Det politiske årshjulet er bygget opp omkring fem større politiske beslutningspunkt:

Transkript

1 Årsevaluering 2016

2 OM DOKUMENTET Årsevaluering 2016 er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Den skal gi en beskrivelse av utviklingen over kommunens økonomi, organisasjon og tjenesteproduksjon pr Årsevalueringen tar utgangspunkt i Kommuneplanens handlingsdel og vedtatte justeringer i 1. Tertial og 2. Tertial Like viktig som å rapportere og gjøre opp status for hvilke resultat som ble levert i 2016 er årsevalueringen en viktig prosess som gir organisasjonen og politisk ledelse en anledning til å lære og anerkjenne det arbeidet som er nedlagt siste år og identifisere forbedringsområder. Det politiske årshjulet er bygget opp omkring fem større politiske beslutningspunkt: Rammesaken Kommunestyrets bestilling til rådmannen mht neste års budsjett Kommuneplanens handlingsdel og budsjett for neste periode Tertialrapport underveisrapportering og mulighet for å justere mål og virkemiddelbruk Tertialrapport underveisrapportering og mulighet for å justere mål og virkemiddelbruk Årsevaluering Årsregnskap og årsrapport for tjenester og samfunn Det politiske årshjulet skal sikre gjennomføring av Svelvik kommunes langsiktige og overordnede mål fra Kommuneplanens samfunnsdel, og bygge på kommunens visjon: Svelvik

3 INNHOLD KOMMUNESTYRET BESTEMMER... 5 ORGANISASJONEN LEVERER... 7 SLIK GIKK DET I BETRYGGENDE KONTROLL MEDARBEIDERE Organisasjonsutvikling Likestilling og diskriminering Rekruttering og mangfold Sykefravær Lærlinger Tillitsvalgtsarbeid ØKONOMI Driftsregnskap Investeringsregnskap Balanse Gjeld Arbeidskapital Likviditet Utvikling i frie inntekter KOSTRA Økonomisk stilling ROBEK Tjenestene Økonomisk Resultat Demografiske forhold Kommunale eierskap og interkommunalt samarbeid Evaluering av risiko og sårbarhet - økonomi STATUS PÅ KOMMUNESTYREVEDTAK

4 Status på vedtak fra sak 36/15 - Rammesak Status på vedtak fra sak 78/15 - Kommuneplanens handlingsdel Status på vedtak fra sak 33/16-1.tertialrapport Status på vedtak fra 2.tertial RAPPORTERING - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Planstrategi Mål, strategier og tiltak Temaplaner og kommunedelplaner RAPPORTERINGSOMRÅDER Rådmannsfunksjonen Oppvekst og utdanningstjenester Helse- og omsorgstjenester Tekniske tjenester VEDLEGG Ordførers tale til felles kommunestyremøte Tale til felles kommunestyremøte fra fylkesmannen i Vestfold; Per Arne Olsen Oversikt over kommunale formålsbygg Oversikt over kommunale boliger (pr )

5 KOMMUNESTYRET BESTEMMER En framtidsretta beslutning For kommunestyret var det kommunereformen som preget kommunestyrets arbeid i Først gjennom forhandlinger med andre kommuner og innbyggerinvolvering, og deretter innbyggerundersøkelse og endelig vedtak. 20. juni besluttet et samlet kommunestyre å danne ny kommune sammen med Drammen og andre kommuner som fatter tilsvarende vedtak. I desember vedtok Nedre Eiker at de også ville være med. Den fremforhandlede politiske plattformen, som Svelvik tok en svært aktiv rolle i utformingen av, vil prege utformingen av den nye kommunen. 1. januar 2020 vil en ny kommune bestående av Drammen, Nedre Eiker og Svelvik se dagens lys. Selv om Svelvik kommune i 2016 har fortsatt den positive utviklingen både når det gjelder økonomi og i tjenestekvalitet, vil vedtaket om kommunesammenslåing stå seg som en riktig, gjennomtenkt og fremtidsrettet beslutning. Over all forventning Svelvik kommunes økonomiske resultat for 2016 er over all forventning. Selv om økt skatteinngang bidro til å styrke resultatet, er det først og fremst riktige prioriteringer og god økonomistyring i tjenestene som gjør et slikt resultat mulig. Vi er nå i ferd med å få dekket inn tidligere års underskudd. For kommunestyret er orden i økonomien et viktig premiss for å kunne realisere de ambisjonene vi har for utviklingen av lokalsamfunnet vårt. Vi kan nå se optimistisk på årene vi har foran oss. I Svelvik har vi nærmest blitt vant med at vi er blant de dårligste kommunene i landet når det lages rangeringer. Slik er det ikke lenger. Nå er vi er blant kommunene som klatrer mest. På det årlige kommunebarometeret har vi klatret fra 406. plass i 2013 til 131. plass i Det de ansatte sammen har fått til for å styrke kvaliteten på kommunens tjenester har vi god grunn til å være stolte av. Gode resultater betyr ikke at vi nå skal hvile på laurbærene. Mye kan fortsatt bli bedre. Selv om vi skal lage en ny kommune i 2020 opplever jeg et kommunestyre som fortsatt har store ambisjoner for Svelvik, både før og etter kommunesammenslåingen. Det lover godt for fremtiden. Andreas Muri Ordfører 5

6 6

7 ORGANISASJONEN LEVERER Handlingsrommet er tatt tilbake Etter tre år med store omstillinger og hovedfokus på å bygge organisasjonen og grunnleggende kvalitet i tjenestene ble 2016 det året hvor vi endelig kunne rette blikket opp og fram. Som rådmann ble min største ambisjon innfridd; kommunestyret har bygget et solid handlingsrom både gjennom forsvarlig økonomisk drift og godt politisk lederskap, men også gjennom å ha tatt i bruk hele den verktøykassa vi er gitt for å bygge gode lokalsamfunn, ved å sette fokus på våre medarbeidere, våre samarbeidspartnere, bruk av teknologi, valg av metoder og arbeidsformer og effektive bygg. Kommunereformen setter dagsorden Svelvik skal bygge en ny kommune sammen med Drammen og Nedre Eiker. Dette arbeidet er viktig og vil kreve mye av oss. Min ambisjoner at vi skal evne å holde fana med de politiske ambisjonene for den nye kommunen høyt, helt inn. Det vil kreve mot og utholdenhet, og tydelige prioriteringer. Effektivitet og resultater Ansatte i Svelvik fortsetter å imponere. Vi driver en av de mest kostnadseffektive kommunene i Norge. Vi leverer et historisk høyt driftsoverskudd og kan begynne å pløye ressurser tilbake til de store tjenesteområdene innen oppvekst og omsorg, samtidig som vi ser bedret kvalitet i tjenestene. Resultater som dette kan ikke tvinges fram de bygges i samarbeid med den enkelte medarbeider. Resultater som dette kommer ikke av enighet de bygges på gode debatter og tøffe prioriteringer. Resultater som dette kan ingen skape alene de bygges på vår samlede kompetanse og en sterk lojalitet til kommunestyrets vedtak. I takknemlighet for at jeg får jobbe i en organisasjon som har mot og vilje; Gro Herheim rådmann 7

8 8

9 SLIK GIKK DET I 2016 Svelvik kommune er på god vei til å lykkes i å nå sine mål. De økonomiske resultatene har overoppfylt satte ambisjonene for perioden var et meget godt år, med et driftsresultat langt over gjennomsnittet for kommune-norge. Den raske økonomiske snuoperasjonen i kombinasjon med en dreining av tjenesteprofilen har vært av interesse for mange og bidratt til invitasjoner fra fagpresse og interesseorganisasjoner, andre kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. Sykefraværet gikk ytterligere ned i 2016, til 9,9%. Detter er fortsatt for høyt, men sykefraværet er på vei ned mot gjennomsnittet for kommune-norge. En ny politisk arbeidsform i form av Oppgaveutvalg ble vedtatt i 2016 med tanke på utprøving for å vurdere tiltak som kan revitalisere og fornye lokaldemokratiet. Politiske reglementer ble revidert i Våre oppvekst- og omsorgstjenester er fortsatt preget av store omstillinger, men tjenestene er godt i gang med videreutvikling av kvalitet og innhold, og leverer stadig flere og bedre tjenester. Fossekleiva kultursenter hadde et godt år i 2016 og er i ferd med utvikle seg til å bli et profesjonelt miljø med stor aktivitet gjennom hele sesongen. NAV har vært et satsningsområde i 2016 og har vist stadig bedre resultater innen sosialområdet. Satsingen på forebyggende barnevern i regi av Svelvikhuset viser gode resultater i form av færre saker som ender ut i omfattende tiltak utenfor familien, og lavterskeltilbudet til sårbare barn og unge og deres familier er betydelig styrket. En rekke vedtatte investerings- og utviklingsprosjekter har hatt dårligere framdrift enn forutsatt. Det vurderes fortløpende tiltak for å bedre gjennomføringsevnen. Dette vurderes som særlig viktig å lykkes med mht den forestående kommunereformen. Stolt Svelviking. Da kommunestyret våren 2013 vedtok å starte en større endrings- og omstillingsprosess i Svelvik visste vi at det ville være en stor og vanskelig jobb vi hadde foran oss. Rådmannen inviterte i sitt første møte med organisasjonen alle ansatte til å evaluere resultatene av arbeidet etter fire år; første den , på Batteriøya. Det blir iverksatt flere evalueringsprosesser i 2017; Det er vedtatt å utarbeide en kommuneplanmelding, som i detalj skal beskrive hvilken utvikling vi har hatt innen alle våre tjenesteområder siden 2013, i forhold til de måla som ble satt i Kommuneplanens samfunnsdel. Alle ansatte er i prosessen «Tjenestenes gjennomgang» sommeren 2017 invitert til å komme med sine innspill til forbedringer, innovasjoner og hva vi er stolte av. Rådgivnings- og forskermiljøer er invitert til å evaluere våre styringsdokument og politiske prosesser og Kommunestyret har vedtatt å gjennomføre lokaldemokratiundersøkelsen i regi av KS. Alle innspillene fra evalueringsprosessene vil drøftes særlig med tillitsvalgte og administrasjonsutvalget for å sikre de aller beste innspill til kommunestyrets videre arbeid. 9

10 Kommunereform Kommunestyret vedtok i juni å slå seg sammen med Drammen kommune og kommuner i Drammensregionen fra Det er vedtatt en egen politisk plattform for både sammenslåingsprosessen og politikk i ny kommune. «Politisk plattform for ny kommune» ble fremforhandlet med Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande og Svelvik kommuner. I forhandlingsutvalget for Svelvik kommune deltok Andreas Muri (ordfører), Mads Hilden (varaordfører) og Jonn Gunnar Lislelid (gruppeleder DU). Mandat for forhandlingsutvalget ble gitt av Kommunereformutvalget i Svelvik (formannskap + 2 gruppeledere). Underveis i forhandlingsprosessen ble det avholdt 2 folkemøter hvor innbyggere fikk komme med innspill til den politiske plattformen og hvor utkast til politisk plattform ble fremlagt. Drammen og Svelvik hadde sitt første felles kommunestyremøte 23.november 2016, som ble behørig markert med kake og taler (vedlegg 1 og 2). Nedre Eiker kommune sluttet seg til arbeidet med å skape en ny kommune i desember Rådmannen følger opp kommunestyrets vedtak i samarbeid med rådmannen i Drammen og Nedre Eiker kommuner i påvente av endelig behandling av saken i Stortinget våren Saker som krever politiske vedtak fremmes som vanlig til Kommunestyret. I tråd med kommunestyrets vedtak i saken prioriteres Svelvik kommunes eierskap og samarbeidsavtaler. Arbeidet med kommunereform vil intensiveres i Kommunestyret i Svelvik arbeider etter følgende strategi; 10

11 BETRYGGENDE KONTROLL I Kommuneloven 23, punkt 2 heter det at: Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannen vurderer at det er etablert et godt system for internkontroll i Svelvik kommune. Sentrale elementer i internkontrollarbeidet er: Månedlige økonomimøter med alle tjenester og månedlig rapportering til politiske organer. Politisk rapportering 1. tertial, 2. tertial og årsevaluering. Tjenestenes gjennomgang innspill til Kommuneplanens handlingsdel og status på internkontrollarbeidet fra alle tjenester. Systematisk arbeid med rutiner og retningslinjer for alle arbeidsprosesser i EQS (elektronisk kvalitetssystem) Politisk og administrativt årshjul. Etisk standard Etisk standard er et generelt begrep. Aksept og etterlevelse av etablerte og omforente arbeidsprosesser, ansattes holdninger knyttet opp til dette gjennom kommunens verdier, service, stolthet og trivsel - dekkes av begrepet. Hensikten er positiv omtale gjennom åpenhet og etterlevelse av lover og regler. Svelvik kommune har i enkelte tjenester gjennom flere år arbeidet med metodikk for systematisk etisk refleksjon. Det er utarbeidet både arbeidsgiverpolitisk plattform og reglement for ansatte og kommunestyret der etiske verdier og ønsket adferd er beskrevet. Administrativt er arbeidet prioritert og videreført, blant annet med tiltak innen systematisk arbeid med medarbeiderskap, møteplasser, lederutvikling, kompetanseutvikling, internkontrollsystematikk, reglement og delegering. I 2016 er det påbegynt et arbeid med å revidere de etiske retningslinjer både for de folkevalgte og administrativt. Arbeidet fortsetter i Svelvik kommunes innbyggere skal ha tillit til at kommunen drives på en effektiv måte, og at lover og regler følges. Kommunens ledelse skal, sammen med øvrige ansatte, utvikle og bruke internkontrollsystematikken for å sikre dette. Kommunens kvalitetssystem skal dokumentere at nødvendige tiltak er iverksatt for å oppnå ønskede målsettinger generelt, men også for å sikre en høy etisk standard spesielt. Arbeid med antikorrupsjon er under planlegging, i samarbeid med Kontrollutvalget og KS. Utarbeidelse av en handlingsplan for antikorrupsjon er i gang og vil ferdigstilles i Svelvik kommune meldte seg inn i Transparency International Norge i Dette er en medlemsbasert forening, etablert i Norge i Foreningen er en selvstendig akkreditert avdeling av den verdensomspennende organisasjonen. TI-Norge har opparbeidet betydelig kompetanse i arbeidet mot korrupsjon og for åpenhet og integritet i alle virksomheter. 11

12 MEDARBEIDERE Organisasjonsutvikling Det ble våren 2016 gjennomført en organisasjonsutviklingsprosess i den hensikt å ruste oss for arbeidet med kommunereformen. Arbeidet ble gjennomført i nært samarbeid med tillitsvalgte, ledere og særlig berørte. Et tiltak ble å omorganisere for å tilstrebe en organisering som i større grad harmoniserte med kommunalsjefområdene i Drammen og Nedre Eiker. Det resulterte i tjenesteområdene; Oppvekst- og utdanningstjenester, Helse- og omsorgstjenester, Tekniske tjenester og Svelvikhuset/Nav. Et annet tiltak ble videreføring og utvikling av arbeidsformer som oppgaveteam- og lederteam. Viktige grunnpilarer i organisasjonen som prioritering av møteplasser og arenaer på tvers av tjenesteområdene og kjennetegn på godt medarbeider- og lederskap består. Likestilling og diskriminering Pr var det 398 fast ansatte i Svelvik kommune, fordelt på 320,3 årsverk. Blant fast ansatte er 332 kvinner og 66 menn. Beskrivelse Fast ansatte, årsverk 315,3 320,3 Fast ansatte, antall ansatte Fast ansatt, menn, antall Deltid totalt antall årsverk 91,1 83,8 Deltid antall ansatte Deltid, antall kvinner 91,4% 86,5% Deltid, antall menn 8,6% 13,5% 141 var ansatt i deltidsstillinger, tilsvarende 83,8 årsverk. Dette er en nedgang fra , noen som anses som en positivt utvikling. Det arbeides målrettet med å avvikle små, midlertidige stillingsprosenter og å ivareta retten til utvidet stilling for deltidsansatte. Rekruttering og mangfold Kommunen ønsker å fremme likestilling og mangfold av søkere blant annet gjennom å benytte en fast mal for annonsering av ledige stillinger; «Svelvik kommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke jobb hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn.» Svelvik kommune er en IA-virksomhet, og vi vil legge forholdene til rette for søkere med redusert funksjonsevne. Det ble lyst ut 57 faste stillinger og 12 vikariater i Svelvik kommune i Det er registrert totalt 1323 søkere til stillingene, av disse var 419 menn og 903 kvinner. 12 av søkerne var interne søkere. Av disse var 74 søkere ansatt i faste stillinger, av disse er 11 menn og 63 kvinner. 12

13 Sykefravær Det totale sykefraværet for Svelvik kommune i 2016 var på totalt 9,9 % mot 11, 3 % i Positivt med nedgang i sykefraværet for kommunen totalt. Antall sykefraværsdagsverk er redusert med ca 1300 dagsverk. Tjeneste vs 15 Sykefravær% Sykefravær Dagsverk Sykefravær% Sykefravær Dagsverk Utvikling %- poeng Helse og omsorg 15,3 % 4390,7 13,9 % 3384,3-1,5 % Oppvekst og utdanning 9,2 % 3326,7 8,2 % 3062,6-1,0 % Rådmannsfunksjonen 4,1 % 194,9 4,9 % 219,6 0,8 % Tekniske tjenester 13,3 % 1327,5 11,3 % 1149,2-1,9 % Tjenester i Rådmannsfunksjonen (NAV, Svelvikhuset, Kultur 6,4 % 307,5 6,3 % 422,0-0,1 % og byutvikling) Total 11,3 % 9547,4 9,9 % 8237,6-1,4 % Det er særlig gledelig at sykefraværet i de personellintensive tjenestene er redusert med henholdsvis 1,5 prosentpoeng for Helse og omsorg og 1,0 prosentpoeng for Oppvekst og utdanning. Til tross for denne gledelige nedgangen er et totalt sykefravær på 9,9 % marginalt høyere enn gjennomsnittet for norske kommuner. Lærlinger Kommunene er forpliktet til å ha en lærling pr 1000 innbyggere, det betyr 6 lærlinger for Svelvik kommune. Kommunestyret vedtok å øke rammene til lærlinger i fbm budsjettbehandlingen i desember, og økte antall lærlinger fra 6 til 7. Ved utgangen av 2016 hadde kommunen 7 lærlinger; 3 i Helse og Omsorg og 4 i Oppvekst og Utdanning. Det er utarbeidet rutiner for inntak av lærlinger for å sikre mer helhetlig og effektiv ansettelsesprosess. Tillitsvalgtsarbeid Rådmannen avholder drøftingsmøter med hovedtillitsvalgte ca hver måned. Dette er en viktig arena for samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse. Drøftingsmøtene er preget av en åpen dialog og vilje til å finne løsninger. I løpet av 2016 har det blitt behandlet 113 saker, om bl.a; Økonomi status (fast sak) Kommunereform (fast sak) Budsjettarbeid 2016 Etiske retningslinjer Arbeidstid Anbud bedriftshelsetjeneste Opplæring avtaleverk OU-prosess Kompetanseplan Meldeplikt til barnevernet Nærværsprosjektet Rutine for sykefraværsoppfølging Bruk av kommunale og private biler i tjeneste Innspill til 1. og 2. tertial Lokale forhandlinger 2016 Lønnspolitiske retningslinjer Høring ny kommunelov 13

14 Mobiltelefon - retningslinjer Kommuneplanens handlingsdel Obligatorisk 40-times HMS-opplæring Oppgaveutvalg Administrativt delegeringsreglement Uttalelse fra Hovedtillitsvalgte Det er faste drøftingsmøter med rådmannen/assisterende rådmann og dette fungerer godt. På møtene er det god kommunikasjon og saker blir drøftet på en tilfredsstillende måte. Det er rom for gode diskusjoner om meningsutveksling i drøftingsmøtene og ellers i ad hoc møter med rådmannen/assisterende rådmann. Det er opprettet en arbeidsgruppe i arbeidet som pågår med kommunereformen/kommunestruktur. Arbeidsgruppen består av rådmann/assisterende rådmann, to hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. De hovedtillitsvalgte har blitt gitt talerett i møter med kommunereformutvalget (politisk). Dette ser vi på som involvering og om en god forståelse av viktigheten av at tillitsvalgte er med i prosesser og et godt trepartssamarbeid. Det har vært gjennomført informasjonsmøte om kommunereformen for alle tillitsvalgte og verneombud. De hovedtillitsvalgte opplever en god dialog og et godt samarbeid med personal/hr avdelingen. Det har blitt gjennomført lokale forhandlinger for kapittel 3 og 5. Det var en god og åpen prosess og forhandlingsmodulen i Agresso fungerte for alle parter. I Nærværsgruppen har arbeidstakersiden et medlem fra de hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet. Gruppen har faste møter og skal informere til arbeidsmiljøutvalget, hovedtillitsvalgte og administrasjonsutvalget. Administrasjonsutvalget har faste møter. Det oppleves som en god møteplass mellom politikere, administrasjonen og ansatte. Det er viktig at sakene som diskuteres i administrasjonsutvalget videreføres på politisk nivå. I 2016 ble det bestemt at det skulle gjennomføres presentasjon av tjenestene i kommunen på møtene, dette synes vi er svært positivt. Det er gjennomført fellesopplæring i Hovedtariffavtalen for alle ledere og tillitsvalgte. Det var HR og hovedtillitsvalgte som stod for dette. Fellesopplæring i oppfølging av sykemeldte for alle ledere, tillitsvalgte og verneombud. Her deltok også NAV og arbeidslivssenteret. Felles opplæringene som vi har hatt opplever vi som svært nyttige, da får man en felles forståelse for det som blir tatt opp. Uttalelse fra Vernetjenesten Vernetjenesten arbeider aktivt for et bedre arbeidsmiljø, dette for å bedre grunnlaget for en helsefremmende og meningsfullt arbeidssituasjon. I løpet av 2016 har vernetjenesten vært aktive med følgende: Deltatt i Arbeidsmiljøutvalget og vært med i arbeidsgrupper i forkant av disse. 14

15 Vernetjenesten sitter i Nærværsprosjektgruppa og informerer videre fra disse møtene til AMU, Hovedtillitsvalgte og Administrasjonsutvalget. Vernetjenesten har vært tilstede i felles Formannskapsmøte Drammen og Svelvik høst I forbindelse med Kommunereformen har vernetjenesten hatt regelmessige Arbeidsutvalgsmøter med Rådmann, assisterende Rådmann og Hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet og Utdannelsesforbundet. Det har, i samarbeid med tillitsvalgte, blitt avholdt et informasjonsmøte om Kommunereformen til de ansatte. Høsten 2016 er det avviklet felles opplæring for ledere, verneombud og tillitsvalgte i oppfølging av sykemeldte. Det har vært avholdt to fellessamlinger for alle verneombud hvor man har hatt erfaring- og informasjonsutveksling. Samarbeidet med personalavdelingen fungerer godt og hovedverneombudet har regelmessige arbeidsmøter med avdelingen. Behov for HMS kurs for verneombud ble kartlagt høsten 2016 og kurs er planlagt våren Rådmann, ledelsen for øvrig og politikerne ser helt klart viktigheten av at vernetjenesten er involvert i Kommunereformprosessen. Hovedverneombudet mener dialogen fungerer godt mellom de tre partene. 15

16 16

17 ØKONOMI I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning og GKRS (God Kommunal Regnskapsskikk) nr. 6 skal rådmannen utarbeide årsberetning og fremme denne for formannskapet eller annet organ etter kommunestyrets bestemmelse. Årsberetningen skal foreligge til behandling samtidig med at årsregnskapet legges frem. Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Det skal redegjøres for kommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i henhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Svelvik kommune har de 3 siste årene hatt positive netto driftsresultat og dette har gjort at den akutte økonomiske og likviditetsmessige krisen er over. Nedbetaling av akkumulert underskudd i forhold til ROBEK overholdes i henhold til nedbetalingsplan. Driftsregnskap Driftsresultat og mindreforbruk Regnskapsresultat Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Mer-/mindreforbruk 17

18 6,0 % Netto driftsresultat i % 5,2 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 3,00 % 3,00 % -1,8 % 1,75 % 1,3 % 3,9 % 1,75 % 1,75 % -2,0 % -4,2 % -4,0 % -6,0 % Netto driftsresultat % Anbefalt nivå % Driftsregnskapet for 2016 er gjort opp med et netto driftsresultat på 23,3 millioner kroner og et regnskapsmessig mindreforbruk på 10,9 millioner kroner. Netto driftsresultat i 2016 var på 5,2 % av brutto driftsinntekter. For alle kommuner i landet var gjennomsnittlig netto driftsresultat på 3,6 %. Ved utgangen av 2016 er gjenstående akkumulert underskudd på 15,6 millioner kroner, som i henhold til plan skal nedbetales i 2017 og Driftsinntekter Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Samlede driftsinntekter i 2016 var på 445,5 millioner kroner, noe som var en økning med 18,5 millioner kroner eller 4,3 % i forhold til Driftsinntektene var 15,6 millioner kroner høyere enn budsjettert. Økt skatteinngang i 2016 er den største enkeltårsaken til at inntektene ble høyere enn budsjettert, men også «Overføringer med krav til motytelse» ble langt høyere enn budsjettert. Men da vil det være en utgiftspost på minimum samme størrelse som utjevner denne effekten. 18

19 Driftsutgifter Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Samlede driftsutgifter i 2016 var 421,5 millioner kroner, noe som var en økning i forhold til 2015 med om lag 12,3 millioner kroner eller 3 %. Lønnsutgiftene økte med 8,2 millioner kroner i forhold til Økningen skyldes i hovedsak en økning i utbetaling til introduksjonsstønad som følge av mottak av flere flyktninger, i tillegg til økning som følge av lønnsvekst. Sosiale utgifter redusert med 1,6 millioner kroner sammenlignet med 2015, noe som i hovedsak skyldes reduserte pensjonsutgifter. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens egenproduksjon viser en økning fra 2015 til 2016 og endte på 46,1 millioner kroner. Kjøp av tjenester som erstatter kommunens egenproduksjon økte med 9,6 millioner kroner fra 2015 til Hovedårsaken her er kjøp av tjenester (BPA og institusjonsplasser) innen helse og omsorg. Overføringsutgiftene ble redusert med 6,6 millioner kroner fra 2015 til Årsaken til dette er dels at utgiftene til økonomisk sosialhjelp gikk ned, men hovedårsaken var at betalingsansvaret for samhandlingsreformen ble overført tilbake til helseforetakene. Avskrivningene i 2016 utgjorde 20,9 millioner kroner og er et uttrykk for kapitalslitet på anleggsmidlene til Svelvik kommune. Generelt er utviklingen i utgiftene et uttrykk for at det er god økonomisk kontroll, med det er litt bekymringsfullt at kjøp av tjenester som erstatter kommunens egenproduksjon er den posten som øker sterkest. Kontrollen med kvalitet, omfang og utgifter er mer krevende når det ikke foregår i egenregi. 19

20 Finanstransaksjoner Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Netto finanskostnader endte i 2016 på 21,6 millioner kroner, noe som er en nedgang med om lag 1,4 millioner kroner sammenlignet med Reduksjonen i netto finanskostnader skyldes to forhold, nedgang i det generelle rentenivået og at det i 2016 kun ble tatt opp 10 millioner kroner i nye lån til investeringer. Over 60% av låneporteføljen er bundet med fast rente og det er derfor en moderat til lav risiko knyttet til finansforvaltningen. Avsetninger Bruk av avsetninger endte på 7,5 millioner kroner. Hoveddelen av dette var knyttet til avsetning av overskudd fra 2015 med 4,036 millioner kroner som har sin motpost under «avsatt til disposisjonsfond». Øvrig bruk av fond var ubrukte øremerkede midler fra 2015 som ble inntektsført i Avsetning til fond er overskudd i VA-regnskap, avsetning til tap utlån, mindreforbruk fra 2015 og diverse øremerkede midler (statlige midler og midler tildelt av kommunestyret). Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Tidligere års akkumulerte underskudd betalt i henhold til budsjett med 10,014 millioner kroner. 20

21 Vedlegg 1 Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt annen eiendom Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Ansvar 9* Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Frie inntekter i 2016 på 353,5 millioner kroner, noe som er en økning med 24 millioner kroner i forhold til Sum fordelt til drift var på 334,2 millioner kroner, mens det var budsjettert med 342,2 millioner kroner. 21

22 Investeringsregnskap Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Regulert budsjett 2016 Opprinnelig Budsjett 2016 Regnskap 2015 Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Investeringer i anleggsmidler ble i 2016 på 39,9 millioner kroner mot et budsjett på 47,5 millioner kroner. Hovedårsaken til budsjettavviket var avsetning til utbedring av Fossekleiva med 7,5 millioner kroner som kom i 2. tertial, men som i hovedsak vil utføres i Startlån for 2016 endte på 3,5 millioner kroner mot et budsjett på 15 millioner kroner. Avdrag på lån var på 5,7 millioner kroner, i tillegg ble det avsatt 6,3 millioner kroner til fond for ekstraordinære innbetalinger i Bruk av lånemidler endte på 40,3 millioner kroner, men kun 10 millioner kroner av dette var lån tatt opp i Resterende var ubrukte lånemidler fra tidligere år. 22

23 Balanse Balanseregnskapet Tall i 1000 kroner Regnskap 2016 Regnskap 2015 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inv) 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti

24 Faste eiendommer og anlegg Balanseført verdi av faste eiendommer og anlegg ble fra 2015 til 2016 økt med 5,7 millioner kroner til millioner kroner. For første gang på flere år var nyinvesteringene i 2016 betydelig høyere enn avskrivningene (kapitalslitet). Utstyr, maskiner og transportmidler Balanseført verdi av utstyr, maskiner og transportmidler ble fra 2015 til 2016 økt med 3,7 millioner kroner. For første gang på flere år var nyinvesteringene i 2016 betydelig høyere enn avskrivningene (kapitalslitet). Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser Pensjonsmidlene utgjorde ved utgangen av ,6 millioner kroner, mens pensjonsforpliktelsene utgjorde 603,4 millioner kroner. Differansen i beholdningen av pensjonsmidler versus pensjonsforpliktelser utgjør en stor utfordring for kommunen og kommunesektoren i årene fremover. Utlån Saldo på etableringslån ble redusert med 7,3 millioner kroner, noe som i hovedsak skyldes relativt lav aktivitet i 2016 sammenlignet med foregående år og innbetaling av ekstraordinære avdrag som ble avsatt til fond i Aksjer og andeler Aksjer og andeler økte i 2016 med 1,2 millioner kroner. Endringen var knyttet til egenkapitalinnskudd KLP (årlig) og kjøp av aksjer i Svelvik Produkter. Kortsiktige fordringer Kortsiktige fordringer var ved utgangen av 2016 på 17,5 millioner kroner. Den største enkeltposten er krav mot staten for ressurskrevende brukere med om lag 10 millioner kroner. Det anses at kravene er erholdelige. Kasse, postgiro og bankinnskudd Saldo pr var 37,6 millioner kroner. Premieavvik Netto premieavvik pr var 32,184 millioner kroner mot 32,081 millioner kroner i Akkumulert premieavvik er opparbeidet siden ordningen med amortisering ble innført i I 2016 var netto resultateffekt av premieavvik tilnærmet lik null. Disposisjonsfond Disposisjonsfondet var ved utgangen av 2016 på 5,5 millioner kroner, mens det ved utgangen av 2015 var på 1,57 millioner kroner. Avsetning av mindreforbruk fra 2015 er hovedårsaken til bevegelsen på denne kontoen. Bundne driftsfond Saldo pr på 9,9 millioner kroner. Endring i 2016 i hovedsak knyttet til at ubrukt integreringstilskudd for flyktninger ble avsatt til fond med 2,9 millioner kroner. 24

25 Bundne investeringsfond Saldo pr på 6,54 millioner kroner. Ekstraordinære innbetalinger på startlån som ble avsatt til fond og som skal innbetales Husbanken i Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig mindreforbruk i 2016 på 10,9 millioner kroner. Disponering av mindreforbruket legges frem for kommunestyret i forbindelse med fastsetting av regnskap for Regnskapsmessig merforbruk Akkumulert underskudd redusert fra 25,6 millioner kroner i 2015 til 15,6 millioner kroner ved utgangen av Kapitalkonto Saldo på kapitalkonto redusert fra 89,9 millioner kroner til 60,3 millioner kroner. Endring i kapitalkonto reflekterer bevegelser i pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, investeringer og avskrivninger. Andre lån Låneforpliktelsene (langsiktig gjeld) økte med om lag 4,4 millioner kroner netto i Langsiktig gjeld utgjorde pr kr ,-. Bevegelsen er knyttet til nye lån til investeringer og startlån og med fratrekk for innbetalte avdrag. Annen kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld var ved utgangen av 2016 på 56,6 millioner kroner. Balansen mellom kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld har de siste årene vist en forsiktig bedring. Ubrukte lånemidler Pr utgjorde de ubrukte lånemidlene 13,6 millioner kroner og var i hovedsak startlån/etableringslån. 25

26 Gjeld Netto lånegjeld i kroner per innbygger Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Netto lånegjeld pr. innbygger var ved utgangen av 2016 på kr ,-. Dette er en sterk økning fra 2015, men er først og fremst et uttrykk for at ubrukte lånemidler er sterkt redusert og ikke at det er tatt opp nye store lån til investeringer. Sammenlignet med andre kommuner har Svelvik kommune en relativt lav lånegjeld pr. innbygger. Arbeidskapital Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter (ex. Premieavvik) 26, ,5 5 4,7 3, ,2-2,4-10 Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker

27 1000 kr Arbeidskapitalen er et uttrykk for forholdet mellom omløpsmidler (bankinnskudd, kontanter, pengemarkedsfond etc.) og kortsiktig gjeld. Ved utgangen av 2016 var arbeidskapitalen for første gang på flere år positiv og er et godt uttrykk for den gode økonomiske utviklingen som Svelvik kommune nå opplever. Så sent som i 2007 utgjorde arbeidskapitalen i % av brutto driftsinntekter 21 % og dette var i stor grad knyttet til kraftfondet som utgjorde 57,6 millioner kroner ved inngangen av året, men som i løpet av perioden ble brukt opp til investeringer i skoler og barnehager. Likviditet Likviditetsutvikling des 31.jan 29.feb 31.mar 30.apr 31.mai 30.jun 31.jul 31.aug 30. sep 31. okt 30.nov 31. des Svelvik kommune har i mindre og mindre grad vært avhengig av å trekke på kassekreditten og i 2016 har det kun i kortere perioder vært nødvendig å bruke den. Kassekreditt er på 30 millioner kroner, men det har i 2016 aldri vært benyttet mer enn 15 millioner kroner. 27

28 Utvikling i frie inntekter De frie inntektene pr. innbygger økte i 2016 til kr ,- fra kr ,- i Dette var en økning med kr ,- pr. innbygger eller 4%. Svelvik kommune har lave frie inntekter pr. innbygger og er avhengig av å drive mer effektivt enn gjennomsnittet av norske kommuner. 28

29 KOSTRA KOSTRA-tallene som benyttes her er foreløpige tall pr. 15. mars. Endelige tall kunngjøres 15. juni. Kommunebarometeret økonomi Kommunebarometeret - økonomi Drammen Nedre Eiker Svelvik Foreløpig økonomibarometer for 2016 viser at Svelvik kommune forbedrer sin posisjon fra 240-plass basert på regnskapet for 2015 til en 188-plass basert på regnskapet for Siden 2010 betyr dette at rangeringen på økonomibarometeret er forbedret med over 200 plasser. Samtidig skal kommunebarometeret leses med varsomhet, fordi resultatene hele tiden er relative i forhold til de andre kommunene. Det betyr at en kommune isolert sett kan ha forbedret resultatene fra et år til et annet, men falle nedover på listen fordi andre kommuner har forbedret seg mer. 29

30 Administrasjon Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 I 2016 hadde Svelvik kommune netto driftsutgifter til administrasjon og styring pr. innbygger på kr ,-. For første gang ligger dette lavere enn referansekommunene i KOSTRA-gruppe 7. Dette er ikke først og fremst et uttrykk for en effektivisering, men at det er gjort en jobb med å fordele kostnader på riktig tjeneste. Administrasjon er de tallene det er knyttet mest usikkerhet til, fordi kommunene er så ulikt organisert og dermed fordeler kostnader veldig forskjellig. Barnehager ,0 85, Barnehager , , Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner ,9 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Andel barn 1-5 år med barnehageplass ,2 Drammen 2016 Nedre Eiker ,0 90,0 88,0 86,0 84,0 82,0 80,0 78,0 76,0 Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år og brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage er betydelig redusert fra 2015 til

31 Årsaken til at netto driftsutgifter reduseres betraktelig er at andelen barn som går i barnehage (kommunal) er redusert fra 85,6 % til 82,2 %. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn har gått ned som følge av at alderssammensetningen i barnehagene har endret seg kraftig og det er færre småbarnsplasser som har den største voksentettheten. Sammenlignet med andre kommuner har Svelvik kommune lave kostnader, men det mest påfallende trekket er at det er en betydelig mindre andel barn som går i barnehage. Skole ,8 11,8 12,8 7,1 8,2 9, Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Drammen 2016 Nedre Eiker Netto driftsutgifter til grunnskolesektor økte med over 5% fra 2015 til Det er 2 hovedårsaker til dette: 1. Antall barn og unge i skolepliktig alder redusert, uten at dette automatisk fører til lavere utgifter totalt sett. 2. Andelen elever som mottar spesialundervisning fortsatt økende og over 50 % høyere enn for eksempel Drammen kommune. 31

32 Pleie og omsorg Pleie og omsorg - enhetspriser Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Som det vises av figuren hadde Svelvik en svak nedgang fra 2015 til 2016 viser tallene for sammenlignbare kommuner at det øker. Figuren må tolkes i lys av at Svelvik fortsatt har en relativt sett ung befolkning, men samtidig en raskt aldrende befolkning. En ung befolkning indikerer at det er naturlig at Svelvik benytter mindre ressurser pr. innbygger, men samtidig vil befolkningsutviklingen trekke i motsatt retning. Barnevern Barnevern ,1 6,3 6, ,1 5, Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år

33 Netto driftsutgifter til barnevern redusert fra 2015 til 2016 og andel barn med tiltak redusert. Utviklingen viser at ressursene konsentreres om færre barn og at det forebyggende arbeidet fungerer som planlagt. NAV Økonomisk sosialhjelp 5,1 5,0 4,8 4,4 4, Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 5,2 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 En svak nedgang i utgiftene pr. innbygger i aldersgruppen år fra 2015 til 2016, men samtidig ligger ressursbruken 37 % over referansegruppen Økonomisk stilling Svelvik kommune er en kommune som de siste 10 årene har hatt en befolkningsvekst som de siste 10 årene har vært meget svak. Samtidig har det vært store endringer i befolkningssammensetningen ved at befolkningen med barn- og unge er sterkt redusert, mens eldrebefolkningen har vokst kraftig. Dette er en utvikling som fortsetter også i Befolkningsendringene fører til at behovene for kommunale tjenester i befolkningen er i sterk endring, samtidig som inntektene faller som følge av reduksjonen i antallet barn og unge. Dette sammen med at Svelvik er en kommune med lavere inntekter enn gjennomsnittet gjør at behovet for økonomisk effektiv drift er strengt nødvendig. Gjeldsgraden i Svelvik kommune er ikke spesielt høy, men den økonomiske stillingen til kommunen er fortsatt såpass svak at en rask økning i rentenivået ville slått inn i mulighetene for å levere stabile og gode tjenester til innbyggerne. I de senere årene er en stor andel av lånene bundet med fast rente slik at risikoen er redusert betraktelig. De økonomiske resultatene for årene indikerer at driftsnivået i Svelvik kommune er kommet ned på et bærekraftig nivå og rådmannen vurderer at den økonomiske stillingen til kommunen er tilfredsstillende ved utgangen av

34 ROBEK Ved utgangen av 2016 har Svelvik kommune et akkumulert underskudd på 15,6 millioner kroner som etter planen skal nedbetales i løpet av Regnskapsmessig mindreforbruk i 2016 på 10,9 millioner kroner gjør at Svelvik kommune har disposisjonsfond som er større enn det akkumulerte underskuddet. Tjenestene Økonomisk Resultat Budsjett 2015 Resultat 2015 Budsjett 2016 Resultat 2016 Folkevalgt organer Rådmannsfunksjon Fellesutgifter Oppvekst og utdanning NAV og Svelvikhuset Helse og omsorg Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Vann og avløp Sum Folkevalgte organer Området fikk et overskudd i 2016 på kr ,-. Hovedårsaken til dette var at avsetning til kommunereform (kr ,-) ikke ble benyttet fullt ut og at en refusjon for utgifter i 2015 ble utbetalt fra Drammen kommune i Midlene var fra fylkesmannen i Buskerud. Rådmannsfunksjonen Et overskudd i 2016 på kr ,-. Årsakene til overskuddet er: Effektivisering i regnskapsfunksjonen ved at ansatte som har gått av med pensjon ikke er fullt ut erstattet. Refusjoner sykelønn for ansatte som ikke er erstattet med vikar. Mindre bruk av porto ettersom mer av kommunikasjonen er elektronisk. Tilskudd fra KS til kurs og opplæring som ikke var budsjettert. Fellesutgifter Et overskudd på kr ,- knyttet til ubrukte avsetninger lønnsoppgjør, mindreforbruk med hensyn til næringsutvikling og tillitsvalgtarbeid. Et merforbruk innen IKT som følge av investeringer med driftsmessige konsekvenser innen skole, barnevern og NAV. Oppvekst og utdanning Tjenesteområdet fikk i 2016 et overskudd på hele 4,6 millioner kroner. Hovedelementene i dette overskuddet var: Færre fosterhjemsplasserte barn og dermed lavere betaling til andre kommuner for grunnskoleopplæring. 34

35 Lavere betaling for PPT enn budsjettert. Vakanser i stillinger i deler av året i fag- og utviklingsavdelingen. Noe bedring av resultatet for SFO sammenlignet med tidligere år. Generell innsparing i alle avdelinger og i stor grad knyttet til at refusjoner for sykefravær overstiger bruken av vikarer. Svelvik Læringssenter hadde et lite underskudd i NAV og Svelvikhuset Psykisk helse og rus en del av tjenesteområdet fra Overskuddet i 2016 ble på kr ,-. Økonomisk sett var det en kraftig forbedring fra 2015 til 2016 og utviklingen skyldes: Nedgang i antall barn med plasseringer utenfor hjemmet. Styrking av det forebyggende arbeidet. Gode på å søke ekstern finansiering til prosjekter. Færre barn med tiltak fra barnevernet, men en økning i ressursbruk på de som mottar tjenester. Sterk nedgang i utbetalinger til økonomisk sosialhjelp. Lavere utbetaling til introduksjonslønn enn budsjettert. Helse og omsorg Tjenesten hadde i 2016 et underskudd på 1,9 millioner kroner og som i hovedsak skyldes følgende forhold: Et høyt sykefravær med påfølgende bruk av vikarer. Ved bruk av vikarer dekker sykelønnsrefusjonene om lag 70 % av utgiftene til vikarer. Økning i utgiftene til ressurskrevende brukere på slutten av året i 2016 og som gir en utfordrende inngang til Nedgang i salg av sykehjemsplasser og en noe økende egenbruk av plasser. Til tross for en økt budsjettramme de senere årene fortsetter tjenesten med å ha utfordringer med å holde budsjettet. Til en viss grad betyr dette at økningen i behov som følge av de demografiske endringene akselerer raskere enn friske midler frigis til tjenesten. Kultur og byutvikling Tjenesten hadde i 2016 et underskudd på kr ,-. Tjenesten hadde i 2016 et utfordrende år med mye utskifting av medarbeidere og overlapping ved rekruttering og innleie av vikarer er hovedårsaken til underskuddet. Tekniske tjenester Tjenesten hadde i 2016 et overskudd på kr ,-. Høyere salg enn budsjettert ved kjøkkenet. Lavere energiutgifter enn budsjettert. Leieinntekter knyttet til kommunale boliger høyere enn budsjettert. 35

36 Husleie for rådhuset (renteavhengig) lavere enn budsjettert som følge av vedvarende lav rente. Lavere lønnsutgifter enn budsjettert. Plan og bygg hadde et merforbruk på ca. kr ,- etter at inntektene knyttet til gebyrer og avgifter ble langt lavere enn budsjettert. Vann og avløp Vann- og avløp er en tjeneste som drives etter selvkost og hadde i 2016 et underskudd som påvirket driftsresultat isolert sett med -1,6 millioner kroner. Hovedårsaken er en svikt i salgsinntektene etter at prosjektet med vannmålere ble innført og en lavere investeringstakt enn budsjettert. Lavere investeringstakt enn budsjettert og lav kalkulasjonsrente ved investeringer medførte at det måtte avsettes 0,8 millioner kroner til selvkostfond. Samtidig må underskuddet i VA-regnskapet sees opp mot overskuddet i finansregnskapet hvor det var tatt høyde for et investeringsnivå i tråd med budsjettet. Oppsummering Et samlet overskudd for tjenestene på 4,6 millioner kroner eller 1,4 % er et godt resultat, men samlet sett ikke mer enn det som bør være bufferen i budsjettet til tjenestene årlig. Rådmannen vurderer at den økonomiske styringen i tjenestene er god, men er samtidig bekymret for at nødvendig opptrapping av helse- og omsorgssektoren ikke går raskt nok fordi muligheten for å ta ned kostnadsnivået i tjenestene for barn og unge ikke nødvendigvis er sammenfallende med endringen i befolkningssammensetningen. Demografiske forhold Innbyggere/folketall Befolkningsutvikling Sum 0-15 år 67 år

37 I 2016 økte befolkningen med 49 personer fra 6604 til Dette tilsvarer en årlig befolkningsvekst på 0,7 %. Aldersgruppen 0-15 år fortsetter å synke og ble i løpet av 2016 redusert med 25 personer. Det var en svak vekst i aldersgruppen 0-5 år, mens det var en noe større nedgang i aldersgruppen 6-15 år. I aldersgruppen over 67 år var det en vekst i antall innbyggere med 41. Foreløpig er det i aldersgruppen år som veksten er sterkest, men i løpet av 5-7 år vil veksten først og fremst komme i aldersgruppen 80 år +. Kommunale eierskap og interkommunalt samarbeid Aksjeselskaper: Ferjeselskapet Drøbak Hurum Svelvik AS Papirbredden innovasjon AS Svelvik Produkter AS Svelviksposten AS Vestfold Festspillene AS Interkommunale selskap: Blindevannverket Interkommunale selskap Buskerud Kommunerevisjon IKS Drammensregionens brannvesen IKS IKA Kongsberg IKS Legevakta i Drammensregionen IKS Renovasjonsselskapet i Drammensregionen IKS Vestfoldmuseene IKS Vestviken 110 IKS Interkommunale samarbeid ( 27): Drammen Havn Drammensregionen IKT Drammensregionens interkommunale krisesenter Kemneren i Drammensregionen Kommuneadvokaten i Drammensregionen Drammen og Svelvik interkommunale lønnstjenester Vestregionen Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn Vertskommunesamarbeid ( 28): PPT-samarbeid med Drammen kommune Buskerudregionens incestsenter Aksjene i Enter AS ble solgt i 2016 til Drammen kommune. Eierandelen i Svelvik Produkter økte til 100%. 37

38 Evaluering av risiko og sårbarhet - økonomi I budsjett for 2016 ble det identifisert noen risikoområder som var kritiske for å oppnå det økonomiske resultatet som det var budsjettert med. = lav risiko = middels risiko = høy risiko Risikoområde Skatteinntekter Reduserte overføringer fra staten Integreringsarbeid Arbeidsledighet Barnevern Arbeidstidsordninger Ressurskrevende brukere Nærværsarbeid Administrative og ledelsesmessige ressurser Økonomisk soliditet Status Langt høyere skattevekst enn budsjettert. Knyttet til flyktningsituasjonen høsten 2015 og finansiering av denne. Rammeoverføringer i henhold til statsbudsjett Økende antall flyktninger gir en økende utfordring økonomisk ved at flere må skaffes arbeid etter endt Introduksjonsprogram. For tidlig å evaluere, men økonomisk sosialhjelp til flyktninger økte kraftig i Mulig økt arbeidsledighet som følge av fallet i oljeprisen. Arbeidsledighet på østlandet ikke «smittet» av vestlandet i stor grad. Strategi med egenproduksjon av tjenester, forebyggende barnevern og tidlig intervensjon gitt ønsket effekt. Kostnadene stagnert og til dels redusert sammenlignet med tidligere år. Mer fleksibel bruk av ansatte på tvers i tjenesten oppnådd. Stadig mer av helse og omsorg sitt budsjett brukes til tjenester for et begrenset antall brukere. Kraftig økning i ressursbruken i Sykefraværet gått ned i 2016, men fortsatt for høyt. Medfører store utgifter ved innleie av vikarer og kvalitetsmessige utfordringer ved at kontinuitet i tjenesteproduksjonen ikke er optimal. Fortsatt veldig sårbart i forhold til administrative ressurser og ledelsesmessige ressurser. Den generelle økonomiske soliditeten bedret betraktelig gjennom 2015 og ble økonomisk et meget godt år for Svelvik kommune, men utfordringene som følge av et fortsatt akkumulert underskudd på 15,6 millioner kroner er der i fullt monn. Det betyr at Svelvik kommune også i årene frem mot 2020 vil ha en sårbarhet knyttet til økonomien og at negative endringer innen noen nøkkelområder kan få store konsekvenser. 38

39 STATUS PÅ KOMMUNESTYREVEDTAK Her gis status på kommunestyrevedtak som er fattet i forbindelse med årshjulsdokumentene. Status på andre politiske vedtak er lagt under rapporteringsområdet hvor saken tilhører. Trafikklysmetoden benyttes for rapportering av i hvilken grad vedtakene er gjennomført; = vedtaket er gjennomført = vedtaket er delvis gjennomført eller under arbeid = vedtaket er ikke gjennomført Status på vedtak fra sak 36/15 - Rammesak 2016 Vedtak a) En mer fleksibel SFO-ordning tilpasset foreldrenes behov, hvor åpningstider og betalingsbetingelser i størst mulig grad harmoniserer med barnehagen. b) Gi flere lærere mulighet til å ta etter- og videreutdanning. c) Kompetanseløft for ansatte i omsorgssektoren for å sikre høyere kompetanse og færre ufaglærte. d) En frivillig ordning der kommunen besøker innbyggere over 75 år for å kartlegge den enkeltes tjenestebehov og fortelle om kommunens tjenestetilbud. e) Tilby jobbtrening i kommunens virksomheter i samarbeid med NAV og arbeide for at NAV i større grad bruker lønnstilskudd for å få folk tilbake i arbeid. f) Erfaringsprosjekt sammen med nabokommunene, for å bidra til kompetanseoverføring som gjør Svelvik kommune bedre rustet til å holde utgifter i sosialtjenesten nede. g) Fleksible åpningstider ved kommunens servicekontorer med mulighet til å kontakte kommunen også utenfor kontortid på enkelte dager h) Etablering flere ladestasjoner for el-biler. i) «Innføring av lav- eller nullutslippsstandard ved kjøp av alle Status Det ble foreslått avsatt kr ,- til utvidet åpningstid, innføring av moderasjonsordninger eller opprettelse av SFO-tilbud på Berger. Politisk ble vedtatt innføring av moderasjonsordning. Moderasjonsordninger er innført fra Evaluering av ordningen ble gjennomført i november 2016 og viser en økning i antall brukere. Kostnadsmessig viser tiltaket en riktig utvikling mot målsettingen om at SFO skal være selvfinansierende Videreutdanningspott fra 2015 er videreført i planperioden. Kr er det tjenesten melder at de klarer å nyttiggjøre seg i løpet av et år. Hvordan midlene er benyttet beskrives under «Kommuneplanens samfunnsdel» punkt Budsjettrammen til Helse og omsorg styrket med kr ,-. I tillegg bevilget kommunestyret kr ,- av midlene til kommunestyrets disposisjon. Det er utarbeidet en egen kompetanseplan som er implementert for Helse- og omsorgssektoren. Viser til nærmere beskrivelse under Rapporteringsområdet for Helse og omsorg. Tiltaket er under implementering, og vil gjelde innbyggere over 78 år. Ordinær del av det som tilbys gjennom NAV stat. Noen utfordringer knyttet til forsikringer, politiattester etc. som er avklart i Største utfordringen er at mottagende virksomhet gjerne må kunne avsette egne ressurser til å følge opp de som skal ha arbeidstrening. Ledernettverk i Vestfold benyttes til erfaringsdeling og kompetanseoverføring. NAV Svelvik har flere ganger i 2016 vært det kontoret som over tid har forbedret nøkkeltallene mest. Etablert kontakt med NAV Drammen for erfaringsutveksling. Saksbehandlere har avtaler utover ordinær åpningstid, det er også tilrettelagt for bruk av kontor på Borgertorget utover åpningstid. Det er avsatt kr i investeringsbudsjettet for 2017 og Tekniske tjenester har lagt inn dette som et vurderingskriterie ved kjøp av nye tjenestebiler og helse- og omsorg ved leie av tjenestebiler. 39

40 nye tjenestebiler, med mindre teknologien ikke er tilgjengelig for formålet. j) Avsette midler til oppgradering og tilgjengeliggjøring av bade- og fiskeplasser. k) Etablere sykkelparkering på de mest trafikkerte bussholdeplassene. l) Som ledd i avbøtende tiltak for Bergersamfunnet opprettes det et lokalt SFO tilbud på Berger. m) Prinsippene i OMSORGSTRAPPA har medført en dreining mot økt bruk av hjemmebaserte tjenester. Det bør utredes om bemanningen har økt tilsvarende økningen i arbeidspresset i tjenesten. n) Kommunestyret ber Rådmannen vurdere behov og muligheter for økt innsats på vedlikehold av kommunens bygningsmasse. Det er avsatt kr i investeringsbudsjett for perioden Det er montert sykkelstativer ved Brennatoppen og Svelvik ungdomsskole. Ytterligere sykkelparkering må ses i sammenheng med pendlerparkering på Brennatoppen og på bussholdeplasser langs bussruta til Mariås. Det er foreslått avsatt kr ,- til bedret utvidet åpningstid, innføring av moderasjonsordninger eller opprettelse av SFO-tilbud på Berger. Kommunestyret valgte å iverksette moderasjonsordninger. Se pkt a) Budsjettrammen for helse- og omsorg styrket med 1,5 millioner kroner i Det vil ikke være behov for en utredning, men tjenesten har rutine for kontinuerlig gjennomgang av behov og tilpasser bemanning deretter. Budsjettramme for vedlikehold av kommunens bygningsmasse er økt i 2016 og med en videre opptrapping i

41 Status på vedtak fra sak 78/15 - Kommuneplanens handlingsdel Vedtak 1. Kommunestyret vedtar Kommuneplanens handlingsdel med følgende rammer: Kr ,- til tråkkemaskin på Berger innarbeides i rammesaken for Kr ,- avsettes innføring av moderasjonsordninger for SFO på Tømmerås skole og Tangen skole. 3. For driftsåret 2016 gis det et driftstilskudd tilsvarende egenandel for kommunale SFO er til IFO driftet av Svelvik Tennisklubb. Driftstilskuddet avregnes etter avslutning av regnskapsåret Følgende endringer i brukerbetalinger og gebyrer vedtas: a. Brukerbetaling SFO økes med kr. 100,- pr. måned for heldagsplass. b. Betaling for opphold i barnehage følger statens makspris. Moderasjonsordninger i henhold til gjeldende betalingsreglement. c. Gebyrinntekter for vann og avløp fastsettes i henhold til vedlegg. d. Gebyrinntekter for renovasjon fastsettes i henhold til vedlegg. e. Gebyrinntekter for feiing og tilsyn med fyringsanlegg fastsettes i henhold til vedlegg. f. Gebyrinntekter for søknad om tillatelse til handel med fyrverkeri fastsettes i henhold til vedlegg. g. Gebyrregulativ for plan og bygg vedtas i henhold til vedlegg. h. Brukerbetaling og gebyrer som ikke er nevnt i vedtaket økes med 3 %. i. Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav holdes uendret i Rådmannen gis myndighet til å fordele lønnsreserve når lønnsoppgjør for 2016 er klart 6. Det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen for 2016 med en sats på 2 promille 7. For inntektsåret 2016 fastsettes den kommunale skattøren for inntekts- og formuesskatt i Svelvik kommune lik de maksimalsatser Stortinget vedtar 8. Kommunestyret godkjenner planstrategi side i Kommuneplanens handlingsdel med følgende endring: Status Investeringen er lagt inn i investeringsbudsjett for 2017 Sak om moderasjonsordninger i SFO ble lagt fram for Kommunestyret i april 2016 og ble innført fra 1. august Evaluering av ordningen ble gjennomført i november 2016, og viser en økning i antall brukere. Kostnadsmessig viser tiltaket en riktig utvikling mot målsettingen om at SFO skal være selvfinansierende. Avsatt kr ,- til likebehandling av barn i private og kommunale SFO er. Avregnes når kommunestyret har fastsatt regnskapet for Implementert Lønnsreserven er fordelt til tjenestene i henhold til resultatet av lønnsoppgjøret. Fordeling til tjenestene innenfor avsatt ramme til lønnsoppgjøret. Implementert Implementert Implementert 41

42 Planoppgave nummer 16, Ebbestad skole, strykes 9. Kommunestyret godkjenner mål, strategier og tiltak som beskrevet i Kommuneplanens handlingsdel side med følgende endring: Ungjobb-ordning m.h.t sommerjobb gjenopprettes. Flyttes fra 2017 til Resultatmål: Ebbestadområdet prioriteres med fokus på et attraktivt nærmiljøanlegg i samarbeid med lag og foreninger. Implementert. NAV har gjennomført jobbsøkerkurs med åringer i Svelvik som er uten stønad. Svelvikhuset har hatt bistand til gjennomføring av Sommersnacks. Tiltaket utvikles og videreføres i Innsatsen ivaretas i arbeidet med Oppgaveutvalg «Friluftsliv og rekreasjon» Redusere behov for bilkjøring Administrasjonen tar initiativ mot Vestfold Fylkeskommune for å få et mer fremtidsrettet og brukertilpasset kollektivtilbud med spesiell fokus på: 1. Øke kollektivtransportandel av pendlertrafikken. 2. Bedre tilbudet internt i Svelvik, eksempelvis mot sykehjemmet og Mariås. 3. Nattbuss i helgen. 4. Utvidet tilbud i helg og kveldstid. 10. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram for temaplaner og kommunedelplaner i Kommuneplanens handlingsdel side med følgende endring: Svelvik kommunestyre ber rådmannen om å ta initiativ til en avtale for oppgradering av lysløype på Berger. Avtalen legges frem for formannskapet i løpet av 2. tertial. 11. Kommunestyret vedtar bruk av udisponerte midler kr ,- til følgende forebyggende strategier i 2016: Føringer tilknyttet bruken av udisponerte midler: Kommunale lokaler Som et forebyggende tiltak innføres gratis leie av kommunale lokaler for barn og unge inntil 19 år. Bemanningssituasjonen har medført at denne saken ikke har fått ønsket framdrift. Det vurderes at saken bør løftes fram for Fellesnemda da framtidige virkemidler i saken forvaltes av samarbeidet Buskerudbyen og Buskerud fylkeskommune. Det er fortsatt ikke funnet en løsning, arbeidet fortsetter Tiltaket er innført og finansiert i KHD (budsjett) 2016 Helse og omsorg Styrke budsjettet til kompetanseheving, herunder også midler til frikjøp av ansatte for å kunne gjennomføre kompetansehevingstiltak. Arbeidsmiljø Til Arbeidsmiljøutvalgets disposisjon velferdsrettede tiltak for ansatte Implementert Det er gjennomført inspirasjonsdag for ansatte 42

43 Frivillig innsats Øke stimuleringsmidler til frivillige organisasjoner som prioriterer å etablere og videreutvikle møteplasser for alle, med spesiell vekt på integrering 12. Rådmannen bes utrede muligheten for å etablere et felles eiendomsselskap med Drammen kommune for å sikre tilgang til eiendommer som kan bidra til en positiv stedsutvikling i Svelvik 13. Rådmannen bes utrede opprettelse av bofellesskap og/eller boliger med oppfølging for det antall enslige mindreårige flyktninger som UDI har anmodet Svelvik kommune om å bosette Det ble utlyst kr i frivillighetsmidler våren 2016, med temaene: Sett Svelvik på kartet - nyskapende aktiviteter, opplevelser og tiltak. Fargespill - aktiviteter, opplevelser og tiltak hvor målet er å bygge broer og skape vennskap på tvers av kultur og religion gjennom kunst, kultur og idrett Tabellen under viser fordeling av midlene. Det gjensto ca.kr etter vedtak om fordeling (KBY sak 54/16), disse er overført til Drammen kommune har opprettet et eiendomsselskap som tar hånd om de kommersielle interessene knyttet til eiendomsutvikling; Drammen eiendomsutvikling AS. Rådmannen har vært i dialog med Drammen kommune om muligheten for om dette etter hvert kan bli et felles eiendomsselskap. Drammen kommune v/rådmannen har vært positive til samarbeid men har inntil sammenslåingstidspunktet anbefalt at Drammen eiendom KF og Drammen Eiendomsutvikling AS kontaktes mht samarbeid om eventuelle utviklingsprosjekter, både formålsbygg og kommersielle prosjekt, i Svelvik. Tilbakemelding fra daglig leder i selskapet tilsier at det er utfordrende å forskuttere et samarbeid. Rådmann vil følge opp tiltaket i dialog med rådmennene i Drammen og Nedre Eiker kommuner, og foreslå en felles strategi i arbeidet med kommunereformen. I påvente av en slik ordning vil rådmannen arbeidet for at nødvendige forprosjekt gjennomføres slik at evnt. investeringskostnader for ønska prosjekt innarbeides i KHD Bolig ble anskaffet i 2016 og rekruttering av personell iverksatt, men kontramelding fra IMDI om hvor mange det var behov for å bosette gjorde at det ikke ble gjennomført. Kommunestyret fattet vedtak om ikke å motta enslige mindreårige flyktninger etter at risiko ville blir for stor som følge av usikkerhet rundt økonomiske rammebetingelser. Fordeling av Frivillighetsmidler 2016 Mottaker Tiltak Sum Svelvik Musikkorps Konserter Svelvikdagene Kr Svelvik Kajakkklubb Utstyr for utlån ved kurs Kr Svelvik Husflidlag Gardiner og tekstiler Kystledhytte Kr Den Gode Hensigt Sommermusikalen Kr Venner av Eikveien Utstyr, planter og strøm til lysthus Kr Lettere Helse Aktiviteter i sentrum, Snekkerbekken med mer Kr Liv Wennerberg/Harald Wøien Internasjonal cafe Kr Svelvik Sykkelklubb NM terrengsykling Kr Nesbygda Brass Konsert med velkomstklassen Kr Den Gode Hensigt Julemarked Kr Filosofisk cafe Tilskudd eksterne foredragsholdere Kr Svelvik Vokalis Innkjøp elektrisk piano Kr Nesbygda Idrettsforening Innkjøp av utstyr til treningsformål, lek og aktivitet for barn i hele Kr kommunen Svelvik Pensjonistforening Tilskudd til eksterne foredragsholdere Kr Svelvik museum Restaurering av skuter i museet Kr

44 Status på vedtak fra sak 33/16-1.tertialrapport Vedtak 1. Tertialmelding 1/2016, inkludert finansrapport og likviditetsrapport, tas til etterretning 2. Endringer i driftsbudsjettet: a. Overføringer til Svelvik kirkelige fellesråd økes med kr ,- til delfinansiering av 50 % stilling som diakon. Finansieres ved bruk av avsatte midler til folkehelsekoordinator. b. Bevilgning til kontrollutvalget økes med kr ,-. Finansieres ved å redusere avsetning til dekning av lønnsoppgjør for c. Det flyttes ett årsverk fra psykisk helse til Svelvikhuset. d. Budsjett for NAV styrkes med 2,5 millioner kroner. Finansieres ved å øke forventet integreringstilskudd med 2,5 millioner kroner 3. Endringer i investeringsbudsjettet: a. Det avsettes 1,0 millioner kroner til oppgradering og utbedring av ventilasjonsanlegg ved Tømmerås skole 4. Overskudd knyttet til integreringstilskudd for det enkelte år avsettes til fond. Rådmannen gis fullmakt til å disponere avsatte fondsmidler for å kompensere tjenestene for merkostnader 5. Rådmannen bes om å avvikle Svelvik kommunes eierskap i Enter Kompetanse AS. Kommunestyret forutsetter at Enter Kompetanse AS samtidig avvikler sitt eierskap i Svelvik Produkter AS 6. Rådmannen gis fullmakt til å selge Svelvik kommunes eierandel i Svelviksposten Prosjektmandat L i Kommuneplanens handlingsdel endres til Brukermedvirkning satt i system i hele kommunen 8. Rådmannen bes om til enhver tid å sørge for at det er tilgjengelig sykehjemsplasser i tråd med behovet 9. Svelvik kommune innfører Oppgaveutvalg som politisk arbeidsform. Kommunestyret ber rådmannen om å utforme retningslinjer for Oppgaveutvalg i Svelvik kommune og utforme mandater for 2 oppgaveutvalg til kommunestyrets møte september Det søkes partnere til Implementert Implementert 44 Status Tiltaket er utført. Halve base 5, aula og hele base 6 og 7 var omfattet av arbeidene med nytt ventilasjonsanlegg. Etter gjennomføring og igangsetting av ny ventilasjon har det komme mange positive tilbakemeldinger fra lærerne som jobber der Implementert Implementert Aksjene tilbudt Drammens Tidende, som ikke har besvart henvendelsen. Rådmannen følger opp saken videre og vil fremme alternative strategier hvis Drammens Tidende ikke er interessert. Implementert Via ukentlig vedtaksmøter har tjenesten kontinuerlig kontroll på behov som meldes og kapasitet til å dekke behovet. Svelvik har ikke benyttet overliggerdøgn på sykehus som følge av mangel på kapasitet i 2016 Retningslinjer/arbeidsform for oppgaveutvalg inngår i politisk reglement. Både dette, mandater for tre oppgaveutvalg, samt møtekalender/årshjulsstruktur er vedtatt i kommunestyret. Forespørsel om følgeforskning er sendt ut. Viser også til Prosjekt J «Lokaldemokrati»

45 følgeforskning på implementering og utvikling av arbeidsformen Oppgaveutvalg. Evt. finansieringsbehov for forskning og drift av utvalgene vurderes fram mot 2. Tertial 10. Kommunestyret ber rådmannen om at det utarbeides planer for et omdømmeprosjekt i 2017, til behandling i Kommuneplanens handlingsdel Rådmannen bes i forbindelse med rammesaken vurdere reetablering av alternativ ungdomsskole etter samme modell som benyttet tidligere Omdømmeprosjekt Omdømme, læring og feiring er ivaretatt i KHD Det ble lagt fram rapport som melding til kommunestyret 19.desember Rapporten konkluderte med at det ikke anbefales å etablere tilbud om alternativ skole i Svelvik 45

46 Status på vedtak fra 2.tertial Kommunestyret vedtok i sak 61/16 2.tertialrapport: Vedtak 1. Tertialmelding 2/2016, med tilhørende finansrapport og likviditetsrapport, tas til etterretning 2. Låneopptak til investeringer reduseres med kr Låneopptak til investeringer, ekskl. vann- og avløpssektoren, reduseres med kr Det avsettes kr ,- til ferdigstillelse av Fossekleiva kultursenter 5. Ramme for startlån i 2016 økes med kr ,-. 6. Svelvik kommune melder seg inn i interesseorganisasjonen «Water Valley». Innmeldingsavgift kr ,- og årsavgift kr ,- dekkes innenfor avsatt budsjett til «Regionalt samarbeid og næringsutvikling». 7. Det bevilges inntil kr til reasfaltering i Markveien. Beløpet finansieres gjennom budsjettposten «Folkevalgte udisponerte midler» Status Gjennomført Gjennomført Implementert, arbeid igangsettes januar 2017 Gjennomført Implementert Asfaltering ble utført nov/des

47 RAPPORTERING - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Tabellen viser målene vedtatt i Kommuneplanens handlingsdel og budsjett for Trafikklysmetoden benyttes for rapportering av i hvilken grad målene er nådd; = målet er nådd = er delvis gjennomført eller under arbeid = målet er ikke nådd Planprosesser er en av strategiene som kan benyttes i arbeidet med å nå valgte mål. Planstrategien viser en oversikt over hvilke planer som er sentrale i perioden og hvordan disse forholder seg til kommunens plansystem. Kommunens plansystem Kriterier: Kommuneplanens samfunnsdel Skal bygge på målene i kommuneplanen og angi politisk retningsvalg og viktige strategier eller være politiske strategidokumenter Må gjelde for kommunens myndighetsområde / et område vi kan påvirke Skal bestilles og behandles politisk Må ha et målbart handlingsprogram med tidsperspektiv Temaplan / kommunedelplan Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan (områdeplan/detaljplan) Planstrategi Nr Planoppgave Kommuneplan Ansvar Status 1 Kommunal planstrategi (utarbeides hvert Rådmann Vedtatt av kommunestyret (sak 76/16, pkt 10) 4. år) Rulleres som del av felles arbeid med Drammen Kommunereform Ny kommune 4 Kommuneplanens handlingsdel med årsbudsjett Årlig rullering. Rådmann Vedtatt av kommunestyret (sak 76/16) Tema- og kommunedelplaner Ansvar Status 5 Kultur og byutviklingsplan Kultur og byutvikling Planen trenger ytterligere forankring, og vil derfor fremmes for politisk behandling først høsten Kommunikasjonsstrategi Rådmann Arbeidet er påbegynt, men redusert kapasitet har medført forsinkelse. Planen er overført til Resultat av arbeidet i oppgaveutvalget for Omdømmeprosjekt «Svelvik 2020» vurderes å inngå i planen. 47

48 7 Temaplan for friluftsliv og rekreasjon Tekniske tjenester Temaplanen er gitt i mandat til Oppgaveutvalg for Temaplan friluftsliv og rekreasjon. Planforslag overrekkes formannskapet ROS-analyse Herunder Kriseplan/Beredskapsplan Tekniske tjenester Vedtatt i kommunestyret (sak 53/16) 9 Boligsosial handlingsplan Helse og omsorg Det er vurdert at Boligsosial handlingsplan ikke skal utarbeides i påvente av kommunesammenslåing, men intensjonen er ivaretatt gjennom grunnlag for Boligsosialt arbeid som er behandlet i kommunestyret (sak 82/16) 10 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Rådmann Nytt navn (lovpålagt): Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i kommunestyret (sak 67/16) Reguleringsplaner Kommunens planer 13 Reguleringsplan for Berger, Fossekleiva. Formål: Endring av reguleringsplan for tydeligere bestemmelser for kombinert formål næring/bolig. 14 Reguleringsplan for Lille Åsgata Formål: Utarbeides pga generelt plankrav Ansvar Tekniske tjenester Tekniske tjenester Status Arbeidet er igangsatt i 2016 og videreføres til Ble sluttbehandlet i Kommunestyret 19. september 2016 (sak 54/16) 48

49 Mål, strategier og tiltak Her gis status for tiltakene fra Kommuneplanens handlingsdel , som gjelder Vekst og utvikling 1 Samfunnsmål: Økt og balansert befolkningsvekst 2 Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt som bosted og besøksmål 2.1 Svelvik sentrum Ansvar Status Sjøbod i Øvre Svelvik er rehabilitert til kystledhytte Det tilgjengeliggjøres og realiseres en branngate årlig i perioden. Branngatene skal sette ord på Svelvik, lys på Svelvik og strøm på Svelvik (jf. rapport fra LINK landskapsarkitekter) Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Svelvikstrømmen kystledhytte ble offisielt åpnet 23. mai, og er blitt en populær overnattingsplass i Øvre Svelvik. Hytta har hatt 52 utleiedøgn og 158 i 2016, som er bra ifølge Oslofjorden Friluftsråd, som står for utleie og drift. Branngate B (mellom sentrumsskolen og Skipperhuset): I samarbeid med skiltgruppa til Svelvik Næringsråd er det satt opp skilter som forteller historier fra sentrum, det er også beplantet noe og deler av branngata er steinsatt. 2.2 Synliggjøre, bevare og videreutvikle Fossekleiva og Berger kulturmiljø Det er utarbeidet en strategi for utvikling av Fossekleiva kultursenter og Berger museum som skal være et kompass i arbeidet med fremtidige prosjekter og aktiviteter Nødvendig utvendig vedlikehold av arbeiderboligen (museet) er gjennomført Berger brygge er sikret for videre ønsket utvikling Det er igangsatt et samarbeidsprosjekt med Sande kommune med sikte på boligutbygging i Hovet-området på Berger Ansvar Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Tekniske tjenester Tekniske tjenester For å forsterke branngata som attraktiv møteplass for innbyggerne og kobling mellom Storgata og Strømmen, vil det gjøres flere tiltak i Status Strategiplanen er i hovedsak klar og vil bli endelig ferdigstilt første kvartal Arbeidet er godt forankret ved at foreninger og lag fra Sande og Svelvik har deltatt i arbeidet, og det er gjennomført en questbackundersøkelse blant innehavere av Naboskapskortet, folk som står på Nyhetslisten, samarbeidspartnere m.fl Arbeidet er gjennomført i samarbeid med foreningen Berger Kirkes Venner Plangrunnlaget skal avklares. Arbeidet fortsetter. Det er gjennomført et møte med Sande kommune høsten Prosjektet er ikke prioritert i kommuneplanen i Sande, men kan vurderes dersom Svelvik ønsker å medvirke til igangsettelse av planarbeid. Punktet videreføres. 3 Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt for næringsvirksomhet 49

50 50

51 A. Prosjektmandat for Samlokalisering av offentlige publikumsrettede tjenester og frivillig aktivitet i området Kinogården/SBV og Storgata 55 Ansvar: Kultur og byutvikling Forprosjekt (kartlegging plassbehov og mulig sambruksløsninger) var planlagt fremmet til politisk behandling høsten 2016, men pga redusert kapasitet har ikke arbeidet fått den framdriften som var planlagt og ønsket. Løsninger for å sikre videre framdrift er under arbeid. Mulige sambruksløsninger er kartlagt, mens kartlegging av arealbehov gjenstår før det kan inviteres til arkitektkonkurranse. Arkitektkonkurransen skal bidra med: forslag til utforming av byggene og omgivelsene beskrivelse av innhold, samlokalisering og driftsform oversikt over investeringsbehov Videre vil det utarbeides en oversikt over driftskostnader og arealeffektivisering. Som en del av forprosjektet vil Borgertorget (tidligere kommunetorg) brukes som eksperimentarium for testing og utforsking av nye lokaldemokratiske løsninger, nye dialog- og samhandlingsarenaer mellom innbygger og kommune og utvikling av en møteplass for engasjement og nytenkning. Så langt er lokalene på rådhuset tilrettelagt for å kunne imøtekomme den nye funksjonen på en bedre måte, organiseringen av Borgertorget er påbegynt og det er klart for å fylles med mer av ønsket innhold. Storgata 55: Kommunestyret fattet (sak 39/16) vedtak om at Rådmannen gis fullmakt til å erverve Storgaten 55 for inntil kr ,- (takst). Tilbudet ble oversendt eier av Storgaten 55 som takket nei til å selge eiendommen til den prisen. Arealbehov vil avklare hvilke løsninger som kan være aktuelle i neste fase. B. Prosjektmandat for Fossekleiva kultursenter og Berger museum (bygg) Ansvar: Rådmannsfunksjonen Det ble gjort en stor innsats for å forsøke å skaffe ekstern finansiering for utbygging av fase 2 i Fossekleiva, uten å lykkes. Til 2.tertial viste det seg at konsekvensene av manglende kapasitet til å gjennomføre en del investeringsprosjekter ville medføre at en del avsatte midler ikke ville bli benyttet. Kommunestyret vedtok derfor å avsette 7 millioner til ferdigstillelse av Fossekleiva kultursenter (Sak 61/16, pkt.4). Investeringer i ventilasjon, oppvarming og nytt inngangsparti for Berger museum og Fossekleiva kultursenter bidrar til å bedre forholdene for museumsgjenstandene og gir samtidig muligheter for helårsdrift. Arbeidet vil igangsettes i januar og vil være ferdig 1.april

52 Glimt fra aktiviteter: FiF FiF FiF Konsert med Bourbon Street Jazzband «Butoh picnic» «Drift» på Trulsern 52

53 Fossekleiva kultursenter og Berger Museum (innhold) Fossekleiva kultursenter og Berger museum gjennomførte sin andre sesong som samboere og samarbeidspartnere i Fossekleiva, og har styrket det faglige samarbeidet. Fossekleiva kultursenter og Berger museum gjennomførte 55 enkeltarrangementer innenfor 84 åpningsdager, i tillegg til utleiearrangementer. Årets besøkstall var 5448, en økning på ca.13% fra fjoråret. Det ble tilsammen skaffet kr i eksterne midler til program og investeringer. Kulturrådet var en stor bidragsyter. I 2016 avsluttet Berger museum sitt prosjekt «Nye Berger museum», etter to års byggearbeider. Utstillingen er nå permanent med fleksibel innredning av montre, arkivskap, digitale visningsverktøy m.m. hvor innhold kan byttes og/eller videreutvikles. En stor del av prosjektet har vært finansiert av private bidragsytere (Sparebankstiftelsen og Berger Museumsforening/Berger og Fossekleva legat) har vært preget av mye aktivitet: Åpning av «Den digitale møteplassen» i museet, en interaktiv storskjerm med historier. Sommerutstillingen åpnet 18.juni med tre kunstnere: - Riri Green viste "Ute synger skogen"; foto, installasjoner, lyd og video, i tillegg til Artist talk - Elisabeth Stray Pedersen viste kolleksjonen #ESP; kleskolleksjon produsert dels på de gamle jaquardtoppene fra Berger fabrikker (nå står disse i Latvia) og dels på Lillunn (Rundtom) - Ove Alexander Dahl viset videoverket "Vevd"; stedsspesifikt videoverk til Turbinrommet, der han tok utgangspunkt i Berger fabrikkers mønstersamling Studenter ved Scenografilinjen ved Høyskolen i Østfold og museologi ved Universitetet i Oslo viste installasjonen «En stille transformasjon av et industrisamfunn Ullfoss» Konserter med Bourbon Street jazzband, Stig Ulv og Erlend Ropstad med band og «Bare Barokk» Forfatterbesøk ved Kari F Brænne og Litterær festaften med Anne Grosvold og Ketil Bjørnstad, i samarbeid med Litteraturuka i Vestfold og bibliotekene i Sande og Svelvik «Fossekleiva for kids» hver søndag i sommersesongen; verksteder ledet av profesjonelle kunstnere innen dans, skulptur, film, dukkemaking og tegning. Barnas verk ble utstilt. KunstCamp, en ukelang workshop for unge nordiske kunstnere som resulterte i en utstilling Som en del av årets Kunst Rett Vest hadde Sande og Svelviks deltakende kunstnere åpne atelier i Fossekleiva kultursenter Årets store nysatsning var figurteaterfestivalen Figur i Fossekleiva (FiF). Gjesteforestillinger fra Polen, Portugal, Sverige, Nederland og Norge sto på programmet. FiF ble svært godt mottatt og har fått oppmerksomhet og positiv omtale. Prosjektet ble støttet av Kulturrådet, Vestfold fylkeskommune og Fond for utøvende kunstnere. Støtten fra VFK videreføres i 2017, og Kulturrådet har doblet støtten for FiF skal være en årlig internasjonal festival, med program for voksne og barn. FiF har egen nettside: Førjulsåpent andre søndag i advent med lysestøping, høytlesning av julefortellinger, salg fra butikk og kafé. Kunstnerne hadde åpne atelier og Kikki Hovland hadde utstilling i kultursenteret. Fra 2017 utvides dette arrangementet til å omfatte kunst- og håndverksmarked og mattradisjoner fra Berger. Gjestespill fra Brageteatret med "Dracula" 53

54 Skotske Vision Mechanics gjestet Svelvik med installasjonen «Drift» på Trulsestranda. Samarbeidet med artisten vil fortsette i Årets gjestekunstner/artist in residence var danser, koreograf og performanceartist Inger-Reidun Olsen. Olsen ledet bl.a. kunstverksted for barn, arrangerte Butoh picnic, deltok på KunstCamp, hadde performance og Artist talk. I tillegg kommer arrangementer i regi av organisasjoner, foreninger og lag o.a NY FV 319 Ny fylkesvei 319 var først et frittstående prosjekt utenfor Buskerudbypakken, og er hele tiden ment å skulle fullfinansieres via bompenger. I Anbefalt forslag til Buskerudbypakke 2, som ble behandlet av de fire kommunene og Buskerud fylkeskommune høsten 2016, anbefalte Statens vegvesen at ny Svelvikvei (ny tofeltsveg fra Tørkop- Eik) bygges før opprusting av eksisterende vei Solumstrand-Rundtom. Dette ble ikke tatt til følge, og i anbefalingen står det nå om ny Svelvikvei at det er lagt opp til anleggsstart i 2025 med ferdigstillelse i Om opprusting av eksisterende vei Solumstrand-Rundtom står det at det her er lagt opp til anleggsstart i 2023 med ferdigstillelse i På grunn av mange store arbeidsoppgaver har Statens vegvesen avtalt med Buskerud fylkeskommune at oppstart av reguleringsplanarbeidet først skjer høsten 17 (forsinket ca ett år). Dette er likevel mer enn nok tid til å rekke den byggestarten som nå er valgt. NÆRINGSPROSJEKTER OG SAMARBEID Tidevannsprosjektet Det er avholdt en ny stor konferanse om tidevannsprosjekt i lokalene til Svelvik Produkter i 2016, og forprosjekt testlaboratorium er gjennomført. Testing er utført, og ble bl.a. fremvist under Svelvikdagene. Regnskap og rapport fra forprosjektet er sendt til Buskerud og Vestfold fylkeskommuner (kr. 500 er gitt i tilskudd, bl.a. til Høgskolen, som har stått for prøvetaking i strømmen). Evt videreføring i et hovedprosjekt med et testlaboratorium i Svelvikstrømmen vil bli besluttet tidlig i Svelvik kommune er som vedtatt innmeldt i næringsklyngen/interesseorganisasjonen Water Valley. SENTRUM Kommunestyret avsatte 1 million årlig i perioden for å realisere ulike sentrumsprosjekter i samarbeid med beboere/gårdeiere/næringsdrivende/foreninger og lag. I 2016 ble kr benyttet til følgende tiltak: Tiltak Branngate B Storgata 55 Julegate vinterlys Beskrivelse Skilt, steinlegging, beplantning Grunnundersøkelser og takster (grunnlag til politisk sak) Tilkoblingspunkter for strøm til vinterlys 54

55 Samlet vurdering av satsningsområdet Vekst og utvikling Sentrum Ambisjonene for sentrum er høye. Resultatet for 2016 kan tyde på at de var for høye i fht gjennomføringskraften/kapasiteten som var tilgjengelig. Spesielt er det uheldig at avsatte midler til sentrumsprosjekter ikke er utnyttet fullt ut. En viktig årsak til lav gjennomføringskraft/kapasitet i 2016 var at omstillinger i kultur- og byutvikling ikke gikk som planlagt. Løsningen videre er ikke å sette ned ambisjonene, men å vurdere bredere virkemiddelbruk. Fossekleiva og Berger kulturmiljø Tilbudet Fossekleiva kultursenter byr på er bredt og svært profesjonelt, det setter Svelvik på kartet, når mange målgrupper og gir mange besøkende. Og det er med glede at Fossekleiva igjen velges som arena for hovedutstillingen til Kunst Rett Vest! Fossekleiva har hatt sesongdrift, og installasjon av ventilasjon og varme vil nå gi mulighet for helårsdrift. Det er også knyttet noen utfordringer til driften av Fossekleiva kultursenter; blant annet finansieres programinnhold og inventar i stor grad ved eksterne midler, noe som medfører en viss sårbarhet. Økt publikumsinteresse fører også til større behov for parkering enn dagens muligheter gir. I tillegg har Sande kommune vedtatt å si opp avtalen om samdrift av Fossekleiva kultursenter fra For en fortsatt positiv utvikling er det nødvendig å finne tilfredsstillende løsninger for dette. Berger er et av Norges best bevarte kulturmiljø, som skal bevares og videreutvikles (jf arealdelen). I dag går utviklingen sin gang uten at det er avklart hvordan kulturmiljøet skal bevares, det kan få negative konsekvenser for kulturmiljøet. Det er behov for å avklare hva bevaringen skal innebære, samt håndtere saker (f.eks. reguleringsplaner og samarbeidsavtaler) som omhandler Berger ut i fra en helhet og et kulturmiljøperspektiv. 55

56 56

57 Klima og miljø 4 Samfunnsmål: Redusere behovet for bilkjøring Ansvar Det tilbys gratis lading av el-biler for ansatte og besøkende ved rådhuset Tekniske tjenester 5 Samfunnsmål: Bygge mer klima og miljøvennlig 5.1 Redusere bruken av energi og tilrettelegge for effektiv utnyttelse av fornybare og lokale energikilder Ansvar Den totale energibruken i kommunens egne bygg og leide arealer skal reduseres med 20 % pr. m2 (basisår 2006) Arealeffektivisering av kommunale bygg og eiendommer: 2016: Oversikt over kommunens bygg og eiendommer, og arealbruken Tekniske tjenester Tekniske tjenester Tiltaket er gjennomført Status Status Energitiltak i form av installasjon av SD-anlegg (sentral driftskontroll) er gjennomført på alle større formålsbygg som kommunen eier selv. Arbeidet med ENØK-tiltak må minimum videreføres til neste år for å nå målet. Grad av redusert energibruk rapporteres til 2. Tertial. Internhusleie er innført for å fremme arealeffektivisering. Det har økt bevisstheten om kostnaden ved bruk av arealer. Barnehage og skoler er nedlagt, dette har gitt en viss arealeffektivisering, men byggene er fortsatt i kommunal eie og medfører utgifter. Kulturbygg vil vurderes i sammenheng med Kultur- og byutviklingsplanen. Oversikt over eiendommer som er solgt og kjøpt i 2016 ses i tabell under. Oversikt over kommunale formålsbygg og eksisterende eiendommer (før 2016) inngår som vedlegg bak i dokumentet Oversikt over kjøp og salg av kommunale eiendommer i 2016 Salg av eiendommer/tomter Beløp Bjerkelyveien 3 Kr Festetomter 4 stk. Kr Kjøp av eiendommer /boliger Beløp Minkstien 1A Kr Fasansvingen 5 Kr Fabrikkjordet 26 Kr Tangerudveien 10 Kr Til 2. Tertial skal oversikten utvikles til å beskrive formål/bakgrunn for salg og kjøp av kommunal eiendom. 6 Samfunnsmål: Forvalte spesielt verdifulle arealer og naturressurser på en bærekraftig måte 57

58 C. Prosjektmandat Friluftsliv og rekreasjon Ansvar: Tekniske tjenester I 2016 ble det prioritert å ta igjen noe av etterslepet knyttet til rydding og skjøtselstiltak; det ble gjort en sjau i Tangen Fjordpark og forberedelser for Blindsand på Berger, slik at arbeid kan starte i Temaplan for friluftsliv og rekreasjon er gitt i mandat til oppgaveutvalg i I perioden vil det gjennomføres tiltak på bakgrunn av planen. Samlet vurdering av satsningsområdet Klima og miljø Det leveres i hovedsak i tråd med vedtatte ambisjoner og mål for satsingsområdet. 58

59 Levekår 7 Samfunnsmål: Flere Svelvikinger har god helse lenger 7.1 Legge til rette for fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak Ansvar Deltagelse i forskningsprosjekt for å fremme inntak av grønnsaker blant barnehagebarn Det er utarbeidet plan for barnehagenes uteområde, inkl. forstudie inv./driftskostnader Det er gjort tiltak i uteområdet til Ebbestad barnehage Barnehage Barnehage Barnehage Status Alle barnehager har deltatt i prosjektet. Universitetet i OSLO gjennomfører kartlegging, intervjuer og opplæring i barnehagene på området. Studiet avsluttes i 2017 med en sluttrapport fra Universitetet i Oslo Tiltaket er lagt inn under prosjekt 7A «Uteområder i skoler og barnehager» og iverksettes iht prosjektets framdriftsplan. Tiltaket er ikke påbegynt da prosjektet pga kapasitetsutfordringer har prioritert ferdigstillelse av uteområdet ved Tømmerås skole og Svelvik ungdomsskole i Tiltaket videreføres i Tiltaket er lagt inn i prosjektet Skolenes uteområder og videreføres inn i Nødvendige akutt-tiltak er gjennomført iht avvik ved tilsyn i september Samfunnsmål: Innbyggerne trives i Svelvik 8.1 Styrke sosial nettverksbygging og inkludering Ansvar Status Det er utredet hvordan kommunen kan tilrettelegge for en transportordning slik at innbyggere med funksjonsnedsettelse i større grad kan delta på felles arenaer/arrangement Helse og omsorg Det er laget spørreskjema for å kartlegge tjenestemottakeres behov for bistand til transport. Kartleggingen vil utføres i 1.tertial Samfunnsmål: Flere bidrar til et enda bedre lokalsamfunn (frivillighet) 10 Samfunnsmål: Barn og unge skal gis et godt utgangspunkt for å mestre voksenlivet 10.1 Legge til rette for at alle barn og unge opplever faglig og sosial mestring Lærere i Svelvikskolen tilbys etter- /videreutdanning i basisfag for å oppfylle opplæringslovens krav til kompetanse Sosial kompetanseplan for barnehagene er revidert UngJobb, ordning for ungdom mht sommerjobb, gjenopprettes Ansvar Status Skole Åtte lærere tar videreutdanning skoleåret 2016 /2017. Matematikk (3 stk) og engelsk (5 stk) Barnehage NAV og Svelvikhuse t Revidering av planen er utsatt til 2017 for å kunne inkludere COSP (Trygghetssirkelen) og andre planer som er under utvikling i tjenesten NAV har gjennomført jobbsøkerkurs med åringer i Svelvik som er uten stønad. Svelvikhuset har hatt bistand til gjennomføring av Sommersnacks. Må planlegges og utvikles i 2017 hvis tiltaket videreføres. 11 Samfunnsmål: Helhetlig innsats for barn og unge med særlige behov 59

60 12 Samfunnsmål: Forutsigbare og tilfredsstillende tilbud til en voksende gruppe omsorgstrengende 12.1 Gi riktig tjeneste på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid (omsorgstrappa) Ansvar Status Lage og innføre en intern hospiteringsplan for faste ansatte i hjemmetjenesten og døgnkontinuerlig tjenester Det er utredet strategier og rutiner for vilkår tilknyttet økonomisk sosialhjelp og sosiallån Samarbeidsavtalen med NAV-Vestfold er vurdert 12.2 Igangsette aktive tiltak for å utvikle, rekruttere og beholde kompetanse innen helse- og omsorgstjenesten Det er utarbeidet ordning og rekruttert 10 lærlinger innen helse- og omsorgsfaget Helse og omsorg NAV NAV Ansvar Helse og omsorg D. Prosjektmandat Skolenes uteområder Intern hospitering viser seg ikke å være hensiktsmessig ut i fra dagens behov og bemanning. Kommunehelsesamarbeidet har utarbeidet en modell for ekstern hospitering for helsepersonell i Drammensregionen. Ansatte kan søke om å få hospitere interkommunalt eller på sykehus. 1. pulje starter i mars Det settes vilkår knyttet til mottak av økonomisk sosialhjelp. 50% stilling avsatt til å følge opp aktivitetskrav. Arbeid med avtale er igangsatt. Status Ambisjonen viste seg å være uhensiktsmessig da det ikke er etterspørsel. Viser vedtak KHD Tjenesten hadde i 2016 tre lærlinger. Tjenesten veileder studenter og helsefagelever i tillegg. Ansvar: Skole Arbeidet med utvikling av uteområdene i skoler og barnehager startet i 2015, og vil pågå over flere år. Følgende tiltak er utført i 2016: - Delprosjekt mellom Tømmerås skole og Ungdomsskolen er nå tilnærmet ferdigstilt med amfi, nye lekeapparater og godkjent fallunderlag på hele området. - Nytt forhøyet gjerde mot syd er montert for skjerming mot naboer. Videre skal deler av området skjermes med beplantning. - Nytt lekeapparat og huskestativ er montert på Tangen skole Bevilget ramme for perioden er på kr 4 mill. I tillegg er det bevilget 1,8 mill i 2017 til å lukke avvik og gjennomføre kompenserende tiltak relatert til tilsyn høsten Arbeidsgruppa vil sammen med skoler og barnehager se på løsninger som ivaretar begge formål innen en samlet ramme. E. Prosjektmandat Tidlig innsats (barn og unge 0-18 år) Ansvar: Skole Prosjektgruppe ble nedsatt for å utarbeide forslag til tiltak for å lykkes med forebyggende arbeid og tidlig innsats i skole og barnehage. Prosjektgruppa utarbeidet høsten 2016 forslag til tiltak. Tiltakene vil gjennomføres fortløpende fra Prosjektet er nå avsluttet og gjennomføringen går over i ordinær drift. Satsningen har fått navnet «Tidlig nok sammen» 60

61 F. Prosjektmandat Friskere liv med forebygging Ansvar: Team Helse, sosial og omsorg Det er opprettet en helsefremmende avdeling for voksne som har fått navnet «Mestring og aktivitet», som starter sitt arbeid Av forebyggende tiltak vil det i første omgang foretas kartleggingsbesøk til eldre over 78 år, det vil etableres frisklivstilbud (tilbud som henvises til av lege, for de med utfordringer knyttet til fysisk aktivitet, kosthold, snus- og røykeslutt), hverdagsrehabilitering (tilbud som gis over en kortere periode og som skal bremse en mulig negativ helseutvikling), pasient og pårørendeopplæring, selvhjelpsgrupper og treningsgrupper. Kommunens Folkehelseoversikt fra 2015 ligger som grunnlag for prioriteringen. Felles for tilbudene er at de skal sikre økt mestring av egen helse og på den måten forebygge og/eller utsette behovet for kostnadskrevende kommunale tilbud og de samtidig gi et bedre liv for den enkelte. G. Prosjektmandat Skriv journal! Ansvar: Team Helse, sosial og omsorg Målet med prosjektet er å sikre nødvendig dokumentasjon for å gi rett tjeneste til rett tid. Det er gjennomført internopplæring og veiledning, etablert rutiner og gjennomført kvalitetskontroll av journaler i Helse og omsorg. Resultatet er bedret, men fortsatt ikke tilfredsstillende. Det er derfor behov for ytterligere kompetanseheving, som vil inngå i tjenestens strategiske kompetanseplan for H. Prosjektmandat Flyktninger Ansvar: Oppvekst og utdanning For 2015 og 2016 har kommunestyret gjort vedtak om bosetting av til sammen 45 flyktninger. Ved utgangen av 2016 er det bosatt 40 personer. Årsaken til at alle ikke er bosatt, er utfordringer med å skaffe boliger med akseptabel husleie slik at flyktningene er i stand til å betjene denne med sin introduksjonsstønad. Høsten 2016 har det vært stort fokus på utvikling av rutiner og samarbeidsformer innad i avdelingen, og mye er nå på plass. Lokalene i tidligere Berger skole er blitt tilpasset, og alle ansatte i avdelingen vil innen kort tid være samlokalisert på Berger. Videre utvikling og tilrettelegging av Introduksjonstilbudet har hatt stort fokus. For å ivareta tilfredsstillende norskopplæring er det ansatt ytterligere en lærer slik at antall norsktimer har økt. De fleste deltakerne er i språkpraksis 1-2 dager i uka, et tiltak som bidrar positivt til integreringen. Det er fortsatt stort engasjement blant innbyggerne; frivillige bidrar med samtaletrening, turer og frivillige på internasjonal kafe. Prosjektet vil fra 2017 være en del av daglig drift i avdeling Svelvik læringssenter og avsluttes som eget prosjekt. 61

62 I. Prosjektmandat Aktivitetskrav økonomisk sosialhjelp Ansvar: NAV Lov om sosiale tjenester er i endring, og vil ta sikte på at det skal stilles krav om aktivitet når man mottar sosialhjelp. Aktiviteten skal ikke være unødig byrdefull, og det skal utøves skjønn i hvert enkelt tilfelle. Aktivitetsplikten skulle inntre 1.januar 2016 deretter 1. juli 2016, men er igjen utsatt. NAV Svelvik praktiserer vilkår om aktivitet. Målet med aktivitetsplikten er overgang til arbeid. Aktivitetsplikten vil for de fleste være det første skrittet mot arbeid. Brukere som får et vedtak om aktivitetsplikt vil derfor kreve tett oppfølging fra personer som har fagkompetanse på arbeid og aktivitet, og som kan gi tilbakemelding til vedtaksfatter dersom vilkåret ikke følges. Dette vil da igjen føre til at det fattes vedtak i forhold til vilkårsbrudd og iverksettelse av dette vedtaket. NAV Svelvik har 1 medarbeider som koordinerer arbeidet med aktivitetsplikten ut mot tjenestene i kommunen. I 2016 ble det initiert et samarbeid med Svelvik Produkter for å ivareta aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottagere og som vil bli formalisert og videreutviklet i NY ARBEIDSTIDSORDNING OG TURNUS Hjemmesykepleien og sykehjemmet startet opp samarbeidsturnus i oktober. Så langt har ordningen fått positive tilbakemeldinger fra ansatte. Samarbeidsturnus gir økt mulighet til å påvirke egen arbeidstid for ansatte, det reduserer kostnader og øker kvaliteten. Samarbeidsturnus har også ført til færre ledige stillinger og økte stillingsbrøker for deler av personalgruppen. Det forventes at effekten av ordningen, som for eksempel økt nærvær/redusert sykefravær, vil synes i løpet av VELFERDSTEKNOLOGI Velferdsteknologi er tema for ett av oppgaveutvalgene kommunestyret har nedsatt. Mandatet til oppgaveutvalget skal avklare hvilke typer velferdsteknologiske hjelpemidler Svelvik kommune skal prioritere og innføre de neste 4 årene, for at innbyggere skal kunne bo i egen bolig lengst mulig og samtidig føle seg trygge. Det er nedsatt en intern arbeidsgruppe som kontinuerlig skal vurdere velferdsteknologiske tiltak som kan implementeres. Det er inngått avtale med Drammen Kommune om anskaffelse av E-lås (elektronisk lås). Låsene vil bli installert hos innbyggere som mottar tjenester fra Hjemmetjenestene. E-låsene vil bety økt sikkerhet for innbyggerne og redusert tidsbruk/mer tid til brukeren for hjemmetjenesten. Svelvik kommune deltar fortsatt i nettverk for Velferdsteknologi med samarbeidende kommuner i Drammensregionen og med D-ikt. 62

63 BRUKERUNDERSØKELSER Det gjennomføres årlig brukerundersøkelse i barnehagene, Nasjonal elevundersøkelse på 7. og 10. klassetrinn og årlig trivselsundersøkelse for alle elever fra trinn. Samlet vurdering av satsningsområdet Levekår Svelvik kommune har relativt store levekårsutfordringer og noen av de indikatorene som kan identifisere dette er høy andel uføre, relativt høy andel sosialhjelpsmottagere, høy andel elever med vedtak om spesialundervisning i skolen, lavt utdanningsnivå, stor andel barn som ikke går i barnehage, relativt lavt inntektsnivå og høy andel personer med psykiske lidelser (jf KOSTRA) Levekårsutfordringene var en sentral premissleverandør når Kommuneplanens Samfunnsdel ble utarbeidet og har vært sentrale elementer når handlingsdelen til kommuneplanen har vært utarbeidet i årene etterpå. Vedtatte strategier: Forebyggende barnevern og oppbygging av kompetansemiljø i Svelvikhuset. Etter kun et års drift er det gode resultater ved at andelen barn med tiltak utenfor familien er redusert og flere får lavterskeltilbud i form av kommunepsykolog og forebyggende team. Konkrete tiltak for å redusere andel sosialhjelpsmottagere ved kvalifisering og utdanning. Iverksatt prosjekter for å styrke arbeidet med «Tidlig Innsats» i skoler og barnehager. Dreining av innsatsen fra reparasjon til mer forebyggende i helse og omsorgstjenestene Frivillig innsats som prioriterer bl.a etablering og videreutvikling av møteplasser Svelvik kommune arbeider målrettet etter de vedtatte strategiene og er på rett vei; strukturer og arbeidsformer er i stor grad kommet på plass, og tiltak er igangsatt innen de fleste innsatsområder. Det vil ta noe tid før det foreligger synlige resultater på alle innsatsområder, og det vil derfor være viktig å ha stor fokus på dette området også i årene fremover. 63

64 64

65 Kommuneorganisasjonen 13 Samfunnsmål: Klare mål og retninger 14 Samfunnsmål: En robust og dynamisk organisasjon 15 Samfunnsmål: En offensiv kommune med fokus på fremtiden 16 Samfunnsmål: Økonomisk handlefrihet J. Prosjektmandat Lokaldemokratiprosjektet Ansvar: Rådmannsfunksjonen + Kultur og byutvikling Oppgaveutvalg Kommunestyret har ambisjoner om at innbyggerne skal ha minst like gode lokaldemokratiske arenaer etter kommunesammenslåingen som nå. Danskene gjennomførte kommunesammenslåinger i 2009, og for å hente erfaringer derfra ble det gjennomført to studieturer til Danmark våren Politikere, og administrasjonen deltok. Andre kommuner og instanser ble også invitert til å delta. Innbyggere ble invitert med på den andre turen. Dette resulterte i at kommunestyret vedtok kommunestyret at Oppgaveutvalg skal prøves ut som arbeidsform i Svelvik kommune (sak 33/16, pkt.9) Den politiske plattformen, som ble vedtatt i juni, inneholder klare forventninger til et sterkere lokaldemokrati; Kap.2: Kommunen forplikter seg til å jobbe aktivt med kontinuerlig å utvikle de beste nærdemokratiske løsninger for å gi innbyggerne en mulighet til å være med på å forme utviklingen i ny kommune. Det skal etableres universelle løsninger for hele kommunen. Fellesnemnda får et spesielt ansvar for å igangsette prosjekter for å utvikle gode nærdemokratiløsninger. I desember vedtok kommunestyret nytt politisk reglement som inneholder retningslinjer for oppgaveutvalg og endringer i delegeringsreglementet, samt møteplan, politikere til oppgaveutvalgene og mandater for tre oppgaveutvalg; Fremtidens omsorgstjenester Velferdsteknologi Temaplan for friluftsliv og rekreasjon Omdømmeprosjekt «Svelvik 2020» Det ble avsatt kr til arbeidet i hvert oppgaveutvalg, samt kr til studieturer, kunnskapsinnhenting, gjennomføring av tiltak som foreslås av Oppgaveutvalgene og drift av Oppgaveutvalgene. (k.st. sak 76/16, pkt.13) Innbyggere meldte sin interesser for å delta i oppgaveutvalg, og vil plukkes ut av de fem politikerne i oppgaveutvalget i januar. Oppgaveutvalgene konstitueres 17.januar. Det er sendt ut tilbudsforespørsel om følgeforskning til fire aktører, med frist i januar Ordfører og tre fra administrasjonen er påmeldt til Innovasjonsskolen og vil ta med Oppgaveutvalg som case 65

66 Ungdommens kommunestyre (UKS) Styret i UKS (se under) følger skoleåret, dvs at årsevalueringa beskriver både hva det forrige og nåværende styret har jobbet med. I 2016 har det vært avholdt 13 møter i tillegg til en opplæringsdag med Ungdomsrådet i Drammen var første året som UKS hadde helårsdrift (forrige styre ble valgt i november 2015), derfor var det behov for å jobbe en del med rutiner, navn/forkortelse og lignende. Det ble også formalisert rammer som sikrer samarbeid med politikere, samt at UKS inngår i den politiske møtekalenderen. UKS engasjerte seg i saker som Alternativ ungdomsskole, Kommunereform, Regional planstrategi og uteområdet ved Tømmerås skole/ungdomsskolen. På bakgrunn av innspill fra elevrådene bevilget UKS fire utendørs bordtennisbord; to til Tangen skole og et til hvert av nærmiljøene på Berger og Ebbestad. UKS deltok i forbindelse med Foreningen Nordens besøk fra Svelviks vennskapsbyer. UKS mottok kr til skatepark fra Sparebankstiftelsen. Barnetråkk Barnetråkk er en metode for innsamling av informasjon om hvordan barn og unge bruker og opplever sine fysiske omgivelser. Barnetråkk er vedtatt som ett av tiltakene som skal ivareta barn og unges interesser i planleggingen, og være en del av demokratiopplæringen til barn og unge i Svelvik. Barnetråkk vil gjennomføres hvert år og inngå i skolenes ordinære undervisning. Det vil velges ulike temaer fra år til år, avhengig av hva det er behov for informasjon om fra barn og unge. Det er 6.klassene og i 9.klasse som deltar i registreringene, som er et samarbeid på tvers av kommunens fagområder. Barnetråkkregistreringene vil brukes som kunnskapsgrunnlag for kommunale saksbehandlere var første gang Barnetråkk ble gjennomført digitalt i Svelvik. Temaet var Barn og unges bruk av bo-områder i fht framtidig boligutbygging, og det var avdelingen plan og bygg som eide oppdraget. Bakgrunn for valg av tema var at det i årene framover vil bygges mange flere hus i Svelvik, og det er viktig at planleggerne skal vite mest mulig før de som skal bygge hus setter i gang, for da er muligheten større for å ta hensyn til for eksempel snarveier, fine leker, viktige møteplasser eller annet. Resultatene brukes av plan- og byggesaksavdelingen i deres arbeid. 66

67 Borgertorget Frem til 2020 vil Borgertorget gradvis utvikles fra å være et kommunetorg i rådhuset til å bli et Borgertorg i Svelvik sentrum. Målet er å utvikle en arena basert på samspill og samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Borgertorget skal være en dynamisk møteplass for opplevelser, utfoldelse og engasjement, for alle. Så langt har Borgertorget og biblioteket «endret utseende», og tilbakemeldingene er positive. Gjester blir møtt av ny, felles skranke for Borgertorg og bibliotek, og har tilgjengelig kontorplass med pc og skriver, som er mye i bruk. Det er etablert spiserom for ansatte. Dette brukes også som arbeidsplass for studenter og andre, og til ulike møter både på dagtid og kveldstid. En del av bibliotekets boksamling er flyttet til underetasjen slik at 1.etasje kan fungere som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, i tråd med den nye bibliotekloven. UKS 2016/2017: Bakerst fra venstre: Vår Holmen Tørhaug, Tiril Sveiven, Ingrid Lauren Stenseng, Henrik Hamre Karlsen (nestleder), Håkon Aase Kristiansen, Andreas Skjærsvold, Amund Lønseth Støa (leder), Hedda Justad Foran fra venstre: Elise Ebbestad Kaasa, Linett Steen Strømnes, Kamilla Sofie Pechüle Christensen Ikke på bildet: Anton Øgren, Lars-Erik Korsgård Skistad, Eiliv U. Henschien 67

68 K. Internkontroll Ansvar: Rådmannsfunksjonen For å sikre betryggende kontroll arbeides det kontinuerlig med rapportering i kommunens årshjulsdokumenter. I tillegg rapporterer de ulike tjenester i Tjenestens gjennomgang, og utfører risikoanalyser og følger opp avvik og uønskede hendelser. Svelvik kommune har et elektronisk kvalitetssystem, EQS. Dette verktøyet har vært ulikt tatt i bruk ut i de ulike tjenester og avdelinger. Målet er nå at dette skal være et kvalitetssystem for bruk i hele organisasjonen. I 2016 startet arbeidet med gjennomgang og revidering av kvalitetssystemet. Arbeidet fortsetter i Som et ledd i kontrollarbeidet inngår også å utarbeide en handlingsplan for antikorrupsjon, som vil utarbeides i

69 L. Prosjektmandat Brukermedvirkning satt i system i hele kommunen Ansvar: Team oppvekst og omsorg IT - Feedback informerte tjenester FIT er et samtaleverktøy som systematiserer brukermedvirkning i praksis og implementeres med bistand og veiledning fra NAPHA (nasjonalt kompetansesenter for psykiske helsetjenester). FIT går ut på at brukeren selv adresserer hva brukeren har behov for å lykkes. Ved bruk av FIT vil samtalene bli ført inn i statistikker, så man til enhver tid kan måle effekten av tjenestetilbudet. Slik vil man også kunne sikre rett bruk av ressurser. Der brukerne ikke opplever bedring av livssituasjon vil man på et tidlig tidspunkt kunne tilby andre behandlingsmetoder og/eller gjøre dette til et tema i samtalene med brukeren. FIT vil i første omgang implementeres som verktøy i Helsestasjonen, Psykisk helsetjeneste og rusomsorg og Svelvikhuset. SKO- studien Svelvik Kommune deltar i et forskningsprosjektet kalt «SKO- studien», som står for samhandling og kvalitet i kommunale tjenester for barn, unge og deres familier. Formålet med studien er å identifisere organisatoriske faktorer som kan bidra til å bedre tjenestetilbudet til barn, unge og deres familier, gjennom en brukerundersøkelse og en undersøkelse blant ansatte. Helsestasjon, Psykisk helsetjeneste og rusomsorg og Svelvikhuset deltar i SKO-studien. Brukerinvolvering i prosesser Brukere har vært involvert i prosessen for å sikre flere forebyggende og lavterskeltilbud. Involveringsformen er overførbar til andre, både store og små tjenesteutviklingsprosjekter i alle tjenesteområder. Hverdagsrehabilitering I hverdagsrehabilitering (jf Prosjekt F «Friskere liv med forebygging») er brukerinvolvering sentralt. Brukere setter egne mål for hva de ønsker å mestre eller mestre bedre. Barnehage Barnehagene har strukturer knyttet til FAU foreldrådets arbeidsutvalg, SU samarbeidsutvalg, foreldresamtaler (2 g/år) og foreldremøter for alle foreldrene (1-2 g/år). Skole Skole har strukturer knyttet til SU samarbeidsutvalg, SMU Skolemiljøutvalg, FAU foreldrådets arbeidsutvalg, elevråd, foreldremøter (1-2 g/år), lærer-, elev og foreldresamtaler (2 g/år) og elevsamtaler (mellom lærer og elev 2 g/år) Felles for barnehage og skole Barnehage og skole har felles strukturer gjennom KFU kommunalt foreldreutvalg og møter med tjenesteleder (2 g/år) 69

70 M. Prosjektmandat Økt nærvær Ansvar: Rådmannsfunksjonen Målet med prosjektet er å redusere sykefraværet, bedre arbeidsmiljøet og arbeide målrettet for å skape helsefremmende arbeidsplasser i kommunen, gjennom; Arbeidsglede og engasjement Åpenhet og tillit Fellesskap og samarbeid Ansvarlighet og handlingsevne Prosjektet omfatter alle avdelinger og tjenester i kommunen. Det inkluderer både arbeid med Medarbeiderskap, kompetanseheving blant ledere, tillitsvalgte og verneombud, gjennomføring av sykefraværsoppfølging, tilrettelegging og kartlegging. Prosjektgruppen består av Hovedverneombud, Hovedtillitsvalgt og to avdelingsledere fra hhv. Helse og omsorg og Barnehage, i tillegg til personalrådgiver, som fungerer som sekretariat og koordinator. Det er gjennomført en rekke tiltak i 2016, som bl.a. kurs i sykefraværsoppfølging, «Den nødvendige samtalen» og «Hvordan lede og planlegge arbeidsmiljøprosjekter». Det er foretatt gjennomgang av sykefraværsoppfølging og sykefraværsstatistikk følges opp i forbindelse med månedsrapporteringene. Medarbeiderundersøkelsen LedMed er gjennomført, det er avholdt introduksjonsdag om Medarbeiderskap for nyansatte og Medarbeiderdag for alle ansatte. Prosjektet har forventet avslutning Samlet vurdering av satsningsområdet Kommuneorganisasjonen Kommuneorganisasjonen har i 4 år vært i kontinuerlig endring og 2016 har ikke vært noe unntak. Rådmannen vurderer at de endringer som har vært gjort har vært helt nødvendige, men at organisasjonen i årene må klargjøres til å jobbe frem mot kommunesammenslåingen i For at kommuneorganisasjonen skal klare å levere i sammenheng med kommunereformen vurderer rådmannen at stabil drift frem mot 2020 vil være en hovedstrategi, men at det må foregå en kontinuerlig organisasjonsutvikling uten de store endringsprosessene som tar mye tid og energi. Rådmannens vurdering er at de grepene som har vært gjort i 2016 har satt organisasjonen i posisjon til å levere godt i årene fremover. Utfordringene i årene frem mot kommunesammenslåingen i 2020 vil være å beholde nøkkelpersonell og skape en sikkerhet for at ansatte kan være trygge for jobbene sine i den nye kommunen, selv om noen må påregne å få andre oppgaver. 70

71 Temaplaner og kommunedelplaner Kommuneplanens arealdel Vedtatt i Kommunestyret Sak 37/15 Nr. Tiltak Ansvar Status 1 Etablere ByggSøk for enklere byggesaksbehandling og dialog med innbyggere 2 Lage plan for opprusting av badeplasser og gjennomføre tiltak for å ruste opp og øke attraktiviteten til prioriterte badeplasser 3 Gjennomføre tiltak for å øke tilgjengeligheten til og bruken av kystsonen; skilting, sikre viktige forbindelseslinjer, parkering 4 Lage plan for hvordan branngatene skal opparbeides og realiseres Tekniske tjenester Tekniske tjenester Tekniske tjenester Kultur og byutvikling Arbeidet er startet. Inngår i oppfølging av Prosjekt C - Friluftsliv og rekreasjon Inngår i oppfølging av Prosjekt C - Friluftsliv og rekreasjon Ikke igangsatt grunnet kapasitetsutfordringer. 5 Opparbeide Snekkerbekken som opplevelsessti fra Brennatoppen til sentrum 6 Analysere tilgang på lekeområder/- plasser i alle boområder, og tilgangen fra boområdene til marka. Ebbestad prioriteres for å sikre fullverdig erstatningsareal for Ebbestad skole 7 Gjennomgang av alle reguleringsplaner fra før 2001, i fht ytterligere oppdatering av plankart Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Tekniske tjenester Innbår i KHD (2B Prosjekt «Samlokalisering av offentlige publikumsrettede tjenester og frivillig aktivitet..») Inngår i oppfølging av Prosjekt C - Friluftsliv og rekreasjon Arbeidet er påbegynt. Gjennomføres parallelt med revisjon av motstridsbestemmelsene i ny kommuneplan. Kommunedelplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv Vedtatt i Kommunestyret Sak 80/04 Nr. Oversikt over tiltak det vil søkes om spillemidler til Ansvar Status 1 Uteområde skolene Skole Inngår i prosjekt D Skolens uteområder 2 Uteområde barnehagene Barnehage Inngår som i samfunnsmål, under Levekår 3 (presisert i vedtak 78/15) Lysløypa på Berger (78/15: Svelvik kommunestyre ber rådmannen om å ta initiativ til en avtale for oppgradering av lysløype på Berger. Avtalen legges frem for formannskapet i løpet av 2.tertial) 4 Skatepark (nærmiljøtiltak) (overført fra tidligere oversikt) Tekniske tjenester Kultur og byutvikling/ Svelvikhuset Det er så langt ikke funnet en løsning, arbeidet videreføres til Her berammes det et møte med Berger IL. For en nærmere kartlegging av behov og muligheter. UKS mottok kr fra Sparebankstiftelsen DnB til skatepark. Prosjektet overføres til Kultur og byutvikling for gjennomføring i

72 Boligsosial handlingsplan Vedtatt i Kommunestyret Sak 43/14 Nr Tiltak Ansvar Status 1 Lille Åsgata 3: 12 utleieboliger, avlastningsleilighet og personalbase 2 Eikveien 17-1: Omsorgsbolig/Bofellesskap for personer med demens Helse og omsorg Helse og omsorg Reguleringsplanen er ferdigbehandlet og forprosjektet er i sluttfasen. Målet er nådd. Alle leiligheter er tildelt beboere som fyller de nye vilkårene. Risiko- og sårbarhetsanalyse 2009 Vedtatt i Kommunestyret Sak 35/09 Nr Tiltak Ansvar Status 1 Behov for mobilt strømaggregat er utredet Tekniske tjenester Arbeidsgruppe er etablert og det jobbes videre med å utrede hensiktsmessige løsninger for Svelvik kommunes totale behov. 3 Områder med risiko for jord- og leirras er kartlagt av NVE Årlig oppdatering /revisjon av kriseplanen Nytt navn: Beredskapsplan Tekniske tjenester Tekniske tjenester NVE gir tilbakemelding om at de ikke kan prioritere å kartlegge områder i Svelvik kommune p.t. NVE har foretatt en undersøkelse av Bergerveien, resultatene er sendt til Vestfold fylkeskommune (som eier veien) for videre oppfølging. Inntil videre vil det, i forbindelse med alle nye planer, settes krav til konsekvensutredning knyttet til blant annet risiko for jord- og leirras. Ny beredskapsplan og ROS-analyse er utarbeidet og skal behandles i Kommunestyret. Det er utarbeidet rutiner for årlig revisjon/oppdatering. Strategisk næringsplan Svelvik Næringsråd rullerte sin Strategiske Næringsplan før sommeren 2016, og ambisjonene i planen er i tråd med Kommuneplanens samfunnsdel. Status og hvordan Svelvik kommune vil bidra/delta i Næringsrådets prosjekter er beskrevet i Kommuneplanens handlingsdel , bidragene til Strategisk Næringsplans 8 punkter gjentas her: 1. Profilering, omdømmebygging og kommunikasjon Svelvik kommune bidrar med veiledning om hvordan den visuelle profilen kan/bør benyttes Svelvik kommune har vedtatt å etablere et omdømmeprosjekt for 2017, samt å etablere et oppgaveutvalg for omdømmearbeidet «Svelvik 2020». Svelvik kommune vil invitere næringsrådet til å bidra inn i begge arbeidene 2. Lyssetting og maritimt inspirert skilting Svelvik kommune vil avklare sine bidrag i det enkelte prosjekt i dialog med næringsrådet 72

73 Svelvik kommune ønsker å delta i oppstarten av prosjektene for å bidra med informasjon om regelverk for skilting og å diskutere muligheter, samt behandle forslag før gjennomføring 3. Fremtidsrettede næringer Svelvik kommune ønsker maritime næringer velkommen, innenfor de arealformål og rammer som foreligger. Maritim næring kan inngå som tema i "First Tuesday" (Prosjekt 15A «Lokaldemokrati») Temaet settes på dagsorden i samarbeidsmøtene mellom næringsrådet og ordfører/rådmann Svelvik kommune vil sette tema på dagsorden i samarbeidsmøtene mellom næringsrådet og ordfører/rådmann 4. Forsterke samhandlingen med en proaktiv, løsningsorientert kommune Svelvik kommune arbeider målrettet for å yte best mulig service til våre innbyggere og tjenestemottakere, i tråd med lov- og avtaleverk. Svelvik kommune vil sette tema på dagsorden i møtene mellom næringsrådet og ordfører/rådmann. 5. Ny Svelvikvei Svelvik kommune har vært og vil fortsatt være aktiv pådriver i arbeidet med ny Svelvikvei (jf samfunnsmål 3.1). P.t avhenger videre framdrift av politisk prioritering (Buskerudpakke 2) 6. Bytorg / Uterom / SBV kinogården Bytorg: Svelvik kommune vil delta i arbeidsgruppen da Kirkeparken er kommunens eiendom og det tilligger kommunen et ansvar for å sikre ivaretakelse av de ulike brukerne/interessene Uterom: Svelvik kommune ønsker initiativ og bidrag fra Svelvik Næringsråd velkommen SBV/Kinogården: Svelvik kommune vil involvere Svelvik Næringsråd i arbeidet, sammen med andre foreninger 7. Vekst i handel og næring Svelvik kommune legger til rette for næringsutvikling jf. vedtatte planer Temaet settes på dagsorden i samarbeidsmøtene mellom næringsrådet og ordfører/rådmann. 8. Nye gjestebrygger Svelvik kommune vil vurdere muligheter for realisering av tiltaket i samarbeid med Svelvik Næringsråd 73

74 74

75 RAPPORTERINGSOMRÅDER Rådmannsfunksjonen Støttefunksjoner Innsatsområder i perioden Implementere forståelse og kunnskap om rammestyring i alle tjenester Implementere nytt økonomisystem (Agresso M3) Utarbeide økonomihåndbok Sluttføre implementering av Agresso HR. Implementere forståelse og bruk av HR Agresso for god personaladministrasjon og godt nærværsarbeid. Overordnet HMS-system er gjennomgått og ajourført. Utvikle kommunetorget til en arena hvor målet er å bedre informasjons- og servicetilbudet til våre folkevalgte, innbyggere, brukere og besøkende. Betjene flere gjennom web-baserte løsninger og over skranke. Kommunetorget er bygget om for å bedre servicenivået for kommunens innbyggere. Kommunetorget har utvidet sine åpningstider. Status Det gjennomføres månedlige rapporteringer med alle tjenester hver måned. Rammestyring er tema i alle møter. Agresso M4 er implementert i Rutiner lages på alle områder og legges ut på EQS. Komplett økonomihåndbok ferdigstilles i 1. tertial Kurs i Excel og Agresso tilbys alle ledere. Implementering av Agresso HR er igangsatt og har ført til: Bedre kvalitet i personaladministrasjon Effektivisering av personaladministrasjonen Bedre datakvalitet i lønns- og personalsystemet Riktigere utbetaling av lønn til faste og midlertidig ansatte Kompetanseheving hos ledere og ansatte Utvikling av sykefraværsoppfølgingen i den enkelte avdeling Lavere sykefravær Større bruk av graderte sykemeldinger Bedre bruk av restarbeidsevne Elektronisk personalmelding innført i 2016 Ikke ferdigstilt. Kommunetorget har endret navn til Borgertorget. Kommunens hjemmesider inneholder informasjon om kommunale tjenester og tilbud, mens det er inngått avtale med Svelvikportalen om å ivareta informasjon om Svelvik som sted, samt aktiviteter og muligheter. Det registreres at Facebook (FB) er en informasjonskanal som når mange. Enkelte avdelinger har egen FB-side, mens Borgertorget benytter Svelvikportalens FB-side. Web-løsningen «Superoffice» er tatt i bruk for plan- og byggesak, og vil tas i bruk av flere tjenester i Dette sikrer kvalitet i meldinger fra innbyggere til saksbehandlere. Prioritere ressurser til arbeidet med kommunereform Sørge for god ivaretakelse av tilbakeførte oppgaver etter avvikling av kemner Overordnet Kompetanseplan, herunder felles plattform for leder- og medarbeiderskap prioriteres Ombyggingen har bidratt til bedre tilbud og service for innbyggerne. Borgertorget holder nå åpent fra kl , og er tilrettelagt for bruk etter ordinær åpningstid. Ikke vært mulig å allokere ekstra ressurser til arbeidet i Kemnerreform ble reversert. Alle oppgaver som var tenkt overført tilbake til kommunene forblir hos kemneren. Overordnet kompetanseplan er utarbeidet, og denne sikrer; Planmessig kompetanseutvikling hos ledere, tillitsvalgte og verneombud Gir forutsigbarhet for deltakelse i tilbudt opplæring Tydeliggjøring av kommunens prioriteringer mht medarbeiderskap og ledelse Planlegging og iverksetting av opplæringer jf. kompetanseplanen er under arbeid/utføring. 75

76 L40 er etablert som en lederutviklingsarena for kommunens avdelingsog tjenesteledere. Temaer har vært bl.a ansettelser, fravær/refusjon, ferieplanlegging, medarbeiderskap og implementering av elektronisk personalmelding. På bakgrunn av deltakelsen og tilbakemeldinger fra lederne er denne en arena som oppleves som svært god. Arbeid med internkontroll prioriteres. Gode risikovurderinger og tiltaksplaner utarbeides for å redusere uakseptabel risiko og operativ håndtering av uønskede hendelser i tjenestene. Det er innført sentralarkiv, elektronisk arkiv og gjennomført opplæring og bevissthet om rutiner ved bruk av alle fagsystemer for ansatte. Det er etablert system for håndtering av eksterne henvendelser for tekniske tjenester og byggesak. Det utarbeides arkivplan, herunder tiltak for forsvarlig arkivering. Kommunens hjemmesider er oppdatert. Det er tatt i bruk flere selvbetjeningsløsninger på nett. Vurdere større egenproduksjon av tjenester. Prioritere gevinstrealisering mht kommunens eierskap og fremme årlig eierskapsstrategier for selskapene til behandling i Kommunestyret Det er laget en strategi for utvikling av medarbeiderskap og innføring av Kaizen som arbeidsform. LedMed, verktøy for ledelse og medarbeiderskap gjennomføres årlig. OU plan utarbeides for hele organisasjonen, forankres i alle tjenester System for systematisk brukerundersøkelser innføres Det er utarbeidet maler og veiledere for alle prosessene knyttet til Årshjulsdokumentene, på EQS Beredskapsplaner revidert og vedtatt i kommunestyret. Plan for helsemessig beredskap vedtatt i kommunestyret. Økonomisk internkontroll er god. Kompetanseplanen er fullført i hht oppsatt plan. Omorganisert for å frigjøre ressurser til overordnet internkontroll. Arkivsystemet oppgradert i Saksbehandlingssystemer for NAV og barnevern digitalisert i 2016 og er nå fullelektroniske. SuperOffice er tatt i bruk for henvendelser fra publikum i fht plan og bygg. Ønskes utvidet til å gjelde alle tekniske tjenester. Vil prioriteres i Deltar i prosjektet Rett på nett, hvor digital barnehagesøknad, bytte av plass og oppsigelse ble lansert i februar. Prosjektet «Rett på Nett» avviklet, men digitalisering av innbyggertjenester fortsetter. Vurderes fortløpende. Barnevernet har i 2016 avviklet kjøp av alle tiltak utenfor kommunen og leverer tjenester av bedre kvalitet og rimeligere med egne ansatte. PPT-samarbeidet med Drammen er avviklet pr , og reetableres i Svelvik fra I og med kommunereformen og de føringer som ligger i intensjonsavtalen og «politisk plattform for ny kommune» er det naturlig at det sees i sammenheng med arbeidet med å skape en ny kommune. Arbeidet med nye eierstrategier tas inn i arbeidet med å skape ny kommune sammen med Drammen og Nedre Eiker. Alle tjenester har hatt oppfølgingsdag med medarbeiderskap og kultur som tema. LedMed er gjennomført. Planlegging av gjennomføring i 2017 er påbegynt og evaluering av verktøyet er planlagt. Rådmannen har endret strategi mht OU-plan. Det vurderes som viktigere å prioritere å bygge kompetanse innen prosjektledelse og resultatsikring, samt ordinært forbedringsarbeid Inngår i prosjekt L «Brukermedvirkning satt i system i hele kommunen» Gjennomført. Forbedringsarbeid Avvik Det er ikke meldt avvik i perioden. Tilsyn Tilsyn fra Datatilsynet i januar 2016 angående informasjonssikkerhet. Kommunen fikk her fem pålegg. Blant annet å opprette databehandleravtaler, gjennomføre opplæring for egne ansatte, lage 76

77 oversikt over hvilke systemer som behandler personopplysninger m.m. Arbeidet med lukkingen av dette avviket har ikke gått som planlagt, det arbeides med å få inn ekstern bistand i Tilsyn fra Statsarkivet i februar 2016 angående tilsyn på Svelvik kommunes arkiver. Kommunen fikk her tre pålegg. Kommunen har ikke godkjent arkivrom, manglende arkivplan og system angående bortsettingsarkiv. Arbeidet er igangsatt og planlagt ferdig i Tilsyn fra Fylkesmannen i Vestfold i september 2016 innen samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet. Et avvik: Kommunene har ikke en plan for helsemessig og sosial beredskap som er fastsatt av kommunestyret. Avviket er lukket, jf kommunestyresak 83/16. Risikoanalyse Ingen endringer utover at risiko for feil og manglende oppfølging av politiske vedtak øker som følge av lav bemanning over tid. Tjenestens vurdering Rådmannen vurderer at kompetansen i rådmannsfunksjonen er meget god og at kapasiteten er tilfredsstillende til daglig drift, men at kapasiteten er en utfordring når ekstraordinære hendelser inntreffer eller nye tidkrevende prosesser som f.eks kommunereformen skal ivaretas. Rådmannsfunksjonen har i 2016 hatt et fortsatt stort fokus på: Internkontrollarbeid, herunder oppdatering av det elektroniske kvalitetssystemet EQS Utarbeiding av skriftlige rutiner innen regnskap, økonomi og personalhåndtering. Kommunereform Kompetanseheving i hele organisasjonen Støtte for tjenestene innen alle områder. 77

78 NAV Innsatsområder i perioden Besøke alle 10. klasser og informere om betydningen av videre skolegang. Bruk av kvalifiseringsprogrammet for økt deltagelse i arbeidslivet. Samarbeide med videregående skole for å motvirke drop-out. Videreutvikle tverrfaglig samarbeid. Utvide virkemiddelbruken for å møte utfordringen med høyere husleiepriser i Svelvik. Være pådriver for å igangsette tiltak tidlig, både for unge og voksne. Status Gjennomført høst 2016 i alle 10 klasser. Videreføres. Jobber for å øke antall deltagere av KVP, har vært noe utfordrende pga. at uken må bestå av 37,5 timers timeplan og den brukergruppen vi har sliter med å klare å stå i disse løpene, men vi har endret noe praksis og strategi og har fått nå flere kandidater over i KVP.NAV Vil også vurdere flyktninger inn i KVP for de som strenger lengre tid enn 3 år for å fullføre grunnskole. NAV Svelvik er med i et tverrfaglig samarbeid med de videregående skolene og har samlinger minst 2 ganger pr år. Videre så har NAV Vestfold to loser som jobber på den videregående skolen i Sandefjord og fanger opp og samarbeider med de lokale kontorene når det er drop-out. Samarbeider godt med andre tjenester, men har behov for å formalisere øvrige tjenester etter OU-prosess. Særlig gjelder dette arbeidet med mottak og integrering av flyktninger, samt aktivering av flyktninger og mottagere av økonomisk sosialhjelp i egne tjenester og hos private aktører. Arbeidet inngår i oppfølgingen av kommunestyrets vedtak vedr. Boligsosial handlingsplan. Det arbeides videre med bruk av Startlån og bostøtte. Er tett på og iverksetter tiltak så fort brukere registreres seg som arbeidssøkere. Bruker nå i større grad NAV Svelvik som tiltaksarrangør og virksomheter og bedrifter i Svelvik for å få til tettere samarbeid, samt finne tiltaksplasser i nærmiljøet. NAV har vært i møte med næringsrådet og handelsstanden for å bedre samarbeidet, samt om å informere om NAV sine virkemidler og hva som kan tilbys. Forbedringsarbeid Avvik Det er i 2016 registrert en anmeldelsessak for vold/trusler på NAV. Tilsyn Buskerud Kommunerevisjon IKS har påbegynt en forvaltningsrevisjon av sosiale tjenester / NAV Svelvik. Rapporten forventes klar i Fylkesmannen i Vestfold gjennomførte tilsyn etter lov om sosiale tjenester i NAV, der tema var tildeling av økonomisk stønad ved bosetting. Kommunen fikk her et avvik. Forventes lukket i 2017 Risikoanalyse Nav Svelvik har i 2016 gjennomført risikoanalyse innenfor tema vold/trussel mot ansatte og sykefravær ansatte. 78

79 Tjenestens vurdering NAV Svelvik har i 2016 hatt en stabil bemanning og er styrket ved ansettelse av gjeldsrådgiver og økonomikonsulent. Et lavt sykefravær og godt arbeidsmiljø har gjort det mulig å jobbe godt og systematisk med å hjelpe folk over i arbeid, redusere bruken av økonomisk sosialhjelp og styrke arbeidet med økonomisk rådgivning. Resultatene for 2016 viser at de valgte strategiene virker: Andel sosialhjelpsmottagere redusert Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp redusert med over 20%. Flere får hjelp i form av økonomisk råd og veiledning. Bruken av vilkår ved utbetaling av økonomisk sosialhjelp øket. NAV har i 2016 fått gode tilbakemeldinger fra NAV Vestfold og har flere måneder vært det kontoret i Vestfold med størst forbedring på nøkkeltallene. 79

80 Svelvikhuset Innsatsområder i perioden Tidlig innsats, herunder forebyggende arbeid Velfungerende tverrfaglig samarbeid Økt kompetanse; tilrettelegging for utvikling, spesialisering og videreutdanning Etablering og utvikling av «Barnas Hus» i Svelvik i eksisterende bygningsmasse, fortrinnsvis helserelatert, og der vurdere mulighet for å «ta hjem» tjenester. Status Alt arbeid som gjøres i Svelvikhuset har som mål at man skal komme tidligst mulig inn og på lavest mulig nivå. Dette fanges opp blant annet gjennom henvisningsskjemaer til kommunepsykolog, forebyggende team og bekymringsmeldinger til barnevernet. Med etableringen av forebyggende team med bred tverrfaglig kompetanse har barnevernet fått en tiltaksarena som kan benyttes og som er tett på og kostnadseffektiv. Det er etablert faste møtearenaer med barnehage, skoler, kultur, psykisk helse og rus. Fra er psykisk helse og rus en del av Svelvikhuset. Tjenesten har i 2016 fått tilskudd fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til å være med i «Modellkommuneprosjektet». I utarbeidelsen av rapport for Modellkommuneprosjektet er en rekke tiltak for bedret tverrfaglig samarbeid beskrevet. Rapport for Modellkommuneprosjektet kan leses her: Svelvikhuset har et bredt kompetansemiljø. Fylkesmannens kurstilbud brukes aktivt. Alle ansatte skal gjennomføre kursing i «barnesamtalen» og i evalueringsverktøyet «KOR». Det vurderes at tjenesten har lykkes med innsatsområdet. Alle tiltak i hjemmet tilbys nå fra Svelvikhuset sine egne ansatte og kjøp av tjenester fra eksterne aktører er på et minimum. Forbedringsarbeid Avvik Ett avvik i 2016 på avklaring av melding. Avviksmeldinger meldes på eget skjema og følges opp av leder. Dette er avvik knyttet til utøvelsen av faget. Øvrige avvik dokumenteres i EQS og det har ikke vært noen avvik i Svelvikhuset vil i 2017 ha et større fokus på avviksarbeidet da man går ut ifra at tallene ikke gjenspeiler det reelle bildet. Tilsyn Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med barnevernstjenesten i Tema var arbeid med meldinger og tilbakemelding fra melder. Avvik som fremkom i tilsynet er lukket. Risikoanalyse Internkontroll og rutinehåndbok utarbeidet i 2016 på bakgrunn av risikoanalyse. Dette er dokumenter som benyttes og oppdateres fortløpende. Tjenestens vurdering Svelvikhuset har i 2016 hatt sitt første hele driftsår og det har vært et år med stor aktivitet og med god utvikling i tjenesten. Det er bygget opp et stort kompetansemiljø med psykolog, barnevernspedagoger, sosionomer, jurister, familieterapeuter, pedagoger, helsesøster og sykepleiere. 80

81 Kompetansemiljøet er bygget opp for å bygge opp under kommunestyret ambisjon om mer forebygging og mindre reparasjon. Svelvikhusets resultater viser at valgt strategi virker: Andel barn med barnevernstiltak synker Færre barn som plasseres utenfor hjemmet og økende andel som får tiltak i familien Ressursbruken økende for de som faktisk trenger tiltak i barnevernstjenesten Flere får hjelp og bistand fra forebyggende team. Svelvikhuset har i 2016 vært gode på å søke eksterne midler og har fått støtte til Modellkommuneprosjektet, SLT-koordinator, kommunepsykolog, kompetanseutviklingsmidler fra KS til seminarer, styrking av barnevernstjenesten og KOR-prosjektet. Svelvikhuset ønsker at tilbudet skal være en lav terskel i forhold til å få hjelp og bistand og innen det forebyggende arbeidet har man begynt å implementere «Stange-modellen» hvor søknader og vedtak avvikles og personlig kontakt vil være nok til å få hjelp/bistand. Fra ble psykisk helse og rus overført til Svelvikhuset. Barnerommet på Svelvikhuset Modellkommuneprosjektet forutsetter oppbygging av et barnerom for å skape trygghet rundt samtaler med barn 81

82 82

83 Kultur og byutvikling Kultur Innsatsområder i perioden Sluttføre Kultur og utviklingsstrategi med tydelige prioriteringer for videre utvikling Sikre egnede arenaer for utøvelse og kunst- og kulturaktivitet. Utforme nytt bibliotekrom inkl. kommunetorg på rådhuset. Merkevare biblioteket. Skape en møteplass for dialog, i samarbeid med kommunetorg og Frivilligsentralen. Søke eksterne midler for utvikling av bibliotekrommet og øke medarbeideres kompetanse på bibliotekets nye samfunnsrolle. Økt samhandling på tvers - utarbeide program for biblioteket for vår- og høsthalvår med fokus på bibliotekets nye samfunnsrolle. Delta i forprosjekt Samlokalisering av offentlige publikumsrettede tjenester og frivillig aktivitet i sentrum. Fremme Rammeplan for kulturskolen mangfold og fordypning til politisk behandling. Ses i sammenheng med Kultur og utviklingsstrategi Øke kompetanse i arbeid med innføring av rammeplan samt hvordan kulturskolen kan styrke sin samfunnsrolle. Det er utarbeidet frivillighetsmelding /frivillighetspolitikk. inkl. kommunens rolle i fht engasjement. Frivilligsentralen Innsatsområder i perioden Frivilligsentralen trenger en tydeligere rolle som tilrettelegger og koordinator av frivillig innsats både fra enkeltpersoner, grupper og lag/foreninger. Status Under arbeid. Fremmes for politisk behandling etter ytterligere forankring. Kartlegging av arealbehov for organiserte og uorganiserte kunst og kulturaktiviteter vil gjennomføres og ivaretas i satsingsområdene: SBV/Sentrum (prosjektmandat A) Fosskleiva og Berger kulturmiljø (prosjektmandat B). Ombygging er gjennomført, det gjenstår kun detaljer. Konkrete tiltak ivaretas i Kultur og utviklingsstrategien Vurderes Planlagt gjennomført i 2017 Prosjektet er igangsatt, og biblioteket er involvert i prosessen. Kulturskolen er prioritert som medlemskommune i prosjekt Veilederkorps. Veilederkorpset ble etablert i forbindelse med ny rammeplan i regi av Norsk kulturskoleråd. Ikke påbegynt. Arbeidet med Frivillighetsmelding vil starte opp i 2017 av Frivillig team. Status 2016 = aktivitet, engasjement og lederbytte. Hovedfokus for sentralen har vært å videreføre de samarbeid, aktiviteter og prosjekter som har vært i gang, å sikre en god overgang mellom gammel og ny daglig leder, samt tilrettelegge for nye aktiviteter i samarbeid med de frivillige og organisasjoner og foreninger. Per står det 114 navn på listen over frivillige og samarbeidspartnere som bidrar inn i sentralens aktiviteter og tilbud frivilligtimer er registrert og det er blant annet blitt utført 40 følgeoppdrag, 84 treff på Fabrikkjordet, tre store og to små DenKulturelleSpaserStokken (DKSS)-arrangement, lagt inn strøm i lysthuset og satt opp fontene i sansehagen på sykehjemmet, kjørt mat til hjemmeboende 260 dager, smurt minst 4000 rundstykker pluss mye mer. Det har vært utprøvd nye aktiviteter som bowling på storskjerm, datahjelp, søndagsfilm og sjakk i peisestua, for deltakere i alle aldre. 83

84 Forbedringsarbeid Avvik Det er ikke registrert avvik for tjenesten i Tilsyn Tjenesten har ikke hatt tilsyn i Risikoanalyse Det ble gjennomført risikoanalyse i januar 2016 innen områdene brann, hørsel ved støy, innbrudd og vannskade. Arbeidet vil videreføres og arbeidet med internkontrollaktiviteter prioriteres. Tjenestens vurdering Det var i 2016 en del endringer organisatorisk som gjorde at kapasitet i forhold til fremdrift på enkelte prosjekter er noe forsinket. Daglig drift og de mest nødvendige oppgaver har vært prioritert. Med flere nye medarbeidere har tjenesten hatt behov for å få rigget seg. Fossekleiva og Frivilligsentralen har god utvikling, og arrangementer har hatt god oppslutning. Nå er det nødvendig ferdigstille og få vedtatt Kultur og byutviklingsstrategien, og på bakgrunn av den jobbe mer målrettet. Velkommen til Borgertorget 84

85 Oppvekst og utdanningstjenester Fag og utvikling Innsatsområder i perioden Gjennomføre SWOT-analyse for å avdekke mangler. Plan for kompenserende tiltak for å sikre forsvarlig tjenesteyting og forvaltning 8 ledere deltar på studie om samhandlende ledelse. Tverrfaglig deltakelse. Revidere og implementere (gjelder praktisk oppfølging av skoleeierfunksjonen) Utarbeide rutiner ifht. Kommunens rolle som barnehagemyndighet Barnehage Innsatsområder i perioden Ved hvert hovedopptak må driften tilpasses søkermassen. Ved endringer i løpet av året må driften ytterligere tilpasses. Det utarbeides en detaljert handlingsplan for kompetanseheving frem mot Det iverksettes kompetansehevingstiltak for ansatte lokalt og deltakelse i studier tilknyttet høgskolemiljøer. Status Ses i sammenheng med punktet under om å revidere og implementere Studiet er gjennomført og avsluttet i november Prosjektoppgaven i studiet har vært en del av kommunens «Tidlig noksammen» prosjekt. Prosjektgruppa presenterte veien til utvikling av et SAMTEAM i Svelvik kommune. Et tverrfaglig team som skal jobbe med oppgaver både på individnivå og systemnivå, i det forebyggende arbeidet med sårbare barn og unge. Det er innført nytt elektronisk system for kvalitetsoppfølging for alle barnehager og skoler, « I dette inngår årshjul for alle avdelinger. Arbeidet videreføres i Arbeidet er påbegynt og videreføres i 2017 Status Driften i 2016 er tilpasset ved at Ebbestad barnehage er utvidet fra 3 ½ til 4 avdelinger fra Enkelte plasser er reservert nye flyktninger. Venteliste per er 6 barn. Fylkesmannen har bevilget midler til kompetanseutvikling i barnehagene for Følgende kompetansetiltak er igangsatt: Lokalt utviklingsprosjektet i alle barnehagene; «Jeg fant- jeg fant» Temadag; «Læringsmiljø, og voksenrollens betydning for barns trivsel og utvikling» Deltakelse i nasjonalt videreutdanningsprogram for barnehagelærere på følgende områder: Språkutvikling og språklæring i barnehage 3 ansatte. «Læringsmiljø og pedagogisk ledelse i barnehagen» 1 ansatt Aktiv deltakelse i prosjektet Fra spesialundervisning til tidlig innsats Skape bevissthet om barnehagen som forebyggende arena (jf. tidlig innsats) Øke rekrutteringen til kommunale barnehageplasser ved aktiv markedsføring og spredning av kvalitetsbrosjyre for barnehagene til nye foreldre og tilflyttede småbarnsforeldre Vurdere muligheten for å styrke kvaliteten på spesialpedagogisk hjelp ved å rekruttere spesialpedagoger Utarbeide tiltak for å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb. Utarbeide tiltak for å redusere og forebygge sykefravær, herunder arbeidstidsordninger. Styrking av IKT-løsningen for barnehagene ved tilknytning til fiber, trådløse nettverk og innkjøp av PC og nettbrett til barnehagene. Det vises til rapportering om prosjektet under Levekår i mål, strategier og tiltak pkt Brosjyre er ferdigstilt og distribueres i løpet av 1.tertial 2017 Det arbeides videre med å oversette brosjyren til flere språk Det er igangsatt en prosess for å vurdere en omlegging av ressurser til spesialpedagogisk hjelp og økt spesialpedagogisk kompetanse i barnehagene. Prosessen fortsetter våren 2017 Ikke igangsatt. Tiltaket sees i sammenheng med vurdering av eventuelle seniortiltak for ansatte i hele Svelvik kommune. Barnehagene i Svelvik er en del av nærværsprosjektet i Svelvik kommune, og Støa og Ebbestad barnehager har i tillegg utarbeidet egne tiltak som iverksettes fra januar Det er lagt fiber fram til Berger og Ebbestad barnehager. Oppkobling skjer tidlig i Det er fortsatt stort behov for IKT utstyr, samt fiber/nettilgang til Støa barnehage 85

86 Etablere nettverk med barnehagetjenesten i Drammen Ha et samarbeid med utviklingsbasen Norges beste skole og barnehage i Drammen Etablering av samarbeid med barnehagetjenesten i Drammen vil utvikles i takt med prosessene rundt sammenslåing av kommunene. Gjennomføre felles utviklingsprosjekter der det er naturlig Felles kurs og kompetanseutvikling der innsatsområdene er like. Skole Innsatsområder i perioden Etablere felles systemer for kvalitetsutvikling og kvalitetsoppfølging på alle nivåer i tjenesten, herunder utvikling av felles årshjul i tjenesten Status Det er i perioden innført følgende: - Nytt elektronisk system for kvalitetsoppfølging «1310.no» for alle barnehager og skoler. I dette inngår også et årshjul for alle avdelinger. - Nytt felles ordensreglement for Svelvikskolen gjeldende fra Reviderte vedtekter for barnehagen og skolens rådsorganer. Vedtektene er nå ute på høring og iverksettes i løpet av 1. tertial Utarbeide strategiplan for utvikling av innhold og kvalitet i Svelvikskolen og SFO herunder visjon, mål og innsatsområder i perioden. Arbeide med kulturuttrykk, arbeidsmiljøer og profesjonelle lærende fellesskap i tjenesten Etablere nettverk med skolene i Drammen Ha et samarbeid med utviklingsbasen Norges beste skole og barnehage i Drammen Gjennomføre felles utviklingsprosjekter der det er naturlig Felles kurs og kompetanseutvikling der innsatsområdene er like. Gjennomføre kompetansekartlegging Prioritere etter- og videreutdanning innenfor fagområder det er behov for Arbeidet med utvikling av kvalitetsplan for barnehage og skole har pågått gjennom tredje tertial. Planen vil omfatte hele opplæringsløpet fra 1 16 år. Overordnet del av kvalitetsplan for skole vil ferdigstilles ila februar 2017 Det er fortsatt stort fokus på arbeidsmiljøet i tjenesten Avdelingene opplever å hovedsak å ha gode arbeidsmiljøer, og det er etablert god kultur for utvikling. Det fokuseres på utvikling av lærende møter gjennom arbeidet i veilederkorpset. Kartlegging av arbeidsmiljø gjøres gjennom årlige LedMedundersøkelser med en systematisk oppfølging gjennom året, sammen med fokus på godt Medarbeiderskap Samarbeidet med kompetansesenteret i Drammen har denne høsten fortsatt med muligheter for deltakelse og samarbeid om kurs/opplæring for ansatte i skole. Videre samarbeid innenfor skoleområdet vil utvikles i takt med prosessene rundt sammenslåing av kommunene Skolene har foretatt kompetansekartlegging og skolenes kompetansebehov er vektlagt ved tilbud om videreutdanning og tilsetting. Lærerteam settes sammen i forhold til de nye kompetansekravene så langt dette er mulig. Rekruttere nye medarbeidere ut fra skolens behov for faglig fordypning. Sammensetting av lærerteam som i størst mulig grad oppfyller kompetansekravene. 86

87 Voksenopplæringa Innsatsområder i perioden Tilbudet og kapasiteten endres for å møte et økende behov for kompetanse i samfunnet. Voksenopplæringens tilbud og voksnes rettigheter gjøres bedre kjent blant innbyggerne. Gjøre Voksenopplæringa attraktiv og lett tilgjengelig for alle målgrupper Det avholdes gratis datakurs og lese-/skrivekurs for voksne. Status Lærerkapasiteten er utvidet for å imøtekomme økt antall bosatte flyktninger. Svelvik læringssenter er etablert på Berger skole og avdelingen fortsetter arbeider med å videreutvikle opplæringstilbudet Er ikke prioritert i perioden. Vil ivaretas i virksomhetsplanen for Gjennomført som del av tilbudet i Åsgata 8. Punktet vurderes i sammenheng med pågående prosess om organisering og tilrettelegging av tilbudet ved Svelvik læringssenter SVELVIK LÆRINGSSENTER Svelvik læringssenter er Svelvik kommunale voksenopplæring. Læringssenteret har ansvar for opplæring til voksne som trenger grunnskoleopplæring, opplæring til innvandrere og flykninger og bosetting- og integrering av nye flyktninger. Voksenopplæring på grunnskolenivå er en forholdsvis liten del av tilbudet ved læringssenteret og det er til sammen 8 personer får tilbud og en lærerressurs på 50%. Introduksjonsprogrammet er et lovpålagt program til nylig bosatte flyktninger. Programmet er heltids og helårlig og omfatter norskopplæring, ulike kurs som er vesentlig for å inkluderes i Norge, samt språkpraksis ute i bedrifter. Pr er det 30 deltakere på Introduksjonsprogram. Læringssenteret gir også tilbud om norskopplæring til innvandrere som nylig er bosatt i kommunen. Det er i dag 15 personer som mottar denne opplæringen. Ved Svelvik læringssenter er det ansatt tre lærere, tre programrådgivere og en avdelingsleder. Avdelingen er lokalisert på Berger skole. Programrådgiverne er ansvarlige for bosetting av flyktningene og oppfølging av Introduksjonsprogrammet på vei mot kvalifisering og arbeid. Svelvik læringssenter har etablert et godt samarbeid med frivillige, både gjennom Frivilligsentralen og lokale foreninger. Svelvik Røde Kors tilbyr sosiale aktiviteter. Kirken har også sosiale møteplasser, mens andre frivillige bidrar med norsktrening og praktisk bistand. 87

88 Deltakelse nasjonale utviklingsprosjekter i 2016: Veilederkorps Svelvik kommunen har siden 2015 deltatt i Utdanningsdirektoratets satsing med veilederkorps til kommunene. Skoleåret 2016/17 er siste året. Formålet med veilederkorpset har vært å gi støtte og veiledning til skoleeiere og skolene for å bedre læreprosessene i skolene, med økt læringsutbytte for elever som resultat. Høsten 2016 har fokus vært å videreutvikle skolene og tjenesten som lærende organisasjoner og bli tydeligere på å prioritere utviklingsarbeid slik at ikke all tid spises opp av driftsoppgaver i en hektisk hverdag. Vurdering for læring. Samarbeid med utdanningsdirektoratet Prosjektet har varighet fra Målet er å utvikle kompetanse og felles standarder for god vurderingspraksis i skolene. Det er i høst arbeidet med felles standarder for vurdering og gjennomført utprøving av metoder og god erfaringsdeling på alle skoler. Dette arbeidet vil utvikle en bedre og mer bevisst vurderingspraksis på skolene. Arbeidet fører gradvis til en praksisendring og ansatte opplever det som et positivt og godt prosjekt som er felles for hele Svelvikskolen. Forskningsprosjekt Two teachers. Samarbeid med læringsmiljøsenteret og Universitetet i Stavanger Svelvikskolen ved Tømmerås skole deltar i forskningsprosjektet Two Teachers som skal undersøke effekten av økt lærertetthet i lese- og skriveopplæringen gjennom 4 år ved å følge utviklingen i en klasse fra 1.-4.klasse. Prosjektet ledes av Lesesenteret, Universitet i Stavanger. Prosjektet startet opp i august En av 1.klassene ved Tømmerås skole gjennomfører nå begynneropplæring i lesing og skriving med to lærere i klassen. Skolen gjennomfører også skolebasert kompetanseheving i «arbeid med Språk» som en del av prosjektet. Politiske vedtak Sak 78/15 KHD (driftsbudsjett) Vedtak: «Etablering av 4 paralleller på 2.- og 3.klassetrinn Sak 78/15 KHD (driftsbudsjett) Vedtak: «MOT prosjekt ved Svelvik ungdomsskole Sak 78/15 KHD (driftsbudsjett) Vedtak: «Svømming i grunnskolen» Sak 65/16 Anmodning om bosetting av flyktninger 2017 Vedtak: Punkt 4: Rådmannen bes om å vurdere kompetanse og kapasitet ved Svelvik Læringssenter og Svelvikhuset som følge av nye nedjusterte bosettingstall Sak 75/16 Oppsigelse av avtale om ppt med Drammen kommune Vedtak: Avtale om PPT-samarbeid med Drammen kommune opphører fra Oppfølging status/evaluering Tiltaket er gjennomført fra På grunn av manglende rom ved Tømmerås skole benytter 7.klassetrinn klasserom ved Svelvik ungdomsskole. Ordningen og samarbeidet mellom skolene fungerer godt Svelvik ungdomsskole har startet opp MOT-prosjekt. Er beskrevet under. I KHD for ble det avsatt midler til et utvidet tilbud om svømmeopplæring i grunnskolen. Fra og med skoleåret gis det svømmeopplæring på alle hovedtrinn. I tillegg har Velkomstklassen fra trinn fått egen svømmeopplæring. Det er nå tilrettelagt for at elevene kan oppnå kompetansemålene i læreplanen Ved Svelvik læringssenter er kapasiteten knyttet til arbeidet med mottak og integrering redusert med en 50% stilling, mens introduksjonsordningen er dimensjonert opp for å tilpasse tilbudet til brukernes forutsetninger. Avtalen er sagt opp og gjelder fra

89 «IKKE ALT SOM TELLER KAN TELLES» Derfor er det valgt å legge ved gode praksisfortellinger fra skole og barnehage som forteller noe om arbeidet i 2016: LILLE MELLOM STOOOOOORE SPRÅKPROSJEKTET I EBBESTAD BARNEHAGE Tema: Språkmiljø i barnehagene felles prosjektarbeid «Jeg fant jeg fant» «Vi vet at førstehåndserfaringer gir barna gode forutsetninger for å utvikle en bred begrepsforståelse og en god språkutvikling. Vi har denne høsten gjort oss kjent med disse bukkene (Bukkene Bruse), gjennom fortellerkunst av forskjellig art, men et gårdsbesøk for å oppleve dem på nært hold kan selv ikke den beste historien overgå. Buss fra Ebbestad til Sønsteby gård - små og store gleder seg til tur. Spente barn kjenner på en opplevelse, de fryder seg - de vet bare ikke helt hva det er enda. Vel oppe på gården blir vi møtt av alle geitene (vel, det er egentlig en slags sau - men i våre øyne fungerer de mer enn bra nok som Bukkene Bruser). Det er akkurat som om de har ventet på oss og blir super glade for å se oss. De kommer helt inntil gjerdet, så de som tørr kan klappe og komme tett på. Vi kan telle mange lille Bukken Bruse og kanskje enda flere mellom Bukken Bruse, men det er KUN en og bare en STOOOOOORE Bukken Bruse. Barna er kjempe engasjerte, noen deler til og med bort brødskiva si.» NÆRVÆRSPROSJEKT OG MEDARBEIDERSKAP I STØA BARNEHAGE Barnehagene i Svelvik har som mål å være en helsefremmende arbeidsplass for alle sine ansatte. Friske og motiverte ansatte er en nøkkelfaktor i gode og effektive virksomheter. For den enkelte ansatte betyr en helsefremmende arbeidsplass bedret livskvalitet gjennom økt jobbtilfredshet og færre jobbrelaterte helseplager. Gjennom tett samarbeid med og oppfølging av Arbeidslivssenteret i Vestfold har Støa barnehage høsten 2016 hatt fokus på nærværsarbeid; arbeidsmiljø og medarbeiderskap. Medarbeiderskap handler om hvordan vi forholder oss til arbeidsoppgavene, til arbeidskollegaene og til arbeidsgiveren. Godt medarbeiderskap utgjør selve grunnlaget for yrkesstolthet og arbeidsglede. De ansatte i barnehagen har kommet med ulike tiltak som nå igangsettes på egen arbeidsplass, både på individ, gruppe og ledernivå. Gjennom dette samarbeidet er det skapt gode forutsetninger for tilrettelegging og nærvær på arbeidsplassen. Ansatte har fått en bedre klarhet i egen rolle, oppgave og organisering. 89

90 Systematisk arbeid over tid gir resultater, og det forventes at man vil se man vil se flere effekter av tiltakene framover. SAMARBEID MELLOM SVELVIK LÆRINGSSENTER OG BERGER BARNEHAGE Vi er to gode naboer ute i Berger barnehage og Svelvik læringssenter. Derfor har vi i høst arbeidet med å utvikle et godt samarbeid som er til gjensidig glede for begge avdelingene. Vi har samarbeidet om følgende: Luciabesøk fra barnehagen. Det ble en fin opplevelse med stort engasjement fra barn og voksne. Kirkebesøk hvor vi inviterte med oss elever fra læringssenteret og mange deltok. Barnehagen som arbeidsplass. Deltakere på introduksjonsordningen har fått erfaring med å arbeide i barnehage gjennom hospitering og språkpraksisplasser. Samarbeid om bruk av lokaler MOT MOT har som mål å styrke ungdoms bevissthet og mot. Mot til å leve, mot å bry seg og mot til å si nei. Svelvik ungdomsskole har innført MOT som systematisk arbeid med elevenes psykososiale miljø og som en del av skolens sosiale læreplan fra skolestart august Det er gitt grundig informasjon til foresatte. Felles markering ved oppstarten og «MOT til å glede-dagen» er gjennomført. Opplegg med MOT-besøk i alle klasser følger et fastlagt program. MOT-programmet har blitt tatt godt mottatt av elever og ansatte. Nora Bråthen og Truls Vedal / To elever fra Svelvik ungdomsskole serverte bakst på rådhuset i fbm «MOT til å glede-dagen», og overrakte ordfører t-skjorte. 90

91 VELKOMSTKLASSE FOR UNGDOM Velkomstklassen for Ungdom (VKU) ble opprettet som en forlengelse av Velkomstklassen ved Tangen skole. Dette er et ledd i arbeidet med å overføre elevene til ordinære klasser og sikre gjennomføring og vitnemål fra ungdomstrinnet. Tilbudet er for elever i ungdomsskolealder som har lært så mye norsk at de skal delvis integreres i ordinære klasser Elevene får noe undervisning inne i ordinære klasser og særskilt norskopplæring i VKU-klassen. Alle elevene tilhører ordinære klasser på ungdomstrinnet. VKU ble valgt lagt til ungdomsskolen for å gi en mer fleksibel og smidig mulighet for deltagelse i ulike fag. Sosial omgang med jevnaldrende blir også ivaretatt på denne måten. Lovendring i 2016 ga anledning til å gi tilbud til ungdom med mer behov for grunnskoleopplæring om et ekstra skoleår på ungdomsskolen. Noen av elevene på VKU vil komme inn under dette tilbudet. Forbedringsarbeid Avvik På Tangen skole er det i 2016 fattet 2 enkeltvedtak etter 9a i opplæringsloven om elevers rette til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø. Begge avvikene er lukket og avsluttet. På Tømmerås skole er det i 2016 fattet 3 enkeltvedtak etter 9a i opplæringsloven om elevers rette til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø. 2 av avvikene er lukket og avsluttet. 1 er forlenget inn i 2017 På Svelvik ungdomsskole er det i 2016 fattet 9 enkeltvedtak etter 9a i opplæringsloven om elevers rette til et godt psykososialt skolemiljø. 8 av avvikene er lukket og avsluttet. 1 er forlenget inn i 2017 Berger barnehage: 3 avvik. Avvikene omhandler fysiske forhold på uteplassen og utskifting av låssystem. Avvikene er lukket. Ebbestad barnehage: Ingen avvik Støa barnehage: 14 avvik. Avvikene omhandler skade/ulykke på ansatt, brannsikkerhet, fysiske forhold og renhold. Alle avvik utenom ett er lukket i 2016, dette lukkes i løpet av 1. tertial 2017 Tangen skole: Ingen avvik Tømmerås skole: 3 avvik. Tømmerås skole hadde avvik for brudd på Opplæringsloven v/fylkesmannen. Avvikene er behandlet og lukket. To avvik omhandler vold mot ansatte fra elever. Avvikene er lukket. Det er gjennom 2016 meldt inn avvik på inneklima ved Tømmerås skole. Nytt ventilasjonsanlegg ble montert i desember 2016 og avviket er lukket. Svelvik ungdomsskole: ingen avvik Svelvik læringssenter: Svelvik læringssenter ble etablert i mars Under oppbygging av tilbudet ble det sendt inn klage til fylkesmannen på mangelfullt introduksjonstilbud fra deltakere i ordningen. 91

92 Flere av deltakerne fikk medhold i klagen og det ble fattet nye enkeltvedtak om utvidelse for perioden på introduksjonstilbudet. Fra ble introduksjonstilbudet til deltakerne utvidet for å tilfredsstille lovens krav. Fylkesmannen har varslet tilsyn med introduksjonstilbudet i Tilsyn Følgende tilsyn er gjennomført og arbeidet med i 2016: Tilsyn med uteområder i barnehager og skoler Det ble gjennomført tilsyn ved alle utelekeplasser i september 2016 som avdekket totalt 93 små og store avvik og merknader. Alle avvik som kan medføre helseskader for barna (53) er lukket ved at lekeapparater er avstengt, fjernet eller utbedret. Lukking av øvrige avvik og merknader vil bli utbedret gjennom prosjekt 7A «Uteområder i skoler og barnehager», jfr KHD Tilsyn på forvaltningskompetanse Det ble gjennomført tilsyn på forvaltningskompetanse ved Tømmerås skole og Svelvik ungdomsskole i 1.tertial. Svelvik kommune har pr ikke mottatt endelig tilsynsrapport. Det er varslet avvik på skjema for vedtak om spesialundervisning og særskilt norskopplæring og disponering av timer til særskilt norskopplæring og spesialundervisning. Berger Barnehage Lokalt tilsyn iht Barnehageloven ble gjennomført Tilsynet avdekket ingen avvik. Ebbestad Barnehage Lokalt tilsyn iht Barnehageloven ble gjennomført Tilsynet avdekket ingen avvik. Branntilsyn ved Drammen brannvesen Tilsynet avdekket 2 avvik som faller inn under tekniske tjenester sitt ansvarsområde. Oppfølgingstilsyn fra miljørettet helsevern Alle avvik er lukket Gjenværende tiltak fra Mattilsynets tilsyn i 2015 er lukket og avsluttet. Tiltaket gjaldt oppussing og maling av kjøkken og kjølerom, vaskbare overflater, som av driftsmessige årsaker måtte utføres i barnehagens stengningsperiode sommeren Støa barnehage Branntilsyn ved Drammen brannvesen ble gjennomført Tilsynet avdekket et avvik. Avviket er lukket. Barnehagen hadde tilsyn fra miljørettet helsevern i februar Rapporten konkluderte med totalt 4 avvik og 3 merknader. Alle avvik og merknader er rettet opp og lukket med unntak av følgende: Avvik: «Tilfredsstillende inneklimamålinger kan ikke dokumenteres». Avvik følges opp av Tekniske tjenester. Tiltaket er ikke lukket. Merknad: «utvendig kledning avgir flis» Merknaden følges opp av tekniske tjenester. Merknad ikke lukket. 92

93 Tangen skole Tangen skole hadde tilsyn fra Miljørettet helsevern i Skolen har levert inn den dokumentasjon som ble etterspurt i rapporten. Skolen har mottatt rapport fra Miljørettet helsevern hvor det avdekkes avvik. Hva gjelder dette? Frist for retting og tilbakemeld er satt til Svelvik ungdomsskole Brannsyn ved Drammen brannvesen høsten avvik som følges opp av tekniske tjenester Svelvik ungdomsskole har hatt tilsyn fra Miljørettet helsevern høsten Avventer rapport Risikoanalyse Alle skolene har gjennomført ROS-analyse i Tømmerås skole har utarbeidet plan for gjennomføring av tiltak hvor de fleste allerede er gjennomført. Ved Tangen skole er det avdekket at det mangler port ut mot bussholdeplassen. Svelvik ungdomsskole har under utarbeiding en plan for gjennomføring av tiltak. Ved alle skoler og barnehager er det avdekket at det mangler tilfredsstillende varslingssystem ved alvorlige hendelser. Tjenestens vurdering Oppvekst- og utdanningstjenesten har gjennom 2016 blitt vesentlig utvidet og vært igjennom flere store organisasjonsendringer. Tjenesten inkluderer nå: Barnehager, skoler, Svelvik læringssenter, Svelvik kulturskole, Fag- og utviklingsavdeling, PP-tjeneste og SLT-koordinator. Med bakgrunn i dette har det vært nødvendig å ha stort fokus på å etablere de nye avdelingene og inkludere flere fagområder inn i felleskapet. Framover blir det viktig å etablere en robust organisasjon som har kapasitet og kompetanse til å lykkes i oppdraget vi står i til daglig og til å kunne bidra inn i arbeidet med kommunesammenslåingen. Noen av de organisatoriske endringene i tjenesten har også dreid seg om etablering av velkomstklasse på ungdomstrinnet, gjennomgang og vurdering av muligheter for å styrke spesialpedagogiske tilbudet i barnehagene og videreutvikling av opplæringstilbudet ved Svelvik læringssenter. Det er etablert en fag- og utviklingsavdeling for å gi større muligheter for å se helhetlig på læringsløpet og ha kapasitet til å arbeide med utvikling i et samordnet perspektiv. Egen PP-tjeneste som etableres fra vil gi økte muligheter for å lykkes med satsingen på tidlig innsats. Gjennom høsten er det også arbeidet med å ferdigstille kvalitetsplan for grunnskolen som skal være styringsverktøyet for skoleutvikling fram mot Videre er det etablert et kvalitetssystem for oppfølging av krav i opplæringsloven, og som i 2017 utvides til å omfatte system for skoleeiers oppfølging av den enkelte skole. I 2017 vil kvalitetsplan og system for kvalitetsoppfølging utvides til også å gjelde barnehagene. 93

94 Foto: Kent Stian Håkonsen, Svelviksposten 94

95 Helse- og omsorgstjenester Felles Kompetanseheving tjenesteutøvere (prosjekt) Resultatmål Kompetansehevende tiltak er i tråd med årshjul for fagutvikling Gjennomført. Status Intern hospiteringsplan for faste ansatte (unntatt nattstillinger) Sykehjem og dagsenter Innsatsområder i perioden Vurdere endring av bygningsmasse Etablere en aktivitetsplan for å systematisere aktiviteter for pasienter Etablere jevnlige pårørendemøter Rekruttering av helsepersonell med 3-årig høyskoleutdanning Viser til punkt under samfunnsmål. Status Kommunestyret har vedtatt investeringsmidler til ombygging og modernisering av eksisterende bygningsmasse på NOK 10 mill. Plan for ferdigstilling er satt til Prosessen vil omfatte bred involvering av brukere, ansatte og vernetjenesten. Prosjektet vil utarbeides i samarbeid med Husbanken. Prosjektets varighet på 3 år er utmålt som følge av at dette er en rehabiliteringsprosess som gjøres samtidig som tjenesteyting går som planlagt. Arbeidet er påbegynt og vil foregå i samarbeid med kulturavdelingen og frivilligsentralen for å sikre et bredt og godt kultur og aktivitetstilbud, og for å redusere sårbarhet. Inngår i Prosjekt L «Brukermedvirkning satt i system i hele kommunen» Sykepleierkompetansen er viktig, men tjenesten ser også verdien av å gjøre alt helsepersonell kompetente til å følge opp de sykeste pasientene. Å løfte kompetansen til alle er bærekraftig for å sikre forsvarlige tjenester i fremtiden, men også bærekraftig i et økonomisk perspektiv. Hjemmesykepleie Innsatsområder i perioden Etablere fleksible bemannings- og turnusplaner. Status Viser til Samfunnsmål og avsnitt under «Levekår» Bofellesskaper Innsatsområder i perioden Sikre egnede lokaler til avlastning Overvåke utviklingen ved hensiktsmessige måleindikatorer og vurdere allokering av ressurser hvis situasjonen vedvarer Koordinerende enhet Innsatsområder i perioden Fortsette formidling av publikumsvennlig informasjon Status Vil inngå i prosjektet Lille Åsgata (jf. Temaplaner og kommunedelplaner - Pkt.1 under Boligsosial handlingsplan) Antall tjenestemottakere har vært stabil i Status Arbeidet med hva som skal tilbys av tjenester, og på hvilket nivå, er startet og vurderes nå av jurist. Dette skal fremmes for politisk behandling og danne grunnlag for innhold i en brosjyre til innbyggere. 95

96 Bistå med veiledning og kompetanseheving av dokumentasjonsplikten ut mot avdelingene. Evaluere og revurdere eksisterende vedtak Viser til Prosjekt G «Skriv journal» Tempoet i revurderinger av eksisterende vedtak har vært lavere enn planlagt. Det jobbes med systematisk tilnærming med revurderinger innenfor de ulike tjenestene. Dette vil alltid være en kontinuerlig prosess. Samtidig sørges det for profesjonell saksbehandling av nye søknader slik at man reduserer behovet for framtidige ryddejobber. Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Innsatsområder i perioden Økt kompetanse hos ansatte Tidlig intervensjon for å forebygge alvorlig psykisk sykdom og rusproblematikk, gi bistand og avslutte bistand raskest mulig Videreutvikle Prosjektet Åsgata 8 Etablere rutiner for tverrfaglig arbeid for å få flere brukere i arbeid, og stimulere til at flere kan ønske seg deltakelse i arbeidslivet. Øke kompetanse på flerkulturelt arbeid. Status Økt kompetanse hos ansatte innen etisk refleksjon, psykisk helsearbeid og rusomsorg er påbegynt og vil fortsette. Med innføring av arbeidsmetoden FIT (feedbackinformerte tjenester) vil den langsiktige effekten være mer forebygging enn reparering. Saksbehandlingsleddet og henvisningsplikten for kommunal psykisk helsehjelp utgår. Søker får rask vurdering og blir loset inn på riktig hjelp før en helsesvikt får utviklet seg for langt. FIT sikrer også et kontinuerlig fokus på å evaluere effekten av kommunal oppfølging tiltak avsluttes til rett tid. Åsgaten 8 er lagt ned som en arena for å få flere i arbeid og aktivitet. Driftsformen var ikke bærekraftig. Psykisk helse og rus har i stedet opprettet et samarbeid med Svelvik Produkter. Det vurderes om Svelvik Produkters kompetanse og kapasitet i samarbeid med psykisk helse kan bli en veiviser tilbake til ordinært arbeid for tjenestemottakere som har falt utenfor over lengre tid. Det planlegges fagdag i samarbeid med Flyktningekoordinator Praktisk bistand og aktivitet Innsatsområder i perioden Samarbeid på tvers av tjenester for å sikre tett oppfølging av leietakere i kommunale boliger Fokus på botrening og økonomistyring Være pådriver overfor private utbyggere med mål om å imøtekomme etterspørselen Videreutvikle arbeidet med lavterskel arbeids- og aktivitetstilbud både gjennom samarbeid internt, med frivillige og næringslivet Status Det er etablert tverrfaglige boligtildelingsmøter. I tillegg er det etablert et tverrfaglig team som skal fange opp leietakere som trenger ekstra oppfølging. Det er etablert et tverretatlig oppgaveteam som skal ivareta dette Temaet vil ivaretas av team som jobber med boligsosialt arbeid. Det vil også etableres samarbeid med Drammen for å bli en pådriver overfor private utbyggere. Det er opprettet samarbeid med Svelvik Produkter tilbud om meningsfull aktivitet for personer som faller utenfor ordinært arbeidsliv. Nytt tilbud bygges opp i Helsestasjon Innsatsområder i perioden Fortsatt tilbud om hjemmebesøk til alle innen 2 uker etter fødsel, for å sikre tett oppfølging i starten for å gi foreldre og barn et godt og trygt utgangspunkt. Status Jordmorressurs er økt til 50%. Alle barselkvinner får tilbud om hjemmebesøk fra helsesøster innen 2 uker etter fødsel. 96

97 Øke kompetanse gjennom deltakelse i programmet «Ammekyndig helsestasjon» i samarbeid med Sande helsestasjon. Elektronisk samhandling mellom sykehus og helsestasjon etableres Etablere rutiner som sikrer at helsestasjonen kommer i dialog med barnefamilier som flytter til kommunen. Barn, unge, foreldre og lærere ber om hjelp, støtte, veiledning og samtaler. Ofte kan dette gi anledning til å komme tidlig inn og avverge/redusere potensiell problematikk. Videreutvikle månedlige baby- og småbarnstreff Foreldretreff på helsestasjonen med aktuelle tema Søke flere alternativer for å skape foreldre- og familienettverk Opprette helsestasjon for ungdom Finne løsninger for å innfri lovpålagte krav i hht vaksinasjoner, smittevernarbeid og helsekontroller Fysio og Ergoterapi Innsatsområder i perioden Kartlegging av oppgaveportefølje i avdelingen for å identifisere mulighetsrommet på organiseringen Er pådriver for å iverksette Hjelpemiddelkontakt i sykehjem og hjemmesykepleie Er pådriver for gode samhandlingsrutiner som sikrer et effektivt behandlingsforløp for rehabiliteringspasienten Samtlige ansatte ved Helsestasjon deltar i programmet. Kompetansehevingen er omfattende og ferdigstilles i løpet av Kommunens fagsystem er klarlagt for å sende og motta meldinger elektronisk opp mot sykehuset. Tekniske utfordringer hos Vestre Viken er til hinder for meldingsutveksling. De jobber videre med å løse problemene. Helsestasjon har utarbeidet rutine som skal fange opp barn og unge som flytter til kommunen. Tiltak er innarbeidet i Prosjekt E «Tidlig innsats» Helsestasjonen gir tilbud til alle mødre med nyfødte om deltakelse i barselgruppe. Fysioterapeut er innom barselgruppen for veiledning av mor/foresatte. Tilbudet går over til gruppe i privat regi etter ett gitt antall ganger. Er foreløpig ikke prioritert da det er usikkerhet om tiltaket er rett i fht å løse utfordringen om å øke barnefamiliers sosiale nettverk. Arbeidet vil starte opp i 2017 når helsesøstertilbudet er styrket (jf statens øremerkede midler) Helsestasjon for ungdom startet i desember 2016, og holder åpent en ettermiddag i uka. Nye rutiner for å følge opp flyktningers behov for helsekontroller er iverksatt. Status Det er opprettet nye samarbeidsformer for å gi brukere raskere hjelp med hjelpemidler: Barnefysioterapeut har etablert tettere samarbeid med barnehagene, slik at de selv kan følge opp barn med behov for særlige øvelser Samarbeid med andre avdelinger om bærehjelp, slik at senger og store hjelpemidler kan formidles raskere Har foreløpig ikke vært prioritert Pasientforløpene som er utarbeidet i Vestre Viken Helseforetak er omfattende og vil delvis implementeres i Det tas sikte på å prioritere innføring av rutiner og sjekklister som Svelvik har særlig behov for. EL-RICHSHAW I GAVE FRA DRAMMEN KOMMUNE OG JENSEN MADRASSER El-Richshaw er sykler som betjenes av en person og med plass til to passasjerer. I sommer har to faste frivillige «richshaw-piloter» har tatt beboere med på turer i Svelviks trivelige gater. De to syklene er blitt et populært tilbud for sykehjemmets beboere. 97

98 SPILLTEKNOLOGI En av byens innbyggere gav tjenesten kr med ønske om at pengene skulle komme sykehjemmets beboere til glede. Giveren godkjente selv innkjøpet av en stor 78 tommers TV-skjerm på hjul og X-box. Dette har gitt beboere muligheten til ny og lystbetont aktivitet. Her er ordføreren fra Drammen på besøk og tester Bowling. Han blir lært opp av Gunvor Skretteberg som er blitt en reser på å spille. Spillteknologi kan brukes av alle. INKLUDERING AV FLYKTNINGER I forbindelse med virksomhetsmøte for politikere og administrasjon i mai 2016 ble vi introdusert for matkultur fra Syria og Tyrkia. Fem flotte kvinner lagde nydelig lunsj til møtet i sykehjemmets lokaler. 98

99 BRINCHSGATE BOFELLESSKAP 25 ÅR Brinchsgate bofelleskap feiret 25-års jubileum i mai. Beboere inviterte familier og venner. Frivilligsentralen, Svelvik Vokalis og Kiwanis stilte i arrangementskomiteen. Kvelden ble kjærkomment minne og fristet til gjentagelse. Beboerne fikk karaokemaskin i 25-års gave av Kiwanis, denne har vært populær! NYE ARBEIDSFORMER - VISUELL KOMMUNIKASJON FORKLARER KOMPLEKSE PROSESSER Bildet fra et kurs som ble holdt for ledere i Svelvik kommune som forklarer kraften i å forklare prosesser med enkle tegninger i stedet for ord. Tjenesten har tatt i bruk visualisering som verktøy. Det innebærer at prosesser forklares med enkle tegninger i stedet for ord. Bildet viser en pasients vei i et sykeforløp fra en ulykke oppstår til man er ferdig rehabilitert og tilbake til normal helsetilstand. Verktøyet var effektivt for å lage nye tjenestedesign den ivaretok alt man bør tenke på for å sikre at pasienter opplever en god og trygg tjenestereise. 99

100 PROSESS FRAMTIDENS OMSORGSTJENESTER 31. august gikk startskuddet for utviklingsprosessen mot å rigge tjenesten til å forebygge mer og behandle mindre. Avdelingsledere, tillitsvalgte, verneombud og fire brukerrepresentanter dannet gruppen som har hatt flere arbeidsmøter frem til desember. Resultatet har blitt opprettelsen av avdelingen «Mestring og Aktivitet». Fagressursene i denne avdelingen skal utvikle lavterskel og nye forebyggende tilbud til den voksne delen av befolkningen i FEIRING AV MEDARBEIDERSKAP MED MATS PETERSSON Svelvik Sykehjem har samarbeidet med Arbeidslivssenteret i NAV fra høsten 2015 til våren Samarbeidet har vært en del av Medarbeiderskaps-satsningen i Svelvik kommune, og har hatt fokus på positivt arbeidsmiljø og nærværsarbeid. De ansatte har jobbet mye med å videreutvikle en kultur som er endringsvillig, løsningsorientert, ansvarlig, profesjonell, og ivaretagende, både for kolleger og pasienter. Innsatsen ble feiret med et inspirerende foredrag av Mats Petersson. Mats Petersson har erfaring fra idrettspsykologi og ernæring og har vært mye brukt i Svensk toppidrett, blant annet var han i teamet rundt det svenske ishockeylaget som tok OL-gull på Lillehammer i Forbedringsarbeid Avvik Avviksrapportering for Helse og omsorg har vært stabilt de siste to år. Det er fokus på å melde avvik og uønskede hendelser og ansatte har gode rutiner for dette. Alle avvik ses på og tjenesten arbeider kontinuerlig med forbedringsarbeid og kompetanseheving ut fra dette. Grovt sett kan man kategoriseres avvikene innen legemiddelhåndtering, dokumentasjon, uønskede hendelser og fall. Det er også fokus på meldte avvik etter at man gjør endringer i organisering. Eksempel her er endring i organisering på natt. Ansatte melder avvik og uønskede hendelser slik at man fortløpende kan sette inn nye tiltak i organisering. Tilsyn I løpet av 2016 har tjenesten kun hatt et tilsyn fra Arbeidstilsynet innen forebyggende smittevern. Et avvik ble meldt angående arbeidsdrakt og smykkebruk. Avviket er lukket. Risikoanalyse Helse og omsorg har utført risikoanalyser og risikoreduserende tiltak innen en rekke områder. Blant annet innen opplæring av nyansatte, smittevern, legemiddelhåndtering, fallforebygging, savnet tjenestemottaker, brannvern i bygg tjenesten holder til, og vold og trusler i tjenesteutøving. 100

101 Tjenestens vurdering Samfunnet står overfor store omsorgsutfordringer i tiårene som kommer. Utfordringene vil kreve at kommunen leter frem, mobiliserer og kan ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Å unngå å gjøre innbyggere til passive tjenestemottakere er et viktig ledd i denne sammenhengen. Aktivisering og hjelp til selvhjelp kan bidra til kvalitativt bedre resultater for brukerne og bedre utnyttelse av samfunnets samlede ressurser. Omstillingsprosesser utført i 2016 er starten på Helse og omsorgs målrettede tiltak for å gjøre innbyggere til aktive tjenestemottakere. I 2017 skal nye faggrupper rekrutteres og arbeidsmetoder som hverdagsrehabilitering, frisklivstilbud og opplæring til pårørende bli tilbud som innbyggere i Svelvik kan benytte seg av. Kvaliteten på tjenesten og gjennomføringskraft i utviklingsprosesser er veldig sårbar for fravær. Ved nyansettelser er det tydelig at konkurransen om kvalifisert personell er stor. Tjenesten trenger å fokusere ytterligere på å fremme en arbeidsplass hvor ansatte føler de har tid til å gjøre en god jobb og at arbeidsoppgavene gir mening og glede som i siste ledd merkes der hvor tjenesten gis. Fortsatt tydelig satsning på kompetanseheving, tillitsbasert lederskap og innføring av nye kunnskapsbaserte arbeidsformer skal bidra til å skape en bedre arbeidsplass i årene som kommer. Under Arendalskonferansen «Fremtidens kommuner 2017» holdt Soulaima Gouranis et foredrag som utfordret og inspirerte til ledelse i en ny tid og advarte tilhørerne med sitatet «Vår måte å tenke på er basert på at fremtiden kommer til å bli lik som fortiden.» Alle framskrivinger tilsier at helsepersonell blir et knapphetsgode hvis helse og omsorgstjenestene skal driftes slik de driftes i dag. Utvikling av tjenesten må ta høyde for nye måter å yte omsorg på

102 102

103 Tekniske tjenester Teknisk rådgivning Innsatsområder i perioden Videreutvikle kompetanse og kapasitet vedrørende utbyggingsavtaler inkludert kurs og nettverksbygging Videreutvikle kompetanse og kapasitet vedrørende offentlig anskaffelser inkludert kurs og nettverksbygging Videreutvikle beredskapskoordinatorrollen i tjenesten for å få til en bedre samhandling med øvrige enheter i kommunen. Identifisering av utfordringsbilde. Teknisk drift Innsatsområder i perioden De mest sentrale veiene må løftes frem vedrørende re-asfaltering. Asfaltering av grusveiene må prioriteres i investeringsbudsjettet, slik at disse kan få fast dekke i løpet av økonomiplan perioden. Vurdere ulike løsninger og/eller virkemidler Eiendom Innsatsområder i perioden Internhusleie er innført og må videreutvikles slik at effekten blir tatt ut de kommende årene. (arealeffektivisering) Etablere et systematisk forebyggende vedlikehold for den kommunale bygningsmassen, slik at eiendommenes verdier sikres best mulig, innenfor gitte økonomiske rammer. Arbeide for en opptrapping av vedlikehold av bygningsmassen fra dagens ca 30,- kr/m 2 til minimum 100,- kr/m 2. Vaktmestertjeneste bør styrkes med en stilling for å sikre akseptabel drift gjennom året. Status Den juridiske kompetanse er økt gjennom ansettelse av ny medarbeider i mars Som over Det er utført fire beredskapsøvelser med kommunens nye kriseledelse, som består av ansvarlige fra alle tjenester. Det er utarbeidet en helhetlig ROS-analyse som har identifisert utfordringsbildet Status Det er reasfaltert ca. 800 meter kommunal vei i år, inkl nedre del av Markveien (ekstrabevilgning i kommunestyret sak) Opptrappingsplan er lagt inn i budsjettet for I følge tilbakemeldinger fra kommunerevisjonen så kan ikke reasfaltering utføres som investering. Reasfaltering må finansieres ved vedlikeholdsmidler. Status Internhusleie er innført, men arealkostnadene er ennå ikke fordelt. Tiltaket har bidratt til bevisstgjøring av bruk av arealer, som har medført økt arealeffektivisering. Det jobbes med å legge inn tiltak i kommunens FDV-verktøy for å få et bedre grunnlag for å prioritere og systematisere kommunens vedlikeholdstiltak fremover. Økte økonomiske rammer gjør at det nå er høyere vedlikeholdsaktivitet enn tidligere. Nivået for 2016 er ca.kr.40 pr m2, kr.5 pr m2 høyere enn i 2015 Vaktmesterstilling er besatt. Plan og bygg Innsatsområder i perioden God framdrift i saksbehandling og arbeid med private reguleringsplaner. Etablere digitale løsninger for å tilby god service via kommunens hjemmeside samt omdisponere tid og ressurser. Etablere tilbud om byggesaksveiledning fast en ettermiddag i uken på kommunetorget. Status Ny rutine igangsatt for oversikt og framdrift for status i saker. Resultat forventes i Arbeidet med innføring av Byggsøk er startet. Byggesaksbehandler har vært tilgjengelig i Borgertorget en periode, etter hvert ble det til at byggesaksbehandlere kom ned i besøkstiden, ved behov. Prøveordningen har fungert tilfredsstillende. 103

104 Ta i bruk saksbehandlingssystemet ESA på en bedre måte (maler for saksbehandling, milepæler etc.) Etablere en felles plattform og forståelse vedrørende kommunens arealpolitikk. Utarbeide rutiner som sikrer forankring og involvering av aktuelle tjenester i plansaker og større byggesaker. Implementert Det er etablert et fagnettverk som har dette som hovedtema. Videreføres. Implementert Kjøkken og vaskeri Innsatsområder i perioden Status Organisere arbeidet slik at nok tid settes av til å Tjenesten har planlagt en revidering av Haccap (system for revidere internkontrollsystemet fareanalyse og risikovurdering innenfor næringsmiddelindustrien) høsten Gjennomføres våren 2017 fordi det implementering av Merkevareforskriften har vært prioritert Lage og etterleve opplæringsplan Planlagt opplæring i 2016 er gjennomført. Fortsetter i 2017 Revidere og implementere aktuelle rutiner i Implementert. Smitteforebygging og håndtering er et kontinuerlig Infeksjonskontrollprogrammet arbeid Renhold Innsatsområder i perioden Fortsatt fokus på nærværsarbeidet. Fortsatt levere god kvalitet og service ut til brukerne. Skal innføre INSTA 800 (Norsk renholdsstandard) i 2016, dette for å dokumentere god kvalitet på renholdet til brukerne samt å effektivisere renholdet. Vann og avløp Innsatsområder i perioden Veilede og stille tydeligere krav til vann og avløpshåndtering i nye utbyggingsprosjekter. Fokus på separering av ledningsnett i eksisterende anlegg og på private stikkledninger Styrke og utvikle kommunens byggherrefunksjon for å kunne øke utskiftingstakten på ledningsnettet. Fokus på langsiktig planlegging og tydelig prioritering av grunnleggende vedlikeholdsoppgaver. Det settes som målsetning at alle anlegg nærmere enn 100 meter er tilknyttet kommunalt avløpsnett i den kommende fireårsperioden. Etablere tiltak og rutiner som sikrer at nødvendig lokal erfaring og kompetanse er tilgjengelig for andre/nye ansatte Status Deltar i kommunens nærværsprosjekt (jf Prosjekt M «Økt nærvær») Kvalitet og service anses tilfredsstillende Innføring av INSTA 800 og opplæring av samtlige renholdere er gjennomført Status Igangsatt og pågår fortløpende. Det stilles som krav at VA-Normen følges i utbyggingsprosjekter. Økt tverrfaglig samarbeid i byggesaker. Prosjekter med fokus på separering av gammelt ledningsnett pågår løpende. Igangsatt. VA-avdelingen har kjøpt mer ekstern byggherrefunksjon og prosjektledelse, for å få gjennomført flere prosjekter. Prosjektkoordinator internt øker kommunens kompetanse. Årshjul revideres og utvikles fortløpende. Pågår. Pålegg om tilknytning sendes ut fortløpende. Svelvik har 295 husstander og 302 fritidsboliger som ikke er koblet til kommunalt avløpsnett, hvorav 49 er mindre enn 100-meter fra hovedledning. I 2016 ble 64 eksisterende og nye husstander tilknyttet avløpsnettet. Pågår. Mye er nedtegnet og en del gjenstår. Arbeidet fortsetter. Fokus på teamarbeid og faglig samarbeid. 104

105 FRAMDRIFT PLANSAKER Før byggetillatelse kan gis må man igjennom ulike faser i hht Plan- og bygningsloven. Tabellen under viser hvor langt de ulike plansakene har kommet. Blå tekst er milepæler i planarbeid i hht Plan- og bygningsloven Lysegrønne felter er endring i 2016 Tallene indikerer vedtaksår Faser i plan- og byggesak: Område: Avklart i kommuneplanens arealdel Under oppstart Formøte/prosjektmøte Varsel oppstart av reg.planarb. ( 12-8) Planmøte med tiltakshaver Innlevering av planskisse Brentåsen (Ebbestad) Oppstartsmøte ( 12-8) Nøsterud (Nesbygda) 13 Søndre Ebbestad 13 Adax 13 Svelvik Marina Reima Bjørnebråtan, Berger 16 Ebbestad/Sandkleiva 15 Bjørnstadsenteret 15 Støa Sagkleiva Mariåsen B Juvesletta B22 Sand-Høien B1 Bergeråsen (Tyrivn.) Helgerud/Stomperud 15 Sandsveien1, Berger 15 Lille Åsgaten 16 Nordby Masseuttak 16 Storgt Svelvik Nord (felles planlegging) 16 Plansaker som har utgått i 2016: Isdamveien fordi eiendommen er solgt (av Svelvik kommune) Myhresgate fordi den er ferdigstilt Ebbestad Nord - fordi det ble varslet oppstart før vedtak av ny kommuneplan. I strid med RPBA og vedtatt kommuneplan pga fullverdig landbruksjord. Informasjonskampanje Svelvik kommune deltok i en informasjonskampanje initiert av GVD (Godt Vann Drammensregionen). Kampanjen ble igangsatt for å få øke bevisstheten om viktigheten av å bruke toalettet til det et er Innlevering av planforslag Gjennomgang av innlevert planforslag med tiltakshaver Godkjent planmateriale til saksfremstilling 1.gangs behandling ( 12-11) Offentlig ettersyn ( 12-10) Møte vedr. bearbeiding av planforslag Godkjent planmateriale til saksfremstilling 2.gangs behandling ( 12-12) - SU Vedtak av plan ( 12-12) - Kommunestyret Kunngjøring Byggetillatelse gitt

106 beregnet til; tiss, bæsj og dopapir. Bakgrunnen er at det oppstår problemer i avløpssystemet når toalettet brukes til matrester, Q-tips, engangskluter og annet. Alle ble oppfordret til å gjøre en test på Forbedringsarbeid Avvik Det er meldt inn 9 avvik til tjenesten i er knyttet til driftsforstyrrelser/teknisk svikt, 2 til arbeidsmiljø og 1 til lagerhåndtering. Et avvik gjenstår å lukke og det jobbes med å løse den. Det må jobbes videre med å øke innrapporteringen av avvik og uønskede hendelser i tjenesten da det trolig er en underrapportering Tilsyn Kjøkkenet har hatt et uanmeldt tilsyn fra mattilsynet og fikk kun en (mindre) merknad. Vann og avløp har hatt tilsyn på beredskap. Ingen merknader. Avdelingen tar selv initiativ til å igangsette oppdatering av beredskapsplan og ROS-analyser i kommende periode. Risikoanalyse Det er initiert et arbeid med å rullere og oppdatere tjenestens internkontrollsystem. Som en følge av omorganiseringen som ble utført per 1. mars så må tjenestene nye avdelingers (Plan/bygg og Kjøkken/vaskeri/renhold) internkontrollsystemer og risikoanalyser implementeres i tjenestens struktur. Det har ikke vært mulig å prioritere dette arbeidet så langt i år. Arbeidet videreføres til Tjenestens vurdering Tjenesten har god oversikt og planer for gjennomføring av daglig drift og prosjekter. Det er også forventninger og behov for bistand fra teknisk i andre tjenester, omfanget av dette har vært vanskelig å forutse. Fordi tjenesten tilstreber å imøtekomme behovene har det gått på bekostning av gjennomføring av egne planer og prosjekter. Dette er en av hovedårsakene til at ikke alle planlagte investeringer og tiltak ble gjennomført i Det oppleves som om det ikke er samsvar mellom ressurser og forventning til oppgaveløsning. Det er gjort grep i fht kompetanse- og kapasitetsheving på byggherrefunksjonen og det har bedret situasjonen noe, men det er fortsatt utfordringer å sikre tilstrekkelig gjennomføringsevne i en liten administrasjon. Plan- og byggesak har hatt store kapasitetsutfordringer og det må jobbes videre med å finne en mer robust løsning på dette. Det er en utfordring med små og sårbare fagmiljøer. Det er behov for en sterkere forvaltning av verdifulle arealer (spesielt kystsonen), naturressurser og miljøforvaltning. Daglig drift (og prosjekter i andre tjenester) krever fortsatt mye, som medfører liten kapasitet til (steds)utviklingsprosjekter. Dette krever kontinuerlig vurdering av organisering, arbeidsformer og andre virkemidler. 106

107 VEDLEGG Vedlegg 1 Ordførers tale til felles kommunestyremøte Kjære kommunestyre og kjære selveste bystyret i Drammen, Dette første møtet er resultatet av et politiske arbeid som strekker seg tilbake til Bak oss ligger gode politiske forhandlinger med flere av våre gode nabokommuner. Det er bygget visjoner og mål for den nye kommunen. Det er laget en mal for hvordan vi skal jobbe forover. Og alt er dokumentert i vår felles politiske plattform, som skal ligge på nattbordet framover til 2020, og enda lenger etter at en ny kommune er etablert. Svelvik har en historie med både kommunedelinger og sammenslåinger. Svelvik ble dannet som ladested i 1845 ved utskillelse fra Strømm, men ble slått sammen med Strømm igjen i Videre ble delen av Berger som lå i Sande inkludert i Svelvik ved en grensejustering i Det var stor skepsis på 50-tallet da Shei-komiteen foreslo at Svelvik og Strømm skulle slås sammen, og motstanden var størst i bykommunen Svelvik som fryktet å bli slukt av landkommunen Strømm. Som en løsning på bykommunens plassutfordringer foreslo daværende ordfører Kåre Tobiassen istedenfor kommunesammenslåing å jevne trehusidyllen med jorden og bygge høyhus. I dag er nok mange av oss glade for at kommunesammenslåing ble den valgte løsningen. Til sammenligning har ikke dagens Drammen vist den samme frykten for å bli slukt av sitt omland, men heller vært en sterk pådriver for kommunereform i Drammensregionen. Allerede i byenes tidlige historie var det tett samarbeid med handel, trelast og skipsbygging. Fjorden har holdt byene sammen, og vil bli en viktigere brikke framover igjen. Folk trekker til fjorden og elva og sammen skal vi utvikle den nye kommunen med det som utgangspunkt. Ved forrige sammenslåing stilte Svelvik bystyre som forutsetning at den nye kommunen skulle få status som by. På samme måte har dagens kommunestyre i den politiske plattformen forutsatt at Svelvik by skal beholde sin bystatus. Nye Drammen får altså mer enn en by å skryte av. Uavhengig av fylkesgrenser er Svelvik og Drammen sammenvevd i samme arbeidsmarked. Derfor er det å jobbe for å bli én kommune, en naturlig videreføring av den samfunnsutviklingen vi har hatt de siste tiårene. Sammenslåingen av Strømm og Svelvik var nødvendig og den ble vellykket. Den gang som nå var det nye og mer krevende oppgaver til kommunene som tvang frem større kommuner. Nå skaper vi fremtidens velferdskommuner for de neste 50 årene. Svelvik har ivret for en kommunereform lenge og vi gleder oss nå over at vi har kommet i gang. Med nye og sterkere naboer både sør og i øst, så vil samarbeidet i regionen få en helt annen dynamikk. Det blir enda mer spennende å drive med kommunepolitikk framover. For Svelviks del ser jeg med optimisme frem mot at vi blir med i en ny kommune i Drammensregionen fra , og som stolte Svelvikinger går vi inn i en ny kommune med selvtillit. 107

108 Vedlegg 2 Tale til felles kommunestyremøte fra fylkesmannen i Vestfold; Per Arne Olsen Takk for invitasjonen til å hilse dette historiske møtet som markerer starten på den lange marsjen fram mot , da Svelvik og Drammen blir én kommune. Fylkesmannen skrev bl.a. følgende til Kommunaldepartementet i sin rapport 30. juni: Sammenslåing av de to kommunene vil etter Fylkesmannens vurdering legge til rette for at Svelvik blir del av en ny kommune som har bedre kapasitet og er mer robust til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, både velferds-tjenester og myndighetsoppgaver. Den nye kommunen vil gi et godt grunnlag for en langsiktig og bære-kraftig arealforvaltning, samt for et styrket arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima. Den nye kommunen vil gi bedre muligheter for å møte befolkningsveksten uten at dette går ut over viktige vernehensyn, samtidig som nåværende Svelvik kan få del i en noe større andel av denne veksten, og dermed en noe mer balansert befolkningsutvikling på lengre sikt. Den nye kommunen vil få god kompetanse på økonomistyring, og vil få potensial for enda mer effektiv administrasjon. I sum vil den nye kommunen bli mer solid overfor uforutsette hendelser. En større kommune vil sterkt redusere behovet for interkommunale løsninger. En stor andel av Svelviks befolkning benytter seg av tjenestetilbudet i Drammen. Ved en kommunesammenslåing vil Svelviks innbyggere få direkte innflytelse på utviklingen i Drammen. Det arbeides med modeller for utvikling av styrket politisk deltagelse. Skrelt bort alt byråkratisk fagspråk betyr dette at alt nå er lagt til rette for en kanonbra kommune, som kan stå trygt på egne bein, økonomisk, faglig, med tanke på både tjenester og arealplanlegging kort sagt en framtidsretta kommune. Og vel verdt en markering som dette. Noen få ord om hva de to kommunene bringer med seg inn i det nye partnerskapet. Jeg har lurt litt på hvem jeg skal begynne med Drammen, siden den er verten for dette møtet, eller Svelvik, siden jeg er fylkesmann i Vestfold? Det blir Svelvik - jeg syns det er fair å starte med minstemann. For, selv om Svelvik er liten, så innehar den en suveren førsteplass i Norgemesterskapet i økonomisk snuoperasjon. Svelvik har gjenoppstått, som en kommunal Lasarus, til et nytt kommunalt liv med styrefart og nyvunnet kontroll, og det av egen kraft. Dét avtvinger stor respekt. Heldig er den som får Svelvik til partner. Dessuten har Svelvik stått på og drevet fram spennende arbeid i sammenslåingsdrøftingene, ikke minst knyttet til vitalisering av lokaldemokratiet og mobilisering av borgere til utvikling av politikk. En ytterst vital lillebror. Drammen står ikke noe tilbake. I mange år levde byen som den stygge andungen under broene, men har, på mesterlig vis gjennom mange år nå, foldet seg ut som en vakker svane i elvemunningen. En byforvandling uten sidestykke i det moderne Norge. Sjelden har forutsetningene vært bedre for en vellykket par-dannelse. Ved siden av alle lykkeønskninger hører det med noen velmente formaninger på veien. 108

109 Husk at dere skal bygge en ny kommune sammen; den ene skal ikke overta, eller innlemme den andre. Språket er viktig. Dere er to likeverdige parter; forskjell i størrelse har i så måte ingen betydning. Bruk anledning til kritisk gjennomgang av det dere bringer i det nye felles boet. Nå er det anledning til loftsrydding og utlufting og til å legge vekk det som ikke funker lenger, som ikke lenger tåler tidens tann, i møte med dagens innbyggere og deres forventninger og deres ferdigheter - digitalisering er et eksempel. I forlengelsen av dette; - bruk anledning også til å tenke nytt, om tjenester, om medvirkning. Innbyggerne vil ikke bare ha de vil også gjerne delta om mulighetene legges til rette. Dere har tid til innovasjon til å ta pulsen på framtida. Bruk den muligheten. Starte nå dere trenger ikke vente til regjeringen har lagt fram, og Stortinget har behandlet proposisjonen om kommunereformen til våren. Vær rause og nysgjerrige på hverandre. Denne sammen-slutningen gjør begge kommunene rikere på attraksjoner, enten det er bymiljøer eller naturherligheter, på nærings- og arbeidsliv, på kultur- og kompetansemiljøer, osv., osv. Lær hverandre å kjenne, med større opptatthet av hverandres styrker og fortrinn, enn av eventuelle mangler dere måtte komme over de kommer ikke til å bety noe i det store regnestykket, nå som dere tilsammen blir så bra. Aksepter at endring og omstilling er krevende ikke minst for ansatte, som kan bli litt urolige mens de venter på at innplassering og lokalisering i den nye kommunen blir avklart. Involvering og informasjon er stikkordene her. Det kommer sikkert også noen motbakker underveis det kan hende enkelte har observert noen sånne i andre pågående prosesser i Vestfold. Da er det viktig å ikke tape målet av syne. En ny kommune fra 2020, som står sterkere rustet til både å imøtekomme tjenestebehov hos innbyggerne og til å utvikle området her til en livskraftig region vest for Oslo. Det bringer meg forresten til et viktig poeng. Ingen fylkesmann syns det er noe hyggelig å måtte gi en av kommunene videre til naboen. Men fra mitt ståsted, så håper jeg at sammenslutningen mellom Svelvik og Drammen kan være et tegn på en kommende forbrødring av Buskerud, Vestfold og Telemark, i hvert fall som et område for en felles fylkesmann. Og helt til slutt. Jeg har jo registrert at både Drammen og Svelvik har ønsket seg flere partnere en slags kommunal polygami. Det beste bidraget til å realisere en sånn drøm kan jo nettopp være å vise at de to kommunestyrene som møtes her i kveld, viser storsinn, klokskap og modig lederskap i den prosessen dere nå er i startgropa av. Lykke til! 109

110 Vedlegg 3 Oversikt over kommunale formålsbygg Oversikten er knyttet til Rapportering Kommuneplanens samfunnsdel; Strategier, mål og tiltak, punkt Den viser kommunale formålsbygg pr Navn Type bygg m2 Gnr Bnr Byggeår Merknad Brennatoppen Teknisk og adm/verksted/drift 499 Rådhuset Administrasjonsbygg m2 - uthus i tillegg Støa barnehage Barnehage Berger barnehage Barnehage Utflyttet november 2014 (493 m2) står tom Ebbestad barnehage Barnehage Strømmhallen Idrettsbygg og Ebbestadshallen Idrettsbygg Museumsbygg Svelvik Kulturbygg >1960 Museumsbygg Berger Kulturbygg >1960 Kinogården Kulturbygg Samfunnshuset Kulturbygg Fossekleiva Kulturbygg Serviceboliger ved Serviceboliger sykehjem Fabrikkjordet Fellesareal Berger skole Skole/barnehage [2416] 1 8 > Tangen skole Skole Ebbestad skole Skole [3821] Lagt ned juni Fra nov. 2014: Berger barnehage benytter ca 600m2. Fra 2017: Svelvik læringssenter benytter ca 440 m2. Lagt ned juni 2014 Deler av bygget brukes som lager av veldedige foreninger og kommunen Tømmerås skole Skole Svelvik sykehjem Sykehjem Svelvikhuset bruker ca 500 m2 Svelvik ungdomsskole Ungdomsskole

111 Vedlegg 4 Oversikt over kommunale boliger (pr ) Oversikten er knyttet til Rapportering Kommuneplanens samfunnsdel; Strategier, mål og tiltak, punkt Den viser kommunale boliger fram til Oversikt over kommunale boliger som er kjøpt i 2016 ses i tabell under punkt Område Antall utleieleiligheter/-boliger Berger 29 Sentrum 42 Nesbygda 9 111

112 112