Forslag til planprogram

Transkript

1 Statkraft Forslag til planprogram Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Project Vestfold Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 101 Versjon:

2 Oppdragsgiver: Statkraft Oppdragsgivers kontaktperson: Ole Johan Lindaas Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Aase Marie Hunskaar Fagansvarlig: Kristoffer Rein Andre nøkkelpersoner: Stine Liaklev Bakkan Forslag til planprogram Stine L. Bakkan m fl. Kristoffer Rein Aase Marie Hunskaar Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 24

3 Innhold 1 FORMÅL 5 Bakgrunn 5 Overordnet mål for prosjektet 5 Formålet med planarbeidet 5 DAGENS SITUASJON 6 Beliggenhet 6 Planavgrensning og beskrivelse av planområdet 6 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 9 Retningslinjer, lover og forskrifter 9 Forurensningsloven/ -forskriften 9 Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) 9 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 9 RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen 9 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen T1442/ Regionale rammer og føringer 10 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, 2013 (RPBA) 10 Kommunale rammer og føringer 10 Kommuneplanens arealdel Forespørselssak om oppstart av reguleringsarbeid for nytt datasenter på Stokkemyra - GBNR 420/3, 420/56 m.fl. 11 Reguleringsplaner 11 ALTERNATIVER 13 ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV 15 Innledning 15 Trafikk 15 Dagens situasjon 15 Antatte problemstillinger 15 Utredningsbehov Side 3 av 24

4 Vann, avløp og overvannshåndtering 15 Dagens situasjon 16 Antatte problemstillinger 16 Utredningsbehov 16 Friluftsinteresser/rekreasjon og barn og unge 16 Dagens situasjon 16 Antatte problemstillinger 17 Utredningsbehov 17 Naturverdier / biologisk mangfold 17 Dagens situasjon 17 Antatte problemstillinger 17 Utredningsbehov 18 Landskap 18 Dagens situasjon 18 Antatte problemstillinger 18 Utredningsbehov 18 Støy 18 Dagens situasjon 18 Antatte problemstillinger 20 Utredningsbehov 20 Forurensning 21 Dagens situasjon 21 Antatte problemstillinger 21 Utredningsbehov 21 Sammenstilling av konsekvenser 21 FORHOLD SOM OMTALES I PLANBESKRIVELSEN 22 PLANPROSESSEN, INFORMASJON OG MEDVIRKNING 23 Prosess 23 Informasjon og medvirkning 23 Framdriftsplan Side 4 av 24

5 1 FORMÅL Bakgrunn Statkraft ønsker å legge til rette for kraftintensiv industri i Norge, både eksisterende og ny industri. Datasenter er den hurtigst voksende kraftkrevende industrien i verden, og Statkraft har som mål å få etablert store datasenter i Norge. Boston Consulting Group (BCG) har estimert at det er behov for 60 nye store datasentre i Europa innen 2020 og Norge har en del komparative fortrinn i dette markedet. Kaldt klima, konkurransedyktige kraftpriser, sterkt og stabilt nett, fornybar energi, stabil økonomi og stabilt politisk klima er alle positive faktorer som gjør at Norge er attraktiv for datasenter-investorer. Fordi Norge har en del fortrinn i dette markedet har Statkraft tatt initiativ til å utvikle tomter som er interessante for datasenteraktører. For å tiltrekke seg datasenterindustrien til Norge må aktuelle lokasjoner oppfylle en del fysiske betingelser. Kortfattet ser listen over betingelser slik ut: Flate tomter på minimum 200 daa, gjerne over 1000 daa Nærhet til regional-/sentralnett og helst trafostasjon Område regulert for industri/næring Mulighet for lagring av drivstoff til nødstrømsaggregat Høy utnyttelsesgrad God infrastruktur; vei, vann og avløp Nærhet til bysentrum Nærhet til internasjonal flyplass Nærhet til skoler, universitet etc. Tilgang på minimum tre uavhengige fibernett med mørk fiber I arbeidet med å finne egnede datasentertomter på det sentrale østlandsområdet har Statkraft evaluert over 60 potensielle tomter og kommet frem til at Stokkemyra (Sundland), nær Stokke sentrum, i Sandefjord kommune tilfredsstiller mange av betingelsene som potensielle utbyggere stiller. Statkraft har derfor besluttet å utvikle Stokkemyra slik at tomten kan markedsføres til utbyggere. Overordnet mål for prosjektet Det overordnede målet for Statkraft er: Ta norsk energi i bruk i Norge slik at verdiskapning skjer her. Planleggingen vurderes å ha stor samfunnsmessig betydning. En etablering av datasenter i Sandefjord vurderes å være viktig for Norge og ikke minst for regionen, da investeringen forventes å skape mange arbeidsplasser både i anleggs- og driftsfasen. Formålet med planarbeidet Statkraft har et ønske om å tilrettelegge aktuelle tomter slik at store, internasjonale dataaktører kan etablere seg i Norge. Hensikten med planarbeidet er å sikre areal med juridisk riktig arealformål til etablering av datasenter og tilhørende infrastruktur. Planen skal utarbeides som en detaljreguleringsplan (plan- og bygningsloven 12-3), og området skal primært reguleres til industriformål. Planarbeidet har fått planid: i Sandefjord kommune Side 5 av 24

6 DAGENS SITUASJON Beliggenhet Stokkemyra ligger i Sandefjord kommune, tidligere Stokke kommune, ca. 1,5 km kjøreavstand nordvest for Stokke togstasjon og Stokke sentrum. Området ligger langs Stokkeveien, som lengre nordvest kobler seg på E18. Avstander til viktige knutepunkter: Destinasjon Avstand i km Kjøretid Sandefjord Lufthavn Torp Ca. 13,5 km Ca. 12 min Sandefjord sentrum Ca. 17,5 km Ca. 17 min Oslo Ca. 108 km Ca. 1 t, 20 min Stokke togstasjon* Ca. 1,5 km Ca. 4 min Tønsberg sentrum Ca. 14 km Ca. 15 min * Bane NOR planlegger nytt dobbeltspor gjennom Stokke, lokalisering av ny stasjon kan endres til noe lenger øst, kommunedelplan er under arbeid. Figur 2.1 Planområdets beliggenhet. Buss 130 Tønsberg Stokke er nærmeste bussrute til planområdet. Bussen går forbi planområdet langs Stokkeveien og stopper på Myrvang og Sørby. Myrvang ligger like vest for planområdet, og er den nærmeste holdeplassen. Bussen går én gang i timen. Planavgrensning og beskrivelse av planområdet Det varslede planområdet er på ca. 600 daa og er i hovedsak avsatt til råstoffutvinning (nåværende), næringsvirksomhet (nåværende), boligbebyggelse (fremtidig) og LNFR. Planområdet planlegges snevret inn i løpet av planprosessen, slik at det i hovedsak vil omfatte gnr. 420/3, 420/56 og 474/33. I tillegg vil deler av 474/3 kunne bli berørt noe ved utvidelse av trafo. Videre kan deler av gnr. 420 bnr. 1, 6, 32, 39, 47, 49, 50, 51, 64, 65, gnr. 421 bnr. 3, gnr. 473 bnr. 6, gnr. 474 bnr. 1, 2, 8, 9, 11, 12 og gnr. 662 bnr. 2 kunne komme til å bli berørt. Eiendommer mot Stokkeveien og eksisterende næringsområde kan bli noe berørt ved eventuelt behov for å sikre adkomst til utbyggingsområdet. Det er viktig å sikre tilstrekkelig areal for etablering av riktig dimensjonert veiadkomst Side 6 av 24

7 Figur 2.2 Berørte eiendommer foreløpig. Svart stiplet linje viser planavgrensning. Planavgrensningen kan bli redusert. De nærmeste omgivelsene til planområdet er næringsområder beliggende på begge sider av Stokkeveien. Mot sør grenser planområdet mot Bokemoa landskapsvernområde og Stokke sentrum. Mot nordvest og i øst grenser planområdet mot landbruksarealer. Området er flatt, en tidligere myr, og ligger m.o.h. Planområdet brukes i dag i hovedsak til torvuttak. Ved etablering av datasenter skal alt av torvmasser på planområde transporteres ut av området til et egnet område for deponering av torv og videre virksomhet. Sundland trafostasjon, vest i planområdet, blir viktig for et datasenter. Trafostasjonen eies av Skagerak Nett og mates av 5x132 kv kraftlinjer. Ved etablering av datasenter på Sundland, må dagens trafostasjon utvides for å kunne gi nødvendig kraftforsyning. Areal for utvidelse av trafostasjon samt areal for fremføring av kraftkabler kan inngå i reguleringsplanen Side 7 av 24

8 Figur 2.3 Kart som viser planens avgrensning og nærliggende områder. Sør for varslingsområdet utvikler Block Watne et boligområde. Reguleringsarbeidet for dette området vil starte sommeren Det er enighet mellom partene at eksisterende områdeavgrensning i kommuneplanen ikke er hensiktsmessig. Konkret avgrensing mot boligprosjektet vil bli avklart i løpet av planprosessen. Båndleggingssone for evt. fremtidig ringvei legges ikke til grunn i planarbeidet, ref. 061/17 i Hovedutvalg for miljø- og plansaker Se også kap om denne. Det vurderes at teknisk infrastruktur for vei, vann, avløp og energiforsyning vil være del av planforslaget, samt bli utredet eller omtalt gjennom konsekvensutredning og planbeskrivelse. I tillegg vil det gjøres vurderinger av grønnstruktur/buffer rundt tiltaket for å skjerme beboere og brukere visuelt og fysisk Side 8 av 24

9 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Retningslinjer, lover og forskrifter Forurensningsloven/ -forskriften Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, redusere mengde avfall og fremme en bedre avfallshåndtering. Miljødirektoratet og Fylkesmannen mottar søknader om forurensning fra ulike virksomheter, og kan gi utslippstillatelse på nærmere vilkår. Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Loven fastsetter krav og mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler prinsipper for offentlig beslutningstaking som skal legges til grunn for all arealplanlegging. Beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfold (kunnskapsgrunnlaget). Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Dokumentet samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Forventningsdokumentet er retningsgivende for regional og kommunal planlegging. Fylkeskommunene og kommunene har ansvar for å finne helhetlige løsninger, der lokale forhold og lokalpolitiske interesser og hensyn ivaretas, sammen med nasjonale og viktige regionale interesser. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Målet med retningslinjen er å fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling ved planlegging av arealbruk og transportsystem. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskapning og næringsutvikling, samt fremme helse, miljø og sikkerhet. Her verdiskapning/ næringsutvikling. RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjen stiller krav om at barn og unges interesser skal ivaretas i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Det stilles krav til fysisk utforming slik at barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Barn og unge blir ivaretatt i planprosessen gjennom varslinger og offentlig ettersyn, og i konsekvensutredningen hvor konsekvenser for friluftsinteresser og rekreasjon blir utredet. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen T1442/2012 T-1442 skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene anbefaler at Side 9 av 24

10 anleggseierne beregner støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. Støygrenser for de aktuelle sonene er angitt i retningslinjene. Her reservestrøm dieselaggregater. Regionale rammer og føringer Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, 2013 (RPBA) Planen fastlegger hovedtrekk i utbyggingsmønsteret i Vestfold med særlig fokus på by- og tettstedsutvikling og næringsutvikling i et 30-års perspektiv. Et hovedgrep er at planen viser langsiktige utviklingsgrenser for byer og en rekke tettsteder. Innenfor disse langsiktige utviklingsgrensene er det avklart nye arealer som kan omdisponeres til byggeformål, gitt at øvrige retningslinjer i planen følges. Deler av planområdet ligger ikke innenfor langsiktig utviklingsgrense for Stokke. RPBA er under revisjon i Kommunale rammer og føringer Kommuneplanens arealdel Figur 3.1. Gjeldende kommuneplan for tidligere Stokke kommune. Området er i dag i kommuneplanens arealdel for gamle Stokke kommune avsatt til næringsvirksomhet (nåværende), råstoffutvinning (nåværende) og boligformål (fremtidig). I tillegg er det i planavgrensningen medtatt randsoner med LNF-arealer. Statkraft har til hensikt å redusere planområdet slik at LNF-områdene ikke berøres, men det er behov for utvidelse av Sundland trafo Side 10 av 24

11 For øvrig forventes utbyggingsområdet, inkludert randsoner med vegetasjon, å ligge innenfor eiendomsgrense og areal avsatt til næring og råstoffutvinning. Det ligger i kommuneplanens arealdel en båndlegging til fremtidig vei over området. Veien var ment å være en ringvei rundt Stokke sentrum, som skulle avlaste plankryssingen med jernbanen for trafikk og avlaste Stokke sentrum for tungtransport. Ved behandling av en forespørselssak i Hovedutvalg for miljø- og plansaker ble det vedtatt at «Trasé for omkjøringsveien for Stokke sentrum tas ut av området. Alternativ trasé må ses i sammenheng med ny kommuneplan». Planforslaget for datasenter med tilhørende dokumenter vil derfor ikke vurdere forhold til båndleggingen i kommuneplanen. Arealdelen for gamle Stokke kommune har status som kommunedelplan etter kommunesammenslåingen virksom fra Forespørselssak om oppstart av reguleringsarbeid for nytt datasenter på Stokkemyra - GBNR 420/3, 420/56 m.fl. Saksnr.: 061/17, Utvalg: Hovedutvalg for miljø- og plansaker, Møtedato: MP- 061/17 Vedtak: Hovedutvalg for miljø- og plansaker anbefaler at det settes i gang reguleringsarbeid i regi av Statkraft AS for et område på Sundland (del av gnr. 420/3 m.fl.) jf. plan- og bygningslovens Hensikten er å tilrettelegge for etablering av et fremtidig datasenter på området. Følgende punkter skal inngå i utredningen: Planavgrensningen settes slik at den dekker adkomstvei og annen infrastruktur virksomheten er avhengig av. Trasé for omkjøringsveien for Stokke sentrum tas ut av området. Alt trasé må ses i sammenheng med ny kommuneplan. Det må settes på tilstrekkelig ressurser til alt reguleringsplan kan ferdigstilles innen Muligheten for å benytte spillvarme fra anlegget i nærliggende nærings- og boligformål. Planen må vise hvordan torvressursene som fjernes når datasenteret etableres skal håndteres, samt peke på mulige areal for mellomlagring av torven. Reguleringsplaner Det foreligger vedtatt reguleringsplan på del av det varslede planområdet: Planid: Sundland Endelig vedtatt arealplan - ikrafttredelsesdato: Figur 3.2 viser bl.a. reguleringsplanen. Området er regulert til: Høyspenningsanlegg Forretning/kontor/industri Parkbelte industriområde Kjørevei Offentlig trafikkområde Bussholdeplass Landbruksområde Spesialområde Gang- og sykkelvei Side 11 av 24

12 Figur 3.2. Oversikt over vedtatt reguleringsplan innenfor området Side 12 av 24

13 ALTERNATIVER Planarbeidet utreder ett utbyggingsalternativ, dvs. et forslag som åpner for bygningsmasse i størrelsesordenen opp til m 2. I konsekvensutredningen vil alternativet sammenlignes mot et 0-alternativ som innebærer at dagens situasjon legges til grunn, dvs. videreføring av dagens aktiviteter på området. Datasenteret tenkes strukturert som frittstående datalagringshaller, hver på om lag m 2 og inntil 20 meters høyde. I tillegg til datalagringshaller skal det også etableres et administrasjonsbygg, som forventes å være av mindre skala. Det legges i utgangspunktet opp til en etappevis utbygging av området, med et antatt tidsintervall på 2-4 år mellom ferdigstillelse av de enkelte datalagringshallene. Det varslede området er større enn hva om som tenkes utviklet til datasenter. En innsnevring vil bli foretatt i forbindelse med utformingen av reguleringsplanen. Arealet som tenkes utviklet for datasenter vil være inntil 600 daa. Arealets utstrekning er i stor grad definert av nåværende eiendomsgrenser i området. Forslag til arealdisponering følger av nedenfor stående konseptskisse. Sør for det varslede området er et boligområde under planlegging. Figur 4.1. Tidligfase konseptskisse. Mulig utnyttelse av planområdet. Adkomst til datasenteret planlegges opparbeidet med tilkobling til fylkesvei 560 Stokkeveien vest i planområdet, sannsynligvis i samme punkt som dagens kryss mellom Sundlandveien og Stokkeveien. Parkering for virksomheten planlegges lokalisert innenfor planområdet, i tilknytting til bygningsmasse. Tilknytning til strøm, vann og fiber vil bli løst via tilkobling til eksisterende infrastruktur i området. Vest i planområdet ligger en større trafostasjon med 5x132kV spenning. Kraftlinje over eiendom må legges Side 13 av 24

14 om. Dette vil i så fall bli behandlet etter eget regelverk i energilovgivningen og ikke som en del av denne reguleringsplanen. Eventuell utnyttelse av overskuddsvarme fra datasenteret for oppvarming av bebyggelse i tilgrensende områder vil bli utredet som del av planarbeidet. Overvann planlegges i størst mulig grad infiltrert på egen tomt eller fordrøyet før påslipp til stedlig bekkesystem eller kommunalt nett. Det antas at ferdig utbygd anlegg vil ha et bemanningsbehov på rundt 100 årsverk. I tillegg kan det komme synergieffekter som antas å kunne gi et tilsvarende omfang av sysselsetting innenfor leverandørindustri, servicenæring etc. andre steder i nærområdet/regionen. Det antas at planforslaget vil stille krav om skjermingsvegetasjon rundt datasenteret. Figur 4.2. Eksempelillustrasjon. Visualisering av Apples anlegg i Viborg. Store bygningsvolumer i en grønn innramming Side 14 av 24

15 ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV Innledning Her beskrives forhold som anses som vesentlige i plansaken - beslutningsrelevante spørsmål. Temaer som vurderes å være beslutningsrelevante (i denne saken) er omtalt under i kap. 5.2 til 5.7. Andre temaer som skal omtales i planbeskrivelsen, men som ikke vurderes å være aktuelle som konsekvensutredningstemaer, er omtalt i kap. 6. I konsekvensutredningen (KU) vil det planlagte tiltakets virkninger for miljø og samfunn bli vurdert. KUen utarbeides med utgangspunkt i fastsatt planprogram. I arbeidet med KUen vil fokus bli tilstrebet rettet mot hva som reelt kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og hva som kan anses som beslutningsrelevant. For de temaer der det er hensiktsmessig legges det opp til en vurdering av områdets verdi, tiltakets antatte omfang/påvirkning og deretter vurdering av konsekvens (i tråd med metodikk med Statens vegvesens veileder for konsekvensvurderinger V712). For andre temaer beskrives metode kort under temaet. Foreliggende data vil bli gjennomgått og nyttiggjort, så langt disse er tilgjengelige og av relevans for utredningsoppgaven. I de tilfellene nødvendige data ikke er tilgjengelige, av ny nok dato, eller høy nok kvalitet, må supplerende datainnsamling foretas. Det legges opp til at det utarbeides et fagnotat for hvert utredningstema, og at alle fagnotatene sammenfattes i egen samlerapport eller eget kapittel i planbeskrivelsen. Trafikk Dagens situasjon I henhold til Statens vegvesens nettside vegvesen.no/vegkart, er årsdøgntrafikken (ÅDT) på fv. 560 Stokkeveien ca kjt/ døgn. Fartsgrensa er 60 km/t på Stokkeveien. Det er ensidig (sørsiden) gang- og sykkelvei på strekningen mellom Stokke Ravei og Bokemoa, og tosidig fortau fra Bokemoa til Stokke sentrum. Antatte problemstillinger Tiltaket vil medføre økt trafikk til og fra området. Det antas at mengden trafikk tiltaket genererer i driftsfase vil være beskjedent i forhold til dagens ÅDT, men at det må gjøres vurderinger rundt forventet trafikkmengde i anleggsfase og eventuelle behov for trafikale tiltak på fv. 560 og internveier til planområdet. Utredningsbehov Det skal gjøres en vurdering av trafikksituasjonen både i anleggsfasen, og i en fremtidig situasjon etter utbygging. Temaer som vil belyses er trafikkmengde og trafikkavvikling, trafikksikkerhet, kollektivdekning samt forhold knyttet til sykkel- og gangtrafikk Side 15 av 24

16 Vann, avløp og overvannshåndtering Dagens situasjon Dagens kommunale vannforsyning i området består av langsgående vannledning ø300 mm i Stokkeveien, med avgrening i form av en ø225 mm ledning som forsyner eksisterende næringsområde sør på tomta. Videre finnes det en ø150 mm vannledning fra Stokkeveien, via skogkanten nord for Bokemoa, som forsyner byggefelt sørøst for planområdet. Spillvannsledning ø250 mm med selvfall er etablert sammen med vannledningen i næringsfeltet, med avløp østover gjennom Stokkemyra. Ca. midt på traséen er det etablert en pumpestasjon som distribuerer spillvannet videre mot fellesledning ø315 mm som krysser Grimestadveien ut av området. Det finnes en ø600 mm overvannsledning i næringsfeltet, som har utløp direkte til forsenkning som følger østgående industrivei. Videre fremstår nordre del av feltet, som hovedsakelig består av torvuttak, som gjennomgående bløtt, og noe uoversiktlig med tanke på avrenningssituasjon. Det finnes flere åpne vannveier av ulik størrelse, som leder ned mot sørøstre del av området, hvor vannet renner videre ut mot bekk som krysser Grimestadveien og fører mor Akersvannet. Ca. midt i feltet er det en forsenkning hvor det er anlagt en provisorisk pumpestasjon. Antatte problemstillinger Topografisk sett er feltet i hovedsak flatt. Dette tilsier at det kan bli utfordrende å lede bort avløp ved selvfall. Det finnes i dag pumpeløsninger for både spillvann og overvann innenfor området, og det er nærliggende å anta at dette blir gjeldende også i fremtiden. For overvann vil tiltaket medføre stor grad av fortetting, som igjen stiller betydelige krav til helhetlig planlegging av overvannshåndtering for området. For å løse dette på en god måte er det nødvendig å sette av tilstrekkelig med arealer til lokale overvannstiltak. Eventuelt behov for brannslukkevann, kapasitet og eventuelle løsninger for dette må løftes opp i utredningen. Utredningsbehov I samråd med Sandefjord kommune må det avgjøres om dagens VA-anlegg i området har kapasitet for å tåle økt belastning. For vannforsyning gjelder dette en vurdering av om det er nok mengde og trykk tilgjengelig for både forbruk og brannslokking. For spillvann må kapasitet for dagens pumpestasjon og ledning vurderes. Dersom nødvendig kan det bli aktuelt å utvide VA-nettet også utover i planområdet. Håndtering av overvann skal vurderes og foreslås. Friluftsinteresser/rekreasjon og barn og unge Dagens situasjon Det finnes ingen registreringer av aktuelle friluftsnteresser og det er ikke kjent at planområdet eller tilgrensende områder er i bruk som rekreasjonsområde og/eller leke- og oppholdsområder for barn og Side 16 av 24

17 unge. Bokemoa landskapsvernområde ligger sør for planområdet og er et større område med parkmessig bøkeskog. Dette brukes hyppig til arrangementer og i ulik rekreasjonssammenheng. Bokemoa skole og Stokke ungdomsskole ligger henholdsvis øst og sør for Bokemoa, og fv. 560 er skolevei for elever som bor vest for planområdet. Antatte problemstillinger Med friluftsliv menes opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Tiltakets påvirkning på Bokemoa som rekreasjonsområde, tiltakets påvirkning på evt. andre områder for friluftsliv og lek, samt tiltakets påvirkning på områder hvor barn og unge ferdes skal vurderes. Utredningsbehov Det skal vurderes og illustreres hvordan planområdet eksponerer seg fra Bokemoa og om tiltaket vil endre Bokemoa som rekreasjonsområde. Sammenhengen mellom planlagt grønnstruktur rundt tiltaket og eksisterende grønnstruktur skal synliggjøres, og eventuell påvirkning av eksisterende stier, løyper og rekreasjonsområder skal vurderes. Muligheten for fremtidig friluftsliv i og nær planområdet skal omtales. Utredningen baseres på kjent kunnskap tilgjengelig hos relevante myndigheter og organisasjoner, inkludert kart til bruk for rekreasjon. Naturverdier / biologisk mangfold Dagens situasjon Det er registrert noen rødlistearter og øvrige arter av interesse i eller nær planområdet (Artskart 2017). Dette er ulike fugler, hare (NT), og planten bakkeknapp (EN). Av fugler er det rundt 20 rødlistearter som er registert i planområdet. Det er sannsynlig at artene vipe (EN), sanglerke (VU) og dverglo (NT) kan hekke her. De øvrige artene er trolig observasjoner av trekkende eller rastende individer. Når det gjelder bakkeknapp er dette en art som finnes viltvoksende på Hvaler og i Moss, da i tilknytning til solvarm, baserik tørrbakke. Observasjonen på Sundland er med svært stor sannsynlighet et individ som har forvillet seg ut fra en hage. Av pattedyr er det gode forekomster av rådyr og bever i området. Områdets bruk til intensiv torvtekt og tilhørende lagring av store jordmasser tilsier at det kan finnes en god del svartelistearter i området. I Artskart ligger det registreringer av kanadagullris (SE) og fagerfredløs (HI). I tillegg ble det på oppstartsbefaring observert vinterkarse (SE), kjempebjørnekjeks (SE) og russekål (HI). Innenfor planområdet er det et kunstig våtmarksområde som ikke er registrert i Naturbase. Man bør vurdere dette opp mot DN-håndbok 13. Av naturtyper er det registrert noen dammer. Bokemoa landskapsvernområde ligger sør for planområdet på en utløper av Raet, og i området finnes det flere tydelige strandvoller fra isens tilbaketrekking. Vegetasjonen er preget av bøk, som har tett løvverk i trekronene og derfor gir mye skygge om sommeren. Dette gir et sparsomt feltsjikt, med stort innslag av tidlig blomstrende planter som hvitveis. Derimot er det en rik flora av sopp; det er funnet over 100 arter, hvorav noen er sjeldne og flere bare finnes i bøkeskog. Antatte problemstillinger Tiltakets direkte og indirekte påvirkning på verdifulle naturtyper, rødlistearter og håndtering av evt. fremmede arter er viktige problemstillinger i arbeidet Side 17 av 24

18 Utredningsbehov Området skal befares av naturfaglig kompetent ressurs og tidligere registreringer skal bekreftes, evt. suppleres. Tiltakets konsekvenser for stedlige verdier skal vurderes, og det skal vurderes om tiltaket kan ha virkninger på verdiene innenfor Bokemoa landskapsvernområde. Biologisk verdi og eventuell påvirkning på dammene skal vurderes. Det skal sammenstilles hvordan prinsippene i naturmangfoldloven er tatt hensyn til og vektlagt, og eventuelt avbøtende eller kompenserende tiltak skal beskrives. Hvis det er behov for oppfølgende tiltak skal dette foreslås. Landskap Dagens situasjon Planområdet er opprinnelig et flatt myrområde som ligger i en forsenkning mellom Raet i nordvest, Bokamoa i sør og Holtanåsen og Kjetilstuåsen i øst. På den andre siden av høydedragene i øst ligger Akersvannet. Både Raet, Bokemoa og Akersvannet er landskapselementer av stor verdi. Ellers ligger planområdet tett inn mot boligbebyggelsen i Stokke i sør. Et vegetasjonsbelte med varierende bredder omkranser de flate myrområdene og danner en visuell buffer mot omgivelsene. Området er grøftet, og all gjenstående torv er lagt opp i ranker for å drenere ut vann. Antatte problemstillinger I reguleringsplanen bør man sikre en tilstrekkelig bred buffersone for å hindre innsyn fra omgivelsene. Svært høye haller vil kunne være utfordrende mhp. skjerming. I tillegg blir det viktig å utrede tiltakets synlighet og påvirkning på det nye boligområdet som er under planlegging, Raet og Bokemoa. Utredningsbehov For tema landskapsbilde skal det utredes konsekvenser med utgangpunkt i metodikken i Statens vegvesens håndbok V712. Temaet omfatter visuelle og estetiske verdier i landskapet og konsekvensene av tiltaket for disse verdiene. Det skal utarbeides en landskapsanalyse av eksisterende situasjon som viser vesentlige landskapselementer og sammenhenger. Landskapsverdier som bør ivaretas i reguleringsplanen skal kartlegges. Det skal gjøres vurderinger av synlighet/fjernvirkning av det planlagte anlegget. Det skal vurderes hvordan det skal kunne etableres en skjerming som er omfattende nok for å dempe de landskapsmessige effekter av tiltaket. Konsekvensene for synlighet skal visualiseres. Støy Dagens situasjon Det er i dag en industri som tar ut torv og bearbeider torvprodukter. Det er ikke kjent om virksomheten er konsesjonsbelagt og hvorvidt eier/driver har utarbeidet støysonekart Side 18 av 24

19 Veitrafikkstøy Mht. veitrafikkstøy, så er det utarbeidet støysonekart for år 2025 i regi av Statens vegvesen. Det er ukjent hvilken ÅDT som inngår i beregningene. Dagens ÅDT på fv. 560 er 6000 kjøretøyer pr døgn. Støysonekart er vist i Figur 5.1. Figur 5.1. Støysonekart for FV560 og aktuelt område for år Flystøy Torp Sandefjord lufthavn ligger i nærheten av området Sundland. Figur 5.2 under viser flystøysonekart for år 2018 (utarbeidet i 2008) som er det mest oppdaterte støysonekart tilgjengelig. Det viser at gul flystøysone på det nærmeste ligger ca. 1,5 km fra det aktuelle planområdet. Det skal derfor ikke være behov for å utrede tema flystøy i videre saksbehandling Side 19 av 24

20 Figur 5.2. Flystøysonekart for Torp Sandefjord lufthavn Prognoseår 2018 Viser gul og rød støysone. Antatte problemstillinger Det skal bygges store industrihaller med stort energibehov. Disse anleggene trenger avbruddsfri energiforsyning. Det er derfor behov for store anlegg med nødstrøms-aggregater og/eller avbruddsfri strømforsyning i form av batteribanker. Dette i tillegg til generell trafikkvekst og trafikk til og fra anlegget vil være utredningstema for støy/akustikk. Med hensyn til planlagt boligutbygging sør for et nytt anlegg på Sundland vil støyfaget kunne gi innspill til prosjektet om effekt av ulike plasseringer av støyende utstyr på nye installasjoner. Utredningsbehov Nødstrømsaggregater skal testkjøres 1 time hver 14. dag. Støy-faget vil utarbeide simuleringsmodell for test- og driftssituasjon av nødstrømsaggregater og fremtidig trafikksituasjon som inkluderer forventet trafikkvekst på vei som en følge av anlegget. Dette rapporteres som støysonekart i fagnotat/kapittel i hovedrapport. I tillegg vil det bli gjort vurderinger omkring støy i anleggsfase Side 20 av 24

21 Forurensning Dagens situasjon Det er ikke registrert forurenset grunn innenfor planområdet i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase (per d.d.). Det er heller ikke grunn til å forvente at tidligere bruk kan ha bidratt til at større områder er forurenset. Det kan imidlertid ha foregått lagring av oljeprodukter eller andre kjemikalier, eller det kan ha forekommet brudd på hydraulikkledninger på anleggsmaskiner, som kan ha forurenset grunnen lokalt. Antatte problemstillinger Datasenterets krav til kontinuerlig drift medfører behov for dieselaggregater som kan fungere ved strømbrudd / i en avvikssituasjon. Utslippsproblematikk fra større tankanlegg og fremføringsanlegg for drivstoff til aggregater, oppfylling av tankanlegget med tankbil m.v. er derfor utfordringer som må omtales. Dersom en petroleumstank overstiger et visst volum vil denne omfattes av Tankforskriften (forurensningsforskriftens kap. 18). Forskriftens krav innebærer bl.a. spesifikasjoner for anlegget som skal redusere faren for forurensningsspredning, f.eks. oppsamlingsbasseng rundt tanken. Risiko for forurensningsspredning via lokale bekkedrag til Akersvannet må omtales i forbindelse med både anleggs- og driftsfase. Torv inneholder naturlig mye organisk stoff (TOC). Det foreligger visse begrensninger til deponering av jordmasser med TOC-innhold over 5 %. Det er sannsynlig at torvmasser fjernes i forkant av eiendomsoverdragelse, men det er ikke helt klart hvorvidt absolutt alle masser vil fjernes. Utredningsbehov Det skal kartlegges nærmere om det er mistanke om forurensning i grunnen på området (fase 1- kartlegging), gjennomføres prøvetaking av masser dersom det er avdekket mistanke om forurensning, og ved påvisning av forurensning utarbeides en tiltaksplan for forurenset grunn. Håndtering av eventuelt gjenværende jordmasser med forhøyet innhold av TOC (> 5%) må avklares. Behovet for utslippstillatelse eller klimakvoter i forbindelse med periodisk testkjøring av nødaggregatene må avklares med Fylkesmannen i Vestfold. Det skal utarbeides et overordnet miljøprogram som et minimum omfatter temaene støy, naturmiljø og utslipp til grunn, vann og luft. Det må i dette overordnete miljøprogrammet legges opp til at det i driftsfase gjennomføres miljørisikovurdering av drift og at det utarbeides beredskapsplaner for virksomheten. Sammenstilling av konsekvenser En samlet konsekvensutredning skal inneholde en sammenstilling av konsekvensene. Dette gjøres i eget kapittel i planbeskrivelsen, med en oppsummering av alle konsekvensutredningstemaer. Sammenstillingen gjøres i en samletabell. Det vil også foreslås avbøtende tiltak for relevante temaer i sammenstillingen Side 21 av 24

22 FORHOLD SOM OMTALES I PLANBESKRIVELSEN Temaer som ikke skal utredes i konsekvensutredningen, men som omtales i planbeskrivelsen: Energibruk, kapasitet og tilførselssikkerhet Kulturminner: Størstedelen av planområdet er preget av nyere terrenginngrep, bl.a. torvuttak. Det kan være et visst potensiale for funn av ytterligere automatisk freda kulturminner i planområdets randsoner, hvor terrenget synes mer intakt. Hvorvidt arkeologisk registrering er nødvendig for å oppfylle undersøkelsesplikt etter kulturminneloven 9 må vurderes av Vestfold fylkeskommune. Virkninger for kulturminner og kulturmiljø vil omtales i planbeskrivelsen, på grunnlag av informasjon i kulturminnedatabaser, og eventuelt registreringsrapport fra Vestfold fylkeskommune. Tomteopparbeidelse / flytting av dagens torvindustri Håndtering av spillvarme Virkninger for jord- og skogbruksressurser Lokale og regionale virkninger: Planforslaget legger til rette for avvikling av torvuttaket, samtidig som det legger til rette for ny næringsvirksomhet og en økning i antall arbeidsplasser. Dette vil kunne gi flere arbeidsplasser, både gjennom direkte sysselsetting og som følge av positive ringvirkninger for området. Grunnforhold og eventuelle tiltak som er nødvendige for å ivareta områdestabilitet og setningsfare Buffersoner rundt datasenteret, inngjerding og mulighet for alternativ bruk av buffersoner Det vil for reguleringsplanen bli gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse i henhold til plan- og bygningsloven 4-3. ROS-analysen er en kvalitativ, baserer seg på tilgjengelig informasjon og gjennomføres i tråd med DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i kommunenes arealplanlegging». Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Konsekvensene av de uønskede hendelsene beskrives i forhold til menneskers liv og helse, samfunnsstabilitet og materielle verdier. I henhold til plan- og bygningsloven 4-3 skal analysen vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Forhold forventet klima er en integrert del av analysen. ROS-analysen skal identifisere, beskrive og vurdere reell fare i forhold til fastsatte sikkerhetskrav og dekke det areal som planen omfatter. Arbeidsmetodikk og analyse tilpasses planområdets kompleksitet. Analysen er i hovedsak avgrenset til vurdering av ferdig løsning. Dersom det evt. eer spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som avdekkes i fareidentifikasjonen, håndteres også disse i analysen. Resultatene blir presentert i en egen rapport hvor det også formuleres eventuelle risikoreduserende tiltak Side 22 av 24

23 PLANPROSESSEN, INFORMASJON OG MEDVIRKNING Prosess Tiltak og tilhørende planarbeid for industrianlegg av dette omfanget omfattes av "Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven", som har til hensikt å sikre at hensyn til miljø og samfunn blir ivaretatt under utarbeidelse av planer og etablering av tiltak. Forskriftens 2 og 3 tar for seg hvilke planer om skal konsekvensutredes. Dette tiltaket utløser krav om konsekvensutredning på grunn av samlet størrelse på bygg over m 2, samt at formål på arealer som skal brukes vil være i strid med kommuneplanens arealdel. Når det stilles krav om en fullstendig konsekvensutredning skal det ved oppstart av planarbeidet utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslag og konsekvensutredningen som utarbeides i neste omgang. Planprogrammet skal på høring til regionale og statlige myndigheter, til grunneiere og naboer som kan bli berørt og til andre interesser i seks uker. Med innspill som kommer i høringen av planprogrammet fastsettes planprogrammet i bystyret, og dette legger føringer for utarbeidelse av planforslag og konsekvensutredning. Foruten planbeskrivelse med konsekvensutredning, vil planforslaget bestå av et plankart med tilhørende bestemmelser som angir rammer for bruk og utforming av arealene innenfor planens avgrensing. Her fastsettes plassering av byggegrenser, grad av utnytting, bygningshøyde, funksjonsog kvalitetskrav med mer. Reguleringsplaner har til hensikt å sikre at bygge- og anleggstiltak gjennomføres på en sikker måte, og at det tas hensyn til tiltakenes virkninger for miljø og samfunn. Det foreslås for dette tiltaket at planprosessen starter med en noe mer omfattende enn vanlig ROSanalyse for særskilt fokus på sårbarhet og risikomomenter, for tidlig å kunne kartlegge temaer og elementer som bør vies spesiell oppmerksomhet underveis i planprosessen. Det tas sikte på å gjøre analyse av elementer som vil kunne medføre fare for samfunn og miljø. ROS-analysen skal følge planforslaget. Planforslaget skal, etter en førstegangsbehandling, sendes på offentlig ettersyn og høring, til de samme instanser som planprogrammet sendes til. Etter høring vil kommunen og forslagsstiller samarbeide om å revidere planforslaget, behandle og vurdere merknader til planforslaget, før planen klargjøres for annen gangs behandling og vedtak. Informasjon og medvirkning Av plan- og bygningsloven 1-1 følger det at planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. I tillegg til at berørte offentlige organer og andre berørte aktører varsles i forbindelse med varsel om oppstart/utleggelse av forslag til planprogram, samt offentlig ettersyn av planforslaget, ser tiltakshaver det som formålstjenlig at det legges opp til to folkemøter i løpet av planprosessen ett i hver av de to høringsperiodene. Tiltakshaver og Sandefjord kommune kan da svare på faglige spørsmål og presentere faglig innhold. Det første folkemøtet er berammet til 20. juni, kl i kommunestyresalen (Storevar) i Stokke Side 23 av 24

24 Framdriftsplan Det er lagt opp til følgende fremdrift for planarbeidet: Planprogram: april-juni 2017 Høring planprogram: juni-juli 2017 Fastsettelse planprogram: tidlig høst 2017 Utarbeide planforslag med konsekvensutredning: august-september 2017 Innsending førstegangsbehandling: september 2017 Planforslag offentlig ettersyn: oktober-november 2017 Planforslag annengangsbehandling og vedtak: før nyttår Side 24 av 24