Etikk i planleggingen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etikk i planleggingen"

Transkript

1 Denne forelesningen Etikk i planleggingen Kjetil Fretheim SAMPLAN, Tromsø, Etikk (og moral) Ulike typer etikk Etikk og planlegging 1 2 Tre spørsmål Hva er planlegging? Hva er god kommunal planlegging? Hva kjennetegner den gode planlegger? Hva er etikk? Personlig og sosialt Mellom mennesker Individ og samfunn Individuelt og strukturelt Det generelle og det spesielle/konkrete Prinsipielt og teoretisk og kontekstuelt Deskriptiv og normativ Det gode og det rette 3 4 Hva etikk ikke er, men kan være Ikke Moraliserende Oppskrift Ferdig løsning Men Begreper Perspektiver Verktøy Etisk refleksjon og moralsk praksis Et moralsk problem Jeg vet hva som er rett eller godt, men gjør det ikke Et etisk problem Jeg vet ikke hva som er rett eller godt Et etisk dilemma Motstridende hensyn/verdier Et etisk blikk Hvordan er det? Hvordan burde det være? Etisk metode Når vi skal begrunne hvorfor vi velger og handler som vi gjør 5 6 1

2 Etikk og planlegging Makro Planlegging som praktisk etikk Samfunnsperspektiv Bilder av det gode samfunn Planlegging - samfunnsforandring Mikro Yrkesetikk Mellommenneskelige relasjoner Hvordan møter jeg andre? Hvilke regler, verdier, holdninger har vi? 8 Normative etisk teorier Teorier er modeller/tilnærmingsmåter Helhetlig syn på hva som er rett og godt Modeller til å avklare etisk dilemma eller problem Hjelpemiddel til å forstå og begrunne etiske standpunkter Ulike etiske teorier har ulikt fokus Handlingens formål Selve handlingen Handlingens følger Den som handler, Den Andre og/eller Den Tredje Ulik historisk bakgrunn/opprinnelse 9 10 Hva slags samfunn lever vi i? Tradisjonelle samfunn Moderne samfunn Postmoderne samfunn

3 Dydsetikk Dydsetikk Dyd Verdifull moralsk egenskap/karakter En bestemt indre disposisjon for handling, dugelighet Stabil holdning Noe ekte, grunnleggende i individet Holdning omsatt i handling et uttrykk for den handlendes moralske karakter Fokus på den som handler/aktøren Mennesket som sosialt vesen/fellesskapsorientert Aristoteles ( f. Kr) Funksjon og form Det gode liv og lykke Moralsk dannelse Moralsk klokskap Den gylne middelvei Form og funksjon Form og funksjon Form kan ikke erkjennes bare med sansene Å erkjenne en tings form, er å forstå dens funksjon Det evaluerende bør ligger innebygd i det deskriptive er Hva er en kniv? Hva skal den brukes til? Hva er en god/dårlig kniv? Hva er et menneske? Hva er et godt menneske? Det gode liv og lykken Det gode liv All menneskelig aktivitet dreier seg om å lykkes som menneske Lykke Det høyeste gode og endelige formål for mennesket Når mennesket realiserer sin natur på sitt beste Virkeliggjøre de muligheter som er iboende i menneskets sjel Moralsk dannelse Øvelse gjør mester Man blir et godt menneske gjennom å gjøre gode handlinger Dyder kan øves gjennom oppdragelse/moralsk dannelse Lære av egen og andres erfaring Oppdragelse gjennom etterlikning Gode foreldre/venner viktigere enn gode forelesere/bøker Å handle uetisk er å handle mot menneskets natur

4 Moralsk klokskap Evne til Å skille mellom vesentlig og uvesentlig, relevant og irrelevant Å se alle aspekter ved en situasjon (dømmekraft/skjønn) Subjektivt engasjement Forståelse for situasjonen Utvikling av holdninger og følelse Middelveien Nødvendig for å finne middelveien i moralske vurderinger Ingen regelstyrt eller en teknisk avgjørelsesprosedyre Praktisk klokskap Dyder midt imellom Klokskap Relevante forhold, avveie på en rimelig måte Mot Mellom feighet og overmot/dumdristighet Måtehold Mellom ufølsomhet og tøylesløshet Sjenerøsitet Mellom gjerrighet og overflod Gavmildhet Mellom smålighet og smakløshet Stolthet Mellom servilitet og selvskryt Syv kardinaldyder (Thomas Aquinas, ) Fire filosofiske dyder Visdom/klokskap Mot Måtehold Rettferdighet Tre teologiske dyder Tro Håp Kjærlighet Dydsetikkens styrker og svakheter Styrke Fokus på den som handler Etikk er ikke bare enkelthandlinger, men hele mennesket Sammenheng mellom liv og lære, person og rolle Praktisk og pragmatisk Svakheter Kontekstuell dydene bestemmes av konteksten Hva med allmenne rettigheter og globale perspektiver? Dydsetikk og planlegging: rolle/holdning Fokus på rolle Verdiorientert Situasjonsorientert Praktisk og pragmatisk Mangler klare prinsipper Individuell/kontekstuell

5 Pliktetikk Pliktetikk Handling Regler Pliktetikk Deontologisk etikk Gresk deon: det nødvendige, det anbefalte Fokuserer på Handlingen selv/atferden Det rette, mer enn det gode Plikter, normer og regler Hva er rett handling? Å handle av plikt En moralsk riktig handling samsvarer med en moralsk plikt Hvor kommer plikten fra? Immanuel Kant ( ) Religiøs begrunnelse Gud, Profeten, Den hellig skrift, Troen Filosofisk/rasjonell begrunnelse Den menneskelige fornuft Empirisk begrunnelse Mennesket Det allmenne Statistikken Opplysningsfilosof Menneskets frihet Fornuft og etikk Det kategoriske imperativ Frihet Fornuft og etikk Menneskets selvstendighet Har bevissthet om de handlinger det utfører Kan velge å akseptere bestemte handlingsimpulser, eller la være Vurderer impulser i lys av fornuften Fornuft og frihet Fordi vi har fornuft, kan vi handle uavhengig av sansene Fordi vi kan handle uavhengig av sansene, er vi frie Mennesket er selvlovgivende (autonomt) Kun underlagt lover som det gir seg selv Alltid vår plikt å vurdere selv hva vi synes om lover og regler Vår plikt å opptre fornuftig og selvstendig Er alt subjektivt? Ikke slik at alt blir like godt eller like verdifullt Det finnes objektive rasjonelle normer i mennesket

6 Det kategoriske imperativ Allment/universelt Du skal handle slik at du kan ville gjøre maksimen for din handling til en universell lov. En riktig handling faller inn under en regel som kan formuleres som en allmenn lov Menneskeverd Du skal handle slik at du behandler mennesket ikke bare som et middel, men alltid også som et mål [i seg selv]. Mennesket et formål i seg selv indre, iboende verdi Pliktetikkens styrker og svakheter Styrker Konkrete og klare regler Markerer det absolutte, ukrenkelige (menneskeverdet) Definitive og kompromissløse svar (tortur; dødsstraff) Svakheter Abstrakt og rigid Uklare eller motstridende regler hva da? Tar ikke hensyn til konsekvenser av en handling Undervurderer etisk skjønn og dømmekraft Pliktetikk og planlegging: regler Likhet Rasjonell Handlingssperrer Rettigheter Regelkonflikter Hver situasjon er spesiell Kald Konsekvensetikk Pliktetikk Handling Regler Konsekvensetikk Resultat Verdier/mål Konsekvensetikk Fokus: De faktiske konsekvenser av en handling Det gode: gode konsekvenser vs. dårlige konsekvenser Handlingen som middel til et mål En god handling har gode konsekvenser (er dermed rett) Avveining av konsekvenser

7 Utilitarisme Lyst og ulyst Handlinger vurderes i lys av deres konsekvenser for å realisere det høyeste gode som er lykken Vurdering ut fra nytten til å realisere lykke Lykken måles i form av lyst og fravær av smerte Universalistisk nytte-etikk Lykke for alle berørte parter Størst mulig lykke for flest mulig Jeremy Bentham ( ) John Stuart Mill ( ) Benthams lystkalkyle Direkte konsekvenser 1. Intensitet 2. Varighet 3. Sikkerhet (sannsynlighet) 4. Nærhet (i tid og rom) av følelsene som forårsakes Indirekte konsekvenser 5. Fruktbarheten lyst gir mer lyst 6. Renhet lyst, og ikke smerte senere Omfanget 7. Summen av lyst minus summen av smerte for alle berørte parter KjF KjF Kvantitet og kvalitet Bentham og kvantitet Regner med lyst og smerte i ulike mengder Antallet lystatomer i en sommerkveld? Pinnespill og poesi det samme Mill og kvalitet Understreker kvalitative forskjeller Kroppslig lyst er ikke det samme som Lykke Prinsipielt skille mellom bedre og dårligere lykke Konsekvensetikkens styrker og svakheter Styrke Betoning av handlingens konkrete konsekvenser Fokus på nytte (evt. subjektive preferanser) Nyttig i sosial-etiske og politiske spørsmål Svakheter Etikk blir matematikk Konsekvenser er uforutsigbare/utilsiktede Vanskelig å måle/rangere konsekvenser «Målet helliger middelet»; «Man må knuse noen egg» Hva med menneskeverd og menneskerettigheter? Mangler en verditeori hva er en god konsekvens? Konsekvensetikk og planlegging: mål/middel Rasjonelle handlinger Konsekvensbevissthet Målhierarki Gjøre organisasjonens mål til egne Ikke begrensninger på handling Beregning av konsekvenser Er felles mål mulig? For rasjonell (Post)moderne dydsetikk: Alasdair MacIntyre After Virtue, 1981 Fortellingsforankret, kontekstuell dydsetikk Kritikk av moderne moralfilosofi Utilitarisme og kantianisme Etikken som rasjonelle prinsipper og fornuft Målet er blitt borte! Hva er det gode liv? (Post)moderne dydsetikk Dyder beveger oss mot det sant menneskelige Formål som bør prege sosialt liv og sosial praksis

8 Diskursetikk Pliktetikk Handling Regler Konsekvensetikk Resultat Verdier/mål Diskursetikk Kommunikasjon Enighet Diskursetikk Samtale/dialog/diskusjon Kommunikasjon Åpenhet og argumentasjon Likeverd og anerkjennelse Universelle normer Prosess Fram mot enighet/gyldighet Jürgen Habermas (1929-) Mennesker kommuniserer Samtalen Åpenhet Herredømme Enighet Regler for diskurs Samtalens etikk Den åpne samtalen Alle mennesker stiller likt i en universell dialog om hva som er virkelig sant Denne prinsipielt åpne og universelle samtalen er en diskurs Herredømmefri dialog Enighet må oppnås ved argumentasjon og overbevisende argumenter Ikke makt eller bedrag Moralsk gyldighet Rasjonell og upartisk enighet blant alle berørte parter er kilden til moralsk gyldighet Regler for diskurs Offentlighet Likeberettiget deltakelse Oppriktighet Uten tvang Overbevisning ved bedre argumenter

9 Diskursetikkens styrker og svakheter Styrker Fokus på metode og enighet Fellesverdier og likeverd Nærhet og distanse/upartiskhet Det rette, framfor det gode Anvendbar i det multikulturelle samfunnet Diskursetikk og planlegging: konsensus Dialog Medbestemmelse Enighet umulig Teoretisk Praktisk Svakheter Ideell teori Overkant optimistisk Ingen uavhengig standard Nærhetsetikk Pliktetikk Handling Regler Konsekvensetikk Resultat Verdier/mål Diskursetikk Kommunikasjon Enighet Nærhetsetikk Du og jeg Ansvar Nærhetsetikken Det konkrete Appellen fra ansiktet til Den Andre Sårbarhet Ulikhet framfor likhet Asymmetri framfor symmetri Situasjonen Knud E. Løgstrup ( ) Skapelsens etikk Avhengighet og tillit Den etiske fordring Det fundamentale Forutgående grunnvilkår Det absolutte, varige Moralsk realisme

10 Skapelsens etikk Skapelsen Etikken er nedfelt i skapelsen Spesiell (guddommelig) åpenbaring ikke nødvendig Virkeligheten Etikk i form av virkelighetsbeskrivelse Fenomenologisk-ontologisk etikk Avhengighet og tillit Avhengighet Våre liv er innvevd i hverandre Gjensidighet; interdependens Vi er utlevert til hverandre ansvar og makt Tillit Tillitens forrang framfor mistilliten Etikken kommer før refleksjonen (spontant) Fundamentale grunntrekk ved tilværelsen Verden er moralsk ladet Tilværelsen utfordrer oss Den etiske fordring Taus Uuttalt i ethvert møte mellom mennesker Ikke valgt: del av livet Taler til oss gjennom selve tilværelsen Ikke gjensidig Ta vare på det liv som legges i vår hånd i møtet mellom mennesker Ethvert møte forutsettes at det vises tillit, og at tilliten imøtekommes Nærhetsetikkens styrker og svakheter Styrker Fokus på etikkens basis/utgangspunkt Fokus på det konkrete møtet med Den andre Svakheter Etikken blir situasjonsavhengig og relativ Kan vi klare oss uten mer spesifikke normer? For optimistisk? Nærhetsetikk og planlegging: personlig Følelser Relasjoner Persepsjon Omsorg Nærsynt Paternalisme Oppsummering Pliktetikk Handling Regler Konsekvensetikk Resultat Verdier/mål Diskursetikk Kommunikasjon Enighet Nærhetsetikk Du og jeg Ansvar

11 Etikk og planlegging Det gode og det rette samfunn og individ Det rette Plikt (Kant) Diskurs (Habermas) Det gode Dyd (Aristoteles) Konsekvenser (Mill) Ansvar (Løgstrup) Samfunn Et rettferdig samfunn Et godt samfunn Individ En som handler rett En som er god Dydsetikk Pliktetikk Konsekvensetikk Diskursetikk Nærhetsetikk Praktiske/personlige avveininger Kontekstorientert Fornuftig Grenser for handling Rettigheter Konsekvensbevissthet Målhierarki Dialog Medbestemmelse Følelser Relasjoner Omsorg Vilkårlig politikk Fellesskap Regelkonflikter Hver situasjon er spesiell Kald Konsekvensvurderinger Felles mål mulig? For rasjonell Enighet mulig? Teoretisk, praktisk Nærsynt Paternalisme Litteratur Pløger, John (2004): Etikk i planlegging og planpraksis. Oslo, NIBR-rapport 2004:6 Afdal, Geir (2008): Etikk i planleggingen: fundament, ferniss eller armering?, i Plan 1/2008 Etisk plattform for planleggere;

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide

Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide 27.9 2010 Kants moralfilosofiske tekster Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) Kritikk av den praktiske k fornuft ft (1788) Moralens metafysikk (1797)

Detaljer

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates... Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

Rådet for sykepleieetikk

Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Øyer, Hafjell 13.05.15 Berit Støre Brinchmann Etisk teori og etiske dilemmaer Etikk Læren om det gode og det rette Juss læren om det rette Vitenskap om hvordan mennesker i et samfunn

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk Rådgiver FoU Bjørg Landmark Hva kjennetegner en etisk riktig handling? Teleologiske teorier Konsekvensetikk Dygdsetikk Deontologiske

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon

Etikk og etisk refleksjon Etikk og etisk refleksjon Mona Pedersen Unnerud Leder av Yrkesetisk råd, YER Sokrates Platon - Aristoteles 1 Den gylne middelvei Last Dyd Last Feighet Mot Dumdristighet Gjerrighet Gavmildhet Sløseri Underdanighet

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

UNDERKAPITTELTITTEL. Handling person samfunn

UNDERKAPITTELTITTEL. Handling person samfunn UNDERKAPITTELTITTEL Handling person samfunn 1 2 KAPITTELTITTEL UNDERKAPITTELTITTEL Svein Aage Christoffersen Handling person samfunn Innføring i etikk for helse- og sosialfagene 2. utgave Universitetsforlaget

Detaljer

Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger

Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger Kristin Midttun, seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning Etikk er systematisk tenkning om hva som er moralsk godt,

Detaljer

Etisk teori (Moralfilosofi)

Etisk teori (Moralfilosofi) Etisk teori (Moralfilosofi) I dag Normativ etikk: (av normer) Pliktetikk (Kant) Dygdsetikk (Aristoteles) Konsekvensetikk (Utilitarianisme) John Stuart Mill Sinnelagsetikk Kirsten Ribu 2007 HiO 2 Anvendt

Detaljer

DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23

DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23 innhold Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer... 11 1. Hva er filosofi?... 11 2. Hvorfor filosofi?... 12 3. Filosofi for sosialfagene... 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi... 15 5. Kunnskapsteori

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål

Detaljer

Last ned Prinsipiell etikk - Gunnar Heiene. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Prinsipiell etikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Prinsipiell etikk - Gunnar Heiene. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Prinsipiell etikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Prinsipiell etikk - Gunnar Heiene Last ned Forfatter: Gunnar Heiene ISBN: 9788245001594 Antall sider: 75 Format: PDF Filstørrelse:10.14 Mb Etikk er mer enn prinsipper. Det moralske livet leves

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13

Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13 Innhold Forord... 11 Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13 Kapittel 1 Hva er etikk?... 15 1 Etikk for samfunnet og for den enkelte... 15 2 Etiske problemer... 16 3 Etikk og moral... 17 4 Etikk i et pluralistisk samfunn...

Detaljer

Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet og FO Hamar september 2012

Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet og FO Hamar september 2012 Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet og FO Hamar september 2012 Profesjonell autonomi i fagutøvelse står i et spenn mellom styring og tillit basert bl.a. på fagkompetanse og selvstendig etisk vurdering,

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119

Detaljer

Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013

Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013 Lars Gunnar Lingås Utdanningsforbundet Molde 19. november 2013 Profesjonell autonomi i fagutøvelse står i et spenn mellom styring og tillit basert bl.a. på fagkompetanse og selvstendig etisk vurdering,

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh

Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh Profesjonsetiske forutsetninger Alvorlige diagnoser - er vi egnet til å møte dette? Moralske egenskaper

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat 8048 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 30/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 30/05-16 - Oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Moral & etikk. Hva er moralsk og etisk riktig? Hvilke former for moral og etikk finnes? Hvordan oppstår vår moral og kan den endres?

Moral & etikk. Hva er moralsk og etisk riktig? Hvilke former for moral og etikk finnes? Hvordan oppstår vår moral og kan den endres? Moral & etikk Hva er moralsk og etisk riktig? Hvilke former for moral og etikk finnes? Hvordan oppstår vår moral og kan den endres? Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: Kunnskapssenteret.om Revisjon: 1.1

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Etikk for farmasøyter

Etikk for farmasøyter Etikk for farmasøyter Etiske dilemmaer og vanskelige situasjoner Nfs oktober 2016 Cand pharm Etikk for farmasøyter ü Etikk og moral ü Etisk dilemma ü Vanskelige situasjoner ü Profesjoner ü Tilnærminger

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt Å se den andre Kommuniaksjon Kommunikasjon Felles etisk plattform Tid til etisk refleksjon Kommunikasjon Informasjon Kommunikasjon Selvinnsikt Humor Momenter

Detaljer

Oppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk

Oppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk Oppsummering Rett og normativitet Normative utsagns modalitet (plikt, kompetanse og kvalifikasjon) saksinnhold (person, situasjon og handling) fasthet (faste normer, avveiningsnormer og retningslinjer)

Detaljer

Immanuel Kant (1724-1804)

Immanuel Kant (1724-1804) Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Etikk og moralske problemer Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Hvordan bør jeg leve livet mitt? Hva er godt? Hva er dårlig? Hvordan bør jeg handle? Hva er bra for meg? Hva er bra

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 6 Studieplan 2017/2018 Etikk og moralske problemer (vår 2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet gir vi en systematisk innføring i etiske temaer og vi reflekterer praktisk over konkrete moralske

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t.

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. Ifølge Kuhn kan overgangen fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde forstås som en vitenskapelig revolusjon. Hva innebærer

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

INNHOLD. Innledning...13 Peggy Simcic Brønn og Jan Ketil Arnulf. Del 1 Kommunikasjon i organisasjoner...25

INNHOLD. Innledning...13 Peggy Simcic Brønn og Jan Ketil Arnulf. Del 1 Kommunikasjon i organisasjoner...25 INNHOLD Innledning...13 Peggy Simcic Brønn og Jan Ketil Arnulf Kommunikasjon i organisasjoner...17 Kommunikative ferdigheter...18 Kommunikative kontekster...20 Oppsummering...23 Litteratur...24 Del 1 Kommunikasjon

Detaljer

SENSURVEILEDNING. 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål.

SENSURVEILEDNING. 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål. EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Høst 2011/Skriftlig eksamen, 4 t. «Hva gjør en handling til en moralsk god handling? Drøft ut ifra Aristoteles, utilitaristene og Kant». Dybvig og Dybvig: kap. 3 (særlig

Detaljer

Deanu gielda-tana kommune

Deanu gielda-tana kommune Deanu gielda-tana kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK KST 15/6-17 2 Visjon: Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel utgjør grunnlaget for kommunens arbeidsgiverpolitikk: Et samfunn hvor alle kan leve det «gode

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Immanuel Kant ( ) v/stig Hareide

Immanuel Kant ( ) v/stig Hareide Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus GRATULERER Plattformen skal: 1) veilede den enkelte profesjonelle

Detaljer

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I)

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) MEVIT4340 Informasjon & samfunnskontakt: Sosialt ansvar Fredag, 9. mars 2007 Øyvind Ihlen Dagens plan skal bedrifter ta sosialt ansvar? pliktetiske begrunnelser

Detaljer

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens

Detaljer

I S L A M S K E T I K K

I S L A M S K E T I K K ISLAMSK ETIKK 1 2 3 Oddbjørn Leirvik ISLAMSK ETIKK EI IDÉHISTORIE Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget 2002 ISBN: 82-15-00183-1 Det må ikkje kopierast frå denne boka i strid med åndsverklova eller

Detaljer

Tema. Yrkesetikk eit tverrfagleg seminar. Nina Berg og Knut Dalen. Samarbeid om etisk kompetanseheving

Tema. Yrkesetikk eit tverrfagleg seminar. Nina Berg og Knut Dalen. Samarbeid om etisk kompetanseheving Yrkesetikk eit tverrfagleg seminar Nina Berg og Knut Dalen Tema Kva er yrkesetikk? Kvifor treng vi yrkesetikk? Ulike etiske område Respekt Kompetanse Ansvar Integritet Den etiske beslutningsprosessen Kva

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Historiske røtter.............................................. 13 Hva kjennetegner et menneske?...........................................

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet

Detaljer

Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv.

Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Sofistene En gruppe lærere som virket i 5. århundre f.kr. Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Blant de mest kjente: Protagoras, Gorgias, Hippias,

Detaljer

Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret

Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret Varden ungdomsskole Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret 2018-201 Periode 1: Uke 34-37, repetisjon av de fem store verdensreligionene. Forklare særpreget ved de fem verdensreligionene, se på likhetstrekk

Detaljer

Pedagogisk lederskap i barnehagen

Pedagogisk lederskap i barnehagen Pedagogisk lederskap i barnehagen 1 2 3 Elisabeth Støre Meyer Pedagogisk lederskap i barnehagen Praktisk refleksjon i handling 2. utgave UNIVERSITETSFORLAGET 4 Universitetsforlaget 2005 1. utgave 1997

Detaljer

Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver

Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver Per Nortvedt, Sykepleier, Professor emeritus, Senter for medisinsk etikk, UIO Hva jeg skal ta opp Sentrale begreper og Etiske

Detaljer

SO Etikk, dømmekraft og profesjonsutøvelse Candidate 3367

SO Etikk, dømmekraft og profesjonsutøvelse Candidate 3367 1 SO-104, forside Emnekode: SO-104 Emnenavn: Etikk, dømmekraft og profesjonsutøvelse Dato: 09.05.2017 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ordbok for tospråklige studenter Merknader: Dette gjelder

Detaljer

EXPHIL03 Vår 2015 Seminargruppe 54 Lars Kristian Henriksen. EXPHIL03 Vår Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO

EXPHIL03 Vår 2015 Seminargruppe 54 Lars Kristian Henriksen. EXPHIL03 Vår Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO EXPHIL03 Vår 2015 Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO Den gode viljen og plikten Redegjør for sammenhengen mellom den gode vilje og plikten i utdraget fra Kants Grunnlegging til moralens metafysikk.

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Forstår du meg doktor? Nidaroskongressen -03. Eivind Meland

Forstår du meg doktor? Nidaroskongressen -03. Eivind Meland Forstår du meg doktor? Nidaroskongressen -03 Eivind Meland Nærhetsetikk Nærhetsetikken - jeg er et medmenneske Emosjonell kompetanse som tidlig grunnlegges Grunnleggende for all annen etisk kompetanse

Detaljer

Etikk og omsorgsteknologi

Etikk og omsorgsteknologi Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 39 gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)

Detaljer

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster

JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.

Detaljer

ET Profesjonsetikk

ET Profesjonsetikk KANDIDAT 1904 PRØVE ET-401 1 Profesjonsetikk Emnekode ET-401 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 07.12.2016 09:00 Sluttid 07.12.2016 15:00 Sensurfrist 30.12.2016 01:00 PDF opprettet 27.08.2018 14:59

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag

Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Kjerringøy 19. og 20. juni 2012 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,

Detaljer

[Skriv inn tekst] Individet og etikk

[Skriv inn tekst] Individet og etikk Individet og etikk Jeg vil med denne oppgaven redegjøre for Aristoteles, John S. Mill og Immanuel Kants tilnærming på etikk. Oppgaven søker å differensiere mellom de tre ved å vise hvordan de fokuserer

Detaljer

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide Organisasjonskultur Per Kristian Vareide Introduksjon til organisasjonskultur Dere får se en film der Sir Ken Robinson holde et kritisk foredrag om moderne undervisningssystemer. Noter: Hvilke etiske utfordringer

Detaljer

Etikk, Etikker og. Etikk i SINTEF

Etikk, Etikker og. Etikk i SINTEF Om Etikk, Etikker og Etikk i SINTEF Tore Gimse, ledersamlingen SINTEF, februar 2006 Tor Hoff, Himmelsten, monotypi 1973 1 Etikk Riktig eller galt? 2 + 2 = 4 og 4 2 = 2? 3 + 3 = 6 og 6 3 = 2? Vi trenger

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Hvordan styrke etisk kompetanse? Oppstartkonferanse, 21.-22. april 2009 Tom Eide Diakonhjemmet Høgskole Hva kan vi gjøre? Etikkhåndboka en rekke metoder,

Detaljer

[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN]

[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN] Velferdisme Jeg vil i denne oppgaven gjøre rede for utilitarismens og andre velferdismers tilnærminger til rettferdig fordeling. Jeg vil også komme med en kritisk diskusjon av disse tilnærmingene. Det

Detaljer

Hvis vi skal vare lenge. Læring om langsiktig og langvarig refleksjonsarbeid og refleksjonsledelse

Hvis vi skal vare lenge. Læring om langsiktig og langvarig refleksjonsarbeid og refleksjonsledelse Hvis vi skal vare lenge. Læring om langsiktig og langvarig refleksjonsarbeid og refleksjonsledelse Hva med bærekraften i det vi holder på med? Tror vi på effekt av kompetansearbeidet? Kan vi si noe om

Detaljer

På tvers av det meste sammen med de fleste

På tvers av det meste sammen med de fleste På tvers av det meste sammen med de fleste Unni Kristiansen psykiater Samvær i prosesser er bestemt av: saken det kommuniseres om situasjonen det kommuniseres i personene det kommuniseres mellom handlinger

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

ET Profesjonsetikk

ET Profesjonsetikk KANDIDAT 1902 PRØVE ET-401 1 Profesjonsetikk Emnekode ET-401 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 07.12.2016 09:00 Sluttid 07.12.2016 15:00 Sensurfrist 30.12.2016 01:00 PDF opprettet 27.08.2018 15:00

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

4 Kommunikasjonsbransjens etikk og samfunnsansvar. Dagens plan. Hva er etikk?

4 Kommunikasjonsbransjens etikk og samfunnsansvar. Dagens plan. Hva er etikk? 4 Kommunikasjonsbransjens etikk og samfunnsansvar MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 31. oktober, 2008 Øyvind Ihlen Dagens plan hva er etikk? etikktyper pliktetikk konsekvensetikk diskursetikk

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Refleksjon som tilnærming for økt etisk bevissthet i bruk av velferdsteknologi?

Refleksjon som tilnærming for økt etisk bevissthet i bruk av velferdsteknologi? Refleksjon som tilnærming for økt etisk bevissthet i bruk av velferdsteknologi? Hvordan forløse og vedlikeholde dialogen og refleksjonen om de etiske utfordringer ved bruk av velferdsteknologi i en travel

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse, pulje 6 Gardermoen, 2. og 3. mai 2012 Tom Eide 1 Fire gjennomgående behov/ønsker

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer