Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014"

Transkript

1 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

2 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures litt metode, internasjonalt perspektiv les selv 2. Tønnesen m. fl.: Befolkningsframskrivinger , Økonomisk analyse 4/2014, side NB 4 artikler. Nye lenker, se pensumlisten på emnesiden SSB-befolkningsprognose for Norge, inkl. innvandrerbefolkningen 3. Foss: Stokastiske befolkningsprognoser for Norge prognoseresultater i form av sannsynlighetsfordelinger (stokastisk = tilfeldig) 4. Forelesningsnotat befolkningsprognose (legges ut på emnesiden) 2

3 SSB-prognose Befolkning fordelt etter kjønn og alder, fram til 2100 nasjonalt og fram til 2040 for fylker og kommuner Befolkning fordelt etter innvandrerstatus, kjønn, og alder fram til 2100 Se også oppsummering og prognoseresultater i Statistikkbanken på (ikke pensum)

4 Trenger forutsetninger om framtidig Fruktbarhet Dødelighet Inn- og utvandring Innenlands flytting Analyse og tolkning av historisk utvikling (f. eks. SFT, e 0, utvandring) forlenge trenden mot 2040/2100 Historisk utvikling: les sammen med Brunborg & Tønnesen «Befolkningsutviklingen» (B&T) Økonomisk modell for innvandring anta at modellen også gjelder framtiden, og anslå framtidig nivå på forklarende faktorer

5 Begreper (NB B&T s. 12) Innvandrer: person bosatt i Norge, født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre Innvandrerbefolkningen: alle innvandrere NB innvandrere (bestandstall) vs innvandring (strøm)! Norskfødt med innvandrerforeldre: født og bosatt i Norge med to foreldre som defineres som innvandrere Innvandringsgrunn: familiegjenforening, asyl/flukt, arbeid, utdanning. Registreres kun for de som trenger oppholdstillatelse ikke for nordiske statsborgere.

6 Begreper (forts.) Innvandrere og deres norskfødte barn er gruppert etter eget eller mors fødeland. Se boksene s. 39, s. 52 Tre landgrupper 1. Vesteuropeiske land, USA, Canada, Australia, New Zealand 2. Øst-europeiske EU-land 3. Resten av verden: Øst-Europa ellers, Afrika, Asia (inkl. Tyrkia), Latin-Amerika, Oseania ellers 6

7 Prognoseresultater (s ) Sterk vekst (folketall, # innvandrere) Videreføring av utviklingen siden ca 2000, se B&T s. 3 Sterk aldring Har pågått lenge (med et unntak rundt ) NB Alle bestandstallene pr. 1. januar

8 Folkemengde Økning fra 5,1 mill. i 2014 mot 5,2-14 mill. i 2100 betydelig usikkerhet på lang sikt MMMM er SSBs beste anslag: passerer 6 millioner om 17 år, i 2031 MMMM = middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting, middels innvandring. HHMH = høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting, høy innvandring, etc. Se tekstboks s. 31

9 Høyere befolkningsvekst enn i EU Høy vekst i Norge p.g.a. høy innvandring etter 2004 fra Østeuropa Fortsetter også etter 2014 (men på et lavere nivå) Norge: antatt høyere fruktbarhet og høyere levealder enn EU 9

10 Sterk befolkningsvekst rundt storbyene 10

11 Sterk vekst i antall & andel eldre, spesielt over 70 år NB Forklaring for 3 aldersgrupper mangler i figuren

12 Avhengighetskvote («forsørgerbyrde») øker (+/- stabil fra 2035 i alternativet med svak aldring) NB Her er aldersgrensene lik 0-19, 20-64,

13 Alderspyramiden blir mer symmetrisk: mot lavere kvinneoverskudd for 70+ To forklaringer - Mange menn som innvandret Mennenes levealder nærmer seg kvinnenes 13

14 Fruktbarhet historisk Svingninger i periode-sft (fig. 1) kan delvis forklares ut ifra endringer i aldersmønsteret for aldersspesifikk fruktbarhet (fig. 3). Nedgang i periode-sft etter 1965 skyldes for en stor del utsettelse av barnefødsler Innhenting som startet rundt 1985 medfører svak økning i periode-sft Også: noen effekt av konjunktur, jfr

15 15

16 Ikke riktig å si at kvinner får flere barn For kvinner født etter 1960 er kohort-sft stabilt eller svakt fallende 16

17 Varierer med kvinnenes landbakgrunn Gruppe 1: nær det norske nivået Gruppe 2: økning i det siste p.g.a. familiegjenforening Gruppe 3: en god del høyere enn det norske, men fallende 17

18 Innvandrerkvinner (under ett, d.v.s. gruppene 1,2 og 3 til sammen) har høyere fruktbarhet enn øvrige kvinner (ca. 0,5 b/k), men det teller lite i SFT for alle kvinner Også: de nærmer seg hverandre 18

19 Fruktbarhetsforutsetninger Samlet fruktbarhetstall SFT for hvert år fram til 2100 Egne forutsetninger for kvinner fra de tre landgruppene I tillegg: kvinner uten innvandringsbakgrunn (som tilhører den øvrige befolkning) Boks s. 40 ikke pensum Utgangspunkt: teori om tilbud, etterspørsel og reguleringskostnader (Easterlin & Crimmins; jfr. ECON 1710)

20 Uklart hvordan disse tre faktorer (tilbud, etterspørsel, reguleringskostnader) kommer til å utvikle seg i framtiden, men ingen tegn til store endringer. 20

21 Forutsetninger: fortsatt generøs familiepolitikk (holder etterspørsel oppe ved å redusere kostnader) stabilt høye barnetallsnormer muligens endringer i preferanse mot noe mindre tid på barn Stor usikkerhet tre alternative baner for framtidig fruktbarhet Fra 2017: SFT = 1,6 b/k (lavt), 1,8 b/k (middels), 2,0 b/k (høyt); jfr. fig 10 21

22 Periode-SFT NB: Små endringer over tid etter 2017 også, fordi innvandrerkvinnenes fruktbarhet varierer med botid i modellen: fallende fruktbarhet når botiden øker (isolert sett). Botidsfordeling endrer seg noe over tid. Dessuten forskjellig SFT for de tre landgruppene (jfr. figur 11). SFT for øvrige kvinner er konstant (ingen botidseffekt). 22

23 Periode-SFT innvandrerkvinner Flater ut for alle de tre gruppene Effekt av familiegjenforening for gruppe 2 blir mindre Gruppe 3: SFT faller fortsatt, men svakere enn før. Stabiliserer seg på et litt høyere nivå enn for de øvrige kvinner 23

24 Dødelighet: historisk og framtidig (boksene på s. 45 ikke pensum) Fortsatt økning i levealder, ingen utflating Høy Middels Lav Menn , ,1 86,5 79, ,0 91,3 81,6 Kvinner , ,7 89,1 85, ,1 92,3 87,5 Samme dødelighetsforutsetning for innvandrerbefolkningen som for resten av befolkningen (jfr. s. 47/48) Diskuter

25 Dødelighet Forskjell i levealder mellom menn og kvinner synker ytterligere Jfr. tidligere forelesning om demografisk utvikling generelt Forskjell i e 0 : fra 3,9 år i 2013 til 1 år i 2100 i mellomalternativet Kvinners røyking en viktig faktor 25

26 Dødelighet Forventet gjenstående levetid for eldre øker også, jfr. e 60, e 70, e 80 Viktig for pensjoner (folketrygd) og for pleie og omsorg 26

27 Dødelighet / sykelighet Uklart om flere år i live også medfører flere år i god helse Tre muligheter: Komprimert sykelighet Utsatt sykelighet Forlenget sykelighet Empirisk støtte for alle tre Jfr. senere forelesning om helse. 27

28 Inn og utvandring Historisk 4 perioder (ikke i artikkelen) 1. Arbeidsinnvandring fra slutten av 1960-tallet (Tyrkia og Pakistan) 2. Innvandringsstopp i 1975 og familiegjenforening 3. Flyktninger, asylsøkere, familiegjenforening fra midten av tallet 4. Siste 10 år: arbeidsinnvandring fra 2004 (EØS, særlig Polen, men også Sverige, Tyskland, Litauen)

29 29

30 30

31 Innvandring Økonometrisk (regresjons-) modell, der økonomiske faktorer «forklarer» nivå på innvandring fra en bestemt landgruppe: - Relativ inntekt i Norge (per innbygger, kjøpekraftjustert) sammenlignet med inntekt i OECD i snitt - Arbeidsledighet i Norge og i andre land - Folketallet i senderlandene - Antall innvandrere fra samme landgruppe som allerede bor i Norge, som andel av Norges befolkning, brohode-effekt 31

32 Modellen estimert separat for innvandring fra hver av de tre landgruppene Brukt for å predikere innvandring for hver gruppe Øvrige befolkning: antatt svak økning i innvandringsnivå (fra nær 8000 i 2013 til i 2100) Mellomalternativet: petroleumsvirksomheten fases ut. Innvandring går noe ned, særlig gruppe 2. Høyalternativet: høyt nivå for relativ inntekt fram til Høy innvandring. Lavalternativet: sterkere inntektsvekst utenfor Norge enn det som antas i mellomalternativet. 32

33 Minkende petroleumsinntekter vil føre til synkende relativ inntekt i Norge. Sterkest nedgang for gruppe 3 Mindre nedgang for gruppe 1 33

34 Arbeidsledighet antas å være vedvarende lavere i Norge (3%) enn ellers (OECD 6%, Østeuropa 7%) Gruppe 3: ledighet ikke med i modellen, andre faktorer er viktigere 34

35 Resultat (hovedalternativet): norsk inntektsnivå nærmer seg OECDs (fra +50% nå til +20% mot 2100) Dermed faller innvandring fra EØS (gruppe 1 & 2). Sterkt fall for gruppe 2 fordi lav fruktbarhet (og tidligere utvandring) i disse landene medfører nedgang i folketallet og knapphet på arbeidsmarkedet 35

36 Kvalitativt samme tendens for gruppe 3 Brohodeeffekt for denne gruppen 36

37 Stor usikkerhet Mellomalternativet: på sikt ligger innvandring rundt personer per år. Stor avstand mellom alternativene H og L Fra i 2017 til rundt i

38 Utvandring: faste utvandringssannsynligheter (gitt alder, kjønn, botid, landgruppe) Utvandring mest sannsynlig for gruppe 1, minst for gruppe 3 Synker med botid (seleksjon, integrering / nettverk) NB Denne figuren er ikke med i artikkelen. 38

39 Utvandring i alt og netto-innvandring i alt Netto inn: nedgang fra i til etter 2040 (5000 L H) 39

40 Resultater for befolkningen med innvandrerbakgrunn 40

41 Innvandrere: fra (12%) i 2014 til 1,5 mill. (22%) fra 2060 (MMMM) Andel som er innvandrere synker noe etter 2060, antall og andel «etterkommere» øker kontinuerlig Stor usikkerhet, jfr. avstand mellom det høye og det lave alternativet 41

42 På sikt markant nedgang for innvandrere fra gruppe 2 (utvandring, redusert innvandring) Gruppene 1 og 3: antall bosatte innvandrere øker gjennom hele perioden, særlig sterkt de første 50 år. Gruppe 3 dominerer. 42

43 Innenlands flytting Flyttemønster som i prognoseregioner / økonomiske regioner (aggregater av kommuner) 15 bydeler i Oslo er egne prognoseregioner Deretter nedbryting til kommunenivå (unntatt storbyene) Kun 1 alternativ

44 Også: Regional fruktbarhet Regional dødelighet Regionale forskjeller i utvandring fra regionene Regional fordeling av innvandring til regionene 44

45 Foss: Stokastisk befolkningsprognose Utgangspunkt: SSBs befolkningsprognose kvantifiserer ikke prognoseusikkerhet. For eksempel: folkemengde 2060 mellom 5,7 mln (LLML) og 9,2 mln (HHMH) ; se tabell 1 i SSB-artikkel med hovedresultater. Men forventet treffsikkerhet for dette intervallet ikke spesifisert: 30%, 60%, 90%? SSBs metode rent deterministisk, basert på ulike scenarier Bruk heller en statistisk tilnærming Framtiden er usikker, men noen anslag (f. eks. 6,9 mln i 2060) er mer sannsynlige enn andre (f. eks. 12 mln i 2060) Derfor prognoseresultater i form av sannsynlighetsfordelinger 45

46 Statistisk fordeling avspeiler usikkerhet To tenkte fordelinger Sannsynligheter for ulike folketall i 2060 Sannsynligheter for ulike folketall i høy og spiss: liten usikkerhet lav og flat: stor usikkerhet folkemengde i 2060 (mln) folkemengde i 2060 (mln)

47 To typer mål som kvantifiserer usikkerhet: 1. Fordelingens standardavvik = gjennomsnittlig avvik fra gjennomsnittet (brukte 0,5 mln i figuren til venstre og 1 mln i figuren til høyre) 2. Prognoseintervall/prediksjonsintervall, f. eks. 67%, 80%, 90%, 95%, som avspeiler forventet treffsikkerhet

48 Foss brukte kohort-komponentmetoden (kun kjønn og alder, landet under ett) Hun antok en sannsynlighetsfordeling for - rater for fruktbarhet (etter mors alder) - rater for dødelighet (etter alder og kjønn) - tall for netto-innvandring (etter alder og kjønn) for alle år fram til Også: korrelasjon over tid, på tvers av alder, mellom menn og kvinner. Forventet verdi til fordelingene lik MMMM-alternativ fra SSBs 2011-framskriving Standardavvik valgt i samsvar med historisk observerte tilfeldige variasjoner for fruktbarhet, dødelighet og netto-innvandring i en rekke land i Europa Gjentatte (3000) simuleringer av kohort-komponentmodellen 48

49 Folkemengde totalt: 90% intervallet mer eller mindre sammenfallende med SSB s framskriving (HHMH og LLML) Røde linjer: HHMH og LLML alternativer fra SSBs framskriving fra

50 50

51 Fra rundt 2040: De røde kurvene (LLML og HHMH i SSBs befolkningsprognose) underestimerer usikkerhet for barn & eldre; overestimerer for arbeidsdyktige aldre 51

52 Tilsvarende intervaller mulig for samtlige prognoseresultater, f. eks. eldrekvote Stokastiske prognoser brukes også i andre sammenhenger, f. eks. værmeldingen, styringsrente, oljefondets beholdning 52

53 Oljefondets beholdning (ikke pensum) prediksjonsintervaller/prognoseintervaller NB Fondets verdi 1. jan var 5032 mrd. (2014 kroner) 53

54 Prognose styringsrente (Pengepolitisk rapport 3/2013, Norges Bank, ikke pensum) Stokastisk prognose tvinger brukeren å forholde seg eksplisitt til usikkerhet 54

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures litt metode, internasjonalt perspektiv les selv 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures litt metode, internasjonalt perspektiv les selv 2. Befolkningsframskrivinger

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Framskriving av antall innvandrere

Framskriving av antall innvandrere Framskriving av antall innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2016 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Tønnessen:

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures litt metode, internasjonalt perspektiv les selv 2. UN: World population prospects:

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Framskriving av innvandrere

Framskriving av innvandrere Framskriving av innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2014 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Mye bakgrunnsstoff

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater Befolkningsframskrivning 211-21: Nasjonale resultater Økonomiske analyser 4/211 Befolkningsframskrivning 211-21: Nasjonale resultater Helge Brunborg og Inger Texmon Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivninger

Detaljer

2018-framskrivingene - aldring og innvandring

2018-framskrivingene - aldring og innvandring 2018-framskrivingene - aldring og innvandring ASTRI SYSE SENIORFORSKER, FORSKNINGSAVDELINGEN, STATISTISK SENTRALBYRÅ NORSK SELSKAP FOR ALDERSFORSKNING, OKTOBER 2018 Framskrevne tall er usikre Framtiden

Detaljer

Konsekvenser av innvandring

Konsekvenser av innvandring Konsekvenser av innvandring Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2018 Pensum 1. Carling: Innvandring demper eldrebølgen. Samfunnsspeilet 4/97 2. International Migration Outlook 2013:The fiscal

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

Usikkerhet i SSBs nasjonale befolkningsframskrivinger

Usikkerhet i SSBs nasjonale befolkningsframskrivinger Usikkerhet i SSBs nasjonale befolkningsframskrivinger Astri Syse MMU, Finansdepartementet 17. oktober 2016 1 Slik framskrives befolkningen Tall for dagens befolkning Forutsetninger: Fruktbarhet (3 alt.)

Detaljer

Forutsetninger for befolkningsframskrivingen Helge Brunborg og Inger Texmon

Forutsetninger for befolkningsframskrivingen Helge Brunborg og Inger Texmon Forutsetninger for befolkningsframskrivingen 25 26 Økonomiske analyser 6/25 Forutsetninger for befolkningsframskrivingen 25 26 elge Brunborg og Inger Texmon For å kunne lage en befolkningsframskriving

Detaljer

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Alderspensjoner 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Denne forelesningen Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions Fredriksen & Stølen: Utforming av ny

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

Befolkningsframskrivingene for Oslo 2018

Befolkningsframskrivingene for Oslo 2018 Befolkningsframskrivingene for Oslo Dette notatet presenterer forutsetninger og noen resultater fra befolkningsframskrivingen publisert i oktober. Flere tall er å finne i Oslo kommunes statistikkbank.

Detaljer

Demografisk utvikling generelt

Demografisk utvikling generelt Demografisk utvikling generelt Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. Østby: Den norske eldrebølgen 2. Our aging world (OAW) Østby gir norsk empiri OAW internasjonalt perspektiv

Detaljer

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Alderspensjoner 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Denne forelesningen Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions Fredriksen, D., T. Gunnes og N.M. Stølen:

Detaljer

Befolkningsframskrivninger : Modeller og forutsetninger *

Befolkningsframskrivninger : Modeller og forutsetninger * Befolkningsframskrivninger -: Modeller og forutsetninger Økonomiske analyser 4/ Befolkningsframskrivninger -: Modeller og forutsetninger * Helge Brunborg, Inger Texmon og Marianne Tønnessen I de nye befolkningsframskrivningene

Detaljer

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger 1 Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 Slik framskriver SSB befolkningen

Detaljer

Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Hovedresultater

Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Hovedresultater Befolkningsframskrivinger 1-1: Hovedresultater Økonomiske analyser 3/1 Befolkningsframskrivinger 1-1: Hovedresultater Marianne Tønnessen, Stefan Leknes og Astri Syse Flere innbyggere i Norge, flere eldre,

Detaljer

Slik framskriver Statistisk sentralbyrå den norske befolkningen

Slik framskriver Statistisk sentralbyrå den norske befolkningen 1 Slik framskriver Statistisk sentralbyrå den norske befolkningen MODELLER OG METODER Marianne Tønnessen Til møte i MMU, Finansdepartementet, 31. mars 2014 1 Modellene i befolkningsframskrivingene Lee-Carter

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Alderspensjoner 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Denne forelesningen Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions Fredriksen & Stølen: Utforming av ny

Detaljer

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER ECON 1730

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER ECON 1730 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER ECON 1730 Definisjon: En BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING defineres som en beregning om den fremtidige befolkningen (størrelse, alderssammensetning, utvikling osv.) basert på visse antakelser

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2017

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2017 Befolkningsvekst Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2017 Oversikt dagens forelesning Befolkningsregnskap Befolkningsvekst pga naturlig tilvekst nettoinnvandring Befolkningsvekst aritmetisk

Detaljer

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Alderspensjoner 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Denne forelesningen Fredriksen & Stølen: Pensjonsreformen: stort omfang av tidlig uttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt. Bongaarts,

Detaljer

Eldrebølge lge eller tsunami?

Eldrebølge lge eller tsunami? 1 Eldrebølge lge eller tsunami? Hvilke demografiske utfordringer står r vi overfor? Konferansen "Eldre og bolig Trondheim 9.9.2008 Helge Brunborg Seksjon for demografi og levekårsforskning Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Silje Vatne Pettersen Koordinator for innvandrerrelatert statistikk og analyser Innvandrere fra 221 land i Norge Innvandrere fra 223 land i Norge

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 SSBs modeller for befolkningsframskriving BEFINN BEFREG Egen liten modell som framskriver innvandringen

Detaljer

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2018

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2018 Alderspensjoner 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2018 Denne forelesningen Dahl & Flatabø: NAV-stønader til 2060 Fredriksen & Stølen: Pensjonsreformen: stort omfang av tidlig uttak øker

Detaljer

Befolkningsframskrivninger 2012-2100: Modeller og forutsetninger *

Befolkningsframskrivninger 2012-2100: Modeller og forutsetninger * Befolkningsframskrivninger 212-21: odeller og forutsetninger Økonomiske analyser 4/212 Befolkningsframskrivninger 212-21: odeller og forutsetninger * elge Brunborg, Inger Texmon og arianne Tønnessen I

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2018 2021 RÅDMANNENS FORSLAG 11 Befolkning Dette kapittelet redegjør for befolkningsframskrivingen som er lagt til grunn for HØP 2018-2021. Basert på forutsetningene i modellen

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomiske analyser 1/26 Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten i Norge har økt betydelig siden 198-tallet. Dette skyldes først og fremst økende nettoinnvandring, men også høye fødselsoverskudd. I 25

Detaljer

Stokastiske befolkningsprognoser for Norge

Stokastiske befolkningsprognoser for Norge Stokastiske befolkningsprognoser for Norge 202-2060 Økonomiske analyser 2/202 Stokastiske befolkningsprognoser for Norge 202-2060 Aslaug Hurlen Foss* Norges befolkning passerte nylig 5 millioner mennesker.

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Alderspensjoner 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Denne forelesningen Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions Fredriksen, D., T. Gunnes og N.M. Stølen:

Detaljer

Offentlige utgifter generelt

Offentlige utgifter generelt Offentlige utgifter generelt Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016 Pensum 1. Perspektivmeldingen 2013 (PM 2013). Kap. 1.1 (s. 5-6), kap. 1.3 (s. 12-14), kap. 2.2.2 (s. 19-20), kap. 3.3

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Hvorfor har innvandrernes fruktbarhet falt? Norsk demografisk forening April 2018 Marianne Tønnessen

Hvorfor har innvandrernes fruktbarhet falt? Norsk demografisk forening April 2018 Marianne Tønnessen Hvorfor har innvandrernes fruktbarhet falt? Norsk demografisk forening April 2018 Marianne Tønnessen 1 SFT-trender i Norge, innvandrere og andre Births per woman Immigrant women Native women Fruktbarheten

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Seniorer i Norge 2010 Befolkningens størrelse og aldersfordeling Kristina Kvarv Andreassen 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Befolkningens størrelse og sammensetning bestemmes av fødsler, dødsfall,

Detaljer

Betydningen av innvandring for økonomisk vekst og offentlige finanser fremover. Samfunnsøkonomene, Erling Holmøy

Betydningen av innvandring for økonomisk vekst og offentlige finanser fremover. Samfunnsøkonomene, Erling Holmøy Betydningen av innvandring for økonomisk vekst og offentlige finanser fremover Samfunnsøkonomene, 14.6.217 Erling Holmøy 1 Isolert virkning av migrasjon fremover Sammenligner to scenarier med like forutsetninger,

Detaljer

Demografisk analyse 4

Demografisk analyse 4 Demografisk analyse 4 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Forelesninger demografisk analyse Pensum: Population Handbook http://www.prb.org/publications/reports/2011/prb-populationhandbook-2011.aspx

Detaljer

11. Befolkningsutviklingen

11. Befolkningsutviklingen Økonomiske analyser /28 Økonomisk utsyn. Befolkningsutviklingen Den raske befolkningsveksten de siste årene har fortsatt. I 27 økte folketallet mer enn noen gang før i norsk historie. Dette skyldes utelukkende

Detaljer

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede 6. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede innvandrerne ved stortingsvalget i 2001 enn i 1997. 52 prosent av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn benyttet stemmeretten ved stortingsvalget

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Demografisk analyse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Forelesninger demografisk analyse Pensum: Population Handbook http://www.prb.org/reports/2004/populationhandbook5thedition.aspx

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).

Detaljer

Konsekvenser av innvandring

Konsekvenser av innvandring Konsekvenser av innvandring Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015 Pensum 1. Carling: Innvandring demper eldrebølgen. Samfunnsspeilet 4/97 2. Coleman og Rowthorn: The economic effects of

Detaljer

Konsekvenser av innvandring

Konsekvenser av innvandring Konsekvenser av innvandring Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. Carling: Innvandring demper eldrebølgen. Samfunnsspeilet 4/97 2. Coleman og Rowthorn: The economic effects of

Detaljer

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).

Detaljer

Demografisk utvikling generelt

Demografisk utvikling generelt Demografisk utvikling generelt Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2018 Pensum 1. Østby (2004): Den norske eldrebølgen 2. SSB (2017) Befolkning og arbeidsinnsats 3. Ordemann (2017) Mange

Detaljer

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012 Befolkningsvekst Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012 Oversikt dagens forelesning Demografisk rate Befolkningsregnskap Befolkningsvekst pga naturlig tilvekst nettoinnvandring Befolkningsvekst

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK NR BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS

AKERSHUSSTATISTIKK NR BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS AKERSHUSSTATISTIKK NR. 5-2018 BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS 2018-2035 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Oppland Hurdal Eidsvoll Asker og Bærum Follo

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).

Detaljer

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2015

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2015 Befolkningsvekst Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2015 Oversikt dagens forelesning Demografisk rate Befolkningsregnskap Befolkningsvekst pga naturlig tilvekst nettoinnvandring Befolkningsvekst

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomiske analyser 2/214 Helge Brunborg Folkemengden økte betydelig også i 213, men litt mindre enn i de foregående årene. Vi må tilbake til 26 for å finne en lavere prosentvis vekst i folketallet. Veksten

Detaljer

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011 Befolkningsvekst Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011 Oversikt dagens forelesning Demografisk rate Befolkningsregnskap Befolkningsvekst pga naturlig tilvekst nettoinnvandring Befolkningsvekst

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomiske analyser 1/ Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten i Norge har økt betydelig siden 198-tallet. Dette skyldes først og fremst økende nettoinnvandring, men også høye fødselsoverskudd. I 24

Detaljer

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet Demografisk analyse 2 Fruktbarhet Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Forelesninger demografisk analyse Pensum: Population Handbook http://www.prb.org/publications/reports/2011/prb-populationhandbook-2011.aspx

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Definisjon: I en BEFOLKNINGSPROGNOSE forsøker en å basere seg på realistiske og plausible forutsetninger når det gjelder vekstfaktorene "FORECAST"

Definisjon: I en BEFOLKNINGSPROGNOSE forsøker en å basere seg på realistiske og plausible forutsetninger når det gjelder vekstfaktorene FORECAST BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER Definisjon: En BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING defineres som en beregning om den fremtidige befolkningen (størrelse, alderssammensetning, utvikling osv.) basert på visse antakelser for

Detaljer

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet Demografisk analyse 2 Fruktbarhet Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016 Forelesninger demografisk analyse Pensum: Population Handbook http://www.prb.org/publications/reports/2011/prb-populationhandbook-2011.aspx

Detaljer

Befolkningsframskrivninger 2010-2060 *

Befolkningsframskrivninger 2010-2060 * Befolkningsframskrivninger 21-26 Økonomiske analyser 4/21 Befolkningsframskrivninger 21-26 * elge Brunborg og Inger Texmon Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivninger viser at både samlet

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

2. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

2. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innvandring og innvandrere 2008 Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija 2. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre I dette kapitlet beskrives innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre,

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Befolkningsframskrivninger 2009-2060

Befolkningsframskrivninger 2009-2060 Økonomiske analyser 4/29 Befolkningsframskrivninger 29-26 Befolkningsframskrivninger 29-26 elge Brunborg og Inger Texmon Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskrivninger viser at både samlet folkemengde

Detaljer

1. Innledning. Gunnlaug Daugstad

1. Innledning. Gunnlaug Daugstad Gunnlaug Daugstad 1. Denne publikasjonen handler om omfanget av innvandringen og om levekårene til innvandrerne og de norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Publikasjonen bygger i stor grad på tilsvarende

Detaljer

Befolkningsframskrivinger 2014-2100: Hovedresultater

Befolkningsframskrivinger 2014-2100: Hovedresultater Befolkningsframskrivinger 214-21: Hovedresultater Økonomiske analyser 4/214 Befolkningsframskrivinger 214-21: Hovedresultater Marianne Tønnessen, Astri Syse og Kjersti Norgård Aase De siste tiårene har

Detaljer

1. Innledning. Innledning. Innvandring og innvandrere 2000

1. Innledning. Innledning. Innvandring og innvandrere 2000 1. Denne publikasjonen handler om noen viktige aspekter ved innvandrernes liv i Norge. Når det fokuseres på innvandrere og deres levekår, er det ofte negative forhold som blir stående i sentrum. Det er

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag til planprogram

Kunnskapsgrunnlag til planprogram Kunnskapsgrunnlag til planprogram Grunnleggende statistikker for nye Asker kommune 0 Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Befolkning... 3 Boliger...17 Sysselsetting...19 Pendling...20 Kilder...22 1 Innledning

Detaljer

Metode - Repetisjon. Nico Keilman. Demografi videregående i-land ECON 3720/4720. Januar 2014

Metode - Repetisjon. Nico Keilman. Demografi videregående i-land ECON 3720/4720. Januar 2014 Metode - Repetisjon Nico Keilman Demografi videregående i-land ECON 3720/4720 Januar 2014 Anbefalt Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press. - Sections

Detaljer

Demografisk analyse 4

Demografisk analyse 4 Demografisk analyse 4 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2018 Forelesninger demografisk analyse Pensum: Population Handbook http://www.prb.org/publications/reports/2011/prb-populationhandbook-2011.aspx

Detaljer

Demografisk analyse. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019

Demografisk analyse. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019 Demografisk analyse Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019 Forelesninger demografisk analyse Pensum: Population Handbook http://www.prb.org/publications/reports/2011/prb-population-handbook-2011.aspx

Detaljer

Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune

Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune Niels Henning Gundersen Oslo kommune Bestilling fra Rådhuset Befolkningsprognose for Oslo og bydeler per 1. mai hvert år Befolkningsprognose for skoleinntaksområder

Detaljer

Hvor mange blir vi i 2100?

Hvor mange blir vi i 2100? Hvor mange blir vi i 21? Om hundre år vil det sannsynligvis bo mellom 3,5 og 1,5 millioner personer i Norge. Det alternativet som ser mest realistisk ut, antyder et folketall rundt 6,5 millioner. Fødselstall,

Detaljer

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016 Alderspensjoner 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016 Denne forelesningen Fredriksen & Stølen: Pensjonsreformen: stort omfang av tidlig uttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt. Bongaarts,

Detaljer

Befolkningsframskrivingene 2016

Befolkningsframskrivingene 2016 Notater Documents 2016/14 Stefan Leknes, Astri Syse og Marianne Tønnessen Befolkningsframskrivingene 2016 Dokumentasjon av modellene BEFINN og BEFREG Notater 2016/14 Stefan Leknes, Astri Syse og Marianne

Detaljer

Demografisk utvikling generelt

Demografisk utvikling generelt Demografisk utvikling generelt Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. Østby: Den norske eldrebølgen 2. World population ageing 2009 (WPA) s. xxiii-xxx, s. 1-34, s. 40-60 Østby

Detaljer

Langsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken

Langsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken Nordisk Arbeidsløshetsforsikringsmøte 26. - 27. juni 2014 Langsiktige utfordringer i den norske arbeidsmarkedspolitikken Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør, NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 03.07.2014

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Befolkningsutviklingen 1

Befolkningsutviklingen 1 Økonomiske analyser 1/22 Befolkningsutviklingen 1 Våre anslag viser at ved årsskiftet var om lag 4 524 personer bosatt i Norge. Befolkningsøkningen ble dermed på 2 4 i 21, 4 5 mindre enn året før. Tilveksten

Detaljer

Demografisk analyse 3 Dødelighet

Demografisk analyse 3 Dødelighet Demografisk analyse 3 Dødelighet Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Forelesninger demografisk analyse Pensum: Population Handbook http://www.prb.org/publications/reports/2011/prb-populationhandbook-2011.aspx

Detaljer

Nye befolkningsframskrivinger

Nye befolkningsframskrivinger Økonomiske analyser 3/28 Helge Brunborg, Inger Texmon og Silje Vatne Pettersen Statistisk sentralbyrå la nylig fram nye befolkningsframskrivinger både for landet som helhet og for alle kommuner. I tillegg

Detaljer

Befolkningsframskrivinger : Fruktbarhet

Befolkningsframskrivinger : Fruktbarhet Økonomiske analyser 4/214 Befolkningsframskrivinger 214-21: Fruktbarhet Befolkningsframskrivinger 214-21: Fruktbarhet Kjersti Norgård Aase og Rannveig Vittersø Kaldager For å gjøre anslag om folketallet

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer