TILSTANDSANALYSE ÅSSIDA BORETTSLAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILSTANDSANALYSE ÅSSIDA BORETTSLAG"

Transkript

1 Beregnet til Åssida borettslag Dokument type Tilstandsanalyse brannteknikk Dato ÅSSIDA BORETTSLAG

2 ÅSSIDA BORETTSLAG 2 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Åssida borettslag Dokument nr.: 01 Filnavn: F-rapp-001-(0) Åssida borettslag Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Jan Christian Lohne Kontrollert av Elisabeth Røine Rambøll Hoffsveien OSLO

3 ÅSSIDA BORETTSLAG 3 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Rambøll Norge AS er engasjert av Åssida borettslag for å utføre en brannteknisk tilstandsanalyse av byggene. Det er utført befaring den 3. desember 2013 sammen med representanter fra Åssida borettslag. Arealene som ble befart var stikkprøvebasert, men tok for seg: - Rømningsvei/trapperom i terrasseblokker. - To leiligheter tilknyttet blokkene (i oppgang nr. 4 og nr. 6). - Garasjeanlegget under blokkene. - Bodarealer tilknyttet blokkene, samt tekniske rom. - To boenheter tilknyttet rekkehus (i nr. 28 og 32). Når det gjelder oppgradering av eksisterende bygninger oppført før år 1985, skal disse oppgraderes til dagens sikkerhetsnivå innen en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, jfr. FOBTOT 2-1. Rømningssikkerhet skal prioriteres høyt. Sikkerhetsnivået sammenlignes med krav iht. Byggeforskrift Tiltak som anses å ligge innenfor en praktisk og økonomisk ramme kommenteres spesielt. Vi vil også trekke paralleller opp mot Teknisk forskrift - TEK10 for enkelte tiltak dersom dette anses hensiktsmessig. Vi har utarbeidet en tiltaksplan med anbefalte tiltak. Tiltaksplan er oppsummert bakerst i rapporten.

4 ÅSSIDA BORETTSLAG 4 INNHOLD 1. INNLEDNING Oppdragsomfang Hensikt Befaring Grunnlagsdokumenter Forskrifter OPPLYSNINGER OG BEFARINGSNOTATER UTDYPING AV PUNKTER I KAP TILTAKSPLAN BILDER... 18

5 ÅSSIDA BORETTSLAG 5 1. INNLEDNING 1.1 Oppdragsomfang Rambøll Norge AS er engasjert av Åssida borettslag for å utføre en brannteknisk tilstandsanalyse med forslag til tiltaksplan. Det er gjennomført en befaring på bygningene sammen med representant for oppdragsgiver, hvor den branntekniske tilstanden ved byggene ble registrert. Åssida borettslag ligger på Nordseter i Oslo. Borettslaget består av 205 boenheter, fordelt på 141 leiligheter i terrasseblokker og 64 boenheter i rekkehus. Bygningsmassen er oppført i Blokkene er oppført i betongkonstruksjoner, mens rekkehusene er oppført i trematerialer. Blokkene består av 4-5 etasjer. Rekkehusene består hovedsakelig av 2 etasjer, der ett bygg består av 3 etasjer (med sokkelleiligheter). Under terrasseblokkene er det et felles garasjeanlegg i en etasje, med plass til ca. 200 biler. Tilknyttet hver blokk er det også bodarealer, plassert på samme nivå som garasjeanlegget. Den branntekniske tilstandsanalysen er utført av sivilingeniør Jan Christian Lohne, og sidemannskontroll er utført av seksjonsleder Elisabeth Røine. Internkontroll er dokumentert med kontrollkopi av rapport. 1.2 Hensikt I rapporten er det lagt vekt på bygningstekniske løsninger, som tar for seg både aktive og passive brannverntiltak. Det er ikke sett på organisatoriske tiltak tilknyttet brannvernorganisasjonen på bygget. Tilstandsregistreringen tar utgangspunkt i visuelle observasjoner gjort ved befaring. Det ble gjort stikkprøvebaserte kontroller av dører til rømningsvei, samt slokkeutstyr. Rapporten vil gi et overordnet bilde av hvilken brannteknisk tilstand byggene er i, og hvilke tiltak vi mener bør gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme iht. gjeldende regelverk for at brannsikkerheten skal være på et tilfredsstillende nivå. 1.3 Befaring Det ble foretatt befaring av bygget torsdag 3. desember Tilstede under befaringen var: Fredrik Ahlstrøm/Rambøll Kjell Urberg/Rambøll Jan Christian Lohne/Rambøll Steffen Røgeberg/Rambøll Tor Hojem/Styreleder Åssida borettslag Rolf Hagemoen/Åssida borettslag 2 driftsledere/vaktmestere Det tas forbehold om eventuelle skjulte feil og mangler på steder som ikke lot seg inspisere. Dette vil eksempelvis være sjakter, hulrom, veggoppbygging, takkonstruksjon, mm. 1.4 Grunnlagsdokumenter Byggeforskrift 1987 med veiledning Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT, 2002). Flerfaglig tilstandsrapport, utført av Multiconsult, 22. januar Vi mottok ikke tegninger for bygningsmassen før befaringen.

6 ÅSSIDA BORETTSLAG Forskrifter Etter forskrift 26. juni 2002 nr 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) 2-1, 4. ledd skal sikkerhetsnivået i eldre bygninger oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Dette innebærer at det er byggeforskrift av som angir minste sikkerhetsnivå som eldre bygninger skal oppgraderes til. Forskrift 26. mars 2010 nr 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift TEK10) gir noen skjerpede krav som innebærer et økt sikkerhetsnivå. Kravene, for eksempel krav om installering av brannalarmanlegg og automatisk brannslokkeanlegg er vurdert og konsekvensanalysert i forhold til oppføring av nye bygg. Disse kravene er ikke vurdert for bestående bygg. For at dette økte sikkerhetsnivået også skal kunne gjøres gjeldende for bestående bygg, må i tilfelle FOBTOT 2-1, 4. ledd endres. Av veiledningen til forskriften fremgår det at nyere bygninger er bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskrift av eller senere forskrifter. Det er ikke hjemmel etter FOBTOT 2-1, 4. ledd for å kreve oppgradering til sikkerhetsnivået etter byggteknisk forskrift Dersom bygg endres og/eller brukes på en annen måte, vil dette kunne utløse søknadsplikt. Dette skal da behandles på vanlig måte av byggesak etter plan- og bygningslovens bestemmelser etter gjeldende regelverk. FOBTOT regulerer krav til eksisterende bygninger i bruksfasen. FOBTOT 2-1 sier følgende om nyere og eldre bygninger: «Nyere bygninger Bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskrift av eller senere forskrifter, under forutsetning av at bruken av byggverket er uendret i forhold til forutsetningene for ferdigattest. Eldre bygninger Bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskrifter som var gjeldende før 1985 og som er oppgradert etter forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 1990, oppfyller i utgangspunktet dagens sikkerhetsnivå dersom byggverket er uendret i henhold til forutsetningene. Eldre byggverk som ikke er oppgradert, skal oppgraderes til sikkerhetsnivå som følger av TEK dersom det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.» Enkelte beboere har utført innbygging av balkonger på terrasseblokkene. Videre har det også vært diverse på-/tilbygninger på rekkehusene. Det er imidlertid ikke kjent på nåværende tidspunkt hvilke regelverk som er blitt lagt til grunn for dette eller når dette er blitt utført, men det forutsettes at gjeldende regelverk er etterfulgt. Sikkerhetsnivået sammenlignes med krav iht. Byggeforskrift Tiltak som anses å ligge innenfor en praktisk og økonomisk ramme kommenteres spesielt, og sammenlignes også opp mot dagens gjeldende krav i (Teknisk forskrift - TEK10) dersom vi anser det som hensiktsmessig.

7 ÅSSIDA BORETTSLAG 7 2. OPPLYSNINGER OG BEFARINGSNOTATER Navn på bygning Åssida borettslag Byggeår 1981 (etter byggeforskrift 1969) Areal Grunnflate for blokkene pr. plan: Ca. 680 m 2 (nr. 20/22) Ca m 2 (nr. 14/16/18) Ca m 2 (nr. 6/8/10/12) Ca. 670 m 2 (nr. 2/4) Totalt: Ikke beregnet Grunnflate garasjeanlegg: 5 seksjoner à ca. 590 m 2 ca. 810 m 2. Totalt ca m 2. Grunnflate pr. rekkehus: Varierer mellom ca. 160 m 2 - ca. 350 m 2 Beskrivelse bæresystem Overslag av arealer for garasjeanlegg ble gjort på befaring. Arealoverslag av rekkehus og blokker er gjort ved hjelp av arealberegningsfunksjon på Gule sider sine hjemmesider (kart.gulesider.no) Blokkene: Krav til bærende hovedsystem er A90, mens sekundære bygningsdeler er A60. Krav til trappeløp er A30. Blokkene er oppført med betongkonstruksjoner i bærende vegger og dekker. Tykkelse og tilstand er ikke kjent, men bærende bygningsdeler i slike materialer har normalt tilfredsstillende bæreevne og stabilitet. Trappeløp i blokkene består av betong. Rekkehus: Krav til hovedbære- og sekundærbæresystem er minst B15. Antall leiligheter Kort beskrivelse av bruken Rekkehusene er generelt oppført i trematerialer. Ett rekkehus består av 3 etasjer, der etasjeskillet antas å bestå av betong mot nederste boenhet, som er sokkelleilighet. 205 boenheter (141 terrasseleiligheter, 64 rekkehusboliger) Hovedsakelig boligvirksomhet. Garasjeanlegg, med plass til ca. 200 biler, er plassert under blokkene. Deler av underetasjen benyttes også til bodarealer knyttet til blokkene. Disse er ikke del av garasjeanlegget. Blokkene Det er totalt 4 uavhengige blokker. To består av maks. 4 etasjer (nr. 20/22 og 2/4), mens de resterende to består av maks. 5 etasjer (nr. 14/16/18 og nr. 6/8/10/12).

8 ÅSSIDA BORETTSLAG 8 Garasjeanlegget defineres i utgangspunktet i bygningsbrannklasse 2, men ettersom det står sammen med blokkene, settes den i bygningsbrannklasse 1. I 1.etasje i en av blokkene (nr. 2/4) benyttes et areal til velferdslokale (antas en grunnflate på ca m 2 ), disponibelt for borettslagets beboere for å arrangere mindre tilstelninger/selskapeligheter e.l. Alle blokkene settes i bygningsbrannklasse 1. Rekkehus Boligvirksomhet inntil 3 etasjer kan defineres i bygningsbrannklasse 4. Brannvarsling Ledesystem Røykvarsler er plassert i hver leilighet. Det er også plassert øverst i trapperom. Et fulldekkende brannvarslingsanlegg anbefales installert. (1) Det er montert ledesystem i garasjeanlegget, bestående av nødlys og elektriske henvisningsskilter. I tillegg er det etterlysende skilter over rømningsdør til trapperom og manuelt slokkeutstyr. Slokkeanlegg Beskrivelse rømningsveier Det ble ikke observert ledesystem andre steder. (2) Ikke installert. I hver av blokkene skjer rømning fra hver boenhet til ett trapperom (utført som åpen trapp), i tillegg til at brannvesenet utgjør alternativ rømningsvei med sitt stigemateriell/stigebil, som er tilfredsstillende. Garasjekjelleren er delt inn i 5 mindre brannseksjoner, hver adskilt med brannport A60. Brannportene står i åpen stilling til daglig, men går i lukket posisjon på lokal røykdeteksjon. Det generelle rømningsprinsippet i garasjekjelleren er derfor lagt opp slik at rømning fra en seksjon enten kan skje til annen seksjon (gitt at brannporten ikke har gått igjen), alternativt direkte til terreng via dør, eller via trapperom og videre opp i en blokk. Hver seksjon har tilgang direkte til terreng, med unntak av en her er det kun rømning til trapperom. På befaring ble det observert at dør inn til rømningsvei/sluse foran trapperom (generelt i garasjeanlegget) er låst og man er avhengig av nøkkel. (3) Rømningsprinsipp for rekkehusene er rømning direkte til terreng fra inngangsplan, og via interntrapp eller rømningsvindu fra 2.etasje. Trapperom Type, antall Bredde rømningsveier Hver leilighet er tilknyttet en oppgang bestående av ett «åpent trapperom». Røykluke i trapp: Ja. Med styringsfunksjon på inngangsplan i trapperom. (4) Fri bredde i rømningsvei skal være minst 0,9 m. Ut fra befaring var dette generelt tilfredsstilt. Stikkprøver viste at slagretning på dører fra leiligheter og bodarealer slår ut i rømningsretning/trapperommet. Fra rom med sporadisk personopphold, samt leiligheter, kan dør ha slagretning mot rømningsretning.

9 ÅSSIDA BORETTSLAG 9 Himling i rømningsvei Manuelt slokkeutstyr Stikkprøve av vindu som kan benyttes til rømningsvindu i rekkehus tilfredsstilte minimumskrav for praktisk bruk (krav: l x b = 0,5 x 0,6 m, der summen av lengde og bredde skal være minst 1,5 m). Det er krav til ubrennbare overflater i rømningsvei. Himling i rømningsvei i blokkene består av malt betong. Manuelt slokkeutstyr skal være godt synlige og lett tilgjengelige, samt tydelig merket. Det skal være slokkeutstyr tilgjengelig i alle boenheter, samt slokkeutstyr i garasje. Brannseksjonering/ Brannvegger Det var montert brannslanger i garasjeanlegg, markert med etterlysende plogskilt. I leiligheter var det håndslokkeapparat. (5) Hver blokk utgjør en brannseksjon. (6) Stikkprøver av avstander mellom rekkehus viste at enkelte hus er plassert nærmere hverandre enn 8 m. (7) Brannporter i garasjeanlegget er styrt på lokal røykdeteksjon. Borettslaget har vært plaget av at røykdetektorene har reagert på støv og aktivisert brannportene på feil grunnlag. (8) Brannceller Mellom garasjeanlegget og boligdel stiller Byggeforskrift 1987 krav til brannvegg der areal i garasje overstiger 400 m 2. Konstruksjonene består hovedsakelig av betong i vegger og i etasjeskillet. Det knyttes noe usikkerhet til vegg mot trapperom flere steder, da det på befaring ble observert platekledning og at Multiconsult i sin rapport sier at vegg består av bindingsverk. (9) Blokkene: For blokkene er krav til branncellebegrensende bygningsdel A60. Typisk skal leilighet, trapperom, tekniske rom og boder utføres som egne brannceller. I blokkene er branncellebegrensende bygningsdeler generelt utført i betong (vertikale og horisontale skiller), og tilfredsstiller normalt dagens krav til brannmotstand. I trapperom er det både betongvegger og bindingsverkvegger. I følge Multiconsult sin rapport er det bindingsverkvegger mot leiligheter og fellesrom. Sjakter som ikke ligger i tilknytning til trapperom skal utføres som egne brannceller. Ventilasjonsanlegget i garasjeanlegget hadde kanaler som ikke var brannisolert flere steder. I blokkene er det mekanisk avtrekksventilasjon, der luften blåses fra hver leilighet og ned i garasjekjelleren. Garasjeanlegg er også ventilert ved at luft trekkes ut og videre opp langs fasade på boligdel. (10) El-skap er plassert i trapperom. (11)

10 ÅSSIDA BORETTSLAG 10 Rekkehus: Krav til branncellebegrensende bygningsdel er B30. Rekkehusene er generelt delt med vertikale branncellebegrensende skiller mellom boenhetene. Dører med brannkrav For rekkehuset i 3 etasjer, er det branntekniske skillet i etasjeskillet/dekket mellom sokkelleilighet og overliggende boenhet. Dører i branncellebegrensende vegger skal minst ha halvparten av veggens brannmotstand. Dør til/i rømningsvei skal ha brannmotstand minst B30S. Det betyr at dør skal ha selvlukkende funksjon. Ved stikkprøvekontroll ble det avdekket at dør mellom trapperom og leilighet er utført med brannmotstand B30, med anslag og tettelist. (12) Kledning og overflater Dør til trapperom fra både tekniske rom, bodarealer og sluse mot garasjekjeller er utført som ståldører med brannmotstand A60S. Det stilles krav til ubrennbare overflater i rømningsveier (brannmotstand In1). Trapperom består hovedsakelig av malte betongflater eller malte sementholdige plater, og tilfredsstiller sådan kravet. I tillegg er det stålrekkverk, som også tilfredsstiller krav. Krav til brannmotstand på utvendig kledning for rekkehus er Ut2 (f.eks. ubehandlet trevirke). Eksisterende kledning er liggende trepanel, som anses å tilfredsstille dette kravet. Tak Blokkene har flatt tak. Bærekonstruksjoner består av betong. Takkonstruksjon er opplyst av Multiconsult å bestå av oppforet tretak, og asfalt takbelegg. Hulrom må være egne brannceller. Større hulrom og oppforede tak må deles opp med branncellebegrensende konstruksjoner i areal på høyst 400 m 2. Branncelleoppdelingen bør korrespondere med branncelleoppdeliingen av bygget for øvrig. Krav til brannmotstand på utvendig kledning for blokkene er minst Ut2, ettersom 1) fasaden er utformet slik at den hindrer brannspredning, f.eks ved inntrukne fasadepartier eller terrassehus, eller 2) Brannvesenet med sitt materiell og sin normale innsats kan hindre brannspredning i fasaden.

11 ÅSSIDA BORETTSLAG 11 Innvendige hjørner Innvendig hjørneproblematikk er ikke nærmere omtalt. Se avsnitt om avstand mellom bygninger. Vinduer/ Innglassing Det er gjennomført innglassing av balkonger enkelte steder. (13) Tilkomst for brannvesen Det er kjørbar adkomst rundt alle byggene. Oslo brannvesen vurderes å ha innsatstid inntil 10 minutter. Brannkum Ikke kontrollert, men forutsettes å være ivaretatt ved oppføring av byggene.

12 ÅSSIDA BORETTSLAG UTDYPING AV PUNKTER I KAP 2 På befaring ble det gjort en del observasjoner som omtales spesielt i dette kapittelet. (1) Brannvarsling Eksisterende rømningssituasjon anbefales å bedres ved å installere automatisk fulldekkende brannalarmanlegg (kategori 2) i hvert bygg (inkl. garasjeanlegg) med direkte varsling til brannvesenet. Tiltaket vil medføre at byggets beboere blir varslet om en brann på et tidlig stadium i branntilløpet slik at de kan starte evakueringen i en tidlig fase av brannen. Anlegget vil redusere den nødvendige rømningstiden, slik at personene i bygget kan evakuere innen kritiske forhold oppstår i byggets rømningsveier. Alternativ rømningsvei er avhengig av at brannvesenet ankommer stedet raskt for å bidra med evakueringen dersom dette er nødvendig. Siden brannalarmanlegget skal utføres med direkte varsling til 110-sentral/brannvesen, vil brannvesenet kunne delta i en tidlig fase av en brann. Installasjonen av et automatisk varslingsanlegg vil medføre en betydelig heving av sikkerhetsnivå i bygget, og tiltaket ligger innenfor det som kan betraktes som en økonomisk og praktisk forsvarlig ramme. Til sammenligning skal installasjon av fulldekkende brannalarmanlegg inngå i tilsvarende boligprosjekter iht. dagens TEK10-krav. (2) Ledesystem Det må installeres ledesystem i velferdslokalet og i bodarealene. Ledesystemet skal omfatte minst markeringslys over utgangsdør, i tillegg til nødlys i bodarealene. Ved strømbrudd i bodarealene blir det helt mørkt slik det er i dag. Installering av ledesystem anses å ligge innenfor det som kan betraktes som en økonomisk og praktisk forsvarlig ramme. (3) Dør til rømningsvei i garasjeanlegg Garasjekjelleren er delt inn i 5 mindre brannseksjoner. Fra hver seksjon er det tilgang direkte til terreng eller to ulike rømningsveier, med unntak av en seksjon - hvor det kun er rømning til ett trapperom i boligblokk. På befaring ble det observert at dører inn til rømningsvei/sluse foran trapperom i tillegg er låst og man er avhengig av nøkkel for å benytte dørene som rømningsvei. Det må tilrettelegges et låsesystem som gjør at rømningsveien kan benyttes uten å være avhengig av nøkkel. Låsesystemet anbefales koblet opp mot et brannalarmanlegg installert i garasjeanlegget. Ved utløst brannalarm i garasjeanlegget skal dørlåsen gå i «åpen posisjon». I tillegg må det installeres en grønn boks ved siden av døren for manuell åpning. Et annet alternativ er å installere «grønn plastkopp» utenpå dørvrider (plastkoppen må knuses for at dørvrider skal brukes). Der trapperom utgjør alternativ rømningsvei hvor det er tilrettelagt for rømning til terreng, er det ikke nødvendig å oppgradere låsesystem. Dette medfører at trapperom ikke kan være definert rømningsvei og markeringsskilter må fjernes.

13 ÅSSIDA BORETTSLAG 13 Alternativt må det installeres to nye brannporter (erstatte de eksisterende) i denne seksjonen. Brannportene må ha integrert dør med minst samme brannmotstand som porten, slik at det er mulig å forflytte seg til en annen brannseksjon avhengig av hvilken rømningsretning som er mest hensiktsmessig bort fra brannen. (4) Røykluke i trapp Styringspanelet for røyklukene er plassert i en boks på inngangsplan (synlig merket). På befaring ble det forsøkt å åpne denne boksen, som gjøres ved bruk av nøkkel som henger ved boksen. Låsemekanismen hadde «kilt» seg, slik at det ikke var mulig å få åpnet boksen. Dette tiltaket må utbedres, slik at røykluken effektivt kan benyttes ved behov. Det bør gjennomføres jevnlig service og testing av funksjon. (5) Manuelt slokkeutstyr I bodarealer og tekniske rom ble det observert manglende slokkeutstyr. Det stilles krav til at håndslokkeapparat skal være hensiktsmessig fordelt i en bygning. Det må derfor utplasseres håndslokkeapparater i bodene og tekniske rom, slik at alle arealer anses som dekket. I velferdslokalet i1.etasje må det også være utplassert håndslokkeapparater, som også skal være merket med skilt. (6) Brannseksjoner For boligbygg over 4 etasjer skal bygget være inndelt i bruttoareal maks m 2 uten oppdeling med brannvegg (seksjoneringsvegg). Dette ble ikke kontrollert på befaring, men vi observerte at blokkene har sprang i fasaden som kan tilsi at krav er ivaretatt. (7) Avstand mellom rekkehus, størrelse brannseksjoner Avstand mellom ulike bygg skal i utgangspunktet være minst 8 m. Innbyrdes avstand kan imidlertid være mindre enn 8 m dersom byggene er adskilt med branncelleskiller og øvre grense for samlet bruttoareal pr. etasje er mindre enn 800 m 2 (dette arealet er hevet til 1200 m 2 iht. TEK10). Det ble foretatt stikkprøver av avstander mellom ulike rekkehus. Enkelte steder ble avstand målt til under 8 m (Mellom nr : ca. 5,8 m. Mellom nr : ca. 7,6 m). Arealstørrelse for seksjon der internavstand er mindre enn 8 m mellom ulike bygg (nr. 38, 40, 42) overstiger 800 m 2, men er imidlertid under dagens krav i TEK10 på 1200 m 2. Forholdet anses ikke som kritisk med tanke på personsikkerhet eller å ligge innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Dersom avstand mellom evt. vinduer i ulike branncelleskiller er større enn 6 m, stilles det ikke brannkrav til vinduene iht. dagens regelverk TEK10. Forholdet påvirker hovedsakelig byggenes verdisikkerhet og kommenteres ikke videre her. (8) Brannporter i garasjeanlegg Garasjeanlegget er delt inn i flere mindre arealer, adskilt med brannporter. Brannportene er pr. i dag styrt av lokale røykdetektorer. Det er plassert en detektor på hver side av

14 ÅSSIDA BORETTSLAG 14 brannporten. Borettslaget har uttrykt frustrasjon ved at brannportene ofte får unødvendig signal fra røykdetektorene og «slår igjen». Det anbefales at røykdetektorer byttes ut med mer resistente detektorer som er bedre egnet for å stå i slikt miljø. Dette bør gjøres i sammenheng med installasjon av nytt fylldekkende brannalarmanlegg. (9) Vegg mellom trapperom og garasjeanlegg Det knyttes usikkerhet til veggens oppbygning og om denne er utført som en brannvegg. Dette forutsetter oppføring i betong, leca, eller tilsvarende solide tunge materialer. Det bør gjøres en nærmere undersøkelse av veggens oppbygning (sammen med en byggeteknisk rådgiver - RIB) for å bestemme veggens bæreevne og brannmotstand og videre behov for oppgradering. Minste krav til brannmotstand for denne veggkonstruksjonen må være minst EI90 A2-s1,d0 [A90] iht. TEK10. Dette kravet er lavere enn brannmotstand som ble stilt i tidligere regelverk, og utgjør utgangspunkt for hva vi mener er minste nødvendig brannmotstand for veggen. Å oppgradere eksisterende vegg til en brannvegg (solid tung konstruksjon, som f.eks. betong), anser vi ikke å ligge innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, men det anbefales likevel å undersøke forholdet/veggens oppbygning nærmere. (10) Brannceller mtp. ventilasjonsanlegg Leilighetene har mekanisk avkast ned i garasjeanlegget, med hensikt til oppvarming av disse arealene. Ved en brannutvikling i garasjeanlegget vil en brann kunne spre seg opp i bygget og videre inn til leilighetene. Motsatt vil en brannutvikling i en leilighet kunne spre seg til andre leiligheter via ventilasjonsanlegget/sjakt. Det ble observert på befaring at ventilasjonskanaler i garasjeanlegget manglet brannisolasjon flere steder. Det bør gjøres en ny vurdering av prinsippet for ventilasjonsanlegget. Men eksisterende ventilasjonsprinsipp anbefaler vi å etablere brannspjeld (brannmotstand angitt i parentes) på følgende steder for å øke personsikkerheten i bygget: - Overgang leilighet/sjakt (brannmotstand minst EI60) - Overgang mellom sjakt/garasjekjeller (brannmotstand minst EI90) Brannspjeldene ses i sammenheng med installasjon av brannalarmanlegget. En brann i garasjeanlegget skal aktivere brannspjeldet mot sjakten slik at denne lukkes. Med det unngår man en brannsmitte direkte opp i leilighetene. Ved utløst brannalarm i en leilighet skal tilhørende brannspjeld mot sjakt gå i lukket posisjon. Å etablere brannspjeld kan være kostnadskrevende og ikke nødvendigvis en optimal løsning. En alternativ løsning kan være å endre ventilasjonsprinsippet og tilrettelegge for en vertikal ventilasjonskanal i sjakten (utført som egen branncelle), som føres over tak. Kanalen brannisoleres. I tillegg til dette må det etableres brannspjeld mot garasjeanlegget dersom sjakten skal knytte sammen garasjekjeller og leilighetene. Oppvarming av garasjeanlegget må da gjøres på andre måter dersom dette fortsatt er et behov/ønske fra borettslaget.

15 ÅSSIDA BORETTSLAG 15 Å utbedre ventilasjonsanlegget her mener vi ligger innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, da eksisterende situasjon kan ha stor innvirkning på personsikkerheten. Utlufting fra garasjeanlegget skjer via vifte og videre ut i lukket sjakt på utsiden av bygget. Sjaktveggen består trolig av tynne enkle stålplater eller lignende. En brannutvikling i garasjeanlegget vil føre med seg varme brann- og røykgasser som kan føre til varmestråling mot trepanel på fasade. Det bør derfor anlegges varme-/stråleskjerming i form av brannisolasjon av sjakten, alternativt brannhemmende kledning eller tilsvarende der sjakten som vender mot blokkenes fasade. Forholdet anses å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, men det bør gjøres tiltak som omtalt. (11) El-skap plassert i trapperom På befaring ble det observert at el-skap var plassert i trapperommet. Skapdører var uten brannmotstand. Dersom det elektriske anlegget skal skiftes ut eller oppgraderes, må el-skapene oppgraderes til egne brannceller med brannmotstand minst EI30 inkl. skapdører. Inntil videre bør det etableres serviceavtale med et firma som kan gjennomføre jevnlig termografering av el-anleggene. (12) Branndører mellom leilighet og trapperom Stikkprøver av dører mellom leilighet og trapperom viser brannmotstand B30. Dørene hadde tettelist og anslag. Dørene var dokumentert med brannmotstand fra år Dørene skal være utstyrt med selvlukkerfunksjon (benevnelse «S»), det vil si brannmotstand B30S. Eksisterende dører hadde en innebygget selvlukkerfunksjon, men dørene gikk ikke helt i lukket posisjon ved testing. Det bør gjøres en gjennomgang av alle dører til leiligheter. Eksisterende dører fra leilighet anbefales oppgradert til dører med dokumentert brannmotstand minst EI30-CS a [B30S]. Som minstekrav bør eksisterende dørers selvlukkerfunksjon utbedres (f.eks. at fjær strammes inn, e.l) slik at tilfredsstillende lukkemekanisme opprettholdes, og må gjøres av sertifisert firma. Dører til trapperom fra brannsluse og bodarealer hadde brannmotstand tilsvarende A60S, og anses å være tilfredsstillende. (13) Innglassing av balkonger På befaring ble det observert at det var gjort flere fasademessige inngrep. Dette omfattet innglassing av balkonger og innbygging av balkonger med faste veggfelt. I byggeforskrift av 1987 er det ikke omtalt særlig om brannforebyggende hensyn hva gjelder utvendig vertikal brannsmitte. Det er imidlertid i nyere tid (etter 1997: TEK97) blitt tatt mer hensyn til forebygging av brannsmitte i fasade. Rambøll er ikke kjent med hvilket tidspunkt disse inngrepene har funnet sted, men vi må forutsette inntil annet er påvist at søknadspliktige tiltak er blitt gjennomført på

16 ÅSSIDA BORETTSLAG 16 forskriftsmessig måte på gjeldende tidspunkt og godkjent av kommunen. Derfor omtales forholdet noe generelt i det følgende. Innglassing av balkonger kan medføre økt fare for brannsmitte mellom leiligheter dersom ikke gode forholdsregler tas. Brannsmitte mellom brannceller i ulike plan forebygges i dag (TEK10) på en av flere måter: Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik vindushøyden på underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E30. Annenhver etasje utført med fasade minst E30. Inntrukne eller utkragede fasadepartier på minst 1,2 m ut fra fasadeliv. Bygget sprinkles. Behovet for innglassing skjer ofte som følge av man ønsker å utvide «varm» sone til også å omfatte balkongen. Dersom en har to innglassede balkonger over hverandre i en fasade vil en brann kunne smitte raskt hvis glass er ført som gulv-til-tak prinsipp og uten brannmotstand (til venstre på figur under). Figur 1 Prinsipp brannsmitte med innglassing (Venstre: Fare for brannsmitte. Høyre: Akseptabelt) NBI-blad « Innglassing av balkonger» (datert desember 1997), sier følgende om branntekniske hensyn ved innglassing: «Så lenge balkongen er innglasset med enkelt glass og ikke er fullklimatisert, regnes den i brannsammenheng heller ikke med til boligen, og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven har ingen direkte restriktive brannkrav. Det lokale brannvesen kan imidlertid stille brannkrav til slike balkonger med hjemmel i brannloven. Innglassing av balkonger kan føre til økt risiko for brannspredning ved at døra mellom boligen og balkongen oftere står åpen, og det ofte oppbevares mer brennbart materiale på en innglasset balkong enn på en åpen. I tilfeller hvor rømning fra boligen er forutsatt å foregå via balkongen, må glasset kunne åpnes, og kravene til størrelsen på åpninger og plasseringen av dem er som for vinduer. Balkongens bæreevne og overflater må også oppfylle de brannkravene som stilles til rømningsveien.»

17 ÅSSIDA BORETTSLAG TILTAKSPLAN På bakgrunn av de funnene vi har gjort, har vi forslag til følgende plan for tiltak videre. Tiltakene er rangert, og de viktigste tiltakene er øverst på listen. Tiltak som gjelder personsikkerhet er rangert øverst, og tiltak som skal bidra til rask varsling og trygge rømningsveier er de viktigste. Prioritet Tiltak 1 Skifte ut låsesystem for dør til rømningsvei/trapperom i garasjeanlegg der det kun er en rømningsvei mot boligdel. Der rømningsvei til terreng er tilrettelagt med utgangsdør i hver av de øvrige seksjonene, samtidig som låsesystem for dør til trapperom i disse seksjonene ikke er oppgradert, må rømningsskilt over dør til trapperom fjernes. 2 Installere fulldekkende brannalarmanlegg (kat. 2) i hver av blokkene, med tilhørende garasjeanlegg og bodarealer. 3 Installere ledesystem i bodarealene og velferdslokalet. 4 Utplassere manuelt slokkeutstyr i bodarealer, tekniske rom og velferdslokalet. 5 Oppgradere/skifte ut dører fra leiligheter til trapperom. Disse skal tilfredsstille brannmotstand minst EI 2 30-CS a [B30S]. 6 Brannisolere ventilasjonskanaler i garasjeanlegg. Vurdere ventilasjonsanleggets funksjon og utførelse. Brannspjeld-løsning vs. nytt ventilasjonssjakt. 7 Røykdetektorer koblet til brannporter i garasjekjeller byttes ut i forbindelse med nytt brannalarmanlegg. Røykdetektorer må være tilpasset miljøet. Multikriterie-detektor anbefales. 8 Varmeskjermende tiltak på utvendig ventilasjonskanal for å forebygge varmestråling mot byggets fasade ved utvikling av varme brann- og røykgasser i garasjeanlegg (bilbrann). 9 Opprette en service-avtale for jevnlig kontroll (termografering) av elanlegg i trapperom. 10 Jevnlig service og testing av røykluker, inkl. åpningsmekanisme. 11 Undersøke oppbygning av veggkonstruksjon mellom trapperom og garasjeanlegg.

18 ÅSSIDA BORETTSLAG BILDER Bilde 1 røyklukeboks ved inngangsparti i trapp Bilde 2 utvendig ventilasjonssjakt fra garasjeanlegg Bilde 3 innglassing balkong Bilde 4 - trappeløp Bilde 5 brannport i garasjeanlegg Bilde 6 - garasjeanlegg Bilde 7 - fasade Bilde 8 dør til leilighet Bilde 9 - velferdslokalet

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA

Detaljer

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT Juli 2010 Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Sammendrag... 2 Forutsetninger... 3 1.1 Eiendomsinformasjon... 4 1.2 Branntekniske grunnlagsdata... 5 1.3 Bæresystem, etasjeskiller

Detaljer

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE TORMODSGATE 8 Prosjektnr: Ansvarlig: av: 105640 Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 28.11.2012 1.0 Sameiet Tormodsgate 8 Firesafe Consulting Oslo - Tevlingveien

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat Prosjekttittel: OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget Tittel: Brannteknisk notat B02 13.02.13 Forberedt for 2. etasje. Rømning via vindu JUT OYBR JUT B01 25.01.13 Til forprosjekt JUT OYBR JUT Revisjon

Detaljer

Utdrag fra byggeforskriften av 1985

Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Kap. 30 Brannvern, fellesbestemmelser :1 Innledning Bare departementet eller den departementet bemyndiger har adgang til å dispensere fra bestemmelsene i dette kapittel.

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET INNHOLDSFORTEGNELSE. 1 Innledning 2. 2 Bygningsinformasjon 3. 3 Tilsynsrapport 4

BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET INNHOLDSFORTEGNELSE. 1 Innledning 2. 2 Bygningsinformasjon 3. 3 Tilsynsrapport 4 VESTRE STØM BRL BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 www.cowi.no NOT-001 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning

Detaljer

Glassrådgiver 2012-13

Glassrådgiver 2012-13 Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon

Detaljer

Kap. 38 - Garasje og bilverksted

Kap. 38 - Garasje og bilverksted Kap. 38 - Garasje og bilverksted :1 Definisjoner Garasje rom for kjøretøy som drives av forbrenningsmotor, f.eks. motorvogn, traktor, arbeidsmaskin o.l. Åpen garasje garasje med yttervegger i så begrenset

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

Drammensveien 68 RAPPORT OM BRANNSIKKERHET

Drammensveien 68 RAPPORT OM BRANNSIKKERHET Drammensveien 68 Oslo RAPPORT OM BRANNSIKKERHET Utført av: Norsk brannvernforening v/ Veronica Stensrud 27. september 2010 Prosjektnr.: 10.059 NORSK BRANNVERNFORENING Side 1 Innholdsfortegnelse Kapittel

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER Blankett nr 72-0566 Virkeområde Veiledningen omfatter innredning av leiligheter på loft og i kjeller i eldre murgårder. Den gjelder også for

Detaljer

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner E03 27.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE E02 08.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE A01 21.03.12 For høring GMUBE GMTSC

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

Vurdering Brannkonsept

Vurdering Brannkonsept Vurdering Brannkonsept Prosjekt: Tinnheiveien 17, Kirke Prosjektnr.: 2013012 Oppdragsgiver: Hellige Demetrios av Thessaloniki Dato Dokument Beskrivelse Utført Kontroll 18.09.13 Brannkonsept Harry Valdal

Detaljer

NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming

NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming Nye Molde sjukehus NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming 1 INNLEDNING...1 2 BRANNTEKNISKE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL HOVEDUTFORMING...1 2.1 BRANNSEKSJONERING

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 11-8. Brannceller

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 11-8. Brannceller 11-8. Brannceller Lastet ned fra Statens bygningstekniske etat 21.09.2011 11-8. Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013

DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013 DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013 Rapport skrevet dato: 05.09.2013 Kontaktperson kunde: Lars Hjelmås Ansvarlig utførende: Mikael Floberg Adresse: 1.strøm Terasse 60 Kompetansenummer: L Postnummer og sted

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Oppdragsnavn: Frognerhagen Dato: 19.11.2013 Oppdragsnr.: 13004 Rev. dato: 30.03.2014 Oppdragsgiver: Reiulf Ramstad Arkitekter AS Rev.nr.: 03 Utarbeidet av:

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

I tillegg til bestemmelsene i del 3 inneholder også følgende kapitler bestemmelser om brannvern:

I tillegg til bestemmelsene i del 3 inneholder også følgende kapitler bestemmelser om brannvern: Utdrag fra Byggeforskriften av 1987 Kap. 30. Brannvern, fellesbestemmelser 30:1 Innledning I tillegg til bestemmelsene i del 3 inneholder også følgende kapitler bestemmelser om brannvern: Kap. 46 Sanitæranlegg

Detaljer

VEDLEGG E - 1. Garasje 42.0 m². Bod 23.6 m². PLAN 1. Etasje

VEDLEGG E - 1. Garasje 42.0 m². Bod 23.6 m². PLAN 1. Etasje Merknad: Hele tiltaket fikk rammetillatelse i 08.12.2004 og i gangsettingstillatelser seinere. Tillatelsen er gyldig og det søkes nå om endring av sidebygningen, service bygg 2. Endringen omfatter noe

Detaljer

TILSTANDSANALYSE. 105640 Rune Berglund Jonas Segtnan Berg. Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver

TILSTANDSANALYSE. 105640 Rune Berglund Jonas Segtnan Berg. Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver TILSTANDSANALYSE Tormodsgt. 8, Trondheim Prosjektnr: Utarbeidet av: Kontrollert av: 105640 Rune Berglund Jonas Segtnan Berg Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 07.07.2011 1.0 Sameiet Tormodsgate 8 Firesafe

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

LOVER OG FORSKRIFTER

LOVER OG FORSKRIFTER LOVER OG FORSKRIFTER Oslo, 13.02.2012 Lover Er en samling av bestemmelser som vedtas av Stortinget og forvaltes av et departement. Plan- og bygningsloven Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-8. Brannceller

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-8. Brannceller 11-8. Brannceller Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 02.10.2015 11-8. Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse

Detaljer

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Narvik kommune Byggforvaltningen 8512 NARVIK._.w.rat..-..- S&KS!a jånvr3, Benet Olsen Vår ref. (oppgi ved henvendelse) Deres ref. Narvik, 12.03.2009 09/279-1

Detaljer

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM TRIMVEIEN 6 OSLO Brannteknisk hovedutforming C 9.3.2012 TILBUDSUNDERLAG JG ØM ØM B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM A 15.2.2012 Brannteknisk hovedutforming - prosjektutviklingsfase

Detaljer

Detaljprosjektering av et

Detaljprosjektering av et Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer

Detaljer

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Sist oppdatert 23. oktober 2012 Godkjent av Finansstyret 13. desember 2012 Ved Studentersamfundet i Trondheim er Finansstyrets leder, øverste brannansvarlig.

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS. Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept

OSLO LUFTHAVN AS. Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept Prosjekttittel: Tittel: OSLO LUFTHAVN AS Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept B03 17.11.14 For anbud HSA LHO HSA B02 05.11.14 FOR TFK HSA LHO HSA B01 25.04.14 For informasjon/kommentering OSL og

Detaljer

B. Ny bygning for herberge.

B. Ny bygning for herberge. B. Ny bygning for herberge. 3. Isolering fra annet lokale. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opplaget er skilt fra herberget

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Kap 11 Sikkerhet ved brann

Kap 11 Sikkerhet ved brann 11-1 Sikkerhet ved brann 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz

Detaljer

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr 80-2000

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr 80-2000 ILDIG RA lankett nr 80-2000 Denne veilederen er ment for deg som har planer om mindre byggearbeider, eksempelvis garasje, tilbygg, terrasser og lignende. eilederen tar for seg ulike byggetiltak og i hvilke

Detaljer

KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS

KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS Prosjektnummer 1120789 Dato 12.10.12 OVERORDNET BRANNSIKRINGSSTRATEGI KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS Kontorbygg og forsamlingslokale UiS Overordnet brannsikringsstrategi Oppdragsnr.: 1120789 Oppdragsgiver:

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

MARIDALSVEIEN 205 BRANNSIKKERHET DOKUMENTASJON AVVIK

MARIDALSVEIEN 205 BRANNSIKKERHET DOKUMENTASJON AVVIK Oppdragsgiver AS Maridalsveien 205 Rapporttype Kontrolldokument Dato 2015106 MARIDALSVEIEN 205 BRANNSIKKERHET DOKUMENTASJON AVVIK DOKUMENTASJON AVVIK 2 (12) MARIDALSVEIEN 205 DOKUMENTASJON AVVIK Oppdragsnr.:

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Nord-Troms Brannvesen Sonjatun helsesenter Bodil Mikkelsen 0 Ukjent Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Tilsynsrapport Sonjatun helsesenter Nord-Troms brannvesen

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære? l

Branner i byggverk hva kan vi lære? l Branner i byggverk hva kan vi lære? l Kl 1015 Sjefingeniør Anders Arnhus, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hvorfor DSB undersøker branner:

Detaljer

Gommerud Boligsameie Vedlikeholdsplan. Fellesarealer - bygningsmessige arbeider og tekniske anlegg Tilstandsvurdering med vedlikeholdsplan

Gommerud Boligsameie Vedlikeholdsplan. Fellesarealer - bygningsmessige arbeider og tekniske anlegg Tilstandsvurdering med vedlikeholdsplan R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Gommerud Boligsameie Vedlikeholdsplan Fellesarealer - bygningsmessige arbeider og tekniske Tilstandsvurdering med vedlikeholdsplan Gommerud Boligsameie

Detaljer

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT Beregnet til Byggherre, arkitekt, rådgivere, bygningsmyndighet Dokument type Rapport Konsept for sikring mot brann Revisjon 00 Dato 2012-06-14 Oppdragsnummer 1120421 TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK VEILEDER OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK Om gårdeiers dokumentasjonsplikt og forholdet til plan- og bygningslovens regler om søknad, ansvar og kontroll 2011 Tromsø kommune Byutvikling

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av brannalarmanlegg i alle typer bygg beregnet for virksomhet

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Et kort overblikk over prosessen Dagens tilstand slik vi kjenner den Beskrivelse av hvordan det skal være Avdekke forhold som ikke stemmer med beskrivelsen

Detaljer

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr 80-2000

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr 80-2000 ILDIG RA lankett nr 80-2000 Denne veilederen er ment for deg som har planer om mindre byggearbeider, eksempelvis garasje, tilbygg, terrasser og lignende. eilederen tar for seg ulike byggetiltak og i hvilke

Detaljer

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING. Beboermøte 05. mai 2015. Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING. Beboermøte 05. mai 2015. Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse 21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING Beboermøte 05. mai 2015 Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse BEBOERMØTE 05. MAI 2015 Bakgrunn for prosjektering Beboerundersøkelse Tilstandsvurdering

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården Skjervøy kommune v/terje Trætten Kiilgården Strandveien37 Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbehandler: Dato: Side: Terje Trætten David Tran David Tran 05.12.2014 1 av 11 Brannteknisk tilstandsvurdering og

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV Rambøll Norge AS Brannteknisk konsept--- Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV (Rev. 00) 2008-02-05 Brannteknisk konsept Brannteknisk konsept Oppdragsnr.: 8070200 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers

Detaljer

4 1. Rømningsveier. 1. Generelle krav til rømningsveier Rømningsveiene skal til enhver tid dekke behovet for forsvarlig rømning.

4 1. Rømningsveier. 1. Generelle krav til rømningsveier Rømningsveiene skal til enhver tid dekke behovet for forsvarlig rømning. 4 1. Rømningsveier 1. Generelle krav til rømningsveier Rømningsveiene skal til enhver tid dekke behovet for forsvarlig rømning. I bygninger hvor rømningsveiene er utført etter strengere regler ved etablering,

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk

Detaljer

HMS håndbok for Frydenberg Boligsameie felt D (Seljeveien 35 og 37)

HMS håndbok for Frydenberg Boligsameie felt D (Seljeveien 35 og 37) HMS håndbok for Frydenberg Boligsameie felt D (Seljeveien 35 og 37) Side 2 av 13 Til beboere i Seljeveien 35 og 37 Informasjon om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i boligselskapet. Vi i seljeveien

Detaljer

Nettstasjon I bygg branntekniske krav

Nettstasjon I bygg branntekniske krav NR 6038 VER 4 / 2012 Nettstasjon I bygg branntekniske krav Innhold Referanser: 1 1. Innledning 2 2. Brannkrav for nettstasjon i bygg 2 3. Forskriftskrav 6 3.1. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg

Detaljer

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN TEMA Ny godkjenningsordning, sentral godkjenning Evaluering av brann i omsorgsbolig Utredninger: - innstøping av sprinklerør - reduksjon av ytelser (ny TEK)

Detaljer

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS 1 Generelt For å unngå problemer med fukt og sopp er det svært viktig å kjenne til takets oppbygning og hva som kan gjøres fra innsiden. Dette er både i beboers og boligselskapets interesse. 2 Oppbygning

Detaljer

Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann TEK 7-21 Dokumentasjon ved brann

Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann TEK 7-21 Dokumentasjon ved brann Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle

Detaljer

Kap 11 Sikkerhet ved brann

Kap 11 Sikkerhet ved brann Kap 11 Sikkerhet ved brann 11-1 Sikkerhet ved brann 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket,

Detaljer

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Hvordan drifte kommunale bygninger i hht brannforutsetningene? Vil ny Forebyggende forskrift endre noe på det? Tønsberg 05.05.2014 fagleder miljø og brann Karsten

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Hva må vi tenke på, og når? Hva er arkitektens ansvar? Elin Tørlen Lønvik Senioringeniør NEAS Brannconsult AS Mars 2009 Elin Tørlen Lønvik 1 Først litt brannteori Branntrekanten

Detaljer

VEDLEGG 2: BRANNTEKNISK RAMMEPLAN

VEDLEGG 2: BRANNTEKNISK RAMMEPLAN Konkurransegrunnlag totalentreprise Omsorgsboliger Tanabru VEDLEGG 2: BRNNTEKNISK RMMEPLN Omsorgsboliger - Tanabru Denne rapporten gir en overordnet presentasjon av de branntekniske krav som vil stilles

Detaljer