UTFYLLENDE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Transkript

1 UTFYLLENDE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Godkjent av bystyret og Mål for byutviklingen i GRENLAND (Infrastrukturplanen) Framtidig bystruktur skal ha et utbyggingsmønster, transportsystem og grønnstruktur som gir høy arealeffektivitet og god tilgjengelighet for miljøvennlige transportmåter som sykkel/ gange og kollektivtrafikken. PORSGRUNN Verdier: Fellesskap likeverd mangfold - raushet Visjon: Vi bryr oss Det gode bosted Preget av nyskaping Satsingsområder : Aktive barn og unge Lokalt ansvar og medvirkning En nyskapende miljøkommune Et inkluderende samfunn Bestemmelsene er hjemlet i plan- og bygningslovens Juridisk bindende bestemmelser er rammet inn. Den øvrige teksten er å betrakte som utfyllende retningslinjer. 1. BYGGEOMRÅDER 1.1 Generelt PBL 20-4, bokstav a. Plankrav For områder avsatt til utbyggingsformål (eksisterende og planlagte) kan arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 93, inkludert fradeling til slike formål, ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Unntatt er mindre tiltak som tilbygg, påbygg, fasadeendring m.m. og oppføring av bygninger for bolig- /næringsbebyggelse og offentlig/allmennyttig bebyggelse på under 200 m² BRA. Dette kan også gjelde for fradeling av tomt til disse formålene, i bebygd område, når ny tomt kan inngå i områdets tomte- og bebyggelsesstruktur. Unntakene gjelder ikke i områder der det er vedtatt oppstart av regulerings- eller kommunedelplaner. PBL 20-4, bokstav b. Utbygging skal ikke settes i gang før infrastruktur er tilstrekkelig etablert. Det gjelder atkomst, herunder tilknytning til gang- og sykkelvegnett, kollektiv transport, vann og avløp, energiforsyning, skole, barnehage og annen offentlig service. Løsninger for universell utforming skal omtales i alle plansaker, uavhengig av plannivå. Ved planlegging og utvikling av arealer langs Porsgrunnselva til bolig, næring eller friområder/møteplasser skal det legges stor vekt på sikring og tilrettelegging av offentlig tilgjengelighet til og langs vannet. Områdene skal ha bredde nok til å fungere etter intensjonene og ha en helhetlig utforming som er tilpasset omgivelsene. For ubebygde eiendommer skal det legges inn offentlig areal på minimum 20 meter fra elvebredden. Innenfor RPR-området for eksisterende byggeområder i Oslofjordregionen tillates ikke nye enheter i 100 metersbeltet. I områder vist som rasutsatte i kartutsnitt, områder med kvikkleire i Porsgrunn sentrum, langs Lilleelva og generelt for leireområder nedenfor marin grense, skal det i forbindelse med utarbeiding reguleringsplaner foretas geotekniske undersøkelser av områdets og den lokale stabilitet. Undersøkelsene skal blant annet utrede behovet for tiltak som er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet både under byggeperioden og etterpå. I flomutsatte områder langs vassdrag og i fjordområdene skal NVE s anbefalte kotehøyde for 200- årsflom m sikkerhetsmargin følges ved planlegging og byggetiltak. Nye byggeområder for boliger og institusjoner skal ikke ligge nærmere kraftlinjer og transformatorstasjoner enn en grense for magnetfeltet på 0.4 µt (mikrotesla). Ved detaljplanlegging av områder for boliger og andre byggeområder for næring/bolig skal støyforhold (T- 1

2 1442), forurensing og samfunnssikkerhet og beredskap utredes mer detaljert. Det er en forutsetning at tilfredsstillende forhold kan oppnås før boliger kan tillates. Nye boliger, institusjoner og innendørs arbeidsplasser skal sikres mot radon. I områder hvor det kan være forurenset grunn skal forholdene undersøkes og tiltak sikres ved reguleringsplanlegging og byggesaksbehandling. Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal bygg med grunnflate større enn 500 m 2 kunne kobles til nettet. Ved større bygg, mer enn 500 m² BRA, skal det kreves at det legges til rette for vannbåret varmesystem for å sikre bruk av alternative energikilder. Alle forslag til planer skal sende fylkeskommunen til uttalelse, jfr. Kulturminnelovens 9. I de viste nedslagsfeltene (vist på plankartet) for drikkevannskildene kan tiltak som kommer inn under plan og bygningslovens 93, ikke tillates hvis dette medfører ulemper for bruk av vannkilden som drikkevann. For Siljanvassdraget gjelder RPR for varig vernet vassdrag. Innenfor verneplanområdet (vist i plankartet) skal verneplanen for områder i og ved bysenteret vedtatt av Bystyret legges til grunn ved utarbeidelse av planer og ved behandling av enkeltsaker. Ved planlegging og utbygging av større bygninger, mer enn 500 m 2, utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, skal alternative fornybare energikilder/løsninger vurderes. 1.2 Senterområder PBL 20-4, bokstav b I senterområdene skal bebyggelse og uteområder utformes slik at de får et helhetlig preg. Ny bebyggelse skal tilpasses det historiske gateløp og kvartalstruktur. Dette gjelder både bygningers materialbruk, plassering, bygningenes form og volum, belegg på uteområder, vegetasjonsbruk og utebelysning. Bebyggelsen skal dimensjoneres etter byens/lokalsenterets målestokk. Områdets form og utseende skal ta utgangspunkt i byens/stedets identitet. Byggehøyden tilpasses eksisterende bebyggelse på tilstøtende eiendommer. Unntatt fra dette er transformasjonsområder i Porsgrunn sentrum hvor man gjennom planer velger ny bebyggelsesstruktur. Lokalsenteret skal ha et torg/møteplass som markerer tyngdepunktet og den samlende funksjonen som lokalsenteret skal ha. Bilparkering og varelevering må legges slik at det ikke er til hinder for gående og syklende. Innenfor bysenteret og fortrinnsvis også i lokalsentrene skal det være næring i 1. etg. Nærbutikker utenfor lokalsentrene kan ha et maksimalt areal på 800 m 2 BRA. Antall innbyggere innenfor senterstrukturplanens soneinndeling avgjør maks tillatt bruksareal for handel innenfor lokalsenteret. Det tillates opp til 1,0 m 2 bruksareal for handelsvirksomheter pr. innbygger som tilhører lokalsenteret. Bysenter, bydels- og lokalsenter skal utvikles slik at innbyggernes og næringslivets behov for servicefunksjoner ivaretas. Bysenter skal ivareta spesialfunksjoner, mens bydels- og lokalsenter skal ha de fleste nødvendige dagligfunksjoner. Storhandel som retter seg mot en regional kundegruppe skal fortrinnsvis ligge i bysenter, evt. ligge i tilknytning til viktige transportårer i utkanten av bysenter. Detaljvarehandel skal etableres i forbindelse med bysenter og lokalsenter for å forsterke den handelsfunksjonen som senteret skal ha. Det må være lagt til rette for gode kollektiv forbindelser, g/s veg og parkering i tilknytning til handelsområdet. Det skal legges til rette for g/s-veger, kollektive forbindelser og holdeplasser ved lokalsenter. G/s-veger fram til alle viktige holdeplasser skal være tilgjengelig for alle grupper fotgjengere, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. På Moheim tillates storhandel i tråd med fellesbestemmelsene etter en reguleringsmessig vurdering, i tillegg til lokalsenterfunksjonen. Brevik bydelssenter med sine funksjoner bør videreutvikle sitt særpreg og kan med utgangspunkt i dette utvikles i turistmessig øyemed. Som retningsgivende for beregning av maks tillatt bruksareal innenfor lokalsentra brukes befolkningstall som pr er: o Regionsentra: Porsgrunn sentrum (ingen øvre grense) o Bydelssentra: Brevik og Heistad o Lokalsenter: Store lokalsenter: Stridsklev -4000, Hovenga og Eidanger o Små lokalsenter: Skjelsvik -2600, Herøya og Langangen

3 1.3 Boligområder PBL 20-4, bokstav b Boliger i senterområder. For hver ny bolig (-enhet) skal det avsettes: min. 25 m 2 egnete felles leke- og rekreasjonsareal. Inntil 10 m 2 av disse kan godkjennes i offentlig friområde eller offentlig trafikkområde torg. min. 6 m 2 uteoppholdsareal på balkong, evt. 5 m 2 uteoppholdsareal i fellesområde på bakken eller på felles terrasse. Felles uteoppholdsareal skal være universelt utformet. Min. 30 % av uteoppholdsarealene skal være opparbeidet som sammenhengende grøntareal. maks 1 biloppstillingsplass, fortrinnsvis i parkeringsanlegg gjesteparkering på offentlig parkeringsområde 2 sykkelparkeringsplasser i boligprosjekt: minst 5-10 % parkeringsplasser skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede (HC-parkering). minst 50 % av boligene være utformet etter prinsipper for tilgjengelighet for alle (universell utforming) Byggeområder for boliger. For hver ny bolig (-enhet) skal det avsettes: min. 35 m 2 egnete lekearealer i felles- eller friområder for eneboliger - min. 200 m 2 uteoppholdsareal, hvor minst et areal på 10x15 m skal være sammenhengende for kjedehus, 2 boligenheters hus, rekkehus min 100 m 2 uteoppholdsareal, hvor minst et areal på 7x9 m skal være sammenhengende for hver enhet for blokk min 30 m 2 i felles uteoppholdsareal 1 garasje/ oppstillingsplass fortrinnsvis i fellesanlegg 0,5 gjesteparkering 2 sykkelparkeringsplasser i boligprosjekt: garasje/uthus skal klart underordnes boligen i størrelse og høyde - hvis annet ikke fremgår av plan, kan garasje/uthus med inntil 50m 2 BYA med maksimal mønehøyde på 5m plasseres inntil 1m fra nabo. leke- og oppholdsarealene skal ligge på bakkeplan og opparbeides samtidig med boligene - arealene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig minst 50 % av boligene være utformet etter prinsipper for tilgjengelighet for alle (universell utforming) hensyn til biologisk mangfold løses i reguleringsplanleggingen for områdene Kleppvegen, Slevolden, Heistadbukta og Jerpevegen - dette gjelder også Ørvikåsen Nord og Sør, men her kreves i tillegg en undersøkelse av områdene i forhold til biologisk mangfold, på artsnivå - dette kan medføre endring av byggeområdene - områdene er markert med BM på arealdelskartet. 1.4 Næring Sentrale næringsområder i bybåndet bør minst ha en grad av utnytting på 30 % BYA. Ny næring i Skien og Porsgrunn bør etableres der det er mest hensiktsmessig med hensyn på type omkringliggende næringer, infrastruktur og geografi uavhengig av kommunegrensene. Etableringen av nye arealer for kunnskaps-/kontorbedrifter bør skje gjennom fortetting i eller nær sentraene, inntil stamlinjene for kollektivtrafikken Statlige og regionale virksomheter bør lokaliseres til bysentre og nær kollektive transportknutepunkt Varehandel skal lokaliseres til bysenter /bydelssentra/lokalsentra Storhandel som retter seg mot en mer regional kundegruppe kan ligge nær hovedtransportområder som RV 354 og E18 under forutsetning av at en beliggenhet i bysenteret er vurdert. Ved utvikling av nye næringsområder må det gjennom reguleringsplan legges til rette for et helhetlig fysisk miljø med hensyn på grøntområder, gode ute/pausearealer, parkeringsområder, lagerplasser og varelevering. For større næringsområder bør det legges til rette for tilknytning til kollektive rutenett og gang- /sykkelvegnett. Dette må sikres gjennom rekkefølgebestemmelser for utviklingen av næringsområdet. På Bjørkøya tillates turistanlegg og fritidsbebyggelse etter godkjent reguleringsplan. Utviklingen må legge vekt på å øke allmennhetens tilgjengelighet og rekreasjonsmuligheter. Friområder skal reguleres i minst det omfanget som er vist på skisse fra Bjørkøya Utvikling, datert , sammen med hoveddelen av Holtaeiendommen. Det forutsettes også at flere av foreningshyttene i 100-metersbeltet må vike til fordel for tilgjengelighet og kvalitet på friområdene. Foreningshyttene skal i hovedsak inngå i allmenn 3

4 utleievirksomhet. I reguleringsbestemmelser skal det sikres at tilrettelegging for friluftsliv/infrastruktur skal skje samtidig med utviklingen av anlegget. Universell utforming skal tilstrebes innenfor anlegget. Området rundt Eidanger stasjon forutsettes disponert til godsterminal og annen transportvirksomhet. Før området ved Eidanger sandtak bygges ut, bør det foretas nærmere utredning om bruk av grusreservene. 1.5 Områder for fritidsbebyggelse PBL 20-4, annet ledd, bokstav b I områder for fritidsbebyggelse tillates bare en enhet pr eiendom. Utvikling av nye fritidsboliger tillates bare etter reguleringsplan og utenfor 100-metersbeltet, jfr1.1. Bestemmelser i godkjente reguleringsplaner gjelder foran arealdelens bestemmelser. Fritidsbebyggelsens totale bebygde areal (BYA) pr. enhet skal ikke overstige 100 m². Gesimshøyden skal ikke overstige 3.5 m og mønehøyden ikke overstige 6 m. Anneks/uthus tillates bare der hvor dette er en bedre løsning terrengmessig og miljømessig enn tilbygging. Det er en forutsetning at annekset/-uthuset plasseres i nær tilknytning til fritidsboligen, avstand max 5 m, og i areal ikke overstiger 15 m² BYA. Bebyggelse eksponert mot sjøen skal gis en dempet og harmonisk material- og fargebruk. Reflekterende takmateriale tillates ikke. Ved ombygging og renovering skal en tilstrebe bruk av fornybare energikilder for oppvarming. Brygger, atkomstveger og andre konstruksjoner skal ha et begrenset omfang og tilpasses omgivelsene. Det kan tillates oppføring og forlengelse av brygger slik at disse totalt får et areal på inntil 12 m 2 (konf. Grenlandsstandarden ). Moloer og flytemoloer tillates for fellesanlegg for over 20 båter. Endringer i terrenget skal unngås. Fellesanlegg skal tilstrebes. Eksisterende terreng og stedlig vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. Før gjennomføring avløpsutbygging (kloakkeringstiltak) innen et hytteområde kan kommunen kreve at det utarbeides en helhetlig og veiledende plan for tiltaket. 1.6 Friområder PBL 20-4, annet ledd, bokstav b Park og lekeområder skal være egnet og ha universell utforming Turforbindelser fra sentrum og ut i bymarka skal sikres gode møteplasser. Det skal legges til rette for universell utforming i de sentrumsnære områdene. Det skal sikres gode stier og tverrforbindelser mellom boligområder og fra boligområdene og ut til turområdene gjennom grønne korridorer. De grønne korridorene skal opparbeides som grøntdrag med min. 20 m bredde. Det skal maksimalt være 1 km avstand mellom grønne korridorer. Det skal være grøntområder og rekreasjonsområder i tilknytning til alle skolene/ oppvekstsentrene og lokalsentrene. Grønn plakat og tidligere kartbilag til arealdelen som viser grønnstruktur og turveiforbindelser i sentrum og sentrumsnære områder legges til grunn for planlegging og saksbehandling. 2. LANDBRUK- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER Grønn plakat skal legges til grunn for planlegging og saksbehandling. I områder som er definert som strandsone i kommuneplanen, bør man ikke tillate inngrep som endrer den stedegne flora og fauna, eller som på lang sikt fører til utarming av områdets biologiske mangfold. Strandsonen skal bevares som en ressurs av nasjonal betydning og som verdifullt natur,- kultur,- rekreasjons- og friluftsområde. Det skal sikres god tilgjengelighet for allmennheten 3. BÅNDLAGTE OMRÅDER Naturvernområder vernet med hjemmel i naturvernloven: Dammane, Landskapsvernområde Korseikåsen Naturreservat, Edelløvskog St. Hansåsen, Naturreservat, Edelløvskog Åsstranda, Naturreservat, Edelløvskog Frierflogane, Naturreservat, Barskog 4

5 Demningane, Naturreservat, Myr Furuholmane, Naturreservat, Sjøfugl Vestre Skjæret, Naturreservat, Sjøfugl Skrapeklev, Naturreservat, Geologi Søndre Versvik, Naturreservat, Geologi Versvik, Naturreservat, Botanikk Eidanger, Administrativ fredning, Prestealléen Kjørholt, dyrefredningsområde Blekebakken, naturreservat Hellås, naturreservat Hitterbekk, naturreservat Ørstvethalvøya, plante- og dyrefredningsområde Risøya, plantefredningsområde Stranda, naturreservat Tangendammen, dyrefredningsområde Håøya, naturreservat 4. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSYSTEMET Hovedlinjenettet for kollektivtrafikken, buss og bane, og gang- og sykkelveger, vist på kartutsnitt, skal legges til grunn for planlegging og saksbehandling. Vegnettet skal bygges ut og utbedres i tråd med intensjonene i Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg ( Nullvisjonen ). Dette innebærer at veger og krysninger får en form som hindrer alvorlige ulykker og reduserer skadene i de ulykker som likevel skjer. For planlegging og gjennomføring av riksveger, fylkesveger og kommunale hoved/ samleveger skal rikspolitiske retningslinjer, RPR, for samordnet areal- og transportplanlegging legges til grunn. 5. UTREDNINGER For å følge opp de kommunale mål og strategier både i fellesprosjektet med Skien og for Porsgrunn spesielt, og for å bedre grunnlaget for neste rullering av arealdelen skal følgende utredninger gjennomføres: Kommunedelplan for Bergsbygda gjennomføres i 2008, med vekt på avklaring av byggeområder og friområder. Samordning og rullering av Grønnstrukturplan/ Grønn plakat for hhv Skien og Porsgrunn. Handlingsplan for kollektivtrafikken og gang- og sykkelvegnettet i Skien og Porsgrunn. Handlingsplan for utbygging av boliger og næring i Skien og Porsgrunn Retningslinjer for støy med utgangspunkt i kartlegging Oversikt over hvilke kommunedelplaner- og reguleringsplaner som skal gjelde. 5