Pasientkutt for Nestleiar Arnt Ove Wiik (t.v.) og leiar Kjell Viken i Dalsfjord Fyrmuseum.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasientkutt for Nestleiar Arnt Ove Wiik (t.v.) og leiar Kjell Viken i Dalsfjord Fyrmuseum."

Transkript

1 NA Næravisa Til tross for disse dystre tallene når det gjelder likestilling på topplan, kan vi berømme kommunene i Næravisas nedslagsområde. Leiar, side 2 Pent brukt Næravisa reiste på skattejakt til de to bruktbutikkene i Volda og Ørsta og fant noe for enhver smak. Side 8 og 9 Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 13 Onsdag 3. oktober 2007 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS Pasientkutt for Nestleiar Arnt Ove Wiik (t.v.) og leiar Kjell Viken i Dalsfjord Fyrmuseum. Vil ha millionmuseum Dalsfjord Fyrmuseum ynskjer å byggje nye lokaler til 16 millionar kroner. Side 10 og 11 Helse SunnmøreSide 3 Disko og folkedans Barna storkoser seg på leikarring i Ørsta. Side 14 og 15 Volda kan dyrke fram toppspillere Side 13 Fagerhol tok over I går sa kommunestyret i Ørsta farvel til ordførar Hans Olav Myklebust (Frp). I dag har Gudny Fagerhol (Ap) Vi er òg på nett: sin første dag i ordførarstolen. Ho lovar mellom anna å styrke satsinga på eldrebustadar. Side 4

2 2 NA Næravisa meiner Leiar - kommentar Næravisa onsdag 3. oktober 2007 Flere tiaraer, takk Årets valg har gitt rekordmange kvinnelige ordførere rundt om i Norges land. Foreløpige beregninger viser at andelen har økt med seks prosent siden forrige kommunevalg. En positiv utvikling? Ja, helt klart, men la oss ikke hvile på laurbærene riktig ennå. I 2003 var kvinneandelen blant landets ordførere sytten prosent. I år er den tjuetre. Det betyr altså at menn sitter i hele 77 prosent av kommunenes sjefsstoler. Kvinner toppet kun 30 prosent av listene ved årets kommune- og fylkestingsvalg. Det er på tide å rette en neglelakkpyntet pekerfinger mot partiene som ikke setter flere kvinner øverst på listene sine. Det handler om å ivareta demokratiet ved å sikre representasjon. Det er lite sannsynlig at det er tre ganger så stor sjanse for å finne de beste kandidatene til ledervervene blant menn. På verstingetoppen finner vi Møre og Romsdal. Kommunene i fylket ligger an til landets laveste andel kvinnelige ordførere. I bare fem av 36 kommuner blir det en kvinne som sitter med makten. Til tross for disse dystre tallene når det gjelder likestilling på topplan, kan vi berømme kommunene i Næravisas nedslagsområde. Volda har i fire år vært ledet av en kvinne, og i går ble også ordførerkronen i Ørsta byttet ut med en tiara, da Gudny Fagerhol (Ap) tok over vervet fra FrPs Hans Olav Myklebust. At sistnevnte parti måtte skyves ut av posisjon for at en kvinne skulle innta makten, er for øvrig ingen stor overraskelse. Blant sine foreløpig tolv ordførere har FrP bare Eva Kristin Andersen i Fredrikstad å vise til. Vi mener at dersom likestilling skal være et politisk budskap, må partiene selv vise vilje til nettopp dette. Illustrasjon: Marianne Melgård Diktatorklubben Sudan, Somalia, Zimbabwe og Kongo er bare et knippe land på det afrikanske kontinentet som er rammet av blodige konflikter og endeløse katastrofer. Den afrikanske unionen (AU) har i fem år forsikret verden om tiltak som skal stoppe urettferdigheten det afrikanske folket opplever. Problemet oppstår imidlertid når unionens ledere ikke ser lenger enn sin egen sparebørse. Ien tale i 2005 reflekterte lederen for Den afrikanske unionen, Alpha Oumar Konarè, over situasjonen på kontinentet med følgende ord: Vi må først og fremst stole på oss selv. Vi må lære noe gjennom disse årene. Dessverre ser det ikke ut til at tankene har munnet ut i annet en svevende ideer og drømmer. For mens diktator Robert Mugabe ruinerer Zimbabwe for økonomiske og politiske ressurser, sitter unionens ledere og tvinner tomler. Mugabe har siden midten av 1980-tallet tømt landet for naturressurser og jaget store deler av befolkningen over landegrensen. I Den afrikanske unionen framstår den samme mannen som en leder med handlingskraft og arbeidsvilje. Kampene i Darfur og Somalia er Den afrikanske unionens aller største utfordring. Til tross for at AU bidrar med flere tusen soldater i området, strekker verken ressursene eller økonomien til for å holde arbeidet ved like. Eller til å se forventede resultater. Og under unionens toppmøte i år, ble ikke konfliktene i Somalia og Darfur nevnt med et eneste ord. Problemet med Den afrikanske unionen er ikke bare knyttet til de politiske forholdene internt i Afrika. Samarbeidet med Europa og USA vitner om en maktarroganse som ikke kan forsvares av noe toppolitisk lederskap. I september gjorde den britiske statsministeren, Gordon Brown, det klart at han ikke stiller på det felles toppmøtet mellom AU og EU i desember, dersom Mugabe fremdeles får fritt spillerom. Denne oppfordringen har ingen i Den afrikanske tatt på alvor. Mangel på økonomiske midler er en gjenganger i afrikansk politikk. Kontinentet er nesten ribbet for handelsforutsetninger, og sliter med å bygge en økonomisk grunnmur i oppbyggingen av landene. Regningen for AU- finansieringen havner i postkassen til svært mange vestlige land, Norge inkludert. Til nå har svært få krav blitt stilt bak disse sjekkene, med det resultat at pengene havner i helt andre hender enn de som virkelig trenger det. Skal finansieringen holde fram, må Den afrikanske unionen vise at pengene er vel investert. Afrikas maktesløshet kan ikke tilskrives Den afrikanske unionen alene. Kontinentets historie og forutsetning er for sammensatt til det. Også vestlig bistandspolitikk må ta sin del av skylden. Men skal det afrikanske folket virkelige kunne stole på sine ledere, må det langt mer overbevisende vilje og handlekraft til. Afrika har ikke lenger tid til å lære av sine feil. Disse feilene må nå rettes opp. MARTHE BERGE PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Ansvarleg redaktør: Vidar Eikrem, Redaktør: Katarina Lunde Redaksjonen: Marthe Berge, Line Brustad, Øystein Eian, Andreas Nilsen Ervik, Håvard Fossum, Martin Gustafson, Sigbjørn Høidalen, Hilde Staalesen Lilleøren, Katarina Lunde, Marianne Melgård, Ingvild Myklebust, Sissel Iren Skjerdal, Sverre Øvrelid Steen, Veronika Olsen Søum, Lars Anders Bolsø Vestad TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa onsdag 3. oktober Styret i Helse Sunnmøre blir orientert i dag Krav om å behandle 900 færre pasientar Som det no ser ut må Helse Sunnmøre neste år trappe ned det somatiske tilbodet tilsvarande 900 pasientar og spare inn 50 nye millionar kroner. SIGBJØRN HØIDALEN Styret i Helse Midt-Norge har vedteke at helseføretaket behandlar for mange pasientar, i høve det som finst av pengar. Neste år må tilbodet trappast ned tilsvarande 1430 normalpasientar, av dette heile 893 innanfor Helse Sunnmøre, det vil seie sjukehusa i Volda og Ålesund, sine grense. Denne nedtrappinga blir svært krevjande, innrømmer administrerande direktør Astrid J. Eidsvik i Helse Sunnmøre. Ho vil ikkje gå inn på kva type pasientar som står i fare for å misse tilbodet. Dette må eg no diskutere med styret. Det einaste eg kan seie, er at nedskjeringa ikkje vil gå utover dei som treng øyeblikkeleg hjelp, fortel Eidsvik. Pasientar innanfor psykisk helse er heller ikkje omfatta av nedtrappinga. Nye kutt Styret i Helse Sunnmøre har i dag møte der dei diskuterer rammene for neste år. Kor mange pasientar som skal behandlast, ligg inne som ein av føresetnadene for 2008-budsjettet. Det same gjeld eit negativt driftsnivå i 2007 på heile 14,5 millionar kroner. For inneverande år har me hatt pålegg om å spare 85 millionar kroner. Sjølv med nye sparekrav som nett er sendt ut til dei ulike avdelingane, vil me berre greie å knipe inn 70,5 millionar. Det negative avviket dreg me med oss inn i neste år, forklarar Eidsvik. Totalt ligg det an til at Helse Sunnmøre i 2008 må spare 50 millionar kroner i høve Statsbudsjettet Økonomidirektør Arild Eiken i Helse Sunnmøre uttalte nylig at han ikkje har fått signal om auka driftsløyvingar frå staten neste år. Snarare tvert om, som Eiken sa. Det er likevel forventningar knytt til statsbudsjettet som blir lagt fram fredag denne veka. Me er sjølvsagt spente på kva rammer helseføretaka vil få, seier informasjonssjef Tor Harald Haukås i Helse Midt- Norge. Dessutan skal Helse Midt- Norge i midten av oktober sjå på ein ny modell for korleis fordele pengane mellom dei lokale helseføretaka. For Helse Sunnmøre er det difor fleire føresetnader som må avklarast før dei kan vedta det endelege budsjettet, peikar Haukås på. TOMME SENGER: Sjukepleiar Hilde Helset ved Volda sjukehus kan få fleire tomme senger å trille på om Helse Midt-Norge sin spareplan blir sett ut i livet. Fakta Helse Midt-Norge RHF (regionalt helseføretak) har overordna ansvar for spesialhelsetenestene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Helse Sunnmøre er underlagt Helse Midt- Norge RHF. Helse Sunnmøre består av Ålesund sjukehus, Volda sjukehus pluss eigne senter for psykiatri og rehabilitering. Skal evaluere fødestenginga Kvinneklinikken ved sjukehusa i Volda og Ålesund undersøker no grundig korleis sommarstenginga av fødeavdelinga i Volda slo ut. Me sender ut spørjeskjema til mødrene som blei råka, til legane og jordmødrene og til alle tilsette ved føde- og gynekologiavdelingane i Volda og Ålesund, fortel Idunn Myklebust, medisinsk ansvarleg for kvinneklinikken. Ut frå svara skal me lage ei saksutgreiing til styremøtet i Helse Sunnmøre den 5. november, legg ho til. Økonomidirektør Arild Eiken la tidlegare i haust fram tal som syner at Helse Sunnmøre spara kroner på at fødeavdelinga i Volda heldt stengt i juli. No skal òg andre faktorar på bordet. Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad sa rett før sommarferien at økonomi åleine ikkje skal brukast som grunn til å halde fødeinstitusjonar sommarstengt. Gravide og fødande skal sikrast tilbod av god kvalitet og kontinuitet, uttalte ministeren i ei pressemelding då.

4 4 Voldastudent kapret pris Line Halvorsen sin film USA mot Al- Arian ble kåret til beste nordiske dokumentarfilm under Nordisk Panorama. Line Halvorsen er tidligere student ved fjernsyn- og dokumentarfilmstudiet ved Høgskulen i Volda. Prisen for beste nordiske dokumentarfilm er sponset av den finske tv-kanalen YLE og består av Euro. Filmen er vist ved ei rekke festivaler og har mottatt flere norske og utenlandske priser Fagerhol gjer det klart: Næravisa onsdag 3. oktober 2007 Tek ikkje attval Gir to mill til strakstiltak Statens vegvesen gir nå to millioner til strakstiltak på Europavei 39 ved Liadal i Ørsta. Det siste halvåret har det på denne strekningen vært fem med tungtransport. Arbeidet med veien begynner allerede i november, forteller Regionsjef i Veivesenet, Berit Brendskag Lied til NRK. Ny redaktør i Sumpen Som første kvinne i Sunnmørspostens 125 årige historie, trer nå Hanna Relling Berg (49) inn i stillingen som Sunnmørspostens nye sjefsredaktør- Hun tar over for Harald Kjølås som ble konstituert i stillingen da Harald H. Rise ble konserndirektør i Edda Media. Relling Berg har tidligere vært reportasjesjef og kulturog featureredaktør i samme avis. Ny eier på Cafe de France Etter det Næravisa kjenner til, har Cafe de France nå fått nye eiere, og samtidig skiftet navn til The France Music Bar. Fortsatt på Norsktoppen I forrige utgave av Næravisa kom det fram at voldabandet Merkesteinane lå på femte plass på norsktoppen. Denne uka har bandet klatret på lista, og befinner seg nå på fjerde plass på lista. MAKTSKIFTET: Gudny Fagerhol (Ap) takka ein rørt Hans Olav Myklebust (Frp) for innsatsen han har gjort for Ørsta kommune dei fire siste åra. I går fekk Gudny Fagerhol ordførarklubba i Ørsta. Allereie før første arbeidsdag har ho bestemt seg for å sitje berre i ein periode. KJARTAN T. MELHEIM Den nye ordføraren i Ørsta, Gudny Fagerhol (Ap), er klar på at ho ikkje kjem til å sitje som ordførar i Ørsta lengre enn i fire år. Eg kjem ikkje til å stille til attval. No har eg vore med i politikken i 28 år, og når denne perioden er over held det, fortel ho til Næravisa. Ho forklarer dette med at ho i dei siste yrkesaktive åra ynskjer å vere ved Statens vegvesen, arbeidsplassen hennar gjennom 30 år. Det var svært vemodig å forlate dei gode kollegaene mine der, sjølv om det berre er for fire år, seier ho. Store utfordringar Grunnen til at ho likevel valde å verte ordførar, er eit sterkt engasjement for heimkommunen. Ørsta kommune står overfor store utfordringar. Vi manglar sjukeheimsplassar, og vi må arbeide for å utvikle nye bustadfelt. Dessutan må vi prøve å leggje tilhøva til rette for auka næringsutvilkling. Alt dette må vi gjere noko med, forklarer ho. Sjølv om Fagerhol har hatt eit godt samarbeid med den tidlegare ordføraren Hans Olav Myklebust (Frp), er ho ikkje nøgd med politikken til partiet hans. Framstegspartiet gir seg ut for å vere partiet til folket, ord følgjer ikkje alltid handling, meiner den nye ordføraren. Under kommunestyremøtet i går kommenterte Hans Olav Myklebust den tverrpolitiske koallisjonen, som gjorde at han ikkje vart attvald, slik: Dei har plass til alle andre, men Høgre og Framstegspartiet slepp dei ikkje inn i varmen. Vi var det klart største partiet og fekk ti representantar i kommunestyret, likevel får vi ikkje ordføraren. Rørt over mottaking Etter at det var klart at det var Fagerhol som vart den nye ordføraren, har ikkje telefonen stått stille. Eg har fått mange helsingar og meir enn 90 bukettar med blomar frå folk som ville gratulere meg med ordførar-stillinga. Heile kjellarstova er breifull av blomar, ler ho. Fryktar tidspress Sjølv om ho har fått ei fin mottaking, fryktar ho likevel tidspresset som den nye jobben kan føre til. Det å vere ordførar er ein krevjande jobb. Eg kan ikkje vere disponibel 24 timar i døgeret, men eg skal likevel prøve å vere ein open og inkluderande ordførar. Som ordførar skal eg sjølvsagt lytte nøye til dei forslaga som kjem frå Høgre og Framstegspartiet, fortel Fagerhol.

5 Næravisa onsdag 3. oktober Einsame svaler Berre fem av 36 ordførarar i Møre og Romsdal er kvinner Sjølv om både Ørsta og Volda har kvinnelege ordførarar, hamnar Møre og Romsdal på sisteplass når det gjeld likestilling i den politiske toppleiinga. KJARTAN T. MELHEIM Av 36 kommunar i Møre og Romsdal er det berre fem kvinnelege ordførarar. Den nye ordføraren i Ørsta, Gudny Fagerhol (Ap), meiner grunnen til det låge talet er at mennene er flinkare til å kome i posisjonar enn kvinnene. Kvinner har ofte eit omsorgsansvar i tillegg til full jobb. Då vert det ofte ikkje nok tid til overs for å kunne engasjere seg i politikken. Dette er sjølvsagt ikkje godt nok. Det er viktig å leggje til rette for at kvinner skal kunne ta større del i politikken, seier Fagerhol. Avhengig av støtte Ordførarkollegaen i Volda, Ragnhild Aarflot Kalland (Sp), er samd med Fagerhol i dette. Som kvinne i politikken er ein heilt avhengig av å ha familie som støttar deg når det gjeld politiske verv. Slik støtte heimanfrå er sjølvsagt noko menn òg må ha, men dei er flinkare til å få fri frå familien for å drive med politikk, meiner Kalland. NESTEN EINSLEGE MAJESTETAR: Volda-ordførar Ragnhild Aarflot Kalland og påtroppande ordførar i Ørsta, Gudny Fagerhol (innfelt), er to av fem kvinnelege ordførar i fylket vårt. Må prioritere kvinner Begge to er samde i at det er viktig at dei politiske partia får fram kvinnene når dei stiller med liste til val. Same korleis ein snur og vender på det, så er det likevel dei politiske partia i kommunane som set opp lister med prioriterte kandidatar når det er val. Det er her det må skje noko, fortel Fagerhol. Kalland meiner at det er partia som må motivere og oppfordre kvinner til å stille som listetopp, slik at dei har ein sjanse til å verte ordførar. Slik det er no, er det alt for dårlig. Vi treng fleire kvinnelege ordførar i Møre og Romsdal, seier Kalland. Miks er sunt Eg trur kvinnene ser meir på dei mjuke verdiane enn menn. Det er positivt. I rolla som ordførar skal eg prøve å sjå både på dei mjuke og dei harde verdiane, seier Fagerhol. Ragnhild Aarflot Kalland, som var hjelpepleiar før ho vart ordførar, er samd i at dette er korrekt. Jobben min som politikar og som hjelpepleiar er faktisk ikkje så ulik som ein skulle tru. I begge yrka handlar det om å lytte og ta folk på alvor. Eg lærte mykje i jobben som hjelpepleiar som eg har tatt med meg over i politikken, seier ho. Fagerhol og Kalland meiner at det er viktig å ha ei blanding av kjønna i politikken. Eg trur det er sunt for eit miljø å ha ein miks av kjønna. Då er det for gale at det er så få kvinnelege ordførarar, seier Fagerhol. Derfor er det så få kvinnelege ordførarar Næringslivet her har tradisjonelt vore prega av mannsdominerte yrke. KJARTAN T. MELHEIM Det meiner Magni Svarstad, medlem i Kvinnefronten i Møre og Romsdal, er grunnen til at det er så få kvinnelege ordførarar i fylket. Gründerkultur Møre og Romsdal er prega av ein gründerkultur. Det at næringslivet spelar ei så stor rolle i regionen, har ført til at parti som Høgre og Framstegspartiet historisk har gjort gode val i fylket. Vi i Kvinnefronten meiner at desse partia har ein dårlegare kvinnepolitikk enn andre parti, fortel Svarstad. 16 ordførarverv Ingen av dei i alt fem kvinnelege ordførarane i Møre og Romsdal kjem frå desse partia. Alt i alt er Møre og Romsdal eit svært blått fylke, seier Svarstad. Desse blå partia har til saman 16 ordførarverv i Møre og Romsdal. Kvinnene taper Mangelen på kvinnelege ordførar gjer at kvinnene og deira oppfatning av røyndomen taper terreng i forhold til verdsoppfatninga til menn, meiner ho. Kvinnefronten arbeider for å motverke dette ved å gjere kvinnene meir bevisste på deira rolle i samfunnet. I ein kommune som Volda trur eg dette har fungert. Der har dei ein svært oppegåande høgskule med mange kvinnelege tilsette. Det at folk ser at det er mange kvinner som klarer å profilere seg, kan gjere at dei nok kjenner seg meir inkluderte der. Dette kan igjen gjere at dei lettare tek på seg tillitsverv, meiner Svarstad. Samling i botn Dei tre fylkene med lågaste prosentandel kvinnelege ordførarar: Nordland: 15 Aust- Agder: 15 Møre og Romsdal: 14

6 6 Næravisa onsdag 3. oktober 2007 Advokat meiner Kalland er ugild Advokat Bjørn Kristian Hove vil påklage sentrumsplanen i Volda om ikkje ordførar Ragnhild Aarflot Kalland blir erklært ugild. SIGBJØRN HØIDALEN Planutvalet i Volda vedtok sist veke at ordførar Ragnhild Aarflot Kalland er ugild i saka om reguleringsarbeidet på Rotset. Advokat Bjørn Kristian Hove, som representerer grunneigarane Per Barstad og Astrid Eidset Rygh, meiner dette må utvidast til å gjelde heile den nye sentrumsplanen. For sentrumsplanen er det særeigne omstende som svekkar tilliten til ordføraren, meiner Hove. Han viser til at Aarflot Kalland kjem frå ein gard innanfor planområdet, garden Aarflot på Rotset der broren hennar, Ragnar Aarflot, no driv eit aktivt landbruk. Klientane til advokat Hove, som har eigedomar som grensar til Aarflot-garden, ynskjer meir utbygging. Me seier ikkje at det er slik, men det kan reisast tvil om kor nøytral ordføraren er. Er ho med å gjere vedtak, vil me bruke dette som klagegrunn, trugar Hove. Advokaten er ikkje nøgd med at spørsmålet om ugildskap blir avgrensa til å gjelde reguleringsarbeidet på Rotset. Dette sidan den store sentrumsplanen direkte påverkar Rotset-reguleringa. Aarflot Kalland godtek ikkje utan vidare Hove sine vurderingar. Når sentrumsplanen kjem opp i planutvalet og kommunestyret, vil eg be dei hine medlemene vurdere om eg er ugild. Det er berre slik dette spørsmålet kan avgjerast, kommenterer ordføraren. Så langt har ho ikkje blitt sett på sidelina, sidan sentrumsplanen er på eit overordna nivå. Kommunedelplanen for Volda sentrum er det meininga at kommunestyret endeleg vedtek i juni neste år. Inntil då er det lagt lokk på reguleringsarbeid innanfor plangrensene, frå Rotset til Furene. FEIL FORA: Ordførar Ragnhild Aarflot Kalland i Volda vil ikkje setje seg på sidelina berre fordi ein advokat meiner det. Interessegruppa for Rotsethornvegen vil ha fortgang VIL PROSJEKTERE VEI: Lars Tunheim og interessegruppa for Rotsethornvegen ber nå Volda kommune om selv å få lage detaljplan og prosjektskisse for veien. Foto: Janne H. Juliussen Hvis planene til Interessegruppa for Rotsethornvegen går som ønsket, kan byggingen av vei opp til Rotsethornet starte allerede til neste år. HILDE S. LILLEØREN I et brev til kommunen ber Interessegruppa ved Per Barstad og Lars Tunheim om lov til å detaljplanlegge og prosjektere veien. Først når denne godkjenningen er i boks, kan det bli gjort et overslag av hva veien kommer til å koste. Vil starte A/S Veien skal etter planen ha sitt utgangspunkt i en eksisterende skogsvei i Lisjedalen og fortsette til topps. I brevet til kommunen skriver Interessegruppa at de ønsker å starte et A/S med formål om å bygge, drifte og vedlikeholde veien, som skal finansieres privat. Befaring Grunneierne i området hvor det skal bygges, skal allerede ha vært på befaring med leder for Volda Maskin A/S, Jon Grebstad. Interessegruppa vil nå be Grepstad om å utarbeide plan for veien med kostnadsoverslag. Forutsetningen er imidlertid en godkjenning av veien fra kommunen.

7 Næravisa onsdag 3. oktober Ikke bare tur i skogen Slik driften er i dag, må man tenke planlegging fra stubbe til industri. I FULL DRIFT: Hogstaggregatet feller, kvister og kapper. TRIVES I SKOGEN: Roger Nedreklepp. MARTIN GUSTAFSON Utsagnet kommer fra Roger Nedreklepp ved landbrukskontoret i Ørsta kommune. Da vi ringte på mandag for å få tak i ham, sa stemmen i telefonen: Det er jo skogen han jobber med, så det er nok der du finner ham. Tirsdag var vi med Nedreklepp ut for å se på noe av det han gjør på, når kontoret hans melder han er på skautur. Tett vekst Trærne i dette området vokser så tett at det er mer enn dobbelt så mange stammer her som det skulle ha vært. De trenger plass til å vokse, men når skogen er dårlig skjøttet sånn som her, slåss de om plassen. Men ingen vokser seg så store som de kunne ha blitt. Nedreklepp står mellom to stammer og holder i dem begge samtidig. Den ene er stor, men ikke så stor at man ikke får armene rundt. Den andre kan nesten passe inn mellom to håndflater. 200 trær i uka Volumet med trevirke per areal er nok tilsvarende det om det hadde vært færre men større trær her, men det er klart at arbeidskostnadene går alvorlig opp når man må felle så mye trær. Nå tar vi ned trær i uka, i stedet for de 70 vi skulle ha felt om dette skogsområdet hadde vært skjøttet bedre, sier Nedreklepp. Bak ham ligger det et jevnt spor av stammer side om side og i alle størrelser langs gravemaskinsporet. Skogdrift pågår i dag hele året, på en større skala enn tidligere da tømmer ble felt for hånd og flyttet ut av skogen med vogn. Nå er det entreprenører som tar seg av rydningsoppdrag, med spesialisert maskineri, sier han. Tømmerhuggeren En slik entreprenør og profesjonell tømmerhugger er Anders Bjørkedal som for tiden rydder skog for den planlagte veien fra Heltne til Driveklepp. Gravemaskina hans svinger et hogstaggregat på 2,5 tonn der graveskuffa vanligvis sitter. Aggregatet både feller, kvister og kapper, og har i tillegg innlagt datasensorer. Jeg har en datamaskin her inne i førerhuset, med innlagte pristabeller og oversikt over skogeiere. På den måten vet jeg til enhver tid hvem som eier skogen jeg feller. Dataen tar opp lengde og diameter på tømmeret jeg feller, og det blir ordnet slik at hver skogeier får rett kubikkmasse, sier Bjørkedal. Det er utrolig besparende at Anders kan gjøre dette nå, mener Nedreklepp og sikter til aggregatet som er i full sving med å kviste en stamme. Tidligere hadde vi måtte gjort en del slike beregninger etter andre mål og totalt volum, der det kunne være feilmarginer på opptil prosent. Nå får vi det nøyaktig. Og ikke bare HØGGER N: Anders Bjørkedal med hogstaggregatet. det, men vi får ut hvilken tretype som har blitt felt, og hva slags trevirke vi har fått ut av det, sier han stolt og peker i retning av det massive aggregatet. Treflisene spruter idet en motorsag vipper fram og sager av stokken i en passende lengde, det hele kontrollert av en sindig Bjørkedal i førerhuset. Dyrt utstyr Et sånt hogstaggregat koster omtrent en million, og for å forsvare en slik investering skal man aller helst ha noen driftstimer på det, sier Nedreklepp. Slik det ser ut her oppe kan det virke som om både aggregatet og mannen bak spakene har nok å gjøre. En gate på rundt to hundre meter i skogen er ryddet skrått opp og østover fra vannverket. Terrenget er bratt, noe som ifølge Bjørkedal korter inn rekkevidden til gravemaskinarmen, så han feller det han kan rekke. Sporet som gravemaskinen lager er smalt, og det er ikke spesielt mye rom for manøvrering. Rett fram eller rett bak, men lenger framme skal terrenget jevne seg mer ut, og bestå av andre typer trær. Bjørkedal har arbeidet med å rydde denne gaten i en uke. Terrengsår Tømmer deles opp i forskjellige brukssortiment, også avhengig av treslag. Massevirke fra granskog går til cellulose-industrien, mens skurtømmer egner seg til planker og bord. Det er mest gran som havner i aggregatklypene til Bjørkedal her i dag. Armering Tretoppene der virket er for tynt til å brukes, kvistes ikke og legges i sporet bak gravemaskinen der den arbeider seg innover i skogen. Nedreklepp forklarer at tretoppene fungerer som en form for armering, slik at det blir mindre direkte belastning på skogbunnen, og den tunge maskinen ikke river den opp så voldsomt. Dessuten er det nødvendig for traktoren når den skal komme opp hit og hente ut det ferdig kappede trevirket. Vi skal ikke stikke under en stol at skogsveier også er sår i terrenget, men disse også brukes som turveier når de er ferdigstilte, påpeker Nedreklepp. Han nevner turveien rundt Rotevatnet og veien som går opp til drikkevannskilden Dinglevatn som eksempler. På vei ned igjen fra skogfellingsfronten mimrer Nedreklepp litt om andre tider, lovordene om Bjørkedals tekniske utstyr til tross. Jeg og noen av mine jevnaldrende driver fortsatt skogen mer for hånd, eller for motorsag om du vil. Nå i disse dager blir 95 prosent av alt som felles tatt ut maskinelt, sier han. Bak oss remjer motorsagen på aggregatet i det nok en gran går ned for permanent telling. Ønsker bedre vedlikehold Roger Nedreklepp, fagkonsulent i landbrukskontoret i Ørsta kommune, etterlyser bedre vedlikehold av skogsveiene. Nå henvender han seg til skogeierne i distriktet. Det er 100 km med skogsvei på Søre Sunnmøre som må skjøttes. Veiene forfaller, og det ønsker vi å sette fokus på. For å drive skog på forsvarlig vis trenger vi slike veier, mener Nedreklepp. Ny vei For at tømmertransport fra Heltnemarka ikke skal gå gjennom bebyggelsen på Bratteberget og omegn slik det gjør i dag, har vi begynt på en vei som skal gå østover fra Heltne og ut på den nye veien ved Reset, sier han. Svært Lørdag som var arrangerte Nedreklepp Skogslørdag der alle interesserte ble oppfordret til å komme. Det gikk svært, sier Nedreklepp om lørdagen, og forteller at 50 personer møtte opp, noe han regner som bra. Stort forfall Det ble snakket om vedlikehold av de 100 kilometerne med skogsvei vi har til sammen i Ørsta og Volda. Store deler av denne distansen er dårlig og forfalt. 65 kilometer av veien er traktorvei, mens 35 kilometer er skog- og bilvei. I sammenheng med dette temaet fikk vi vist fram redskaper for blant annet fjerning av kratt og til skraping av veibanen, forteller han. Ønsker samarbeid Nå håper han på et godt samarbeid med Volda/Ørsta Skogeigarlag om vedlikehold av skogsveiene, samt økt oppslutning om framtidige prosjekter. Det er såpass mange grunneiere i Ørsta og Volda at veibygging må være samarbeidsprosjekter, avslutter Nedreklepp.

8 8 te Misjons Næravisa onsdag 3. oktober 2007 Hvis du er en av dem som er misfornøyd med handlemulighetene i Volda og Ørsta, har du tydeligvis ikke testet bruktmarkedet ennå. TEKST: HILDE STAALESEN LILLEØREN Det kan sies så mangt om misjonering, men hadde ikke enkelte ønsket å spre det glade budskap, hadde det heller ikke vært mange bruktbutikker i området. Det er nemlig henholdsvis Det norske misjonsselskap og Norsk Luthersk Misjonssamband som står bak de store bruktbutikkene i Volda og Ørsta. Hestebøker og Norgesglass Sentralt beliggende i hver sin nabobygd tilbys det alt mulig krimskrams for enhver smak. I tillegg kan en kvitte seg med det man er lei, men som andre kan bli glad i. Og er du kaffetørst, står det alltid en kanne klar for den som foretrekker å sitte og se på andre kunder og få med seg siste nytt av bygdesladder. Hos NMS Gjenbruk i Volda sentrum er det rundt 30 frivillige nypensjonister som bytter på å jobbe. To av dem, Valborg Hustadnes og Inger Håvik, har vært venninner i 30 år. De forteller at det er folk i alle aldre som kommer innom butikken. Sjeldne Norgesglass Det er barn som kommer og kjøper hestebøker, studenter som kjøper servise, samt samlere som kommer innom for å se om vi har fått inn noe nytt og spesielt. Det var en innom her og etterlyste Norgesglass. De er tydeligvis gått ut av produksjon, så da måtte Valborg hjem og hente fram de gamle glassene sine, sier Inger fornøyd. Mens Valborg har jobbet i butikken siden starten for fem år siden, er det Inger sin andre dag på jobb. Etter smilet å dømme, kunne hun ikke hatt en bedre deltidsjobb. Nå som både jeg og Valborg er pensjonister og jobber sammen her, får vi endelig tid til å snakke og kose oss, sier hun og FOTO: LINE BRUSTAD heller kaffe i to kopper. Nye ting hver dag I april i fjor åpnet NLM Gjenbruk i Nupenbygget i Ørsta sentrum. Over to romslige etasjer selges alt fra spisestuer til hekleduker, brudekjoler og klipsøredobber. Knut Sætre har vært med fra oppstarten og jobber i butikken en gang i uken, i tillegg til å kjøre og hente møbler resten av uken. Her kommer det inn nye ting hver dag. Møbler får vi fra eldre og fra dødsbo, og så kommer de unge og kjøper. Hva er det rareste dere noen gang har fått inn? Det må være han der, sier en annen ansatt lattermildt og peker på Knut. I reparasjonsrommet står Olav Koppen og smiler i blå overall og reparerer ting og tang. Første etasje med møbler er forbeholdt mannebein. I andre etasje holder kvinnene til. Her er det krims, krams, klær og kaffekoking som gjelder. Medarbeider Kari Kvistad er fornøyd med jobben sin. Noe for enhver smak Det er som om det er julekveld hele året. Hver dag pakker vi ut nye pakker, sier hun. Det gjenspeiles i butikkhyllene. Du finner ikke mange steder i mils omkrets som kan slå dette vareutvalget fordelt på antall kvadratmeter. Her kan du kjøpe rosa silkebluser, røde pumps, gamle sjarmerende kofferter, svarte lakkvesker, eller hva med en Singer-symaskin fra en svunnen tid? Det er med andre ord ikke vanskelig å slå i hjel noen timer av lørdagsformiddagen din her. Misjonering eller ei. JULEKVELD HELE ÅRET: Butikkmedarbeider Kari Kvistad ved NLM Gjenbruk i Ørsta pakker ut nye pakker hver dag. KOSER SEG PÅ JOBB: Olav Koppen (t.v) og Knut Sætre tester ut godstolene hos NLM i Ørsta.

9 Næravisa onsdag 3. oktober hopping HJERTEROM: Hos NMS i Volda er serviset billig og smilet gratis.

10 10 Næravisa onsdag 3. oktober 2007 Vil byggje fyrmuseu Kjell Viken og Arnt Ove Wiik er to av eldsjelene som vil byggje fyrmuseum i Dalsfjorden til 16 millionar kroner. No ventar dei berre på statsbudsjettet. INGVILD MYKLEBUST SISSEL IREN SKJERDAL Foreininga Dalsfjord Fyrmuseum har no søkt om 9,6 millionar frå staten for å kunne byggje eit museumsbygg i Dalsfjord. Desse pengane vil avgjere om bygginga av det store museet kan kome i gang, fordi løyvingane vil utløyse lovde pengar frå Volda kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. Utan driftsstønad I dag er Dalsfjord Fyrmuseum drive som ei foreining, der ingen er fast tilsette for å drive Fyrmuseet. Dette vil seie at museet heller ikkje har faste opningstider. For å vitje museet må ein nemleg ringe og avtale møte. Trass i flytande opningstider er museet godt besøkt, ifølgje Kjell Viken som er leiar for Dalsfjord Fyrmuseum. I fjor hadde vi mellom menneske innom dørene. Flesteparten av dei som kjem er folk som har slektsforhold til området, og som er nyfikne på å sjå kva bestefedrane og oldefedrane arbeidde med. Men det er òg mange som kjem hit av rein interesse. Dessutan har vi hatt ein del skuleklasser, opplyser Viken. Museet får ikkje tilskot til drift, noko som byr på utfordringar. Vi mottek ikkje stønad i form av driftsmidlar, men driv museet på frivillig basis, fortel styreleiar Kjell Viken om drifta av fyrmuseet. Husleiga her er på seks tusen kroner året. Det er mykje med slunken kasse, seier Viken. Dei siste tolv-fjorten åra har vi gjeve ut ein fyrkalender. Denne har gjeve oss mesteparten av inntektene våre, i tillegg til kulturmidlar frå Volda kommune og tilskot frå Kystverket, fortel Viken. Manglar hus No ligg delar av Fyrmuseet i lokala til den gamle betongfabrikken, forklarer Viken om oppbevaringa av gjenstandane som fyrentusiastar har samla. Det er nok ikkje heilt etter museumsføreskriftene, sukkar Viken og forklarer: Dei store tinga er oppbevarte i eit uisolert lokale nær sjøen. Når det er ekstra stor springflod kan ein risikere at vatnet fløymer inn på golvet i lokala. Elles er det rått og lite eigna til å oppbevare gjenstandar over tid. Men det som er oppbevart mellombels på Dalsfjord skule av dokument og bilete har det betre, seier Viken. Han peikar på at heller ikkje bomberommet på skulen er ein eigna stad å ha samlinga på. På skulen er det i alle fall tørt, sjølv om ikkje rommet på skulen fyller føreskriftene. Det skal nemleg vere ein viss fuktigheit og tørrheit i rommet, forklarer Viken. Dei dårlege lagringshøva er ifølgje Viken og Wiik ei av årsakene til at Fyrmuseet ikkje har faste opningstider. Det er ikkje publikumsvenleg å ha det slik. Det er difor vi ikkje har gått ut og sagt at vi har bestemte opningstider, seier Viken. Store planar Det er utarbeidd planar for fyrmuseet i Dalsfjord. Museet skal bestå av eit tilbygg til Dalsfjord Ungdomskule. Det skal òg lagast ein eigen fyrpark på nedsida av skulen. Ved fjorden har vi eit maritimt miljø som er unikt.dette ligg så nær skulen at vi kan ha eitt tett samarbeid mellom skulen og museet, seier Viken. HER skal det nye fyrmuseet liggje om vi får pengane. Det skal verte eit påbygg til Dalsfjord Ungdomskule. Foto: Ingvild Myklebust Kostnadsoverslag viser at det nye fyrmuseet vil koste 16 millionar kroner. Vi har søkt kyrkje- og kulturdepartementet om midlar. Dersom vi får pengar frå staten, vil òg kommunen og fylket bidra, seier Viken. Planen er at staten skal dekkje seksti prosent av kostnadane, tilsvarande 9, 6 millionar kroner. Kommunen og fylket skal dekkje dei siste førti prosentane. Dette vert 3,2 millionar kroner på kvar. Viken håper fyrmuseet er prioritert i neste års statsbudsjett. Det får han vite neste veke. Vi vil oppfatte det som eit slag under belte dersom vi ikkje får pengar, seier Viken som har jobba for at ein skal få eit fyrmuseum i over 30 år. Optimisme Sjølv om det er mange som knivar om midlane som vert utdelte gjennom statsbudsjettet, så trur karane at dei skal få pengane dei har søkt om: Vi er dei einaste i nettverket til fyrmuseuma som ikkje har eige museumsbygg, forklarer Viken, og avviser påstandane om at det er lite realistisk at fyrmuseet skal få stønad fordi dei ligg så usentralt til. Når det gjeld gjenstandane vi har, så er det ingen som har samla så mykje i høve fyrverket si historie. Dette er utan tvil den største samlinga på kysten, seier Viken. Får støtte Dalsfjord Fyrmuseum får støtte av Jo van der Eynden, fagleg leiar for Lindesnes Fyrmuseum og leiar av det nasjonale fyrmuseumsnettverket i høve behovet for eit eigna museumsbygg. Vi vil på det sterkeste oppfordre både de lokale, regionale og statlige aktører i denne saken til å bidra til å finne en løsning på dette spørsmålet, slik at samlingene i Dalsfjord både kan sikres på en forsvarlig måte og komme et større publikum til gode, skriv van der Eynden i ein uttale i høve søknaden til Dalsfjord Fyrmuseum. Han meiner at eit nytt museumsbygg i Dalsfjord må verte gjeven høgste prioritet.

11 Næravisa onsdag 3. oktober m til 16 millionar Dalsfjord Fyrmuseum Vart utskilt frå Dalsfjord sogelag Volda kommune, særleg bygdene i Dalsfjorden og Folkestad, har gjennom fleire generasjonar vore av dei viktigaste rekrutteringsområda for folk til Kystverket Voldingar har vore med å bygge kring halvparten av fyrstasjonane, nesten alle fyrlyktene og alle dei andre sjømerka langs kysten Dalsfjord Fyrmuseum er føreslått å verte ein del av Kystverket sitt etatsmuseum, saman med Lindesnes Fyrmuseum, Tungenes Fyrmuseum og Lofotmuseet Kjelde: Dalsfjord Fyrmuseum ENGASJERTE: Arnt Ove Wiik (til venstre) og Kjell Viken har engasjert seg sterkt for å få eige museumsbygg til Dalsfjord Fyrmuseum. Foto: Sissel Iren Skjerdal I GOD STAND: Kjell Viken syner at gasslykta enno fungerer. Foto: Ingvild Myklebust TRONGE KÅR: I dag er dokumenta og bileta til Fyrmuseumet oppbevarte i bomberommet på Dalsfjord Ungdomsskule. Dette er ikkje etter museums-føreskriftene, seier Kjell Viken. Foto: Ingvild Myklebust

12 12 Næravisa onsdag 3. oktober 2007 Forskningsdagene avsluttet Mange møtte fram da forskningsdagene ble avsluttet på Ishavsmuseet på Brandal lørdag. Sverre Sundalsfoll viste film og bilder fra Vesterisen og Arnljot Løseth fortalte om sunnmørsk selfangsthistorie. I kafeen ble det servert selkjøttgryte for de som ønsket det. Årets forskningsdager har hatt over 12 arrangement, hvorav over halvparten har vært lagt utenfor høyskolen, og besøket skal ha vært jevnt over godt. Illustrasjon: Marianne L. Larvoll Melgård Foto: Peder Ottosen JAKTEN PÅ TURISTEN Turister? Turister!? Det finnes ingen turister her i Volda, bare folk som har kjørt feil. Over 50 mangler båtplass Over femti personer står nå i kø for å få båtplass ved havnen i Volda, melder Nærnett. I går startet arbeidet med å rydde plass til en ny brygge som vil gi rom til seks ekstra båtplasser. - Det er like viktig med båtplass som parkeringsplass for bil, sier Egil Straume, formann i Volda småbåtlag. Han ønsker å øke antallet plasser til hundre. MARIANNE L. LARVOLL MELGÅRD Uttalelsen stammer fra en volding fra noen år tilbake, og sitatet har levd videre. Næravisa ønsket å finne ut om vedkommende hadde rett i sin pessimisme, i kjølvannet av Volda kommunes uttrykte ønske om å øke turismen. Tyskere og briter Turister i Volda som allerede befinner seg i Volda, kan ved spørsmål henvende seg til Servicetorget. Næravisa møter her flere hyggelige damer, blant andre sekretær Bente Kristin Krøvel. Vi får iblant turister inn her ja, og forsøker å hjelpe dem så godt vi kan. Vi har jo ikke noen egen avdeling for turisme, sånn som Ørsta har, sier hun. Videre forteller Krøvel at hun ikke treffer mange utlendinger, men at det blir noen tyskere og briter. Tilreisende er imponerte over landskapet vårt, fortsetter Krøvel, som selv bor i Ørsta. Vi hadde noen fra England her, som syntes det var rart at de ikke hadde hørt om dette området. De syntes det var så vakkert her, og brydde seg faktisk overhodet ikke om det dårlige været. Agood city På Volda kommunes hjemmesider finnes det ingen link for engelsktalende, som eventuelt kunne tenke seg å besøke stedet. Om man googler volda tourism, finner man blant annet en link til Yahoo!, der én person har lagt inn kommentar om Volda. Its agood city with cool breezes to glede til. Fritt oversatt blir dette det er enbra by med kjølig bris å glede seg til. I 2004 meldte Volda kommune seg inn i Destinasjon Ålesund og Sunnmøre; en prisbelønt nettportal. Et søk på volda her, resulterte i linker til Sunnmøre Museum i Ålesund og båttur på Bjørkedalsvannet, og dersom man klikket seg videre sto det referanser til Volda Folkebibliotek, Volda Kyrkje og Leiteland camping. Alt var på norsk. Tomt turisthotell Turister, nå? Da er jeg redd jeg ikke kan hjelpe deg, er beskjeden fra Volda Turisthotell, også kjent som Porse. Jeg var jo turist selv her for tredve år TURISTMOTTAKER: Bente Kristin Krøvel tar imot de få turistene som tar turen til Volda. Foto: Marianne L. Larvoll Melgård siden, forteller direktør Bjørn Skogen. Ingen av våre gjester her er turister, alle kommer i forbindelse med jobb, forteller han. Men så kommer han til å tenke på Dalsbygda Camping, og fisker frem telefonen. Etter en kjapp samtale rister han på hodet. Beklager. Jeg finner nok ingen turister til deg. Jostein Helset ved Leiteland Camping kan heller ikke by på annet enn gjester som er kommet til Volda i forbindelse med jobb. I fellesferien er det hektisk, en kort periode. Det er mye tyskere da. Ellers kommer det folk på besøk til studentene, forteller Helset. Midtpunkt og sentrum? Servicekontoret beklaget at den ansvarlige for turisme i Volda ikke var tilstede. De kunne tilby meg en brosjyre, som skulle presentere Ørsta-/Voldaområdet. Her kunne undertegnede lese følgende, optimistiske presentasjon: Dei to bygdebyane Volda og Ørsta vert midtpunkt og sentrum i en stor region, Søre Sunnmøre, og dermed eit naturleg utgangspunkt for tura til turistattraksjonar som fugleøya Runde, jugendbyen Ålesund, Geiranger... Jakten på turisten ble en bomtur, for Næravisa så vel som for Volda kommune. Rottesesong en i gang Nå begynner rottene å trekke innendørs, for å slippe å fryse ihjelp. Og en rotte kommer sjelden alene. Åge Juliebø i Skadedyrkontrollen melder at det ser ut til å bli mye rotter i år. Han oppfordrer folk om å passe på åpninger og ventiler i husene sine. Ny sjef i Lånekassen Ørsta Kato Sandvik tiltrer stillingen som ny regionsdirektør ved Lånekassens kontor i Ørsta. Kontoret har ansvaret for tildeling av stipend og lån til alle studenter og elevar i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Oppland og Telemark.

13 Næravisa onsdag 3. oktober PRESTISJEOPPGJØR: Torsdag møtes Volda og AaFK 2 til dyst på Color Line Stadion. Her er Ole Magne Rotevatn (t.h.) i aksjon for Volda under hjemmekampen tidligere i år. Foto: Idar Kristiansen, Voldasupporter.com Volda kan fostre toppspillere Spillerutvikler Geir Hansen i AaFK tror Volda er i stand til å dyrke fram spillere på toppnivå. LARS ANDERS VESTAD Hansen er ansatt som toppspillerutvikler i det som for tiden er fylkets eneste eliteserielag. Til Næravisa forteller han at Volda er en spennende klubb, og at han ikke hadde blitt overrasket om de hadde greid å dyrke fram en toppspiller eller to. Det er flere unge og spennende spillere i klubben, og jeg ser det som like sannsynlig at det dyrkes fram en toppspiller i Volda som i Ålesund, sier han, og fortsetter: At laget i dag spiller i tredjedivisjon, er gunstig for de unge spillerne som ønsker å satse. Her har de en flott arena å utvikle seg på, og de får bryne seg mot eldre og mer rutinerte spillere, forteller han. Sterk kultur Noe av det som imponerer toppspillerutvikleren, er interessen for fotballen i og rundt Volda. De er meget gode på breddesatsingen, både på gutte- og jentesida. I tillegg virker det som om det er stor entusiasme rundt sporten, og det er viktig i arbeidet med å dyrke fram en sterk fotballkultur. Nå som det nye kunstgressanlegget er på plass, har de fasiliteter til å utvikle seg stort som klubb, sier han. Hvor langt opp i divisjonene Volda kan komme, er han usikker på. Men han tror ikke det er urealistisk å snakke om andredivisjon på sikt. Vil ha Volda opp Volda har vært der tidligere, og det skal være mulig for dem å komme seg dit en gang til. Dagens andredivisjon er tøffere enn den var for noen år tilbake, men det trenger ikke å stå i veien for dem. Da vi møtte Volda i cupen tidligere i år, viste de at de kan få det til, sier han, og legger til: I dag er det AaFK og Hødd som er flaggskipene på Sunnmøre, men vi ønsker gjerne at flere lag skal komme seg høyere opp i systemet. Derfor hadde det vært helt topp om Volda hadde greid det, sier han. Klart for storkamp Torsdag er det duket for storoppgjør i tredjedivisjon. Da skal nemlig Volda møte AaFK 2 til kamp på Color Line Stadion. Skal vi tro Geir Hansen, vil det ikke bli mange eliteseriespillere å se på banen. De skal nemlig spares til helgas viktige kamp mot Stabæk på Nadderud. Det blir nok mange juniorspillere på banen, ja. Vi er inne i en såpass viktig periode med a- laget for tiden, at vi er nødt til å prioritere. Men jeg tror de unge spillerne er i stand til å gjøre det vanskelig for Volda, avslutter han. Skadeskutt Volda I helgas kamp mot bunnlaget Blindheim, fikk Volda et svært dårlig utgangspunkt for torsdagens kamp mot AaFK 2. I sluttminuttene av kampen fikk både Jan Fredrik Bjørntvedt og Lars Johan Holsvik marsjordre av dommeren. Dermed er de nødt til å se kampen fra sidelinjen, i likhet med fire-fem andre spillere som sliter med skader. Det er klart laget er litt redusert, men det ser jeg på som uproblematisk. Vi kan verken rykke opp eller ned, så det er ingen krise om vi ikke tar tre poeng. Uansett kommer vi til å benytte oss av flere unge spillere, og jeg tror disse kan gjøre en god innsats for laget, forteller Volda-trener Kim Bjørge til Næravisa. Stor prestisje Bjørge understreker samtidig at det ligger mye prestisje i oppgjørene mot AaFK. Spesielt når de møtes i eliteserielagets egen storstue. Det er ekstra motiverende å møte dem på Color Line. Det er noe spesielt med det. Jeg håper vi kan yte god motstand, og gjøre det vanskelig for dem, avslutter treneren.

14 14 Næravisa onsdag 3. oktober 2007 Ringdans og rosa pudler FOTO: ANDREAS ERVIK TEKST: VERONIKA SØUM Leikarringtradisjonen holdes ved hevd gjennom diskolys og Slå på ring. Solveig Bjørneset er instruktør for Ørsta ungdomslags barneleikarring i Ørsta. Hver mandag lærer hun bort sangdanser og turdanser til barn fra første til sjuende klasse, i kjelleren på Ørsta kulturhus. Det er så kjekt, sier hun. Til tross for at det kan være opptil tjue hvinende unger som løper rundt samtidig, synes ikke Solveig det er noe problem. Mens vi snakker sammen har småtasser begynt å strømme inn i rommet ved siden av. De leker sisten og løper rundt, men innimellom stanser noen av dem opp og går sjenerte mot døråpninga til der vi sitter. Så snur de og løper tilbake. Jeg har lært meg noen triks. Det beste er bare å bare sette i gang med noe, hvis jeg for eksempel begynner å gå i ring følger de etter. Og så har jeg fløyte i tilfelle, forteller hun. Da kan det være vanskeligere med pratelystne foreldre. De satt og skravla forrige gang, men i dag skal jeg jage dem ut, smiler Solveig. Sikksakkdans Rosa sko og støvler ligger strødd ved inngangsdøra sammen med en stor grønnstripete bamse og en rosa puddel. Små blonde jenter med rosa gensere fyker forbi. Folkedans og rosa går tydeligvis flott sammen. Dansen starter med opprop. Jentene (for det er ingen gutter på minstegruppa med denne gangen) sitter på rad og rekke foran Solveig. Nå tar vi Haien kommer eller Alle mine duer, sier hun. Alle mine duer! ropes det. Og siden det er to som vil være hauker, så blir det to. Hvinende jenter hyler mens de springer over gulvet. Da må alle følge etter meg to og to, fortsetter Solveig, etter at duene er tatt. De går rundt i ring og synger, men stopper opp for å bukke. Ak da nei, du får ei, eller så kjeme eg og teke deg, synger de samtidig som de bukker, neier og peker. De tar dansen tre ganger før Solveig er fornøyd. Dere er så flinke, veit dere det? Dere får til alt dere prøver på, skryter hun. Så fortsetter de med Slå på ring. Noen er litt usikre på hva de skal gjøre, så det blir forvirring og sikksakkløping. Det er ikke så mange som kan sangen, så den dør sakte ut, det er større interesse for løpinga. Plutselig er det tre som løper rundt ringen. Drikkepause! Etter at leiken er over er det tid for å drikke vann. Og vips er sisten i gang igjen, alle jentene og en tøypuddel fyker forbi. Det er ingen vits i å sitte stille i pausen. Når Solveig skal starte igjen er det ikke mange som vil. Men instruktøren har lært seg flere triks for å kapre oppmerksomheten til småjentene. Hun setter seg bare rett ned på gulvet, og en etter en setter de seg ned rundt henne, uten at hun behøver å rope på dem. Når alle er samla legger hun seg ned og får alle til å strekke armer og bein i været. Slik blir de fokusert på dansinga igjen, og klar for å lære nye trinn. Blodig moro Ida Marie Vatne, seks år, har kræsja med ei annen i løpet av pausa, og har biti seg i leppa så hun har begynt å blø. Med blod på det ene hvite genserermet, setter hun seg på sidelinja med tørkepapir inntil leppa. Ida Marie begynte å danse i høst, og synes det er kjempekjekt. Det som er aller kjekkest er å slå på ringen, forteller hun. Lillesøster Sara, tre år, er også med og danser. Hun tar seg stadig en tur til drikkeflaska si for å ta en slurk. Jeg blir kjempetørst av å danse, smiler hun. Sara syns også det er gøy med leikarring. Nå kommer hun bort for å forsikre seg om at storesøstra har det bra. FORVIRRING: Enkelte trenger ekstra hjelp for å komme tilbake til ringen når de leiker Slå på ring.

15 Næravisa onsdag 3. oktober Spelemannslag i fare Volda har en overflod av musikere, men ingen av dem vil spille med Halkjelsvika. ANDREAS ERVIK Vi er litt på knærne nå, sukker Ragnar Tomasgård, musikalsk leder i Halkjelsvika spelemannslag. De har holdt på siden 1974, men nå går det nedover. Vi minker i antall, fem stykker av oss har dødd bort, opplyser felespiller Jacob Heltne. Halkjelsvika er nå ti medlemmer, hvorav fem er med fast. Det er morsomst å spille når vi er mange, sier felespilleren og folkemusikkarkivaren Frode Birkeland. Tomasgård er bekymret over manglende besetning. Noen som komper på gitar hadde ikke vært å forakte, og bassisten vår flytter så da kommer vi til å trenge erstatter. Ellers skulle vi gjerne vært flere. Avhengig av ildsjel Jacob Heltne tror Halkjelsvika vil forsvinne når Tomasgård legger inn trekkspillet. Jeg tror alle kommer til å slutte når han gir seg. Han er primus motor bak Halkjelsvika, ILDSJELEN: Når Ragnar Tomasgård ikke lenger spiller trekkspill i Halkjelsvika, spørs det om spelemannslaget må gi seg. forklarer Heltne. Tomasgård selv mener at det er fare for at spelemannslaget kan dø ut, såfremt det ikke kommer nye tilskudd til stammen. Halkjelsvikas yngstemann er 38 år, resten nærmer seg pensjonistalderen. Ingen makter å ta på seg oppgaven med å lære dem opp, mener Jacob Heltne, som spiller fele i Halkjelsvika. Birkeland er enig i at det trengs mye overskudd for å bli en ildsjel: Når man lærer opp unge må man kunne ligge på flatseng, og jeg vet ikke om noen er klare for det, forteller han. Allikevel burde dette ikke være et hinder. Vi stiller ikke voldsomme krav til noen om de vil være med. Det gjelder bare å kunne det grunnleggende, reklamerer primus motor. Må avslå oppdrag Halkjelsvika har derimot ikke så stor appell til unge musikere. Det er ikke mange som vil spille bass i et gammeldansband, innrømmer Birkeland. Han fremhever det gode musikkmiljøet i kommunen, og tror folkemusikken ville hatt en sterkere posisjon hvis det ikke var så mye å konkurrere med. Det kunne gjerne vært mer fokus på dette i Musikkskulen. De lærer å bruke instrumentene, men spiller for lite av denne typen musikk, synes Ragnar Tomasgård. Situasjonen i dag er slik at gruppen må si nei til flere oppdrag fordi de er for få musikere. Halkjelsvika spiller for dansegrupper på samfunnshuset. De fleste av spillejobbene deres er derimot på aldershjem, noe de gjør uten å ta betalt. Vi vil forsikre oss om at det er et sånt tilbud når vi selv kommer dit, flirer Frode Birkeland. Men dersom Halkjelsvika legger inn felebuene, vil det kanskje ikke være gammeldans på aldershjem lenger. Fele og folkedans Solveig Bjørneset har ikke samme interesser som andre ørstinger. KRÆSJA: Ida Marie Vatne (6 år) har pause etter å løpt inni noen mens hun lekte sisten. Tid for disko Etter et langt avbrekk skrur Solveig på diskolys. For jentene betyr det å fange de gule, røde og grønne lysa som svirrer rundt, eller bare å danse vilt og heftig til musikken. Solveig tar små løpeturer med ei jente på ryggen, og det har blitt kø på den lille scena for å få en ridetur. Snart begynner de større jentene og guttene å komme inn døra, og da er det tid for å avslutte kvelden: Og så seier alle gode vene, ha ei god og ei rolig natt. God natt. KONSENTRASJON: For å få fokuset tilbake på dansinga etter ei drikkepause, legger leikarringen seg ned på gulvet for å løfte bein og armer. Solveig Bjørneset har dansa lenge. Først var hun med i leikarringen der hun nå er instruktør, etterpå har hun blant annet vært med på folkedansteatret Snu nordvest. Alle tror at folkedans er så dumt og teit. Det er ikke sånn at du skryter av det i klassa. Men jeg er glad for at jeg ikke har bukka under. Til tross for at Ørsta ikke har et særlig stort folkedansmiljø, kjenner Solveig noen som danser andre steder i fylket. Jeg har dansevenner i Molde, Ålesund, Herøy, Tingvoll, Hjartåbygda og noen i Ørsta, men ingen i Volda. I sommer var hun på Landskappleiken, Jørn Hilmestemnet og Strunkeveko, noen av de største folkemusikksamlingene i Norge. I tillegg til å danse, spiller Solveig fele på Musikkskolen, men de spiller mest klassisk musikk. Jeg har spilt litt hardingfele hos liv Fridtun, men jeg har ingen å spille for eller sammen med, forteller hun.

16 TIPS OSS! Tlf Næravisa Vi er òg på nett Midt i veka Straff og straff Dersom jeg får en dom en gang, for eksempel for fyllekjøring, går jeg glatt i buret. Boten for kjøring av motorisert kjøretøy i beruset tilstand, er 1,5 ganger månedslønn. Er du i fast arbeid, og straffetiden er kortere enn en måned, vil soning lønne seg rent økonomisk sett. Arbeidsløse taper ingenting på å gå i fengsel. Eneste aber, er at man ikke kan velge å ikke betale. Statens innkrevingssentral vet å få tak i pengene dine, dersom du har noen. Han Staten, som samene sier, åpner kontoer og safer, og putter statssugerøret sitt rett inn. Anti-spenning Skulle man nå være i den heldige situasjon å være raka fant, da er det bare å ta på seg fengseltøfflene, og marsjere rett inn. Klart, noen vil la seg friste av bot på nedbetaling, fine renteordninger og annet snaks, men ikke denne karen. Et fengselsopphold i Norge er knappest noe å frykte, for oss uten tidligere dommer på rullebladet. Fine forhold, god mat, litt struktur i hverdagen. Noen får til og med synge i kor, slik som de i serien på TV-norge. En måned eller to med Jail House Rock hadde nok lært meg en viktig lekse. Vært en erfaring og noe å vokse på. Etterpå ville jeg startet med nye ark, ordnet meg en jordflekk og bygget som faen. De som har kommet skikkelig langt ut på det såkalte skråplanet, har nok ikke samme utbytte av et opphold bak murene som engangsforbryteren. Rettsosiologer i fleng peker på fengselet som en slags kriminellvideregående skole. De kommer inn som kriminelle, og popper ut som blodtørstige gangstere. I mellomtiden har de lært seg mer brutale metoder, knyttet kontakter, og fått smaken på nytt dop. De er klare for å rive ned som faen. Det er litt synd det der. Kanskje skulle det vært en annen ordning for de som surfer på skråplansbrettet? Fengsel for dem som vil lage europapaller i fengselet, og fortsette bygningsarbeidet utenfor gjerdet, behandling og hjelp til destrueringsekspertene. Dette har jo vært foreslått noen år nå. - Samfunnet skal skjermes!, brøler politikerne. - Bur dem inne, bur dem inne!, hyler folket. Det samme folket og de samme politikerne som sukker høylytt over gjengangeren som voldtar nok en kvinne dagen etter han slapp ut for ørtende gang. Han Staten kan være litt korttenkt, av og til. Håvard Fossum Voldtektsmenn og narkotikabaroner er mangelvare i Volda tingrett. HÅVARD FOSSUM Eksentriske advokater i Ally McBeal-sjangeren har åpenbart vrikket de syltynne rumpene sine inn i mer fartsfyllte rettsaler. Volumet er på innestemmenivå. Lei seg Tiltalte er en litt trist estlender. Politiet har siktet ham for fyllekjøring. Han tilsto med en gang. Saken er så liten at den ikke engang holdes i rettsalen, den unge estlenderen er henvist til dommerkontoret. De øvrige i det tolv kvadratmeter store rommet er tolken Lydia, rettsvitnet Hildegunn, dommerfullmektig Gjermund og journalisten Håvard. 80 gram tequila Retten settes klokken Den siktede avgir forklaring. Han hadde drukket to øl og litt tequila på en klubb, så kjørte han hjem. Det går ikke trikk på nordvestlandet. - Hvor mye tequila drakk du?, spør dommerfullmektig Gjermund. Estlenderen er ikke så sikker, han viser med fingrene. Oppgir mengde i gram. Både tolk og dommerfullmektig lurer på hvor mye 80 gram er i centiliter. - Kanskje mener du åtte desiliter?, spør Gjermund. - Nei. Toppen én, svarer estlenderen alvorlig. Forbrytelse og straff Klokken leses dommen opp kroner i bot, eller 15 dager fengsel. Førerkortet inndras. Estlenderen har tjent norske kroner som bygningsarbeider i Norge. Nå er den to måneder lange jobben gjort, og han reiser hjem kroner i bot for promillekjøring tok nok bort litt av stasen med Norgesturen. Raskt overstått Den domfelte er litt bekymret for at regningen på kroner ikke vil Manpulasjon: Håvard Fossum komme frem til ham. Neste uke drar han tilbake til Estland, og da er det best om regningen blir sendt dit. Dommerfullmektig ringer Statens innkrevingssentral. Det er de som styrer med pengene. Det gikk tydeligvis fint å sende regningen til Estland. - De må legge ved IBAN- og SWIFT-nummer, oversetter tolken. - Ellers får jeg ikke overført. Han er tydeligvis en ganske rettskaffen mann, estlenderen, når alt kommer til alt. Han vil ha saken fort ut av verden. Rask prosess, uten om og men. I kjent norsk stil Etter et par timer er saken ferdig. Rettsvitnet Hildegunn strekker på seg. Hun har ikke gjort stort. Sola skinner inn gjennom vinduet i det lyse og trivelige kontoret. Det er lite Kafka-schwung over dette. Saksgangen var oversiktelig, dommeren vennlig og hjelpsom. Prosessen var fullstendig blottet for amerikansk TV-serieaction- og kuriosa. Det var bare fryktelig kjedelig, og fortreffelig norsk.??? Hvordan er livet i Volda tingrett? Hildegunn Eiken, konsulent Jeg liker å se fjernssynsserien CSI. Her i tingretten er det ikke så mye action, men man treffer mye kjekke ungdom som vil gjøre opp for seg. Lisbeth Wangen, førstekonsulent Jeg driver med dødsbo, konkurser og tvangsskifte. Det er triste greier, men jobben er spennende. Spesielt konkurssaker er interessante. Solveig Lied Bjørkedal, regnskapsfører Økonomien er som i statlige bedrifter flest, ikke noe særlig. Jeg må nok trylle litt med tallene. Ingolv Joa, sorenskriver Jeg har det administrative ansvaret for kontoret, men best liker jeg å dømme.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Ove Fekene, Kristin S. Torson, Janne Brøndbo, frå Bygdearkivet: Syver Hjelmen, Berit Marie Sørhøy og Kristofer Eitrheim

Ove Fekene, Kristin S. Torson, Janne Brøndbo, frå Bygdearkivet: Syver Hjelmen, Berit Marie Sørhøy og Kristofer Eitrheim MØTEPROTOKOLL Hovudutval for Livsløp Dato: 26.01.2012 kl. 12:00 Stad: Hemsedal Folkebibliotek Arkivsak: 12/00010 Tilstades: Møtande varamedlemer: Forfall: Andre: Protokollførar: Håvard Venås (KrF), Øyvind

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Venstre har engasjerte og kunnskapsrike kandidatar. Det er personane som blir valt som gjer forskjellen!

Venstre har engasjerte og kunnskapsrike kandidatar. Det er personane som blir valt som gjer forskjellen! Venstre har engasjerte og kunnskapsrike kandidatar. Det er personane som blir valt som gjer forskjellen! 2011 Sissel Urke 45 år, Ål. Gift, 3 born. Venstre arbeider for eit aktivt folkestyre og medverknad,

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

Møteprotokoll. Møtestad: Hopen brygge, Smøla Dato: 11.03. 13.03.2016 Tid: 18.00 Protokoll nr: 2/2016. Faste medlemer som møtte:

Møteprotokoll. Møtestad: Hopen brygge, Smøla Dato: 11.03. 13.03.2016 Tid: 18.00 Protokoll nr: 2/2016. Faste medlemer som møtte: Møteprotokoll Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Hopen brygge, Smøla Dato: 11.03. 13.03.2016 Tid: 18.00 Protokoll nr: 2/2016 Faste medlemer som møtte: Even Hendseth Åse Kristin Bjørneraas Hopen Lasse Strand

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

MEDLEMSINFO. april 09

MEDLEMSINFO. april 09 MEDLEMSINFO april 09 Teaterfestivalen 2009, Den 5.mars fekk en del av ungane i sangruppa møte igjen Marie Lovise Widnes. Ved åpninga av teaterfestialen holdt ho eit kåseri. Ho var innom både Lyspunktet

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG STYRET: Tove Aurdal Hjellnes, leiar Ståle Mek, nestleiar Heidi Thöni Sletten, kasserar Frode Pilskog, styremedlem Ann-Elin H. Bjørkedal, styremedlem Ottar Bjørneset,

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer