Rambøll Norge AS. Brannsikkerhetsstrategi. Halse Eiendom AS. Buen. Rev

Transkript

1 Rambøll Norge AS Brannsikkerhetsstrategi Halse Eiendom AS Buen Rev

2 Buen Brannsikkerhetsstrategi Oppdragsnr.: O A (jf. skisseprosjekt ) Oppdragsgiver: Oppdragsgivers repr.: Halse Eiendom AS Oppdragsleder Rambøll: Svein Kvam (SKV) Medarbeidere: Lillian Tveita Husebø (LTH) Bjørn Reidar Nygård (BRN) Revisjon 1 er utarbeidet på bakgrunn av utført rømningsanalyse og tiltak/endringer fremkommet i prosjekteringsmøter og mht universell utforming. Endret eller supplert tekst fremgår med blå skrift. Revisjon 2 er utarbeidet på bakgrunn av nytt arkitekt-underlag datert samt justering fremkommet i senere prosjekteringsmøter.endret tekst fremgår med blå skrift. Rev Dato Utarb. LTH Kontroll BRN Godkjent BRN Antall sider: 27 Rambøll Norge AS Henrik Wergelandsgate 29 Pb Kristiansand

3 Forord Etter at 3x Nilsen, sammen med Rambøll og Sinus vant prosjektkonkurransen om utvikling av Nedre Malmø i Mandal, har gruppen vært engasjert videre av oppdragsgiver Halse Eiendom AS for bla. videreutvikling av kulturhuset. I forprosjektfasen er Rambøll Norge AS nå videre engasjert for å ivareta brannteknisk prosjektering i forbindelse med oppføring av nytt kulturhus i Mandal. Kulturhuset planlegges oppført i 2 etasjer med grunnflate ca m2. Det seksjoneres mot planlagte hotelldel som planlegges oppført senere. Kulturhuset skal inneholde mange funksjoner og planlegges for en svært variert bruk; både bibliotek, kino, storsal, klubbscene/biscene, galleri og egne øvingsrom i 2. etasje. Følgende branntekniske tiltak forutsettes: Heldekkende brannalarmanlegg (kategori 2) med direkte varsling til brannvesen Automatisk slokkeanlegg Heldekkende ledesystem (ledelys og markeringslys) Brannslange og håndslokkeapparater. Røykventilering av storsal og foaje Røykventilering av installasjonssjakt som forbinder ulike brannceller Antall og plassering av utvendige hydranter/brannkummer må være slik at alle deler av bygning dekkes. Fravik fra preaksepterte løsninger vil bli drøftet, og kompenserende tiltak funnet. De sikringstiltak som legges til grunn i denne rapporten må ivaretas i den videre prosjekteringen av øvrige fag i henhold til tradisjonell fagdeling (ARK, RIB, RIV, RIE, LARK etc.) Det kan være naturlig med uavhengig kontroll på denne type bygg. Ved uavhengig kontroll skal begge foretak være enige om branntekniske hovedløsninger og dokumentasjonsnivå på fravik. 3

4 Innhold 1. GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING VALG AV FORUTSETNINGER Innledning Dokumenter som grunnlag for prosjektering Spesielle krav fra myndigheter og/eller brukere Areal og virksomhet Risikoklasse og brannklasse Personbelastning og bruk Brannbelastning Brannvesenets innsats og beredskap DOKUMENTASJON Generelt Regulerende krav Valg av metode Særskilt brannobjekt Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler FRAVIK FRA YTELSESNIVÅ ANGITT I VTEK Områder hvor man fraviker fra ytelsesnivå angitt i VTEK Samlet vurdering av fravik fra VTEK BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Generelt Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Generelle krav Antennelse og utvikling av brann Kledninger og overflater Isolasjonsmaterialer Brann- og røykspredning Brannceller Branncellebegrensende konstruksjoner Dører i branncellebegrensende bygningsdeler Vertikal brannspredning mellom brannceller Horisontal brannspredning mellom brannceller Tekniske installasjoner Elektriske installasjoner Rørgjennomføringer Ventilasjonsanlegg Tekniske gjennomføringer Gjennomføringer i seksjoneringsvegg Brannseksjoner TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK Generelt RØMNING AV PERSONER Generelt Tiltak for påvirkning av rømningstider Automatisk brannalarmanlegg Sprinkleranlegg

5 Ledesystem Røykventilasjon av heis og installasjonssjakter Røykventilasjon i storsal Røykventilasjon i foajé Utgang fra branncelle Slagretning og bredde på dører til/i rømningsvei Avstand til utgang Dør til rømningsvei og låsesystem Rømningsveier Utforming av rømningsvei Tilrettelegging av rømning fra skyveamfi (storsal) og fra kino Tilrettelegging av rømning fra terrasse (ved Samspillsrom i 2. etasje) Trapperom Vindu som rømningsvei Avstand i rømningsvei fra dør i branncelle til trapp eller sikkert sted Konsept for evakuering TILRETTELEGGING FOR REDNING OG SLOKKEMANNSKAP Adkomst Brannkummer Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Sikring mot nedfall av bygningsdeler Tegninger Plan Dato utarbeidet Utarbeidet/kontrollert av 1. etasje -bruk A AGM/LTH 2. etasje -bruk A AGM/LTH 1. etasje -bruk B AGM/LTH 2. etasje -bruk B AGM/LTH Snitt A-A -Utgått AGM/LTH Snitt B-B AGM/LTH Snitt C-C AGM/LTH AGM/LTH Snitt E-E AGM/LTH Snitt F-F AGM/LTH 5

6 1. GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING VALG AV FORUTSETNINGER 1.1 Innledning Rambøll Norge AS er engasjert av Halse Eiendom AS for å ivareta brannteknisk prosjektering i forbindelse med oppføring av nytt kulturhus i Mandal. Bygningen oppføres i 2 etasjer med grunnflate ca m2. Rambøll Norge har ansvar for prosjektering og kontroll av brannteknikk. I Rambøll er det Lillian Husebø som er prosjekterende og Bjørn Reidar Nygård som er kontrollerende. Kontrollen av prosjekteringen blir utført i henhold til kontrollplan RIBR av september 08 og sjekklister. 1.2 Dokumenter som grunnlag for prosjektering Følgende dokumenter er mottatt og danner grunnlaget for prosjekteringen: Dokument Fra hvem Datert Mottatt Kapasiteter, kvaliteter og Rune Håndlykken beskrivelse av grensesnitt (kulturrådgiver) Arkitektskisser 3XN ARCHITECTS A/S Spesielle krav fra myndigheter og/eller brukere Universell utforming: Det henvises til Sjekkliste Universell utforming av Mandal kulturhus utarbeidet av Rådgiver for universell utforming: Rambøll Norge AS ved Solveig M. Kornstad. 1.4 Areal og virksomhet Etasje Areal (bruttoareal) Virksomhet Tellende etasje 1. etasje 2858 m 2 Kulturhus; foaje bibliotek kinosal storsal inkl sidescene biscene rom for teknikk Ja 2. etasje 2119 m 2 Kulturhus; foaje, bibliotek, galleri storsal (øvre del) Øverom ( kulturfabrikk ) Samspillsrom /møterom kontorer/lager rom for teknikk Ja 6

7 1.5 Risikoklasse og brannklasse Kulturhuset defineres som forsamlingslokale og plasseres generelt i risikoklasse 5 (RKL 5). Bygningen har to tellende etasjer. Dette medfører krav til brannklasse 2 (BKL 2). Garderobe ( ) og lager i 2. etasje samt teknisk rom i 1. etasje er brannceller som har enten kun sporadisk opphold eller er rom som er forbeholdt personer som kjenner til rømningsveiene. Det vurderes derfor tilstrekkelig å vurdere disse brannceller under risikoklasse 2. Dersom loft etableres, må størrelsen av dette ha bruksareal mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal, og i tillegg kun inneholde tilleggsdel, dvs. lagervirksomhet el. Dette for å unngå loftet som tellende etasje og følgelig endring til brannklasse 3-bygg. Iht VTEK regnes loft som det øverste plan under en skrå himling. Ved Buen, er himlingen buet, som vurderes å være tilsvarende skrå himling. Lagervirksomhet på loft vurderes som risikoklasse-2 virksomhet. Evt. loft over kulturskolen må utføres som egen branncelle, jamfør kapittel Krav til rømning fra loft, jamfør kapittel Personbelastning og bruk Kulturhuset dimensjoneres for 2 typer bruk der følgende persontall skal danne grunnlag for videre prosjektering; Bruk A: Daglig og normalbruk med maks 400 i salen på scenen i tillegg til at øvrige rom er i bruk, jamfør tabell. Bruk B: Åpent hus / ståkonsert, totalt maks personer samtidig i bygget. Hyppighet kan i perioder skje 1 gang pr. måned. Her er det samme arrangement (bruk) i saler, foaje, samspillsrom, galleri og evt. bibliotek, dvs. en og samme virksomhet der disse rom i denne sammenheng vurderes som én stor branncelle. Dette fordrer at skyvedører inn mot salene står i åpen stilling, åpenhet mellom biscene og forrom, dvs. mest mulig åpenhet mellom rom som er i bruk. (Dette har med krav til oversiktelighet, dersom brann skulle oppstå. Folk skal kunne raskt orientere seg for å finne ut hvilken vei de bør rømme uten å bli brannpåvirket). Sal/område Daglig og normal bruk Normale storarrangementer Bruk A Bruk B Maks tall i hvert rom ved Maks tall i hvert rom ved daglig/normal bruk stor-arrangementer Vestibyle/kontorer 50 Bibliotek Utstilling/galleri Kulturfabrikken eks. samspillsrom 70 Elvesal (samspillsrom) Storsal+scene, amfi aktører Storsal, ståkonsert 800 Biscene inkl forrom (324+76) ** Kinosal Foajé 1. etasje * * Foajé 2. etasje * * SUM (-1800) * Persontall inkluderes i de andre rom. Det er ved storarrangement ( Bruk B ) dette vil være av kapasitetsmessig betydning, men da sikres rømning ut fra personer (inklusiv personer i foaje). ** Inni biscenen kan tallet variere ved store arrangementer, men det er allikevel maks persontall totalt inni bygget. Det dimensjonerende blir å sikre rømningsveier for 400 personer fra biscene+forrom. 7

8 Persontall på tak: Ifølge RIB planlegges byggets tak oppført med 320mm bærende betongdekke, dvs ubrennbar takkonstruksjon. Bygningen fullsprinkles, følgelig er fare for vertikal brannsmitte opp på tak, minimal. I forhold til opphold på tak, er det derfor brann oppå selve taket som kan oppfattes å være en reel trussel. Materialvalg på tak er under testing mht å oppnå klassifisering Ta. Den totale bruken av taket er ikke avklart i forprosjekt, for eksempel i hvilken grad og utstrekning arrangementer skal avholdes oppe på taket. Nærmere vurdering av eventuelt persontall avventes i detaljfasen. Utvendig tak skrår ned i en hale, der smaleste parti måles til bredde ca 15m. Relatert til innvendig bruk av et bygg, og preaksepterte løsninger der det stilles krav til 1cm fri rømningsbredde pr. person, kan taket uten videre vurderinger benyttes av 1500 personer. Dette forutsetter tilfredsstillende materialvalg på tak. 1.7 Brannbelastning Spesifikk brannbelastningen i bygningen vil normalt være mindre enn 400 MJ/m 2 iht. NS Spesifikk brannbelastning mindre enn 400 MJ/m 2 legges til grunn for videre prosjektering med hensyn til preaksepterte løsninger. 1.8 Brannvesenets innsats og beredskap Brannvesenet Sør IKS, har i Mandal følgende beredskap: Dagtid: Kasernert 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler Kveld/natt: Kasernert 1 utrykningsleder og 2 brannkonstabler samt 1 deltid på dreiende hjemmevakt Helg/bev. helligdager: 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler på dreiende hjemmevakt. Kulturhuset Buen har adresse ca 2 km fra brannstasjonen i Mandal. Med utrykningstid på ca 1 min. pr. km i tillegg til 6 minutter for dreiende hjemmevakt nattestid, må det påregnes 10 minutter innsatstid (tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på stedet). 8

9 DOKUMENTASJON 2.1 Generelt Dokumentasjon av branntekniske løsninger i byggene er i form av denne rapporten med vedlegg. Evt. fravik fra preaksepterte løsninger skal dokumenteres spesielt. Egen rapport vedrørende rømningsanalyse utarbeides. 2.2 Regulerende krav De branntekniske forhold reguleres av Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr 77 med endringer. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Teknisk Forskrift 1997 (TEK-97). Prosjektet er vurdert etter TEK-97 med veiledning 4. utgave mars 2007 (VTEK). Paragrafhenvisninger i dette strateginotat referer til disse. Følgende forskrifter og veiledninger regulerer for øvrig de branntekniske løsningene: Temaveiledning: Melding HO-2/1998 Brannalarmanlegg. Temaveiledning Melding HO-3/2000 Røykventilasjon. Sprinkler Temaveiledning, Melding HO-1/99. Lyskultur Nødlys ledesystemer, 6. utgave januar Valg av metode Vurderingene er i hovedsak gjort etter preaksepterte løsninger. Vedrørende rømningskapasitet dokumenteres dette via egen analyse. 2.4 Særskilt brannobjekt Kulturhuset Buen vil bli vurdert som særskilt brannobjekt i henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften). Det skal derfor utarbeides brannteknisk dokumentasjon for bygget iht. brann og eksplosjonsvernlovens 13 og Forebyggendeforskriften. Innen bygget tas i bruk må det derfor utarbeides brannteknisk dokumentasjon. Brannvernorganisasjonen skal ivareta ettersyn og kontroll av brannteknisk sikringsutstyr, foreta opplæring av personell, holde brannøvelser, samt sørge for at brannsikkerheten ved daglig drift ivaretas. Det må også innarbeides rutiner og instrukser som regulerer personellets oppgaver ved brann. 2.5 Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler I denne rapporten benyttes nye og gamle branntekniske betegnelser for bygningsdelers brannmotstand og branntekniske egenskaper. Overgang til det nye europeiske klassifiseringssystemet er ikke fullført. Dette innebærer at en rekke produkter ikke er testet og godkjent iht. nye betegnelser. Det aksepteres inntil videre at produkter og løsninger iht. det gamle klassifiseringssystemet benyttes der det ikke foreligger godkjenning iht. nytt system. Gamle betegnelser iht. NS 3919 er angitt i klammeparentes. Alle produkter og løsninger som benyttes i byggverket må være godkjente. Bruk og montasje forutsettes ivaretatt iht. godkjenningene for produktene. 9

10 3. FRAVIK FRA YTELSESNIVÅ ANGITT I VTEK 3.1 Områder hvor man fraviker fra ytelsesnivå angitt i VTEK Det er valgt å fravike fra ytelsesnivået angitt i VTEK. Fravikene er listet opp i tabell nedenfor. Identifikasjon av fravik Fri rømningsbredde i rømningsveier fra storsal < 1cm pr. person Avstand i branncelle til nærmeste utgang > 30 m Begrunnelse for fravik Optimalisere planløsning Planløsning foaje Ytelsesnivå i VTEK Fri rømningsbredde 1 cm pr. person Avstand i en branncelle til nærmeste utgang, maks 30 m Dokumentasjon Buen Rømningsanalyse Buen Rømningsanalyse 3.2 Samlet vurdering av fravik fra VTEK Hvert enkelt fravik vurderes i forhold til personsikkerhet, verdisikkerhet og brannmannskapenes sikkerhet, og dokumenteres i egen analyse kalt Buen rømningsanalyse. Analysen vurderer også rømningssikkerhet i forhold til store brannceller og birom f.eks galleri, som har rømning kun via større fellesarealer. Målsetningen med beregnings- og analysearbeidet er å påvise at krav i TEK innfris, spesielt med hensyn til følgende punkter: o Byggverket skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Kfr. TEK 7-2. o Brannceller skal ha slik form og innredning at rømning og slokking av brann kan skje på en rask og effektiv måte. Kfr. TEK 7-24, pkt 3a. o Tiden som er tilgjengelig for rømning fra byggverket, skal være større enn tiden som er nødvendig for rømning. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Kfr. TEK 7-27, pkt 1. o Hovedadkomst til byggverk for større persontall skal være tilrettelagt for sikker rømning. Kfr. TEK 7-27, pkt 4. 10

11 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN 4.1 Generelt Følgende tabell for krav til bæresystemer gjelder for brannklasse 2: Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand Bygningsdel Krav BKL 2 Hovedbæresystem R 60/ D-s2,d0 [B60] Sekundært bæresystem og etasjeskillere R 60/D-s2,d0 [B60] Trappeløp R 30/D-s2,d0 [B30] Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme R 30 [B30] eller A2-s1,d0 [Ubrennbart] Det seksjoneres mot fremtidig hotell med krav til brannmotstand minst R120. Deler av seksjoneringen utføres som brannseksjonerende dekke REI 120-M, slik som vist på branntegning. Søyler og bjelker under det brannseksjonerende dekket må dimensjoneres og utføres med brannmotstand minst R120. Takkonstruksjon regnes som sekundærbærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. Takkonstruksjonen planlegges oppført med 320mm bærende betongdekke. Dette tilfredsstiller krav iht VTEK. 4.2 Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann Beregning av bæreevne ved brann utføres av RIB. Det dokumenteres brannmotstandsevne for alle konstruksjonselementer. 11

12 ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK 5.1 Generelle krav 5.2 Antennelse og utvikling av brann Kledninger og overflater. Følgende krav til ytelser for kledninger og overflater gjelder for brannklasse 2: Krav til overflater og kledninger Overflater og kledninger BKL 2 Overflater i brannceller som ikke i rømningsvei Overflater på vegger og tak i branncelle inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In2] Overflater på vegger og tak i branncelle over 200 m 2 B-s1,d0 [In1] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In1] Overflater på gulv D fl -s1, [G] Utvendig overflater Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut1] Taktekking B ROOF (t2) [Ta] Kledninger Kledninger i brannceller inntil 200 m 2 som ikke er K 2 10/D-s2,d0 [K2] rømningsvei. Kledninger i brannceller over 200 m 2 som ikke er rømningsvei. K 2 10/ B-s1,d0 [K1] Kledning i branncelle som er rømningsvei. K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] Kledning i sjakter og hulrom K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] Rør- og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon i rømningsvei PI 1 Rør- og kanalisolasjon PII 1 Isolasjon kan ha klasse PII dersom rør og kanaler er lagt bak himling med branncellebegrensende funksjon. Overflater over nedforet himling må ha minst like gode egenskaper som overflater i rømningsvei, unntaket er dersom himling har branncellebegrensende funksjon. Opphengssystem for himling i rømningsvei må ha dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering. Kabelbro må ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei, med mindre kabelbroen utgjør liten brannbelastning (dvs. < 50MJ/lm korridor/hulrom) eller sprinklerbeskyttes. Materialvalg på tak er under testing mht å oppnå klassifisering Ta Isolasjonsmaterialer Isolasjon må i utgangspunktet tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar]. Isolasjon som ikke tilfredsstiller dette kravet kan benyttes dersom bygningsdelen oppfyller den forutsatte funksjon og isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette kan f.eks ivaretas ved at alle deler/flater av isolasjonen tildekkes, mures eller støpes inn. 12

13 Se TPF Informerer Nr 6 rev 2003 vedrørende bruk av isolasjon på tak. 5.3 Brann- og røykspredning Brannceller I utgangspunktet skal rom med forskjellig bruk/brannbelastning være egne brannceller. I henhold til ønsket bruk, vurderes bygget som to ulike typer bygg, bruk A ; normalbruk og bruk B ; storbruk. Foajé vurderes som normal bruksbranncelle og inngår i samme branncelle som bibliotek, samspillsrom og galleri med åpenhet over 2 plan. Dette er iht. regelverket som tillater åpne brannceller over flere plan (inntil m2 pr. etasje) når sprinkleranlegg er installert. Bruk A (normalbruk): Dette er den daglige bruk, dvs. en bygning med flere virksomheter, der hver av disse er branncelledelt som følger; Foajé inkl. bibliotek og galleri i 2. etasje Storsal inkl. sidescene og biscene Kino Kulturfabrikken i 2. etasje (øverom) Lagerrom Toalettrom Rømningsvei/korridor Trapperom Tekniske rom som ventilasjonsrom, tavlerom, fyrrom og traforom Vertikale sjakter som forbinder ulike brannceller. Evt. loft over kulturskolen må utføres som egen branncelle. Åpne brannceller over to etasjer er tillatt når bygningen er fullsprinklet. Med sprinkleranlegg montert er det dermed mulig å oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet også for bruk B (dvs. åpent hus eller ståkonsert der skyveamfi er sammenslått). De rom som da er i bruk, vurderes som én virksomhet med samme bruk og brannbelastning og ses på som én stor branncelle over to plan. Dette fordrer at skyvedører inn mot salene står i åpen stilling, åpenhet mellom biscene og forrom, dvs. mest mulig åpenhet mellom rom som er i bruk. Samtidig må det tilrettelegges for en effektiv evakuering ut av bygget. Det må dokumenteres at forholdet mellom tilgjengelig rømningstid og nødvendig rømningstid gir en akseptabel sikkerhetsmargin. Dette dokumenteres i egen rømningsanalyse. Bruk B dvs. storarrangement som ståkonsert /åpent hus (kan forekomme i perioder 1 gang pr. måned) har følgende branncelledeling; Foajé inkl. bibliotek, saler og galleri (vurderes som én stor virksomhet) Branncelledeling for øvrig likt som skissert under bruk A Branncellebegrensende konstruksjoner. Brannmotstand til skillende konstruksjoner Skillende konstruksjoner BKL 2 Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 [B 60] Bygningsdel som omslutter trapperom, heissjakt, EI 60 [B 60] og installasjonssjakter over flere plan Heismaskinrom EI 60 [B 60] Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for fast brensel EI 60 [B 60] 13

14 Dører i branncellebegrensende bygningsdeler. Generelt skal dører i branncellebegrensende vegg utføres med samme brannmotstand som veggen. Dører til rømningsvei (her trapperom) kan utføres med halve veggens brannmotstand, men aldri lavere enn EI 2 30 S a [B 30 med terskel]. Brannmotstand til dører Skillende konstruksjoner BKL 2 Branncelle trapperom Tr 1 EI 2 30 CS a [B 30 S] Korridor trapperom Tr 2 E 30 CS a [F 30 S] Branncelle - korridor EI 2 30 S a [B 30] Branncelle branncelle EI 2 60 S a [B 60] Heismaskinrom EI 2 60 S a [B 60] Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for fast brensel Dør i seksjoneringsvegg EI 2 60 CS a [B 60 S] EI CSa/A2-s1,d0 [A 120 S] I heissjakt med brannmotstand EI 60 kan det benyttes heisdør minst E90 [F90]. Krav til brannmotstand for dører vil bli påført branntekniske tegninger. Generelt skal alle dører utføres med terskel og tettlister på alle side, eller tilsvarende som gir likeverdig røyktetthet (f.eks løsning med slepeterskel/heveterskel etc) Vertikal brannspredning mellom brannceller Med heldekkende sprinkleranlegg montert, kan vertikal brannspredning mellom brannceller ses bort ifra Horisontal brannspredning mellom brannceller Problematikk vedrørende horisontal brannsmitte vurderes ikke aktuell, da innvendige hjørne kun ses i innvendig hjørne mellom sidescene i kulturhuset og kjøkkenproduksjon i restaurantdel. Seksjonering planlegges i dette området, og ved riktig utførelse av denne (jf. kapittel 5.6) vurderes forholdet ivaretatt. 14

15 5.4 Tekniske installasjoner Vedrørende branncellebegrensende konstruksjoner legges branntegning som viser Bruk A til grunn. Kulvert under bygget for tekniske føringer: Det planlegges kulvert under bygget for tekniske kanal- og el-føringer. Gjennomføringer i øverste gulv må ikke forringe den branntekniske inndelingen i bygget. Samtlige gjennomføringer opp gjennom øverste gulv må branntettes. Vedrørende isolering av ventilasjonskanaler, kan dette utgå dersom hulrom i kulvert oppfylles med leca, sand eller pukk, da dette vurderes å være isolerende materiale i forhold til varmeledning i kanalgods Elektriske installasjoner Rør- og kabelgjennomføring i branncelle begrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Kabler med brannbelastning over 50 MJ/løpemeter hulrom må ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom i rømningsvei med mindre kablene blir lagt i egen sjakt, eller bak himling, som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel. Alternativt sprinklet hulrom. (Rømningsvei er her lik trapperom + korridorer). Kabelbroer bør ikke føres gjennom brannskillet, men avsluttes mm fra skillet på begge sider. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann må ha tilfredsstillende strømførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Strømforsyningen fra tavlerom til alarmgivere, nødlysanlegg etc. må være beskyttet mot brann. Funksjonssikker kabling må holde sin funksjon/driftsspenning minst 60 minutter. Tilfredsstillende sikring oppnås ved at bygningen er fullsprinklet, forutsatt at også tavlenisjer sprinkles Rørgjennomføringer Enkeltstående trekkerør inntil Ø32 kan føres gjennom murt/støpt vegg med brannmotstand inntil EI90 når det pusses rundt rørene eller benyttes klassifisert tettemasse med aktuell brannmotstand. Ved flere rør, skal avstanden mellom rørene være minst 100 mm. Plastrør inntil Ø32mm kan føres gjennom murt/støpt konstruksjon med brannmotstand inntil EI90 og isolerte lettvegger inntil EI60 når det tettes med godkjent tettemasse. For større plastrør må det benyttes godkjente tettmetoder, basert på rørmansjett eller tilsvarende. Støpejernsrør inntil Ø110mm kan føres gjennom murt/støpt konstruksjon med brannmotstand inntil EI60 når det tettes rundt rørene med godkjent tettemasse, eller støpes rundt når konstruksjonen har tykkelse minst 180mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm Ventilasjonsanlegg. I bygget legges det opp til at store brannceller (foaje, saler, kino, bibliotek (1. etg)) får tilført tilluft ved golv i 1. etasje (diffus tilluft), og tilluft ned fra tak (omrøringsventilasjon). Med hensyn til røykventilering av hovedsal og foaje, et nødvendig tiltak for å øke 15

16 tilgjengelig rømningstid, vurderes omrøringsventilasjons med tilluft tilført fra tak i 2. etasje som lite gunstig i forhold til dannelse av et definerbart og stabilt røyksjikt opp mot tak. Ventilasjonsanlegget bør i disse rom stanses ved utløst brannalarm. Mindre rom i bygget har både tilluft og avtrekk ved tak. Det anses betydningsfullt for disse brannceller at ventilasjonsanlegget går ved utløst brann. Ved deteksjon av røyk i ventilasjonsanleggets tilluftsinntak, skal imidlertid ventilasjonsanlegget stanses. Det anbefales at deteksjonen i tilluftsinntaket er plassert etter aggregatet for å stanse anlegget ved en røykutvikling i selve aggregatet. Det må ikke være overstrømningsventilasjon mellom brannceller. Eventuelle omluftsspjeld må stenges ved brannalarm Tekniske gjennomføringer. Installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. Ventilasjonskanaler som føres gjennom brannskille må brannisoleres i nødvendig utstrekning (iht. produsentens anvisninger) for å hindre brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. For vertikale sjakter; jamfør figur under. Vertikale sjakter må utføres med brannmotstand EI 60 [B60]. I sjakten kan ventilasjonskanaler enten: * branntettes i etasjeskiller (jf. figur 1), *eller alternativt føre ventilasjonskanaler fritt mellom etasjer og brannisolere kanalgjennomføringer ut til hver etasje (iht. produsentens anvisninger) (jf. figur 2). Figur 1 Fig. 33 f Vertikal kanal uten isolasjon. Sjaktvegg erstatter isolasjon. Figur 2 16 Fig. 33 e Kanal i åpen sjakt gjennom etasjeskiller

17 5.5 Gjennomføringer i seksjoneringsvegg Det bør forsøkes å unngå å føre ventilasjonskanaler gjennom seksjoneringsvegger. Dersom kanalen likevel føres gjennom seksjoneringsveggen må denne utføres slik at den ikke svekker seksjoneringsveggens brannmotstand. Dette kan oppnås ved at det installeres et brannspjeld med samme klasse som veggen. Jamfør også kapittel Brannseksjoner Bygninger skal deles inn i brannseksjoner slik at en brann innen en seksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal med påregnelig innsats fra brannvesenet ikke spre seg til en annen brannseksjon. I henhold til preaksepterte løsninger aksepteres følgende bruttoarealer uten seksjonering. Tabell 1 Seksjonering Spesifikk Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering brannbelastning MJ/m² Normalt Med brannalarm Med sprinkler Med røykventilasjon Over Uegnet Under Ubegrenset Iht. VTEK kan sprinklet brannseksjon være inntil m2 pr etasje forutsatt at spesifikk brannenergi er under 400 MJ/m2. Dette overskrides ikke. BKL 2 og spesifikk brannenergi < 400 MJ/m2 medfører krav til seksjonering med brannmotstand REI 120-M A2-s1,d0 [A120]. Rømningsutgang fra kino Foajé regnes ved normal-bruk ( Bruk A ) som vanlig bruksbranncelle, følgelig kan ikke rømning fra kino foregå via foaje. Kino har dermed kun 1 rømningsvei. På bakgrunn av persontall <150 personer er dette akseptabelt dersom rømningsvei utføres som egen seksjon. Rømning over til annen seksjon sidestilles med rømning direkte til det fri. Rømningsanalyse viser at forholdene i foaje, ikke blir kritiske i løpet av evakueringstiden. Følgelig vurderes alternativ rømningsvei fra kino via foajé 1.etasje som tilfredsstillende, forutsatt at røykskille E30 etableres mot garderobe Siste arkitekttegninger viser glassparti og rømningsdør E30 etablert mellom foaje og garderobe. Dette er iht. VTEK, som tillater rom inntil 50 m2 som del av rømningsvei, når arealet er sprinklet og skilt fra rømningsvei med konstruksjoner med brannmotstand minst E30. 17

18 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN Bygninger i risikoklasse 5 skal ha brannslange montert, som dekker hele arealet. Disse bør være formstabile og ha maks uttrekk 30 meter ved fullt uttrekk. Brannslanger må ikke plasseres i trapperom. I tillegg skal det monteres egnet slokkemiddel i de rom hvor slokking med vann ikke er egnet. Dette kan være CO 2 -apparat, pulverapparat, branntepper o.l. For å gi brukerne nødvendig informasjon slik at de kan utføre en effektiv slokkeinnsats, må branntekniske installasjoner og slokkeutstyr være tilfredsstillende merket, fortrinnsvis fluoriserende plogskilt. Merking må være i henhold til NS 4954 og NS Ekstra sikkerhet ved bruk B (storbruk): Ved store arrangementer og stort persontall (inntil personer) er det særs viktig at slokkemiddel er godt tilgjengelig. Dekningsgraden av brannslanger i bygget må derfor være bedre enn minimumskrav i VTEK. Dette vil øke sannsynligheten for at en brann blir slukket i startfasen, før forholdene blir kritiske med hensyn til røyk. Vedrørende plassering av slokkeutstyr må det tas hensyn til begge situasjoner (bruk A og bruk B). 18

19 BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK 7.1 Generelt Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygning er mindre enn 8 m. Det planlegges senere å oppføre et hotell i direkte tilknytning til kulturhuset. I denne delen av byggeprosjektet etableres det derfor brannvegg/seksjonering mot restaurantdel, bla i deler av dekket over restaurant (jf. branntegning). Foreløpige arkitektplaner over hele området (kulturhus inkludert hotell) viser at hotelldelen ligger med avstand mer enn 8 meter fra kulturhuset. Dersom dette endres slik at avstand reduseres til under 8 meter, må nødvendige tiltak etableres slik at faren for spredning av brann mellom kulturhus i 2. etasje og hotelldel ivaretas. 19

20 RØMNING AV PERSONER 8.1 Generelt Bygningene skal tilrettelegges for rask og sikker rømning. Tilgjengelig rømningstid skal være større enn nødvendig rømningstid. Det skal legges inn tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Utgang fra branncelle skal føre direkte til sikkert sted eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. For å sikre rask rømning og hindre oppstuvning ved utganger, må det fra hver branncelle være et tilstrekkelig antall utganger med nødvendig fri bredde. Samlet fri bredde i utgangene bestemmes ut fra det antall mennesker branncellen er beregnet for. Preakseptert løsning med hensyn på dette, er krav om 1 cm rømningsbredde pr. person. Planløsning i bygget legger ikke opp til en slik rømningskapasitet ( bruk A ). Derimot legger planløsning opp til store brannceller og flere antall rom i mange av branncellene som følge av ønske om åpenhet og fleksibilitet. På bakgrunn av dette henvises det til egen rømningsanalyse Buen Rømningsanalyse som dokumenterer branntekniske løsninger og tiltak som sikrer at differensen mellom tilgjengelig og nødvendig rømningstid innebærer en tilfredsstillende sikkerhetsmargin, dvs. nødvendige tiltak for å hindre at personer utsettes for kritisk røyk- og varmepåvirkning ved rømning. 8.2 Tiltak for påvirkning av rømningstider Automatisk brannalarmanlegg Bygg i risikoklasse 5 har krav om automatisk brannalarmanlegg montert. Brannalarmanlegget må være heldekkende samt ha alarmoverføring til brannvesenets 110-sentral (dette vil sikre tidligere varsel og raskere slokkeinnsats fra brannvesenet). Anlegget må være adresserbart og kunne styre følgende (gjelder både ved normalbruk Bruk A og ved storbruk Bruk B ): Ventilasjonsanlegg Mekanisk/naturlig(røykluker) røykventilasjon i storsal og foaje dørholdemagneter låste dører skal åpnes ved brannalarm branngardin skyvedører går i åpen stilling ved brannalarm I tillegg må brannalarmanlegget koples til musikk- og lydanlegg samt utstyr for scenerøyk, slik at dette slås av ved brannalarm. Anlegget må også være koplet slik at normalbelysning tenner ved brannalarm. Brannalarmanlegget må ha: detektorer som takler scenerøyk talevarsling ilagt (varsling av brann over høytaleranlegg). For personer med nedsatt hørsel, må det tilrettelegges for visuell varsling. utvendig brannklokke montert, for varsling av personer som oppholder seg oppe på taket. Brannalarmanlegget må ha styring som kan takle to ulike typer bruk; Bruk A (normalbruk) og Bruk B (storbruk dvs. åpent hus/ståkonsert med persontall inntil personer). 20

21 Tilleggsstyring ved Bruk A : For å ivareta krav til oversiktelighet ved rømning fra biscene via forrom, må sceneteppe (dvs. teppe/gardin som gjør biscenen tilstrekkelig mørklagt ved forestilling) i skillet mellom biscene/forrom være koplet til brannalarmen, slik at dette skyves til side ved brannalarm. Tilleggsstyring ved Bruk B : Skyveport i salen og inn mot bibliotek skal gå i åpen stilling ved brannalarm. Ved valg av deteksjon må det tas hensyn til stor takhøyde (12 meter) i storsal og deler av biscenen. I tillegg må det etableres tilstrekkelig deteksjon i hulrom som dannes når skyveamfi er på plass (normalbruk, Bruk A ). Egne løsninger for dette må etableres Sprinkleranlegg Pga. størrelse på seksjonen og åpen branncelle over to plan > 800m2 er det krav til sprinkleranlegg i hele bygningsmassen, jf. tabell 2. Aktivering av sprinkleranlegg skal utløse brannalarm. Ved valg av riktig sprinklertype må det tas hensyn til stor takhøyde i storsal og deler av biscenen. Type Large drops iht NFPA kan her vurderes hensiktsmessig. I tillegg må riktig plassering av sprinklerhoder vurderes særskilt i de områder der teknisk utstyr (lamper etc) som forventes å generere høy temperatur er plassert. Med hensyn til dette, må valg av riktig utløsningstemperatur vurderes nærmere i detaljprosjekt. Beskyttelsesgitter (sprinklerkurv) må monteres på de sprinklerhoder som vurderes å kunne bli utsatt for ytre påkjenning. Sprinklerdekning under hulrom som dannes når skyveamfi er på plass: I dette hulrommet er det umulig å få etablert sprinklerdekning pga et skyveamfi som ved storbruk skyves sammen og delvis fjernes. Det er kun mulig å få etablert dekning inn under øverste del av amfi som er fast-amfi. Hulrom som dannes vurderes imidlertid å ha svært liten brannbelastning. Hva elektrisk angår, er det kun styreenhet for skyveamfi som plasseres i dette hulrom. Sannsynligheten for at brann skal oppstå her, vurderes følgelig som svært liten. Hulrommet detekteres, og personer forventes å være evakuert ut fra salen før sprinkleranlegget allikevel ville vært løst ut. Dette vil dermed ikke ha betydning for personsikkerheten. Vedrørende verdisikkerhet må det ved videre prosjektering vurderes om ytterligere tiltak vil være nødvendig for å ivareta tilstrekkelig sikkerhet. Dette må vurderes i samråd med RIV. Sprinkleranlegg i foajé og bibliotek: Iht. rømningsanalyse må sprinkling type fast response (68/50) etableres i foaje og bibliotek. Bibliotek: Sprinkling av området rundt bokarkiv som går over flere etasjer, bør vurderes særskilt, dette mht brannbelastning, plassering av sprinklerhode og dekningsgrad Ledesystem. Bygg i risikoklasse 5 har krav om ledesystem montert. Åpne arealer uten definerte rømningsveier skal ha antipanikklys minst 0,5 lux. Det henvises for øvrig til NS-EN 1838 Emergency Lighting og Lyskultur publ. nr. 7. Bygningen skal rømningsmessig fungere noe ulikt i forhold til Bruk A (normalbruk) og Bruk B (storbruk dvs. åpent hus/ståkonsert med persontall inntil personer). Dette vil ha betydning for markeringslys, med ulik krav til hvilke lys som skal tennes ved 21

22 brannalarm. Jamfør også de ulike branntegninger. Ledesystemet må fungere minst 60 minutter, og tilrettelegges spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne. Med hensyn til universell utforming bør det i saler og i korridorer legges inn ledelys i gulvene Røykventilasjon av heis og installasjonssjakter Planløsning viser at heissjakter enten forbinder samme branncelle eller planlegges oppført med mellomliggende brannklassifisert sluse (korridor) mot tilstøtende rom. Følgelig ingen krav til røykventilering av heissjakter i bygget. Installasjonssjakter bør røykventileres dersom de ikke har forbindelse inn til korridor Røykventilasjon i storsal Beregninger i rømningsanalysen viser at mekanisk røykventilering 20 m3/s er nødvendig tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid, dersom brann oppstår i storsal. For mer detaljert beskrivelse av anlegget inklusiv beregninger og dokumentasjon, henvises det til Buen-Rømningsanalyse, revisjon 1. Mekanisk røykventilering er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid. På bakgrunn av dette skal mekanisk røykventilering være styrt slik at det slås av 10 minutter etter aktivering Røykventilasjon i foajé Beregninger viser at røykventilering er nødvendig tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid, dersom brann oppstår i foajé, eller røyk ved Storbruk, Bruk B trenger inn i foajé mens denne benyttes til rømning. 4 m3/s mekanisk røykventilering eller 10 m2 lukeareal dersom naturlig ventilasjon velges, er nødvendig. For mer detaljert beskrivelse av anlegget inklusiv beregninger og dokumentasjon, henvises det til Buen- Rømningsanalyse. Røykventilering i foajé er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid. På bakgrunn av dette skal røykventilering være styrt slik at det slås av (evt. luker lukkes) 6 minutter etter aktivering. 8.3 Utgang fra branncelle Utgang fra branncelle skal føre direkte til sikkert sted eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. Brannceller som er delt opp i mindre rom med uklassifiserte vegger må fra hvert rom ha rømningsveier som angitt for en branncelle. Brannceller som har åpne forbindelse over flere plan eller har mellomplan, må ha tilsvarende antall utganger fra hvert enkelt plan. Interntrapp kan anses likeverdig med en utgang. For rømning fra branncelle inntil 150 personer, er det tilstrekkelig med én utgang. For å hindre opphopning ved utgang, må det være minst en utgang fra branncelle pr. 300 personer. Planlagt bokreol/arkiv langs interntrapp i bibliotek: Et bokarkiv planlegges opp langs interntrapp i bibliotek. Interntrapp forlenges opp til et øvre mellomplan (balkongetasje). Dersom balkongetasjen skal benyttes til mer enn maks 10 personer, må alternativ rømningsvei fra dette plan etableres. Rømning fra eventuelt loft over kulturskolen: Over kulturskolen planlegges et loft, 22

23 benyttet til lager. Rømning fra loft må foregå via annen branncelle enn heis, da heis ikke skal benyttes som rømningsvei ved brann. Fra loft må det derfor etableres rømningsdør og rømningstrapp (minimum fri bredde 0,9m) ned til underliggende plan Slagretning og bredde på dører til/i rømningsvei Dør i eller til rømningsvei skal slå ut i rømningsretning. (Dette kravet gjelder ikke for dører fra brannceller beregnet for mindre enn 10 personer). Dør i eller til rømningsvei må ha fri bredde minimum 1,2 m (13M-dør). Sidescenen skal i hovedsak fungere som avlastningsareal for sceneutstyr etc. samt for skyveamfi når det er ståkonsert i bygget. Sidescenen skal ikke benyttes av publikum, og persontallet vurderes ut ifra bruken å bli mindre enn 10 personer. Slagretning på dører ut fra sidescenen kan følgelig slå mot rømningsretning, slik branntegning viser. Rom for arrangementskontor /teknisk personale i 1. etasje (rom ) vil benyttes av mindre enn 10 personer samtidig. Slagretning på dør kan følgelig slå mot rømningsretningen Avstand til utgang Maksimal avstand fra et hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang (dvs. utgang til det fri eller til korridor/sluse med adgang til minst 2 uavhengige rømningsveier) er 30m. Vedrørende rømning fra galleri i 2. etasje: Planløsning viser at forholdet ikke er ivaretatt i 2. etasje. Fraviket dokumenteres i egen rømningsanalyse; Buen-Rømningsanalyse, der nødvendige tiltak skisseres Dør til rømningsvei og låsesystem Dører i rømningsveier må kunne åpnes med ett grep og uten bruk av nøkkel. Dører i rømningsvei skal ha et låsesystem som sikrer at dørene lar seg åpne ved rømning, og som gjør det mulig å vende tilbake dersom det er røyk i rømningsveien. Dører som ønskes holdt låst i vanlig driftssituasjon må ha sluttstykke forriglet til alarmanlegget. Sluttstykket skal gå i fri stilling ved alarmutløsning og ved strømbrudd. I tillegg må det være tydelig merket knapp (grønn knapp) for manuell åpning av døren. Eventuelle skyvedører som skal benyttes i rømningsvei, skal ved utløst brannalarm gå i åpen stilling. Dette vil i utgangspunktet kun gjelde utgangsdørene fra vestibylen (foaje) samt fra forrom i 1. etasje. Skyvedører er ikke egnet som rømningsdører i vegger med brannkrav da veggens funksjon reduseres som en følge av at døren står åpen. Med henvisning til universell utforming notat E.001: For tilpasning for personer med nedsatt funksjonsevne anbefales automatisk døråpner (med funksjonssikker kabling) etablert på dører i rømningsvei. Enkelte dører i rømningsvei ut av storsal skal koples opp mot røkventilasjonsanlegget slik at de går i åpen stilling i den tid røykventilasjonsanlegget er aktivert (tilluft). Dette gjelder samtlige korridordører (helt ut til det fri) plassert i korridorer (fra storsal) mot sør. Dvs. dører plassert i korridor langs kino og korridor mot biscene med utgang baktrapp. Jamfør pkt samt Buen-Rømningsanalyse. 8.4 Rømningsveier Rømningsvei må være egen branncelle og på en oversiktelig måte føre til sikkert sted. Dvs. utgang til det fri eller annen brannseksjon. Maksimal avstand i rømningsvei (dvs. avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted) er 30m dersom det finnes flere trapper eller utganger. Rømningsvei kan inneholde mindre rom for andre formål dersom disse ikke reduserer 23

24 rømningsveiens funksjon, f.eks kiosk, resepsjon etc. Relatert til dette inngår Teknisk arrangementskontor i 1. etasje (rom ) som del av rømningsvei. Rommet er 38 m2 stort, og pga fullsprinklet bygg, vurderes forholdene ivaretatt i forhold til VTEK og preakseptert løsning når det etableres E30-skillekonstruksjon mellom rømningsvei og nevnte oppholdsrom. Iht VTEK kan rom med andre formål inntil 20 m2 inngå som del av rømningsvei. Siste arkitektunderlag viser et mindre rom (garderobe, rom ) plassert i tilknytning til rømningskorridor og vindfang. Rommet er lite, kun 8 m2, og vurderes å ikke redusere rømningsveiens funksjon. Krav til utforming av rømningsvei vurderes ivaretatt iht VTEK og preakseptert løsning. Hovedadkomst til byggverk, eller del av byggverk, for et større persontall skal være tilrettelagt for sikker rømning. Vedrørende normalbruk, bruk A legges det opp til at rømning i hovedsak foregår via tilrettelagte korridorer i bakkant av bygget og ikke via foaje, som betraktes som vanlig bruksbranncelle. Utført rømningsanalyse viser at foaje allikevel kan benyttes som rømningsvei når mekanisk røykventilering og sprinkling type fast response er montert. For utfyllende dokumentasjon henvises det til Buen-rømningsanalyse. Med henvisning til Universell utforming notat E-001: - For rømning av personer med nedsatt funksjonsevne anbefales bruk av evakueringsstol ned baktrapp. Dette fordrer at ansatte er opplært til å bruke dette utstyret. Løse stoler/bord i foaje og i forrom ved biscene må ha plassering i et avgrenset areal med plassering utenfor fluktsoner og som er tydelig definert. Dette gjelder for øvrig Med hensyn til dette, vurderes det nødvendig med merking i gulvbelegg. Dette vil sikre riktig møblering i de forskjellige brukssituasjoner over tid, selv om personell skiftes ut osv. Alternativt kan møblement fastmonteres. Bruker vil være ansvarlig for å opprettholde nødvendig rømningsbredde til enhver tid, også utenfor bygget. Tydelig definert fluktsone må også etableres for rømning gjennom landskapskontor Utforming av rømningsvei Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm pr. person. Minimum bredde må minst være 1,2 m. Det skal ikke være innsnevringer i rømningsvei. Eventuelt rekkverk i rømningsvei kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg i rømningsvei uten at den frie bredden reduseres. Samlet fri bredde i rømningsvei ved normalbruk ( Bruk A ) tilfredsstiller ikke overnevnte krav når det gjelder rømning fra storsal. Fravik fra preakseptert løsning dokumenteres i egen rømningsanalyse; Buen-Rømningsanalyse, der nødvendige tiltak skisseres for å oppnå nødvendig rømningssikkerhet. (Krav: tilgjengelig rømningstid > nødvendig rømningstid med tilstrekkelig sikkerhetsmargin ilagt) Tilrettelegging av rømning fra skyveamfi (storsal) og fra kino Vedrørende rømning når skyveamfi er etablert i storsal og rømning fra seter i kinosal: Avstand mellom stolrygg og seteforkant må ikke være mindre enn 0,4m. Ved denne anstanden bør det være maksimum 30 sitteplasser pr. rad, når det er gangpassasje på begge sider av stolraden og maksimalt 15 sitteplasser pr rad når det bare er en gangpassasje. Gangpassasje mellom benkerader må ha fri bredde minimum 1,2 meter. Samlet fri bredde må dimensjoneres ut fra antall sitteplasser. Grunnlaget for dimensjonering er 1cm pr sitteplass. 24

25 Arkitekttegning viser at krav til antall seter i forhold til avstand mellom stolrygg og seteforkant er ivaretatt i skyveamfi (storsal). Totalt legges det opp til 400 faste sitteplasser. Samlet fri bredde på gangpassasjer på hver side av stolradene tilfredsstiller ikke preakseptert løsning der det skisseres 1cm rømningskapasitet pr sitteplass. Måling på arkitekttegning viser kun 1,3m rømningbredde på hver side av stolradene. Fravik fra preakseptert løsning dokumenteres i egen rømningsanalyse; Buen-Rømningsanalyse, der nødvendige tiltak skisseres for å oppnå nødvendig rømningssikkerhet. (Krav: tilgjengelig rømningstid > nødvendig rømningstid med tilstrekkelig sikkerhetsmargin ilagt). Rømning fra kino er nærmere dokumentert i Buen-rømningsanalyse kapittel Tilrettelegging av rømning fra terrasse (ved Samspillsrom i 2. etasje) Rømningsvei som har utgang til terrasse (ved samspillsrom i 2. etasje) må tilrettelegges for videre rømning bort fra bygget. Dersom nødvendig må det etableres trapp ned fra terrasse (fasade sør) Trapperom Det stilles krav til trapperom Tr2 for forsamlingslokaler. Dette innebærer at det skal være korridor/sluse mellom branncelle og trapperom. Planløsning viser at forholdet er ivaretatt Vindu som rømningsvei Å benytte vindu som rømningsvei, vil kun være aktuelt for omkledning/garderobe (rom / ) i 2. etasje. Branncellen planlegges benyttet av personer som er kjente i bygget, og disse rom kan følgelig betraktes under risikoklasse 2 (jamført kap. 1.5), der vindu som har underkant mindre enn 5 m over bakkenivå kan være en av to rømningsveier. Dersom vindu ligger høyere enn 5m over planert terreng, kan vindu benyttes dersom det tilrettlegges for rømning via utvendig ryggbøylestige. Stige må ha avstand minst 2m fra vindu, eller være skjermet mot flammer og strålevarme. Vinduet må være utført som vist på figur under. H =minst 0,6 m Åpning minst 0,6 m B = minst 0,5 m 25

26 B + H skal være minst 1,5 m. Vindu som er tilrettelagt for rømning bør helst være sidehengslet, men kan være topphengslet så lenge åpningen av vinduet minst er 0,6 m. Hvis åpningen ikke er mer enn 0,6 m må bredden være 0,9 m. Rømning fra omkledning/garderobe : Det er ved videre prosjektering valgt alternativ løsning til rømning ut via vindu som tillates for risikoklasse 2-virksomhet. For å unngå åpnevindu i fasade, etableres rømningsdør inn i rømningskorridor ved teknikk, for rømning ut på plattform og videre ned ryggbøylestige. Totalt sett vurderes dette som en bedre løsning enn enn preakseptert løsning iht VTEK, som tillater rømning via vindu med høyde inntil 5m ned til terreng Avstand i rømningsvei fra dør i branncelle til trapp eller sikkert sted Der hvor vindu er en av to rømningsveier skal det ikke være mer enn 15 m fra utgang i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted. Vedrørende rømning fra omkledning/garderobe (rom / ) i 2. etasje er nevnte forhold ivaretatt. Der hvor utgang til korridor hvor det er sammenfallende rømningsretning skal det ikke være mer enn 15 m fra utgang i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted. Der hvor det finnes flere trapper eller utganger kan det være opptil 30 m fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted. 8.5 Konsept for evakuering Rømningsfilosofi i forhold til bruk A og bruk B: Bruk A: Daglig og normalbruk der det fra saler i 1. etasje legges til rette for rømning via brannklassifiserte korridorer og ikke via foaje som betraktes som vanlig bruksbranncelle. Nødvendig tiltak for å ivareta sikker rømning, dersom enkelte personer allikevel skulle benytte foajé som rømningsvei, belyses nærmere i egen analyse; Buenrømningsanalyse. Biscene har i tillegg til brannklassifiserte korridorer rømningsmulighet via forrom med direkteutgang til det fri via skyvedører som går i åpen stilling ved brannalarm. Kino har egen rømningsutgang til annen brannseksjon. Bibliotek og foaje i 1. etasje har rømningsmuligheter direkte til det fri. Bibliotek i 2. etasje har rømningsmulighet via interntrapp eller via brannklassifisert korridor mot baktrapp. Både galleri og foaje i 2. etasje inngår i samme branncelle som bibliotek og har følgelig rømningsmulighet via interntrapp i bibliotek, alternativt via brannklassifisert korridor ved samspillsrom (eller via interntrapp i foaje ned til 1. etasje). Kulturavdelingen i 1. etasje har rømningsmulighet via brannklassifisert rømningskorridor mot baktrapp eller via brannklassifisert korridor ved samspillsrom. Bruk B: Åpent hus / ståkonsert ( Storbruk ). Skyveamfi i storsal er nå fjernet, og følgelig er det tilgang på å rømme ut via åpning mot foaje som har stor kapasitet. Vidererømning via skyvedører i foaje som går til det fri. I tillegg til brannklassifiserte rømningskorridorer i bakkant åpnes det opp mot bibliotek for rask rømning til det fri. En viss åpenhet mellom rom, vil også medføre oversiktelighet ved at personer raskt kan orientere seg om hvor det brenner når brannalarmen går (talevarsling vil for øvrig også sikre at personer tar de rette avgjørelser med hensyn til riktig valg av rømningsvei). Filosofien er å oppnå minst mulig forflytningstid, dvs sikre at personer raskt evakuerer bygget med korte rømningsavstander og god kapasitet. Dette vil kompensere for store 26