VGO-Kontakten Nr årgang Tema: VGO-Kontakten - Mangfaldets utfordringar

Transkript

1 VGO-Kontakten Nr årgang Tema: VGO-Kontakten - Mangfaldets utfordringar

2 Lederen har ordet Godt nytt år til dere alle! Nytt år og nye muligheter som det så godt heter. Styrets fokus er igjen rettet mot konferansen. Det blir i Oslo i år også, mye på grunn av pris på reise for mange av dere. Vi håper dere vil synes programmer er interessant. Programmet ligger på NSF/VGOs hjemmeside og det blir også en liten presentasjon i dette bladet. Styret vil ønske dere hjertelig velkommen. En tilbakemelding vi fikk etter konferansen i 2007 var tema om læreren som leder. Dette har vi fulgt opp på konferansen og har invitert Liv Barsøe til å snakke om læreren som læringsleder. Dette har andre tatt opp som tema (les statsminister) og vi mener at vi kan følge opp med flere aktuelle tema. Generalforsamling (GF) I år er det igjen tid for generalforsamling og dermed valg til styret. Har dere kollegaer som har lyst og anledning må dere ta kontakt med valgkomiteen. Det er lov både å melde seg selv og bekjente til disse vervene. I utgangspunktet er hele styret på valg, men det er å håpe at noen vil fortsette slik at vi beholder litt kontinuitet. Vi trenger kandidater til leder og 4 medlemmer til styret, 2 varemedlemmer til styret og 3 medlemmer til valgkomité. Valgkomité til GF 2008: Kari Glasøe, e-post: kari.glaso@hedped.no Bodil Sørlie, e-post: bodil.sorlie@tromsfylke.no Ellen Margrethe Flatebakken, e-post: ellen-margrethe.flatebakken@t-fk.no eller emkf@online.no Rekruttering Vi trenger å få økt vårt medlemstall for å skaffe faggruppen mer handlingsrom både sentralt og ikke minst hvis vi skal få bedre lokal aktivitet. Det er ikke til å stikke under en stol at flere medlemmer gir flere penger. Det koster å ha aktivitet, og aktivitet trenger vi. Styret har prøvd på en rekrutteringskampanje. Den som verver et medlem vil få en NSF-bag som vervepremie. Vi er ca. 450 lærere registrert i NSF, som arbeider i videregående skole, men bare 137 medlemmer i faggruppen. Grunnene kan vi tro mye om, men det viktigste er at vi får dere i direkte tale. Vi skulle gjerne ha distribuert flere medlemsartikler til dere, men dessverre begrenses dette av økonomien. Medlemmer Faggruppen har i noen år prøvd å få et fundament å stå på økonomisk. Konferansen vår er nesten vår eneste inntektskilde. Utenom det er det et tilskudd på kr ,- fra NSF sentralt som vi må klare oss med. Vi vil likevel prøve å kanalisere noe tilbake til medlemmene enten som stipend eller tilbake til lokalgruppene. Diskusjonen tar vi på GF 10. april. 2 VGO-KONTAKTEN

3 NSF/VGOS FAGKONFERANSE 2008 Torsdag 10. april Registrering og kaffe Åpning Mangfold i klasserom og praksisfelt Jan Opsahl dosent i religionsvitenskap ved Misjonshøgskolen i Stavanger Pause Tema fortsetter Lunsj NM i Helsefag Yvonne Soggemoen fra KS, litt om NM i Stavanger. Karianne Hildremyr, Fagerlia videregående skole, bidrar med erfaringer fra lokal konkurranse Pause med kaffe Aksjon Helsefagarbeider - veien videre v/ks, Torill Brodahl Nettverkstapas Fredag 11. april Læreren som læringsleder Lise Barsøe, lærer og pedagogisk veileder. Bred erfaring med barn og unges motivasjons og adferdsvansker Pause med frukt Tema fortsetter Lunsj Når språket utfordrer forsvarligheten Hvordan bidra til faglig forsvarlighet hos elever med annen språkbakgrunn? v/holtet videregående skole Pause PTF i praksis - slik gjør vi det hos oss - Prosjekt til suksess Erfaringsdeling: Rud videregående skole Evy Gamst og Hønefoss videregående skole Live Mugaas INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING I NSF/VGO Dato: 10. april 2008 Sted: Hotell Vika Atrium, Oslo Tid: Kl Dagsorden på GF : 1. Registrering av stemmeberettigede. 2. Valg av ordstyrer 3. Godkjenning av innkalling 4. Godkjenning av forretningsorden 5. Godkjenning av saksliste 6. Underskrift av protokoll 3 stk 7. Tellekomité 3 stk 8. Redaksjonskomité 3 stk. 9. Årsberetning 2006 og Godkjenning av regnskap 2006 og Budsjett for Satsingsområder/handlingsplan Stipend/overføringer til lokalgruppene 14. Lederhonorar 15. Undervisningskompetanse, sak til diskusjon 16. Valg av leder 17. Valg av styre, 4 til styret og 2 varamedlemmer 18. Valg av valgkomité, leder, 2 medlemmer og 1 varamedlem Hilsen Styret, NSF/VGO VGO-KONTAKTEN 3

4 VELKOMMEN TIL ÅRETS FAGKONFERANSE! NSF s faggruppe i videregående opplæring årlige fagkonferanse vil bli arrangert i Oslo 10. og 11. april. Konferansen har utviklet seg til å bli et av de viktigste treffpunktene for sykepleiere og andre som arbeider med undervisning og opplæring på videregående nivå. Fjorårets konferanse ble fulltegnet i god tid før påmeldingsfristen gikk ut og over 120 deltakere fikk ta del i et spennende innhold samt utveksle problemstillinger og erfaringer med andre som sto midt i kunnskapsløftet. I år har komiteen flyttet hjem til det større Vika Atrium og satser på å ha plass til alle som vil delta. Tilbakemeldingene fra fjorårets konferanse var svært gode og vi fikk også mange innspill på hva som var ønskelige tema på senere konferanser. Det var med dette bakteppet at årets konferanse fikk temaet Mangfoldets utfordringer og med foredragsholdere som har fokus på det å skape gode læringsarenaer når elevene våre har såpass store ulikheter i forutsetningene som de har. Samtidig vil deltakerne få presentert ulike måter å organisere Prosjekt til fordypning på og hvilke erfaringer skolene har gjort i dette arbeidet både på VG1 og VG2-nivå. Ledelsen i Aksjon Helsefagarbeider vil også orientere oss om status i arbeidet så langt samt hvilke utfordringer de ser fremover og vi vil få høre mer om det spennende arbeidet som gjøres rundt omkring på skolene i forbindelse med NM i helsefag, Hovedforedragsholdere blir Jan Opsal og Lise Barsøe mens Holtet videregående skole i Oslo vil bidra med sine erfaringer fra et prosjekt som tar sikte på å gjøre elever med fremmedspråklig bakgrunn i stand til å møte de krav til kommunikasjonsferdigheter som faglig forsvarlighet forutsetter. KORT OM FOREDRAGSHOLDERNE Jan Opsal - Mangfold i klasserom og praksisfelt Forelesningen fokuserer på kultur- og religionsmøter i spenningsfeltet mellom elevers og pasienters rettigheter med særlig tanke på toleranse, konfliktforståelse og kommunikasjon både mellom lærer og elev og mellom elev og pasient. Jan Opsal er dosent i religionsvitenskap ved Misjonshøgskolen i Stavanger og har islam som sitt spesialfelt, men arbeider også med emner knyttet til interkulturelle relasjoner og kommunikasjon. Han er mye brukt som foredragsholder innen helsesektoren og har nylig utviklet studieemnet "Islam og helse" ved Misjonshøgskolen. Lise Barsøe - Læreren som læringsleder Forelesningen vil ha fokus på læring og lærerrollen i en skolehverdag der elevene har andre og ulike forutsetninger enn tidligere. Hva slags lederkompetanse trenger læreren og hvordan bygge gode læringsarenaer? 4 VGO-KONTAKTEN

5 Lise Barsøe er lærer og pedagogisk veileder og har bred erfaring med arbeid opp mot unge med motivasjons eller atferdsvansker. Hennes læringssyn, elevsyn og menneskesyn kombinert med formidlingsevne har gjort henne til en ettertraktet foredragsholder. Kom, lytt, lev og lær! For å se hele programmet klikker du deg inn på nettsiden til sykepleierforbundet og faggruppens side der. Ønsker du å melde deg på konferansen gjøres også dette på sykepleierforbundet.no. Klikk på Kurs og konferanser i snarvei-menyen til venstre på hovedsiden og du finner konferansen på siden som da dukker opp. Da gjenstår bare å ønske velkommen til noen spennende fagdager i Oslo! HOLTET VIDEREGÅENDE SKOLE SATSER OFFENSIVT PÅ OPPLÆRING I NORSK! Norsk er nøkkelen til å lykkes både i skole og samfunnsliv. Mange elever har behov for å lære mer for å fullføre og bestå. I norskprosjektet knyttes læreplanmål fra Vg3 til basisferdigheter i norsk. Ordforråd, setningsbygning og kunnskap om språkets oppbygning ellers er vesentlig i opplæringen. Tilbudet til elevene Elevene får bruke 6 uketimer til prosjektet. Det er utarbeidet læreplan i faget, og læreplanen bygger på mål fra Vg3 samt mål fra læreplanen i norsk. Noen mål er felles for alle i gruppa, men hver enkelt velger også individuelle mål basert på elevens faglige utgangspunkt og ønsker om framtidig yrkesvalg. Elevene er også sammen i de ordinære norsktimene slik at det som skjer i prosjektet har god sammenheng med det rent norskfaglige. Organisering Elevene er delt i grupper av ulik størrelse etter hvilke behov de har. Noen elever trenger først og fremst skriveøvelse, mens andre har andre behov. I løpet av dagen er gruppene innom tre ulike stasjoner med ulikt hovedfokus: 1) Drama/uttaletrening 2) Lær å lære (læringsstrategier) 3) Lytte/lese/skrive (bruk av IKT) Tilbakemelding Lærerne som gjennomførte prosjektet for første gang i fjor, sier at gjennom jevnlig testing blant annet av lesehastighet og -forståelse, kunne framgangen visualiseres for elevene. Det var vellykket fordi det virket motiverende på elevene. Likeledes har variasjonen i undervisningen, det faktum at opplæringen kunne ta utgangpunkt i den enkelte elevs ståsted og den økte lærertettheten vært med på å gi elevene både opplevelse av mestring og selvtillitt. Gjennom fjorårets prosjekt hadde de aller fleste betydelig framgang og måloppnåelse, og dermed fikk de kompetansebevis ved årets slutt. Det samme skal vi få til i år! VGO-KONTAKTEN 5

6 Noen av elevene som deltok i fjor, sier at det var gøy å være med på norskprosjektet. De ble godt kjent med lærerne, og hverandre, og oppfølgingen var bra. Flere skulle gjerne vært med lenger i prosjektet! Utdanningsetaten har brukt prosjektet som eksempel i sin ressursperm om forsterket norskopplæring i videregående skole. Permen er distribuert til alle videregående skoler i Oslo, og på den måten er prosjektet spredt i hele byen. I tillegg har lærerne i prosjektet holdt foredrag for alle lærere som underviser på Vg1 Helse- og sosialfag i Oslo og for lærere og andre ansatte i Sør-Trøndelag fylkeskommune. LÆRERNE I NORSKPROSJEKTET Solveig Bratland Lærerskoleutdannet. Har bred pedagogisk bakgrunn, lang erfaring fra undervisning i grunnskolen. Solveig har erfaring med og interesse for drama og revy, hun har blant annet tidligere satt opp skolerevy på Holtet vgs. Nøkkelkvalifikasjoner: Kreativ, stiller høye krav til egne og andres prestasjoner. Sabine Hall Lærer med undervisningskompetanse i helse- og sosialfag. I tillegg har hun norsk med yrkesfaglig profil og utdanning innenfor IKT. Lang erfaring med undervsining i videregående skole. Har selv annet morsmål enn norsk. Nøkkelkvalifikasjoner: strukturert og tillitsvekkende. Sindre Sulutvedt Prosjektets initiativtaker. Er lektor med undervisningskompetanse i norsk og samfunnsfag. Har lang erfraring med undervisning av minoritetsspråklige elever. Nøkkelkvalifikasjoner: Sosial og målrettet. Les mer om norskprosjektet på Holtet videregående skole sin hjemmeside: 6 VGO-KONTAKTEN

7 NYTT FRÅ SKULENORGE: Statsministeren skrøt av Åssiden! - Jeg skal skryte av dere og hva dere får til her på skolen i mine taler rundt om i landet, sa statsminister Jens Stoltenberg under besøket i uke 4. Hele Norges statsminister tok seg tid til en times visitt på Åssiden vgs. Grunnen til dette staslige besøket er populariteten til Helse- og sosialfaglinja. Jens Stoltenberg ville se med sine egne øyne hva Åssiden gjør annerledes for å lokke til seg ungdommene. Dette er et viktig område i politikken på grunn av den store mangelen på helsearbeider i Norge. Høyest søkertall i Norge Jeg har gledet meg veldig til å besøke skolen deres, smilte Jens. Rektor Dag Siljan og lærerne ved Helse- og sosialfag hadde forbredt seg svært godt. Stolt kunne de fortelle hvorfor de er skolen som har flest søkere innen Helse- og sosialfag i landet. Opplegget her i Drammen er det samme som brukes i Bodø og Trondheim, som forhåpentligvis vil føres videre til større deler av landet. Dette har de en patrulje som er med på å få til. Patruljen reiser rundt på skoler og informerer om mulighetene innen helsefag. I dag overbeviste de Stoltenberg om at omsorgsarbeid ikke kun handler om vask og pleie av eldre. - Jeg innrømmer at jeg i likhet med mange andre har tenkt at omsorgsarbeid for det meste går ut på å hjelpe eldre, sier Stoltenberg. Trenger pleie i framtida - Jeg er så glad for at dere har søkt dere til denne linja, og vil takke dere for det. Det som ofte har gjort meg urolig er når jeg tenker på hvordan det skal gå med meg når jeg blir eldre. Jeg håper på å få nok pleie og omsorg. Det er noe alle mennesker trenger. Jeg trenger å vite at det er noen som kommer og snur meg i senga, at det er noen som gir meg mat og følger meg på do, sier Jens Stoltenberg. Han mente også at det vil føles mye tryggere for slektninger å vite at det er noen til å ta vare på den de er glad i. Stor behov Stoltenberg var sikker på at mye av grunnlaget for at nettopp Åssiden har så mange søkere ligger mye i stolthet. Man kjenner det gode miljøet med én gang man kommer hit, og ser på både lærere og elever at de er stolte av faget sitt og det de holder på med. Det er et sterkt behov for dere, dere er med på å bidra til at Norge føles tryggere. Det er mange yrker vi kan klare oss uten, men vi vet at vi trenger rundt nye helsearbeidere fram mot år 2020, sa statsministeren. Nok læreplasser? Mot slutten av foredraget har rektor kommet til sannhetens øyeblikk. Når vi er så heldige å ha så mange søkere her må vi også se det realistiske i situasjonen; har vi nok læreplasser til dere alle? Stoltenberg var enig i at det var dumt av kommunen å ikke stille med nok læreplasser. Det er kanskje en utfordring for statsministeren, oppfordret rektor Dag Siljan. VGO-KONTAKTEN 7

8 FAGSKULEN I FØRDE - VIDAREUTDANNING I HELSE- OG SOSIALFAG Sosial- og helsedirektoratet har utarbeida fagskuleplanar for helse- og sosialfag med ulike fordjupingsområde. Fagskulen i Førde tilbyr NOKUT-godkjent 2-årig deltidsstudium i helsefag innan fordjupingsområdet psykisk helsearbeid. Utdanninga består av 4 teorimodular og ein praksisdel på 10 veker. Kurskode FHH015FH Utdanninga omfattar forebyggande arbeid, behandling og rehabilitering i forhold til alle aldersgrupper og alle grader av psykiske problem og lidingar. Sjølv om denne videreutdanninga i utgangspunktet skal gi studentane ein breiddekompetanse, er det viktig at dei får ein viss djupnekompetanse på det spesifikke knytt til psykisk helsearbeid.dette er av hensyn til å oppnå tilstrekkeleg tryggleik som yrkesutøvarar i møtet med mennesker med psykiske lidingar. Opptakskrav For å vere kvalifisert søkar til helse- og sosialfag må du ha gjennomført og bestått helsefagleg vidaregåande opplæring, som for eksempel offentleg godkjent hjelpepleiar eller omsorgsarbeidar, og ha eitt års praksis etter endt grunnutdanning/bestått fagprøve. Link til læreplanen: 8 VGO-KONTAKTEN

9 DEN DIGITALE HVERDAGENS SORGER OG GLEDER - en tilstandsrapport Denne artikkelen er skrevet av Eva Merete Hornnes. Hun har erfaring som prosjektleder både i det private næringsliv og i skolesammenheng. Hun var blant annet prosjektleder for E-lev, et samarbeidsprosjekt som produserte multimedierike undervisningsleksjoner for videregående skole på Internett. Hun er lektor ved Kvadraturen skolesenter og underviser i fagene IKT og norsk. I tillegg har hun mange års erfaring med å holde kurs for lærere i bruk av IKT. Hun er kursholder på kursene som handler om digital kompetanse og digitale ferdigheter både for grunn- og videregående skole. Digital kompetanse midt i ryggen, tenkte jeg, mens jeg forsøkte å nå videoprosjektoren i taket. Samtidig som jeg vaklet på stolen, smilte jeg tappert til 30 forventningsfulle elever. Men tro nå ikke at det var faglige forventninger som lyste ut av øynene deres; det var nok heller et håp om at lærerens forsøk på å være multimodal ville ende med knall og fall. Så hvorfor ikke bruke fjernkontrollen tenker du kanskje? Vel, fjernkontrollen hadde vært uten batterier den siste måneden. Hver gang jeg forlot klasserommet, minnet jeg meg selv på dette, og hver gang jeg vendte tilbake, en uke senere, var fjernkontrollen like tom. Den digitale stien kan være akk så tornefull Driftsutfordringer i den digitale hverdagen Digitale ferdigheter skal være en integrert og naturlig del i læringsarbeidet i alle fag, sier de nye læreplanene. Nemlig! og ikke bare for lærere og elever! Digital kompetanse som en femte ferdighet har for eksempel gitt skolens driftspersonell helt nye utfordringer: Bærbare PCer, nett med eller uten tråd, heldigitale prøver og eksamener med sømløs integrasjon mot skolens LMS. Og alt skal være på plass i går. Så er det kanskje en trøst da, at vi er mange som står med beina i tastaturet mens vi nøler oss fram i den digitale verden og lurer på hva som er neste smarte trekk. Elevenes digitale kompetanse Vi opplever alle at elevene har en stadig høyere IKT-kompetanse, selv om det fremdeles er store variasjoner og opptil flere hull i den grunnleggende IKT-forståelsen. Som kursholder for voksne gjennom mange år kjenner jeg igjen det samme stresset og usikkerheten som hos de unge når det er noe de ikke helt behersker. Det er på en måte ikke kult å ikke mestre IKT, og det er ikke mye multimodalt man kan skape når tastatur, mus og operativsystem motarbeider ethvert arbeidsforsøk. Det er en ganske utbredt oppfatning at elevene kan mye mer IKT enn læreren. Visst er de flinke til å game og surfe, men når det gjelder å bruke PC som et verktøy i læringsarbeidet, ja så er vi lærere faktisk mye flinkere. Så rett opp ryggen, og stol på dine pedagogiske evner! Og et lite tips: Sørg for at elevene tilbys et innføringskurs i filbehandling, LMS, tekstbehandling og Internett, så går skuldrene ned og kreativiteten opp. Kanskje har dere ungdomsbedrift på skolen i så fall er dette et flott kurs for elevene å selge. Kritiske valg på internett Det er ikke lett, om i det hele tatt mulig, å konkurrere med America s Funniest Home Videos når jeg en vintermorgen, sånn rett før åtte, litt grå og dratt i ansiktet, står klar med Håvamål. Kanskje har jeg en sjanse idet jeg klatrer opp på stolen for å skru på prosjektoren, eller når jeg VGO-KONTAKTEN

10 detter ned igjen og forbanner fjernkontrollen som fremdeles er uten batterier. For filmer som dette florerer på YouTube og elevene finner dem! Faktisk er de så flinke til å finne dem at mange fylker har stengt tilgangen til nettstedet. Hvilket er synd, for det finnes svært mye bra undervisningsmateriale på YouTube. Sist jeg var inne, fikk jeg til og med treff på søkeordene digital kompetanse. Selv fikk jeg idé til en instruksjonsfilm for bygging av PC-er nettopp på YouTube. Jeg viste filmen som et eksempel til mine elever på IKT-driftsfag, og dermed gikk de i gang med egne produksjoner. Tanken på å kunne publisere sin egenproduserte film på nettstedet var for mange en fin gulrot. Juridiske og etiske utfordringer Dette med publisering er forresten noen rare greier. Mens jeg skrev dagbøker som jeg gjemte på hemmelig sted, finnes det få i dag med tilsvarende behov. I dag skriver elevene om sine innerste tanker og følelser og publiserer dem i full offentlighet for eksempel i en blogg. Har du en blogg?jeg følte bloggepresset så sterkt at jeg nå endelig, rolig og tilbakelent, kan si at jo visst, har jeg en blogg. Jeg unnlater å nevne at jeg har glemt både brukernavn og passord, slik at innholdet i bloggen er temmelig statisk og dermed ikke helt i tråd med hva en blogg bør være. Men jeg har i alle fall gjort meg noen personlige erfaringer, slik at det er lettere for meg å bruke bloggverktøyet i undervisningen. Ett av mine elevers læringsoppdrag handlet om å bygge en ny PC og installere operativsystemet Windows Vista. I stedet for å levere inn en rapport over utført arbeid skulle rapporteringen denne gangen foregå via blogger. Jeg fikk tilsendt hver gruppes bloggadresse og fulgte med i framdriften. Og elevene de fikk både skrivetrening og kjennskap til blogg som produkt og fenomen. Forut for bloggingen satte vi av noen timer til å arbeide med temaet Internett og personvern. Valg, vurdering og bruk av informasjon Jeg har mer enn én gang priset meg lykkelig over informasjonstilbudene på nettet, ikke minst podkasttilbudene. En interessant debatt i Verden på lørdag kan enkelt hentes ned til PC-en og brukes som opptakt til et gruppearbeid eller en diskusjon. Et innslag i Dagsrevyen, der lederen av nettstedet The Pirate Bay forsvarer sin rett til å bryte og omdefinere lov om opphavsrett, fungerte supert som inngangsport til et annet læringsoppdrag. Elevene ble tildelt roller, diskuterte og tok opp diskusjonen på sin egen PC. Fullt mulig i et trangt skolebudsjett med gratis lydprogram og øretelefoner med mikrofon til rundt hundrelappen. Resultatet var mp3-filer med opphavsrettslig klarert musikk fra NRKs Urørt-sendinger, fint redigert inn i tidvis friske diskusjoner. Og som ekstra bonus kunne jeg krysse av for at nok et læringsmål i forhold til de nye læreplanene var oppnådd: Elevene skal produsere egen kunnskap og delta aktivt i eget læringsarbeid. Selv om jeg ved flere anledninger har svettet over manglende Internettforbindelse eller kranglete programvare, sitter jeg igjen med flere suksesshistorier som motiverer meg til videre digital innsats. Elevene har mer enn én gang gått i visningsmodus og stolt vist fram den siste Photo Storyen, wikien eller hva det nå måtte være. Det finnes mye spennende programvare som kler vår pedagogiske hverdag. Mitt soleklare råd er å utforske programvare sammen med elevene. Vi trenger ikke kunne alt til enhver tid; det er mye god læring i å kikke over skulderen til ivrige og engasjerte elever. For engasjerte blir de når de opplever variasjon i undervisningen og artige digitale muligheter. Lykke til! Kjelde: Aschehoug forlag - kurs og etterutdanning 10 VGO-KONTAKTEN

11 NÅR ULYKKEN ER UTE... Av Bodil M. Sørlie Man vet aldri når ulykken er ute, derfor gjelder det å være godt forberedt. Det er viktig å trene på samhandling, organisering og behandling for framtidige ambulansearbeidere. Derfor arrangerte vg 2 ambulansefag ved Finnfjordbotn vgs, Finnsnes i Troms en stor øvelse midt i svarteste adventa- på nest siste skoledag før jul. I et forrykende uvær har to biler kollidert. Styggeværet gjorde nok ikke øvelsen mindre realistisk. Casen bestod i at en bil hadde fått kraftig sleng på det Elevene vg2 ambulansefag Finnfjordbotn vgs, Finnsnes i Troms som deltok på øvelsen. Bak f.v: Simon Danielsen, Line B Fredheim, Helge Bergum, Rikke Johnsen, Kristian Widding. Forran f.v: Ingrid T. Espejord, Christine Isaksen, Iselin S Holmtun, Therese M Espejord, Marita Johansen, Andrea Trøger Pedersen. glatte føret. 5 ungdommer (ambulansefag-elever) var i bilene. 1 ungdom var kritisk skadd og 2 andre hardt skadde. 2 av disse var fastklemte. På vakt var skolens ambulanse bemannet med 3 ambulansepersonell (ambulansefagelever). Skolens AMK (akutt medisinsk kommunikasjonssentral) besto av 2 elever. Da alarmen gikk rykket skolens bil ut og var først på skadestedet, like etter kom det lokale brannvesenet, politiet og lokal ambulanse med lærlinger. Skadestedet ble organisert og sikret etter alle kunstens regler før ambulansepersonellet kunne komme inn. Noen pasienter kunne kjøres til lokal legevakt ganske raskt, mens andre satt fast i bilene inntil de ble skjært løs av brannvesenet. Det hele endte med 1 som døde, og de øvrige overlevde. Etter øvelsen var alle involverte samlet på skolen og hadde gjennomgang, debriefing. For elevene på vg2 ambulansefag var det en spennende gjennomføring av momenter de kan komme borti som ambulansearbeidere. Det er viktig med øvelser for lettere å handtere kritiske situasjoner de vil oppleve senere! Minst 2 ganger i året prøver ambulansefag ved Finnfjordbotn vgs, å ha større øvelser hvor områdets øvrige redningsaktører også deltar. Det er av stor verdi å ha nært samarbeid med både brannvesenet, politiet, stasjonære ambulansetjenesten, forsvaret, sivilforsvaret og andre aktører elevene kan møte som lærlinger og ferdige ambulansearbeidere. Erfaringer som elevene får både fra større og mindre øvelser, og fra praksisperioder i løpet av skoletiden er med på å motivere til å skjønne behovet også for teori fra skolebenken. VGO-KONTAKTEN

12 Presentasjon av styret Leder Bjørg Ranang holtet.vgs.no Nestleder Inger Lise Sivertsen nkf.no Fagbladansvarleg Nina Dyngen Kasserer Ingrid Matheussen holtet.vgs.no Sekretær Arild Berland 1. vara Nora Frydendal Hoem 12 VGO-KONTAKTEN Firda Trykk, tlf