Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann TEK 7-21 Dokumentasjon ved brann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann TEK 7-21 Dokumentasjon ved brann"

Transkript

1 Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Byggverk skal plasseres og utføres slik at risiko for brannspredning til andre byggverk blir akseptabel liten. Ved endring av bestående byggverk kan kommunen gjøre tillatelsen betinget av at det iverksettes brannsikringstiltak også i de deler av bygningen som ikke omfattes av det søknadspliktige arbeidet. TEK 7-21 Dokumentasjon ved brann Oppfyllelse av kravene til sikkerhet ved brann slik de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten - ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller - ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende. Analyse og/eller beregning skal simulere brannforløp og angi nødvendige sikkerhetsmarginer for de ugunstige forhold som kan inntre ved bruk av byggverket. Det skal dokumenteres at anvendt analyse-/beregningsmetode er egnet til formålet og at dimensjonerende brannbelastning fremkommer ved anerkjente dokumenterbare metoder. 1

2 Faktorer som påvirker p brannrisikoen Opstad og Stensaas

3 Sikkerhet ved brann Hovedelementer i den branntekniske prosjekteringen 3

4 Risikoklasser (TEK 7-22) 7 Ut fra den risiko en brann kan innebære for skade på liv og helse, inndeles byggverk i risikoklasser som legges til grunn for å bestemme nødvendige tiltak for å sikre rømning ved brann. Risikoklasse Bare sporadisk personopphold Alle kjenner rømningsveiene og kan bringe seg selv i sikkerhet Bare beregnet for våkne personer Lite brannfarlig aktivitet 1 Ja Ja Ja ja 2 Ja/nei Ja Ja Nei 3 Nei Ja Ja Ja 4 Nei Ja Nei Ja 5 Nei Nei ja Ja 6 nei nei nei Ja Brannseksjon som inneholder virksomheter i ulike risikoklasser skal utføres i samsvar med kravene til den risikoklasse som i de følgende bestemmelsene gir de strengeste krav. 4

5 Risikoklasser 5

6 Brannklasser (TEK 7-22) 7 Ut fra konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles byggverk i brannklasser, som legges til grunn for å bestemme byggverkets bæreevne m.v. ved brann. Brannklasse Konsekvens 1 Liten 2 Middels 3 Stor 4 Særlig stor Byggverk hvor konsekvensen kan bli meget stor for miljøet eller samfunnet generelt, utføres i brannklasse 4. Slike byggverk kan være kjemisk industri, miljøfarlig produksjon, lagring av særlig brann eller miljøfarlige stoffer og i byggverk hvor brann kan medføre en trussel for et stor antall mennesker. For byggverk i brannklasse 1, 2 og 3 kan ytelsene i veiledningen nyttes 6 for å dokumenter tilfredsstillende brannsikkerhet.

7 Brannklasser (TEK 7-22) 7 Bygning i risikoklasse 4 med tre etasjer kan oppføres i BKL 1 når hver boenhet har utgang direkte til terreng, uten å måtte rømme via trapp/trapperom til terreng. Bygning som benyttes til forsamlingslokale eller salgslokale som har høyst to etasjer og bruttoareal mindre enn 800 m² pr. etasje kan oppføres i BKL 1. Bygning i høyst to etasjer og bruttoareal mindre enn 300 m² i hver etasje, som benyttes til overnatting, kan tilsvarende oppføres i BKL 1. Driftsbygning i landbruket, arbeidsbrakker og skur som er lette å rømme kan føres opp i to etasjer uten brannklassekrav. De enkelte delene av et byggverk for blandet bruk klassifiseres i brannklasse ut fra den aktuelle bruken (risikoklasse) og byggverkets totale antall etasjer (høyde). Underliggende etasje må ha brannklasse minst som 7 overliggende etasje.

8 Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler For prosjekteringen er to kategorier branntekniske egenskaper vesentlige: Bygningsdelers brannmotstand Materialers egenskaper ved brannpåvirkning NS 3919 erstattes av et system for klassifisering i Euro-klasser NS-EN Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning NS-EN Klassifisering ved bruk av resultater fra brannmotstandsprøving, unntatt ventilasjonssystemer NS-EN Klassifisering ved bruk av resultater fra brannmotstandsprøving av produkter og deler brukt i ventilasjonsanlegg: kanaler og spjeld med brannmotstand NS-EN Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av tak utsatt for utvendig branneksponering I en overgangsperiode (fra 3 til 10 år) kan både gamle og nye klassebetegnelser benyttes. Dato for tilbaketrekning av de eksisterende nasjonale standarder fremgår av de nye standardene. I veiledningen er de nye klassebetegnelsene innført på alle områder hvor de europeiske standardene foreligger, mens betegnelsene i NS 3919 er angitt i klammerparantes, som [B 30] eller [A 60]. NS-EN /3/5 foreløpig i engelsk versjon (aug-06) 8

9 Brannteknisk klassifisering Bygningsdeler - betegnelser R angir bæreevne, evnen til å motstå brannpåkjenningen på en eller flere sider i antall minutter uten at den mister sine nødvendige konstruktive egenskaper E angir integritet/tetthet, evnen til å motstå brannpåkjenning på en av sidene uten at brannen smitter igjennom som følge av gjennomtrengning av flammer og/eller varme gasser I angir isolasjonsevne, evnen til å motstå brannpåkjenning på en av sidene uten at brannen overføres til baksiden, som følge av betydelig varmegjennomgang. M angir mekanisk motstandsevne, evne til å motstå en normert mekanisk belastning. C angir selvlukkende egenskaper til en dør, luke etc i tilfelle brann S m angir røyktette dører og luker W angir produktets evne til å motstå brannbelastning på en side slik at den reduserer muligheten for spredning av brann som følge av betydelig varmestråling gjennom elementet eller fra dets ueksponerte sider. S m angir røyktetthet der den maksimale lekkasjeraten både ved romtemperatur og 200 C opp til trykkdiff. på 50 Pa ikke overskrider 20 m 3 /h hhv. 30 m 3 /h for enfløyet og tofløyet dør. S a angir lekkasjerate målt ved romtemperatur med trykkdiff. inntil 25 Pa 9

10 Mekanisk motstandsevne 10

11 Bygningsdelers brannmotstand 11

12 Trapperom Nye betegnelser Gamle betegnelser Tr 1 Åpent trapperom Tr 2 Lukket trapperom Tr 3 Branntrygt trapperom Røykfritt trapperom 12

13 Brannteknisk klassifisering bygningsdeler (NS-EN ) Bærende bygningsdeler uten brannskillefunksjon Vegger Gulv Tak Bjelker Søyler Balkonger Fortau Trapper Bærende bygningsdeler med brannskillefunksjon Vegger Gulv Tak Takoppbygg Produkter og systemer for beskyttelse av bygningsdeler Ikke-bærende bygningsdeler Skillevegger Fasader Himlinger Branndører Røkdører Føringssystemer Vegg- og takkledning med brannbeskyttelsesegenskaper Heisdører 13

14 Brannteknisk klassifisering Materialer - betegnelser Byggeprodukter unntatt gulvbelegg Klasse A F: brennbarhet s1, s2, s3 : røykproduksjon d0, d1, d2 : flammende dråper/partikler 14

15 Brennbarhet (NS-EN ) 1) F Produkter som det ikke er bestemt noen ytelse for når det gjelder egenskaper ved brannpåvirkning E Produkter som i en kort periode er i stand til åmotstået lite flammeangrep uten vesentlig flammespredning D Produkter som tilfredsstiller kriteriene for klasse E, og som i lengre periode er i stand til å motstå et lite flammeangrep uten vesentlig flammespredning. I tillegg er de også i stand til å tåle varmeangrep fra en brennende gjenstand med tilstrekkelig forsinket og begrenset varmeavgivelse C Som klasse D. I tillegg har de ved varmeangrep fra en brennende gjenstand en begrenset horisontal flammespredning B Som klasse C men tilfredsstiller strengere krav A2 Tilfredsstiller de samme kriteriene som klasse B. I tillegg vil disse produktene ikke bidra vesentlig til brannbelastning og brannutvikling under en fullt utviklet brann. Brutto brennverdi 3,0 MJ/kg A1 Produkter som ikke vil bidra i noe stadium av brannen. Anses å automatisk kunne tilfredsstille alle krav til en lavere klasse. Brutto brennverdi 2,0 MJ/kg 15

16 Røykproduksjon og flammende dråper/partikler (NS-EN ) 1) s3 s2 s1 d2 d1 d0 Det kreves ingen begrensning for røykproduksjon Den totale røykproduksjonen samt forholdet av økning i røykproduksjon er begrenset Strengere kriterier enn s2 er tilfredsstilt Ingen begrensning for flammende dråper/partikler Det oppstod ingen flammende dråper/partikler som varte lenger enn 10 s innen 600 s Det oppstod ingen flammende dråper/partikler innen 600 s 16

17 Gulvbelegg (NS-EN ) 1) F E D C B A2 A1 Produkter som det ikke er bestemt noen ytelse for når det gjelder materialers egenskaper ved brannpåvirkning, eller som ikke kan klassifiseres i en av de strengere klassene. Produkter som er i stand til å motstå en liten flamme Produkter som tilfredsstiller E og i tillegg er i stand til å motstå et varmestrømangrep i en viss periode Som klasse D men tilfredsstiller strengere krav Som klasse C men tilfredsstiller strengere krav Tilfredsstiller de sammen kravene som klasse B når det gjelder varmestrøm. I tillegg vil disse produktene ikke bidra vesentlig til brannbelastning og brannutvikling under en fullt utviklet brann Produkter i klasse A1 vil ikke bidra i noe stadium av brannen medregnet den fullt utviklede brannen. Derfor anses de å automatisk kunne tilfredsstille alle krav til en lavere klasse. 17

18 Brannteknisk klassifisering Eksempel på klassifisering Nye klasser Gamle klasser Materialer og overflater (Euroklasser) Materialer Materialer A2-s1,d0 Ubrennbart og begrenset brennbart Materialer F Ingen krav Overflater på innvendige vegger og himling Overflater på utvendig vegger og himling B-s1,d0 D-s2,d0 B-s3,d0 D-s3,d0 In 1 In 2 Ut 1 Ut 2 Golvbelegg D Fl -s1 G Taktekking B ROOF (BW) Ta Rørisolasjon-klasse Sandwichelementer og overflateprodukter PI, PII, PIII A (Eurefic) B (Eurefic) C (Eurefic) D (Eurefic) E (Eurefic) 18

19 Brannteknisk klassifisering Eksempler på klassifisering Nye klasser Gamle klasser Kledninger (beskyttende evne og overflate) Kledningskravet i bygningsdeler K 10 K 10 K 10 Bygningsdelers brannmotstand Brannmotstand Materialer A2-s1,d0 B-s1,d0 D-s2,d0 K1-A K1 K2 Bærende bygningsdeler R 30 D-s2,d0 B 30 Bærende ubrennbare bygningsdeler R 60 A2-s1,d0 A 60 Skillende bygningsdeler integritet E 15 D-s2,d0 F 15 Skillende bygningsdeler EI 30 D-s2,d0 B 30 Skillende ubrennbare bygningsdeler EI 60 A2-s1,d0 A 60 Skillende bygningsdeler - brannvegg REI 120-M A2-s1,d0 A 120 Selvlukkende dører EI 2 60-C D-s2,d0 B 60 S Røyktetthet av dører, luker ol. EI 2 60-S m D-s2,d0 B 60 med terskel Strålingsmotstand for glasskonstruksjoner EW 30 19

20 Betegnelser - oversikt R bygningsdels bæreevne E bygningsdels integritet/tetthet I bygningsdels isolasjonsevne M bygningsdels mekaniske motstandsevne C selvlukking dører, porter og luker S røyktetthet luker og porter W strålingsmotstand i bygningsdel K evnen til å beskytte bakenforliggende materiale mot antennelse A F A FL F FL A ROOF F ROOF PI PIII A E (Eurefic) s1 s3 d0 d2 Materialers brennbarhet Gulvbeleggs brennbarhet Taktekkings brennbarhet Rørisolasjonsklasse Sandwichelementer og overflateprodukter Materialers røykproduksjon Materialers produksjon av brennende dråper/partikler 20

21 Bæreevne og stabilitet (TEK 7-23) 7 Byggverk i brannklasse 1 og 2 Byggverk i brannklasse 1 og 2 skal bevare sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. For byggverk i brannklasse 1 beregnet for virksomhet i risikoklasse 1 og 2 stilles det ikke krav til stabilitet og bæreevne utover det som følger av forskriften for å ivareta personsikkerhet ved rømning. Byggverk i brannklasse 3 og 4 Bærende hovedsystem i brannklasse 3 og 4 skal utføres slik at byggverket bevarer sin stabilitet og bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp. Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for en etasje, eller for tak, skal bevare sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. 21

22 Bæreevne og stabilitet Bygningsdelers brannmotstand bestemmes ut fra bygningens brannklasse som en følge av konsekvensen av en svikt i bygningsdelen. Takkonstruksjonen er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. I bygning uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjonen oppføres uten brannmotstand forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for bygningens stabilitet i rømningsfasen, når ett av følgende kriterier er tilstede: takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannbelastning bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjonen er utført i A2-s1,d0 [ubrennbart materiale] bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjonen er beskyttet nedenfra med kledning K10/B-s1,d0 [K1]. Bygning i risikoklasse 4 kan ha kledning K10/D-s2,d0 [K2]. Isolasjonen må være i A2-s1,d0 [ubrennbart materiale] Bygninger i 1 etasje i risikoklasse 2, 3 og 5 kan ha hoved- og sekundærbæresystem i R15. Tilsvarende kan bygninger i BKL 1 og risikoklasse 4 ha hoved- og sekundærbæresystem i R15. Bygninger i BKL 1 og risikoklasse 2 kan tilsvarende oppføres uten brannmotstand når bærekonstruksjonen er oppført i brannklasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale] 22

23 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røykr (TEK 7-24) 7 Byggverk skal oppdeles i brannseksjoner og brannceller slik at brann- og røykspredning inne i byggverket reduseres eller hindres Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre deler av brannseksjonen i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Bygg skal oppdeles i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. 23

24 Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse

25 Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 6 25

26 Brann- og røykspredningr Brannceller Hensikten med å dele bygninger opp i brannceller er å forhindre brann- og røykspredning til større deler av en bygning, i den tiden som anses nødvendig for rømning Eksempler på egne brannceller: Boenhet, undervisningsrom med birom, barnehage som utgjør en avdeling, forsamlingslokale, kontor som utgjør selvstendig bruksenhet, garasje, gjesterom i overnattingsbygg, sykerom i sykehus og pleieinstitusjoner, salgslokale, husdyrrom og storkjøkken. Rømningsvei kan inneholde mindre avgrensede rom for andre formål, dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Med mindre rom menes f eks resepsjon, vaktrom og oppholdsrom med inntil 20 m2 gulvareal. Oppholdsrom inntil 50 m2 kan være del av rømningsvei når arealet er sprinklet og skilt fra rømningsvei med konstruksjoner med brannmotstand minst E30 Hulrom og oppforede tak. Rom som forbinder garasje og andre rom. Tekniske rom. Fyrrom for sentralvarmeanlegg. Sjakter, herunder heissjakter og tekniske installasjonssjakter. Kulvert som underjordisk transportgang. Tavlerom 26

27 Brann- og røykspredningr Brannceller 27

28 Brannmotstand til skillende konstruksjoner Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Vindu i branncellebegrensende vegg som utgjør innvendig hjørne eller hvor avstand til annen bygning er liten (mindre enn 8 m), må ha brannmotstand som angitt i tabellen. 28

29 Dør r i branncellebegrensende konstruksjon 29

30 Skille mellom garasje og andre rom 30

31 Rednings- og slokkeinnsats Tilgjengelighet Bygninger må ha kjørbar atkomst for brannvesenets biler frem til bygningen. Krav til atkomst avklares med brannvesen. Brannheis Bygninger med mer enn 8 etasjer må ha brannheis for å transportere nødvendig slokkeutstyr. Heissjakten utføres som egen branncelle beskyttet mot brann i min. 60 minutter Brannheisen må være røykventilert. Brannheisen må kun ha dør mot trapperom eller mot sluse som utføres som egen branncelle. Strømforsyning til heisen må være beskyttet mot brann i min. 60 minutter etter brannutbrudd. Brannheisen må ha nødlys og være tydelig merket. Vannforsyning Kommunen skal sørge for tilstrekkelig vannforsyning frem til tomtegrense i tettbebygd strøk, tilstrekkelig for slokkvann. 31

32 Trapperom Bygninger må ha minst to trapperom som angitt i tabellen. I stedet for to trapperom Tr 1 kan det i boliger benyttes ett trapperom når dette er utført som trapperom Tr 3. Branncellen mellom trapperommet og leiligheten det rømmes fra må være åpen mot det fri, eller trapperommet må være trykksatt. 32

33 Trapperom Tr 1 Trapperom Tr 1 har dør direkte mellom trapperom og bruksenhet 33

34 Trapperom Tr 2 For å forhindre at brann og røyk trenger inn i trapperommet på grunn av at dørene åpnes, må det være et rom utført som egen branncelle mellom trapperommet og branncellen det skal rømmes fra. Slikt rom kan være korridor. 34

35 Trapperom Tr 3 For å forhindre at brann og røyk trenger inn i trapperommet som en følge av at dører åpnes, må det være et mellomliggende rom utført som egen branncelle, Rommet må enten være åpent til det fri eller tilknyttet brannventilasjon, som sikrer at eventuell røyk ikke når inn i rommet eller blir stående i det; med den fare dette medfører med tanke på spredning videre til trapperommet. Trapperom Tr 3 kan ikke ha forbindelse til kjeller 35

36 Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Risiko for brannspredning mellom brannceller i ulike plan må reduseres. Dette kan gjøres på en av følgende måter: fasaden utformes slik at den hindrer spredning av brann til andre brannceller, for eksempel ved inntrukne fasadepartier på minst 1,2 m, eller utkragede bygningsdeler på minst 1,2 m ut fra fasadelivet. Slike utkragede bygningsdeler må ha tilsvarende brannmotstand som etasjeskiller i den aktuelle brannklassen. fasadesprinkling i alle plan eller bygningen fullsprinkles yttervegg i bygning med flere enn fire etasjer utføres med brannmotstand EI 30 og med overflate B-s3,d0 [Ut 1]. Yttervegg kan ha uklassifiserte vinduer når vindushøyden er mindre enn den vertikale avstanden mellom vinduene. 36

37 Brannsmitte i fasade Vær spesielt oppmerksom på risiko for spredning via gesimser til tak! 37

38 Brannsmitte i fasade 38

39 Brannseksjoner Bygninger i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner, må deles vertikalt i minimum 2 brannseksjoner, slik at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann. 39

40 Seksjoneringsveggens brannmotstand 40

41 Brannsmitte mellom seksjoner 41

42 Brannspredning mellom Generelt: -Etablere tilstrekkelig avstand mellom bygningene -Benytte skillekonstruksjoner med tilstrekkelig brannmotstand Bygninger i risikoklasse 1 med bruttoareal til og med 50 m² og liten eller middels brannbelastning, kan plasseres nærmere bygning i annen bruksenhet uten at det treffes særlige branntekniske tiltak. Er avstanden mindre enn 2 m mellom bygninger i ulike bruksenheter, må disse være skilt med branncellebegrensende bygningsdel eller bygningsdeler i hvert av byggene som til sammen gir samme brannmotstand. bygninger 8 meter! meter! 42

43 Brannveggens brannmotstand Når avstand mellom bygninger med gesims- og mønehøyde over 9 m er mindre enn 8 m må de skilles med brannvegg. Alle materialene i brannveggen må tilfredsstille Euroklasse A2-s2,d0 [ubrennbare]. 43

44 Tiltak for å påvirke rømningstider (TEK 7-27) 7 44

45 Brannalarmanlegg Brannalarmkategori avhengig av risikoklasse Se også HO-2/98, Brannalarm 45

46 Deteksjon Varmedetektorer Maksimal varmedetektor (utløses ved bestemt maks.temp.) Differensialdetektor (reagerer ved hurtig temp.økning) Varmedetekterende kabel (detekterer lekkasjestrømmer mellom to ledere ved oppvarming) Røykdetektorer Ionedetektorer En liten radioaktiv kilde i deteksjonskammeret som ioniserer lufta, noe som tillater en kontinuerlig strøm av ioner mellom to ladede elektroner. Røykpartikler fester seg til ionene og reduserer deres mobilitet, og resulterer i reaksjon når forholdet mellom aktuell ionisasjonsstrøm og startverdien avviker fra en forutbestemt verdi. Optiske detektorer En lysdiode vil, ved påvirkning av røyk, spre lyset slik at det treffer en lyscelle, som, når mengde eller intensitet av det spredte lyset overskrider en forutbestemt verdi, utløser en alarm Superdetektorer Optiske eller ioniseringsdetektorer med meget høy følsomhet Aspirasjonsdetektorer Rørsystem med pumpe som suger luft fra deteksjonsområdet til deteksjonsenheten, som kan være en optisk eller ionedetektor Flammedetektorer Detekterer den elektromagnetiske strålingen fra en flamme, som dekker hele spekteret fra infrarød (IR) til ultrafiolett (UV) stråling. Derfor finnes både IR og UV detektorer som begge måler strålingsintensiteten ved bestemte bølgelengder Aktuelle i høyrisikoområder som tavlerom og andre steder der branner kan ha sin årsak i lysbuer eller eksplosjon pga sin raske responstid. Opstad og Stensaas

47 Brannalarmanlegg Brannalarmanlegg må installeres i følgende tilfeller: Bygning eller del av bygning som benyttes til biloppstilling, må ha brannalarmanlegg eller automatisk slokkeanlegg, når samlet bruttoareal for formålet er større enn 1200 m 2. Parkeringshus/garasje med mer enn 1/3 av veggflatene åpne og øverste parkeringsflate mindre enn 16 m over gjennomsnittlig planert terreng, kan likevel oppføres uten brannalarmanlegg, når åpningene er slik plassert at en oppnår god utlufting. Barnehager med to eller flere etasjer, risikoklasse 3, må ha brannalarmanlegg. Barnehager i en etasje må ha røykvarslere i oppholdsrom, soverom og rømningsvei. Røykvarslere bør være seriekoblede. Bygninger i risikoklasse 3 med to eller flere etasjer, må ha brannalarmanlegg når elevtallet er mer enn 150 i barneskoler, og mer enn 300 i ungdomsskoler, videregående skoler o.l. Bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 5. I lokaler med bruttoareal til og med 600 m 2, hvor rømningsveiene er oversiktlige og fører direkte til terreng, kan det benyttes røykvarslere. Byggverk med mer enn 1/8 av veggflatene åpne kan likevel oppføres uten brannalarmanlegg. Branncelle over flere plan beregnet for flere enn 1000 personer, må i tillegg ha installasjoner for varsling av brann over høyttaleranlegg. Bygninger i risikoklasse 6. I bygninger som har vaktordning må brannalarmanlegget gi signal til plass bemannet med personell med ansvar for assistert rømning. 47

48 Ledesystem Ledesystem må installeres i følgende tilfeller: Bygning beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 Bygning som er offentlig tilgjengelig og ligger under terreng I store uoversiktlige brannceller, som for eksempel større varehus, kan det være nødvendig at ledesystemet omfatter automatisk taleinformasjon. Lavt montert ledelys har en stor fordel hvis det blir røyk i rømningsveier. Om lav montering velges, bør ledelyset ikke monteres høyere enn en meter over gulvet, og suppleres med utgangsskilt og lys over dører og til rømningsveier. 48

49 Ledesystem Utgangsskilt plasseres over alle utganger til og i rømningsvei 49

50 Slokkemetode Slokkemetode Aggregattilstand Ulemper Vann - vannslange, sprinkler -Vanntåke Dråper Små dråper/damp Vannskader, elektrisk ledende lite effektivt mot små branner, lav gjennomtrengningsevne Halonalternativer (CO2, Inergen, Argonite) Gass Giftig (CO2), kvelning pga oksygenmangel. Kan medføre reantenning Halonsubstitutter Gass Kan medføre reantenning, er giftig, miljøskadelig Pulver Fast stoff Store rengjøringskostnader, dårlig gjennomtrengningsevne Skum Væske Dårlig gjennomtrengningsevne, elektrisk ledende Aerosoler 40% fast stoff og 60 % væske Kan være lite effektiv mot dybdebranner, kan ha begrenset dekningsområde Opstad og Stensaas

51 Ryddig rømningsvegr 51

52 Ryddige kabelføringer 52

53 Branntetting 53

54 Branntetting - kabelføringer 54

55 Alt i orden? 55

56 Orden brannbelastning? 56

57 Orden 57

58 Rømningsvei 58

59 Branntetting 59

60 Orden 60

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

Kap 11 Sikkerhet ved brann

Kap 11 Sikkerhet ved brann Kap 11 Sikkerhet ved brann 11-1 Sikkerhet ved brann 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket,

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Vurdering Brannkonsept

Vurdering Brannkonsept Vurdering Brannkonsept Prosjekt: Tinnheiveien 17, Kirke Prosjektnr.: 2013012 Oppdragsgiver: Hellige Demetrios av Thessaloniki Dato Dokument Beskrivelse Utført Kontroll 18.09.13 Brannkonsept Harry Valdal

Detaljer

Glassrådgiver 2012-13

Glassrådgiver 2012-13 Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon

Detaljer

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

Kap 11 Sikkerhet ved brann

Kap 11 Sikkerhet ved brann 11-1 Sikkerhet ved brann 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 11-8. Brannceller

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 11-8. Brannceller 11-8. Brannceller Lastet ned fra Statens bygningstekniske etat 21.09.2011 11-8. Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet 7-1 7-21 Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet 7-1 Personlig og materiell sikkerhet Denne delen av den tekniske forskriften inneholder krav til byggverks sikkerhet for liv, helse og materiell. Kravene

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-8. Brannceller

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-8. Brannceller 11-8. Brannceller Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 02.10.2015 11-8. Brannceller (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse

Detaljer

Kap 11 Sikkerhet ved brann

Kap 11 Sikkerhet ved brann Kap 11 Sikkerhet ved brann 11-1 Sikkerhet ved brann 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket,

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Detaljer

Utdrag fra byggeforskriften av 1985

Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Kap. 30 Brannvern, fellesbestemmelser :1 Innledning Bare departementet eller den departementet bemyndiger har adgang til å dispensere fra bestemmelsene i dette kapittel.

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium Sandwichelementer Anne Steen-Hansen, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no Seminar om brennbar isolasjon og bruk av plastprodukter i nye bygg Porsgrunn 23. mars 2011 1 Norges

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat Prosjekttittel: OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget Tittel: Brannteknisk notat B02 13.02.13 Forberedt for 2. etasje. Rømning via vindu JUT OYBR JUT B01 25.01.13 Til forprosjekt JUT OYBR JUT Revisjon

Detaljer

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet 7 1 Personlig og materiell sikkerhet Byggverk skal utformes, utføres og utstyres slik at de ikke utgjør fare for personer og slik at de ikke ved sammenbrudd eller

Detaljer

I tillegg til bestemmelsene i del 3 inneholder også følgende kapitler bestemmelser om brannvern:

I tillegg til bestemmelsene i del 3 inneholder også følgende kapitler bestemmelser om brannvern: Utdrag fra Byggeforskriften av 1987 Kap. 30. Brannvern, fellesbestemmelser 30:1 Innledning I tillegg til bestemmelsene i del 3 inneholder også følgende kapitler bestemmelser om brannvern: Kap. 46 Sanitæranlegg

Detaljer

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV Rambøll Norge AS Brannteknisk konsept--- Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV (Rev. 00) 2008-02-05 Brannteknisk konsept Brannteknisk konsept Oppdragsnr.: 8070200 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT Juli 2010 Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Sammendrag... 2 Forutsetninger... 3 1.1 Eiendomsinformasjon... 4 1.2 Branntekniske grunnlagsdata... 5 1.3 Bæresystem, etasjeskiller

Detaljer

Anbefalinger fra Landbrukets brannvernkomité

Anbefalinger fra Landbrukets brannvernkomité LBK-anbefaling nr 03.01.06 Anbefalinger fra Landbrukets brannvernkomité vedrørende Brannskiller og seksjonering av landbruksbygg. 1 Brannvernfolder Med denne folderen ønsker Landbrukets brannvernkomité

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Oppdragsnavn: Frognerhagen Dato: 19.11.2013 Oppdragsnr.: 13004 Rev. dato: 30.03.2014 Oppdragsgiver: Reiulf Ramstad Arkitekter AS Rev.nr.: 03 Utarbeidet av:

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet 7-1 Personlig og materiell sikkerhet Denne delen av den tekniske forskriften inneholder krav til byggverks sikkerhet for liv, helse og materiell. Kravene er stilt

Detaljer

Kapittel 11. Sikkerhet ved brann

Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2013 Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Innledning Brannteknisk prosjektering Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår

Detaljer

NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming

NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming Nye Molde sjukehus NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming 1 INNLEDNING...1 2 BRANNTEKNISKE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL HOVEDUTFORMING...1 2.1 BRANNSEKSJONERING

Detaljer

Kapittel 11. Sikkerhet ved brann

Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.10.2015 Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Innledning Brannteknisk prosjektering Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

Kap. 38 - Garasje og bilverksted

Kap. 38 - Garasje og bilverksted Kap. 38 - Garasje og bilverksted :1 Definisjoner Garasje rom for kjøretøy som drives av forbrenningsmotor, f.eks. motorvogn, traktor, arbeidsmaskin o.l. Åpen garasje garasje med yttervegger i så begrenset

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av brannalarmanlegg i alle typer bygg beregnet for virksomhet

Detaljer

Adresse: Strandveien 3 Gnr_Bnr : 36_119 3482 Tofte

Adresse: Strandveien 3 Gnr_Bnr : 36_119 3482 Tofte BRANNOTAT Tofte bibliotek og legesenter Asker, 22.01.2014 Adresse: Strandveien 3 Gnr_Bnr : 36_119 3482 Tofte Notatet omhandler de krav som følger som konsekvens av endring av fasade, og videre tiltak slik

Detaljer

SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium. Anne Steen-Hansen seniorforsker

SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium. Anne Steen-Hansen seniorforsker Norges branntekniske laboratorium Anne Steen-Hansen seniorforsker www.nbl.sintef.no 1 Brann og brannkrav Litt om SINTEF NBL Brann som fenomen Materialer og brannegenskaper Brannkrav i forskrift (TEK) -

Detaljer

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner 25. MARS 2015 Roar Fogstad TEK 10 11-10. Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke

Detaljer

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM TRIMVEIEN 6 OSLO Brannteknisk hovedutforming C 9.3.2012 TILBUDSUNDERLAG JG ØM ØM B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM A 15.2.2012 Brannteknisk hovedutforming - prosjektutviklingsfase

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Norsk brannvernforening gjennom 87 år

Norsk brannvernforening gjennom 87 år BFO dagene 2010 Norsk brannvernforening gjennom 87 år Ved hver brand der forebygges, spares verdier for samfunnet (Forsikringsdirektør J. Ødegaard, 1923) Tok initiativ til å stifte en landsforening som

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER Blankett nr 72-0566 Virkeområde Veiledningen omfatter innredning av leiligheter på loft og i kjeller i eldre murgårder. Den gjelder også for

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

TEK 10 med veiledning

TEK 10 med veiledning TEK 10 med veiledning Bakgrunn for endringene Gjennomgang av generelle endringer Særskilte forhold for Oslo kommune, tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats Ledesystem og universell utforming Evakueringsplaner

Detaljer

Drammensveien 68 RAPPORT OM BRANNSIKKERHET

Drammensveien 68 RAPPORT OM BRANNSIKKERHET Drammensveien 68 Oslo RAPPORT OM BRANNSIKKERHET Utført av: Norsk brannvernforening v/ Veronica Stensrud 27. september 2010 Prosjektnr.: 10.059 NORSK BRANNVERNFORENING Side 1 Innholdsfortegnelse Kapittel

Detaljer

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården Skjervøy kommune v/terje Trætten Kiilgården Strandveien37 Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbehandler: Dato: Side: Terje Trætten David Tran David Tran 05.12.2014 1 av 11 Brannteknisk tilstandsvurdering og

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av automatiske brannalarmanlegg i de fleste typer bygg beregnet

Detaljer

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2013 Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Innledning Dette kapitlet omfatter beregnings- og måleregler. Kapitlet

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

TEK10 - Forskrift om tekniske krav til byggverk

TEK10 - Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 - Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap 11 Sikkerhet ved brann Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Lover/Forskrifter/Veiledninger Fire lovverk Pbl

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

Nettstasjon I bygg branntekniske krav

Nettstasjon I bygg branntekniske krav NR 6038 VER 4 / 2012 Nettstasjon I bygg branntekniske krav Innhold Referanser: 1 1. Innledning 2 2. Brannkrav for nettstasjon i bygg 2 3. Forskriftskrav 6 3.1. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg

Detaljer

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Rev. Dato: 17.04.2012 Sider: Side 1 av 9 RETNINGSLINJE TILRETTELEGGING FOR INNSATSMANNSKAPER Innledning: Dokumentet skal være en hjelp til både prosjekterende, bedrifter og privatpersoner, og forsøker

Detaljer

krav til byggverk Kap 11 Sikkerhet ved brann Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS

krav til byggverk Kap 11 Sikkerhet ved brann Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS TEK10 - Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap 11 Sikkerhet ved brann Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Lover/Forskrifter/Veiledninger Fire lovverk Pbl

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km BVN Veileder for brannsikker ventilering Trondheim 7991 km Geir Jensen COWI 1 BV Nett (BVN) Veileder for brannsikker ventilering Utarbeidet av brann og ventilasjonsmiljøene i et bredt nettverk. Finansielt

Detaljer

Dokumentasjon av brannegenskaper

Dokumentasjon av brannegenskaper Dokumentasjon av brannegenskaper Anne Steen-Hansen, Forskningsleder SP Fire Research AS anne.steen.hansen@spfr.no Fagdag brann Direktoratet for byggkvalitet, 25. september 2014 Innhold Litt om brann Standardisert

Detaljer

krav til byggverk Kap 11 Sikkerhet ved brann Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS

krav til byggverk Kap 11 Sikkerhet ved brann Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS TEK10 - Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap 11 Sikkerhet ved brann Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Lover/Forskrifter/Veiledninger Fire lovverk Pbl

Detaljer

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE TORMODSGATE 8 Prosjektnr: Ansvarlig: av: 105640 Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 28.11.2012 1.0 Sameiet Tormodsgate 8 Firesafe Consulting Oslo - Tevlingveien

Detaljer

Utførelse av svalgang som rømningsvei FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat

Utførelse av svalgang som rømningsvei FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internett:

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

KRITERIER. FORUTSETNINGER

KRITERIER. FORUTSETNINGER KRITERIER. FORUTSETNINGER Bæresystem Bruksområde Antall tellende etasjer Areal Personbelastning Brannbelastning Brannvesen Betong og stålkonstruksjoner. Videregående skole, restaurant og matfag 2 etasjer

Detaljer

Produkt- byggeprosjekter. Siv.ing Geir Drangsholt

Produkt- byggeprosjekter. Siv.ing Geir Drangsholt Produkt- dokumentasjon i byggeprosjekter Hvordan skal produktdokumentasjon brukes i praksis (mhp FDV, installasjoner, passiv brannsikring) i Hvordan dokumentere fravik i byggesaken Kursdagene Brannsikre

Detaljer

520.308. Byggforskserien. Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand. 0 Generelt. 1 Generelle krav og anbefalinger

520.308. Byggforskserien. Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand. 0 Generelt. 1 Generelle krav og anbefalinger Byggforskserien Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand Byggdetaljer november 2010 520.308 0 Generelt 01 Innhold Denne anvisningen viser utførelse av yttervegger og tak med 30 minutters

Detaljer

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel 4 Tekniske installasjoner Tilfredsstillende sikkerhet i en bygning er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet.

Detaljer

TILSTANDSANALYSE ÅSSIDA BORETTSLAG

TILSTANDSANALYSE ÅSSIDA BORETTSLAG Beregnet til Åssida borettslag Dokument type Tilstandsanalyse brannteknikk Dato 2013-12-17 ÅSSIDA BORETTSLAG ÅSSIDA BORETTSLAG 2 Oppdragsnr.: 1350000843 Oppdragsnavn: Åssida borettslag Dokument nr.: 01

Detaljer

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen.

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. KORT HISTORIKK Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. Mai 2002 Søknad om reguleringsendring Mai 2003 Godkjent reguleringsplan

Detaljer

TILSTANDSANALYSE. 105640 Rune Berglund Jonas Segtnan Berg. Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver

TILSTANDSANALYSE. 105640 Rune Berglund Jonas Segtnan Berg. Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver TILSTANDSANALYSE Tormodsgt. 8, Trondheim Prosjektnr: Utarbeidet av: Kontrollert av: 105640 Rune Berglund Jonas Segtnan Berg Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 07.07.2011 1.0 Sameiet Tormodsgate 8 Firesafe

Detaljer

Brannhemmende malingssystem

Brannhemmende malingssystem Gode rom OKTOBER 2011 Brannhemmende malingssystem www.moelven.no Moelven Wood Brannbeskyttet tre Moelven Wood kan levere brannhemmende trebeskyttelser, i form av brannmaling. Denne brosjyren vil presentere

Detaljer

TEK 10 Sikkerhet ved brann

TEK 10 Sikkerhet ved brann TEK 10 Sikkerhet ved brann Skader ved branner i Norge Kapittel 11 Sikkerhet ved brann Skader ved branner i Norge Statistikk Eksempler på branner som skulle vært unngått Kapittel 11 Sikkerhet ved brann

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS. Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept

OSLO LUFTHAVN AS. Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept Prosjekttittel: Tittel: OSLO LUFTHAVN AS Utvidelse non-schengen pir øst Brannkonsept B03 17.11.14 For anbud HSA LHO HSA B02 05.11.14 FOR TFK HSA LHO HSA B01 25.04.14 For informasjon/kommentering OSL og

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT Beregnet til Byggherre, arkitekt, rådgivere, bygningsmyndighet Dokument type Rapport Konsept for sikring mot brann Revisjon 00 Dato 2012-06-14 Oppdragsnummer 1120421 TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

Detaljer

KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS

KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS Prosjektnummer 1120789 Dato 12.10.12 OVERORDNET BRANNSIKRINGSSTRATEGI KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS Kontorbygg og forsamlingslokale UiS Overordnet brannsikringsstrategi Oppdragsnr.: 1120789 Oppdragsgiver:

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Brukermøte FG Drammen 2007: Kontroll av dokumentasjon Hva mener vi med det, hva skal foreligge? Og hva finner vi? Kontroll av

Detaljer

Branntekniske løsninger Passiv brannsikring

Branntekniske løsninger Passiv brannsikring Branntekniske løsninger Passiv brannsikring BFO-vårseminar 17. April 2007 Arvid Solli, Firesafe AS Branntekniske løsninger Passiv brannsikring Samarbeid; rådgiver / utførende Preaksepterte løsninger Hvordan

Detaljer