Nasjonal Algepilot Mongstad
|
|
- Berit Anne-Lise Berger
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonal Algepilot Mongstad
2 Nasjonal Algepilot Mongstad for produksjon av mikroalger - utvikling av nye verdikjeder fra CO2 gjenbruk til fiskefôr Sats Marint, 15.mars 2017 Hans Kleivdal Senterleder NAM, Førsteamanuensis II, UiB Forskningsdirektør, Uni Research
3 Muliggjørende teknologier (KET) Bærekraftig industri Mat Energi Material Miljø Klima Samfunnsutvikling
4 Bioteknologi driver frem ny bioindustri CO 2 Forbedre utnyttelse av eksisterende biologiske ressurser bruk av naturens verktøy for smartere, mer effektivt og bærekraftig industri Utvikle nye biologiske ressurser
5 Behov for lavtrofiske fôrressurser
6 Omega-3 fettsyrer og marin proteiner
7 Bærekraftig fôrkilde nederst i næringskjeden Matproduksjon Omega-3 Protein & Omega-3 &Protein Omega-3 & Protein Laksefôr krever protein og omega-3 fettsyrer Protein og omega-3 kan produseres direkte av mikroalger Redusere bruk av fisk til fiskefôr
8 Marine mikroalger er havets regnskog CO 2 1,8 tonn CO 2 1 tonn alger O % olje & Omega % protein Antioxidanter mm Fôr Mat HVP Fotosyntese under vann Høy produktivitet omsetter solenergi effektivt til biomasse Hele algen er næringsrik og full av Omega-3 Innsatsfaktorer kan komme fra avfallsstrømmer (CO 2, N, P) Ikke behov for agri-land eller ferskvann
9 Hvordan mobilisere mikroalgenes potensial? CO 2
10 NPK Samspill mellom næringer CO 2 Sukker for produksjon ved fermentering? GMO? CO 2 Matavfall Avfall fra oppdrett
11 Utfordringene Price Volume 1. Dagens produksjon er for kostnadskrevende 2. Dagens produksjonsvolum er for små Schlarb-Ridley & Parker, 2013 (A UK Roadmap for Algal Technologies)
12 ProAlgae ( ) FHF prosj nr Algebiologi Seleksjon Utvikle nye stammer Vekstbetingelser Optimalisering Oppskalert produksjon Høsting Prosessering Formulering Utvikling av fôr Fôrforsøk Dokumentasjon Biologisk produktivitet Effektiv produksjon Effektiv prosessering Optimal funksjon som fôrkomponent Økonomisk potensial Vurdering av bærekraft Muligheter og utfordringer
13 1. Den ideelle produksjonsstammen 1. Stor gruppe av mikroorganismer med høy diversitet ( est arter) 2. Produktivitet og biomassens sammensetning avhengig av: den spesifikke algestammens egenskaper dyrknings-/produksjonsbetingelser 3. Produktivitet kan forbedres ved: screene etter nye stammer optimale produksjonsbetingelser Seleksjon og avl GMO
14 Finne nye stammer med høyt omega-3 innhold Hente prøver Finne gode algestammer Karakterisere de beste Oppskalere produksjonen De beste egenskapene De som vokser hurtigst For å teste bruken av de beste algestammene må vi oppskalere
15 2. Optimalisere teknologien
16 Miksetank Produksjon i lukkede reaktorsystem O 2 CO 2 Næring Sjøvann System kontroll
17 Miksetank Høsting og utnyttelse av verdifullt råstoff O 2 CO 2 Næring Sjøvann System kontroll Høste Fjerne vann Algebiomasse Prosessering og inklusjon i fôr Fôringsforsøk og dokumentasjon
18 Keeping a close eye on Techno-economics Reactor designs Bioprocess design Location Solar irradiation Temperature Cost-efficient Mixing and mass-transfer Input sources CO 2 Nutrients Properties of the specific system Strain improvements High biomass productivity Increased EPA/DHA content
19 USD per kg EPA/DHA ProAlgae Techno-economic analysis 80,00 70,00 70,13 60,00 55,31 50,00 Base case 40,00 30,00 20,00 39,06 26,68 14,85 11,88 21,34 38,26 30,60 increased PE 60%, Free CO2 & Medium, Reduced Mixing 16% share of EPA/DHA, Free CO2 & Medium, Reduced Mixing 10,00 0,00 Flat Panels Tubular Open Pond Raceway ProAlgae Report 2013, FHF
20 TEA & projected microalgae biomass production costs RW: raceway pond; HT: horizontal tubular photobioreactor; VT: vertically stacked horizontal tubular photobioreactor; FP: flat panels photobioreactor. Ruiz et al, Energy Environ Science, , 2036
21 3. Minimere prosessering & optimalisere fôrprod. Value the whole algae cell as a complex feed component National Infra structure project; AquaFeed Technology Centre ( ) Nutritional value Quality
22 Kontinuerlig evaluering av bærekraft Tekno-økonomiske analyser Livssyklus analyser Sikre økonomisk bærekraft Sikre miljømessig bærekraft
23 Hvordan utvikle en ny verdikjede? Algebiologi Seleksjon Utvikle nye stammer Vekstbetingelser Optimalisering Oppskalert produksjon Høsting Prosessering Formulering Utvikling av fôr Fôrforsøk Dokumentasjon University of Bergen Uni Research SINTEF F&A University of Tromsø SINTEF M&C NTNU NMBU UiS CORE NIVA MicroA Nasjonalt pilotanlegg - Koble forskning med industri - Styrke kompetanse & kapasitet - Produsere nok volum av alger for uttesting Nofima Polarfeed Skretting EWOS Biomar Marine Harvest NTNU
24 UiB Nasjonal Algepilot Mongstad Universitetet i Bergen FHF Stortinget Hordaland Fylkeskommune Nordhordlandsrådet 6 mill 3 mill 6 mill 2 mill 1 mill Nasjonal plattform for industriell utvikling av mikroalger Koble forskning med næringsbehov for nye verdikjeder Test ulike avfallsstrømmer (ulike kilder til CO 2, næring, lys m.m) Produsere nok alger for optimal utvikling og testing Kontinuerlig evaluere økonomisk og miljømessig bærekraft
25 Anlegget
26
27 4. Design av skalerbar prosess
28 Screening-, optimisation- & small-scale production Upscale at NAM
29 CO2Food WP9 Coordination WP1 Establish prod. strains WP2 Optimize productivity WP3 Upscale WP4 Processing WP5 Feed formul. & production WP6-7 Trials Salmon & Larvae WP8 Market aspects Project Owner: Project leader: Funding: Funding source: CO2Bio AS Uni Research 11,9 mill NOK CO2Bio, Innovation Norway, Seafood Innovation Cluster Funding Owner Research Industry partners
30 Algae2Future (NFR BIONÆR) Koordinator: NIBIO Budget: 40 mill
31 Norges to største næringer kobles ved sirkulærøkonomi - og legger grunnlag for fremtidens matproduksjon
32
Nasjonal mikroalgepilot Mongstad. SIG Microalgae, Tromsø 20.mai 2015 Hans Kleivdal, Univ i Bergen & Uni Research
Nasjonal mikroalgepilot Mongstad SIG Microalgae, Tromsø 20.mai 2015 Hans Kleivdal, Univ i Bergen & Uni Research Bakgrunn Status for fremdrift nasjonal algepilot Mongstad (NAM) FoU aktiviteter Pågående
DetaljerCO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff
CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,
DetaljerCO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013
CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?
DetaljerCO 2 to Bio. God CO 2 bruk dyrking av mikroalger
CO 2 to Bio God CO 2 bruk dyrking av mikroalger Cermaq Bærekraftig havbruk Utfordringer og løsninger Oslo 24.mai 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research, Senter for anvendt bioteknologi Mikroalger
DetaljerKlimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd
Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd BTO The Technology Transfer Office in Bergen Established 2004 and owned by: University of Bergen (40%) Helse Bergen (40%) Institute
DetaljerBioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig
Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,
DetaljerRåstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?
Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine
DetaljerMikroalge-biomasse som marint råstoff
Mikroalge-biomasse som marint råstoff Protein og omega-3 fettsyrer-bruk av industrielt bioteknologi verktøy Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Inst. Biologi & Inst. Bioteknologi i samarbeid
DetaljerSøknad om tilskudd til etablering av pilotanlegg på Mongstad
UNIVERSITETET I BERGEN Rektor Hordaland Fylkeskommune Pb 7900 5020 BERGEN Att, Regionalavdelingen Deres ref Vår ref 2012/11018-JULSK Dato 02.10.2012 Søknad om tilskudd til etablering av pilotanlegg på
DetaljerOmega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål
Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Bente Ruyter Samarbeidspartnere: NMBU, UiO, SLU (Sverige), University of Southampton, (UK), Nifes, CSIRO (Australia), Salmobreed, BioMar, Nuseed
DetaljerNytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode
Bedriftenes Møteplass 2016 Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Magnus Thomassen, SINTEF Materialer og Kjemi Technology for a better society 1 Oversikt Hvorfor hydrogen Litt
DetaljerFoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen
FoU-virkemidler for skognæringen Petter Nilsen Forskjellige programmer som støtter FoU rettet mot «Skognæringen»: BIONÆR - bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerBioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014
Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?
DetaljerDyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et
DetaljerETABLERING AV PILOTANLEGG FOR INDUSTRIELL ALGEPRODUKSJON PÅ MONGSTAD, TILSKOTT TIL PILOTSENTER
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201202972-5 Arkivnr. 146 Saksh. Døskeland, Inge Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 21.11.2012 ETABLERING AV PILOTANLEGG FOR INDUSTRIELL
DetaljerHvorfor er forskning viktig for norsk sjømatnæring?
Hvorfor er forskning viktig for norsk sjømatnæring? Øyvind Fylling-Jensen, adm.dir. Nofima AS INAQ Seminar Fokus på sjømatnæringen Trondheim, 21. august 2018 Foto: ØF-J/Nofima FNs bærekraftsmål som forutsetning
DetaljerRessursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012
Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen
DetaljerNorsk Nettverk for Industriell Bioteknologi
Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Industrial Biotech Network Norway Etablert juni 2012 IBNN etablert juni 2012 IBNN sekretariat etablert mars 2013 Besøksadresse: Havnegate 7 7010 Trondheim Postadresse:
DetaljerNorwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)
Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig
DetaljerLyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter
Lyskvalitet og melduggbekjempelse Mikroalger store muligheter Meldugg - Mikroalger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Use of light in greenhouse crop disease management Samarbeide mellom
DetaljerPotensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo
DetaljerMarine ressurser et kjempepotensial for Norge
Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget
Detaljer1 million tonn laks, - og hva så?
TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,
DetaljerHvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?
Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022
DetaljerEt nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerNIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap
NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig
DetaljerKan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.
Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg Finn Chr Skjennum Adm.dir. Sats Marint 16.mars 2017 TEKNOLOGIUTVIKLING NORSK OPPDRETT 30 års egen
DetaljerFoods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan
Foods of Norway Forsking og innovasjon for økt matproduksjon Proteiner fra skog og makroalger Frøya, 01.11.2017 Kari Kolstad, Dekan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Bioøkonomien Økonomisk
DetaljerMikroalger til fôr i eit miljøperspektiv. Miljøseminar for akvakulturnæring Florø Gabriel Ossenkamp FjordAlg AS
Mikroalger til fôr i eit miljøperspektiv Miljøseminar for akvakulturnæring Florø 6.2.2018 Gabriel Ossenkamp FjordAlg AS Agenda Om mikroalger & FjordAlg Heterotrofe & fototrofe alger Slam og mikroalger?
DetaljerSolceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019
Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019 IPCC: World emissions have to be reduced by 45 % by 2030 IPCC = UN Intergovernmental Panel on Climate Change Foto Stig B. Hansen Foto Pixabay.com: 3dman_eu
DetaljerBærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest
Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens
DetaljerHøstkonferansen til Nettverk fjord- og kystkommuner, Gardermoen 7.november2017 Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050"
Høstkonferansen til Nettverk fjord- og kystkommuner, Gardermoen 7.november2017 Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050" 1 Karl A. Almås SINTEF Ocean AS The global ocean economy 2010-2030
DetaljerFra defensiv til offensiv holdning til bærekraft
Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner
DetaljerInnovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.
Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Nils Haga Direktør Innovasjon og Forretningsutvikling AKVAFORSK - Institutt for akvakulturforskning
DetaljerNorwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth
Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth Eventyret kan fortsette om vi vil Hvert år bidrar sjømatnæringen med 61 milliarder kroner til den norske økonomien, og den har en sysselsetting på i underkant
DetaljerSamspill med næringen for innovative løsninger
Samspill med næringen for innovative løsninger Yngvar Olsen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Storby Marin seminar: Et marint kunnskapsløft Hvordan skal vi hevde Norge i den internasjonale
DetaljerHvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?
Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk? Grethe Rosenlund a nutreco company Det gjør fôrindustrien a nutreco company Takk for oppmerksomheten Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin
DetaljerCOUNTRY REPORT- NORWAY
COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.
DetaljerKommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC
Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %
DetaljerBioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy
Enabling the biocarbon value chain for energy BioCarb+ Dr. Ing. Øyvind Skreiberg Sjefforsker, SINTEF Energi AS BioCarb+ prosjektleder oyvind.skreiberg@sintef.no http://www.sintef.no/biocarb NFR KPN prosjekt
DetaljerBærekraftige fôrressurser
Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger
DetaljerBerekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU
Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU Kompetansebygging gjennom Utdanning og læringsmiljø Forskning Innovasjon
DetaljerMatproduksjon og verdiskapning
De gode argumenter for sjømatnæringen Matproduksjon og verdiskapning Andreas Kvame 1 VERDENS MATPRODUKSJON NORGES MATPRODUKSJON Jordbruk: 85,1 % Sjømat: 88 % Sjømat: 1,8 % Kjøtt: 13,1 % Kjøtt: 12 % FN:
DetaljerGrønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet
Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Nils A. Røkke Direktør Bærekraft SINTEF 1 Tema Klima og 2 graders målet Behovet for en omstilling Sjømatnæringen - klimagassutslipp
DetaljerEnzyme development for Norwegian biomass mining Norwegian biodiversity for seizing opportunities in the bio-based economy. norzymed.umb.
Enzyme development for Norwegian biomass mining Norwegian biodiversity for seizing opportunities in the bio-based economy norzymed.umb.no Main objective: Develop competitive enzyme technology for processing
DetaljerOffshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler
DetaljerNCE Aquatech Cluster. havbruksteknologi for framtida. Noralf Rønningen
NCE Aquatech Cluster havbruksteknologi for framtida Noralf Rønningen NCE Aquatech Cluster 8.11.2016 Først et lite steg tilbake Historisk tilbakeblikk Marin strategiplan Trøndelag Flere leverandører til
Detaljerkomposittmaterialer en
Har komposittmaterialer en rolle i havbruk 07.05.2019 @bjorgolfur @NCESeafood Hva er NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE programmet Modne klynger med nasjonal posisjon: NCE-programmet er rettet mot dynamiske
DetaljerStørre og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland
Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av
DetaljerHvorfor investerer Aker i marin bioteknologi
Bioteknologi i sentrum Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi Helge Midttun, CEO Oslo, 25.September 2007 Naturens gaver til Norge Fisk Olje/gass Akvakultur Marin Biotek part of the Aker the group
DetaljerNorsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?
Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn
DetaljerMikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter
Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter Kjell Inge Reitan NTNU Institutt for biologi kjell.i.reitan@ntnu.no Globale utviklings-trender Verdens befolkning vil øke, med en prognose på 9 milliarder
DetaljerProsjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess
Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling
DetaljerTid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje
«Føre var» i laksenæringa: Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje Presentasjon basert på notat med samme tittel Gro Steine, NILF Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger og NILF Ivar
DetaljerHva kan tang og tare brukes til?
Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source
DetaljerMuliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing
Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing Geir Ringen, Forskningssjef SINTEF Raufoss Manufacturing Technology for a better society 1 Megatrender Demografiske endringer (økende verdenspopulasjon,
DetaljerSterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.
Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder. Evnen til raskt å ta i bruk ny teknologi og nye metoder er avgjørende for bedriftens
DetaljerBIOTEK2021 for NMBU. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 19. september 2016
BIOTEK2021 for NMBU Spesialrådgiver Øystein Rønning, 19. september 2016 Hvorfor forsker vi? Samfunnsutfordringer (Science for society) Konkurranseevne (Science for competitiveness) «The research triangle»
DetaljerBiokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al
Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har
DetaljerHavbruksnæringa og ringverknader
Havbruksnæringa og ringverknader Mosterøy, 4. november 2015 Roy Robertsen, Audun Iversen og Otto Andreassen You will find us here - 359 Tromsø Head office 80 Sunndalsøra Seawater research station Ås Laboratories,
DetaljerET HAV AV MULIGHETER
Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER
DetaljerFoods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon
Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,
DetaljerEnergiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015
Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre
DetaljerNye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser
Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser Skandinavisk Biogasskonferanse, Fredrikstad 25. april 2018 Dagens budskap Biogass
DetaljerMakroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier
Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle
DetaljerKlimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse
Klimatiltaket, Elkem Solar Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse Hvorfor Solar? Per i dag er solenergi en av få løsninger som allerede fra nå kan betydelig
DetaljerDesign og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt
Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Sunndalsøra 24. oktober 2012 Kl 13.10 til 13.25 2011, Preline Fishfarming System AS Leverandør av ny oppdrettsteknologi.
DetaljerUtvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim
Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft Professor Roger Sørheim Subsea Sensors for Oil and Gas Objectives Develop internationally leading research consortium on subsea sensors for oil
DetaljerOmega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer
Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer
DetaljerMarin næring Innovasjon Norge
Marin næring Innovasjon Norge Innovasjon Norge Arktis - Tidligere Innovasjon Norge Troms og Finnmark - Kontorsteder i Vadsø, Alta og Tromsø samt et prosjektkontor på Svalbard - Tilpassing til ny tid og
DetaljerNye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør
Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass i Norge hva skjer? Oslo, 29. mars 2011 Bioforsk Norsk institutt for skog og
DetaljerNorsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget
Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning
DetaljerEnergiforskningskonferansen 23. mai 2017 Duncan Akporiaye, Bio4Fuels Centre leader
Energiforskningskonferansen 23. mai 2017 Duncan Akporiaye, Bio4Fuels Centre leader Norwegian Centre for Sustainable Bio-based Fuels and Energy ~ 50 partners Budget ~270 MNOK, 8 years Ambisjon med Bio4Fuels
DetaljerCentre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
DetaljerInd. Biotek og Bioøkonomi
Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet
DetaljerTEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017
TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017 Prosessindustri Vindkraft Oppdrett Olje og gass Maritim Fiskeri Miljøteknologi Nye marine
DetaljerO-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg
O-fag Atle Fiskå Nytt RAS anlegg O-fagets rolle i Norsk skole et historisk tilbakeblikk Orienteringsfag Mønsterplanen av 1974 Heimstadlære Mål 1: tilknytning til og utvikling av følelseslivet. Mål 2: Utfoldelse
DetaljerLakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?
Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig
DetaljerRessursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010
Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Trine Ytrestøyl, Gerd Marit Berge, Mette Sørensen, Turid Synnøve Aas, Magny Thomassen, Bjarne Hatlen, Bente Ruyter, Torbjørn Åsgård (Nofima) Erik Skontorp
DetaljerFHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen
FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf
DetaljerVindparktilkopling til offshore installasjonar
Vindparktilkopling til offshore installasjonar Harald G Svendsen 2018-10-24 Motivasjon for elektrifisering med vind Store CO 2 -utslepp frå olje- og gass-aktivitet (15 av 52 Mt CO2) Må ned for at Noreg
DetaljerPotensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi
Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med
DetaljerOcean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek
Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer
DetaljerCompact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller
Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller Compact and effective Primary Separation of Wastewater 25 years of experience 43 employees
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol
(Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no
DetaljerAv Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet
Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader
DetaljerEnergiprogrammet «Norwegian Clean Energy Cluster»
INGE LØYNING Daglig leder Sauda Vekst NCEC: Fra industrielle sidestrømmer til miljøvennlig bioplast Partnerskap for grønn vekst i Sauda «Fra industrielle sidestrømmer til miljøvennlig bioplast» Inge Løyning
DetaljerMassedyrking av store arktiske mikroalger og CO 2 fangst - fra fossil til ferskvare
Klimamarin Trondheim 5 juni Massedyrking av store arktiske mikroalger og CO 2 fangst - fra fossil til ferskvare Dekan Edel O. Elvevoll Professor Hans Chr. Eilertsen og forskningssjef MARBIO Jeanette H.
DetaljerEr næringen moden for frislipp? Petter Arnesen, Marine Harvest. Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet Tromsø 31.
Er næringen moden for frislipp? Petter Arnesen, Marine Harvest Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet Tromsø 31. mars 2014 Innhold Litt historie og fakta Vår holdning til frislipp og hvorfor
DetaljerProgramstyret for HAVBRUK Dato: 16. april 2013, kl. 10:00-16:00 Sted: Forskningsrådet, Stensberggata 26, møterom «Hassel»
Programstyret for HAVBRUK Dato: 16. april 2013, kl. 10:00-16:00 Sted: Forskningsrådet, Stensberggata 26, møterom «Hassel» Til stede: Permisjon: Forfall: Sigve Nordrum, leder Anna Sonesson, medlem Aud Skrudland,
DetaljerForskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling
Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for
DetaljerLønnsom akvakultur i Afrika, Norges Vels erfaringer. Innspill til UD på «Fisk for Utvikling» v/ FTU Tekna Anne Mugaas, 15.
Lønnsom akvakultur i Afrika, Norges Vels erfaringer Innspill til UD på «Fisk for Utvikling» v/ FTU Tekna Anne Mugaas, 15. juni 2015 Livskraftige lokalsamfunn Fokus på naturbasert næringsutvikling, gjennom:
DetaljerKlimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND
Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,
DetaljerKan en klimavinner bli mer klimavennlig?
Kan en klimavinner bli mer klimavennlig? FHL Årsmøte 2010: Midtnorsk oppdrettsnæring anno 2020 Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Innhold Kort om prosjektet Hva gjorde vi? Resultater
DetaljerHorisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter
DetaljerPROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking
PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og
Detaljer"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS
"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS Muligheter for norsk leverandørindustri Havbruksnæringen Se litt tilbake
Detaljer