TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset, Kjøpsvik Møtedato: Tid: 08:00-15:45 Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Spørsmål og interpellasjoner sendes til postmottak innen fredag 16. juni kl Orienteringssak: Retningslinje og veileder "Seksuell overgrep mot voksne med utviklingshemming" Vedlegg orienteringssak Referatsak: Kommuneplanens arealdel Vedlegg referatsak SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 31/17 17/242 SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALT VERV 32/17 17/291 NAV TYSFJORD- ENDRINGER I ORGANISERING 33/17 16/672 UTTALELSE TIL UTDANNINGSDIREKTORATET - SØKNAD FRA STORJORD OG OMEGN MONTESSORIFORENING 34/17 17/328 VALG AV MEDLEMMER I FELLESNEMDER - TYSFJORD ØST OG TYSFJORD VEST Adresse: Tlf: Org.nr.: Postboks Kjøpsvik Fax: Bankgiro:

2 35/17 16/74 MUSKEN KUNSTGRESSBANE - BYGGHERREANSVAR 36/17 17/179 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING STETIND HOTELL 37/17 16/693 SØKNAD OM SKJENKE BEVILLING FOR UTEOMRÅDE 38/17 17/311 SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING DRAG LANDHANDEL Kjøpsvik, Tor Asgeir Johansen ordfører

3 Sak 31/17 SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALT VERV Saksbehandler: Lillian K. Bolstad Arkiv: 080 &16 Arkivsaksnr.: 17/242 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/17 Kommunestyret Innstilling: Gerold Wiesinger innvilges fritak fra sine politiske verv i Tysfjord kommune f.o.m t.o.m Dette medfører endring i Tysfjord Bygdeliste sin liste over varamedlemmer til kommunestyret. Listen blir som følgende: 1. Marleif Eriksen 2. Rainer Soleng 3. Marit Meltzer 4. Lill-Katrin Storvik 5. Nils Ove Skalltje Saksutredning: Gerold Wiesinger har søkt om permisjon fra sine politiske verv i et års tid grunnet utenlandsopphold. Med hjemmel i Kommunelovens innvilges Gerold Wiesinger fritak fra sine politiske verv i Tysfjord kommune f.o.m t.o.m Med hjemmel i Kommunelovens rykker varamedlemmene fra grupperingen opp i henhold til den nummerorden de er valgt. Lill-Tove Hansen Kst. rådmann Lillian K. Bolstad Konsulent Side 3 av 18

4 Sak 32/17 NAV TYSFJORD- ENDRINGER I ORGANISERING Saksbehandler: Lill-Tove Hansen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 17/291 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/17 Kommunestyret Innstilling: 1. NAV leder i Narvik overtar NAV Tysfjord og blir personal- og resultatansvarlig for de ansatte ved NAV Tysfjord. 2. Det lyses ut en veilederstilling som finansieres med 50 % av stat og 50 % av kommunen. 3. En ansatt ved NAV Tysfjord får tildelt oppgaver som daglig leder ved kontoret. Vedkommende vil få ansvaret for rapportering opp mot Tysfjord kommune på de kommunale oppgavene. 4. Det forutsettes at bemanningen ved NAV Tysfjord opprettholdes på dagens nivå. Saksutredning: 12. mai var det partnerskapsmøte mellom Tysfjord kommune, NAV Nordland og NAV Tysfjord. Bakgrunnen for møte var at leder for NAV Tysfjord har sagt opp sin stilling og vil fratre i slutten av juni. I tillegg har kontoret andre bemanningsmessige utfordringer. NAV er inne i en retning med færre NAV kontor med større fagmiljø, jfr. Meld. St. 33 ( ) NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet. Samtidig pågår det en prosess med kommunesammenslåing hvor Tysfjord kommune er en av kommunene som er berørt. Ut fra dette er NAV Nordland sitt forslag at det ikke lyses ut NAV lederstilling ved NAV Tysfjord. NAV leder i Narvik overtar NAV Tysfjord og blir personal- og resultatansvarlig for de ansatte ved kontoret. En av de ansatte ved NAV Tysfjord vil få tildelt oppgaver som daglig leder/ansvar for kontoret i hverdagen. Denne personen vil være bindeleddet opp mot kommunen og ha ansvaret for rapporteringer. Det lyses ut en veilederstilling istedenfor NAV leder. NAV leder i Narvik får oppdraget med å finne kandidater som kan tas inn administrativt og komme på plass før leder av NAV Tysfjord slutter. Det forutsettes at vedkommende person må søke veilederstillingen for å komme i betraktning fremover. Veilederstillingen finansieres på lik linje med NAV lederstilling 50 % fra staten og 50 % fra kommunen. Lønnskostnadene vil bli redusert i forhold til dagens nivå, men det er ikke klarlagt hvor mye. I møte forutsatte Tysfjord kommune at antallet stillinger ved NAV Tysfjord ikke skulle reduseres, men være på dagens nivå. Saken var til orientering i formannskapets møte Her ble det enighet om å legge frem saken til politisk behandling i kommunestyret. Side 4 av 18

5 Sak 32/17 Vedlegg: Interne notat unntatt offentlighet Lill-Tove Hansen Kst. rådmann Lill Tove Hansen Kst. Rådmann Side 5 av 18

6 Sak 33/17 UTTALELSE TIL UTDANNINGSDIREKTORATET SØKNAD FRA STORJORD OG OMEGN MONTESSORIFORENING Saksbehandler: Gunnar Solstrøm Arkiv: U03 Arkivsaksnr.: 16/672 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/17 Kommunestyret Innstilling: Ut fra en helhetsvurdering med spesiell vekt på Tysfjord kommunes økonomiske situasjon anbefales ikke søknaden fra Storjord og omegn montessoriforening om etablering av montessoriskole. Saksutredning: For Tysfjord kommune kan en privatskoleetablering på Storjord få konsekvenser for det helhetlige offentlige skoletilbudet i Tysfjord. Dette handler i hovedsak om det samlede pedagogiske tilbudet samt det sosiale miljøet for barn og unge i Tysfjord. Storjord og omegn montessoriforening søker om godkjenning av privat skoletilbud for hele spennet fra trinn. Tysfjord kommune ber Utdanningsdirektoratet vurdere følgende innspill og momenter i behandling av søknaden fra Storjord og omegn montessoriforening. - Dagens Storjord oppvekstsenter er ikke vedtatt nedlagt. - Forholdet privat skole offentlig skole i en kommune med et avgrenset elevtall og små årskull. Tilsammen kun 201 elever (2016/2017) fordelt på 3 skolesteder. - Dersom en privatskole blir etablert i Tysfjord fra 2018, vil kommunestyret måtte finne tilsvarende ressursmessig inndekning for nedtrekket i rammetilskudd på andre sektorers budsjetter f.o.m ett år etter oppstart. For 19 elever utgjør dette nedtrekket om lag kr Kommunen vurderer dette som svært krevende sett i relasjon til det lokale sjølstyret på en av de mest sentrale kjerneoppgavene for en kommune (grunnskoledrift-tjenester innenfor oppvekst). - Tysfjord kommune må opprettholde SFO på Storjord. - Tysfjord kommune må ansette styrer for å lede barnehagedriften. - For at elevene i Tysfjord ikke kan søke seg bort fra sin skolekrets bør Tysfjord kommune forskriftsfeste at elever tilhørende Drag skolekrets må gå på Drag skole og elever tilhørende Kjøpsvik skolekrets må gå på Kjøpsvik skole. For dersom elever utenom Storjord skolekrets kan velge å gå på en eventuell montessoriskole på Storjord kan det koste kommunen dyrt. Side 6 av 18

7 Sak 33/17 - Kommunen bør også forskriftsfeste en rett for de elevene som tilhører Storjord skolekrets til å velge Drag skole som er en offentlig grunnskole. - Tysfjord kommune er på ROBEK lista hos Fylkesmannen. - Tysfjord kommunen har et underskudd på kr Tysfjord kommune er foreslått delt i kommunereformen med vestsiden til Hamarøy og Østsiden til Ballangen, Narvik. Hva saken gjelder: Det vises til brev av fra Utdanningsdirektoratet der man ber om Tysfjord kommunes uttalelse til søknad om etablering av Montessoriskole fra Storjord og omegn montessoriforening. Montessoriforeningen søker om godkjenning for privat skole for klassetrinn fra skoleåret Etableringen av en privatskole har sin hjemmel i friskoleloven 2-1. Friskoleloven 2-1 gir hjemmel for godkjenning av friskoler. Bestemmelsen lyder slik: «Departementet kan godkjenne frittståande skolar og driftsendringar ved godkjende frittståande skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringa vil medføre negative konsekvensar for det offentlege skoletilbodet, eller andre særlege grunnar tilseier at skolen ikkje bør godkjennast. Vertskommunen eller vertsfylket skal få høve til å gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og dei kan klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter 6-1 og til å drive verksemd etter lova. Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: a) livssyn b) anerkjend pedagogisk retning c) internasjonalt d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma g) vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag h) vidaregåande opplæring i yrkesfaglege utdanningsprogram i) særskilt profil Med særskild tilrettelagt vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett etter andre ledd bokstav d, er det i denne samanhengen meint årstimetalet for utdanningsprogram idrettsfag eller årstimetalet for utdanningsprogram studiespesialisering med tillegg av 140 årstimar toppidrett på vidaregåande trinn 1. Toppidrett på første årstrinn i vidaregåande Side 7 av 18

8 Sak 33/17 opplæring kan vere programfaget toppidrett eller toppidrett etter eigen læreplan som er godkjend av departementet. Skolane må tilby toppidrett som eit programfag på vidaregåande trinn 2 og 3. Opplæringa skal vere på norsk eller samisk. Dette kravet gjeld likevel ikkje internasjonale skolar. Viktige dokument om verksemda etter lova skal i alle høve vere tilgjengelege på norsk eller samisk. Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startar opp verksemda si etter lova i løpet av tre skoleår etter at godkjenning vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lova blir nedlagd. Krava i andre ledd om eit særskilt grunnlag gjeld likevel ikkje allereie godkjende skolar som var i drift innan utgangen av Departementet kan berre godkjenne nødvendige driftsendringar ved skolar som ikkje oppfyller krava i andre ledd. Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknader om godkjenning av frittståande skolar.» I forarbeidene til 2-1 første ledd, Ot.prp. nr. 37 ( ) fremgår det at skoler ikke har rett til godkjenning på de aktuelle grunnlagene, men at departementet etter en skjønnsmessig vurdering kan godkjenne nye skoler eller driftsendringer ved allerede eksisterende skoler. Det følger av forarbeidene at den skjønnsmessige vurderingen blant annet bør bygge på hva slags konsekvenser godkjenningen vil få for den offentlige skolestrukturen, på skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Departementet har adgang til å stille vilkår for godkjenningen til den enkelte skole. Etter gjeldende rett skal vertskommunen eller vertsfylket uttale seg før departementet gjør vedtak om godkjenning av nye skoler, om driftsendringer ved allerede etablerte skoler, om flytting av en grunnskole til en annen kommune eller om flytting av en videregående skole til en annen fylkeskommune. Vertskommunen eller vertsfylket kan også klage på departementets vedtak. Fra Ot.prp. nr. 37 ( ) gjengis: «Ved vurderingen av hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, vil det kunne være relevant å legge vekt på uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket. Skjønnstemaet «vesentlige negative konsekvenser» foreslås ikke videreført, jf. at det ikke foreslås en rett til godkjenning. Dette innebærer at departementet kan avslå en søknad om godkjenning også der det ikke foreligger vesentlige negative konsekvenser for vertskommunen eller vertsfylket. Videre vises det til at en søknad etter forslaget også kan avslås av andre grunner, jf. ovenfor.» I Innst. O. nr. 88 ( ) uttalte flertallet i komiteen blant annet: «Flertallet forutsetter at skoler gis godkjenning når det søkes innenfor det fastlagte godkjenningsgrunnlaget, og øvrige krav i loven. Departementet skal likevel kunne ta hensyn til den offentlige skolestrukturen, behovet for skolen og vurdere seriøsiteten til søkeren. Flertallet har merket seg at uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket ikke skal være avgjørende for om en søknad skal innvilges eller ikke. Det er lovens mening å legge til rette for alternative skoler. Flertallet mener at et nei til en søknad ikke kan begrunnes med budsjettsituasjonen.» Side 8 av 18

9 Sak 33/17 Friskoleloven 2-1 tredje ledd er ny og trådte i kraft 20. juni Det er en smal unntaksbestemmelse som bare vil være aktuell i et fåtall tilfeller. Dispensasjon vil bare bli gitt der den omsøkte skolen har et pedagogisk tilbud eller en organisering av undervisningen som er nyskapende i forhold til eksisterende offentlige og private skoler. Søknader om dispensasjon vil bli gitt en helhetlig vurdering. Godkjenning etter dispensasjonsbestemmelsen vil ikke bli gitt dersom den aktuelle vertskommunen eller vertsfylket går imot en slik godkjenning. Departementet viser for øvrig til Prop. 75 L ( ) og Innst. 232 L ( ). Utdanningsdirektoratet legger også vekt de budsjettmessige konsekvensene etableringene av en friskole vil ha, for eksempel ved at etableringen vil legge vesentlige bindinger på skolestrukturen og dermed begrense muligheten til å foreta (om) prioriteringer mellom ulike tjenesteområder. Det kan også legge vekt på om etableringen av en friskole kan føre til at en annen offentlig skole må legges ned fordi det ikke er elevgrunnlag for flere skoler, eller at reiseveien til den offentlige skolen blir urimelig. Det samme gjelder tilfeller der etablering av en friskole vil gjøre det vanskelig å opprettholde desentraliserte tilbud som følge av sviktende elevgrunnlag. Utdanningsdirektoratet viser også til at det kan ha betydning at en kommune er eller nylig har vært på ROBEK lista. Søknaden om privatskoleetablering Søknaden om privatskoleetablering kommer opp som følge av kommunestyrets vurderinger om endring i skolestrukturene i Tysfjord. Og det kan se ut som initiativet har sitt hovedutspring i den ene av 3 skolekretser Storjord skolekrets. Elevtall i Tysfjord kommune 2016/2017 Det totale elevtallet i grunnskolen i Tysfjord var forrige skoleår på 201 elever. For skoleåret 2016/17 er tallet på 201 elever fordelt slik på de 3 skolekretsene. Storjord oppvekstsenter Drag skole Kjøpsvik skole trinn 18 elever trinn 114 elever trinn 74 elever Økonomi Tysfjord kommune har ingen erfaring med private skoler, og med dette forbeholdet gis følgende opplysninger. - Tysfjord kommune vil etter ett års privatskoledrift bli trukket for antall elever i privat grunnskole. For 2017 er denne satsen kr pr. elev. For året 2019 er elevtallet i søknaden 19 elever som vil utgjøre kr I tillegg vil kommunen ha det økonomiske ansvaret for spesialpedagogisk hjelp og billetter for skoleskyssen og svømmeundervisningen. Kostnadene for dette er vanskelig å estimere. Hvor bor-, og hvem som til enhver tid har spesialpedagogisk hjelp vil jo være helt «vilkårlig» ut fra individuelle vurderinger vedtak. Side 9 av 18

10 Sak 33/17 - Hvilke elever og hvor mange elever som vil søke om å bli tatt opp på en evt. ny montessoriskole er også en ukjent faktor pr. i dag. Vedlegg som følger saksmappen: Utdrag fra Fylkesmannens tilrådning om deling av kommunen av Brev om at kommunen er på ROBEK lista. Kommunens økonomiske situasjon. Lill-Tove Hansen Kst. rådmann Gunnar Solstrøm Oppvekst- og utdanningssjef Side 10 av 18

11 Sak 34/17 VALG AV MEDLEMMER I FELLESNEMDER - TYSFJORD ØST OG TYSFJORD VEST Saksbehandler: Lillian K. Bolstad Arkiv: 036 &15 Arkivsaksnr.: 17/328 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/17 Kommunestyret Innstilling: Medlemmer Tysfjord øst Medlemmer og varamedlemmer i fellesnemd Varamedlemmer Medlemmer Tysfjord vest Medlemmer og varamedlemmer i fellesnemd Varamedlemmer Saksutredning: Siden Stortinget har vedtatt deling av Tysfjord kommune må kommunestyret velge medlemmer til to fellesnemder. Det skal være minimum tre medlemmer fra hver enkelt kommune i begge fellesnemder. Medlemmene i fellesnemdene skal velges blant medlemmer i kommunestyret. Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 26.Fellesnemnd Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga. Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget. Også medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet kan veljast. Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar. Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande. Kommunane eller fylkeskommunane kan også opprette eit felles partssamansett utval etter kommunelova 25 for behandling av saker som gjeld forholdet mellom den nye eininga som arbeidsgivar og dei tilsette. Fellesnemnda skal ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre Side 11 av 18

12 Sak 34/17 ledd bokstav b, er sett i verk. Nemnda skal i sin verkeperiode gi fråsegn til departementet om årsbudsjetta og økonomiplanen for dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld. Andre arbeidsoppgåver og fullmakter for nemnda blir fastsette i reglement som må vedtakast i alle kommunestyra eller fylkestinga. Kvar av kommunane eller fylkeskommunane kan be departementet om å ta avgjerd i slike spørsmål dersom det ikkje er mogleg å kome til semje. Nemnda kan få fullmakt til å tilsetje personale i den nye eininga. Dette omfattar også tilsetjing av administrasjonssjef og revisor. Tilsetjing av revisor skjer på bakgrunn av innstilling frå kontrollutvala. Nemnda kan òg få fullmakt til å vidareføre deltaking i interkommunalt samarbeid om revisjon eller vidareføre avtale med annan revisor. Tilsvarande gjeld for sekretariatet for kontrollutvalet. Slikt vedtak skjer etter innstilling frå kontrollutvala. Fellesnemnda kan gi eit arbeidsutval myndigheit til å gjere vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art. Reglane i kommunelova om møte- og talerett for ordførar, leiar av kommuneråd eller fylkesråd, administrasjonssjef og tilsette gjeld tilsvarande for nemnda. Reglane i 59 om lovlegkontroll gjeld tilsvarande for avgjerder fellesnemnda tek. Funksjonsperioden for fellesnemnda går ut når det nye kommunestyret eller fylkestinget er konstituert etter reglane i 27. Lill-Tove Hansen Kst. rådmann Lillian K. Bolstad Konsulent Side 12 av 18

13 Sak 35/17 MUSKEN KUNSTGRESSBANE - BYGGHERREANSVAR Saksbehandler: Stig Eriksen Arkiv: D11 &40 Arkivsaksnr.: 16/74 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/17 Kommunestyret Innstilling: Tysfjord Kommunestyre vedtar plan herunder budsjett og finansieringsplan - utarbeidet av Doajmmasiebrre Julevsábme- for legging av kunstgressdekke på grusbanen i Musken. Tysfjord kommune er tiltakshaver og byggherre. Av formelle grunner legges følgende forutsetninger til grunn: - Tilsagn om midler til formålet overføres kommunen gjennom en avtale som også godkjennes av eksterne tilskudds givere. - Det utarbeides en avtale med Doajmmasiebrre Julevsábme (DSJ) om ramme for dugnaden. - Fremtidig drift av anlegget forutsettes utført og finansiert av Doajmmasiebrre Julevsábme (DSJ) i henhold til organisasjonens forslag. o Rådmannen gis fullmakt til å ferdigstille avtalene med Doajmmasiebrre Julevsábme (DSJ) og kommunedelsutvalget. Avtalene sluttbehandles i byggekomiteen.. o Prosjektet oversendes byggekomiteen for oppfølging gjennomføring i henholdt til vedtatte retningslinjer. o Kommunestyret tar rådmannens administrative organisering av prosjektgjennomføringen til etterretning. Saksutredning: Saken gjelder kunstgressdekke på grusbanen. Sakens bakgrunn er i hovedsak Musken grusbanene var prioritert på første plass i plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser som gjaldt frem til Svein Aune utarbeidet et forprosjekt på vegne av DSJ og Tysfjord kommune. Av ulike årsaker ble ikke prosjektet fullfinansiert og kunne således ikke søke om spillemidler. Det forelå også utfordringer med hensyn idrettsfaglig godkjenning. DSJ har jobbet videre med prosjektet og presenterer nå et revidert prosjekt som organisasjonen ber Tysfjord kommune gjennomføre. Tysfjord kommune er grunneier av eksisterende grusbane (som er i dårlig forfatning). Kommunen er også eier av en del øvrig infrastruktur i nærheten, som eksempelvis nå nedlagte Musken skole. Kunstgress Det er inngått avtale med Fløya IF i Tromsø om å overta deres kunstgress som i dag er på Fløyabanen gratis. Det er også avtalt billig frakt til Tysfjord. Med forventet bruksmønster i Musken antas kunstgresset å holde god kvalitet i 20 år fremover DSJ vil forplikte seg til dugnaden som beskrives i budsjettet. Side 13 av 18

14 Sak 35/17 Økonomiske konsekvenser Les: vedlagt budsjett og finansieringsplan. DSJ har fått tilsagn om kr i støtte til prosjektet, samt via kronerulling. Prosjektet balanserer derfor på kr (mva. fratrukket). I tillegg kommer tilbakeføring av mva. fra staten, samt dugnadsinnsats. Budsjettet er lite, det er få leverandører og utførelsen antas ikke å være komplisert eller risikofylt da grunnarbeidet allerede er gjort på eksisterende grusbane. Det betyr også at det er hensiktsmessig å inngå fastprisavtaler med entreprenører. På bakgrunn av at rehabilitering av grusbanen uansett er nødvendig, samt tiltakets betydning for Lulesamisk uke herunder HellmoCup, vil rådmannen avsette ressursbruk innenfor stillingen til samisk språkkonsulent til å følge opp prosjektet inklusive regnskap og rapportering. Kommunens innsats blir således å gjennomføre prosjektet via byggekomiteen, samt prosjektlederfunksjonen til samisk språkkonsulent. I sum innebærer dette at prosjektet har liten risiko for overskridelser og at det ligger til rette for god prosjektgjennomføring. Vedlikehold DSJ påtar seg å vedlikeholde banen. De har i alle år vedlikeholdt eksisterende grusbane og holdt den i så god stand mulig etter forholdene og klar for HellmoCup som tradisjonelt har avsluttet Lulesamisk Uke. Det er også satt av midler til en kombinert børste med harv som brukes med ATV (firehjuling) slik at en er selvhjulpen med utstyr og ikke behøver låne fra eksempelvis Drag. Tysfjord kommune har delegert ansvaret for drift og vedlikehold av Musken skole til kommunedelsutvalget. Det kan derfor være formålstjenlig å delegere vedlikehold av kunstgressdekket til kommunedelsutvalget. Anlegg Rådmannen viser til at Tysfjord kommune og frivillig sektor har bidratt til en omfattende anleggsutbygging sett i forhold til kommunens størrelse. Rådmannen viser til at dette ikke har vært mulig uten en betydelig frivillig innsats. Mange innenfor frivillig sektor legger ned mange dugnadstimer for at innbyggerne skal ha tilgang til tidsriktige og gode anlegg innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Rådmannen vil også i denne saken gi ros til frivillig sektor, i dette tilfellet Doajmmasiebrre Julevsábme (DSJ). Organisasjonen har jobbet siden 2008 med kunstgressprosjektet og til tross for manglende prioriteringer og mange økonomiske hindringer på veien, har organisasjonen jobbet videre med prosjektet. Rådmannen har derfor godtatt en rask saksbehandling i påvente av gjennomgangen fra byggekomiteen. Ut i fra en samlet vurdering anbefaler rådmannen kommunestyret å godkjenne prosjektet. Vedlegg: Budsjett kunstgressbane Musken Lill-Tove Hansen Kst. rådmann Stig Eriksen Prosjektleder Side 14 av 18

15 Sak 36/17 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING STETIND HOTELL Saksbehandler: Sandra Nilssen Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 17/179 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/17 Kommunestyret /17 Kommunestyret Innstilling: 1. Med hjemmel i Alkohollovens 1-7, gis Stetind Hotell AS bevilling til skjenking som omfatter følgende grupper: 1. Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol 2. Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol 3. Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. 2. Skjenketid for gruppe 1 og 2: 11:00-02:30 Skjenketid for gruppe 3: 13:00-01:00 For øvrig gjelder bestemmelsene i Alkohollovens Som styrer godkjennes Anders Flæte og som stedfortreder godkjennes Magdalena Flæte Jfr. Alkohollovens 1-7c. 4. Uteservering kan foregå på omsøkt terrasse til kl 23:00. Det er en forutsetning at skjenking foregår i et fysisk avgrenset område. 5. Bevillingen gjelder tom. 30.juni Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 30/17 Resultat: Behandling i utvalget: Saken ble trukket. Vedtak: Saken ble trukket. Saksutredning: Stetind Hotell As søker om skjenkebevilling for hotell og restaurantdrift, etter å ha overtatt hotellet den 1. april Som styrer oppgis Anders Flæte og Magdalena Flæte som stedfortreder. Bevillingssøker er et AS med Anders Flæte som aksjonær. Skjenkestedet er Stetind Hotell As, Granveien 4 i Kjøpsvik. Fremlagt dokumentasjon: Firmaattest, godkjent kunnskapsprøve om alkohollovgivningen for styrer. Side 15 av 18

16 Sak 36/17 Alkohollovens 1-7a: Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking mv. Ved vurdering av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b, første ledd er egnet til å ha bevilling. Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking. Saken har vært forelagt politiet, skatteetaten og helse- og sosial. Lill-Tove Hansen Kst. rådmann Sandra Nilssen Servicemedarbeider Side 16 av 18

17 Sak 37/17 SØKNAD OM SKJENKE BEVILLING FOR UTEOMRÅDE Saksbehandler: Sandra Nilssen Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 16/693 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/17 Kommunestyret /16 Kommunestyret Innstilling: 1. Med hjemmel i Alkohollovens 1-7, gis Pompel og Pilt Kaffebar bevilling til skjenking i uteområde som omfatter følgende grupper: 1) Drikk som inneholder over 2,5 og høyst4,7 volumprosent alkohol. 2) Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. 2. Skjenketid for gruppe 1 og 2 i uteområdet: kl 11:00-23:00 For øvrig gjelder bestemmelsene i Alkohollovens Styrer: Tone Iversen 4. Bevillingen gjelder til og med Saksutredning: Pompel og Pilt kaffebar søker endring av skjenkebevilling frem til Tone Iversen, Kjøpsvik, søker om bevilling til skjenking av øl og vin i skjermet uteområde på 36,6m2 Tone Iversen er daglig leder og eier av bygningen. Tone Iversen har avlagt godkjent Etablererprøven for Serveringsvirksomhet og Kunnskapsprøven i alkoholloven- skjenkebevilling. Virksomheten betegnes som en kaffebar med servering av mat og kaffe, samt salg av interiør. Saken har vært forelagt politi og helse- og omsorgsavdelingen. Vedlegg: Tegning av uteområdet. Lill-Tove Hanssen Kst. rådmann Sandra Nilssen Servicemedarbeider Side 17 av 18

18 Sak 38/17 SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING DRAG LANDHANDEL Saksbehandler: Sandra Nilssen Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 17/311 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/17 Kommunestyret Innstilling: Med hjemme i Lov om serveringsvirksomher 3 gis Drag Landhandel v/styrer Elise Beathe Klingan, Drag, serveringsbevilling i lokalene til Drag Landhandel. Vilkår for bevillingen er at daglig leder må ha gjennomført etablererprøven. Saksutredning: Drag Landhandel søker som serveringbevilling for drift av cafe i sine lokaler, med mellom sitteplasser. Cafeen beskrives som en interiørkafe; kaffebar med lunsj og kakeservering. Cafeen skal også kunne brukes til sosiale arrangementer slik som: bokcafe, strikkecafe, quizkcafe etc. Serveringstedets ordinære åpningstider vil være fra 10:00 til 17:00 Serveringsstedets daglige leder/innehaver må ha gjennomført etableringsprøve, jfr. Servieringslovens 5. Denne dokumentasjonen foreligger ikke pr. dags dato, men hun har gitt muntlig melding om at hun skal gjennomføre prøven snarest. Søknaden har vært forelagt politiet, skatteetaten og helse og omsorg. Lill-Tove Hanssen Konst. rådmann Sandra Nilssen Servicemedarbeider Side 18 av 18