Oilers sesongåpner side 17

Transkript

1 avis radio nett tv tudentmediene i tavanger Utgave september 2009 smis@smis.no Gull ullg Gutt Jonas Gahr tøre dro til tavanger for å hjelpe Ui-student Torstein Tvedt olberg inn på tortinget. Utenriksministeren til mi: Han er et stort politisk talent. Les om valget på side 2, 6, 7, 8, 14, 15, 16, 24 og 25 Håper på politianmeldelse side 4 og 5 Oilers sesongåpner side 17 Teatermareritt om Frp side 24 og 25 foto Eirik Dankel jonas Gahr støres

2 2 nyheter mi ansvarlig redaktør Geir Roen øndeland VALG09 nyhetsredaktør Øyvind Askeland kulturredaktør Arshad M. Ali All makt i denne sal «Kanskje burde me sjå på val kvart fjerde år som ein mogleik til å hive ut dei politikarane me ikkje lik» ofavalget «All makt skal samles i denne sal.» sa Johan vendrup på tortinget i 1872, og det fekk han sanneleg rett i. For dei menneska som har noko å seie i den salen, det er dei som kan få ting gjort her i landet. Og heldige oss, som kvart fjerde år har moglegheita til å velje kven det skal vere. No har det gått fire år sia sist, og sirkuset er i gang. Nye representantar skal bli valt inn på tortinget, nokre gamle må ut og nokre får bli igjen. Felles er det at alle vil vere med inne i varmen og styre. For å gjere det enklare for veljarane har alle delt seg inn i ei mengde parti, og reiser land og strand og ropar høgt: tem på meg! Dei skyr ingen midlar for å sikre seg nettopp di stemme: Kystpartiet gir deg ein kvalburgar og lovar meir fisk til fiskarane, Arbeiderpartiet deler ut raude roser og snakkar om fleire arbeidsplassar, KrF går god for ein plass i Par- ofaen og sofavelgerne er blant våre hovedmotstandere. Og der er studentene sterkt representert. Utspillet tilhører stortingskandidaten Torstein Tvedt olberg, som du kan lese mer om i denne utgaven av mi. Han er blant dem som kjemper i motvind mot studenters likegyldighet til politikken og deres utilbøyelighet til å la seg rive med i valgkampen. Ett eksempel på dette er Maciek Ofstad, omtalt på side syv, som nekter å stemme i protest mot brutte løfter, byråkrati og manglende gjennomføringsevne. Valgforsker Bernt Aardal sier til tudvest at høyere utdanning ikke er synonymt med politisk engasjement, og at hver generasjon trenger en sak som gjør at de blir introdusert for politikken, slik som EF-striden i Når studenter tar med seg sine valgkort og sin legitimasjon for å forhåndsstemme ved Ui september, eller på valgdagen 14. september, gjør de på tross av mangelen på en samlende og engasjerende sak. Derfor er det prisverdig at de i det hele tatt benytter seg av stemmeretten, selv om muligheten selvsagt bør ses på som intet annet enn en plikt. pesielt forskning, høyere utdanning og studenter er temaer som nærmest er forbigått i stillhet så langt i denne valgkampen. Og det skal langt mer til enn et besøk fra utenriksminister Jonas Gahr tøre for at studenter bytter ut sofaen med valglokalet. Likevel mangler det ikke på saker som burde kaste studentene ut av den altfor dyre studenthybelen. «Heltidsstudenten» er ikke annet enn en formulering 10 måneders kommentar adis etter Jesu tilbakekomst og dommedag, mens Frp lovar gull, grøne skogar, fridom og likeverd. Men berre om det gjer økonomisk gevinst. Om du til dømes synes det i dei fire siste åra har vore for lite arbeidsplassar, så kan du som ein del av folket vere med på å bestemme at me skal ha fleire, ved hjelp av stemme på Ap. Og om mange nok tenkjer som deg så får kanskje Ap fleirtal på tortinget, og problemet er løyst. Men kva om dei ikkje gjer som dei har lova? Det skjer støtt og stadig. I kampen for veljarar kjem nokre parti med skyhøge lovnadar om fred på jord og mat til Afrika, men når alt kjem til alt så klarar dei så vidt å halde ro og orden i Karl Johans gate ein sein laurdagskveld. Og då står du og dei andre veljarane der med både skjegg og anna i postkassa. Deira mirakuløse løysning fungerte ikkje, og no har me same problem som før. Kanskje burde me sjå på vala kvart fjerde år som ein moglegheit til å hive ut dei politikarane me ikkje lik. Dei som ikkje held lovnadane sine. ånn sett fungerer demokratiet ganske bra i dei fleste tilfella. Me treng eit organ som passar på at samfunnet er sånn nokolunde strukturert. Nokon må bestemme kvifor ei side av vegen me skal køyre på, og om me ikkje likar høgresida så kan me lage eit fakkeltog med plakatar som «Vi vil køyre på venstresida!» Dei fleste ville nok le av ideen, men det er ikkje like sjølvsagt over alt i verda at man kan dette, og det er ikkje stemmeretten heller. Det skal litt til før at alle oss Ola og Kari Nordmenn får noko særskilt makt, men vi burde i det minste gjere kva vi kan for å peike styresmakta i riktig retning. Det er som sagt ikkje over alt dei kan det. tekst Kristoffer Møllevik leder «Det mangler ikke på saker som burde kaste studentene ut av den altfor dyre studenthybelen» studiestøtte har effektivt radert dens eksistens. Tilværelsen forsures også av den prekære mangelen på studentboliger. amtidig kan studenter tilknyttet amskipnaden i tavanger falle for fristelsen for å la seg blende over at første spadetak av nye studentboliger på campus tas mistenkelig kort tid før stortingsvalget. At Ui med jevne mellomrom hevder å være flere hundre millioner kroner underfinansiert, burde også bekymre dets studenter. Men studentene mister ikke nattesøvnen. Denne gruppen er den samme som år etter år glimrer med sitt fravær under det årlige studentvalget ved Ui. «Hjemmesitterne» hadde 85,8 prosents oppslutning i 2007 og økte oppslutningen til 86,5 prosent i fjor. Omleggingen til listevalg bør endre på denne pinlige valgdeltakelsen, selv om en mulig konsekvens er at useriøse lister og listekandidater får unødvendig stor makt på grunn av studenters likegyldighet. La stortingsvalget være et forpliktende vorspiel til studentvalget neste måned. For når du først har mottatt invitasjonen, bør du ha en god grunn for ikke å møte opp. Godt valg! nettredaktør Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik grafisk utforming Roy Kenneth ydnes Jacobsen Martin Arneberg Eirik Dankel deskjournalist Trine Højmark journalister Geir øndeland, Øyvind Askeland, Arshad M. Ali, Eivor Jerpåsen, Kamran heikh, Mari Berg, Margrethe Aas Johnsen, igbjørn Bowitz Ohma, Eilin andsmark, Petter Egge, Kjetil Kopren Ullebø, Maria Torheim, Kristoffer Møllevik, Torgeir Jorem, Endre tangeby, Anita Haugland, Lars André Dahl, Pål Karstensen, Martin Arneberg fotografer Eirik Dankel, Magnus H. Wathne, Mohammed F. Basefer, Kristoffer Bakkejord, Geir øndeland, Kristoffer Møllevik administrativ leder Mauricio Diaz trykk Aftenblad Trykk opplag kontaktinformasjon tudentmediene i tavanger 4036 TAVANGER Telefon: Tipstelefon: E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: designmal sydnes jacobsen multimedieproduksjon tudentmediene i tavanger PFU (mi) er et klageorgan arbeider oppnevnt regler av Norsk for Presseforbund. god press- etter Vær Varsom-plakatens eskikk. Den som mener seg Organet rammet som har av medlemmer urettmessig avisomtale, oppfordres fra til presseorganisasjonene å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige og Utvalg fra allmennheten, (PFU) er et behandler klager mot pressen klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, i presseetiske spørsmål som behandler klager mot (trykt pressen presse, radio, i presseetiske fjernsyn spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. og nettpublikasjoner). 17, PB 46 entrum, 0101 Oslo. Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 entrum 0101 Oslo Avisen utgis med støtte fra tudentsamskipnaden Telefon: Fax: i tavanger (i) E-post: pfu@presse.no

3 nyheter 3 kammelig evland bekymret over boligsituasjonen U mener Madlaleiren er løsningen Leif Johan evland skjemmes over å være ordfører i en kommune som kaster studenter ut i en desperat boligjakt. «Jeg mener kommunen har vært for lite samarbeidsvillige når det gjelder studentene i tavanger.» Eirik F. akariassen leder tavanger osialistisk Ungdom Mandag 31. august stod tavanger-ordføreren side om side ved minister for forskning- og høyere utdanning, Tora Aasland, da byggestarten for 75 enkelthybler og 23 parleiligheter ble markert ved Universitetet i tavanger (Ui). evland er alt annet enn imponert over Aasland (Ap) og regjeringens vilje til å bygge studentboliger i tavanger. For de nye boligene på campus monner lite når nesten 700 studenter stod i boligkø hos tudentsamskipnaden i tavanger (i) før semesterstart. tudenter med dårlig kjøpekraft har måttet knive i et overopphetet boligmarked etter ferien. For noen har feltsenger og sofaer vært løsningen i påvente av husly. kammelig, sier evland (H) til mi om boligsituasjonen i tavanger. Det er skammelig at vi i Norge ikke kan legge til rette for at studenter får seg en plass å bo, utdyper han. Dårlig dekningsgrad Norsk studentunion (NU) meldte i august at tavanger hadde verst dekningsgrad av storbyene, verre enn Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. tudenter som kommer til tavanger skal ikke måtte gå ut i en desperat jakt etter bolig og måtte oppsøke campingplasser for et sted å bo. Dette må være mulig å få til i Norge. Det er ikke kommunen det står på, for vi har gjort det vi skal, sier evland. Dette er imidlertid Eirik Faret akariassen, leder i tavanger osialistisk Ungdom (U), sterkt uenig i. Jeg mener kommunen har vært for lite samarbeidsvillige når det gjelder studentene i tavanger, sier han. akariassen synes kommunen ikke hjelper studentene i byen nok og sier den dårlige boligsituasjonen skyldes manglende samarbeid mellom i og kommunen. Nå håper han at politikerne tar ansvar og samarbeider tettere med i, slik at flere studentboliger blir realisert. Ønsker studentby akariassen foreslår å gjøre Madlaleiren til en studentby. Militærleiren skal i utgangspunktet være nedlagt innen 2013, og ungdomspolitikeren mener området er et ypperlig sted for studenter. Politikerne er nødt til å gå inn for å gjøre brakkene i leiren om til studentboliger. Det er frustrerende at vi hvert år ender opp med de samme boligproblemene. Det er rett og slett for dårlig i en stor norsk by, sier han. tavanger har en av de verste boligsituasjonene i landet for studenter. Uten skikkelig tilrettelegging vil ikke studenter flytte til byen. Folk må ha lyst til å komme hit, sier han. Daglig leder i i Bolig, Øyvind Lorentzen, sier imidlertid at boligkrisen i år er i ferd med å løse seg. Det har kun vært én student som har ligget på feltseng i kjellerstua i Ugleveien, men hun har nå flyttet ut, sier han. tekst Geir øndeland og Øyvind Askeland, nyheter@smis.no foto Geir øndeland

4 4 nyheter Håper spritstunt blir politianmeldt Faddersjefen håper Pushkin får en lei bakrus for å ha reklamert for alkohol på Ui. «Det er et klart brudd på lovbestemmelsene, og vi ser alvorlig på dette.» Bjarne Bastiansen juridisk rådgiver i stavanger kommune «mekk på pungen for Pushkin.» Paul F. Johannessen faddersjef Den russiske restauranten og baren Pushkin stilles nå til ansvar for at de valgte å henge opp plakater med ulovlig alkoholreklame for å tiltrekke seg studentpublikummet. Utestedet reklamerte med billig sprit og delte ut bonger med alkoholtilbud. Freddy Paulsen ved Pushkin restaurant og bar er klar over at denne typen markedsføring er ulovlig. Det vet vi jo, og vi forventer en reaksjon. Jeg er ikke spesielt stolt av det, sier han i en kort kommentar til mi. Faddersjef Paul F. Johannessen reagerer sterkt på spritstuntet til den russiske baren. Vi har mange sponsorer som betaler i dyre dommer for «bittelitt» reklameplass, og når Pushkin da kommer og reklamerer i så stor grad, ulovlig, så blir det rett og slett feil. Hvis det blir politianmeldelse, er det en smekk på pungen for Pushkin, sier faddersjefen. skjer ikke igjen Pushkin har holdt åpent i flere år. Dere burde kjenne reglene for lovlig og ulovlig markedsføring? Ja, det var et resultat av dårlig dømmekraft. å det ble besluttet å ta plakatene ned etter noe tid. å dette skjer aldri igjen, bedyrer Pushkin-eier Paulsen ordknapp. Pushkin åpnet i Ifølge Helsedirektoratet har et skjenkested kun lov til å annonsere med navn, beliggenhet, bevillingsrettigheter og åpningstider. I Norge er all reklame for alkohol forbudt. mulig politianmeldelse Pushkins ulovlige markedsføring kan ende i politianmeldelse. Vi har sendt brev til Pushkin og bedt om en redegjørelse. Det er et klart brudd på lovbestemmelsene, og vi ser alvorlig på dette. De går mot alkoholloven, sier Bjarne Bastiansen, juridisk rådgiver i bevilgningsseksjonen i tavanger kommune. Kommunen har fått tilsendt plakaten og sett bilder av opptrinnet. Det vi tenker nå, er en politianmeldelse. Men det må vi ta stilling til når de besvarer brevet, legger Bastiansen til. Det er veldig positivt hvis det blir en politianmeldelse av forholdet, mener Paul F. Johannessen. Pushkin fikk en 14-dagers svarfrist på seg, og kommunen venter dermed svar innen 8. september. ureglementær uis-visitt Vi må gi en redegjørelse for det, og det blir nok politianmeldelse, tror Paulsen ved Pushkin. Han mener de dog i utgangspunktet ble invitert opp til campus av AIEEC. Vi mente det var fint å kunne friste studentene med god, gratis mat fra et utenlandsk kjøkken. Og vi tenkte at siden Pushkin er i utelivsbransjen, så vet de hva de gjør, mener Anna Norkiewicz, Vice President Public Relations i AIEEC Ui.

5 nyheter 5 Hold lovbryterne unna! Pushkin restaurant og bar står i fare for å bli politianmeldt etter å ha reklamert for billig sprit på universitetsområdet til Ui. Med flere plakater spredt rundt på oppslagstavler med overskriften «hot-party» er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Allerede i 1975 ble det innført forbud mot reklame for alkoholdrikker i Norge. Ifølge osial- og helsedirektoratet har forbudet den hensikt å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. At Pushkin henvender seg til studenter, en gruppe som allerede er i faresonen når det gjelder forbruk av alkohol, er ytterst uheldig. Det kan virke som om aktører utenfor universitetet ser på Ui som et sted hvor de kan boltre seg fritt, uten å frykte for konsekvenser dersom de skulle tøye loven. Her er liksom ikke reglene de samme som ellers i byen. La meg minne om at vi har sett flere eksempler på alkoholreklame ved Ui. Nå er det på tide å rydde opp! Denne gang kommer heldigvis tavanger kommune til unnsetning. Vi kommer nok til å se enda mer reklame for alkohol rettet mot studenter om ikke noen snart tar grep. Nå griper kommunen inn, for de ser at det ikke hjelper at en faddersjef, som kun er ansatt i noen måneder av gangen, kaster bort lovbryterne. Her trenger vi kraftigere skyts. pørsmålet man likevel kan stille seg er hvor det blir av reaksjonene fra Ui? FADDERJEFEN FORNØYD: Faddersjef Paul F. Johannessen mener det er positivt at saker som omhandler ulovlig reklame for alkohol blir tatt på alvor. Hva må så skje? Det sier seg selv at kommunen må gjøre som de gjør i alle lignende saker, nemlig vurdere om det er grunnlag for en politianmeldelse av Pushkin. elv om noen gjerne vil argumentere med at dette ikke er noen stor sak, er det alvorlig når barer og utesteder gang på gang reklamerer for alkohol på universitetsområdet. Det universitetet må gjøre er å sette et eksempel og nekte lovbryterne adgang til Ui i framtiden. nyhetblikk nyhetredaktør øyvind AkELAnD tudentorganisasjonen delte ut mat for restauranten, men hadde ikke noe med alkohol-reklamen å gjøre. Derimot har studentparlamentet regler mot at ingen kommersiell bedrift uten egen avtale har lov til å drive salg under fadderarrangementet. Ingen sa direkte til oss at det var ulovlig, men det er selvfølgelig beklagelig, sier Norkiewicz. Pushkin var ikke blant sponsorene Fadder hadde invitert og hadde dermed ikke fått lov til å holde stand på området. faddersjefens alkohol-advarsel Det var på onsdag i første uke av Fadder jeg ble gjort oppmerksom på at de hadde egen stand, sier faddersjef Johannessen. Han forteller at han rev ned tre plakater selv når han fant ut om den ulovlige reklamen. Pushkin ble også beordret bort fra campus av faddersjefen. Jeg gikk tidlig ut til de øvrige sponsorene og ga klar beskjed om at det hadde vært en sak om alkoholreklame for to år siden. Jeg ba dem være forsiktige når de reklamerte, sier faddersjef Johannessen. De øvrige sponsorene holdt seg innenfor lovene. tekst Lars André Dahl, lad@smis.no foto Eirik Dankel og Geir øndeland ULOVLIG: Dette er plakaten Pushkin beklager å ha brukt. FAKMILE: lik så det ut forrige gang det ble reklamert for alkohol på campus.

6 6 nyheter VALG09 MIKER: Det beste stedet gjenstår, og det er tavanger, sa Jonas Gahr tøre til mi før han besøkte Ui. (Arkivfoto: mi) LO FOR TORTINGPLA: Jøss, utbryter Torstein Tvedt olberg når han får vite hvordan utenriksminister Jonas Gahr tøre omtaler ham på. Her utenfor tortinget. På vei inn på tortinget Jonas Gahr tøre la turen til tavanger for å berømme Torstein Tvedt olberg og kapre stemmer nok til å gi Ui-studenten plass på tortinget. «Han er en engasjert og kunnskapsrik mann. Jeg synes det vil være veldig flott å få ham inn på tortinget.» Jonas Gahr tøre utenriksministeren om torstein tvedt solberg Femtekandidaten på Rogaland Arbeiderparti sin stortingsliste, Torstein Tvedt olberg, tror et par hundre stemmer fra eller til avgjør om han når tortinget som vararepresentant etter valget. Det enkle bildet er at det partiet som blir størst av Ap eller Frp ligger an til å få den fjerde kandidaten sin inn på tortinget, sier Tvedt olberg til mi. 25-åringen studerer kunst og kulturvitenskap ved Universitetet i tavanger (Ui) og ønsket utenriksministeren velkommen til Ullandhaug 1. september. I Norge er han helt klar mitt største forbilde. Han er fantastisk flink til å lytte på hva folk har å si og til å forklare kompliserte saker på en enkel og forståelig måte, sier Tvedt olberg, som selv har jobbet tett på utenriksministeren som internasjonal rådgiver i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) i Oslo. Første gangen var på Ui i 2007, sier Ui-studenten, som selvsagt var tilstede da Gahr tøre duellerte med Frps Ketil olvig-olsen i Arne Rettedals hus ved Ui. gahr støre-skryt I forkant av duellen skrøt utenriksministeren uhemmet av Tvedt olberg overfor mi. Jeg har møtt ham i en del sammenhenger og har blitt veldig imponert. Han er en engasjert og kunnskapsrik mann. Jeg synes det vil være veldig flott å få ham inn på tortinget. Arbeiderpartiet trenger mennesker som ham hvis vi vil gjøre det godt blant velgere under 30 år, sier Gahr tøre til mi. Utenriksministeren trekker paralleller til Hadja Tajik, som ble uteksaminert med en bachelorgrad i journalistikk fra Ullandhaug da Ui het Høgskolen i tavanger. Med Torstein har vi med et veldig stort politisk talent å gjøre. Det skal vi ta godt vare på. I tillegg har vi Hadja Tajik fra Rogaland på lista i Oslo. amtidig er det en stor oppgave å være ung og politisk engasjert politiker med mange meninger, i en hverdag med til tider stort medietrykk, sier han. angrende utenriksminister Gahr tøre har besøkt flere universitet og høyskoler under valgkampen. Det beste stedet gjenstår, og det er tavanger. Jeg har vært her flere ganger, først da det fortsatt var en høyskole. Det sier litt om «driven» og ambisjonsnivået i tavanger at det nå har blitt et universitet. Det er flott at Ui har nådd det målet. Du besøker et universitet som føler seg kraftig underfinansiert og en studentby som har stor manko på studentboliger. Hvorfor skal studenter velge å stemme på Arbeiderpartiet? Det er det mange grunner til. Vi fremmer et utdanningstilbud som gir et stort antall mennesker et veldig godt utdanningstilbud. Overgangen fra høyskole til universitet er krevende, men vi skal ta spørsmål om finansieringen av universitetene i Agder og i tavanger på alvor. Ap har også den beste utenrikspolitikken, mener Gahr tøre, som selv angrer på at han utelukkende gjennomførte sin studietid i utlandet. Hvis jeg fikk velge på ny, ville jeg studert litt hjemme også, fordi det gir en god forankring å ha studieerfaring fra det landet du skal leve og jobbe i. amtidig lærer de som studerer i utlandet å tenke med, skrive og lese et annet språk og får mye læring i å mestre en annen kultur og et annet land, sier den tidligere Frankrike-studenten til mi. frp-duell Debattmotstanderen 1. september på Ui, Frps Ketil olvik-olsen, ser flere svakheter i Aps politikk. Vi vil gi studenter større innflytelse og valgfrihet og bli mer offensive i virkemiddelbruken. Vi vil stimulere til at studenter fullfører studiene til normert tid, ved å omgjøre mer av lånet til stipend. Vi mener også at Ui blir feilprioritert og behandlet som et annenrangs universitet. Det skal ikke være slik at universitetene må kunne vise til en lang historikk i tidligere oppnådde ting for å få finansiert nye forskningsprosjekter. amtidig tar vi boligmangelen på alvor og vil bygge universitetsboliger i halvoffentlig prosjekter hvor det velges bedre teknologiske og klimavennlige løsninger, sier olvik-olsen til mi. tekst Geir øndeland, gso@smis.no foto André Lia

7 VALG09 nyheter 7 Nekter å stemme «Politikk generelt er bullshit og løgn.» Maciek Ofstad lærerstudent VIL IKKE TEMME: Maciek Ofstad nekter å stemme ved stortingsvalget. Men ikke fordi han er uengasjert. Lærerstudenten Maciek Ofstad lar seg ikke lure av politikernes godord før valget. «Folk er engasjerte i ting som angår dem.» Erik Faret akariassen leder i stavanger sosialistisk ungdom «Partiene må bli mer tabloid i løftene sine.» Peder jo lettebø leder i unge høyre i rogaland Ved forrige stortingsvalg var det ikke mer enn drøyt halvparten av de yngste velgerne som brukte stemmeretten sin. På Universitetet i tavanger (Ui) er det mange som har planer om å stemme 14. september. Men ikke lærerstudenten Maciek Ofstad. Han skal la være å stemme i protest. Politikk generelt er bullshit og løgn. å lenge det ikke er diktatur i Norge, så kommer ingenting til å komme gjennom, sier han. føler ikke at det skjer noe Ofstad stemte ved forrige valg, men synes ikke at det hjelper å benytte seg av stemmeretten sin. Nå er han lei av å føle at det ikke skjer noe. Det som irriterer meg aller mest med det politiske systemet, er alt det byråkratiet gjør som fører til at ting aldri blir gjennomført. Jeg spiller i band, og vi har lenge blitt lovet øvingslokaler i tavanger, men ingenting har skjedd. Når det tar åtte år å få gjennom en sak som kunne ha tatt en uke, da blir jeg provosert, sier lærerstudenten. samme hvem som styrer Ofstad mener at politikerne må stå på sitt og holde det de lover for at han skal få tilbake interessen for politikk. Han er skuffet over den sittende regjeringen. ærlig finansminister Kristin Halvorsen, som han slett ikke synes at har oppfylt løftene sine. Politikerne kunne jobbet hardere for å få gjennom løftene sine og ikke forandret det de sier i løpet av valgkampen. De må holde løftene og stå på sitt, understreker Ofstad. Allmennlærerstudenten tror ikke har noen betydning om hvem som styrer Norge. Det er det samme hvem som er på topp, det er bare et navn. Politikerne vil fortsette å krangle uten og komme frem til noe, sier Ofstad. viktig å stemme Ungdomspolitikerne Erik Faret akariassen og Peder jo lettebø er ikke enige med Maciek Ofstad. Det er viktig å stemme fordi det er de som stemmer som bestemmer, sier akariassen, som er leder i osialistisk Ungdom (U) i tavanger. Ved stortingsvalget i 2005 brukte 83 prosent av de som er 60 år eller eldre stemmeretten sin, mens bare 55 prosent av de stemmeberettigede under 22 år gjorde det samme. De eldre stemmer, og dermed blir det de som bestemmer, legger akariassen til. Unge Høyres leder i Rogaland, Peder jo lettebø, sier at for å få et demokrati til å fungere er det viktig at alle får si sin mening, gjennom nettopp å stemme. Han mener at dersom partiene blir tydeligere på hva de står for, vil flere benytte seg av stemmeretten sin. Partiene må bli mer tabloid i løftene sine, så velgerne ser at det er reelle forskjeller, sier lettebø. motstanderne svarer akariassen tror at partiene bør bruke mindre tid på å krangle med hverandre, og mer tid på å fortelle hva deres parti vil. Jeg hørte en som sa at hvis du vil vite hva et parti står for, så må du snakke med motstanderne. Og det er jo litt sant i det, sier han. De to ungdomspolitikerne er enige om at også unge er engasjerte i politikk. Folk er engasjerte i ting som angår dem. Helt vanlige ting, som at husleien er dyr eller at bussen er for sen. Det er politikk det også, sier akariassen. Diskuter saken på mi.no tekst Endre tangeby, est@smis.no foto Kristoffer Bakkejord

8 8 nyheter VALG09 MANGE FRAMMØTTE: Gunnar Dyrseth, leder i tor, antok at det var omtrent 130 publikummere i salen under den politiske debatten på Folken onsdag kveld. Fullt på Folken Kombinasjonen stand-up og politisk debatt lokket over 130 studenter til Folken onsdag 26. august. «kal jeg trekke frem noe negativt i kveld, må det være at debatten ble mye lengre enn planlagt.» Gunnar Dyrseth leder i tor «Jeg er ikke sikker på hva jeg skal stemme.» Tatjana olend Vi hadde ikke forventet at det skulle komme så mange folk. Jeg prøvde å telle publikum og kom fram til at det var omtrent 130 personer i salen i dag, sier leder i tudentorganisasjonen (tor), Gunnar Dyrseth. Han tror årsaken til det gode frammøtet kan være mer og bedre markedsføring. Norsk studentunion sin kampanje, «Bruk din stemme», har nok informert studentene på en positiv måte, sier Dyrseth. Han forteller at de også har hatt nytte av en egen gruppe på Facebook og ulike kontakter som har vært villige til å informere om debatten. Han tror også at stand-up-show og debatt var en god kombinasjon. Folk satt igjen også etter at stand-up-showet var ferdig, så det var tydelig at folk var engasjerte. Dersom jeg skal trekke frem noe negativt i kveld, så må det være at debatten ble mye lengre enn planlagt, sier tor-lederen. ulike meninger Jeg er ikke sikker på hva jeg skal stemme, men jeg er her for å finne ut hva de forskjellige partiene står for, sier Tatjana olend. Hun satt rundt et bord i salen sammen med tre venninner som er medlemmer i osialistisk Ungdom (U). For oss er det miljøet, og da utbygging av kollektiv transport og innføring av rushtidsavgift de viktigste sakene. I tillegg vil vi jo at det skal bygges flere studentboliger, sier Malin Guttormsen. Karina Helgesen, leder i tavanger Unge Høyre, vil ha valgfritt sidemål og mer politi i gatene. For oss er det skatt og skole som er det viktigste, sier Helgesen. håper på prioritering Jeg håper at Universitetet i tavanger (Ui) vil få mer penger av den neste regjeringen, sier Gunnar Dyrseth. Han mener det blir for dumt dersom Ui ikke får ekstra bevilgninger når de har lyst til å utvikle seg til å bli et bedre universitet. Vi trenger flere stipendiatstillinger og mer penger til forskning. Vi må også få handlingsrom til å utvikle våre egne løsninger, sier Dyrseth. Han mener at det var representantene fra Unge Høyre og Arbeiderpartiets ungdomsfylking som utmerket seg med forslag til konkrete tiltak for Ui denne kvelden. Det er kanskje ikke så rart, disse representantene er fra området og kjenner til den økonomiske situasjonen til universitetet, avslutter Dyrseth. tekst Anita Haugland, nyheter@smis.no foto Kristoffer Møllevik

9 Den første boken du trenger til studiene er en MacBook Pro. Møt MacBook Pro hos Eplehuset tavanger. La Eplehuset tavanger vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av livet som student. Enhver Mac er klar til bruk fra første gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du trenger for å forbedre studiearbeidet og like viktig ditt sosiale liv. pør oss om våre studentpriser og nansiering, og få en god start på semesteret. Eplehuset tavanger Breigata 9 I stavanger@eplehuset.no I TM og 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen og MacBook Pro er varemerker for Apple Inc. Registrert i UA og andre land. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg.

10 10 forbruker HURTIG: Rask mat er ikke synonymt med usunn mat. Her lager tian Koyman pannestekt laks. Oppskriften til å overleve på hybelmat lik kan du meske deg med god og billig hybelmat på et skralt studentbudsjett. Handle kun én gang i uka. Lag for store porsjoner «Jo oftere du handler, jo mer unødig kjøper du.» Anne Haugstad kjøkkensjef, bølgen & moi stavanger «Kyllinglår er bedre enn bryst, fordi det gir bedre smak og er billigere.» Morten Hagen kokk, restaurant nero Det er mulig å spise sunt og billig. Og godt. Det sier Anne Haugstad, kjøkkensjef på Bølgen & Moi. Hun har stilt en kokk, tian Koyman, og kjøkkenet hennes på Bølgen & Moi til disposisjon for mi. om kjøkkensjef har hun mange gode tips å komme med til en studentmiddag. Oppgaven kokken tian har fått er å lage et godt og enkelt måltid, som skal bruke råvarer man finner til en billig penge i dagligvarekjeder. Haugstad råder studenter til å gjøre innkjøp i de større butikkene, helst de med kjøledisk og heller ta færre turer i uken. Handle en gang i uka. Jo oftere du handler, jo mer unødig kjøper du inn, sier hun og oppfordrer studenter til nøye å planlegge hva de skal ha til middag de forskjellige ukedagene, for så å sette opp en liste over hva man må kjøpe inn. Vet du at du får det travelt en dag, kjøp inn mat som går kjapt å lage til den dagen, sier hun. tenk langsiktig Matvarer som tomater, salat, squash og lignende kan fint oppbevares en uke, om de blir behandlet riktig. Husk å la salaten ligge i kjøleskapet. Tomater bør ligge på benken, dette gir de en bedre smak, og de kan stå på benken opp til en uke. kal man spise maten senere, bør man pakke den inn og sette den kaldt, for å hindre bakteriedannelse, tipser kjøkkensjefen. Haugstad forteller at det noen ganger kan være en idé å lage for mye, som enten kan fryses ned eller settes i kjøleskapet for å varmes senere. Mat kan ha lang holdbarhet dersom det fryses ned. Å bruke fryseposer eller frysebokser er det beste, så må man hindre at det er luft igjen i posen eller boksen. Med rett oppbevaring, kan mat ligge i fryseren lenge, forteller hun. billig og bra Når det kommer til billige matprodukter, har ikke Haugstad problem med å anbefale dette. Innholdet i First Price-pastaen er omtrent det samme som de litt dyrere eskene, ofte er det bare emballasjen som er ulik, sier hun. Kjøkkensjefen sier at det å planlegge lunsjen godt, kan hjelpe en tynn studentlommebok. Varier og bruk godt pålegg på matpakken, da dropper du ikke den for kantina. Legg også i grønnsaker og frukt eller kanskje restene fra middagen fra i går, sier Haugstad. fisk på menyen Kokken tian Koyman har stått på kjøkkenet på Bølgen & Moi og laget pannestekt laks med poteteter. Det er et måltid han mener skal være mulig for studenter å lage på rundt 20 minutter, som i tillegg er veldig sunt. Laksen blir servert «på en seng av salat», fint dandert med spire og sesamfrø på toppen. om tilbehør følger også stekte poteter, men kokken forteller at både ris og nudler passer godt som tilbehør. plukk sopp På Restaurant Nero er beskjeden klar: Det er soppsesong. Gå derfor ut og plukk sopp, sier kokk Morten Hagen. ammen med lærlingkokk imon Idsø gir de oppskriften på risotto med kantareller, men oppfordrer til å prøve flere varianter med andre grønnsaker. oppsesongen er i gang, og penger kan spares dersom man går i skogen og plukker kantarellene selv, framfor å gå i butikken, forteller Hagen. Han regner med at en student halverer prisen på maten dersom han eller hun tar seg tid til å gå i skogen. Morten Hagen bruker en litt dyrere olivenolje til det meste, unntatt steking, der foretrekker han rapsolje, som er litt billigere. Kyllinglår er bedre enn bryst, fordi det gir bedre smak og er billigere. Ris, spesielt litt dyrere sorter, er bedre enn de aller rimeligste. Og kjøper man en eske ris til 50 kroner, skal denne holde til rundt porsjoner. Da koster en porsjon fem kroner, tipser Hagen sultne studenter om. tekst og foto Kristoffer Bakkejord, nyheter@smis.no

11 ET HERLIG MÅLTID: På under 20 minutter er sunt og lekkert mulig. nyheter 11 Foto: igve Aspelund/Tinagent pannestekt laks (én porsjon) Laksestykke, 180 gram. pisskål, squash og paprika. Beregn nok av spisskål, squash og paprika til en salatporsjon og stek det noen få minutter i olje i panne. Det skal ikke brunes. tek laksen til den er gjennomstekt, 3-4 minutter, bruk enten smør eller olje. Poteter kokt tidligere i uken kan brukes på nytt, og stekes i panne. Dressing: oyasaus blandet med olivenolje og hakket løk. Pynt: salat med spire og sesamfrø. ENKELT: Godt, enkelt og sundt. risotto med kantareller (én porsjon) Risottoris (Carnaroli eller Arborio, ca. 1 dl). Kantareller og buljong, kyllingkraft eller tilsvarende (for eksempel av terningbuljong). Kan smakes til med fløte og litt smør. Risen krever at man rører i den hele tiden. Fres først litt løk før risen tilsettes. Ha i litt buljong, slik at risen kan trekke inn vesken, men ikke alt på en gang. pe på med buljong eller veske før det blir grøtete. Blandingen skal koke i minutter, du vet den er ferdig når risen har litt tyggemotstand. På slutten kan du tilsette et par spiseskjeer fløte og smør. Kantareller stekes i stekepanne og smakes til med salt, pepper og sitron. Det hele kan valgfritt toppes med en saus, og Morten Hagen ved Restaurant Nero forteller at man kan lage mange varianter av saus ut i fra olivenolje. En enkel måte er å varme opp olivenolje, ha i litt hakket tørket tomat, løk og oliven. Eventuelt det man måtte ha av grønnsaker i kjøleskapet. mak til med krydder. «Übergodt!», ifølge Hagen. Lyst til å spise ute i kveld? Nå får du 25% studentrabatt. Dolly Tilbudet Dimple s gjelder designelementer: pizza og annen mat ved spising i restaurant med studentkort. Mandag til torsdag. Hvis du har lyst på Logo kaffe 1 betaler du kun kr 10,- for påfyll, uansett hvilken type du velger. Velkommen! Logo 3 Brukes alltid oppe i venstre hjørne

12

13 nyheter 13 POPULÆR: Gunnar Thorkhildsen er professor i fysikk. Nå er han også årets foreleser. toppes ikke av matpausene Gunnar Thorkildsen er alltid villig til å hjelpe studentene sine. Derfor kan tittelen årets foreleser bæres med god samvittighet. «Det gir en trygghet å vite at jeg har gjort noe riktig.» Gunnar Thorkildsen årets foreleser Av over 40 nominerte ble Gunnar Thorkildsen stemt fram som årets foreleser av studentene ved Universitetet i tavanger (Ui) på læringsportalen «It s learning». Han er professor ved det Teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TekNat) ved Ui og mener det ga ham ro til å vinne. Det gir en trygghet å vite at jeg har gjort noe riktig, sier Thorkildsen til mi. Flere av studenter beskriver han som en engasjerende foreleser, som er godt forberedt og dyktig faglig. Lurer studentene på noe er døren hans alltid åpen, og han hjelper deg gjerne selv om det skulle være matpause. Jeg ble veldig glad da jeg hørte at jeg hadde vunnet kåringen. Det er viktig med innspill og konstruktiv kritikk fra studentene for å vite hvordan man skal jobbe videre, sier Thorkildsen. pedagogiske utfordringer Thorkildsen underviser i to svært forskjellige settinger. Når han underviser i fysikk kan han møte opptil 400 studenter i auditoriet. På laboratoriet møter han derimot mellom 20 og 30 studenter. Jeg kjenner bedre til studentene i en liten klasse og kan møte dem individuelt. Det er mye enklere å ha et tett og nært samarbeid mellom foreleser og elev i en slik situasjon. Labkurset jeg underviser i gir et unikt møte med mennesket i studentene, forklarer Thorkildsen. Forelesningene i det store fysikk-kurset er derimot av en helt annen karakter, sier han videre. Jeg underviser foran mange studenter med svært forskjellig bakgrunn. Det handler om å finne et nivå alle føler de kan være med på, samtidig som man skal prøve å stimulere de som ønsker ekstra utfordringer. Det er viktig å være godt forberedt og ha et skreddersydd undervisningsopplegg, sier Thorkildsen. Blant virkemidlene for å forberede studentene til forelesningen bruker han «It s learning» til å legge ut elementer av forelesningene i forkant. Det gir studentene mulighet til å gjøre grovjobben hjemme og årets foreleser Navn: Gunnar Thorkildsen. Alder: 56. ivilstand: Gift. Har tre voksne barn. tilling: Professor. troppe opp forberedt til undervisningen. I etterkant legger han ut mer fullstendige notater studentene kan bryne seg på. lær fra første stund Hans egen studietid ble tilbrakt i Trondheim der han studerte teknisk fysikk på Norges Tekniske Høgskole (NTH). Han beskriver at han var en meget seriøs student som brukte mye tid på skolen. Det samsvarer med hans tips til dagens studenter om hvordan de skal jobbe fram mot eksamen. tart med en gang. Jobb seriøst fra første stund, jobb med oppgavene og jobb jevnt. Det er mye frihet ved et universitet, da er det viktig at man tar ansvaret det fører med seg. Det jevne arbeidet gir resultater, og da kommer ingenting som en overraskelse på eksamen, avslutter Thorkildsen. den gode foreleser imen Finsnes og Jan Morten Littøllesli studerer begge første år på barnevern. De mener at en god foreleser viser at han er interessert i faget sitt, formidler lærestoffet i et rolig tempo og på en oversiktlig måte. Å ha en god foreleser er viktig for å lykkes i studiearbeidet. Det hjelper at noen er der for å veilede og gi deg en pekepinn på hva man skal gjøre for å få en god karakter på eksamen, sier Finsnes, mens Littøllesli nikker anerkjennende. Begge guttene samtykker også i hva de aller helst vil unngå når de møter opp til forelesning: En sint og irriterende foreleser som ikke vil svare på spørsmål, og som i tillegg leser rett fra et ark det utgjør ikke en god foreleser, sier Finsnes. tekst Torgeir Jorem, nyheter@smis.no foto Magnus H. Wathne

14 14 nyheter tudentavisa mi tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Øyvind Askeland. end ditt innlegg på e-postadresse nyheter@smis.no Ikke «bærre lækkert» for høyere utdanning «Vi ønsker et sterkt Ui som blir tatt på alvor.» I valgkampen 2005 lovet Kristin Halvorsen 40 millioner til Ui dersom osialistisk Venstreparti (V) kom i regjering. Etter fire år i regjeringen kan det trygt konstateres at hun ikke har levert. Denne regjeringen skuffer når det gjelder satsing på kunnskap og forskning, og særlig hardt rammer det vår region. Universitetet i tavanger (Ui) har uttalt at de trenger 75 stipendiatstillinger for å kunne komme på nivå med de andre universitetene i landet vårt. varet forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland ga gjennom budsjettet var først to nye stillinger, før hun ombestemte seg og ga Ui fire til. Resultatet ble da at Ui endte med seks, noe som er én færre enn de fikk i fjor. Når behovet er så stort som det er blir dette en dråpe i havet. Ui led hardt under det såkalte «hvileskjæret» de rødgrønne innførte i Nå skryter de av at de har økt basisbevilgningene til universitetene og høyskolene, men som de selv skriver i årets budsjett «tilsvarer dette bevilgningsreduksjonen i 2007, justert for lønns- og prisvekst i perioden». Med andre ord; med dette budsjettet nuller de ut sine egne kutt. De er tilbake der de startet, på et nivå som er altfor lavt. I tidenes økonomiske oppgangstid og med 160 milliarder mer på budsjettene enn hva forrige regjering hadde, så understreker de rødgrønne en gang for alle at de aldri har vært interessert i å satse på høyere utdanning. Høyre gikk i sitt alternative budsjett inn for økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning med 10 milliarder kroner mer enn hva regjeringen har foreslått. Etableringen av et eget fond på 10 milliarder kroner for vitenskapelig utstyr, styrking av basisbevilgningene til universiteter og høyskoler og flere stipendiat- og post. doc.- stillinger er andre tiltak. Med andre ord; Høyre satser på forskning og utdanning, og ikke minst på Ui. De rødgrønne har brutt mange løfter de siste fire årene, og ikke minst har de brutt løftet om å satse på høyere utdanning og forskning. Regjeringen har skuffet stort på dette området, både nasjonalt og lokalt her i Rogaland. Høyre forventer at Ui skal få mulighet til å utvikle seg under de samme rammebetingelsene som andre universiteter i Norge. Vi kommer til å jobbe for dette. Vi ønsker et sterkt Ui som blir tatt på alvor. Ui fortjener å være en likeverdig aktør i utdanningsmiljøet, og forutsettingen er da likeverdig behandling i de statlige budsjettene. Vi trenger en offensiv forsknings-, utviklings- og utdanningspolitikk, fordi vi om 50 år ønsker å kunne se oss tilbake og si at «ja, vi brukte den gode tiden på å investere i en bedre fremtid». Høyre er den beste garantisten for at dette blir en realitet etter valget 14. september. Les hele leserinnlegget på mi.no «Mange tenkjer at det er den same lorta som kjem ut okke somme.» Kvifor røysta? Kvar gong det er val så vel eg om eg skal stemma, ikkje kven eg skal stemma på, men om eg faktisk skal stemma. Eg har bestemd meg opptil fleire gonger før, og i haust skal eg gjere det igjen. Eg skal stemma to gonger i haust. Den eine gongen, den fyrste gongen, er den 14. september. Då skal eg stemma på menneske som kan snakka staseleg om kva dei har tenkt å gjera, kva dei andre ikkje har tenkt å gjera, kva dei sjølve trur at dei har gjort og kva dei veit at dei andre i alle fall ikkje har gjort. nakkar dei ikkje om dette så kranglar dei om dei same tinga i fleire versjonar, men temaet er stort sett det same: Kven som har gjort kva og kven som ikkje har gjort det den andre sa den skulle gjere, førre gong dei valde å gjere det dei gjorde, mens dei andre ikkje gjore nokon ting av det dei skulle gjere rett. Eller så er dei flinke til å la vere og svare på spørsmål. Dei er veldig glade i å svara som dei også ynskjer å få. Dette valet er viktig for oss alle, spesielt for dei som stiller til val. Me vanlege veljarar trur ofte ikkje at det er nokon forskjell på dei raude, grøne eller blå. Mange tenkjer at det er den same lorta som kjem ut okke somme. Mogleg det. Men dei me vel skal styra det longe landet som me på folkemunne likar å kalla Noreg, landet med midnattssola. Difor er det sjølvsagt viktig å bruka stemma si til noko anna enn å skrika kva ein synast er feil, men heller å stemma på dei man meinar kan styra landet best og/eller har dei rette verdiane. om student har ein fleire val å forholda seg til (noko arbeidskaren og presten også sjølvsagt har), fleire parti freistar tina bru ungdomskandidat til stortinget, rogaland unge høyre med betre utdanning, fleire studentbustadar eller pengar til havregraut i elleve månader i staden for ti. Nokon påstår til og med at dei kan vekka heiltidsstudenten opp frå dei daude. At interessene dine som student er valkampsaker, kan du takka andre studentar for. tudentar som vel å engasjera seg ved sidan av studia sine, nokon er til og med så engasjerte at dei vel å ta eit års pause frå studia sine slik at dei kan setja dine interesser og rettigheiter på agendaen til dei som ein blir valde anna kvart år, politikarane. Men kven er alle desse studentane som står på barrikadane og gaular for deg og dine? Er dei spesialstudentar som er trena av den mektige tudentorganisasjonen (tor), på oppdrag frå Norsk tudentunion (NU) som freistar politikarar til å tala din sak? Heldigvis er det endå meir spanande enn det. tudentane som vel å engasjera seg er vanlege studentar. Enten dei vel å stilla som tillitsvalde i sine eigne klassar, kjemper om plassane i tudentparlamentet, Fakultetsstyra eller andre råd og utval, så er dei studentar som meg og deg. Det som er så storslagent i år er at du som student har to moglegheiter til å gå til valurnene for din studentkvardag. Ved tortingsvalet og tudentvalet. Personleg skal eg bruke slips ved begge anledningar. Les hele leserinnlegget på mi.no Mattis a. falch velferdsansvarlig i stor

15 nyheter 15 debatt tudentvalget 09 «Absolutt alle studenter kan stille til valg og alle kan stemme ved valget.» Ikke nok med at det er tortingsvalg i år, men det er også det store tudentvalget. tudentvalget gjennomføres hver eneste høst og velger studenter inn i tudentorganisasjonen (tor) sine Fakultetsstyrer og tudentparlamentet. Fakultetsstyrene består av syv studenter og alle de tre fakultetene, amfunnsvitenskapelig (V), Humanistisk (HUM) og Teknisk-naturvitenskapelig (TN) skal ha hvert sitt Fakultetsstyre. Absolutt alle studenter kan stille til valg for å sitte i Fakultetsstyret, og det kreves ingen forkunnskaper for å bli med. Å være med i Fakultetsstyret betyr blant annet at du har makt til å forandre på det du ønsker å forandre på, du lærer mye, du får nye venner og det gjør seg veldig godt på CV-en din. I studentparlamentet sitter 15 studenter fra alle fakultetene, disse har stor makt på Universitetet i tavanger (Ui). Det er de som bestemmer alt det tor skal jobbe med. Nytt i år er at når du skal stille til valg i tudentparlamentet så må du stå på en såkalt liste. Dette med listevalg er et prøveprosjekt tor har satt i gang med mål om å få flere til å stille til valg og for å få flere til å stemme. sker bedre og billigere mat i kantinene, flere studentboliger osv. Eller så du kan stille på en «grønn liste» som for eksempel ønsker større miljøfokus, mer grøntanlegg, bedre kildesortering og så videre. Både navn på lister og hva dere ønsker å jobbe med bestemmer dere helt selv, kun fantasien setter en stopper her. amle en liten gjeng, lag et listenavn og et sammendrag hvor dere sier noe om hva dere vil jobbe med, og vips så har du stilt til valg og studentene kan stemme på deg. Kanskje er det nettopp du som klarer å få billigere mat i kantinene? Det å sitte i Fakultetsstyret eller i tudentparlamentet skal ikke på noen måte ødelegge for dine studier og karakterer, det å ha slike verv skal gjøre din studiehverdag mer spennende og lærerik. Du får gjort noe mer enn bare å sitte med nesen i en pensumbok, du får være med på å gjøre Ui til et bedre universitet og tavanger til en bedre studentby. Absolutt alle studenter kan stille til valg og alle kan stemme ved valget! till til valg, enten til Fakultetsstyret på ditt fakultet eller gå sammen med noen venner, lag en liste og still til valg i tudentparlamentet. Du vil ikke angre. Alle som vil kan gå sammen og lage en liste, for eksempel kan du lage en liste som heter «velferdslisten» der dere ønkathe-mari solberg hansen nestleder i stor Den første boken du trenger til studiene er en MacBook Pro. Møt MacBook Pro hos Tell. La entusiastene hos Tell vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av livet som student. Enhver Mac er klar til bruk fra første gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du trenger for å forbedre studiearbeidet og like viktig ditt sosiale liv. Ta med deg studentbeviset og vi gir deg studentrabatt på macen, BUILT sleeve eller bag på kjøpet samt 20% rabatt på AppleCare som gir deg 3 års fri service- og telefonsupport hos Apple. Tell - din lokale Apple-ekspert. Tell as, Madlaveien 10, 4008 tavanger, Tlf , TM og 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen og MacBook Pro er varemerker for Apple Inc., registrert i UA og andre land. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg.

16 16 nyheter Bruk stemmeretten For at politikerne skal satse mer på de unge velgerne, oppfordrer NU alle studenter til å stemme. Leder for Norsk tudentunion (NU), Anne Karine Nymoen, mener det er viktig at studentene bruker stemmeretten sin. Hun sier at det da er lettere å påvirke politikerne sentralt, slik at de tør å satse bredere på utdanningspolitikk. Ut i fra forrige ukes debatt på Folken sier lederen i NU at det ser positivt ut for utdanningspolitikken framover. Det lover godt for de neste fire årene. Det ser ut til at alle partiene vil satse mer på høyere utdanning, sier Nymoen til mi. Hun mener det er vanskelig å anbefale et konkret parti for studenter. Hva som er viktig varierer fra person til person, det viktigste er å stemme, sier Nymoen. forhåndsstemming september kan du forhåndstemme på Universitetet i tavanger i Arne Rettedals hus og Kjølv Egelands hus. Dette må gjøres mellom klokka Når du skal forhåndsstemme må du ta med legitimasjon og eventuelt valgkort. Tar du med valgkort sparer du tid, men det er ikke nødvendig for å kunne forhåndsstemme. Ny Ui-undersøkelse Journalister stemmer rødgrønt Undersøkelsen ble presentert på den årlige ommerkonferansen 09, en fagkonferanse i Agder- og tavanger journalistlag. Universitetslektor ved Universitetet i tavanger (Ui) Espen Reiss Mathiesen er mannen som står bak undersøkelsen. Han sier til Rogalands Avis at undersøkelsen viser at kritikken mot journalister og deres politiske holdninger er ubegrunnet. PENGELEN: Ui-direktør Per Ramvi var i møte med sentrale politikere 24. august for å diskutere underfinansieringen av Ui. (Arkivfoto: Torbjørn Kolstø). 427 millioner kroner i manko Universitetet i tavanger (Ui) og Universitetet i Agder (UiA) mangler til sammen 427 millioner kroner for å stille på lik linje med de gamle universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim, skriver tavanger Aftenblad. Det må tilføres friske penger etter hvileskjæret i Verken 2008 eller 2009 budsjettene førte til reell økning annet enn den generelle, sier Høyre-politiker Ine Eriksen øreide til avisen. Torfinn Opheim, Arbeiderpartiets tredjekandidat i Rogaland, er bekymret for Ui og UiA. Han tror skjevfordelingene bare kan forklares med at disse universitetene er så nye. Fordelingen er skjev, og det vil ta tid å rette opp i dette, ikke minst også fordi fordelingsnøkkelen er komplisert, sier Opheim til Aftenbladet. evland vil ha riksanlegg til Ullandhaug Forutsatt at Ui er innstilt på det, er jeg positiv, sier tavanger-ordfører Leif Johan evland (H) til mi om den mulige etableringen av riksanlegg for volleyball på Ullandhaug. To store haller i et flerbruksanlegg vil gi gode muligheter til sambruk av andre også utenom det som er relatert til volleyball. Ikke minst kan dette være gunstig profileringsmessig, sier evland. mi skrev i august at Ullandhaug seiler opp som det heteste alternativet for hvor riksanlegget skal plasseres. Anlegget skal ha en tribunekapasitet på 5000 tilskuere og bestå av fire baner for volleyball og to baner for sandvolleyball. som folk flest Journalisters oppgave er å speile samfunnet på en balansert måte. Undersøkelsen viser at journalister stort sett er like folk flest ved partivalg. Politisk gir den ikke et utslag av betydning, sier Reiss Mathiesen til avisen. Ifølge Reiss Mathiesen skiller ikke journalister seg fra andre folk når det kommer til det politiske valget. På det tidspunktet undersøkelsen ble gjort i sommer, svarte 32 prosent av journalistene at de ville stemme Ap. amtidig viste barometermålinger at 32,7 prosent av folk flest ville ha gjort det samme, sier han. frp skiller seg ut Frp må regne med heller laber journaliststøtte. De vil ikke få mer enn 5,4 prosent av stemmene av journalistene, og det er langt under de 27, 5 prosentene som resten av befolkninga ville ha gitt dem på undersøkelsestidspunktet. På spørsmål om deres politiske syn påvirker den redaksjonelle dekninga, svarte 45,8 prosent av journalistene at det bare skjedde i liten grad. 51 prosent svarte at det ikke skjedde i det hele tatt, forteller Reiss Mathiesen. makfull millionoppussing Onsdag 2. september markerer tudentsamskipnaden i tavanger (i) nyåpningen av Optimisten i Kjølv Egelands hus ved Universitetet i tavanger (Ui). Kafeens tak er malt lyst, nye møbler og nytt salgsområde er installert, mens selvbetjent ryddestasjon og nytt ventilasjonsanlegg er blant nyhetene. Ombyggingen av selve kjøkkenet ble det bevilget 2,5 millioner kroner til, ifølge Arve Kristiansen, daglig leder i i kafé. Rørsystemet var fra 1973, så det var på tide med en oppussing. Vi berømmer tatsbygg og Ui for deres velvilje og fleksibilitet, sier Kristiansen til mi. annonse

17 sport Eirik Grafsrønningen håper på en god sesong for tavanger Oilers, men Ui-studenten ønsker å forbli usynlig. I ishockey er det som regel backene som får skylda hvis det er noe som går galt. På mange måter kan man si at hvis jeg er usynlig i en kamp, så har jeg gjort en god jobb, forteller Eirik Grafsrønningen til mi. Han er førsteårsstudent på byggingeniør og spiller back på tavangers ishockeylag på si. ammen med sine lagkamerater i tavanger Oilers har han ligget i hardtrening frem mot seriestart den 12. september. Min målsetting er å ta en fast plass på laget, spille så mye som mulig og prøve å utvikle meg til å bli en bedre spiller. Da må jeg først og fremst bli hurtigere, faststlår Grafsrønningen. the iron men For et par år siden begynte Norges Ishockeyforbund med et treningsprogram som skulle legge forholdene bedre til rette for utviklingen av nye talenter. Det ble kalt «Iron Man». Dette er en rekke tester innen kondisjon, utholdenhet, anaerob og aerob trening, samt spenst og hurtighet. elv om det er et blodslit av en annen verden, er Grafsrønningen glad for at spillerne blir testet før sesongstart. Bare siden jeg kom til klubben for to år siden har treningskulturen og innsatsen forbedret seg dramatisk, opplyser hockeyspilleren. født med skøyter 23-åringen kommer opprinnelig fra Lillehammer og vokste opp med en ishockeybane i nærmiljøet. For to sesonger siden kom han til tavanger og Oilers, og mye har endret seg på den korte tiden han har vært der. Det kunne ofte være sånn at enkelte spillere spilte mye på rutinen og ikke var kjempeseriøse idrettsutøvere, men våre resultater i «Iron Man» forteller oss at vi på papiret nå er det beste trente laget i Norge, sier tavanger Oilers nummer 55. tyrken vår gir et psykisk overtak og kan gjøre det lettere for oss å kjempe andre ut av stilen, legger Grafsrønningen til. skal gi jernet esongstarten for eliteserien er like rundt hjørnet, og for den nyankomne Ui-studenten kan den ikke komme tidlig nok. esongforberedelsene mine i år har gått veldig bra ettersom jeg for første gang ikke har vært på noe ferietur, men bare vært hjemme og trent. Nå mangler det bare at vi får trent litt på is, forteller Grafsrønningen. eirik grafsrønningen 23 år. tuderer første året på byggingeniør. piller back på ishockeylaget tavanger Oilers. Aktuell for seriestart mot Frisk Asker 12. september. Oilers-spiller i mørket tekst Pål Karstensen, pka@smis.no foto Mohammed Basefer

18 UPERTRENER: Tore Aleksandersen har allerede en imponerende merittliste og skal nå sikre suksess for Ui tavanger Volley.

19 sport 19 Garanterer suksess Volleyballtreneren jaktes av europeiske klubber Aleksandersen: Eliteserien skal bli et pliktløp Ui tavanger Volley vil opp blant de beste klubblagene i Europa og bli et slags landslag i Norge. Derfor har de hentet inn suksesstrener Tore Aleksandersen. uis stavanger volley Har overtatt lisensen, spillerne og treneren til KFUM tavanger. Formelt opprettet i juni, med målsetting om å vinne seriemesterskapet og NM kommende sesong. kal etter hvert tilknyttes det nasjonale riksanlegget for volleyball, som etter planen skal legges til tavanger og muligens Ullandhaug. «Visjonen er at Ui tavanger Volley skal bli nærmest et norsk landslag å regne.» Tore Aleksandersen trener uis stavanger volley «Jeg har blitt tildelt hele æren i Tyskland, men jeg var nok bare en god bidragsyter.» Tore Aleksandersen trener uis stavanger volley Romsdalingen Tore Aleksandersen ble i fjor engasjert av KFUM Volley etter en suksessfull periode i utlandet med cup og seriegull i store volleyball-land som UA og Tyskland. Mange år med knallhard jobbing i sin tyske klubb chweriner C ga ham tilbudet om å bli tysk damelandslagstrener i volleyball. Noe han imidlertid takket nei til av familiære og sportslige årsaker. Nå som samarbeidet med Universitetet i tavanger (Ui) har falt på plass, gleder treneren seg til nye utfordringer. Dette samarbeidet kan komme til å bety vanvittig mye for oss, på flere måter, forteller Aleksandersen til mi. Han mener det er svært bra for klubben å få den tilhørigheten til campus og regionen som Ui vil gi dem, samtidig håper han også på å få til mer amerikanske tilstander her. Ui tavanger Volley skal være studentenes lag, og hvis vi kan få 10 prosent av studentene til åpningskampen vår den 3. oktober, blir det over 800 tilskuere, noe som vil være veldig positivt for stemningen, legger han til. synergieffekt Når det nye riksanlegget for volleyball står klart, skal det ha en kapasitet på mellom publikummere. iden tavanger og Ullandhaug er det heteste forslaget til plassering, håper 41-åringen at anlegget kommer på plass så fort som mulig. iden dette er et forbundsprosjekt, så har vi ganske liten innflytelse på den endelige avgjørelsen, men jo raskere de får det på plass jo bedre er det, understreker Aleksandersen. Han har inntrykk av at universitetet er positivt innstilt til forslaget. Og ha et sånt anlegg ville jo vært fantastisk for alle parter, sier suksesstreneren. ammen med mengder av erfaring, har Aleksandersen tatt med seg treningssystemet og ideologien som har gjort han så suksessrik i utlandet. Det jeg først og fremst kan dra med meg fra tiden min i Tyskland, er at jeg vet hva som kreves for å bli god, da jeg selv har sett hva som skal til, sier han. stort potensial Målet Aleksandersen og resten av Ui tavanger Volley har satt seg, er i høyeste grad ambisiøst. De ønsker at prosjektet skal ende med at eliteserien bare blir noe jentene hans bruker som gjennomkjøring til de viktige kampene i mesterligaen. elv om det høres veldig fjernt og selvhøytidelig ut, skal eliteserien etter hvert bli et pliktløp for oss. Det er ute i Europa vi skal måle og vise våre virkelige krefter, forklarer Aleksandersen. keptikerne har allerede meldt seg, men det får bare Aleksandersen til å bli enda mer tent på oppgaven. Jeg er av den oppfatning av at hvis vi greier å beholde disse spillerne og får inn et par som kan heve nivået ytterligere, så kan dette laget bli vel så bra som i Tyskland. Visjonen er at Ui tavanger Volley skal bli nærmest et norsk landslag å regne, slår den tidligere landslagstreneren fast. suksessformelen Treningsprogrammet Aleksandersen revolusjonerte tysk volleyball med går i korte trekk ut på å trene mer og bedre enn motstanderne. Treningsregimet gjorde ham til serie- og cupmester med det yngste laget noensinne i Tyskland, med en snittalder på 21 år. Noe av det som gjør meg mest stolt er at det treningssystemet og de ideene jeg brakte inn i chweriner C, ikke bare gjorde oss til det beste laget i landet, men at mine ideer og treningsmetoder også ble adoptert av andre, sier han. Jeg har av enkelte i det tyske forbundet blitt tildelt hele æren for omleggingen av treningskulturen, men jeg var nok ikke mer enn en god bidragsyter, hevder romsdalingen. elv om Aleksandersen nå har vendt hjem, blir han fortsatt kontaktet av klubber ute i de store ligaene og bare i sommermånedene fikk han åtte-ti tilbud fra klubber ute i Europa. iden jeg dro hjem til Norge, har jeg fått mange tilbud. Det mest konkrete kom vel nå i sommer, da jeg fikk et stående tilbud om å ta over en klubb i veits, sier han. tekst Pål Karstensen, pka@smis.no foto Magnus H. Wathne TORE DIIPLER: Disse jentene har ifølge treneren nok potensial til å nå skyhøyt. Fra venstre: Elin Kristina Westerlund, Una Trkulja, Hanne Haugen Aas, usann-kristin Larsen,Ida Mari Kristoffersen og Hanna ansdalen.

20 september! onsdag 2. september RUNE ELLERTEN BAND + PATRICK Akks Kick-off Kurshøsten 09 GROTTENE // 30,- i døra // dørene åpner kl 20:00 27.AUGUT - 1.EPTEMBER fredag 4. september ENLAVED + VREID + BATALLION Ekstrem metall av ypperste sort! 160/ avgift // dørene åpner kl 21:00 lørdag 5. september DEN TORE TUDENTFETEN #4 Hele huset fylles opp med masse moro! Fri Entrè! // kl 21: september Ons: DEERHOFF (us/jap) // WILDBIRD&PEACEDRUM (s) Tor: CAIOKID Fre: MuM (isl) // UANNA & THE MAGICAL ORCH. Lør: FAUT (ger) fredag 18. september BJØRN BERGE Ènmannsbandet er ute med ny plate! 170/ avgift // dørene åpner kl 21:00 ÅPNINGFILM 27.AUG. UPPERDOG - andnes -er en oppstemt film med et våkent blikk for unge menneskers ufrillige komiske søken etter seg selv og kjærligheten. Regi. ara Johnsen AWAY WE GO AM MENDE beveger seg i en ny retning med Away We Go. En ny, lettere og morsommere tone, men også her med et dypt underliggende alvor. Med John Krasinski, Maya Rudolph, Jeff Daniels og Maggie Gyllenhaal. BRUTTE OMFAVNELER Brutte omfavnelser er noirhistorie i melodrama innpakning, krydret med spissfindig dialog slik bare Almodóvar kan skrive den. Med Penelope Cruz. Regi: Pedro Almodovar TAKING WOODTOCK Ang Lees bidrag til hovedkonkurransen i Cannes i 2009 er filmen og den sanne historien om en intetanende ung manns igangsetting av det som skulle bli en generasjonsdefinerende konsert, sommeren LAT TOP 174 *tudentkroa! Hele huset! Hver Torsdag! BILLETTER: // I 2000 KAPRET en gategutt en buss i Rio de Janeiro og holdt gislene fanget i et fem timer langt TV-overført drama.nå har veteranregissør Bruno Barreto laget spillefilm om den fatale dagen. BRONON sin nyeste film tar Nicolas Winding Refn utgangspunkt i Bronsons personlige historie, men resultatet ligger milevis fra den klassiske biografi-filmen. Billettsalg fra tirsdag 18.august tudentpris kr.60 på alle filmer. e fullt program på Festivalen arrangeres i tavanger og andnes