler når han står uten bolig. Sjefredaktøren kommenterte også Anne Øyrlis påstand i sin leder: Lederen for sosialavdelingen ved Åna fengsel opplever Kristiansand som vanskelig når det gjelder å skaffe bopel til innsatte som kommer ut av fengsel. Kommunen har trolig sitt på det tørre juridisk sett, fordi alle som har krav på det, får midlertidig bolig. Ankepunktet er likevel at ingen bør bruke tid i foreløpige løsninger etter løslatelse fra fengselet. Boligen er en base for trygghet i livet, for innsatte som for alle andre. Å ha en adresse og et sted å ha eiendelene sine, er viktig. Et sted hvor man kan invitere venner og familie, og et sted hvor man kan hvile ut. Uten denne basen øker risikoen for at løslatte fra fengsel kan havne i rusmisbruk og komme i kontakt igjen med gamle kriminelle miljøer. Når lovbryteren selv gjør sitt beste for å komme seg på beina, må samfunnet gi all mulig støtte. Slik er det ikke i dag. Byombud Kim Henrik Gronert i Kristiansand sier byen har langt igjen for at det samlede tilbudet er godt nok. Også politiet mener mye kan bli bedre. Å gjøre overgangen fra fengsel lettere, betyr ikke å gi spesialbehandling til den som bryter loven, men å gi de tilbudene alle borgere har rett til. Kriminalitet koster samfunnet enorme beløp. De menneskelige omkostningene er store både for lovbryter, offer og andre som berøres. Å investere mer i tilrettelegging for å forebygge tilbakefall ved løslatelse fra fengsel vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dømte som får seg jobb etter soning unngår i stor grad å begå ny kriminalitet, viser ny undersøkelse. Nå vil justisminister Knut Storberget (Ap) ha Nav inn i fengslene. Vi har skjerpet straffene og avviklet soningskøene. Nå må vi ha tiltak som hindrer tilbakefall. sier justisminister Knut Storberget til Dagsavisen. En undersøkelse gjort av forskerne Torbjørn Skardhamar og Kjetil Telle ved Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at domfelte som får seg jobb etter å ha sonet straffen, har 63 prosent lavere sjanse for å begå ny kriminalitet enn de som ikke får seg jobb. Studien, som er den første av sitt slag her i landet, illustrerer også hvor stort problemet med tilbakefallskriminalitet er. Om lag hver fjerde av dem som blir løslatt havner i fengsel igjen innen tre år. 60 prosent av de innsatte har rusproblemer, og mange av dem har ingen bolig å vende tilbake til når de kommer ut, sier Storberget, som peker på at det nå etableres flere rusmestringsenheter i fengslene. Ingen bør la seg lure til å tro at kriminalitet bekjempes kun ved bruk av lange fengselsstraffer, sier Storberget, som vil ha såkalte stormøter for unge forbrytere. Forslaget applauderes av lederen for Fengsels- og friomsorgsforbundet (NFF), Geir Bjørkli. Å få Nav inn i fengslene er en meget god idé. Nav sitter med kompetanse og har beslutningsmyndighet i sitt system slik at de kan legge forpliktende planer sammen med de innsatte, sier Bjørkli. (NTB) MARITANYTT :: Nr

12 Morgenstund Av Bjørn Olav Thune Det er fortsatt tidlig på morgenen og Maritabutikken åpner ikke før klokka Odd har låst opp og traktet kaffe. Denne fredagen er det syv stykker som skal komme på morgensamling. Etterpå skal noen være med og vaske, ordne og stille ut slik at butikken er klar til å ta imot kunder. Andre skal ut på transport for å hente møbler og andre ting. Det slår meg der jeg sitter sammen med de tre første ankomne, at vi faktisk alle tidligere i livet på ulike måter har stiftet bekjentskap med rus og politi. Noen har også sonet dommer, noen kortere og andre lengre. Det er ikke så mye fokus på det nå, men rundt bordet er Roar, Odd, Stig Morten og jeg opptatt av hverdagsprat og gode historier. Vi kommer også inn på noen som har spurt om hjelp i det siste. Lyset er tent på bordet, og i dag vanker det en konfekt eller to til kaffen. Telefonen ringer og Stig Morten gjør en avtale om å treffe en som er i nød. Hjelpen kan bare være et tellerskritt unna, tenker jeg og kjenner en liten klump i halsen. Imens har Sandeep og Gunnbjørg kommet og satt seg ned og det er klart for morgenens høydepunkt. To andaktsbøker ligi Maritabutikken Mennesket lever ikke bare av brød. Gunnbjørg, Sandeep, Odd, Roar og Stig Morten har en fin oppstart på dagen i Maritabutikken. ger på bordet og Gunnbjørg blir spurt om å lese et par stykker for oss, noe hun gjør med glede. I dag handler det om Kjærlighetens Bud; om å elske hverandre: Guds familie er en Kjærlighetsfamilie, begynner hun. Og Kjærlighetsbudet i Guds familie er Dere skal elske hverandre slik som Jeg har elsket dere. Hvordan elsket han oss? Elsket han oss fordi vi fortjente det? Nei, Han elsket oss mens vi enda var fiendtlige og syndere. Og tenk på det. Hvis Gud elsket oss med en så stor kjærlighet mens vi enda var syndere, mens vi enda var Hans fiender, tror du at Han elsker Sine barn mindre? Nei, tusen ganger nei. Kjærlighet er det eneste budet i Kjærlighetsfamilien. Hvis du elsker et annet menneske, vil du ikke stjele fra ham. Hvis du elsker noen, vil du ikke drepe ham, du vil ikke misunne ham huset hans, du vil ikke fortelle en løgn om ham. Guddommelig kjærlighet er lovens oppfyllelse. Siden kjærlighet er loven i Guds familie, er et steg ut av Kjærlighet, et steg inn i synd. Hvis du har tatt et slikt steg, angre deg og kom tilbake i Kjærlighetsvandringen! For å ha fellesskap med din Far, for å vandre med Gud, for å vandre i Guds rike, må du vandre i Kjærlighet. For Gud er Kjærlighet. Til slutt er det en bekjennelse: Jeg elsker andre som Kristus elsket meg. Kjærlighet er den loven jeg er underlagt. Jeg vandrer i kjærlighet. Derfor har jeg fellesskap med min Far, som er Kjærlighet. Slike ord påvirker nok arbeidsmiljøet og dagen positivt, forebygger egoisme og nye lovbruddj Mange setter pris på en slik morgenstund før arbeidet i Maritabutikken kaller, har jeg fått høre. Fellesskapet vi opplever denne fredagsmorgenen, med påfølgende stille og lavmælt bønn rundt bordet, er preget av både glede, ro og fredfull atmosfære. Kjærligheten er litt av en kontrast, både til rus- og voldsmiljøer, og til samfunnets krav om høyt tempo og karrierejag. Denne butikken er annerledes og prioriterer andre verdier, hvor arbeidstrening er hovedsaken og ikke profitt. Men Maritabutikken går så det griner for tiden, så det blir penger til drift også J Så skrider alle til verket og går til sine oppgaver, mens jeg takker for at jeg er så privilegert at jeg kan oppleve noe av alt som skjer på Maritastiftelsens brede front. 12 MARITANYTT :: Nr

13 Soria Moria og Verdier Maritastiftelsen har sin egen Soria Moria-erklæring. For noen år siden var ansatte og styret samlet på Soria Moria for å definere Maritastiftelsens verdier. Marie Aakre stilte opp gratis som konsulent. Hun har vært medlem av Verdikommisjonen og ledet også prosjektet Verdier i praksis ved St. Olavs Hospital. Som leder i Faglig Etisk Råd i Norsk Sykepleierforbund og rådgiver i det private firmaet UNNIK har hun startet prosjektet Verksted for Etisk Virksomhet. Hun ble i 2007 utnevnt til ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden for sin innsats innen pasient- og kreftomsorgen, så vi kunne ikke fått noen bedre til å hjelpe oss med å definere våre verdier. Forsamlingen ble inndelt i mindre grupper og hadde brainstorming over hvilke verdier de opplevde var til stede i Marita-fellesskapet. Ut fra dette kom vi frem til de følgende fem verdier: Omsorg vi bryr oss om den enkelte vi hjelper mennesker å se sin uendelige verdi vi hjelper de som er nær ved å gi opp å se nye muligheter, og tilrettelegger for en ny start vi er rause og nådige i forhold til hverandre og ser verdien av å gi og få tilgivelse Troverdighet vi gjør hva vi sier, og sier hva vi gjør vi forvalter betrodde ressurser ansvarlig vi tar initiativ til forpliktende samarbeid med andre Åpenhet vi er åpne om egne sterke og svake sider vi gir ærlige tilbakemeldinger vi tar imot ærlige tilbakemeldinger vi forvalter åpenhet på en respektfull måte Tro vi tror på Bibelens Gud og på Bibelens menneskesyn vi tror på Guds hjelp i kampen mot destruktive krefter inne i oss og utenfor oss vi tror at ingen - eller ingen ting er umulig vi har tro på oss selv vi tror at vanskeligheter kan gi vekst og bli til muligheter vi tror at kriser kan lede til en ny start Mot vi er ikke redd for å satse vi er ikke redd for å prøve noe nytt vi er ikke redd for å stå alene med våre meninger vi er ikke redd for farlige miljøer og mennesker Marie Aakre stilte opp gratis som konsulent på Maritastiftelsens Soria Moria-samling. Disse verdiene er en viktig del av fundamentet for videre utvikling av Maritastiftelsen. MARITANYTT :: Nr

14 Hva skjer a? ANSIKTER I MARITA Gunnbjørg Linjord 31 år Lars Tore Wollum 33 år gift med Anita Hva jobber du med i Marita? Startet i Maritastiftelsen januar Har jobbet i flere av avdelingene, men pr. i dag jobber jeg 50% i Marita Ung, Marita Bo og leder arbeidet på Bredtveit, kvinnefengselet. Bakgrunn: 31 år, kommer fra Rogaland og er barnevernspedagog Hvorfor Marita? Var med som frivillig i Oslo fengsel. Hadde lyst å engasjere meg i ungdomsarbeidet, tok kontakt med en fra Marita Ung og sa at jeg ønsket å bli med som frivillig når de skulle starte med oppsøkende. Etter en samtale fikk jeg plutselig tilbud om jobb Siden har jeg blitt. I Marita får jeg muligheten til å treffe mennesker med en helt annen historie enn meg selv, flere av disse har jeg dyp respekt for. Maritas tanker rundt fellesskap og troen på potensialet i hvert enkelt menneske er noe jeg liker. Troen og tilliten til at Gud er en Gud som ønsker å bli med i vår hverdag, som vil at vi skal ta gode valg for livene våre og som lengter etter å gi oss en identitet i det å være elsket for den vi er, er også noe jeg liker med Marita. Hva jobber han med i Marita? Lars Tore ble opptatt av å advare andre ungdommer mot å leke med hasj og narkotika. Han ble introdusert til Maritastiftelsen og begynte etter en tid å reise på skoler for å fortelle sin historie og vise Marita- filmen. Bakgrunn: Rusmisbruk og salg, gitarlærer. Hvorfor Marita? Jeg fikk høre om Marita og arbeidet deres i I 2003 var jeg klar til å jobbe for dem, og siden dette er en gjeng med mye krutt i og som tør å stå for en egen policy, selv om den ikke alltid er populær, måtte jeg bare bli en i gjengen. Favorittmat: Indisk Favorittbok: Outsiders Favorittmusikk: chill out og experimental fusion Favorittfilm: Jason Bourne trilogi Liker ikke: Shopping Hobbyer: Gitarspill og komponering Drøm: Å se unge og gamle få nytt håp og nye drømmer, det betyr selvfølgelig å se mennesker snu helt om og møte Gud. J Favorittmat: For tiden er det vegetarsupper Favorittbok: Hmm leste akkurat en roman som heter Rahab, den var bra. Favorittfilm: Kommer ikke på noen spesielle. Men den eneste filmen jeg har sett mer enn fem ganger er Moulin Rouge. Liker ikke: Bli-kjent-leker Interesser: Livet generelt Drøm: Hva har du gjort den siste mnd. som du ikke pleier å gjøre: Kjøpt leilighet 14 MARITANYTT :: Nr

15 Hva skjer a? Andreas Aanonsen Normann 21 år har kjæreste Stefan Norberg 31 år gift med Marte Maria. Barn: Leo, 2,5 år og Timon, 7 måneder Kva jobber du med i Marita? Eg er sivilarbeidar. Tross stemplet på sivilteneste som slavearbeid, er siviltjenesten i Marita variert, gøy og utfordrande. Er med på kafeen, i butikken, på transporten, Marita Bo og div andre ting. Bakgrunn: Oppvekst i Bodø, og har bakgrunn frå KFUK-KFUM sitt Ten Singarbeid i Bodø, Nord-Norge og på Noregsplan. Kvifor Marita? Eg var innkalt til siviltjeneste, og ville finne meg noko fornuftig å gjere. Ein venn tipsa meg om Maritastiftelsen, og etter litt innføring visste eg at det var dette eg ville gjere mitt år i Kongens sivile klede. Bak valget mitt lå eit ønskje om å gjere noko som var av reell nytte for samfunnet. I tillegg ville eg gjere noe eg ikkje nødvendigvis kjem til å drive med resten av livet. Bred erfaring trur eg aldri har skada nokon. Favorittmat: Brownies frå Black Gold-kafeen på Torshov Favorittbok: Kilden av Gabriel Scott Favorittmusikk: Neil Cowley Trio Favorittfilm: Army of Darkness Liker ikke: Sydenferie Drøm: Å få inspirasjon til å skrive noko fornuftig Hva jobber du med i Marita? Jobber med arbeidstrening i Byggbransjen og Maritabutikken, er også miljøarbeider på Maritakafeen og i fengselsarbeidet. Bakgrunn: Svenske med telemontør-utdanning, men har drevet eget snekkerfirma i flere år i Norge. Aktiv ungdomsleder. Hvorfor Marita? Marita er mer enn en jobb for meg. Her kan jeg få leve ut det kallet jeg tror jeg har, som er å være der for de som trenger det og formidle Guds godhet og kraft. Det setter folk fri og reiser dem opp fra ulike typer av misbruk og avhengighet. Favorittmat: Pizza og pølser Favorittbok: Stig Larsson-bøkene Favorittmusikk: Grunge fra 1990 Favorittfilm: Monty Python Liker ikke: Fiskeboller, nynorsk og Manchester United Hobbyer: Venner, se fotball og spille golf Drøm: At Guds vilje skal skje i mitt liv og i Norge, og at jeg får sove så lenge jeg vil i helgene. MARITANYTT :: Nr

16 Postabonnement B RETUR: MaritaNytt Holsts gate 6, N-0473 Oslo Mer å lese på Vi trenger brukt og nytt! Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden. Åpningstider: Man-fre: kl Lørdag: kl Maritabutikken Markveien 67, Oslo Tlf E-post: Brukte ting og møbler? Trenger du en gaffel? En god bok? En liten dings? Eller kanskje en salong? Da er Maritabutikken det rette stedet for deg! Maritabutikken er en koselig bruktbutikk ved Ankerbrua nederst på Grünerløkka, der vi har vært i 15 år. Vi tilbyr både arbeidstrening og arbeidspraksisplasser. Inntektene fra butikken går til Maritastiftelsens arbeid blant ungdom, rusavhengige og innsatte ved fengslene i Oslo-området. Maritastiftelsen trenger din hjelp for å holde arbeidet i gang. Maritabutikken har alltid behov for brukte ting vi kan selge, og vi er veldig takknemlig dersom du har noe å gi oss. Ring oss så kommer vi og henter! Maritabutikken Markveien 67, 0550 Oslo Tlf: Gavekonto:

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

andakter av DaviD HaDDelanD

andakter av DaviD HaDDelanD andakter av David Haddeland INNHOLD andakt 1: TRO...3 andakt 2: HÅP...7 andakt 3: KJÆRLIGHET...11 Bibelsitatene er hentet fra Ny Generasjon-bibelen dersom ikke noe annet er antydet. De andre bibelsitatene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer