Styrke, spenst og hurtighet
|
|
- Hanna Magnussen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Styrke, spenst og hurtighet Begrepene styrke, hurtighet og spenst Styrke: En muskel eller muskelgruppes maksimale evne til å utvikle kraft Hurtighet: Det nevromuskulære systemets evne til å skape akselerasjon Spenst: Evnen til å hoppe høyt og/eller langt Maksimal styrke Hva bestemmer maksimal styrke? Maksimal evne til kraftutvikling ved lav forkortningshastighet/lang aktiveringstid (,-3 s) Styrke/kraft-idretter Alle idretter som setter store krav til hurtighet og spenst Muskulatur og fester Muskelgruppens tverrsnitt - antall muskelfibre - fiberenes tverrsnitt - arkitektur (fysiologisk tverrsnitt) Vektarmer (utspring og feste) (Fibertypesammensetning?) Sentralnervesystemet Samspill mellom agonister Samspill med antagonister Koordinering Teknikk Grad av aktivering - antall motoriske enheter - fyringsfrekvens Muskeltverrsnitt og kraft Muskelmasse og 1 RM i knebøy 3 3 Isometrisk kontraksjon Kraft (N) Tverrsnittsareal (cm ) (Breuche & Abe, ) 1
2 Vektarmer Lite treningspåvirkelig, men økt tverrsnitt kan gi økt vektarm Hvordan trene for å øke maksimal styrke? Endring i 1 RM knebøy etter 7 uker 1 RM benkpress etter 1 uker trening Endring i 1 RM RM 13-1 RM 3- RM Kontroll 1 RM (kg) RM 4 RM 6 RM 8 RM 1 RM 1 RM (Weiss et al., 1999) (Berger, 196) Effekt av periodisering/variasjon? Effekt av ulik periodisering Endring i 1 RM (%) Benkpress Periodisering (1 RM-8 RM6 RM-4 RM) x 1 RM 6 x 8 RM Tid (uker) Endring i 1 RM (%) Knebøy Periodisering x 1 RM 6 x 8 RM Tid (uker) (Willoughby, 1993) Endring i 1 RM (%) Linear perodization Daily undulating p. Benkpress Beinpress (Rhea et al, )
3 1 R M (% ch a n g 3 serier vs. 1 serie, styrke Bein 1L-3UB 3L-1UB RM (% c hang Overkropp 1L-3UB 3L-1UB CSA (% change) 1 vs 3 set, muskelmasse Bein 1-set 3-sets Time (weeks) Overkropp Time (weeks) 3-set 1-set 1-set 3-set Time (weeks) Time (weeks) (Rønnestad et al., 7) (Rønnestad et al., 7) Treningsfrekvens Trening for å øke maksimalstyrke og muskelmasse % økning per uke 3, 1, 1, 1 dag/uke dag/uke 3 dag/uke 4 dag/uke dag/uke 6 dag/uke? 7 dag/uke Motstand Varier motstanden mellom 4 RM og 1 RM uansett treningstilstand Antall serier i hver øvelse: Utrent: 1 serie på overkropp, 3-4 serier på beinøvelser Trente: 3-4 serier i alle øvelser Elite: 3-8 serier i alle øvelser Treningsfrekvens: -3 økter på hver muskelgruppe per uke Styrketrening Mekanisk drag Motstand Tid Metabolsk stress Pauselengde Antall repetisjoner + - Økt muskelmasse + Negativ energibalanse Kortisol Ernæringsstatus Positiv energibalanse Hormoner Testosteron GH Insulin IGF-1 Økt metabolsk stress bedrer effekten av styrketrening med lav motstand 3
4 Kaatsu Training Motstand og metabolsk stress 8% av 1 RM % endring i tverrsnitt 1 1 % av 1 RM HI LI LIO (Takarada et al., ) % endring i tverrsnitt Motstand og metabolsk stress 8% av 1 RM % av 1 RM m/okklusjon 1 1 % av 1 RM HI LI LIO (Takarada et al., ) Økning i tverrsnitt per uke (%) Motstand og muskelvekst 1, 1,8,6,4, Økt metabolsk stress % av 1 RM 4RM-1RM serier Eksentrisk fase Muskelvekst Økning i tverrsnittsareal (1 uker) % endring % per år ,-1% per uke Tid (år) Økning i tverrsnittsareal (%) 1 1 Biceps Quadriceps Quadriceps Quadriceps Tung styrktrening (4-1 RM) "Lett" motstand (-3 RM) Eksplosiv tren. lett motstand 4
5 Endring i muskelmasse over 1 uker Hurtighet Endring i muskelmasse (kg) 7, 6,, 4, 3,, 1,,,3 ± 1,6 kg Forsøkspersoner Muskelens evne til å skape størst mulig akselerasjon (Gjerset mfl. 3, s. 13). Tid fra a til b Hastighet Km/t m/s Akselerasjon Hastighetsforandring Uttrykkes som: m/s Hva bestemmer hurtighet? Muskulatur og fester Sentralnervesystemet 1RM i knebøy og løpshurtighet Muskelgruppens tverrsnitt - antall muskelfibre - fiberenes tverrsnitt - arkitektur (fysiologisk tverrsnitt) Vektarmer (utspring og feste) Fibertypesammensetning Muskellengde Samspill mellom agonister Samspill med antagonister Koordinering Teknikk Grad av aktivering - antall motoriske enheter - fyringsfrekvens Wisløff et al 4. Br J Sports Med: 38:8 88 Fibertyper 1 % av maks. isometrisk kraft 1% Type 1 Type a Type x,4,8 1, 1,6 Forkortningshastighet (fiberlengder pr. sek.) Tverrsnittsareal (mm ) Endring i fiberareal med tung styrketren Før Etter 1% Type I 4% Type II (Roman et al., 1993)
6 Andel (%) Fasikkellengde/beinlengde Styrke- og sprinttrening i 1 uker MHC I MHC I/IIA MHC IIA MHC IIA/IIX Før Etter MHC IIX (Andersen et al., 1994) Endring i fibertypesammensetning Styrketrening: Begynner transformering når de aktiveres I IIa IIax IIx? Muskellengde og hurtighet Fasikkellengde og prestasjon på 1 m, μm En muskelfiber kan bli opptil 3-4 cm lang Kumagai et al. J Appl Physiol. 88: Fasikkellengde og prestasjon på 1 m Treningspåvirkning av muskellengde Stor kraft ved lange muskellengder kan øke antall sarkomerer i serie Eksentrisk arbeid mer effektivt enn konsentrisk? 1 % forkortning % hurtigere 1 % forkortning 6
7 13 uker knebøytrening (9 ) Endring 1 % 1 % 8 % 6 % 4 % % % - % -4 % Tykkelse Vinkel Lengde (Alegre et al 6) Trening med forskjellig leddutslag Høy knebøy Dyp knebøy (Bloomquist et al 13) Knebøyprosjekt, hopphøyde Endring i hopphøyde % 18 % 16 % 14 % 1 % 1 % 8 % 6 % 4 % % % Squat J # CMJ Høy Dyp (Bloomquist et al 13) Knebøyprosjekt, hurtighet Tid 4 m (s),4,4,3,3,,,1,1 Høy 4 meter sprint Treningsgrupper Dyp Før Etter (Bloomquist et al 13) "Resisted Sprint training" Vekt = 13 % av kroppsvekt 6 x m, 4 min pause mellom hver /uke i 6 uker (unge rugbyspillere ( år)) Effekt på akselerasjonshurtighet (Harrison & Bourke, 9) (Harrison & Bourke, 9) 7
8 "Resisted sprint training" Håndballspillere, 1. divisjon Gruppe 1: Slede med 1,4 % av kroppsvekt (Resisted) Gruppe : Sprint uten ekstra motstand (Traditional) Trente 1 uker økter per uke 1 og m drag (totalt 4-8 m) Tester: Hurtighet Agility Muskel arkitektur (Luteberget et al 14) Endring i tid på 1 og 3 m sprint (Luteberget et al 14) Muskelarkitektur Muscle architecture (mean ± SD) Change in muscle architecture (mean ± 9 % CL) Magnitude of differences Pre Post Raw data % Effect size Rating Thickness (cm) TST (n=6).39 ±.3.37 ± ± ± Trivial RST (n=8).34 ±.4.37 ±.6.3 ±. 1. ±..1 Trivial Angle ( ) TST (n=6) 18.3 ± ± ±.6-6. ± Trivial RST (n=8) 17.8 ± ±.1 -. ± ± Trivial Fasicle length (cm) TST (n=6) 7.7 ± ± ±.3.3 ± Small RST (n=8) 7.7 ±.6 8. ±..3 ±.1 4. ±.1.46 Small (Luteberget et al 14) Hvordan trene for å bedre hurtighet Kombiner trening for maks styrke og eksplosiv styrke Bygger opp de fysiske forutsetninger Tren den aktuelle øvelse med max innsats - lange pauser Øker utnyttelsen av dine resurser (rask aktivering) Tren den aktuelle øvelse med submaksimal innsats fokus på teknikk Effektiviserer bruken av dine ressurser Spenst Spenst kan defineres som: Evnen til å hoppe høyt eller langt (Gjerset mfl. 3, s. 14). 8
9 Hva bestemmer spenst? Muskulatur og fester Sentralnervesystemet 1RM i knebøy og spenst Muskelgruppens tverrsnitt - antall muskelfibre - fiberenes tverrsnitt - arkitektur (fysiologisk tverrsnitt) Vektarmer (utspring og feste) Fibertype sammensetning Muskellengde Fjærstivhet (stiffness) Samspill mellom agonister Samspill med antagonister Koordinering Teknikk Grad av aktivering - antall motoriske enheter - fyringsfrekvens Wisløff et al 4. Br J Sports Med: 38:8 88 Strekk-forkortningssyklus Stretch-shortning cycle Kombinasjon av eksentrisk og konsentrisk muskelarbeid Økt kraft/effekt sammenlignet med ren konsentrisk kontraksjon Lagring av elastisk energi Bindevev inkl sener Muskelvev kryssbroene (serie-elastisk element) Preaktivert muskulatur! Stiffness (fjærstivhet) Δ tensjon/ Δ lengde Typer stiffness Konstant stiffness (sene-stivhet) Muskelstivhet Økt kraft = økt stivhet Passiv stivhet = muskeltonus Betydningen av stiffness Plyometrisk vs. Tung styrketrening Avhengig av bevegelse Kort kontakttid og små leddutslag: fordel med høy stiffness Lang satstid (eks. vollyball): fordel med lav stiffness og god complience Stiffness og arbeidsøkonomi Optimalisert stiffness til en spesifikk strekk-forkortningssyklus gir lavt energiforbruk 7-9% av 1 RM vs. Spensttrening (-3% av 1 RM) Høy stiffness kan være assosiert med økt skaderisiko? Jumpers knee, akillesseneproblematikk? (Cormie et al. 1) 9
10 Hvordan trene for å bedre spenst Kombiner trening for maks styrke og eksplosiv styrke (inkludert ulike spensthopp) Bygger opp de fysiske forutsetninger Tren den aktuelle øvelse med max innsats - lange pauser Øker utnyttelsen av dine resurser (Tren den aktuelle øvelse med submaksimal innsats vekt på teknikk) Effektiviserer bruken av dine ressurser Styrkeprosjekt fotball Intervensjonsklubb Gruppe 1: Styrketrening Gruppe : Styrketrening + spensttrening Kontrollklubb Ingen styrketrening på bein Stabilitetstrening (Rønnestad et al, 8) Treningsprogram Styrketrening ganger per uke Knebøy til 9 grader Hoftefleksjon (hofteleddsbøyer) Uke 1 og : 3 x 4-6 RM Uke 3 - : 4 x 4-6 RM Uke 6 og 7: x 4-6 RM Spensttrening: 3 øvelser med horisontale hopp + hekkehopp -4 serier av -1 hopp (Rønnestad et al, 8) 1RM squat (% change) Endring i 1 RM i knebøy # Intervention group Control group (Rønnestad et al, 8) Endring i hopplengde og høyde Tid på 1 m 4BT (% Change) # Intervention group SJ (% Change) Control group # Intervention group Control group (Rønnestad et al, 8) Tid på 1 m 1,81 1,8 1,79 1,78 1,77 1,76 1,7 1,74 1,73 1,7 1,71 Intervensjon Før Etter Kontroll (Rønnestad et al, 8) 1
11 Konklusjon styrkeprosjekt Tung styrketrening på bein ganger per uke ga de ønskede endringer i styrke, spenst og hurtighet Spensttrening i tillegg til styrketreningen ga ingen ytterligere effekt! Hvor lenge holder effekten av styrketreningen seg? Oppsummering styrke, spenst hurtighet Generell trening Du kan påvirke fysiske forutsetninger Muskelmasse (maksimalkraft) Fibertypesammensetning (hypertrofi av type II fibre) Muskellengde (bevegelsesutslag, eksentrisk trening) Fjærstivhet (viktig i løp og svikthopp) Du kan påvirke utnyttelsen av fysiske forutsetninger Aktivering av muskulatur (rask kraftutvikling, dubletter) Koordinering av muskelaktivitet Teknikk Spesifikk trening i reell øvelse Sentrale styrkeøvelser for strekkapparatet relater til bedring i hurtighet og spenst 11
Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen
Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Sykkelprestasjon Olav Vikmoen Høgskolen i Lillehammer olav.vikmoen@hil.no Aerob energiomsetning (Performance VO2) Arbeidsøkonomi VO 2maks Utnyttingsgrad
DetaljerStyrketrening Nytt fra forskningen
EMG[%] EMG[%] Økning i tverrsnitt per uke (%) Motstand og muskelvekst Styrketrening Nytt fra forskningen Gøran Paulsen Fagsjef for kraft/styrke i Olympiatoppen Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges
DetaljerPowertrening. Gøran Paulsen Fagansvarlig for kraft/styrke i Olympiatoppen Norges idrettshøgskole
Powertrening Gøran Paulsen Fagansvarlig for kraft/styrke i Olympiatoppen Norges idrettshøgskole Olympiske løft for prestasjon There is little doubt that training with the full weightlifting movements can
DetaljerSeksjon 1. 0 Word(s) Eksamen IBI315, Høst Informasjonside (du skal ikke svare noe her).
Seksjon 1 Eksamen IBI315, Høst 2018 - Informasjonside (du skal ikke svare noe her). Eksamen består av en styrkedel (50%) og en utholdenhetsdel (50%). Begge deler har tekstspørsmål (60% av poengene) og
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike
DetaljerS T Y R K E T R E N I N G :
S T Y R K E T R E N I N G : Hva bestemmer vår styrke, og hvordan påvirker vi disse faktorene ved trening? Truls Raastad, 1. amanuensis, Norges idrettshøgskole Styrketrening drives i dag av ulike grupper
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl
STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 5 sider
DetaljerHva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke
Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett
DetaljerNorges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening
Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften
DetaljerNorges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening
Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling
DetaljerIndividuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator
DetaljerStyrke, hurtighet og spenst. En teoretisk innføring og praktiske retningslinjer
Styrke, hurtighet og spenst. En teoretisk innføring og praktiske retningslinjer for å trene styrke, hurtighet og spenst for fotballspillere og andre idrettsutøvere. av Kristian Holm Carlsen (2010). Oslo:
DetaljerTesting av Styrke, Spenst og Hurtighet. Hvordan utvikle korrekt program? Hva kreves for å nå målet? Disposisjon
Testing av Styrke, Spenst og Hurtighet Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid3 i filen. Disposisjon Del 1: Testing av styrke Testing av spenst Testing av hurtighet og repetert sprint Del 2: Styrketrening
DetaljerPeriodisering/trening utenfor sesong- Ishockey
Periodisering/trening utenfor sesong- Ishockey Paul André Solberg, PhD Fagansvarlig Kraft/Styrke Olympiatoppen Uendelig med variasjonsmuligheter ved styrketrening OG utholdenhetstrening Valg av øvelser:
DetaljerStyrketrening for syklister
Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning
DetaljerIDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1
KANDIDAT 6756 PRØVE IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 Emnekode IDR129 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 04.10.2017 09:00 Sluttid 04.10.2017 11:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 13.09.2018
DetaljerTRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET
TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 U U U U6 U U U U6 U U U U U U U U U U U U U TRENINGSPROGRAM STYRKE Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 S S S S S S S S S S S6 S S6
DetaljerNorges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun
Norges bryteforbund Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Dagens agenda Hva er styrke? Hvorfor trene styrke Hvordan trene styrke? Mål - Kunne se/e opp et styrketreningsprogram
DetaljerStyrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing
Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår
DetaljerTretthet utvikles gradvis - serier til utmattelse 80% of 1 RM. Styrketrening og restitusjon. Ulike typer stress som vi utsetter muskulaturen for
Styrke (% av 1 RM) Styrketrening og restitusjon Tretthet utvikles gradvis - serier til utmattelse 8% of 1 RM 1 1. set 1 reps 2. set 7 reps 3. set reps 4. set 3 reps 8 Truls Raastad Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne
DetaljerTrener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014
Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter
DetaljerTreningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4.
DetaljerHva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive
DetaljerIntensitets- og hastighetsstyring i styrketrening. Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen
Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen Intensi tet Involvert energisyste m Maksi mal Tid for hvor lenge intensiteten
DetaljerNSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA
NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert
DetaljerOptimalisering av sykkeltrening
Optimalisering av sykkeltrening Bent Rønnestad Høgskolen i Lillehammer Innhold Start tirsdag 18. november kl. 18.00: «Optimalisering av sykkeltrening» Kl. 18.00-18.50: Kort om sentrale faktorer for utholdenhetsprestasjon
DetaljerTEMA Styrketrening
Gymnos TEMA 2 2004 Styrketrening Visste du: at i USA er 40 % av aldersgruppen 55 64 år ikke i stand til å løfte en gjenstand tyngre enn 4,5 kg opp fra gulvet? at beinmuskulaturen i forhold til overkroppens
DetaljerTester kan brukes for å... Tester kan ikke brukes for å... Kapasitetsprofil i ishockey. Valg av tester. Absolutte krav for testing
Testing av styrke, spenst og hurtighet Tester kan brukes for å... etablere kapasitetsprofil i forhold til idrett kontrollere om treningen har den ønskede effekt styre treningsbelastning og -intensitet
DetaljerStyrketrening! Espen Tønnessen, Fagsjef for trening Olympiatoppen, 2014
Styrketrening! Espen Tønnessen, Fagsjef for trening Olympiatoppen, 2014 olympiatoppen oktober 2, 2014 side 1 Historikk Målet med all trening er å stresse musklene systematisk for å øke prestasjonsevnen.
Detaljer3. Års- og periodeplaner for lengdehopp
3. Års- og periodeplaner for lengdehopp Tabell 5: Veiledende års- og periodeplan for lengdehoppere i aldersklassen 15-16 år Treningsdager 15 90 35 60 200 / 4 Treningsøkter 15 90 35 60 200 / 4 Treningstid
DetaljerTreningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emne: Bevegelighetstrening Av: Espen Tønnessen Hva er bevegelighet? Utøverens evne til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder Bevegeligheten kan måles i cm eller i grader Bevegeligheten
DetaljerTreningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012
Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk
DetaljerTrenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen
Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Kraft/styrke som faktor i grunntrening for kampsport V/Magnus Midttun Agenda 19.00-19.45 Styrketrening i teori og praksis 20.00-21.00 Styrketrening praksis Hva
DetaljerEKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. 1. Høydetrening
DetaljerNORSK. Vinterseminar på Kvitfjell. Styrketrening Sportsklatring Barn og unge Idrettspsykologi IOC-prisen 2002 Bokanmeldelser Sommerseminar
NORSK NORSK IDRETTS- MEDISINSK FORENING NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI NUMMER 1-2003 18. ÅRGANG Vinterseminar på Kvitfjell Styrketrening Sportsklatring Barn og unge Idrettspsykologi IOC-prisen 2002
DetaljerTreningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON
Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem
DetaljerPrinsipper for spensttrening
Prinsipper for spensttrening Innledning Et høyt prestasjonsnivå innen friidrett er ofte et resultat av mange års hard og målrettet trening. Treningens primære mål for idrettsutøvere og trenere er at treningen
DetaljerHva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke
Hva er styrketrening Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrke? en muskels evne til å utvikle kraft under ulike betingelser,
DetaljerBevegelighetstrening. Mål med tøyning, myter eller fakta? Effekt av tøyning før og etter trening iht. muskelstølhet og skaderisiko.
Bevegelighetstrening Idrettsfysioterapeut (MSc) og Personlig trener (EHFA) Leder fagavdelingen Montebellosenteret, Lillehammer Hva, hvordan og hvorfor Mål med tøyning, myter eller fakta? Forkorte restitusjonstid
DetaljerIDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1
KANDIDAT 6755 PRØVE IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1 Emnekode IDR129 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 04.10.2017 09:00 Sluttid 04.10.2017 11:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 13.09.2018
DetaljerTreningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012
Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk
DetaljerØkt kapasitet tid til utmattelse
Styrketrening Kan forbedre evnen til å utvikle effekt (kraft x hastighet) Øke antall repetisjoner eller tid til utmattelse ved submaksimale motstander Opparbeide evne til å kontrollere bevegelser Endre
DetaljerPrestasjonsrettet hurtighetstrening
Prestasjonsrettet hurtighetstrening Hvordan trene hurtighet på en effektiv måte? Hurtighetstrening i lagballspill og friidrett Av: Espen Tønnessen Sett inn video Hurtighetstrening Sochi Dagens tema Hurtighetstrening:
DetaljerEKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
DetaljerEksamen MFEL1050 HØST 2012
Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin
DetaljerFagnytt nr. 3 2006 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING
Fagnytt nr. 3 2006 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING Fridrettens Trenerforening sitt styre 2006 Formann: Lars Ola Sundt idksundt@online.no Øvelsesansvarlige: Kast: Trond Ulleberg janne.engebretsen@nssr.no
DetaljerFYSIOLOGISKE RAMMEBETINGELSER FOR STYRKETRENING
FYSIOLOGISKE RAMMEBETINGELSER FOR STYRKETRENING NFFs FAGGRUPPE FOR NEVROLOGI, ORTOPEDI OG REVMATOLOGI Terje Gjøvaag, HiOA. 1. amanuensis, dr.scient Tema; Fysiologiske rammebetingelser for styrketrening
DetaljerIntensitets- og hastighetsstyring i styrketrening. Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen
Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen Intensitetskontinuumet Intensitet Maksimal 22500 W 5000 W 7650 W 1700 W 4500
DetaljerGenerell stabilisering
Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom
DetaljerViktig informasjon. Forside. Seksjon 1
Seksjon 1 14.5.2018 WISEflow Forside Viktig informasjon Eksamen består av 30 Mulitple hoice (M), 6 kortsvar og 2 langsvarsoppgaver et gis - 1 poeng for feil svar og 0 poeng for ikke besvart i M-delen av
DetaljerEffekten av Nordic Hamstring og Stegserier på hurtighetsprestasjon hos unge fotballspillere
k Georg Dyngeland Effekten av Nordic Hamstring og Stegserier på hurtighetsprestasjon hos unge fotballspillere Endring av hurtighetsprestasjon og styrke etter 5 ukers styrke- og spensttrening Masteroppgave
DetaljerEKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket
DetaljerFysisk trening/basistrening for unge fotballspillere
Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere 28 år gamle Ronaldo trener halvannen time med Real Madrid hver dag, men det er ikke nok. - halvtime med eksplosiv sprinttrening, - time i klubbens styrkerom.
DetaljerEffekt av styrke- trening på sykkel- prestasjon
Effekt av styrketrening på sykkelprestasjon av Bent R. Rønnestad 2011 Effekt av styrketrening på sykkelprestasjon Av: Bent R. Rønnestad, Ph.D, Høgskolen i Lillehammer De fleste sykkelritt varer over én
Detaljerb) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.
Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave
DetaljerEKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
DetaljerSeminar i styrketrening Lillehammer 2.-3. April 2005. Lars Eftang Norges Idrettshøgskole lars.eftang@ahus.no
Seminar i styrketrening Lillehammer 2.-3. April 2005 Lars Eftang Norges Idrettshøgskole lars.eftang@ahus.no Helgens emner Lillehammer 2.-3. April 2005 Gevinster av styrketrening Repetisjon muskelfysioilogi
DetaljerBiomekanikk. Ola Eriksrud, MSPT, FAFS Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole
Biomekanikk Ola Eriksrud, MSPT, FAFS Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole Læringsmål Studenten skal kunne gjøre rede for: Hva menes med biomekanikk Kraft/spenning og måleenheter Dreiemoment
Detaljer3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100
1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%
DetaljerForside. Seksjon 1. Viktig informasjon:
Seksjon 1 Forside Viktig informasjon: ksamen består av 21 multiple choice (M) oppgaver, 10 kortsvarsoppgaver og 2 langsvarsoppgaver I M-delen gis det -1 poeng for feil svar og 0 poeng for «velger å ikke
DetaljerSyklus og periodisering
Syklus og periodisering Fra Handbuch des Gewichthebens 27 uker syklus 27 uker syklus + 12 uker maksimal styrke + Uke 13, 14 og 21 fysiologisk tilpassning + 6 uker eksplosiv styrke ( schnellkraft ) + 6
DetaljerEKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
DetaljerEr det korrelasjonar mellom muskeleigenskapar, muskelstyrke og spenst hos utrena kvinner?
Er det korrelasjonar mellom muskeleigenskapar, muskelstyrke og spenst hos utrena kvinner? av Rønnaug Kvarekvål Nedkvitne 127 Audhild Hetlebakke 114 Bachelor i Idrett, fysisk aktivitet og helse ID3-302
DetaljerKnebøys innvirkning på vertikal spenst og løpshurtighet
Campus Elverum Avdeling for folkehelsefag Viktor Setervang Bacheloroppgave Knebøys innvirkning på vertikal spenst og løpshurtighet The back squat`s effect on vertical jump and sprint performance Bachelor
DetaljerStyrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909
Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever
DetaljerFAGSEMINAR
FAGSEMINAR 04.09.2010 Ødelegger styrketrening for utholdenhet og omvendt? Olympiatoppen Alexander R.Wisnes .eller omvendt Kan vi få bedre utholdenhet ved å trene styrke i tillegg til utholdenhetstrening?
DetaljerVEIEN FRA JUNIOR TIL SENIOR
VEIEN FRA JUNIOR TIL SENIOR Hvordan måler vi ferdigheter? Hvilke ferdigheter kreves? Hva vektlegges av testresultater? Begeistring Innsatsvilje Respekt Fair Play Tom Morten Svendsen Landslagstrener teknikk/motorikk/fysisk
DetaljerForelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon
Ola Eriksrud Forelesningsoversikt Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur q q q Anatomi Mikroskopisk anatomi Kontraksjon Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon
DetaljerStyrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!
Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke
DetaljerTrening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017
Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større
DetaljerB A C H E L O R O P P G A V E
B A C H E L O R O P P G A V E Effekten av 4-ukers styrketrening på spenst - Kan styrketrening med fokus på hamstring og gluteus føre til forbedring i stille lengde? Utarbeidet av: Thomas Lerhol Warvik
DetaljerHelseeffekter av styrketrening
trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av
DetaljerEKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
DetaljerVIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres.
VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres. Regn aldri ut fra tidligere perser hvis de er høyere enn nivået ditt i dag. Vektløfting er en eksplosiv
Detaljer4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
DetaljerPerifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal
VO 2 (L/min) 8.9.23 Temaer Skjelettmuskulære tilpasninger til utholdenhetstrening hos hjertesviktpasienter Gunnar Sletteløkken Førsteamanuensis Høgskolen i Lillehammer Perifer begrensning: Ved et helkroppsarbeid,
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerStyrketrening. En fagartikkel som skisserer praktiske retningslinjer og
Styrketrening. En fagartikkel som skisserer praktiske retningslinjer og treningsprogram for styrketrening. av Kristian Holm Carlsen (2010). Oslo: KC print, 5. utgave Innhold 1.0 Generelt om styrketreningsmetoder...
DetaljerELDRE I BALANSE. Med fokus på muskelstyrke og balanseevne. Hilde Lohne-Seiler hilde.l.seiler@uia.no
ELDRE I BALANSE Med fokus på muskelstyrke og balanseevne Hilde Lohne-Seiler hilde.l.seiler@uia.no Sammenheng funksjon, muskelstyrke og balanse Årsaker til redusert muskelstyrke og balanseevne med økende
DetaljerBacheloroppgave. Grunnleggende metode og statistikk - idrett KR209L
Bacheloroppgave Grunnleggende metode og statistikk - idrett KR209L Hvordan kan vi trene for å øke maksimal muskelstyrke? Kandidatnr. 9 Totalt antall sider: 35 Innhold 1.0 Innledning...2 1.1 Begrunnelse
DetaljerMastergradsavhandling i idrett, kroppsøving og friluftsliv 2012
Mastergradsavhandling i idrett, kroppsøving og friluftsliv 2012 Tom Erik Solstad Virkningen av ulike styrketreningsmetoder på maksimal styrke, effekt og vertikal spenst hos volleyballspillere i sesong.
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 Opplasting av bacheloroppgave Filopplasting Manuell poengsum Levert
KIF350 1 Bacheloroppgave Kandidat 43 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 1 Opplasting av bacheloroppgave Filopplasting Manuell poengsum Levert 2 Opplasting
Detaljerlavt fysisk funksjonsnivå
Styrketrening Den Bevegelighet motoriske nervecellen for eldre med IDR108 Den i teori motoriske og praksis nervecellen lavt fysisk funksjonsnivå Sigve Nyvik Aas IDR108 Sigve Nyvik Aas Sigve Stipendiat
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerSt. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim
St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Fysisk trening som medisin Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical
DetaljerØvelser for bein. Øvelse 1. Øvelse 2. Øvelse 3. Knebøy. Beinpress. Markløft. Tren som en sykkelproff. Treningsprogram
Styrkeøvelser Treningsprogram 188 Tren som en sykkelproff Øvelser for bein Øvelse 1 Knebøy 1) Dropp skoene. Ta øvelsen i sokkelesten. Dette gjør det lettere å skape et stabilt underlag. Bruk eventuelt
DetaljerOptimal styrketrening og ernæring for muskelvekst
Optimal styrketrening og ernæring for muskelvekst Hensikten med denne artikkelen er å gi innsikt i optimal styrketrening og ernæring for idrettsutøvere som ønsker å øke muskelmasse. Rådene tar utgangspunkt
DetaljerFrekvens Volum Intensitet
2.11.1 Alexander Kirketeig Hvordan trener verdens beste styrkelø6ere h8ps://www.youtube.com/watch? v=jonvojuf34s 1994 Startet å trene og deltok på først konk. 1996 Første Nordisk mesterskap 2 Første Junior
DetaljerAleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013
Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde
DetaljerTreningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emner: Treningsplanlegging Olympiatoppen, høsten 2014 Av: Espen Tønnessen Hva er treningslære? Definisjon Treningslære er læren om idrettstrening og forhold som er avgjørende for
DetaljerArbeidskrav i idretten Av: Espen Tønnessen, Ørjan Madsen, Thomas Haugen og Hanne Staff
Arbeidskrav i idretten Av: Espen Tønnessen, Ørjan Madsen, Thomas Haugen og Hanne Staff Innledning Et høyt prestasjonsnivå i idrett er ofte et resultat av mange års hard og målrettet trening. Treningens
DetaljerTRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING
TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn
DetaljerArbeidsfysiologi IBI215. Stavros Litsos Victoria Frivold
Arbeidsfysiologi IBI215 Stavros Litsos Victoria Frivold 2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 1.1. Muskelstyrke, spenst og Hurtighet... 4 1.1.1. Muskelstyrke... 4 1.1.2. Spenst og hurtighet... 4
DetaljerMerete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD
1 Kan poplitealvinkelen påvirkes med styrketrening av ekstenderende muskulatur i underex. og tøying av hamstrings hos barn med spastisk bilateral cerebral parese? - en randomisert kontrollert studie. Merete
DetaljerTREN RYGGEN BLI BEDRE!
TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er
DetaljerNorges Ishockeyforbund
TESTBATTERI 2019 - Norges Ishockeyforbund NIHF Generelt: -Testene skal være enkle å gjennomføre slik at det ikke skal være nødvendig med et stort kunnskapsløft for at klubbene skal gjennomføre testene.
DetaljerNorges Skøyteforbund Generell treningslære
Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen
Detaljer1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming
8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du
DetaljerBevegelighet med tanke på utvikling av mobilitet
Bevegelighet med tanke på utvikling av mobilitet av Olympiatoppens fagavdeling for teknikk og motorikk 1. Innledning Bevegelighet er et omdiskutert fagområde. Kritiske røster, fra utøvere og trenere, stiller
Detaljer