LANDSMØTET Landsmøtesakene

Transkript

1 LANDSMØTET 2010 Landsmøtesakene 1

2 Innhold Sak 3 Beretninger... 4 Sak 4 Regnskap... 5 Sak 5 Utnevning av æresmedlem... 6 Sak 6 Psykologforeningens prinsipprogram... 8 Sak 7 Reglementsendringer for spesialistutdanningen Sak 8 Profesjonen i endring Sak 9 Lovendringsforslag Sak 10 Hovedsatsingsområdet Sak 11 Forslag om utvidelse av Landsmøtets oppgaver når det gjelder valg av tillitsvalgte til ulike sentrale organer i NPF Sak 12 Forslag om at størrelsen på Sentralstyret utvides med Sak 13 Forslag om lovendring om fordeling av landsmøtedelegater NPF, 12.4 og Sak 14 Forslag om Lovendringsforslag fra FER/AFEK Sak 15 Søknad fra Forening for interkulturell psykologi (FIP) om opptak som faglig interesseforening Sak 16 Budsjett Sak 17 Valg

3 Landsmøte 2010 Saksliste Åpning ved president Tor Levin Hofgaard Åpningsforedrag ved president Robert Roe, EFPA Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Sak 5 Sak 6 Sak 7 Sak 8 Sak 9 Valg av dirigent og to medlemmer til å underskrive protokollen Valg av referenter og fastsetting av dagsorden Beretninger Regnskap Utnevning av æresmedlem Psykologforeningens prinsipprogram Reglementsendringer for spesialistutdanningen Profesjonen i endring Lovendringsforslag Sak 10 Hovedsatsingsområde Sak 11 Forslag om utvidelse av Landsmøtets oppgaver når det gjelder valg av tillitsvalgte til ulike sentrale organer i NPF Sak 12 Forslag om at størrelsen på Sentralstyret utvides med 2 medlemmer fra 7 til 9 Sak 13 Forslag om lovendring om fordeling av landsmøtedelegater NPF, 12.4 og 14 Sak 14 Sak 15 Forslag om Lovendringsforslag fra FER/AFEK Søknad fra Forening for interkulturell psykologi (FIP) om opptak som faglig interesseforening Sak 16 Budsjett 2011 Sak 17 Valg 3

4 Sak 3 Beretninger Se beretningene i eget hefte Beretninger. Sentralstyrets forslag til vedtak: Beretningene for landsmøteperioden tas til etterretning. 4

5 Sak 4 Regnskap Regnskapene er presentert i eget hefte, Beretninger, fra side 130. Sentralstyrets forslag til vedtak: Regnskap for 2007 godkjennes Regnskap for 2008 godkjennes Regnskap for 2009 godkjennes 5

6 Sak 5 Utnevning av æresmedlem./. Vedlagt saksnotat. Sentralstyrets forslag til vedtak: Nora Sveaass utnevnes som æresmedlem i Norsk Psykologforening. 6

7 Landsmøtet 2010 Sak 5 Utnevning av æresmedlem I Norsk Psykologforenings lover 2.5. står det: Person som har gjort en spesielt fremragende innsats for Psykologforeningen eller for norsk psykologi, kan av landsmøtet utnevnes til æresmedlem. Førsteamanuensis dr. psychol. Nora Sveaass er i dag ansatt ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, der hun leder programrådet for profesjonsstudiet. Men hun er kjent som en pioner for arbeidet med menneskerettigheter i Norge, der hun har strukket psykologien inn mot politikk og samfunnsspørsmål på en fremragende og betydningsfull måte. Nora Sveaass tok sin Cand. psychol. ved Universitetet i Oslo i 1975, og sin doktorgrad i Helt siden 1986 har hun vært heltidsengasjert i arbeidet med flyktninger og asylsøkere i Norge, med særlig fokus på mennesker som har vært traumatisert av menneskerettighetsbrudd og overgrep. Hun arbeidet først ved Psykososialt Team for flyktninger, deretter ved Psykososialt senter for flyktninger, UiO inntil dette ble nedlagt i Etter dette ledet Sveaass Seksjon for flyktninghelse og tvungen migrasjon ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress. Siden høsten 2008 har hun vært ansatt ved Psykologisk Institutt. Sveaass har en omfattende og imponerende publikasjonsliste bak seg, deriblant lærebøkene Flukt og fremtid (1997) og Atferdsterapi i Norge (1980). Hennes personlige engasjement har gjort inntrykk langt utover landets grenser, og siden 2005 har hun vært innvalgt som medlem av FNs torturkomité, der hennes faglige bakgrunn og sterke fokus på torturofres situasjon gir et verdifullt bidrag til bredden og kvaliteten i komitéens arbeid. For dette årelange engasjementet for flyktninger og asylsøkere ble hun i 2009 belønnet med Amnestys årlige menneskerettighetspris. Sveaass har vært sterkt engasjert også i Norsk Psykologforening, der hun tok initiativ til opprettelsen av foreningens menneskerettighetsutvalg, MRU, som hun har ledet siden starten i Sentralstyrets forslag til vedtak: Nora Sveaass utnevnes som æresmedlem i Norsk Psykologforening. 7

8 Sak 6 Psykologforeningens prinsipprogram./. Vedlagt forslag til nytt prinsipprogram og høringsuttalelser. Sommeren 2009 ble det besluttet å gjennomføre en bred prosess i foreningen, for å utarbeide forslag til et nytt prinsipprogram for landsmøtet Samtlige lokalavdelinger har hatt mulighet til å delta i prosessen. Det nye programmet bygger på Psykologforeningens formålsparagraf. Sentralstyrets forslag til vedtak: Det foreliggende forslaget vedtas som nytt Prinsipprogram for Norsk Psykologforening. 8

9 Landsmøtet 2010 Sak 6 Prinispprogrammet Sommeren 2009 vedtok Sentralstyret at Psykologforeningens prinsipprogram var modent for revisjon. Vurderingen var at gjeldende program ikke har latt seg anvende som retningsgivende, fordi det i for liten grad inneholder klare prinsipper, men snarere er en slags meny over gode ønsker og uprioriterte tiltaksforslag. Det gir programmet begrensninger, fordi det ikke lar seg bruke i en politisk virkelighet som krever klare navigasjonsråd. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en bred, demokratisk prosess i organisasjonen, med sikte på å legge frem forslag til et nytt prinsipprogram for landsmøtet Det ble videre bestemt at det nye programmet skulle bygge på Psykologforeningens eksisterende formålsparagrafer. Disse skulle i denne omgang ikke revideres. Sekretariatet utarbeidet i første omgang et utkast, som ble drøftet på Lederkonferansen Debatten der avslørte stort engasjement rundt prinsippspørsmålene, og det kom en rekke endringsforslag. Dermed ble det nedsatt en programkomité. Denne besto av Truls Tallberg, Oslo, Jarle Refnin, Østfold, Ane Johnsen Lien, Rogaland, Tone Sandbak, Hordaland, Elisabeth Lianes, Troms, Gerd Kvale, UiB (for forskermiljøet). Generalsekretær Ole Tunold og kommunikasjonssjef Gøril Wiker har vært sekretariat. Målet med den langvarige og grundige prosessen har vært at alle skulle kunne komme til orde, og at det nye prinsipprogrammet skulle ha solid og bred forankring, samtidig som hele organisasjonen skulle være ansvarliggjort. Skissen under viser fremdriften i prosjektet for nytt Prinsipprogram: 9

10 Prosessen har vært omfattende. Svært mange innspill og tilbakemeldinger ble registrert og tatt til følge av programkomiteen. Lengde, bredde og dybde er vurdert frem og tilbake. Mange temaer har vært inne, tatt ut og tatt inn igjen flere ganger. Forholdet mellom prosa og kulepunkter er regulert fra mye til lite, og tilbake. I høringen blant lokalavdelingene ble de bedt om å vurdere helheten i programmet. 4 lokalavdelinger avga høringssvar; Oslo, Vestfold, Rogaland og Nordland. Det var særlig Oslo lokalavdeling som hadde lagt ned mye arbeid i sitt høringssvar. Mange av innspillene herfra ble tatt til følge. De øvrige høringssvarene har også bidratt til å forme det endelige utkastet. I tillegg har sekretariatet mottatt 4 uautoriserte høringssvar fra henholdsvis KMPU, MRU,YPU og FiP. Disse avsenderne har fått presisert at høringen skulle skje i lokalavdelingene under henvisning til at disse favner hele medlemsmassen. Høringene er likevel lest og gode innspill er tatt til følge. Sentralstyrets forslag til vedtak: Det foreliggende forslaget vedtas som nytt Prinsipprogram for Norsk Psykologforening. Vedlegg: Prinsipprogrammet 4 høringsuttalelser fra Lokalavdelingene 4 andre høringsuttalelser 10

11 Psykologforeningens prinsipprogram (forslag, november 2010) FORMÅLSPARAGRAFEN Vedtatt av Norsk Psykologforenings Landsmøte 1. Å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser når det gjelder deres arbeid som psykologer. 2. Å arbeide for å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet gjennom utvikling og formidling av psykologisk kunnskap, og gjennom praktisk anvendelse av psykologisk fagkunnskap. 3. Å arbeide for å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand de har behov for og krav på. 4. Å arbeide for høy faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet. 5. Å arbeide for vitenskapelig forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer. 6. Å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper som medlemmene til enhver tid ser det ønskelig å samarbeide med. 7. Å organisere virksomheten slik at Psykologforeningens målsetting til enhver tid blir ivaretatt. PRINSIPPROGRAMMET Norsk Psykologforening er både en interessepolitisk, en fagpolitisk og en samfunnspolitisk organisasjon. De tre elementene understøtter og er gjensidig avhengige av hverandre. Sammen med de satsingsområder som landsmøtet vedtar, utgjør formålsparagrafen og prinsipprogrammet Psykologforeningens målstyringshierarki., Vedtekter, reglement, etiske retningslinjer, utfyllende bestemmelser, statutter og Policydokumenter er andre viktige dokumenter i arbeidet med å nå de definerte målene. Psykologforeningen utøver sin virksomhet med utgangspunkt i foreningens lover og regelverk. I dette prinsipprogrammet utdypes foreningens forståelse av punktene i formålsparagrafen. Gjennom forskjellige former for anvendt psykologi bidrar norske psykologer både til generell samfunnsutvikling og til enkeltmenneskers livskvalitet og helse. Myndighetene har gjennom helselovgivningen gitt psykologer i Norge særskilte rettigheter og plikter, begrunnet i befolkningens behov for helsetjenester. Psykologene forvalter derfor et spesielt ansvar som helsepersonell. Cand. Psychol.-graden, som gir autorisasjon som psykolog, krever en seksårig klinisk utdanning med integrert praksis. Kravet er særskilt begrunnet i at psykologer skal kunne ivareta sitt ansvar etter helselovgivningen. 11

12 1. Arbeidet med å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser i sitt virke som psykologer betyr at: Fagforeningsarbeidet forutsetter et kvalifisert og velfungerende tillitsvalgtapparat som ivaretar arbeidstakernes interesser og rettigheter. De tillitsvalgte er en viktig ressurs for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Medbestemmelse og etablerte prinsipper for forhandlinger er grunnleggende og selvfølgelige rettigheter Fagkompetanse er psykologers fremste ressurs. God fagpolitikk er derfor også god fagforeningspolitikk. Psykologenes seksårige utdanning gir grunnlag for selvstendig yrkespraksis innen rammen av forsvarlighetsparagrafen i Helsepersonelloven, og for andre virksomhetsområder i anvendt psykologi. Psykologen må gis mandat og rammer til å utøve sin kompetanse, slik at brukerne får den bistand de har krav på. Arbeidsgiver må legge forholdene til rette for selvstendig yrkesutøvelse og ansvar. Dette innebærer også å legge til rette for kompetanseutvikling og spesialisering. Høy kompetanse må behørig belønnes. Spiss- og lederkompetanse må lønne seg, også for arbeidstaker. Psykologforeningen baserer sin virksomhet som interesseforening på følgende prinsipper: 1. Organisasjonsfrihet, fri forhandlingsrett og streikerett er fundamentale rettigheter. 2. Psykologers arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger skal være forenlige med et langt yrkesliv. 3. Likelønn er en selvfølge og skal sikres gjennom uttelling for utdanning, erfaring, kompetanse og ansvar. Referansedokumenter: Hovedavtalene, sentrale og lokale tariffavtaler og overenskomster (B-avtaler) og aktuelle særavtaler 2. Arbeidet med å forbedre menneskers livsvilkår gjennom utvikling, formidling og praktisk anvendelse av psykologisk kunnskap innebærer at: Psykologers arbeid består grunnleggende i å fremme menneskers helse- og livskvalitet. Mestring, mening og livskvalitet styrkes gjennom systemperspektiv, brukermedvirkning og en tydelig rolle for pårørende. Psykisk og fysisk helse må ha samme prioritet i helsevesenet. Psykologisk kompetanse må være tilgjengelig både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. For å kunne ivareta brukernes rettigheter best, er det nødvendig at psykologen selvstendig kan benytte alle relevante faglige virkemidler. Psykologforeningen baserer sitt helsepolitiske arbeid på følgende prinsipper: 1. Helsetjenesten er et offentlig ansvar. Den må være underlagt politisk styring og kontroll, med klare mål og prioriteringer, tilstrekkelige ressurstildelinger og god tilgjengelighet. 2. Alle grupper i befolkningen skal ha samme rett til psykiske helsetjenester, uavhengig av kjønn, alder, bosted, økonomi, språk, etnisitet, seksuell orientering, religionstilhørighet og oppholdsstatus. 3. Retten til psykisk helsehjelp må være like selvsagt som retten til somatisk helsehjelp. På samme måte som spesialisthelsetjenesten sikrer psykisk helsevern ved lov, må også kommunehelsetjenesten sikre psykisk helsehjelp ved lov. 12

13 4. En sterk og høykvalifisert spesialisthelsetjeneste, konsentrert om sine kjerneoppgaver, er avhengig av en sterk og velkvalifisert førstelinje. 5. Befolkningen skal ha lik tilgang til differensierte og likeverdige tilbud av psykologtjenester, både offentlige og private. De må imøtekomme ulike behov i en mangfoldig befolkning. 6. Helsefremmende og primærforebyggende arbeid må sikres gjennom tiltak på alle nivåer og i alle samfunnets sektorer. Referansedokumenter: Helsepolitisk dokument (Akademikerne) 3. Arbeidet for å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand den har behov for og krav på, betyr at: I offentlig og annen planlegging bør psykologisk fagkunnskap tas i bruk. Psykologiske forklaringsmodeller er alltid relevante for å forstå og påvirke samfunnsutviklingen. Det er viktig at samfunnets kulturelle og verdimessige mangfold blir ivaretatt. Faget hører hjemme så vel i utdanningsinstitusjonene, som i arbeids- og næringsliv, i offentlige tjenester og forvaltning, i rettspleien og i internasjonalt samarbeid, herunder fredsarbeid, menneskerettighetsarbeid og konfliktløsning, klima- og bistandsarbeid. Foreningen må engasjere seg i utvikling og implementering av psykologisk kunnskap på alle samfunnsområder og fremme kunnskap om psykologien og psykologer som endringsagenter, uansett om det er mennesker eller systemer/organisasjoner som ønsker eller trenger endring. Gjennom publisering og fagdebatt i tidskrift, bøker og andre medier, samt gjennom å arrangere faglige kongresser og seminar, skjer vesentlig fagutvikling. Det er viktig for Psykologforeningen å bidra til dette, også gjennom et eget tidsskrift med redaksjonell uavhengighet, Psykologforeningen baserer sitt arbeid med å fremme den samfunnsmessige anvendelsen av psykologisk kunnskap etter følgende prinsipper: 1. Offentlig forvaltning og organisasjons- og næringsliv må vektlegge psykologiske forklaringsmodeller. 2. Psykologer skal ha respekt for mangfold og fremme aksept for kulturell variasjon. 3. Det er nødvendig at psykologer aktivt deltar i samfunnsdebatten 4. Psykologisk fagkunnskap hører hjemme som fag i skolen. 5. Psykologforeningen skal være en pådriver i å opprettholde bredden i faget. 6. Psykologforeningen må søke innflytelse gjennom høringsuttalelser og gjennom aktiv deltakelse i planlegging, råd og utvalg, samt gjennom synlig deltakelse i det offentlige ordskiftet. Referansedokument: Tidsskriftets formålsparagraf 13

14 4. Arbeidet for høy faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet betyr at: Høy faglig og etisk standard er viktig innen alle deler av fag og forskning. I møte med folk og samfunn må psykologien anvendes på en måte som ikke svekker dens omdømme, og det må alltid kunne henvises til forskningsbasert kunnskap. For psykologer er det den lovhjemlede autorisasjonen, samt fagetikken, som setter rammene og som sikrer befolkningens rettigheter. Psykologforeningen baserer sitt arbeid for å sikre den faglige og etiske standarden på psykologers praksis på følgende prinsipper: 1. Psykologisk fagutøvelse skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter. Menneskerettighetsbasert praksis betyr å forholde seg aktivt til innholdet i eksisterende internasjonale konvensjoner, og relevant nasjonal lovgivning. 2. Utdanning i psykologi på høyt akademisk nivå må ha en høy faglig og etisk standard. 3. Psykologer skal arbeide mot diskriminering. 4. Felles nordiske fagetiske retningslinjer har udiskutabel autoritet som psykologenes selvpålagte kontrollsystem. 5. I psykologisk fagutøvelse må det gis rom for refleksjon rundt egen psykologisk praksis. Referansedokumenter: Felles nordiske fagetiske retningslinjer, Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis, Veileder for konsulenter, samt FNs menneskerettighetserklæring, Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), Helsinkideklarasjonen og FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter 5. Å arbeide for forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer betyr at: Behovet for livslang læring må anerkjennes. Psykologifaget skal videreutvikles, og den enkelte psykolog må oppdatere og utvikle sin kompetanse. Avtaleverk må derfor sikre mulighet for stadig faglig oppdatering. Psykologforeningen skal være i kontinuerlig dialog med universitetene om utvikling og kvalitetssikring av grunnutdanningen. Cand. Psychol. -graden må basere seg på et vitenskapelig studium, der teori og praksis kombineres i et gjennomgående seksårig integrert studieløp. Kombinasjonen av forskningskompetanse og kompetanse i praktisk anvendelse av psykologisk kunnskap er en grunnleggende forutsetning for psykologifagets relevans for samfunnet, uavhengig av arbeidsfelt. Spesialistutdanningen skal ta utgangspunkt i at utdanningen fra universitetene er på et høyt akademisk nivå, og den skal bygge på de samme prinsipper som gjelder for profesjonsutdanningen hva gjelder nivå og kompetansekrav. Spesialistutdanningen skal utvikles og justeres i tråd med befolkningens behov. 14

15 Å sikre dobbeltkompetansens (kombinert forsker- og spesialistkompetanse) vekst- og utviklingsmuligheter er derfor et helt sentralt offentlig ansvar. Psykologforeningen baserer sitt arbeid med utvikling av kunnskapsgrunnlaget for psykologisk praksis på følgende prinsipper: 1. Det skal drives omfattende psykologisk forskning. 2. Sikring av dobbeltkompetanse er et selvfølgelig ansvar som tilligger universitetene, i samarbeid med helsemyndighetene, helsetjenesten og Psykologforeningen. 3. Det er et offentlig ansvar å legge til rette for utdanning av spesialister i psykologi. 4. Kapasiteten i profesjonsstudiet og spesialistutdanningen må stå i forhold til endringer i befolkningens behov, og dimensjoneres deretter på nasjonalt nivå. 5. Gode rammevilkår for forskning på alle psykologiske fagområder er viktig for å sikre forskning som en integrert og naturlig del av psykologisk virksomhet, og for å sikre nasjonal kompetanse til å møte fremtidens utfordringer. 6. Utøvere av profesjonen bør i størst mulig grad gjenspeile befolkningens sammensetning Referansedokumenter: Utdanningspolitisk dokument 6. Arbeidet med å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper betyr at: Psykologforeningen ser verdien av å stå sammen med andre foreninger for langtidsutdannede i en hovedorganisasjon. Psykologforeningen legger videre vekt på internasjonalt samarbeid, først og fremst i Norden, gjennom SAK (Samarbeidskomiteen), og i Europa, gjennom EFPA (European Federation of Psychological Associations). Foreningen er en pådriver for høy kvalitet i psykologutdanning og yrkesutøvelse gjennom disse fora. Foreningen må kontinuerlig tydeliggjøre hva psykologer kan, og respektere andre yrkes/faggruppers unike kompetanse. En slik bevisstgjøring av egen og andres spesialkompetanse er den beste plattform for fruktbart samarbeid. Psykologisk virksomhet krever et høyt refleksjonsnivå om egen kompetanse og egne begrensninger. Brukerorganisasjoner og andre tjenstemottakere er blant de viktigste samarbeidspartnere for å sikre et godt helsevesen, fordi deres ståsted representerer den viktigste kunnskapen om tjenestenes nytteverdi. Psykologforeningen baserer sitt samarbeid med andre organisasjoner og grupper på følgende prinsipper: 1. Tett samarbeid med brukere av psykologers tjenester skal prioriteres. 2. Internasjonalt samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå bidrar til å fremme nasjonale mål. 3. Godt samarbeid med andre akademikerforeninger gir styrke i det interessepolitiske arbeidet. 4. Effektiv og åpen dialog med myndigheter/arbeidsgivere er nødvendig Referansedokumenter: Akademikernes vedtekter, MoUs 15

16 7. Arbeidet for å organisere virksomheten slik at Norsk Psykologforenings målsettinger til enhver tid blir ivaretatt innebærer at: Lokalavdelingene, tillitsvalgtapparatet, faglige foreninger og utvalg er foreningens fundament. Innsatsen bygger på verdifull frivillighet og lokalt engasjement. NPF skal ha et profesjonelt sekretariat som støtter opp om og supplerer det frivillige arbeidet. Interesse-, fag- og samfunnspolitiske forhold skal i alle sammenhenger reflekteres i arbeidet i foreningen. Disse er gjensidig avhengig av hverandre og skaper synergi. Som samfunnsaktør med innflytelse, skal foreningen ha sitt sekretariat og politiske ledelse plassert i nærheten av sentrale myndigheter og aktører. Psykologforeningen baserer sin virksomhet som organisasjon på følgende prinsipper: 1. Lokalt engasjement og dugnadsånd er fundamentale verdier for Psykologforeningen. 2. Det skal være jevn kjønnsfordeling i foreningens styrer, utvalg og lederposisjoner, og alle nivåer i organisasjonen bør gjenspeile samfunnets kulturelle og etniske mangfold. 3. Ved valg til foreningens sentralstyre og utvalg skal geografisk spredning vektlegges. Referansedokumenter: Vedtekter for Norsk Psykologforening 16

17 Lokalavd. Nordland Høringsuttalelse fra Nordland lokalavdeling gjennomført på styremøte den Til stede: Ruth Ellen Steinsvik, Line Østensen, Anne Lise Steffensen og Kristin Moljord I stor trekk så var vi enige om at prinsipprogrammet fremstod som innholdsrikt, med gode formuleringer og viktige presiseringer. Der i blant siste avsnitt under punkt 2 (selvstendig kan benytte relevante faglige virkemidler), hele punkt 3 (god presisering, men med litt skrivefeil på slutten), punkt 3.4,3.5, 4.3,4.4 og siste avsnitt om brukermedvirkning under punkt 6 er alle trukket frem som særlig gode. Vi syntes også at det var hyggelig at de frivilliges innsats er nevnt spesifikt. Det er allikevel noen kommentarer som vi ønsker å overbringe dere. 2. Arbeidet med å forbedre menneskers livsvilkår.. Vi synes det er flott at foreningen fremmer likhet i forhold til helsetilbud, men enkelte medlemmer er usikre på om hvorvidt det er realistisk i vår del av landet å håpe på full dekning av psykologer og da spesielt i små kommuner. Bør tankene om dette med? 6. Primærforebygging skal sikres gjennom tiltak på alle nivåer og i alle samfunnets sektorer. Her er vi usikre på hva det tenkes med primærforebygging? Dette var mindre klart og kilde til mye tolking. Burde et slikt program ha en linje om evaluering? Alt i alt fant vi lite å pirke på Med vennlig hilsen Ruth Ellen Steinsvik Leder 17

18 HØRINGSSVAR PRINSIPPROGRAM NPF Rogaland er meget fornøyd med den jobben programkomiteen har gjort. Prinsipprogrammet har blitt mer oversiktelig og lettere å lese. Vi har likevel noen kommenterer til dokumentet slik det foreligger nå: Vi ser at prinsipprogrammet fremdeles beskriver hva andre aktører (pkt 1 arbeidsgiver, pkt 3 offentlig forvaltning, organisasjon og næringslivet) skal gjøre. Vi lurer på om et prinsipprogram kan beskrive hva andre aktører må gjøre, og om det i tilfelle er hensiktsmessig. For å utdype poenget siterer vi punkt 3: Psykologiske forklaringsmodeller må vektlegges både i forvaltningen og i organisasjons- og næringslivet. Denne setningen har vært gjenstand for mye drøfting og vi forstår ikke riktig hvordan NPF kan bestemme hvilke forklaringsmodeller som for eksempel næringslivet skal ha. (Vi vil påstå at mange bedrifter ikke leser vårt prinsipprogram.) Slik det ser ut nå er prinsipprogram = slik vi ønsket at verden så ut. Vi har dristet oss til å se på Legeforeningens prinsipprogram, og ser at også de har formeninger om hva andre skal gjøre i sine prinsipper. Så kanskje er dette vanlig? Punkt 2. Arbeidet med å forbedre menneskers liv etc. Fjerde setning går som følger: For å kunne ivareta brukernes rettigheter best, er det nødvendig at psykologen selvstendig kan benytte alle relevante faglige virkemidler. Vårt spørsmål er: Hva betyr dette? Etter vårt beste skjønn er dette enten en meningsløs setning, eller en selvfølgelighet. I begge tilfeller bør den gjerne strykes. Vi liker for så vidt at det skal være en jevn kjønnsfordeling i foreningens styrer og utvalg. Etter hvert har det blitt en sterk overvekt av kvinnelige psykologer som utdannes. Betyr en jevn kjønnsfordeling her 50/50 kvinner og menn, eller er det forholdsvis etter kjønnsfordelingen i medlemsmassen? Dersom det betyr 50/50 kan det bli vanskelig å følge dette prinsippet. Vi merker allerede at det er vanskelig å rekruttere nok menn til styrearbeid. Sandnes, For NPF Rogaland Bente Arntzen og Eldrid Robberstad 18

19 Fagpolitisk avdeling v/ Tove Beate Pedersen Høringsuttalelse vedrørende utkast til Psykologforeningens prinsipprogram Menneskerettighetsutvalget har vurdert utkastet til prinsipprogram, med særlig fokus på menneskerettenes relevans for psykologer. Vi mener menneskerettighetsperspektivet bør gjøres tydeligere i prinsipprogrammet, og har to forslag til endringer: 1. Følgende formulering foreslås tatt inn som erstatning for punkt 4 i NPFs formålsparagraf: Å arbeide for at psykologisk virksomhet holder høy faglig og etisk standard og ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. 2. Følgende formulering foreslås tatt inn som punkt 4.1 i NPFs prinsipprogram: Psykologisk fagutøvelse skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter. En menneskerettighetsbasert praksis betyr at psykologer forholder seg aktivt til innholdet i eksisterende internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og relevant nasjonal lovgivning, arbeider for å sikre at rettighetene blir respektert, og reagerer når det skjer brudd på menneskerettighetene. Menneskerettighetsutvalget i NPF v. Odd Harald Røkenes 19

20 Høringsuttalelse vedrørende NPF prinsipprogram fra Oslo lokalavdeling Generelle kommentarer Osloavdelingen skjønner at arbeidsgruppen har hatt en stor jobb med å forsøke å tilfredsstille alle. Vi er enig i noen av kommentarene fra de andre lokallagene! - Dette dokumentet er for preget av situasjonen til klinikere i offentlig sektor. - NPF ikke kan forplikte andre enn seg selv. - Uklart hvem målgruppen for dokumentet er. (har et visst opplæringspreg ) Oslo, 13. april 2010 Det gjenstår en del før dokumentet favner interessene til hele medlemsmassen, samt gjør foreningen relevant for psykologene som i dag ikke føler seg tilstrekkelig ivaretatt og derfor står utenfor NPF. Dette gjelder blant annet forskere, byråkrater og konsulenter for å nevne noen. Dokumentet bør bearbeides videre mht. ivaretakelse av NPFs oppgaver som fagforening. Helhet og balanse. Dokumentet fremstår som noe utydelig. Det bærer preg av å være et resultat av kompromisser mellom flere aktører som sannsynligvis har ulik oppfatning av hva et prinsipprogram skal være. (forståelsen som ligger til grunn for de følgende kommentarene er at et prinsipprogram er et dokument som angir prinsippene (grunnreglene / forutsetningene) som ligger til grunn for organisasjonens arbeid mht. å nå sine mål. I den foreliggende versjonen av dokumentet skilles det ikke tilstrekkelig mellom prinsipper som forutsetninger for målene som er satt og som grunnregler i arbeidet for å nå målene (handlinger og virkemiddelbruk). Skillet mellom mål og begrunnelser kan tydeliggjøres bedre. At man inkluderer noe om verdigrunnlaget er greit. NPF er en faglig forening og som også vil markere seg som en samfunnspolitisk aktør. Dokumentet er lite balansert mht NPF som en faglig forening og som fagforening. Fagforeningsvirksomheten er ikke ivaretatt i tilstrekkelig grad. Mht leservennlighet er dokumentet for ordrikt og med til dels dårlig språk. Flere steder er det unødig detaljerte oppramsninger. Videre er det sammenblanding av stoff under de ulike punktene. Vi oppfordrer til opprydding, særlig mellom 2. og 3. Språklig sett spriker dokumentet mht hva som er og hva som ønskes oppnådd. 20

21 (Ordvalget mht bruken av bør, må og skal bør gjennomgås.) Som en av de andre lokalavdelingene har vært inne på kan ikke NPF forplikte andre enn seg selv. Som fagforening kan vi stille krav til motpart og NPF kan samarbeide med andre aktører i bestrebelsene for å nå våre mål. Vi kan basere våre aktiviteter på prinsipper som vi trekker frem i dokumentet. Prinsippene kan være retningsgivende for medlemmenes utførelse av sitt psykologfaglige arbeide. Dokumentet er noe ubalansert mht ivaretakelse av forskjellige grupper psykologer. Dokumentet er preget av situasjonen til klinikerne i helsetjenestene. Hva med psykologer som teoretikere, formidlere eller rådgivere som ikke driver terapeutisk virksomhet? Psykologer arbeider innen mange forskjellige fagområder og arenaer pga. sin psykologfaglige kompetanse. I tillegg til å være klinikere jobber psykologer som byråkrater, saksbehandlere, forskere, konsulenter og utredere etc. (Eksempelvis har disse et potensielt stort arbeidsmarked i kommunene.) Deres kliniske utdanning og kompetanse er viktig, selv om de vil kunne jobbe som utredere, rådgivere og planleggere og ikke terapeutisk. Interessene og arbeidsoppgavene til psykologer som jobber ikke-terapeutisk kan ivaretas bedre i hele dokumentet Ad dokumentets punkter: Det er greit at prinsipprogrammet bygges opp med utgangspunkt i formålsparagrafens punkter. Prinsipprogram Det blir underlig at det første som står er hva en formålsparagraf er. Videre er det som står der ikke er korrekt: Formålsparagrafen forteller IKKE hvorfor NPF / foreningen eksisterer. Formålsparagrafen angir de formål virksomheten skal tjene mao: hva hensikten med organisasjonen er. Det skulle ikke være nødvendig å fortelle leseren hva er en formålsparagraf er, heller ikke hva et prinsipprogram er. Det man evt. kan gjøre er å si hva NPF vil med dette dokumentet. 1. Arbeidet med å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser i sitt virke som psykologer betyr at: Kutt og stram inn innledende tekst. Oppfatter at innledende tekst er mål man søker å oppnå. Burde det ikke være et prinsipp at foreningen skal ha et kvalifisert tillitsapparat? I stedet for de innledende setningene. 21

22 Jobbe for mulighetene for at arbeidsgivere tilrettelegger for kompetanseheving er greit: Presiser finansielt & arbeidsmessig. NPF jobber for at arbeidsgivere kompenserer verdien av kompetanseheving økonomisk. Bør anerkjennelse av dobbelkompetanse inn her? Jobbe for å få arbeidsgivere til å anerkjenne verdien av dobbeltkompetanse (dr.grad & spesialitet) lønnsmessig. 2. Å arbeide for å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet gjennom utvikling og formidling av psykologisk kunnskap, og gjennom praktisk anvendelse av psykologisk fagkunnskap. Er avgrenset til å bli et helseprinsipp i teksten, dette er for snevert. Ordlyden i 2. i formålsparagrafen likestiller de tre aktivitetene: utvikling, formidling og anvendelse av psykologisk kunnskap. Dette punktet bør omhandle disse 3 aktivitetene I den omformulerte ordlyden og utfyllende teksten i prinsipprogrammet virker det som de to første aktivitetene har blitt underordnet praktisk anvendelse. Videre at gyldighetsområdet er offentlig helsetjeneste- med unntak av påhenget mht private i 5.underpunkt. Utvikling av psykologisk kunnskap omfatter utvikling av teori, som grunnlag for å forstå menneskelig utvikling, menneskesinnet og menneskelig adferd. Dette er ikke ivaretatt. Teoriutvikling gjelder ikke bare helse, men også utviklingspsykologi, gerontologi, utdanningspsykologi, nevropsykologi, sosialpsykolog etc. Vi savner inklusjon av andre arenaer: arbeidslivet, skole, ppt området, rusomsorgen, familievern, barnevern, frivillig sektor, forsvaret oa. Planlegging i offentlig forvaltning i det velferdspolitiske området etc. Forebyggingsperspektivet, er det tilstrekkelig ivaretatt ved et påheng? (Denne opplistingen er en illustrasjon for å få frem et poeng, ikke hva som skal med) Tilsvarende gjelder for formidling. Synliggjøring av psykologfaglig kunnskap og kompetanse: - deltakelse i faglige, og samfunnsrelaterte diskurser - publisering. - populærvitenskaplig formidling Tidsskriftetes betydning passer inn i forbindelse med formidling. Deltakelse i råd, utvalg og andre arenaer hvor beslutninger fattes inn her. 3. Arbeide for å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand den har behov for og krav på, betyr at: Kutt og stram inn tekst. 22

23 Mye fra 2. kan flyttes hit. 4. Arbeide for høy faglig og etisk standard for psykologene betyr at: Det er vel ikke bare pga autorisasjon at høy faglig standard og etikk er viktig. Det er en forutsetning for å bli respektert som seriøs aktør bl.a. i samfunnsdebatten. 5. Å arbeide for vitenskaplig forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer betyr at: Det trengs opprydding i hele punkt 5. Det er grums både i tekst og punkter. Her blandes grunnutdanningen, videreutdanning, spesialiteten og annet sammen. Ansvarsforholdene for de ulike delene er også sammenblandet. Vitenskaplig forskning må være selvstendig aktivitet i dette punktet. Dobbelkompetanse i forskningsverden = dr.grad og spesialitet. Scientist Practitioner modellen er noe annet og NPF bør ha konsistent begrepsbruk mht kommunikasjon innad i forningen og utad. 6. Arbeide med å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper som medlemmene ser det ønskelig å samarbeide med, betyr at: Vi har akademikersamarbeidet og samarbeid med andre org, men er opplisting av organisasjoner nødvendig? Hva skjer mht EU- og mastere etc? Noen prinsipper i den sammenheng? 7. Arbeide for å organisere virksomheten slik at Norsk Psykologforenings målsettinger til enhver tid blir ivaretatt innebærer at: Ta med noe om et profesjonelt sekretariat. Ellers bare språklig slurv, for eksempel har vi bare 1 sentralstyre! Yngre psykologers utvalg Fagpolitisk avdeling v/ Tove Beate Pedersen

24 Høringsuttalelse vedrørende utkast til Psykologforeningens prinsipprogram Generelt synes YPU at utkastet til prinsipprogram er velskrevet og balansert. Vi har imidlertid noen mindre bemerkninger. 1. Flere steder i programmet blir ulike grunnleggende menneskerettigheter nevnt: a. Paragraf 1, punkt 1 b. Paragraf 2, punkt 2 c. Paragraf 4, punkt 2 Både paragraf 2, punkt 2 og paragraf 4, punkt 2 omhandler diskriminering. Men menneskerettighetene som en helhet blir kun nevnt som et referansedokument under paragraf 4. Vi ser det som hensiktsmessig at menneskerettighetene som helhet blir eksplisitt nevnt i programmet (og aller helst også i formålparagrafen). Som referanse kan det nevnes at American Psychological Association eksplisitt bruker grunnleggende menneskerettigheter (basic human rights) i sine etiske retningslinjer. Slik prinsipprogrammet fremstår nå, kan det leses dit hen at den viktigste menneskerettigheten norske psykologer kan jobbe med er arbeid mot diskriminering. Hva er det som gjør diskriminering så mye viktigere enn andre rettigheter? Bør ikke norske psykologer også arbeide for retten til frihet fra mishandling, barns rett til psykososial rehabilitering etter misbruk, rettighetene til mennesker med nedsatt funskjonsevne osv. osv.? Vi mener at denne tilsynelatende skjeve vektingen kan balanseres ved å ta inn begrepet grunnleggende menneskerettigheter i programmet, for eksempel under paragraf Vi ser det som positivt at dobbeltkompetanse, som vi forstår som både forskerkompetanse på doktorgradsnivå og klinisk/anvendt kompetanse på spesialistnivå, blir fremhevet i programmet under paragraf 5. Videre ser vi påpekningen av scientist-practitioner modellen som en grunnleggende forutsetning for yrkesutøvelse som viktig. Denne fremhevingen bør få konsekvenser for spesialistutdanningen, da det viser seg at kun få spesialistoppgaver kan klassifiseres som vitenskapelige arbeider og at de fleste spesialistoppgavene faller utenfor en scientist-practioner -modell (Skjerve, J., & Reichelt, S. (2010) Spesialistoppgaver i klinisk psykologi: Noen karakteristika. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47(2), ). 3. Vi merker oss at dette presidentskapet har gjort en merkbar endring fra det forrige presidenskapet når det gjelder informasjonsflyt ut til lokalavdelinger og utvalg. Dette sees som meget positivt, og for å hindre at dette til enhver tid er avhengig av hvilket presidentskap foreningen har, mener vi at retningslinjer for informasjonsflyt med fordel kan nevnes under paragraf 7. For Yngre psykologers utvalg Joar Øveraas Halvorsen 24

25 Hei! Her følger svar på høringsnotatet vedr prinsipprogrammet fra oss i Vestfold lokalavdeling. Vi har diskutert det i styret ved flere anledninger og Monica Holter har utformet dette skriftlig. Mvh Eileen Lund psykologspesialist Eileen Lund Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling, post A, Postboks 2325, 3103 Tønsberg Tlf E-post: eileen.lund@piv.no Svar på høringsnotat ved NPF prinsipprogram: Jeg har ikke mange kommentarer. Mitt inntrykk er at dokumentet nå er gjennomarbeidet i forhold til innhold og struktur, og jeg setter pris på at man tydeligvis har bestrebet seg på å innarbeide tidligere innspill. Dersom programkomiteen ønsker innspill til formuleringer etc., bidrar jeg gjerne, da det gjenstår en del finpuss og noen floskler som med fordel kan kuttes ut. Gjennomgående opplever jeg et ryddig og tydelig dokument, og synes at formålsparagrafen blir godt nok konkretisert gjennom de målsetninger og prinsipper som beskrives i prinsipprogrammet. Punkt 1 har jeg ingen kommentarer til. Punkt 2 og 3 synes jeg tidligere har vært forvirrende, men i dette utkastet synes jeg det kommer fint frem at psykologforeningen arbeider ut fra både et helseperspektiv og ut fra samfunnets behov som helhet uten at dette står i motsetning til hverandre. Spørsmål til punkt 3.2. Psykologer skal ha respekt for mangfold og kulturell ulikhet : Dette overlapper med punkt 4 (arbeid for høy faglig og etisk standard). Er det tenkt at programmet skal reflektere hvordan punkt 3 og 4 griper inn i hverandre? Hvis ikke hører kanskje punkt 3.2. mer hjemme sammen med punkt 4.2.? Punkt 4: Jeg undrer meg over hva punkt 4.2. Psykologer skal arbeide mot diskriminering innebærer. Hva betyr dette rent konkret for den enkelte psykolog? Dekkes dette kanskje godt nok i punkt 2.2. og 3.2? Punkt 5 har jeg ingen kommentarer til. Punkt 6: Innebærer punkt 6.3. et samarbeid med Mastergruppen? Formuleringen bør være slik den er, rund og fleksibel, jeg er bare nysgjerrig. Punkt 7: Er glad for at lokalavdelingenes arbeid gis plass. Det kan vurderes å si noe om samarbeid og demokrati innad i organisasjonen, da vi har erfaringer med at dette tidligere ikke alltid har blitt godt nok ivaretatt. Jeg foreslår at det utarbeides et prinsipp som omhandler informasjonsflyt mellom nivåene (medlemmer, lokalavdelinger og NPF sentralt), for å sikre medbestemmelse og demokrati. 25

26 INNSPILL FRA FIP Emine Kale På vegne av FIP s styret FORMÅLSPARAGRAFEN Vedtatt av Norsk Psykologforenings Landsmøte 8. Å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser når det gjelder deres arbeid som psykologer. 9. Å arbeide for å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet gjennom utvikling og formidling av psykologisk kunnskap, og gjennom praktisk anvendelse av psykologisk fagkunnskap. 10. Å arbeide for å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand de har behov for og krav på. 11. Å arbeide for høy faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet. 12. Å arbeide for vitenskapelig forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer. 13. Å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper som medlemmene til enhver tid ser det ønskelig å samarbeide med. 14. Å organisere virksomheten slik at Psykologforeningens målsetting til enhver tid blir ivaretatt. PRINSIPPROGRAMMET Formålsparagrafen forteller hvorfor Norsk Psykologforening eksisterer og hvilke oppgaver organisasjonen skal ivareta gjennom sitt virke. Norsk Psykologforening er både en interessepolitisk, en fagpolitisk og en samfunnspolitisk organisasjon, og de tre elementene understøtter og er gjensidig avhengige av hverandre. Prinsipprogrammet beskriver det som skal være bærebjelkene i arbeidet med å ivareta de ulike oppgavene. Sammen med de satsingsområder som landsmøtet vedtar, utgjør formål og prinsipprogram Psykologforeningens målstyringshierarki. Policydokumenter, vedtekter, reglement, etiske retningslinjer, utfyllende bestemmelser og statutter er redskaper i arbeidet med å nå de definerte målene. De er også bestemmende for organisasjonens og medlemmenes yrkesutøvelse. Gjennom forskjellige former for anvendt psykologi bidrar norske psykologer både til samfunnsutvikling og til enkeltmenneskers livskvalitet og helse. Myndighetene har gjennom helselovgivningen gitt psykologer i Norge særskilte rettigheter og plikter, begrunnet i befolkningens behov for helsetjenester. Psykologene forvalter derfor et spesielt ansvar som helsepersonell. Cand. Psychol.-graden, som en seksårig klinisk utdanning med integrert praksis som kreves for offentlig autorisasjon, er særskilt begrunnet i at psykologer skal kunne ivareta sitt ansvar etter helselovgivningen. 26

27 1. Arbeidet med å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser i sitt virke som psykologer betyr at: Et velfungerende tillitsvalgtapparat som kan ivareta arbeidstakernes interesser og rettigheter er en viktig ressurs for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Medbestemmelse og etablerte prinsipper for forhandlinger er grunnleggende og selvfølgelige rettigheter Fagkompetanse er psykologers fremste ressurs. God fagpolitikk er derfor også god fagforeningspolitikk. Psykologenes seksårige utdanning gir grunnlag for selvstendig yrkespraksis innen rammen av forsvarlighetsparagrafen i Helsepersonelloven og for andre virksomhetsområder i anvendt psykologi. Psykologen må gis mandat og rammer til å utøve sin kompetanse slik at brukerne får den bistand de har krav på. Arbeidsgiver må legge forholdene til rette for selvstendig yrkesutøvelse og ansvar. Dette innebærer også å legge til rette for kompetanseutvikling og spesialisering. Høy kompetanse må lønnes deretter. Spissog lederkompetanse må lønne seg, også for arbeidstaker. NPF vil basere sin virksomhet som interesseforening på følgende prinsipper: 4. Organisasjonsfrihet, fri forhandlingsrett og streikerett er umistelige verdier i et demokrati. 5. Psykologers arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger skal være forenlige med et langt yrkesliv. 6. Likelønn er en selvfølge og skal sikres gjennom uttelling for utdanning, erfaring, kompetanse og ansvar. Referansedokumenter: Hovedavtalen, sentrale og lokale tariffavtaler og overenskomster (Bavtaler) og aktuelle særavtaler 2. Arbeidet med å forbedre menneskers livsvilkår gjennom utvikling, formidling og praktisk anvendelse av psykologisk kunnskap innebærer at: Psykologers arbeid består grunnleggende i å fremme menneskers helse- og livskvalitet. Psykisk og fysisk helse må ha samme prioritet i helsevesenet. Psykologisk kompetanse må være tilgjengelig både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. For å kunne ivareta brukernes rettigheter best, er det nødvendig at psykologen selvstendig kan benytte alle relevante faglige virkemidler. NPF baserer sitt helsepolitiske arbeid på følgende prinsipper: 7. Helsetjenesten er et offentlig ansvar. Den må være underlagt politisk styring og kontroll, med klare mål, prioriteringer, ressurstildelinger og tilgjengelighet. 8. Alle grupper i befolkningen skal ha samme rett til psykiske helsetjenester, uavhengig av bosted, økonomi, språk, etnisitet, seksuell legning, religionstilhørighet og oppholdsstatus. 9. Retten til psykiske helsetjenester må være like selvsagt som retten til somatisk helsehjelp. På samme måte som spesialisthelsetjenesten sikrer psykisk helsevern ved lov, må også kommunehelsetjenesten sikre psykiske helsetjenester ved lov. 10. En sterk og høykvalifisert spesialisthelsetjeneste, konsentrert om sine kjerneoppgaver, er avhengig av en sterk og velkvalifisert førstelinje. 11. Befolkningen skal ha lik tilgang til differensierte og likeverdige psykologtjenester som imøtekommer ulike behov i en mangfoldig befolkning, både offentlige og private. 27

28 12. Primærforebygging skal sikres gjennom tiltak på alle nivåer og i alle samfunnets sektorer. Referansedokumenter: Helsepolitisk dokument (Akademikerne) 3. Arbeidet for å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand den har behov for og krav på, betyr at: For å oppnå best mulige vilkår for befolkningen, må offentlig og annen planlegging generelt vektlegge psykologisk fagkunnskap. Psykologiske forklaringsmodeller er alltid relevante for å forstå og påvirke samfunnsutviklingen. Samtidig er det viktig at disse forklaringsmodellene ivaretar et kulturelt og verdimessig mangfold i samfunnet.faget hører hjemme så vel i utdanningsinstitusjonene, som i arbeids- og næringsliv, i offentlige tjenester og forvaltning, i rettspleien og internasjonalt samarbeid, herunder fredsarbeid, menneskerettigheter og konfliktløsning, klima og bistand. Foreningen skal engasjere seg i utvikling og implementering av psykologisk kunnskap på alle disse samfunnsområdene og fremme kunnskapen om psykologien og psykologer som endringsagenter, uansett om det er mennesker eller systemer/organisasjoner som skal endres. Gjennom publiseringer og fagdebatter i tidskrift, bøker og andre media, samt gjennom å arrangere faglige kongresser og seminar, skjer vesentlig fagutvikling. Å bidra til dette, også gjennom et eget tidsskrift med redaksjonell uavhengighet, er viktig for Psykologforeningen. NPF baserer sitt arbeid med å fremme den samfunnsmessige anvendelsen av psykologisk kunnskap på følgende prinsipper: 7. Psykologiske forklaringsmodeller må vektlegges både i forvaltningen og i organisasjonsog næringslivet. 8. Psykologer skal ha respekt og fremme aksept for mangfold og kulturell variasjon. 9. Det er nødvendig at NPF/psykologer aktivt deltar i samfunnsdebatten 10. Psykologisk fagkunnskap hører hjemme som fag i skolen. 11. Psykologforeningen skal være en pådriver i å opprettholde bredden i faget. Referansedokument: Tidsskriftets formålsparagraf 4. Arbeidet for høy faglig og etisk standard for psykologene betyr at: Helselovgivningen og den lovhjemlede autorisasjonen av psykologer sikrer pasientenes rettigheter og setter forpliktende rammer for psykologers virke. Fagetisk råd har en viktig rolle som forvalter av fagetikken, og må derfor ha nær kontakt med profesjonen. NPF baserer sitt arbeid for å sikre den faglige og etiske standarden på psykologers praksis på følgende prinsipper: 6. Utdanningen for psykologer må ha en høy faglig og etisk standard. 7. Psykologer skal arbeide mot diskriminering og for likeverdige tjenester for alle. 8. Felles nordiske fagetiske retningslinjer har udiskutabel autoritet som psykologenes selvpålagte kontrollsystem. 9. I psykologisk fagutøvelse må det gis rom for refleksjon rundt egen psykologisk praksis. Referansedokumenter: Felles nordiske fagetiske retningslinjer, Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis, Veileder for konsulenter, samt Menneskerettserklæringen. 28

29 10. Å arbeide for forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer betyr at: Behovet for livslang læring generelt må anerkjennes. Psykologifaget skal videreutvikles, og den enkelte psykolog skal også oppdatere og utvikle sin kompetanse. Avtaleverk må derfor sikre mulighet for stadig faglig oppdatering. Psykologforeningen skal være i kontinuerlig dialog med universitetene om utvikling og kvalitetssikring av grunnutdanningen. Cand. Psychol.-graden skal basere seg på et vitenskapelig studium, der teori og praksis kombineres gjennomgående i et seksårig integrert studieløp. Spesialistutdanningen skal ta utgangspunkt i at utdanningen fra universitetene er på et høyt akademisk nivå, og den skal bygge på de samme prinsipper som gjelder for profesjonsutdanningen hva gjelder nivå og kompetansekrav. Spesialistutdanningen skal utvikles og justeres i tråd med befolkningens behov. Kombinasjonen av forskerkompetanse og kompetanse i praktisk anvendelse av psykologisk kunnskap (Scientist Practitioner) er en grunnleggende forutsetning for psykologifagets relevans for samfunnet, uavhengig av arbeidsfelt. Det å sikre dobbeltkompetansens (forskningskompetanse og kompetanse i anvendt psykologi) vekst- og utviklingsmuligheter er derfor et helt sentralt offentlig ansvar. NPF baserer sitt arbeid med utvikling av kunnskapsgrunnlaget for psykologisk praksis på følgende prinsipper: 7. Det skal drives omfattende psykologisk forskning.. 8. Sikring av dobbeltkompetanse er et selvfølgelig ansvar som tilligger universitetene, i samarbeid med helsemyndighetene. 9. Det er et offentlig ansvar å legge til rette for utdanning av spesialister i psykologi. 10. Kapasiteten i profesjonsstudiet og spesialistutdanningen må stå i forhold til endringer i befolkningens behov og sammensetning og dimensjoneres deretter på nasjonalt nivå Gode rammevilkår for forskning i primærhelse og spesialisthelsetjeneste er viktig for å sikre at forskning blir en integrert og naturlig del av psykologisk virksomhet, og for å sikre nasjonal kompetanse til å møte fremtidens utfordringer. Referansedokumenter: Utdanningspolitisk dokument 6. Arbeidet med å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper som medlemmene ser det ønskelig å samarbeide med, betyr at: Psykologforeningen ser verdien av å stå sammen med andre foreninger for langtidsutdannede i en hovedorganisasjon. Psykologforeningen legger videre vekt på internasjonalt samarbeid, først og fremst i Norden, gjennom SAK(Samarbeidskomiteen), og i Europa, gjennom EFPA (European federation of Psychological Associations). Foreningen er en pådriver for høy kvalitet i psykologutdanning og yrkesutøvelse gjennom disse fora. Foreningen må kontinuerlig tydeliggjøre hva psykologer kan, og respektere andre yrkes/faggruppers unike kompetanse. En slik bevisstgjøring av egen og andres spesialkompetanse er den beste plattform for fruktbart samarbeid. Psykologisk virksomhet krever et høyt refleksjonsnivå om egen kompetanse og egne begrensninger. Brukerorganisasjoner og andre tjenstemottakere er blant de viktigste 29

30 samarbeidspartnere for å sikre et godt helsevesen, fordi deres ståsted representerer den viktigste kunnskapen om tjenestenes nytteverdi. NPF baserer sitt samarbeid med andre organisasjoner/grupper på følgende prinsipper: 5. Tett samarbeid med mottakere av psykologiske tjenester skal prioriteres. 6. Internasjonalt samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå bidrar til å fremme nasjonale mål. 7. Godt samarbeid med andre akademikerforeninger gir styrke i det interessepolitiske arbeidet. 8. Effektiv og åpen dialog med myndigheter/arbeidsgivere er nødvendig Referansedokumenter: Akademikernes vedtekter, MOUs 7. Arbeidet for å organisere virksomheten slik at Norsk Psykologforenings målsettinger til enhver tid blir ivaretatt innebærer at: Lokalavdelingene, tillitsvalgtapparatet, faglige foreninger og utvalg er foreningens fundament. Innsatsen bygger på verdifull frivillighet og lokalt engasjement. Interesse-, fag-, og samfunnspolitiske forhold skal i alle sammenhenger reflekteres i arbeidet i foreningen. Disse er gjensidig avhengig av hverandre og skaper synergi. Som samfunnsaktør med innflytelse, skal foreningen ha sitt sekretariat og politiske ledelse plassert i nærheten av sentrale myndigheter og styringsverk NPF baserer sin virksomhet som organisasjon på følgende prinsipper: 4. Lokalt engasjement og dugnadsånd er fundamentale verdier for Psykologforeningen. 5. Det skal være jevn kjønnsfordeling i foreningens styrer og utvalg, og kulturell og etnisk mangfold i samfunnet bør gjenspeiles i alle nivåer av organisasjonen 6. Ved valg til foreningens ulike sentrale styrer og utvalg skal geografisk spredning vektlegges. Referansedokumenter: Vedtekter for Norsk Psykologforening Til Norsk Psykologforening Vedr. nytt forslag til prinsipprogram for Norsk psykologforening Kvinne- og mannspolitisk utvalg viser til utsendt høringsforslag til nytt prinsipprogram. Vi vil gi vår støtte til å endre prinsipprogrammet slik at det tar utgangspunkt i, og samsvarer med, foreningens formålsparagraf. Vi ser likevel behov for justering av enkelte punkt for å ivareta kjønnspolitiske aspekter. Under pkt. 2: Punktlistens pkt. 2. Her bør opplistingen av faktorer som skal vektlegges ift. å ha lik rett til psykisk helsehjelp utvides med kjønn og alder. Videre ønsker utvalget at begrepet seksuell legning skiftes med seksuell orientering. Subsidiært ønsker Kvinne- og mannspolitisk utvalg at opplistingen av faktorer sløyfes, da det er vanskelig å gjøre en slik liste uttømmende. 30

31 Under pkt. 5: Punktlisten: Kvinne- og mannspolitisk utvalg ønsker et nytt punkt 6: Utøvere av psykologprofesjonen bør i størst mulig grad gjenspeile befolkningens sammensetning. Dette ivaretar både et ønske om at befolkningen skal kunne ha tilgang til både kvinnelige og mannlige psykologer, men også at psykologene skal kunne representere Norges kulturelle mangfold. Under pkt. 7. Tillegg til pkt 2: Det skal være jevn kjønnsfordeling i foreningens styrer, utvalg og lederposisjoner. Utvalget mener dette er en nødvendig presisering for å sikre at det blir tatt hensyn til kjønn ved innstilling til, og valg til, lederverv. Oslo 6.april 2010 Kvinne- og mannspolitisk utvalg 31

32 Sak 7 Reglementsendringer for spesialistutdanningen./. Vedlagt saksnotat og forslag til nytt reglement for spesialiteten i klinisk psykologi og spesialiteten i organisasjonspsykologi, samt høringsuttalelser. Sentralstyret fattet i desember 2008 vedtak om igangsetting av arbeidet med en gjennomgang av spesialistutdanningens innhold og organisering. Hele organisasjonen rundt spesialistutdanningen, med alle utvalg og interessenter, har vært involvert i denne gjennomgangen. Mål for prosjektet har vært å oppnå enda høyere kvalitet i spesialistutdanningen tilpasset brukernes og befolkningens behov, og habilitet i forvaltningen av spesialistutdanningen. Vedlagte forslag til nytt reglement for spesialiteten i klinisk psykologi og nytt reglement for spesialiteten i organisasjonspsykologi skal sikre at disse målene oppnås. Sentralstyrets forslag til vedtak: Nytt reglement for spesialiteten i klinisk psykologi og reglement for spesialiteten i organisasjonspsykologi vedtas. 32

33 Reglementsendringer for spesialistutdanningen Landsmøtet 2010 Sak 7 Prosessen i spesialistprosjektet og arbeidet med reglementsendringer i spesialiteten i klinisk psykologi og spesialiteten i organisasjonspsykologi Sentralstyret fattet i desember 2008 vedtak om igangsetting av arbeidet med en gjennomgang av spesialistutdanningens innhold og organisering. Målsettingen for prosjektet var å sikre høy kvalitet på spesialistutdanningen tilpasset brukernes og samfunnets behov, samt sikre habilitet i forvaltningen av spesialistutdanningen. I prosjektet er det arbeidet med å utvikle spesifiserte kvalitetskrav i spesialistutdanningen slik at godkjenningsinstansen kan vurdere om kriterier for oppnådd spesialistkompetanse er oppfylt. Et viktig mål har vært å etablere en godkjenningsinstans som oppfyller krav til habilitet og som har i oppgave å bekrefte at ordningen tilfredsstiller samfunnets krav til spesialister og å gi spesialistene en offentlig godkjenning. Første fagsamling om spesialistprosjektet ble gjennomført januar 2009 med spesialistutvalgene, spesialitetsrådet, kvalitetsutvalget og andre utvalg. Denne fagsamlingen definerte oppdraget tydeligere og ga innspill til hva som skulle arbeides med. Andre fagsamling om spesialistprosjektet ble gjennomført 14. oktober Her ble utkast til følgende dokumenter presentert og drøftet: o Reglement for spesialitetene i klinisk psykologi og organisasjonspsykologi o Utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid o Utfyllende bestemmelser for veiledning o Standardkontrakter for veiledning og mal for veiledningsattest o Kvalitetssystem På ledersamlingen november 2009 ble spesialistprosjektet behandlet som egen sak i plenum i tillegg til egen parallellsesjon med mulighet for innspill til det videre arbeidet Høringsrunde til Mental helse, Rådet for psykisk helse, IAP, RBUP, Institutt for Psykoterapi, Norsk Psykoanalytisk institutt, Norsk Karakteranalytisk institutt, Institutt for gruppeanalyse, Lokalavdelingene, Spesialistutvalgene, Spesialitetsrådet, Kvalitetsutvalget, Yngre Psykologers Utvalg og Studentpolitisk utvalg med høringsfrist 18. mai Følgende dokumenter ble sendt på høring: Nytt reglement for spesialiteten i klinisk psykologi og spesialiteten i organisasjonspsykologi Oppsummering fra høringssvarene: Innføring av veiledningskontrakt: Generelt positive tilbakemeldinger. Kontrakten må ikke være for omfattende. Fra fordypnings program til fordypningskurs : Mange sier at de har god erfaring med gjennomgående gruppe, men ser at det ikke trenger å være reglementsfestet. Punkt 2.3 i reglementet bør hete fordypningsprogram. 33

34 Fellesmodul: De fleste vil ha 16 timers fellesmodul og 16 timers frie spesialkurs. En av høringsinstansene ville ha 32 timers fellesmodul. Fellesprogrammet kan pålegges å ta inn helselovgivningen. Valgfrihet er viktig. Hard begrensing på hva man får av kurs fra arbeidsgiver ut over det obligatoriske. Lovkurs kan delvis dekkes av e-læring. Må sees på som en helhet i forhold til Fellesprogrammet. Brukermedvirkning og pårørende arbeid bør være integrert i fordypningene. Forskning på egen praksis og aktuell lovgivning står igjen til fellesmodul. Godkjenningsutvalg De fleste er positive til forslaget. Spesialistutvalg for felleselementene i spesialistutdanningen. Ingen var mot forslaget. Høringssvarene følger vedlagt. Sentralstyret legger frem forslag til nytt reglement for spesialiteten i klinisk psykologi og spesialiteten i organisasjonspsykologi med følgende endringer etter høringsrunden: Forslaget om en fellesmodul til erstatning for frie spesialkurs er tatt ut. Parallelt med arbeidet med nytt reglement har det vært gjennomført et prosjekt med gjennomgang av innhold og målbeskrivelse i Fellesprogrammet. Et resultat av dette arbeidet er at det i forslag til ny målebeskrivelse for og nytt innhold i Fellesprogrammet er foreslått å dekke de aktuelle tema som var tenkt ivaretatt i en fellesmodul: a. Kvalitetssikring av og forskning på egen praksis b. Helserett og annen relevant lovgivning c. Pasientrettigheter, brukermedvirkning, pårørendearbeid og klageordninger d. Flerkulturell forståelse For øvrig inneholder forslag til reglementsendringer de forslag som er nevnt i høringsbrevet og i utkast til nytt reglement som har vært på høring: 1. Definisjon av spesialistnivå. 2. Innføring av krav til standardkontrakter for veiledning. 3. Fra fordypningsprogram til fordypningskurs nytt reglement åpner opp for modulorganisering ved en senere gjennomgang av fordypningsområder og organisering av fordypningskursene. 4. Det foreslås å opprette et godkjenningsutvalg med ekstern representasjon. Dette for å oppfylle krav til habilitet og har som oppgave å bekrefte at ordningen tilfredsstiller samfunnets krav til spesialister og å gi spesialistene en offentlig godkjenning. 5. Det foreslås å opprette et ankeutvalg for spesialiteten med ekstern representasjon Sentralstyrets forslag til vedtak: Nytt reglement for spesialiteten i klinisk psykologi og reglement for spesialiteten i organisasjonspsykologi vedtas. 34

35 Tabell I: Gjeldende reglement for spesialiteten i klinisk psykologi Tabell II: Forslag til endringer i reglementet for spesialiteten i klinisk psykologi til Landsmøtet 2010 fra Sentralstyret Eksisterende reglement LM2007 Reglement for spesialiteten i klinisk psykologi Norsk Psykologforening (Vedtatt av landsmøtet november 1985, med endringer 1987, 1989, 1991, 1995, 2001, 2007) Spesialiteten i klinisk psykologi gir psykologen kompetanse på spesialistnivå. Utdanningen legger vekt på praksis i et kollegialt faglig fellesskap og veiledning fra godkjent spesialist. Psykologen velger et fordypningsområde innen klinisk psykologi. Forslag til nytt reglement LM2010 Reglement for spesialiteten i klinisk psykologi Norsk Psykologforening (Vedtatt av landsmøtet november 1985, med endringer 1987, 1989, 1991, 1995, 2001, 2007, 2010) Spesialistreglementet vedtas av landsmøtet i Norsk Psykologforening. Sentralstyret oppretter og legger ned fordypningsområder og vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet. Spesialistutdanningen bygger på grunnutdanning som tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen ( Nasjonalt råd for psykologutdanning). Spesialiteten hviler på fire grunnpilarer. Disse er praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Praksis skal være variert, og skal representere en bredde i faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på arbeidet med de muligheter for korrigering, råd og faglig tilførsel som Psykologspesialisten har ervervet særskilt vitenskapelig kompetanse, metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse på sitt spesialområde. Disse elementene har blitt integrert i fagutøvelsen og gir avansert kompetanse til å analysere og handle i komplekse og utfordrende situasjoner. Psykologspesialisten kan i særlig grad formidle kunnskapsgrunnlaget for praksisen og revurderer sine planer og perspektiver når det fremkommer ny informasjon om eller fra klienten eller ny kunnskap fra faglige kilder. Spesialistutdanningen består av fire 35

36 dette gir, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Gjennom kurs, fortrinnsvis i en fast gjennomgående gruppe, får psykologen sitt kunnskapstilfang økt og mulighet for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det skriftlige arbeidet skal dokumentere kompetanse ved å vise integrasjon av forskning/teori og anvendt psykologi. Spesialiteten må vedlikeholdes gjennom ny godkjenning hvert femte år. Spesialistreglementet vedtas av landsmøtet i Norsk Psykologforening. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser, som regulerer godkjenningen på detaljnivå. 1. Opptak Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen ( Nasjonalt råd for psykologutdanning) og som er autoriserte i Norge, kan søke opptak i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. 2. Kompetansekrav 2.1. Praksis Det kreves minst 5 årsverk praksis fra minst 2 ulike arbeidssituasjoner som psykolog. Maksimalt 4 år i én type arbeidssituasjon godkjennes til spesialiteten. Ett av de 5 årene kan være knyttet til forskning, integrerte elementer: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Praksis skal være variert, og skal representere en bredde i faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid. Veiledningen skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Gjennom kurs skal psykologen få sitt kunnskapstilfang økt og mulighet for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det skriftlige arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Arbeidet må være utført i tråd med erklæringen om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse Norsk Psykologforenings standardiserte veiledningskontrakt mellom psykolog og veileder skal inngås. Spesialistkompetansen skal vedlikeholdes og ny spesialistgodkjenning søkes hvert femte år. 1. Opptak Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen ( Nasjonalt råd for psykologutdanning) og som er autoriserte i Norge, kan søke opptak i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. 2. Kompetansekrav 2.1. Praksis Det kreves minst 5 årsverk i arbeidsforhold som psykolog, jf. utfyllende bestemmelser. 36

37 evaluering og utviklingsarbeid som er relevant for spesialiteten. Praksis som godkjennes må strekke seg over en periode tilsvarende minst 6 måneder i full stilling. All deltidspraksis omregnes til hele årsverk. Minste godkjennbare praksis er 50 % stilling. Praksis ut over 100 % stilling godkjennes ikke Fellesprogram Inntak til første år av spesialistutdanningen kan skje når psykologen er i en arbeidssituasjon som psykolog. Fellesprogrammet består av en godkjent kurssekvens med fire samlinger over tre dager (totalt 96 timer). Praksis knyttet til fellesprogrammet skal tilsvare ett årsverk fra psykologisk arbeid. 60 timer veiledning knyttes til denne praksis. Veiledningen kan være individuell, eller i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer Fordypningsprogram Fordypningsprogrammet kan påbegynnes etter gjennomført fellesprogram, og når psykologen er i en arbeidssituasjon som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser. Sentralstyret kan vedta spesielle krav til praksis, veiledning, egenutvikling, kurs og skriftlig arbeid for det aktuelle fordypningsområdet Rammer og krav Det kreves minimum tre årsverk praksis i en arbeidssituasjon som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for det enkelte fordypningsområde. Det kreves 180 timer veiledning knyttet til denne praksis. Veiledningen kan være individuell eller i gruppe. I løpet av den Ett av de 5 årene kan være knyttet til forskning, evaluering og utviklingsarbeid som er relevant for spesialiteten. Praksis som godkjennes må strekke seg over en periode tilsvarende minst 6 måneder i full stilling. All deltidspraksis omregnes til hele årsverk. Minste godkjennbare praksis er 50 % stilling. Praksis ut over 100 % stilling godkjennes ikke Fellesprogram Inntak til første år av spesialistutdanningen kan skje når psykologen er i et arbeidsforhold som psykolog. Fellesprogrammet består av en kurssekvens på minimum 96 timer fordelt over ett år. Praksis knyttet til fellesprogrammet skal tilsvare ett årsverk som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for fellesprogrammet. 60 timer veiledning knyttes til denne praksis. Veiledningen kan være individuell, eller i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer Fordypningsprogram Fordypningskurs kan påbegynnes etter gjennomført fellesprogram, og når psykologen er i et arbeidsforhold som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser. Sentralstyret kan vedta spesielle krav til praksis, veiledning, egenutvikling, kurs og skriftlig arbeid for det aktuelle fordypningsområdet Rammer og krav Det kreves minimum tre årsverk praksis i et arbeidsforhold som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for det enkelte fordypningsområdet. 37

38 totale veiledningstiden skal psykologen ha minimum 40 timer individuell veiledning. Veiledningen skal gis av godkjent spesialist, eller av veileder som er særskilt godkjent av Norsk Psykologforening. Minimum 80 timer av veiledningen skal gis av spesialist innen det aktuelle fordypningsområdet, eller av veileder som er særskilt godkjent av spesialistutvalget for dette. Inntil 60 timer av veiledningen kan være gruppeveiledning i tilknytning til tverrfaglige videreutdanninger godkjent for det enkelte fordypningsområdet. Inntil 20 av disse 60 timene kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Til enkelte fordypningsområder kan det stilles særkrav til veiledningen og metodespesifikke krav til egenutvikling, i form av egenterapi eller annet. Rammene for godkjenning er fullført fordypningsprogram på minimum 128 timer, fortrinnsvis over to år i en fast gjennomgående gruppe. Til enkelte fordypningsområder kan det stilles særkrav til omfanget av kurs, undervisning eller egenutvikling. Dersom fordypningsprogrammets omfang overstiger 128 timer, kan kravene til omfanget av frie spesialkurs reduseres tilsvarende om nivåkrav for øvrig er tilfredsstilt. Som hovedregel er det krav til betydelig samtidighet i praksis, veiledning og kurs. Det kreves 180 timer veiledning knyttet til denne praksis. Veiledningen skal gis av spesialist innen det aktuelle fordypningsområdet, eller av veileder som er særskilt godkjent av det aktuelle spesialistutvalg. Av 180 timer fordypningsveiledning skal psykologen ha minimum 40 timer individuell veiledning. Inntil 20 timer kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Gruppeveiledningen må være i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer. Inntil 60 timer av veiledningen kan være gruppeveiledning i tilknytning til tverrfaglige videreutdanninger godkjent for det enkelte fordypningsområdet. Rammene for godkjenning er fullførte fordypningskurs på minimum 128 timer fordelt over minimum 2 år. Til enkelte fordypningsområder kan det stilles særkrav til omfanget av kurs, undervisning eller egenutvikling. Dersom fordypningskursenes omfang overstiger 128 timer, kan kravene til omfanget av frie spesialkurs reduseres tilsvarende om nivåkrav for øvrig er tilfredsstilt. Det er krav til overveiende samtidighet i praksis, veiledning og kurs Frie spesialkurs Det kreves deltagelse i frie spesialkurs, tilsvarende 32 timer. Frie spesialkurs skal godkjennes av Norsk Psykologforening. Kurs godkjent for andre fordypningsområder enn det som aktuelt søkes godkjent, er automatisk godkjent som frie spesialkurs Frie spesialkurs Det kreves deltagelse i frie spesialkurs, tilsvarende 32 timer. Frie spesialkurs skal godkjennes av spesialistutvalget for felleselementene. Kurs godkjent for andre fordypningsområder er automatisk godkjent 38

39 2.5. Skriftlig arbeid Det kreves innlevert et godkjent skriftlig arbeid innen fordypningsområdet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utredningsprosjekt eller faglig utviklingsarbeid. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser gitt av sentralstyret Vedlikehold av spesialiteten Godkjenning av vedlikehold av spesialitet skjer hvert femte år. For fortsatt godkjenning kreves dokumentert vedlikeholdsaktiviteter på til sammen 96 timer. Se for øvrig utfyllende bestemmelser. 3. Søknad og dokumentasjon Søknaden skrives på egen mal. Praksis, veiledning og deltagelse i fordypningsprogrammer og kurs skal være dokumentert. Oppfylling av kravene til praksis skal være dokumentert med attest fra veileder eller overordnet psykolog. Attesten skal være tilstrekkelig spesifiserte til at det fremgår at samtlige krav til omfang, innhold, bredde og variasjon i praksisen er tilfredsstilt. 4. Administrasjon De organer som har oppgaver i forhold til spesialistordningen er: Landsmøtet, sentralstyret, spesialitetsrådet, spesialistutvalgene og ankeutvalget. Søknad om fortsatt godkjenning av spesialiteten avgjøres administrativt Landsmøtet Landsmøtet kan opprette og nedlegge som frie spesialkurs Skriftlig arbeid Det skal leveres inn et skriftlig arbeid innen fordypningsområdet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utviklingsarbeid eller faglig arbeid. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser gitt av sentralstyret. Skriftlig arbeid kan leveres særskilt i løpet av spesialiseringsperioden Vedlikehold av spesialiteten Hvert femte år må psykologspesialisten søke om godkjenning av vedlikeholdsaktiviteter tilsvarende 96 timer for å beholde spesialistgodkjenningen. Se utfyllende bestemmelser for vedlikehold. 3. Søknad og dokumentasjon Søknaden skrives på eget skjema. Ved søknad om spesialistgodkjenning skal praksis, veiledning, kurs og godkjent skriftlig arbeid dokumenteres. Oppfylling av kravene til praksis og veiledning skal være dokumentert med attest fra veileder og arbeidsgiver. Attestene skal være tilstrekkelig spesifiserte slik at samtlige krav til omfang, innhold, bredde og variasjon i praksisen er dokumentert. 4. Administrasjon De organer som har oppgaver i spesialistutdanningen er: Landsmøtet, Sentralstyret, Godkjenningsutvalget, Spesialitetsrådet, Spesialistutvalgene og Ankeutvalget. All saksbehandling skal være i henhold til god forvaltningsskikk. 39

40 spesialiteter. Landsmøtet vedtar reglementet og senere endringer i reglementet med 2/3 av avgitte stemmer Sentralstyret Sentralstyret oppnevner spesialitetsråd, spesialistutvalg og ankeutvalg for landsmøteperioden og oppnevner leder for hvert utvalg. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglement, og godkjenner fordypningsområder og fordypningsprogram. Sentralstyret er øverste instans til å avgjøre spørsmål om forståelse av reglement og utfyllende bestemmelser, men skal ikke behandle enkeltsøknader eller anker Landsmøtet Landsmøtet vedtar reglementet og senere endringer i reglementet med 2/3 av avgitte stemmer Sentralstyret Sentralstyret oppnevner Godkjenningsutvalg, Spesialitetsråd, Spesialistutvalg for fordypningsområdene og felleselementene samt Ankeutvalg for landsmøteperioden. Sentralstyret oppnevner leder for hvert utvalg. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet, og godkjenner fordypningsområder. Sentralstyret er øverste instans til å avgjøre spørsmål om forståelse av reglementet og utfyllende bestemmelser, men skal ikke behandle enkeltsøknader eller anker Godkjenningsutvalget Godkjenningsutvalget oppnevnes av sentralstyret og består av representanter foreslått av brukerne (1), myndighetene (2), arbeidsgiverne (1), universitetene (1) og Norsk Psykologforening (4). Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Godkjenningsutvalget behandler søknader om spesialistgodkjenning, samt om kravene til vedlikehold av spesialiteten er oppfylt. Godkjenningsutvalget bedømmer søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Godkjenningsutvalget gir råd vedrørende fordypningsområder, samt målsetting og innhold i fordypningskurs og fellesprogrammet. Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner på et felt, kan godkjenningsutvalget foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt. 40

41 Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet og det skal opplyses om klageadgang. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom godkjenningsutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelse endelig og sentralstyret utsteder spesialistdiplom Spesialitetsrådet Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med de prinsipielle sider ved spesialistordningen å gjøre. Rådet gir retningslinjer for fellesprogrammet og for godkjenning av spesialkurs. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede Spesialitetsrådet Spesialitetsrådet oppnevnes av sentralstyret og skal bestå av inntil 6 personer. Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med helheten og de prinsipielle sider ved spesialistutdanningen å gjøre. Spesialitetsrådet er rådgivende organ for sentralstyret og koordinerer og innstiller i saker fra spesialistutvalgene til sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for rådet Spesialistutvalg Hvert spesialistutvalg har inntil seks medlemmer, og skal gjenspeile bredden i fordypningsområdet. Utvalgsleder er oppnevnt av sentralstyret. Ut over dette konstituerer utvalgene seg selv med nestleder og øvrige medlemmer. Høyst ett medlem av utvalget kan være ikke-spesialist. De øvrige skal være spesialister i klinisk Avgjørelser i spesialitetsrådet fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Rådet er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede Spesialistutvalg Hvert spesialistutvalg oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer, og skal gjenspeile bredden i fagfeltet. Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være 41

42 psykologi. Spesialistutvalget bedømmer søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Er et utvalgsmøte ikke fulltallig, kan gyldig avgjørelse ikke treffes med mindre bare ett medlem er fraværende, og samtlige tilstedeværende stemmeberettigede stemmer for den. Avgjørelser i fulltallige utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner på et felt, kan spesialistutvalget foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt. Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom spesialistutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelse endelig og sentralstyret utsteder spesialistdiplom. Hvert enkelt spesialistutvalg besvarer skriftlige henvendelser fra medlemmene angående kvalifisering som spesialist i klinisk psykologi. Utvalget kan gi betinget forhåndsgodkjenning av kurs, praksis og veiledningsopplegg for spesialiteten. Spesialistutvalget godkjenner fordypningsprogrammer Ankeutvalget Sentralstyret oppnevner for landsmøteperioden et ankeutvalg som behandler anker fra psykologer som har fått avslag på søknader om spesialistgodkjenning representert i utvalget. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fordypningskursene. Sakene behandles i spesialitetsrådet før vedtak i sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.6 Spesialistutvalg for felleselementene Spesialistutvalget for felleselementene oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer. Leder oppnevnes av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Utvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid og veiledning. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fellesprogrammet. Utvalget godkjenner frie spesialkurs. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede Ankeutvalget Ankeutvalget oppnevnes av Sentralstyret og skal bestå av representanter foreslått av universitetene (1), myndighetene (1), arbeidsgiverne (1), Norsk Psykologforening 42

43 eller vedlikehold av spesialiteten. Ankeutvalget skal bestå av fire medlemmer som alle skal være psykologspesialister. Det femte medlemmet i ankeutvalget varierer fra sak til sak og oppnevnes av klageren. Vedkommende skal være spesialist i klinisk psykologi og medlem av Norsk Psykologforening. Avgjørelser i ankeutvalget fattes med simpelt flertall og er endelige. 5. Spesialistdiplom, tittelbruk m.v Sentralstyret ved leder utsteder spesialistdiplom. Det skal fremgå av diplomet hvilket fordypningsområde psykologen har valgt. Dersom psykologen har gjennomgått eksternt fordypningsprogram som er godkjent av Psykologforeningen, kan også dette komme med i spesialistdiplomet. 6. Ikrafttreden Reglementet trer i kraft fra det tidspunkt sentralstyret bestemmer. (1). To av representantene skal være psykologspesialister. Ankeutvalget behandler klager fra psykologer på vedtak vedrørende søknader om spesialistgodkjenning eller vedlikehold av spesialiteten. Avgjørelser i ankeutvalget fattes med simpelt flertall og er endelige. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er til stede. Klagen må være oversendt ankeutvalget innen 12 uker etter avgjørelse i Godkjenningsutvalget. 5. Spesialistdiplom, tittelbruk m.v Sentralstyret ved presidenten utsteder spesialistdiplom. Det skal fremgå av diplomet hvilket fordypningsområdet psykologen har fått godkjent. Dersom psykologen har gjennomgått eksterne fordypningskurs som er godkjent av Godkjenningsutvalget, kan også dette komme med i spesialistdiplomet. 6. Ikrafttreden Reglementet trer i kraft fra det tidspunkt sentralstyret bestemmer. 43

44 Tabell I: Gjeldende reglement for spesialiteten i organisasjonspsykologi Tabell II: Forslag til endringer i reglementet for spesialiteten i organisasjonspsykologi til Landsmøtet 2010 fra Sentralstyret Eksisterende reglement LM2007 Reglement for spesialiteten i organisasjonspsykologi Norsk Psykologforening (Vedtatt av landsmøtet november 1985, med endringer 1987, 1989, 1991, 1995, 2001, 2007) Innledning Utdanningen bygger på mester svenn prinsippet, slik at det legges vekt på praksis i et kollegialt faglig fellesskap og veiledning fra godkjent spesialist. Psykologens praksis skal være variert og inneholde en viss bredde av faglige erfaringer. I tillegg kreves deltakelse i relevante kurs og et godkjent skriftlig arbeid. Spesialiteten må vedlikeholdes gjennom ny godkjenning hvert femte år. Spesialistreglementet vedtas av landsmøtet i Norsk Psykologforening, og bestemmer de overordnete rammene for spesialiteten. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser, som regulerer godkjenningen på detaljnivå. Forslag til nytt reglement LM2010 Reglement for spesialiteten i organisasjonspsykologi Norsk Psykologforening (Vedtatt av landsmøtet november 1985, med endringer 1987, 1989, 1991, 1995, 2001, 2007, 2010) Spesialistreglementet vedtas av landsmøtet i Norsk Psykologforening. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet. Spesialistutdanningen bygger på grunnutdanning som tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen ( Nasjonalt råd for psykologutdanning). Psykologspesialisten har ervervet særskilt vitenskapelig kompetanse, metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse på sitt spesialområde. Disse elementene har blitt integrert i fagutøvelsen og gir avansert kompetanse til å analysere og handle i komplekse og utfordrende situasjoner. Psykologspesialisten kan i særlig grad formidle kunnskapsgrunnlaget for praksisen og revurderer sine planer og perspektiver når det fremkommer ny informasjon om eller fra klienten eller ny kunnskap fra faglige kilder. Spesialistutdanningen består av fire integrerte elementer: praksis, veiledning, 44

45 kurs og skriftlig arbeid. Praksis skal være variert, og skal representere en bredde i faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid. Veiledningen skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Gjennom kurs skal psykologen få sitt kunnskapstilfang økt og mulighet for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det skriftlige arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Arbeidet må være utført i tråd med erklæringen om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse Norsk Psykologforenings standardiserte veiledningskontrakt mellom psykolog og veileder skal inngås. 1. Opptak Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen ( Nasjonalt råd for psykologutdanning), og som er autoriserte i Norge, kan søke opptak i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. 2. Kompetansekrav 2.1. Praksis Det kreves minst 5 årsverk praksis som psykolog. Praksis kan være fra individuelt arbeid og arbeid med grupper/organisasjon. Minimum 2 års praksis tilstrebes å være i team med en eller flere andre psykologer. Se Spesialistkompetansen skal vedlikeholdes og ny spesialistgodkjenning søkes hvert femte år. 1. Opptak Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i Standarder for norsk psykologeksamen ( Nasjonalt råd for psykologutdanning) og som er autoriserte i Norge, kan søke opptak i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. 2. Kompetansekrav 2.1. Praksis Det kreves minst 5 årsverk i arbeidsforhold som psykolog. Praksis kan være fra 45

46 for øvrig utfyllende bestemmelser. Praksis som godkjennes må strekke seg over en periode på minst 6 måneder i full stilling. All deltidspraksis omregnes til hele årsverk. Minste godkjennbare praksis er 50 % stilling. Praksis ut over 100 % stilling godkjennes ikke Fellesprogram Inntak til første år av spesialistutdanningen kan skje når psykologen er i en arbeidssituasjon som psykolog. Fellesprogrammet består av en godkjent kurssekvens med fire samlinger over tre dager (totalt 96 timer), fortrinnsvis i en fast gjennomgående gruppe. Praksis knyttet til fellesprogrammet skal tilsvare ett årsverk fra psykologisk arbeid og 60 timer veiledning knyttes til denne praksis. Veiledningen kan være individuell, eller i grupper på maksimalt fire deltakere Fordypningsprogram Fordypningsprogrammet kan påbegynnes etter gjennomført fellesprogram, og når psykologen er i en arbeidssituasjon innen organisasjonspsykologi Rammer og krav Fire av de fem praksisårene til spesialiteten skal være opparbeidet innen organisasjonspsykologi. To av årene må det tilstrebes at psykologen arbeider i team med annen psykolog fortrinnsvis spesialist i organisasjonspsykologi. Inntil to år av den totale praksistiden kan bestå av forskningsog utredningsarbeid, mens minimum tre år skal ha karakter av anvendt organisasjonspsykologi overfor individuelt arbeid og arbeid med grupper/organisasjon. Minimum 2 års praksis tilstrebes å være i team med en eller flere andre psykologer. Se for øvrig utfyllende bestemmelser. Praksis som godkjennes må strekke seg over en periode på minst 6 måneder i full stilling. All deltidspraksis omregnes til hele årsverk. Minste godkjennbare praksis er 50 % stilling. Praksis ut over 100 % stilling godkjennes ikke Fellesprogram Inntak til første år av spesialistutdanningen kan skje når psykologen er i et arbeidsforhold som psykolog. Fellesprogrammet består av en kurssekvens på minimum 96 timer fordelt over ett år. Praksis knyttet til fellesprogrammet skal tilsvare ett årsverk som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for fellesprogrammet. 60 timer veiledning knyttes til denne praksis. Veiledningen kan være individuell, eller i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer Fordypningsprogram Fordypningskurs kan påbegynnes etter gjennomført fellesprogram, og når psykologen er i et arbeidsforhold innen organisasjonspsykologi. Sentralstyret kan vedta spesielle krav til praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid for spesialiteten Rammer og krav Det kreves minimum fire av fem årsverk praksis innen organisasjonspsykologi. Se for øvrig utfyllende bestemmelser. Det kreves 180 timer veiledning knyttet til praksis. Veiledningen skal gis av spesialist i 46

47 klientgrupper, organisasjoner eller sosiale systemer. I praksistiden totalt skal psykologen ha fått erfaring med varierte former for organisasjonspsykologi, slik at noen av de viktigste og vanligste arbeidsoppgavene er dekket. Eksempler er: Opplæring Veiledning og utviklingsarbeid Personalutvikling Lederutvikling Arbeidsmiljøspørsmål Konsultasjon, både overfor individer, og når det gjelder prosesser i grupper Seleksjon og rekruttering Organisasjonsutvikling Prosjektarbeid Teamutvikling Konflikthåndtering Det bør normalt være nødvendig med praksis fra minst to arbeidssteder, men praksis fra bare ett arbeidssted kan unntaksvis godkjennes dersom det kan dokumenteres at den har vært tilstrekkelig variert. organisasjonspsykologi eller av veileder som er særskilt godkjent av spesialistutvalget for organisasjonspsykologi. Av 180 timer veiledning til spesialiteten skal psykologen ha minimum 40 timer individuell veiledning. Inntil 20 timer kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Gruppeveiledningen må være i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer. Inntil 60 timer av veiledningen kan være gruppeveiledning i tilknytning til tverrfaglige videreutdanninger godkjent av Psykologforeningen. Rammene for godkjenning er fullførte fordypningskurs på minimum 128 timer fordelt over minimum 2 år. Dersom fordypningskursenes omfang overstiger 128 timer, kan kravene til omfanget av frie spesialkurs reduseres tilsvarende om nivåkrav for øvrig er tilfredsstilt. Det er krav til overveiende samtidighet i praksis, veiledning og kurs. Det kreves 180 timer veiledning knyttet til denne praksis. Veiledningen kan være individuell eller i gruppe. I løpet av den totale veiledningstiden, skal psykologen ha minimum 40 timer individuell veiledning. 120 timer av veiledningen skal gis av godkjent spesialist, eller av veileder som er særskilt godkjent av Norsk Psykologforening. Inntil 60 timer av veiledningen kan være gruppeveiledning i tilknytning til tverrfaglige videreutdanninger godkjent av Psykologforeningen. Inntil 20 av disse 60 47

48 timene kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Rammene for godkjenning er fullført fordypningsprogram på minimum 128 timer, fortrinnsvis over to år i en fast gjennomgående gruppe. Dersom fordypningsprogrammets omfang overstiger 128 timer, kan kravene til omfanget av frie spesialkurs reduseres tilsvarende om nivåkrav for øvrig er tilfredsstilt. Som hovedregel er det krav til betydelig samtidighet i praksis, veiledning og kurs Frie spesialkurs Det kreves deltakelse i frie spesialkurs, tilsvarende 32 timer. Frie spesialkurs skal godkjennes av Norsk Psykologforening. Fordypningskurs innen spesialiteten i klinisk psykologi, er automatisk godkjent som frie spesialkurs Skriftlig arbeid Det kreves innlevert et godkjent skriftlig arbeid fra fagfeltet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksis, og ha karakter av et forskningsarbeid, utredningsprosjekt eller faglig utviklingsarbeid. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser gitt av sentralstyret Frie spesialkurs Det kreves deltagelse i frie spesialkurs, tilsvarende 32 timer. Frie spesialkurs skal godkjennes av spesialistutvalget for felleselementene. Fordypningskurs innen spesialiteten i klinisk psykologi er automatisk godkjent som frie spesialkurs Skriftlig arbeid Det skal leveres inn et skriftlig arbeid innen fagfeltet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utviklingsarbeid eller faglig arbeid. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser gitt av sentralstyret. Skriftlig arbeid kan leveres særskilt i løpet av spesialiseringsperioden Vedlikehold av spesialiteten 2.6. Vedlikehold av spesialiteten Godkjenning av vedlikehold av spesialitet skjer hvert femte år. For fortsatt godkjenning kreves dokumentert vedlikeholdsaktiviteter på til sammen 96 timer. Se for øvrig utfyllende bestemmelser. Hvert femte år må psykologspesialisten søke om godkjenning av vedlikeholdsaktiviteter tilsvarende 96 timer for å beholde spesialistgodkjenningen. Se utfyllende bestemmelser for vedlikehold. 3. Søknad og dokumentasjon 48

49 3. Søknad og dokumentasjon Søknaden skrives på egen mal. Praksis, veiledning og deltakelse i spesialistprogrammer og -kurs skal være dokumentert. Oppfylling av kravene til praksis skal være dokumentert med attest fra veileder eller overordnet psykolog. Attesten skal være tilstrekkelig spesifisert til at det fremgår at samtlige krav til omfang, innhold, bredde og variasjon i praksisen er tilfredsstilt. 4. Administrasjon De organer som har oppgaver i forhold til spesialistordningen er: Landsmøtet, sentralstyret, spesialitetsrådet, spesialistutvalget og ankeutvalget. Søknad om fortsatt godkjenning av spesialiteten avgjøres administrativt Landsmøtet Landsmøtet kan opprette og nedlegge spesialiteter. Landsmøtet vedtar reglementet og senere endringer i reglementet med minst 2/3 av avgitte stemmer Sentralstyret Sentralstyret oppnevner spesialitetsråd, spesialistutvalg og ankeutvalg for landsmøteperioden og oppnevner leder for hvert utvalg. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet for spesialiteten i organisasjonspsykologi. Sentralstyret er øverste instans til å avgjøre spørsmål om forståelse av reglement og utfyllende bestemmelser, men skal ikke behandle enkeltsøknader eller anker. Søknaden skrives på eget skjema. Ved søknad om spesialistgodkjenning skal praksis, veiledning, kurs og godkjent skriftlig arbeid dokumenteres. Oppfylling av kravene til praksis og veiledning skal være dokumentert med attest fra veileder og arbeidsgiver. Attestene skal være tilstrekkelig spesifiserte slik at samtlige krav til omfang, innhold, bredde og variasjon i praksisen er dokumentert. 4. Administrasjon De organer som har oppgaver i spesialistutdanningen er: Landsmøtet, Sentralstyret, Godkjenningsutvalget, Spesialitetsrådet, Spesialistutvalgene og Ankeutvalget. All saksbehandling skal være i henhold til god forvaltningsskikk Landsmøtet Landsmøtet vedtar reglementet og senere endringer i reglementet med 2/3 av avgitte stemmer Sentralstyret Sentralstyret oppnevner Godkjenningsutvalg, Spesialitetsråd, Spesialistutvalg for fordypningsområdene og felleselementene samt Ankeutvalg for landsmøteperioden. Sentralstyret oppnevner leder for hvert utvalg. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglementet, og godkjenner fordypningsområder. Sentralstyret er øverste instans til å avgjøre spørsmål om forståelse av reglementet og utfyllende bestemmelser, men skal ikke behandle enkeltsøknader eller anker Godkjenningsutvalget Godkjenningsutvalget oppnevnes av 49

50 sentralstyret og består av representanter foreslått av brukerne (1), myndighetene (2), arbeidsgiverne (1), universitetene (1) og Norsk Psykologforening (4). Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Godkjenningsutvalget behandler søknader om spesialistgodkjenning, samt om kravene til vedlikehold av spesialiteten er oppfylt.. Godkjenningsutvalget bedømmer søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Godkjenningsutvalget gir råd vedrørende fordypningsområder, samt målsetting og innhold i fordypningskurs og fellesprogrammet. Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner på et felt, kan godkjenningsutvalget foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt. Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet og det skal opplyses om klageadgang. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom godkjenningsutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelse endelig og sentralstyret utsteder spesialistdiplom. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede Spesialitetsrådet 4.3. Spesialitetsrådet Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i alle saker som har med de prinsipielle sider ved spesialistordningen å Spesialitetsrådet oppnevnes av sentralstyret og skal bestå av inntil 6 medlemmer. Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med 50

51 gjøre. Rådet gir retningslinjer for fellesprogrammet og for godkjenning av spesialkurs. helheten og de prinsipielle sider ved spesialistutdanningen å gjøre. Spesialitetsrådet er rådgivende organ for sentralstyret og koordinerer og innstiller i saker fra spesialistutvalgene til sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for rådet. Avgjørelser i spesialitetsrådet fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Rådet er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede Spesialistutvalg 4.4. Spesialistutvalget Sentralstyret oppnevner for landsmøteperioden et spesialistutvalg for organisasjonspsykologi. Utvalget har inntil seks medlemmer, og skal gjenspeile bredden i fagfeltet. Utvalgsleder er oppnevnt av sentralstyret. Ut over dette konstituerer utvalget seg selv med nestleder og øvrige medlemmer. Høyst ett medlem av utvalget kan være ikke-spesialist. De øvrige skal være spesialister i organisasjonspsykologi. Spesialistutvalget bedømmer søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Er et utvalgsmøte ikke fulltallig, kan gyldig avgjørelse ikke treffes med mindre bare ett medlem er fraværende, og samtlige tilstedeværende stemmeberettigede stemmer for den. Avgjørelser i fulltallige utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner Sentralstyret oppnevner for landsmøteperioden et spesialistutvalg for organisasjonspsykologi. Utvalget har inntil seks medlemmer, og skal gjenspeile bredden i fagfeltet. Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fordypningskursene. Sakene behandles i spesialitetsrådet før vedtak i sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.6 Spesialistutvalg for Felleselementene Spesialistutvalget for felleselementene oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer. Leder oppnevnes av 51

52 på et felt, kan spesialistutvalget, foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt. Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom spesialistutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelsen endelig og sentralstyret utsteder spesialistdiplom. Spesialistutvalget besvarer skriftlige henvendelser fra medlemmene angående kvalifisering som spesialist i organisasjonspsykologi. Utvalget kan gi betinget forhåndsgodkjenning av kurs, praksis og veiledningsopplegg for spesialiteten. Spesialistutvalget godkjenner fordypningsprogrammer Ankeutvalget Sentralstyret oppnevner for landsmøteperioden et ankeutvalg som behandler anker fra psykologer som har fått avslag på søknader om spesialistgodkjenning eller vedlikehold av spesialiteten. Ankeutvalget skal bestå av fire medlemmer som alle skal være psykologspesialister. Det femte medlemmet i ankeutvalget varierer fra sak til sak og oppnevnes av klageren. Vedkommende skal være spesialist i organisasjonspsykologi og medlem av Norsk Psykologforening. Avgjørelser i ankeutvalget fattes med simpelt flertall og er endelige. sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Utvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid og veiledning. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fellesprogrammet. Utvalget godkjenner frie spesialkurs. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede Ankeutvalget Ankeutvalget oppnevnes av Sentralstyret og skal bestå av representanter foreslått av universitetene (1), myndighetene (1), arbeidsgiverne (1), Norsk Psykologforening (1). To av representantene skal være psykologspesialister. Ankeutvalget behandler klager fra psykologer på vedtak vedrørende søknader om spesialistgodkjenning eller vedlikehold av spesialiteten. Avgjørelser i ankeutvalget fattes med simpelt flertall og er endelige. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er til stede. Klagen må være oversendt ankeutvalget innen 12 uker etter avgjørelse i 52

53 Godkjenningsutvalget. 5. Spesialistdiplom, tittelbruk m.v 5. Spesialistdiplom, tittelbruk, m.v Sentralstyret ved leder utsteder spesialistdiplom som tilkjennegir at psykologen er spesialist i organisasjonspsykologi. Hvilket spesialistprogram godkjent av Psykologforeningen som er fulgt, skal fremgå av spesialistdiplomet. Den enkelte spesialist har tittel "Spesialist i organisasjonspsykologi " med rett til å bruke tilleggsformuleringer som tilkjennegir godkjent eksternt fordypningsprogram. Sentralstyret kan gi tillatelse til bruk av kortformer som dekker spesialitet og godkjent eksternt fordypningsprogram. 6. Ikrafttreden Reglementet trer i kraft fra det tidspunktet sentralstyret bestemmer. Ved eventuelt behov for overgangsordninger behandles dette av sentralstyret. Sentralstyret ved president utsteder spesialistdiplom som tilkjennegir at psykologen er spesialist i organisasjonspsykologi. Hvilket spesialistprogram godkjent av Psykologforeningen som er fulgt, skal fremgå av spesialistdiplomet. Den enkelte spesialist har tittel "Spesialist i organisasjonspsykologi " med rett til å bruke tilleggsformuleringer som tilkjennegir godkjent eksternt fordypningsprogram. Sentralstyret kan gi tillatelse til bruk av kortformer som dekker spesialitet og godkjent eksternt fordypningsprogram. 6. Ikrafttreden Reglementet trer i kraft fra det tidspunkt sentralstyret bestemmer. 53

54 VEDLEGG: HØRINGSSVAR ETTER 2. HØRINGSRUNDE VEDRØRENDE REGLEMENTSENDRING I NORSK PSYKOLOGFORENINGS SPESIALISTUTDANNING 5 Lokalavdelingers høringsuttalelser samlet etter tema: s.2 Det foreslås at det skal inngås en veilederkontrakt mellom psykolog og veileder 1. Er det synspunkter på innføring av krav til veilederkontrakt i spesialistutdanningen? Hordaland NPF: Vi er positive til at det innføres krav til veilederkontrakt. Aust Agder lokallag: Veiledningskontrakten kan virke unødvendig detaljert og vi er redde for at det blir liksom kvalitetssikring. Har veiledningskontrakten praktisk betydning for andre enn veileder og den som veiledes skal den håndheves? Er ikke veiledning gyldig uten kontrakt. Rogaland NPF: Vi støtter forslaget om veiledningskontrakt. Oslo avdelingen: Vi stiller oss positive til en ordning med veiledningskontrakt i spesialistutdanningen. Det er viktig med klare formelle rammer for denne ordningen, bl.a for å fremheve hva de gjensidige forpliktelsene innebærer for de to partene. Vedrørende form bør ryddighet omkring tidsramme, hvilken form materialet den veiledede skal bringe med til veiledningen (lyd- eller videoopptak/prosessnotat/muntlig fremførte ad hoc problemstillinger), samt informasjonsflyt mellom arbeidsgiver og veileder osv være klar. Det bør spesifiseres at man skal ha fokus på god journalføring i henhold til de krav og lover som foreligger. Det bør også være sikring av god fortolkning av de formelle rammene man har å forholde seg til på jobb; eks. helsepersonelloven, psykisk helsevernloven, pasientrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven, kommunehelseloven osv. s.3 Det foreslås å endre Fordypningsprogram til Fordypningskurs 1. Er det behov for en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen? Hordaland NPF: Fornøyde slik ordningen er. Aust Agder lokallag: Det er bruk for en helhetlig gjennomgang av spesialist-utdanningen. 54

55 Oslo avdelingen: Psykologifaget er i stadig utvikling og det bør også gjenspeiles i spesialistutdanningen. Det er derfor viktig med en grundig gjennomgang for å følge faget og samfunnets forventninger til hva en spesialist i psykologi skal være. I dag har bl.a R.BUP, Institutt for psykoterapi, Institutt for Aktiv Psykoterapi og Norsk Psykoanalytisk Institutt vært sentrale aktører i spesialistutdanningen. Tendensen er at antall utdanningsstillinger synker. Arbeidsgiverens tidligere bruk av mester-svenn -organisert opplæring benyttes nå mindre hyppig. Vi ser også at Helsetilstynet systematisk ber om at psykologspesialist skal godkjenne psykologers arbeid både ved utredning, planlegging av behandling og ved utskrivelse. Opplæring skjer nå oftere utenfor arbeidsstedet ved eksterne opplæringsinstitusjoner. Gradvis har NPF selv nå blitt en viktigere opplæringsaktør enn tidligere. Opplæringsrollen blir mer omfattende fra den tidligere delopplæringen til nå mer omfattende og ansvar for helhetlighet og tilstrekklighet ved opplæringen. Behovet er nå at NPF må ser mer på det endrede markedet, og la NPFs spesialistkurs reflektere den nye situasjonen hvor bl.a identitet som psykologspesialist i større grad bør stå sentralt enn det har gjort tidligere. Det å virke som psykologspesialist skal ikke kun reflekteres i det å kunne utføre visse kjente metodiske grep, men reflektere hele psykologifaget som en kunnskapsmessig helhet. 2. Fordeler og ulemper med en slik organisering Hordaland NPF: Få ulemper og mange potensielle fordeler Rogaland NPF: Fordypningsprogram. Vi mener det er en fordel å opprettholde organiseringen i form av dagens fordypningsprogram med bindende påmelding til hele programmet. Kontinuiteten som denne kullbaserte organiseringen medfører, vil være helt sentral i forhold til egenutviklingsoppgaver tilknyttet de ulike kursene. Forpliktende påmelding til hele programmet vil også påvirke progresjonen i spesialistforløpet. Aust Agder lokallag: Vi ser fordeler ved kullordning på fellesmodul og ellers fleksibilitet på fagspesifikke kurs. Oslo avdelingen: En stor ulempe ved ikke lenger å ha en kullordning vil være at mange har opplevd som positivt det å bli kjent med og gå sammen med de samme menneskene over en 2-års periode. Dette har ført til større trygghet i gruppen og også at man fikk en mer prosessorientert komponent til programmet. Ved å gå bort fra kullordningen vil imidlertid utdanningen bli mer fleksibel, noe som vil komme både deltakere i programmet og samfunnet forøvrig tilgode. Hver enkelt psykolog vil ha mulighet til selv å sette sammen sin utdanning samtidig som det vil bli lettere å få noe mer kunnskap om f.eks gerontopsykologi og habiitering uten å følge hele fordypningsrekker. For å kunne kompensere noe på tapet av tyngre gruppeprosesser vil selve gruppearbeid og små-kull kanskje kunne være virkemidler. 55

56 3. Hvilke utfordringer ser dere i forhold til samfunnets behov for psykologspesialisters kompetanse? Aust Agder lokallag: Vi ser utfordring i at psykologer inspireres og motiveres til å jobbe med eldre-psykologi. Eventuelt å velge mellom alderspsykologi og barne- og ungdomspsykologi som praksisplass? Hordaland NPF: For lite behandlingsfokus. Vurdere å styrke habilitering/geronto delene i de mest populære spesialistutdanningene. Vi ser utfordringene ifht habilitering/gero/samfunn Rogaland NPF: Offentlig forvaltning (både innen et sykehus og på kommunenivå) bør inn så tidlig som mulig i spesialiseringsperioden, f. eks i fellesprogrammet. Psykologer bør være aktive samfunnsaktører, og det forutsetter at en har kunnskap om forvaltning dvs. hierarkisk oppbygging, ansvarsforhold, beslutningsprosesser osv. på alle nivåer Oslo avdelingen: Det er en utfordring å gjøre såkalte mindre populære faglige retninger som gerontopsykologi og habilitering til mer attraktive. Det å opprettholde den sterke tilliten samfunnet i Norge har til psykologer er meget viktig. Uten den tilliten har vi mye å tape. Nitidig spesifisering av hva en psykolog må kunne vil aldri fullgodt kunne dekke eller beskrive hele virkefeltet vårt. Vi må derfor ha kompetanseområder som vi tar sikte på å forvalte kunnskap godt. Dette kan ikke fullgodt måles, men må være basert på tillit. Det er ikke å foretrekke å tvangsplassere psykologer i dårlig dekkede spesialiteter. Heller ikke å lukke antall spesialiststillinger i områder av landet for å presse frem en økning der. Det er viktig å fortsatt holde på å gjøre spesialiteter attraktive, og benytte denne fremgangsmåten for å øke rekruttering til de upopulære spesialitetene. Psykoterapi som behandlingsform står noe svakere i dag enn tidligere i Norge. Selve kompetansen til å skape en terapeutisk effekt og behandlingsmessig fremdrift gjennom samtalebehandlingen står i et konkurrerende forhold til ukvalifisert samtaleorienterte intervensjoner fra andre helseprofesjoner. Psykologer i Norge har behandlerrollen i stor grad som basis i sin faglige identitet. Vi har selvstendig behandlingsnsvar. Vi bør ikke gi fra oss vår selvstendighet mht å kunne ta pasienter i behandling på selvstendig grunnlag. En for stor vekt på utredninger i form av tester og sollide utredningsbatterier bør gjøres med forsiktighet dersom det ikke gir klare føringer i forhold til helhetlige og tilstrekkelige behandlingstiltak. Psykologer bør ikke "rykke ned en divisjon" og stå i fare for å bli delutredere for leger, men psykologer bør vektlegge våre brede og helhetlige tiltak og opprettholde vår selvstendighet. Det oppleves som et problem at samspillet mellom sentralstyret, spesialitetsrådet, 56

57 spesialistutvalgene, kurskoordinatorene, foredragsholderne og kursavdelingen ikke klarer å tydeliggjøre hvordan endring og forbedring av opplæringen skal prosesseres. Det fremstår som tilfeldig hvem som endrer og hva som endres. Er det f.eks heldig at kursavdelingen velger ut hvem som skal være foredragsholder i et emne? Og hvordan utformes "kontrakten" på innholdet foredragsholderen skal forelese om? Hvem følger opp om denne "kontrakten" følges, forbedres og er under stadig revidering? s.4. De foreslås å innføre en Fellesmodul til erstatning for 32 timer frie spesialkurs- eller en variasjon av fellesmodul på 16 timer og frie spesialkurs på 16 timer 1. Hvilke fordeler og ulemper ser dere ved en obligatorisk fellesmodul på 32 timer for alle psykologer under spesialisering? Hordaland NPF: Bør vurdere muligheten for å legge ned fellesprogrammet og innføre fellesmodul (evt integrere fellesmodul og fellesprogram) og behold frie spesialistkurs. Det er rart at det tas forgitt at det bør være et fellesprogram når det samtidig vurderes en fellesmodul. Vestfold NPF: Vi har en sterk innvending mot forslaget om å gjøre kravet om frie spesialkurs over til fellesmodul. Utdanningen fremstår allerede med så mye obligatorisk undervisning som alle skal igjennom, at det å fjerne denne valgfriheten er et steg i gal retning. Hvis enkelte elementer mangler i utdanningen slik myndighetene og foreningen ser det, så foreslår vi heller at innføringsprogrammet styrkes slik at dette tas inn der. Psykologer arbeider i ulike sektorer, og det med valgfrihet og mulighet til å ta frie spesialkurs som er relevant i forhold til egen arbeidssituasjon; være seg i spesialisthelsetjeneste, førstelinje eller at annet sted er helt sentralt mener vi. Aust Agder lokallag: Vi ser poenget i å ha felleskurs men også valgfrihet: det vil si 16/16 modellen. Oslo avdelingen: Det er store tema som nevnes for hva som skal inn i en slik obligatorisk fellesmodul. Med en slik modul vil man allikevel bare overfladisk være innom store viktige tema. På denne måten vil kanskje en fellesmodul undergrave betydningen av at vi har opprettet våre 10/11 spesialiteter, og at behovet for disse er basert i deres særegenheter. Dersom spesialitetene fremstår som mer like enn de er vil kanskje arbeidsgivere og helsemyndigheter ikke se behovet for diversiteten? Svært mange sier at både fellesundervisning og fordypningsundervisningen i for stor grad kun gjentar kunnskaper som det ble undervist i på grunnstudiet. Behovet er altså å fremføre mer spiss kunnskap, noe som vanskeliggjøres ved å innføre en fellesmodul. 57

58 2. Vil en variasjon av fellesmodul på 16 timer og frie spesialkurs på 16 timer være bedre? Rogaland NPF: Fellesmodul. Vi ser ikke at variasjon av fellesmodul på 16 timer og frie spesialiseringskurs på 16 timer vil være noen forbedring, fordi det er mange viktige temaer som skal dekkes på et relativt begrenset antall timer. Oslo avdelingen: Med en mer fleksibel ordning vil man fortsatt ha mulighet til å påvirke innholdet i egen utdanning; altså brukermedvirkning. Det er imidlertid noen tema som er svært viktig; helserett og annen relevant lovgiving. Dette bør være obligatoriske fag. Det ble for noen av oss undervist i dette på grunnstudiet. Som spesialist trenger vi svært skarpskodd jusskompetanse, noe bruken av dedikerte helsejurister til kurs og konferanser viser behov for. Det er viktig at vi som psykologgruppe forholder oss til at de fleste arbeidsplassene vi jobber på har overordnede rammer vi som fagpersoner må forholde oss til, noe som varierer, og hvor jussen må sees nært i forhold til disse variasjonene. s.6. Det foreslås å opprette et Godkjenningsutvalg med ekstern representasjon 1. Vil et Godkjenningsutvalg med ekstern representasjon bidra til å sikre mer habilitet, samt å signalisere til offentlige myndigheter Psykologforeningens positive holdning til at det offentlige overtar godkjenningsmyndigheten? Rogaland NPF: Godkjenningsutvalget. Vi stiller spørsmål om hvorfor det skal være 5 eksterne og bare 4 fra NPF i dette utvalget. Burde det ikke vært omvendt? Oslo avdelingen: Ja, med en slik organisering vil man skape et klart skille mellom spesialistutvalgene og de som skal godkjenne kandidaten. Vi støtter denne omorgansieringen. Vi støtter også ordningen med at det opprettes et Spesialistutvalg for felleselementene som skal ivareta utfyllende bestemmelser for veiledning, skriftlig arbeid og Fellesprogrammet. Hordaland NPF: Vi stiller oss undrende til diskusjonen rundt brukerrepresentant i et godkjenningsutvalg. Aust Agder lokallag: Vi støtter NPF sitt ønske om gjennomsiktighet. 58

59 Forslag om å opprette et Spesialistutvalg for felleselementene: Aust Agder lokallag: Spesialistutvalg for felleselementene: God idè. Andre uttalelser om reglementet: Aust Agder lokallag: Under utkastet står det under 2.3.1: rammer og krav, 3. avsnitt: bør omformuleres så det blir klart at det gjelder gruppeveiledning ordet individuell kan eksempelvis strykes. Vestfold NPF: Vi i lokalavdelingen i Vestfold har ikke mye å utsette på forslagene til endring i reglement for spesialistutdanningen slik det nå fremstår. Vi synes i hovedsak at de forslagene som fremsettes er gode, velbegrunnede og innebærer en styrking av spesialistutdanningen slik vi ser det. Høringssvar til 2. høringsrunde, forslag til reglementsendringer i spesialistutdanningen. Høringssvar fra spesialistutvalgene og andre aktører Spesialistutvalget i klinisk psykologi med psykoterapi, NPF Utvalget har tidligere vurdert og støttet prinsippene bak de foreslåtte endringer, inkludert forslaget om å opprette et eget bredt sammensatt Godkjenningsutvalg. Denne uttalelsen berører derfor bare tre punkter. 1. Sentralstyret foreslår å endre betegnelsen Fordypningsprogram til Fordypningskurs. Utvalget synes begrunnelsen er uklar. Men vi antar at endringsforsalget har sammenheng med at fordypningskurs organisert som fast gjennomgående gruppe foreslås strøket. Vi er enig i at organiseringen av kurs bør tilpassens til de faglige behovene innen de enkelte fordypningsområder. Vi mener imidlertid at overskriften for 2.3 fortsatt bør være Fordypningsprogram og ikke Fordypningskurs. For det første omhandler 2.3 hele fordypningsprogrammet; praksis, veiledning, egenutvikling og skriftlig arbeid i tillegg til kurs. Videre er det etter vår vurdering viktig at reglementet utformes slik at kurs ikke fremheves på bekostning av praksis og 59

60 veiledning. Reglementet bør være tydelig på at praksis og veiledning er grunnleggende i spesialistutdanningen. 2. I kommentaren til forslaget om opprettelse av Godkjenningsutvalg påpekes følgende problematiske forhold: I dagens ordning er det et habilitetsproblem at spesialistutvalgene både definerer innholdet i fordypningene, håndhever reglementet og utfyllende bestemmelser, underviser og til slutt godkjenner kandidatene. Denne sammenblandingen av roller vil bestå også etter opprettelsen av Godkjenningsutvalg. Målet bør være at spesialistutvalgenes oppgave (igjen) begrenses til å håndheve reglement og utfyllende bestemmelser. Vi foreslår derfor under 4,5 Spesialistutvalg at tillegget samt utarbeider innhold i fordypningskursene strykes. En slik stryking vil ikke være til hinder for at enkelte spesialistutvalg inntil videre kan beholde denne oppgaven. Målet bør imidlertid være at spesialistutvalgene skal ha fokus på helheten i spesialitetene/fordypningene og ikke sitte med et spesialansvar for kursdelen. 3. Vi vil svare ja på spørsmålet om det er behov for en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen. Vi mener det spesielt er behov for en slik gjennomgang med tanke på å styrke psykoterapiens stilling og vil vise til vedlagte notat som allerede er drøftet med visepresident Aina Holmén og fagsjef Anders Skuterud. For spesialistutvalget i klinisk psykologi med psykoterapi Jon Sletvold Vedlegg: Notat om psykoterapiens plass i klinisk spesialitet til møte 24. Mars 2010 Spesialistutvalget for psykoterapi ved Jon Sletvold, 9. Mars Av i alt ca godkjente spesialister i klinisk psykologi er det til nå bare ca. 100 som er godkjent med fordypning i psykoterapi. Det er med andre ord et stort misforhold mellom antall godkjente psykoterapispesialister og omfanget av den faktiske fordypning i psykoterapi blant spesialister i klinisk psykologi. Uten en bevisst politikk for å endre denne situasjonen vil dette misforholdet bestå i all overskuelig framtid. Slik spesialistreglementet er utformet gir det ingen opplysning om hvem av de som ikke har godkjent fordypning i psykoterapi, som har omfattende, noe eller ingen fordypning i psykoterapi. Med tanke på en gradvis endring av denne situasjonen skisseres følgende som utgangspunkt for drøfting. 1. En kjerne av psykoterapikompetanse inngår i hele den kliniske spesialiteten, i alle kliniske fordypninger (eventuelt også organisasjonspsykologi). Denne kjernekompetansen kan defineres som relasjonskompetanse eller basal kompetanse i psykologisk behandling og utgjøre en felles kjernekompetansen i klinisk psykologi. Dette elementet kan inngå i innføringsprogrammet. 60

61 2. Det defineres videre en grunnkompetanse i psykoterapi tilsvarende de programmene i klinisk voksenpsykologi som flere psykoterapiinstitutter nå har. Det tas stilling til i hvilke av fordypningsområdene i klinisk psykologi denne grunnkompetansen skal inngå i. 3. Spesialistkompetanse i psykoterapi defineres som nå av de europeiske standardene og reglementet for fordypningen i psykoterapi. Som et ledd i denne omleggingen engasjerer NPF seg i å øke forståelsen og interessen for eksplisitt kompetanse i psykoterapi blant norske psykologer. Vi foreslår at det i denne forbindelse vurderes å opprette et psykoterapipolitisk utvalg. Spesialistutvalget for klinisk voksenpsykologi Spesialistutvalget for klinisk voksenpsykologi ønsker med dette å gi følgende høringssvar: S 2: Det foreslås at Det skal inngås en veilederkontrakt mellom psykolog og veileder. Vi støtter dette forslaget uten forbehold. S3: Det foreslås å endre Fordypningsprogram til Fordypningskurs. 1) Vi ser behov for en helhetlig gjennomgang av spes. utdanningen 2)Vi ser det som en fordel å beholde nåværende 3 års fordypningspraksis for å sikre spesialisert kompetanse 3) Vi ønsker ivaretakelse av både bredde og dybde i spesialistutdanningen. Dybde kan bli bevart med en 3 årig fordypningspraksis. S. 4: Det foreslås å innføre en Fellesmodul til erstatning for 32 timer frie spesialkurs eller en variasjon av fellesmodul på 16 timer og frie spesialkurs på 16 timer. 1) Fellesmodul: Vi synes det er en god ide med 32 timer fellesmodul og støtter begrunnelsen i sin helhet. Denne modulen kan med fordel komme i slutten av spesialiseringsperioden. S. 6: Det foreslås å opprette et Godkjenningsutvalg med ekstra representasjon. 1) Vi støtter forslaget. Vi foreslår i tillegg at SU har møterett i enkeltsaker for å begrunne, avklare og presisere. 61

62 S.8: Vi synes det er en god ide å opprette et SU for felleselementene i spesialistutdanningen. Dette kan bidra til å sikre kvaliteten ift den felles kompetanse som skal utvikles og ivaretas av alle spesialister. Hilsen SU, klinisk voksenpsykologi v/ Maj Volden Spesialistutvalget i klinisk arbeidspsykologi Høringssvar vedrørende Norsk psykologforenings spesialistutdanning Utvalget ser det som positivt at det er en gjennomgang av spesialistordningen med tanke på kvalitet og habilitet. Vi har følgende innspill: 1. Veilederkontrakt. Innføring av veilederkontrakt vurderes som hensiktsmessig. 2. Fordypningsprogram til fordypningskurs. a. Klinisk arbeidspsykologi vurderer det som hensiktsmessig at man bevarer kullordning/program for de fordypningene hvor det er tilstrekkelig innsøkning. Kullordningen gir mulighet til å økt læringseffekt da det erfaringsmessig reduserer effekten når man plukker enkeltstående kurs. b. Man bør vurdere en spesifikk løsning for de minste spesialitetene hvor man i samarbeid kan finne gode løsninger med å velge kurs fra ulike fordypninger. I forhold til geronto o.lign kunne fordypningsspesifikke kurs være åpen for andre deltakere. c. Videre anbefales det at NPF arbeider aktivt ovenfor myndighetene for at man har mulighet for vedtakskompetanse for alle kliniske spesialiteter. Dette for å sikre mest mulig bredde i spesialitetene. Pr.dd velger mange psykologer mainsteam klinisk voksen/barn for å sikre seg flest valgmuligheter. Dette er uheldig sett ut i fra brukernes ståsted. d. Videre at NPF aktivt arbeider for lønns og statusutvikling innen alle spesialitetene. e. Slik det er nå er det slik at psykologer som tar klinisk voksen rekrutteres til spesialisthelsetjenesten, mens klinisk arbeid og samfunn er mer 1. limjetjenester. Det er godt mulig at NPF kunne vært mer tydelig på dette. 3. Fellesmodul for frie spesialkurs. Klinisk arbeidspsykologi anbefaler at man legger lovverk til fellesprogrammet, videre at man tar mer spesifikt lovverk i fordypningssekvensen. For eksempel vil det være viktig for en klinisk arbeidspsykolog å ha kjennskap til arbeidsmiljøloven. 4. Opprettelse av godkjenningsutvalg. Utvalget ønsker å skille mellom rådgivende organ og besluttende organ. Det kan gjerne være et besluttende organ hvor myndighetene er representert/i overtall knyttet til enkeltvedtak som godkjenning av spesialitet. Når NPF er innstillende organ, bør myndighetene ha flertallet i beslutningsorganet. 62

63 Videre anbefales det er rådgivende organ hvor bl.a. brukerorganisasjonene er organisert hvor man bl.a. ser på utforming og innhold i de ulike spesialiseringene. Spesialistutvalget i klinisk arbeidspsykologi vurderer at det er uforholdsmessig bruk av ressurser at 9 personer skal kvalitetssikre innstillinger hvor spesialistutvalgene allerede har gjennomført en vurdering. Dette gjelder både i forhold til økonomi og bruk av tid. 5. Det vurderes som hensiktsmessig med opprettelse av eget spesialistutvalg for fellesprogrammet. Spesialistutvalget for Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer Vi har forståelse for at det er behov for å gjøre endringer, bl.a for å styrke habilitet og ekstern medbestemmelse. I hovedsak synes den strukturen som foreslås å være et riktig virkemiddel for å nå denne målsettingen. Vi mener imidlertid at dagens ordning med frie spesialistkurs bør fortsette og at det ikke etableres en egen modul. Dette for å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen. Det synes å være behov for ennå tydeligere å klargjøre de ulike utvalg og råd sin rolle. I foreliggende forslag heter det bl.a: Godkjenningsutvalget gir råd vedrørende fordypningsområder, samt målsetting og innhold i fordypningskurs og fellesprogrammet. Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med helheten og de prinsipielle sider ved spesialistutdanningen å gjøre. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fordypningskursene. Ut fra disse formuleringene framstår rollefordelingen og rapporteringslinjene noe uklare. Dette bør vurderes klargjort. Som medlemmer i et spesialistutvalg er det viktig for oss at utvalgets arbeid også har oppgaver av kreativ og skapende faglige karakter, i tillegg til det mer driftsmessige og rutinepregede. Det foreliggende forslaget kan innebære at spesialistutvalgenes arbeid blir mindre kreativt og mer rutinepreget, som igjen kan føre til rekrutteringsproblemer og lavere engasjement og kvalitet. Mvh Reidar Hole Spesialistutvalg for klinisk samfunnspsykologi s.2 Forslaget om veilederkontrakt mellom psykologer og veileder er OK for oss. s. 3Endringer fra Fordypningsprogram til Fordypningskurs er også ok som et første skritt, samtidig som vi er enige i at det er behov for en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen. Vi ser utfordringen at psykologer totalt sett velger fordypninger som ikke gjenspeiler samfunnets og kanskje heller ikke tjenestenes og brukernes behov godt nok. Samhandlingsreformen og andre nye sentrale føringer ønsker å dreie fokus og innsats fra 63

64 spesialisthelsetjeneste til kommune, fra rehabilitering/behandling til tidlig innsats og forebygging da er det nyttig at psykologene i større grad også spesialiserer seg for oppgavene og behovene som kommer. Psykologer velger spesialisering som følger logiske linjer: det som er kjent, har status, gir goder, kjennes tryggest og enklest, har flest stillinger, følger tradisjoner, treffer egne forventninger etc. Struktur og organisering i dagens spesialistordning sammen med ulike kombinasjoner av de nevnte grunner - gjør at brorparten av psykologer nettopp velger barn og voksen. For mange er valget allerede gjort under studietiden. Dersom NPF ønsker å gjøre noe med psykologers valg må de ha flere strategier for ulike mottakere og nivå. Studietid og Fellesprogram er de gylne anledningene. Det må gjøres en innsats overfor Universitetene som virker i enda større grad å koble seg opp mot spesialisthelsetjenestene det vil si at universitetene satser på feil hest i forhold til det samfunnet etterspør, de henger etter i utviklingen. NPF må søke å påvirke innholdet i grunnutdanningen og studentpraksis, psykologer må dyktiggjøres på korttidsintervensjoner, evidensbasert praksis og være mer tilgjengelige med sin kompetanse i mer strukturelt og tverrfaglig endringsarbeid. Det må også gjøres en innsats på Fellesprogrammet; det skal bidra til økt kunnskap om samfunnets behov, vise mulige innsatser og interessante arbeidsmuligheter, fortelle om alternative spesialiseringer. Slik vi hører fra Fellesprogrammene rundt om er hovedtema og problemstillinger også der oftest hentet fra speisalisthelsetjeneste, og særlig da fra feltene klinisk barn og klinisk voksen fellesprogrammet preges sterkt av de som er koordinatorer, som også trekker inn sine kolleger. Mye kan kanskje gjøres ved å rekruttere psykologer med alternative fordypninger som koordinatorer for Felleprogram (habilitering, familie, geronto, samfunn). Men Fellesprogrammet må også styrkes, blant annet i forhold til de tema som myndighetene etterspør (se punktene s. 4 og s. 8) Så må det også gjøres noe med spesialiseringsstrukturen som nå er en salig blanding av målgrupper (delt både etter alder og grad av funksjonsnedsettelse/vanske og tjeneste/forvaltningsnivå) og innsats/metode. Vi vil foreslå som vi også gjorde under endringene i å dele spesialiseringen opp etter innsats/metode, ikke etter de ulike variasjonene av målgrupper og forvaltningsnivå. Spesialiseringen kan godt være modulbasert der noen moduler er pålagt og andre kan velges inn - så kan psykologer etter behov tilegne seg ny kompetanse som i større grad er knyttet til målgrupper og spesifikke metoder, uten at de nødvendigvis blir spesialist i noe nytt. Vi kan se for oss følgende struktur dette er et første og ikke fullstendig gjennomarbeidet forslag: timer felles Grunnmoduler (et endret og utvidet felleprogram?) som kan være en noe større del av spesialiseringen. Her kan ulike lovverk, tverrfaglig samarbeid, fellestema som brukerstyring, pårørendearbeid, tverrkulturell forståelse, samarbeid på tvers av forvaltningsnivå ivaretas. Her plasseres også mer systemrettede tema som kvalitetsoppfølginger, utviklings- og prosjektarbeid, evaluering og forskning etc. Noe av dette kan hentes fra dagens fordypningsportefølje i klinisk samfunnspsykologi timer Fordypningsmoduler (sortert etter Innsats-/metode- ikke etter alder, men for hele livsløpet) psykologer velger mellom: 64

65 a. helsefremming og forebygging - befolkningsrettede innsatser b. lavterskel-/korttidsbehandling (inkludert kartlegging), c. langtidsoppfølging behandling og rehabilitering (inkludert utredning) timer Påbygningsmoduler velge mellom tema som vedtakskompetanse, sakkyndighet for barnevern, helsepsykologi, spesielle metoder som PMTO, positiv psykologi, etc) her må en også kunne hente inn kunnskap fra andre utenom NPF som RBUP, NAPHA, Atferdsenteret, osv. Det vil være naturlig at noen av disse modulene setter samtidige krav til praksis/veiledning. En slik struktur vil gi psykologen kompetanse til å ta med seg på tvers av målgrupper og forvaltningsnivå. Psykologen kan sy sammen en pakke som passer arbeidssituasjon og egne faglige interesser. Fordypnings- og påbygningsmodulene kan også søkes av spesialister som ønsker utvidet kompetanse. Det vil bli enklere for en godkjent spesialist å melde seg på en ny modul, ikke nye fordypningsprogram. Her er det sikkert mange betraktninger og utfordringer som kommer til etter hvert men dette kan være en måte å tenke spesialiststruktur på. s.4. Vi skjønner myndighetenes innspill om mangelfullt ivaretatte tema. Dette må ivaretas i Fellesprogrammet inntil andre mer grunnleggende endringer gjennomføres, må ikke puttes inn i de frie spesialkursene. Se for øvrig forrige punkt. s.6. OK vi tror dette vil styrke habiliteten. s.8. Et eget spesialistutvalg for Felleprogrammet er en god ide! Det må sikres godt samarbeid mellom dette Spesialistutvalget og de andre faste møtepunkt? - slik at behov for tema i Fellesprogram vurderes opp mot innholdet i de ulike Fordypningskursene (-program) slik blir det også en sammenheng og helhet i spesialiseringen. Hilsen Bibi Hj Schjødt Leder Spesialistutvalg klinisk samfunnspsykologi 65

66 Yngre psykologers utvalg Høringssvar - Forslag til endring i reglement for spesialitetene. YPU har tatt utgangspunkt i de forslagene som fremkommer av sakspapirene til 2. høringsrunde, og vil med dette kommentere følgende: s.2 - YPU støtter forslaget til at det skal inngås en veilederkontrakt mellom psykolog og veileder. s3 - YPU ser klare fordeler med dagens fordypningsprogram organisert som kullordning. Å kunne følge en fast gruppe i et program som fordrer egenutvikling på flere plan er positivt ved at det gir rammer som legger til rette for refleksjoner der personlig erfaringsutveksling kan inkluderes blant annet. Samtidig ser vi at mange kandidater kan få praktiske problemer med gjennomføringen ut fra dagens ordning, og at stimulering til å ta fordypningsprogram som ivaretar samfunnsmessige behov for spesialistkompetanse vanskeliggjøres. Med dagens ordning kan den bindende påmeldingen skape problemer ved bytte av arbeidssted, midlertidige kontrakter hvor psykologen risikerer å måtte fullføre programmet på egen bekostning dersom man ikke finner egnet arbeidspraksis, permisjoner, og sykdom. Programmene kan framstå som noe rigide, særlig for psykologer tidlig i arbeidskarrieren som fremdeles er usikre på hvilken fordypning man skal velge. En modulbasert tilnærming der psykologene får sette sammen kurs (etter visse kriterium) til en helhetlig fordypning, ville løse disse problemene. Det ville også gjøre det mulig for psykologene å velge fra flere interesseområder, og slik gjøre spesialistordningen mer attraktiv både for psykologene og samfunnet, gjennom en større bredde. YPU oppfatter fagfeltet vårt slik at det ikke nødvendigvis er klare skiller mellom de ulike fordypningene - kurs/tema som er relevant for et fordypningsområde er også relevant for flere fordypningsområder. Noe som støtter en modulbasert/kurs tilnærming. På denne måten kan man gi psykologene en større valgfrihet uten at det går på bekostning av kvalitet. Det fremgår her at YPU ser behovet for en modulbasert oppbygging, samtidig som vi ser mange fordeler med dagens ordning der et kull følges. Vi tillater oss derfor å skissere en løsning å tenke både-og ut fra. Hva om alle kurs i et gitt fordypningsprogram merkes med tall (kurs/kullnummer og modul 1, modul 2 osv.) og at de ulike modulene har faste temaer. Så kan de som ønsker og har anledning til å følge et kull, starte opp på modul 1 og følge dette kurs/kullnummeret. Og de andre, kan plukke fra forskjellige kull, men sikre seg at de har deltatt på alle påkrevde moduler til slutt. YPU ønsker en gjennomgang av spesialistutdanningen der mulighetene for å tilby både programmer (i tråd med dagens ordning), samt en mer modulbasert modell (man velger kurser selv i forhold til et reglement) gjennomgås. Programmene trenger ikke nødvendigvis tilbys av psykologforeningen, men av andre aktører etter godkjenning fra psykologforeningen. På denne måten vil spesialistutdanningen dekke de fleste behov, både samfunnsmessige og for hver enkelt psykolog. s. 4 Vedrørende innføring av Fellesmodul, støttes ikke dette forslaget umiddelbart. 66

67 YPU mener at behovet for en eventuell fellesmodul må særskilt sees i sammenheng med innholdet i fellesprogrammet, og det arbeidet som pågår i referansegruppen for fellesprogrammet ledet av Geir Høstmark Nilsen. Evt. endringer/prioriteringer i fellesprogrammet vil trolig påvirke behovet for en fellesmodul. Vi stiller også spørsmål om hvorvidt det er naturlig å skille mellom fellesprogram og fellesmodul - vil den begrepsmessige likheten skape forvirring? Kan disse elementene bedre integreres i samme program/modul? Med unntak av kanskje pårørendearbeid synes alle fokusområdene som er presentert i høringsdokumentene å være relevante for både klinisk og organisasjonsspesialitet. YPU ser likevel svært positivt på en synliggjøring av psykologers kompetanse om helserett og lovgivning. s.6 - YPU støtter forslaget Vi foreslår samtidig at man gjennomgår muligheten for at Godkjenningsutvalget også er involvert i forhåndsgodkjenninger av praksis, for å unngå uheldige situasjoner hvor psykologer har fått forhåndsgodkjenninger som ikke godtas av Godkjenningsutvalget. s. 8 - YPU støtter forslaget om opprettelse av et spesialistutvalg for felleselementene i spesialistutdanningen. Vi ønsker i tillegg å trekke frem at vi støtter viktigheten av at en ikke-spesialist sitter i de forskjellige Spesialitetsutvalgene for hver fordypning og spesialitet. Dersom et spesialistutvalg for felleselementene også opprettes, ber vi om en vurdering av om en stud. psychol. og en ikke-spesialist bør være representert. For Yngre psykologers utvalg Linda Katrin Engseth Rådet for psykisk helse: Høringsuttalelse om forslag til endring i reglementene for spesialiteten i klinisk psykologi og organisasjonspsykologi Vi viser til e-post av vedrørende forslag til endring i reglementene for spesialiteten i klinisk psykologi og organisasjonspsykologi. Våre kommentarer vil i all hovedsak knytte seg til de spørsmålene dere ber om svar på i høringsbrevet, men vi har også et par kommentarer utover dette. Våre tilbakemeldinger vil bære preg av at vi har hatt fokus på klinisk psykologi og i mindre grad kommentert forhold knyttet til organisasjonspsykologi. Generelle kommentarer: Utdanninger er generelt viktige arenaer for utvikling av holdninger, kunnskap og et grunnlag for god praksisutøvelse. Utdanningssystemene for helsepersonell må derfor legge til rette for stimulering og utvikling av holdninger og kunnskap som kan danne grunnlag for en praksis som kan møte og ivareta de kvalitative utfordringene fagfeltet til en hver tid står overfor. Rådet for psykisk helse utgav derfor i 2006 rapporten Utdanning til morgondagens praksis? Vidareutdanning i psykisk helsearbeid og spesialiseringar til psykolog og psykiater i lys av 67

68 utvalde statlege føringar. Rapporten drøfter og foreslår forbedringsområder i skjæringspunktet mellom spesialiseringsutdanninger, offentlig psykisk helsepolitikk og brukervurderte kvaliteter for psykisk helsearbeid. Hovedfunnene viste at blant annet spesialistutdanningene i psykologi ikke i tilstrekkelig grad gjenspeilte hovedmålsettingene i opptrappingsplanen for psykisk helse. Utdanningen møtte heller ikke i tilstrekkelig grad brukernes svar på det de mener er kvalitet i tjenestene. Rapporten viste at det var et betydelig forbedringspotensialer på flere områder. Rådet for psykisk helse har på denne bakgrunn anbefalt endringer av innholdet i spesialistutdanningen og er derfor svært positive til at Psykologforeningen nå ønsker å endre reglementet for spesialitetene. Kommentarer til spørsmålene dere stiller i høringsbrevet: Dere spør om våre synspunkter på om det bør innføres krav til veilederkontrakt i spesialistutdanningen? Veiledingen har en naturlig og sentral plass i spesialiseringen og Rådet for psykisk helse mener derfor det er nødvendig å kvalitetssikre veiledingen gjennom målsettinger og gjensidige kontrakter. Erfaringer fra andre utdanninger viser at dette kan bidra til at en raskere fanger opp praksissituasjoner som ikke fungerer etter intensjonene og at en formalisering av veilederforholdet kan virke skjerpende og bidra til å hindre at det tas for lett på betydningen av strukturert veileding. En annen fare ved veiledning av typen mester-svenn-læring er at det kan bidra til videreføring av uutalte holdninger og arbeidsmåter som ikke lenger gjenspeiler målene for utdanningen. Ved å gjøre veiledningen mindre personavhengig minsker dere risikoen for dette. At inntil 60 timer kan være gruppeveileding er bra, men vi savner at en mer direkte veiledning av klinisk arbeid. Relasjonsbygging er av sentral betydning innen psykologi, men det er vanskelig å gjenfortelle og selvevaluere relasjonsarbeid. Krav til klinisk observasjon eventuelt videoopptak bør derfor vurderes som en del av veiledingsgrunnlaget. Dere peker på noen rekrutteringsutfordringer til habilitering og gerontopsykologi og spør om det er behov for en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen. Rådet for psykisk helse anbefaler at dere gjør en helhetlig gjennomgang av hele spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen skal ideelt sett ivareta flere kryssende hensyn. Blant disse er å ivareta muligheten til å rekruttere til fagområder som er viktig for psykisk helse i Norge å utdanne kompetanse som er tilstrekkelig spesialisert til å utøve god praksis på sine områder å være gjennomførbar for de fleste psykologer Spesialistutdanningen bør helst ha rom for å kombinere stabilitet og fleksibilitet, slik at endringer i kunnskap, i psykologers arbeidsmetoder og i tjenesteorganisering kan tas opp i utdanningen, uten at faste strukturelle elementer må endres. Høringsnotatene gir oss ikke grunnlag for å anbefale en type organisering framfor en annen, og vi kan vanskelig gi konkrete råd til hvordan spesialiseringsprogrammet bør organiseres for å sikre de ulike hensynene (spørsmål 2 til side 3). Vi har imidlertid kunnskap om hvilken kompetanse vi mener det er behov for at mennesker som sliter psykisk skal få best mulig hjelp (spørsmål 3 til s. 3). For tilbakemeldinger fra brukere av tjenester innenfor psykisk helsefeltet er relativt tydelige. Gode tjenester er 68

69 tjenester der brukeren møtes med respekt og verdighet, og hjelpen som etterspørres kjennetegnes blant annet av: Det er hjelp som utvikles og gjennomføres med brukermedvirkning som fundament Det er hjelp som ytes der man bor og i nærheten av det liv man lever Det er individuelt tilpasset hjelp, en hjelp som er tilpasset brukerens mål, preferanser og hverdagsliv. Hjelp handler om mer enn behandlingstiltak som demper eller tar bort symptomer. Det handler om hjelp til å styrke livskvalitet og egenmestring. Det handler om å ha et sted å bo, og det handler om å klare å bo der. Det handler om å ha penger å leve av, noen å være sammen med og å ha et meningsfullt innhold i tilværelsen. Mange tjenester må derfor tilpasses den enkeltes hverdagsliv. Erfaringer viser at for å få til dette, må man utvikle nye måter å jobbe på der kompetanse også innebærer spesiell kunnskap i brukermedvirkning, samhandling i tjenestetilbudet, utførelse av tjenestene på brukernes egne arenaer og individuell tilpasning av tjenester. Dette utfordrer både holdninger, ordninger og måter å jobbe på innenfor helse- og omsorgstjenestene. På denne bakgrunn er det er bekymringsfullt at de aller fleste psykologspesialister er ansatt i spesialisthelsetjenestene eller arbeider i privat praksis. At det utdannes så få med spesiell kunnskap om samfunn og lokalmiljø tror vi bidrar til at det de siste 10 år har vært vanskelig å etablere kommunale psykologtjenester i det omfang som psykologforeningen ønsker. At det i tillegg er så få søkere til viktige områder som habilitering og ikke minst alderspsykologi gjør at det er grunn til å stille spørsmål om dagens ording samsvarer med samfunnets behov for psykologspesialister. Vi anbefaler derfor sterkt at spesialitetene tilrettelegges slik at de i større grad bidrar til å dekke samfunnets behov for gode psykiske helsetjenester. I forbindelse med at dere på side 4 foreslår å erstatte 32 timers frie spesialkurs med enten en fellesmodul eller en variasjon av en fellesmodul på 16 timer og frie spesialkurs på 16 timer støtter vi under tvil forslaget om en fellesmodul. Dette fordi vi deler deres bekymring for at det med dagens ording ikke blir nok fokus på de helt sentrale temaene som dere mener ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte i dag verken i profesjonsstudiet eller i spesialitetene. Vi ser imidlertid også flere fordeler med frie spesialkurs. Slike kurs foregår ofte i en tverrfaglig sammenheng noe som vil gi et bredere perspektiv og bidra til å bedre kontakten og samarbeidet mellom profesjoner. Vi er imidlertid usikre på om fellesmodul vil føre til at psykologer vil gå mindre på kurs. Det er ofte mange andre forhold som gjør at fagfolk prioriterer tverrfaglige kurs og seminarer. En annen fordel med frie spesialkurs er at det åpner for mer spesifikk fordyping og metodeutvikling. For eksempel kan det være en fordel at et tema som brukermedvirkning kan ha ulik innfallsvinkel innenfor ulike spesialiteter. På side 6 forslår dere å opprette et godkjenningsutvalg med ekstern representasjon. Rådet for psykisk helse mener at det er et statlig myndighetsansvar å sikre spesialister som har den kompetanse som trengs for å sikre befolkningen kvalitativt gode helsetjenester og det er prinsipielt uheldig at denne myndighet i dag er delegert til yrkesorganisasjonene. Rådet støtter derfor stortingsvedtaket om å inndra delegasjonsmyndigheten til de offentlige spesialitetene. Av samme grunn mener Rådet for psykisk helse at både brukere og andre profesjoner må få en større plass i utviklingen av både tjenestene og i definisjonen av 69

70 samfunnets kompetansebehov. At dere foreslår å åpne opp for ekstern representasjon kan derfor være ett prinsipielt riktig skritt for å sikre gode spesialister, som kan yte gode tjenester tilpasset den organiseringen vi har av offentlige helsetjenester. For at dette grepet skal minske de habilitetsproblemer som dagens ording medfører er viktig å gi de eksterne medlemmene tiltrekkelig plass og innflytelse og unngå at dette kun blir et stemplingsorgan. På side 8 foreslår dere å opprette et eget spesialistutvalg for felleselementene i utdanningen. Psykisk helsefeltet har vært igjennom store organisatorisk og faglig endring de siste årene, og det er grunn til å anta at dette også vil gjelde for årene som kommer. For å sikre at nyutdannede spesialister har den rette kompetansen og at utdanningen raskt kan fange opp samfunnsmessige og lovmessige endringer må utdanningen kunne være i stadig endring. Det er grunn til å anta at et eget spesialistutvalg for felleselementene i utdanningen vil kunne bidra til dette. Avsluttende kommentarer: Psykisk helsefeltet trenger dyktige og engasjerte psykologer for å nå målsettinger som er satt for psykisk helsefeltet. Rådet for psykisk helse er derfor positive til forslaget til nye regler for spesialistutdanningene, og håper dette vil bidra til at det blir bedre samsvar mellom statlige føringer og målsettinger og det kompetansemessige innholdet i spesialitetene. Vi ønsker dere lykke til med det videre arbeidet med endringen i reglementene. Med vennlig hilsen Rådet for psykisk helse Anne-Grethe Skjerve Olav Elvemo Fagsjef Spesialrådgiver Norsk Psykoanalytisk Institutt Institutt for Psykoterapi Fr. Nansensvei 17 Pb 4254 Nydalen 0369 OSLO 0401 OSLO Tlf Tlf npsai@ventelo.net sekr@instpsyk.no Oslo,

71 Høringsuttalelse til Norsk Psykologforening vedr. forslag til endring i reglement for spesialistutdannelsen - 2. høringsrunde Her følger som vedlegg en felles høringsuttalelse fra Institutt for Psykoterapi og Norsk Psykoanalytisk Institutt vedr. forslag til endring i reglement for spesialistutdannelsen. Uttalelsen er skrevet av psykologgruppen som arrangerer Psykodynamisk fordypningsprogram i klinisk voksenpsykologi. Med vennlig hilsen Anne Kullebund Adm. sekr. Høringsuttalelse ny spesialistordning 1. Veilederkontrakt Institutt for psykoterapi stiller seg positiv til bruk av veilederkontrakt. Den kan gjerne være kortfattet, men det bør framgå at veiledningen dekker ulike områder, antall timer og at det skal være fortløpende evalueringer av veiledningen. 2. Fra Fordypningsprogram til fordypningskurs Institutt for psykoterapi stiller seg positiv til kullordningen der man følger en gruppe under hele fordypningsprogrammet. Ordningen med bindende påmelding til hele programmet synes i følge de fleste evalueringer vi kjenner til, å fungere svært godt. Det skaper bedre læring, og mulighet for noe fordypning. Det å eksponere seg i en gruppe vil, sammen med god kollegial utveksling, være meget verdifullt i utviklingen av den enkelte psykolog. At noen felt ikke er godt nok dekket, som gerontopsykologi og habilitering, løses best ved at man ser på de enkelte fordypningsprogram. Disse bør være fagspesifikke, og av en slik kvalitet at de tiltrekker kandidater. Norsk Psykologforening bør etterstrebe å lage så gode og spesifikke fordypningsområder som mulig. Ved Institutt for psykoterapi ser vi det ikke som noen god løsning å fragmentere fordypningssekvensen mer. Vi mener at man ikke løser problemene ved at alle skal lære litt om alt. En god fordypningssekvens som bidrar til en trygg faglig identitet lar seg godt overføre til andre felt, dersom man skulle velge å skifte arbeid i tråd med endringer i samfunnet og dermed arbeidsmarkedet. Det er klart at vi må se på samfunnets behov for spesialist kompetanse, og særlig på hvilke områder man trenger spesialistkompetanse. Men vi må ikke komme i den situasjon at vi lar offentlige etater og byråkratier bestemme fagets utvikling. Vi må heller ikke la de rådende økonomiske forhold få styre i for stor grad, dvs at vi tilpasser spesialistutdanningen etter de områder det bevilges midler til fra myndighetene. Det er viktig at fagutviklingen foregår 71

72 innen profesjonen, og at det er psykologer selv som utarbeider fagplaner ut fra kunnskap om fagets utvikling, ny viten og erfaring innen spesifikke områder. Vi vil selvsagt fremme åpenhet og god dialog med myndighetene. Institutt for psykoterapi mener overskriften for 2.3 bør være fordypningsprogram, da punktet også innebefatter veiledning og obligatorisk praksis knyttet til fordypningen. 3. Fellesmodul vs. frie spesialkurs Institutt for psykoterapi mener at kunnskap om offentlig forvaltning og helserett med fordel kunne vært dekket bedre innenfor spesialistutdanningen. Et annet område som kunne vært bedre representert er kvalitetssikring av eget arbeid. Vi mener også at det bør legges inn en modul om psykoterapi. Kunnskap om psykoterapi er vesentlig for endringsarbeid, og er lett generaliserbar til andre områder. Oppdatert viten om relasjonsarbeid, endringsbetingelser og terapiforløp bør inkluderes i en fellesmodul. Det forventes av psykologer på alle arbeidsplasser at man skal kunne svare på spørsmål om terapi og indikasjoner for dette. Det er likevel mange psykologer som er i relativt spesialiserte områder. For å bidra til nødvendig kunnskap og faglig trygghet er det derfor nyttig med minst 16 timer til spesialkurs. 4. Godkjenningsutvalg med ekstern representasjon Institutt for psykoterapi stiller seg positiv til at godkjenningsutvalget består av representanter for myndighetene. Vi tror det vil bedre habiliteten, bidra til åpenhet og utgjøre en invitasjon til samarbeid. Generelt ser vi viktigheten av brukermedvirkning, men vi kan vanskelig se hvordan dette kan sikres og nyttiggjøres i et godkjenningsutvalg. Spesialitetene er forskjellige, og hver spesialitet er sammensatt av mange ulike elementer. Vi mener det kan være en fordel om man i utgangspunktet setter sammen et godkjenningsutvalg der Norsk Psykologforening er i flertall. Norsk Psykologforening er de som innehar en særskilt kompetanse for å vurdere fagets utvikling. 5 Spesialistutvalg for felleselementer Institutt for psykoterapi anser det som nyttig å opprette et spesialistutvalg for felleselementer som skissert. Oslo, Maria Gjems-Onstad Arne Andreas Døske Mona Semb Spes. i klinisk psykologi Spes.i klinisk psykologi Spes. i klinisk psykologi med intensiv psykoterapi med intensiv psykoterapi med intensiv psykoterapi Tove Kjersti Kjølseth Spesialist i klinisk psykologi med intensiv psykoterapi Undervisningsleder INSTITUTT FOR PSYKOTERAPI 72

73 Høringsuttalelse ifm Norsk Psykologforenings spesialistutdanning. 2.høringsrunde Avgitt fra Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP) den 18.mai 2010 IAP står for videreutdanning av en stor andel psykologer. Søknaden til programmene har vært økende de siste årene, og det var omkring 160 deltakere i IAP har nå følgende undervisningsprogram; Klinisk familiepsykologi starter program hvert annet år Klinisk barne- og ungdomspsykologi starter fra 2010 program hvert år Klinisk voksenpsykologi, to separate programgrupper, dvs årlig oppstart Organisasjonspsykologi starter program hvert annet år Klinisk gruppepsykologi for personer med rusproblemer og psykisk lidelse starter program hvert annet år, men er ikke eget program til spesialitet, og holdes derved utenfor i denne sammenheng. Da hvert program ble bedt av styret om å besvare høringsuttalelsen gjengis også besvarelsene fra hvert program separat. Dette fordi de forskjellige programmene har stor grad av autonomi og derved kan vise til forskjellig erfaringsbakgrunn og noe varierende refleksjoner over de forespurte temaene. Høringsuttalelse fra Organisasjonsprogrammet s. 2, punkt 1 Innføring av veilederkontrakt Vi har ingen prinsipielle motforestillinger mot at det innføres veilederkontrakt, men har ikke opplevd noe behov for det. s. 3, punkt 1,2 og 3 Fra fordypningsprogram, til fordypningskurs 1. Vi i organisasjon ser ikke noe behov for en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen for vår del. Vi har nylig gjennomgått fordypningsprogrammet vårt ifm. utskilling av Klinisk arbeidspsykologi. 2. Vi synes dagens organisering med et helhetlig program fungerer svært godt, og er skeptiske til å gå vekk fra dette. Fordelen ved et program samtlige skal gjennom, er at man er sikret at alle som blir spesialister i organisasjonspsykologi har en grunnkompetanse som er lik. 3. Det største utfordringen spesialister i organisasjonspsykologi kommer til å stå overfor i årene fremover, er den økte konkurransen fra folk med Master i Organisasjonspsykologi. Denne konkurransen kommer til å bli betydelig om noen år. Vi ser ingen tegn til at samfunnets behov for organisasjonspsykologisk kompetanse kommer til å bli mindre med årene. 73

74 s. 4, punkt 1 og 2 Fellesmodul 1. Vi ser ikke på det nåværende tidspunkt hvilken fordel en fellesmodul (slik den er beskrevet i utkastet) vil være relevant for organisasjonspsykologer. 2. Skal det være en fellesmodul, vil vi gå inn for at den kun er på 16 timer, slik at man har mulighet til å ta frie spesialkurs på 16 timer innenfor et tema en ønsker å fordype seg mer i innenfor spesialiteten. s. 6, punkt 1 og 2 Godkjenningsutvalg med ekstern representasjon 1. Ja, vi tror at man sikrer mer habilitet jgennom et Godkjenningsutvalg med ekstern representasjon. Vi har imidlertid ikke sett noen store habilitetsproblemer foreløpig, men vil ikke stille oss negative til forslaget. 2. Se over. s. 8, Spesialistutvalg for felleselementene Vi synes det høres fornuftig ut å ha et eget utvalg for felleselementene i spesialistutdanningen. Høringsuttalelse fra Voksenprogram 1 s. 2, Innføring av veilederkontrakt 1. Dette støttes. Vi synes det er positivt at veiledningsforholdet formaliseres på en juridisk bindende måte, slik at kandidaten sikres, både i forhold til veileder og i forhold til institusjonen/helseforetaket som psykologen jobber innenfor (og som betaler for veiledningen). En kontrakt forplikter. Imidlertid må den være kortfattet med fokus på noen viktige punkter, ikke en detaljert utredning om alle sider ved veiledningen. Vi støtter altså forslaget dersom det er ment som en formalisering av selve veiledningsforholdet, ikke som en kontrakt over det faglige innholdet. s. 3, punkt 1,2 og 3 Fra fordypningsprogram, til fordypningskurs 1. Ja, behov for helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen. 2. Fordelen med fordypningskurs framfor program: økt fleksibilitet for psykologen. Dog, fordypningsprogram som en mulighet må opprettholdes. Det er flere fordeler ved dette, blant annet kullordning og veiledningsgrupper (som IAP har som del av sine fordypningsprogrammer). Dette vil potensielt fremme opplevelsen av kontinuitet i den faglige utviklingen, og fremme trygghet til å utvikle seg og reflektere over egen faglig utvikling, rolle og kompetanse, fordi undervisningen og veiledningen foregår i den samme gruppen over noe tid. Dette er spesielt viktig med tanke på den utsatte fasen psykologer er i i de første årene etter utdanningen. Det er viktig med kullordning med tanke på kollegastøtte og nettverksbygging for ferske psykologer. Et fordypningsprogram som er planlagt som en helhet vil også i større grad sikre mening og sammenheng, sammenlignet med frittstående kurs. Altså, fordelene med et program er mange, og vi tror den helhetlige utdanningspakken som programmene representerer er relativt suveren mer frittstående kurs. Denne muligheten må vernes samtidig som det må være 74

75 fleksibilitet og valgmuligheter i spesialiseringen slik at en også kan bli spesialist uten å gå de ulike programmene. 3. Noen stikkord fra diskusjonen i programgruppen gjengis som innspill til utfordringene ved samfunnets behov for spesialistenes kompetanse a. Vi kan ikke tvinge folk til å spesialisere seg innen habilitering eller gerontopsykologi. Hvis man med fordypningskurs i motsetning til program som nå, tenker å putte inn obligatoriske kurs i det samfunnet etterspør (som nevnt; hab og geronto) er man på ville veier, i retning av at bare vi har noen timer kompetanseutvikling innen området så har vi ryggen fri. b. Den andre siden er at vi ofte velger bort temaer fordi vi ikke kjenner til området, og det oppleves irrelevant, men straks vi har tatt et kurs, virker fenomenet mer interessant når det dukker opp på kontoret. Det er en ganske autoritær intervensjon å evt skulle tvinge igjennom en kurssekvens. c. Det virker som dilemmaet til NPF er samfunnets behov og psykologenes ønsker; vi trenger for eksempel flere gerontopsykologer, men slik dagens ordning er så vil for få psykologer gå den retningen. Det er prisverdig at NPF forsøker å gjøre noe med dette, men en må ikke innføre tiltak som forringer kvaliteten på spesialiseringen. En endring fra program til kurs vil kunne gjøre nettopp det. Rekruttering til "upopulære" spesialiseringer bør skje på andre måter - uten at det foreligger noen åpenbart gode løsninger. s. 4, Fellesmodul På den ene siden ser vi det som positivt at kompetanse etterlyst av myndighetene sikres gjennom en fellesmodul, samtidig som fleksibilitet opprettholdes ved at det fortsatt er 16 timer til frie spesialkurs. På den andre siden åpner dette spørsmålet (på linje med spørsmålet om fordypningsprogram og fordypningskurs) opp for en diskusjon på et mer overordnet nivå: Det kan bli lite om mye hvis en fellemodul skal dekke alle temaene som ramses opp. Igjen litt; et par timer med noe tverrkulturelt, så har vi ryggen fri Noen av disse temaene kan bakes tydeligere inn i fellesprogrammet, f eks helserett og tverrkulturell forståelse. Andre temaer, som brukermedvirkning og pårørendearbeid utgjør en del av den grunnleggende psykologkompetansen som erverves gjennom terapikurs både i grunnutdanningen og i fordypningsprogrammene i spesialiseringen. Kunnskap om for eksempel systemiske modeller, nettverksarbeid, samt grunnleggende terapeutiske holdninger skulle naturlig gjøre psykologer i stand til naturlig å bake inn brukermedvirkning og pårørendearbeid i praksis. Dette er ikke for å være arrogant og lite åpen for ny kunnskap, men en påminnelse om hva som faktisk allerede kan anses å være en vesentlig del av den kunnskapen vi allerede har. Her kunne vi ønske at NPF møter samfunnets og myndighetenes spørsmål/krav med en påpekning av hva vi allerede kan og gjør, heller enn å umiddelbart vedta behov for kurs som ser bra ut på papiret, men som i praksis kan oppleves som løsrevet og lite klinisk relevant for kandidatene. 75

76 s. 6, Godkjenningsutvalg med ekstern representasjon Ja, et godkjenningsutvalg med ekstern representasjon vil bidra til å sikre mer habilitet, og signalisere til off. myndigheter at Psykologforeningen har en positiv holdning til at det offentlige overtar godkjenningsmyndigheten. Igjen redegjøres det fra innspill til diskusjon i programmets styringsgruppe: Tanken med et godkjenningsutvalg er bra. Spørsmålet er om utvalget kommer for sent inn i forløpet slik det er tegnet inn i strukturen, og at de dermed vil bli et alibi-utvalg som egentlig ikke endrer på habilitetsproblemene. Bør noe av sentralstyrets mandat overføres til et evt godkjenningsutvalg, slik at det nye utvalget faktisk jobber med, og er ansvarlige overfor innholdet i både felleselementer og fordypningsområder? Slik det er planlagt nå, blir godkjenningsutvalget bare en håndspålegger overfor spesialistkandidater, og ikke en reell påvirker i forhold til hvordan spesialiseringsprosessen foregår. Hva med å ha representanter fra andre utdanningsinstitusjoner med i godkjenningsutvalget? Et godkjenningsutvalg som har et større ansvar i prosessen og har representanter fra andre som driver med fordypningsprogram, vil i større grad utfordre NPFs monopol på hva god fordypning er. Trolig er da et annet navn enn godkjenningsutvalg nødvendig. Et forslag om et godkjenningsutvalg med reell innflytelse over hele spesialiseringsprosessen er trolig en diskusjon som berører hele organiseringen av NPF. s. 8, Spesialistutvalg for felleselementene Høres fornuftig ut. Høringsuttalelse fra Voksenprogram 2 s. 2, Innføring av veilederkontrakt Det er en god idé å gjøre veiledningskontrakten obligatorisk. Enkelte veiledere har hatt problemer med at helseforetak ikke har villet betale fordi det ikke kunne vises til en skriftlig kontrakt. s. 3, Fra fordypningsprogram, til fordypningskurs Å gjøre om fordypningsprogrammene til fordypningskurs har den ulempen at man som kandidat ikke følger samme kull. Samtidig vil det kanskje kunne bidra til en større fordypning innenfor temaer man er opptatt av i sin faglige utvikling. Tanken om fordypningskurs er en forbedring i den grad dette åpner for en friere sammensetning av kurs til spesialiseringen enn de nåværende fordypningsprogrammene. En slik valgfrihet kan bidra til at flere velger mindre populære kurs, for eksempel innenfor gerontopsykologi, som del av sin videreutdanning uten at de dermed trenger å velge et helt utdanningsløp innen dette området. Generelt er det viktig at fordypningskurs innebærer en faktisk fordypning og ikke kun en repetisjon av det man har gjort på studiet. I så måte er det kanskje nødvendig å ha en grundig gjennomgang av spesialistutdanningen - også for å se norsk psykologutdanning i forhold til resten av Europa. 76

77 s. 4, Fellesmodul En fellesmodul har den åpenbare fordelen fra myndighetenes side at visse emner som dekkes for dårlig nå vil kunne dekkes med obligatorisk undervisning. Myndighetene må ha en viss styringsrett for å kunne sikre at psykologer har tilegnet seg den helt nødvendige kompetansen i løpet av spesialiseringen. Når det gjelder helserett og annen relevant lovgiving, kan dette ligge som del av grunnutdanning og fellesprogram forut for fordypningen. I fellesmodulen vil det være en utfordring å lage gode nok kurs innenfor emner som for eksempel tverrkulturell forståelse. Kurset må være generelt nok til at det gjelder for alle, og ikke bare blir et politisk korrekt pliktløp. En fordeling som den som antydes gir god mulighet for å velge kurs som blir relevante for den enkelte, ut fra den yrkesrollen hun ønsker å ha. s. 6, Godkjenningsutvalg med ekstern representasjon Ikke minst for oss som leverandører av spesialistkurs er det en fordel at ikke en konkurrerende leverandør sitter på godkjenningsmyndigheten. IAP bør stille seg positive til et Godkjenningsutvalg. s. 8, Spesialistutvalg for felleselementene Et Spesialistutvalg for felleselementene høres ut som en god kvalitetssikring. Høringsuttalelse fra Barne-programmet: s. 2, Innføring av veilederkontrakt Dette foreligger i den form at deltakerne forplikter seg til å følge veiledning i sin gruppe og at de må betale for avtalt veiledning de ikke er til stede på. Ellers bør ikke innholdet i veiledningen være kontraktfestet utover det at de som følger barneprogrammet forplikter seg til å ha en praksis med barn og ungdom slik at veiledningen vil dreie seg om veiledet praksis i forhold til barn unge og deres familier og de systemer som disse forholder seg til. s. 3, Fra fordypningsprogram, til fordypningskurs Skal det være fordypning bør det skje innenfor et program og ikke gjennom enkeltstående fordypningskurs. Samfunnets behov for psykologer med spesialistkompetanse er et omfattende tema. Innenfor feltet barn og ungdom behøves psykologer som kan ta i bruk ulike tilnærmingsmåter samtidig som disse tilnærmingsmåtene er uttrykk for et faglig helhetssyn. I vårt tilfelle særlig knyttet til barn og ungdommers utvikling og deres interaksjon med familie og med andre, som jevnaldrende, innenfor de systemer hvor de utvikler sine liv. "Samfunnets behov" bør ikke bli en ureflektert styringsinnretning for hvordan spesialistutdanningen skal se ut. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge er det grunn til å stille spørsmål til den utbredte tendensen at diagnostisering og måling synes å være en ønsket utvikling fra toneangivende kretser innenfor helseadministrasjon og andre målbærere av samfunnets behov. Det er ikke gitt at disse stemmene uttrykker et behov blant brukerne. 77

78 s. 4, Fellesmodul Helserett og lovgivning bør man som psykolog kunne noe om, men det kan bli lite om mye hvis 32 timer i en fellesmodul skal dekke alle de nevnte tema. Den tankegangen som kommer til syne kan vitne om en fragmentarisk tenkning. En refleksjon; Flere av de tema som er nevnt finner sin tilnærming innenfor rammen av den nevnte helhetstenkning som finner sted innen programmene. Begreper som brukermedvirkning og pårørende arbeid representerer til dels et tilbakeskritt i forhold til å tenke systemisk og i forhold til at psykologisk behandling innenfor IAP nettopp dreier seg om at barn, ungdom, familie og andre er aktive deltakere i terapien og ikke er noen som bruker noe som de blir dem tildelt. s. 6, Godkjenningsutvalg med ekstern representasjon Selv om det går mot at det offentlige skal godkjenne spesialister blir det samtidig og kanskje nettopp derfor, viktig at det ivaretas et syn på hva som er god klinisk praksis i forhold til barn og unge (og de andre spesialitetene). s. 8 Spesialistutvalg for felleselementene Ingen motforestillinger Høringsuttalelse fra Familieprogrammet s. 2, Innføring av veilederkontrakt De har ingen kommentarer i forhold til veilederkontrakt utover at om det blir så er det praktisk med en mal fra NPF slik at alle har tilnærmelsesvis likt innhold. s. 3, Fra fordypningsprogram, til fordypningskurs Vi har mange gode erfaringer med kullordning (dvs. følger et program) både faglig og kollegialt. 1. De følger hverandre over to år. Dette øker trygghet og gir større mulighet for utprøving av bevegelsesmuligheter. De deler i større grad sine egne vanskelige tema som kan påvirker utøvelsen som psykolog. 2. De samme personene deler undervisningserfaring. Det fører til at de har en felles referanseramme i diskusjoner. Erfaringer fra undervisning føres videre til gruppeveiledning. 3. Vi kan se at det kan være nyttig å bevege seg på tvers mellom ulike program. Det er flott hvis psykologforeningen kan holde flere åpne kurs. Utover dette mener vi det må være den enkelte psykolog sitt ansvar å tilegne seg nødvendig kunnskap innen for den jobben hun/han besitter. Hvis myndighetene ønsker flere spesialister innenfor gerontopsykologi og habilitering er det mulig å øke satsningen på å utdanne flere spesialister på disse områdene av de som besitter stillingene. Utover dette kan vi bare oppmuntre psykologer til å søke denne type utdanning. 78

79 IAP er en ideell undervisningsinstitusjon, som betyr; Har ikke samme mulighet som psykologforeningen til å basere undervisning på åpne kurs. Administrasjonen er ulønnet. Det er stor etterspørsel etter utdanninger IAP. I den grad det er ledige plasser kan muligheten være der for noen av kursene åpnes for andre. Dette blir en diskusjon om hva vi risikerer å tape fagmessig. Økonomisk vil det kunne være gunstig. Psykologforeningen tilbyr ikke utdanning i familiepsykologi, mens IAP gir et kurs som er økonomisk bærekraftig. s. 4, Fellesmodul Vi er positiv til en Fellesmodul som dekker relevant lovgivning. Samtidig kolliderer dette med ønsket om flere frivillige åpne kurs innenfor for eksempel habilitering (s.4). s. 6, Godkjenningsutvalg med ekstern representasjon Vi mener det kan være en fare for at dette øker byråkratiet når oppgaven flyttes fra spesialistutvalgene til Godkjenningsutvalget. Vårt forslag er at NPF lager retningslinjer for hvordan spesialistutvalgene skal godkjenne søknader. Det kan være et kontrollutvalg som kan se på spesielt vanskelige saker. s. 8 Spesialistutvalg for felleselementene Eget utvalg for felleselementene virker fornuftig. 18. mai 2010 På vegne av IAPs Videreutdanningsprogrammer og styret Lene Chr Holum Nestleder IAP Høring: forslag til endringer i reglementene for spesialiteten i klinisk psykologi og for spesialiteten i organisasjonspsykologi. Institutt for gruppeanalyse har fått tilsendt forslag til endring i reglementene for spesialiteten i klinisk psykologi og for spesialiteten i organisasjonspsykologi (2. høringsrunde). Institutt for gruppeanalyse støtter Norsk psykologforenings ambisjon om å sikre høy kvalitet på spesialistudanningen tilpasset brukernes og samfunnets behov, samt å sikre habilitet i forvaltningen av spesialistudanningen. Vi synes dette er godt ivaretatt gjennom de forslagene til endring som kommer til uttrykk i høringsbrevet. For øvrig ser Institutt for gruppeanalyse det som sitt klare ansvar også i fremtiden å delta på ulike måter i utdanningen av psykologspesialister, innenfor gruppepsykoterapi. Oslo, Christian Hjort Styreleder IGA Anna Benkö Styremedlem IGA 79

80 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT NPF Mottatt: 14.0$"./0_ J.nr. (o I ~ I~_ Ark.nr. SaKsbeh. o.. ( I l l Norsk Psykologforening Postboks 419 Sentrum 0103 OSLO Deres ref Vår ref /ELU Dato C Forslag til endring i reglementene for spesialiteten i klinisk psykologi og for spesialiteten organisasjonspsykologi - Høring Vi viser til ekspedisjon av 18. mars Helse- og omsorgsdepartementet har følgende merknader i saken: Vi vurderer forslaget om en fellesmodul på 32 timer, eller en variasjon av fellesmodul på 16 timer og frie spesialkurs på 16 timer, som en hensiktsmessig endrning for å ivareta det påpekte behovet for å styrke kompetansen hos psykologene i forhold til helserett og annen relevant lovgivning. Med vennlig hilsen ", ~ \ ulv -". v...c. Jør As d e.f. av elingsdirektør l...,\a.m.- Uvt1 ~ E.Uen Utstumo rådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon Postboks 8011 Dep Einar Gerhardsens plass Oslo Org no Administrasjonsavdelingen Saksbehandler E.Uen Utsiumo Telefaks

81 Sak 8 Profesjonen i endring./. Vedlagt saksnotat. Landsmøtet 2007 tok Konsekvensutredningsutvalgets konklusjon på det nåværende tidspunkt ikke å gjøre endringer i medlemskriteriene til etterretning. Landsmøtet ønsket med dette vedtaket å holde debatten levende om hva konsekvensen av endringene i profesjonen betød for Psykologforeningen. Utviklingen innen psykologprofesjonen internasjonalt har vært svært ekspansiv. Samtidig har vi i Norge opplevd en utvikling der profesjonen i stadig større grad har begrenset seg til å fokusere på klinisk psykologi og psykologi som innretter seg mot det å være helsepersonell. Dette er en naturlig utvikling her, ettersom tittelen psykolog i Norge er beskyttet som en helsepersonelltittel. Imidlertid er det unikt i verdenssammenheng, og psykologprofesjonsutviklingen har således vært svært annerledes her enn i resten av verden. De som nå utdannes med en master i psykologi i Norge har den samme kompetansen som dem som i hele verden utenfor Norden utgjør psykologprofesjonen. Og de har i mange tilfeller en like bred kompetanse på sitt spesifikke fagfelt av psykologien som norske psykologer har i klinisk psykologi. Spørsmålet som derfor har vært drøftet, både sentralt og lokalt, er om foreningen bør utvide hvordan man forstår profesjonen, og da også hvem som naturlig hører hjemme i Psykologforeningen, selv om vi opprettholder at det bare er de som er helsepersonell som faktisk får kalle seg psykologer fortsatt. Sentralstyrets forslag til vedtak: Følgende lovendringer vedtas (endringene med uthevet skrift): 2. Medlemskap ( ) 2. Som medlem kan opptas den som har fått autorisasjon som psykolog etter Lov om helsepersonell av 16. juni 2000, og den som har utdanning på nivå med det som kreves for å tildeles Den Europeiske Psykologføderasjonens (EFPAs) European Certificate in Psychology (EuroPsy). (..) 6. Vitenskapelig personell ansatt i psykologutdanningen ved universitetene, samt den som har en 5-årig utdanning på master- eller doktorgradsnivå med minimum 240 studiepoeng (4 år) i psykologi, kan etter søknad til Norsk Psykologforenings Sentralstyre innvilges medlemskap. Medlemskap er ikke en automatisk rettighet, men vedtas i det enkelte tilfellet. Medlemskap for vitenskapelig personell er betinget av ansettelsesforholdet, og opphører når personen ikke lenger er i det aktuelle ansettelsesforholdet. 81

82 Landsmøtet 2010 Sak 8 SAKSNOTAT: PROFESJONEN I ENDRING LANDSMØTE 2010 Profesjonen i endring ble opprettet som et eget prosjekt i Psykologforeningen etter lederkonferansen i Derfra kom det en entydig tilbakemelding om at temaet var viktig å prioritere frem mot Landsmøtet i Helt siden 2004 har debatten pågått om hvordan foreningen skal forholde seg til en stadig mer ekspansiv bruk av psykologisk fagkunnskap i samfunnet, utført av andre enn psykologer. Vi har også drøftet hvordan vi eventuelt skal kunne bruke den suksessformelen som har hjulpet klinisk psykologi til en sterk posisjon i Norge, også innen andre deler av en ekspanderende profesjon. Det er derfor naturlig å redegjøre for de ulike stadiene i prosessen frem mot Landsmøtet i 2007 og Det er også naturlig å belyse elementer som er relevante for saken ut over de interne prosessene i foreningen. Notatet bør derfor leses fra start til slutt, ettersom innstillingen fra Sentralstyret bygger på alt som står i bakgrunnsdelen. Notatet avsluttes med Sentralstyrets forslag til vedtak, med en begrunnelse. Sentralstyret legger også frem alternative forslag som kan være aktuelle å realitetsbehandle for Landsmøtet. Notatet inneholder ikke de eventuelle detaljerte lovendringsforslag som vil måtte følge av vedtak av enkelte av de alternativer som legges frem her (i Lovene, Spesialistreglementet, Reglene for Fagetisk Råd/Ankeutvalget for fagetiske klagesaker). Det er bare de eventuelle endringsforslagene som er av prinsipiell art i forhold til medlemskap som listes her. Det er likevel Sentralstyrets intensjon at alle lovendringsforslag skal være forberedt, slik at Landsmøtet eventuelt kan fatte nødvendige vedtak. Disse endringsforslagene vil i stor grad være av redaksjonell art, men det vil også være mer prinsipielle forslag som går på medbestemmelse i saker som er av vital interesse for dagens medlemmer. BAKGRUNN 1973 Psykologloven I 1973 trådte Psykologloven i kraft. Den regulerer den generelle tittelen psykolog, en helsepersonelltittel som bare kan anvendes av personer som har gjennomført profesjonsstudiet i psykologi (Cand. psychol). Det ble videre etablert et offentlig autorisasjonssystem. Bakgrunnen for reguleringen var pasientsikkerhet, og Norsk Psykologforening var aktiv for å få loven på plass. Den strenge reguleringen av tittelen, som innebærer at alle psykologer er helsepersonell, er fortsatt unik i verdenssammenheng Kvalitetsreformen Målene for Kvalitetsreformen kan oppsummeres i tre punkter: Kvaliteten på utdanning og forskning skulle bli bedre, intensiteten på utdanningen og internasjonaliseringen skulle økes. Kvalitetsreformen var en omfattende reform av høyere utdanning, og den ble innført ved samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge ved studiestart høsten Da reformen ble iverksatt, var det i utgangspunktet også tenkt at profesjonsstudiet i psykologi skulle 82

83 endres til et bachelor/master studium. Unntak var i utgangspunktet kun gitt for medisinstudiet og veterinærstudiet. Psykologforeningen og universitetene tok til orde for at unntaket også måtte gjøres gjeldende for profesjonsstudiet i psykologi. Det sentrale argumentet var at studiet skulle utdanne selvstendig helsepersonell, og at et seksårig gjennomgående løp derfor var like viktig, både pedagogisk og faglig, ved utdanningen av psykologer som for leger. Da departementet leverte sin endelige innstilling om Kvalitetsreformen fikk også profesjonsstudiet i psykologi unntak. Begrunnelsen var som følger: Departementet finner at det er nødvendig å gjøre unntak for de kliniske studiene som i dag er lengre enn fem år. Slike studier krever både omfattende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter i diagnostisering og behandling. Av hensyn til pasient-/klientbehandlingen må slike utdanninger holde et så høyt faglig nivå at uteksaminerte kandidater har høy funksjonsdyktighet. Studier som har et større omfang enn fem år, skal beholde nåværende gradsbetegnelse (St.meld. nr. 11 ( ): Kvalitetsreformen: Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning) Begrunnelsen ga universitetene et tydelig oppdrag. Universitetene leste dette slik at profesjonsstudiet måtte innrettes mer presist inn mot å utdanne helsepersonell, med klinisk psykologi som fremtidig ansvarsområde. Det skapte et dilemma for universitetene. Før 2003 hadde de kunnet legge mye som ikke direkte var relevant for kliniske psykologer inn i profesjonsstudiet. Man hadde f.eks. kunnet fordype seg i organisasjonspsykologi ved flere universiteter slik at psykologstudentene fikk kompetanse til å jobbe i organisasjoner også utenfor helsevesenet. Når departementet så tydelig slo fast at unntaket fra Kvalitetsreformen hadde sitt utgangspunkt i at utdannelsen skulle være klinisk, begrenset det handlingsrommet til universitetene for innholdet i profesjonsstudiet. Samtidig åpnet det for etablering av parallelle studier som ikke var klinisk rettet. Populariteten til psykologi grunnfag var på dette tidspunkt økende. Grunnfaget i statsvitenskap måtte på begynnelsen av 2000-tallet vike plassen for psykologi som det mest populære studiet ved UiO. Og stadig flere grunnfagsstudenter ønsket å studere psykologi på et høyere nivå. Samtidig var det mange som ikke nødvendigvis ville gå den kliniske veien. Psykologifagets ekspansjon inn i stadig nye samfunnsfelt, og begrensningene som ble lagt på å ta denne bredden inn i profesjonsstudiet, gjorde det både faglig nødvendig og hensiktsmessig å etablere både bachelor- og masterstudier i psykologi, parallelt med profesjonsstudiet. Allerede før kvalitetsreformen fantes det et par andre studier i psykologi, ved UiB og NTNU. UiB hadde startet et masterstudium i organisasjonspsykologi, mens NTNU tilbød hovedfag i psykologi. Dette var imidlertid i relativt liten skala. Samtidig som masterstudier i psykologi ble tilgjengelige, ble utdanningsprogrammet for profesjonsstudiet mer spisset mot klinisk virksomhet. Muligheten for særskilt fordypning ble 83

84 fjernet i de områdene der egne studieløp ble etablert, samtidig som både organisasjon, samfunn, helsepsykologi og lignende ble beholdt i profesjonsstudiet, men da spesielt innrettet mot det som er relevant for arbeidet som klinisk psykolog. Ved de siste studierevisjonene, både ved UiO og UiB, og den som nå er i gang ved NTNU, står man igjen med et svært tydelig løp rettet mot å utdanne helsepersonell som skal behandle psykiske lidelser. Derimot er masterstudiene orientert mot resten av bredden i faget. Utviklingen i akademia viser at stadig flere forskere rekrutteres blant mastere i psykologi. Mange av disse vil undervise i grunnleggende psykologiske emner både som del av profesjonsstudiet og som felleselementer på profesjons- og masterstudiene (og de kan for øvrig da søke om medlemskap i Norsk Psykologforening i tråd med gjeldende lover for medlemskap). Pr finnes følgende masterstudier: UiO Arbeids- og organisasjonspsykologi Cognitive Neuroscience Helse- og sosialpsykologi Kultur- og samfunnspsykologi NTNU Master i psykologi med studieretning i kultur-, sosial- og samfunnspsykologi Master i psykologi med studieretning i helse-, organisasjons- og kommunikasjonspsykologi Master i psykologi med studieretning i kognitiv/biologisk psykologi Master of Philosophy in Human Development Master of Philosophy in Risk Psychology, Environment and Safety UiB Masterprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi UiT Master i generell psykologi Psykologforeningens rolle i profesjonsutdanningen Norsk Psykologforening har i 75 år hatt ambisjon om å sikre høy faglig og etisk standard på psykologisk virksomhet. Utviklingen av en egen, respektert spesialistutdanning allerede 25 år etter at foreningen ble dannet, og videreføringen av denne, vitner tydelig om vektleggingen av dette. I dag er fagetisk standard en viktig del av vår formålsparagraf. Norsk Psykologforening har i dag ingen formell innflytelse over utviklingen av profesjonsstudiene. Vi sitter som observatører i det samordnende Nasjonalt Råd for psykologiutdanningene (NPP). Ut over dette har vi ingen annen formell posisjon overfor universitetene enn andre interesseorganisasjoner. På tross av dette har foreningen alltid 84

85 spilt en uformell rolle i oppbyggingen av samtlige profesjonsstudier i Norge, som en politisk aktør overfor Stortinget, helsemyndigheter og andre aktører som universitetene i mindre grad har kunnet spille direkte på. Vi har også vært, og er fortsatt, et viktig korrektiv til universitetenes forståelse av sitt samfunnsoppdrag, ettersom vi stadig har oppnådd større spillerom for psykologers anvendelse av sin kompetanse i helsevesenet. Da Kvalitetsreformen ble innført i 2003, og vi fikk unntak fra denne for profesjonsstudiet, var Norsk Psykologforening en sentral aktør i det politiske arbeidet som ledet frem til dette unntaket. Vi la vekt på at vi som selvstendig helsepersonell, med ansvar for kliniske oppgaver, må ha et integrert teoretisk/praktisk studie på seks år. Imidlertid var ikke Norsk Psykologforening en naturlig medspiller for universitetene da de deretter etablerte masterstudier i psykologi. Dette ble ansett å være utenfor vårt domene, ettersom studentene her ikke skulle bli psykologer, ikke jobbe innen helse, ei heller ha kliniske oppgaver. Psykologforeningen støttet den kliniske spissingen av profesjonsstudiene, men var også opptatt av hvordan universitetene skulle makte å opprettholde den nødvendige faglige bredde i når stadig mer av det som ikke var innrettet mot det å jobbe som helsepersonell ble tatt ut av studiet. En europeisk standard for psykologutdanninger: EuroPsy I Europa er det i moderne tid utviklet mange ulike psykologutdanninger. Få land har regulert psykologtittelen, og i andre land er ulike nivåer av psykologtitler etablert, for å skille ut dem som kan ha et selvstendig behandlingsansvar i helsevesenet. Svært få land utenfor Norden har hatt psykologutdanninger med gjennomgående løp med teori og praksis. Og i enkelte land kan man praktisere som psykolog og/eller bruke psykologtittelen etter en bachelorutdanning på tre år. Dette ble ikke minst tydelig etter at den kalde krigen var over, og de østlige landene fikk en nærere tilknytning til Europa ellers. I Øst-Europa hadde psykologien hatt dårlige kår. Innlemmelsen av disse landenes psykologer i EU, der prinsippene om fri bevegelse står sterkt, gjorde derfor den europeiske psykologgruppen ytterligere heterogen. For den Europeiske Føderasjonen for Psykologforeninger (EFPA) var det tidlig en ambisjon å skape en felles standard for utdanningene. Ideen om en videreutvikling ble sådd av noen entusiaster fra England og de nordiske landene. EU bidro med økonomisk støtte for å komme i gang med arbeidet, og slik startet veien mot det vi i dag kjenner som European Certificate in Psychology (EuroPsy). Å skrive hele historien til EuroPsy her blir for plasskrevende. Det viktige er å minne om at Norsk Psykologforening hele tiden har vært en sentral bidragsyter i arbeidet med å få standarden på plass. Vår hensikt med dette har vært å dele av suksessformelen vi har hatt nytte av som profesjon i Norge, hvor utdanningens kvalitet har vært sentral. Ser man på kravene til EuroPsy, er det i all hovedsak den Nordiske modellen som har vunnet frem. Standarden krever et femårig minimumsutdanningsløp, med gjennomgående psykologi i alle årene. I tillegg skal det være ett års veiledet praksis i rollen som selvstendig psykolog. Den veiledede praksisen kan være en integrert del av studiet, men studentene må jobbe 85

86 selvstendig med klienter. For Norges del betyr dette faktisk at ingen av våre profesjonsstudier i dag tilfredsstiller EuroPsy-kravene til veiledet praksis. Dette fordi bare hovedpraksis på et halvt år i realiteten er i rollen som selvstendig behandler. For å få EuroPsy-sertifikatet her i landet, må man derfor ha ytterligere et halvt års veiledet praksis etter studiet. Ettersom Europa har en rekke ulike psykologkategorier, og få som jobber med klinisk psykologi, er EuroPsy-sertifikatet delt opp i fire såkalte kontekster; klinisk og helse, arbeids- og organisasjon, skole og en siste kategori som samler alle de andre som kalles andre. Etter hvert som profesjonsutdanningen blir stadig mer innrettet mot det å jobbe i helsevesenet vil det for Norges del bare være den kliniske EuroPsy som er aktuell å tildele, fordi det bare er de som har denne klinisk innrettede profesjonsutdanningen som kan kalle seg psykologer i Norge. Og sertifikatet kan bare tildeles psykologer. Søkere fra andre land enn Norge må med andre ord først bli godkjent som psykologer av Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) før vi kan tildele sertifikatet. Og ettersom det å ha en ren organisasjonspsykolog-utdanning fra for eksempel Tyskland ikke kvalifiserer til å bli helsepersonell i Norge, vil det neppe bli aktuelt for Norsk Psykologforening å dele ut mye annet enn klinisk EuroPsy. Det er viktig å huske at EuroPsy aldri skal erstatte nasjonale autorisasjonssystemer. Sertifikatet er det man innen EU kaller et Professional card, som kan utstedes av en profesjon for å angi et minstenivå for tilhørighet til en profesjon. Det er et langsiktig mål for EFPA at EU skal adoptere EuroPsy som EUs standard for psykologutdanninger. Man vil derfor å søke å påvirke hvert enkelt medlemsland i EFPA for å bevege de nasjonale utdanningene i den retningen EuroPsy peker. EuroPsy-standarden kan m.a.o. bli en realitet i store deler av Europa, selv uten at EU har adoptert systemet. Tanken er at EU, uten store anstrengelser, skal kunne innføre et allerede fungerende sertifiseringssystem den dagen EFPA får gjennomslag for at EU skal adoptere ordningen. EFPAs (og også Nordens) vurdering er i dag at EuroPsy som slagkraftig standard ikke er avhengig av at EU adopterer systemet. Målet er langsiktig merkevarebygging av psykologer i Europa, bygget på det som har vært en suksess blant annet i Norden. Og dette kan skje helt uavhengig av EUs direktivsystem. Således har EuroPsy i dag potensial til å få stor betydning for kvaliteten på fremtidens psykologprofesjon i Europa. Hvorfor EuroPsy i Norge? Mange har undret seg over at vi har vært opptatt av at EuroPsy skal lanseres så tungt i Norge, når vi allerede har et fungerende autorisasjonssystem og en beskyttet tittel. Nåsituasjonen skulle tilsi at EuroPsy har liten verdi for oss. Likevel har Psykologforeningen, sammen med de andre nordiske psykologforeningene, ment at EuroPsy vil være et langsiktig strategisk verktøy for å bevare den studiekvalitet og de rettigheter vi har i Norden. Det seksårige studieløpet, og den beskyttede tittelen er ikke gitt en gang for alle. De siste 20 årene har studieforløpet vært utfordret to ganger i Norge. Og tittelen er under press, ikke minst fra visse akademiske miljøer der man utdanner andre enn kliniske psykologer. Det seksårige løpet som de nordiske landene stilte krav om og kjempet for i EuroPsyarbeidet er heller ikke sikret varig vern dersom vi som har laget ordningen ikke selv anvender 86

87 den. Det er mange land i EU som fortsatt har langt igjen før de utdanner psykologer slik EuroPsy anviser. Dersom ingen av landene som allerede har EuroPsy-standarden (som de nordiske landene) tar ordningen i bruk, er det lite sannsynlig at de land som virkelig må gjøre kraftinnsats for å heve seg opp på EuroPsy- nivå vil motiveres til å gjøre det. EU arbeider nå (sakte) med et nytt kvalifikasjonsdirektiv. Dersom EuroPsy ikke lykkes med å etablere en høy standard, vil EU trolig sette en minstestandard for psykologutdanning som er mye lavere enn de seks årene EuroPsy krever. Dette fordi de vil søke å finne et minste felles multiplum. Et EU-direktiv om dette vil få effekt også i Norge på grunn av EØS-avtalen. Og da vil både det seksårige profesjonsstudiet og tittelen psykolog kunne komme til å bli utfordret. Det mest sannsynlige scenarioet, dersom EuroPsy mislykkes som prosjekt, er at EU på et tidspunkt bestemmer at tittelen psykolog ikke skal være regulert i EØS området, at klinisk psykolog blir mulig å beskytte, men at utdanningen til klinisk psykolog blir lagt på et bachelor-nivå (tre-fire årig utdanning). Med dette bakteppet blir betydningen av EuroPsyprosjektet åpenbart, også for Norge. Mastere på EuroPsy- nivå i Norge I Europa er mangfoldet i psykologprofesjonen stor. En rekke ulike master- og andre utdanninger i psykologi leder frem mot psykologtittel. I Norge er det bare profesjonsstudiet som fører til autorisasjon som helsepersonell og psykologtittel, og dermed er det bare denne utdanningen som berøres av EuroPsy direkte. Vi ser imidlertid at også masterutdanninger i Norge, som ikke leder frem til autorisasjon, utformes etter kravene i EuroPsy. Ved UiB er det allerede planer om å gjøre dette med masterstudiet i organisasjonspsykologi. Og det er sannsynlig at det ved andre masterstudier ved UiB, samt tilsvarende studier ved UiO, vil skje det samme. Det bør ikke overraske at dette skjer. Ett av hovedmålene med kvalitetsreformen i 2003 var økt internasjonalisering av studiene. Målet var en felles gradsstruktur, og felles krav til minstenivå på innhold, slik at fri bevegelse lot seg realisere. Når EuroPsy i hele Europa er tenkt innført som minstenivå for nærmest alle masterutdanninger i psykologi, er det derfor helt i tråd med kvalitetsreformens hovedmålsetting at man også utvikler de norske masterstudiene i samme retning. Og studentene fra Norge blir da mer konkurransedyktige internasjonalt. En master i organisasjonspsykologi fra Norge vil f. eks. kunne reise til Nederland, bli autorisert psykolog der, og tildeles en organisasjons-europsy i Nederland. Med dette vil den masterutdannede fra Norge kunne jobbe over hele Europa som psykolog (unntatt i Norden) og anvende sitt EuroPsy-sertifikat for å dokumentere sitt utdanningsnivå. Konsekvensutredning Allerede i 2004 opprettet Landsmøtet et eget utvalg som skulle utrede konsekvensene for Psykologforeningen av oppbyggingen av masterstudiene, parallelt med profesjonsstudiet. I et saksfremlegg til Landsmøtet 2004 het det: Ved universitetene er kvalitetsreformen i ferd med å bli gjennomført. Det blir tilbudt bachelor- og mastergradsstudier i psykologi ved siden av profesjonsstudiene. Psykologi er i dag et av de mest populære fagene. Det vil i de nærmeste tiårene bli uteksaminert mange med Mastergrad i forskjellige områder av psykologi (arbeids- og 87

88 organisasjon, helse og kognitiv er blant emnene som er under planlegging på universitetene og BI). Dersom alle planene gjennomføres kan det bety opp i mot 200 masterutdannede i psykologiemner i året. NPF må vurdere forholdet til disse gruppene som får universitetskompetanse innen psykologifaget. På områder hvor stillingene ikke er forbeholdt psykologer vil disse være konkurrenter til psykologer. NPF må vurdere om de nye gruppene skal tilbys noen form for medlemskap, og hvordan NPF ellers skal forholde seg til denne kompetansen. Det er mulig å tenke seg flere alternativer til medlemskap, for eksempel assosiert medlemskap eller en egen avdeling i foreningen. Det kan også være nyttig å se hvordan psykologforeninger i andre land håndterer dette. På oppdrag fra OU har Studentpolitisk utvalg utarbeidet noen scenarioer om forholdet mellom masterutdannede og psykologer (vedlegg nummer 8). Landsmøtet vedtok ut fra dette følgende: Sentralstyret oppnevner en arbeidsgruppe som utreder virkningene av endringene innen psykolog- og psykologiutdanningene i Norge og Europa, spesielt med fokus på opprettelsen av mastergradstudier i psykologi ved norske universiteter, innføringen av EuroPsy-diplomet, og de foreningsmessige konsekvenser dette kan få for NPF. Arbeidsgruppen nedsettes med et fokus på å representere en bred tilnærming til denne problemstillingen. Arbeidsgruppen skal presentere konkrete forslag til hvordan NPF kan forholde seg til disse endringene til landsmøte i Arbeidet legges frem for sentralstyret og lederkonferansen underveis. Da utvalgsmedlemmene presenterte sitt arbeid for lederkonferansen i 2006 var det ett år igjen til de skulle levere sine forslag til Landsmøtet i De ba da lederkonferansen peke ut hvilke beslutningsgrunnlag de skulle legge til grunn frem mot landsmøtet, for ikke å bruke tid på grundigere utredninger av alternativer det uansett ikke ville være aktuelt å realitetsbehandle. Lederkonferansen fikk presentert følgende alternativer for videre utredning og beslutningsgrunnlag: 1. NPF åpner for medlemskap for masterutdannede. 2. NPF åpner for medlemskap for de masterutdannede som tilfredsstiller kravene i EuroPsy 3. Formelt samarbeid mellom NPF og MiP (Masterforeningen i Psykologi) 4. Ingen formell organisering av samarbeid med MiP 5. Autorisasjonsordningen endres slik at flere kan kalle seg psykolog. Tilbakemeldingen fra lederkonferansen var da at man ønsket alternativ 2., 3., og 4. videre utredet som beslutningsgrunnlag for mulig realitetsbehandling på Landsmøtet i

89 Konsekvensutredningsutvalgets valgte på eget initiativ ikke å utrede videre alle de alternativene lederkonferansen pekte ut i Alternativ 2. (åpne opp for medlemskap for EuroPsy-mastere) ble allerede tidlig i utvalgets rapport lagt til side med følgende begrunnelse: Når konsekvensutredningsutvalget startet sitt arbeid så det ut til at et felles europeisk diplom (Europsy Diplomet) ville legge grunnlag for en regulering av hvem som kunne godkjennes som psykolog innen Europa. EU har nå tatt stilling til at man ikke ønsker en slik regulering. EuroPsy bestemmelsene og samarbeidet om disse vil derfor ikke få noen formell status som plattform, men kun fungere som normgivende i forhold til de ulike land i Europa. Dette vil være en langt svakere status for EuroPsy enn hva vi vurderte som sannsynlig da vi startet opp vårt arbeid. EuroPsy vil derfor ikke kunne tillegges særlig vekt i de vurderinger vi vil gjøre. Utvalget leverte således et beslutningsgrunnlag til Landsmøtet 2007, der det ikke forelå noen utredning om å endre medlemskriteriet til å kunne omfatte andre enn psykologer. I tillegg forutsatte utvalget at antallet ordinære mastere i Norge ville være relativt lite, og at de ikke ville overstige det antallet som ble utdannet på profesjonsstudiet. Utvalgets konklusjon var følgende: KONSEKVENSUTREDNINGSUTVALGET ANBEFALER AT DET PÅ NÅVÆRENDE TIDSPUNKT IKKE GJØRES ENDRINGER I KRITERIENE FOR MEDLEMSKAP I NPF. Etter landsmøtets behandling av saken ble vedtaket: Landsmøtet tar Konsekvensutvalgets konklusjon til etterretning LANDSMØTEPERIODEN Debatten på Landsmøtet 2007, og drøftingene rundt vedtaksforslag, viste at flertallet ikke ønsket en endelig realitetsbehandling av endringer i medlemskriteriene på det grunnlaget som forelå fra konsekvensutredningsutvalget. Derfor ble formuleringen tar konklusjonen til etterretning bevisst valgt. Landsmøtet ville med dette signalisere at de ønsket å holde saken åpen. Dette ga føringer for behandlingen i inneværende landsmøteperiode. Ulike tilnærminger ble drøftet. De to mest aktuelle var å nedsette et nytt utvalg som skulle utrede saken videre, eller å starte en prosess internt i organisasjonen for å drøfte saken, slik at neste Landsmøte skulle kunne behandle den på nytt basert på ytterligere kunnskap. En variant av det siste alternativet ble valgt. I tillegg ble det lagt vekt på å hente inn mer informasjon, og ikke minst invitere bl.a. universitetene, myndigheter, arbeidsgivere og andre til å delta i diskusjonen. Men drøftingene i denne perioden har i liten grad handlet om medlemskapsspørsmålet. Hverken innledere på konferanser, eller dialogmøter, har i særlig grad fokusert på medlemskapsdiskusjonen. Snarere har de adressert faget psykologi, og psykologprofesjonen nå og i fremtiden. Det har også vært Sentralstyrets vurdering at en bredere forståelse av 89

90 fagets og profesjonens utvikling er vesentlig for å kunne vurdere hva som er best for foreningens fremtid. I denne faglige diskusjonen er blant annet foreningens formålsparagraf trukket fram. Denne paragrafen fokuserer på at foreningen skal arbeide for høy faglig og etisk standard innen hele det psykologifaglige feltet. Hvordan vi best skal gjøre dette, også innenfor nye områder av psykologien som i fremtiden hører inn under masterstudienes spisskompetanse, har vært en viktig del av diskusjonene både internt og eksternt. EuroPsy utviklingen: Det har skjedd en hel del rundt EuroPsy siden konsekvensutredningsutvalget skrev sin rapport. Utvalget forutsatte at EuroPsy ville være avhengig av EU. Men det var aldri det eneste målet med EuroPsy at EU skulle adoptere denne standarden. Prosessen har snarere vært opptatt av å heve den faglige kvaliteten på utdanningene uavhengig av hva EU til slutt måtte vedta. Dette er nå slått klart fast i EFPAs strategiske plan: EuroPsy-prosjektet har ikke som sitt viktigste strategiske mål å gjøre ordningen til et EU-direktiv. EuroPsy kan og skal stå på egne ben, og lanseres også i land som ikke er del av EU eller EØS (Russland, Tyrkia og Sveits). I tillegg etableres det også EuroPsy-spesialistsertifikat innen arbeids- og organisasjonspsykologi og psykoterapi. Disse to siste sertifikatene er i ansett som viktige faglige og politiske verktøy for å sikre posisjonen til spesialiserte psykologer i Europa, ikke minst for å demme opp for den sterke veksten av alternative terapeuter som søker etablerte sertifiseringsordninger som vil kunne ekskludere psykologer fra å kunne kalle seg psykoterapeuter i en rekke europeiske land. EuroPsy er med andre ord i dag en klar faglig kraft for hele psykologprofesjonen i Europa, en viktig brikke i å lykkes med profesjonsbyggingen i Europa på samme måte som i Norden, og en rettesnor for utviklingen av masterstudier både i Europa og i Norge. Masterutviklingen Masterutdanningene ved universitetene i Norge har hatt en rask vekst de siste årene. Og det er forventet at dette vil øke. For 2009 var tallene som følger: UNIVERSITET BACH BACH PROF PROF - MAST - MAST - PHD PHD OPPTAK AVSLUTT OPPTAK AVSLUTT OPPTAK AVSLUTT OPPTAK UIO UIB NTNU UIT TOTAL AVSLUTT Opptaket til masterutdanningene ved universitetene som er listet her er fortsatt lavere enn til profesjonsstudiet. Ettersom det er relativt mange masterstudier, og de ikke har et ensartet innhold, er det relativt få mastere som utdannes innen de ulike faglige retningene. 90

91 Dette betyr en stor overvekt av kliniske psykologer (fra profesjonsstudiet), sammenliknet med enhver annen mastergruppering med psykologiutdanning, i overskuelig fremtid. I konsekvensutredningsutvalgets estimat for opptak til masterstudier i Norge pr medregnes også mastere utenom de tradisjonelle universitetene. Da rapporten ble levert het det at: i dag til enhver tid ca. 110 mastergradsstudenter hvis vi ser på tilbudene ved universitetene i Oslo, Tromsø, Bergen og Trondheim. MA programmet på BI kommer i tillegg med ca. 100 studenter på sine MA-program. I lys av disse beregningene fra tre år tilbake, og den utviklingen som er skjedd med søkermengden til psykologistudiet de siste årene, er det i dag grunn til å slå fast at antallet som tas opp på masterstudier i psykologi i Norge vil være høyere enn antallet som tas opp på profesjonsstudiet. Hvor mange på EuroPsy nivå? (Se under avsnittet om EuroPsy for nærmere beskrivelse) Det er pr. i dag ingen utdanningsinstitusjoner i Norge som utdanner mastere på EuroPsy-nivå. UiB har imidlertid et uttalt mål at deres organisasjonspsykologi master skal ha dette nivået når det nå revideres. Fra UiO er det ikke kommet signaler om at de skal etablere spesifikke studier på dette nivået, men de understreker at man på eget grunnlag kan sette sammen en BA/MA utdanning som er på dette nivået, og selv skaffe seg veiledet praksis. Det samme gjelder for NTNU og UiT. Vi kan dermed forvente en tilvekst av mastere på EuroPsy nivå de neste årene. Men det er vanskelig å estimere presist hvor stor tilveksten blir. På Lederkonferansen i 2010 ble et tall på rundt 200 innen 2020 antydet. Dette må imidlertid leses som en spådom, mer enn som et estimat basert på trekk vi kan overskue nå. Det er fremholdt at beregningen på 200 innen 2020 er svært lavt. Kanskje må man også forvente en større vekst i antall EuroPsy-mastere som søker seg til Norge, fra medlemsland i EFPA, når ordningen kommer på plass der. Det er likevel knyttet stor usikkerhet til å skulle beregne en tilvekst ut fra dette. Søknadsmengden til Norge fra utlandet har i hovedsak kommet fra Danmark og Sverige til nå, og det er ikke mulig å beregne annen tilflytting p.t. Lederkonferansen 2008 Lederkonferansen 2008 var første anledning til å følge opp vedtaket etter konsekvensutredningen. Vi inviterte derfor fire personer fra ulike ståsteder til å se på foreningen ut fra sin vinkel, under vignetten Profesjonen i endring. Disse utfordret oss: Rolv Mikkel Blakar, professor, UiO: Refleksjon og akademisk forståelse er fundamentet i utøvelse av psykologien. Uten dette blir kvaliteten på det vi leverer svært dårlig. Men lærer man å reflektere i dag? Eller er universitetene gjennom kvalitetsreformen blitt en yrkesskole? Ståle Pallesen, professor, UiB: Hvordan går det med utdanningen fremover? Lages det forskere lenger, eller spiser klinikken opp alle som utdanner seg? Uten 91

92 dobbeltkompetanse vil psykologisk forskning bli masterkandidatenes domene. Hva skjer da med faget? Kari Henriksen, statssekretær Helsedept: Hva slags psykologer ønsker vi oss? Betraktninger om utviklingen sett fra Helsedepartementet. Christer Mortensen, org. psykolog Fredrikstad sykehus: Organisasjonspsykologer, kamerater eller kasteløse? Etter innleggene var det tid for summing, og diskusjon med panelet. En interessant observasjon fra tilbakemeldingene var at Rolv Mikkel Blakars innlegg var det de fleste mente ga best grunnlag for refleksjon, og som ble opplevd som mest givende. Blakar ga uttrykk for at tittelen psykolog bør frislippes, og at foreningen bør være åpen for alle. En uformell avstemning på denne konferansen konkluderte med at 0 (null) prosent mente det var riktig for Psykologforeningen å bli en ren klinisk psykologforening. Dialogmøter Da Sentralstyret gjennomgikk alle referatene fra de ulike diskusjoner rundt bordene, ble det tydelig at de som representerte universitetene)hadde interessante synspunkter på psykologiens utvikling og på Psykologforeningens fremtid. Ikke minst fremsto det etter hvert som viktig å få kartlagt hvordan de som utdanner våre medlemmer tenker og prioriterer, og hvilken virkelighet de har. Dette ga kimen til en rundreise på alle universitetene som har profesjonsstudier, og som også har bygget ut ulike masterstudier. I løpet av 2009 besøkte vi derfor UiB, UiT, NTNU og UiO. Vi ba om å få møte alle som har ansvar for planlegging og gjennomføring av både profesjons- og masterstudiene. Fra Psykologforeningen møtte president, visepresidenter og ansatte i sekretariatet, samt den stedlige lokalavdelingens styre. Det ble også arrangert medlemsmøter på kveldene der debatten fortsatte. Erfaringene fra universitetsbesøkene var gode. For foreningens del var det en bonus at samtlige universitet uttrykte ønske om en tett dialog med foreningen om utviklingen av faget, både på profesjons- og masternivå. Møtene senket terskelen for å ta kontakt, og skapte en ny kanal for videre samarbeid. Lederkonferansen 2009 Ettersom dialogmøtene ble vurdert å være nyttige av alle parter, inviterte vi to av de kanskje klareste røstene fra universitetene til å holde innlegg på vår lederkonferanse i I tillegg pågikk det også en debatt i Tidsskriftet om hva en psykolog er, og hvordan rollen som helsepersonell utfordrer mange psykologers rolleforståelse. Dette løftet vi inn i lederkonferansen under samme vignett som i 2008: Profesjonen i endring disse utfordrer: Gerd Kvale, dekana, Psykologisk fak., UiB: Universitetene har påtatt seg å utdanne psykologer som har behandlingskompetanse. Det viktigste vi kan gjøre nå er kanskje 92

93 å være tydelig på hva profesjonskompetansen består i og hva som med fordel kan dekkes i masterutdanningene? Leif Edward Kennair, instituttstyrer, NTNU: Er vi virkelig allvitende, eller er tiden moden for å gjøre noen veivalg som bryter med forestillingen om at psykologer kan alt både i bredden og dybden? Rolv Henning Mohn, psykolog: Er psykologen for passiv? Mangler vi sunn autoritet? Har vi kompetansen som skal til for å jobbe i kommunen? Hvordan bygge en profesjonell rolle som lavterskelpsykolog? Hanne Weie Oddli, psykologspesialist: Når vi selger oss selv uten å legge vekt på dybde- og breddekunnskapen vi har som psykologer, trekker vi teppet vekk under både fag og posisjon. Om hvordan man kan grave sin egen grav ved oversalg av enkeltmodeller. Besøk i lokalavdelingene Etter å ha gjennomført to lederkonferanser med Profesjonen i endring som tema, og etter å ha vært på dialogmøter der fire lokalavdelinger hadde arrangert medlemsmøter med samme tema, hadde vi samlet såpass mye nye fakta, innspill, og vinklinger at vi ville dele dette med flere lokalavdelinger. I 2010 ble det derfor prioritert å besøke flest mulig lokalavdelinger. Bare i løpet av våren 2010 besøkte vi 12 lokalavdelinger. og etter lederkonferansen i sommer, ytterligere tre fire. Lederkonferansen 2010 Som vanlig i et landsmøteår ble Lederkonferansen i juni 2010 preget av saker om skal behandles på Landsmøtet. Derfor invitert vi ingen eksterne til å holde innlegg. Isteden oppsummerte vi det som var fremkommet på tidligere konferanser, og i andre fora hvor Profesjonen i endring har vært tema de siste årene: Skal vi invitere inn mastere på EuroPsy-nivå? Hvis vi gjør det, hvor mange snakker vi egentlig om? Hvilke organisatoriske konsekvenser kan dette eventuelt få? Bør vi bytte navn hvis vi får andre medlemmer enn psykologer? Etter konferansen ble alle referater fra de ulike rundborddiskusjonene sendt til samtlige lokalavdelinger for å gi innsyn, og ikke minst, for å gi inntrykk av hvor landet lå, hos andre enn dem som tok ordet i plenum. På denne måten var det mange som kom til orde, og alle fikk innblikk i hva alle mente. Sentralstyrets drøftinger Sentralstyret hadde i starten av 2010 en diskusjon rundt de ulike scenarioene som ble presentert for lederkonferansen i Vi gjennomgikk mulige fremtidige konsekvenser av ulike vedtak og drøftet hvordan man kan vekte ulike elementer for å kunne lede foreningen uavhengig av hvilke vedtak Landsmøtet til slutt faller ned på. Således har prosessene i Sentralstyret innrettet seg mot kjenne sakskomplekset best mulig, og etablere en styringsberedskap til de ulike vedtak som måtte komme på Landsmøtet. For øvrig har Sentralstyret sett det som sin viktigste oppgave å legge til rette for debatten og prosessene mer enn å konkludere tidlig. Sentralstyret hadde derfor ikke noen endelig debatt om hva holdningen skulle være før møtet i september

94 SCENARIER I drøftingene rundt Profesjonen i endring er det gjort en rekke vurderinger av fordeler og ulemper ved ulike vedtak. Forskjellige scenarioer har vært drøftet både lokalt, sentralt og på lederkonferanser. Rent prinsipielt, står det igjen fire alternativer. Listen nedenfor er ikke uttømmende, men den er et forsøk på å belyse noen av de viktigste argumentene som har vært fremført. Kombinasjoner av de ulike alternativene er tenkelig, men disse redegjøres det ikke for. Bare alternativer som berører medlemskap tas opp her. Alternativer som ikke omhandler medlemskap, som f.eks. å søke et tettere samarbeid med masternes foreninger, omtales ikke. Dette fordi slikt samarbeid vurderes å ligge innenfor rammene av formålsparagrafen, som slår fast at vi skal arbeide for høy faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet, og søke å samarbeide der vi finner det riktig. 1. Invitere masterne i psykologi som medlemmer i foreningen I dette ligger det at vi inviterer alle som har en masterutdanning i psykologi, uansett nivå, som medlemmer. Vi setter ingen grense ved EuroPsy. Dette kan i utgangspunktet gjøres på to måter. Enten ved å endre 2.2 eller 2.6. Ved det første alternativet vil alle mastere kunne bli medlemmer, mens i det andre alternativet må de søke om opptak, og bli individuelt vurdert av Sentralstyret på spesifikke kriterier før de eventuelt kan opptas som medlemmer. Hvorfor Det som har vært suksessformelen for klinisk psykologi i Norge kan gjøres til det samme for alle som er del av psykologprofesjonen ellers i verden. Vi vil fange opp dem med kompetanse på et nivå tilsvarende den som ellers i verden utgjør psykologer. Vi vil da ha harmonisert vår organisasjon med øvrige profesjonsforeninger i verden. Vi vil kunne dra nytte av den bredden av faglig utvikling dette utgjør, på samme måte som andre psykologforeninger i verden gjør. Vi begrenser oss ikke til en snever del av de som utdannes på høyt akademisk nivå utenfor profesjonsstudiet. Vi vil ha et felleskap for faglig utvikling og etisk standard for hele det akademiske psykologifaget. Hvorfor ikke Vi blir en hybrid-forening som bryter ut av psykologprofesjonsforeningsrammen slik profesjonen er definert i Norge. Vi beveger oss bort fra det som har vært fundamentet for foreningens faglige nivåkrav til nå. Uten at man sikrer en siling av disse vil vi ikke kunnet garantere den faglige og etiske standarden på medlemmer med så kort utdanning, fordi de ikke kan tilegne seg den kompetansen og refleksjonsevnen på så kort tid. Vi hadde vannet ut profesjonsbegrepet i Norge. 94

95 Vi blir sentrale leverandører av spesialisering og etter- og videreutdanning innen en rekke felt utenom helse (som også kunne gitt påbygninger for de kliniske psykologene) 2. Invitere mastere på EuroPsy-nivå som medlemmer i foreningen I dette ligger det at vi inviterer inn de masterne som har samme nivå på sin utdanning som vi selv har. Dette begrenser seg til et relativt lite antall i Norge pr. i dag, men kan øke ettersom internasjonaliseringen av studiene fortsetter i tråd med kvalitetsreformen. Det er vanskelig å estimere hvor mange dette kan dreie seg om, men uansett vil antallet neppe overstige antall ferdigutdannede fra profesjonsstudiet innen Hvorfor Det som har vært suksessformelen for klinisk psykologi i Norge kan gjøres til det samme for alle som innen Europa som er definert av oss gjennom EFPA som del av psykologprofesjonen. Vi blir en samlende forening for alle som i Europa er psykologer, og har det nivå på utdanning som vi selv har satt som standard for psykologer i Europa Vi får mulighet til å fortsette å sikre høy faglig og etisk standard for alle som har samme nivå på psykologiutdanning som vi har Vi får innflytelse på utviklingen av psykologfaget, også utenfor det som har å gjøre med helse Vi ivaretar spesialisering av hele bredden av psykologfaget, ikke bare det som er innrettet mot helsepersonell Vi kan med troverdighet representere en bredere del av psykologien i samfunnsdebatten De er jo så få at det er like greit å ta dem med. Hvorfor ikke Vi blir en hybrid-forening som bryter ut av psykologprofesjonsforeningsrammen Det dreier seg om så marginal gruppe at det ikke har noen hensikt å gjøre dette nå. Vi vil fortsatt ikke representere bredden av psykologi ettersom vi begrenser oss til mastere på et bestemt nivå. Vi kan skape flere problemer enn vi løser, ved at vi fremstår mer uklare, og ikke har skapt en organisering som sikrer den bredden vi sier vi ønsker. Vi kan fremstå utydelige for omgivelsene som en forening for flere enn psykologer Vi kan få uklare politiske prioriteringer Vi kan miste innflytelse fordi vi må spre ressursene på flere Alle de internasjonale foreningene vi er med i er psykologforeninger der kriteriet er at man har psykologer som medlemmer. Selv om vi internasjonalt vil kunne få forståelse for at vi hadde gjort dette grepet, vil det fremstå uheldig at vi 95

96 Det er ikke umulig at tittelen psykolog også vil omfatte disse innen 10 år (at vi er kliniske psykologer, mens øvrige titler er frisluppet eller regulert f.eks. som i EuroPsy). Da vil det være strategisk klokt å ha dem i foreningen, slik at vi kan forhindre at det oppstår en annen psykologforening. Vi får tilgang på høy faglig (spiss)kompetanse innen områder psykologer tradisjonelt jobber lite med - også høy grad av forskningskompetanse (ca. 30% av masterne fortsetter på doktorgrad) - som vi trenger for å beholde bredden i faget og å ta gode beslutninger for psykologifaget i fremtiden. ikke lenger er en ren psykologforening. Dersom mastere på EuroPsy-nivå en dag blir psykologer, vil Psykologforeningen være svært attraktiv for dem. Den foreningen de eventuelt har startet i mellomtiden vil bli utkonkurrert av oss, og det blir neppe flere psykologforeninger. 3. Forsette en utredningsprosess for å konsekvensutrede ytterligere før vi bestemmer noe I dette ligger det at vi ikke tar en avgjørelse i saken om medlemskap nå. Vi igangsetter en ny utredning av spesifikke spørsmål som Landsmøtet mener må belyses ytterligere, og tar sikte på endelig realitetsbehandling i Hvorfor Konsekvensutredningsutvalget utredet ikke spørsmålet om EuroPsy mastere i foreningen, og prosessen de siste tre årene etter dette har avdekket et behov for reelt å utrede spørsmålet. Dersom det bare er EuroPsy-mastere vi skal samarbeide med, har vi god tid. Det er jo ingen av dem enda. La oss vente og se an utviklingen. Hvorfor ikke Spørsmålet har vært oppe til debatt i foreningen siden 2004 og det er på tide å komme ett skritt videre med saken. Det er vanskelig å se hva man faktisk trenger å utrede mer, og om vi ikke også i 2013 vil kunne stille nye spørsmål til hva som kan være konsekvenser av forhold som har endret seg frem til da. Dersom vi må ha svar på alle spørsmål og avklare alle usikkerheter som kan tenkes, får vi aldri tatt en avgjørelse. Det er fare for en profesjonen i endringutmattelse i organisasjonen. Ytterligere utredninger vil skape et vakuum i saken der vi ikke forholder oss 96

97 til det vi allerede vet nå. Som ledere i foreningen må vi kunne peke ut en vei å gå uten stadig å igangsette nye utredninger. Masterstudiene er i støpeskjeen nå. Det er nå det er mulig å påvirke det som skal bli fremtidens masterutdanninger. Er vi ikke på ballen nå, men forblir i en utredningsfase de neste tre årene, vil vi miste mye innflytelse. Studiene og faget kan dermed utvikle seg helt annerledes enn vi ønsker. Hvor attraktive vil vi være for mastere (på EuroPsy- nivå) dersom vi må bruke enda tre år på å finne ut om vi kan invitere dem inn som medlemmer? Vi er opptatt av å rekruttere medlemmene våre tidlig, omtrent 1/6 (?) av medlemsmassen vår er studenter. Dette vil også gjelde for masterne, og det er derfor viktig at vi blir et reelt alternativ for dem før de velger annen fagforeningstilknytning. 4. Forholde oss passive til de endringene som skjer i psykologifaget I dette ligger at vi kan velge å definere som irrelevant det om skjer innen andre deler av faget enn det som har utgangspunkt i profesjonsstudiet. Vi fokuserer på helsepersonellrollen, på den kliniske psykologien, og på arbeid innen helse. Dette vil innebære at vi blir det noen kaller en klinisk psykolog forening. Hvorfor Foreningen innretter seg mot det som er relevant i det autorisasjonssystemet vi har, der vi alle er helsepersonell, er utdannet kliniske psykologer og er forventet å jobbe innen helse. Foreningen fremstår tydelig som en profesjonsforening slik psykologprofesjonen er definert og forstått i Norge Det er ikke mange mastere som Hvorfor ikke Foreningen innsnevrer seg veldig mot bare en del av psykologien. Dette gjenspeiler ikke realiteten i hvor psykologer arbeider nå, og hvor profesjonens kompetanse vil være relevant i fremtiden. Vi vil miste definisjonsmakten innen bredden i psykologien og kan utdefinere oss selv overfor fagets utvikling. Hvordan profesjonen er definert p.t. er 97

98 banker på døra og EuroPsy vet vi enda ikke om vil bli benyttet av mange i Norge. Vi kan uansett ikke ta mål av oss til å dekke alt som kan kalles psykologifag. det ikke gitt at den fortsetter å være. Det å utdefinere andre områder enn klinisk fra det vi som forening skal omfatte kan skape faglig stagnasjon. Den generelle beskyttelsen av tittelen psykolog vil bli vanskelig å opprettholde når det blir mye flere mastere i psykologi på et høyt utdanningsnivå. Helsemyndighetene vil ikke ha noen god grunn for ikke å endre tittelbeskyttelsen til klinisk psykolog når de selv sier at det er kliniske psykologer vi skal være, og masterne kan vise til at den generelle tittelen psykolog er noe de kan bruke i resten av verden. ALTERNATIVER FOR VEDTAK Ut fra de ulike nevnte scenarioene har det fremstått ulike alternativer for vedtak. Nedenfor fremkommer de ulike alternative vedtak som har vært aktuelle siden saken første gang ble drøftet på Landsmøtet i Alle alternativene er listet her, og noen av dem utelukker hverandre, mens andre kan vedtas uavhengig av hverandre Sikringsregler Helt siden debatten om medlemskap startet i 2004 har det vært drøftet hvordan man skulle sikre at en eventuell endring i våre medlemskriterier ikke skulle få konsekvenser for helt fundamentale sider ved psykologmedlemmenes interesser. Sentralt her er spørsmål som vedrører profesjonsstudiet, autorisasjon som helsepersonell, beskyttet tittel, alle forhold ved den kliniske spesialiteten og representasjon i samarbeidende organisasjoner hvor det forutsettes deltakelse av psykologer. Det å sikre et maktfordelingsprinsipp innad i denne typen spørsmål er ikke uvanlig i organisasjoner det er naturlig å sammenlikne seg med, og har fremstått som viktig. Da Landsmøtet i 2001 besluttet å endre 2. Medlemskap, pkt 6, slik at vitenskapelig ansatte som underviste ved profesjonsstudiet kunne bli medlemmer, selv om de ikke er psykologer, ble det vurdert som unødvendig å lage strenge rammer for å regulere disse medlemmenes mulighet til å få beslutningsmyndighet over denne typen spørsmål. Man forventet at antallet ville forbli marginalt, og at de ikke ville skape problemer. Det har også vært tilfelle. Enkelte av de alternativene som har vært drøftet siden 2004 vil imidlertid kunne innebære en større andel av medlemmer som ikke er psykologer, og det vil da fremstå mer nødvendig å etablere lovverk som regulerer hva ulike medlemmer kan stemme over. Sentralstyret har vurdert det slik at dersom Landsmøtet 2010 vedtar noe som innebærer en endring av 2. 98

99 Medlemskap i våre lover, så bør Landsmøtet også gjøre vedtak som begrenser medbestemmelsen til medlemmer som ikke er psykologer på de ovenfor nevnte områdene. Vedtaksalternativer (alternativer som omhandler samme paragraf og punkt er gjensidig utelukkende, og alternativ 4. og 5. utelukker andre tidligere alternativer) Alternativ 1 (krever 2/3 flertall av avgitte stemmer): Forslag til vedtak: 2. Medlemskap ( ) 2. Som medlem kan opptas den som har fått autorisasjon som psykolog etter Lov om helsepersonell av 16. juni 2000, eller den som har utdanning på master- eller doktorgradsnivå med minimum 240 studiepoeng (fire år) i psykologi. ( ) Alternativ 2 (krever 2/3 flertall av avgitte stemmer): Forslag til vedtak: 2. Medlemskap ( ) 2. Som medlem kan opptas den som har fått autorisasjon som psykolog etter Lov om helsepersonell av 16. juni 2000, og/eller den som har utdanning på nivå med det som kreves for å tildeles Den Europeiske Psykologføderasjonens (EFPAs) Eupropean Certificate in Psychology (EuroPsy). ( ) Alternativ 3 (krever 2/3 flertall av avgitte stemmer): Forslag til vedtak: 2. Medlemskap ( ) 6. Vitenskapelig personell ansatt i psykologutdanningen ved universitetene, samt den som har en 5-årig utdanning på master- eller doktorgradsnivå med minimum 240 studiepoeng (4 år) i psykologi, kan etter søknad til Norsk Psykologforenings Sentralstyre innvilges medlemskap. Medlemskap er ikke en automatisk rettighet, men vedtas i det enkelte tilfellet. Medlemskap for vitenskapelig personell er betinget av ansettelsesforholdet, og opphører når personen ikke lenger er i det aktuelle ansettelsesforholdet. ( ) Alternativ 4 (krever 2/3 flertall av avgitte stemmer): Forslag til vedtak: 2. Medlemskap ( ) 6. Vitenskapelig personell ansatt i psykologutdanningen ved universitetene, samt den som har utdanning på nivå med det som kreves for å tildeles Den Europeiske Psykologføderasjonens (EFPAs) Eupropean Certificate in Psychology (EuroPsy), kan etter søknad til Norsk Psykologforenings Sentralstyre innvilges medlemskap. Medlemskap er ikke 99

100 en automatisk rettighet, men vedtas i det enkelte tilfellet. Medlemskap for vitenskapelig personell er betinget av ansettelsesforholdet, og opphører når personen ikke lenger er i det aktuelle ansettelsesforholdet. ( ) Alternativ 5 (krever simpelt flertall av avgitte stemmer): Forslag til vedtak: Det skal frem til neste Landsmøte utredes eventuell endring av medlemskriteriet i Psykologforeningen. Som del av arbeidet med utredningen skal lokalavdelingene tas aktivt med. Landsmøtet i 2013 fremlegges sluttrapport, med ulike alternative beslutningsgrunnlag, samt alle forslag til lovendringer og annet som må landsmøtebehandles for at eventuelle beslutninger kan effektueres påfølgende periode. Innstilling fra Sentralstyret Sentralstyret har drøftet dette saksnotatet og problemstillingene rundt profesjonen i endring på sitt møte 15.september Sentralstyret har vektlagt at formålsparagrafen gir muligheter for å etablere ulike samarbeidsformer mellom Norsk Psykologforening og organisasjoner der andre som utøver psykologifaget er organisert. Sentralstyret har følgelig ikke sett det nødvendig å fremme vedtaksalternativ som omhandler samarbeid med andre organisasjoner som representerer psykologifaget i denne saken Sentralstyret erkjenner at denne saken har en kompleksitet og et omfang som gjør at ulik vektlegging av sakskompleksets elementer kan føre til ulike konklusjoner. Det innebærer at Sentralstyret selvsagt også vet at den vektingen vi har gjort ikke er den eneste gyldige, riktige eller mulige vektingen eller konklusjonen. Sentralstyret har valgt å fremme ett forslag til vedtak som åpner for en bred diskusjon på Landsmøtet av sakskomplekset. Sikringsbestemmelser Sentralstyret mener at uansett hvilke endringer Landsmøtet eventuelt velger å gjøre i 2. Medlemskap i foreningens lover, så bør foreningens navn ikke endres. I tillegg mener Sentralstyret at eventuelle endringer i 2.Medlemskap, må følges opp av tillegg i lovene der man sikrer eksklusivitet for psykologer i forhold til medbestemmelse og representasjon når det gjelder forhold rundt profesjonsstudiet, autorisasjon som helsepersonell, beskyttet tittel, alle forholdt ved den kliniske spesialiteten, samt når det gjelder forhold ved/i samarbeidende organisasjoner hvor det forutsettes deltakelse av psykologer. Det må ikke på noen måte oppstå tvil om at Norsk Psykologforenings politikk på de overnevnte spørsmålene står fast, og således at beslutningsmyndighet over forhold knyttet til dem må tillegges bare de medlemmer som innehar den nødvendige kompetanse for å ta slike beslutninger. 100

101 Sentralstyrets forslag til vedtak: Følgende lovendringer vedtas (endringene med uthevet skrift): 2. Medlemskap ( ) 2. Som medlem kan opptas den som har fått autorisasjon som psykolog etter Lov om helsepersonell av 16. juni 2000, og den som har utdanning på nivå med det som kreves for å tildeles Den Europeiske Psykologføderasjonens (EFPAs) European Certificate in Psychology (EuroPsy). (...) 6. Vitenskapelig personell ansatt i psykologutdanningen ved universitetene, samt den som har en 5-årig utdanning på master- eller doktorgradsnivå med minimum 240 studiepoeng (4 år) i psykologi, kan etter søknad til Norsk Psykologforenings Sentralstyre innvilges medlemskap. Medlemskap er ikke en automatisk rettighet, men vedtas i det enkelte tilfellet. Medlemskap for vitenskapelig personell er betinget av ansettelsesforholdet, og opphører når personen ikke lenger er i det aktuelle ansettelsesforholdet. (...) Redaksjonelle endringer Ut over disse prinsipielle lovendringene vil det bli foreslått behandlet på Landsmøtet endringer i loven, reglementet for Fagetisk råd (FER) og Ankeutvalget for fagetiske klagesaker (AFEK), og i spesialistreglementet for organisasjonspsykologi som gjør at disse harmoniserer med disse vedtakene. I hovedsak hendler dette om å endre psykolog til medlem og liknende redaksjonelle endringer. Begrunnelse Sentralstyret mener det var en klok beslutning av Norsk Psykologforening, da vi på slutten av 1960 og starten på 1970-tallet besluttet å jobbe for at tittelen psykolog skulle beskyttes, underlegges et autorisasjonssystem, og at alle psykologer skulle være helsepersonell. Da Psykologloven kom på plass i 1973 var det utvilsomt en av de mest betydningsfulle hendelsene i foreningens historie. Det at vi som psykologer i dag har den sterke posisjonen vi har innen helsevesenet, og det at psykologer generelt nyter stor respekt i det norske samfunnet, kan helt klart tilskrives at vi vant frem med, og mestret å ta ut potensiale, i den beslutningen i Sentralstyret vil fremholde at inntil denne lovgivingen kom på plass, var psykologien som fag noe underkjent. I debatten rundt psykologloven advarte sentrale aktører i helsevesenet mot at psykologer måtte gis selvstendig ansvar. De skulle til nød kunne bidra med sin testkompetanse for psykiaternes diagnostiske vurderinger. Med andre ord kunne ingen på den tiden forutse den ekstreme utvidelsen av psykologi faget, og psykologprofesjonen, som skulle komme de neste 30 årene. Sentralstyret legger til grunn at store deler av verden ikke har begrenset psykologtittelen til helsepersonell. Psykologer har tvert i mot fått sentrale posisjoner også utenfor helsevesenet. I Norge (og Norden) skjedde ekspansjonen i all hovedsak i helsevesenet på grunn av 101

102 tittelbeskyttelsen, og fordi man hadde bare ett studium på universitetet. Dette gjør Norge til et land med en særegen profesjonsutvikling sammenliknet med andre land. Vi er her blitt stadig mer spesialiserte og brede innen den kliniske anvendelsen av faget, mens internasjonalt har psykologer utvidet sitt virkeområde på stadig flere områder. Sentralstyret mener at den norske utviklingen en naturlig konsekvens av valg vi selv har bidratt til, og den har gitt oss en helt sentral faglig posisjon innen helsevesenet. Vi mener samtidig at det ikke bør være en aktuell politikk å søke tittelbeskyttelsen endret. Sentralstyret mener dette likevel reiser et dilemma. Vi opplever psykologprofesjonens ikkekliniske utvikling i resten av verden som ønsket, og det vil være naturlig at vi som forening bidrar til tilsvarende også her til lands. Andre psykologforeninger i verden har rammer som fanger opp hele den bredden profesjonen utgjør, og drar faglig og politisk nytte av dette. Hvordan vi kan sikre at vi også kan oppnå dette best mulig, hvordan vi kan gjøre vår suksess innen klinisk psykologi til en enda bredere suksess, og hvordan vi sikrer størst mulig innflytelse på og drar mest mulig nytte av profesjonens faglige utvikling, har vært Sentralstyrets hovedfokus når vi har konkludert som vi nå har gjort. Sentralstyret legger videre til grunn at EuroPsy-nivået for utdanning vil bli en standard for alle utdanninger som leder frem til tittelen psykolog i hele Europa i fremtiden. Utdanningsnivået som kreves for EuroPsy er høyere enn det man oppnår ved profesjonsstudiet i Norge i dag, og er således å anse som minst likeverdig med den utdanningen i psykologi vi selv har. EuroPsy vil, slik Sentralstyret vurderer det, forme fremtidens psykologprofesjon i Europa, og være en viktig suksessfaktor for å oppnå den ønskede kvalitative ekspansjonen av profesjonen inn i stadig nye samfunnsområder. Dagens begrensning av profesjonen i Norge er definert av helselovverket, og kan ikke lenger begrunnes faglig. Dette gjør at de masterne som er på samme faglige nivå som vi selv er hører naturlig hjemme i Psykologforeningen. Slik mener vi at vi får best grunnlag for å videreføre det som har vært viktige grunner til den posisjonen psykologien har i Norge i dag. Sentralstyret har videre lagt vekt på at det er vanskelig å opprettholde en faglig begrunnet ramme for psykologprofesjonen utelukkende gjennom profesjonsstudiet og EuroPsy. Det finnes svært mange med mastere- og doktorgrader i psykologi, som er psykologer utenfor Norden, som absolutt har et faglig nivå som tilsvarer, og også kan overgå det vi selv har, men som ikke er innen rammene av det EuroPsy setter. Sentralstyret har drøftet hvorledes å komme dette i møte. Et alternativ ville være å invitere samtlige mastere i psykologi inn i foreningen. Dette ville i så fall sikret at vi fanget opp i vår forening alt det som ellers i verden er ansett som psykologer. Samtidig ser Sentralstyret at master i psykologi ikke på noen måte er ensartet i universitets- og høyskolesystemet. Hvem som skulle bli medlem i foreningen ville da også være utenfor vår kontroll idet det er opp til de akademiske miljøene å definere og utvikle studier. Sentralstyret mener derfor at å invitere alle mastere, uten begrensninger, vil kunne medføre en risiko utvanning av profesjonsbegrepet. Sentralstyret vurderer det imidlertid slik at svært mange master- og doktorgradsstudier ligger på et høyt faglig nivå, når fire eller flere år er viet psykologifaget. Mange av de 102

103 psykologene utenfor Norden som har denne utdannelsen står for store deler av forskningen innen psykologi, de publiserer som psykologer og er medlemmer av psykologforeninger i alle Europeiske land utenom Norge. Både i Sverige og Danmark, der tittelen er strengt regulert som i Norge, har denne gruppen mastere og doktorgrader mulighet til å bli vurdert av Sentralstyret som medlemmer i foreningen, og kan innvilges individuelt medlemskap. Sentralstyret legger derfor i sitt forslag vekt på at denne gruppen mastere vil ha mye å tilby faglig i foreningen, og at det å invitere dem inn vil bidra til å løfte den store gruppen av fremtidens psykologi forskere inn i foreningen. Sentralstyret mener at det må sikres en kvalitetsvurdering av disse masternes utdannelse før de kan inviteres inn som medlemmer, og vi foreslår derfor at Sentralstyret skal gjøre denne vurderingen etter individuell søknad. Minst 240 studiepoeng (fire år) må være i psykologi, og øvrige kriterier for innhold vil vi foreslå baserer seg på kravene i EuroPsy, unntatt kravet om veiledet praksis. Konsekvenser Som for vedtaket om at alle psykologer skulle være helsepersonell i 1973, og som for vedtaket i 2001 som likestilte psykologer med psykiatere i psykisk helsevern, er det imidlertid også i denne saken vanskelig å overskue alle de konsekvenser en endring vil kunne ha. Sentralstyret mener altså at dette forslaget åpner store muligheter både innen fag-, utdannings- og fagforeningspolitikken. Vi får mulighet til å komme i posisjon for å dele suksessformelen som har gjort klinisk psykologi så kvalitativt god, og spre den til bredden av profesjonen. Erfaringene fra tiden etter 1973 og 2001 viser etter Sentralstyrets vurdering at vår forening har hatt en god evne til å manøvrere klokt, og har maktet å ta ut positive resultater av store endringer i foreningens kontekst eller etter egne vedtak. Selvsagt ser også Sentralstyret at det ligger utfordringer foran oss dersom Landsmøtet vedtar dette forslaget til vedtak. Sentralstyrets vurdering er likevel at det på alle områder av foreningens virksomhet vil åpne seg mange nye muligheter ved det foreslåtte vedtaket. 103

104 Sak 9 Lovendringsforslag./. Vedlagt saksnotat, samt høringsuttalelser. Ved hvert Landsmøte foretas visse justeringer av foreningens lover. Dette skjer som resultat av en kontinuerlig kvalitetssikring, for å tilpasse lovene endringer i faget, i samfunnet eller på andre måter som gjør dem i tråd med det vi ønsker skal være de overordnete reglene for foreningen. Sentralstyrets foreliggende innstilling er justert etter at lovendringsforslagene har vært på høring blant lokalavdelingene. (lovendringer i forhold til SAK 8. Profesjonen i endring er ikke med her, og vil supplere disse) Sentralstyrets forslag til vedtak: Følgende endringer i foreningens lover gjøres gjeldende: A. Tekstjusteringer 1. Formål og arbeidsoppgaver ( ) Pkt 5. Å arbeide for vitenskapelig forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer. Pkt 6. Å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper som medlemmene til enhver tid ser det ønskelig å samarbeide med. ( ) B. Landsmøtets sammensetning og valg av delegater ( 4 og 12) 4 Landsmøte Nytt punkt 1 1. Landsmøtet er en representativ forsamling, og er foreningens høyeste myndighet. Medlemmene velger delegater til landsmøtet fylkesvis med 3 delegater fast for hvert fylke. Utover dette fordeles det overskytende antall delegater inntil totalt 95, forholdsvis etter fylkets medlemstall. Studentmedlemmene velger i tillegg 5 egne delegater. Antall delegater fra fylkene baseres på medlemstallet pr året før. Minst 1/3 av hvert fylkes delegater må velges blant lokalavdelingenes styrer. Disse utpekes av styret. Delegatenes møteutgifter dekkes av NPF. 12 Lokalavdelingene For å velge delegater til Landsmøtet må det innkalles til medlemsmøte, og delegater velges i henhold til 4.1. C. Lovendringsforslag angående økonomisaker ( 4 og 5) 4. Landsmøte ( ) 6. Det ordinære landsmøtet behandler følgende saker: ( ) d. Foreningens regnskap for de tre siste år. 104

105 e. Økonomisk ramme og kontingent for neste kalenderår. ( ) 5. Sentralstyre ( ) 5. Sentralstyret skal vurdere foreningens økonomiske politikk og utarbeide årlige økonomiske budsjetter for foreningens virksomhet. Sentralstyret fastsetter kontingent mellom landsmøtene. Sentralstyret fastsetter foreningens årsregnskap og legger dette frem for landsmøtet. ( ) D. Valg, valgkomiteens konstituering og oppgaver 9. Valg 4. Valgkomiteen følger tidsfristene som angitt i 4, pkt.2. ( ) Nytt pkt 4. Forslag på andre kandidater må være sekretariatet i hende innen 6 uker før landsmøtet, for da umiddelbart å fremmes for medlemmene. ( ) E. Medlemskap for pensjonister, uføre og andre som ikke lenger er autoriserte 2. Medlemskap ( ) 2. Den som har fått autorisasjon eller lisens som psykolog etter Lov om Helsepersonell av 16. juni 2000 kan opptas som medlem. Den som ikke lenger er autorisert pga alder, sykdom eller uførhet kan beholde sitt medlemskap. ( ) 105

106 Landsmøtet 2010 Sak 9 Lovendringsforslag til Landsmøtet 2010 Bakgrunn: Ved hvert Landsmøte foretas visse justeringer av foreningens lover. Dette skjer som resultat av en kontinuerlig kvalitetssikring, for å tilpasse lovene endringer i faget, i samfunnet eller på andre måter som gjør dem i tråd med det vi ønsker skal være de overordnete reglene for foreningen. Sentralstyrets foreliggende innstilling er justert etter at lovendringsforslagene har vært på høring blant lokalavdelingene. Forslagets oppbygging: Dette dokumentet har først en gjennomgang av de ulike forslagene til endringer (A E) med begrunnelse. Deretter følger en oppsummering av høringssvarene. Så en del der alle endringene er listet opp i kolonner med dagens lov listet på venstre side og de foreslåtte endringene på høyre side. Vedlagt saken er høringssvarene i sin helhet. Lovendringsforslag A. Tekstjusteringer i 1 Formålsparagrafen Det foreslås to mindre tekstendringer i Formålsparagrafen: 5. Å arbeide for vitenskapelig forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer. Vitenskapelig forskning kan oppfattes som tautologisk og endres derfor til forskning. 6. Å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper som medlemmene til enhver tid ser det ønskelig å samarbeide med. Til enhver tid fremstår også som overflødig og foreslås slettet. B. Landsmøtets sammensetning og valg av delegater ( 4 og 12) 1) Dagens 4 beskriver Landsmøtet, dets funksjon, hyppighet, stemmevekting, deltakelse og faste saker. Den inneholder imidlertid ikke noen beskrivelse av hvordan delegater velges til denne forsamlingen. Dette finnes imidlertid beskrevet i 12, som handler om Lokalavdelingene. I 12, punkt 4. heter det: 4. Medlemmene velger delegater til landsmøtet fylkesvis med 3 delegater fast for hvert fylke, samt fem studentdelegater. Utover dette fordeles det overskytende antall delegater inntil totalt 100, forholdsvis etter fylkets medlemstall. Delegatene velges i henhold til medlemstallet pr året før. Delegatenes møteutgifter dekkes av NPF. 106

107 Det fremstår underlig at man under 4 ikke har den beskrivelsen man finner i 12 for hvordan Landsmøtet er sammensatt. At Landsmøtenes sammensetning er beskrevet under paragrafen om Lokalavdelingene fremstår også merkelig. Sentralstyret foreslår derfor at dette elementet flyttes i sin helhet fra 12 til 4. 2) I tillegg til denne flyttingen mener Sentralstyret det er viktig at man ser på måter å sikre at styret i lokalavdelingen er representert på Landsmøtet. Dagens lover åpner for at hele delegasjonen til Landsmøtet kan bestå av personer som ikke har øvrige verv i lokalavdelingen. Dette fremstår uheldig når vi jobber så mye med å forankre saker igjennom ledersamlinger, lederkonferanser, nyhetsbrev og reiser til lokalavdelingene i løpet av landsmøteperioden. Vi er i dag en forening med 60 millioner i økonomi, som i betydelig grad er statlige midler (direkte og indirekte), vi forvalter en spesialistordning som myndighetene forventer høy grad av profesjonell håndtering av, og vi yter respekt som en viktig samfunnsaktør og sterk premissleverandør innen helsevesenet. I en slik situasjon er det viktig at våre lover begrenser muligheten for kupping av hele delegasjoner til det høyeste politiske organet i foreningen. Det er svært vanlig i de fleste organisasjoner at man har sikret at det lokalt valgte leddet i organisasjonen sikres representasjon på Landsmøtet. Det er imidlertid ulike måter dette sikres på ettersom hvilken demokratisk struktur man har for øvrig. Sentralstyret har vurdert ulike måter å sikre lokalavdelingsstyrenes representasjon på. I denne diskusjonen har vi også drøftet hvem som har den nødvendige kompetansen til å vurdere hvem fra styret som bør være delegat. I dag velges alle delegatene til landsmøtet på et medlemsmøte. Dersom man imidlertid skal gå over til en ordning der noen av delegatene må være fra styret i lokalavdelingen, så er det Sentralstyrets vurdering at styret selv må være den rette til å velge den som skal representere styret. Således ligger det i Sentralstyrets forslag at styrets delegater utpekes av og blant styrets medlemmer. Det har vært ulike drøftinger og innspill under debatten i Sentralstyret om hvor mange delegater lokalavdelingen skal velge fra sitt styre. Sentralstyret foreslår at minst 1/3 av delegatene skal være fra det sittende styret i lokalavdelingen. I dag er det slik at alle lokalavdelinger har minst tre delegater til Landsmøtet. Med en grense på 1/3 sikres at minst en av disse er fra styret. Det har vært drøftet om man skulle foreslå at flere enn 1/3 skulle være fra styret. Sentralstyret har imidlertid vurdert det slik at det er viktig i størst mulig grad å opprettholde muligheten også for andre som er engasjert i foreningen, men som ikke nødvendigvis sitter i styret, å kunne være delegat på Landsmøtet. Oppsummert foreslår Sentralstyret følgende endringer i 4. Landsmøte og 12. Lokalavdelingene 4. Landsmøte 2. Landsmøtet er en representativ forsamling, og er foreningens høyeste myndighet. Medlemmene velger delegater til landsmøtet fylkesvis med 3 delegater fast for hvert fylke. Utover dette fordeles det overskytende antall delegater inntil totalt 95, forholdsvis etter 107

108 fylkets medlemstall. Studentmedlemmene velger i tillegg 5 egne delegater. Antall delegater fra fylkene baseres på medlemstallet pr året før. Minst 1/3 av hvert fylkes delegater må velges blant lokalavdelingenes styrer. Disse utpekes av styret. Delegatenes møteutgifter dekkes av NPF. 3. Alle avgjørelser skjer med alminnelig flertall når lovene ikke krever 2/3 flertall. I tilfelle av stemmelikhet har førstedirigenten to stemmer. Når det kreves av et medlem, holdes skriftlig avstemning. Det føres særskilt protokoll over landsmøtet. Denne protokoll skal underskrives av to medlemmer som blir valgt til det. 12 Lokalavdelingene For å velge delegater til Landsmøtet må det innkalles til medlemsmøte, og delegater velges i henhold til 4.1. C. Lovendringsforslag angående økonomisaker 1. Behandling av budsjett Lover for Norsk Psykologforening sier i 4, punkt 6 e, at landsmøtet behandler Fastsetting av budsjett, samt fastsetting av kontingent for de tre neste kalenderår. Denne bestemmelsen er ikke blitt justert, selv om det nå er tre år mellom hvert ordinære landsmøte. Av praktiske hensyn har en latt sentralstyret som det høyeste organ mellom landsmøtene vedta budsjetter i de mellomliggende år, uten at dette er blitt innarbeidet i regelverket. Men i landsmøteårene har det fortsatt vært landsmøtet som har vedtatt budsjettene. Det vil være ønskelig å bringe vedtektene (Lover for Norsk Psykologforening) i tråd med eksisterende praksis. I tillegg bør det vurderes om budsjettmyndigheten skal ligge hos sentralstyret hvert år, og ikke hos landsmøtet hvert tredje år. Dagens ordning er antagelig mer en følge av gammelt regelverk og praksis enn en gjennomtenkt løsning på foreningens styringsbehov. Det er sentralstyret som har den løpende oppfølgingen av foreningens økonomi, og det er dermed sentralstyret som kan bygge opp kompetanse på de økonomiske forhold knyttet til foreningens drift og den systematikken en har for oppsett av budsjett og regnskap. Det kan argumenteres for at de årlige driftsbudsjetter er for detaljerte til at det er hensiktsmessig å behandle dem i landsmøtene. 2. Godkjenning av regnskap Lover for Norsk Psykologforening gjør det klart ( 4, punkt 6 d og 5 punkt 5) at landsmøtet skal godkjenne foreningens regnskaper og at det er sentralstyret som har ansvaret for å legge disse fram for landsmøtet. Sentralstyret skal i følge bestemmelsene føre kontroll med regnskapet mellom landsmøtene og skal behandle regnskap før det legges fram for landsmøtet. 108

109 Disse bestemmelsene tar sikte på å fastlegge den interne behandlingen av regnskap. Imidlertid stammer bestemmelsene fra en periode (før 1998) da frivillige foreninger som Psykologforeningen ikke hadde regnskapsplikt etter regnskapsloven. Nåværende regnskapslov ble vedtatt i 1998 og trådde i kraft fra 1. januar Den pålegger også frivillige foreninger en regnskapsplikt. For godkjenning av regnskap har loven en bestemmelse i 3-1: Regnskapspliktige skal for hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Årsregnskapet og årsberetningen skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Som det høyeste organ mellom landsmøtene, har det vært sentralstyret som i praksis har vedtatt ( fastsatt ) regnskapet slik regnskapsloven krever. Sentralstyret foreslår derfor følgende endringer: 4. Landsmøte 6. Det ordinære landsmøtet behandler følgende saker: ( ) d. Foreningens regnskap for de tre siste år. e. Økonomisk ramme og kontingent for neste kalenderår. ( ) 5. Sentralstyre ( ) 5. Sentralstyret skal vurdere foreningens økonomiske politikk og utarbeide årlige økonomiske budsjetter for foreningens virksomhet. Sentralstyret fastsetter kontingent mellom landsmøtene. Sentralstyret fastsetter foreningens årsregnskap og legger dette frem for landsmøtet. 6. ( ) D. Valg, valgkomiteens konstituering og oppgaver I dagens lover står det ikke noe om når valgkomiteen skal konstituere seg. Dette er muligens trivielt, men ettersom valgkomiteen formelt sett ikke behøver møtes før to år etter de er valgt bør det fremkomme av lovene at de skal konstituere seg umiddelbart etter Landsmøtet, slik at det er kjent hvem som er leder osv. Det er trolig ryddigere at sekretariatet står som adressat for nye valgforslag etter at valgkomiteens innstilling foreligger. 109

110 Punktet om at valgkomiteen følger tidsfristene angitt i 4, pkt. 1, synes overflødig. Sentralstyret foreslår følgende endringer: 9. Valg 1. Valgkomiteen har leder, nestleder, 3 medlemmer og 2 vara-medlemmer som velges for landsmøteperioden. ( ) 4. Forslag på andre kandidater må være sekretariatet i hende innen 6 uker før landsmøtet, for da å fremmes for medlemmene. 4. Valgkomiteen følger tidsfristene som angitt i 4, pkt.2. E. Medlemskap for pensjonister, uføre og andre som ikke lenger er autoriserte I dag er medlemskap i foreningen knyttet til at man er autorisert som helsepersonell, og kan kalle seg psykolog, eller at man er student ved profesjonsstudiet. Unntak er gjort for dem som utdanner psykologer på profesjonsstudiet. Man har ikke inkludert en mulighet for medlemskap for psykologer som ikke lenger er helsepersonell på grunn av pensjonering, uførhet eller andre årsaker som ikke har å gjøre med bortfall av autorisasjon pga tjenestemessig misslighold. Foreningen har i dag en praksis der vi ikke melder personer ut av foreningen når de går av med pensjon eller ikke lenger får fornyet lisens. Dette er selvsagt en uproblematisk praksis så lenge dette har omfattet ganske få personer, men det vil i fremtiden blir flere pensjonister og eldre psykologer uten lisens. Det at disse har en formell rett til å være med i foreningen fortsatt, og ikke bare en sedvanerett mener Sentralstyret er viktig. Lisensierte psykologer, i påvente av autorisasjon, blir i dag tildelt medlemskap i foreningen. Sentralstyret ønsker at denne adgangen også skal fremgå av vedtektene. Sentralstyret foreslår derfor følgende endring i medlemskriteriet: 2. Medlemskap Lover for Norsk Psykologforening. (Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001, 2004, 2007 og 2010). 2. Den som har fått autorisasjon eller lisens som psykolog etter Lov om Helsepersonell av 16. juni 2000 kan opptas som medlem. Den som ikke lenger er autorisert pga alder, sykdom eller uførhet kan beholde sitt medlemskap. 110

111 Høring av lovendringsforslag til Landsmøtet 2010 Lovendringsforslaget var til høring hos lokalavdelingene fra 15. juni til 16. august. Oslo, Akershus, Rogaland, Vestfold og Sør-Trøndelag lokalavdelinger leverte høringssvar (vedlagt). Sør-Trøndelag gir tilslutning til alle endringene. Akershus lokalavdeling støtter i all hovedsak Oslo-avdelingens synspunkter på lovendringsforslaget og hadde et tilleggspunkt om valg av studentrepresentanter (se under). For hvert enkelt av endringsforslagene gjengis i det følgende hovedpunktene i hver av de øvrige lokalavdelingers relaterte uttalelse og deres konkrete motforslag. B. Landsmøtets sammensetning og valg av delegater ( 4 og 12) Rogaland støtter de generelle betraktninger sentralstyret har gjort seg om landsmøtets sammensetning og valg av delegater, men har følgende alternative forslag: 2/3 av delegatene skal fortrinnsvis være fra det sittende styret. Rogaland frykter at forslaget om minst 1/3 styrerepresentasjon kan slå uheldig ut der lokallaget ikke kan mønstre styremedlemmer som deltagere til LM Oslo støtter de foreslåtte endringene Vestfold mener det er naturlig og viktig at styret sikres deltakelse på Landsmøtet. Vestfold NPF mener videre at 2/3 av delegatene bør sitte i styret. Valg av studentrepresentanter er uklart i de eksisterende vedtektene sier: Medlemmene velger delegater til landsmøtet fylkesvis med 3 delegater fast for hvert fylke, samt fem studentdelegater. 14 sier: Studentene i profesjonsstudiene kan møte med en delegat fra hvert universitet på NPF s landsmøte, jfr. 4 punkt 5. samt med fungerende utenlandsrepresentant i SPU, som representerer utenlandsstudentene. Ved en inkurie stod det i forslaget til nye vedtekter at: Studentpolitisk utvalg utpeker i tillegg 5 egne delegater. Oslo og Akershus har reagert på at studentrepresentantene etter det nye forslaget ikke velges. Det var ikke intensjonen bak de redaksjonelle endringene. Det foreliggende forslaget lyder følgelig: Studentmedlemmene velger i tillegg 5 egne delegater. Tittel på visepresidenter Sentralstyret foreslo opprinnelig å endre beskrivelsen av visepresidentenes ansvarsområder, men ønsker ikke å opprettholde dette endringsforslaget, etter vurdering av høringssvarene (se vedlegg). C. Økonomisaker Oslo o støtter forslaget om at Sentralstyret fastsetter årsregnskap hvert år. o støtter at Sentralstyret tilkjennes budsjettmyndighet hvert år. o (men) ønsker at Landsmøtet skal behandle økonomisk ramme og kontingent for de tre neste kalenderår 111

112 Rogaland støtter forslaget, men ønsker følgende begrensning: Disposisjoner ut over 10% av foreningens økonomi skal behandles av landsmøtet. Vestfold er positiv til forslaget, men forutsetter at Landsmøtet gis utfyllende informasjon om hvordan foreningens midler er tenkt disponert i neste landsmøteperiode, og gis mulighet til å påvirke foreningens ressurshåndtering. Vurdering Oslo, med støtte fra Akershus, støtter at vedtektene harmoneres med regnskapsloven. Derimot vil Landsmøtet ha kontroll med økonomisk ramme og kontingent for hele landsmøteperioden. Det er et radikalt forslag hvis det skal følges bokstavelig og innebærer i prinsippet et tre-årsbudsjett. Det innebærer også en vesentlig innstramming av dagens praksis. Sentralstyrets budsjettmyndighet (som støttes i høringen) blir således illusorisk. Det er mulig at intensjonen er noe annerledes enn uttalelsen er fremstilt. Rogalands forslag om å begrense Sentralstyrets disposisjonsmyndighet til 10 % av økonomien krever noe kvalifisering før det eventuelt tas til følge. Særlig spørsmålet om hvilken økonomi det dreier seg om (formue, hvilke fond, driftsmidler, etc.). Sentralstyret opprettholder lovendringsforslaget om økonomisaker. D. Valg og valgkomite Støttes i alle høringssvarene. E. Medlemskap for pensjonister, m.m. Støttes i alle høringssvarene. 112

113 Eksisterende lovtekst Forslag til ny lovtekst 1. Formål og arbeidsoppgaver Lover for Norsk Psykologforening. (Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001 og 2004). Norsk Psykologforening (NPF) har til formål: 1. Å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser når det gjelder deres arbeid som psykologer. 2. Å arbeide for å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet gjennom utvikling og formidling av psykologisk kunnskap, og gjennom praktisk anvendelse av psykologisk fagkunnskap. 3. Å arbeide for å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand de har behov for og krav på. 4. Å arbeide for høy faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet. 5. Å arbeide for vitenskapelig forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer. 6. Å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper som medlemmene til enhver tid ser det Ønskelig å samarbeide med. 7. Å organisere virksomheten slik at NPF s målsetting til enhver tid blir ivaretatt. 1. Formål og arbeidsoppgaver Lover for Norsk Psykologforening. (Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001, 2004 og 2010). Norsk Psykologforening (NPF) har til formål: 1. Å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser når det gjelder deres arbeid som psykologer. 2. Å arbeide for å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet gjennom utvikling og formidling av psykologisk kunnskap, og gjennom praktisk anvendelse av psykologisk fagkunnskap. 3. Å arbeide for å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand de har behov for og krav på. 4. Å arbeide for høy faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet. 5. Å arbeide for vitenskapelig forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer. 6. Å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper som medlemmene til enhver tid ser det ønskelig å samarbeide med. 7. Å organisere virksomheten slik at NPF s målsetting til enhver tid blir ivaretatt. 113

114 4. Landsmøte Lover for Norsk Psykologforening.(Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001 og 2004). 4. Landsmøte Lover for Norsk Psykologforening.(Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001, 2004 og 2010). 1. Landsmøtet er foreningens høyeste myndighet. Alle avgjørelser skjer med alminnelig flertall hvor lovene ikke krever 2/3 flertall. I tilfelle av stemmelikhet har førstedirigenten to stemmer. Når det kreves av et medlem, holdes skriftlig avstemning. Det føres særskilt protokoll over landsmøtet. Denne protokoll skal underskrives av to medlemmer som blir valgt til det. 2. Ordinært landsmøte avholdes hvert tredje år innen utgangen av november måned etter en innkalling fra sentralstyret med et varsel på minst 18 uker. Med innkallingen skal valgkomitéens forslag til sentralstyre og faste tillitsverv vedlegges. Medlemmer som ønsker saker tatt opp på dagsorden for landsmøtet fremmer disse skriftlig gjennom 1. Landsmøtet er en representativ forsamling, og er foreningens høyeste myndighet. Medlemmene velger delegater til landsmøtet fylkesvis med 3 delegater fast for hvert fylke. Utover dette fordeles det overskytende antall delegater inntil totalt 95, forholdsvis etter fylkets medlemstall. Studentmedlemmene velger i tillegg 5 egne delegater. Antall delegater fra fylkene baseres på medlemstallet pr året før. Minst 1/3 av hvert fylkes delegater må velges blant lokalavdelingenes styrer. Disse utpekes av styret. Delegatenes møteutgifter dekkes av NPF. 2. Alle avgjørelser skjer med alminnelig flertall når lovene ikke krever 2/3 flertall. I tilfelle av stemmelikhet har førstedirigenten to stemmer. Når det kreves av et medlem, holdes skriftlig avstemning. Det føres særskilt protokoll over landsmøtet. Denne protokoll skal underskrives av to medlemmer som blir valgt til det. 3. Ordinært landsmøte avholdes hvert tredje år innen utgangen av november måned etter en innkalling fra sentralstyret med et varsel på minst 18 uker. Med innkallingen skal valgkomitéens forslag til sentralstyre og faste tillitsverv vedlegges. Medlemmer som ønsker saker tatt opp på dagsorden for landsmøtet fremmer disse skriftlig gjennom sin 114

115 sin fylkesavdeling. Saker kan også fremmes gjennom sentralstyret. Saker som skal fremmes for landsmøtet må med sakspapirer være sentralstyret i hende innen 14 uker før landsmøtet og fremmes for alle medlemmer 8 uker før landsmøtet. 3. Landsmøtet kan med simpelt flertall pålegge sentralstyret å sende en sak ut til uravstemning. Resultatet av uravstemningen er bare veiledende, med mindre saken etter sin karakter kunne vært avgjort av landsmøtet med simpelt flertall og dette uttrykkelig har bestemt at uravsteming skal være bindende. 4. Ekstraordinært landsmøte innkalles etter vedtak av sentralstyret, eller når minst 1/3 av medlemmene skriftlig forlanger det. Ekstraordinært landsmøte avholdes senest 8 uker etter at leder har mottatt slikt krav, og med minst 4 ukers varsel. Det ekstraordinære landsmøte avholdes forøvrig etter de samme regler som for ordinært landsmøte. Det ekstraordinære landsmøte kan avgjøre bare slike saker som særskilt er nevnt i innkallingen. 5. Landsmøtet er åpent for alle medlemmer av Norsk Psykologforening. Også andre kan gis adgang til landsmøtet. Stemmerett på landsmøtet har bare de av lokalavdelingen lovlig valgte representanter. Jfr. 12, og studentrepresentantene, jfr. 14. Foruten representanter med stemmerett har også sentralstyrets medlemmer tale- og forslagsrett for landsmøtet. Faglige interesseforeninger er representert med tale- og forslagsrett. Også andre tilstedeværende kan gis ordet til en konkret sak, når dette kan skje innen den tidsramme som er fastsatt i dagsorden. 6. Det ordinære landsmøtet behandler følgende saker: a. Valg av førstedirigent, andredirigent og 2 medlemmer til å underskrive protokollen for fylkesavdeling. Saker kan også fremmes gjennom sentralstyret. Saker som skal fremmes for landsmøtet må med sakspapirer være sentralstyret i hende innen 14 uker før landsmøtet og fremmes for alle medlemmer 8 uker før landsmøtet. 4. Landsmøtet kan med simpelt flertall pålegge sentralstyret å sende en sak ut til uravstemning. Resultatet av uravstemningen er bare veiledende, med mindre saken etter sin karakter kunne vært avgjort av landsmøtet med simpelt flertall og dette uttrykkelig har bestemt at uravstemming skal være bindende. 5. Ekstraordinært landsmøte innkalles etter vedtak av sentralstyret, eller når minst 1/3 av medlemmene skriftlig forlanger det. Ekstraordinært landsmøte avholdes senest 8 uker etter at leder har mottatt slikt krav, og med minst 4 ukers varsel. Det ekstraordinære landsmøte avholdes forøvrig etter de samme regler som for ordinært landsmøte. Det ekstraordinære landsmøte kan avgjøre bare slike saker som særskilt er nevnt i innkallingen. 6. Landsmøtet er åpent for alle medlemmer av Norsk Psykologforening. Også andre kan gis adgang til landsmøtet. Stemmerett på landsmøtet har bare de av lokalavdelingen lovlig valgte representanter, jfr. 12, og studentrepresentantene, jfr. 14. Foruten representanter med stemmerett har også sentralstyrets medlemmer tale- og forslagsrett for landsmøtet. Faglige interesseforeninger er representert med tale- og forslagsrett. Også andre tilstedeværende kan gis ordet til en konkret sak, når dette kan skje innen den tidsramme som er fastsatt i dagsorden. 7. Det ordinære landsmøtet behandler følgende saker: a. Valg av førstedirigent, andredirigent og 2 medlemmer til å underskrive protokollen for 115

116 landsmøtet. b. Sentralstyrets beretning for siste styreperiode. c. Forslag til prioriterte satsingsområder. d.foreningens regnskap. e. Fastsetting av budsjett, samt fastsetting av kontingent for de tre neste kalenderår. f. Behandling av de enkelte saker som er fremmet for landsmøtet. g. Valg til følgende tillitsverv: 1. NPFs president. 2. To vise-presidenter med henholdsvis ansvar for fag- og profesjonspolitikk og for lønns- og arbeidsmarkedspolitikk øvrige sentralstyremedlemmer rangerte varamedlemmer til sentralstyret. 5. Leder og/eller nest-leder, inntil 3 medlemmer og inntil 3 nummererte varamedlemmer, til fag-etisk råd, alle valgt for 2 landsmøteperioder, jfr. 8. Leder og nestleder kan alternere posisjoner i landsmøteperioden. 6. Leder og/eller nestleder, inntil 3 medlemmer og inntil 2 nummererte varamedlemmer til ankeutvalget for fagetiske klagesaker, alle valgt for 2 landsmøteperioder, jfr Leder, nestleder, 3 medlemmer og 2 varamedlemmer til valgkomitéen. h. Eventuelt. Landsmøtet kan ikke fatte vedtak i saker som fremmes under dette punkt med unntak av resolusjonsforslag. Resolusjonsforslag som skal behandles under Eventuelt må fremsettes ved landsmøtets begynnelse og senest ved behandlingen av dagsorden. 7. Landsmøtet fungerer som ankeinstans i eksklusjonssaker som ikke er av fag-etisk karakter. landsmøtet. b. Sentralstyrets beretning for siste styreperiode. c. Forslag til prioriterte satsingsområder. d. Foreningens regnskap for de tre siste år. e. Økonomisk ramme og kontingent for neste kalenderår. f. Behandling av de enkelte saker som er fremmet for landsmøtet. g. Valg til følgende tillitsverv: 1. NPFs president. 2. To visepresidenter med henholdsvis ansvar for fag- og profesjonspolitikk og for lønns- og arbeidsmarkedspolitikk øvrige sentralstyremedlemmer rangerte varamedlemmer til sentralstyret. 5. Leder og/eller nestleder, inntil 3 medlemmer og inntil 3 nummererte varamedlemmer, til fagetisk råd, alle valgt for 2 landsmøteperioder, jfr. 8. Leder og nestleder kan alternere posisjoner i landsmøteperioden. 6. Leder og/eller nestleder, inntil 3 medlemmer og inntil 2 nummererte varamedlemmer til ankeutvalget for fagetiske klagesaker, alle valgt for 2 landsmøteperioder, jfr Leder, nestleder, 3 medlemmer og 2 varamedlemmer til valgkomitéen. h. Eventuelt. Landsmøtet kan ikke fatte vedtak i saker som fremmes under dette punkt med unntak av resolusjonsforslag. Resolusjonsforslag som skal behandles under Eventuelt må fremsettes ved landsmøtets begynnelse og senest ved behandlingen av dagsorden. 8. Landsmøtet fungerer som ankeinstans i eksklusjonssaker som ikke er av fagetisk karakter. 116

117 12. Lokalavdelinger Lover for Norsk Psykologforening. (Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001 og 2004). 12. Lokalavdelinger Lover for Norsk Psykologforening. (Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001, 2004 og 2010). 1. En lokalavdeling består av alle psykologer som arbeider innen et geografisk definert område, og som er medlemmer av NPF. Minimum medlemsstørrelse på hver lokalavdeling som opprettes etter , er 75 medlemmer. Alle endringer i geografisk struktur for lokalavdelingene skal godkjennes av sentralstyret. Ikke-yrkesaktive medlemmer sokner til lokalavdeling etter bosted. Etter søknad kan styret i den lokalavdeling en etter dette har tilhørighet til, samtykke i at et medlem knyttes til en annen lokalavdeling. 2. Lokalavdelingene arbeider innenfor rammen av NPF's formål og lover. Sentralstyret godkjenner lokalavdelingens vedtekter, som skal baseres på NPF s normalvedtekter for lokalavdelinger. Disse kan endres slik at de blir tilpasset de lokale forhold. 3. Lokalavdelingens styre er ansvarlig for at det i lokalavdelingens område er organisert tillitsvalgtapparat på alle psykologarbeidsplasser. Der dette er nødvendig må flere lokalavdelinger samarbeide om tillitsvalgtstrukturen innenfor virksomheter. Styret skal sørge for at lokalavdelingen har et Forhandlingsutvalg bestående av representant(er) for styret, og av representanter for hovedtillitsvalgte innen de ulike tariffområdene i lokalavdelingens område. 4. Medlemmene velger delegater til landsmøtet fylkesvis med 3 delegater fast for hvert fylke, samt fem studentdelegater. Utover dette fordeles det overskytende antall delegater inntil totalt 100, forholdsvis etter fylkets medlemstall. Delegatene velges i henhold til medlemstallet pr året før. 1. En lokalavdeling består av alle psykologer som arbeider innen et geografisk definert område, og som er medlemmer av NPF. Minimum medlemsstørrelse på hver lokalavdeling som opprettes etter , er 75 medlemmer. Alle endringer i geografisk struktur for lokalavdelingene skal godkjennes av sentralstyret. Ikke-yrkesaktive medlemmer sokner til lokalavdeling etter bosted. Etter søknad kan styret i den lokalavdeling en etter dette har tilhørighet til, samtykke i at et medlem knyttes til en annen lokalavdeling. 2. Lokalavdelingene arbeider innenfor rammen av NPF's formål og lover. Sentralstyret godkjenner lokalavdelingens vedtekter, som skal baseres på NPF s normalvedtekter for lokalavdelinger. Disse kan endres slik at de blir tilpasset de lokale forhold. 3. Lokalavdelingens styre er ansvarlig for at det i lokalavdelingens område er organisert tillitsvalgtapparat på alle psykologarbeidsplasser. Der dette er nødvendig må flere lokalavdelinger samarbeide om tillitsvalgtstrukturen innenfor virksomheter. Styret skal sørge for at lokalavdelingen har et Forhandlingsutvalg bestående av representant(er) for styret, og av representanter for hovedtillitsvalgte innen de ulike tariffområdene i lokalavdelingens område. 4. For å velge delegater til Landsmøtet må det innkalles til medlemsmøte, og delegater velges i henhold til Lokalavdelingene kan ikke representere NPF utad, og kan ikke pådra NPF økonomisk ansvar. 117

118 Delegatenes møteutgifter dekkes av NPF. 5. Lokalavdelingene kan ikke representere NPF utad, og kan ikke pådra NPF økonomisk ansvar. 6. Lokalavdelingen må legge frem budsjett og regnskap for hvert år for sentralstyret. Lokalavdelingen får også bevilgning til administrasjon og drift. Bevilgningens størrelse avgjøres av sentralstyret innenfor en ramme fastsatt av landsmøtet. Lokalavdelingenes egenkapital skal ikke være større enn 30 % av driftsbudsjettet. Ved særskilt søknad kan det gjøres unntak fra regelen. Det kan ikke kreves tilleggskontingent for medlemskap i lokalavdelinger. 7. Hvis en lokalavdeling ikke arbeider i overensstemmelse med NPF's lover eller ikke følger sine vedtekter, kan den vedtas oppløst av landsmøtet. Dette kan også skje hvis lokalavdelingen ikke innfrir sine forpliktelser i forbindelse med landsmøterepresentasjonen, budsjett eller regnskap, eller ikke innleverer årsmelding. Oppløses en lokalavdeling, tilfaller de økonomiske midler NPF. 6. Lokalavdelingen må legge frem budsjett og regnskap for hvert år for sentralstyret. Lokalavdelingen får også bevilgning til administrasjon og drift. Bevilgningens størrelse avgjøres av sentralstyret innenfor en ramme fastsatt av landsmøtet. Lokalavdelingenes egenkapital skal ikke være større enn 30 % av driftsbudsjettet. Ved særskilt søknad kan det gjøres unntak fra regelen. Det kan ikke kreves tilleggskontingent for medlemskap i lokalavdelinger. 7. Hvis en lokalavdeling ikke arbeider i overensstemmelse med NPF's lover eller ikke følger sine vedtekter, kan den vedtas oppløst av landsmøtet. Dette kan også skje hvis lokalavdelingen ikke innfrir sine forpliktelser i forbindelse med landsmøterepresentasjonen, budsjett eller regnskap, eller ikke innleverer årsmelding. Oppløses en lokalavdeling, tilfaller de økonomiske midler NPF. 118

119 5. Sentralstyre Lover for Norsk Psykologforening. (Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001 og 2004). 1. Sentralstyret er foreningens øverste organ mellom hvert landsmøte. 2. Sentralstyret har 11 medlemmer og 5 varamedlemmer: a. NPFs president. b. Visepresident m/ansvar lønns- og arbeidsmarkedsfeltet. c. Visepresident m/ansvar fag- og profesjonsfeltet. d. 7 øvrige sentralstyremedlemmer. e. Et student-sentralstyremedlem med personlig varamedlem. f. 4 varamedlemmer som rangeres. 1. varamedlem har møteplikt til sentralstyremøtene. Sentralstyremedlemmene a-c utgjør sentralstyrets arbeidsutvalg. Sentralstyret konstituerer seg med en av visepresidentene som stedfortreder for presidenten. Presidenten kaller sammen styremedlemmer og varamedlemmer til styremøter og leder styrets forhandlinger. Styret er beslutningsdyktig når minst 7 av dets medlemmer, deriblant presidenten eller visepresidenten er til stede. Vedtak fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet er presidentens stemme utslagsgivende. Vedtak fattes på forlangende ved skriftlig avstemning. Ved fravær av ett eller flere styremedlemmer, vil varamedlemmer få stemmerett i den nummerorden de er valgt. Styret fører protokoll over sine forhandlinger. Melding om styrets virksomhet skal sendes medlemmene senest sammen med saksdokumentene for landsmøtet. 3. Sentralstyret setter i verk vedtak fattet avlandsmøtet, sørger for at foreningens funksjoner utføres i henhold til dens lover, behandler søknader om medlemskap og tar seg av løpende saker innen rammen av formålsparagrafen og prinsipprogram. Sentralstyret kan også ta opp 5. Sentralstyre Lover for Norsk Psykologforening. (Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001, 2004 og 2010). 1. Sentralstyret er foreningens øverste organ mellom hvert landsmøte. 2. Sentralstyret har 11 medlemmer og 5 varamedlemmer: a. NPFs president. b. Visepresident m/ansvar lønns- og arbeidsmarkedsfeltet. c. Visepresident m/ansvar fag- og profesjonsfeltet. d. 7 øvrige sentralstyremedlemmer. e. Et student-sentralstyremedlem med personlig varamedlem. f. 4 varamedlemmer som rangeres. 1. varamedlem har møteplikt til sentralstyremøtene. Sentralstyremedlemmene a-c utgjør sentralstyrets arbeidsutvalg. Sentralstyret konstituerer seg med en av visepresidentene som stedfortreder for presidenten. Presidenten kaller sammen styremedlemmer og varamedlemmer til styremøter og leder styrets forhandlinger. Styret er beslutningsdyktig når minst 7 av dets medlemmer, deriblant presidenten eller visepresidenten er til stede. Vedtak fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet er presidentens stemme utslagsgivende. Vedtak fattes på forlangende ved skriftlig avstemning. Ved fravær av ett eller flere styremedlemmer, vil varamedlemmer få stemmerett i den nummerorden de er valgt. Styret fører protokoll over sine forhandlinger. Melding om styrets virksomhet skal sendes medlemmene senest sammen med saksdokumentene for landsmøtet. 3. Sentralstyret setter i verk vedtak fattet av landsmøtet, sørger for at foreningens funksjoner utføres i henhold til dens lover, behandler søknader om medlemskap og tar seg av løpende saker innen rammen av formålsparagrafen og prinsipprogram. Sentralstyret kan også ta opp 119

120 arbeidsoppgaver på eget initiativ eller på medlemmenes oppfordring. Sentralstyret representerer foreningen utad. 4. Sentralstyret plikter i sin virksomhet å følge de retningslinjer som landsmøtet har trukket opp. 5. Sentralstyret skal vurdere foreningens økonomiske politikk og føre kontroll med regnskapet mellom landsmøtene. Sentralstyret behandler foreningens regnskap og legger dette frem for landsmøtet til godkjenning. 6. Sentralstyret sammenkaller lokalavdelingene til årlige ledersamlinger. På disse samlingene fremlegges regnskap for foregående år til orientering. Likeledes fremlegges budsjettforslag til drøfting. 7. Sentralstyret sammenkaller til sentrale tariffpolitiske konferanser/lønnspolitiske verksteder og vedtar hyppighet, deltagelse og innhold. 8. Sentralstyret har ansvaret for kapasiteten til forhandlingsavdelingen sentralt, og for at lokalavdelingene får tilstrekkelige ressurser til å organisere tilfredsstillende tillitsvalgtapparat. 9. Sentralstyret påser at det tilrettelegges for nettverk av de lokale hovedtillitsvalgte innen alle tariffområder, på tvers av lokalavdelingene. Nettverkene er knyttet opp mot forhandlingsavdelingen sentralt. 10. Sentralstyret påser at administrasjonen utvikler gode rutiner for å vurdere likestillingskonsekvenser i NPFs interne saksbehandling. 11. Sentralstyret oppnevner medlemmer og varamedlemmer til utvalg og underutvalg. Med unntak for Studentpolitisk utvalg oppnevnes utvalgsmedlemmer for landsmøteperioden. 12. Sentralstyret kan vedta å sende ut viktige saker til veiledende uravstemning. arbeidsoppgaver på eget initiativ eller på medlemmenes oppfordring. Sentralstyret representerer foreningen utad. 4. Sentralstyret plikter i sin virksomhet å følge de retningslinjer som landsmøtet har trukket opp. 5. Sentralstyret skal vurdere foreningens økonomiske politikk og utarbeide årlige økonomiske budsjetter for foreningens virksomhet. Sentralstyret fastsetter kontingent mellom landsmøtene. Sentralstyret fastsetter foreningens årsregnskap og legger dette frem for landsmøtet. 6. Sentralstyret sammenkaller lokalavdelingene til årlige ledersamlinger. På disse samlingene fremlegges regnskap for foregående år til orientering. Likeledes fremlegges budsjettforslag til drøfting. 7. Sentralstyret sammenkaller til sentrale tariffpolitiske konferanser/lønnspolitiske verksteder og vedtar hyppighet, deltagelse og innhold. 8. Sentralstyret har ansvaret for kapasiteten til forhandlingsavdelingen sentralt, og for at lokalavdelingene får tilstrekkelige ressurser til å organisere tilfredsstillende tillitsvalgtapparat. 9. Sentralstyret påser at det tilrettelegges for nettverk av de lokale hovedtillitsvalgte innen alle tariffområder, på tvers av lokalavdelingene. Nettverkene er knyttet opp mot forhandlingsavdelingen sentralt. 10. Sentralstyret påser at administrasjonen utvikler gode rutiner for å vurdere likestillingskonsekvenser i NPFs interne saksbehandling. 11. Sentralstyret oppnevner medlemmer og varamedlemmer til utvalg og underutvalg. Med unntak for Studentpolitisk utvalg oppnevnes utvalgsmedlemmer for landsmøteperioden. 12. Sentralstyret kan vedta å sende ut viktige saker til veiledende uravstemning. 120

121 9. Valgkomiteen Lover for Norsk Psykologforening. (Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001 og 2004). 9. Valg Lover for Norsk Psykologforening. (Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001, 2004 og 2010). 1. Valgkomiteen har leder, nestleder, 3 medlemmer og 2 vara-medlemmer som velges for landsmøteperioden. 2. Valgkomitéen legger frem forslag til kandidater til de tillitsverv som er nevnt under 4 pkt. 6 g. Valgkomitéens innstilling bekjentgjøres for medlemmene senest 18 uker før landsmøtet. Forslag på andre kandidater må være sentralstyret i hende innen 6 uker før landsmøtet, for så umiddelbart å fremmes for medlemmene. 3. Sentralstyret skal være bredt sammensatt utifra faglige, tariffpolitiske og geografiske perspektiver. 4. Valgkomiteen følger tidsfristene som angitt i 4, pkt Valgkomiteen har leder, nestleder, 3 medlemmer og 2 vara-medlemmer som velges for landsmøteperioden. De konstituerer seg senest to (2) måneder etter Landsmøtet. 2. Valgkomitéen legger frem forslag til kandidater til de tillitsverv som er nevnt under 4 pkt. 6 g. Valgkomitéens innstilling bekjentgjøres for medlemmene senest 18 uker før landsmøtet. 3. Sentralstyret skal være bredt sammensatt ut fra faglige, tariffpolitiske og geografiske perspektiver. 4. Forslag på andre kandidater må være sekretariatet i hende innen 6 uker før landsmøtet, for så umiddelbart å fremmes for medlemmene. 121

122 2. Medlemskap Lover for Norsk Psykologforening. (Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001, 2004 og 2007). 2. Medlemskap Lover for Norsk Psykologforening. (Vedtatt 24. november 1978 og med endringer i 1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1998, 2001, 2004, 2007 og 2010). 1. Medlemskap i Norsk Psykologforening er individuelt og direkte. 2. Som medlem kan opptas den som har fått autorisasjon som psykolog etter Lov om Helsepersonell av 16. juni Medlemskap i Norsk Psykologforening er individuelt og direkte. 2. Den som har fått autorisasjon eller lisens som psykolog etter Lov om Helsepersonell av 16. juni 2000 kan opptas som medlem. Den som ikke lenger er autorisert pga alder, sykdom eller uførhet kan beholde sitt medlemskap. Vedlegg, høringssvar: 1. Oslo lokalavdeling 2. Akershus lokalavdeling 3. Rogaland lokalavdeling 4. Vestfold lokalavdeling 5. Sør-Trøndelag lokalavdeling 122

123 Til sentralstyret i NPF Oslo, 5. august 2010 Oslo lokalavdeling av Norsk Psykologforening takker for invitasjon til å uttale seg om sentralstyrets foreslåtte justeringer av Norsk psykologforenings lover og har følgende synspunkter: Tekstjusteringer i 1 Formålsparagrafen Landsmøtets sammensetning og valg av delegater Oslo lokalavdeling støtter sentralstyrets foreslåtte endringer i 4 og 12. Tittel på visepresidenter og presidentens ansvar 1) og 3) Oslo lokalavdeling kjenner seg ikke igjen i at Norsk Psykologforenings sentralstyre ikke har ansvar for foreningens politikk fordi foreningen har to visepresidenter med ansvar for hvert sitt felt. Vi opplever at dette forslaget er sprunget ut av en sammenblanding av forskjellige nivåer og ikke vil være i samsvar med hvorledes arbeidet i praksis drives i foreningen. Eksempelvis har og tar Visepresidenten med ansvar for lønns- og arbeidsmarkedsfeltet i dag ansvaret for feltet ved at han har den politiske driften og kontakten med de hovedtillitsvalgte innen dette området. Dette er et felt som krever spesifikk kompetanse, derfor har vi organisert oss med en visepresident med ansvar for dette. Praksisen oppleves som god og forstandig, og er i samsvar med dagens lovverk. Dette gjør det vanskelig å se hvorfor denne lovteksten skal endres. Oslo lokalavdeling støtter ikke sentralstyrets foreslåtte fjerning av med ansvar fra visepresidentenes titler. Oslo lokalavdeling støtter ikke sentralstyrets foreslåtte endring av feltet til politikk i visepresidentenes titler. 2) I dag eksisterer en fleksibilitet i fordelingen av oppgaver mellom de tre som utgjør psykologforeningens presidentskap. At ulike personer fyller de ulike vervene med noe ulikt innhold av personlige, praktiske eller andre grunner er etter Oslo lokalavdelings mening forståelig, riktig og greit. Vektingen av de forskjellige områdene vil også til forskjellige tider være ulik. Hvordan den enkelte vil fylle sitt verv er det de velges på grunnlag av og gjør det mulig for oss å velge de kandidater som synes best å utfylle hverandre. En mer detaljert arbeidsfordeling disse i mellom avklares i det til en hver tid sittende presidentskap og i forhold til det sittende sentralstyret. Å låse i lovs form den arbeidsfordelingen som har utkrystallisert seg som god akkurat for dagens sittende presidentskap virker for Oslo lokalavdeling uklokt. I lovteksten skal hele det aktuelle virkeområdet til visepresidentene reflekteres. 123

124 Oslo lokalavdeling støtter ikke sentralstyrets forslag om en lovmessig innskrenking av virkeområdet for visepresident med ansvar for fag- og profesjonsfeltet. Oslo lokalavdeling vil på grunnlag av ovenstående foreslå at det ikke gjøres noen endringer i foreningens 5, punkt 2b og c (og heller ikke derav følgende i 4, punkt 6g, 2). Lovendringsforslag angående økonomisaker 1) Behandling av budsjett Landsmøtet er Norsk Psykologforenings høyeste organ. Det er etter Oslo lokalavdelings mening av grunnleggende viktighet at landsmøtet har besluttende myndighet over alle sentrale deler av foreningens virksomhet. Medlemmenes kontingent er etter Oslo lokalavdelings mening et slikt område. På grunnlag av ovenstående vil Oslo lokalavdeling ikke støtte sentralstyrets forslag om at sentralstyret delegeres myndighet til å fastsette medlemmenes kontingent hvert år. Oslo lokalavdeling støtter sentralstyrets forslag om at sentralstyret tilkjennes budsjettmyndighet hvert år. 2) Godkjenning av regnskap Oslo lokalavdeling støtter sentralstyrets forslag om at sentralstyret fastsetter psykologforeningens årsregnskap og årsberetning hvert år. Oslo lokalavdeling vil på grunnlag av ovenstående foreslå nedenstående tillegg til 4, punkt 6e (skrevet med rødt), og nedenstående stryking i 5, punkt 11 (markert med gjennomstreking). Andre tekstendringsforslag under dette punktet støttes. 4. Landsmøtet 6. Det ordinære landsmøtet behandler følgende saker: a. Valg av førstedirigent, andredirigent og 2 medlemmer til å underskrive protokollen for landsmøtet. b. Sentralstyrets beretning for siste styreperiode. c. Forslag til prioriterte satsingsområder. d. Foreningens regnskap for de tre siste år. e. Økonomisk ramme og kontingent for de tre neste kalenderår. f. Behandling av de enkelte saker som er fremmet for landsmøtet. g. Valg til følgende tillitsverv: 124

125 1. NPFs president. 2. To visepresidenter for henholdsvis 5. Sentralstyret 11. Sentralstyret skal vurdere foreningens økonomiske politikk og utarbeide årlige økonomiske budsjetter for foreningens virksomhet. Sentralstyret fastsetter kontingent mellom landsmøtene. Sentralstyret fastsetter foreningens årsregnskap og legger dette frem for landsmøtet. Valg, valgkomiteens konstituering og oppgaver Oslo lokalavdeling støtter sentralstyrets foreslåtte endringer i 9. Medlemskap for pensjonister, uføre og andre som ikke lenger er autoriserte Oslo lokalavdeling støtter sentralstyrets foreslåtte endringer i 2. Avsluttende kommentar Nummereringen av underpunktene i 5 og 12 er ulik i dagens lov og foreslått lov slik disse er gjengitt i høringsdokumentet, dette er forvirrende. For Oslo lokalavdeling av Norsk Psykologforening Inge-Arne Teigset Leder Fra: Birgit Aanderaa [mailto:birgitaanderaa@yahoo.no] Sendt: 16. august :26 Til: Ole Tunold Kopi: Inge-Arne Teigset Emne: Høring - lovendringsforslag. Sender en tilleggskommentar fra Osloavdelingens styret. I den underliggende teksten beskrives en endring av 4 og 12. Det ene er at man flytter tekst fra 12 til 4 slik at man får en mer konsis tekst. Det andre er at man endrer teksten fordi man ønsker å sikre styrene i lokalavdelingene representasjon på landsmøtet. Disse endringene støttes av Osloavdelingens styret. Det som er litt uklart, er forholdet til studentrepresentantene, der ser det ut som om det er kommet inn en endring i flyttingen. Studentrepresentantene er omtalt i NPF's lover i 12 og 14. I 12 står det at de velges og i 14 er det lagt inn en presisering hvor man sier at 125

126 utenlandsstudentene blir representert av den fungerende utenlandsrepresentanten i SPU. I høringsforslaget er dette blitt til at alle studentrepresentantene utpekes av SPU. For Osloavdelingens styre - om denne endringen er tilsiktet, bør det fremkomme argumenter for hvorfor ikke studentene skal velge sine landsmøterepresentantene i NPF. Mvh Birgit Aanderaa for Osloavdelingens styret 126

127 Fra: Arne Holen Sendt: 15. august :36 Til: Hilde Storvik Kopi: Ole Tunold Emne: SV: Høring - lovendringsforslag. NB! Høringsfristen er Oppfølgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Flagget Hei Hilde. Akershus avdelingens uttale her blir kort: Akershus lokalavdeling støtter i all hovedsak Oslo avdelingens synspunkter på lovendringsforslaget som er sendt ut 15. juni. I tillegg finner vi det vanskelig å forstå hvorfor studentdelegatene ikke skal velges av studentmedlemmene. Mvh Arne Holen Leder ANPF 127

128 Fra: NPF Rogaland Til: Generalsekretær Høringssvar vedr. lovendringsforslag til Landsmøtet 2010, frist Styret har gjennomgått lovendringsforslaget og drøftet saken i styremøte Landsmøtets sammensetning og valg av delegater Vi er enige i de generelle betraktninger sentralstyret har gjort seg om landsmøtets sammensetning og valg av delegater. Vi støtter forslaget om at beskrivelsen av hvordan landsmøtet er sammensatt flyttes frem fra 12 til 4. Vi støtter også intensjonen om at delegater til en viss grad velges av og blant de lokalt valgte styremedlemmene, som følger de viktige sakene i foreningen gjennom lederkonferanser o.s.v. Imidlertid frykter vi at formuleringen Minst 1/3 av delegatene skal være fra det sittende styret kan få uheldige konsekvenser for lokallag der styret ikke klarer å stille nok folk. Kan dette da medføre at lokallaget får færre delegater til landsmøtet? Vi foreslår følgende alternativ: 2/3 av delegatene skal fortrinnsvis være fra det sittende styret. Med dette mener vi å antyde at det er ønskelig at styret utgjør majoriteten av delegatene fra lokallaget, men at det er rom for å fravike dette. Tittel på visepresidenter og presidentens ansvar Vi støtter sentralstyrets forslag i sin helhet. Økonomisaker Vi har forståelse for sentralstyrets ønske om å lovfeste allerede eksisterende praksis m.h.t. behandling av budsjett og godkjenning av regnskap. Samtidig har vi erfart viktigheten av at landsmøtet behandler store investeringer, jfr. hus-saken som ble behandlet på ekstraordinært landsmøte i Vi foreslår derfor en klausul som følger under 5, som tilføyelse sentralstyrets første foreslåtte setning: Sentralstyret skal vurdere foreningens økonomiske politikk og utarbeide årlige økonomiske budsjetter for foreningens virksomhet. Disposisjoner ut over 10% av foreningens økonomi skal behandles av landsmøtet. Valg, valkomiteens konstituering og oppgaver Sentralstyrets forslag støttes. Medlemskap for pensjonister, uføre og andre som ikke lenger er autoriserte. Sentralstyrets forslag støttes. Vi har for øvrig drøftet foreningens praksis når det gjelder medlemmer som har blitt fratatt sin autorisasjon p.g.a. mistanke om tjenestemessig mislighold, og ønsker å undersøke dette nærmere, uten at vi har plan om å gjøre dette til sak på LM10. På vegne av lokalstyret Ane J. Lien Fra: Monica Holter [mailto:monica@stiftelsenvilde.no] 128

129 Sendt: 16. august :40 Til: Ole Tunold Kopi: Ingvild Gregersen Emne: Høringsuttalelse vedr. lovendringsforslag Hei! Her følger høringsuttalelsen fra Vestfold NPF, utformet av Monica Holter (nestleder) og Ingvild Gregersen (sekretær). Gjennomgående er vi tilfreds med forslagene, og mener det er positivt at foreningen forholder seg aktivt til lovene og at disse samsvarer med utøvd praksis. Valg av delegater til Landsmøtet: Vestfold NPF mener det er naturlig og viktig at styret sikres deltakelse på Landsmøtet. Vestfold NPF mener videre at 2/3 av delegatene bør sitte i styret. Vårt argument er at medlemmer som er engasjert i foreningen og ønsker å delta i beslutningsprosessene, bør få anledning til å delta i foreningens viktigste organ. Aktive medlemmer kan involvere seg og bidra gjennom lokalavdelingens arbeid også i tiden mellom Landsmøter, og derved sikres større mulighet til deltakelse på den måten. Det er imidlertid mulig vårt innspill bærer preg av at Vestfold er et lite fylke, hvor rekrutteringsarbeid til styret har vært vanskelig, og det er få interessenter til Landsmøtedeltagelse. Tittel på visepresidenter og presidentens ansvar: Fremstår som en tydeliggjøring av ansvarsforhold og rammer. Når det gjelder visepresident med ansvar for fag- og profesjonsfeltet, er det bra at foreningen tar grep for å gjøre denne posisjonen mulig å utøve innenfor de rammene som er gitt. Imidlertid hadde det vært interessant å vite mer om hva som ligger i de avgrensningene som er gjort, og hvilke ringvirkninger dette har i foreningen for øvrig. Økonomisaker: Det anses som vesentlig at Landsmøtet får innsyn i og innflytelse over NPF s økonomiske prioriteringer. I utgangspunktet er Vestfold NPF positiv til at foreningens budsjett fastsettes av Sentralstyret, forutsatt at Landsmøtet gis utfyllende informasjon om hvordan foreningens midler er tenkt disponert i neste landsmøteperiode, og gis mulighet til å påvirke foreningens ressurshåndtering. Valg og valgkomite: Ingen kommentarer. Medlemskap for pensjonister m.m.: Støttes. Med vennlig hilsen Monica Holter Nestleder Vestfold NPF 129

130 Sak 10 Hovedsatsingsområdet /. Vedlagt saksnotat, høringsnotat og høringsuttalelser. Regjeringen og Stortinget har i statsbudsjettet for 2009 og 2010 omtalt behovet for psykisk helsetjeneste med lav terskel i kommunene og psykologene som en viktig del av dette. Flere partier programfestet ulike tiltak knyttet til behovet for å styrke forebygging av psykiske lidelser, behov for lavterskeltilbud, eller behov for psykologisk lavterskeltilbud for perioden Regjeringsplattformen for har nedfelt mål om utbygging av lavterskeltilbud for å kunne behandle barn og ungdom på et tidlig tidspunkt samt sikre at voksne får et lavterskeltilbud for å forebygge alvorlige psykiske lidelser. I forbindelse med Samhandlingsreformen har Stortinget gitt tydelige føringer om at psykisk helsehjelp må styrkes i kommunene. Landsmøtets vedtak i 2007 om ett hovedsatsingsområde har gitt foreningen anledning til å konsentrere innsatsen. Selv om svært mye er oppnådd er det fortsatt langt frem til et reelt psykologisk lavterskeltilbud er etablert i noe betydelig omfang. Blant annet er det ikke på plass lover som sikrer psykisk helsehjelp i kommunene, og det er ingen plan på plass for hvordan dette skal finansieres. Sentralstyret og lokalavdelingene (gjennom høringsuttalelser) mener derfor det er klokt å opprettholde fokus på det pågående arbeidet. Sentralstyrets forslag til vedtak: Hovedsatsingsområdet for skal være Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i et livsløpsperspektiv. 130

131 Landsmøtet 2010 Sak 10 Hovedsatsingsområdet Bakgrunn Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen har vært hovedsatsingsområde i 3 år. Slik rapporteringen viser er det oppnådd konkrete resultater både politisk og i form av økonomiske bevilgninger til ansettelse av psykologer i kommunen som skal arbeide med lav terskel (50 mill. i 2009 og 2010). Da LM2007 lanserte hovedsatsingsområdet Psykologisk lavterskeltilbud, var ikke begrepet utbredt i kommunehelsetjenesten, i politiske og faglige miljøer. I dag er det kjent i de fleste partiene, i Stortingets helse- og omsorgskomite og er blitt en del av Helsedirektoratets og Regjeringens arbeid med psykisk helse. Andre profesjons-, bruker- og pårørendeorganisasjoner er til dels samarbeidsparter i arbeidet. Samtidig er psykologisk lavterskeltilbud i ferd med å utvikle konkret innhold og erfaringer spres. Dette er vesentlig som grunnlag for å gi innhold til visjonen om psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen. Vi har fått gjennomslag for ideen om psykologer i kommunen, og for viktigheten av tidlig intervensjon og lavterskeltilbud og vi ser at psykologer ønsker å jobbe med sitt fag i disse rammebetingelsene. Langt de fleste kommunene som nå får tilskudd til å rekruttere psykologer greier å rekruttere. Status Resultatene som er oppnådd er imidlertid skjøre og i sin spede begynnelse. Tilskuddene til psykologer som arbeider med lav terskel og høy tilgjengelighet er midlertidige (3 år) og risikerer å falle bort i det øyeblikket statlige tilskudd opphører. Erfaringene denne perioden viser at til og med godt etablerte psykologiske lavterskeltilbud trues med kutt og nedleggelser som følge av manglende stabil finansiering og manglende lovhjemling av tilbudet. Det tar også tid å utvikle et faglig og rollemessig fundament for hva hensiktsmessig psykologisk lavterskeltilbud er. Det skal utvikles i samspill mellom psykologers kompetanse og befolkningens behov, i samarbeid med andre fag- og yrkesgrupper, og i tråd med kunnskapsutvikling og samfunnsutvikling. Eksempler på sistnevnte som har betydning for psykologisk lavterskeltilbud er særlig samhandlingsreformen, men også NAV- reformen, styrking av barnevern, styrking av opplæringssektoren, rusforebygging og styrking av rusbehandling skal virke sammen med målet om psykologisk lavterskeltilbud. Utfordringer Dersom den påbegynte utviklingen av psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen skal vedvare og være en nødvendig og etablert del av kommunale helse-, oppvekst-, sosial- og omsorgstjenestene er det nødvendig å ha fokus på dette området i den neste landsmøteperioden også. Det er i denne perioden samhandlingsreformen som har fokus på å styrke forebygging og tidlig intervensjon i kommunen på alle helseområder, skal implementeres. Det ligger foreløpig ingen garantier som sikrer verken psykiske helsetjenester eller 131

132 psykologiske lavterskeltilbud til befolkningen gjennom denne reformen. Det er foreløpig ikke gitt noen signaler om hvilken finansiering som skal sikre videreføring av den pågående psykologrekrutteringen. Det er med få unntak så vidt det er noen psykologiske lavterskeltilbud i kommunen som yter hjelp og tilbud til voksne og eldre. I en situasjon der uføretrygd og sykefravær som følge av psykiske plager og lidelser øker og den aldrende delen av befolkningen øker er dette et paradoks. Samfunnet har rettet sterkt søkelys på utfordringene ved økende andel eldre og disses neglisjerte psykiske helseutfordringer. Psykologforeningens lavterskelsatsing er svært relevant bidrag i denne sammenhengen, men dette området må utforskes og utvikles. Samhandlingsreformens har fokusert på forebygging av sykdom og uhelse, men likevel ikke vektlagt barn og unge, til tross for forebyggingspotensialet som ligger i å gi hjelp til barn og unge og støtte til deres utvikling. Rollen som kommunepsykolog/lavterskelpsykolog er i støpeskjeen og krever engasjement fra Psykologforeningen for å utvikles til en attraktiv og viktig posisjon for psykologer, og til nytte for befolkningen som helhet. Til dette hører arbeidet med å sikre befolkningen effektive lavterskeltjenester ved at psykologer kan sykemelde og henvise videre ved behov. Arbeidet er påbegynt, blant annet gjennom sykemeldingsforsøket, men dette gir ikke automatisk en etablering av sykemeldingsmulighet for psykologer. Samhandlingsreformen og styrking av forebyggende tjenester har en konsekvens ikke bare for mulig etablering av varige lavterskeltilbud i kommunene, men også for videreutvikling av spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling. Psykologforeningen har behov for å se målrettet innsats for psykologisk lavterskeltilbud i sammenheng med utvikling av disse tjenestene. Sentralstyrets forslag til vedtak: Hovedsatsingsområdet for skal være Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i et livsløpsperspektiv. Vedlegg: 1. Høringsnotat 2. Svar fra Rogaland 3. Svar fra Østfold 4. Svar fra Oslo 5. Svar fra Telemark 132

133 Oslo, 25. mai 2010 Høringsdokument om Hovedsatsingsområdet Norsk Psykologforening har i oppnådd politiske gjennomslag for målet om et lavtersketilbud om psykisk helsehjelp i førstelinjen. Resultatet er imidlertid skjørt og krever fortsatt oppmerksomhet og trykk før det manifisterer seg i reelle endringer i samfunnets håndtering av befolkningens psykiske helse og psykososiale forhold. Både SST og ledersamlingen i februar 2010, hvor dette ble drøftet med alle lederne i lokalavdelingene, har derfor vært tydelige på at hovedsatsingsområdet for bør innebære en videreføring av hovedsatsingsområdet i den inneværende perioden ( ). SST vedtok på denne bakgrunn følgende i møte 18.mars 2010: Det skal utarbeides et høringsdokument når det gjelder hovedsatsingen for der en videreføring av dagens hovedsatsing fremgår som det anbefalte alternativet. FORSLAG TIL HOVEDSATSINGSOMRÅDE FOR LANDSMØTEPERIODEN Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i et livsløpsperspektiv Bakgrunn Ved LM 2007 ble det understreket at det ville være både økonomisk hensiktsmessig og strategisk klokt med bare ett satsingsområde. Det var også et bevisst valg å adressere satsingsområdet sterkere til befolknings behov. Betegnelsen Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen erstattet derfor Psykologer i kommunen. De faktiske resultatene de siste to årene har vist at dette var en riktig vurdering. I tråd med erfaringene anbefales derfor å videreføre praksisen med ett satsingsområde med fokus på befolkningens behov også for neste LM-periode. Sentralstyret vedtok i mars 2008 at Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen skulle forstås som satsing på oppbygging av kommunale psykologtjenester med forebygging, utredning behandling og tverrfaglighet som sentrale elementer. Dette ville være i tråd med befolkningens behov og myndighetens føringer for utvikling av tjenester, jfr eksempelvis Samhandlingsreformen. Resultater Hovedsatsingsområdet har bidratt til å redefinere psykologen fra en tilbaketrukket behandler i spesialisthelsetjenesten som man må henvises til, til en naturlig del av den fremtidige kommunehelsetjenesten. Da LM2007 lanserte hovedsatsingsområdet Psykologisk lavterskeltilbud, eksisterte ikke begrepet i kommunehelsetjenesten, verken politisk eller i de faglige miljøene. I dag er det etablert som allmenn retorikk i alle politiske partier, i Stortingets helse- og omsorgskomite, Helsedirektoratet og Regjeringen så vel som i andre profesjonsorganisasjoner og i bruker- og pårørendeorganisasjoner. Det er klare signaler både i Statsbudsjettet for 2009 og 2010, om at psykologer vil ha en sentral rolle i førstelinjen. Vi har fått gjennomslag for ideen om psykologer i kommunen, og for viktigheten av tidlig intervensjon og lavterskeltilbud. Politiske signaler og konkrete bevilgningsvedtak i Stortinget bekrefter dette. I Tidsskriftet for Norsk Psykologforingens utgivelser våren 2010, gjenspeiles dette i konkrete stillingsannonser til psykologer som ønsker å jobbe med lavterskeltilbud i kommunen. 133

134 Utfordringer Så langt har politiske prioriteringer medført stimuleringstiltak og ikke i konkrete systemendringer som f. eks: - lovefesting av psykologer eller av psykisk helsehjelp i kommunehelseloven, - en etablert finansieringsordning med refusjoner som sikrer en mer permanent etablering av psykologiske lavterskeltilbud til befolkningen Det kreves derfor fortsatt innsats for å etablere kommunal lavterskeljobbing som et robust og solid psykologfaglig tilbud både for barn, ungdom, voksne og eldre. Samhandlingsreformen ble behandlet i Stortinget 27. april 2010 og har bl.a. som mål å styrke kommunale helsetjenester for å sikre bedre forebygging og tidlig hjelp, etablere robuste og bærekraftige helsetjenester nær befolkningen i tråd med LEON - prinsippet og sikre tjenester som er tilpasset aldersøkningen i befolkningen. Reformen vil rulles ut over en 3-4 års periode og vil kunne dominere helsevesenet i mange år fremover. Som forening representerer vi den største gruppen med kompetanse om psykisk helse. Psykisk helsehjelp til befolkningen står sentralt i det videre arbeidet dette har Stortinget understreket i sin innstilling (Innst. 212 S ( )). Det vil derfor være viktig å vektlegge det politiske arbeidet rettet mot denne reformen. Vårt utgangspunkt for dette er i dag godt, fordi vi kan videreføre en allerede etablert politikk. Unge og voksne i alderen har i liten grad et tilbud om nødvendig psykisk helsehjelp i primærtjenestene til tross for drop-outproblematikk, økning i uførhet hos unge voksne og økning i sykefravær som følge av psykiske problemer. Dette er godt dokumentert av Folkehelseinstituttet i løpet av denne landsmøteperioden ( ). Til tross for at Psykologforeningen kan sies å ha fått gjennomslag for behovet for psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen, er det langt igjen til dette er en realitet og psykologenes roller og arbeidsbetingelse i kommunen har funnet en felles ramme. Økningen av andelen eldre i befolkningen er en betydelig samfunnsutfordring og eldres psykiske helse er løftet høyt opp på den politiske agendaen. Dagens dårlige forhold for eldres psykisk helse er et tema Psykologforeningen bør forholde seg aktivt til i forbindelse med styrkingen av de kommunale tjenestene og lavterskeltilbudet. Noen få steder vokser det frem psykologisk lavterskeltilbud som adresserer dette. Ivaretakelsen av barn og unges psykiske helse og forebygging av alvorlige psykiske og psykososiale problemer er fremdeles svært utilstrekkelig. Flatø-utvalget innstilling Det du gjør, gjør det helt bedre samordning av tjenestene for utsatte barn og unge (NOU 2009_22) foreslår å styrke tilbud til barn og unge, slik at problemer fanges opp tidligere og tilbudet blir bedre og mer samordnet. Blant annet foreslås lovfesting av psykisk helsehjelp i kommunehelseloven og en opptrappingsplan for psykologer i kommunen. Dette understreker at samfunnet har sett betydningen av satsingen på psykologisk lavterskeltilbud for barn og unge, og at det må forventes at Psykologforeningen er aktør i denne utviklingen. 134

135 Konklusjon Norsk Psykologforening, ved Sentralstyret, mener at det er nødvendig å videreføre hovedsatsingen på psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i en landsmøteperiode til. Det er helt nødvendig dersom satsingen skal resultere i et varig, godt og effektivt tilbud til hele befolkningen i landet. Psykologforeningen bør fortsatt være en aktiv politisk aktør i arbeidet med å sikre psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen samt levedyktige og robuste rammebetingelser både finansielt og i form av lovfesting. Det må fortsatt jobbes for å gi lavtersketilbudet et konkret psykologfaglig innhold ovenfor barn, ungdom, voksne og eldre. Psykologforeningen bør innta en aktiv rolle som faglig innspiller til arbeidet med Samhandlingsreformen. Blant annet vet vi at en ny nasjonal helseplan vil definere utviklingen av tjenestene fremover, i tillegg til utvikling av nytt lovverk for kommunehelsetjenesten. Sentralstyret vil etter Landsmøtet samles for et strategimøte der innspill, nye vinklinger og prioriteringer som er signalisert i denne saken fra Landsmøtet vil bli drøftet. Dette for å sikre at videreføringen av hovedsatsingen også fanger opp Landsmøtet 2010 sine spesifikke problemstillinger knyttet til det å få på plass lavterskeltilbud til befolkningen. Det bes om tilbakemelding innen 13. august

136 NPF Rogaland Anette Clausen NPF HØRINGSSVAR HOVEDSATSNINGSOMRÅDET Vi støtter forslaget som det er i sin helhet, men bemerker at det på Side 2 i dokumentet, overskrift Utfordringer, kule punkt 3 står det at unge og voksne i alder har i liten grad et tilbud Er det bedre tilbud når en er over 67 år? Burde det ikke stått år, eller bare over 16 år? Viktige argument for fortsatt å ha dette som hovedsatsningsområde er at jobben så vidt er i gang. Psykologer i kommunen/ psykologisk lavterskeltjeneste til befolkningen har vært satsningsområde i flere perioder, men det er vel likevel den siste perioden at ting virkelig har begynt å skje. Uten lovfesting og uten en tydeligere organisering i kommunen vil det ikke gå lang tid før en er tilbake til start. Og i hovedsak er det tilbud tilbarn/unge som er bygd ut. Folk over 16 år har vesentlig dårligere tilbud. Eldrid Robberstad NPF Rogaland 136

137 Høringsuttalelse fra Østfold lokalavdeling vedr. Høringsdokument om Hovedsatsningsområdet datert 25.mai Det kan først stadfestes at Østfold lokalavdeling støtter SST s forslag for landsmøteperioden , om en videreføring av det satsningsområde som har vært gjeldende siden landsmøtet 2007: Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen. Vi synes også tilføyelsen i et livsløpsperspektiv er god og tankevekkende. Dette er et viktig perspektiv som dessverre lett tapes av syne i spesialisthelsetjenesten ved sektorisert livsløpsoppdeling i barne-og ungdom, voksen og geronto med hver sine faglige tradisjoner. Så kanskje kan dette perspektivet komme til sin fulle rett på det kommunale nivå. NPF er i en særstilling ved at formålsparagrafen innbefatter ivaretagelse av medlemmenes interesser (ledd 1), så vel som befolkningens psykiske helse (ledd 2 og 3). Det er viktig å fremheve og poengtere dette. Som vi husker fra lederkonferansen, synes NPF lett innad i departementene (og sikkert også innad i kommuneadminstrasjoner) å kunne bli oppfattet som en vanlig medlemsforening som kun ønsker å vinne nytt territorium og fremme psykologenes egeninteresser som yrkesgruppe (utvide markedet, nye stillinger o.a). Dette kan lett skape en unødvendig motstand. Derfor er betegnelsen psykologisk lavterskeltilbud så viktig. Det dreier seg om en egen type hjelp som trengs, at denne er mangelvare i kommunene og at dette også får uheldige konsekvenser for spesialisthelsetjenestenivået. For Østfolds del er dette vel åpenbart; vi ligger på de fleste pille/medikamenttypetopper, i det siste også når det gjelder forskrivning av Ritalin og lignende til barn og unge med oppmerksomhetsvansker. Om vi tilsvarende forestiller oss at det forholdt seg slik med almennmedisinske lavterskelstilbud, at de var mangelvare i kommunene, er det lettere å se konsekvensene. Det meste av det som kunne feile befolkningen somatisk i kommunene, måtte da vært henvist til spesialisthelsetjenesten, alvorlige som mindre alvorlige tilstander og mange ville måtte blitt riktig syke for å få adgang. Dette beskriver en situasjon mange poliklinikker innen psykisk helsevern befinner seg i, der psykologiske lavterskeltilbud ikke finnes eller er utilstrekkelig etablert i tjenesteområdene. Lange ventelister, hyppige fristbrudd og en stor andel drop-outs fra tilbud som gis. Særlig sistnevnte er interessant som mulig symptom på at tilbudene befinner seg på feil nivå og at de ikke er helt adekvate for klientene. Vi mener det er viktig å betrakte psykologiske tilbud helhetlig; kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Heller ikke spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern, kan fungere etter intensjonen, der lavterskeltilbudene i tjenestekommunene ikke er bygd ut. 137