Styret Helse Sør-Øst RHF 19. juni 2014 SAK NR SYKEHUSET I VESTFOLD HF. KONSEPT FOR TØNSBERGPROSJEKTET, MED MANDAT FOR FORPROSJEKTFASEN

Transkript

1 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. juni 2014 SAK NR SYKEHUSET I VESTFOLD HF. KONSEPT FOR TØNSBERGPROSJEKTET, MED MANDAT FOR FORPROSJEKTFASEN Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Sør-Øst RHF godkjenner at Sykehuset i Vestfold HF viderefører planene for Tønsbergprosjektet inn i en forprosjektfase, med de føringer som framgår i saken. 2. Styret legger til grunn at vurderingene fra pågående arbeid med kapasitetsvurderinger i Helse Sør-Øst blir innarbeidet. 3. For å videreutvikle gode løsninger og sikre erfaringsoverføring mellom byggeprosjektene ber styret ber om at Sykehuset i Vestfold HF deltar i samhandlingsarena mellom foretakene i foretaksgruppen i regi av Helse Sør-Øst RHF. 4. Styret ber om at føringer gitt i denne saken innarbeides i mandatet for forprosjektfasen, og at dette oversendes administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF for endelig godkjenning. 5. Basert på den foreliggende konseptfaserapporten fra Sykehuset i Vestfold HF søkes Helse- og omsorgsdepartementet om lån tilsvarende 70 % av prosjektkostnaden. Bakgrunn for søknaden er prosjektkostnaden på nåværende tidspunkt, pålydende millioner kroner (2014 kroner), inklusive utstyr og eksklusive byggelånsrenter. Samlet ramme på millioner kroner er foreløpig grunnlaget for lånesøknaden. Denne vil bli supplert med eventuelle investeringsbehov i IKT utover det som allerede er inkludert i prosjektet før lånesøknad sendes Helse- og omsorgsdepartementet. Beløpet som blir lagt til grunn for lånesøknaden blir å anse som en øvre ramme for prosjektet. Det vil i det videre arbeidet med forprosjektet bli etablert en endelig prosjektkostnad for prosjektet. Styret forutsetter samtidig at foretaket kan etablere et vesentlig innslag av egenfinansiering i prosjektet, i tråd med vedtaket i styresak Side 1 av 13

2 6. Styret tar til etterretning at prosjektet ikke ventes å gi vesentlige økonomiske gevinster, og at økonomisk bæreevne for prosjektet er basert på fremtidig produktivitetsvekst i Sykehuset i Vestfold HF. Styret finner det nødvendig at Sykehuset i Vestfold HF styrker de økonomiske resultatene i tiden frem til nybygget tas i bruk, slik at den nødvendige økonomiske tilpasningen i det alt vesentligste er oppnådd før innflytting. Hamar, 11. juni 2014 Peder Olsen administrerende direktør Side 2 av 13

3 1. Hva saken gjelder Planarbeidet for fullføring av utbyggingen av sykehuset i Tønsberg har pågått siden 6. byggetrinn ble fullført i 2006, og var sist behandlet styret i Helse Sør-Øst RHF i sak Budsjett 2013, hvor styret fattet følgende vedtak: 8. Styret godkjenner at prosjektene for nybygg for akuttpsykiatri og sengeposter ved Sykehuset i Vestfold HF i Tønsberg og Psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF i Kristiansand videreføres fra idé- til konseptfase. Det legges til grunn at begge prosjektene, ved en eventuell senere søknad om oppstart forprosjekt, fremlegger en finansieringsplan med et vesentlig innslag av egenfinansiering.. Styret i Sykehuset i Vestfold HF sluttbehandlet konseptfaserapporten, med tilleggsutredninger, i sak 023/2014 Tønsbergprosjektet Valg av konsept, med anmodning til HSØ om oppstart av forprosjekt i møte 23. mail 2014, med følgende vedtak: 1. Styret tar konseptrapporten og KSK-rapporten til etterretning. 2. Saken oversendes Helse Sør-Øst RHF for videre behandling og med anmodning om godkjenning av oppstart på forprosjektet. Styret behandlet videre i samme møte sak 028/2014 Tønsbergprosjektet Mandat for forprosjejtetet, med følgende vedtak: 1. Styret legger til grunn at forprosjektet baseres på alternativ Styret vedtar forslag til mandat for forprosjektet. 3. Saken oversendes sammen med sak 023/2014 til Helse Sør-Øst RHF for videre behandling og med anmodning om godkjenning av oppstart på forprosjektet. 4. Det legges opp til en systematisk rapportering til styret om forprosjektets framdrift. 2. Hovedpunkter og vurdering av handlingsalternativer 2.1 Bakgrunn Tønsbergprosjektet består av det 7. byggetrinnet på sykehuset i Tønsberg, som innebærer fullføring av somatikkutbyggingen i Tønsberg, samt erstatningsbygg for sykehuspsykiatrien, inklusive alderpsykiatrien, som i dag ligger på Granli. Somatikkbygget vil inneholde erstatning for dagens sengeposter i bygg A og B, og eventuelt et nytt akuttsenter. Begge disse prosjektene er i tråd med utviklingsplanen for Telemark og Vestfold sykehusområde, som ble ferdigstilt og behandlet i de respektive sykehusstyrene i sykehusområdet i juni I sak i styret i Helse Sør-Øst RHF står det: Dette prosjektets behov er godt dokumentert gjennom tilstandsanalysene for eksisterende bygg og manglende sengekapasitet i Tønsberg. Sykehuset i Vestfold vil arbeide aktivt for å optimalisere bruken av BIM i dette prosjektet, og det vil bli gjennomført i tråd med Helse Sør-Østs BIM-strategi. Dette foretaket er trolig det mest BIM-modne i foretaksgruppen, og satser på en full 5- dimensjonal modell (3D pluss framdrifts- og økonomistyring i modellen), sammen med utstrakt bruk av standardiserte løsninger og prefabrikasjon. Gjennom dette er målet å oppnå: - Forbedret kvalitet - Reduserte kostnader Side 3 av 13

4 - Redusert byggetid For Helse Sør-Øst kan Sykehuset i Vestfold HF være en testbase for å videreutvikle standardisering av løsninger og effektive gjennomføringsmodeller, basert på bl.a. erfaringer fra Prosjektet Nytt Østfoldsykehus og foretakets eget utviklingsarbeid. Dette kan være et viktig bidrag til å optimalisere planleggings- og byggeprosessene for andre store investeringer i regionen, bl.a. i Vestre Viken, Oslo og Innlandet. Under forutsetning om at prosjektet blir godkjent og prioritert, må gjennomføringen tilpasses foretaksgruppens samlede bæreevne, og foretakets muligheter til å bidra med egenfinansiering. Fra sammendraget i konseptrapporten: De konseptuelle problemstillingene omhandler erstatningsbygg for: 1. Sengepostene i bygg A og B 2. Psykiatri i K1, K2 og K3 3. Akuttmottaket i L-bygget er lite hensiktsmessig i forhold til effektiv drift, og lite fleksibelt for fremtidige endringer (elastisitet). Ved et eventuelt nytt akuttmottak følger det at dette akuttmottaket må flyttes. Prosjektutløsende faktor er todelt: 1. Den tekniske tilstanden på bygningsmassen som omfattes av byggetrinn 7 er så dårlig at det er behov for total rehabilitering av bygningene. Det er gjennomført kortsiktige utbedringer, men disse er ikke tilstrekkelige til at byggene er levedyktige som sykehusbygg i fremtiden. 2. Bygningene som omfattes i prosjektet er lite tilpasningsdyktige, og understøtter ikke hensiktsmessig og effektiv drift 2.2 Innhold og funksjoner Sykehuset i Vestfold HF har vurdert tre prinsipielle løsninger i konseptfasen: Nullalternativet Alternativ 1 - Erstatningsbygg i tråd med utviklingsplanen inklusiv løsning for alderspsykiatri Alternativ 2 - Erstatningsbygg i tråd med utviklingsplanen inklusiv akuttsenter og alderspsykiatri Nullalternativet innebærer rehabilitering av eksisterende bygg med tilleggsareal for å løse beregnet behov for kapasiteter. Kostnader knyttet til rehabilitering av bygg til dagens krav samt tilbygg for arealkompensasjon vurderes å være minst like dyrt som å bygge nytt. Alternativ 1 innebærer løsning for beregnet behov for senger og dag/poliklinisk aktivitet innenfor somatikk, akuttpsykiatri, alderspsykiatri og psykiatriske spesialpoliklinikker. Alternativ 2 innebærer nær lik løsning som alternativ 1, men med nytt akuttsenter inkludert større akutt/observasjonspost og færre normalsenger. Både alternativ 1 og 2 har skissert løsning for helikopterplass på tak på nybygget for somatikk, samt løsninger som bedrer forholdene knyttet varemottak, lager, avfallshåndtering og sengevask. For begge nybyggalternativer legges det opp til en-sengsrom og observasjonsrom på somatiske sengeområder, samt krav til gode nødvendige støtterom for den aktuelle funksjonen. Dette alternativet vil samtidig gi et redusert behov for senger på grunn av redusert antall innleggelser og liggedøgn. Dette er i utredningen beregnet til 29 senger. Side 4 av 13

5 Av konseptrapporten framgår det at alt. 2 er det anbefalte alternativet, og i saksutredningen presiseres det videre at En observasjonsenhet er vel så viktig som et akuttmottak, spesielt med tanke på akutt syke eldre og imøtekommelse av den forventede vekst i denne gruppens behov. Behovet for utredning og diagnostikk parallelt fra flere deler av spesialisthelsetjenesten er økende. Oppsummert innhold, somatikk: - Generelle standard sengeområde:176 senger - En lettpost/hotell (16 senger) - Nytt akuttsenter med: - akuttmottak med skadestue - billed- og laboratoriediagnostikk - en integrert observasjonsenhet på 30 senger. - Barne- og ungdomssenter (sengepost og dag/poliklinikk) - Nyfødtintensiv - Dag- / poliklinisk område: 37 plasser - Reservert utvidelse til Radiologi - Arealer for varemottak og sentrallager, avfallshåndtering, sentral sengevask og arkiver for bio-bank - Garderober for personale - Helikopterlandingsplass Innhold, sykehuspsykiatrien: Funksjoner: - Alderspsykiatri: døgnenhet og poliklinikk - Psykiatrisk akuttmottagelse med observasjonspost - Psykiatriske døgnenheter - ECT - Spesialpoliklinikker: - Enhet for spiseforstyrrelse - Poliklinikk ADHD - Poliklinikk Psykose - Administrasjon/ledelse - Trenings-/aktivitetsfasiliteter Sykehuspsykiatrien er dimensjonert 50 døgnplasser (inklusiv 10 skjerming), 64 poliklinikk- /samtalerom og kontorarbeidsplasser. 2.3 Arealer, investeringskostnad og framdrift: Til sammen er det oppført m² nytt sykehusareal ved sykehuset i Tønsberg siden I tillegg er det bygget et parkeringshus på m². Sykehuset har fortsatt i bruk i overkant av m² gammel bygningsmasse av varierende kvalitet. Av dette utgjør de gamle sengepostfløyene (A/B-blokken) ca m2. Sengepostfløyene A (1938) og B (1974) har tilstandsgrad på hhv. 1,6 og 1,5. Bygg B er dessuten oppført som et midlertidig bygg, og har delvis etasjeskillere av gipskassetter. Disse vil miste bæreevnen ved nedfukting i form av for eksempel vannlekkasjer eller brannslukking, og kan derfor heller ikke sprinkles. De har dessuten dårlig tilpasningsdyktighet (hhv. 1,8 og 1,7), og har for lite etasjeareal til å kunne fungere med driftseffektive sengeposter. Psykiatribyggene som skal erstattes, kommer også relativt dårlig ut, særlig når det gjelder tilpasningsdyktighet. Side 5 av 13

6 Totalt nytt areal i anbefalt alternativ er ca m² BTA. Dette fordeler seg på et psykiatribygg (bygg F) med ca m² BTA og to tilbygg til somatikken (bygg E og J) med til sammen omtrent m² BTA inklusive kulverter og forbindelser. Totalt rives det ca m 2 BTA. Hovedgrunnene til arealøkningen er økningen i brutto-/nettofaktor på grunn av mer teknisk infrastruktur og kommunikasjonsarealer, framskrivning og økte krav til funksjonell standard, herunder 1-sengsrom. I tillegg bidrar flytting av alderspsykiatrien fra Granli, og flytting av psykiatriadministrasjon fra leide lokaler til arealøkningen. Etablering av akuttsenter betyr relativt lite, siden dette motvirkes med redusert sengebehov. Alt. 2, som inkluderer akuttsenter, er bare 600 m 2 større enn alt. 1, siden arealbehovet i akuttsenteret motvirkes av lavere sengebehov i ordinære sengeposter.nåsituasjon: Etter utbygging: Side 6 av 13

7 Samlet prosjektkostnad inkl. MTU (medisinteknisk utstyr), eks. byggelånsrenter: Nullalternativet: Minst som nybygg Alt. 1: mill. kr. (bygg og MTU 74) Alt. 2: mill. kr. (bygg og MTU 136) Konseptfasen legger til grunn byggestart 2115/2016, med ferdig psykiatribygg i 2018 og ferdig somatikkbygg i 2020 Tønsbergprosjektet har som mål å bygge 50 % raskere og 10 % (nedjustert fra 15 %) billigere enn tradisjonelle byggeprosjekter. Det er derfor for somatikkbygget og psykiatribygget vurdert flere ulike byggemetoder over bakkeplan, med ulik grad av prefabrikasjon og produksjon på byggeplass. Metode 1: Tradisjonell: forutsetter høy grad av produksjon på byggeplass og standard byggetid for denne type prosjekt. Metode 2: Flatpakket og prefabrikkerte elementer/løsninger for somatikk- og psykiatribygget: forutsetter stor grad av produksjon av prefabrikkerte elementer utenfor byggeplass, slik at byggetid kuttes betydelig for byggene over bakkeplan. Metode 3: Modul/flatpakket: kun aktuelt for psykiatribygget og baserer seg på bruk av større moduler som bygges på fabrikk og løftes på plass i løpet av få uker. De tre metodene representerer ulike kostnader, og ulik byggetid: Forventet kostnad Byggetid mnd. (P50), eks. MTU Byggemetode Byggemetode Byggemetode Det er videre lagt til grunn mål om standardisering av 80 % av romtypene og industrialisering av byggeprosessen, med inntil 90 % av bygget over bakkeplan som elementer produsert utenfor byggeplass. I styresaken, og de tilhørende økonomiske analysene, har Sykehuset i Vestfold HF lagt det økonomisk mest krevende alternativet, basert på en tradisjonell byggemåte, til grunn ved beskrivelse av løsning og byggemetode, ut fra en worst case -vurdering. Samtidig er de økonomiske og framdriftsmessige målene gjennom standardisering og industrialisering forutsatt tatt med videre inn i forprosjektet, basert på utnyttelse av nye planleggingsverktøy, med digital ferdigstillelse før byggestart (VDC virtuell design og bygging). 2.4 Ekstern kvalitetssikring av konseptet (KSK) Det er et krav at sykehusprosjekter med antatt prosjektkostnad over 500 mill. kr. skal gjennomføre en ekstern kvalitetssikring av konseptvalg. Denne kvalitetssikringen ble gjennomført av Terramar, Oslo Economics og Hospitalitet på oppdrag fra Sykehuset i Vestfold HF. Hovedkonklusjonen fra kvalitetssikringen er at konseptrapporten dokumenterer behovet for ny bygningsmasse på sykehuset, og peker spesielt på dagens sengebygg bygg for A og B har kort resterende levetid, og en rehabilitering av disse bygg er beregnet å være like dyrt som å bygge nytt. Side 7 av 13

8 Det påpekes at dokumentasjonen på enkelte områder er noe mangelfull, uten at dette antakelig ville endret rangering av alternativene. Et unntak er vurderingen av effektene som følger av at det etableres et akuttsenter, både når det gjelder sengebehov, investerings- og driftskostnader samt behandlingskvalitet. Selv om alternativene beskrives som konseptuelt ulike er de i analysene ofte behandlet med like forutsetninger eller uklare løsningsbeskrivelser. En ytterligere utredning av disse forhold vil være nødvendig for å skape tilstrekkelig sikkerhet i valget mellom alternativ 1 og alternativ 2. Vi anbefaler derfor at også alternativ 1 tas med videre i forprosjektfase, inntil det er dokumentert noe grundigere hvilke effekter et akuttsenter vil gi, og det dermed er dannet et godt grunnlag for å velge mellom disse to alternativene. Det vurderes videre at usikkerhetsanalysen knyttet til kostnadsestimatet på om lag kroner 2,5 milliarder (P50, inkludert utstyr) viser for lav usikkerhet, og at prosjektets kalkyler bør videreutvikles. Endelig kostnadsramme bør derfor ikke fastsettes før etter gjennomført forprosjekt. Prosjektet har gjort konkrete vurderinger når det gjelder byggemetode (tradisjonell, flatpakket, modul). I tillegg har ulike løsninger vært vurdert gjennom mange års utredningsarbeid. Prosjektet virker derfor omfattende bearbeidet og relativt modent når det gjelder hvordan de nye bygningskropper kan arronderes i forhold til eksisterende bygningsmasse og tomt. Tønsbergprosjektet har gjennomgått flere runder med grundige vurderinger. Det at prosjektet i stor grad omhandler erstatning av til dels utrangerte bygg med nye bygg gjør at det i liten grad oppleves som kontroversielt. Dette gjør at det er mindre avgjørende at enkelte elementer i konseptrapporten er utredet mindre grundig enn det som ville være ønskelig. Det vil være mulig å arbeide videre i en forprosjektfase med de problemstillingene som per nå er underutviklet. Vi anbefaler at det arbeides videre med alternativ 2 og alternativ 1 i en forprosjektfase, og at det så raskt som mulig fremskaffes ytterligere dokumentasjon på akuttsenterets effekter for kostnader og behandlingskvalitet, slik at det blir et godt grunnlag for å velge ett av de to alternativene. 2.5 Vurdering av IKT Det er foreløpig ikke lagt inn IKT-investeringer i prosjektet ut over byggnære IKT-installasjoner. I prosjektets hovedprogram utstyr står det: Prosjektet skal ikke ha ansvar for, eller budsjettere med, innføring av nye kliniske IKT-systemer. Anskaffelse av slike systemer håndteres i linjen.) Det må imidlertid gjøres en samlet konsekvensvurdering av IKT-området, hvor også de økonomiske effekter av det regionale IKT-moderniseringsprogrammet inkluderes. Det må også vurderes om prosjektet kan utløse flyttekostnader, eller andre kostnader som kan relateres til prosjektet. 2.6 Økonomisk bærekraft Sykehuset i Vestfold HF har gjennom sin sak 023/2014 Tønsbergprosjektet Valg av konsept, med anmodning til HSØ om oppstart av forprosjekt i møte 23. mail 2014, samt i vedlegg 18 til Konseptfaserapporten, utarbeidet en redegjørelse for økonomisk bæreevne i prosjektet. Siden Sykehuset i Vestfold HF ikke har valgt endelig konsept, er den videre omtalen om økonomi basert på konseptfaserapportens alternativ 2, som inkluderer erstatningsbygg i tråd med utviklingsplanen inklusiv akuttsenter og alderspsykiatri. Dette alternativet har den høyeste byggekostnaden blant alternativene, og omtales som worst case. Byggekostnaden er 95 millioner kroner høyere for dette alternativet enn for alternativ 1. Imidlertid presenterer konseptfaserapporten Sykehuset i Vestfold HFs ambisjoner om kostnadsbesparelser og byggetid knyttet til alternative byggemetodikker: tradisjonell, flatpakket og modul/flatpakket. De Side 8 av 13

9 økonomiske kalkylene viser til at det forventes om lag 250 millioner kroner i besparelser i forventet kostnad P50 mellom tradisjonell byggemetode og flatpakket; modul/flatpakket. Helse Sør-Øst RHF deler Sykehuset i Vestfold HFs forventning til reduserte byggekostnader i prosjektet. Økonomisk bæreevne er forskjellen mellom kontantstrøm fra lån (avdrag og renter) og netto driftsgevinster. Analyser på prosjektnivå skal kun inneholde investeringsutgifter og driftsøkonomiske konsekvenser som er direkte knyttet til investeringsprosjektet. Prosjektet vil ha økonomisk bæreevne dersom summen av de fremtidige driftsgevinstene er tilstrekkelig til å dekke det totale investeringsbeløpet og rente på investeringsbeløpet. Denne tilnærmingen vil gi et grunnlag for å vurdere prosjektets driftsøkonomiske konsekvenser opp mot totalinvesteringen uavhengig av om prosjektet finansieres med fremmedkapital (lån), egne oppsparte midler eller oppnådde positive resultater. Det gjennomføres videre analyser av økonomisk bæreevne på helseforetaksnivå. I disse analysene inkluderes helseforetakets egenfinansiering av prosjektet, driftsøkonomi på virksomhet som ikke er omfattet av investeringsprosjektet og eventuelle andre økonomiske forhold som påvirker helseforetakets totaløkonomi. Det kan være økonomisk bæreevne på helseforetaksnivå selv om det ikke er økonomisk bæreevne på prosjektnivå. Beregningene som Sykehuset i Vestfold HF har gjennomført er på bakgrunn av en foreløpig finansieringsplan som baserer seg på at prosjektets totalkostnad finansieres med 70 % rentebærende regionale lån, samt 30 % lånt/tilbakebetalt konsernfordring fra Helse Sør-Øst RHF. Basert på dette viser beregningene at prosjektet isolert ikke har økonomisk bæreevne. Sykehuset i Vestfold HF baserer denne konklusjonen på blant annet at på innflytningstidspunktet gir prosjektet som sådan, ikke noen mulighet for en mer effektiv drift. Kvalitetsøkningen i pasientbehandlingen - for eksempel gjennom bruken av flere enerom - vurderes å gi like stor økning i kostnader som besparingene gjennom mer effektive løsninger i dagens gamle bygg gir. Det er også gjort beregninger for økonomisk bæreevne for helseforetaket. Her har Sykehuset i Vestfold HF omtalt at Foretakets bærekraft forutsetter en oppbygging av resultatbuffer i årene før prosjektets ferdigstillelse slik at deler av den økte belastningen som kommer når byggene tas i bruk, dekkes av dette. Sykehuset i Vestfold HF har i beregningene innarbeidet hovedsakelig to drivere for å oppnå positiv økonomisk bæreevne på helseforetaksnivå: økt aktivitet uten bemanningsøkning, oppbygging av en resultatbuffer i årene før prosjektet ferdigstilles, gjennom generell effektivisering i foretakets driftsøkonomi. Tabell fra styresak 023/2014 Tønsbergprosjektet i Sykehuset Vestfold HF: Side 9 av 13

10 Sykehuset i Vestfold HF har innkalkulert med en positiv likviditetseffekt på 27,7 millioner kroner i 2019, økende til 49,5 millioner kroner i 2025 og påfølgende år. Egne overordnede prosjektanalyser utført av Helse Sør-Øst RHF indikerer at investeringen i den kalkulerte størrelsesorden medfører et krav til økonomisk effekter tilsvarende 125 millioner kroner årlig over en gjennomsnittlig økonomisk levetid for prosjektet på 27 år. Basert på hvilke gevinster Sykehuset i Vestfold HF beregner, vil gjennomføring av prosjektet medføre en betydelig belastning på sykehusøkonomien. Sykehuset i Vestfold HFs utgifter til renter og avdrag vil være større enn netto driftsgevinster frem flere år etter ferdigstillelse av investeringsprosjektet. Dette utløser et finansieringsbehov som vil påføre Sykehuset i Vestfold HF ytterligere rentebelastning. Helse Sør-Øst RHF må reservere nødvendig likviditet for å kunne håndtere dette finansieringsbehovet. Sykehuset i Vestfold HF legger i sin styresak 023/2014 Tønsbergprosjektet vekt på at Helse Sør-Øst RHF aksepterer eller håndterer de økonomiske utfordringene, samt at det vises til at den årlige effektiviseringen som har forekommet de senere år i Sykehuset i Vestfold HF: Det er en av forutsetninger for prosjektet at HSØ i de årlige budsjettildelinger aksepterer eller håndterer de økonomiske utfordringene for SiV som dette innebærer, i tråd med forutsetningene for deres kapitalinntektsmodell jfr. styresak i HSØ Med de forbeholdt som er nevnt over, vurderer direktøren at SiV har bærekraft for Tønsbergprosjektet. Det vises i denne sammenheng til at den årlige effektiviseringen SiV har gjennomført de siste årene. Prosjektet forutsetter en generell forbedring i foretakets driftsøkonomi i perioden 2016 til 2026 (med effekt videre framover) på 115 mill kr. Det utgjør en årlig forbedring på drøye 10 mill kr eller en kvart prosent, noe som er lavere enn den årlige ambisjonen foretaket har for omstilling. Risikoen er knyttet til hvilke ytterligere økonomisk utfordringer SiV får i denne perioden som følge av for eksempel endringer i inntektsmodellene Det er usikkerhet til flere av forutsetningene som inngår i analysen av den økonomiske bæreevnen. Det er foretatt sensitivitetsanalyser som viser at relativt små endringer i sentrale forutsetninger knyttet til å oppnå nødvendige driftsøkonomiske resultater vil kunne få betydelig utslag på økonomisk bæreevne. Konseptfaserapporten og Sykehuset i Vestfold HFs styresak viser til at prosjektet ikke ventes å gi vesentlige økonomiske gevinster, og at økonomisk bæreevne for prosjektet funderes på fremtidig produktivitetsvekst i Sykehuset i Vestfold HF. En slik tilnærming innebærer at det foreligger en viss risiko knyttet til den økonomiske bæreevnen, da historiske resultater ikke er noen garanti for fremtidig utvikling. Som et tiltak for å redusere denne risikoen vurderer Helse Sør-Øst RHF det dit hen at det er nødvendig at Sykehuset i Vestfold HF styrker de økonomiske resultatene i tiden frem til igangsetting av prosjektet, slik at den nødvendige økonomiske tilpasningen i det alt vesentligste er oppnådd før innflytting i ferdigstilt bygningsmasse. I vedtakspunkt 5 til styresak BUDSJETT 2014, ble det vedtatt at For helseforetak med større byggeprosjekter vil det gjøres særskilte vurderinger av behov for inntektsstøtte samt aksept for resultatmessig underskudd. Dette vedtaket innebærer at det for et prosjekts tidligfaseplanlegging ikke er anledning til å underbygge bærekraft i prosjektet med særskilt regional inntektsstøtte. Imidlertid vil det på et senere tidspunkt kunne gis slik støttet i forbindelse med de årlige budsjettarbeidene, i de tilfeller hvor gevinstrealiseringen viser seg å ikke oppnås tidsnok i henhold til opprinnelig tidsplan. Side 10 av 13

11 Helseforetak og byggeprosjekter med bæreevne vil i de fleste tilfeller måtte påregne negative resultater de første driftsårene etter at et nybygg er tatt i bruk. Dette skyldes hovedsakelig at renter og avskrivninger er større enn positive resultateffekter i drift som følge av investeringen (dvs gevinster korrigert for oppstartskostnader med mer). Dette kan i utgangspunktet håndteres gjennom de årlige resultatkravene som fastsettes for helseforetaket. Som analysene i konseptrapporten viser, medfører avdrag og renter at også likviditetsutviklingen i de fleste tilfeller blir negativ. En eventuell vurdering av behov for midlertidig ekstraordinær inntektsstøtte vil måtte skje i nær dialog mellom Sykehuset i Vestfold HF og Helse Sør-Øst RHF, og besluttes for det enkelte budsjettår. Ved vurdering av prosjektet og helseforetakets bæreevne skal det imidlertid ikke planlegges med slik inntektsstøtte. 2.7 Mandat for forprosjektfasen Sykehuset i Vestfold HF har lagt følgende mål, rammet og krav til grunn for forprosjektfasen: Målsettinger: Prosjektets målsetningshierarki er beskrevet i konseptrapporten og legges til grunn i forprosjektet. Prosjektets resultatmål er: 1. Tønsbergprosjektet skal realiseres til en kostnad som er 10 % lavere enn det som er gjennomsnittet for tilsvarende byggeprosjekter 2. Tønsbergprosjektet skal oppføres 50 % raskere enn det som er gjennomsnittet for tilsvarende byggeprosjekter (fra etablerte konstruksjoner i grunn). 3. Bedre kvalitet - ingen byggefeil 4. Tønsbergprosjektet skal realiseres med innhold og kvalitet som er minst like god som sammenlignbare sykehus Prosess- og byggtekniske målsettinger: Prosjektet skal ha fokus på levetidskostnader (LCC) ved valg av løsninger. Prosjektet skal prosjekteres ferdig - før byggingen starter. Prosjektet skal benytte nye arbeidsprosesser tilpasset ny teknologi for optimal gjennomføring av byggeprosjektet. Bygget skal ha stor grad av fleksibilitet, generalitet og elastisitet Prosjektet bør følge metodikken for å oppnå miljøkravene som stilles til nivå Exellence ihht BREEAM NOR. Rammebetingelser: Prosjektets resultatmål (tid, kost, kvalitet) krever at forprosjektet videreutvikler og detaljerer anbefalt løsningen fra konseptfasen. Forprosjektet skal gi økt sikkerhet for omfang, byggemetode og investeringskostnadene. Konseptfasens forventede byggekostnad P50 er basert på tradisjonell byggemetode. Anbefalt alternativ fra konseptfasen ga følgende resultat: - Forventet byggekostnad P50 inkl utstyr inkl mva: MNOK, pris jan Byggestart 2015/2016, ferdig psykiatribygg 2018 og ferdig somatikkbygg Side 11 av 13

12 Krav til forprosjektfasen: Beslutningsgrunnlag som er godt nok for å passere beslutningspunkt B4 Prosjektet skal imøtekomme sørge for-ansvaret Prosjektet må ligge innenfor SiVs og HSØs økonomisk handlingsrom. Prosjektet skal oppføres innenfor reguleringsplanens bestemmelser Prosjektet skal gjennomføres som et komplett åpenbim-prosjekt, ihht HSØs BIM-strategi og påfølgende Joint Statement, i alle byggets faser. HSØ skal sikres alle rettigheter til prosjektert/utarbeidet materiale. Mandatet for forprosjektfasen bygger på konseptrapporten, hvor alternativ 2, med nytt akuttsenter, anbefales som videre konsept for sykehuset i Vestfold. 2.8 Andre forhold Det besluttet å etablere et felleseid interregionalt helseforetak for planlegging og bygging av sykehus, hvor erfaringsoverføring mellom sykehusprosjektene i Norge er et sentralt element. Samtidig er standardisering og gjenbruk av gode løsninger viktig for mer effektive og gode helsebygg. Disse aspektene vil måtte ha betydning for det videre planleggingsarbeidet. 3. Administrerende direktørs anbefaling Administrerende direktør mener at styresak 023/2014 og 028/2014 i Sykehuset i Vestfold, sammen med konseptrapporten og kvalitetssikringen av denne, gir et godt underlag for å kunne ta standpunkt til videreføring av Tønsberg til forprosjekt. Administrerende direktør har også merket seg den at eksterne kvalitetssikringen av prosjektet omtaler det som relativt modent og omfattende bearbeidet. I det vedtatte mandatet for forprosjektfasen forutsetter styret i Sykehuset Vestfold HFat alt. 2 lagt til grunn, selv om den eksterne kvalitetssikringen imidlertid anbefaler at både alternativ 1 og 2 tas med videre i forprosjektfasen. Denne beslutningen er knyttet til ønsket om å oppnå mer effektive behandlingslinjer, og administrerende direktør mener det er riktig å legge denne vurderingen til grunn for den videre prosessen. Forprosjektet skal utrede ulike byggemetoder som kan ha betydning for både investeringskostnad og gjennomføringstid. Sykehuset i Vestfold HF har i flere prosjekter vist seg som en ledende byggeier når det gjelder å ta i bruk nye planleggings- og styringsverktøy i byggeprosesser, og i utvikling av industrialiserte byggemetoder. Administrerende direktør har derfor forventninger til at dette vil kunne bidra til reduserte byggekostnader og kortere byggetider, i tråd med mandatets resultatmål. Administrerende direktør er imidlertid inneforstått at slike ambisiøse mål også må følges opp i markedet generelt for at dette skal lykkes i Sykehuset i Vestfold HF. Dette er en gradvis utvikling, der de ulike markedsaktørene, både på byggherresiden og innen planlegging og bygging må trekke i samme retning for å lykkes. Side 12 av 13

13 Helse Sør-Øst RHF arbeider aktivt med å systematisere erfaringer mellom sykehusprosjektene i regionen, og har som mål å ivareta og videreutvikle standardiserte løsninger gjennom objektkataloger, standardromskataloger og funksjonelle løsninger for øvrig. Med basis i Prosjekt nytt østfoldsykehus og det arbeidet Sykehuset i Vestfold HF selv har gjort, kan dette videreutvikles inn mot flere prosjekter, som i prosjektene Vestre Viken HF, Oslo universitetssykehus HF og senere i Sykehuset Innlandet HF. Det forusettes derfor at Sykehuset i Vestfold HF gjennom Tønsbergprosjektet bidrar til dette, blant annet gjennom å avsette nødvendige ressurser til samarbeid og utvikling av løsninger for mer effektive og gode helsebygg. Dette samarbeidet må også sees i et nasjonalt perspektiv, og tas hensyn til ved videre oppbyggingen av prosjektorganisasjonen. Det må legges til grunn at oppbemanning av prosjektorganisasjonen kan skje gjennom det nasjonale helseforetaket for planlegging og bygging av sykehus. Administrerende direktør legger til grunn analysen av økonomisk bæreevne slik den foreligger fra Sykehuset i Vestfold HF. Det må i forprosjektfasen gjennomføres fornyet, og mer detaljert gjennomgang av forutsetningene som ligger til grunn for de økonomiske analysene, herunder blant annet investeringsnivået inklusive IKT-investeringer og forventede netto driftsøkonomiske gevinster. Beløpet som blir lagt til grunn for lånesøknaden blir å anse som en øvre ramme for prosjektet. Administrerende direktør legger videre til grunn at Sykehuset i Vestfold HF, i tråd med styrevedtaket i Helse Sør-Øst RHF i sak , kan etablere et vesentlig innslag av egenfinansiering. Trykte vedlegg: Styresak 023/2014 i Sykehuset i Vestfold HF - Tønsbergprosjektet Valg av konsept, med anmodning til HSØ om oppstart av forprosjekt, Protokoll med vedtak Styresak 028/2014 i Sykehuset i Vestfold HF - Tønsbergprosjektet Mandat for forprosjektet med protokoll. Utrykte vedlegg: Konseptrapport Tønsbergprosjektet, dat Kvalitetssikring (KSK) av Tønsbergprosjektet konseptfase, v. 0.9, dat Side 13 av 13