Styrke, spenst og hurtighet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styrke, spenst og hurtighet"

Transkript

1 Styrke, spenst og hurtighet Begrepene styrke, hurtighet og spenst Styrke: En muskel eller muskelgruppes maksimale evne til å utvikle kraft Hurtighet: Det nevromuskulære systemets evne til å skape akselerasjon Spenst: Evnen til å hoppe høyt og/eller langt Maksimal styrke Hva bestemmer maksimal styrke? Maksimal evne til kraftutvikling ved lav forkortningshastighet/lang aktiveringstid (,-3 s) Styrke/kraft-idretter Alle idretter som setter store krav til hurtighet og spenst Muskulatur og fester Muskelgruppens tverrsnitt - antall muskelfibre - fiberenes tverrsnitt - arkitektur (fysiologisk tverrsnitt) Vektarmer (utspring og feste) (Fibertypesammensetning?) Sentralnervesystemet Samspill mellom agonister Samspill med antagonister Koordinering Teknikk Grad av aktivering - antall motoriske enheter - fyringsfrekvens Muskeltverrsnitt og kraft Muskelmasse og 1 RM i knebøy 3 3 Isometrisk kontraksjon Kraft (N) Tverrsnittsareal (cm ) (Breuche & Abe, ) 1

2 Vektarmer Lite treningspåvirkelig, men økt tverrsnitt kan gi økt vektarm Hvordan trene for å øke maksimal styrke? Endring i 1 RM knebøy etter 7 uker 1 RM benkpress etter 1 uker trening Endring i 1 RM RM 13-1 RM 3- RM Kontroll 1 RM (kg) RM 4 RM 6 RM 8 RM 1 RM 1 RM (Weiss et al., 1999) (Berger, 196) Effekt av periodisering/variasjon? Effekt av ulik periodisering Endring i 1 RM (%) Benkpress Periodisering (1 RM-8 RM6 RM-4 RM) x 1 RM 6 x 8 RM Tid (uker) Endring i 1 RM (%) Knebøy Periodisering x 1 RM 6 x 8 RM Tid (uker) (Willoughby, 1993) Endring i 1 RM (%) Linear perodization Daily undulating p. Benkpress Beinpress (Rhea et al, )

3 1 R M (% ch a n g 3 serier vs. 1 serie, styrke Bein 1L-3UB 3L-1UB RM (% c hang Overkropp 1L-3UB 3L-1UB CSA (% change) 1 vs 3 set, muskelmasse Bein 1-set 3-sets Time (weeks) Overkropp Time (weeks) 3-set 1-set 1-set 3-set Time (weeks) Time (weeks) (Rønnestad et al., 7) (Rønnestad et al., 7) Treningsfrekvens Trening for å øke maksimalstyrke og muskelmasse % økning per uke 3, 1, 1, 1 dag/uke dag/uke 3 dag/uke 4 dag/uke dag/uke 6 dag/uke? 7 dag/uke Motstand Varier motstanden mellom 4 RM og 1 RM uansett treningstilstand Antall serier i hver øvelse: Utrent: 1 serie på overkropp, 3-4 serier på beinøvelser Trente: 3-4 serier i alle øvelser Elite: 3-8 serier i alle øvelser Treningsfrekvens: -3 økter på hver muskelgruppe per uke Styrketrening Mekanisk drag Motstand Tid Metabolsk stress Pauselengde Antall repetisjoner + - Økt muskelmasse + Negativ energibalanse Kortisol Ernæringsstatus Positiv energibalanse Hormoner Testosteron GH Insulin IGF-1 Økt metabolsk stress bedrer effekten av styrketrening med lav motstand 3

4 Kaatsu Training Motstand og metabolsk stress 8% av 1 RM % endring i tverrsnitt 1 1 % av 1 RM HI LI LIO (Takarada et al., ) % endring i tverrsnitt Motstand og metabolsk stress 8% av 1 RM % av 1 RM m/okklusjon 1 1 % av 1 RM HI LI LIO (Takarada et al., ) Økning i tverrsnitt per uke (%) Motstand og muskelvekst 1, 1,8,6,4, Økt metabolsk stress % av 1 RM 4RM-1RM serier Eksentrisk fase Muskelvekst Økning i tverrsnittsareal (1 uker) % endring % per år ,-1% per uke Tid (år) Økning i tverrsnittsareal (%) 1 1 Biceps Quadriceps Quadriceps Quadriceps Tung styrktrening (4-1 RM) "Lett" motstand (-3 RM) Eksplosiv tren. lett motstand 4

5 Endring i muskelmasse over 1 uker Hurtighet Endring i muskelmasse (kg) 7, 6,, 4, 3,, 1,,,3 ± 1,6 kg Forsøkspersoner Muskelens evne til å skape størst mulig akselerasjon (Gjerset mfl. 3, s. 13). Tid fra a til b Hastighet Km/t m/s Akselerasjon Hastighetsforandring Uttrykkes som: m/s Hva bestemmer hurtighet? Muskulatur og fester Sentralnervesystemet 1RM i knebøy og løpshurtighet Muskelgruppens tverrsnitt - antall muskelfibre - fiberenes tverrsnitt - arkitektur (fysiologisk tverrsnitt) Vektarmer (utspring og feste) Fibertypesammensetning Muskellengde Samspill mellom agonister Samspill med antagonister Koordinering Teknikk Grad av aktivering - antall motoriske enheter - fyringsfrekvens Wisløff et al 4. Br J Sports Med: 38:8 88 Fibertyper 1 % av maks. isometrisk kraft 1% Type 1 Type a Type x,4,8 1, 1,6 Forkortningshastighet (fiberlengder pr. sek.) Tverrsnittsareal (mm ) Endring i fiberareal med tung styrketren Før Etter 1% Type I 4% Type II (Roman et al., 1993)

6 Andel (%) Fasikkellengde/beinlengde Styrke- og sprinttrening i 1 uker MHC I MHC I/IIA MHC IIA MHC IIA/IIX Før Etter MHC IIX (Andersen et al., 1994) Endring i fibertypesammensetning Styrketrening: Begynner transformering når de aktiveres I IIa IIax IIx? Muskellengde og hurtighet Fasikkellengde og prestasjon på 1 m, μm En muskelfiber kan bli opptil 3-4 cm lang Kumagai et al. J Appl Physiol. 88: Fasikkellengde og prestasjon på 1 m Treningspåvirkning av muskellengde Stor kraft ved lange muskellengder kan øke antall sarkomerer i serie Eksentrisk arbeid mer effektivt enn konsentrisk? 1 % forkortning % hurtigere 1 % forkortning 6

7 13 uker knebøytrening (9 ) Endring 1 % 1 % 8 % 6 % 4 % % % - % -4 % Tykkelse Vinkel Lengde (Alegre et al 6) Trening med forskjellig leddutslag Høy knebøy Dyp knebøy (Bloomquist et al 13) Knebøyprosjekt, hopphøyde Endring i hopphøyde % 18 % 16 % 14 % 1 % 1 % 8 % 6 % 4 % % % Squat J # CMJ Høy Dyp (Bloomquist et al 13) Knebøyprosjekt, hurtighet Tid 4 m (s),4,4,3,3,,,1,1 Høy 4 meter sprint Treningsgrupper Dyp Før Etter (Bloomquist et al 13) "Resisted Sprint training" Vekt = 13 % av kroppsvekt 6 x m, 4 min pause mellom hver /uke i 6 uker (unge rugbyspillere ( år)) Effekt på akselerasjonshurtighet (Harrison & Bourke, 9) (Harrison & Bourke, 9) 7

8 "Resisted sprint training" Håndballspillere, 1. divisjon Gruppe 1: Slede med 1,4 % av kroppsvekt (Resisted) Gruppe : Sprint uten ekstra motstand (Traditional) Trente 1 uker økter per uke 1 og m drag (totalt 4-8 m) Tester: Hurtighet Agility Muskel arkitektur (Luteberget et al 14) Endring i tid på 1 og 3 m sprint (Luteberget et al 14) Muskelarkitektur Muscle architecture (mean ± SD) Change in muscle architecture (mean ± 9 % CL) Magnitude of differences Pre Post Raw data % Effect size Rating Thickness (cm) TST (n=6).39 ±.3.37 ± ± ± Trivial RST (n=8).34 ±.4.37 ±.6.3 ±. 1. ±..1 Trivial Angle ( ) TST (n=6) 18.3 ± ± ±.6-6. ± Trivial RST (n=8) 17.8 ± ±.1 -. ± ± Trivial Fasicle length (cm) TST (n=6) 7.7 ± ± ±.3.3 ± Small RST (n=8) 7.7 ±.6 8. ±..3 ±.1 4. ±.1.46 Small (Luteberget et al 14) Hvordan trene for å bedre hurtighet Kombiner trening for maks styrke og eksplosiv styrke Bygger opp de fysiske forutsetninger Tren den aktuelle øvelse med max innsats - lange pauser Øker utnyttelsen av dine resurser (rask aktivering) Tren den aktuelle øvelse med submaksimal innsats fokus på teknikk Effektiviserer bruken av dine ressurser Spenst Spenst kan defineres som: Evnen til å hoppe høyt eller langt (Gjerset mfl. 3, s. 14). 8

9 Hva bestemmer spenst? Muskulatur og fester Sentralnervesystemet 1RM i knebøy og spenst Muskelgruppens tverrsnitt - antall muskelfibre - fiberenes tverrsnitt - arkitektur (fysiologisk tverrsnitt) Vektarmer (utspring og feste) Fibertype sammensetning Muskellengde Fjærstivhet (stiffness) Samspill mellom agonister Samspill med antagonister Koordinering Teknikk Grad av aktivering - antall motoriske enheter - fyringsfrekvens Wisløff et al 4. Br J Sports Med: 38:8 88 Strekk-forkortningssyklus Stretch-shortning cycle Kombinasjon av eksentrisk og konsentrisk muskelarbeid Økt kraft/effekt sammenlignet med ren konsentrisk kontraksjon Lagring av elastisk energi Bindevev inkl sener Muskelvev kryssbroene (serie-elastisk element) Preaktivert muskulatur! Stiffness (fjærstivhet) Δ tensjon/ Δ lengde Typer stiffness Konstant stiffness (sene-stivhet) Muskelstivhet Økt kraft = økt stivhet Passiv stivhet = muskeltonus Betydningen av stiffness Plyometrisk vs. Tung styrketrening Avhengig av bevegelse Kort kontakttid og små leddutslag: fordel med høy stiffness Lang satstid (eks. vollyball): fordel med lav stiffness og god complience Stiffness og arbeidsøkonomi Optimalisert stiffness til en spesifikk strekk-forkortningssyklus gir lavt energiforbruk 7-9% av 1 RM vs. Spensttrening (-3% av 1 RM) Høy stiffness kan være assosiert med økt skaderisiko? Jumpers knee, akillesseneproblematikk? (Cormie et al. 1) 9

10 Hvordan trene for å bedre spenst Kombiner trening for maks styrke og eksplosiv styrke (inkludert ulike spensthopp) Bygger opp de fysiske forutsetninger Tren den aktuelle øvelse med max innsats - lange pauser Øker utnyttelsen av dine resurser (Tren den aktuelle øvelse med submaksimal innsats vekt på teknikk) Effektiviserer bruken av dine ressurser Styrkeprosjekt fotball Intervensjonsklubb Gruppe 1: Styrketrening Gruppe : Styrketrening + spensttrening Kontrollklubb Ingen styrketrening på bein Stabilitetstrening (Rønnestad et al, 8) Treningsprogram Styrketrening ganger per uke Knebøy til 9 grader Hoftefleksjon (hofteleddsbøyer) Uke 1 og : 3 x 4-6 RM Uke 3 - : 4 x 4-6 RM Uke 6 og 7: x 4-6 RM Spensttrening: 3 øvelser med horisontale hopp + hekkehopp -4 serier av -1 hopp (Rønnestad et al, 8) 1RM squat (% change) Endring i 1 RM i knebøy # Intervention group Control group (Rønnestad et al, 8) Endring i hopplengde og høyde Tid på 1 m 4BT (% Change) # Intervention group SJ (% Change) Control group # Intervention group Control group (Rønnestad et al, 8) Tid på 1 m 1,81 1,8 1,79 1,78 1,77 1,76 1,7 1,74 1,73 1,7 1,71 Intervensjon Før Etter Kontroll (Rønnestad et al, 8) 1

11 Konklusjon styrkeprosjekt Tung styrketrening på bein ganger per uke ga de ønskede endringer i styrke, spenst og hurtighet Spensttrening i tillegg til styrketreningen ga ingen ytterligere effekt! Hvor lenge holder effekten av styrketreningen seg? Oppsummering styrke, spenst hurtighet Generell trening Du kan påvirke fysiske forutsetninger Muskelmasse (maksimalkraft) Fibertypesammensetning (hypertrofi av type II fibre) Muskellengde (bevegelsesutslag, eksentrisk trening) Fjærstivhet (viktig i løp og svikthopp) Du kan påvirke utnyttelsen av fysiske forutsetninger Aktivering av muskulatur (rask kraftutvikling, dubletter) Koordinering av muskelaktivitet Teknikk Spesifikk trening i reell øvelse Sentrale styrkeøvelser for strekkapparatet relater til bedring i hurtighet og spenst 11

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Sykkelprestasjon Olav Vikmoen Høgskolen i Lillehammer olav.vikmoen@hil.no Aerob energiomsetning (Performance VO2) Arbeidsøkonomi VO 2maks Utnyttingsgrad

Detaljer

Styrketrening Nytt fra forskningen

Styrketrening Nytt fra forskningen EMG[%] EMG[%] Økning i tverrsnitt per uke (%) Motstand og muskelvekst Styrketrening Nytt fra forskningen Gøran Paulsen Fagsjef for kraft/styrke i Olympiatoppen Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges

Detaljer

Styrketrening og restitusjon. Truls Raastad Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne Norges idrettshøgskole

Styrketrening og restitusjon. Truls Raastad Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne Norges idrettshøgskole Styrketrening og restitusjon Truls Raastad Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne Norges idrettshøgskole Tretthet utvikles gradvis - serier til utmattelse 80% of 1 RM Styrke (% av 1 RM) 100 80 1. set 10 reps

Detaljer

Powertrening. Gøran Paulsen Fagansvarlig for kraft/styrke i Olympiatoppen Norges idrettshøgskole

Powertrening. Gøran Paulsen Fagansvarlig for kraft/styrke i Olympiatoppen Norges idrettshøgskole Powertrening Gøran Paulsen Fagansvarlig for kraft/styrke i Olympiatoppen Norges idrettshøgskole Olympiske løft for prestasjon There is little doubt that training with the full weightlifting movements can

Detaljer

Styrke, hurtighet og spenst. En teoretisk innføring og praktiske retningslinjer

Styrke, hurtighet og spenst. En teoretisk innføring og praktiske retningslinjer Styrke, hurtighet og spenst. En teoretisk innføring og praktiske retningslinjer for å trene styrke, hurtighet og spenst for fotballspillere og andre idrettsutøvere. av Kristian Holm Carlsen (2010). Oslo:

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

Testing av Styrke, Spenst og Hurtighet. Hvordan utvikle korrekt program? Hva kreves for å nå målet? Disposisjon

Testing av Styrke, Spenst og Hurtighet. Hvordan utvikle korrekt program? Hva kreves for å nå målet? Disposisjon Testing av Styrke, Spenst og Hurtighet Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid3 i filen. Disposisjon Del 1: Testing av styrke Testing av spenst Testing av hurtighet og repetert sprint Del 2: Styrketrening

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

S T Y R K E T R E N I N G :

S T Y R K E T R E N I N G : S T Y R K E T R E N I N G : Hva bestemmer vår styrke, og hvordan påvirker vi disse faktorene ved trening? Truls Raastad, 1. amanuensis, Norges idrettshøgskole Styrketrening drives i dag av ulike grupper

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 5 sider

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Tretthet utvikles gradvis - serier til utmattelse 80% of 1 RM. Styrketrening og restitusjon. Ulike typer stress som vi utsetter muskulaturen for

Tretthet utvikles gradvis - serier til utmattelse 80% of 1 RM. Styrketrening og restitusjon. Ulike typer stress som vi utsetter muskulaturen for Styrke (% av 1 RM) Styrketrening og restitusjon Tretthet utvikles gradvis - serier til utmattelse 8% of 1 RM 1 1. set 1 reps 2. set 7 reps 3. set reps 4. set 3 reps 8 Truls Raastad Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET

TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 U U U U6 U U U U6 U U U U U U U U U U U U U TRENINGSPROGRAM STYRKE Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 S S S S S S S S S S S6 S S6

Detaljer

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår

Detaljer

Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun

Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Norges bryteforbund Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Dagens agenda Hva er styrke? Hvorfor trene styrke Hvordan trene styrke? Mål - Kunne se/e opp et styrketreningsprogram

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4.

Detaljer

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Styrketrening! Espen Tønnessen, Fagsjef for trening Olympiatoppen, 2014

Styrketrening! Espen Tønnessen, Fagsjef for trening Olympiatoppen, 2014 Styrketrening! Espen Tønnessen, Fagsjef for trening Olympiatoppen, 2014 olympiatoppen oktober 2, 2014 side 1 Historikk Målet med all trening er å stresse musklene systematisk for å øke prestasjonsevnen.

Detaljer

Optimalisering av sykkeltrening

Optimalisering av sykkeltrening Optimalisering av sykkeltrening Bent Rønnestad Høgskolen i Lillehammer Innhold Start tirsdag 18. november kl. 18.00: «Optimalisering av sykkeltrening» Kl. 18.00-18.50: Kort om sentrale faktorer for utholdenhetsprestasjon

Detaljer

Tester kan brukes for å... Tester kan ikke brukes for å... Kapasitetsprofil i ishockey. Valg av tester. Absolutte krav for testing

Tester kan brukes for å... Tester kan ikke brukes for å... Kapasitetsprofil i ishockey. Valg av tester. Absolutte krav for testing Testing av styrke, spenst og hurtighet Tester kan brukes for å... etablere kapasitetsprofil i forhold til idrett kontrollere om treningen har den ønskede effekt styre treningsbelastning og -intensitet

Detaljer

TEMA Styrketrening

TEMA Styrketrening Gymnos TEMA 2 2004 Styrketrening Visste du: at i USA er 40 % av aldersgruppen 55 64 år ikke i stand til å løfte en gjenstand tyngre enn 4,5 kg opp fra gulvet? at beinmuskulaturen i forhold til overkroppens

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2017. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. 1. Høydetrening

Detaljer

3. Års- og periodeplaner for lengdehopp

3. Års- og periodeplaner for lengdehopp 3. Års- og periodeplaner for lengdehopp Tabell 5: Veiledende års- og periodeplan for lengdehoppere i aldersklassen 15-16 år Treningsdager 15 90 35 60 200 / 4 Treningsøkter 15 90 35 60 200 / 4 Treningstid

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

NORSK. Vinterseminar på Kvitfjell. Styrketrening Sportsklatring Barn og unge Idrettspsykologi IOC-prisen 2002 Bokanmeldelser Sommerseminar

NORSK. Vinterseminar på Kvitfjell. Styrketrening Sportsklatring Barn og unge Idrettspsykologi IOC-prisen 2002 Bokanmeldelser Sommerseminar NORSK NORSK IDRETTS- MEDISINSK FORENING NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI NUMMER 1-2003 18. ÅRGANG Vinterseminar på Kvitfjell Styrketrening Sportsklatring Barn og unge Idrettspsykologi IOC-prisen 2002

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrke? en muskels evne til å utvikle kraft under ulike betingelser,

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Bevegelighetstrening Av: Espen Tønnessen Hva er bevegelighet? Utøverens evne til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder Bevegeligheten kan måles i cm eller i grader Bevegeligheten

Detaljer

Prinsipper for spensttrening

Prinsipper for spensttrening Prinsipper for spensttrening Innledning Et høyt prestasjonsnivå innen friidrett er ofte et resultat av mange års hard og målrettet trening. Treningens primære mål for idrettsutøvere og trenere er at treningen

Detaljer

Bevegelighetstrening. Mål med tøyning, myter eller fakta? Effekt av tøyning før og etter trening iht. muskelstølhet og skaderisiko.

Bevegelighetstrening. Mål med tøyning, myter eller fakta? Effekt av tøyning før og etter trening iht. muskelstølhet og skaderisiko. Bevegelighetstrening Idrettsfysioterapeut (MSc) og Personlig trener (EHFA) Leder fagavdelingen Montebellosenteret, Lillehammer Hva, hvordan og hvorfor Mål med tøyning, myter eller fakta? Forkorte restitusjonstid

Detaljer

Økt kapasitet tid til utmattelse

Økt kapasitet tid til utmattelse Styrketrening Kan forbedre evnen til å utvikle effekt (kraft x hastighet) Øke antall repetisjoner eller tid til utmattelse ved submaksimale motstander Opparbeide evne til å kontrollere bevegelser Endre

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Generell stabilisering

Generell stabilisering Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom

Detaljer

Prestasjonsrettet hurtighetstrening

Prestasjonsrettet hurtighetstrening Prestasjonsrettet hurtighetstrening Hvordan trene hurtighet på en effektiv måte? Hurtighetstrening i lagballspill og friidrett Av: Espen Tønnessen Sett inn video Hurtighetstrening Sochi Dagens tema Hurtighetstrening:

Detaljer

Fagnytt nr. 3 2006 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING

Fagnytt nr. 3 2006 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING Fagnytt nr. 3 2006 MEDLEMSBLAD FOR FRIIDRETTENS TRENERFORENING Fridrettens Trenerforening sitt styre 2006 Formann: Lars Ola Sundt idksundt@online.no Øvelsesansvarlige: Kast: Trond Ulleberg janne.engebretsen@nssr.no

Detaljer

Effekt av styrke- trening på sykkel- prestasjon

Effekt av styrke- trening på sykkel- prestasjon Effekt av styrketrening på sykkelprestasjon av Bent R. Rønnestad 2011 Effekt av styrketrening på sykkelprestasjon Av: Bent R. Rønnestad, Ph.D, Høgskolen i Lillehammer De fleste sykkelritt varer over én

Detaljer

Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening. Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen

Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening. Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen Intensitetskontinuumet Intensitet Maksimal 22500 W 5000 W 7650 W 1700 W 4500

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Effekten av Nordic Hamstring og Stegserier på hurtighetsprestasjon hos unge fotballspillere

Effekten av Nordic Hamstring og Stegserier på hurtighetsprestasjon hos unge fotballspillere k Georg Dyngeland Effekten av Nordic Hamstring og Stegserier på hurtighetsprestasjon hos unge fotballspillere Endring av hurtighetsprestasjon og styrke etter 5 ukers styrke- og spensttrening Masteroppgave

Detaljer

FYSIOLOGISKE RAMMEBETINGELSER FOR STYRKETRENING

FYSIOLOGISKE RAMMEBETINGELSER FOR STYRKETRENING FYSIOLOGISKE RAMMEBETINGELSER FOR STYRKETRENING NFFs FAGGRUPPE FOR NEVROLOGI, ORTOPEDI OG REVMATOLOGI Terje Gjøvaag, HiOA. 1. amanuensis, dr.scient Tema; Fysiologiske rammebetingelser for styrketrening

Detaljer

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave

Detaljer

Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere

Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere 28 år gamle Ronaldo trener halvannen time med Real Madrid hver dag, men det er ikke nok. - halvtime med eksplosiv sprinttrening, - time i klubbens styrkerom.

Detaljer

Biomekanikk. Ola Eriksrud, MSPT, FAFS Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole

Biomekanikk. Ola Eriksrud, MSPT, FAFS Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole Biomekanikk Ola Eriksrud, MSPT, FAFS Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole Læringsmål Studenten skal kunne gjøre rede for: Hva menes med biomekanikk Kraft/spenning og måleenheter Dreiemoment

Detaljer

Seminar i styrketrening Lillehammer 2.-3. April 2005. Lars Eftang Norges Idrettshøgskole lars.eftang@ahus.no

Seminar i styrketrening Lillehammer 2.-3. April 2005. Lars Eftang Norges Idrettshøgskole lars.eftang@ahus.no Seminar i styrketrening Lillehammer 2.-3. April 2005 Lars Eftang Norges Idrettshøgskole lars.eftang@ahus.no Helgens emner Lillehammer 2.-3. April 2005 Gevinster av styrketrening Repetisjon muskelfysioilogi

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Er det korrelasjonar mellom muskeleigenskapar, muskelstyrke og spenst hos utrena kvinner?

Er det korrelasjonar mellom muskeleigenskapar, muskelstyrke og spenst hos utrena kvinner? Er det korrelasjonar mellom muskeleigenskapar, muskelstyrke og spenst hos utrena kvinner? av Rønnaug Kvarekvål Nedkvitne 127 Audhild Hetlebakke 114 Bachelor i Idrett, fysisk aktivitet og helse ID3-302

Detaljer

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100 1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%

Detaljer

Knebøys innvirkning på vertikal spenst og løpshurtighet

Knebøys innvirkning på vertikal spenst og løpshurtighet Campus Elverum Avdeling for folkehelsefag Viktor Setervang Bacheloroppgave Knebøys innvirkning på vertikal spenst og løpshurtighet The back squat`s effect on vertical jump and sprint performance Bachelor

Detaljer

VEIEN FRA JUNIOR TIL SENIOR

VEIEN FRA JUNIOR TIL SENIOR VEIEN FRA JUNIOR TIL SENIOR Hvordan måler vi ferdigheter? Hvilke ferdigheter kreves? Hva vektlegges av testresultater? Begeistring Innsatsvilje Respekt Fair Play Tom Morten Svendsen Landslagstrener teknikk/motorikk/fysisk

Detaljer

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke

Detaljer

Syklus og periodisering

Syklus og periodisering Syklus og periodisering Fra Handbuch des Gewichthebens 27 uker syklus 27 uker syklus + 12 uker maksimal styrke + Uke 13, 14 og 21 fysiologisk tilpassning + 6 uker eksplosiv styrke ( schnellkraft ) + 6

Detaljer

Forelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon

Forelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon Ola Eriksrud Forelesningsoversikt Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur q q q Anatomi Mikroskopisk anatomi Kontraksjon Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

FAGSEMINAR

FAGSEMINAR FAGSEMINAR 04.09.2010 Ødelegger styrketrening for utholdenhet og omvendt? Olympiatoppen Alexander R.Wisnes .eller omvendt Kan vi få bedre utholdenhet ved å trene styrke i tillegg til utholdenhetstrening?

Detaljer

Styrketrening. En fagartikkel som skisserer praktiske retningslinjer og

Styrketrening. En fagartikkel som skisserer praktiske retningslinjer og Styrketrening. En fagartikkel som skisserer praktiske retningslinjer og treningsprogram for styrketrening. av Kristian Holm Carlsen (2010). Oslo: KC print, 5. utgave Innhold 1.0 Generelt om styrketreningsmetoder...

Detaljer

Perifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal

Perifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal VO 2 (L/min) 8.9.23 Temaer Skjelettmuskulære tilpasninger til utholdenhetstrening hos hjertesviktpasienter Gunnar Sletteløkken Førsteamanuensis Høgskolen i Lillehammer Perifer begrensning: Ved et helkroppsarbeid,

Detaljer

Bacheloroppgave. Grunnleggende metode og statistikk - idrett KR209L

Bacheloroppgave. Grunnleggende metode og statistikk - idrett KR209L Bacheloroppgave Grunnleggende metode og statistikk - idrett KR209L Hvordan kan vi trene for å øke maksimal muskelstyrke? Kandidatnr. 9 Totalt antall sider: 35 Innhold 1.0 Innledning...2 1.1 Begrunnelse

Detaljer

B A C H E L O R O P P G A V E

B A C H E L O R O P P G A V E B A C H E L O R O P P G A V E Effekten av 4-ukers styrketrening på spenst - Kan styrketrening med fokus på hamstring og gluteus føre til forbedring i stille lengde? Utarbeidet av: Thomas Lerhol Warvik

Detaljer

ELDRE I BALANSE. Med fokus på muskelstyrke og balanseevne. Hilde Lohne-Seiler hilde.l.seiler@uia.no

ELDRE I BALANSE. Med fokus på muskelstyrke og balanseevne. Hilde Lohne-Seiler hilde.l.seiler@uia.no ELDRE I BALANSE Med fokus på muskelstyrke og balanseevne Hilde Lohne-Seiler hilde.l.seiler@uia.no Sammenheng funksjon, muskelstyrke og balanse Årsaker til redusert muskelstyrke og balanseevne med økende

Detaljer

Mastergradsavhandling i idrett, kroppsøving og friluftsliv 2012

Mastergradsavhandling i idrett, kroppsøving og friluftsliv 2012 Mastergradsavhandling i idrett, kroppsøving og friluftsliv 2012 Tom Erik Solstad Virkningen av ulike styrketreningsmetoder på maksimal styrke, effekt og vertikal spenst hos volleyballspillere i sesong.

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres.

VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres. VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres. Regn aldri ut fra tidligere perser hvis de er høyere enn nivået ditt i dag. Vektløfting er en eksplosiv

Detaljer

Arbeidsfysiologi IBI215. Stavros Litsos Victoria Frivold

Arbeidsfysiologi IBI215. Stavros Litsos Victoria Frivold Arbeidsfysiologi IBI215 Stavros Litsos Victoria Frivold 2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 1.1. Muskelstyrke, spenst og Hurtighet... 4 1.1.1. Muskelstyrke... 4 1.1.2. Spenst og hurtighet... 4

Detaljer

Helseeffekter av styrketrening

Helseeffekter av styrketrening trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

Optimal styrketrening og ernæring for muskelvekst

Optimal styrketrening og ernæring for muskelvekst Optimal styrketrening og ernæring for muskelvekst Hensikten med denne artikkelen er å gi innsikt i optimal styrketrening og ernæring for idrettsutøvere som ønsker å øke muskelmasse. Rådene tar utgangspunkt

Detaljer

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Fysisk trening som medisin Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical

Detaljer

Arbeidskrav i idretten Av: Espen Tønnessen, Ørjan Madsen, Thomas Haugen og Hanne Staff

Arbeidskrav i idretten Av: Espen Tønnessen, Ørjan Madsen, Thomas Haugen og Hanne Staff Arbeidskrav i idretten Av: Espen Tønnessen, Ørjan Madsen, Thomas Haugen og Hanne Staff Innledning Et høyt prestasjonsnivå i idrett er ofte et resultat av mange års hard og målrettet trening. Treningens

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: Treningsplanlegging Olympiatoppen, høsten 2014 Av: Espen Tønnessen Hva er treningslære? Definisjon Treningslære er læren om idrettstrening og forhold som er avgjørende for

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

TREN RYGGEN BLI BEDRE! TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 Opplasting av bacheloroppgave Filopplasting Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 Opplasting av bacheloroppgave Filopplasting Manuell poengsum Levert KIF350 1 Bacheloroppgave Kandidat 43 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 1 Opplasting av bacheloroppgave Filopplasting Manuell poengsum Levert 2 Opplasting

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

ELDRE OG STYRKETRENING

ELDRE OG STYRKETRENING ELDRE OG STYRKETRENING Mellomfagsoppgave -FAH 2 - Norges Idrettshøgskole Våren 1999 av Therese Fostervold Veileder Truls Raastad INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1.1 Eldrebølgen 2. Metode 3. Teori 3.1.

Detaljer

Bevegelighet med tanke på utvikling av mobilitet

Bevegelighet med tanke på utvikling av mobilitet Bevegelighet med tanke på utvikling av mobilitet av Olympiatoppens fagavdeling for teknikk og motorikk 1. Innledning Bevegelighet er et omdiskutert fagområde. Kritiske røster, fra utøvere og trenere, stiller

Detaljer

Trener 2 oppgave. Fysisk trening innenfor bordtennis. Av Jacob Kristiansen og Sindre Åteigen

Trener 2 oppgave. Fysisk trening innenfor bordtennis. Av Jacob Kristiansen og Sindre Åteigen Trener 2 oppgave Fysisk trening innenfor bordtennis Av Jacob Kristiansen og Sindre Åteigen 1 Innholdsfortegnelse Fysisk trening innenfor bordtennis... 1 Forord... 3 Grunnlag for arbeidskravsanalysen...

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner)

Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner) Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

Frekvens Volum Intensitet

Frekvens Volum Intensitet 2.11.1 Alexander Kirketeig Hvordan trener verdens beste styrkelø6ere h8ps://www.youtube.com/watch? v=jonvojuf34s 1994 Startet å trene og deltok på først konk. 1996 Første Nordisk mesterskap 2 Første Junior

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

lavt fysisk funksjonsnivå

lavt fysisk funksjonsnivå Styrketrening Den Bevegelighet motoriske nervecellen for eldre med IDR108 Den i teori motoriske og praksis nervecellen lavt fysisk funksjonsnivå Sigve Nyvik Aas IDR108 Sigve Nyvik Aas Sigve Stipendiat

Detaljer

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & 3

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & 3 Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av

Detaljer

11.20sek 22.40 sek 30%

11.20sek 22.40 sek 30% Arbeidskrav på 100m og 200m Tabell 1: Arbeidskrav på 100m og 200m for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 100m/200m (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 12.10 sek 24.80 sek 11.80 sek 24.00 sek 11.50sek*

Detaljer

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur)

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur) Muskulatur (x) Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur) Skjelettmuskulaturen; Viljestyrt Passerer ett eller flere ledd Festet til knokler via sener (utspring-feste)

Detaljer

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner)

Inntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner) Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av

Detaljer

B A C H E L O R O P P G A V E

B A C H E L O R O P P G A V E B A C H E L O R O P P G A V E Effekten av å trene en muskelgruppe 1 eller 3 ganger i uka Lav- vs høyfrekvent styrketrening for økt styrke og muskeltversnitt Utarbeidet av: Jason Jyrwa Studium: IDR222-Bachelorstudium

Detaljer

Et langt liv med styrketrening

Et langt liv med styrketrening Et langt liv med styrketrening Masteroppgave i idrett/kroppsøving Kristian Ystaas SAMMENDRAG Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som baserer seg på semistrukturerte intervju med fire eldre vektløftere

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer