Fra søppel til internasjonal handelsvare

Transkript

1 22 gjenvinning Aviser, reklamebilag og melkekartonger som du kaster i den grønne avfallsdunken er ikke lenger søppel. Nå er papp- og papiravfallet ditt blitt en ettertraktet internasjonal råvare. Fra søppel til internasjonal handelsvare

2 23 fredag 28 øyeblikk Fotografisk blinkskudd 30 Intervjuet Jan Erik Mustad 32 utenriks Kinas nye superby «Papirballer» på ca. 800 kilo lastes inn i en trailer som skal til en papirfabrikk i Tyskland. Foto: Reidar Kollstad

3 24 gjenvinning Renovasjonsbiler som henter avfallet i de grønne dunkene i Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla, tømmer alt på anlegget til Franzefoss Gjenvinning på Mjåvann. Foto: Reidar Kollstad I en stor hall på Mjåvann industriområde, vest for Kristiansand, er det hektisk aktivitet blant berg av aviser, hefter, reklamebrosjyrer, kartonger og esker. Alle renovasjonsbiler som henter avfallet fra de grønne dunkene til innbyggerne i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla har anlegget som endestasjon. Renovasjonsbiler kommer stadig innom, losser avfallet og fortsetter på ruten sin. Behandler tonn avfall i året Det er store mengder papp og papir som håndteres daglig på Mjåvann. Over kilo med aviser, esker, kartonger, reklamebilag og annet papiravfall passerer anlegget hvert døgn, forteller Finn Arild Johannessen, anleggssjef hos Franzefoss Gjenvinning på Mjåvann. Gjenvinningsanlegget til Franzefoss mottok, sorterte og behandlet rundt tonn papp og papir fra private husholdninger og næringslivet i fjor. Bedriften kjøper det meste av papp- og papiravfallet sitt fra Avfall Sør, blant annet alt som kastes i de grønne dunkene i Kristiansands-regionen. I et hjørne mater en gravemaskin en nyanskaffet mekanisk «ballepresse» med tonnevis av papp- og papiravfall. Pressen har en kapasitet på opptil 150 tonn papp/papir i døgnet, som presses Finn Arild Johannessen, anleggssjef hos Franzefoss Gjenvinning på Mjåvann. sammen til «baller» på omtrent 800 kg per stykk, sier Johannessen. Kundene deres etterspør ulike produkter til gjenvinning. Enkelte «baller» inneholder bare kartong, noen består av avispapir, mens andre er usortert papp og papir, forteller Johannessen. «Ballene» sorteres og stables, klare for å lastes på trailere for transport til papirfabrikker i Nederland og Tyskland. Der skal avfallet forvandles til nye papp- og papirprodukter. 96% gjenvinning Metaller er den eneste avfallstypen som har høyere grad av materialgjenvinning enn papp og papir. Langt brorparten av papp og papir som samles inn går til gjenvinning. De siste tallene fra 2015 viser at 96% går til gjenvinning. Når vi tenker på papirproduksjon er avhengig av fersk gran, så er det slik at ethvert fiber eller molekyl som kan gjenbrukes, kan brukes flere ganger inntil det ikke kan brukes lenger, sier Olaf Brastad, seniorrådgiver for industri og avfall i Bellona. Ifølge avfallsregnskapet til Statistisk sentralbyrå ble det samlet inn tonn papir, papp og kartong i Norge i Bare fire prosent av dette gikk til forbrenning, resten ble benyttet som råstoff til nye produkter. Lars Pedersen, kommunikasjonsansvarlig i Avfall Sør, forteller at innbyggerne i de fire kommunene kastet 5237 tonn avfall i den grønne dunken i Mengden tilsvarer 43,4 kilo papp og papir per innbygger. I tillegg sorterte hver innbygger 12,9 kilo papp for levering på gjenvinningsstasjonene. Tall som har hentet inn fra alle de kommunale renovasjonsselskapene i Agder, viser at husholdningene kastet over tonn papp og papir i sine grønne dunker i Mengden tilsvarer omtrent 650 fullastede trailere. Selv om den vanlige husstand kaster betydelige mengder papp og papir, er det ifølge Statistisk sentralbyrå offentlig og privat sektor som er den viktigste avfallskilden. I 2014 bidro de med 64 % av avfallet, mens private husholdninger sto for resten. Penger i gjenvinning Gjenvinning av papp og papir kan beskrives av mange som en sirkulær økonomi. Først hentes avfallet hos forbrukeren, innholdet sorteres og behandles, så frak-

4 25 En mekanisk «ballepresse» med en kapasitet på opptil 150 tonn papp/papir i døgnet, presser avfallet sammen til «baller» på omtrent 800 kg per stykk. Foto: Reidar Kollstad En lang rekke med «papirballer» som er trykket sammen av pressemaskinen i bakgrunnen. Hver «papirball» veier ca. 800 kilo. Foto: Reidar Kollstad tes det videre til papirfabrikken for gjenvinning til nye produkter. Til slutt havner produktet på nytt hos forbrukeren, og sirkelen kan starte på nytt. I den sirkulære økonomien betraktes avfallet som en ressurs og produktene formes ofte slik at alt eller det meste av materialet kan gjenvinnes. Formålet er at ressursene skal være i økonomien så lenge som mulig. Europa går mot «den sirkulære økonomien». For å få dette til må avfall tilbake i råvarestrømmen. Som betyr at behandlingen/sortering av papir blir mer spesialisert. Ett papirlass fra oss var kanskje tidligere innom et sorteringsanlegg før det gikk til en papirfabrikk. Nå går det mot at kravene til råvaren (tidligere avfallet) blir høyere. Det betyr at oftere at dette papiret er innom flere anlegg før det går inn i produksjonen. Papir er kanskje ikke et godt eksempel, men det er veldig typisk innenfor gjenvinning av plast, forteller Tor Georg Hagane, daglig leder i Risør og Tvedestrand-regionens Avfallsselskap. 96 prosent av papir og papp blir gjenvunnet Alt av papp og papir er grønnlistet avfall og håndteres som en rein handelsvare. Alt materialgjenvinnes og blir til nye fiberprodukter som avispapir, forskjellige typer kartong og bølgepapp, forteller Trond Pedersen, Contract Controller i Rekom. Bedriften mottar papp- og papiravfallet i Arendal, Froland og Grimstad. Når det vi kaller avfall blir sett på som en ressurs og det er en etterspørsel, så konkurrerer den med jomfruelige ressurser, sier Olaf Brastad i Bellona. Motsetningen til en sirkulær økonomi er en lineær økonomi. Her blir jomfruelige råvarer benyttet i produkter som blir brukt og deretter brent eller deponert. Papp- og papirsirkelen er ikke helt sluttet. Før eller seinere blir fibrene for korte og nedslitte til å brukes i nye produkter, og da må jomfruelige ressurser tilføres til sirkelen. At det er mulig for kommersielle aktører å tjene penger på materialgjenvinning av papp og papir er en forutsetning for at nesten alt gjenvinnes, mener Brastad. Hvis det ikke hadde vært økonomi i papirgjenvinning, så hadde det ikke vært papirgjenvinning. Det er en forutsetning gjenvinning gir svarte tall i regnskapet. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde gjenvinningsbransjen i Norge sysselsatte og en omsetning på 24,2 milliarder kroner i Både antallet ansatte og omsetningen øker årlig. Olaf Brastad, Seniorrådgiver, industri og avfall, i Bellona. Foto: Bellona Snakker man om gjenvinning så må man tenke industrielt. Jo nærmere en avfallsråvare sammenlignes med en primærråvare, jo høyere er muligheten for gjenvinning, påpeker Brastad. Papp og papir er ikke ressurser på avveier, for de har vi gode ordninger på. Restavfall som består av mange ulike fraksjoner som i dag ikke sorteres ut, er ressurser på avveier. Her kan enkel- V

5 26 gjenvinning En av mange trailere som er innom gjenvinningsanlegget på Mjåvann. Denne skal frakte 24 tonn papiravfall til en papirfabrikk i Tyskland. Foto: Reidar Kollstad 1 te fraksjoner i framtida resirkuleres bedre en i dag. Restavfall går i dag til varmegjenvinning, sier Finn Arild Johannessen i Franzefoss Gjenvinning. Positive miljøeffekter De kommunale renovasjonsselskapene på Sørlandet selger all innsamlet papp og papir til kommersielle aktører. Gjenvinningsselskapene Franzefoss Gjenvinning, Geminor, Norsk Gjenvinning og Rekom er de største aktørene innen mottak og videreformidling av papp og papir i Aust- og Vest-Agder. Aktørene videreselger avfallet til papirindustrien innenlands, Europa eller Asia, vanligvis via ett tradingselskap. I 2016 ble nesten all papp og papir som ble samlet inn på Sørlandet eksportert til Danmark, Nederland, Sverige og Tyskland. Hos papirfabrikkene blandes resirkulert papir med nytt papir og blir til nye papirprodukter. Først blir avfallet kvernet opp og tilsatt vann. Papirfibrene renses, tromles, presses og blir til slutt til nye papp- og papirprodukter. Ifølge nettstedet Miljøstatus.no hvor flere offentlige etater med miljøansvar bidrar, så betyr materialgjenvinning av avfall at det brukes færre jomfruelige råvarer. Dette gir reduserte klimagassutslipp, redusert energi- og vannforbruk og andre positive miljøeffekter. En rapport fra nordisk ministerråd i 2015 anslår at materialgjenvinning av papp og papir kontra produksjon med jomfruelig råvare, gir 37 % mindre utslipp av CO 2. Fakta Kilder til papp- og papiravfall i 2014 Tall i 1000 tonn. Tjenesteytende næringer 386 Private husholdninger 277 Industri 74 Bygge- og anleggsvirksomhet 25 Jord-, skogbruk og fiske 5 Andre 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå En viktig eksportvare Store mengder av det norske returpapiret blir sendt til gjenvinning hos norske fabrikkanlegg som for eksempel Norske Skogs papirfabrikk på Skogen eller Ranheim Paper & Board i Trondheim. Men nesten alt papp og papir som sørlendingene kaster i den grønne dunken blir eksportert til utlandet. Bare mindre mengder blir gjenvunnet innenlands. Det er markedsmekanismen i form av pris og volum som bestemmer hvor avfallet ender. Dette er årsaken til at store menger papiravfall blir eksportert fra Norge. Tor Georg Hagane i Risør og Tvedestrand-regionens Avfallsselskap forteller at de vet lite om hvor papp og papir fra deres region havner. Årsaken er at den blir påvirket av hva råvareinnkjøpere ønsker. Sørlandets nærhet til kontinentet gjør at man finner rimelig transport og derav ofte miljømessig riktige løsninger. Flere og flere kommuner har fokus på dette og jobber med egne CO 2 regnskaper, forteller Pedersen i Rekom. Tall fra tollvesenet viser at i 2016 ble tonn sendt ut av landet på båt, jernbane eller trailer. Fra Kristiansand tollregion som inkluderer fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder, ble det eksportert over tonn papp- og papir i Nederland og Tyskland mottok mest avfall, deretter følger Sør-Korea. De siste fem årene har tollregionen registrert betydelige mengder eksport av papp og papir til det asiatiske markedet,

6 27 De samler inn de grønne dunkene og hit går det Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS Risør og Tvedestrand Regionens Avfallsselskap (RTA) Agder Renovasjon Lillesand og Birkenes Renovasjonsselskap (LIBIR) 5 Avfall Sør Husholdning AS Bykle 6 Maren AS 7 Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal Valle 8 9 Interkommunalt Renovasjonsselskap Flekkefjord Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap (HÅR) Sirdal Bygland 10 Indre Agder og Telemark Avfallseslap (ATA) 8 9 Åmli Åseral 10 Gjerstad Flekkefjord Kvinesdal Hægebostad 1 Evje og Hornnes Vegårshei 2 Risør Farsund 7 Lyngdal Lindesnes Audnedal 6 Mandal Marnardal Songdalen Søgne Vennesla Iveland 5 Birkenes 4 Lillesand Kristiansand Grimstad Froland 3 Arendal Tvedestrand Trøndelag Sverige først og fremst Kina og Sør-Korea, men også til India, Indonesia og Thailand. Olaf Brastad i Bellona mener dette har en positiv effekt. Det som kjennetegner transporten mellom Europa og Asia er at det er mye varer til Europa og færre den andre veien. Så det er rett og slett en utnyttelse av transportkapasitet. Med trailer til kontinentet Franzefoss Gjenvinning videreselger papiravfallet fra Kristiansand-regionen til et tradingselskap innen papir- og celluloseprodukter. Tradingselskapet har nederlandske og tyske papirfabrikker på sin kundeliste, så ukentlig er det mellom sju og ni trailere i gjennomsnitt innom gjenvinningsanlegget på Mjåvann. Hver trailer kan frakte omtrent 24 tonn «papirballer». Anleggssjef Finn Arild Johannesen i Franzefoss Gjenvinning forteller at trailerne som transporterer papp og papir fra Mjåvann, av hensyn til miljø og økonomi, alltid benytter seg av tomme retur lastebiler som har levert gods i Sør-Norge fra Europa. Marginene er presset, så det er ikke lønnsomt å bestille lastebiler som leverer papp/papir i Tyskland og Nederland, hvor sjansen for returlast kan være utfordrende. Å kjøre tomme lastebiler fra Europa til Norge vil medføre tap for tradingselskapet. Sverige er et annet stort mottakerland for papp og papir fra Sørlandet. For eksempel selger de kommunale avfallsselskapene i Flekkefjord- og Lista-regionen sitt avfall til Geminor, som igjen avhender det til papirfabrikker i Sverige. Transport og eksport av restavfall er ikke nødvendigvis negativt, mener Brastad i Bellona. Det som er viktig er hvor effektivt graden av energiutnyttelse er. Tekst: Sondre Zachariassen sondre.zachariassen@fvn.no Danmark Nederland Tyskland GRAFIKK: FÆDRELANDSVENNEN / JAN GRYTTING