OSTERØY KOMMUNE. Strategisk kompetanseplan for sektor Helse, omsorg og sosial
|
|
- Arve Andersson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 OSTERØY KOMMUNE Strategisk kompetanseplan for sektor Helse, omsorg og sosial
2 Innhald:. Føreord side Forankring og ambisjonar side Overordna mål og føringar side 6 4. Kva er kompetanse side Kompetanseanalyse side 9-6. Strategiar og tiltak side Økonomiske rammevilkår side 8 8. Evaluering og oppfølging side Referansar: side Vedlegg A: Kartlegging av noverande og ønska kompetanse sektor HOS side Vedlegg B: Plan for utdannings- og opplæringstiltak side Vedlegg C: Mål og tiltak for vidare kompetanse arbeid side Vedlegg D: Mandat for prosjekt strategisk kompetanseplan side 34 36
3 .Føreord Helse,- omsorgs- og sosialtenestene har vist seg stendig å auka i omfang. I dei seinare år har såleis nye reformer overført meir og større ansvar frå andre linja og over til det kommunale apparatet. Vekst i målgrupper som til dømes dei eldste eldre, yngre ressurskrevjande brukarar og brukarar med samansette diagnosar aktualiserer også behovet for ei meir tverrfagleg, koordinert og brukarmedverkande form for oppgåveløysing. Vidare lyfter styringsdokumenta fram satsingsområde som fremjing av folkehelse, utjamning av sosiale skilnader og ikkje minst det å førebyggja at sjukdom debuterer eller oppstår. Kuren mot dette ligg i tidleg intervensjon, kvardagsrehabilitering / habilitering, miljøterapeutisk metodikk og ved å utforska det supplement velferdsteknologien kan tilføra tenestene. Kort sagt: Helse i alt me gjer! Omgrepet innovasjon, det å tenkja nytt, «utanfor boksen», er også eit spanande felt å gje seg inn på. Ved å omforma gamle idear, bryta ut or begrensande tankebaner og våga ein og annan «Espen Askeladd», kan oppfinnsame faglege og organisatoriske tilnærmingsmåtar spira og gro samstundes som me tek vare på det som fungerer. Denne planen sitt hovudfokus er korleis me skal rusta dei tilsette til å møta alle dei nye oppgåvene. Hausten 203 vedtok difor leiinga i sektor Helse, omsorg og sosial (HOS) å setja ned ei prosjektgruppe som skulle følgja opp eit av tiltaka for å møta framtidige tenestebehov og utfordringar i Osterøy kommune. Tiltaket er omtala i kommunedelplan for helse, omsorg og sosial der det mellom anna står: «Ei stor utfordring dei neste 0-5 åra vil vera å sikra naudsynt kompetanse. Det må gjennomførast ei kompetansekartlegging som grunnlag for å utarbeida ein strategisk kompetanseplan. Kompetanseplanen skal vera retningsgjevande for kva kompetanse kommunen har behov for.» Til å arbeida ut eit planframlegg sette ein ned ei styringsgruppe og ei prosjektgruppe.
4 Styringsgruppa er sett saman av: Mette Fauskanger, leiar sektor Helse, omsorg og sosial Inger Fossland, nestleiar sektor Helse, omsorg og sosial Prosjektgruppa er sett saman av: Anne Berit Jørgensen: hovudtillitsvald Norsk sjukepleiarforbund NSF; gruppeleiar gruppe 6 ved Osterøytunet Kjellaug Birkeland: personalrådgjevar i kommunen Astrid Ahmer Pedersen: fagleg leiar i Heimetenesta Borghild Øfsthus: vernepleiar i Heimetenesta /fagutviklar sektor HOS (prosjektleiar) Deltaking på seminar med nabokommune Lindås og hjelp frå KS sin rettleiar og planmal inspirerte til innsats, og har i lag med nasjonale og kommunale mål og retningsliner lagt føringar på planprosessen. Prosjektgruppa byrja arbeidet med å kartleggja dei tilsette sin kompetanse. Helst ville me gjort dette ved at kvar tilsett registrerte sin cv gjennom dataverktyet Visma Uniqe. Dette gjekk imidlertid for trått. Difor kartla me dei tilsette einingsvis ved at kvar leiar fekk tilsendt eit skjema der dei registrerte sine tilsette sin kompetanse. Dei sette samstundes også opp behov og ønskje for ny kompetanse. ( Vedlegg A) Gjennom møte med einingsleiarar og styringsgruppa med kontakt ut mot tillitsvalde og ressurspersonar har arbeidet vorte forankra og alle har medverka til å prioritera kompetansebehov i tiltaksplanen. Planen strekkjer seg frå 204 til 208, og ikkje alle får ønskja sine oppfylt i denne omgangen. Men regnar det på presten så dryp det på klokkaren: auka fokus på mobilisering av dugleik og ferdigheit kan gjera det lettare å opna skott mellom einingar og dela kompetanse når behov melder seg. Er me saman om gode tenester, er me også saman om å gjera kvarandre dyktige! Kompetansebehova er i stadig endring. Planen må difor rullerast årleg for å måla effekt og utkomme av tiltak og justerast i tråd med nye utfordringar. 2
5 Arbeidet med planen har også gjort oss meir medvitne om at dei tilsette i sektor Helse, omsorg og sosial utgjer ei skattkiste av viktig, brukande og topp aktuell kunnskap samstundes som me aldri vert ferdig utlærte og alltid har ein veg att å gå. Me ser også tydelegare kor og kva læring som skjer gjennom den daglege dont. Nytt og tytt er vel og bra men me skal også halda fast på dei mange gode opplæringstiltak som allereie fungerer i verksemda. Osterøy, mai 204 Prosjektgruppa for strategisk kompetanseplan 3
6 2. Forankring og ambisjonar Ambisjonen for planprosessen har vore å kartleggja den kompetansen som alt finst i sektoren, gjera opp status, og klårgjera dei kompetansebehov som trengst no, og dei ein trur melder seg i framtida. Osterøy kommune har fire retningsgjevande verdiar som skal gjennomsyra all tenestyting og samhandling. Dette er: respekt, omsorg, tydeleg, ærleg. Verdiane inngår i sektor Helse, omsorg og sosial sin visjon : Innbyggjarane i Osterøy kommune opplever å få gode helse-, omsorg og sosialtenester i alle livfasar. Å realisera ein slik visjon vil m.a. krevja planmessig og systematisk kompetansestyring for å tryggja differensiert kjernekompetanse gjennom eit budd og kunnig mannskap innan sektor helse, omsorg og sosial. Kompetanseplanen skal nyttast som ein aktiv reiskap i denne prosessen, ved å fokusera på ein medviten, målstyrt og breispektra læringskultur der det vert oppfordra til fagleg entreprenørskap. Planen skal medverka til å gjera kommunen til ein attraktiv, levande og utviklande arbeidsplass der dei tilsette har ein relevant og høg fagleg standard på helsetenestene sine. Sentrale aktørar i ei trygg forankring av planen er politikarar, tilsette og tenestemottakarar. Politikarar: Planen skal vera kart og kompass for tildeling og forvaltning av kompetanseressursen. Den bør som kommunedelplanen seier vera eit verkty for god omdømmebygging og skal rullerast årleg i samband med budsjett handsaming. Planen kan også vera eit utgangspunkt for vurdering av tenestenivå og utarbeiding av politisk vedtekne kvalitetsstandardar, som tenesteskildringane vert tufta på. Tilsette: Alle tilsette på ulike utdanningsnivå -skal ha høve til fagleg og personleg utvikling gjennom den lærande arbeidsplassen. Satsing på kompetanseleiing som fag, der evne og vilje for tilrettelegging, motivering og haldningsskapande innsats rundt læring og utvikling, vil stå sentralt. 4
7 Tenestemottakarar: Dei som har trong for helse-, omsorgs- og sosialtenester i Osterøy kommune, skal kjenna seg trygge på å ta i mot rett, effektiv og kompetent hjelp i sin livssituasjon ut i frå sine utfordringar. 5
8 3. Overordna mål og føringar Dei overordna måla for helse-, omsorgs- og sosialtenesta er at kommunen skal gje alle som har trong for det eit likeverdig tilbod av helse- og omsorgstenester uavhengig av diagnose, bustad, personleg økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn eller den livssituasjonen den einskilde er i. Vidare skal tenesta gje eit heilskapleg og samanhengande tilbod av god kvalitet, med høg pasienttryggleik, tilpassa den einskilde brukar. Helsetenesta skal utviklast vidare slik at ho gjev brukarane gode moglegheiter for livskvalitet og mestring. Under er det oppført sentrale dokument som legg føringar for planarbeidet. Stortingsmelding 25. Mestring, muligheter og mening Stortingsmelding 45: Frihet og likeverd 205 Kompetanseløftet 205 Stortingsmelding 29. Morgendagens omsorg Demensplan 205. Den gode dagen Helse- og omsorgstjenesteloven 202 Folkehelseloven 202 Helsepersonell loven 202 Pasientrettighetsloven 202 Forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien 20 Lov om sosiale tjenester 200 Diskriminering- og tilgjengelighetsloven 2008 Kvalitetsforskriften 2003 Likeverd og tilgjengelighet NOU 2005 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Rundskriv Forvaltningsloven 967 Innovasjon i omsorg NOU 20: Omsorgsplan 205 6
9 4. Kva er kompetanse? Helse-, sosial og omsorgsplan for Osterøy kommune har som eit av sine satsingsområde: «Rett teneste til rett tid, med rett kompetanse» Systematisk arbeid gjennom kompetanseplan vert eit viktig styringsverkty for å nå målet om effektive og kompetente pasientforløp. I Osterøy legg me følgjande definisjon til grunn for vår forståing av omgrepet kompetanse: «Den samla kunnskap, dugleikar, evner og haldningar som gjer det mogeleg å utføra aktuelle funksjonar og oppgåver i tråd med definerte krav og mål.» (Linda Lai 2004). Definisjonen legg seg dermed tett opp til omgrepet «fagleg forsvarlegheit», som set standard på tenestekvalitet ved å stilla bestemte kriterium for kompetent tenesteutøving. Kompetanseomgrepet er splitta opp i fleire komponentar, som inngår i tenesteutøvaren sin samla profesjonelle kompetanse. I boka «Gode fagfolk vokser» omtalar Greta M Skau idealet «den integrerte fagperson». Det er ein fagperson og medmenneske som har utvikla tre ulike sider ved sin kompetanse til ein balansert heilskap, som veit å bruka både hovud, hjarte og hender i møtet med brukarar og samarbeidspartnarar, og som kan utøva eit godt skjøn for når det er på sin plass å bruka kva. Ved å bruka metaforen hovud, hjarte og hender kan me forstå den integrerte fagpersonen sine tre former for kompetanse på denne måten: Kunnskap: Hovudet! Dette er den teoretiske kunnskapen som faget rommar og som er relevant for utøving av faget, formidla hovudsakleg gjennom formell utdanning. Det er også ein praktisk kunnskap som det å vita korleis og kvifor ein gjer ting. Samstundes inngår også den individuelt erfaringsbaserte kunnskapen, som delvis er «taus» og umedviten, og som mest kjem til syne i utføringa av arbeidsoppgåvene. 7
10 Dugleikar: Hendene! Dette er det yrkesspesifikke handverket, som vert utført gjennom eit sett av praktiske dugleikar, teknikkar, metodar og prosedyrar. Denne utøvande kunnskapsforma vert ofte tileigna gjennom modellæring i praksis gjennom trening og repetisjon for som ein seier det:» å få det inn i hendene». Haldningar og eigenskapar: Hjarta! Dette er den personlege bagasjen, den me framstår med som person; verdiar og menneskesyn i lag med eigenskapar som respekt, empati, engasjement, forståing og indre styrke. I arbeid der samspel mellom menneske er viktig, veg denne kompetanseforma tungt. Og ofte vil den vera avgjerande for kor langt ein kan nå med teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke dugleikar. Dei ulike formene for kompetanse er såleis likeverdige, dei utfyller og er gjensidig avhengige av kvarandre. Den lærde teoretiske fagpersonen treng praktisk dugleik. Den dyktige praktikaren treng teoretisk innsikt. Og båe treng etisk gode og medvitne haldningar og eigenskapar i møtet med den hjelpetrengande og i samspelet med kollegaer og samarbeidspartnarar. 8
11 5. Kompetanseanalyse Kompetanseanalyse omfattar tre hovudaktivitetar:.definera kompetansekrav ut i frå arbeidsoppgåvene som er aktuelle i dag. 2.Registrera tilgjengeleg kompetanse 3.Identifisera kompetansebehov Desse omgrepa kan definerast slik : Kompetansekrav er den kompetansen som sektor Helse, omsorg og sosial treng for å nå måla sine og utføra definerte funksjonar og oppgåver på ønska måte og nivå. Tilgjengeleg kompetanse er den kompetansen som sektor Helse, omsorg og sosial og den einskilde medarbeidar til ei kvar tid har. Kompetansebehov er den kompetansen som sektor Helse, omsorg og sosial manglar eller må mobilisera i gapet mellom kompetansekrav og tilgjengeleg kompetanse. 9
12 KOMPETANSEKARTLEGGING: KVA HAR ME KVA TRENG ME. I prosjektarbeidet med strategisk kompetanseutviklingsplan er det gjennomført ei kartlegging som viser både samla tilgjengeleg kompetanse som organisasjonen disponerer i dag, og den kompetansen ein manglar og ser ein treng i laupet av dei neste fire åra. Når det gjeld høgskuleutdanna så viser kartlegginga at ein på gjennomførings- tidspunktet har bra dekking av sjukepleiarar, spesialsjukepleiarar, fagarbeidarar i helsefag, fysioterapeutar og legar, men at ein har for få vernepleiarar, og manglar personale med vidareutdanning innan fleire viktige fagfelt. Når det gjeld fordelinga mellom høgskuleutdanna / ikkje høgskuleutdanna viser kartlegginga at ein har for få i høgskulegruppa i høve til fagutdanna og assistentar. Mangelen på vernepleiarar er ei av årsakene til denne ubalansen. Fordelinga mellom med fagbrev / utan fagbrev viser at her er for få med fagbrev i høve til assistentar utan fagbrev. Forskjellen er større når ein ser på talet på personar enn på talet på årsverk, fordi assistentar utan fagbrev har gjennomsnittleg lågare stillingsprosent. KOMPETANSEKRAV Osterøy kommune sitt kompetansekrav tek utgangspunkt i dei tenester som kommunen skal yta, i tråd med overordna mål og føringar slik dei er gjort greie for i kap. 3 Avklaring av tenestebehov vil vera det fyrste steget når kommunen skal rekruttera nye medarbeidarar, tilby vidare/etterutdanning til tilsette, eller setja i gang nye tiltak for å auka kvaliteten på tenestene. I omgrepet kompetanseutvikling er det svært viktig å ikkje gløyma leiargruppa, men å syta for at dei er godt oppdaterte på sentralt og lokalt lov- og avtaleverk, slik at dei er trygge på og får god gjennomslagskraft på personalomsorg og kompetanseleiing. I behova for kompetanseutvikling har ein lagt inn ei auke for dei gruppene som ein har underdekning på, fyrst og fremst vernepleiarar men også på personar med fagbrev-kompetanse. ( Vedlegg A) Bakgrunnen er både å dekka inn manglande vernepleiarar i dag - opp til eit tilfredsstillande nivå, og for å styrkja bemanninga på fagbrev-nivå i høve til ufaglærde. 0
13 På grunn av større kompleksitet i pleiebehovet og raskare utskriving frå sjukehus vil det i framtida bli eit aukande behov for ein gjennomsnittleg høgare kompetanse både på høgskule-nivå og på fagbrev-nivå. På grunnlag av kartlegging og behov er det utarbeidd ein tiltaksplan for utdanning og vidareutdanning både på fagbrev nivå, høgskule-nivå og leiar-nivå, for å vedlikehalda og vidareutvikla den samla kompetansen i organisasjonen. (Vedlegg B)
14 6. Strategiar og tiltak Kompetansestyring handlar om å planleggja, gjennomføra og evaluera effekten av strategiar og tiltak. Kva er gode framgangsmåtar for å realisera våre mål, kva må prioriterast på kort sikt og på lengre sikt. I tiltaksplanen er det utarbeidd og prioritert naudsynte tiltak med målformulering, målgruppe, tidshorisont, ansvarsplassering og evaluering. Behova for kompetanse er i stadig endring dette må også reflekterast i planarbeidet. Mål for læring: For å definera gode tiltak må ein ta utgangspunkt i dei mål og oppgåver som tenesteområda krev at me skal innfri. I kommunedelplanen Helse, omsorg og sosial er det gjort greie for mål og satsingsområde. Dette er m.a. folkehelse tidleg intervensjon og førebygging av sjukdom styrking av rehabiliterings- og habiliteringstenester tenester til personar med demenssjukdom, autismespekter, rusog psykiatri og andre samansette sjukdomar koordinerte og heilskaplege pasientforløp rett kompetanse til rett tid. 2
15 Arbeidsplassen som læringsarena: For å løysa desse oppgåvene treng me metodikk og arenaer for å utvikla kompetanse på tilsvarande område. Som det er beskrive i tiltaksplanen, er auka medvit om kvar læring skjer og kva sektoren har av læringsarenaer eit viktig tiltak. For læring skjer ikkje berre i strukturerte og formaliserte tiltak. Forskning viser at ein større del av læringa skjer på arbeidsstaden i møte med dei daglege utfordringane. Gjennom dialog, samhandling med brukarar og kollegaer, spørsmål og refleksjon rundt eigen praksis er det eit betydeleg rom for fagleg og personleg utvikling. Ved å sjå, verdsetja og vidareformidla dugleik hjå kvarandre kan me byggja fagleg sjølvkjensle, godt arbeidsmiljø i tillegg til å utvikla sluttproduktet; betre helse- og omsorgstenester til brukarane. Ser ein over dei naturlege læringssituasjonar, arbeidsformer og rutiner samt den møtestrukturen som allereie finst, kan ein utnytta dette potensialet i større grad. Dette er også naudsynt for ei verksemd som arbeider i førstelinjetenesta, med ulike turnusordningar for brorparten av dei tilsette. Det er lita tvil om at tid og moglegheit til å frigjera seg frå drifta til kompetansehevande tiltak, utgjer ei av dei største utfordringane våre. I vår sektor vil me fokusera på følgjande møteplassar og ordningar der læring skjer: Brukaren som læremeistar: Samhandling og dialog med brukarane gjennom den daglege tenesteytinga Opplæring mellom tilsette: Kollega rettleiing modell læring fadderordningar for nytilsette Ulike rettleiingsordningar 3
16 Kursverksemd: Intern undervisning sektor HOS NAV sosial Eksterne fagkurs Interkommunalt samarbeid Nordhordland Nettverksamarbeid: Palliasjon Demens Prosjekt: Tverrfagleg palliasjon Etikkprosjektet (KS) Samstemming og rett legemiddelbruk i Heimetenesta Multidose i Heimetenesta 4 Møteverksemd: Personalmøte Leiarmøte Brukarmøte Legemøte Fagdagar fagmøte Legemiddelutvalg Farmasøytrevisjon- og undervisning Rettleiing frå Habiliteringstenesta for vaksne
17 e-læringskurs: pasient- og brukarrettlova kap.4 helse- og omsorgstenestelova kap. 9 kvalifiseringsprogrammet Nav sosial Fagsystem: Cosdoc PPS Iplos Lærlingeordningar: TAF elev: 4 år skule/praksis: får studiekompetanse og fagbrev Ordinært løp: 2 års lære etter VK2 gjev fagbrev Praksiskandidat: lengre tids relevant praksis og kompetansebevis gjev fagbrev Andre lære- ordningar: Studentar frå sjukepleie- vernepleie høgskule Elever frå vidaregåande skule Brukarundersøkingar: Psykiatri 20 Heimetenesta 202 Osterøytunet 203 Bu- ogavlastningstenestene 204 5
18 Støtte til tilsette som tek utdanning: Økonomisk støtte og tilrettelegging for bachelor sjukepleie og vernepleie Økonomisk støtte og tilrettelegging for relevante vidareutdanningar Intern kontroll og avviksregistrering (IKKS) Medarbeidarsamtalar Kompetansefora eit steg på vegen vidare etter planarbeid: Eit viktig strategisk tiltak for å etablera gode opplæringssystem kan vera å danna ei tverrfagleg arbeidsgruppe / forum, som skal føra vidare og skapa kontinuitet i kompetansearbeidet. Gruppa skal ha oversikt over alle lærings- og utviklingstiltak i sektoren ved å oppretta ein marknadsplass / kursportal via kommunen sine heimesider. Her kan ulike tilbod frå den lærande arbeidsplassen i lag med erfaringar og tilbakemeldingar leggjast inn (kunnskapsbank) og gjerast tilgjengeleg for alle tilsette. Gruppa kan også arbeida ut betre rutinar rundt flaskehalsen informasjon og organisering av opplæringstiltak, kunnskapsdeling og kompensasjon for deltaking utanfor arbeidstida. I lag med einingsleiarane kan gruppa sjå til at tiltaka vert evaluerte på både på individ- og systemnivå og sjå til at erfaringane vert nytta i vidare arbeid. I prosessen med registrering av tilsette sin kompetanse gjennom Visma Unique, er det naturleg at gruppa kan vera ein pådrivar. 6
19 Roller og ansvar i kompetansearbeidet: Me arbeidar i ei verksemd der ingen vert ferdig utlært. Stendig produksjon av ny kunnskap og teknologi krev omstilling og oppdatering for den tilsette. Me har alle eit medansvar både for å ta til oss og å og gje frå oss læring. Ser me vidare på roller i verksemda for leiarar og tilsette kan ein seia det slik: Leiaren har ansvar for: «Det er leiaren si oppgåve å sikra at arbeidstakarane er i stand til å handtera dei oppgåvene og situasjonane dei møter, og at dei får medverka med alt dei kan for å nå organisasjonen sine mål» (Nordhaug, Hildebrand og Brandi 2008) Oversikt over kompetansen til den einskilde og den samla personalgruppa Definera kunnskapsmål Motivera til læring, endring og innovasjon. Leggja til rette for at tilsette får frigjort tid og ressurs til å delta i opplæringstiltak Tilsette har ansvar for: Aktivt søkja kunnskap for å halda eigen dugleik oppdatert i forhold til arbeidsoppgåvene sine. Dela kunnskap og ferdigheiter med kollegaer, lærlingar og studentar. Formidla eigne lærebehov til leiar. 7
20 7.Økonomiske rammevilkår Nye og eksisterande kompetansetiltak må dekkast innan budsjettramma i den einskilde eining. Det er viktig at kvar eining tek høgde for dei behov som finst og som ein trur vil koma. Samstundes er det viktig at dette vert samkøyrt med budsjett og økonomiplan for andre einingar i sektoren. Sektorleiar og nestleiar må også sjå tiltaka i forhold til midlar som kan søkjast gjennom kompetanseløftet / fylkesmannen. Ein ny tilskotsportal skal gjera arbeidet med å finna økonomiske tilskot til faglege utviklingstiltak lettare. Midlar knytte til vedlikehald og utvikling av dugleik utgjer ein sårbar salderingspost i tronge kommunebudsjett. Då vert felles haldning og politisk vilje til å forstå at investering i den menneskelege kapital verksemdas viktigaste ressurs vert ein viktig føresetnad og er noko som løner seg. 8
21 8. Evaluering og oppfølging Evaluering vert her definert som «Det å avgjera tiltaket sin effektivitet» (Kirkpatrick 987). I eit fagleg og systematisk arbeid ligg den prosessorienterte modellen med kartlegging av behov, definerte mål, tiltak og evaluering til grunn. Fokus og innovasjon vil erfaringsmessig ofte liggja på organisasjonens behov, mål og tiltak, medan evalueringa har ein lei tendens til å koma i bakgrunnen. Sektor helse, omsorg og sosial investerer årleg store ressursar i kompetanseutviklande tiltak for sine tilsette. Føremålet med kompetanseutviklinga er todelt. Ved å dyktiggjera dei tilsette vil organisasjonen vera i stand til å yta betre helsetenester til publikum. Samstundes gjer det arbeidsplassen meir attraktiv ved å stimulera til og skapa rom for personleg vekst, større jobbtrivnad og tryggleik i arbeidsoppgåvene for den enkelte. I lys av «input- outcome» modellen vert det viktig å stilla seg spørsmålet: Får verksemda tilstrekkeleg att for investeringane sine? Det vil berre ei grundig evaluering gje eit godt nok svar på. «Uten systematisk evaluering har man ikke noe grunnlag for å vurdere hvilke effekter iverksatte tiltak har gitt i forhold til definerte mål og behov, om tiltak og prosesser kan forbedres, samt om investeringene i kompetansekapitalen har resultert i verdifull avkastning for medarbeider og virksomhet. Likevel er denne aktiviteten sterkt forsømt, og i mange tilfeller finner man overhode ingen forsøk på systematisk evaluering og oppfølging av aktiviteter og tiltakseffekter» (Linda Lai 2004 s.97) Evaluering kan lett verta «the missing link» i kompetanseplanlegginga. Kva resultat, effekt og nytte av innsatsen kva som kjem ut i andre enden - vert i liten grad følgd opp. Når denne informasjonen går tapt, står også nye initiativ i fare for å verta vilkårlege og mindre treffsikre. Mangelfull evaluering fører vidare til vanskar med å mobilisera og forvalta kompetansebehaldninga. Kunnskapen kan lett verta isolert hjå enkeltpersonar eller innan avgrensa skott, sårbart knytt til det personlege initiativ, i staden for til system som gjer den kjent, tilgjengeleg og tverrfagleg. Kompetanseplanen bør difor omhandla korleis me kan utvikla regelmessige og informative evalueringsverktøy, både på plan-, tiltaks- og strateginivå. 9
22 Evaluering og oppfølging av strategiar og tiltak Evaluering av strategiar og tiltak må leggjast til einingane der desse vert utarbeidde. Bruk av årshjul i kompetansearbeidet kan vera eit nyttig verktøy dersom dette vert innarbeidd i drifta. Tidspunkt Kva skal gjerast Ansvarleg Januar - juni Prosess i einingane Einingsleiar/ fagkoordinator August - september November Desember Budsjettarbeid prioritering av tiltak Rapport for kompetansearbeidet inneverande år Handlingsplan med søknadsskjema for komande år. Einingsleiar Einingsleiar / fagkoordinator/ kompetansefora Einingsleiar / fagkoordinator 20
23 For å setja evalueringsprosessar i system må fem tilhøve avklarast:. Tidfesting : når skal evalueringa skje. 2. Ansvarleggjering: kven skal syta for dette. 3. Val av evalueringsform: prosess resultat - pilot - interessentevaluering. 4. Kriteriar for måloppnåing: reaksjonar læring bruksverdi nytteverdi. 5. Avklaring av evalueringsnivå. På individnivå kan medarbeidarsamtalen vera eit godt verkty for å evaluera dugleik og framdrift hjå den einskilde. På systemnivå kan bruk av evalueringsskjema etter opplæringstiltak som intern opplæring og eksterne kurs vera eit verkty. 2
24 9. Referanser Gretha M Skau: Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse som utfordring Linda Lai: Strategisk kompetansestyring Chatrine Filstad: Organisasjonslæring Nordhaug, Hildebrand og Brandi: Håndbok i endringsledelse Kommunedelplan sektor Helse, omsorg og sosial
25 Vedlegg A: Kartlegging av noverande og ønska kompetanse i sektor Helse, omsorg og sosial Arbeidsstad Fag område Heimetenesta Høgskule Leiar Nestleiar Noverende kompetanse Sjukepleiar Vernepleiar Viderutd: Geriatri Rus Kreft Palliasjon ABC kurs Anna: Sakshandsamar Tal 0 Års verk Kompetansebehov/ønske rehabilitering velferdsteknologi psykogeriatri / åtferdshandtering / marte meo Aldring og helse diabetes sår opplæringsansvarleg digital kompetanse rus / psykisk helse Tal Fag arbeidar Hjelpepleiar Omsorgsarbeidar Helsefagarbeidar Geriatri 2 Psykiatri Rehabilitering ABC kurs rehabilitering psykiatri palliasjon tverrfagleg miljøarbeid 2 Anna: - merkantil 23
26 Bu- og avlastningstenesta sone : Solplassen: Svamyra: Rymleheia: Bu- og avlastningstenesta sone 2: Peraplassen bustad: Høgskule Fagarbeidar Høgskule Fagarbeidar Høgskule Fagarbeidar Høgskule Fagarbeidar Har søkt etter fagkoordinator Helsefagarbeidarar Assistentar Ergoterapeut/fagkoordinator Helsefagarbeidarar Assistentar Vernepleiar/fagkoordinator Vernepleiar/miljøterapeut Assistentar Vernepleiar/fagkoordinator Vernepleiar /miljøterapeut Assistentar Helsefagarbeidarar (ein i 50% har vidareutd. psykisk helse ,5 3,5,58 6,42 4,40,0 0,2,94 4,7 Samla kompetansebehov /ønskje i sone og 2: 6 vernepleiarar / miljøterapeutar 2 vpl med vidareutd. psykisk helse vpl m aldring og psyk. utvikl. hemming 3 helsefag med vidareutd. psykisk helse marte meo terapeut 2 høgskule med aggresjons problematikk 50% musikk terapeut 50 % aktivitør Terapeutisk mestring av vald, kurs Høg andel ufaglærte: stimulera til fagbrev og høgskuleutdanning i denne gruppa Peraplassen avlastning: Vernepleiar Sjukepleiarar/fagkoordinator Helsefagarbeidarar Assistentar Lærar 2,2,0,8,7 0,3 Høg andel høgskuleutdanna Peraplassen Prosjekt Høgskule Vernepleiar m veil.ped + psyk Sjukepleiar Assistentar 2,6,0 0,6 Rymleh. prosjekt Høgskule Vernepleiar/fagkoordinator Førskulelærar,0,0 24
27 Osterøytunet Høgskule Einingsleiar Rus- og psykiatri tenesta 25 Fag arbeidar Høgskule Vernepleiar/miljøterapeut Vidareutdanning innan miljøterapi, aggresjonsproblematikk /brann-ambulanse Helsefagarbeidarar Sjukepleiar Vernepleiar Sjukeheimslege Viderutd: Geriatri 3 Demens Kreft Palliasjon Psykiatri ABCkurs Hjelpepleiar dag Hjelpepleiar natt Nattpatrulje Assistentar/studentar Omsorgsarbeidar Helsefagarbeidar Geriatri 4 Psykiatri Rehabilitering ABC-demenskurs Anna: - Merkantil Sjukepleiar /vernepleiar med vidareutd. psyk. helse 2 Rus?, ,0 200 % 98 % 2900 % 523 % 86 % 620 % Rehabilitering Psykogeriatri Diabetes Geriatri/demens Rus Vernepleier Aldring og helse Demens Psykiatri Rehabilitering Musikkterapeut Aktivitør Ergoterapeut 00 % 3 Ønskjer at alle skal ha viderutdanning innan psykisk helse. Per i dag manglar ein sjukepleiar og fire helsefagarbeidarar dette. 2
28 Fag arbeidar Geriatri KID kurs for høgskuleutdanna Hjelpepleiar/ 6 Helsefagarbeidar med viderutd i rus/psykiatri 2 Musikkterapi Ergo/fysio avd Fysioterapeut - Aut.lymfeødemterapeut - Fysio-pilates instruktør - Dialog kurs Barnefysioterapi Rehabilitering Fallførebygging Aldring og helse Ergoterapeut/einingsleiar med vidareutdanning innan: - universell utforming - rehabilitering - ergoterapi og almennhelse Hjelpemiddel/servicemenn/ sjåfør Aktivitør 2,4 0,5 Barneergoterapi Rus/psykiatri Aldring og helse opplæring/oppdatering datakompetanse logistikk aktivisering habilitering/rehabilitering rus/psykisk helse Administrajon / leiing: Einings leiarar 9 9 med organisasjon og leiing Kompetanseleiing for alle Helsefaglærlingar Helsefaglærlingar 2 2 nye lærlingar startar opp kvart år NAV sosial Sosionom 3 4 rus og psykisk helse 26
29 Legetenesta Hjelpepleiar Sjukepleiar (vert tilsett vår 204) Vidareutdanning: - gjeldsrådgjeving ( ) - rettleiing ( ) - rus Har per i dag nok fastlegeheimlar: 2 med allmennlegespesialisering 2 er under utdanning i programmet Kjøkkenet Kokk Kjøkkensjef/ einingsleiar 00 % Kokk Kjøkken har høg kompetanse på ulike diettar Kokkelærling 00 % Assistent 75 % 2 50 % Digital kompetanse Hygienekurs Diett kurs Folkehelse koordinator: Oppretthalda funksjon og fokusområde også etter prosjektet er avslutta. 75 personar har gjennomført 2 årig tverrfagleg ABC demens kurs gjeldsrådgjeving Rettleiing i arbeids- og velferdsforvaltninga etterutdanning innan kvalifiseringsprogrammet Treng tid og rom for at dei to legane som no er i spesialiseringsprogrammet allmennlege får moglegheit til å gjera dette 27
30 Vedlegg B: PLAN FOR UTDANNINGS- OG OPPLÆRINGSTILTAK SEKTOR HOS MÅL TILTAK MÅLGRUPPE START SLUTT ANSVARLEG EVALUERING. Byggja opp rehabiliteringskompetanse ved Osterøytunet og i Heimetenesta 4 tilsette får tilbod om vidareutdanning innan rehabilitering og gjennomfører det innan fagarbeidarar 2 høgskuleutdanna Haust 204 Haust 205 Vår 205 Vår 206 Einingsleiar Osterøytunet og Heimetenesta 2a Auka talet på vernepleiarar 4 tilsette får tilbod om (primært desentralisert utdanning) høgskuleutdanning Tilsette med studiekompetanse Haust 204 (2) Haust 206 (2) Vår 208 Vår 2020 Einingsleiarar Buog avlastningtenester og Osterøytunet *Kriterium for å ta utdanning i sektor HOS vår 205 *Rutine for mobilisering av kompetanse * Rutine for evaluering *Rutine for kompetanseforum Vår 208 2b Auka kompetanse for fagarbeidarar i tverrfagleg miljøarbeid 3. Heva generelt kompetansenivå i miljøarbeid med utviklingshemma i Bu- og avlastningstenestene 2 tilsette får tilbod om vidareutdanning som går over år Undersøkja tema for utviklingshemma - kurs hos fylkesmann: Lov om kommunale helse- og omsorgstenester, kap. 9 - ABC kurs aktivitet 2 fagarbeidarar Haust 204 Haust 205 Ufaglærte og faglærte i Bu- og avlastningstenestene Haust 204 Vår205 Vår 206 Einingsleiarar Buog avlastningsteneter og Osterøytunet 208 Einingsleiarar buog avl. / fagkoordinatorar Haust 205 Haust
31 MÅL TILTAK MÅLGRUPPE START SLUTT ANSVARLEG EVALUERING 4. Innan 208 har me utdanna 8 nye helsefagarbeidarar gjennom ulik lærling ordningar To får tilbod kvart år om kontrakt Stimulera andre tilsette gjennom praksiskandidat ordninga. Søkjarar må ha gjennomført VG eller relevant teorikurs Assistentar og ufaglærte søkjarar utan tilsetjing: i år 2 TAF elevar og 2 ordinære lærling Haust Alle einingar og kompetanseforum Fagansvarleg for helsefagarbeidarar og leiargruppa 5. Spisskompetanse på samansett / utfordrande åtferd To får tilbod om vidareutdanning: eit av kriteria er å inngå i ambulerande team i tillegg til eigen stilling Høgskule utdanna ved Bu- og avlastning () Osterøytunet () Leiarar Kompetanseforu m 206 *Rutine for mobilisering av kompetanse *Rutine for ambulerande team 6. Omsorgsteknologi Ein får tilbod om vidareutdanning: eit av kriteria er å inngå i ambulerande team i tillegg til eigen stilling Høgskule Einingsleiar heimetenesta 207 *Rutine for mobilisering av kompetanse *Rutine for ambulerande team 7. Vedlikehalda og behalda sjukepleiarar I løpet av neste periode tilby utdanning til 4 tilsette. Alle 205 HT Osterøytunet
32 MÅL TILTAK MÅLGRUPPE START SLUTT ANSVARLEG EVALUERING 8. Palliasjon /lindrande behandling 2 tilsette får tilbod om vidareutdanning Fagarbeidarar Heimetenesta Haust 206 Haust Rus/ psykiatri 2 tilsette får tilbod om vidareutdanning Høgskule () Fagarbeidar () Heimetenesta Rus/psykiatri Leiing 2 får tilbod om vidareutdanning Einingsleiarar Haust 205 Sektorleiarar
33 Vedlegg C: MÅL OG TILTAK FOR VIDARE KOMPETANSE ARBEID MÅL TILTAK MÅLGRUPPE START SLUTT ANSVARLEG EVALUERING a Kontinuitet i arbeid med strategisk kompetansestyring Oppretta eit kompetanseforum i etterkant av planarbeid som skal: - samkøyra alle opplæringstiltak - syta for rettferdig fordeling, oppfølging og kunnskapsdeling - utarbeida årshjul og sjekkliste Skal tena alle einingar HOS Mai 204 Prosjekt- og styringsgruppa opprettar gruppa Årleg: tilbakemelding i årshjul for kompetansearbeid b Nytta årshjul for systematisk og tidfesta arbeid med kompetansetiltak 2a Betra mogelegheit for kunnskapsdeling evaluering Innføra verkty årshjul for å tryggja regelmessig aktivitetar som søknad om middel. Evaluering av gjennomførte tiltak og planlegging av nye. Oppretta ein kunnskapsportal på kommunen si heimeside. Her vert informasjon om og tilbakemelding frå kurs lagt inn. Alle tilsette Juni 204 Kompetanseforum Årleg: tilbakemelding i årshjul for kompetansearbeid 2b Utarbeida rutine for kunnskapsdeling etter kurs Alle Juni 204 Kompetanseforum Juni 205 3
34 MÅL TILTAK MÅLGRUPPE START SLUTT ANSVARLEG EVALUERING 2c Utarbeida rutine med kriterium for deling av kunnskap til tilsette som tek utdanning med støtte frå arbeidsgjevar For tilsette som får støtte og tilrettelegging av utdanning gjennom Haust 204 Styringsgruppe Einingsleiarar 3. Forankra fagutviklingsarbei d gjennom revidering og vedlikehald av eigne prosedyrar til IKKS 4. Ha eit ambulerande team som kan rettleia og utføra oppdrag med brukarar som krev spisskompetanse 5. Stimulera til auka bruk av opplæringstiltak Oppretta redaktørgruppe for prosedyrebank i internkontroll. Oppretta eit ambulant tverrfagleg team : *psykiatrisk sjukepleiar *vernepleiar *helsefagarbeidar med vidareutdanning rus/psykiatri *sosionom Utarbeida tydelege og felles retningsliner for kompensasjon av kurs for tilsette som må gå utanfor arbeidstid. arbeidsgjevar Fagkoordinatorar/ delegerte tilsette Skal stø alle einingar teamet får frigjort ein ressurs til å arbeida på tvers av einingar Tilsette i turnus Juni 204 Vår 205 Haust 204 Fagutviklar HOS har ansvar for å fordela prosedyrar og støtta redaktørgruppa Styringsgruppe og kompetanseforum Leiargruppa og kompetanseforum i Årleg i samband med redaktørmøte. Forslag om to gonger årleg. 206 Årleg i tråd med evalueringsrutinar som må utarbeidast og leggjast i årshjul 32
35 MÅL TILTAK MÅLGRUPPE START SLUTT ANSVARLEG EVALUERING 6. Auka medvit på eigen kompetanse -bruka kunnskap som ligg i organisasjonen Retningsliner for bruk og kompensasjon av interne kurshaldarar. Bruka ressurspersonar med spesiell kompetanse (til dømes kreft palliasjon rehabilitering rus psykiatri sosialt arbeidåtferdshandtering) Tilsette som tek opplæringsoppdra g i og på tvers av einingar Haust 204 Einingsleiarar Styringsgruppe utarbeidar rutine. Kompetanseforum formidlar ordninga Evaluering i årshjul 7. Gjera kvarandre gode! 8. Ha eit fagleg godt, inkluderande og gjennomførleg program for intern undervisning i sektor HOS 9. Ta i bruk relevante E-læringskurs Finna aktuelle læringsarenaer Undersøkja om tiltak rundt kollega rettleiing / fadder ordningar kan vidareutviklast. Me har tilsette med vidareutdanning innan rettleiing innspel frå dei. Utarbeida eit program frå april 204 til april 205 der alle einingar vert tilgodesett. NAV sosial har i tillegg sitt eige program. Fordeling av ansvar for undervisning Område for dette kan vera lovverk for bruk av tvang; Helse- og omsorgsteneste lova Pasient- og brukarrettslova Også PPS Iplos - etikk. Utarbeida eit registreringssystem for gjennomført e- læringskurs. Alle Alle Alle Haust 204 Mai 204 April 205 Haust 204 Kompetanseforum Evaluering i årshjul Einingsleiarmøte og kompetanseforum Einingsleiar Nav Einingsleiarar og tilsette Sjekkliste evaluering i årshjul Sjå rutine for evaluering NAV Sjekkliste / årshjul 33
36 Vedlegg D MANDAT FOR UTARBEIDING AV STRATEGISK KOMPETANSEPLAN, SEKTOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL Gjennom utarbeiding av kommunedelplan for Helse, omsorg og sosial er det synleggjort ulike behov for tenesteyting i åra som kjem. Med utgangspunkt i planverk, statlege føringar og relevante styringsdokument vil prosjekt knytta til strategisk kompetanseplan vera tufta på dette. Overordna mål for strategisk kompetanseplan: At delplanen legg til grunn at sektor Hos til ei kvar tid innehar ein tenleg, forsvarleg og tilstrekkeleg kompetanse innan tenesteyting, administrasjon og forvaltning, for å vera i stand til å løysa etterspurte oppgåver frå tenestemottakar og samfunn. At planen har eit todelt perspektiv: Gjennom fokus på organisasjonens behov for kompetanse og den tilsette sitt behov for vidareutvikling medverka til at arbeidsplassen vert prega av ein positiv læringskultur, der systematisk kvalitetsforbetring av tenestene vert eit del av utkomma. 34
37 Delmål strategisk kompetanseplan skal i det vidare: Nyttast som ein aktivt reiskap til positiv omdømmebygging av eksisterande og ønska kompetanse, ved å fokusera på ein medviten, målstyrt og breispektra læringsskultur. Vurdera sektorens generelle og spesifikke oppgåver opp mot kompetansebehov på kort og lang sikt Kartleggja status på dei tilsette sin noverande formal- og realkompetanse. Leggja til rette for brukarmedverknad, m.a. ved å nytta aktuelle brukarundersøkingar som er gjennomført i sektoren den seinare tid. Leggja til rette for at alle tilsette uansett bakgrunn og utdanningsnivå skal ha høve til fagleg og personleg utvikling gjennom den lærande arbeidsplassen. Utgjera eit stimulerande tiltak for å rekruttera, behalda og foredla budde og kunnige tilsette. Fremja kunnskapsmobilisering på tvers av sektorens og kommunens einingar Foreslå ulike former for utviklings-, innovasjon og opplæringstiltak som fører til prioritert sprang i formal-, real-, vidare og etterutdanningskompetanse gjennom arbeidsplasstiltak. Vera oppfinnsam og nyorienterande rundt læringsstrategiar og rammer, som kan famna både tilsette i kontinuerleg døgndrift og dei i ordinære arbeidstidsordningar. Utarbeida evalueringssystem, som systematisk fangar opp effektar og erfaring frå investering rundt kompetanse, til å tufta vidare tiltak på. Integrera kompetanseplanens rutiner i kommunale driftsprosessar som ledd i eit kontinuerleg kvalitets- og kompetansestyringsfokus. Medverka til at strategisk kompetansestyring får status som ei verdifull og naudsynt investering uavhengig av kommunens økonomiske konjunkturar 35
38 Deltakarar i prosjekt strategisk kompetansestyringsplan: Styringsgruppe: Mette Fauskanger (sektorleiar HOS) Inger Fossland (nestleiarhos) Prosjektgruppe: Astrid A. Pedersen (fagleg leiar Heimetenesta) Kjellaug Birkeland (personalkontoret) Anne Berit S Jørgensen (Tillitsvald NSF/ gruppeleiar ved Osterøytunet) Borghild Øfsthus (Intern kontroll/ vernepleiar i Heimetenesta) Referansegruppe er einingsleiargruppa i sektor HOS Cecelie R. Erikesen (Heimetenesta) Astrid Ahmer (Rus- og psykiatritenesta) Merethe Mjeldstad (Bu- og avlastningstenestene sone ) May Britt Borge ( Bu- og avlastningstenestene sone 2) Anne- Sidsel Hoel (Ergo- fysioavdelinga) Vigleik Kalland (NAV sosial) Jartru Reigstad (Demensgrupper ved Osterøytunet) Rita Hellavang (Somatiske grupper ved Osterøytunet) Borghild Øfsthus
Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013
Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013 Lindås kommune si erfaring med utvikling av Plan for strategisk kompetansestyring Helse-og omsorgstenester 2012-2015 - Korleis me gjekk fram for å laga planen -
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE STRATEGISK DEL
MELAND KOMMUNE KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE 2012 2015 STRATEGISK DEL Vedteke i Administrasjonsutvalet sak 042/11 24.08.11 s.1 Innhald: Innleiing Hovudmål 8 fokusområde: 1. Leiaropplæring
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no
DetaljerARBEIDSGJEVARSTRATEGI
ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi
DetaljerKva skal til for at vi skal klare å fylle kompetansekravet?
Kva skal til for at vi skal klare å fylle kompetansekravet? SAMLING MED OVERORDNA FAGLEG ANSVARLEG FOR HELSE- OG OMSORGSTENESTELOVA KAPITTEL 9 18. januar 2018 Kva har Fræna gjort? Systematisk arbeid på
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG 2017-2027 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing
DetaljerTema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011
Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar
DetaljerARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for
Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no
DetaljerSØKNAD OM STØTTEKONTAKT
MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama
DetaljerProsjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving
Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Meland 03. september 2012 1. Bakgrunn Meland kommune er etter søknad teke opp i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Prosjektgruppa i Saman
DetaljerTokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar
Tokke kommune Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg 2017 2030 Framlegg 15. mai 2017 Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4.
DetaljerKorleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?
Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.
Detaljer1. Mål med samhandlingsreforma
1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag
Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerVestnes kommune MIDT I BLINKEN. Arbeidsgjevarpolitikk Arbeidsgjevarstrategi mot 2023
Vestnes kommune MIDT I BLINKEN Arbeidsgjevarpolitikk 2019-2023 Arbeidsgjevarstrategi mot 2023 Vedtatt av Vestnes kommunestyre 23. mai 2019 VESTNES KOMMUNE ARBEIDSGARSTRATEGI MOT 2023 Innleiing Vestnes
DetaljerResept for eit sunnare FørdeF
Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste
DetaljerMøte ADU 06.11.2012 Saman om ein betre kommune Rekruttering og kompetanseutvikling i Luster kommune
Møte ADU 06.11.2012 Saman om ein betre kommune Rekruttering og kompetanseutvikling i Luster kommune Kort historikk: Luster kommune vart i nov. 2011 teken opp i KRD sitt nasjonale utviklingsprogram Saman
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk
DetaljerKommunalt Kompetanse- og innovasjonstilskot. Møte m/kommunane 10. april 2015 v/ Marta Havre og Beate Helland
Kommunalt Kompetanse- og innovasjonstilskot Møte m/kommunane 10. april 2015 v/ Marta Havre og Beate Helland 1 Søknadsfrist 18. mai Søknadsskjema ligg ute på FM sine nettsider Ein felles søknad fra kommunen
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerKorleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune
Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
Detaljerpå vegne av barn og unge
HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for
DetaljerProsedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune
Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige
DetaljerDelavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane
Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane 1. Bakgrunn Hausten 2004 starta Kreftforeningen seksjon Vest,
DetaljerFelles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:
Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For
DetaljerSØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID
SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,
DetaljerProgramområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerKartlegging av ufrivillig deltid /ønska arbeidstid i pleie - og omsorgstenestene, Vestnes kommune.
Kartlegging av ufrivillig deltid /ønska arbeidstid i pleie - og omsorgstenestene, Vestnes kommune. Desember 2012. Bakgrunn for undersøkinga: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Vox forvaltar prosjektpengar
DetaljerRETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE Me ønskjer felles retningslinjer for bruk av Individuell Plan i Bømlo kommune for å skape føreseie og for å sikre mest mogleg lik behandling av tenestemottakarane.
DetaljerSaksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:
Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.
DetaljerTenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid
Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde
DetaljerOPPLÆRINGS - OG KOMPETANSEPLAN
OPPLÆRINGS - OG KOMPETANSEPLAN 16.05.2018 Arbeidsgruppa Innhald: 1. INNLEIING... 3 Førebuande fasen, 2017 2018... 3 Implementeringsfasen, - 2020... 3 2. HANDLINGSPLAN... 4 FØREBUANDE FASEN 2017-2018...
DetaljerKompetanseløftet. Dialogmøte Beate Helland, rådgiver
Kompetanseløftet Dialogmøte 20.02.14 Beate Helland, rådgiver Kompetanseløftet 2015 Fem delmål 12 000 nye årsverk m/relevant fagutdanning innen 2015 Heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerRus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde
Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus
DetaljerKompetanse og rekruttering i Flora kommune
Kompetanse og rekruttering i Flora kommune utfordringar og suksess Kompetansegapet i Flora kommune Vi har stort fokus på fag og kvalitet og då må vi ha fag- og høgskuleutdanna tilsette. Kartlagt og manglar
DetaljerAustevoll kommune MØTEINNKALLING
Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg
DetaljerÅrsplan Nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i Sogn og Fjordane
Nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i Sogn og Fjordane Årsplan 2019 Nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i Sogn og Fjordane 1.0 Formål
DetaljerProsjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i
Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til
DetaljerSluttrapport Forsøk med fleksible arbeidstidsordningar i Vestnes kommune.
VESTNES KOMMUNE Sentraladministrasjonen Sluttrapport Forsøk med fleksible arbeidstidsordningar i Vestnes kommune. Forord: Vestnes kommune har vore med i utprøving av ulike turnusordningar gjennom Arbeids-
DetaljerMØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003
OS KOMMUNE Os kommune MØTEINNKALLING Utval: PERSONAL- OG LØNSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 04.06.2003 Tid: 17.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER
DetaljerSamfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene
Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar
DetaljerRetningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester
Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerStrategisk kompetanseplan
Strategisk kompetanseplan Jølster kommune 2017-2020 2 INNHALD Innhald FØREORD... 3 MÅL... 4 KVA ER KOMPETANSE?... 4 KOMPETANSE LEIING... 4 KOMPETANSEANALYSE... 4 LÆRINGSSTRATEGI... 4 EVALUERING... 4 KOMPETANSESTRATEGIAR...
DetaljerInnovasjonsmetoden vår
Innleiing Time kommune har sidan 2012 hatt mål i økonomiplanen om innovasjon i tenesteutviklinga. I 2013 gjennomførte kommunen åtte innovasjonsprosjekt og opplæring i innovasjonsmetodikk. I 2014 vart åtte
DetaljerRETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY KVA ER INDIVIDUELL PLAN? Individuell plan er eit samarbeidsdokument. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tenester skal få utarbeidd ein individuell
DetaljerOpplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013
Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -
DetaljerTema 2019: «Sorg» «Barn som pårørande» «Når noko går galt» «Rehabilitering og aktivitet»
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2019 Årsplanen byggjer på følgjande dokument: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
DetaljerRapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal
Rapport status måloppnåing Demensplan 2015 i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Greta Irene Hanset 06.11.2015 Innhold Innleiing:... 2 Satsingsområde fram mot 2020... 2 Kommunen må ha ein plan...
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010
Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Deltok med kvar sine representantar på oppstartskonferanse, pulje 3 Fire frå Skjåk og to frå Lom på kurs,
DetaljerBarnehageplan for Vinje kommune 2015-2019
Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde
DetaljerGjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:
Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med
DetaljerKOMPETANSE I BARNEHAGEN
Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan
DetaljerFelles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne
MØTEINNKALLING Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Dato: 22.04.2013 kl. 09:30 Stad: Møterom 345 Arkivsak: 12/00007 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast på telefon 32029000 eller
DetaljerUtprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune
Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune Innhold 1. PROSJEKTNAMN... 2 2. PROSJEKTMÅL... 2 2.1 Hovudmål for prosjektet... 2 2.2 Delmål for prosjekt... 2 3. NOSITUASJONEN... 2 4. PROSJEKTBESKRIVELSE...
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerFylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.
Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene
DetaljerAvtale mellom. XX kommune og Helse Førde HF. Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg
Avtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg Avtale om fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde
DetaljerTrygg og framtidsretta
Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon
DetaljerStyrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no
Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å
DetaljerBø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg
Bø kommune Kommunedelplan for helse- og omsorg 2016-2028 Innleiing Helse- og omsorgstenesta har vore i ein kraftig utvikling i dei seinare åra, og nasjonalt er det utarbeida fleire Stortingsmeldingar som
DetaljerRetningslinjer for Lærlingane i Masfjorden kommune
FORORD Retningslinjer for Lærlingane i Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyre den 11.12.2008 Det ligg føre eit kommunestyrevedtak på at talet på lærlingar i kommunen til ei kvar tid skal vere tre. Masfjorden
DetaljerHeimetenester til funksjonshemma (Utval for Kultur og Levekår)
Heimetenester til funksjonshemma (Utval for Kultur og Levekår) Ansvarsområda som er med storleik på avdelinga og fråvær 2015 (%) 53,8 stillingsheimlar Ansvar Ansvarsbegrep Ev. endringar Stillingsh. (2015)
DetaljerMestring og deltaking heile livet
Mestring og deltaking heile livet Korleis fremma mestring og deltaking? Framtidsretta og gode omsorgstenester med bruk av teknologi. Prosjektskisse Mars 2015 Bakgrunn Helse- og omsorgstenestene i Vaksdal
DetaljerFelles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst
Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst Oppvekstsektoren 12.05.2015 FORORD KOMPETANSE OG ETIKK Barn som veks opp i Sula skal få lære det dei treng og vil kort sagt bli gitt gode vilkår for
DetaljerMøteinnkalling SAKLISTE SKODJE KOMMUNE. Utval: ADMINISTRASJONUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 16:00
SKODJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval: ADMINISTRASJONUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 23.04.2014 Tid: 16:00 Eventuelt forfall kan meldast til telefon 70 24 40 00. Varamedlemmar møter etter nærare avtale.
DetaljerLæringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.
Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur
DetaljerSaman mot nye høgder!
Saman mot nye høgder! Omdømmebygging med kommunikasjon som verkemiddel Eit godt omdømme kjem innanfrå! Foto: Janne Dagfinrud Hilde Flotve Mo Prosjektleiar og personalrådgjevar Ørsta kommune Ligg sentralt
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerTeam Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi
Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Føreord Ørstafjorden forma som eit hjarte Ørsta kommune har sidan hausten 2014 hatt eit prosjekt med spelteknologi i dagtilbod/buavdeling. Spiren til dette
DetaljerKompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)
rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner
DetaljerNy strategiplan for Høgskulen
Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla
DetaljerINTERNASJONAL STRATEGI
INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,
DetaljerETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING
ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Drift 17.10.2012 057/12 KSN Sakshandsamar: Kjetil Solvi Nordstrøm Arkiv: N-031.1, N- 374 Arkivsaknr: 2012001213 ETABLERING AV KOORDINERANDE
DetaljerTeam Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet
Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med
DetaljerReglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009
1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at
DetaljerDEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS
DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS Plan for tidlig innsats er en spore til en pro aktiv væremåte og tilnærming til arbeidsoppgavene her og nå, og til utfordringene vi vet kommer. Når mange nok gjør noe på
DetaljerFaglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna
Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Barn og unge 1 Forklaring av forkortingar SU: Samhandlingsutvalet (www.fousam.no) FOUSAM: Forsking- og utviklingseining
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerHØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF
Arkivref: 2018/1494-10350/2018 Saksh.: Trygve Dahl Saksnr Utval Møtedato Formannskapet HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF Framlegg til vedtak: Stord formannskap vedtek høyringssvar til Utviklingsplan
DetaljerKompetanseløftet 2020
Kompetanseløftet 2020 Regjerninga si handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling Omfattar heile den kommunale helse og omsorgstenesta Tilskot til kompetanse og innovasjon, kap. 0761 post
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerVedteke i kommunestyret som sak 74/16.
Vedteke i kommunestyret 18.10.16 som sak 74/16. 1. Innleiing... 3 2. Målsetjing... 3 3. Rammevilkår... 3 4. Organisering av forhandlingsansvaret... 4 5. Kompetanse... 4 6. Kriterie for lønsvurdering ved
DetaljerTenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid
Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde
DetaljerMØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.
MØTEINNKALLING Utval: Komite for Helse og omsorg Møtestad: Herøy rådhus, formannskapssalen Dato: 16.05.2013 Tid: 12:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere
DetaljerRegional plan for kompetanse og arbeidskraft HANDLINGSPLAN
Regional plan for kompetanse og arbeidskraft HANDLINGSPLAN Kapittel 4: Nye krav til kunnskap Tiltak 4.1 Utvikle etter- og vidareutdanningstilbod og nye utdanningar Fremje ordningar for å identifisere kompetansebehov
DetaljerProgramområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerKommunen sin lønspolitikk må vere konkurransedyktig, og ta omsyn til den arbeidsmarknaden og dei behov kommunen til ei kvar tid har.
FOROD Masfjorden kommune vedtok lønspolitisk plan for 2012-2014 den 23 oktober 2012. I denne to-årsperioden har me gjennomført: Lokale forhandlingar i 2012 og 2013, der struktur og prioriteringar i lønspolitisk
DetaljerARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING
ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING versjon 1, 11.2014 Rapport til samhandlingsutvalet Bakgrunn Som eit tiltak i arbeidet for reell brukarmedverknad sette samhandlingsutvalet 06.03.14 ned ei arbeidsgruppe
Detaljer