INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS"

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Tirsdag , 12:15-15:00 Møterom 276, EOJ-hus Faste medlemmer: Gunnar Christensen, viserektor NHH Ola Kvaløy, professor Gorm Kipperberg, førsteamanuensis Kristoffer W. Eriksen, førsteamanuensis Anne-Lin Brobakke, rådgiver Johanna Brovoll, studentrepresentant Tore Berge, studentrepresentant Varamedlemmer: Tarjei Mandt Larsen, førsteamanuensis (vara) Cecilie Egenæs Lund (vara, teknisk administrativt personale) Sekretariat: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: Innhold: HHUIS-1/17 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-2/17 Godkjenning av møtebok av HHUIS - 3/17 Forslag til strategi (vedtakssak) HHUIS-4/17 Forslag til overordnede styringsprinsipper for HHUiS HHUIS-5/17 Forslag til Rammer for studieplanarbeidet, masterprogrammet i ØKAD HHUIS-6/17 Forslag til prosedyre for ansettelser ved HHUiS HHUIS-7/17 Nedleggelse av bachelorprogram i regnskap og revisjon HHUIS-8/17 Forslag til endelig OU-rapport for HHUiS HHUIS-9/17 Forslag til reviderte prinsipper for utlysninger av stipendiatstillinger HHUIS-10/17 Profilering og seminar (orienteringssak) Eventuelt

2 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EOJ- hus, møterom 276 Tid: Tirsdag , Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Gunnar Christensen Ola Kvaløy Gorm Kipperberg Kristoffer Eriksen Anne-Lin Brobakke Tore Berge Eline Hille Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: Innhold: HHUIS-20/16 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-21/16 Godkjenning av møtebok av HHUIS-22/16 Bachelor rettsvitenskap, sekvensiell eksamen HHUIS-23/16 Prinsipper for utlysning av stipendiatstillinger HHUIS-24/16 Omorganisering: Forslag til underveisrapport HHUIS 25/16 HHUIS-26/16 Bachelor regnskap og revisjon, endringer i rammevilkår (orienteringssak) Økonomi og handlingsrom (eventueltsak)

3 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 20/16: Godkjenning og innkalling av saksliste Det ble meldt én sak under eventuelt: Økonomi og handlingsrom. Vedtak Styret godkjenner innkalling og saksliste. HHUIS- 21/16: Godkjenning av møtebok av Vedlegg: Møtebok av Vedtak: Styret godkjenner møtebok av HHUIS- 22/16: Bachelor rettsvitenskap, sekvensiell eksamen Vedtak: Instituttstyret beslutter at det skal være mulig å kjøre sekvensiell eksamensordning i semestre med emner som ikke er knyttet til flere programmer. Semestre med sekvensiell eksamen må i tillegg gjelde for alle emnene gjeldende semester, med mindre programutvalget beslutter noe annet. Instituttstyret stiller seg positivt til at det gjøres forsøk med sekvensiell eksamen, og oppfordrer alle programutvalgene til å vurdere om det kan gjøres tilsvarende for deres programmer. HHUIS 23/16: Prinsipper for utlysninger av stipendiatstillinger Vedlegg: Oversikt over stipendiatstillinger ved HHUiS Møtebok fra styremøtet Vedtak: Nåværende prioriteringsliste for fordeling av stipendiatstillinger revideres når organiseringen av HHUiS på nivå 2 er klar. Instituttstyret ønsker i tillegg å klargjøre følgende: 1. Prioriteringslisten er nå kommet til punkt 3, slik at de neste tre stillingene skal legges til følgende doktorgradsområder: Ledelse (to stillinger) og økonomi (én stilling). 2

4 Møtebok, styremøte ved HHUiS I prinsippvedtaket fra står det følgende: «Ved store søknader (NFR og EU) legges det inn en stipendiatstilling per søknad fra instituttets side». Med «store søknader» menes søknader som har en ramme på fem millioner kroner eller mer, og hvor prosjektleder er ansatt ved HHUiS. 3. Stillingen som legges inn fra instituttets side tas ikke av KD-stillingene, men kommer i tillegg til disse. 5. Instituttstyret ønsker at det fra og med 2017 lyses ut tre KD-stipendiatstillinger per år, og at disse lyses ut for mulig start av tilsettingsforholdet i løpet av høstsemesteret. 4. Instituttstyret ønsker at muligheten for å lyse ut stipendiatstillinger i en periode på fire år (inkludert pliktarbeid) vurderes. Instituttleder bes utrede muligheten for dette til neste styremøte. HHUIS 24/16: Omorganisering Vedlegg: Forslag til underveisrapport Mandat programutvalg og studieleder Funksjonsbeskrivelse prodekan for undervisning, SV-fakultetet Funksjonsbeskrivelse prodekan for forskning, SV-fakultetet Reglement for fakultetsstyret, SV-fakultetet Vedtak: Instituttstyret godkjenner underveisrapporten og organiseringen av HHUiS som denne beskriver med de forslag til språklige justeringer som framkom i møtet. Rapporten kan oversendes universitetsdirektøren. HHUIS 25/16: Bachelor regnskap og revisjon, endringer i rammevilkår (orienteringssak) Instituttleder orienterte kort om mulige endringer i rammevilkårene for bachelorprogrammet i regnskap og revisjon (BRR). Det sendes et forslag ut på høring i mars, og dette forslaget kan medføre at de som starter på BRR høsten 2017 ikke kan bli revisorer. Spørsmålet er derfor om HHUiS bør kjøre nullopptak i programmet kommende studieår. Fristen for å konkludere her er innen , og instituttstyret ber instituttleder om å utrede saken og sende den ut til styret som vedtakssak på sirkulasjon i løpet av januar. HHUIS 26/16: Økonomi og handlingsrom (eventueltsak) Instituttleder orienterte om den pågående budsjettprosessen. Tallene er ikke helt klare ennå, men HHUiS kommer til å gå inn i 2017 med et stort handlingsrom. Dette må omsettes i aktivitet, og det vil derfor kunne ansettes 3-5 nye faste stillinger i Det konkluderes endelig her når budsjettprosessen avsluttes i januar. 3

5 HHUIS 3/17: Forslag til strategi Dokumenter i saken: Forslag til strategidokument (vedlegg 2) HHUiS trenger et strategidokument som peker ut retningen for det faglige- og organisasjonsmessige arbeidet de kommende årene. Dokumentet er avgrenset til perioden da dette anses å være en naturlig planleggingshorisont når det gjelder arbeidet med internasjonale akkrediteringer. Fra forslag til strategi for HHUiS gjeldende for perioden : «Hvordan vil en ønskverdig fremtid for HH-UiS se ut? Å oversette en visjon til strategi og handling krever en forståelse av hvilke utfordringer som må møtes for å oppnå visjonen og hvilke prosesser som kreves for å sette spesifikke mål for å møte disse utfordringene, identifisere indikatorer for å måle både status og fremgang mot målene og utforming og gjennomføring av tiltak som vil bidra til måloppnåelse. Det kan gjøres ved å følge noen hevdvunne prinsipper; slik som om å ha et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv på alt som gjøres, være nysgjerrig, kreativ og kvalitetsbevisst, ha innlevingsevne og være handlingsorientert, og ikke minst være en rollemodell for næringsliv og forvaltning; utføre forskning, tilby utdanning og formidling med relevans for samfunnets verdiskaping. Denne planen handler nettopp om dette; hvordan skal HH-UiS vinne sin ønskede fremtid?» Den interne prosessen knyttet til strategiarbeidet ble kjørt slik: : Personalmøte; oppstart : Seminar på Sola Strandhotell, representativt utvalg av personalet : Personalmøte; presentasjon av strategidokument Høsten 2016: Ferdigstillelse av strategidokument Jan Erik Karlsen har vært sekretær for strategiarbeidet, og er den som har ført dokumentet i pennen. Forslag til vedtak: Styret godkjenner forslag til strategi for HHUiS gjeldende for perioden Bjarte Ravndal Instituttleder

6 Handelshøgskolen Universitetet i Stavanger Handelshøgskolen Universitetet i Stavanger Strategi 2025 Strategidokumentet dekker perioden Det inneholder en kort historie om opprettelsen og fremveksten av Handelshøgskolen UiS (HH-UiS), en fokusert plan med visjon og målsettinger, samt en tids- og aksjonsoversikt. Dette tidsperspektivet er valgt fordi forventninger til institusjonen vil øke og omgivelsene endres frem til HH-UiS ønsker å være i forkant og møte denne utviklingen med høye ambisjoner og konkrete utviklingstiltak. En separat handlingsplan (ikke angitt her) vil utarbeides og følge tids- og aksjonsoversiktens hovedavsnitt. Versjon: JEK

7 1. VÅR HISTORIE - OG DER VI ER NÅ Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger (HH-UiS) har mer enn 45 års sammenhengende historie. I sin nåværende form ble den innviet i Den bygger på forgjengeren «Institutt for økonomi og ledelse», som har en historie som går tilbake til 1969 innenfor rammen av den tidligere Rogaland distriktshøgskole. Gjennom årene har HH-UiS og dets forgjengere utviklet sterke bånd til samfunn- og næringsliv. For disse fungerer HH-UiS som en hjelper til opplæring, innovasjon og endring, og til kvalitet i undervisningen ved å speile og formidle de utfordringer som samfunn og næringsliv står i til enhver tid. Derfor er HH-UiS alltid på søken etter fremgang, innovasjon og nye løsninger relatert til samfunnsansvar, kunnskapsledelse, entreprenørskap, fleksibilitet og nye problemstillinger i forvaltningen av mennesker innenfor formelle organisasjoner. Vi utnytter de konkurransefortrinnene UiS har ved å være lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag. Vi har et tett samarbeid med vår region og er en sentral aktør i den regionale utvikling, og vi skal fortsatt være internasjonalt orienterte i videreutviklingen av våre faglige aktiviteter. HH-UiS har 75 faglige medarbeidere; en faglig kjernestab på 40 fast ansatte (derav 15 professorer), samt ca. 35 midlertidig ansatte (derav 20 stipendiater), en administrativ stab på ti personer, 700 lavere gradsstudenter, 300 masterstudenter og 100 Executive MBA-studenter. I tillegg er Senter for innovasjonsforskning og Senter for entreprenørskap med sine lærere og ansatte også tilknyttet Handelshøgskolen. HH-UiS har nye lokaler og særpreges av et sterkt kollegialt miljø med god lagånd hvor både yngre og erfarne ansatte samarbeider, og hvor avstanden til studentene er kort. I dag er studentmiljøet åpent, studentene er aktive og deres linjeforeninger fungerer godt som inkluderende og kommuniserende tiltak. Med opptak av internasjonale mastergradsstudenter vil slik åpenhet være viktig. Studieporteføljen, med unntak av masterprogrammet i økonomi og administrasjon (MØA), undervises på norsk. Porteføljen har noen nasjonale spissområder, men hovedprofilen er slik som handelshøgskoler vanligvis tilbyr; seks flerfaglige og yrkesrettede utdanninger innen økonomi, ledelse og rettsvitenskap. HH-UiS tilbyr Bachelorstudier i økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon, og juss, og er en av de høyere utdanningsinstitusjoner i Norge som utdanner studenter også på mastergradsnivå i bedriftsøkonom og i regnskaps- og revisjonsfag. Disse masterkandidatene er spesielt attraktive i arbeidsmarkedet. Den kunnskap og de ferdigheter studentene tilegner seg i løpet av sine studier gjør dem skikkede til mangeartede jobbmuligheter, for eksempel i energibransjen, bank og finans, regnskap, IT, varehandel, konsulenttjenester og også i et bredt spekter av sentrale og lokale statlige stillinger. Handelshøgskolen tilbyr også Executive Master in Business Administration som etter- og videreutdanning. Samfunnet vårt, og ikke minst Stavangerregionen gjennomgår nå sterke endringer. Nye løsninger kreves, både når det gjelder «det grønne skiftet», den nye delingsøkonomien, globalisering og organiseringen av moderne helsetilbud. Handelshøgskolen UiS forsker på, utvikler og formidler kunnskap som vil være del av den nye økonomien og den omstilling og nyskaping som trenges. Vårt brede utdanningstilbud er særs godt egnet for å tilby kandidater som dagens og morgendagens arbeidsmarked krever; kunnskapsrike, fleksible, innovative, kvalitetsbevisste, og med høy etisk standard. Vårt mål er å ha ettertraktede studier i et attraktivt læringsmiljø. Vi skal styrke satsingen på studentaktiv og innovativ læring og arbeide aktivt med å styrke undervisningskvaliteten og forsterke læringsutbyttet. Dessuten skal vi videreutvikle en kultur for innovasjons og entreprenørskapsaktiviteter, og styrke vår forskningsaktivitet og brede formidling. 1

8 2. VÅR STRATEGI OG DIT VI ØNSKER Å NÅ Hvordan vil en ønskverdig fremtid for HH-UiS se ut? Å oversette en visjon til strategi og handling krever en forståelse av hvilke utfordringer som må møtes for å oppnå visjonen og hvilke prosesser som kreves for å sette spesifikke mål for å møte disse utfordringene, identifisere indikatorer for å måle både status og fremgang mot målene og utforming og gjennomføring av tiltak som vil bidra til måloppnåelse. Det kan gjøres ved å følge noen hevdvunne prinsipper; slik som om å ha et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv på alt som gjøres, være nysgjerrig, kreativ og kvalitetsbevisst, ha innlevingsevne og være handlingsorientert, og ikke minst være en rollemodell for næringsliv og forvaltning; utføre forskning, tilby utdanning og formidling med relevans for samfunnets verdiskaping. Denne planen handler nettopp om dette; hvordan skal HH-UiS vinne sin ønskede fremtid? Formål og visjon HH-UiS skal være en formålstjenlig pådriver for balansert omstilling i nærings- og arbeidsliv og utdanne studenter for verdiskaping, bærekraft og innovasjon, med følgende visjon: «HH-UiS: Internasjonalt anerkjent, med kvalitet i alle ledd» Hovedmål: Være en av de tre fremste handelshøgskolene i Norge HH-UiS skal være en av de ledende handelshøgskoler i Norge, og være en av de viktigste bidragsyterne som markerer Universitetet i Stavanger som en nasjonalt og internasjonalt anerkjent forsknings- og undervisningsinstitusjon. Handelshøgskolens profil skal være internasjonalt gjenkjennelig, med utdanningsprogrammer på alle nivåer (bachelor-, master-, doktorgrad) innen kjernefagene i økonomisk-administrative disipliner. Verdigrunnlag Som institusjon bygd på demokratiske verdier vil vi med etisk bevissthet verne om vår akademiske tradisjon og integritet og ivareta våre idealer om ytringsfrihet og likeverd på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Dette verdigrunnlaget skal være styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet og veilede oss i hvordan vi skal oppfylle vårt formål, og nå vår visjon og våre mål. UTDANNING HH-UiS skal tilby relevant utdanning på høyt nivå både for regionale, nasjonale og internasjonale brukere. Nærheten til samfunns- og næringsliv skal gjenspeiles i alle kurs. Studieprogrammene skal være gjennomarbeidede og attraktive for ambisiøse og godt kvalifiserte studenter. Derfor skal utdanningstilbudene ha høye inntakskrav, by på topp studiekvalitet og kandidatene være foretrukne i arbeidsmarkedet. I strategiperioden vil HH-UiS søke aktivt samarbeid med andre deler av UiS for å komplettere sine studietilbud. FORSKNING HH-UiS skal være en nasjonalt og internasjonalt anerkjent forskningsinstitusjon med spisskompetanse innen sentrale økonomisk-administrative fagfelt. Herunder skal HH-UiS satse på økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler, ved å utvikle nye programområder for forskning, søke aktiv deltakelse i det internasjonale forskerfellesskapet, tilby insentiver for økt publisering, anvende stimuleringsordninger for yngre og fremragende forskere, og levere anvendbar næringsrettet og samfunnsrelevant forskning, også på oppdrag fra og i samarbeid med storsamfunnet og arbeidslivet. 2

9 FORMIDLING, VERDISKAPING OG SAMFUNNSRELASJONER HH-UiS skal bygge sitt omdømme på gode og anerkjente resultater fra forskning og utdanning. En bred synliggjøring av dette gjennom ekstern kommunikasjon, regionalt samarbeid og regional fornyelse, samt nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere vil avhenge av både ansatte og studenters evne til å delta i den offentlige debatten, i Norge og internasjonalt. Her skal HH-UiS utvikle sine relasjoner gjennom et godt alumninettverk, være aktiv arrangør av seminarer og konferanser, og støtte ansatte og studenters eksterne foredrag, kronikker og andre aktiviteter i ulike medier. Likeens skal HH-UiS stille til rådighet sine ansatte i nasjonale og internasjonale utrednings- og evalueringsoppdrag. ORGANISASJON OG RESSURSER HH-UiS skal til enhver tid sikre en effektiv, balansert og målrettet organisasjon som både støtter kjerneaktiviteter og de igangsatte strategiske nysatsinger. Den faglige og administrative organisasjonen skal videreutvikles ved å anvende det kvalitetssikringssystem som kreves for internasjonal akkreditering, ved god og effektiv informasjonsflyt internt gjennom aktivt å søke, gi og dele informasjon, gjøre operativt et evalueringssystem for administrative støttefunksjoner, samarbeide om undervisning på tvers av enheter på UiS, tilrettelegge nybygget slik at dette befester utviklingen av en HH-UiS identitet og kultur både blant studenter og ansatte, samt holde vedlike et fleksibelt og profesjonelt administrativt apparat, inkludert utvidet prosjektstøtte for ansatte og studenter. Strategiske satsingsområder STUDIEKVALITET, RELEVANS OG ATTRAKTIVITET Gode forskere trekker til seg andre gode forskere og forskerrekrutter. Gode formidlere trekker til seg gode og motiverte studenter. Den pedagogiske kompetansen skal utvikles gjennom rekruttering av dyktige ansatte med engasjement for undervisning, ved systematisk kompetanseutvikling, blant annet med sikte på utvikling og bruk av moderne undervisningsmetoder og gjennom rekruttering av forskertalenter. Et fremragende studiemiljø og kultur vil være helt avgjørende for det renommé HH- UiS ønsker å oppnå blant dagens og morgendagens studenter. Evalueringer i 2015 har vist at studentene har vært mindre fornøyd med det pedagogiske opplegget, samtidig som foreleserne gis en gjennomgående høy kvalitet. Derfor vil pedagogisk utviklingsarbeid bli vektlagt som svar på løpende evalueringer av bachelor-, master- og executiveprogrammene. Ikke minst vil videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsmodeller, evalueringsformer og veiledning ta høyde for de nye, teknologiske læringsplattformer som tilbys. Et tettere samarbeid med NettOp, avdelingen for utvikling av digitale læremidler og løsninger for nettbasert utdanning ved UiS, vil kunne forbedre format og didaktikk i kurs som er nettstøttet eller nettbasert. AKKREDITERING OG ANERKJENNELSE Internasjonalisering, særlig av undervisningstilbud, er både avhengig av institusjonell aksept og støtte og av den enkelte undervisers interesse, kapasitet og språkferdigheter. HH-UiS skal legge til rette for at flere deler av utdanningstilbudene kan gjennomføres på engelsk, uten å måtte legge til side norsk som undervisningsspråk der hvor det er naturlig for studentgrupper og undervisere. HH-UiS skal utvikle en praksis for internasjonalisering som gjennomsyrer de viktigste deler av organisasjonen, herunder både sentrale utdanningstilbud, utvekslingsordninger, samarbeidsavtaler og forskning. Våre studenter skal forberedes for et nasjonalt så vel som et internasjonalt arbeidsmarked, og våre ansatte skal ha anledning til å delta i internasjonale forsknings- og undervisningsaktiviteter. I denne strategien er internasjonal akkreditering en viktig pilar. 3

10 Akkreditering av HH-UIS vil bidra betydelig til å gjøre UiS til den foretrukne samarbeidspartneren innenfor samfunns- og arbeidsliv i Stavangerregionen. Derfor arbeider HH-UiS for å bli internasjonalt akkreditert av EFMD (European Foundation for Management Development). EFMD er et akkrediteringsorgan med 800 medlemsorganisasjoner fra 81 land innen akademia, privat næringsliv og offentlig sektor. EQUIS (The European Quality Improvement System) er EFMDs system for kvalitetssikring av ledelsesutdanninger, og gjelder for institusjonene i seg selv ikke studieprogrammene alene. På veien mot en EQUIS-godkjenning vil HH-UiS søke om EPAS-akkreditering (The EFMD Program Accreditation Scheme) av det toårige masterprogrammet i økonomi og administrasjon. Hensikten er å oppnå en første internasjonal kalibrering og kvalitetssikring av selve utdanningstilbudet innen Dernest vil arbeidet med å søke EQUIS-akkreditering av hele organisasjonen påbegynnes. Arbeidet med å bli EPAS-akkreditert innebærer at studieprogrammet for økonomi og administrasjon blir nøye beskrevet og vurdert etter en rekke fastsatte kriterier, herunder design, drift og gjennomføring, kvalitet og leveranser. Den metodikk og de kriterier som anvendes her vil Handelshøgskolen benytte også på egenvurderingene av skolens øvrige studietilbud, både på bachelorprogrammene og på EMBA-programmet. Å legge listen høyt også for disse tilbudene, vil øke attraktivitet og omdømme, også i Norge. HH-UiS ønsker å akkrediteres først og fremst for å sikre at kvaliteten i organisasjonen og studiene holder et internasjonalt nivå. En EQUIS akkreditering er en benchmarking som vil gjøre kommunikasjonen av kvalitet og relevans enklere både i forhold til institusjonelle samarbeidspartnere og studenter. Ikke minst gjelder dette på internasjonale markeder. I tillegg er det slik at akkrediteringsprosessen i seg selv vil føre til en bevisstgjøring av skolens undervisningsproduksjon og kvaliteten på organisasjonen for øvrig. En internasjonal profil, som er en uttalt målsetting for HH-UiS, kan også styrkes gjennom en utvidet akkreditering, f.eks. gjennom tripleten «EQUIS & AMBA & AACSB», som i Norge i dag bare holdes av Handelshøyskolen BI. En slik anerkjennelse vil ytterligere kunne styrke HH-UiS som en internasjonal «spydspiss» for UiS, og oppstart av akkrediteringsarbeidet kan starte etter at EQUIS-akkrediteringen er fullført i FORSKNING OG INNOVASJON HH-UiS oppretter «forskergrupper» for å øke trykket på forskningsproduksjonen. Disse gruppene er tematisk innrettet og følger inndelingen i fagområder, har regelmessige møter hvor fagfeller diskuterer felles strategier for publisering og hverandres bidrag samt utvikler dedikerte forskningsprosjekter. Hensikten er å opprettholde et jevnere tilsig av forskningsverdige ideer og publikasjoner og sikrer samtidig at ny forskning tilflyter undervisning og pensumsplaner. Siden opprettelsen i 2009 har HH- UiS fordoblet sin forskningspublikasjon (målt i publikasjonspoeng), med en overvekt av publikasjoner på nivå 1. Fra 2015 er det innført bonusordninger for oppnådde publiseringspoeng. Vi antar at innsatsen i de påtenkte forskergruppene vil øke samlet publikasjonsmengde, men også kunne gi et økt tilsig av publikasjoner på høyere nivå (nivå 2). Disse gruppenes profil og arbeidsmåte skal videreutvikles, og tildeling av ressurser og tidsbudsjetter skal løpende vurderes. I sum antas det at disse tiltakene vil øke kvalitet og mengde av publisert forskning fra HH-UiS ansatte, og målet er å bli det ledende forskningspubliserende fagmiljøet ved UiS innen PARTNERSKAP OG RELASJONER HH-UiS skal utvikle samarbeidet med næringsliv og forvaltning, og sikter mot å være en ønsket samarbeidspartner, både regionalt og nasjonalt. Samarbeidet skal styrkes ved å satse på flere og 4

11 bredere avtaler som inkluderer både utdanning, forskning og formidling. Målet er at fagområdene skal innrettes slik at de vil gi vesentlig bidrag til både regional og nasjonal omstrukturering av privat næringsliv og offentlig forvaltning. HH-UiS er i ferd med å opparbeide seg en posisjon gjennom aktivitetene til Senter for Innovasjonsforskning (SFI) og Senter for entreprenørskap (SFE). Sentrene medfører en betydelig samhandling med ulike arbeidslivsaktører som, i tillegg til det forskningsmessige utbyttet, er med på å bygge et godt omdømme for UiS som merkevare. For det private næringslivet er kandidater med erfaring fra internasjonale studier, gjerne i form av studentutveksling, helt nødvendig. HH-UiS er avhengig av å kunne tilby utvekslingsavtaler av høy kvalitet og med høy relevans. Målet er å være i en posisjon hvor vi kan gjøre bilaterale avtaler med gode internasjonale handelshøgskoler i tillegg til de generelle avtalene som fremforhandles mellom UiS og andre universiteter. NYTT STUDIETILBUD HH-UiS har som mål å åpne et nytt utdanningstilbud på mastergradsnivå fra høsten 2020; «Masterprogram i næringslivsjus». Det vil kunne bygge på det eksisterende bachelorstudiet i rettsvitenskap ved HH-UiS, men også kunne ta opp studenter med utdanning på tilsvarende nivå fra andre studiesteder. Studiet vil tilby spisskompetanse innenfor områder som kontraktsrett, selskapsrett, arbeidsrett og erstatningsrett, mv. Dessuten vil det inkludere valgemner for å styrke økonomisk forståelse av rettslige forordninger og tiltak, samt spesialemner knyttet til masteravhandlingsarbeidet. Dette programmet retter seg mot et yrkesfelt som dekkes spredt gjennom eksisterende utdanningstilbud i Norge, nemlig å forstå og beherske de rettslige rammer som dagens næringsliv arbeider innenfor. Bærekraftig forretningsdrift blir i økende grad avhengig av kunne håndtere det intrikate nett av lover og regler som preger dagens samfunn, både nasjonalt og internasjonalt. Mastergradskandidater, utdannet med innslag av både økonomiske og rettslige fagemner vil kunne dekke et økende behov, og være en av de mest utfordrende, nye spesialiseringer innen forretningsdrift i Norge. Et slikt eget masterprogram vil bygge videre på de gode erfaringene med HH-kandidatenes overgang til mastergrad ved Universitetet i Bergen. Studieprogrammet i næringslivsjus vil dessuten passe svært bra sammen med den nye mastergraden i revisjon og regnskap som startes høsten 2016 ved HH- UIS. Flere av fagene kan ha felles undervisning og samme fagressurser kan brukes. 3. VÅRE TILTAK OG TIDSPLANER I mangel på proaktiv handling kan det meste gå galt. Den første perioden ( ) omhandler både organisasjonsforsterkningen, den internasjonale akkrediteringen og lanseringen av et unikt, norsk utdanningstilbud i forretningsjus som skal sikre HH-UiS en økt kvalitet, relevans og synlighet. Den neste perioden ( ) vil særlig omfatte tiltak for å styrke nasjonal og internasjonal studentrekruttering, videreutvikle spissområder og sikre høy internasjonal anerkjennelse og rangering. Det skal kontinuerlig utarbeides toårsplaner for oppfølging av strategiplanen. Tiltakene vil sikre at alle våre bachelorstudenter har en mulig spesialisering på Handelshøgskolen ved UiS. Det vil også være komplementært til de eksisterende mastergradene, og det vil kunne bidra til at Master i økonomi og administrasjon (MØA) framstår som et enda sterkere flaggskip. 5

12 Tidlig i perioden vil Handelshøgskolen sikte på å gi MØA en fornying for å møte kunnskapsbehovene i «den nye økonomien». Alle programprofilene får internasjonalt opptak, og vi ønsker å utvikle flere profiler som er unike i norsk sammenheng. Vi vil etablere strukturer med internasjonale partnere, aktive næringslivspartnere, og mer krevende arbeidsformer innenfor alle profilene. Denne modellen, basert på strategisk, bilateralt partnerskap med ulike institusjoner, herunder Wisconsin School of Business, samt flere av ECIU-medlemmene (Twente, Aalborg, Monterrey), vil forsterke et unikt HH- UiS preg. I hele strategiperioden vil HH-UiS søke å rekruttere medarbeidere internasjonalt for å sikre at programtilbudene skal holde fornøden internasjonal profil og kvalitet. Ordningene med forskningsfri (sabbatsordning) skal skreddersys for å stimulere kunnskapsimport, faglig oppdatering og fornyelse, samt relasjonsbygging på internasjonale arenaer. Nyrekruttering av nasjonal fagstab skal rettes tydeligere mot kandidater som har prosjekterfaring, som for eksempel ansatte i forskningsinstitutter hvor forskertreningen vanligvis er supplert av prosjektarbeid og fagutvikling. Et bredt sett av virkemidler skal utarbeides for å øke forskningspublisering og formidling. Disse skal inkludere både PhD- og Post.doc-kandidater, så vel som mer erfarne forskere og undervisere. Forskerskoletiltak, mentor- og coachingordninger for forskningsrekrutter skal prioriteres slik at modningstiden for publisering kan reduseres og forskningsandelen økes. Andelen publikasjoner som utarbeides i fellesskap innen fagstaben ved HH-UiS skal gis større oppmerksomhet gjennom ulike incentivordninger. Studentene skal i større grad engasjeres i forskningsaktivitetene, gjerne gjennom målrettet bruk av master- og bacheloroppgaver. Tidslinjen for planlagte forbedringstiltak og milepæler ser slik ut: 2017 Ny organisasjon på plass både faglig og administrativt EFMD-søknad om EPAS programakkreditering av masterprogrammet i økonomi og administrasjon Egenvurdering av bachelor- og EMBA-programmet etter EPAS-standarder gjennomføres Moderne pedagogikktrening for utvikling av læringsmiljøet startes opp Rekrutteringsprogram for kvinnelige professorer og førsteamanuenser 2018 Strategisk partnerskap og øket ut/innveksling avklares Valg av hvilke programmer i tillegg til MØA som skal tilbys internasjonalt Programakkreditering EPAS fullføres Tiltak for å øke antall doktorgrads- og postdoktorstillinger 2019 Starte arbeidet med EQUIS institusjonsakkreditering Evaluere rekrutteringsprogrammene 50-års jubileum for høyere økonomisk-administrativ utdanning i Stavanger 2020 Internasjonalt studietilbud anses komplett Igangsette masterprogram i «Næringslivsjus» EQUIS akkreditering fullføres 2021 Evaluering av råd og partnerskap Starte arbeidet med en utvidet akkreditering 2022 Evaluere MØA Etablere strategiske dobbeltgrader 2023 Fornyelse av EQUIS akkreditering (5 år) årsjubileum for HH-UiS 2025 AACSB akkreditering i havn 6

13 Motto «Utfordre det velkjente, og utforske det ukjente» Handelshøgskolen ved UiS 4036 Stavanger Besøksadresse: Elise Ottesen Jensen Hus Universitetet i Stavanger, Kjell Arholms gate Stavanger Epostmottak@uis.no Tlf

14 HHUIS 4/17: Forslag til overordnede styringsprinsipper for HHUiS Sak 3/17 beskriver en strategi for HHUiS fram til I tillegg til dette er det behov for noen overordnede styringsprinsipper som gir retning - og tar ned noe av kompleksiteten - i den daglige driften. Forslag til overordnede styringsprinsipper for HHUiS: 1. De kanskje viktigste strategiske beslutningene vi gjør knytter seg til ansettelse av fast personell. Ansettelser skal enkelt sagt brukes for å sikre at våre nåværende og planlagte studieemner tilordnes undervisningsressurser i et tilstrekkelig omfang. Det skal ansattes folk dersom eksisterende emner er underbemannet og det ikke er tilgjengelige ressurser internt. De samme vurderingene gjelder ved opprettelse av nye emner. 2. Alle obligatoriske emner skal som hovedregel undervises av fast ansatte. Valgemner kan ha større innslag av eksterne lærekrefter. Det må systematisk gjennomføres jobbintervjuer som vektlegger undervisning og pedagogikk, og det må alltid gjennomføres realistiske prøveforelesninger. Ansatte skal også bo i regionen, slik at de kan delta aktivt i byggingen av en felles undervisnings- og forskningskultur ved HHUiS. 3. Det er programutvalgene som har ansvaret for driften av studieprogrammene. Det er et krav at utvalgenes medlemmer underviser i de profilene som programmene består av, og at de tar ansvar for å sikre en godt forankret diskusjon om emnesammensetning med alle de fagpersonene som kan tenkes å bidra inn i en bestemt profil. Programutvalget skal gjøre vurderinger om hvorvidt emner skal legges ned, nye emner skal legges til, profiler endres og slås sammen og så videre. Siden slike beslutninger alltid har en ressursmessig side, er det instituttleder/ styret som må ta en endelig beslutning i disse sakene men på bakgrunn av en godt begrunnet innstilling fra programutvalget. 4. Masterprogrammet vårt skal EPAS-akkrediteres av EFMD. Når denne akkrediteringen er på plass, er målet en institusjonell EQUiS-akkreditering. 5. Alle ved HHUiS er ansatt ved HHUiS, ikke i profilgrupper, forskningsgrupper eller lignende. Alle programprofiler skal betraktes som virtuelle, de reflekterer ikke med nødvendighet en faktisk personellinndeling, men er satt opp for å kommunisere et faglig fellesskap mellom emner som sammen gir et hensiktsmessig læringsutbytte. Profiler er slik sett en form for markedskommunikasjon, og kan relativt enkelt endres ved behov. Profiler kan legges til, profiler kan legges ned, profiler kan slås sammen, profiler kan justeres. Prinsipielt er det heller ikke slik at det finnes faggrupper som har eneansvar for enkeltprofiler: Det finnes profiler som består av emner som undervises av ansatte ved HHUiS i prinsippet kan alle bidra inn i de ulike profilene.

15 6. HHUiS er en handelshøgskole, og vi skal dermed være relevante for arbeidslivet. Forskning som bidrar til dette vil prioriteres og stimuleres, men forskningen skal ikke toppstyres. Forskning som bidrar til å bygge synlige og profilerte miljø* på HHUiS vil stille sterkt i ønsket om strategiske ressurser, men det skal være rom for et mangfold. Det vil være slik at noen forsker alene, noen sammen med eksterne, noen i uformelle forskningsgrupper, noen som del av et senter og noen organiserer seg rundt store eksterne prosjekter (NFR og EU) og så videre. Dette vil variere over tid, og det er en styrke. Vi har en omfattende forskningsproduksjon med regelmessige publiseringer i anerkjente tidsskrifter. Vi må beholde den faglige opportunismen og pragmatismen og gripe de mulighetene som oppstår. Det forventes en forskningsproduksjon på ett publiseringspoeng per UFFstilling i snitt per år (sett over en femårsperiode). 7. Kvalifiseringsstillinger (stipendiater og postdoktorer) brukes til å utdanne forskere. Disse vil i stor grad hentes via eksterne midler og slik inngå i definerte prosjekter. I tillegg lyses det årlig ut KDstillinger i tråd med føringene gitt ved UiS. Styret ved HHUiS avgjør hvordan disse KD-stillingene skal fordeles. *I april 2017 arrangeres det et seminar som blant annet vil drøfte om det finnes områder som HHUiS bør profilere seg på. Dette vil gis en endelig styrebehandling i mai Styringsprinsippene har vært diskutert i ledergruppemøtet ved instituttet (bestående av instituttleder, kontorsjef og studieledere). Forslag til vedtak: Styret godkjenner forslaget til overordnede styringsprinsipper for HHUiS Bjarte Ravndal Instituttleder

16 HHUIS 5/17: Forslag til rammer for studieplanarbeidet, master ØKAD Dokumenter i saken: Emnefordeling master ØKAD (vedlegg 3) Plan for bachelor ØKAD (vedlegg 4) Vilkår for bruk av sidetittelen siviløkonom (vedlegg 5) Plan for toårig master ØKAD (vedlegg 6) Det er behov for en standardisering av masterprogrammet i økonomi og administrasjon (MØA). Per nå består masterprogrammet av fire profiler og disse må harmoniseres når det gjelder antall emner. Eksterne rammevilkår (NRØA) MØA er et integrert mastergradsprogram som følger rammevilkårene gitt av NRØA for Master i økonomi og administrasjon, med ytterligere spesifisering av krav til graden Siviløkonom. Dette betyr at MØA må inneholde minst én profil (major) innen økonomiske fag og minst én profil innen administrasjonsfag. En profil består av kurs i et omfang på minst 30 studiepoeng, og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Alle studentene må i tillegg ha minimum 20 studiepoeng utenfor dette området, gjerne i form av en støtteprofil (minor). HHUiS har valgt å ha to økonomiprofiler: Anvendt finans og Økonomisk analyse. Vi har også valgt å ha to profiler innen administrasjonsfag: Strategi og ledelse og Business Innovation. Dette gjelder inntil et eventuelt vedtak om endring i styret. Forslag til interne rammevilkår 1. Det skal minimum være ett felles kurs for hele MØA 2. Hver profil kan maksimalt tilby 5 kurs, og minst 2 av disse skal være tilgjengelige som valg fra de andre profilene 3. Metodekurs kan tilbys på tvers av profilene, være integrert i substanskursene eller hentes fra andre program/institutt 4. Alle kurs skal undervises på engelsk 5. Alle profiler skal ha internasjonalt opptak 6. Tredje semester skal i sin helhet være tilgjengelig for inn- og utveksling I tråd med forslagene til overordnede styringsprinsipper (se sak 4/17), er det et mål at alle obligatoriske kurs undervises av den faste staben, men kurs fra andre programmer/institutter kan også være obligatoriske. En slik standardisering vil redusere kursporteføljen med 3-5 kurs (fra 27 til 22-24). Per nå er mikroøkonomi og økonometri felleskurs. De skal ikke telles som om de var profilspesifikke. Skulle et av disse kursene gå ut som felleskurs, vil det imidlertid bli definert som del av en profil.

17 Forslag til rammer for studieplanarbeidet har vært diskutert i ledergruppemøtet ved instituttet (bestående av instituttleder, kontorsjef og studieledere). Forslag til vedtak: Styret godkjenner forslag til rammevilkår for masterprogrammet i økonomi og administrasjon, og disse legges til grunn for arbeidet i programutvalget framover Bjarte Ravndal Instituttleder

18 Emner på masterprogrammet i økonomi og administrasjon Felleskurs Obligatoriske emner (2) MØA120 Microeconomic analysis MØA145 Econometric analysis Valgemner fra andre programmer (2) MØA220 Financial statement analysis MØA230 Selskapsrett Profilspesifikke kurs Economics (6) MØA130 Business cycle analysis MØA280 Empirical labour economics MØA285 Economics of energy markets MØA290 Applied game theory MØA300 Economics of HRM MØA350 Environmental and resource economics Finance (6) MØA155 Financial economics MØA205 Investments MØA210 Derivatives MØA310 Corporate finance MØA360 Behavioural finance MØA370 Valuation Strategy and management (7) MØA185 Strategic sourcing MØA235 Ledelse og mestring MØA240 Strategy MØA255 Supply chain and lean management MØA265 Marketing strategy MØA275 Decision-making MØA415 Knowledge-based entrepreneurship Business innovation (3) MØA305 Perspectives on innovation MØA315 Economics of innovation MØA416 Management of innovation

19 Plan for bachelor i økonomi og administrasjon - Vedtatt 17. oktober 2011 Innledning Planen skal bidra til nasjonal samordning av bachelorstudiene i økonomi og administrasjon for å sikre et høyt faglig nivå og en felles kunnskapsbase. Den skal samtidig gi rom for lokal tilpasning, slik at institusjonene kan utnytte egne faglige styrker. Planen er vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) etter en bred høring vinteren Det kom inn 29 høringsuttalelser, hvorav 11 fra høringsinstanser som ikke er medlemmer av rådet. Høringsrunden ble avsluttet med et høringsseminar 11. april 2011, med innledere fra NHO, Orkla, DnB NOR og Norsk studentorganisasjon. Innspillene fra høringsrunden ble behandlet i rådsmøtet mai 2011, og endelig plan ble vedtatt i rådsmøtet oktober samme år. Den erstatter plan av 18. september 2001, som ble justert 9. september Planen utfyller Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av 25. januar 2006 og det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, jfr. brev fra Kunnskapsdepartementet av 20. mars Overordnede læringsutbyttebeskrivelser 1 Studiet skal gi kandidatene en bred kompetanseplattform for å arbeide som fagpersoner eller rådgivere i privat næringsliv, offentlig sektor og andre organisasjoner. De skal ved studiets slutt kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet, slik at de har bred og oppdatert kunnskap om relevante teorier og metoder. Kandidatene skal kunne anvende denne kunnskapen på praktiske problemstillinger som de kan møte i arbeidslivet, og de skal selv kunne oppdatere sin kunnskap gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Kandidatene skal således ha et solid grunnlag for livslang læring. De skal også være godt rustet til å kunne gå videre på masterstudier i inn- og utland. Faglig innsikt og analytiske ferdigheter er viktig for kandidatene. De skal kunne planlegge og gjennomføre egne prosjekter, jobbe sammen med andre i grupper, kunne formidle fagstoff 1 Planen er basert på det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning som ble fastsatt i brev fra Kunnskapsdepartementet av Det er således beskrevet læringsutbytter innenfor kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Men det er i fremstillingen ikke lagt vekt på et strengt skille mellom de tre kategoriene. 1

20 skriftlig og muntlig og kunne utveksle synspunkter og erfaringer, og slik sett bidra til utvikling av god praksis. Kandidatene skal ha kunnskaper om beslutninger på mikronivå innenfor private og offentlige organisasjoner med sikte på å koordinere bruken av knappe ressurser for å nå organisasjonens mål. De skal kunne bidra til utviklingsarbeide for å fremme virksomhetens innovasjonsevne. Kandidatene skal være i stand til å forstå samfunnsmessige virkninger av beslutningene og å handle i samsvar med juridiske, miljømessige og etiske standarder. De generelle læringsutbyttebeskrivelsene gjelder hele studiet. Det er fastsatt følgende overordnede læringsutbyttebeskrivelser for de fire hovedfagområdene: Bedriftsøkonomisk analyse: Kandidatene skal ha kunnskap om hvordan virksomheter finansieres, være i stand til å vurdere nye investeringer, kunne analysere inntekter og kostnader, vite hvordan økonomiske styringsverktøy brukes og kunne utarbeide og analysere regnskap. Administrasjonsfag: Kandidatene skal kunne gjennomføre strategiske analyser, forstå hvordan organisasjoner fungerer og ha kunnskap om hvordan de kan organiseres og ledes. Kandidatene skal også ha kunnskap om hvordan produkter og tjenester kan utvikles og markedsføres. Samfunnsøkonomi: Kandidatene skal forstå hvordan et lands økonomi kan påvirkes av for eksempel endringer i etterspørselen, myndighetenes politikk, internasjonale forhold eller teknologisk utvikling. Kandidatene skal videre ha kunnskap om og kunne analysere ulike konkurransesituasjoner ut fra en bedrifts ståsted. Metodefag: Kandidatene skal ha et godt metodegrunnlag i matematikk, statistikk og samfunnsvitenskapelige metoder. Kandidatene skal kunne anvende kunnskapene og ferdighetene på et bredt spekter av økonomisk-administrative problemstillinger. Metodefagene skal slik sett bidra til at læringsmål i de andre fagområdene nås. Kandidatene skal kunne se de ulike fagområdene i sammenheng, slik at de kan bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere fag på en bestemt problemstilling. Opptakskrav Opptakskravet er generell studiekompetanse. Det anbefales at studentene har et godt grunnlag i matematikk (S1+S2 eller tilsvarende). Minimumskrav for økonomisk-administrative fag Kandidatene skal etter endt studium kunne fylle en rekke roller i ulike bransjer i det private næringsliv og i ulike offentlige organisasjoner. De skal ikke være ferdige spesialister i alle disse mulige funksjonene, men de skal ha kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gjør at de med ytterligere opplæring og erfaring skal kunne bli verdifulle medarbeidere for virksomheten på en rekke felt. Kandidatene skal også kunne utvikle seg til å kunne lede andre. Kandidatene må derfor ha en bred kompetanseplattform. Planen setter krav til at minst 120 av kandidatenes studiepoeng skal være innenfor de økonomisk-administrative fagområdene bedriftsøkonomisk analyse (finans, investering, 2

21 økonomistyring og regnskap), administrative fag (strategi, organisasjon, ledelse og markedsføring), samfunnsøkonomi (mikro- og makroøkonomi) og økonomisk-administrative metodefag (matematikk, statistikk og samfunnsvitenskapelig metode). Innenfor de 120 studiepoengene fastsettes følgende minimumskrav for de fire hovedfagområdene: Bedriftsøkonomisk analyse: Administrasjonsfag: Samfunnsøkonomi: Metodefag: 30 studiepoeng 25 studiepoeng 15 studiepoeng 20 studiepoeng Disse minimumskravene gir følgende grunnstruktur for studiet: Obligatoriske emner (minimum 90 studiepoeng) De obligatoriske emnene sikrer en felles kunnskapsbase for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon i Norge. Senere i dokumentet blir det angitt hvilket læringsutbytte kandidatene minimum skal ha innenfor hvert av disse fire områdene. Det enkelte lærested må sørge for at de obligatoriske emnene i studiet er organisert på en måte som ivaretar behovet for progresjon og faglig sammenheng. Fordypningsemner (minimum 30 studiepoeng) Det er et krav om at minst 120 av kandidatenes studiepoeng skal være innenfor de økonomisk-administrative fagområdene. Ulike modeller kan brukes for å oppfylle dette kravet. Institusjonene kan utvide omfanget av obligatoriske kurs, og de kan tilby valgfrie emner innenfor de økonomisk-administrative fagene. Disse skal i så fall bygge videre på det studentene har lært i de obligatoriske emnene og kan være i form av en spesialisering. Andre emner (inntil 60 studiepoeng) Disse 60 studiepoengene står lærestedene friere til å fylle, men formålet skal fortsatt være å gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gjør dem bedre i stand til å utføre økonomisk-administrative funksjoner i en organisasjon. Det skal derfor være tilbud til studentene om ytterligere fordypning i de økonomiskadministrative fagområdene (inkl. metodefag), men det kan også gis tilbud om studier i andre fagområder som er relevante for å utvikle studentene i denne retningen; for eksempel i databehandling, språkfag, økonomisk historie, økonomisk geografi eller rettslære. Emnene kan organiseres som obligatoriske kurs, som valgfrie kurs eller i form av en bacheloroppgave. Fordypningsemner og andre emner skal med andre ord også utvikle studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, slik disse er beskrevet under overordnede læringsutbyttebeskrivelser for studiet. Det er ikke meningen at alle de generelle læringsutbyttene skal oppnås innenfor de obligatoriske emnene. Institusjonene skal selv kunne bestemme hvor i studiets 180 studiepoeng kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen opparbeides. Det er videre satt følgende minimumskrav til etikkundervisning: Etikk og samfunnsansvar (minimum 5 studiepoeng) Det er senere i dokumentet angitt hvilket læringsutbytte studentene minimum skal 3

22 ha i etikk og samfunnsansvar. Planen setter krav til et omfang på minst 5 studiepoeng totalt sett. Det anbefales å organisere undervisningen som et eget kurs, men den kan eventuelt integreres i andre emner også i de obligatoriske. Det skal dog uansett være en egen dedikert studiesekvens i etikk på minimum 2 studiepoeng. Undervisningen i etikk er definert å ligge innenfor de økonomisk-administrative fagområdene, og den kan derfor organiseres i de 120 studiepoengene som det er krav om innenfor disse fagområdene. Andre krav til studiet Metode: Metodeundervisningen skal gi kunnskaper og ferdigheter som anvendes i problemstillinger innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Bedriftsøkonomisk analyse, samfunnsøkonomi og administrasjonsfag skal således bygge videre på og anvende kunnskaper og ferdigheter som studentene opparbeider seg i metode, samtidig som metodeundervisningen bør knyttes opp mot disse fagene ved aktivt å bruke anvendte eksempler. Det anbefales å tilby supplerende undervisning i matematikk for studenter uten gode matematikkunnskaper fra videregående skole. IKT / Digital kompetanse IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Digital kompetanse betyr å kunne håndtere digitale media og digitale data. Kandidatene skal ha digital kompetanse på to nivå: 1. De skal ha kunnskaper om og ferdigheter i bruk av datamaskin i nettverk slik at de selv kan utnytte relevant programvare og utstyr effektivt i bachelorstudiet, videre studier og yrkeslivet. 2. De skal ha innsikt i muligheter og problemstillinger en organisasjon kan stå overfor med hensyn til effektiv utnyttelse av IKT. Profilering: Den enkelte institusjon kan tilby eller kreve at studentene tar en profilering innenfor de 90 studiepoengene som ikke er obligatoriske, men denne planen stiller ikke noe krav i så måte. Det er naturlig at eventuelle profileringer tilbys innenfor fagområder hvor institusjonen er faglig sterk. Bacheloroppgave: Planen stiller ikke krav om bacheloroppgave, men den enkelte institusjon kan tilby eller kreve en slik oppgave innenfor de 60 studiepoengene som det ikke er stilt særskilte krav til i denne planen. Bacheloroppgaven kan utgjøre opptil 20 studiepoeng. Forskningsbasert undervisning: Undervisning og veiledning skal være forskningsbasert for å kunne gi oppdatert og bred kunnskap. Studentene skal få innsikt i nyere utviklingstrekk innen fagområdene. Undervisningen skal øve studentene til kritisk tenkning og kildekompetanse. Anvendelser/praksis: Teori som det undervises i skal relateres til praksis i næringsliv og forvaltning der det er naturlig, med bruk av eksempler, problembasert læring, case og gjesteforelesninger. Praksisopphold av kortere varighet kan inngå som en del av studiet, gitt en grundig faglig oppfølging av studentene for å sikre et tilfredsstillende læringsutbytte. Krav til progresjon: Det skal være faglig sammenheng og klare krav til progresjon i de obligatoriske emnene og i fordypningsemnene. 4

23 Faglig integrasjon: Studentene skal oppøves i å se sammenhenger mellom emnene. Helhetlig oppbygging av studiet, henvisninger til andre emner underveis og innslag av tverrfaglige case og prosjektoppgaver vil bidra til en slik faglig integrasjon. Undervisningsformer: Det skal være varierte undervisningsformer gjennom studiet. Det pedagogiske opplegget i et emne skal være tilpasset det forventede læringsutbyttet. Studentene skal aktiveres og trenes i å anvende fagkunnskapen. Oppøving av analytiske ferdigheter er spesielt viktig i dette studiet. Studentene skal videre trenes i å finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. De skal således øve seg i både skriftlig og muntlig kommunikasjon. Undervisningsformene skal trene studentene i selvstendig arbeid og i å jobbe sammen med andre i grupper. Vurderingsformer: Vurderingsformene skal variere gjennom studiet og skal være tilpasset det forventede læringsutbyttet og det pedagogiske opplegget for emnet. Vurderingsformene skal således også brukes for å stimulere til studentaktiviteter som gir god læring underveis i semesteret. Arbeider underveis kan være karaktergivende (alene eller sammen med andre elementer) eller de kan anses som nødvendige betingelser for å kunne gå opp til eksamen (i form av obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent). Noen vurderinger bør være gruppebaserte for å trene studentene i å arbeide sammen med andre, samtidig som individuell vurdering fortsatt bør være en fremtredende vurderingsform i studiet for å trene selvstendighet og teste individuelt læringsutbytte. Det oppfordres til samarbeid om eksamensavvikling og sensur på tvers av institusjonene. Internasjonal orientering: Studiet skal ha en internasjonal orientering. Som et minimum skal det være tilbud om studentutveksling i ett semester, og studentene skal eksponeres for engelskspråklig faglitteratur i løpet av studiet. Det anbefales å gi studentene tilbud om fremmedspråkopplæring som en del av bachelorstudiet. Videre studier: Studiet skal generelt gi studentene et godt grunnlag for videre studier på masternivå. Det skal være spesielt tilpasset masterstudiet i økonomi og administrasjon (som gir sidetittelen siviløkonom). Tittel Kandidatene får tittelen bachelor i økonomi og administrasjon eller bachelor i økonomi og ledelse ved bestått studium. Det kan eventuelt legges til en presisering av profileringsretning i tittelen. Tittelen kan oversettes til for eksempel Bachelor of Business Administration på engelsk, men den enkelte institusjon står fritt til å bruke andre oversettelser. 5

24 Læringsutbyttebeskrivelser for obligatoriske emner Som beskrevet tidligere setter denne planen spesielle minimumskrav til 90 av de 120 studiepoengene som skal være innenfor de økonomisk-administrative fagområdene: Bedriftsøkonomisk analyse: Administrasjonsfag: Samfunnsøkonomi: Metodefag: 30 studiepoeng 25 studiepoeng 15 studiepoeng 20 studiepoeng Videre stilles det krav om at studiet skal inneholde undervisning i etikk og samfunnsansvar med et omfang på minimum 5 studiepoeng. Nedenfor beskrives læringsutbyttet som skal oppnås innenfor de fire fagområdene og etikk. Læringsutbyttebeskrivelsene er basert på det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning som ble fastsatt i brev fra Kunnskapsdepartementet av Det er således beskrevet læringsutbytter innenfor kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Men det er i fremstillingen ikke lagt vekt på et strengt skille mellom de tre kategoriene. For å gjøre planen lettere å lese er læringsutbyttene innenfor de enkelte fagområdene inndelt i flere tema, men denne inndelingen er ikke førende for emneinndelingen på den enkelte institusjon. Det er altså opp til den enkelte institusjon å velge emneinndeling ut fra pedagogisk opplegg. Læringsutbyttebeskrivelsene som er satt opp for de obligatoriske 90 studiepoengene og etikk er ikke ment å dekke alle de generelle læringsutbyttebeskrivelsene som er angitt under overskriftene Overordnede læringsutbyttebeskrivelser og Andre krav til studiet. Det er opp til institusjonene å vurdere hvor og hvordan studentene skal opparbeide seg kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen som ikke er nærmere beskrevet her. Eksempler på tema som kan behandles både i de obligatoriske 90 studiepoengene og i resten av studiet inkluderer: Kunnskap og forståelse av hva som er spesielt for offentlig sektor og andre organisasjoner som ikke er profittmaksimerende, hvordan tjenesteytende sektor og kunnskapsbedrifter skiller seg fra mer tradisjonelle produksjonsbedrifter, hvilke spesielle utfordringer små og mellomstore bedrifter har, hvilke særtrekk samvirkeforetak har, hvordan bidra til innovasjon og entreprenørskap, hvordan opptre som rådgiver og hvilke krav internasjonalisering og globalisering stiller til en organisasjon. Generelt er det et mål at studentene får gode kunnskaper og forståelse av hva som skjer i praksis, men denne planen skal ikke spesifisere hvor og hvordan dette skal skje i detalj. 6

25 Inndeling i tema som det er utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser for Bedriftsøkonomisk analyse (30 studiepoeng) Finansregnskap Økonomistyring Investering og finansiering Administrasjonsfag (25 studiepoeng) Markedsføring Organisasjon og ledelse Foretaksstrategi Samfunnsøkonomi (15 studiepoeng) Makroøkonomi Mikroøkonomi Metodefag (20 studiepoeng) Matematikk for økonomer Statistikk for økonomer Samfunnsvitenskapelig metode Etikk og samfunnsansvar (5 studiepoeng) 7

26 Bedriftsøkonomisk analyse (30 studiepoeng) Kandidatene skal ha kunnskap om hvordan virksomheter finansieres, være i stand til å vurdere nye investeringer, kunne analysere inntekter og kostnader, vite hvordan økonomiske styringsverktøy brukes og kunne utarbeide og analysere regnskap. Generelt skal kandidatene ha forståelse for bedriften, bedriftens mål og dens plass i det økonomiske system. 2 Finansregnskap Studentene skal først gjøres i stand til selv å kunne føre et enkelt regnskap. De skal videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Studentene skal: ha grunnleggende kunnskaper om formålet med og føring av et finansregnskap kunne bokføre de mest vanlige transaksjoner; herunder merverdiavgift ha forståelse for begrepene utgifter, kostnader, utbetalinger, inntekter og innbetalinger, samt beholdninger, og kunne foreta vanlige periodiseringsposteringer (også for lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift) kjenne til standard kontoplan kunne forklare sammenhenger mellom transaksjoner og deres påvirkning på resultat og balanse kunne foreta årsoppgjør med enkle årsoppgjørsposteringer og disponering av overskudd i enkeltpersonforetak og aksjeselskaper kunne stille opp et gruppert resultat og balanse i samsvar med regnskapslovens bestemmelse ha innsikt i finansregnskapets oppbygging og rammebetingelser, kunne gjøre rede for regnskapet som informasjonskilde og ha forståelse for regnskapsprinsipper og rapporteringskrav kunne behandle sentrale regnskapsmessige måle- og vurderingsproblemer kunne utarbeide kontantstrømoppstilling kunne gjennomføre tilrettelegging og korrigering av regnskapstall for analyseformål kunne beregne sentrale nøkkeltall i forbindelse med en regnskapsanalyse og gjøre en vurdering av en bedrifts lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet. 2 I tidligere plan var Bedriftsøkonomisk analyse delt inn i fem: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse, Grunnleggende regnskap, Finansregnskap med analyse, Driftsregnskap og budsjettering og Investering og finansiering. Av presentasjonshensyn er disse slått sammen til tre tema i denne planen. Denne endringen legger ikke føringer på omfanget av de ulike temaene. Temainndeling er uansett ikke førende for emneinndelingen på den enkelte institusjon. 8

27 Økonomistyring Studentene skal gis en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter om fremskaffelse, analyse og kommunikasjon av relevant beslutningsinformasjon. Studentene skal: ha kjennskap til økonomifunksjonens rolle og plass i bedriften og kunne drøfte de grunnleggende trekkene ved økonomisk styring av virksomheten kjenne godt kostnadsbegrepet og ha god forståelse for kostnaders variabilitet ha kunnskaper om ulike prinsipper for produktkalkulasjon og kunne utarbeide kalkyler etter selvkost- og bidragsprinsippet for bedrifter i ulike bransjer kunne fordele kostnader fra art via kostnadssted/aktivitet til kalkyleobjekt forstå de grunnleggende forutsetningene for og svakhetene ved de tradisjonelle kalkulasjonsmetodene forstå tankegangen ved normalkostkalkulasjon og kjenne forutsetningene og formålet med driftsregnskap basert på normalkost, og kunne utarbeide normalkostregnskap kunne gjennomføre kostnads-, resultat- og volumanalyser kunne utføre kalkulasjon etter standardkostmetoden, kunne aktivitetskorrigere virksomhetens budsjett og kunne utarbeide driftsregnskap basert på standardkost, herunder fleksibelt budsjett kunne beregne og forklare resultatvirkningen av beholdningsendringer kunne foreta avviksanalyse, kjenne årsaker til avvik og kunne foreslå iverksetting av tiltak kunne utarbeide kalkyler basert på aktivitetsbasert kalkulasjon og forstå de grunnleggende forutsetningene for og svakhetene med denne kalkulasjonsmetoden kunne identifisere beslutningsrelevante kostnader og inntekter og kunne løse ulike beslutningsproblemer kunne foreta enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang ha kunnskaper om ulike perspektiver på prisfastsetting i praksis, sett i forhold til ulike markedsformer kunne drøfte formålet med budsjettering og utarbeide hovedbudsjettene for likviditet, resultat og balanse, samt kjenne til hvordan budsjettprosesser kan organiseres ha kunnskaper om ulike finansielle og ikke-finansielle prestasjonsmål, samt være i stand til å vurdere fordeler og ulemper med disse ha kunnskaper om nyere ideer og verktøy for planlegging, oppfølging og kontroll 9

28 Investering og finansiering Studentene skal gjøres i stand til å vurdere lønnsomheten av investerings- og finansieringsbeslutninger, med vekt på tidsverdien av penger, håndtering av risiko og beregning av relevante kontantstrømmer. Studentene skal: kjenne til grunnlaget for tidsverdien av penger og kunne fremskaffe risikojusterte avkastningskrav for å estimere alternativkostnaden til kapital forstå relasjonen mellom bruk av netto nåverdi som beslutningskriterium for investeringer og eiernes økonomiske interesser i foretaket kunne budsjettere beslutningsrelevant kontantstrøm for investerings- og finansieringsbeslutninger, og gjennomføre lønnsomhetsanalyser basert på netto nåverdi under hensyn til eventuell skatt, inflasjon, gjeldsfinansiering og risiko med tilhørende avkastningskrav kjenne til andre metoder for vurdering av investerings- og finansieringsprosjekter, kunne beregne internrente, og forstå sammenhengen med netto nåverdi kunne beregne effektiv rente og kunne anvende den i ulike finansieringsbeslutninger kunne analysere risikoen i investeringsprosjekter når totalrisikoen er relevant ha innsikt i kapitalverdimodellen og kunne anvende den for å etablere et risikojustert avkastingskrav når markedsrisikoen er relevant ha overordnet forståelse for verdien av fleksibilitet i investeringsprosjekter 10

29 Administrasjonsfag (25 studiepoeng) Kandidatene skal kunne gjennomføre strategiske analyser, forstå hvordan organisasjoner fungerer og ha kunnskap om hvordan de kan organiseres og ledes. Kandidatene skal også ha kunnskap om hvordan produkter og tjenester kan utvikles og markedsføres. Markedsføring Det overordnede målet for markedsføring er å utvikle kunnskaper og ferdigheter om forhold som påvirker etterspørselen etter produkter og tjenester, og dermed virksomhetens inntekter. Markedsføring fokuserer på prosesser for å utvikle virksomhetens markedstilbud, samt kommunikasjon og leveranse av disse til markedet. Modeller, teorier og maler innen sentrale områder av markedsføringsfaget er verktøy for å gjennomføre utviklingsprosesser. Studentene skal: ha kunnskap om hvordan markedsorienterte bedrifter kan utvikle sitt markedstilbud, og hvordan virksomhetene kommuniserer og leverer dette til markedet ha innsikt i etiske og miljømessige utfordringer i tilknytning til sentrale problemstillinger innen markedsføring ha kunnskap om og kunne anvende sentrale modeller og teorier innen: - Markeds- og kundeorientering - Etikk, miljø og samfunnsansvar: Defensive og offensive strategier - Segmentering, differensiering og posisjonering - Kjøpsatferd i forbruker- og bedriftsvaremarkeder - Salg - Relasjons- og dialogmarkedsføring - Produkt- og tjenesteutvikling - Merke- og omdømmeledelse - Markedskanaler - Prissetting - Markedskommunikasjon (også gjennom for eksempel sosiale medier) - Planlegging, organisering, økonomiske analyser og kontroll 11

30 Organisasjon og ledelse 3 Studentene skal gis kunnskaper om sentrale organisasjonsmessige fenomener. Det overordnede målet er at studentene skal kunne anvende denne kunnskapen for å forstå det som skjer i organisasjoner. Studentene skal ha kunnskap om: grunnleggende organisasjonsprosesser som målsettings-, beslutnings-, kommunikasjons- og informasjonsprosesser formell og uformell organisasjonsstruktur organisasjonskultur, makt og konflikter i organisasjoner motivasjons- og belønningsteorier læring og endring på individnivå og organisasjonsnivå mellommenneskelige organisasjonsmessige relasjoner med vekt på kognitive, emosjonelle og sosiale prosesser ulike teorier om ledelse organisasjoners interessenter og omgivelser etiske dilemmaer i organisasjonssammenheng hva organisasjoners samfunnsansvar kan innebære Studentene skal også: kunne anvende ulike teoretiske tilnærminger og perspektiver for å forstå organisasjoners virkemåter og dilemmaer være innforstått med organisasjoners grunnleggende kompleksitet kunne vurdere på selvstendig faglig grunnlag foreslåtte løsninger, prioriteringer og valg i organisasjonsmessige sammenhenger kunne reflektere omkring organisasjoners etiske dilemmaer og samfunnsansvar Kun grunnleggende læringsutbytter er angitt. Det er en forutsetning at studentene i tillegg tilegner seg videregående kunnskap og ferdigheter, men det legges opp til at de spesifikke læringsutbyttene for disse utarbeides lokalt, basert på lokal kompetanse og lokale faglige prioriteringer. I den videregående delen skal nyere forskningslitteratur vektlegges, og ulike teoretiske tilnærminger til studiet av organisasjon og ledelse skal inkluderes. Koblingen mellom teori og praksis bør tydeliggjøres, for eksempel ved bruk av case i undervisningen. 3 I tidligere plan var Organisasjon og ledelse delt i to: Grunnleggende organisasjonsfag og Videregående organisasjonsfag. Av presentasjonshensyn er disse slått sammen til ett tema i denne planen. Denne endringen legger ikke føringer på omfanget av temaet. Temainndeling er uansett ikke førende for emneinndelingen på den enkelte institusjon. 12

31 Foretaksstrategi Studentene skal gis en innføring i strategisk analyse og ledelse. Det overordnede målet er å gi studentene innsikt i og forståelse for strategisk analyse, strategisk tenkning og tilnærming og derved gjøre dem kvalifisert for å anbefale og delta i strategiske planprosesser i en virksomhet. Foretaksstrategi bygger på og anvender kunnskap og ferdigheter fra de øvrige økonomiskadministrative emnene, og det skal bidra til at studentene ser de ulike fagområdene i sammenheng. Det bør derfor komme sent i studieløpet. Studentene skal ha kunnskap om: strategibegrepet i et historisk perspektiv hvordan strategier kan bidra til å nå mål om verdiskaping, effektivitet og lønnsomhet strategiske markeds- og ressursanalyser generiske strategier strategiske prosesser og perspektiver, hvorav ledelsesperspektivet er sentralt. hvilke teorier og antakelser strategiske verktøy bygger på konsernstrategier og strategiske forretningsområder strategisk markedsføring, differensiering, valg av målgrupper, posisjonering, profilering og E-strategier strategi i dynamiske omgivelser, innovasjon og læring samfunnsansvar og etikk Studentene skal også: kunne bruke sentrale strategiske verktøy, og gjennom dette arbeidet kunne gjøre reflekterte analyser og valg kunne gjennomføre en strategisk analyse for en forretningsenhet med fokus både på omgivelses- og markedsfaktorer og virksomhetens interne ressurser. Studentene skal kunne anvende og integrere relevante modeller og analyser fra øvrige økonomiskadministrative fag som inngår i utdanningen. Den strategiske analysen skal gjennomføres ved hjelp av trinnene i strategiprosessen: - Formål (misjon), visjon, forretningsidé(er), verdier og mål - Strategianalyser (eksterne faktorer, interne faktorer) og strategiske muligheter - Strategivurderinger og -valg - Implementering av strategier, evaluering og kontroll 13

32 Samfunnsøkonomi (15 studiepoeng) Kandidatene skal forstå hvordan et lands økonomi kan påvirkes av for eksempel endringer i etterspørselen, myndighetenes politikk, internasjonale forhold eller teknologisk utvikling. Kandidatene skal videre ha kunnskap om og kunne analysere ulike konkurransesituasjoner ut fra en bedrifts ståsted. Makroøkonomi Studentene skal få innsikt i makroøkonomiske metoder og lære hvordan metodene kan anvendes for å analysere norsk og internasjonal økonomi. På det overordnede plan skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å forstå grunnleggende makroøkonomiske sammenhenger, og derigjennom forstå hvordan økonomien påvirkes av endringer i nasjonale og internasjonale forhold, slik som konjunkturendringer og endringer i den økonomiske politikken. Matematikk for økonomer eller tilsvarende forutsettes som forkunnskaper. Studentene skal kunne: redegjøre for sentrale makroøkonomiske begreper forklare grunnleggende makroøkonomiske sammenhenger innhente relevante makroøkonomiske data og indikatorer analysere makroøkonomiske problemstillinger ved hjelp av matematiske og grafiske presentasjoner av makroøkonomiske modeller forstå hvordan endringer i etterspørselen i en del av økonomien får ringvirkninger og kan påvirke det generelle økonomiske aktivitetsnivået i et land (multiplikatorteori) analysere hvordan ulike former for makroøkonomisk politikk påvirker sentrale makroøkonomiske størrelser i åpne økonomier forstå hvordan makroøkonomisk politikk, med vekt på penge- og finanspolitikk, kan brukes for å jevne ut konjunktursvingninger redegjøre for hvordan nasjonale økonomier, spesielt små åpne økonomier som den norske, påvirkes av internasjonale forhold redegjøre for arbeidsmarkedet og sammenhengen mellom arbeidsløshet, potensielt nasjonalprodukt og inflasjon forstå grunnleggende interessekonflikter og målkonflikter som er knyttet til økonomisk politikk være seg bevisst institusjonelle forhold i det norske arbeidslivet som har betydning for makroøkonomiens funksjonsmåte ha innsikt i sentrale drivkrefter bak økonomisk vekst 14

33 Mikroøkonomi Studentene skal få innsikt i mikroøkonomiske metoder og lære hvordan metodene kan anvendes for å analysere enkeltaktørers økonomiske adferd og samspillet mellom disse i ulike markedsformer. Videre drøftes kriteriene for økonomisk effektivitet, og betingelsene for at individuelle økonomiske beslutninger leder til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Et viktig mål med mikroøkonomi er også å formidle hvordan ulike former for økonomisk politikk virker på enkeltaktørers adferd og derigjennom priser, produksjon, effektivitet, og inntektsfordeling. Matematikk for økonomer eller tilsvarende forutsettes som forkunnskaper. Studentene skal beherske grafiske og matematiske verktøy for å kunne framstille og forklare konsumenters beslutninger basert på preferanser, priser og inntekt framstille og forklare produsenters beslutninger basert på teknologi og faktorpriser vise og forstå hvordan samspillet mellom konsumenter og produsenter skaper en markedslikevekt analysere markedslikevekten i ulike konkurransesituasjoner forstå hvordan endringer i produksjons- eller forbrukerbeslutninger i en del av økonomien påvirker økonomiske beslutninger i andre deler av økonomien drøfte kriterier for økonomisk effektivitet, og analysere sammenhengen mellom markedslikevekt og effektivitet analysere situasjoner hvor markedslikevekten ikke er effektiv, og hva myndighetene kan gjøre for å bidra til økt effektivitet 15

34 Metodefag (20 studiepoeng) Kandidatene skal ha et godt metodegrunnlag i matematikk, statistikk og samfunnsvitenskapelige metoder. Kandidatene skal kunne anvende kunnskapene og ferdighetene på et bredt spekter av økonomisk-administrative problemstillinger. Metodefagene skal slik sett bidra til at læringsmål i de andre fagområdene nås. Matematikk for økonomer Studentene skal gis det nødvendige matematikkgrunnlaget for de andre emnene i studiet og knytte matematikkunnskapene til problemstillinger innen samfunns- og bedriftsøkonomi. Det er et sentralt mål å utvikle studentenes evne til logisk og analytisk tenkning. Dette skal gi grunnlag for å forstå matematisk modellering i økonomiske sammenhenger og for å kunne arbeide med problemorienterte oppgaver. Det anbefales gode forkunnskaper fra videregående skole. 4 Matematikk bør inkludere et betydelig innslag av oppgaveregning, og vurderingsformen bør være skriftlig eksamen med kun formelsamling og kalkulator som hjelpemiddel. Studentene skal: kunne beherske et bredt spekter av algebraiske operasjoner, inkludert løsning av ulikheter, likninger og systemer av likninger kunne analysere énvariabel funksjoner som polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner, eksponentialfunksjoner, logaritmiske funksjoner og kombinasjoner av disse. Denne analysen skal omfatte: nullpunkter, asymptoter, grenseverdier, kontinuitet, derivasjon (inkludert implisitt derivasjon), ekstremverdiproblemer og elastisitet kunne analysere forskjellige funksjonstyper av flere variabler (inkludert Cobb- Douglasfunksjoner og funksjoner med eksponential- og logaritmeelementer). Denne analysen omfatter å finne og klassifisere stasjonære punkter, finne maksimum og minimum for et avgrenset område og finne maksimum og minimum under bibetingelser, inkludert anvendelser av Lagranges metode kunne analysere aritmetiske og geometriske rekker, analysere konvergens av geometriske rekker og bestemme summen av konvergente uendelige geometriske rekker kunne løse problemer innenfor finansmatematikk, inkludert annuiteter, nedbetaling av lån, oppsparingsannuiteter og nåverdi kunne anvende grunnleggende integralregning i tilknytning til de funksjonstypene som inngår 4 Se side 2 under overskriften Opptakskrav. 16

35 Statistikk for økonomer Studentene skal gis det nødvendige metodegrunnlaget i sannsynlighetsregning og statistikk for andre emner i studiet. Studentene skal få analytisk innsikt, og det legges vekt på å vise anvendelser av statistisk metode innen et bredt spekter av problemstillinger knyttet til det økonomisk-administrative fagområdet. Det bygger på matematikk for økonomer og bør tilbys før samfunnsvitenskapelig metode. Det anbefales å inkluderer et betydelig innslag av oppgaveregning. For å kvalitetssikre læringsutbyttet anbefales individuell skriftlig eksamen med kun formelsamling, tabeller og kalkulator som hjelpemiddel. Studentene skal: kunne presentere og tolke statistiske data ved hjelp av sentral- og spredningsmål, frekvensfordelinger og grafiske metoder kunne beherske grunnleggende sannsynlighetsregning, inkludert sannsynlighetsmodeller, kombinatorikk, utvalgsmodeller, betingede sannsynligheter, lov om total sannsynlighet, Bayes lov og uavhengighet kunne analysere sannsynlighetsfordelinger og beregne forventning og varians til en stokastisk variabel, videreføre dette til lineærkombinasjoner av stokastiske variable. kunne forstå simultane sannsynlighetsfordelinger inkludert beregning av forventning, varians og kovarians kunne velge sannsynlighetsmodell og regne med diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger, inkludert Binomisk fordeling, Hypergeometrisk fordeling, Poissonfordeling, Normalfordeling/Normaltilnærming og t-fordeling kunne estimere ukjente parametre, både punktestimering og intervallestimering beherske hypotesetesting i målemodell og binomisk modell og vurdere ulike testmetoder; tolke signifikansnivå, signifikanssannsynlighet og teststyrke kunne anvende og tolke regresjonsanalyse, både ved estimering og hypotesetest av regresjonskoeffisienten, og kunne beregne og tolke korrelasjonskoeffisienten kunne foreta kjikvadrattester, både modelltesting og test av uavhengighet 17

36 Samfunnsvitenskapelig metode Studentene skal gis en bred innføring i samfunnsvitenskapelig metode (forskningsmetode). De skal få kjennskap til forskningsprosessen, og både kvantitative og kvalitative forskningsopplegg gjennomgås og vurderes. Samfunnsvitenskapelig metode bør inneholde øvinger hvor dataverktøy, relevante modeller og teori benyttes for å analysere problemstillinger innen økonomi og administrasjon. Samfunnsvitenskapelig metode skal bygge på de andre metodefagene og skal kunne anvendes i økonomisk-administrative problemstillinger. Det skal gi studentene grunnlag for å kunne skrive en eventuell prosjekt- eller bacheloroppgave. Studentene skal: kunne reflektere rundt forskning og vitenskapelig metode, forskningsetikk og redelighet ha kunnskap om vitenskapsteori/grunnlagsproblemer forstå forholdet mellom teori og empiri/data kunne søke etter informasjon, utøve kildekritikk, referere og skrive referanselister være i stand til å definere et forskningsspørsmål og foreta avgrensing og definering av begreper og problemer ha innsikt i ulike forskningsdesign; kvantitative kontra kvalitative forskningsopplegg og aktuelle kombinasjoner av disse kjenne til ulike analyse- og datainnsamlingsmetoder, både kvalitative og kvantitative, og kunne anvende disse i praksis beherske generell tolkning av teoretiske og empiriske forskning/funn, samt generalisering, validitet og reliabilitet, og være seg bevisst mulige feiltolkninger og feilkilder kunne bruke relevant dataverktøy være i stand til å utforme og skrive strukturerte rapporter som omhandler økonomiskadministrative problemstillinger og som tilfredsstiller anerkjente standarder 18

37 Etikk og samfunnsansvar (5 studiepoeng) Det skal være undervisning i etikk og samfunnsansvar (corporate social responsibility). Studentene skal gis kunnskap om grunnleggende etiske prinsipper og trening i å anvende disse prinsippene på praktiske problemstillinger knyttet opp mot det økonomiskadministrative området. Studentene skal videre få en forståelse av hva det vil innebære for en virksomhet å ta samfunnsansvar. Temaet skal ha et omfang på minimum 5 studiepoeng. Det anbefales at etikkundervisningen organiseres som et selvstendig emne, men den kan eventuelt integreres i andre emner også i de obligatoriske. Det enkelte studiested avgjør selv hvor og hvordan det gjøres. Det skal dog uansett være en egen dedikert undervisningssekvens i etikk på minimum 2 studiepoeng; for å sikre at alle kandidatene kjenner de grunnleggende etiske prinsippene og for å legge til rette for etisk refleksjon i de andre emnene. Studentene skal da prøves i etikkdelen av emnet. Alternativt kan undervisningen gis som en del av ex. phil. / ex. fac. Studentene skal: kjenne til sentrale etiske retninger; som for eksempel etisk egoisme, utilitarisme, pliktetikk, dydsetikk og diskursetikk kjenne til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar; som for eksempel interessentteori, den tredelte bunnlinjen, ansvarshierarkiet, samfunns- og miljøansvar, miljøledelsessystemer (som Miljøfyrtårn, EMAS, ISO og Svanemerket) og flerkulturell integrasjon være i stand til å bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndteringen av etiske dilemma 19

38 Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet tittel i hht gradsforskriften av Etter endring av denne forskriften i desember 2015, sier paragraf 58 i forskriften at: Utdanningsinstitusjoner med rett til å tildele mastergrad i økonomiske og administrative fag kan gi den beskyttede tittelen siviløkonom (siv.øk.) som tilleggsbetegnelse på vitnemål. En viktig forutsetning for tildeling av sidetittelen er imidlertid at utdanningen har korrekt fagsammensetning. I forbindelse med at denne myndigheten nå er tillagt utdanningsinstitusjonene, ble det ved forskriftsendringen for beskyttelse av tilleggsbetegnelsen siviløkonom (og sivilingeniør) i desember 2015 presisert at «Departementet forutsetter likevel utdanningsinstitusjonene til å samordne sin praksis og ved hjelp av NRØA (og NRT) komme frem til en enighet om nærmere vilkår for bruk av tilleggsbetegnelser. Departementet vil følge utviklingen og vurdere om samordningen fungerer tilfredsstillende.» 2 NRØA vil gjennom vilkårene i dette dokumentet bidra til denne samordningen. Vilkårene er vedtatt av NRØA , og det forutsettes at alle medlemsinstitusjonene forholder seg til disse vilkårene ved vurdering av bruken av tilleggsbetegnelsen (heretter kalt sidetittelen) siviløkonom. Retten til å bruke sidetittelen er knyttet til femårig studium bestående av både bachelorgrad og mastergrad innenfor økonomiske og administrative fag. I dette dokumentet gjøres det først kort rede for kravene til bachelordelen, for deretter å fokusere på kravene til den toårige masterutdanningen. Krav til bachelordelen av det femårige løpet Sidetittelen siviløkonom er knyttet til studentenes femårige løp frem til mastergrad, og kravene til de tre første årene er fullført bachelorgrad (180 studiepoeng) med minst 120 studiepoeng innen økonomisk-administrative fag som spesifisert i NRØAs Plan for treårig bachelorstudium i økonomi og administrasjon (BØA) eller Rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon (BRR). Felles for BØA og BRR er at det innenfor disse 120 studiepoengene stilles følgende minstekrav til sentrale økonomiske-administrative fag: Bedriftsøkonomisk analyse: 30 studiepoeng Administrasjonsfag: 25 studiepoeng Samfunnsøkonomi: 15 studiepoeng Metodefag: 20 studiepoeng Det legges til grunn at disse kravene til bachelordelen av den femårige utdanningen er tilfredsstilt ved at opptakskravene til relevante toårige masterprogrammer er BØA, BRR eller 1 «Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler», FOR Brev fra Kunnskapsdepartement av med tittelen «Endring i gradsforskriften sivilingeniør og siviløkonom».

39 Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen siviløkonom. Vedtatt av NRØA , side 2 av 4 tilsvarende. Resten av dokumentet fokuserer derfor på kravene til den toårige masterutdanningen. Krav til toårige masterprogram som gir rett til sidetittelen siviløkonom Innledning Sidetittelen siviløkonom kan brukes som tilleggebetegnelse på vitnemålet til toårige mastergrader (120 studiepoeng) i økonomiske og administrative fag, dersom studieprogrammet tilfredsstiller vilkårene spesifisert i dette dokumentet. Slike masterprogram skal gi kandidatene kunnskap og forståelse som er basert på, viderefører og forsterker den kunnskap de har tilegnet seg gjennom en bachelorgrad innenfor fagområdene økonomi og administrasjon, som spesifisert over. Studiet skal gi kandidatene en bred og solid plattform for å kunne arbeide i næringsliv, offentlig forvaltning og andre organisasjoner; som spesialister, rådgivere eller ledere. Generelle krav til studieprogrammet Studentene skal tilbys undervisning og veiledning på et høyt faglig og pedagogisk nivå. Undervisning og veiledning skal være forskningsbasert, for å kunne gi studentene avansert kunnskap i fagene de tar, og spesialisert innsikt innenfor et avgrenset fagområde. Studieprogrammet skal oppøve studentenes evne til etisk refleksjon og vurdering av samfunnsansvar i situasjoner knyttet opp mot det økonomisk-administrative fagområdet. Undervisningsmetoder og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttene til hvert enkelt emne. Studieprogrammet skal ha en sterk forankring i og relevans for næringsliv og forvaltning. Studieprogrammet skal ha en klar internasjonal orientering og gi studentene en solid basis for å kunne fungere godt i en internasjonal kontekst. Internasjonale dimensjoner bør gjenspeiles både i læringsutbytte og innhold i studieprogrammet, samt gjennom et internasjonalt læringsmiljø. Som ett av flere tiltak for å tilrettelegge for et internasjonalt læringsmiljø, skal en del av emneporteføljen tilbys på engelsk. Studieprogrammet skal legge godt til rette for internasjonal studentutveksling og andre former for studentmobilitet. Studieprogrammet skal gi studentene et godt grunnlag for videre studier på doktorgradsnivå, både i Norge og internasjonalt. Innenfor studieprogrammet skal en student ha mulighet til å velge spesialiseringsområder både innenfor økonomiske og innenfor administrative fag. Økonomiske fag inkluderer fag innenfor bedriftsøkonomisk analyse (regnskap, økonomistyring, investering og finansiering) og samfunnsøkonomi. Administrative fag inkluderer strategi, organisasjon, ledelse og markedsføring.

40 Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen siviløkonom. Vedtatt av NRØA , side 3 av 4 Læringsutbytte De enkelte emneplanene innenfor studieprogrammet konkretiserer hvilket læringsutbytte studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne. Samlet skal emnene i programmet bidra til at studentene oppnår følgende læringsutbytte på programnivå, definert i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har avansert kunnskap innenfor minst to deler av det økonomisk-administrative fagområdet (breddekrav) og spesialisert innsikt i et avgrenset område (fordypningskrav) har inngående kunnskap om teori og metoder innenfor spesialiseringsområdet kan anvende kunnskapen på nye områder innenfor det økonomisk-administrative fagområdet kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i spesialiseringsområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor det økonomiskadministrative fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse Kandidaten kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger har solid grunnlag til å fungere godt i en internasjonal kontekst kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendige arbeider og beherske fagområdets uttrykksformer kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, til både spesialister og allmennhet kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

41 Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen siviløkonom. Vedtatt av NRØA , side 4 av 4 Emner som inngår i studieprogrammet Studieprogrammet skal bygges opp slik at det sikret at alle studenter tilegner seg så vel fordypning som bredde innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Det fordrer at studentene må velge ett spesialiseringsområde som sitt fordypningsområde, og at de utover det må velge et visst omfang av emner fra andre deler av det økonomisk-administrative fagområdet. Slike emner kan eventuelt organiseres som en støtteprofil dersom de kommer fra én spesialisering. Valgfrie emner for øvrig kan både være innenfor og utenfor det økonomiskadministrative fagområdet. Masterprogrammet skal gi kunnskap om og erfaring med bruk av vitenskapelig metode. Metode kan integreres i anvendte fag eller tilbys som rene metodeemne. Studentens fordypningsområdet skal ha et omfang på minimum 30 studiepoeng, i tillegg til undervisning i metode. Dersom metode inngår i fordypningsområdet, må omfanget utvides tilsvarende. Sammen med det selvstendige arbeidet (se under) gir dette studenten avansert kunnskap og spesialisert innsikt innenfor et begrenset spesialiseringsområde. Det skal være faglig sammenheng og klare krav til progresjon innenfor ethvert spesialiseringsområde. Breddekravet (emner utenom eget fordypningsområde) skal utgjøre minst 20 studiepoeng fra det økonomisk-administrative fagområdet, i tillegg til eventuell metodeundervisning. For de valgfrie emnene kan inntil 15 studiepoeng ligge utenfor det økonomiskadministrative fagområdet. Selvstendig arbeid Studentene skal i løpet av masterstudiet gjennomføre et selvstendig, skriftlig arbeid i form av en masteroppgave. I dette arbeidet skal studentene gå i dybden på én eller flere relaterte problemstillinger. Gjennom det selvstendige arbeidet skal studentene utvikle sine analytiske ferdigheter og få en dypere forståelse for teoretiske og/eller empiriske muligheter og utfordringer innenfor det valgte fagområdet. Studentene skal også trenes i å tenke og arbeide selvstendig; alene eller sammen med en annen student. I arbeidet skal studentene analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Arbeidet skal gjøres i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Samlet sett skal det selvstendige arbeidet vise forståelse, refleksjon og modning. Det selvstendige arbeidet skal ha et samlet omfang på 30 studiepoeng. Det selvstendige arbeidet skal gjennomføres innenfor studentens fordypningsområde. Fordypningsområdet får dermed et omfang på minimum 60 studiepoeng, i tillegg til metodeundervisning. For å ivareta kravet om selvstendighet kan maksimalt to studenter skrive sammen.

42 Plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon 1 Innledning Masterstudiet i økonomi og administrasjon er normert til to år (120 studiepoeng). Studiet består av en kursdel på 90 studiepoeng og et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Studiet skal gi kandidatene kunnskap og forståelse som er basert på og viderefører og/eller forsterker den som de har tilegnet seg gjennom en bachelorgrad med betydelig innslag av økonomi og administrasjon (se nærmere beskrivelse under opptakskrav). Studiet skal gi kandidatene en bred plattform for å arbeide i næringsliv, offentlig forvaltning og andre organisasjoner; som spesialister, rådgivere eller ledere. Kandidatene skal være godt rustet til å kunne gå videre på doktor-gradsstudier i inn- og utland. Kvalifikasjoner Kandidatene får tittelen master i økonomi og administrasjon eller master i økonomi og ledelse ved bestått studium. Kun kandidater med en mastergrad som tilfredsstiller denne planen kan gis sidetittelen siviløkonom. Mastergrad i økonomi og administrasjon, mastergrad i økonomi og ledelse og tittelen siviløkonom skal være synonyme begreper, og ingen andre norske mastergrader skal derfor gi sidetittelen siviløkonom. Tittelen kan oversettes til for eksempel Master of Science in Business Administration på engelsk, men den enkelte institusjon står fritt til å bruke andre oversettelser. Læringsutbytte De enkelte emneplanene innenfor studiet konkretiserer hvilket læringsutbytte studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne. Samlet skal emnene i studiet bidra til at studentene oppnår følgende læringsutbytte etter endt masterutdanning i økonomi og administrasjon: Kunnskap Kandidaten: 1 Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk administrative fag (NRØA) 15. oktober 2012 som anbefalt plan og erstatter plan av 20. oktober Planen skal utfylle gjeldende lover og forskrifter, som Kunnskapsdepartementets forskrift om krav til mastergrad av 1. desember 2005, NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av 25. januar 2006 og det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, jfr. brev fra Kunnskapsdepartementet av 20. mars 2009.

43 har avansert kunnskap innenfor minst to deler av det økonomisk-administrative fagområdet (breddekrav) og spesialisert innsikt i et avgrenset område (fordypningskrav/major) har inngående kunnskap om spesialiseringsområdets vitenskapelige teori og metoder kan anvende kunnskapen på nye områder innenfor det økonomisk-administrative fagområdet kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i spesialiseringsområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor det økonomiskadministrative fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse Kandidaten kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser Opptakskrav Det generelle opptakskravet er universitets-/høgskoleutdanning tilsvarende 180 studiepoeng (bachelor eller tilsvarende). Det spesielle opptakskravet er minst 120 studiepoeng innen økonomiskadministrative fag, som spesifisert i NRØAs Plan for treårig bachelorstudium i økonomi og administrasjon (BØA) eller Rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon (BRR). For nærmere emnebeskrivelser henvises det til de nevnte planene. Kursdel For å gi studentene både fordypning og bredde i kursdelen av programmet er det hensiktsmessig å organisere studiet i ett spesialiseringsområde (major / hovedprofil / fordypningsområde) og ett støtteområde (minor / støtteprofil / breddemodul). Spesialiseringsområdet og støtteområdet skal begge være innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. I tillegg kan det tilbys valgfrie masterkurs som gir ytterligere bredde til studiet. Disse kan ligge utenfor det økonomisk-administrative fagområdet.

44 Kursdelen av spesialiseringsområdet (major) skal ha et omfang på minimum 30 studiepoeng, i tillegg til undervisning i metode, for å gi studentene tilstrekkelig avansert kunnskap og spesialisert innsikt. Hvis metode inngår i kurs i spesialiserings-området, må omfanget av spesialiseringsområdet utvides tilsvarende. Det skal være faglig sammenheng og klare krav til progresjon i spesialiserings-området. Dette kan løses for eksempel ved å ha obligatoriske kjernekurs og/eller krav om å ta et visst antall videregående kurs. Støtteområdet (minor) kan ha et omfang på studiepoeng, i tillegg til undervisning i metode. Hvis metode inngår i kurs i støtteområdet, er det naturlig å utvide omfanget tilsvarende. For å ivareta kravet om bredde, må studenten velge fra to forskjellige områder som major og minor. Obligatoriske eller valgfrie kurs innenfor det økonomisk-administrative fagområdet kan erstatte deler av eller hele støtteområdet, gitt at kravet om bredde på minst 20 studiepoeng utenom spesialiseringsområdet i de økonomisk-administrative fagene kan ivaretas på denne måten. Masterstudiet skal gi kunnskap om og erfaring med bruk av vitenskapelig metode. Metode kan integreres i anvendte fag eller tilbys som rene metodekurs. Fagene innenfor det økonomisk-administrative området skal være på masternivå. Det vil si at studentene minimum forutsettes å ha forkunnskaper på bachelornivå som tilsvarer fagkravene som stilles i NRØAs plan for BØA eller rammeplan for BRR. Valgfrie masterkurs som ligger utenfor det økonomisk-administrative området kan maksimalt utgjøre 30 studiepoeng. Selvstendig arbeid Masterstudentene skal i løpet av studiet gjennomføre et selvstendig, skriftlig arbeid, der studentene går i dybden på én eller flere relaterte problemstillinger. Gjennom det selvstendige arbeidet skal studentene utvikle sine analytiske ferdigheter og få en dypere forståelse for teoretiske og/eller empiriske muligheter og utfordringer innenfor det valgte fagfeltet. Studentene skal også trenes i å tenke og arbeide selvstendig; alene eller sammen med en annen student. I arbeidet skal studenten analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Arbeidet skal gjøres i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Samlet sett skal det selvstendige arbeidet vise forståelse, refleksjon og modning. Det selvstendige arbeidet skal ha et samlet omfang på 30 studiepoeng. Det selvstendige arbeidet skal ikke fortrenge faglig progresjon og bredde og skal derfor ikke utgjøre mer enn 30 studiepoeng. Det selvstendige arbeidet kan utføres i siste semester eller parallelt med kursdelen av studiet. Det selvstendige arbeidet skal skrives innenfor spesialiseringsområdet (major).

45 Spesialiseringsområdet får dermed et omfang på minimum 60 studiepoeng når kurs og selvstendig arbeid legges sammen. For å ivareta kravet om selvstendighet kan maksimalt to studenter skrive sammen. Generelle krav til studiet Masterstudentene skal tilbys undervisning og veiledning på et høyt faglig og pedagogisk nivå. Undervisningsmetoder og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttene til det enkelte faget. Undervisning og veiledning skal være forskningsbasert, for å kunne gi studentene avansert kunnskap innenfor fagene de tar, og spesialisert innsikt innenfor spesialiseringsområdet. Studiet skal gi studentene et godt grunnlag for videre studier på doktorgradsnivå. Teori som det undervises i bør relateres til praksis i næringsliv og forvaltning. Masterstudiet skal ha en internasjonal orientering, for eksempel i form av engelsk faglitteratur, engelsk som undervisningsspråk, forelesere med internasjonal bak-grunn, studentutveksling og internasjonale studenter. Studiet skal oppøve studentenes evne til etisk refleksjon og vurdering av samfunns-ansvar i situasjoner knyttet opp mot det økonomisk-administrative fagområdet. Det er naturlig at de spesialiseringsområdene som tilbys i det enkelte studieprogram er tilpasset de fagområdene hvor institusjonene er faglig sterke. Innenfor et studieprogram skal en student ha mulighet til å velge spesialiserings-områder både innenfor økonomiske og innenfor administrative fag. o Økonomiske fag inkluderer fag innenfor bedriftsøkonomisk analyse (regnskap, økonomistyring, investering og finansiering) og samfunnsøkonomi. o Administrative fag inkluderer strategi, organisasjon, ledelse og markedsføring.

46 HHUIS 6/17: Forslag til prosedyre for ansettelser ved HHUiS Det er behov for en prosedyre som beskriver veien fra identifisert ressursbehov til ansettelse i tråd med de overordnede styringsprinsippene beskrevet i sak 4/17. Forslag til prosedyre for ansettelser Sammen med endelig årsbudsjett vil prognoser være retningsgivende for om det er midler tilgjengelige til ansettelser. Det første styremøtet i året vil legge fram en sak som orienterer styret om handlingsrom. Dersom det er midler til ansettelser, bes programutvalgene vurdere om det også er behov. Dette gjøres når programutvalgene hver vår reviderer studieprogrammene. Dersom det ikke er midler tilgjengelig, må ressursutfordringer løses internt. Altså: Som del av den årlige programrevisjonen, kan emner bli lagt ned (ressurser fristilt) og emner kan bli opprettet (ressursbehov). Forslag til oppsett av studieprogrammene legges fram for instituttleder (etter organisasjonsendring: dekan), og dette forslaget må også peke på eventuelle ressursbehov. På bakgrunn av dette legger instituttleder (dekan) fram en innstilling til styret på oppsett av studieprogram og på mulige ansettelser i det siste styremøtet før sommeren hvert år. Eventuelle utlysninger vil da skje systematisk hvert høstsemester. Denne prosedyren gjelder for både midlertidige (toerstillinger) og faste ansettelser. Andre midlertidige ansettelser, som vikarer i tilfeller hvor ansatte har forskertermin, gjesteforelesere og timelærere gjøres av instituttleder (dekan). Dersom det skulle oppstå tilfeller hvor det er nødvendig å fravike fra denne prosedyren, må dette legges fram som egen sak til styret. Nå Dersom styret godkjenner denne prosedyren, vil den gjøres gjeldende umiddelbart. Handlingsrommet våren 2017 er på tre faste stillinger. Det betyr at programutvalgene må beskrive et eventuelt ressursbehov og få det oversendt til instituttleder innen utgangen av mai, slik at det kan skrives en innstilling til styremøtet Ressursbehovet må være helt konkret: Hvilke nåværende og/ eller planlagte emner er en eventuelt utlysning tenkt å dekke? Forslag til vedtak: Styret godkjenner forslag til prosedyre for ansettelser ved HHUiS. Prosedyren gjøres gjeldende umiddelbart Bjarte Ravndal Instituttleder

47 HHUIS 7/17: Nedleggelse av bachelorprogram i regnskap og revisjon Dokumenter i saken: Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) per (vedlegg 7) Kapittel 8, godkjenning av revisorer, NOU per (vedlegg 8) Revisorloven er under endring, og det vil bli endringer i kravet for å bli revisor. I dag er det slik at du kan søke Finanstilsynet om å få revisortittel etter gjennomført bachelorgrad i regnskap og revisjon dersom du har godkjent praksis og krav for øvrig er innfridd. En slik mulighet vil opphøre, og det vil komme krav om masterutdanning for å bli godkjent revisor. Det blir da bare én mulighet for å bli revisor i Norge, og det er å bli statsautorisert gjennom utdanning på masternivå, samt tre års relevant praksis. Loven er ikke endret per nå, slik at denne saken bygger på vurderingene til revisorlovutvalget. Andre utdanningsinstitusjoner i Norge som leverer denne typen utdanninger, gjør samme grep. Instituttleder orienterer nærmere om dette i møtet. Masterprogrammet i regnskap og revisjon startet opp ved HHUiS innværende studieår. For å sikre et robust fagmiljø innenfor et fagfelt hvor det erfaringsmessig er vanskelig å rekruttere ansatte med førstekompetanse, er det nødvendig å konsentrere ressursene om ett studieprogram. Gitt de foreslåtte endringene i revisorloven, vurderes det derfor å være riktig å legge ned bachelorprogrammet i regnskap og revisjon fra og med studieåret For studieåret er det av samme grunn nødvendig med et nullopptak. Studieplassene som blir frigjort vil i sin helhet bli overført til bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Forslag til vedtak: Styret godkjenner nedleggelsen av bachelorprogrammet i regnskap og revisjon fra og med studieåret Styret godkjenner også nullopptak for studieåret Saken oversendes SVfakultetet for endelig vedtak Bjarte Ravndal Instituttleder

48 Lovtekst oppdatert til lovutvalgets møte 13. desember 2016 Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) Kapittel 1 Virkeområde og definisjoner 1-1 Virkeområde Loven gjelder revisjonsplikt, godkjenning av statsautoriserte revisorer og revisjonsselskaper, organisering og kvalitetskontroll av virksomheten til statsautoriserte revisorer og revisjonsselskaper, og utførelsen av lovfestet revisjon og oppdrag om revisorbekreftelser. Kongen fastsetter regler om lovens anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene og kan fastsette særlige regler under hensyn til forholdene der. 1-2 Definisjoner a) Med «lovfestet revisjon» menes i denne lov 1. revisjon av revisjonspliktiges årsregnskap og konsernregnskap og 2. revisjon av årsregnskap og konsernregnskap for noen som ikke er revisjonspliktig, dersom en statsautorisert revisor eller revisjonsselskap i revisjonsberetning eller på annen måte gir uttrykk for at regnskapet er revidert. b) Med «revisorbekreftelse» menes i denne lov bekreftelse eller tilsvarende uttalelse avgitt av en statsautorisert revisor eller revisjonsselskap i henhold til lov, forskrift eller krav fra offentlig myndighet, eller i henhold til avtale og uttalelsen er ment til bruk overfor andre enn oppdragsgiveren. c) Med «revisor» menes i denne lov det revisjonsselskapet som er valgt revisor og den statsautoriserte revisoren som er utpekt som oppdragsansvarlig revisor ved oppdrag om lovfestet revisjon. Hvis oppdraget ikke utføres av et revisjonsselskap, menes den statsautoriserte revisoren som er valgt revisor. Tilsvarende gjelder ved oppdrag om revisorbekreftelser. d) Med «revisors nettverk» menes i denne lov foretak som samarbeider med revisor om bruk av likelydende navn, overskudds- eller kostnadsdeling, felles eierskap, kontroll eller ledelse, eller deling av vesentlige faglige eller forretningsmessige ressurser, og samarbeidet fremstår som et fellesskap. e) Med «foretak av allmenn interesse» menes: Foretak som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i et EØS-land Bank Kredittforetak Forsikringsforetak. f) Med «konsernrevisor» menes i denne lov den eller de statsautorisert revisorer eller det eller de revisjonsselskaper som utfører lovfestet revisjon av konsernregnskap (konsernrevisjon). g) Med «oppdragsansvarlig revisor» menes i denne lov en statsautorisert revisor som er utpekt av et revisjonsselskap som hovedansvarlig for et oppdrag om lovfestet revisjon eller revisorbekreftelse på vegne av revisjonsselskapet og en statsautorisert revisor som utfører et slikt oppdrag i eget navn. h) Med «tredjeland» menes i denne lov land utenfor EØS-området. i) Med «tredjelandsrevisjonsselskap» menes i denne lov et selskap eller annen enhet som foretar revisjon av årsregnskapet eller konsernregnskapet til et foretak som er registrert i et tredjeland med mindre enheten er godkjent revisjonsselskap i et annet EØS-land. Side 1 av 25

49 j) Med «tredjelandsrevisor» menes i denne lov en fysisk person som foretar revisjon av årsregnskapet eller konsernregnskapet til et foretak som er registrert i et tredjeland med mindre vedkommende er godkjent som revisor i et annet EØS-land. k) Med «revisjonsforetak» menes i denne lov revisjonsselskap og statsautorisert revisor som utfører lovfestet revisjon i enkeltpersonforetak [??i eget navn]. Del I Revisorer og revisjonsselskaper Kapittel 2 Godkjenning av revisorer 2 1 Godkjenning av revisorer Finanstilsynet gir godkjenning som statsautorisert revisor til personer som oppfyller kravene i 2 2 til Utdanning Statsautorisert revisor skal ha oppnådd mastergrad i regnskap og revisjon, mastergrad i økonomi og administrasjon eller en tilsvarende utenlandsk mastergrad. Utdanningen skal sikre nødvendig teoretisk kunnskap som er relevant for lovfestet revisjon i Norge, inkludert innenfor emnene som fremgår av direktiv 2006/43/EF artikkel 8. Utdanningen må, enten som en del av eller som et tillegg til mastergraden, omfatte kurs som til sammen minst utgjør 60 studiepoeng innenfor finansregnskap, revisjon, verdsettelse og analyse, skatte- og avgiftsrett og foretaksrett, på nivået for en mastergrad som nevnt i første ledd. Finansregnskap og revisjon skal hver dekkes med kurs som minst utgjør tolv studiepoeng. De øvrige fagemnene skal hver dekkes med kurs som minst utgjør seks studiepoeng. Fagemnene som skal oppfylle kravene i tredje ledd må være bestått med karakteren C eller bedre. Utdanningen skal dokumenteres med en bekreftelse som viser at søkeren har oppfylt utdanningskravet. Utdanningsinstitusjon som tilbyr utdanning som omfattes av annet og tredje ledd skal utstede slik bekreftelse. Avslag på å gi bekreftelse er enkeltvedtak som kan påklages etter universitets- og høyskoleloven 5-1. Utdanningsinstitusjonen kan kreve gebyr fra søkeren til dekning av utgifter med å utstede bekreftelse og behandling av klage. Dersom det er mer enn fem år siden utløpet av det kalenderåret kravene i første til tredje ledd ble oppfylt, må søkeren oppdatere sine kunnskaper ved å oppfylle kravene i 4 1 annet til fjerde ledd. 2 3 Praktisk opplæring Den som gis godkjenning som statsautorisert revisor skal ha minst tre års variert praktisk opplæring i revisjon av årsregnskap, konsernregnskap eller tilsvarende finansiell rapportering. Minst ett år av opplæringen skal gjennomføres etter at kravene i 2-2 første til tredje ledd ble oppfylt. Opplæringen skal sikre evnen til praktisk anvendelse av teoretisk kunnskap som angitt i 2-2 annet og tredje ledd og skal gjennomføres under veiledning av personer med ansvarsområde og kompetanse som sikrer forsvarlig praktisk opplæring. Minst to år av opplæringen skal gjennomføres hos et revisjonsselskap eller en statsautorisert revisor som utfører lovfestet revisjon. Inntil ett av disse årene kan i stedet bestå av praksis fra Riksrevisjonen, kommunal- eller fylkeskommunal revisjon eller skatterevisjon under veiledning av en statsautorisert revisor. Den som gis godkjenning som statsautorisert revisor skal ha bestått en eksamen som prøver revisors evne til å anvende teoretisk kunnskap i praksis og dokumenterer at vedkommende er egnet til å ha ansvar for oppdrag om lovfestet revisjon. For å gå opp til denne eksamen, må revisor ha oppfylt utdanningskravet Side 2 av 25

50 etter 2-2 og ha gjennomført minst to år av den praktiske opplæringen. Finanstilsynet har ansvar for denne eksamen og at den avholdes minst en gang per år. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om eksamen etter tredje ledd og om dokumentasjon av den praktiske opplæringen. 2 4 Egnethet Den som gis godkjenning som statsautorisert revisor må være myndig og i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Godkjenning som statsautorisert revisor skal ikke gis til personer som anses uegnet fordi vedkommende a) er dømt for straffbart forhold og det straffbare forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan ivareta oppgaven som allmennhetens tillitsperson eller forholdet til klienter på en forsvarlig måte, eller b) har utvist en slik atferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke kan ivareta oppgaven som allmennhetens tillitsperson eller forholdet til klienter på en forsvarlig måte. Ved vurderingen etter annet ledd bokstav b, skal Finanstilsynet særlig ta hensyn til om: a) Det foreligger forhold som gjør at godkjenningen kan kalles tilbake etter?? 16-1 første ledd bokstav c [grove eller gjentatte brudd på revisorloven eller revisjonsforordningen]. b) Atferden har medført tilbakekall av en offentlig godkjenning eller tilsynsmessige sanksjoner. c) Atferden har bestått i regelbrudd som er konstatert ved forvaltningsvedtak eller rettsavgjørelse. d) Atferden har gitt grunnlag for at vedkommende er ilagt konkurskarantene eller annet virksomhetsforbud. Ved søknad om godkjenning som revisor skal det legges frem ordinær politiattest etter politiregisterloven Godkjenning av revisorer fra andre EØS-land og Sveits Finanstilsynet gir godkjenning som statsautorisert revisor til revisorer med revisorgodkjenning fra et annet EØS-land eller Sveits i samsvar med reglene om godkjenning etter generell ordning ved etablering i Norge som er fastsatt i lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra en EØS-stat eller Sveits (godkjenning av yrkeskvalifikasjoner) og forskrift gitt i medhold av loven. [?? Kunnskapsdepartementets lov- og forskriftsforslag] Finanstilsynet avgjør om søkeren må bestå en egnethetsprøve eller gjennomføre en prøveperiode. Egnethetsprøven skal bare omfatte revisorens kunnskap om norske lover og forskrifter i den grad det er relevant for lovfestet revisjon. Finanstilsynet fastsetter nærmere regler for egnethetsprøven. 2 6 Godkjenning av revisorer fra land utenfor EØS Finanstilsynet gir godkjenning som statsautorisert revisor til revisorer med revisorgodkjenning fra et land utenfor EØS eller Sveits dersom: a) Vedkommende består en egnethetsprøve som angitt i 2 5 b) Kravene til utdanning og praksis som vedkommende måtte oppfylle for å bli godkjent som revisor i hjemlandet, bestått egnethetsprøve og den yrkeserfaring vedkommende kan dokumentere, samlet sett innebærer kvalifikasjoner på minst samme nivå som etter 2 2 og 2 3 c) Vedkommende oppfyller vilkårene i 2 4 d) Norske revisorer har samme adgang til å få revisorgodkjenning i det landet vedkommende er godkjent revisor. 2 7 Revisortitler Side 3 av 25

51 Tittelen «statsautorisert revisor» kan bare benyttes av godkjente revisorer. Betegnelsen «revisor» eller andre norske eller utenlandske betegnelser kan ikke benyttes av andre enn godkjente revisorer på en måte som utilbørlig gir inntrykk av at et regnskap eller annen informasjon er bekreftet i henhold til reglene i loven her. 2 8 Deponering Finanstilsynet gir en som frivillig har sagt fra seg revisorgodkjenningen, godkjenningen tilbake dersom vedkommende oppfyller kravene til etterutdanning i kapittel 4 og kravene til egnethet i siste ledd gjelder tilsvarende. Kapittel 3 Godkjenning av revisjonsselskaper. Adgang for utenlandske revisjonsselskaper til å drive virksomhet i Norge 3 1 Godkjenning av revisjonsselskaper Finanstilsynet gir godkjenning som revisjonsselskap til selskaper som oppfyller kravene i annet ledd. Et revisjonsselskap skal være organisert som ansvarlig selskap, kommandittselskap, aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller samvirkeforetak, og oppfylle følgende vilkår: a) Ha et styre der flertallet av både medlemmene og varamedlemmene er revisorer som er godkjent etter denne lov eller av myndighetene i et annet EØS-land b) Godkjente revisorer eller godkjente revisjonsselskaper skal inneha mer enn halvparten av stemmene i revisjonsselskapets øverste organ c) Revisjonsselskapet skal være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller 3-2 Adgang for revisjonsselskaper fra andre EØS-land til å drive virksomhet i Norge Et revisjonsselskap som er godkjent i et annet EØS-land kan utføre lovfestet revisjon og oppdrag om revisorbekreftelser i Norge dersom revisjonsselskapet: a) Utpeker statsautoriserte revisorer (jf. 2-1) som ansvarlig for oppdrag om lovfestet revisjon og revisorbekreftelser her i landet og b) Er registrert i Revisorregisteret i samsvar med?? 5-1. Revisjonsselskapet skal registreres så sant det godtgjøres at revisjonsselskapet er godkjent i hjemlandet. Bekreftelse fra ansvarlig myndighet i hjemlandet skal ikke være eldre enn tre måneder. Finanstilsynet skal underrette ansvarlig myndighet i hjemlandet om registreringen. Finanstilsynet fører tilsyn med lovfestet revisjon og oppdrag om revisorbekreftelser som utføres i Norge. Dokumentasjon som gjelder klienter i Norge skal oppbevares i samsvar med?? 9-12 annet og forskrift gitt i medhold av tredje ledd. 3-3 Registrering og tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper fra tredjeland Tredjelandsrevisor og tredjelandsrevisjonsselskap som gjennomfører revisjon av årsregnskap eller konsernregnskap til et foretak som er registrert i et tredjeland og som utsteder verdipapirer notert på regulert marked i Norge, skal registreres hos Finanstilsynet. Registreringen skal skje i samsvar med XXX (om revisorregisteret). Tredjelandsrevisor må oppfylle følgende vilkår for å kunne registreres: a) Vedkommende må oppfylle krav som tilsvarer revisorlovens bestemmelser om egnethet, utdanning og praksis. Side 4 av 25

52 b) Revisjonen av årsregnskapet eller av konsernregnskapet skal gjennomføres i samsvar med internasjonale revisjonsstandarder som nevnt i direktiv 2006/43/EF artikkel 26 og i samsvar med revisorloven 8-2, 8-3, 8-6 og 8-8 eller tilsvarende standarder og uavhengighetskrav c) Vedkommende skal offentliggjøre en åpenhetsrapporter i samsvar med artikkel 13 i forordning (EU) nr. 537/2014 Tredjelandsrevisjonsselskap må oppfylle følgende vilkår for å kunne registreres: a) Flertallet av styrets medlemmer skal oppfylle krav som tilsvarer revisorlovens bestemmelser om egnethet, utdanning og praksis. Dersom tredjelandsrevisjonsselskapet ikke har et styre, gjelder kravet for tredjelandsrevisjonsselskapets nærmest tilsvarende selskapsorgan. b) Revisoren som utfører revisjonsoppdraget på revisjonsselskapets vegne oppfyller krav som nevnt i bokstav a c) Revisjonen av årsregnskapet eller av konsernregnskapet skal gjennomføres i samsvar med internasjonale revisjonsstandarder som nevnt i direktiv 2006/43/EF artikkel 26 og i samsvar med revisorloven 8-2, 8-3, 8-6 og 8-8 eller tilsvarende standarder og uavhengighetskrav d) det skal offentliggjøres en åpenhetsrapporter i samsvar med artikkel 13 i forordning (EU) nr. 537/2014 Revisjonsberetning avgitt av en tredjelandsrevisor eller et tredjelandsrevisjonsselskap som ikke er registrert i henhold til denne paragraf har ingen rettsvirkning. Finanstilsynet fører tilsyn med tredjelandsrevisorer og tredjelandsrevisjonsselskaper. Finanstilsynet kan frita en registrert tredjelandsrevisor eller et tredjelandsrevisjonsselskap fra slikt tilsyn dersom de er underlagt systemer for offentlig tilsyn i et tredjeland som er vurdert som tilsvarende i henhold til direktiv 2006/43/EF artikkel 46. Kapittel 4 Etterutdanning 4 1 Krav til etterutdanning En statsautorisert revisor skal gjennomføre etterutdanning som sikrer at revisor opprettholder et høyt nivå av teoretisk kunnskap, profesjonelle ferdigheter og verdier. Revisoren skal ha gjennomført minst 120 timer relevant etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderårene eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. Revisor må gjennomføre tilstrekkelig etterutdanning innenfor de fagemnene som er angitt i?? 2 2 tredje ledd. Kravene til etterutdanning skal være oppfylt fra og med det fjerde årsskiftet etter at revisoren fikk godkjenning etter?? 2-1. Som relevant etterutdanning regnes strukturert opplæring innenfor fagkretsen for en mastergrad som nevnt i 2-2 første ledd. Undervisning, utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet innenfor den samme fagkretsen, kan regnes med som relevant etterutdanning etter annet ledd med inntil 30 timer. Etterutdanningen skal dokumenteres. Deltakelse skal være sannsynliggjort. Dokumentasjon av strukturert opplæring skal være utarbeidet av den som arrangerer opplæringen. Dokumentasjonen skal inneholde navn på arrangøren og den som står for opplæringen, tittelen på opplæringen, en kort beskrivelse av det faglige innholdet, dato for gjennomføring, antall timer deltakelse og opplæringsformen. Dokumentasjon av etterutdanning som angitt i tredje ledd annet punktum, skal være utarbeidet av andre enn revisor selv. Revisoren skal kunne fremvise en samlet kronologisk oversikt over etterutdanning som er gjennomført i hver treårsperiode med fordeling på fagemner som angitt i?? 2-2 tredje ledd. For strukturert opplæring skal oversikten angi arrangør, tittelen på opplæringen, dato for gjennomføring og antall timer deltakelse. Oversikten skal gi tilsvarende opplysninger for annen etterutdanning. Side 5 av 25

53 Dokumentasjon etter fjerde ledd og oversikt som nevnt i femte ledd skal oppbevares i minst fem år etter utløpet av det kalenderåret etterutdanningen ble gjennomført. Ved avvikling av foreldrepermisjon utover seks måneder, utvides perioden i andre ledd med ett år. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak i særlige tilfeller og i en tidsbegrenset periode tillate et lavere krav til etterutdanning enn angitt i andre ledd. Kapittel 5 Revisorregister mv. 5 1 Revisorregisteret 5-2 Registrering i Foretaksregisteret En statsautorisert revisor skal melde et enkeltpersonforetak til Foretaksregisteret før vedkommende utfører lovfestet revisjon som valgt revisor. En statsautorisert revisor som utfører lovfestet revisjon som valgt revisor, skal melde enkeltpersonforetaket til Foretaksregisteret. Revisjonsselskap og statsautoriserte revisorer som utfører lovfestet revisjon som valgt revisor skal være registrert i Foretaksregisteret. Kapittel 6 Intern organisering og kvalitetsstyring 6-1 Organisering av virksomheten og kvalitetsstyring Et revisjonsforetak skal ha gode administrasjons- og regnskapsrutiner 24a(1)(b.1/1), rutiner for sikring av informasjon 24a(1)(b.1/4) og [god / forsvarlig / hensiktsmessig] kvalitetsstyring 24a(1)(b.1/2). Kvalitetsstyringen skal innrettes for å sikre at beslutninger og rutiner blir fulgt i hele organisasjonen 24a(1)(b.2). Kvalitetsstyringen skal omfatte: a) Retningslinjer og rutiner for å sikre at aksjeeierne eller deltakerne i et revisjonsselskap, samt medlemmer av styret i selskapet eller i et selskap med [.. som er knyttet til revisjonsselskapet gjennom] felles eierskap, kontroll eller ledelse, ikke griper inn i utførelsen av en lovfestet revisjon på en måte som kan skape tvil om uavhengigheten og objektiviteten til den oppdragsansvarlige revisoren. [??jf 8-7 forbud mot påvirkning] 24a(1)(a) b) Retningslinjer og rutiner for å sikre at medarbeidere og andre som deltar i lovfestet revisjon eller oppdrag om revisorbekreftelser har nødvendig kunnskap og erfaring til å utføre sine oppgaver 24a(1)(c) c) Retningslinjer og rutiner for å sikre at utkontraktering av viktige funksjoner ikke svekker kvalitetsstyringen eller muligheten til å føre tilsyn med virksomheten 24a(1)(d) d) Retningslinjer og rutiner for forsvarlig håndtering av forhold som i henhold til kapittel??8 eller?? 9-13 tredje ledd kan true revisors uavhengighet 24a(1)(e) e) Retningslinjer og rutiner for utførelsen av lovfestet revisjon og oppdrag om revisorbekreftelser, veiledning, kontroll og gjennomgang av arbeidet til medarbeiderne på slike oppdrag og føring av oppdragsarkiv som nevnt i?? a(1)(f) f) Et system for å sikre kvaliteten på lovfestet revisjon og oppdrag om revisorbekreftelser. Systemet for kvalitetssikring skal minst omfatte de retningslinjene og rutinene som er nevnt i bokstav??e. I et revisjonsselskap skal en statsautorisert revisor ha ansvar for systemet for kvalitetssikring 24a(1)(g) g) Bruk av systemer og rutiner og tilgang på ressurser som forsvarlig sikrer kontinuerlig og rettidig utførelse av oppdrag om lovfestet revisjon 24a(1)(h) Side 6 av 25

54 h) Retningslinjer og rutiner for å håndtere og dokumentere hendelser som har eller kan få alvorlige konsekvenser for revisjonsvirksomheten [.. for integriteten ved utførelsen av lovfestet revisjon]. 24a(1)(i) i) Retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse, inkludert overskuddsdeling, som er tilstrekkelige til å sikre kvalitet ved utførelsen av lovfestet revisjon. Honorar fra andre tjenester enn revisjon skal ikke gi grunnlag for fastsettelse av vederlaget til noen som deltar i eller kan påvirke utfallet av revisjonen. 24a(1)(j) j) Overvåking og evaluering av hensiktsmessigheten og effektiviteten av de systemer, rutiner og retningslinjer som er etablert etter dette kapittelet og revisjonsforordningen (jf. 13-1), og gjennomføring av tiltak for å utbedre eventuelle svakheter. Det skal herunder gjennomføres en årlig evaluering av systemet for kvalitetssikring, jf.??bokstav f. Funn fra denne evalueringen og forslag om endringer i systemet skal dokumenters. 24a(1)(k) Et revisjonsselskap eller en statsautorisert revisor skal ha forsvarlige prosedyrer for å motta og følge opp ansattes innrapporteringer av overtredelser av revisorlovgivningen. Innrapporteringen skal kunne gjøres anonymt. Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, er forbudt. Oppfyllelsen av kravene i dette kapittelet skal tilpasses omfanget av og kompleksiteten i virksomheten. 24a(2)(1) Et revisjonsselskap eller en statsautorisert revisor skal kunne vise at de retningslinjene, rutinene og systemene som er etablert, er egnet til å oppfylle kravene i dette kapittelet tatt i betraktning omfanget og kompleksiteten i virksomheten. 24a(2)(2) Et revisjonsselskap eller en statsautorisert revisor skal dokumentere de retningslinjene, rutinene og systemene som er etablert etter dette kapittelet, og skal informere medarbeiderne [da ansatte] om disse. 24a(1)(2) [??kan ev. plasseres i en bestemmelse i kapittel 9 sammen med de øvrige dokumentasjonskravene] Utkontraktering av oppgaver påvirker ikke et revisjonsselskaps eller en statsautorisert revisors ansvar og plikter overfor den reviderte. 24a(1)(4) [??kan ev. plasseres i 9-4 om revisors plikter ved utførelse av lovfestet revisjon] Kravene til statsautoriserte revisorer i denne paragrafen, gjelder for statsautoriserte revisorer som utfører lovfestet revisjon som valgt revisor [..som er valgt revisor /..som utfører lovfestet revisjon i eget navn]. Ev: 9-x Dokumentasjon av intern organisering og kvalitetsstyring I forskrift 22. september 2008 nr om risikostyring og internkontroll, gjøres følgende endringer: 1 nytt nr. 13 skal lyde: 13. Revisjonsselskaper og statsautoriserte revisorer som utfører lovfestet revisjon som valgt revisor. 24a(1)(b) 2 nytt annet ledd skal lyde: Der den tilsynspliktige virksomheten drives i et enkeltpersonforetak, gjelder 4 nr. 1, 2, 4 og 5, 5, 6 og 11, og 8 og 10 gjelder så langt de passer 24a(1)(b). Det samme gjelder revisjonsselskap med kun én oppdragsansvarlig revisor og regnskapsførerselskap med kun én oppdragsansvarlig regnskapsfører. Side 7 av 25

55 Del II Revisjon og revisorbekreftelser Kapittel 7 Revisjonsplikt mv. Ny 7-1 til utvalgsmøtet 7. nov Revisjonsplikt Revisjonspliktige skal påse at årsregnskapet og konsernregnskapet blir revidert av ett eller flere revisjonsselskaper eller statsautoriserte revisorer. Følgende foretak er revisjonspliktige: a) Aksjeselskaper, bortsett fra aksjeselskaper som i samsvar med aksjeloven 7-6 ikke har revisjon av årsregnskapet [alternativ formulering: men ikke dersom / med mindre vilkårene i aksjeloven 7-6 er oppfylt] b) Allmennaksjeselskaper c) Stiftelser d) Finansforetak, verdipapirfond og andre foretak som det føres tilsyn med etter finanstilsynsloven 1 e) Øvrige regnskapspliktige dersom driftsinntektene av den samlede virksomheten er på fem millioner kroner eller mer, foretakets balansesum er på 20 millioner kroner eller mer, eller gjennomsnittlig antall ansatte utgjør ti årsverk eller mer. Terskelverdiene skal baseres på årsregnskapet for siste regnskapsår. Viser et årsregnskap driftsinntekter, balansesum eller årsverk som overstiger terskelverdiene, skal årsregnskapet for påfølgende regnskapsår revideres. For morforetak, jf. regnskapsloven?? 1-10, skal terskelverdiene baseres på det samlede konsernet, innregnet årsregnskap for alle foretak som inngår i konsernet. f) Foretak som er revisjonspliktige etter annen lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. 7-2 Plikt til å legge til rette for revisjonen Den reviderte skal gi revisor adgang til å foreta de undersøkelser revisor finner nødvendig og gi revisor adgang til de opplysninger denne krever for utførelsen av sitt oppdrag. 7-3 Avtaler som begrenser det frie revisorvalget Avtale eller vedtektsbestemmelse om at et revisjonspliktig foretak må velge et spesielt revisjonsforetak eller velge revisjonsforetak fra en liste eller lignende, er ugyldig. Kapittel 8 Profesjonsetikk, uavhengighet og objektivitet 8-1 Profesjonsetikk Revisor er allmennhetens tillitsperson ved utførelse av lovfestet revisjon. Revisor skal utøve virksomheten med integritet, objektivitet og aktsomhet. 8-2 Overordnede krav til uavhengighet Revisor som utfører lovfestet revisjon skal være uavhengig av den reviderte i hele oppdragsperioden. Revisor skal ikke utføre lovfestet revisjon hvis det foreligger en tilknytning mellom revisor og den reviderte som utgjør en fare [risiko] for egenkontroll, egeninteresse, partiskhet, fortrolighet eller press som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet. Revisor skal heller ikke utføre en lovfestet revisjon hvis et foretak i revisors nettverk eller noen som deltar i eller kan påvirke utfallet av revisjonen har en slik tilknytning til den reviderte. 8-3 Finansielle forbindelser til det reviderte foretaket Side 8 av 25

56 Revisor kan ikke ha en vesentlig og direkte eier- eller avkastningsinteresse i finansielle instrumenter utstedt eller garantert av den reviderte eller aktivt handle med slike instrumenter, unntatt finansielle instrumenter eiet indirekte gjennom diversifiserte ordninger for kollektive investeringer. Dette gjelder også for: k) foretak i revisors nettverk l) oppdragsansvarlige revisorer i samme revisjonsselskap m) noen som deltar i eller kan påvirke utfallet av revisjonen. n) en nærstående av revisoren eller noen som omfattes av bokstav a til c. Revisor kan ikke eie finansielle instrumenter utstedt av et foretak i samme konsern som den reviderte eller et foretak med lignende tilknytning, og eierskapet kan medføre eller oppfattes å medføre en interessekonflikt, unntatt finansielle instrumenter eiet indirekte gjennom diversifiserte ordninger for kollektive investeringer. Dette gjelder også for: a) foretak i revisors nettverk b) noen som deltar i eller kan påvirke utfallet av revisjonen. Nærstående i første ledd omfatter: a) ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold b) mindreårige barn til vedkommende selv og til person som nevnt i bokstav a, som vedkommende bor sammen med c) slektninger som vedkommende bor sammen med og har bodd sammen med i minst ett år d) foretak som vedkommende selv eller noen som er nevnt i bokstav a til c har bestemmende innflytelse over eller sammenfallende økonomiske interesser med. 8-4 Gaver Personer eller foretak som nevnt i 8-3 skal ikke be om eller motta gaver eller andre fordeler fra den reviderte som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet. Det samme gjelder for foretak i samme konsern som den reviderte og foretak med lignende tilknytning. 8-5 Deltakelse i beslutningstaking. Interessekonflikter Revisor eller noen som deltar i eller kan påvirke utfallet av revisjonen skal ikke delta i den revidertes beslutningstaking. Revisor, et foretak i revisors nettverk, eller noen som deltar i eller kan påvirke utfallet av revisjonen kan ikke ha [ha hatt] et ansettelsesforhold, forretningsforhold eller annen forbindelse til den reviderte som kan medføre eller oppfattes å medføre en interessekonflikt. 8-6 Vurdering av uavhengighet og tiltak for å sikre uavhengighet Revisor skal vurdere sin uavhengighet. Dersom det foreligger forhold som kan true [en trussel mot] revisors uavhengighet, skal revisor om nødvendig iverksette tiltak for å sikre uavhengigheten. Vurdering skal gjøres før et revisjonsforetak påtar seg eller fortsetter et oppdrag om lovfestet revisjon. Fortsettelsesvurdering skal gjøres når revisor blir kjent med nye forhold eller ny informasjon som tilsier det. Vurdering etter første ledd skal også gjøres hvis den reviderte blir overtatt av, slår seg sammen med eller overtar et annet foretak. Vurderingen skal inkludere eventuelle andre tjenester enn revisjon. Revisor skal snarest mulig og senest innen tre måneder etter sammenslåingen avvikle forhold som etter bestemmelsene i kapitlet her ikke kan fortsette. 8-7 Forbud mot påvirkning Side 9 av 25

57 Revisjonsselskaper skal sikre at eiere, styremedlemmer og ledende ansatte i revisjonsselskapet eller i et revisjonsselskap i revisors nettverk ikke griper inn i utførelsen av en lovfestet revisjon på en måte som kan skape tvil om uavhengigheten og objektiviteten til den oppdragsansvarlige revisoren. 8-8 Honorar Revisor kan ikke avtale betinget honorar. Honoraret kan heller ikke være helt eller delvis bestemt eller påvirket av levering av andre tjenester enn revisjon. 8-9 Sperreperiode for adgang til å tiltre ledende stilling hos den reviderte Personer som har vært oppdragsansvarlig eller valgt revisor i den reviderte kan ikke tiltre en ledende stilling i den reviderte i en periode på ett år etter at vedkommende avsluttet sitt oppdrag. Ved konsernrevisjon gjelder dette også for personer som har vært utpekt av konsernrevisor som oppdragsansvarlig revisor i vesentlige datterselskaper. [??Merknad: Flyttet til 14-1] Andre statsautoriserte revisorer som har vært direkte involvert i et oppdrag om lovbestemt revisjon, kan ikke ta en stilling som nevnt i første ledd hos den reviderte i en periode på minst ett år etter at vedkommende var direkte involvert i oppdraget. Kapittel 9 Revisors plikter ved lovfestet revisjon og revisorbekreftelser 9-1 Formålet med lovfestet revisjon Formålet med lovfestet revisjon er å skape tillit til at årsregnskapet og konsernregnskapet oppfyller gjeldende lovkrav og ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, herunder bidra til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. 9-2 Aksept- og fortsettelsesvurdering [Forberedelse av revisjonsoppdraget] Før et revisjonsforetak påtar seg en lovfestet revisjon, skal revisor be den revidertes forrige revisor opplyse om det foreligger forhold som tilsier at en ny revisor ikke bør påta seg oppdraget. Den forrige revisoren skal uten hinder av taushetsplikten gi opplysninger som nevnt og opplyse om begrunnelsen for sin fratreden. Revisor kan be om at opplysningene gis skriftlig. Før et revisjonsforetak påtar seg eller fortsetter en lovfestet revisjon skal revisor vurdere sin uavhengighet i henhold til 8-6 og om forhold som angitt i?? 9-6 tilsier at revisjonsforetaket ikke bør påta seg eller fortsette oppdraget. Før et revisjonsforetak påtar seg eller fortsetter en lovfestet revisjon av et foretak som ikke er et lite foretak etter regnskapsloven?? 1-5, skal revisor vurdere om revisjonsforetaket har nødvendig tilgang på kompetente personer, tid og ressurser til å utføre revisjonen og om den oppdragsansvarlige revisoren har nødvendig godkjenning. Ved lovfestet revisjon av foretak av allmenn interesse, skal revisor i tillegg vurdere de forholdene som er angitt i revisjonsforordningen artikkel 6 (jf. 13-1). Vurderingene etter annet og tredje ledd skal dokumenteres. Dersom et revisjonsforetak påtar seg en lovfestet revisjon i strid med den forrige revisorens råd, skal begrunnelse for dette dokumenteres. 9-3 Oppdragsansvarlig revisor Et revisjonsselskap skal utpeke én statsautorisert revisor som oppdragsansvarlig revisor for hvert oppdrag om lovfestet revisjon. Sikring av revisjonskvalitet, uavhengighet og kompetanse skal være de viktigste kriteriene for utpekingen. Revisjonsselskapet skal sørge for at den oppdragsansvarlige revisoren har tilgang på tilstrekkelige ressurser og personer med nødvendig kompetanse til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Den oppdragsansvarlige revisoren skal være aktivt involvert i oppdragsutførelsen og skal sette av tilstrekkelig tid og ressurser til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Dette gjelder også en statsautorisert revisor som er valgt revisor. Side 10 av 25

58 9-4 Revisors plikter ved utførelse av lovfestet revisjon Revisor skal vurdere om årsregnskapet og konsernregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter. Revisor skal også vurdere om årsberetningen inkluderer de opplysninger som skal gis i henhold til lov og forskrifter, om årsberetningen er konsistent med årsregnskapet og om revisjonen av årsregnskapet har avdekket vesentlig feilinformasjon i årsberetningen. For konsernberetningen gjelder?? 9-7 tredje ledd tilsvarende. Revisor skal utføre lovfestet revisjon i samsvar med god revisjonsskikk. Dette innebærer blant annet at revisor skal: a) Opparbeide seg en forståelse av virksomheten, den interne kontrollen og andre forhold som kan være av betydning for revisjonen, herunder hvilke lover og forskrifter som gjelder for virksomheten b) Identifisere risikoene for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten de skyldes misligheter eller utilsiktede feil, herunder som følge av brudd på lover og forskrifter c) Utforme og gjennomføre revisjonshandlinger for å håndtere de identifiserte risikoene d) Innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis som grunnlag for sin uttalelse i revisjonsberetningen. Revisor skal utføre revisjonen med profesjonell skepsis, herunder være oppmerksom på muligheten for at det alltid kan forekomme vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet og konsernregnskapet som skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Revisor skal særlig utvise profesjonell skepsis ved vurdering av regnskapsestimater knyttet til virkelige verdier, nedskrivninger av eiendeler, avsetninger og fremtidige kontantstrømmer av betydning for foretakets evne til fortsatt drift. Departementet kan i forskrift fastsette krav til utførelsen av lovfestet revisjon i samsvar med internasjonale revisjonsstandarder som er vedtatt av EU-kommisjonen i medhold av artikkel 26 i direktiv 2006/43/EF om lovfestet revisjon av årsregnskap og konsernregnskap som endret ved direktiv 2014/565/EU. 9-5 Kommunikasjon med styret Revisor skal kommunisere skriftlig til styret alle forhold som er fremkommet ved revisjonen og som styret bør gjøres kjent med for å kunne ivareta sitt ansvar og oppgaver, herunder vesentlige mangler i foretakets interne kontroll og brudd på lover og forskrifter. Revisor skal angi hva forholdet gjelder og hvilke konsekvenser det vil ha for revisjonen dersom forholdet ikke følges opp. Revisor skal se etter at de kommuniserte forholdene er behandlet av styret. Det skal fremgå av den skriftlige kommunikasjonen at den er gitt etter paragrafen her. I foretak som ikke har styre, skal kommunikasjonen skje til annet relevant ledelsesorgan. 9-6 Rett og plikt til å si fra seg [??ev. trekke seg fra] et revisjonsoppdrag Revisor har plikt til å si fra seg et oppdrag om lovfestet revisjon når revisoren under sitt arbeid har avdekket og påpekt vesentlige brudd på lover og forskrifter og den reviderte ikke iverksetter nødvendige tiltak for å rette på forholdene. Hvis det ikke foreligger slike forhold, har revisor bare rett til ensidig å si fra seg oppdraget dersom revisor ikke gis mulighet til å oppfylle sine plikter etter loven her eller det foreligger andre særlige grunner. Revisor skal gi den reviderte rimelig forhåndsvarsel før revisor fratrer. Revisor som fratrer etter bestemmelsene i første ledd, skal gi melding om det til Foretaksregisteret. 9-7 Revisjonsberetning Revisor skal avgi en revisjonsberetning som viser resultatet av den lovfestede revisjonen. Revisjonsberetningen skal være skriftlig, datert og signert av oppdragsansvarlig revisor og angi hvor revisor er etablert. Revisjonsberetningen skal avgis uten unødig opphold etter at årsregnskapet er utarbeidet. Side 11 av 25

59 I revisjonsberetningen skal revisor: a) Angi den reviderte, hvilket årsregnskap som er revidert og hvilket regnskapsregelverk som er anvendt ved utarbeidelsen av årsregnskapet. b) Gi en beskrivelse av hva revisjonen har omfattet der det minst skal opplyses hvilke revisjonsstandarder som er anvendt ved revisjonen. c) Uttale seg om årsregnskapet etter revisors mening gir et rettvisende bilde i samsvar med det regnskapsregelverket som er benyttet og det oppfyller krav i lov og forskrifter. Revisors konklusjon skal enten være uten forbehold, med forbehold eller negativ. Dersom revisor ikke har grunnlag for å konkludere, skal det opplyses at revisor ikke kan uttale seg. d) Vise til forhold i årsregnskapet som revisor mener bør fremheves ved bruk av presisering uten å ta forbehold om årsregnskapet. e) Opplyse om andre forhold som revisor på grunnlag av revisjonen anser at brukerne av revisjonsberetningen bør gjøres kjent med. f) Uttale seg om årsberetningen etter revisors mening er konsistent med årsregnskapet og om årsberetningen inkluderer de opplysninger som skal gis i henhold til lov og forskrifter. Basert på kunnskapen opparbeidet gjennom revisjonen av årsregnskapet skal revisor videre uttale seg om det er avdekket vesentlige feilinformasjon i årsberetningen og i tilfelle indikere arten av slik feilinformasjon. g) Uttale seg om det dersom det er vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan gi grunnlag for betydelig tvil om den revidertes evne til fortsatt drift. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder på samme måte for revisjonsberetningen til konsernregnskapet. Ved uttalelsene etter annet ledd bokstav f, skal revisor vurdere konsernberetningen og om den er konsistent med konsernregnskapet. Der konsernregnskapet og morselskapets årsregnskap utarbeides samlet, kan det avgis en samlet revisjonsberetning. Annet ledd bokstav f gjelder på samme måte for informasjon som er publisert separat og henvist til i årsberetningen i henhold til regnskapsloven?? 9-4 om redegjørelse om foretaksstyring og?? 9-6 om annen forklarende og beskrivende informasjon. Der revisjonen er utført av mer enn én revisor, skal revisorene bli enige om resultatet av revisjonen og avgi en felles revisjonsberetning. Dersom revisorene ikke blir enige, skal revisorene uttale seg om årsregnskapet i hvert sitt avsnitt i revisjonsberetningen og angi årsaken til uenigheten. 9-8 Særlige krav ved lovfestet revisjon av konsernregnskaper (konsernrevisjon) Konsernrevisor har det fulle ansvaret for revisjonsberetningen til konsernregnskapet. Konsernrevisor skal med sikte på konsernrevisjonen gjennomgå og vurdere revisjonsarbeid utført av revisor i morforetak og datterforetak av betydning for konsernregnskapet. Gjennomgangen og vurderingen skal dokumenteres på en måte som er tilstrekkelig til å kunne etterprøve arbeidet. For å kunne bygge på revisjonsarbeid utført av revisor i et morforetak eller datterforetak, må konsernrevisor innhente samtykke til overføring av relevant dokumentasjon i forbindelse med konsernrevisjonen. Dersom konsernrevisor ikke er i stand til å gjennomgå og vurdere revisjonsarbeid utført av revisor i et morforetak eller datterforetak i samsvar med annet ledd, skal konsernrevisor selv utføre ytterligere revisjonshandlinger i foretaket, leie inn slike tjenester fra andre revisorer eller gjennomføre andre passende tiltak. Konsernrevisor skal underrette Finanstilsynet om forholdet. Ved konsernrevisjon hvor morforetak eller datterforetak revideres av revisor eller revisjonsselskap fra land utenfor EØS-området som ikke har gjensidig samarbeidsavtale om tilsyn med revisorer og revisjonsselskaper, skal konsernrevisor oppbevare kopi av dokumentasjon av revisjonsarbeid utført av foretakets revisor. Oppbevaringsplikt som nevnt gjelder ikke dersom betryggende tilgang til dokumentasjonen er sikret gjennom avtale konsernrevisor har inngått med foretakets revisor eller på annet vis. Side 12 av 25

60 Konsernrevisor skal på forespørsel fremlegge dokumentasjon som nevnt i annet og fjerde ledd for Finanstilsynet. Dette gjelder likevel ikke dokumentasjon som nevnt i fjerde ledd dersom konsernrevisor hadde truffet betryggende foranstaltninger som der nevnt, og forhold utenfor konsernrevisors kontroll likevel gjør det umulig å fremlegge slik dokumentasjon. Konsernrevisor må i slike tilfeller kunne dokumentere at betryggende foranstaltninger som nevnt var gjennomført, samt hvilke forhold som gjorde at dokumentasjonen ikke kunne fremlegges. 9-9 Oppdragsarkiv Revisor skal opprette et oppdragsarkiv for hvert oppdrag om lovfestet revisjon. Oppdragsarkivet skal inneholde opplysninger om den revidertes navn, adresse og hjemsted, navn på oppdragsansvarlig revisor og honorar fordelt på lovfestet revisjon og andre tjenester for det enkelte regnskapsår. Oppdragsarkivet skal dokumentere revisors vurdering av uavhengighet som nevnt i?? 8-6. Videre skal det dokumenteres at revisor har tilstrekkelig kompetanse, tid og ressurser til å utføre den lovfestede revisjonen på en korrekt måte. Oppdragsarkivet skal også dokumentere at oppdragsansvarlig revisor er godkjent som revisor i den stat hvor revisjonen utføres. Oppdragsarkivet skal inneholde revisjonsdokumentasjon som gir et tilstrekkelig og hensiktsmessig grunnlag for revisjonsberetningen og viser at revisjonen er planlagt og utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk. Ved bruk av en ekstern ekspert, skal oppdragsarkivet inneholde avtalen med eksperten og den rapportering som er mottatt fra eksperten. Oppdragsarkivet skal lukkes senest 60 dager etter at revisor har signert revisjonsberetningen Dokumentasjon av rådgivning og andre tjenester Revisor skal for hvert oppdrag om lovfestet revisjon dokumentere rådgivning eller andre tjenester som revisor eller en enhet i revisorens nettverk har utført for den reviderte, inkludert opplysninger om oppdragets art, omfang og eventuelle anbefalinger. Tjenester utført av en enhet i revisorens nettverk kan i stedet dokumenteres av enheten Register over overtredelser av revisorlovgivningen Statsautorisert revisor eller revisjonsselskap som utfører lovfestet revisjon skal føre et register over overtredelser av bestemmelsene i revisorloven med forskrifter, herunder eventuelle konsekvenser av slike overtredelser. Registeret skal inneholde opplysninger om tiltak som er gjennomført for å forhindre nye overtredelser, herunder endringer i den statsautoriserte revisorens eller revisjonsselskapets interne kvalitetskontrollsystem. Bestemmelsene i dette ledd gjelder ikke ved mindre overtredelser. Den statsautoriserte revisoren eller revisjonsselskapet skal hvert år utarbeide en oversikt over tiltak som er gjennomført for å forhindre overtredelser av bestemmelsene i revisorloven, inkludert endringer i den statsautoriserte revisorens eller revisjonsselskapets interne kvalitetskontrollsystem. Oversikten skal distribueres til alle ansatte Register over skriftlige klager Statsautorisert revisor eller revisjonsselskap som utfører lovfestet revisjon skal føre et register over skriftlige klager på utførte lovfestede revisjoner Oppbevaring Oppdragsarkiv som nevnt i 9-9 skal oppbevares i minst fem år etter dato for revisjonsberetningen. Dokumentasjon av rådgivning og andre tjenester etter 9-10 skal oppbevares i minst fem år etter levering av tjenesten. Registre som nevnt i 9-11 og 9-12 skal oppbevares i minst fem år etter utgangen av det Side 13 av 25

61 kalenderår registeret gjelder. Dokumentasjon av interne policyer og prosedyrer etter?? 6-1 skal oppbevares i minst fem år etter utgangen av det siste kalenderår de aktuelle policyer og prosedyrer gjaldt. Oppbevaringen skal være ordnet og betryggende sikret mot urettmessig innsyn, ødeleggelse, tap og endring. Oppbevaringen skal skje på en måte som sikrer at dokumentasjonen til enhver tid kan fremlegges for kontroll. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppbevaringen Revisors plikter ved revisorbekreftelser Revisor skal utføre og dokumentere oppdrag om revisorbekreftelser i samsvar med god revisjonsskikk. Oppdraget skal utføres med profesjonell skepsis. Bestemmelsene om aksept- og fortsettelsesvurdering i 9-2 og oppdragsansvarlig revisor i?? 9-3 gjelder tilsvarende for oppdrag om revisorbekreftelser. Kravene til uavhengighet i 8-2 gjelder tilsvarende for oppdrag om revisorbekreftelser. Kapittel 10 Taushetsplikt og opplysningsplikt Revisors taushetsplikt Revisor og revisors medarbeidere har taushetsplikt om alt de under sin virksomhet får kjennskap til med mindre annet følger av lov eller den opplysningene gjelder har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde. Opplysninger som nevnt skal behandles fortrolig, og kan ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Disse pliktene gjelder også etter at oppdraget er avsluttet. En revisor som foretar kontroll av en annen revisors oppdrag, kan i forbindelse med denne kontrollen gis opplysninger og dokumentasjon uten hinder av den andre revisorens taushetsplikt etter første ledd. Pliktene etter første ledd gjelder tilsvarende for den revisoren som foretar kontrollen. En revisor som reviderer årsregnskap for et datterselskap, et tilknyttet selskap eller en felleskontrollert virksomhet kan uten hinder av taushetsplikten etter første ledd gi nødvendige opplysninger og utlevere dokumenter til en revisor som reviderer konsernregnskap eller årsregnskap for morselskapet, et selskap med betydelig innflytelse eller deltakere som kontrollerer virksomheten. Pliktene etter første ledd gjelder tilsvarende for revisor som mottar opplysningene. Departementet kan fastsette nærmere regler i forskrift om utlevering av dokumenter til konsernrevisorer i Norge og i andre land. En revisor kan uten hinder av taushetsplikten etter første ledd avgi forklaring og fremlegge dokumentasjon vedrørende revisjonsoppdrag eller andre tjenester til politiet når det er åpnet etterforskning i straffesak. En revisor kan også underrette politiet dersom det i forbindelse med revisjonsoppdrag eller andre tjenester fremkommer forhold som gir grunn til mistanke om straffbar handling. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om unntak fra taushetsplikten etter første ledd overfor revisortilsyn i annen stat. Departementet kan i forskrift også fastsette nærmere regler om utlevering av dokumenter som nevnt i første ledd til revisortilsyn i annen stat, herunder regler om forbud mot slik utlevering Revisors opplysningsplikt Dersom en aksjeeier på generalforsamling, en deltaker i selskapsmøte, et medlem av bedriftsforsamlingen, kontrollkomiteen eller styret, en daglig leder, eller en gransker krever det, skal revisor innenfor rammen av revisjonsoppdraget gi opplysninger om forhold vedrørende den revisjonspliktige som revisor har fått kjennskap til i forbindelse med revisjonen. Plikten til å gi opplysninger gjelder ikke dersom det vil være til uforholdsmessig skade for den reviderte. Dersom et medlem av bedriftsforsamlingen, kontrollkomiteen eller styret, anmoder revisor utenfor møte om å gi informasjon, kan revisor kreve å gi svar i møte i vedkommende organ. Side 14 av 25

62 Etter at et revisjonsforetak er valgt som revisor, skal den forrige revisoren gi den nye revisoren opplysninger og dokumentasjon om sitt revisjonsoppdrag når den nye revisoren ber om det og dette kan ha betydning for den fremtidige revisjonen. Når det kreves av en revisor som reviderer konsernregnskap eller årsregnskap for et morselskap, et selskap med betydelig innflytelse eller deltakere i felleskontrollert virksomhet, plikter den revisor som reviderer årsregnskap i et datterselskap, et tilknyttet selskap eller en felleskontrollert virksomhet å gi opplysninger og utlevere dokumentasjon som er nødvendig for å utføre revisjon av konsernregnskapet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utlevering av dokumentasjon til konsernrevisor i tredjeland. Dersom den reviderte ikke oppfyller en plikt etter lov eller forskrift til å utlevere bestemte dokumenter til offentlige myndigheter, skal revisor etter forespørsel fra vedkommende myndighet utlevere kopi av de forespurte dokumentene som revisor har i sin besittelse. Har den revisjonspliktige åpnet gjeldsforhandling, gjelder konkursloven 18a om revisors opplysnings- og bistandsplikt. Er den revisjonspliktiges bo tatt under konkursbehandling, gjelder konkursloven 101 fjerde ledd. Revisors opplysningsplikter etter denne paragraf gjelder uten hinder av taushetsplikt etter Kapittel 11 Erstatningsansvar Vurderes av underutvalg for revisors erstatningsansvar. Del III Særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse Kapittel 13 Forordningen om særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse 13-1 Gjennomføring av revisjonsforordningen EØS-avtalen vedlegg XXII punkt xx (forordning (EU) nr. 537/2014 om særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse og opphevelse av kommisjonsbeslutning 2005/909/EF, med tilpasninger til EØS-avtalen) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig (revisjonsforordningen). Finanstilsynet utpekes som kompetent myndighet etter revisjonsforordningen artikkel Revisjonshonorar Finanstilsynet kan unnta en statsautorisert revisor eller et revisjonsselskap fra kravet i revisjonsforordningen artikkel 4 nr. 2 om honorar fra andre tjenester enn revisjon i inntil to år dersom særlige grunner foreligger Adgang til å yte visse tjenester tilpasninger til revisjonsforordningen artikkel 5 nr. 1 Revisjonsforordningen artikkel 5 nr. 1 er ikke til hinder for å utføre følgende tjenester: a) Skattetjenester knyttet til Utarbeidelse av ligningspapirer Identifisering av offentlige subsidier og skatteinsentiver Bistand i forbindelse med ligningskontroll Skatterådgivning b) Verdsettingstjenester, inkludert verdsettinger utført i forbindelse med aktuartjenester eller støtte til rettssaker. Utførelse av tjenester etter første ledd forutsetter at: Side 15 av 25

63 a) Tjenestene hver for seg eller samlet ikke har noen innvirkning eller kun har en uvesentlig innvirkning på det reviderte årsregnskapet eller konsernregnskapet b) Vurderingen av tjenestenes innvirkning på det reviderte årsregnskapet eller konsernregnskapet er dokumentert og forklart i revisors tilleggsrapport til revisjonsutvalget c) Kravene til uavhengighet i kapittel??8 er oppfylt. Mulig alternativ utforming av 13-3: 13-3 Adgang til å yte visse tjenester tilpasninger til revisjonsforordningen artikkel 5 nr. 1 En statsautorisert revisor eller et revisjonsselskap kan uten hinder av revisjonsforordningen artikkel 5 nr. 1, utføre skattetjenester nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav a punkt i og punkt iv til vii og verdsettingstjenester som nevnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav f, på de vilkår som er fastsatt i artikkel 5 nr. 3. Kapittel 14 Andre bestemmelser ved revisjon av foretak av allmenn interesse 14-1 Sperreperiode for adgang til å tiltre ledende stilling hos den reviderte Ved revisjon av foretak av allmenn interesse er perioden etter 8-9 første ledd to år. Del IV Tilsyn, sanksjoner og straff Kapittel 15 Tilsyn - periodisk kvalitetskontroll, klagenemnd, mv. Nytt kapittel til utvalgsmøtet 7. nov Periodisk kvalitetskontroll Revisor som reviderer revisjonspliktiges årsregnskap skal underlegges en risikobasert kvalitetskontroll minst hvert sjette år. Kvalitetskontrollen skal minst omfatte en vurdering av uavhengighet, ressursanvendelse, revisjonshonorarer og revisjonsutførelsen, herunder etterlevelsen av gjeldende revisjonsstandarder. For revisjonsselskaper skal kvalitetskontrollen dessuten omfatte en vurdering av selskapets interne kvalitetsstyring. Resultatene av kvalitetskontrollen skal beskrives i en skriftlig rapport. Finanstilsynet skal offentliggjøre årlig de overordnede resultatene fra kvalitetskontrollen. Merknader på grunnlag av kvalitetskontrollen skal følges opp av revisor uten ugrunnet opphold. Kvalitetskontrollen skal være forholdsmessig og ta hensyn til omfanget og kompleksiteten til den virksomheten som revisor eller revisjonsselskapet utfører. Inspektører skal ha den utdanning og erfaring som er nødvendig for kunne utføre en kvalitetskontroll. Inspektøren kan ikke i løpet av de tre siste årene før en kontroll, ha vært deleier av, ansatt hos eller på annen lignende måte, vært knyttet til den kontrollerte revisor eller revisjonsselskap. Kvalitetskontrollen utføres av den Finanstilsynet utpeker. Departementet kan fastsette forskrift om gjennomføring av kvalitetskontroll som utføres av andre enn Finanstilsynet Periodisk kvalitetskontroll av revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse Kvalitetskontroll av revisor som reviderer foretak av allmenn interesse er fastsatt i revisjonsforordningen artikkel Innrapportering av overtredelser av revisorlovgivningen Finanstilsynet skal etablere rutiner for å motta og følge opp innrapporteringer om overtredelser av revisorlovgivningen. Departementet kan fastsette nærmere krav til innholdet av rutinene Ansvar for standardsetting Side 16 av 25

64 Finanstilsynet har overordnet ansvar for å se til at fastsetting av standarder om revisjon, kvalitetsstyring og yrkesetikk er hensiktsmessig. Kapittel 16 Tilbakekalling av godkjenning, sanksjoner og straff Kapittel 17 Klagenemnd Del V Sluttbestemmelser Kapittel 18 Ikrafttredelse og overgangsregler 18-1 Ikrafttredelse Dersom hele loven skal tre i kraft samtidig: Loven trer i kraft fra [Dato minst ett år etter lovvedtaket. Loven settes ikke i kraft fra en dato i november eller desember]. Dersom loven for øvrig skal tre i kraft tidligere: Loven trer i kraft fra [tidligere dato]. Revisorloven kapittel 13, endringene i allmennaksjeloven 6-41, 6-43, 7-1a og 7-2 og endringene i finansforetaksloven 8-17a, 8-18 og 8-19, trer i kraft fra [Dato minst ett år etter lovvedtaket. Loven settes ikke i kraft fra en dato i november eller desember]. Dersom beslutningen om ikrafttredelse delegeres, settes loven i kraft fra en dato minst ett år etter at bestemmelsen om ikrafttredelsestidspunktet vedtas. Loven settes ikke i kraft fra en dato i november eller desember Overgangsregler 1. Person som ved lovens ikrafttredelse er godkjent som registrert revisor, blir statsautorisert revisor. 2. Finanstilsynet gir godkjenning som statsautorisert revisor til person som ved denne lovens ikrafttredelse har fullført utdanning som nevnt i lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) 3-2 første ledd og påbegynt praksis som nevnt i 3-3, dersom vedkommende senest fire år regnet fra nærmeste årsskifte etter at loven her trådte i kraft, har søkt om godkjenning som revisor og oppfyller kravene i 2 3 til Person som ved lovens ikrafttredelse er godkjent revisor men ikke ansvarlig revisor (jf. revisorloven 3-7), må oppfylle kravene til etterutdanning i kapittel 4 fra og med det tredje årsskiftet etter lovens ikrafttredelse. Vedkommende kan bare utpekes som oppdragsansvarlig revisor eller påta seg oppdrag om lovfestet revisjon eller revisorbekreftelser hvis kravene i kapittel 4 er oppfylt. Kapittel 19 Endringer i andre lover I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven) gjøres følgende endringer: 1 nr. 17 skal lyde: 17. statsautoriserte revisorer og revisjonsselskaper, 3 tredje ledd skal lyde: Hvis opplysningsplikten som er pålagt foretaket etter annet ledd ikke oppfylles, kan opplysningsplikten pålegges de enkelte tillits- og tjenestemenn i foretaket. Foretaket skal i slike tilfeller som hovedregel varsles. Revisor kan pålegges å gi opplysninger som fremgår av årsregnskapet, regnskapsskjemaet, følgeskriv A til lønns- og trekkoppgaver, revisjonsprotokoll og revisjonsberetning. Ved tilsyn med revisjonsselskaper eller statsautoriserte revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse, kan tilsvarende opplysningsplikt pålegges personer som er involvert i eller har forbindelse med revisjonsselskapet eller revisoren, og tredjeparter som har fått utkontraktert oppgaver av revisjonsselskapet eller revisoren. Side 17 av 25

65 3a nytt tredje ledd skal lyde: Revisor som nevnt i første ledd og revisor i noterte foretak, som fratrer i henhold til revisorloven?? 9-6, skal sende begrunnelse for sin fratreden til Finanstilsynet. Revisor skal videre rapportere til Finanstilsynet dersom foretaket velger ny revisor på ekstraordinær generalforsamling eller revisjonsoppdraget på annen måte utløper før utløpet av tjenestetiden. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foreatk (foretaksregisterloven) gjøres følgende endringer: I 3-1 første ledd nr. 8 skal første punktum lyde: Hvorvidt selskapet er unntatt revisjonsplikt etter revisorloven 2-1 tredje ledd, jf. aksjeloven 7-6 og eventuelle andre opplysninger som skal registreres i eller i medhold av aksjeloven 7-6. I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) skal 2-13 nytt sjette ledd lyde: (6) Styret skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Aksjeloven 7-5a gjelder tilsvarende. I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal 43 lyde: 43. Foretaksrevisjon Et statsforetak er revisjonspliktig etter revisorloven. Foretaksmøtet velger én eller flere revisorer og godkjenner deres godtgjørelse. Et statsforetak skal ha en eller flere revisorer, som velges av foretaksmøtet. Minst en skal være registrert eller statsautorisert. Styret skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Aksjeloven 7-5a gjelder tilsvarende. I forslaget til aksjeloven endret 7-6 i NOU 2016:22, gjøres følgende endringer: I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven), slik den er foreslått endret i NOU 2016: 22, gjøres følgende endringer: 7-5a annet ledd skal lyde: (2) Formålet med møtet skal være at styret og revisor drøfter sentrale regnskapsmessige forhold og andre forhold som revisor mener styret bør informeres om, herunder regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort. Fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd, blir nytt fjerde ledd. 7-6 skal lyde [nytt til utvalgsmøtet 7. nov 2016]: 7-6. Beslutning om å unnlate revisjon (1) Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring treffe beslutning om at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres etter revisorloven dersom 1. driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn fem millioner kroner, Side 18 av 25

66 2. selskapets balansesum er mindre enn 20 millioner kroner, og 3. gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk. Beslutning som nevnt i første punktum kan ikke treffes i selskap som er morselskap, jf 1-3, dersom ikke vilkårene som nevnt i nr. 1, 2 og 3 er oppfylt for det samlede konsernet. Slik beslutning kan heller ikke treffes hvis selskapet er revisjonspliktig etter annen lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. (2) Terskelverdiene etter første ledd skal baseres på årsregnskapet for siste regnskapsår. Har selskapet ikke fastsatt sitt første årsregnskap, kan beslutning som nevnt i første ledd treffes hvis selskapets ansatte ikke overstiger ti på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning og aksjeinnskuddene i forbindelse med stiftelsen er mindre enn 20 millioner kroner. (3) Viser et årsregnskap driftsinntekter, balansesum eller årsverk som overstiger terskelverdiene i første ledd, skal selskapets årsregnskap for påfølgende regnskapsår revideres. For morselskap, jf 1-3, skal terskelverdiene baseres på det samlede konsernet, innregnet årsregnskap for alle selskap som inngår i konsernet. (4) Aksjeeiere som eier minst en tredjedel av aksjekapitalen kan kreve at selskapet skal ha revisjon. I så fall skal selskapets årsregnskap for påfølgende regnskapsår revideres. (5) Stifterne kan unnlate å velge revisor gjennom å ikke treffe beslutning om valg av revisor i stiftelsesdokumentasjonen. Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende. (6) Selskapet skal straks gi melding til Foretaksregisteret dersom generalforsamlingen har truffet beslutning som nevnt i første ledd. Beslutning som nevnt i første ledd får ikke virkning før den er meldt til Foretaksregisteret. (7) Dersom vilkårene for fritak fra revisjon ikke lenger er til stede, skal styret straks gi melding til Foretaksregisteret og sørge for å innkalle generalforsamlingen og foreslå valg av revisor. Det samme gjelder dersom aksjeeiere har stilt krav om revisjon etter fjerde ledd. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer: [??Spm: Flytte bestemmelsene om saklig grunn for å avsette revisor og om å sende begrunnelse til Finanstilsynet til selskapslovgivningen (asl, asal, selskapsloven osv)?] 6-41 skal lyde: Revisjonsutvalg (1) I selskaper som er foretak av allmenn interesse (jf. revisorloven?? 1-2 bokstav e) skal det velges et revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret. (2) Første ledd gjelder ikke selskaper som siste regnskapsår oppfylte minst to av følgende tre kriterier: 1. gjennomsnittlig antall ansatte på under 250, 2. balansesum på mindre enn 300 millioner kroner ved utgangen av regnskapsåret, 3. nettoomsetning på mindre enn 350 millioner kroner. I selskaper som er unntatt fra kravet om revisjonsutvalg etter første punktum, skal styret utføre de oppgavene som er lagt til revisjonsutvalget i 6-43 og revisjonsforordningen (jf. 7-1a). Når styret utfører slike oppgaver, kan styreleder som er ledende ansatt i selskapet ikke delta i møtet. (3) Første ledd gjelder ikke for heleid datterselskap dersom det i morselskapet er etablert et revisjonsutvalg som oppfyller de kravene som stilles til revisjonsutvalg i datterselskapet. Side 19 av 25

67 6-43 skal lyde: Revisjonsutvalgets oppgaver Revisjonsutvalget skal: a) informere styret om resultatet av den lovfestede revisjonen og forklare hvordan revisjonen bidro til regnskapsrapportering med integritet og revisjonsutvalgets rolle i den prosessen b) forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen og komme med anbefalinger eller forslag for å sikre dens integritet, c) overvåke systemene for internkontroll og risikostyring samt foretakets internrevisjon, som gjelder foretakets regnskapsrapportering uten at det bryter med revisjonsutvalgets uavhengige rolle d) ha løpende kontakt med foretakets valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet og konsernregnskapet, herunder særlig overvåke revisjonsutførelsen i lys av forhold Finanstilsynet har påpekt i henhold til revisjonsforordningen (jf. 7-1a) artikkel 26 nr. 6. e) vurdere og overvåke revisors uavhengighet etter revisorloven kapittel??8 og revisjonsforordningen (jf. 7-1a) artikkel 6, herunder særlig at andre tjenester enn revisjon er levert i samsvar med forordningen artikkel 5. f) ha ansvaret for å forberede finansforetakets valg av revisor og gi sin anbefaling i samsvar med revisjonsforordningen (jf. 7-1a) artikkel 16. Ny 7-1a skal lyde: 7-1a. Særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse - revisjonsforordningen For selskaper som er foretak av allmenn interesse (jf. revisorloven?? 1-2 bokstav e) gjelder reglene i forordning (EU) nr. 537/2014 om særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse som gjennomført ved revisorloven?? 13-1 første ledd (revisjonsforordningen). 7-2 skal lyde: 7-2. Opphør av revisors oppdrag (1) Revisor tjenestegjør inntil en annen revisor er valgt. Selskaper som er foretak av allmenn interesse (jf. revisorloven?? 1-2 bokstav e) kan etter revisjonsforordningen (jf. 7-1a) artikkel 17 nr. 1 annet avsnitt 1 velge et bestemt revisjonsselskap 2 for en sammenhengende oppdragsperiode på høyst ti år. Oppdragsperioden kan utvides til høyst: h) Tjue år på de vilkår om gjennomføring av en anbudsprosess som er angitt i revisjonsforordningen artikkel 17 nr. 4 bokstav a. i) Tjuefire år på de vilkår om valg av flere revisorer som er angitt i revisjonsforordningen artikkel 17 nr. 4 bokstav b. 1 Merknad ang henvisningen til revisjonsforordningen: Det skal vises til den norske lovbestemmelsen som gjennomfører forordningen. Her er det lagt opp til at gjennomføringsbestemmelsen tas inn i revisorloven. Den kan alternativt tas inn i kap 7 i allmennaksjeloven og vises til i finansforetaksloven og revisorloven. 2 Merknad: Artikkel 17 nr. 1 annet avsnitt omtaler både godkjente revisorer og revisjonsselskaper. For en personlig valgt revisor, hindrer imidlertid bestemmelsen om partnerrotasjon at oppdragsperioden kan overstige syv år. Det kan være uheldig å angi tiårsfristen for disse når realiteten er at det gjelder en syvårsfrist etter forordningen. På den annen side gjelder strengt tatt plikten til partnerrotasjon for revisoren og ikke for foretaket. Bør det her vises bare til revisjonsselskaper eller både til godkjente revisorer og revisjonsselskaper? Side 20 av 25

68 (2) Selskapet kan ikke avsette revisor før utløpet av tjenestetiden uten saklig grunn. Uenighet vedrørende regnskapsmessig behandling eller revisjonshandlinger anses ikke som saklig grunn for avsettelse. (3) Opphører revisors oppdrag før utløpet av tjenestetiden, skal styret uten opphold sørge for valg av ny revisor. Det samme gjelder dersom revisor ikke lenger fyller vilkårene for å kunne velges til revisor i selskapet. (4) Selskapet skal uten ugrunnet opphold gi melding til Foretaksregisteret om at revisors oppdrag er avsluttet. Hvis oppdraget opphørte før utløpet av tjenestetiden skal selskaper som er foretak av allmenn interesse (jf. revisorloven?? 1-2 bokstav e), sende begrunnelse for dette til Finanstilsynet. Departementet kan i forskrift fastsette regler om at melding om begrunnelse for avslutning av revisjonsoppdrag etter andre punktum også skal gjelde andre revisjonspliktige allmennaksjeselskaper. Ny 7-5a skal lyde: 7-5a. Møte med revisor Styret skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Dersom et flertall av styrets medlemmer også inngår i selskapets daglige ledelse, skal likevel hele styret, med unntak av daglig leder, delta i møtet. Formålet med møtet skal være at styret og revisor drøfter sentrale regnskapsmessige forhold og andre forhold som revisor mener styret bør informeres om, herunder regnskapsmessige forehold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort. Kravet etter første ledd gjelder ikke for: 1. Selskap som er omfattet av regnskapsloven?? 1-5 [små foretak]. 2. Datterselskaper som har samme revisor som morselskapet dersom morselskapet er omfattet av kravet i første ledd. 3. Datterselskaper som har samme revisor som morselskapet, dersom morselskapet uten å være omfattet av kravet i første ledd likevel avholder et slikt møte med revisor som nevnt der. I ny lov om stiftelser (stiftelsesloven), slik den er foreslått i NOU 2016: 21, skal ny siste paragraf i kapittel 7 lyde: 63a. Møte med revisor Styret skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Aksjeloven 7-5a gjelder tilsvarende. I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) skal 13 første ledd nr. 4 lyde: Som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale regnes: [ ] 4. revisors skriftlige kommunikasjon med styret etter revisorloven?? 9-9nummererte brev fra revisor I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) skal 5-5 fjerde og femte ledd lyde: (4) Årsregnskapet skal revideres i medhold av lov om revisjon og revisorer, etter nasjonale regler som gjennomfører artikkel 51 og 51 a i fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om årsregnskapene for Side 21 av 25

69 visse selskapsformer eller tilsvarende regler i land utenfor EØS og, dersom det kreves at utstederen utarbeider konsernregnskap, i samsvar med nasjonale regler som gjennomfører artikkel 37 i direktiv 83/349/EØF, eller tilsvarende regler i land utenfor EØS. Revisjonsberetningen undertegnet av de personene som er ansvarlig for revisjon av regnskapene skal offentliggjøres i sin helhet sammen med årsrapporten. (5) Har revisor funnet at regnskapet ikke bør fastsettes slik det foreligger, eller har revisor gitt merknader, presiseringer eller tatt forbehold i revisjonsberetningen, skal melding om dette sendes Finanstilsynet og vedkommende regulerte marked så snart revisjonsberetningen er mottatt av utsteder. I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova) skal ny 101a i kapittel 7 lyde: 101a. Møte med revisor Styret skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Aksjeloven 7-5a gjelder tilsvarende. I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) gjøres følgende endringer: 5-4 første ledd, annet punktum skal lyde: Allmennaksjeloven 7-5a første og annet ledd gjelder tilsvarende for møter mellom daglig leder av filialen og revisor. 8-6 tredje ledd skal lyde: (3) Styret skal holde seg orientert om foretakets økonomiske stilling og plikter, og påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal minst én gang hvert kvartal ha møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede, med mindre annet fastsettes i instruks for styret. Allmennaksjeloven 7-5a annet og tredje ledd, tredje ledd nr. 1 til 3 og fjerde ledd gjelder tilsvarende skal lyde: Revisor (1) Et finansforetak skal ha registrert eller statsautorisert revisor er revisjonspliktig etter revisorloven. Generalforsamlingen velger én eller flere revisorer og godkjenner deres godtgjørelse. Dersom foretaket plikter å ha revisjonsutvalg, skal revisjonsutvalgets uttalelse innhentes før valget av revisor. Allmennaksjeloven 7-2 til 7-5a gjelder tilsvarende for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Finanstilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet etter allmennaksjeloven 7-3 og aksjeloven 7-3. (2) Finanstilsynet kan fastsette særlige regler om revisors arbeidsoppgaver i finansforetak. Finansforetak skal ikke gi revisor arbeidsoppgaver som kan skape tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Finanstilsynet kan gi foretaket pålegg om å avslutte en revisors oppdrag dersom Finanstilsynet finner at oppdraget er egnet til å svekke revisors uavhengighet eller objektivitet. (3) Et finansforetak som inngår i et finanskonsern, skal ha samme revisor som morselskapet i finanskonsernet når annet ikke følger av bestemmelser i eller i medhold av lov. Finanstilsynet kan samtykke i at et datterforetak har annen revisor. Ny 8-17a skal lyde: 8-17a. Særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse - revisjonsforordningen Side 22 av 25

70 For finansforetak som er foretak av allmenn interesse (jf. revisorloven?? 1-2 bokstav e), gjelder reglene i forordning (EU) nr. 537/2014 om særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse som gjennomført ved revisorloven?? 13-1 første ledd (revisjonsforordningen) skal lyde: Plikt til å ha revisjonsutvalg (1) Finansforetak som er foretak av allmenn interesse (jf. revisorloven?? 1-2 bokstav e), skal ha et revisjonsutvalg. Det samme gjelder holdingforetak i konsern hvor slike finansforetak inngår. (2) Med mindre Finanstilsynet bestemmer noe annet, gjelder første ledd ikke for: a) finansforetak som er heleid datterforetak i finanskonsern hvor morselskapet har revisjonsutvalg, b) kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, forutsatt at foretaket offentlig begrunner at det verken bør ha et revisjonsutvalg eller at styret bør fungere som revisjonsutvalg. 3, c) finansieringsforetak som ikke har utstedt aksjer eller egenkapitalbevis notert på regulert marked, ikke har utestående obligasjoner eller sertifikater med samlet pålydende på 100 millioner euro eller mer, og ikke har offentliggjort prospekt. (3) Finanstilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra finansforetaks plikt til å ha revisjonsutvalg og kan gi utfyllende regler om revisjonsutvalgets sammensetning og oppgaver skal lyde: Revisjonsutvalgets oppgaver (1) Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende utvalg for styret. (2) Revisjonsutvalget skal: a) informere styret om resultatet av den lovfestede revisjonen og forklare hvordan revisjonen bidro til regnskapsrapportering med integritet og revisjonsutvalgets rolle i den prosessen, b) forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen og komme med anbefalinger eller forslag for å sikre dens integritet, c) overvåke systemene for internkontroll og risikostyring samt foretakets internrevisjon, som gjelder foretakets regnskapsrapportering uten at det bryter med revisjonsutvalgets uavhengige rolle, d) ha løpende kontakt med foretakets valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet og konsernregnskapet, herunder særlig overvåke revisjonsutførelsen i lys av forhold Finanstilsynet har påpekt i henhold til revisjonsforordningen (jf. 8-17a) artikkel 26 nr. 6, e) vurdere og overvåke revisors uavhengighet etter revisorloven kapittel??8 og revisjonsforordningen artikkel 6, herunder særlig at andre tjenester enn revisjon er levert i samsvar med revisjonsforordningen (jf. 8-17a) artikkel 5. f) ha ansvaret for å forberede foretakets valg av revisor og gi sin anbefaling i samsvar med revisjonsforordningen (jf. 8-17a) artikkel Ny bestemmelse i revisjonsdirektivet artikkel 39 nr. 3 annet avsnitt: The public-interest entities referred to in point (c) shall explain to the public the reasons why they consider that it is not appropriate for them to have either an audit committee or an administrative or supervisory body entrusted to carry out the functions of an audit committee. Bokstav c omfatter utstedere av obligasjoner med fortrinnsrett (any public-interest entity the sole business of which is to act as an issuer of asset backed securities as defined in point 5 of Article 2 of Commission Regulation (EC) No 809/2004). Side 23 av 25

71 18-1 fjerde og femte ledd skal lyde: (4) Styret i morselskapet skal sørge for at det avgis en felles revisjonsberetning for morselskapet og finanskonsernet. Reglene i 8-17 gjelder tilsvarende for morselskapet. (5) Bestemmelsene om revisjonsutvalg i 8-18 til 8-20 gjelder tilsvarende for holdingforetak med konsesjon til å drive virksomhet som morselskap i finanskonsern som omfatter finansforetak som er foretak av allmenn interesse (jf. revisorloven?? 1-2 bokstav e) bank, kredittforetak, finansieringsforetak med verdipapirer notert på regulert marked, eller forsikringsforetak. I forslag til lov om regnskapsplikt i NOU 2015: 10 skal 1-7 lyde: 1-7 Foretak av allmenn interesse Som foretak av allmenn interesse regnes foretak som nevnt i revisorloven?? 1-2 bokstav e. Forslag til forskrifter Forskrift om revisjon og revisorer (revisorforskriften) Kapittel 10-1 Taushetsplikt og opplysningsplikt Unntak fra taushetsplikten overfor tilsynsmyndigheter i tredjeland Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at revisor eller revisjonsselskap uten hinder av taushetsplikten i revisorloven 10-1 kan gi opplysninger eller utlevere dokumentasjon til tilsynsmyndigheter i tredjeland når den revisjonspliktige har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked, eller inngår i konsern som utarbeider konsernregnskap underlagt revisjonsplikt, i vedkommende land. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak nekte revisor eller revisjonsselskap å gi opplysninger eller utlevere dokumenter til tilsynsmyndigheter i andre land, dersom det er nødvendig for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser Utlevering av dokumentasjon til konsernrevisor i tredje land Utlevering av dokumentasjon som nevnt i revisorloven 10-2 tredje ledd skal skje i overenstemmelse med reglene i personopplysningsloven kapittel V. Kapittel X Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft [dato]. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer (revisorforskriften). Kapittel Y Endringer i andre forskrifter I forskrift?? om skatteforvaltning (skatteforvaltningsforskriften) skal?? skal lyde: Revisors underskrift Når skattepliktige har plikt til å ha revisor, skal næringsoppgave og utskrift av konti være underskrevet av revisor. Revisor skal sende skriftlig begrunnelse for manglende underskrift til skattekontoret. I forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften), skal 13-6 lyde: Finanstilsynet kan kreve opplysninger som nevnt i verdipapirhandelloven 15-2 syvende ledd muntlig eller skriftlig innen en fastsatt frist. Finanstilsynet kan kreve dokumenter fremlagt, herunder teknisk lagret informasjon og utskrift fra lagringsmedium. Ved tilsynet med revisjonsselskaper og statsautoriserte revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse, kan Finanstilsynet kreve opplysninger som nevnt i verdipapirhandelloven 15-2 syvende ledd fra utstederens datterselskap og nærstående tredjeparter. Side 24 av 25

72 Side 25 av 25

73 Revisor- og regnskapsførerlovutvalget Endelig NOU-tekst opprettet 22. september Godkjenning av revisorer 8.1 Utdanningskrav og kategorier av godkjente revisorer Gjeldende rett Etter revisorloven 3-2 første ledd skal registrert revisor ha oppnådd bachelorgrad i revisjon i samsvar med fastsatt rammeplan for revisorutdanning. Rammeplanen er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i universitets- og høyskoleloven 3-2 annet ledd og gjennomført i forskrift 27. juni 2012 nr. 687 om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon. Forskriften inneholder blant annet krav til antall studiepoeng innen økonomisk- og administrative fag, samt krav om fordypningsemner innen revisjon, skatterett og rettslære. Etter revisorloven 3-2 annet ledd skal statsautorisert revisor ha oppnådd mastergrad i regnskap og revisjon. Etter revisorloven 3-2 tredje ledd kan utdanning som er avlagt i utlandet godkjennes på linje med norsk revisorutdanning, dersom denne tilsvarer enten en bachelorgrad i revisjon eller en mastergrad i regnskap og revisjon. Etter gjeldende praksis er det den enkelte utdanningsinstitusjonen i Norge som vurderer om den utenlandske utdanningen tilsvarer den norske utdanningen og eventuelt hvilke eksamener som må avlegges i tillegg for å oppfylle studiestedets studieplan for Bachelor i revisjon eller studieplan for bachelor- og mastergradsstudiet i regnskap og revisjon. Kandidater med utenlandsk utdanning må også oppfylle karakterkravet. Etter revisorloven 3-2 fjerde ledd kan departementet gi nærmere regler om revisorutdanning, høyere revisorutdanning og utenlandsk utdanning, herunder krav til eksamen og karakternivå. Etter revisorforskriften 1-1 skal Finanstilsynet fastsette nærmere krav til karakternivå for godkjenning av registrerte og statsautoriserte revisorer. Finanstilsynet krever at registrert revisor har karakteren C eller bedre i fordypningsemner med avsluttende revisoreksamen og at statsautorisert revisor har karakteren C eller bedre i alle eksamener på de siste to årene av masterstudiet EØS-rett Etter direktiv 2006/43/EF som endret ved direktiv 2014/56/EU (revisjonsdirektivet) artikkel 6 kan en fysisk person godkjennes til å foreta lovfestet revisjon først etter å ha oppnådd adgang til et universitet eller tilsvarende nivå, deretter fulgt teoretisk undervisning, gjennomgått praktisk opplæring og bestått en fageksamen på nivå med avgangseksamen ved universitetet eller tilsvarende nivå som er organisert eller anerkjent av medlemslandet. I endringsdirektivet er det fastsatt at de kompetente myndighetene i medlemslandene skal samarbeide med sikte på en nærmere samordning av disse kravene. Etter artikkel 7 skal fageksamenen nevnt i artikkel 6 sikre det nødvendige nivå av teoretisk kunnskap innen fag som er relevante for lovfestet revisjon, og evnen til å omsette slik kunnskap i praksis. I alle fall en del av eksamenen skal være skriftlig. Etter revisjonsdirektivet artikkel 8 skal den teoretiske kunnskapsprøven som inngår i fageksamenen omfatte følgende emner: Generell regnskapsteori og regnskapsprinsipper. Juridiske krav og standarder knyttet til utarbeiding av årsregnskap og konsernregnskap Internasjonale regnskapsstandarder Regnskapsanalyse Kostnads- og driftsregnskap Risikostyring og internkontroll Revisjonsferdigheter og faglig dyktighet

74 Revisor- og regnskapsførerlovutvalget Juridiske krav og faglige standarder knyttet til lovfestet revisjon og revisorer som foretar denne Internasjonale revisjonsstandarder som nevnt i artikkel 26 om vedtakelse av internasjonale revisjonsstandarder for anvendelse i EU. Henvisningen til artikkel 26 er ny med endringsdirektivet Yrkesetiske regler og uavhengighet Den teoretiske kunnskapsprøven skal etter artikkel 8 også minst omfatte følgende emner i den grad de er relevante for revisjonen: Selskapsrett og foretaksledelse. Konkursrett og regler om tilsvarende prosedyrer Skatterett Sivilrett og handelsrett Arbeidsrett og trygderett Informasjonsteknologi og datasystemer Bedriftsøkonomi, sosialøkonomi og finansøkonomi Matematikk og statistikk Grunnleggende prinsipper for økonomistyring av foretak. Endringsdirektivet har opphevet en hjemmel EU-kommisjonen hadde til å tilpasse listen over emner som skal med i den teoretiske kunnskapsprøven Sverige og Danmark Sverige Etter revisorslag (2001:883) 4 nr. 5 skal en «auktoriserad revisor» ha avlagt revisoreksamen hos Revisorsnämnden. Etter den svenske revisorforskriften - förordning (1995:665) om revisorer 3 skal revisoreksamen sikre at revisoren har tilstrekkelige teoretiske kunnskaper for å utføre lovfestet revisjon i foretak av ulik størrelse og med ulik virksomhet, og evnen til i praksis å omsette slik kunnskap i revisjonsarbeidet. For å avlegge revisorseksamen kreves det etter 4 at søkeren har avlagt kandidateksamen med bedriftsøkonomi som hovedområde (major) eller gjennomgått annen tilsvarende utdanning med godkjent resultat. Kandidateksamen er et treårig studium ved universitet eller høyskole på 180 studiepoeng. Søkeren må ha gjennomført praktisk opplæring på minst tre år (se nærmere i punkt??8.2.3 om krav til praksis). Søkeren må videre ha gjennomført ytterligere to år med teoretisk høyskoleutdanning eller praktisk opplæring. Søkere kan på denne måten oppfylle kravene til utdanning og praksis med fem års høyskoleutdanning og to års praktisk opplæring eller med tre års høyskoleutdanning og fem års praktisk opplæring. Etter «Revisorsnämndens föreskrifter om utbildning och prov» (RNFS 1996:1 som endret ved RNFS 2013:1) 1 skal 135 av 180 studiepoeng fordeles på bedriftsøkonomi (90 studiepoeng) og rettslære (30 studiepoeng handelsrett og 15 studiepoeng skatterett). Det er gitt nærmere regler om de emner fagene må dekke i tråd med revisjonsdirektivet artikkel 8. I 2012 ble utdanningskravet og godkjenningsordningen i Sverige endret. 2 Frem til 1. juni 2013 var det to utdanningskrav og tre revisorkategorier i Sverige; «auktoriserad revisor», «godkänd revisor med examen» og «godkänd revisor utan examen». Fra 1. juni 2013 gis det ikke lenger nye godkjenninger som «godkänd revisor med examen» eller «godkänd revisor utan examen». En «godkänd revisor» kan etter förordning om revisorer 4 få avlegge revisoreksamen og bli godkjent som «auktoriserad revisor» om vedkommende har vært godkjent i minst syv år. Danmark Etter en nærmere vurdering av gjeldende utdanningsmodell i Danmark, ble det vedtatt at det kun skal være én kategori godkjente revisorer med tittelen statsautorisert revisor. Fra 1. januar 2014 er det innført et nytt utdanningskrav. Det kreves at kandidaten enten har gjennomført en femårig revisorutdanning (cand.merc.aud) eller en annen relevant masterutdanning. De som ikke har gjennomført den femårige revisorutdanningen, må som en del av eller i tillegg til denne mastergraden, ha bestått 60 studiepoeng innen revisjon, regnskap, skatt og ervervsrett på cand.merc.aud-nivå. 1 revisorsnamnden.se/rn/showdocument/documents/foreskrifter/andringsforeskrifter/rfsn_2013_1_webb.pdf 2 Proposition 2012/13:61

75 Revisor- og regnskapsførerlovutvalget Danmark har dermed gått bort fra den tidligere ordningen med to godkjenninger og to utdanningsløp for henholdsvis registrerte og statsautoriserte revisorer. Bakgrunnen for endringen av utdanningskravet fremgår av Revisorkommissionens rapport om revisorutdannelsen side 10: «Baggrunden for at foreslå at revisoreksamen fremover skal være en enhedsuddannelse er bl.a., at de to eksisterende niveauer for godkendte revisorer i Danmark, statsautoriseret og registreret revisor, på trods af en række forskelle over årene har tilnærmet sig hinanden meget. Interessen for at uddanne sig til registreret revisor har været dalende i forhold til uddannelsen til statsautoriseret revisor. En modernisering af revisoruddannelsen til en enhedsuddannelse er derfor tidsvarende på bag-grund af samfundets udvikling. Revisor er offentlighedens tillidsrepræsentant og varetager således via sit arbejde samfundsmæssige interesser. Når der fremover kun skal uddannes og godkendes én type revisor, er det afgørende, at revisors uddannelse ligger på et meget højt niveau. Den fremtidige enhedsuddannelse foreslås derfor at ligge på et niveau, der svarer til det nuværende høje niveau for revisoreksamen til statsautoriseret revisor.» Utvalgets vurdering Utdanningsnivå krav om mastergrad Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI har hatt et masterstudium i regnskap og revisjon i flere år. Det høyere revisorstudiet ble etablert ved Norges Handelshøyskole i Masterstudiet i regnskap og revisjon ved BI ble etablert i Universitetet i Agder har tilbudt et masterstudium i regnskap og revisjon fra 2015 og Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger tilbyr et slikt studium fra høsten Opptaksvilkårene til masterstudiet i regnskap og revisjon er bestått bachelorstudium i revisjon eller annen tilfredsstillende utdanning på bachelor- eller masternivå. Hva som anses som annen tilfredsstillende utdanning, varierer mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. Det er ikke utarbeidet en forskriftsbestemt rammeplan for masterstudiet, og det er derfor opp til den høyskole eller det enkelte universitet som tilbyr utdanningen å bestemme det nærmere innholdet i mastergraden. Utvalget har vurdert om relevant utdanning på bachelornivå, som i dag gir godkjenning som registrert revisor, fortsatt bør være tilstrekkelig for å få godkjenning som revisor eller om særlige hensyn tilsier at det bør kreves en relevant mastergrad for å få godkjenning som revisor. Utvalget viser til at formålet med utdanningskravet er å sikre at revisor har det nødvendige teoretiske grunnlag for å kunne utøve de oppgavene som revisor er pålagt gjennom lovgivningen. Det vises i denne sammenheng særlig til at revisor er gitt en rolle som allmennhetens tillitsperson. Etter utvalgets vurdering tilsier revisors rolle at revisorutdanningen må ligge på et høyt nivå. Utvalget viser til at et solid teoretisk grunnlag er helt sentralt for revisorenes evne til å ivareta sin funksjon i møte med et stadig mer spesialisert og sammensatt næringsliv der virksomhetene drives etter ulike og til dels komplekse forretningsmodeller i stadig endring. Den generelle samfunnsutviklingen innebærer at bedriftene må overholde et til dels omfattende regelverk som endres ofte. Etter utvalgets vurdering er utdanning på mastergradsnivå nødvendig for å sikre revisors evne til å håndtere denne utviklingen, gjennom teoretisk kunnskap på høyt nivå og utvikling av evnen til faglig og etisk refleksjon. Det er klare forskjeller mellom store og komplekse virksomheter og den virksomheten som drives i mindre foretak. Det er ikke lenger oppstilt skiller i loven om at visse revisjonsoppdrag og enkelte andre funksjoner bare kan utføres av en statsautorisert revisor. Dette tilsier at alle godkjente revisorer må være kvalifisert til å revidere store foretak. Utvalget legger i den forbindelse vekt på at de utviklingstrekkene som taler for å heve utdanningskravet, er tydelige også i mindre bedrifter. Utvalget anser at minstekravet til utdanningsnivå bør reflektere denne utviklingen. Utvalget legger vekt på at utdanningsnivået for revisorgodkjenning er hevet både i Sverige og Danmark, jf. omtalen i pkt.?? Tall fra Finanstilsynet viser en markert nedgang i andelen som søker om godkjenning som registrert revisor. I perioden 2000 til 2008 lå andelen som søkte om godkjenning som registrert revisor stort sett mellom 50 og 60 prosent. Fra 2009 har denne andelen gått ned hvert år. I 2015 var det i underkant av 20 prosent som søkte godkjenning som registrert revisor. Se figur??8.1 nedenfor. [:figur:figx-x.jpg]

76 Revisor- og regnskapsførerlovutvalget Figur 8.1 Utvikling i andelen godkjente registrerte revisorer og statsautoriserte revisorer Finanstilsynet Revisorforeningen innhenter opplysninger fra revisjonsselskapene om utdanningsbakgrunnen til nyutdannede som rekrutteres til revisoryrket (se figur??8.2). Andelen av den samlede rekrutteringen av nyutdannede til yrket med mastergrad har vært høy i flere år, og lå i 2015 på 85 prosent. 13 prosent hadde en mastergrad i regnskap og revisjon og 72 prosent hadde en mastergrad i økonomi og administrasjon eller en tilsvarende grad. En mastergrad i økonomi og administrasjon oppfyller ikke utdanningsvilkåret for revisorgodkjenning. Disse kandidatene må fullføre en ettårig påbygning for å oppnå graden master i regnskap og revisjon som gir grunnlag for godkjenning som statsautorisert revisor.

77 Revisor- og regnskapsførerlovutvalget [:figur:figx-x.jpg] Figur 8.2 Rekruttering av nyutdannede til revisoryrket etter utdanning BRR bachelor i regnskap og revisjon BØA bachelor i økonomi og administrasjon eller tilsvarende grad MRR master i regnskap og revisjon MØA master i økonomi og administrasjon eller tilsvarende grad. Revisorforeningen Som vist i figur??8.1, er andelen registrerte revisorer som får revisorgodkjenning redusert betydelig de senere årene. Som vist i figur??8.2 har videre de aller fleste nyutdannede som rekrutteres til revisoryrket en mastergrad. I den samlede vurderingen, har utvalget lagt vekt på denne utviklingen. Utvalget vurderer at en heving av kravet til utdanning fra bachelornivå til masternivå, vil ha begrenset betydning for det faktiske kostnadsnivået i bransjen og tilbudet av revisjonstjenester. En slik endring vil neppe ha selvstendig betydning for prisen på revisjonstjenester. Heving av utdanningskravet kan få konsekvenser for rekrutteringen av revisorer til kommunal revisjon. Etter reglene i forskrift om kommunerevisjon 11 skal den som er oppdragsansvarlig for revisjon av årsregnskap «for en revisjonspliktig etter denne forskrift» ha bestått eksamen til bachelor i revisjon eller master i revisjon i henhold til kravene til registrert og statsautorisert revisor. Så langt utvalget kjenner til er i dag om lag halvparten av de oppdragsansvarlige revisorer i kommunale revisjonsenheter registrerte revisorer med utdanning på bachelornivå og halvparten er statsautoriserte revisorer med utdanning på masternivå. Reglene hindrer ikke at revisorene med utdanning på bachelornivå fortsatt kan være ansvarlig for kommunale revisjonsoppdrag og personer med slik utdanning vil fortsatt kunne rekrutteres. Disse revisorene vil imidlertid ikke kunne bekrefte de oppgavene til offentlige myndigheter som må bekreftes av en statsautorisert revisor. Dette vil begrense hensiktsmessigheten i å rekruttere oppdragsansvarlige revisorer med bachelor i kommunale revisjonsenheter for fremtiden. Over tid må det også forventes at utdanningsinstitusjonene vil tilpasse sine studier til kravene i revisorloven slik at tilgangen på revisorer med bachelor i revisjon vil bli mindre. Utvalget anser at dette i seg selv ikke er grunn god nok til å sette minstekravet til utdanning lavere enn det som ellers anses nødvendig. Utvalget går etter en samlet vurdering av de hensynene som er omtalt ovenfor inn for at det fremover bør kreves en relevant mastergrad for å få revisorgodkjenning. Krav til innholdet i mastergraden Innholdet i revisorutdanningen må oppfylle kravene i revisjonsdirektivet til nødvendige nivå av teoretisk kunnskap innen de emner som etter artikkel 8 skal dekkes av fageksamen (se punkt??8.1.2 ovenfor). Den detaljerte listen over emner i direktivet kan på et mer overordnet nivå grupperes slik:

HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET

HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EOJ- hus, møterom 276 Tid: Tirsdag 14.3.17, 1215-1500 Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Gunnar Christensen Ola Kvaløy Gorm Kipperberg Kristoffer

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET

HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, møterom EOJ276 Tid: Tirsdag 15.9.15, 1215-1430 Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Gunnar Christensen Ola Kvaløy Kristoffer W. Eriksen

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2016 HØST, versjon 05.feb.2016 03:02:16 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET

HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, møterom EOJ276 Tid: Tirsdag 27.9.16, 1215-1400 Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Gunnar Christensen Gorm Kipperberg Kristoffer Eriksen

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

STRATEGI FOR HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

STRATEGI FOR HANDELSHØGSKOLEN VED UIS STRATEGI FOR HANDELSHØGSKOLEN VED UIS 2018-2020 Vedtatt av styret ved HH-UiS 18.12.17 Innholdsfortegnelse Side DEL I: UiS: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder 3 Del

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

MASTERSTUDIER PÅ NHH MASTERDAGEN 21. APRIL 2017 JAN I. HAALAND DEKAN FOR MASTERUTDANNINGEN

MASTERSTUDIER PÅ NHH MASTERDAGEN 21. APRIL 2017 JAN I. HAALAND DEKAN FOR MASTERUTDANNINGEN MASTERSTUDIER PÅ NHH MASTERDAGEN 21. APRIL 2017 JAN I. HAALAND DEKAN FOR MASTERUTDANNINGEN NHH når kvalitet teller! Norges fremste miljø for forskning og utdanning i økonomi og administrasjon (NHH, SNF,

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) 2019-2022 Institutt for samfunnsvitenskap er det største samfunnsvitenskapelige disiplinmiljøet i Nord-Norge, og målsettingen er at ISV skal bidra til

Detaljer

STR ATE GI

STR ATE GI STR ATE GI 2014 2017 STRATEGI FOR NHH 2014 2017 STRATEGI SOM VISER VEI NHH SKAL VÆRE EN DRIVKRAFT FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING OG UTDANNE MENNESKER FOR VERDISKAPING OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING. NHH har

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider

Detaljer

Handelshøgskolen ved UiS på nivå 2: Forslag til organisering foreløpig status, januar 2017

Handelshøgskolen ved UiS på nivå 2: Forslag til organisering foreløpig status, januar 2017 Handelshøgskolen ved UiS på nivå 2: Forslag til organisering foreløpig status, januar 2017 1. Innledning 2. Ledelse 3. Faglig organisering 4. Administrativ organisering 5. Styrer og utvalg 6. Oppsummering

Detaljer

Sterkere sammen. Strategi for

Sterkere sammen. Strategi for Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Bachelorstudium i revisjon 3 årig 180 studiepoeng Grunnutdanning

Bachelorstudium i revisjon 3 årig 180 studiepoeng Grunnutdanning Bachelorstudium i revisjon 3 årig 180 studiepoeng Grunnutdanning 2005 2007 Godkjent Av Eva Lambertsson Björk Dato: 20. 04. 05 Endret av Dato: 1 Innholdsfortegnelse STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ...3

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS INNKALLING TIL STYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Tirsdag 15.9.15, 12:15-14:00 Møterom 276, EOJ-hus Faste medlemmer: Gunnar Christensen, viserektor NHH Ola Kvaløy, professor Gorm Kipperberg, førsteamanuensis

Detaljer

Regnskap og revisjon (Master)

Regnskap og revisjon (Master) NO EN Regnskap og revisjon (Master) Vi tilbyr en attraktivt og moderne MRR utdanning, med engasjerende studenter og læringsmiljø. Er du ute etter å få en god bakgrunn i å gjennomføre og lede endringsprosesser?

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Målet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Siviløkonomstudiet

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2016 «Nærhet til kunnskap» Justert strategisk plan 2013 2016 Vedtatt i styremøte 05.12.13 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart s samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike og

Detaljer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap Høgskolen i Nord-Trøndelag 2013 2016 Nærhet til kunnskap Vedtatt av styret i HiNT 7. juni 2012 2 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart Høgskolen i Nord-Trøndelags samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike

Detaljer

Digital økonomi og organisasjon

Digital økonomi og organisasjon NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Tenk framover KJÆRE LESER I 2016 bestemte vi oss for å arbeide aktivt og målrettet mot å bli Norges første private universitet, et arbeidslivsuniversitet. Vi har tatt

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer