MØTEINNKALLING SAKSLISTE 52/10 10/604 GODKJENNING AV NYE VEDTEKTER FOR KONTROLLUTVALGAN IS

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: Tid: 1800 Eventuelt forfall meldes til tlf /316. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 50/10 10/632 VIDERFØRING AV BÅTSFJORD INVEST AS 51/10 10/518 FREMTIDIG ORGANISERING AV IKAF 52/10 10/604 GODKJENNING AV NYE VEDTEKTER FOR KONTROLLUTVALGAN IS 53/10 10/533 SAMKOMMUNEMODELLEN - HØRING 54/10 09/874 REVIDERING AV LØNNSPOLITISK PLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE 55/10 10/485 VEDTEKTER FOR BÅTSFJORD KOMMUNES BUTIKK FOND 56/10 10/621 ENDRING AV VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET 57/10 10/618 STYRKING AV NÆRINGSFONDET I /10 10/619 NY GEBYRFORSKRIFT SOM FØLGE AV NY PLAN- OG BYGNINGSLOV 59/10 10/260 GODKJENNING AV REGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2009 FOR BÅTSFJORD HAVN

2 60/10 10/250 ØKONOMISK STATUS HITTIL I /10 10/354 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2009 FOR BÅTSFJORD KOMMUNE 62/10 10/213 BUDSJETTREGULERINGER HELSE OG OMSORG /10 10/667 SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING GROPA 64/10 10/645 SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING FRA RUS/ PSYKIATRI- PROSJEKT 65/10 10/666 SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING SAMORDNET HJELPETJENESTE 66/10 10/631 VIKARIAT FOR RÅDMANN Båtsfjord, Båtsfjord kommune Gunn Marit Nilsen ordfører

3 Sak 50/10 VIDERFØRING AV BÅTSFJORD INVEST AS Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 10/632 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Innstilling: Selskapet videreføres i nåværende form i ytterligere to år. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 41/10 Behandling: Forslag fra BAP v/geir Knutsen: Selskapet videreføres i nåværende form i ytterligere to år. Avstemming: Forslag fra BAP enstemmig vedtatt. Vedtak: Selskapet videreføres i nåværende form i ytterligere to år. Saksutredning: Kommunestyret behandlet i møte sak 0003/08. Følgende vedtak ble fattet: ORGANISERING AV LINKEN KAPITAL AS 1. Båtsfjord kommunestyre vedtar å beholde pengene i Linken Kapital AS 2. Linken Kapital AS forandrer navn til Båtsfjord Invest AS 3. Linken Næringshage AS får i oppdrag å rekruttere 5 styremedlemmer til det nye styret i Båtsfjord Invest AS. Det stilles krav til at styreleder har formell styrekompetanse, økonomisk kompetanse og erfaring fra næringslivet. De resterende styremedlemmene skal ha relevant fagkompetanse og erfaring fra næringsvirksomhet. 4. Båtsfjord kommunestyre velger det nye styret i neste kommunestyre. Samtidig vedtar man de nye vedtektene. 5. Ordfører, varaordfører og en fra opposisjonen utgjør generalforsamlingen i Båtsfjord Invest AS. 6. Styret forhandler managementsavtale og kontrakt med daglig leder. 7. Styret får i oppgave å arbeide med en utvidelse av kapitalbasen for selskapet. Det er ønskelig at denne utvides til ca. 20 millioner kroner. Dersom dette ikke lykkes innen 2 Side 3

4 Sak 50/10 år fremmes saken for kommunestyret med en anbefalt løsning til hva som skal skje videre med selskapet. 19. juni samme pret valgte kommunestyret styre for selskapet og fastesatte vedtekter. Vedtektene er som følger: VEDTEKTER FOR BÅTSFJORD INVEST AS (Vedtatt av Båtsfjord kommunestyre ) 1 FIRMA Selskapets navn er Båtsfjord Invest AS 2 FORRETNINGSKONTOR Selskapets forretningskontor er i Båtsfjord kommune. 3 FORMÅL Selskapet skal på forretningsmessig grunnlag bidra til økt utvikling og økonomisk verdiskaping innen næringslivet i Båtsfjord kommune. Potensialet for økt verdiskaping og lønnsomhet skal realiseres gjennom å stille til disposisjon risikovillig kapital. Selskapet skal bidra til kompetent og aktivt eierskap, nettverksbygging og strategiske allianser for det lokale næringsliv. De selskaper som det investeres i skal ha et langsiktig perspektiv for sin virksomhet i Båtsfjord kommune. 4 AKSJEKAPITAL Selskapets aksjekapital er på NOK fordelt på 3500 aksjer pålydende NOK 1 000, fullt innbetalt og lydende på navn. 5 STYRET Selskapets styre skal ha 5 medlemmer. 6 SIGNATUR OG PROKURA Selskapets signatur tegnes av styrets leder og daglig leder i fellesskap. Styret kan meddele prokura. 7 AKSJEOVERDRAGELSE Aksjeoverdragelser krever styrets godkjenning. Saklig grunn for at styret skal kunne nekte overdragelser kan være at erverver ikke har nødvendig evne og vilje til å følge opp en langsiktig investering gjennom aktiv deltakelse i styrer eller utvalg eller ved tilførsel av kompetanse, erfaring, nettverk eller ideer. 8 ORDINÆR GENERALFORSAMLING Ordinær generalforsamling skal behandle følgende saker: a) Fastsettelse av resultatregnskap og balanse b) Anvendelse av årsoverskudd og dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse samt utdeling av utbytte c) Valg av styre og styreleder Side 4 av 98

5 Sak 50/10 d) Fastsette godtgjørelser til styre og revisor e) Andre saker som etter lov eller vedtekter skal behandles av generalforsamlingen 9 AKSJELOVENS BESTEMMELSER Forøvrig gjelder til en hver tid aksjelovens bestemmelser. Jeg viser til siste pkt i vedtaket fra kommunestyremøtet der det står: Styret får i oppgave å arbeide med en utvidelse av kapitalbasen for selskapet. Det er ønskelig at denne utvides til ca. 20 millioner kroner. Dersom dette ikke lykkes innen 2 år fremmes saken for kommunestyret med en anbefalt løsning til hva som skal skje videre med selskapet. Styret ble valgt 19. juni 2008 og startet sitt arbeid tidlig høsten Det er derfor nå gått to år, og Båtsfjord kommune må ta stilling til hva som skal skje videre med selskapet. Side 5 av 98

6 Sak 50/10 Rapportering til Båtsfjord Kommunestyre høsten Innledning Kommunestyret vedtok i junimøtet at selskapet skulle omorganiseres og skifte navn fra Linken Kapital AS til Båtsfjord Invest AS. Som et ledd i å skaffe mer kapital inn i selskapet(fordobling av investeringskapitalen) ville kommunestyret ha en rapport etter 2 driftsår som viser hva som har skjedd i selskapet samt om ekstra kapital er innhentet. Denne rapporten er laget høsten 2010 og presenteres i septembermøtet i Kommunestyret. Bakgrunn Den 3. april 2006 ble det avholdt et møte mellom politikere, næringsliv og Origo Kapital AS. Her ble det diskutert forslag til hvordan Båtsfjord Kommune skulle bruke sitt ansvarlige lån til Varanger Kraft AS, som skulle tas ut av selskapet. Det ble diskutert eget fond, regionalt fond for Øst Finnmark og en deltakelse i Origo Kapital AS. Dette var et diskusjonsmøte og det ble ingen vedtak fattet her. I sak nr. 0026/06 Formannskapet ble det gjort vedtak om at Båtsfjord Kommune skulle kjøpe aksjer for kr ,- i Ekuppet AS. Innovasjon Norge som medfinansiør godtok ikke Båtsfjord Kommune som eier av Ekuppet AS, og forslag til å etablere Linken Kapital AS kom da opp. Origo Kapital AS hadde ikke mulighet til å være med i denne omgangen og valget falt da på å opprette selskapet Linken Kapital AS. Den ble selskapet stiftet av daværende ordfører Geir Knutsen. Selskapet hadde NOK i AK som kom fra aksjene i Ekuppet AS. Selskapet fikk et styre på 3, Unn Berit Sund Digernes, Margrethe Harjo og Morten Andersen. Mandatet var å forhandle videre med Origo kapital AS for å kjøpe andeler av selskapet slik at dere investeringsområde også skulle omfatte Båtsfjord Kommune. Origo Kapital AS hadde på dette tidspunktet en AK på 38,4 mill og innskutt EK på 72,5 mill. slik at de disponerte ca. 110 mill. Dette var aktiv kapital som næringslivet i Båtsfjord kunne få mulighet til å rette seg mot. Styret forhandlet i nesten 1 1/2 år med Origo Kapital AS. Når styret og eierne i selskapet skulle behandle forslaget formelt ville ikke eierne i Origo Kapital AS være med på å utvide investeringsområdet til Båtsfjord. Det ble da utarbeidet nytt forslag til organisering av selskapet. Dette ble lagt fram våren 2008, og vedtatt i junimøtet. Her ble det valgt nytt styre og nytt mandat for selskapet. Organisering Selskapet har siden hatt en managementsavtale med Linken Næringshage AS(LNH). Dette innebærer at LNH har daglig leder for Båtsfjord Invest AS. I og med at LNH er den bedriften i Båtsfjord som har størst og best oversikt over næringsprosjekter i Båtsfjord kommune, samt at nesten alle nyetablerere søker til LNH for hjelp, var det naturlig å ha LNH som base for Båtsfjord Invest AS. Side 6 av 98

7 Sak 50/10 Avtalen er nedfelt i en kontrakt som begge selskapenes styreledere har underskrevet. Kontrakten regulerer tjenester og ytelser mellom selskapene for å best mulig løse oppgaven som Båtsfjord Invest AS har. Kontrakten har en varighet på 2 år. Styrets arbeid Styrets har hatt en bevisst sammensetning av mennesker med forskjellig kompetanse og bakgrunn. Det var en forutsetning at styret skulle ha god kjennskap til Båtsfjords næringsliv og næringskultur samt at medlemmene skulle ha formell eller godkjent styrekompetanse. Det ble utarbeidet krav til styret der ønskede egenskaper hos medlemmene ble skissert. Styret har bestått av: Gørhild Olsen, Styreleder Petter Høiseth, Leif Arne Viken, Kai Karstensen, Marianne Tiberg. Det nye styret hadde følgende individuelle egenskaper/formell kompetanse: Økonomi siviløkonom, høgskoleutdannet økonom Juridisk Jurist med næringslivsjuss Politisk Tidligere ordfører, ikke politisk aktiv. Kjennskap til Båtsfjords næringsliv bedriftseier, NAV-leder Alle medlemmene har god anseelse hos næringslivet og Båtsfjords befolkning og anses for å ha høy integritet. Det har vært gjennomført 21 styremøter i Båtsfjord Invest AS siden starten i I tillegg har det vært arbeidsmøter og informasjonsmøter der styret har vært til stede. De fleste møtene har vært med alle medlemmene fysisk til stede i Båtsfjord, men noen har også blitt gjennomført pr. telefon. Daglig leders arbeid Daglig leder har vært Morten Andersen, f Har Bachelorgrad i Systemutvikling med bedriftsøkonomi fra Høyskolen i Finnmark. Har flere års erfaring fra bedriftsutvikling og næringsutvikling gjennom jobben som prosjektleder i Linken Næringshage AS. Daglig leder har vært den som har vært nærmest prosjekter og som har hatt best mulighet til å fange opp ideer og muligheter for Båtsfjord Invest. Gjennom jobben som prosjektleder i LNH har han også hatt nettverk ut mot regionale og nasjonale utviklingsmiljø og finansieringsmiljø. Ved å ha daglig leder i LNH gjør en Båtsfjord Invest i stand til å være informert om stort sett alt som rører seg av næringsliv og utviklingsarbeid i kommunen. Daglig leder kan foreslå Båtsfjord Invest som mulig investor i selskaper der dette kan passe og kan også vurdere mulighetene for om Båtsfjord Invest kan være interessant å jobbe videre med for de Side 7 av 98

8 Sak 50/10 interesserte. Daglig leder har ikke hatt beslutningsmyndighet for investeringer. Daglig leder arbeider for styret, som har beslutningsmyndighet i alle saker. Daglig leder taler for styret. Daglig leder har også ansvar for å fremme saker til styret med den dokumentasjon som han eller styret mener er nødvendig for å kunne ta beslutninger. Daglig leder har også ansvar for å informere om hva Båtsfjord Invest er og hva som skal til for at Båtsfjord Invest skal kunne se på saker og vurdere eventuelle engasjement. Forhold til andre aktører Båtsfjord Invest har hatt et godt forhold til Innovasjon Norge og har jevnlig diskutert mulige løsninger med dem. Det er som regel på et overordnet nivå at Båtsfjord Invest, banker og andre finansiører har hatt meningsutveksling og nettverk. Dette er et langsiktig arbeid som ikke gir raske resultater i medfinansiering. Over tid vil de engasjementene som Båtsfjord Invest er i kunne føre til medfinansiering fra andre investorer og banker. Enn så lenge bruker disse kun sine egne vurderinger i forbindelse med engasjement i Båtsfjord. Båtsfjord Invest har vært i møte med andre finansieringsselskap (Sør-Varanger Invest, Origo Kapital, Norinnova, KapNord m.fl.) og har også arbeidet med SVI og Origo direkte for å etablere et regionalt investeringsselskap i Øst-Finnmark. BI s rolle i Båtsfjord Båtsfjord Invest AS deltar i relativt få selskap i Båtsfjord. Vi mener dette skyldes forsiktighet fra næringslivet samt at de er usikker på hva Båtsfjord Invest krever tilbake. Dette kan kanskje skyldes lite eller manglende markedsføring og informasjon om selskapet. Det som erfares nå i slutten av perioden er at flere kontakter daglig leder om råd og deltakelse i deres bedrift/ide. Disse har Båtsfjord Invest vært i kontakt med for 1-2 år siden uten at noe konkret kom ut av det. Men med tiden ser det ut til at forståelsen for hvorfor Båtsfjord Invest er etablert har modnet, og at tiden er inne for å bruke Båtsfjord Invest som samarbeidspart for å få løst utfordringer med hensyn til egenkapital i selskaper. Båtsfjord Invest blir nok oppfattet som vanskelig hos noen og uoppnåelig for noen. De selskapene som har en klar plan for hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det har mye større forståelse for hvordan Båtsfjord Invest arbeider og setter krav tilbake til Båtsfjord Invest ifht deres evt. engasjement. Vi mener dette viser at flere selskap/grûndere bør bli bedre på å beskrive hva de skal holde på med slik at finansiering av det de skal gjøre blir enklere. Båtsfjord Invest har ikke høyere krav til planene enn bankene har. Båtsfjord Invest bør være et selskap som har høyere krav til bedrifter/gründere/ideer enn tidligere praksis i Båtsfjord kommune der tilskudd ble tildelt på for tynt grunnlag samt at det ikke var oppfølging av pengene. Vi tror at Båtsfjord Invest har en oppdragende rolle for næringslivet i Båtsfjord som kan gjøre bedriftene bedre i stand til å lage gode, levedyktige bedrifter med sunn økonomi. Side 8 av 98

9 Sak 50/10 Vi forventer en avkastning på vår kapital i selskapene, vi har ingen absolutte krav, men vi har i oppgave fra eieren å drifte selskapet gjennom egen inntekt. Vi har som utgangspunkt et 3-5 års perspektiv på vårt engasjement og har handlet deretter. Vi ønsker å følge opp engasjementet så godt som mulig stiller derfor krav om styreplass i bedriften vi kjøper aksjer i. Vi tar høyere risiko enn andre finansiører, men der vi har vurdert risikoen for høy har vi ikke engasjert oss finansielt. Aktiviteter Båtsfjord Invest AS har vært i kontakt med 12 selskap i forbindelse med finansiering. Vi har investert til sammen 1,7 mill i 4 selskap. 3 av disse investeringene har kommet i Ekuppet AS NOK ,- Båtsfjord Maritime Base AS NOK ,- Polar Seafood AS NOK ,- Båtsfjord Rør Eiendom AS NOK ,- 4 selskap er vi fortsatt i dialog med. Hvordan få kapitalen til å skape inntekter for Båtsfjord kommune Øst-Finnmark, uten Sør-Varanger og Vadsø, har finansieringstørke! Her utbygges det stort sett med offentlige midler. For å holde utviklinga og bolysten oppe må vi ha investeringskapital og lånekapital tilgjengelig slik at private aktører kan utvikle samfunnene med gode ideer og levedyktige bedrifter. I et samfunn som Båtsfjord, med tradisjonelt god gründerånd, er det viktig å få fram bedrifter som kan stå på egne ben. Med en stor filetnæring som har sysselsatt mesteparten av Båtsfjord Kommune i tidligere år til i dag der Båtsfjord trenger flere nye ben å stå på, vil det være viktig å bidra til at disse nye kan etablere seg og samtidig ta vare på de eksisterende som ønsker å utvikle seg videre. Det er viktig at nye prosjekter tenker langsiktig og har mål for bedriften som også kommer samfunnet til gode. Ved å investere i de gode prosjektene vil Båtsfjord få større inntekter over tid enn om vi tenker kortsiktig. Sysselsettinga blir mer stabil og inntektene blir høyere for både bedriften og de som leverer tjenester til bedriften. Ideelt sett burde alle bankene se på hver kommune som en plass for utvikling og med gode muligheter for å tjene penger. Sånn er det ikke! Bankene er veldig restriktive i sine låneengasjement til næringsliv og gjemmer seg ofte bak vedtatt policy, dårlig erfaring innen bransjen og andre tvilsomme argumenter for ikke å låne ut penger. Ofte blir det spørsmål om hvor stor egenkapitalen er i prosjektene og denne har nå økt fra rundt 20% for år siden til nå være rundt 40%. I tillegg har Innovasjon Norges deltakelse fått enda større betydning for finansiering av mange prosjekter. Ved at de store bedriftene med Side 9 av 98

10 Sak 50/10 høy omsetning og kapitalmessig stort overskudd er borte, er også den tidligere disponible egenkapitalen så å si borte. Dette viser at behovet for egenkapital har blitt større og for å holde etableringstakten oppe og skape utvikling og inntekter for Båtsfjord kommune, må kommunen bidra for å skaffe egenkapital. Tidligere har kommunen bevilget tilskudd til bedriftene ved behov og når kommunen har hatt tilgjengelig kapital. Disse tilskuddene har aldri blitt fulgt opp og har heller ikke, i egenskap å være tilskudd, ført til noen konsekvenser for mottakeren verken før eller etter tilsagnet. Det er ikke sunt for næringslivet å skape en holding og en forventning om at kommunen skal gi bort penger til de som roper høyt og kanskje høyest. Det er i alles interesse at alle bedrifter har en plan for hvordan penger skal brukes og hva en skal få igjen for dette. Båtsfjord kommune har mest igjen for å ha et næringsliv som kan både få med seg investorer (kan være profesjonelle eller familie og venner) og banker i finansiering av prosjekter. Det at bankene er fraværende i Øst-Finnmark gir spesielt utslag i mangel på lokal kunnskap om mennesker og næringskultur. Avstanden til prosjektene som skal finansieres er lik både i meter og villighet til å finansiere. Det å ikke kjenne folkene bak prosjektet og det å ikke vite om bedriftens historie eller næringas potensiale gjør det lettere for saksbehandler i bank eller fond å vurdere risikoen for høy. Det er vanskelig å støtte noen du ikke vet noe om. Derfor er det viktig for næringslivet å ha nærhet til administrasjon og saksbehandlere i finansieringssammenheng. De store nasjonale og regionale fondene, eks. KapNord (Bodø), finansierer mest i sine nærområder rundt sine miljø og byregioner. Samtidig så etterspør de også kompetanse i nærheten av investeringene og kan være med på samfinansiering av prosjekter, eks. Origo Kapital AS. Behov for mer kapital Ett av de store poengene med å reorganisere Linken Kapital AS og etablere Båtsfjord Invest AS var å sørge for en profesjonell forvaltning av pengene som skal brukes på næringslivet i Båtsfjord. Båtsfjord Invest AS har hatt forespørsler nok til å kunne ha brukt opp 9,3 mill. Det har vært gode grunner til at Båtsfjord Invest AS ikke har deltatt i alle prosjektene. Basert på det som har vært skrevet tidligere i rapporten så må selskapet se langsiktig på pengebruken. Næringslivet synes å være mer klar for Båtsfjord Invest AS i dag enn for 2 år siden. Om 2 år igjen vil det være en enda mer moden situasjon for næringslivet om Båtsfjord Invest AS fortsetter arbeidet. Over tid vil både næringslivet i Båtsfjord og Båtsfjord Invest AS være moden til å forvalte mer kapital, men akkurat per i dag er det ikke behov for mer kapital. Vi har mer behov for flere gründere som ønsker å ofre noe for å skape gode levedyktige bedrifter. Arbeidet med dette må ikke stoppe, da mister vi utviklinga i Båtsfjord kommune og forfallet i næringslivet starter. Linken Næringshage må arbeide mer for å få fram gründere og for å hjelpe eksisterende bedrifter opp, fram og ut for å tjene mer penger. Har vi ikke denne viljen vil tilførsel av mye og enkel kapital gjøre varmt i en veldig kort stund for så å gjøre en verre situasjon enda verre. Side 10 av 98

11 Sak 50/10 Veien videre To års drift av selskapet er for kort tid til å se resultater av investeringene og arbeidet som er gjort. Vi har fått større interesse for selskapet og kapitalen det siste året og tror at både bedriftene/gründerne i Båtsfjord med tiden blir mer klar for Båtsfjord Invest. Vi ser det som en stor oppgave for styret og selskapet å få til en dialog med bankene slik at de igjen vil være med på investeringer i Båtsfjord. Vi trenger å få fram gode vellykkede prosjekter som viser at det er mulig og samtidig verdt å satse i Båtsfjord. Vi mener at Båtsfjord trenger et selskap som Båtsfjord Invest. Båtsfjord trenger egenkapital som setter krav til planer og gjennomføring av prosjekter slik at også bankene vil være med videre. Vi anbefaler at selskapet videreføres og at Linken Næringshage AS fortsatt har managementet av Båtsfjord Invest AS. Båtsfjord den 13. august 2010 Styret i Båtsfjord Invest Daglig leder i Båtsfjord Invest Side 11 av 98

12 Sak 51/10 FREMTIDIG ORGANISERING AV IKAF Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 026 &20 Arkivsaksnr.: 10/518 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Båtsfjord kommune slutter seg til styret i IKAF sitt forslag til budsjett og framtidig organisasjonsform som Interkommunalt selskap (IKS). Innstilling: Båtsfjord kommune slutter seg til styret i IKAF sitt forslag til budsjett og framtidig organisasjonsform som Interkommunalt selskap (IKS). Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 28/10 Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Båtsfjord kommune slutter seg til styret i IKAF sitt forslag til budsjett og framtidig organisasjonsform som Interkommunalt selskap (IKS). Saksutredning Generell del: Jeg viser til brev fra styret i Interkommunalt Arkiv i Finnmark (IKAF). Der ber de om tilbakemelding fra medlemskommunene når det gjelder deres forslag til organisering og finansiering/ budsjett. De ønsker slik tilbakemelding innen 30. september. Styret vil etter dette komme med endelig forslag som kommunene må vedta innen Det er to forhold IKAF ber om tilbakemelding på: 1. Framtidig organisering. IKAF er i dag organisert som et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 som lyder: 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid. 1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av Side 12

13 Sak 51/10 slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd. 2. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: a. styrets sammensetning og hvordan det utpekes, b. området for styrets virksomhet, c. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, d. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, e. uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. 3. Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn. Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette. De forskjellige mulige måtene å organisere IKAF på framgår godt av brevet fra IKAF og brevets vedlegg 1. Styret anbefaler interkommunalt selskap (IKS) som organisasjonsform. Dette er en kjent og utprøvd organisasjonsform som bl. a. Finnmark kommunerevisjon har. Jeg ser ingen grunn til å foreslå noe annet enn styret. Utkast til selskapsavtale for IKAF organisert som et IKS følger som vedlegg 4 til styrets brev. 2. Finansiering/ budsjett. Styret legger i sitt brev fram to alternative budsjettforslag, se vedlegg 2a (med Alta som deltaker) og vedlegg 2b (uten Alta som deltaker). Modellen for utregning av tilskudd er litt endret fra tidligere i og med at også leie pr. hyllemeter i depot inngår i kostnadsnøkkelen. Ingen av alternativene vil gi store utslag på det årlige tilskuddet fra Båtsfjord kommune som i 2010 er på kr ,-. Side 13 av 98

14 Side 14 av 98 Sak 51/10

15 Side 15 av 98 Sak 51/10

16 Side 16 av 98 Sak 51/10

17 Side 17 av 98 Sak 51/10

18 Side 18 av 98 Sak 51/10

19 Side 19 av 98 Sak 51/10

20 Side 20 av 98 Sak 51/10

21 Side 21 av 98 Sak 51/10

22 Side 22 av 98 Sak 51/10

23 Side 23 av 98 Sak 51/10

24 Side 24 av 98 Sak 51/10

25 Side 25 av 98 Sak 51/10

26 Side 26 av 98 Sak 51/10

27 Side 27 av 98 Sak 51/10

28 Side 28 av 98 Sak 51/10

29 Side 29 av 98 Sak 51/10

30 Side 30 av 98 Sak 51/10

31 Side 31 av 98 Sak 51/10

32 Side 32 av 98 Sak 51/10

33 Sak 52/10 GODKJENNING AV NYE VEDTEKTER FOR KONTROLLUTVALGAN IS Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/604 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/10 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Båtsfjord kommunestyre vedtar styret i Kontrollutvalgans forslag til nye vedtekter. Vedtektene trer i kraft når de er vedtatt av alle kommunestyrene/ fylkestinget. Innstilling: Båtsfjord kommunestyre vedtar styret i Kontrollutvalgans forslag til nye vedtekter. Vedtektene trer i kraft når de er vedtatt av alle kommunestyrene/ fylkestinget. Saksutredning: Jeg viser til vedlagte melding om vedtak fra styremøtet i Kontrollutvalgan IS den , mottatt hos oss i brev datert Styret anbefaler at kommunestyret vedtar styrets forslag til nye vedtekter. Både forslag til nye vedtekter og de gamle vedtektene følger vedlagt i brevet. Kontrollutvalgan IS er sekretariat for Kontrollutvalgene i 9 kommuner i Øst-Finnmark, samt Finnmark fylkeskommune. Det er en interkommunal virksomhet opprettet med hjemmel i kommunelovens 27 som lyder: 1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd. 2. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: a. styrets sammensetning og hvordan det utpekes, b. området for styrets virksomhet, c. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, d. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, e. uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. 3. Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, Side 33

34 Sak 52/10 men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn. Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette. De gamle vedtektene er utarbeidet etter lovens minimum. Jeg antar at styret nå har foreslått nye og mer omfattende vedtekter fordi det har vært behov for å presisere og dokumentere innarbeidet praksis. Jeg har ingen innvendinger til forslaget. Side 34 av 98

35 Side 35 av 98 Sak 52/10

36 Side 36 av 98 Sak 52/10

37 Side 37 av 98 Sak 52/10

38 Side 38 av 98 Sak 52/10

39 Side 39 av 98 Sak 52/10

40 Side 40 av 98 Sak 52/10

41 Sak 53/10 SAMKOMMUNEMODELLEN - HØRING Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/533 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Båtsfjord kommune stiller seg positiv til departementets forslag om samkommune. Vi legger avgjørende vekt på at samkommune er en fleksibel modell som åpner for både begrenset og utvidet samarbeid, alt etter hva de samarbeidende kommunene finner formålstjenelig, samt at samarbeid i en samkommune er frivillig. Vi støtter også departementets forslag om at det ikke bør åpnes for samkommuner der fylkeskommuner og kommuner er deltakere, at det ikke skal stilles særlige krav til en kommunes vedtak om å delta i en samkommune og at samkommuner ikke kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper og lignende. Innstilling: Båtsfjord kommune stiller seg positiv til departementets forslag om samkommune. Vi legger avgjørende vekt på at samkommune er en fleksibel modell som åpner for både begrenset og utvidet samarbeid, alt etter hva de samarbeidende kommunene finner formålstjenelig, samt at samarbeid i en samkommune er frivillig. Vi støtter også departementets forslag om at det ikke bør åpnes for samkommuner der fylkeskommuner og kommuner er deltakere, at det ikke skal stilles særlige krav til en kommunes vedtak om å delta i en samkommune og at samkommuner ikke kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper og lignende. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 47/10 Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Båtsfjord kommune stiller seg positiv til departementets forslag om samkommune. Vi legger avgjørende vekt på at samkommune er en fleksibel modell som åpner for både begrenset og utvidet samarbeid, alt etter hva de samarbeidende kommunene finner formålstjenelig, samt at samarbeid i en samkommune er frivillig. Vi støtter også departementets forslag om at det ikke bør åpnes for samkommuner der fylkeskommuner og kommuner er deltakere, at det ikke skal stilles særlige krav til en kommunes vedtak om å delta i en samkommune og at samkommuner ikke kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper og lignende. Side 41

42 Sak 53/10 Saksutredning: På kommunestyremøtet i juni ble høringsbrev angående samkommune referert. Nå er høringsfristen utsatt fra 2. august til 1. oktober. Dette har gjort det mulig for administrasjonen å forberede saken og gitt kommunepolitikerne i Båtsfjord bedre tid til å sette seg inn i saken. Kommunaldepartementet har sendt ut følgende høringsbrev: Vedlagt følger høringsnotat med forslag til mulige endringer i kommuneloven. Vi ber om at høringsuttalelsene er departementet i hende senest 2. august Oppdatert 14. juni 2010: Departementet har på bakgrunn av henvendelser om utsatt høringsfrist, vedtatt å utsette fristen til 1. oktober I dette høringsnotatet beskrives en ny mulig modell for interkommunalt samarbeid i form av en samkommune. Samkommunemodellen er tiltenkt interkommunale samarbeid mellom flere kommuner, om et bredt spekter av oppgaver/tjenester innenfor kommunenes lovpålagte oppgaver. Samkommunemodellen har tidligere vært på høring sammen med forslag til lovfesting av vertskommunemodellen (2005). Forslag til lovfesting av vertskommunemodellen ble fremmet i Ot.prp. nr. 95 ( ). Departementet fulgte i samme dokument ikke opp forslaget om å lovfeste en samkommunemodell. Hovedbegrunnelsen for dette var at departementet, etter en samlet vurdering, mente at det var grunn til å vinne noe mer erfaring med samkommunemodellen før en slik samarbeidsform eventuelt ble lovfestet. Det har skjedd mye i perioden etter at forslag til samkommunemodell første gang ble sendt på høring. Kommunene befinner seg nå i annen situasjon med hensyn til oppgaver, jf. her spesielt samhandlingsreformen, enn for noen få år tilbake. Mange kommuner ser behov for å samarbeide på stadig flere områder. Dessuten er samkommunemodellen videreutviklet og endret på flere punkter i forhold til den som ble hørt i Det er derfor viktig at kommunene får anledning til å være med å påvirke modellen ved at det gjennomføres en ny høring. I dette høringsforslaget er det noen særlige punkter departementet er opptatt av at høringsinstansene skal gi sitt syn på. Dette er følgende punkter: Punkt 3.7 der det drøftes om det bør åpne for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere Punkt 3.8 der det drøftes om det bør stilles et særlig krav til kommunenes vedtak om å delta i en samkommune Punkt der det drøftes om det bør åpnes for at en samkommune kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper mv. Vi ber om at adressatene forelegger høringsnotatet for organisasjoner og organer på sitt område som ikke er oppført i adresselisten, men som bør gis anledning til å uttale seg. Side 42 av 98

43 Sak 53/10 Selve høringsdokumentetet er et omfattende dokument på over 100 sider. Det kan leses på følgende link på internett: g.pdf Følgende fra høringsnotatets kap. 3.2 gir en god oversikt hva en samkommune er: Samkommunemodellen kan oppsummeres slik: En frivillig samarbeidsmodell som bygger på avtale mellom deltakerkommunene. Samkommunen er et nytt felles interkommunalt forvaltningsorgan som får sin myndighet overført fra deltakerkommunene. Samkommunen er en egen juridisk person. Samkommunen har et felles overordnet styringsorgan (samkommunestyret) valgt av og blant kommunestyrene i deltakerkommunene (minimum tre fra hver kommune). Samkommunen kan opprette underliggende organer. Samkommunen skal ha egen administrasjonssjef og egne ansatte. Samkommunen er indirekte finansiert av deltakerkommunene. Deltakerkommunene hefter proratarisk for sin andel av samkommunensforpliktelser. Det er ingen begrensninger på hva de samarbeidende kommune i en samkommune kan overføre til samkommunen. Modellen gir følgelig muligheter for utstrakt samarbeid. Det foregår for tiden en debatt om samkommunemodellen, bl.a. i Kommunal rapport. Motstanderne av modellen påpeker at modellen kan redusere innbyggernes demokratiske påvirkning gjennom direkte valg da samkommunestyret er et indirekte valgt organ. Dog skal det bestå kun av direkte valgte kommunestyremedlemmer fra de samarbeidende kommunene. Jeg gjør oppmerksom på at departementet har bedt høringsinstansene om å ta særlig stilling til følgende spørsmål knyttet til samkommunemodellen: I dette høringsforslaget er det noen særlige punkter departementet er opptatt av at høringsinstansene skal gi sitt syn på. Dette er følgende punkter: Punkt 3.7 der det drøftes om det bør åpne for samkommuner der både kommuner og fylkeskommuner er deltakere Side 43 av 98

44 Sak 53/10 Punkt 3.8 der det drøftes om det bør stilles et særlig krav til kommunenes vedtak om å delta i en samkommune Punkt der det drøftes om det bør åpnes for at en samkommune kan eie aksjeselskaper, interkommunale selskaper mv. Departementets forslag legger opp til negativt svar på alle disse tre spørsmålene. Saksbehandler mener at de mulighetene som samkommunemodellen åpner for når det gjelder kommunalt samarbeid er positive. Det er også en fleksibel modell som åpner for både begrenset og utvidet samarbeid, alt etter hva de samarbeidende kommunene finner formålstjenelig. Samarbeid i en samkommune er frivillig. Jeg ser derfor ingen tungtveiende argumenter som tilsier at kommuneloven ikke skal åpne for interkommunalt samarbeid etter samkommunemodellen. Side 44 av 98

45 Sak 54/10 REVIDERING AV LØNNSPOLITISK PLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Tove Godtvassli Arkiv: 515 Arkivsaksnr.: 09/874 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/10 Administrasjonsstyret /10 Kommunestyret /10 Administrasjonsstyret /10 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Rådmannens forslag til reviderte lønnspolitiske retningslinjer vedtas. Innstilling: Båtsfjord Arbeiderparti sitt endringsforslag fra møte i ADU vedtatt. Behandling/vedtak i Administrasjonsstyret den sak 1/10 Behandling: Endringsforslag fra AP v/geir Knutsen og Fagforbundets innspill pkt. 3.2 og 3.4 Følgende punkter/setninger/avsnitt tas inn i rådmannens forslag fra gjeldende lønnspolitisk plan: Kap. 1 Overordnede mål og prinsipper 1.1: Hovedmål Tre siste underpunkter tas inn igjen. Kap. 3 Objektive lokale kriterier 3.1: Lokale bestemmelser som gjelder fortløpende Etter minimum 16 år i stilling i Båtsfjord kommune med en stillingsstørrelse stor nok til å ha vært meldt inn i pensjonskasse, får ansatte som ikke kan få høgskoletillegg kr. 6000,- i tillegg pr. år. (viser til 3.2 b) Kap. 4 Bruk av andre objektive kriterier 4.2: Rekruttere og beholde HTA har særskilte bestemmelser om lokale lønnstillegg som virkemiddel for å rekruttere og beholde, se kap , 5.3 og 3.4. Disse forhandlingshjemlene støtter opp under det faktum at arbeidsgiver i en del tilfeller må tenke markedslønn for å få tilsatt kvalifisert personale. Båtsfjord kommune tar sikte på følgende retningslinjer i denne sammenheng: Ved helt spesielle tillegg til enkeltpersoner forhandles det etter kommunal HTA kap Personer i stillinger med behov for særskilt spisskompetanse kan i særlige tilfeller lønnes høyere enn nærmeste leder. Følgende punkter/setninger/avsnitt fjernes. Kap. 1 Overordnede mål og prinsipper Side 45

46 Sak 54/10 1.3: Overordnede prinsipper for lokal lønnsdannelse i Båtsfjord kommune. - Øverste del av pyramiden slettes. Kap. 4 Bruk av subjektive kriterier - Fjernes Innsats og resultater. Kap. 3 Objektive lokale kriterier 3.6: Siste setning fjernes. Bruk av stillingsvurderingssystemet er ett virkemiddel som er tatt i bruk for å fremme likestilling mellom kjønnene ved lønnsfastsetting. 3.2: Dette punktet strykes! Ved videre/etterutdanning og oppnådd ansiennitet, skal man ved krav fra organisasjonene få berettiget opprykk. Evt. kan man gå med på å forhandle en gang pr. år, med tilbakevirkende kraft? (Man kan risikere at personer på kontrakter, som for eksempel tar videreutdanning, også begynner i ny kontrakt får tillegg for videreutdanning når vedk. begynner i ny kontrakt.) Mens fast ansatte må vente opptil to år før man stiger i lønn etter endt videreutdanning. 3.4: Tilsatte som lønnes i kap. 5 skal ikke ha dårligere lønnsutvikling enn øvrige ansatt i kommunen osv. (samme som ansatt i kap. 3) Endringsforslag fra H, SP v/anne Grethe Strandheim: Rådmannens forslag med endring av pkt. 3.6: Bruk av stillingsvurderingssystemet er ett virkemiddel som er tatt i bruk for å fremme likestilling mellom kjønnene ved lønnsfastsetting.fjernes! Avstemming: Rådmannens innstilling: 0 stemmer Rådmannens innstilling med endringsforslag fra AP og Fagforbundet settes opp mot H og SP sitt forslag. Rådmannens innstilling med endringsforslag fra AP og Fagforbundet : 4 mot 3 stemmer vedtatt. Vedtak: Rådmannens forslag med endringsforslag fra AP og Fagforbundet til reviderte lønnspolitiske retningslinjer vedtas. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 3/10 Behandling: Forslag fra SP v/andor Sund: Saken utsettes. Avstemming: Forslag fra SP vedtatt 9 mot 6 stemmer. Side 46 av 98

47 Sak 54/10 Vedtak: Saken utsettes. Behandling/vedtak i Administrasjonsstyret den sak 17/10 Behandling: Båtsfjord Arbeiderparti opprettholder sitt endringsforslag fra møte i ADU Høyre støtter rådmannens innstilling. Avstmming: Endringsforslag fra BAP settes opp mot rådmannens innstilling. Endringsforslag fra BAP vedtatt 4 mot 3 stemmer. Vedtak: Båtsfjord Arbeiderparti sitt endringsforslag fra møte i ADU vedtatt. Saksutredning Generell del: Vedlagt følger utkast til reviderte lønnspolitiske retningslinjer for Båtsfjord kommune. Til orientering følger også nåværende retningslinjer. Saken ble utsatt tidligere i år i Kommunestyret. Signalene var at dokumentet var altfor detaljert og komplisert. Det vedlagte reviderte utkastet er kraftig forenklet. Alle detaljerte bestemmelser er samlet i et eget vedlegg ment som oppslagsverk for nåværende status. Det er ikke meningen at politikerne skal ta stilling til innholdet i vedlegget. I selve retningslinjene er de prinsipielle spørsmålene tatt med for å få en avklaring på disse. Vedlagt følger høringsuttalelser fra organisasjonene fra forrige runde. Jeg ser ingen grunn til en ny høringsrunde nå da det administrasjon og organisasjoner er uenige om er det samme som sist. Det er særlig følgende som organisasjonene (Fagforbundet, Utdanningsforbundet og NSF) samstemt ønsker å endre i forhold til utkastet: - Innsats og prestasjoner skal ikke brukes som kriterrium for lønnsfastsettelse - Lokale tillegg for utdanning og ansiennitet skal ikke isoleres til tidspunkt for lokale pottforhandlinger etter kap. 4, men også gis fortløpende Økonomiske konsekvenser: Dersom lokale tillegg for utdanning og ansienitet skal gis fortløpende mellom forhandlingene vil dette øke kommunens lønnsutvikling. Hvor mye er usikkert. Side 47 av 98

48 Sak 55/10 VEDTEKTER FOR BÅTSFJORD KOMMUNES BUTIKK FOND Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 10/485 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Omstillingsstyrets forslag til vedtekter for butikkfond vedtas. Innstilling: Omstillingsstyrets forslag til vedtekter for butikkfond vedtas. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 30/10 Behandling: Tilleggsforslag fra BAP v/geir Knutsen: 1. Lånet er rentefritt 2. Ingen lån kommer til utbetaling før den øvrige finansiering er i orden. Avstemming: Innstilling med tilleggsforslag fra BAP enstemmig vedtatt. Vedtak: Omstillingsstyrets forslag til vedtekter for butikkfond med tilleggsforslag fra BAP vedtas. Saksutredning: I vedtatt handlingsplan 2010 for omstillingsarbeidet i Båtsfjord kommune står det følgende om handelsstanden, som for øvrig er nytt satsingsområde i 2010: Handelsstanden Resultatmål (2010): Etablere minst 1 ny butikk i Havnegata/Hindberggata Delmål: Øke kompetansen hos de enkelte butikkene gjennom kurs og opplæring med fokus på markedsføring og salg. Øke engasjementet til butikkeierne ved å støtte tiltak som bidrar til dette. Strategi: Opplyse og informere om mulighetene gjennom omstillingsarbeidet samt være med på å finansiere tiltak. Side 48

49 Sak 55/10 Tiltak/prosjekter: Kompetanseheving Mål Få bedriftseierne til å satse mer på markedsføring/salg Arbeidsmål Delfinansiere salgs-/markedskurs for butikkene i Båtsfjord. Innhold Bruke Studiesenteret for å reklamere og arrangere dette. Markedsfokus Mål Øke fokus på marked innen handelsnæring Arbeidsmål Gjennomføre en konferanse med fokus på Marked Innhold Kan også kombineres med de andre satsingsområdene Nyetableringer Mål Få til nyetablering i Båtsfjord Arbeidsmål Være med å finansiere forstudie og forprosjekt. Innhold Butikkfond Mål Arbeidsmål Innhold Opplyse og informere om mulighetene gjennom omstillingsarbeidet Etablere et fond spesielt for butikker i Båtsfjord. Fondet skal gjøre butikkene i stand til å utvide sin virksomhet med fokus på utvidelse av marked og salg. Omstillingsstyret utarbeider vedtekter og forvaltningsregime for fondet. Et viktig nytt virkemiddel under dette satsingsområdet er altså etableringen av et butikkfond. Butikkfondet er i all hovedsak tenkt organisert som fiskerifondet. Det er et fond som gir lån, ikke tilskudd. Maksimalt utlånsbeløp er imidlertid lavere, det betales raskere tilbake og lånet er rentefritt. Omstillingsstyret har utarbeidet vedlagte forslag til vedtekter for butikkfondet. De foreslår at Formannskapet skal være fondsstyre. Det er derfor rimelig at Formannskapet får uttale seg om forslaget til vedtekter før de vedtas endelig av Kommunestyret. Rådmannen har ingen merknader til Omstillingsstyrets forslag til vedtekter. Formannskapet har i sin innstilling ønsket å presisere følgende i vedtektene: 1. Lånet er rentefritt 2. Ingen lån kommer til utbetaling før den øvrige finansiering er i orden. Dette er innarbeidet i vedlagte forslag til vedtekter. Side 49 av 98

50 Sak 55/10 1. Formål VEDTEKTER FOR BÅTSJORD KOMMUNES BUTIKKFOND Midlene skal være tilgjengelig for handelsstanden i Båtsfjord. Omstillingsstyret har vedtatt handelsstanden som eget satsingsområde i handlingsplanen for 2010, og man håper at et butikkfond kan føre til en positiv utvikling i kommunen. 2. Kapitalgrunnlag Fondet er etablert med midler fra (omstillingsstyret) Båtsfjord kommune med NOK Bruk av fondsmidlene Midlene i fondet skal bidra til å styrke handelsstanden i Båtsfjord, og målet er at et slikt fond skal være til hjelp for både allerede etablerte bedrifter som ønsker å fornye seg, samt nye bedrifter i etableringsfasen. 4. Inntektsgrunnlag Samlet støtte fra butikkfondet skal som hovedregel ikke overstige 50 % av prosjektets kapitalbehov, med en øvre utlånsgrense på kr ,-. Dette beløpet skal betales tilbake innen 24 måneder etter utbetaling har funnet sted. Lånet er rentefritt. Ingen lån kommer til utbetaling før den øvrige finansiering er i orden. Det skal ikke tas pant i lånet, men lånetaker skal skrive under på et bindende gjeldsbrev. 5. Organisasjon og ledelse Butikkfondet skal ledes av Formannskapet. 6. Endring av vedtektene Endring av vedtektene for dette fondet skal gjøres av Kommunestyret. 7. Krav til søknaden En søknad til butikkfondet skal inneholde: Bakgrunn for søknaden o Hvem? o Hvorfor? Hva skal gjøres/ hvilken utvikling planlegges? Finansieringsplan o Dokumentasjon på annen finansiering og eventuelt ekstern finansieringsplan Midlene kan ikke nyttes til: o Direkte investeringer til drift o Å styrke bedriftens likviditet Side 50 av 98

51 Sak 56/10 ENDRING AV VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 10/621 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: I næringsfondets vedtekter 2, 3. avsnitt føyes det til: Det gis heller ikke støtte til investering i egenkapital. Innstilling: I næringsfondets vedtekter 2, 3. avsnitt føyes det til: Det gis heller ikke støtte til investering i egenkapital. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 29/10 Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: I næringsfondets vedtekter 2, 3. avsnitt føyes det til: Det gis heller ikke støtte til investering i egenkapital. Saksutredning: Formannskapet ga i sitt møte 3. juni kr ,- i tilskudd til en bedrift som søkte næringsfondet om tilskudd til egenkapital for å overta en annen bedrift. I møtet ble næringsfondets vedtekter gjennomgått for å finne ut om dette stred mot vedtektene. Vi fant da ingen klare bestemmelser i vedtektene som gjorde at en slik søknad ikke kunne innvilges. Om lag på samme tid inngikk Båtsfjord kommune avtale med Fylkeskommunen om påfyll av fond for utviklings- og nyskapingsarbeid for I denne avtalen står det bl.a.: Det er fra disse midlene næringsfondet blir tilført midler. Derfor er bestemmelsene i avtalen Side 51

52 Sak 56/10 med Fylkeskommunen styrende for hvordan næringsfondets midler kan brukes. I siste strekpunkt i avtalen går det klart fram at midlene ikke kan brukes til investering i egenkapital. Vedlagt følger nåværende vedtekter og avtalen med Fylkeskommunen. På denne bakgrunn foreslår jeg at vedtektene for næringsfondet endres/ presiseres som følger: I 2, 3. avsnitt føyes det til: Det gis heller ikke støtte til investering i egenkapital. VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Disse vedtektene er vedtatt av Båtsfjord kommunestyre GENERELT Båtsfjord kommune vedtok 23. april 2008 strategisk næringsplan (SNP) for og Omstillingsstyrets handlingsplan for Av handlingsplanens innledning framgår det at prosjekter og tiltak som faller utenfor næringsplanens tre satsingsområder vil fanges opp av bl.a. ordningen med næringsfond. Næringsfondets midler skal således være rimelig lett tilgjengelige, men støttebeløpet settes relativt lavt slik at større prosjekter henvises til andre støttetiltak. 1 HJEMMEL Båtsfjord Kommunes Næringsfond er opprettet av restmidler bevilget over statsbudsjettets kap. 551 post 60 - TILSKOT TIL FYLKESKOMMUNAR FOR REGIONAL UTVIKLING, samt en nærmere spesifisert andel av regionalutviklingsmidler fra Finnmark fylkeskommune. 2 STØTTEFORMÅL Næringsfondet skal benyttes til å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom skal prioriteres. Det kan ikke gis støtte til gjeldssanering, driftstilskudd til bedrifter eller til ordinære kommunale oppgaver. Det kan heller ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelige overføringer over statsbudsjettet. Midlene kan ikke nyttes til garantier eller til kommunal aksjetegning i private bedrifter. Det er ikke anledning til å benytte fondets midler til å tegne kommunale aksjer eller andeler i privat næringsvirksomhet. Støtte ved f.eks. nyetableringer kan i stedet gis som tilskudd. Det gis heller ikke støtte til prosjekter som mottar økonomisk støtte fra Omstillingsstyret innenfor satsingsområdene i strategisk næringsplan. Prosjekter som kan støttes av næringsfondet (listen er ikke uttømmende): -Kommunalt tiltaksarbeid: Dette kan f.eks. være regionalt samarbeid, næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter og ulike utredninger/analyser. -Grunnlagsinvesteringer. Støtte skal legge til rette for næringsutvikling. Dette kan være planlegging av Side 52 av 98

53 Sak 56/10 næringsarealer, sentrumsområder, trafikkaier osv. -Kompetanseheving: Dette kan f.eks. være dekking av utgifter til opplæringstiltak som faller innenfor bedriftens forretningsområde eller som bidrar til å utvide bedriftens forretningsområde. Det kan også være lederopplæring. Det gis ikke støtte til opplæring som må betraktes som hobbykurs eller som er en del av grunnskole eller videregående skole, herunder lærlinger. -Bedriftsutvikling. Dette kan for eksempel være etablererstipend, produktutvikling, planlegging eller markedsføring. - Investeringer i bedrifter: Dette kan f. eks. være investeringer innen: *Nyskaping *Ny virksomhet - Følgende ekstraordinære tiltak om bord i fiskefartøy: *Investeringer til føring av levende fisk *Investeringer til å ta vare på biprodukter Tilskudd til investeringer gitt fra det kommunale næringsfond er ikke unndratt skatteplikt, men må behandles i tråd med de generelle prinsipper i skattelovgivningen. Båtsfjord Kommunes næringsfond ønsker å prioritere tiltak som fører til nyetablering og nyskaping innen Båtsfjord Kommune. 3 STØTTEFORMER Støtte gis som tilskudd. 4 STØTTEVILKÅR Samlet støtte fra næringsfondet skal som hovedregel ikke overstige 50 % av et prosjekts kapitalbehov. Ved prosjekter av særlig betydning for kvinner, ungdom og ved nyetableringer kan det gis inntil 75% støtte. Som ungdom regnes de som er 25 år eller yngre. For bedriftseier eller daglig leder gjelder aldersgrense oppad til 35 år for å regnes som ungdom. Fondsstyret kan gi tilskudd som er en lavere andel. Det må da begrunnes særskilt. Dette vil særlig være aktuelt i perioder når fondets midler er nesten brukt opp. I forbindelse med tildeling av prosjektmidler gjelder følgende retningslinjer: 25 % av midlene kan utbetales ved prosjektstart 50 % av midlene utbetales ved innrapportering til Båtsfjord kommune halvveis i prosjektet Resterende midler utbetales ved sluttrapportering Dersom innvilget tilskudd ikke er benyttet innen et halvt år fra tilsagnsdato bortfaller tilsagnet. For støtteformålene kommunalt tiltaksarbeid og kommunale grunnlagsinvesteringer kan Side 53 av 98