Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)"

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Arne Rettedals hus, AR T-401, 4.etg. Styrerommet Dato: tirsdag 4. november 2014, kl Eventuelle forfall meldes snarest til eller Faste medlemmer: Tor Henning Hemmingsen (Prorektor), Eva Hærem (Prodekan SV), Jørgen Jakobsson (student), Anine Klepp (student), Merete Myhra (student), Rolf Ringdal (Ressursdirektør), Tom Ryen (førsteamanuensis IDE), Karl Even Selvig (student), Amund Thomassen, utvalgets leder (Leder, StOr), Odd Folke Topland (Fakultetsdirektør HUM) Observatører: Anne Marit Aspenes (ESS), Frank Bremnes (SiS), Birgit Brun (IK), Marina Davidian (IT), Stefan Emmerhoff (Studentprest), Lene Katrine Hoff (SV), Martin Vogt Juhler (UiSDC), Terje Jaasund (Statsbygg), Ole Madsen (AM), Ingeborg Nymoen (TN), Fredrik Skår (HUM), Gro Sokn (AMU) Saksliste for Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets møte 4. november 2014 Saksnummer Innhold Sakstype KLU 44/14 Godkjenning av innkalling til møtet 4. november 2014 vedtakssak KLU 45/14 Godkjenning av møtebok fra møtet 16. september 2014 vedtakssak KLU 46/14 Plan for utvalgets arbeid 2015 Som del av institusjonens helhetlige PVO-prosess skilles det mellom planleggingen av arbeidet og rapporteringen av arbeidet. KLU gjennomførte dette skillet for første gang i fjor. Planen for 2015 som nå legges fram for utvalget er utarbeidet på basis av planen for 2014 som utvalget fastsatte i sak KLU 33/13. vedtakssak KLU 47/14 Midtveisevaluering av «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne » Den midtveisevaluering av «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne » som styret vedtok i sak US 57/12 er nå gjennomført som fastsatt av KLU i sak vedtakssak

2 KLU Innkalling med saksliste - side 2

3 Universitetet i Stavanger Utval Utvalssak Møtedato Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 46/ KLU 4614 Plan for Kvalitets- og læringsmiljøutvalet for 2015 (2014/) Kva saka gjeld Det skal fastsettast plan for kvalitets- og læringsmiljøutvalet sitt arbeid i Bakgrunn Rapporteringa og planlegginga av arbeidet i Kvalitets- og læringsmiljøutvalet er frå 2013 ein del av institusjonen sin heilskaplege planlegging og verksemdsoppfylging (PVO-prosessen 1 ). Medan utvalet tidlegare har laga eit samla dokument for rapport og plan, vart dei to delane i fjor skilde. Planen for arbeidet i 2014 vart fastsett av utvalet i fjerde kvartal 2013 i sak KLU 33/13, medan rapporten for arbeidet i 2013 vart fastsett etter at kalenderåret 2014 var omme i sak KLU 06/14. Dette vert gjort likt denne gongen. Denne saka gjeld utvalet sin plan for arbeidet i Sidan 2012 har det vore arbeidd med å styrkja samarbeidet og klargjera arbeidsdelinga mellom utdanningsutvalet og kvalitets- og læringsmiljøutvalet, mellom anna gjennom fellesseminar. Ut frå mandata til dei to utvala kan KLU sitt arbeidsområde kort seiast å vera studia sine omgjevnader, medan det for UU sin del er studia sitt innhald. Plan for arbeidet for 2015 Prioriterte område: Bruk og utvikling av kvalitetssystemet Universell utforming Det digitale læringsmiljøet Utvalet sine arbeidsformar, og samarbeidet mellom dei sentrale utval Bruk og utvikling av kvalitetssystemet Arbeidsområdet er gjeve i utvalet sitt mandat, og utvalet har tidlegare arbeidd med systemet sin virkemåte og bruk. Rapport om dette vart fastsett av styret i sak US 73/11. No arbeidar utvalet med systemet sin formelle beskriving. Styret vedtok i sak US 71/14 at «Styret for Universitetet i Stavanger ber Universitetsdirektøren i samråd med Rektor om å nedsette en arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide et forslag til ny formell beskrivelse av universitetets kvalitetssystem i tråd med råd gitt av universitetets kvalitets- og læringsmiljøutvalg i sak KLU 41/14». Utvalet vil i 2015 følgje arbeidet tett og bidra slik det er naudsynt. Universell utforming Universitetet sin strategi som vart vedteke 13.juni 2013 (seinast justert 3. oktober 2013) seier at «Vi skal ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for god studentservice og aktiv medvirkning fra studentene». Kvalitets- og læringsmiljøutvalet skal arbeida for auka fokus på alle aspekt ved universell utforming som strategi for å skapa eit godt og inkluderande læringsmiljø for alle studentar ved universitetet. Utvalet vil arbeide for at «Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging» vert vedteken av styret i mars 2015, og vil arbeide for at planen vert følgd opp på alle nivå og i alle einingar. Det digitale læringsmiljøet i studieprogramma 1 Tidlegare PBR-prosessen (planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosessen) 1/2

4 KLU 46/14 - Plan for KLU side 2 Utvalet har i fleire år arbeidd med å sikra at kvaliteten i det digitale læringsmiljøet skal vera jamgod med kvaliteten i det fysiske læringsmiljøet. Universitetet sitt tverrgåande strategiske prosjekt for studentaktiv læring og moderne undervisningsformer sitt veikart vil ha stor innverknad for vidare utvikling av studie og studiemiljø, og utvalet vil nøye følgje opp at vegkartet og dei tiltaka som vert planlagt vert implementert, og at vegkartet har ei tilfredsstillande utvikling. Arbeidet i utvalet og samarbeid mellom det sentrale utval Utvalet må løypande vurdera kva arbeidsformer og prosessar som best er eigna for at utvalet effektivt skal kunne oppfylle sitt mandat. Utvalet skal vidareutvikla og styrkja utvalet sine eigne arbeidsformer og prosessar, men òg samarbeidet mellom dei sentrale utvala (utdanningsutvalet, kvalitets- og læringsmiljøutvalet og forskingsutvalet). Utvalet skal arbeida med vidareutvikling av sakskart og årshjul i samarbeid med utdanningsutvalet, og vidareutvikla fellesseminar for dei to utvala. Introduksjonsseminar for nye studentrepresentantar og nye medlemmer i utvala skal implementerast. Evalueringa av utvala fullførast i planperioden, og rapporten frå evalueringa handsamast i utvalet sitt møte i mai. Framlegg til vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalet godkjenner framlegget til plan for utvalet sitt arbeid i Planen vert sendt til AØV som utvalet sitt innspel til PVO-prosessen (plandelen). Stavanger, Kristofer Henrichsen utdanningsdirektør Sakshandsamar: Stig Selmer-Anderssen 2/2

5 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 47/ KLU 4714 Midtveisevaluering av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne (2014/) Saken gjelder Midtveisevaluering av Handlingplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn Alle studenter skal ha rett til lik utdanning. Universell utforming og tilrettelegging er nedfelt i FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Europarådet har egne resolusjoner på universell utforming for utdanninger og rett til full deltagelse gjennom universell utforming. Kunnskapsdepartementet har pålagt alle høyere utdanningsinstitusjoner å utforme egne handlingsplaner for studenter med behov for tilrettelegging i studiesituasjonen. Universitets og høgskoleloven fastslår at læringsmiljøet skal utformes etter prinsippet om universell utforming ( 4 5). Universell utforming betyr at så langt det er mulig, skal den vanlige løsningen være tjenlig for alle. Handlingsplanens formål Alle studenter med funksjonsnedsettelser skal ha samme rett og mulighet til å ta utdanning som andre studenter. UiS har som målsetting å være inkluderende overfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter og stimulere til mangfold og likestilling. Videre skal Universitetet i Stavanger ha et godt og universelt utformet læringsmiljø og være kjent for sin gode studentservice og aktive medvirkning fra studentene (Strategidokumentet ). Det har hele tiden vært av største betydning at denne handlingsplanen skulle bli institusjonell og hele UiS sin eiendom, og at alle berørte parter skulle være med på å gjøre UiS mer tilgjengelig for studenter med ulike funksjonsnedsettelser. Samtidig har det vært viktig at de som har fått ansvar i henhold til planen, følger opp og har et ønske om å bidra. Denne midtveisevalueringen skal bidra til å se på om dette er oppfylt. Denne handlingsplanen for studenter med nedsatt funksjonsevne , er den femte i rekken, og inneholder en tiltaksplan som omfatter områder som fysisk og pedagogisk tilgjengelighet ved universitetet. Den skal bidra til å nå sentrale målsettinger i strategidokument som for eksempel at UiS skal være inkluderende overfor individuelle, kulturelle og sosiale ulikheter og stimulere til mangfold og ha et godt og universelt utformet læringsmiljø. Handlingsplanen midtveisevalueres nå, for å kartlegge status og avdekke tiltak som skal satses på og videre arbeid. Planen er forankret i kvalitets og læringsmiljøutvalget (KLU), som har ansvar for å følge opp evaluering og rapportere status for arbeidet. Ansvaret for at planen blir gjennomført ligger hos universitetsdirektøren, og planen godkjennes av universitetsstyret. 1/5

6 KLU 47/14 - Midtveisevaluering av handlingsplan for studenter med nedsatt funkjonsevne side 2 Resultatene av midtveisevalueringen innarbeides i den allerede KLU vedtatte Handlingsplan for universell utforming som skal legges frem for styret i mars slik KLU har vedtatt. En fullstendig Handlingsplan for universell utforming med innarbeidede tiltak for tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne, som et resultat av denne midtveisevalueringen, legges frem i sin helhet for KLU i januar. Formål Formålet med en evaluering i handlingsplanperioden er å vurdere hvilke tiltak som er igangsatt, effekter og nytteverdi av tiltakene så langt, og om det finnes forbedringspunkter. Vi har evaluert tiltak i handlingsplanen som dekker de fire hovedområdene: Informasjon, opptak og mottak, Fysisk tilgjengelighet, Pedagogisk tilgjengelighet og Administrasjon og organisasjon. Midtveisevalueringen har to hovedformål: 1. Hvordan er status for arbeidet med de ulike tiltakene i planene? 2. Hvilken effekt har tiltaket hatt så lang, på målet? Fremgangsmåte Som redegjort for over, er målet at denne planen skal bli en del av Handlingsplan for Universell utforming. Denne midtveisevalueringen er derfor gjort relativt enkelt, ved at alle ansvarlige enheter har fått tilsendt en oversikt over hvilke områder, mål og tiltak de er ansvarlige for, med beskjed om å gi en skriftlig tilbakemelding i skjematisk form på status for tiltak og hvilke effekt tiltaket har hatt i forhold til måloppnåelse. De enhetene som er ansvarlige for gjennomføring av flest tiltak i planen har man hatt møter med for gjennomgang og statusrapportering. KLUs sekretariat har hatt møter med Enhet for studentservice kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne, fakultetenes kontaktpersoner, Statsbygg og Driftsavdelingen. I tillegg har IT avdelingen, Strategi og kommunikasjonsavdelingen, Universitetsbiblioteket og Læringsstøttesenteret. I dette saksfremlegget vil det gjøres en kortfattet oppsummering av de tilbakemeldingene som er kommet i evalueringen, sortert under de fire hovedområdene i handlingsplanen. Den skjematisk fremstilte tilbakemeldingen på status for hvert enkelt tiltak i sin helhet ligger ved saksfremlegget som vedlegg. Oppsummering Innledningsvis i oppsummeringen kan man konkludere med at de alle fleste tiltakene i handlingsplanen har en aktivitet som forventet. De fleste tiltakene i handlingsplanen er iverksatt som planlagt. Selv om mange av tiltakene er iverksatt før evalueringstidspunktet, vil det ta tid før effektene fullt ut får virke. Det minnes om at dette er en midtveisevaluering. Følgelig er det for tidlig å fastslå effekten av tiltaket. Formålet med en evaluering av handlingsplanen for studenter med nedsatt funksjonsevne i planperioden er å vurdere hvilke aktiviteter som er igangsatt, effekter og nytteverdi av tiltakene så langt, og om det finnes forbedringspunkter. Dette vil danne et grunnlag for utarbeidelse av nye tiltak og et grunnlag for å inkorporere/innarbeide denne handlingsplanen i Handlingsplan for universell utforming som KLU allerede har vedtatt.. Handlingsplanen består av fire hovedområder/virkeområder (som nevnt over), med mål og tiltak formulert innenfor hvert område. 2/5

7 KLU 47/14 - Midtveisevaluering av handlingsplan for studenter med nedsatt funkjonsevne side 3 Denne midtveisevalueringen av handlingsplanen er primært en effektevaluering eller en evaluering av måloppnåelse. Dette innebærer en vurdering av effektene av tiltakene som inngår i planen, og sett disse opp mot målene innenfor de fire hovedområdene. Under presenteres oppsummert og i kortform de hovedutfordringene man har avdekket i forhold til status for tiltak og effekt på måloppnåelse som er tilbakemeldt. Tilbakemeldingene i sin helhet kan leses i vedlegget. Informasjon, opptak og mottak Tilbakemeldingene fra de ansvarlige viser at de fleste tiltakene under dette hovedområdet har en aktivitet som forventet. Følgende punkter bemerkes: innholdet i informasjonsmateriellet til potensielle nye studenter, melder SV fakultetet at man mangler informasjon om tilgjengelighet for alle studenter i masterkatalogen for Det har så langt ikke vært interne rutiner for at kontaktpersoner for studenter med nedsatt funksjonsevne inviteres til møter med studentambassadører osv for å øke informasjonen omkring tilbudet til denne studentgruppen, men slike rutiner kommer nå på plass. Tiltak 3 under punkt endres studenter med nedsatt funksjonsevne som uttrykker ønske om å bli integrert i en faddergruppe får tilbud om dette. Studenter får ikke tilbud om dette i forkant av studiestart. Tiltakenes effekt på mål: Tiltakene som er formulert i det første av fire hovedområder i handlingsplanen har en tilfredsstillende effekt i forhold til de formulerte målene. Fysisk tilgjengelighet Tilbakemeldingene fra de ansvarlige enhetene viser at det er mye som fungerer bra, og de alle fleste tiltakene er godt i gang og har en aktivitet som forventet. Følgende punkter bemerkes: Statsbygg og Driftsavdelingen ved UiS har en god arbeids og ansvarsfordeling. Statsbygg følger en nasjonal plan for universell utforming som gjelder frem til 2025, og bruker firmaet Vista for å få gjennomført tiltak på statens eiendom. Det er kun satt opp standard PS utrusting på de åpne PC stuene på campus. Ikke spesielle tilrettelegging her. ITs erfaring tilsier at det er svært vanskelig å tilrettelegge med aktiverte hjelpemidler for f.eks. synshemmede, fordi all erfaring tilsier at alle trenger sine helt personlige oppsett, og det er dermed vanskelig å finne ett standard oppsett som passer alle. Enhet for studentservice melder at Drift og Statsbygg bør utarbeide interne rutiner for å kunne melde fra til timeplankontoret dersom inventar endres i de ulike undervisningsrom, slik at kontoret til en hver tid er oppdaterte på dette i sin planlegging. Når det gjelder rømningsveier og merking av dører/utganger, har ESS fått mange tilbakemeldinger fra synshemmede på at dører og vegger i AR hus er for dårlig kontrastert, alt er grått. Dette gjør det vanskelig å orientere seg i dette bygget. 3/5

8 KLU 47/14 - Midtveisevaluering av handlingsplan for studenter med nedsatt funkjonsevne side 4 Ifht inneklima har AR hus en utfordring. Ventilasjonen her er for dårlig, og det har vært problematisk i mange år, helt siden huset sto ferdig. Det utføres årlig service som har god effekt i fht målene for inneklimaet, men det settes ikke av ressurser til grundig rengjøring hvert 3. år, slik det egentlig skal. Enhet for studentservice kommenterer at Statsbygg og Drift burde ha rutiner for å ta med funksjonshemmede, både studenter og ansatte, på befaring i nybygg. Når det gjelder hvilerom mangler slikt rom på HL hus og HG hus. På KE hus fungerer ikke hvilerommet etter intensjonen. Rommet er ikke låst og benyttes av alle studenter som et vanlig grupperom. På KA hus og AR hus fungerer hvilerommet etter intensjonen. ESS melder at det er flere studenter som klager over inventar på hvilerommene. Drift har ansvar for inventar og møblene fungerer ikke optimalt i forhold til behov. Ihht røykeloven er det ikke lov å røyk på offentlig eiendom. Dette medfører at man i teorien ikke har anledning til å røyke på campus. Dette overholdes ikke. I tillegg har man skilt som sier at «Her er røyking tillatt», noe som strider mot loven. Det meldes fra flere hold at skilting og merking på campus er for dårlig. Drift og Statsbygg mener skiltingen er god, på tross av at det ikke er taktil (følbar) skrift på skiltene. Tiltak 2 under punkt utgår fra planen, da man aldri skal varsle noen om en brannøvelse i forkant. Det er ikke særskilte evakueringsrutiner for studenter med nedsatt funksjonsevne pr. nå. Dette arbeidet skal igangsettes. TN fakultetet spiller inn at dette burde gjøres på institusjonelt nivå, ikke fakultetsvis. Tiltakenes effekt på mål: Tiltakene som er formulert i forhold til målene er stort sett tilfredsstillende. Det fremheves likevel at skilting på campus kan bli bedre ifht mål og utforming til beste for alle. I tillegg har flere bygg en utfordring knyttet til hvilerom. Her er ikke tiltaket tilfredsstillende ifht mål. Også når det gjelder gode renholdsrutiner tilfredsstiller ikke disse målene. Det bemerkes i tillegg at røykeloven brytes på UiS sine uteområder. Pedagogisk tilgjengelighet Tilbakemeldingene fra de ansvarlige for tiltakene under dette punktet viser at tiltakene stort sett har den aktiviteten som var forventet. Likevel trekkes noen punkter frem: Læringsmateriell, som kompendier, skal ved behov gjøres tilgjengelig elektronisk. Det er det ikke pr. i dag. Det arrangeres en årlig temadag om universell utforming. Det legges ned mye arbeid i dette og programmet har vært bra, sist nå 24. oktober. Likevel er det ekstremt lav deltakelse på disse temadagene. Dette må derfor evalueres nøye for å se hva som kan gjøres annerledes. Læringsstøttesenteret fungerer bra i forhold til kvaliteten på de tilbudene de gir, også ihht målene i handlingsplanen. Likevel er det mangel på personale som gjør at man ikke kan tilby hjelp til alle som trenger det, samtidig som studenter med ulike vansker øker. Teknologien som skal konvertere bøker til elektronisk format er ikke god nok ved UiS, dette tar altfor lang tid. Tiltakets effekt på mål har derfor bare god effekt dersom man snakker om små mengder tekst. 4/5

9 KLU 47/14 - Midtveisevaluering av handlingsplan for studenter med nedsatt funkjonsevne side 5 Tiltak 2 under punkt skal endres slik at ansvaret for dette punktet ligger hos internasjonalt kontor i fremtiden, ikke hos ESS. Tiltakenes effekt på mål: Det rapporteres om stort sett tilfredsstillende effekt på mål. Læringsstøttesentret trenger flere ansatte for å nå sine mål ihht handlingsplanen. Administrasjon og organisasjon Tilbakemeldingene under dette hovedområdet tilsier at tiltakene har aktivitet som forventet. Tilfredsstillende effekt på mål. Konklusjon Inntrykket etter denne midtveisevalueringen er at tiltakene i stor grad følges opp av de ansvarlige, og det rapporteres også i høy grad at tiltakene har effekt ifht det konkrete målet som er satt for tiltakene. Det vil i det videre arbeidet ses på hvordan rapporten fra denne midtveisevalueringen kan innarbeides i den vedtatte Handlingsplanene for universell utforming, slik KLU har bestemt. Endelig versjon av denne handlingsplanen legges frem for KLU på nyåret. Forslag til vedtak: Kvalitets og læringsmiljøutvalget tar midtveisevalueringen av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne til etterretning. Utvalgets sekretariat vil legge frem for KLU en handlingsplan for universell utforming der rapporteringene fra denne evalueringen vil innarbeides. Stavanger, Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Maren Anne Kvaløy Vedlegg i saka: Skjematisk oversikt over hovedområder, mål og tiltak, med tilbakemelding fra ansvarlige enheter. 5/5

10 Midtveisevaluering tilbakemelding fra ansvarlige enheter Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Statusrapportering i forhold til effekt på formulert mål innenfor de fire hovedområdene: Informasjon, opptak og mottak Fysisk tilgjengelighet Pedagogisk tilgjengelighet Administrasjon og organisasjon Kvalitets- og læringsmiljøutvalget, okt MÅL OG TILTAK FOR Informasjon, opptak og mottak Informasjon Mål: Tilbud og tjenester for studenter med nedsatt funksjonsevne skal være kjent for studiesøkere, studenter og ansatte ved universitetet. Innhold i informasjonsmateriell til potensielle studenter skal gjenspeile UiS sine verdier som inkluderende, åpent og tilgjengelig for alle. SKA i samarbeid med det enkelte fakultet. Studiekatalogen papir- økt oversiktlighet og lesbarhet. Nett-Studiekatalogen er skalerbar flere hundre prosent. UiS spør om behov for tilrettelegging under punktet studere ved UiS. SV: Mangler informasjon om dette i masterkatalogen 2014/15. I trykksaker og ved valg av grafisk profil skal det tas hensyn til lesbarhet og oversikt for svaksynte og andre lesehemmede. Det skal gå klart frem av studieinformasjon hva som forventes når det gjelder forkunnskaper, fagkrav, eksamen og obligatoriske aktiviteter. Dette for at studenter med funksjonsnedsettelser i forkant skal kunne vurdere hvorvidt det er mulig å gjennomføre studiet. Gjøre dem som arbeider med rekruttering (gjennom skolebesøk, messer o.l.) kjent med tilbudet for studenter med funksjonsnedsettelser ved UiS. SKA Emneansvarlig, faglærer, studiekoordinator. Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettels er, ESS Ny profil er mer lesbar enn den eldre profilen. SV: Blir fulgt opp TN: Studieinformasjonen kan alltid bli bedre, men vi mener at det gis god nok informasjon om studier og emner slik at studentene kan vurdere om det er gjennomførbart. ESS: Det har så langt ikke vært intern rutine på at kontaktpersoner inviteres til møter med studentambassadører, osv. Slik rutine kommer nå på plass, og dette skal fungere bedre fremover. Distribuere brosjyre og plakat på campus for å Kontaktperson for ESS: Dette gjøres og TN: Studieinformasjonen gir godt grunnlag for studenter med funksjonsnedsettelser til å gjøre sine valg.

11 markedsføre tilretteleggingstjenesten ved UiS Opptak studenter med funksjonsnedsettels er, ESS. fungerer greit. Mål: Sikre at igangsetting av tilretteleggingstiltak for nye studenter blir gjort i god tid før semesterstart. Alle studenter som søker opptak og oppgir å ha en funksjonsnedsettelse som krever tilrettelegging skal bli kontaktet. Studiesøkere skal få mulighet til å fremstille sine behov i forhold til tilrettelegging, samt å få vite hva UiS kan tilby. ESS og Opptakskontoret ESS: Her er intern rutine i ESS på plass. Dette fungerer greit i henhold til planen Mottak Mål: UiS skal sørge for at studenter med tilretteleggingsbehov i dialog med universitetets ansatte får kartlagt sine behov, samt blir inkludert i sosiale arrangement for nye studenter. Universitetet i Stavanger skal tilby møter i forkant av studiestart med studiesøkere og studenter som trenger tilrettelegging for å kartlegge behov, få frem problemstillinger og avgjøre ansvarsfordeling. Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser i ESS og på fakultetene. Studenter med nedsatt funksjonsevne skal kunne be om omvisning på campus ved studiestart. Studenter med nedsatt funksjonsevne skal i forkant av studiestart få tilbud om å bli integrert i en faddergruppe. MERK: Her gjøres en omformulering i tiltaket: «Studenter med nedsatt funksjonsevne som uttrykker ønske om å bli integrert i faddergruppe skal få tilbud om dette.» Studenter som ønsker omvisning melder behovet inn til kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser. Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser i ESS eller på fakultet videreformidler hvem som ønsker dette til fadderansvarlig i StOr, som deretter kontakter studentene det gjelder. HUM: Fungerer bra. Dette er blitt gjort tidligere år når vi har hatt aktuelle studenter. Veldig greit å kartlegge behov i god tid før semesterstart. Timeplanen er blitt lagt slik at studentene har undervisning i best egnede rom Blir fulgt opp. TN: ESS tar kontakt med kontaktperson på fakultetet når det er behov for spesiell tilrettelegging. Møter blir så avholdt der faglærere, kontaktperson og kontaktperson eksamen er tilstede. ESS: Dette fungerer i stor grad. Det er ikke alltid mulig å ta disse møtene i forkant av studiestart pga bemanningssituasjon i ESS og ferieavvikling ute i institusjonen. Vi oppfatter allikevel at studentene er fornøyde med det tilbudet de får. Fakultetet har ikke mottatt slike henvendelser. TN: Fakultetet er på tilbudssiden dersom de blir kontaktet. ESS: Ok Fakultetet har ikke mottatt henvendelser på dette. TN: Fakultetet er ikke involvert i dette TN: Studenter med spesielle behov kommer på et tidlig tidspunkt i kontakt med lærere og ansatte med tanke på tilrettelegging Når denne informasjonen frem? 2

12 2.2 Fysisk tilgjengelighet Eksisterende bygg og nybygg Mål: Samtlige bygg, anlegg og lokaler ved UiS skal innrettes slik at studenter med nedsatt funksjonsevne har tilgang til og kan benytte disse på lik linje med de øvrige studentene. Det skal gjennomføres kartlegging av fysisk tilgjengelighet ved hele institusjonen med jevne mellomrom. Det skal registreres mangler og behov for tiltak i forhold til prinsippet om universell utforming. Tiltakene skal prioriteres og tas med i budsjettarbeidet. Drift i samarbeid med Statsbygg. *Ved rehabilitering og nybygg skal universell utforming være et gjennomgående prinsipp utover de minstekrav som stilles. Felles Ressurssenter og Statsbygg. Ressursdirektør Her er det Statsbygg som leder an og driftsavdelingen som følger opp det Statsbygg ikke har ansvar for. Generelt har Statsbygg ansvar for bygningsmassen, materialer, utførelser etc, mens drift har ansvar for inventar. Statsbygg følger en plan for Universell utforming innen Utbedringstiltak er i gang og snart ferdigstilt (innen 2014) i ARhus, HL-hus og KE-hus. Statsbygg bruker Vista for å få gjennomført UU-tiltak på statens byggmasse, også på UiS. Statsbygg utfører rehabilitering med tanke på universell utforming. Utbedringstiltak er snart ferdigstilt på de nevnte bygg i hht UU. Tiltaket har god effekt ifht mål. OK Undervisningsrom Mål: Auditorier og andre undervisningsrom bør innrettes slik at studenter med nedsatt funksjonsevne har hensiktsmessig tilgang og funksjonalitet på lik linje med øvrige studenter. ¹Undervisningsrom bør være tilrettelagt for både rullestolbrukere, allergikere, døve og svaksynte. Dette innebærer vanligvis: døråpnere, romslige og fremkommelige passasjer, teleslynger, rett belysning og minst mulig allergifremkallende materialer. Drift, Statsbygg og IT Vista sin plan rommer dette. Rommene bør merkes bedre mtp teleslynge. Merk: teleslynge er IT sitt ansvar å levere. Drift skal merke rommene. Arbeidet er godt i gang. IT: Teleslynge finnes på følgende rom: KA A1, A2, A3; KE C-101, E-102, A-101, F- Tjodhallen; HG P-220, P-230, P-231; AR Ø-110, Ø-120, Ø-130, G-001, V-101; EAL H-127; Nye rom med mikrofonutrustning blir utstyrt med teleslyngeløsning God effekt ifht mål. Teleslynger i auditorium skal sjekkes før hver semesterstart. IT ihht ufs116 Lagt inn i rutiner at skal sjekkes før hver semesterstart i forbindelse med servicerunde. AV-team har utstyr for sjekk av rfteleslynge. PC-stuer bør ha plasser som er tilpasset rullestolbrukere. Generelt for PC-stuer er det viktig med romslige passasjer og rett belysning. Drift, Statsbygg og IT Dette arbeidet pågår. Nesten ferdig i tre bygg (AR. HL, og KE i 2014) Arbeidet fortsetter kommende år. IT: De åpne PC-stuene som IT har ansvaret for å følge opp har ikke spesiell tilrettelegging for folk med funksjonshemming. Det er kun standard PC-utrustning som er satt opp i disse rommene. PCene er også satt opp med standard innstillinger. Det er ikke aktivert hjelpemidler for God effekt ifht mål. 3

13 synshemmede, så som høykontrast skjermoppsett, skjermleser etc. Dette kan aktiveres på enkelte plasser, men all erfaring tilsier at alle trenger sine helt personlige oppsett, slik at det er vanskelig å finne ett standard oppsett som passer alle. Det må tas hensyn til at deler av UiS sin bygningsmasse ikke er like tilgjengelig for alle i planlegging av undervisning. Det må derfor være mulighet for å bytte undervisningsrom ved behov. ESS og Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne. Eventuelt Driftsavdelingen Når det gjelder fysisk tilgang, er PC-ene plassert på standard pulter, enkeltstående eller sammenhengende i rekker. Det varierer fra rom til rom hvor god plass det er for å komme til med f eks rullestol. Her er det møblementet som er avgjørende. PC-utstyret kan plasseres på alle typer pulter SV: Blir fulgt opp. TN: Dette tas det tak i ved behov. Det burde legges ut mer informasjon om og bilder av hvert undervisningsrom på nettsidene. Gjerne koblet mot et virtuelt kart over campus og det enkelte bygg. ESS: Internt i ESS finnes gode rutiner mellom kontaktpersoner og timeplankontoret. Tilfredsstillende Mer info bør ut Dersom en students funksjonsnedsettelse krever utforming av lokaliteter og utstyr utover eksisterende standard, må behov meldes inn til kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser som videreformidler innspillene til drift/statsbygg. Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser (ESS) og driftsavdelingen/statsbygg. Timeplankontoret er imidlertid avhengig av jevnlige oppdateringer om status og endring av tilgjengelig utstyr, antall seter og så videre i de ulike undervisningsrommene for at de skal kunne booke undervisning effektivt. Drift/It/statsbygg bør utarbeide interne rutiner for slik rapportering til ESS. SV: Blir fulgt opp. Økt behov for bruk av LingDys med lyd. ESS: ok Tilfredsstillende. ³Det er viktig med godt merkede dører inn/ut. MERK: ESS har følgende innspill: «Vi har fått tilbakemelding fra synshemmede at Arne Rettedals hus er for «grått». Både vegger og dører er grå, og det er derfor vanskelig å orientere seg for mange med synshemminger.» Statsbygg. Rømningsvei er bra merket i alle bygg og undervisningsrom. Når det gjelder merking for svaksynte er ikke denne god nok (merking for undervisningsrom, aud., grupperom etc) Blinde skal ihht HMS ha følge eller førerhund. Ikke tilfredsstillende ifht mål med tanke på merking for svaksynte/blinde. Ellers bra Inneklima Mål: Inneklima og renhold ved Universitetet i Stavanger bør vurderes med vektlegging på å finne tilstrekkelige utbedringer tilpasset astmatikere og allergikere. *Det bør tilstrebes å unngå bruk av allergifremkallende byggevarer og øke bruken av allergivennlige produkter. Drift og Statsbygg. MERK: Her har også fakultetene et ansvar for å Følger Vista sin plan for dette i hht plan for universell utforming. God effekt ifht mål. 4

14 Ved innkjøp av planter skal man følge Norges astma- og allergiforbund (NAAF) sine anbefalinger for å unngå allergiutløsende planter. Planter som per dags dato allerede finnes og kan gi allergiske reaksjoner må byttes ut på sikt. Det bør tilstrebes god luftkvalitet slik at astma-, allergi- og inneklimaplager forebygges. Herunder nevnes viktigheten av god temperaturregulering og ettersyn av ventilasjon. Det bør etterstrebes gode renholdsrutiner og bruk av miljø - og helseriktige rengjøringsmidler som tilfredsstiller EUkravene til vaske- og rengjøringsmidler. melde fra til drift og statsbygg Drift og øvrige ansatte som kjøper inn planter ved sine avdelinger. Statsbygg og drift. Drift. OK Ivaretas Det utføres årlig service på ventilasjonsanlegg ihht plan HMS. Filter skiftes. Det jobbes i tillegg kontinuerlig med inneklima, ventilasjonsproblematikk i AR-hus. Dette bygget har vært en utfordring fra overtakelse. Det skal egentlig utføres totalrengjøring hvert 3. år, men dette settes det ikke av ressurser til. Bidrar til godt inneklima God effekt ifht mål. AR-hus er en utfordring ifht inneklima/ventilasjon. Ikke tilfredsstillende ihht mål. MERK: Spørsmål fra ESS: Tar Statsbygg/ Drift med seg funksjonshemmede brukere på befaring i nybygg? I tillegg til studenter har vi også ansatte med ulike funksjonsnedsettelser som vil kunne gi verdifull input dersom de inkluderes i arbeidet Hvilerom Mål: Det bør finnes et hvilerom i hver bygning. I planleggingen av nybygg skal dette være et krav. Påse at det til enhver tid er tilstrekkelig hvilerom på campus. MERK: Dette tiltaket og det neste bør slås sammen. Behandles derfor under ett i tilbakemeldningen. Det enkelte fakultet i samarbeid med Ressursdirektør. SV: Blir fulgt opp Det er ikke hvilerom i HL-hus og HG-hus. På KE-hus fungerer det ikke. I følge Drift tar ikke TNfakultetet ansvar for rommet som skal brukes. Det står alltid åpent og brukes som et vanlig grupperom. SV: Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende ifht effekt på mål. Fungerer imidlertid godt på ARhus og KA-hus. MERK fra ESS: Møblene på hvilerommene er ikke gode nok. Mange som benytter disse rommene har behov for å kunne legge seg ned pga f.eks ryggplager. For mange viser møblene seg å være kor korte, for slitte og for ukomfortable til at rommene fungerer optimalt. Det burde også vurderes om man skal ha fler hvilerom for eksempel en i hver bygning. Per i dag finnes bare 3 hvilerom på campus. En bør vurdere en ordning i forhold til låsing av hvilerom slik at de blir brukt hensiktsmessig. Alle fakultet. + Ressursdirektør eller drift? SV: Blir fulgt opp TN: Fakultetet disponerer ingen hvilerom selv. Tilfredsstillende 5

15 2.2.5 Uteområder Mål: Uteområder og parkeringsplasser på campus skal være innrettet med tanke på bevegelses- og orienteringshemmede. Sørge for at det til enhver tid er god utebelysning og gelender. Plassering av søppeldunker, askebeger, benker, sykkelstativ og skilt må ikke skape unødige hindringer for framkommelighet. Drift og Statsbygg. Alt bra, bortsett fra at det ikke er (ihht røykeloven) mulig å røyke på offentlig eiendom, hvilket betyr at hele campus skal være røykfri. Dette overholdes ikke, og derfor er også skilt med «her er det tillatt å røyke» i strid med God effekt ifht mål. Studenter som ikke har rett til HCskilt fra kommunen, kan søke om å få særskilt parkeringstillatelse ved å dokumentere spesielle behov. Beplanting på uteområder på campus skal ta hensyn til allergikere. Søknaden behandles av kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser i ESS. lov. ESS: Her dreier det seg ikke om en skriftlig søknad som behandles formelt. Videre kan også Studentekspedisjonen i AR-hus skrive ut slike parkeringsbevis. Statsbygg. Ivaretas God effekt ifht mål Skilt og orienteringstavler Mål: Skilt, symboler og tekst som blir benyttet i bygninger og på uteområder bør være utformet, plassert og belyst slik at de er lette å oppfatte, også for synshemmede. Det bør være mulig å gå helt inntil skiltene og skriften på skiltene bør være taktil (følbar). Ved planlegging av nye skilt og orienteringstavler bør det tas hensyn til faktorer nevnt over. I tillegg bør man vurdere muligheten for engelsk tekst på slike skilt. Veiledninger for hvordan universelt utformede skilt utarbeides bør følges. Drift og Statsbygg. Drift og Statsbygg rapporterer at dette er ok. Det er brukt farger på skiltene, man kan gå helt inntil. Derimot er det ikke taktil (følbar) skrift på alle skilt. Dette er det heller ikke planer om å gjennomføre. MERK ESS: «Vi får mye tilbakemelding fra synshemmede om at skiltingen er for dårlig i de fleste Tiltakets effet på målet er bare delvis tilfredsstillende, da man ikke tar høyde for synshemmede som kan ha behov for taktil skriftform på skilter på campus. *Utbedre ledelinjer for synshemmede på campus bygg på campus.» Statsbygg. Ivaretatt God effekt Evakuering Mål: Universitetet i Stavanger skal sørge for å bringe studenter med nedsatt funksjonsevne i sikkerhet ved eventuelle krisesituasjoner. Den brannansvarlige skal gi studenter med nedsatt funksjonsevne og deres medstudenter spesiell orientering om, og trening på evakueringsrutiner. Alle fakultet. Dekan har det overordnede ansvaret for branninstruks ved hvert fakultet. 6 SV: Blir fulgt opp. Mangler en effektiv måte å fange opp behovet på TN: Det blir tidlig gjennomført et møte med kandidaten samt lableder og faglærere for å avdekke behov og krav. På dette møtet er også TN: Dette møtet er viktig for å kunne håndtere krisesituasjoner.

16 Ved brannøvelser skal studenter med funksjonsnedsettelser rent unntaksvis kunne varsles på forhånd. MERK: Dette tiltaket skal ut av planen, da det ALDRI er slik at noen blir varsel i forkant av øvelse. Ved evakuering under eksamen skal det være utarbeidet en plan for evakuering av studenter med nedsatt funksjonsevne. Evakueringsrutiner for studenter med nedsatt funksjonsevne må innarbeides i vanlige brann- og sikkerhetsrutiner. Dersom en sterkt hørselshemmet har fast arbeidsplass, bør det installeres visuell/taktil varsling for brannalarm. MERK ESS: «Sterkt» bør slettes her. Det å gradere hørselshemminger er svært vanskelig og kan tiltaket slik det står her vil kunne føre til definisjonsproblemer. Når studenter med nedsatt funksjonsevne har fast arbeidsplass ved en enhet, skal det avtales rutiner for evakuering. Alle fakultet i samarbeid med kontaktpersoner for studenter med funksjonsnedsettelser og Statsbygg. Eksamensvaktansvarlig Hovedeksamensvakt er ansvarlig i eksamensperioden. Alle fakultet Det enkelte fakultet/ Statsbygg. Det enkelte fakultet. kontaktperson tilstede i tilfelle det kreves noe av Statsbygg /Drift / Timeplanlegging eller andre enheter som fakultetet ikke har påvirkning på. Tiltak tas bort TN: Brannvernkontaktene kunne gjort dette, men de har neppe oversikt over hvilke personer som befinner seg innenfor eget brannvernområde. En mulig løsning er at kontaktperson ved fakultet sender ut varsel. Men da må denne personene inn på lista over brannvernkontakter. SV: Fakultetet har igangsatt en gjennomgang av rutiner TN: Det er ikke utarbeidet noen generelle som omtaler alle typer funksjonsnedsettelser. Burde kanskje klargjøre rolle og ansvar, samt si noe om eventuelle mulige tiltak for å sikre de aktuelle ansatte/studenter. Burde kunne gjøres på et overordnet nivå på UiS. Men med oppfølging av individuell vurdering og tiltak for aktuelle personer i de lokaler/areal som de skal normalt oppholde seg i, Brann og sikkerhetsrutiner: Er de klare mht evakueringsrutiner?? HUM: Ikke vært en aktuell problemstilling. Dette er ivaretatt. Det er i tillegg nettopp lansert en app for mobil der hørselshemmede får direkte alarm/melding på mobil dersom alarmen går ved UiS. Statsbygg er i ferd med å oppgradere brannvarslingssystemet på hele campus. TN: Dette tas i de enkelte tilfeller. Har også ordnet med direkte varsling fra brannvesenet via mobiltelefon for en student. ESS: Alle hørselshemmede studenter skal fremover få varsel på sms når brannalarmen går. Dette er imidlertid avhengig av at studentene har meldt inn behov for dette. HUM: Ikke vært en problemstilling Fakultetet har igangsatt en gjennomgang av rutiner. TN: Evakueringsrutiner blir avtalt med studenten med en gang fast arbeidsplass er gitt. - Ikke ferdig ifht mål TN: Dette bidrar til at studenten blir bragt i sikkerhet i en krise-situasjon. TN: Dette bidrar til at studenten blir bragt i sikkerhet i en krise-situasjon. 7

17 2.3 Pedagogisk tilgjengelighet Tilgjengelighet i undervisning og praksis Mål: Studenter med funksjonsnedsettelse skal ha samme mulighet for læring som andre studenter. Undervisning og praksis skal være utformet slik at det ikke stenger ute eller skaper unødige hindringer for denne gruppen. Utarbeide informative studieplaner. Dette er spesielt viktig for studenter med behov for å kunne vurdere egnethet i forhold til hovedmålsettingen med studiet som: innholdet, rammer, vurderingsformer og lignende. Fakultet/institutt. Instituttleder har plikt til å påse at undervisningen legges til rette i forhold til hvilke undervisnings-metoder som benyttes, slik at alle studenter har nytte av undervisningen. ²Studenter som ikke har mulighet til å ta notater, skal ha rett til å ta opp forelesning på diktafon. Det skal utarbeides retningslinjer i forhold til dette. MERK ESS: Vedtaket KLU fattet har ikke gitt studenter rett til å ta opp forelesninger, det gir dem kun rett til å spørre foreleser om tillatelse. Foreleser kan fortsatt nekte bruk av diktafon, uavhengig av studentenes reelle behov. Det skal kunne reserveres lesesalsplasser etter behov for studenter med nedsatt funksjonsevne. Bibliotekstjenestene skal utarbeides etter prinsippet om universell utforming slik at de aller fleste kan benytte tilbudene uten andres hjelp. Bibliotekets ansatte bør likevel være bevisst utfordringer studenter med nedsatt funksjonsevne kan møte på biblioteket, slik at service og tilbud blir best mulig. Det skal settes fokus på manglende adressering av krav knyttet til universelt uformede/tilrettelagte studieplaner. Instituttleder. Fakultetene har et overordnet ansvar. Fakultetskontaktene for studenter med funksjonsnedsettelse KLU Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelse. Universitetsbiblioteket. KLU og Utdanningsutvalget. SV: Blir fulgt opp TN: Dette er en pågående prosess. Fakultetet har kommet langt på vei, men noe gjenstår. For eksempel. bør det informeres bedre om tiltak som er gjort mht. universell utforming av lab.bygg. SV: Følges opp TN: Slike vurderinger blir gjort, men ikke systematisk. Mer i forhold til enkelttilfeller Utarbeidet vår 2012 Tilfredsstillende TN: Studieplanene gir mye informasjon og gir studenter med funksjonsnedsettelse mulighet til samme læring. Informasjonen bør imidlertid bli ennå bedre. Tilfredsstillende Tilgjengelighet i læringsmateriell, litteratur, IKT Mål: Universitetet i Stavanger har som mål at IKT, e-læringssystemet og informasjon som skal formidles til studentene skal være universelt utformet og i et format som er tilgjengelig for alle. Universitetet sine nettsider skal oppfylle Uwww.norge.noU sine kvalitetskriterier for tilgjengelighet. SKA og ITavdelingen. SKA: Nettstedet heter nå kvalitet.difi.no Det er en kontinuerlig oppmerksomhet og økt bevissthet om disse kvalitetskriteriene 8 IT: Det er et mål at UiS sine nettsteder både oppfyller kravene Difi har satt når det gjelder uu (se uu.difi.no), og kvalitetskriteriene Difi har satt i forhold til «Kvalitet på nett» (kvalitet.difi.no). I desember 2013 gjennomførte Knowit en todelt test av i forhold til universell utforming, på oppdrag fra SKA, i samråd med IT P&U. Første del av testen var en gjennomgang i forhold til WCAG 2.0, andre del av testen var en brukertest.

18 Det jobbes fortløpende med forbedringspunktene Knowit ga tilbakemelding om. Pensumlister bør være klare minimum to måneder før semesterstart. Pensumlistene skal ligge tilgjengelig på UiS sine nettsider (ikke bare It s learning). Dette er svært viktig for syns- og lesehemmede studenter. Når det er mulig, anbefale alternativ litteratur på norsk og engelsk. Studiekoordinator, hvorav instituttleder har et overordnet ansvar. Hver enkelt faglærer. Det jobbes også med å få de eldre nettstedene til UiS over på ny plattform (am.uis.no, student.uis.no, ansatt.uis.no). Det vil i sammenheng med arbeidet med disse nye nettstedene være mulig å gjennomføre nødvendige endringer på TN: Pensum ligger normalt i emnebeskrivelsene. Men det hender at faglig ansvarlig/foreleser publiserer oppdateringer på It s learning. Dette oppdateres i emnebeskrivelse før ved neste revisjon. Sørge for at faglærere får råd om hvordan de best kan legge ut informasjon på It s learning slik at informasjonen er godt tilgjengelig for synshemmede studenter og studenter med dysleksi. Tilby individuell opplæring av synshemmede studenter om hvordan de best mulig kan utnytte It s learning sine muligheter. En PC-stue med LingDys og annen spesialprogramvare for studenter med lese- og skrivevansker bør være tilgjengelig hele året. Universitetet skal utrede muligheten for å produsere litteratur og undervisningsmateriell i alternative former. Læringsstøttesen teret (LSS) i samarbeid med IT avdelingen. IT og LSS. Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne i ESS og på fakultetene ESS, Læringsstøttesen teret (LSS) og IT. LSS. IT: LMS-teamet gir støtte til hvordan legge ut informasjon på itslearning, vi spesifiserer ikke mellom informasjon for synshemning eller dysleksi. Vi har det allikevel med i tankene, og der hvor det er aktuelt minner om at det kan være personer som skal lese en tekst som kan ha f.eks. en synshemning (fontvalg, kontrast, skriftstørrelse, dokumentformat maskinelt lesbare) LSS: 1.Informasjon til faglærere er tilgjengelig på LSS side til ansatte. 2. Brev til ansatte hvis studenter med diagnose ikke få lov til å ta opp undervisninger eller forelesere ikke legger ut notater/ Powerpoint presentasjoner. 3. Kanskje mulighet å samarbeide med Eilef Johan Gard og samrådsgruppa for lærings- og undervisningsstøtte for å få ut informasjon på relevant sted 4. Temadag om universell utforming IT: Finnes ikke i dag som en tjeneste i LMS-teamet. Vi besitter ikke denne kompetansen. Skulle en forespørsel dukke opp, vil vi ta eller videreformidle kontakt for å få hjelp med dette. LSS: Vi har kun en akkurat nå synshemmede får støtte fra NAV og NLB og er flinke med teknologi IT: Situasjonen i dag er at vi har installert Lingdys på alle maskinene på D106. Dette er imidlertid det eneste spesialprogrammet vi har installert på denne pc-stuen ESS: Dette rommet brukes mye til eksamen. Derfor er ikke rommet tilgjengelig for bruk hele året. Vi oppfatter allikevel at dette ikke medfører store problemer for studenter, da de aller fleste har egen pc med den programvaren de har behov for. LSS: LSS har noen lisenser som er brukt på biblioteket og eksamensrom. ESS har også kjøpt lisenser LSS: Teknologi for å lage digital lesestoff har ikke vært god nok til kompendier på grunn av kvalitet av LSS: 1. Ingen effekt. 2. Effektiv men ikke nok tilfeller for å si om det er effektiv hver gang. 3. Har ikke diskutert ideen med Eilef Johan Gard. 4. Håper det får god effekt LSS: Vi skal ha flere spesialprogramvarer installert på bibliotekets PCere. LSS: Nye apper har nettopp kommet og LSS evaluerer dem. Appene er billige og 9

19 Materiell som UiS (Invivo) selv produserer skal ved behov gjøres tilgjengelig i elektronisk format. Det bør være et mål å øke volumet på nettbaserte produksjoner ved UiS, som at forelesninger som følges av et høyt antall studenter blir digitalisert i form av lyd og bildeopptak. Dette bør fortrinnsvis skje gjennom egenproduksjon. kompendiene og den tid det tar til å lage digital litteratur. LSS vil lage nano-mooc kurs i studiemestring snart. LSS og Invivo. LSS: Dette er ikke blitt gjort elektronisk kompendium er ikke tilgjengelig. NettOp LSS: Nettopp har gitt mulighet for nettbaserte LSS å lage nano-mooc kurs tjenester ved UiS vil sette i gang prosesser med fagmiljøene og stimulere dem til egenproduksjon. studentene kan kjøpe sel. LSS: Dette er ikke bra nok Kompetanseheving/holdningsskapende arbeid og lignende. Mål: Øke kompetansen om universell utforming og pedagogisk tilrettelegging blant ansatte ved UiS. Arrangere temadag/faglig påfyll for kontaktpersoner for tilrettelegging på fakultetene, førstelinjepersonalet, faglige og andre interesserte. KLU, ESS og Læringsstøttesenteret Arrangeres hver oktober, samarbeid ansvarlige Eksamen/prøver/oppgaver Mål: Studenter med behov for tilrettelegging skal ha et tilbud på lik linje med andre studenter. Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie ulempen funksjonsnedsettelsen medfører, samtidig som man i størst mulig grad skal tilstrebe at kandidatene prøves likt. Det kan legges til rette for alternative vurderingsformer (jfr. eksamensforskriften 11.7). Arrangere møte hvert semester for å gjennomgå søknader om tilrettelegging av eksamen. På møtet skal det også jobbes med å lage rutiner for arbeidet. Fagmiljøene i samarbeid med kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne på fakultetet/saksbehandler for tilrettelagt eksamen. Fakultetenes kontaktpersoner og Enhet for studentservice. SV: Blir fulgt opp. Det arbeidets med å revidere eksamensforskriften HUM: Dette blir en faglig vurdering. Har ikke hatt mange slike saker, men har samarbeidet godt med faglærerne der det har vært saker TN: Dette vurderes i forhold til enkeltstudenter som søker om dette. Faglærer har i praksis siste ord, fordi det må vurderes om alternativ vurdering i det hele tatt lar seg gjøre i dette emnet og at tiltaket ikke gir uforholdsmessige fordeler for kandidaten. SV: Blir fulgt opp HUM: Dette blir gjort. Nyttig å få diskutere saker for å sikre likebehandling på fakultetene, samt gi/få tips til løsninger på evt utfordringer TN: ESS kaller hvert semester inn til møte for å gjennomgå søknader om tilrettelegging ESS: Eksamenskontoret i ESS arrangeres en gang per studieår. Majoriteten av søknader om tilrettelagt eksamen kommer i høstsemesteret. Det har derfor blitt ansett som lite formålstjenlig å ha møter også i vårsemesteret. Tilfredsstillende TN: I den grad alternative vurderingsformer lar seg gjøre blir dette innvilget for å sikre at studenter med spesielle behov kan ha et tilbud på linje med andre studenter. Tilfredsstillende TN: Sikrer like-behandling og er et bidrag til å gi studentene tilrettelegging under eksamen som oppveier ulempen med funksjonsnedsettelsen Hjelpemidler 10

20 Mål: Studenter med nedsatt funksjonsevne skal være sikret tilgang til nødvendige relevante hjelpemidler i studiesituasjonen. UiS kan være behjelpelig med utlån av tilgjengelig bord, stoler og noe teknisk utstyr dersom studenter venter på hjelpemidler fra NAV. ESS, Drift og LSS. OK. LSS har ikke vært involvert her. God effekt Universitetet skal legge til rette for at hørselshemmede skal kunne benytte tolk i undervisning. Tolker skal kunne ha tilgang til manus, lærebøker og disponere eget kontor på campus. Fakultetene og Driftsavdelingen OK HUM: Opplever at ordningen fungerer greit. Tolketjenesten kan noen ganger ha problemer med å skaffe tolk. Synes faglærerne er flinke til å legge ut info på it s:learning hvor både student og tolk har tilgang. SV: Blir fulgt opp TN: Tolk benyttes i undervisningen når det trengs. De har normalt tilgang på alt av nødvendig materiale Tilfredsstillende TN: Sikrer døve studenter tilgang til et svært viktig hjelpemiddel Læringsstøttesenteret (LSS) Mål: Læringsstøttesenteret skal hjelpe studenter med særskilte behov å nå deres akademiske potensial. Læringsstøttesenteret skal gi støtte/kurs/opplæring til studenter som trenger oppfølgning, veiledning eller hjelp i forhold til læringsstøtte. Ansatte skal også kunne kontakte senteret for å få tips og veiledning i forhold til undervisning og pedagogisk tilrettelegging for særskilte grupper studenter. Læringsstøttesenteret (LSS) skal gi veiledning og støtte til studenter med spesielle behov, herunder dysleksi, synsog hørselsvansker, språklige vansker og annet. Læringsstøttesenteret (LSS) ved Universitetsbiblioteket. Flere studenter med vansker, spesielt minoritetsspråklige. Studenter med psykiske vansker stiger. Stor effekt ved støtte men vi mangler personale og vi reklamerer ikke. Læringsstøttesenteret (LSS) kan gi veiledning og støtte til ansatte med hensyn til tilrettelagt undervisning. *Læringsstøttesenteret (LSS) skal tilby studenter som kommer langveisfra utredning ved mistanke om lese- og skrivevansker (LOGOS-test). Læringsstøttesenteret (LSS) skal bidra til at studenter med rettigheter i forhold til åndsverkloven og universitets- og høyskoleloven får studielitteratur i et tilgjengelig format. LSS. LSS. LSS. Ingen har spurt om hvordan de kan hjelpe studenter med diagnose men flere har spurt om hjelp til minoritetsspråklige. Vi fortsetter med testing av studenter som har eller kan ha dysleksi med bruk av LOGOS. Med nye apps det blir mulig, men nå er teknologien som konverterer bøker til digital format ikke god nok. Det tar altfor lang tid. Med mer universell utformet undervisning vil færre studenter komme til å trenge støtte. De som finner ut at de har dysleksi når de kommer til UiS får stor hjelp av å ta testen, men studenter som har allerede har vært testet av PPT trenger ikke å bli testet igjen. Det er unødig arbeid da diagnosen er permanent God effekt hvis det er små mengder av tekst. Nye apps blir vurdert nå Samarbeidspartnere Mål: Universitetet i Stavanger skal samarbeide med Studentsamskipnaden(SiS) og Studier med Støtte (SMS) for best mulig psykososialt læringsmiljø. UiS skal være oppdatert på Studentsamskipnaden (SIS) sine velferdstilbud samt Studier med støtte (SMS) sitt tilbud for studenter med psykiske helseplager. Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne i ESS, samt kontaktpersonene ved Fakultetene. 11 SV: Blir fulgt opp TN: Kontaktperson på fakultetet kjenner SIS sine tilbud godt. Mange har fått info. om studier med støtte og fått dette innvilget fra NAV. ESS: Ok LSS: UiS samarbeid med SIS og SMS, også Tilfredsstillende TN: Dette bidrar til godt psykososialt miljø

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2012-2016. Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2012-2016. Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2012-2016 Kvalitets- og Læringsmiljøutvalget 2 Innhold FORORD......4 DEL 1: HANDLINGSPLANENS HOVEDMÅL, PRINSIPPER OG BAKGRUNN... 5 1.1 OVERORDNET MÅLSETTING...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2009-2011

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2009-2011 HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2009-2011 Læringsmiljøutvalget mai 2009 1 INNHOLD DEL 1: HANDLINGSPLANENS HOVEDMÅL, PRINSIPPER OG BAKGRUNN... 3 1.1 OVERORDNET MÅLSETTING... 3 1.2

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 14/15 Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging 2015-2025 Saksnr: 15/01478-3 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2015-2025. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget

HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2015-2025. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING 2015-2025 Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Handlingsplanen for universell utforming og tilrettelegging består av to deler. I del 1 presenteres

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 37/15 Årsrapport 2014 Utdanningsutvalget Saksnr: 15/01413-1 Saksansvarleg: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 12.03.2015

Detaljer

Konstituering, valg av ny leder for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget

Konstituering, valg av ny leder for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget UNIVERSITETET I STAVANGER Kvalitets- og læringsmiljøutvalget KLU 37/14 Konstituering, valg av ny leder for Kvalitets- og læringsmiljøutvalget Vedtakssak I Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets mandat står

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE MISJONSHØGSKOLEN 2014-2018 vedtatt av Høgskolestyret mars 2014 ( sak ) Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Innledning... 4 DEL 1: HANDLINGSPLANENS MÅLSETTING

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport 1302 1901 LMU-K NR: 14/2013 KNSVARLIG: OLE JØRGEN TORP KSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL M.FL. ARKIVK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Retningslinjer for praktisk og pedagogisk tilrettelegging av studiesituasjonen Høgskolen i Hedmark 2009-2012 Godkjent ved rektors fullmakt 17.2.2009 Innhold Praktisk

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 93/13 UiS årsrapportering for arbeidet med kvalitet ephortesak: 2011/5242 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 27.11.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

LMU-sak 13/2011 Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging oppfølging av tiltaksplan 2010-2011

LMU-sak 13/2011 Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging oppfølging av tiltaksplan 2010-2011 LMU-SAK NR: 2/2011-5 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 13/2011 Handlingsplan for universell

Detaljer

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN 2014- Innhold Generelt om handlingsplanen... 1 Norges Handelshøyskoles strategi... 1 Universell utforming... 1 Funksjonsnedsettelse...

Detaljer

Arbeidsprosesser og rutiner for. utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)

Arbeidsprosesser og rutiner for. utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Arbeidsprosesser og rutiner for utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU) Utdanningsavdelingen ved Universitetet i Stavanger, mai 2013 1. INNLEDNING... 2 1.1. BAKGRUNN... 2 1.2

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2006-2007

Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalgets. årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2006-2007 Kvalitetssystemet ved UiS Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2006-2007 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Målgruppe og

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

STYRKING AV LÆRINGSMILJØET

STYRKING AV LÆRINGSMILJØET STYRKING AV LÆRINGSMILJØET HANDLINGSPLAN 2016 2019 // UNIVERSITETET I BERGEN STUDIEADMINISTRATIV AVDELING HANDLINGSPLAN FOR STYRKING AV LÆRINGSMILJØET 2016 2019 STUDIEADMINISTRATIV AVDELING 2 DET SKAL

Detaljer

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser 1 Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser Kjetil Knarlag Rådgiver for funksjonshemmede studenter/ Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Trondheim

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2006-2008

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2006-2008 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2006-2008 Innhold Forord... 3 Del 1... 4 Handlingsplanens hovedmål, prinsipper og bakgrunn... 4 1. Overordnet målsetting... 4 2. Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Læringsmiljøutvalget. Møte nr: 4/2013 Møtested: Møterom 3003 Dato: 23.09.2013 Tidspunkt: 08.30 10.00

MØTEPROTOKOLL. Læringsmiljøutvalget. Møte nr: 4/2013 Møtested: Møterom 3003 Dato: 23.09.2013 Tidspunkt: 08.30 10.00 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 4/2013 Møtested: Møterom 3003 Dato: 23.09.2013 Tidspunkt: 08.30 10.00 Til stede: Navn Funksjon Representerer Bjørn-Åge Nilsen Leder SoB Grete Lysfjord

Detaljer

STRATEGIER OG HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMNING

STRATEGIER OG HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMNING STRATEGIER OG HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMNING Praktisk og pedagogisk tilrettelegging av studiesituasjonen Høgskolen i Hedmark 2005-2008 Godkjent ved rektors fullmakt 10.03.05 1 Innhold

Detaljer

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Har du kontakt med hørselshemmede studenter? Har du kontakt med hørselshemmede studenter? NTNU har et økende antall studenter med funksjonsnedsettelse. Vi håper at dette tipsheftet kan være til nytte for deg som foreleser i møtet med hørselshemmede

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING 2009 2014 HiT 2008 UTKAST 03.12.08 HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING... 1 2009 2014... 1 Handlingsplan for funksjonshemming... 3 Del 1. Generelt

Detaljer

Vedlegg UU 38/14 Evaluering av Kvalitets- og læringsmiljøutvalet og Utdanningsutvalet Bakgrunn Kvalitets- og læringsmiljøutvalet og utdanningsutvalet har kvar for seg vedteke at det skal gjerast ei felles

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA KDs «gylne triangel» - Kunnskapstriangelet Utdanning Kvalitet Entreprenørskap I samarbeid med arbeidslivet Samfunnsrelevans FoU Innovasjon 3 Strategi 2020 Visjon: Ny

Detaljer

INNHOLD. Kontakt 4. Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6. Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8. Kontakt fakultetene 14

INNHOLD. Kontakt 4. Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6. Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8. Kontakt fakultetene 14 INNHOLD Kontakt 4 Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6 Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8 Kontakt fakultetene 14 kontakt Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse

Detaljer

Studentlivet for alle. Universell utforming av arrangement og aktiviteter

Studentlivet for alle. Universell utforming av arrangement og aktiviteter Studentlivet for alle Universell utforming av arrangement og aktiviteter Universell utforming av studentaktiviteter Universell utforming bidrar til likestilling gjennom å inkludere flest mulig i ordinære

Detaljer

Handlingsplan for universell utforming ved Høgskolen i Lillehammer

Handlingsplan for universell utforming ved Høgskolen i Lillehammer Handlingsplan for universell utforming ved Høgskolen i Lillehammer Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Læringsmiljøutvalget 28.10.2008 Vedtatt av høgskolestyret 1.1 Revisjon 24.11.2011 Arbeidsutvalg

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Studieåret 2012/2013 I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN... 3 1. Rammekvalitet... 3 1.1 Læringsmiljøet generelt... 3 1.2 Fakultetet spesielle utfordringer

Detaljer

Innkalling til Utdanningsutvalet

Innkalling til Utdanningsutvalet Innkalling UU 21.05.2014 - side 1 Til: Faste medlemer: Blåsternes, Terje Gaupås, Sverre Gjerlaugsen, Marianne Hemmingsen, Tor Hervik, Sigbjørn Heyler, Nadia Hærem, Eva Jensen, Anine Kvaløy, Jan Terje Melberg,

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMA STUDENTAR

Kunst- og designhøgskolen i Bergen HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMA STUDENTAR Kunst- og designhøgskolen i Bergen HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMA STUDENTAR Innhald: 1. Innleiing.. 3 2. Kva er ei funksjonshemming/kven gjeld planen for?. 4 3. Visjon.. 5 4. Strategiar/ tiltak 5 4.1

Detaljer

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018 1302 1901 US-SAK NR: 95/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP OG PROSJEKTLEDER EIENDOM, TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: 2010/672 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for: Representerer Gisle Pettersen Bodil Svendsgård PHS Hilde Åsheim Kjell Pedersen SSiB

Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for: Representerer Gisle Pettersen Bodil Svendsgård PHS Hilde Åsheim Kjell Pedersen SSiB MØTEPROTOKOLL Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 2/12 Møtested: Styrerommet, Mørkvedgården Dato: 15.03.2012 Tidspunkt: 08:30-10:30 Til stede: Elisabeth Sletten LEDER SoB Grete Lysfjord NESTL Rektoratet

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Handlingsplan for funksjonshemmede studenter

Handlingsplan for funksjonshemmede studenter HØGSKOLEN I ÅLESUND Handlingsplan for funksjonshemmede studenter Revidert og vedtatt av styret for Høgskolen i Ålesund 8.desember 2005 INNHOLD 1. Innledning 3 2. Overordnede mål 3 3. Hovedmål 3 4. Hva

Detaljer

Vedtakssaker. Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget. 2/15 15/00014-1 Opphavsrett til undervisningsmateriell 3

Vedtakssaker. Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget. 2/15 15/00014-1 Opphavsrett til undervisningsmateriell 3 MØTEINNKALLING Pedagogikkutvalget Dato: 15.01.2015 kl. 9:15 Sted: 9. etg. Arkivsak: 14/00043 Arkivkode: 0 Mulige forfall meldes snarest til utvalgssekretær. SAKSKART Side 1/15 15/00016-1 Vedtakssaker Godkjenning

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold Årsrapport for læringsmiljøutvalget 1. Innledning... 3 1.1. Utvalgets mandat... 3 2. Utvalgets

Detaljer

SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008

SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kvalitetsutvalget SAKSFREMLEGG TIL KVALITETSUTVALGET 22. oktober 2008 KUSV 3708 Endring i masterprogrammet for økonomisk-administrative fag

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Studieadministrative prosesser Oppsummering av kartlegging Studentservice - Rådgivning for studenter med funksjonshemming. Innledende kartlegging

Studieadministrative prosesser Oppsummering av kartlegging Studentservice - Rådgivning for studenter med funksjonshemming. Innledende kartlegging 1 Studieadministrative prosesser Oppsummering av kartlegging Studentservice - Rådgivning for studenter med funksjonshemming Innledende kartlegging 2 Innledende kartlegging - Tilnærming Det som presenteres

Detaljer

Tilgjengelighet for alle. Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø

Tilgjengelighet for alle. Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø Tilgjengelighet for alle Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø Tilgjengelighet for alle Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø Kjetil Knarlag Leder, Universell

Detaljer

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35 0158 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1784-8- MBA 12.12.2012 SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Nettkampanjen la opp til en løsning

Detaljer

Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013. Læringsmiljøutvalget. Høgskolen i Sør-Trøndelag

Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013. Læringsmiljøutvalget. Høgskolen i Sør-Trøndelag Årsrapport 2012 og handlingsplan 2013 Læringsmiljøutvalget Høgskolen i Sør-Trøndelag Læringsmiljøutvalget Bakgrunn og etablering Lov om universiteter og høgskoler 4 3, første ledd, gir styret ved institusjonen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 3. juli 2012

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 3. juli 2012 Møteprotokoll Tid: 14:00-15:30 tirsdag 29.05.2012 Sted: Drotten, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 3. juli 2012 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten, prorektor

Detaljer

16-04-10 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG NLB

16-04-10 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG NLB 16-04-10 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG NLB Avtale Dette er en samarbeidsavtale mellom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og [navn på utdanningsinstitusjon]. Avtalen regulerer

Detaljer

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 2. desember 2011

Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 2. desember 2011 Møteprotokoll Tid: 14:00-15:10 torsdag 4.11.011 Sted: N-405, HiL Faste medlemmer som møtte: Marthe Bonnerud Jens Uwe Korten Fredrik Torgersen ST FA ST Catrine Bexrud til 14:50 ST Læringsmiljøutvalget HiL

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Læringsmiljøutvalget Møte nr: 3/2013 Møtested: Rom 2446 Dato: 27.05.13 Tidspunkt: 08:30 10.30

MØTEPROTOKOLL. Læringsmiljøutvalget Møte nr: 3/2013 Møtested: Rom 2446 Dato: 27.05.13 Tidspunkt: 08:30 10.30 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 3/2013 Møtested: Rom 2446 Dato: 27.05.13 Tidspunkt: 08:30 10.30 Til stede: Navn Funksjon Representerer Grete Lysfjord Leder Rektoratet Bodil Svendsgård

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 24.04.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold Årsrapport for læringsmiljøutvalget 1. Innledning... 3 1.1. Utvalgets mandat... 3 2. Utvalgets

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 4/12 Møtested: Styrerommet, Styrerommet Mørkvedgården Dato: 20.09.2012 Tidspunkt: 08:30-10:30

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 4/12 Møtested: Styrerommet, Styrerommet Mørkvedgården Dato: 20.09.2012 Tidspunkt: 08:30-10:30 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 4/12 Møtested: Styrerommet, Styrerommet Mørkvedgården Dato: 20.09.2012 Tidspunkt: 08:30-10:30 Til stede: Navn Funksjon Representerer Grete Lysfjord Leder

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

S E R V I C E E R K L Æ R I N G MISJONSHØGSKOLEN (MHS)

S E R V I C E E R K L Æ R I N G MISJONSHØGSKOLEN (MHS) Side 1 av 6 2.2 S E R V I C E E R K L Æ R I N G MISJONSHØGSKOLEN (MHS) HR sak 20/08 mai 2008 HS sak 28/08 juni 2008 FORORD Serviceerklæringen for MHS er utarbeidet som et ledd i studiekvalitetsarbeidet

Detaljer

MIDTVEISEVALUERING AV HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2006/2008

MIDTVEISEVALUERING AV HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2006/2008 Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalget LMU-sak 24/07 MIDTVEISEVALUERING AV HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2006/2008 Læringsmiljøutvalgets har nedsatt en gruppe som har midtveisevaluert

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo ORIENTERING OM TILRETTELEGGING MED PENN OG PAPIR VED DIGITAL EKSAMEN til Programrådet for Master i rettsvitenskap Dato: 07.08.2012 Vår ref.: 2012/3072 Saksbehandler: Aleksander Lorentzen Saken gjelder

Detaljer

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr. 2/2011 Møtedato: 01.03.11 Notatdato: 22.02.11 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Anne Løvland Kristin Dale

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 6/11 22.02.2011 Dato: 14.02.2011 Arkivsaksnr: 2010/925/lae Helse, miljø og sikkerhet

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012-2013 LÆRINGSMILJØUTVALGET

ÅRSRAPPORT 2012-2013 LÆRINGSMILJØUTVALGET ÅRSRAPPORT 2012-2013 LÆRINGSMILJØUTVALGET Innhold: 1 Innledning... 3 1.1 Utvalgets mandat 3 2 Utvalgets virksomhet i 2012-2013... 4 2.1 Utvalgets sammensetning 4 2.2 Møteaktivitet 4 2.3 Oversikt over behandlede

Detaljer

Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland

Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland Læringsmiljø Totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff,

Detaljer

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Vår ref.: Dato: 12/1718 19.09.2013 Ombudets uttalelse Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Domus Bibliotheca under perioden fakultetet har vært under oppussing, samt

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 14/15 24.03.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 14/15 24.03.2015 Universitetet i Stavanger Kvalitets og læringsmiljøutvalget Utvalg Utvalgssak Møtedato Kvalitets og læringsmiljøutvalget KLU 14/15 24.03.2015 KLU 14/15 Godkjenning av innkalling til møtet 24. mars 2015

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Aurora kino i Tromsø skal utbedres i løpet av året Norges Handikapforbund klaget på at kinoen ikkje var universelt utformet, og mente det måtte bygges

Detaljer

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo 1) Registrering av studentforeninger Studentforeninger ved Universitetet i Oslo (UiO) skal være registrert i henhold

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013 STUDIEUTVALGET Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013 Tilstede: Inger-Åshild By (leder), Gunnar Breivik (SKS), Trine Stensrud (vara SIM), Anne Marte Pensgaard (SCP), Egil Ivar Johansen (vara

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Innkalling til møte i Læringsmiljøutvalget torsdag 14. desember 2006, kl 12:00 13:45

Innkalling til møte i Læringsmiljøutvalget torsdag 14. desember 2006, kl 12:00 13:45 Til medlemmer av LMU: Ida Skjerve (leder) Jan Høiberg Brit Ørum Østmo Terje Grandahl Frode Fjeldseth Ellisiv Ulrikke Rasmussen Pedersen Fellestjenesten Postadresse: 1757 Halden E-post: postmottak@hiof.no

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning

PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Dato: 20.august 2010 Arkiv: 2010/1186 PROTOKOLL Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Møtedato: 28. mai 2010 Tid: Kl.09:00 Sted: Øya Helsehus, møterom 1, 7.etg. Deltakere: Helge Garåsen

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Læringsmiljøutvalget HiL

Læringsmiljøutvalget HiL Møteprotokoll Tid: 14:00-15:40 tirsdag 19.2.2013 Sted: Ø-201, HiL Læringsmiljøutvalget HiL Utskriftdato: 7. mars 2013 Side 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jens Uwe Korten Leder

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

Innkalling til møte i Læringsmiljøutvalget, 18.01.2013

Innkalling til møte i Læringsmiljøutvalget, 18.01.2013 Innkalling til møte i Læringsmiljøutvalget, 18.01.2013 Tid: Kl 12.15 13.45 Rom: Møterommet 161 Medlemmer: Ledelsen: Studenter: Silje Eide Johansen (leder), Helene Bakkland, Kari Husebyaune, Wid Al-Shamkawy

Detaljer

Årsrapport 2011 og handlingsplan 2012

Årsrapport 2011 og handlingsplan 2012 Årsrapport 2011 og handlingsplan 2012 Læringsmiljøutvalget Høgskolen i Sør-Trøndelag www.hist.no/lmu Læringsmiljøutvalget Årsrapport 2011 og Handlingsplan 2012 Bakgrunn og etablering Lov om universiteter

Detaljer

HMS-internrevisjonsrapporter. Det er ikke gjennomført HMS-internrevisjoner ved UiO i 2012. -

HMS-internrevisjonsrapporter. Det er ikke gjennomført HMS-internrevisjoner ved UiO i 2012. - HMSstab, OPA Ledelsens gjennomgang underlag, møtereferat og tiltaksplan Sammenfatning ephorte prosedyredokumentet 2012/1145436 Side : 1 av 8 Utfylt av HMSkoordinator ved fakultetet 18/032013 Dato : 24.09.2012

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Notat Til: Læringsmiljøutvalget Dato: 06.02.2012 Saksnr.: 2012/1941KGBRAUTI Tilretteleggingstjenesten Årsrapport 2011 Tilretteleggingstjenesten er organisert i Seksjon for studieadministrative

Detaljer

Terje Bjelle, Osvald Lykkebø, Dagrun Kyrkjebø, Eli Nummedal, Mildrid Haugland, Bente Sønsthagen. Esther Haugland og Martina Søvik Olsen

Terje Bjelle, Osvald Lykkebø, Dagrun Kyrkjebø, Eli Nummedal, Mildrid Haugland, Bente Sønsthagen. Esther Haugland og Martina Søvik Olsen MØTEPROTOKOLL Utdanningsutvalet Dato: 22.10.2015 kl. 11:00 Sted: Sogndal, H-2020 Keiserinna Arkivsak: 15/01263 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Terje Bjelle, Osvald Lykkebø,

Detaljer

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET Strategiplanen slår fast at Kunst- og designhøgskolen i Bergen er et bærekraftig og eksperimentelt lærings- og arbeidsmiljø for skapende virksomhet. Den understreker

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Mandat for programråd/studieutvalg

Mandat for programråd/studieutvalg FS-58/203 Mandat for programråd/studieutvalg Møtedato: 29. november 203 Saksansvarlig: Jan Olav Aarflot Saksbehandler(e): Notat fra prorektor ved NVH, Halvor Hektoen Forslag til vedtak: Fellesstyret vedtar

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD HANDLINGSPLAN TILRETTELEGGING FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2005-2009

HØGSKOLEN I ØSTFOLD HANDLINGSPLAN TILRETTELEGGING FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2005-2009 HØGSKOLEN I ØSTFOLD HANDLINGSPLAN TILRETTELEGGING FOR STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2005-2009 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 3 1. Avklaringer og definisjoner... 4 1.1 Nedsatt funksjonsevne og funksjonshemming...

Detaljer

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015

Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Kartlegging av tilgjengelegheit og universell utforming av friluftsområde i Sogn og Fjordane 2015 Sluttrapport Utarbeidd av Sogn og Fjordane fylkeskommune www.sfj.no 1. Innleiing Prosjektnamn: Kartlegging

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Arbeidsprogram studieåret 2013/2014

Arbeidsprogram studieåret 2013/2014 Arbeidsprogram studieåret 2013/2014 Studentorganisasjonen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 24.05.13 Arbeidsprogrammet til StOr er et styringsdokument som forteller StOr hvilke oppgaver det er forventet

Detaljer