1. LEGEMIDLETS NAVN. Intratect 100 g/l infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Immunglobulin, normalt (humant) (IVIg)

Transkript

1 PREPARATOMTALE

2 1. LEGEMIDLETS NAVN Intratect 100 g/l infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Immunglobulin, normalt (humant) (IVIg) Én ml inneholder: Immunglobulin, normalt (humant) 100 mg (renhet på minst 96 % IgG) Hvert hetteglass med 10 ml inneholder: 1 g Hvert hetteglass med 50 ml inneholder: 5 g Hvert hetteglass med 100 ml inneholder: 10 g Hvert hetteglass med 200 ml inneholder: 20 g Distribusjon av IgG-underklassene (omtrentlige verdier): IgG1 57 % IgG2 37 % IgG3 3 % IgG4 3 % Maksimalt IgA-innhold er 1800 mikrogram/ml. Produsert fra plasma fra menneskelige donorer. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Infusjonsvæske, oppløsning. Oppløsningen er klar til lett gjennomskinnelig og fargeløs til lysegul. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Substitusjonsterapi hos voksne, og barn og ungdom (0 18 år) ved: - Primært immunsviktsyndrom med nedsatt antistoffproduksjon (se pkt. 4.4). - Hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner hos pasienter med kronisk lymfatisk leukemi, der antibiotikaprofylakse har sviktet. - Hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner hos pasienter med multippelt myelom i platåfase som ikke har respondert på pneumokokkvaksinasjon. - Hypogammaglobulinemi hos pasienter etter allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT). - Medfødt AIDS med tilbakevendende bakterieinfeksjoner. Immunmodulering hos voksne, og barn og ungdom (0 18 år) ved: - Primær immun trombocytopeni (ITP), hos pasienter med høy risiko for blødning eller før kirurgi for å korrigere trombocyttellingen. - Guillain Barrés syndrom. - Kawasakis sykdom. 2

3 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Substitusjonsterapi skal startes og overvåkes under tilsyn av en lege med erfaring innen behandling av immunsvikt. Dosering Dosen og doseregimet avhenger av indikasjonen. Ved substitusjonsbehandling kan man måtte tilpasse dosen til hver enkelt pasient avhengig av farmakokinetikk og klinisk respons. Følgende doseregimer er gitt som en retningslinje. Substitusjonsterapi ved primært immunsviktsyndrom Doseregimet skal oppnå et bunnivå av IgG (målt før neste infusjon) på minst 5 til 6 g/l. Tre til seks måneder er påkrevd etter start av behandlingen for å oppnå balanse. Anbefalt startdose er 4 8 ml (0,4 0,8 g)/kg administrert én gang, etterfulgt av minst 2 ml (0,2 g)/kg administrert hver tredje til fjerde uke. Dosen som kreves for å oppnå et bunnivå på 5 6 g/l er av rekkefølgen 2 8 ml (0,2 0,8 g)/kg/måned. Doseringsintervallet når steady state er nådd varierer fra 3 4 uker. Bunnivåer skal måles og evalueres i sammenheng med forekomsten av infeksjon. For å redusere infeksjonsraten kan det bli nødvendig å øke dosen og prøve å oppnå høyere bunnivåer. Hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner hos pasienter med kronisk lymfatisk leukemi, der antibiotikaprofylakse har sviktet, hypogammaglobulinemi og tilbakevendende bakterieinfeksjoner i pasienter med multippelt myelom i platåfase som ikke har respondert på pneumokokkvaksinasjon, medfødt AIDS med tilbakevendende bakterieinfeksjoner. Den anbefalte dosen er 2 4 ml (0,2 0,4 g)/kg hver tredje til fjerde uke. Hypogammaglobulinemi hos pasienter etter allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon Den anbefalte dosen er 2 4 ml (0,2 0,4 g)/kg hver tredje til fjerde uke. Bunnivåene skal opprettholdes over 5 g/l. Primær immun trombocytopeni Det finnes to alternative behandlingsplaner: ml (0,8 1 g)/kg administrert på dag én, denne dosen kan gjentas én gang innen 3 døgn. - 4 ml (0,4 g)/kg administrert daglig i to til fem døgn. Behandlingen kan gjentas hvis det oppstår tilbakefall. Guillain Barrés syndrom 4 ml (0,4 g)/kg/døgn over 5 døgn. Kawasakis sykdom ml (1,6 2,0 g)/kg skal administreres i oppdelte doser over to til fem døgn eller 20 ml (2,0 g)/kg som en enkeltdose. Pasienter skal få samtidig behandling med acetylsalisylsyre. Doseanbefalinger oppsummeres i følgende tabell: 3

4 Indikasjon Dose Frekvens av infusjoner Substitusjonsbehandling ved primær immunsvikt startdose: 0,4 0,8 g/kg deretter: 0,2 0,8 g/kg hver uke for å oppnå et IgGbunnivå på minst 5 6 g/l Substitusjonsbehandling ved sekundær immunsvikt 0,2 0,4 g/kg hver uke for å oppnå et IgGbunnivå på minst 5 6 g/l Medfødt AIDS 0,2 0,4 g/kg hver uke Hypogammaglobulinemi (< 4 g/l) hos pasienter etter allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon. Immunmodulering: 0,2 0,4 g/kg hver uke for å oppnå et IgGbunnivå over 5 g/l Primær immun trombocytopeni 0,8 1 g/kg på dag 1, muligens gjentatt én gang innen 3 døgn eller 0,4 g/kg/d i 2 5 døgn Guillain Barrés syndrom 0,4 g/kg/d i 5 døgn Kawasakis sykdom 1,6 2 g/kg eller i oppdelte doser over 2 5 døgn i forbindelse med acetylsalisylsyre Pediatrisk populasjon 2 g/kg i én dose i forbindelse med acetylsalisylsyre Dosering hos barn og ungdom (0 18 år) er den samme som hos voksne, siden dosering for hver indikasjon gis etter kroppsvekt og justeres til det kliniske utfallet for tilstandene nevnt ovenfor. Administrasjonsmåte Til intravenøs bruk. Intratect 100 g/l skal infunderes intravenøst med en starthastighet på maksimalt 1,4 ml/kg/time i 30 minutter. Hvis det tolereres godt (se pkt. 4.4), kan administrasjonshastigheten gradvis økes til maks. 1,9 ml/kg/time for resten av infusjonen. Substitusjonsbehandling: Hos pasienter som tolererte infusjonshastigheten på 1,9 ml/kg/time godt, kan hastigheten økes gradvis til 6 ml/kg/time, og hvis den fremdeles tolereres godt, kan den gradvis økes ytterligere til maksimalt 8 ml/kg/time. Generelt må dosering og infusjonshastigheter tilpasses individuelt etter pasientens behov (se også pkt. 4.4). 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt Overfølsomhet overfor humane immunglobuliner, spesielt hos pasienter med antistoffer mot IgA. 4

5 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Enkelte alvorlige bivirkninger kan være forbundet med infusjonshastigheten. Den anbefalte infusjonshastigheten angitt under pkt. 4.2 må følges nøye. Pasienter må overvåkes nøye og observeres omhyggelig for eventuelle symptomer i løpet av infusjonsperioden. Enkelte bivirkninger kan forekomme oftere ved høy infusjonshastighet hos pasienter som får normalt humant immunglobulin for første gang eller, i sjeldne tilfeller, når det normale humane immunglobulinproduktet byttes eller det er lenge siden forrige infusjon. Mulige komplikasjoner kan ofte unngås ved å påse at pasienter: ikke er følsomme for normalt humant immunglobulin ved først å injisere produktet langsomt (1,4 ml/kg/time tilsvarende 0,023 ml/kg/min.), overvåkes nøye for eventuelle symptomer i løpet av infusjonsperioden. Spesielt bør pasienter som ikke har fått normalt humant immunglobulin tidligere, pasienter som har byttet fra et alternativt IVIg-produkt eller pasienter som hatt et langt opphold siden forrige infusjon, overvåkes under den første infusjonen og den første timen etter den første infusjonen, for å påvise mulige bivirkninger. Alle andre pasienter skal observeres minst 20 minutter etter administrasjon. Hvis det oppstår bivirkninger, må man enten redusere administrasjonshastigheten eller stanse infusjonen. Behandlingen som kreves, avhenger av type og alvorlighetsgrad av bivirkningen. Hvis det oppstår sjokk, må standard medisinsk behandling for sjokk implementeres. Hos alle pasienter krever IVIg-administrasjon: tilstrekkelig hydrering før infusjonen av IVIg startes overvåkning av urinutskillelse overvåkning av serumkreatininnivåer unngåelse av samtidig bruk av sløyfediuretika Overfølsomhet Ekte overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne. De kan forekomme hos pasienter med antistoffer mot IgA. IVIg er ikke indisert hos pasienter med selektiv IgA-mangel der IgA-mangelen er den eneste bekymringsverdige abnormiteten. Normalt humant immunglobulin kan sjeldent indusere en nedgang i blodtrykk med anafylaktisk reaksjon, selv hos pasienter tidligere hadde tolerert behandling med normalt humant immunglobulin. Tromboembolisme Det finnes kliniske holdepunkter for en sammenheng mellom IVIg-administrasjon og tromboemboliske hendelser slik som hjerteinfarkt, cerebral vaskulær hendelse (deriblant slag), pulmonal embolisme og dype venetromboser som antas å være forbundet med en relativ økning i blodviskositet grunnet den høye tilstrømningen av immunglobulin hos pasienter i risikogruppen. Forsiktighet bør utvises ved foreskrivning og infundering av IVIg hos overvektige pasienter og hos pasienter med eksisterende risikofaktorer for trombotiske hendelser (f.eks. høy alder, hypertensjon, diabetes mellitus, tidligere karsykdom eller trombotiske episoder, ervervede eller nedarvede trombofile forstyrrelser, immobilisering i lengre perioder, alvorlig hypovolemi, samt sykdom som øker blodviskositeten). Hos pasienter med risiko for tromboemboliske bivirkninger bør IVIg-produkter administreres med så lav infusjonshastighet og liten dose som praktisk mulig. 5

6 Akutt nyresvikt Tilfeller med akutt nyresvikt er rapportert hos pasienter som får IVIg-terapi. I de fleste tilfeller er risikofaktorer identifisert slik som eksisterende nyreinsuffisiens, diabetes mellitus, hypovolemi, overvekt, samtidig nefrotoksiske legemidler eller alder over 65 år. Ved nedsatt nyrefunksjon bør seponering av IVIg overveies. Selv om disse rapportene om nedsatt nyrefunksjon og akutt nyresvikt er forbundet med bruken av mange lisensierte IVIg-produkter som inneholder en rekke hjelpestoffer som sukrose, glukose og maltose, utgjorde de med sukrose som stabiliseringsmiddel den desidert største andelen av det totale antallet. Hos pasienter i risikogruppen kan man overveie bruk av IVIg-produkter som ikke inneholder disse hjelpestoffene. Intratect 100 g/l inneholder ikke sukrose, maltose eller glukose. Hos pasienter med risiko for akutt nyresvikt bør IVIg-produkter administreres med så lav infusjonshastighet og liten dose som praktisk mulig. Aseptisk meningittsyndrom (AMS) Aseptisk meningittsyndrom er rapportert i forbindelse med IVIg-behandling. Seponering av IVIg-behandling har ført til remisjon av AMS innen flere dager uten sekvele. Syndromet starter som regel innen mange timer til 2 dager etter IVIg-behandling. Studier av cerebrospinalvæske er ofte positive med pleocytose opptil mange tusen celler pr. mm 3, primært fra granulocyttserien, og forhøyede proteinnivåer opptil mange hundre mg/dl. AMS kan forekomme oftere i forbindelse med IVIg-behandling med høy dose (2 g/kg). Hemolytisk anemi IVIg-produkter kan inneholde blodgruppeantistoffer som kan fungere som hemolysiner og indusere dannelse av immunglobulinbelegg på røde blodceller in vivo, hvilket forårsaker en positiv direkte antiglobulinreaksjon (Coombs' test) og, i sjeldne tilfeller, hemolyse. Hemolytisk anemi kan utvikles etter IVIg-terapi grunnet forsterket sekvestrasjon av røde blodceller. IVIg-mottakere skal overvåkes for kliniske tegn og symptomer på hemolyse. (Se pkt. 4.8.) Interferens med serologisk testing Etter injeksjon av immunglobulin kan den forbigående økningen av de ulike passivt overførte antistoffene i pasientens blod føre til misvisende positive resultater i serologisk testing. Passiv overføring av antistoffer til erytrocyttantigener, f.eks. A, B, D, kan forstyrre enkelte serologiske tester for antistoffer mot røde blodceller, for eksempel den direkte antiglobulintesten (DAT, direkte Coombs' test). Overførbare stoffer Standardtiltak for å forebygge infeksjoner som følge av bruk av legemidler klargjort fra humant blod eller plasma inkluderer valg av donorer, screening av individuelle donasjoner og plasmapooler for spesifikke markører for infeksjon, og inklusjon av effektive produksjonstrinn for inaktivering/fjerning av virus. Til tross for dette kan ikke muligheten for å overføre smittestoffer utelukkes helt ved administrering av legemidler fremstilt fra humant blod eller plasma. Dette gjelder også ukjente eller nye virus og andre patogener. Tiltakene som gjøres anses for å være effektive mot kappekledde virus slik som humant immunsviktvirus (HIV), hepatitt B-virus (HBV) og hepatitt C-virus (HCV). Tiltakene som gjøres kan ha begrenset effekt mot ikke-kappekledde virus slik som hepatitt A-virus og parvovirus B19. Det foreligger betryggende klinisk erfaring innen mangel på hepatitt A- eller parvovirus B19-overføring med immuglobuliner, og det antas også at antistoffinnholdet utgjør et viktig bidrag til virusikkerheten. For å kunne knytte pasienten til preparatbatchen er det sterkt anbefalt å registrere produktets navn og batchnummer hver gang Intratect 100 g/l administreres til en pasient. 6

7 Pediatrisk populasjon De spesielle advarslene og forsiktighetsreglene angitt for bruk hos voksne, skal også vurderes for den pediatriske populasjonen. 4.5 Interaksjoner med andre legemidler og andre former for interaksjon Vaksiner med levende, svekket virus Administrasjon av immunglobulin kan redusere effekten av vaksiner med levende, svekket virus slik som meslinger, rubella, kusma og vannkopper, i en periode på minst 6 uker og opptil 3 måneder. Etter administrasjon av dette legemidlet skal det gå 3 måneder før vaksinasjoner med levende, svekket virus. Når det gjelder meslinger kan den reduserte effekten vare i opptil 1 år. Pasienter som får meslingvaksine, bør derfor få undersøkt sine antistoffstatuser. Pediatrisk populasjon Det forventes at den samme interaksjonen som er angitt hos voksne, også kan forekomme i den pediatriske populasjonen. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Sikkerheten til dette legemidlet ved bruk under graviditet hos mennesker er ikke fastslått i kontrollerte kliniske studier, og må derfor kun administreres med forsiktighet til gravide og ammende kvinner. IVIgprodukter er påvist å krysse placenta, i økende grad i tredje trimester. Klinisk erfaring med immunglobuliner antyder at det ikke forventes skadelige effekter på graviditeten, fosteret og det nyfødte. Amming Immunglobulin skilles ut i morsmelk, og kan bidra til å beskytte det nyfødte barnet mot patogener med mukosal inngangsportal. Fertilitet Klinisk erfaring med immunglobuliner antyder at det ikke forventes skadelige effekter på fertilitet. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Evnen til å kjøre bil og bruke maskiner kan svekkes av enkelte bivirkninger forbundet med Intratect 100 g/l. Pasienter som opplever bivirkninger under behandling, skal vente til disse forsvinner før de kjører bil eller bruker maskiner. 4.8 Bivirkninger Sammendrag av sikkerhetsprofilen Frekvensene angitt nedenfor er som regel beregnet ut fra antallet behandlede pasienter, med mindre annet er angitt, f.eks. ut fra antall infusjoner. Uspesifikke overfølsomhetsreaksjoner, for eksempel frysninger, hodepine, svimmelhet, feber, oppkast, allergiske reaksjoner, kvalme, artralgi, lavt blodtrykk og moderate smerter i korsryggen kan forekomme av og til. I sjeldne tilfeller kan normale humane immunglobuliner forårsake en brå nedgang i blodtrykk og, i isolerte tilfeller, anafylaktisk sjokk, selv når pasienten ikke har vist noen overfølsomhet ved tidligere administrasjon. Tilfeller med reversibel aseptisk meningitt og sjeldne tilfeller med forbigående hudreaksjoner er observert med normalt humant immunglobulin. Reversible hemolytiske reaksjoner er observert hos pasienter, spesielt 7

8 de med blodgruppe A, B og AB. I sjeldne tilfeller kan hemolytisk anemi som krever transfusjon, utvikles etter IVIg-behandling med høy dose (se også pkt. 4.4). Økning i serumkreatininnivå og/eller akutt nyresvikt er også observert. Svært sjelden: Tromboemboliske reaksjoner som hjerteinfarkt, slag, lungeembolisme og dyp venetrombose. For sikkerhetsinformasjon angående overførbare stoffer, se pkt Tabell med bivirkninger Mistenkte bivirkninger rapportert i fullførte kliniske studier: Tre kliniske studier er utført med Intratect (50 g/l): to hos pasienter med primær immunsvikt (PID) og én hos pasienter med immun trombocytopen purpura (ITP). I de to PID-studiene ble totalt 68 pasienter behandlet med Intratect (50 g/l) og vurdert med hensyn til sikkerhet. Behandlingsperioden var henholdsvis 6 og 12 måneder. ITP-studien ble utført hos 24 pasienter. Disse 92 pasientene fikk totalt 830 infusjoner med Intratect (50 g/l), hvorav totalt 51 bivirkninger ble registrert. Med Intratect 100 g/l er én klinisk studie utført hos pasienter med PID. 30 pasienter ble behandlet med Intratect 100 g/l i 3 til 6 måneder og vurdert med hensyn til sikkerhet. Disse 30 pasientene fikk totalt 165 infusjoner med Intratect 100 g/l, hvorav totalt 19 infusjoner (11,5 %) var forbundet med bivirkninger. De fleste av disse bivirkningene var milde til moderate og selvbegrensende. Ingen alvorlige bivirkninger ble observert i løpet av studiene. Tabellen nedenfor er i henhold til MedDRAs organklassesystem og foretrukken MedDRA-terminologi. Frekvenser er evaluert i samsvar med følgende konvensjon: svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til <1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100), sjeldne ( 1/ til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). 8

9 Frekvens av bivirkninger i kliniske studier med Intratect (50 g/l), indikasjoner PID og ITP (Frekvenser beregnes i henhold til henholdsvis administrerte infusjoner (n=830) og behandlede pasienter (n=92).) MedDRA Organklassesystem Sykdommer i blod og lymfatiske organer Nevrologiske sykdommer Bivirkning (MedDRA-foretrukken terminologi) Frekvens basert på administrerte infusjoner (n=830) Frekvens basert på behandlede pasienter (n=92) Hemolyse (mild) Mindre vanlige Vanlige Hodepine Vanlige Svært vanlige Dysgeusi Mindre vanlige Vanlige Karsykdommer Hypertensjon, overflatisk tromboflebitt Mindre vanlige Vanlige Gastrointestinale sykdommer Hud- og underhudssykdommer Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Undersøkelser Kvalme, oppkast, gastrointestinale smerter Mindre vanlige Vanlige Papuløst utslett Mindre vanlige Vanlige Pyreksi Vanlige Svært vanlige Frysninger, varmefølelse Mindre vanlige Vanlige Økt kroppstemperatur, positiv Coombs' test (indirekte og direkte) Mindre vanlige Vanlige Frekvens av bivirkninger i en klinisk studie med Intratect 100 g/l, indikasjon PID (Frekvenser beregnes i henhold til henholdsvis administrerte infusjoner (n=165) og behandlede pasienter (n=30)) MedDRA Organklassesystem Forstyrrelser i immunsystemet Nevrologiske sykdommer Bivirkning (MedDRA-foretrukken terminologi) Frekvens basert på administrerte infusjoner (n=165) Frekvens basert på behandlede pasienter (n=30) Infusjonsrelatert reaksjon Vanlige Vanlige Overfølsomhet Mindre vanlige Vanlige Hodepine Vanlige Vanlige Sensorisk forstyrrelse Mindre vanlige Vanlige Hjertesykdommer Palpitasjoner Vanlige Vanlige Karsykdommer Hyperemi, hypertensjon Mindre vanlige Vanlige Gastrointestinale sykdommer Hud- og underhudssykdommer Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Diaré, smerter i abdomen Mindre vanlige Vanlige Smerter i huden, utslett Mindre vanlige Vanlige Artralgi, ryggsmerter, bensmerter Vanlige Vanlige Myalgi Mindre vanlige Vanlige Ubehag Vanlige Svært vanlige Utmattelse, frysninger, hypotermi Mindre vanlige Mindre vanlige Informasjon om ytterligere spontant rapporterte bivirkninger: 9

10 Frekvens: ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data) Hjertesykdommer: Angina pectoris Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet: Rigor Forstyrrelser i immunsystemet: Anafylaktisk sjokk, allergisk reaksjon Undersøkelser: Redusert blodtrykk Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett: Ryggsmerter Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum: Uspesifisert dyspné Karsykdommer: Sjokk Sykdommer i blod og lymfatiske organer: leukopeni Beskrivelse av utvalgte bivirkninger De rapporterte bivirkningene for Intratect er i den forventede profilen for normale humane immunglobuliner. Pediatrisk populasjon Frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger i den pediatriske populasjonen forventes å være den samme som hos voksne. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Overdosering Overdosering kan føre til væskeoverbelastning og hyperviskositet, spesielt hos pasienter i risikogruppen, deriblant eldre pasienter eller pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon. Pediatrisk populasjon I den pediatriske risikopopulasjonen, f.eks. med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon, kan overdosering føre til væskeoverbelastning og hyperviskositet, i likhet med andre intravenøse immunglobuliner. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: immunsera og immunglobuliner: immunlogbuliner, normale humane, til intravaskulær administrasjon, ATC-kode: J06BA02 Normalt humant immunglobulin inneholder hovedsakelig immunglobulin G (IgG) med et bredt sprektrum antistoffer mot smittestoffer. Normalt humant immunglobulin inneholder IgG-antistoffene som finnes i den normale populasjonen. Det klargjøres som regel fra plasmapooler med minst 1000 donasjoner. Det har en distribusjon av immunglobulin G-underklasser som er nærmest proporsjonal den i naturlig humant plasma. Tilstrekkelige doser av dette legemidlet kan gjenopprette unormalt lave immunglobulin G-nivåer til normalområdet. Virkningsmekanismen i andre indikasjoner enn substitusjonsterapi er ikke helt klarlagt, men inkluderer immunmodulatoriske effekter. Pediatrisk populasjon De farmakodynamiske egenskapene i den pediatriske populasjonen forventes å være den samme som hos voksne. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper 10

11 Normalt humant immunglobulin er øyeblikkelig og fullstendig biotilgjengelig i mottakerens sirkulasjon etter intravenøs administrasjon. Det distribueres relativt hurtig mellom plasma og ekstravaskulær væske, etter ca. 3 5 døgn oppnås likevekt mellom de intra- og ekstravaskulære rommene. Intratect 100 g/l har en halveringstid på ca. 34 dager. Denne halveringstiden kan variere fra pasient til pasient, spesielt ved primær immunsvikt. IgG og IgG-komplekser brytes ned i celler i det retikuloendoteliale systemet. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Immunglobuliner er normale bestanddeler i menneskekroppen. Gjentatt testing av dosetoksisitet og studier av embryoføtal toksisitet er upraktiske grunnet induksjon av og interferens med antistoffer. Effekter av produktet på immunsystemet til det nyfødte barnet er ikke studert. Siden klinisk erfaring ikke indikerer tumorigene og mutagene effekter av immunglobuliner, anses ikke eksperimentelle studier, spesielt av heterologe arter, å være nødvendige. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Glysin, vann til injeksjonsvæske. 6.2 Uforlikeligheter Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, må dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler. 6.3 Holdbarhet 3 år. Etter første anbrudd anbefales øyeblikkelig bruk. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 25 C. Skal ikke fryses. Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. 6.5 Emballasje (type og innhold) 10 ml eller 50 ml eller 100 ml eller 200 ml oppløsning i et hetteglass (type II-glass) med en propp (bromobutyl) og et lokk (aluminium) pakningsstørrelse på ett hetteglass. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Produktet skal bringes til rom- eller kroppstemperatur før bruk. Oppløsningen skal være klar eller lett gjennomskinnelig og fargeløs eller lysegul. Oppløsninger som er uklare eller grumsete, må ikke brukes. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Biotest Pharma GmbH, Landsteinerstrasse 5, Dreieich, Tyskland Tlf.: (49) Faks: (49)

12 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE / OPPDATERINGSDATO