Hauskvartalet - byøkologisk forsøksprosjekt

Transkript

1 - byøkologisk forsøksprosjekt s.1

2 Innhold Innhold I. Introduksjon II. Regulering og grunnlag III. Workshop og brukermedvirkning IV. Videre prosess s.2

3 I. Introduksjon I. Introduksjon var tidligere eid av Statsbygg men ble solgt til Oslo Kommune i Denne mulighetsstudien omfatter Hausmannsgate 40 og 42, samt Brenneriveien 1 som er en rivningstomt. Hausmannsgate er 40 okkupert og kalles for Vestbredden, mens nummer 42 er plombert og står tom. Begge er murgårder hvorav nummer 42 står på Byantikvarens gule liste. Utviklingen i området skal gjøres i samarbeid med brukerne og eierene og med fokus på miljø og byøkologi. s.3

4 II. Regulering og grunnlag II. Regulering og grunnlag Utnyttelse: Nye og gamle boliger skal ha maks 2800 m2 BRA. Dette gjelder for Hausmannsgate 40 og Brenneriveien 1. Hausmannsgate 42 er regulert til spesialområde bevaring og telles ikke med i utnyttelse av bolig. Det skal være gjennomgående leiligheter mot Hausmannsgate. 20% BRA av leiligheter skal være uteareal hvorav maks 1/3 kan være på balkong og terrasse. Høyde: På den ledige tomten i Brenneriveien er det tillatt nybygg med gesims på maks c+ 29,1 m og møne på maks c+ 32 m. Taklandskap skal behandles med tanke på et samlet arkitektonisk uttrykk. Påbygg over maks gesimshøyde er lov for heis, tekniske installasjoner og hageanlegg med maks 3 m og maks 20% BYA. Parkering: Sykkelparkering for boligene skal være 20% over norm estimert til 43 plasser basert på en forventet utnyttelse. Det skal på hele området opparbeides 2-5 HC p-plasser og ingen annen parkering. Medvirkning: Det skal utabeides et miljøprogram i i samarbeid med eierne og. Det skal tilrettelegges for enkel standard. Reguleringsplan vedtatt i s.4

5 II. Regulering og grunnlag Situasjonsplan med områdets avgrensning. 1) Hausmannsgate 40 2) Hausmannsgate 42 3) Brenneriveien 1 4) Felles uteområde

6 II. Regulering og grunnlag Eksisterende situasjon Avgrensning for tiltak c + 32 m (Maks møne) c + 32 m (Maks møne) c + 29 m (Maks gesims) c + 29 m (Maks gesims) c + 28,5 m c + 29,5 (maks møne) c + 30 m (Maks møne) c + 30 m (Maks møne/gesims) c + 25,5 m c + 26,5 c + 27 m (Maks gesims) c + 26,5 m (Maks gesims) c + 14 m c + 13,5 c + 12,5 c + 10,5 m 1B Brenneriveien Kryss Hausmannsgate Fasadeoppriss Hausmannsgate 42: Grunnflate 244 m2 BRA ca loft og kjeller Hausmannsgate 40: Grunnflate 228 m2 BRA 640 m2 + loft og kjeller Tomt Brenneriveien 1: Grunnflate 215 m2 6 etasjer inkl høyt loft + kjeller Fellesareal: 536 m2 Det er i planforslaget foreslått en familiebarnehage i 1. etasje i Brenneriveien 1, med boliger oppover i etasjene, enten 5 kollektiver eller 20 hybler. Tilstandsrapport 2004 Hausmannsgate 42: Har fukt i tak og loft på grunn av lekkasjer som må utbedres snarest. Loft og kjeller må få tilstrekkelig lufting. Taket må tekkes på nytt. 60% av puss beregnes skiftes ut. Vinduskarmene er råtne. Fukt i kjeller med mulig soppangrep. Rømningsveier i bitrappeløp må forbedres. Skillekontsruksjoner og konstuksjonen i bygningen må få forbedret branmotstand. Pipeløpenes tilstand er usikker. Infisert av ekste hussopp, kjellersopp og vedmusling. Hussoppen har spredning opp til 2. etasje, men er ikke i vekst og er uvisst om det er dødt. Brudd i bærebjelker og stubbeloftsbord grunnet soppen. Beregnes fuktskader på baderom. s.6 Eksisterende situasjon 1. et

7 II. Regulering og grunnlag Hausmannsgate 40/ 42 Hausmannsgate 40 er okkupert og drevet som et autonomt kollektiv. Beboerne jobber aktivt med opprusting og oppgradering av eiendommen osm er eid av kommunen. I et nytt boligprosjekt i Hausmannskvartalet er det et ønske å inkludere dette miljøet og bruke den store graden av egeninnsats som en modell også for nye boliger. Hausmannsgate 42 er en vernet hjørnegård som tidligere har vært okkupert. Bygget er i en forfatning som gjør utbedring utfordrende og kostbart. Kan man tenke seg at en modell basert på erfaringene fra Hausmannsgate 40 - med stor grad av egeninnsats kan brukes her? Brenneriveien 1 Brenneriveien 1 er en åpen infilltomt der det er rom for et lite boligbygg. I reguleringsplanen er det foreslått en barnehage her men i medvirkningsarbeidet har vi åpnet for også andre aktiviteter. s.7

8 III. Workshop og brukermedvirkning III. Workshop og brukermedvirkning s.8

9 III. Workshop og brukermedvirkning Workshop Workshopen var delt inn i fire deler som omhandlet prosjektet i ulike skalaer, fra s rolle i omgivelsene til den enkelte bolig og organiseringen av disse. Hver del var delt inn i en tegnedel og en diskusjonsdel hvor de to gruppene jobbet hver for seg. Den siste diskusjonsoppgaven tok vi i plenum. s.9 Oppgave 1: Området Tegn inn på situasjonskart: Hva er i bygningene idag? Hvilke aktiviteter foregår? Hva burde være her? Er det noen steder i nærområdet du bruker mye? Kommer mange av brukerne av kulturhuset fra nærområdet? Til diskusjon: Jeg vil at skal være åpen og inviterende, og brukes av nærområdet og gjerne hele byen. Jeg vil at skal være et fristed og et alternativ til andre tilbud. Oppgave 2: Kvartalet Tegne på plan: Hva burde være i første etasjene på de tre boligbygningene. Teg inn og skriv. Til diskusjon: Jeg synes det er greit at deler av huset blir leid ut kommersielt for å finansiere billigere husleie til beboerene eller oppussingen av kvartalet generelt. Jeg synes alle deler av kvartalet skal ha samme ideelle kulturelle eller sosiale formål. Oppgave 3: Boligene Tegn på fasaden: Hvordan burde fremstå utad? Tegn inn på fasadene. Hvor mange skal bo i hver etasje? Til diskusjon: Jeg synes det er viktig å tilbakeføre det opprinnelige arkitektoniske uttrykket til et verneverdig hus, og tilpasse nybygg til de historiske omgivelsene. Jeg synes det er viktig at huset skal gjenspeile de som bor i det og hva som skjer i det, og at man selv kan endre på uttrykket på egen bolig. og Jeg synes det er viktig å ha private rom i sin egen bolig hvor man kan trekke seg tilbake, og å ha sitt eget bad og kjøkken. Jeg synes det er viktig at alle beboerene er opptatt av fellesskap og samarbeid og hele blokka skal dele bad og kjøkken. Oppgave 4: Prosess og organisering: Til diskusjon: Jeg synes det skal være en demokratisk prosess hvor de som står først i sosialboligkøen skal få boligene. Jeg synes de som allerede har en tilknytning til kulturhuset eller en av de okkuperte boligene skal bestemme hvem som får flytte inn. Jeg synes det er et kommunalt ansvar å pusse opp. Jeg synes skal ta ansvar for hele prosessen med rehabilitering og nybygging selv. Jeg vil at alle de tre husene skal tilhøre samme stiftelse og bidra til hverandre økonomisk. Jeg vil at husene skal være hver sin enhet og være ansvarlig for sin egen økonomi, og gjerne med forskjellige eierformer.

10 III. Workshop og brukermedvirkning Innspill fra workshop Del I - Området. Selv om det er ønskelig at er åpent og inviterende er det viktig å skille mellom soner. En sone for boliger som andre ikke har adgang til, sone for deler av kulturhuset, slik at man får arbeidsro og har en viss kontroll over lokalene. Og en åpen del. Man må vurdere systemer som sørger for dette, foreslått som adgangskort eller resepsjon. Det er viktig at kontrollen skal være under administrasjon av husets egne. Taxi Takeaway er startet på initiativ fra Haus. Fungerer både som lokalpub og som ekstern møteplass for. Det samme gjelder utearealene. Ønsker et tredelt uteareal hvor bakgård er kun for fremtidige beboere, plassen til kulturhuset semi-privat og bakken ned mot elva er offentlig. Ønsker mer åpenhet ut mot Brenneriveien 1, kanskje en hage foreløpig, til evt nybygg er aktuelt. Del II - på gateplan Det er viktig at gateplan blir åpent igjen. Det er viktig at lokalene ikke blir leid ut til kommersielle aktører, men man har en bevisst holdning til eventuelle eksterne aktører. Alle er enige om at det skal være non-profit, men det er uenighet om det også innebærer kompensasjon til de som arbeider der i form av lønn. Det beste hadde vært hvis man klarte å fylle hele stedet kun på idealisme. Men minstekravet er at virksomhetene ikke skal være profittbaserte, og hente ut overskuddet og putte det i egen lomme. Man kan åpne for å ha betalte fulltidsarbeidere, men alt eventuelt overskudd skal tilbake til fellesskapet. Del III - Boligene Ønske om en mer blandet gruppe og at alle skal ha et valg om å bo alternativt uavhengig eventuell minoritet, alder, familieforhold og økonomi. At det skal være mulig for eldre og barnefamilier å bo alternativt og motvirke alderssegregering. Det kan også være noen rom som har kortere botilbud. Alle er enige om at det ikke er nødvendig med hvert sitt bad, men et felles bad på hver etasje eller en etasje som har dusjer og baderom. Det er viktigere med muligheten til å lage mat, og man burde ha et tekjøkken hver eller et kjøkken på hver etasje. Det er viktig at byggene gjenspeiler utad hvem som bor der. Sonja dagligvare Blitz Rockefeller KHiO UIO KIWI X-Ray KEM Mir Boliger Kulturhuset Kulturkirken Brakkebygrenda Strykejernet Skatehallen Blå Elvebakken s.10 Kart med forbindelser til nærmiljøet

11 III. Workshop og brukermedvirkning Del IV - Organisering Det er viktig at nye beboere har et sterkt ønske om å bo kollektivt og bidra til fellesskapet, og motivasjonen ikke kun er billig leie. Man får ingenting gratis av å bo her, det er en stor del av frivillig arbeid. Jo billigere leie, jo mer må man jobbe. Det burde være til en viss grad behovsprøvd, men også motivasjonsbasert. Det ble til sist diskutert om man skulle opprette en stiftelse for boligene og ha dette som utgangspunkt for en eventuell søknad til kommunen om overtagelse av tomtene. Denne stiftelsen ville hatt vedtekter og formål som samlet de tre prosjektene, med utgangspunkt i de allerede eksisterende beboerne i H40. s.11

12 III. Workshop og brukermedvirkning Oppsummering - forslag fra workshop Forslag til aktiviteter: Forslag til fordeling av bolig og andre programmer: Økobolig ca 20 pers Minimal rehab ca 25 pers Selvbygger pers Marked - messe Kulturhage Café i Brenneriveien 1 Sopp café Infoshop - bibliotek, flyers, magasiner Uavhengig mediastasjon Boligaksjonen Kjøkkenhage - nyttevekter Friområde Elvebredde med flåter Konsertscene Sirkus Veganbakeri Gjesterom og felleskjøkken. Verktøysbibliotek Verksteder Galleri Sykkelverksted Bytterom, klær og ting Bolig Offentlig Fellesareale Boder Grøntareale/ felles c + 32 m (Maks møne) c + 29 m (Maks gesims) c + 10,5 m 1B 1 Brenneriveien Avgrensning for tiltak c + 14 m Kryss c + 32 m (Maks møne) c + 29 m (Maks gesims) c + 28,5 m c + 25,5 m c + 13, Hausmannsgate c + 29,5 ( c + 26,5 s.12

13 III. Referanseprosjekter Selvstyrte kulturhus og boliger Gängviertel Hamburg Rivingen av siste kvartal av Gängviertel skapte store protester blant Hamburgs innbyggere. En underkriftskampanje fikk myndighetene til å kjøpe tilbake kvartalene, som nå forvaltes av en stiftelse. Bydelen er nå fylt av ateliéer og billige boliger. Prags Boulevard København Eieren av den gamle fabrikken har stilt sine lokaler til disposisjon et visst antall år, og er etablert et grasrotkulturhus med mange aktiviteter som teater, galleri og forlag, samt en uteresturant og parsellhager. Svartlamoen Brendeland Kristoffersen Stiftelsen i den gamle arbeiderklassebydelen i Trondheim har selv bygget sitt nye bolighus med fokus på lavteknologiske og robuste løsninger og lave byggekostnader for å holde leiekostnaden nede. Ett hus består av kollektiver på fem personer og det andre huset består av ettroms leiligheter. s.13

14 III. Referanseprosjekter Selvbygg og påbygg Alejandro Aravena Lo Espejo og Quinta Monroy Lavkostnadshus som erstattet de selvbygde husene på okkupert landområde. Standarden på sosiale boliger er 36 m2, noe de regnet som kun et halvt hus. Det ble bygget en base som gjør at huset kan dobles når man har tid og råd. SOA Marantes, Gavroche Center for Children og Zac des fauvelles Istedet for å lage konvensjonelle hus med hager foran, får boligene en vertikal hage i fasaden. Lacaton/ Vasall Sosial boligbygging med billige materialer og maksimering av areal. Dette gir fleksible rom som kan brukes som vinterhage eller som uteplass. s.14

15 IV. Videre prosess Videre prosess Vi ser for oss å utvikle et boligkvartal bestående av de tre ulike prosjekter: Hausmannsgate 40 (1) skal fortsette å være et selvdrevet bolig og rehabiliteringsprosjekt. Initiert og styrt av beboerne. Hausmannsgate 42 (2) foreslår vi som et forsøksprosjekt for en økologisk rehabilitering en enkel standard. Huset kan inneholde et større bofellesskap med fellesfunksjoner og offentlig program på gateplan. På branntomten Brenneriveien 1 (3) utvikler vi et boligprosjekt bestående av flere kollektiver. Felles for alle tre boligprosjektene er ideen om aktiv deltagelse fra beboerne i planleggings- og byggeprosessen. Vi ønsker prosjekter der man selv kan delta og en klar sosial profil. Tilsammen vil dette legge grunnlaget for en boligutvikling som oppfyller kravene i reguleringsplanen. En fellesnevner for prosjektet som vil være en viktig brikke i den videre utviklingen er fokus på alternative måter å bygge og rehabilitere i et byøkologisk perspektiv. Det kan være nye måter å bo sammen på og det kan være alternative bygge- og konstruksjonsmetoder. Som en del av prosjektet vil vi inkudere et ressurssenter som for deling av erfaring rundt prosessen - internt og eksternt. Prosessen med å utvikle prosjektet føres videre våren 2013 med nye medvirkningsmøter i. I samarbeid vil vi videreutvikle ideene for ulike boligkonsepter og mulige aktiviteter som kan fylle arealene på bakkeplan. s.15

16 Materialet i dette dokumentet er utarbeidet av Eriksen Skajaa Arkitekter i samarbeid med representanter for kulturhuset Hausmania og Hausmannsgate 40. Kontakt: s.16 Post@eriksenskajaa.no, tlf (Joakim Skajaa)