Avinor Sol på Sola. Ingvald Erga Fagansvarlig ytre miljø STAVANGER LUFTHAVN SOLA

Transkript

1 Avinor Sol på Sola Ingvald Erga Fagansvarlig ytre miljø

2

3 Utdrag fra Avinor konsernpolicy og miljømål Avinor skal forbedre egen miljøprestasjon og være en drivkraft i miljøarbeidet i luftfarten Avinor skal innen 2020 halvere egne totale kontrollerbare klimagassutslipp sammenlignet med 2012, og bidra til å redusere klimagassutslipp fra tilbringertjenesten og flytrafikken

4 Ambisjon: Stavanger lufthavn Sola skal være selvforsynt med energi innen 2025 Hvorfor teste nye energiløsninger ved lufthavna? Laboratorium: Store areal og bygningsflater, teknisk infrastruktur tilgjengelig som kan brukes til å teste ny teknologi og nye energiløsninger: sol, vind, geovarme, bølge? Egen områdekonsesjon for elektrisitet Muliggjør flytting av egenprodusert strøm i avinor nettet Utstillingsvindu 4,5 mill passasjerer gjennom flyterminalen årlig som kan eksponeres for fornybar energiløsninger til inspirasjon og læring Omdømme License to operate, license to grow Avinor sitt bidrag som offentlig samfunnsaktør til bygging av regionen Logistikk knutepunkt får et større energibehov i framtiden. Elektrifisering av transport/tilbringertjenester Enkle beslutningsprosesser, kort vei til toppen En eier raske beslutninger

5 Energiproduksjon sparing - styring Flisfyringsanlegg bygd i MW anlegg, max produksjon 6 GWh Utførte ENØK tiltak = spart 2 millioner kwh/år Ledlys, isolering, SD-anlegg, byttet kryssgjenvinnere med roterende Pågående ENØK tiltak Innføre energiledelse Styre forbruk for å unngå forbrukstopper Skille mellom lavverdig og høyverdig energi

6 Sol på Sola; Pilot prosjekt startet 1. juli 2016 Installert solcellepanel på taket av parkeringsgarasjen Skal gi oss kompetanse og erfaring med solenergi Undersøke økonomi, effekt av energiproduksjon på våre kanter av landet og praktisk implementering Vurderer nye muligheter for bruk av solenergi i samarbeid med Lyse Ambisjoner om å øke område for solenergi i et første steg: solpanel på taket av P-huset kwt årlig

7 Plassering og tilgjengelig areal Nåværende anlegg er plassert på tak av P-hus. Store takareal tilgjengelig. Lufthavnen har store areal tilgjengelig på flysiden Ikke i konflikt med jordvern Billigere å bygge på bakken Mindre risiko for problem med vind pga bedre forankring Lettere vedlikehold Refleksjonsproblematikk?

8 Typer solcellepanel, retninger og resultater 2 typer installert Monokrystallinske - Bygget rundt en silisiumkrystall - Overflaten blir helt svart Multikrystallinske - Flere krystaller - «Fargespill» i overflaten Tester ut forskjellige retninger Sør. Sørvest. Sørøst. Vest-Øst. I dårlig vær fungerer Mono best Høyest peak Multi Vest-Øst mest gunstig produksjon i forhold til peakforbruket på lufthavna Vest-Øst mest arealeffektiv

9 INNOVASJON Robot plenklipper I 2016 ble en stor og tre små plenklippere testet I 2017 er planen at stripa ved rullebanen (50 m) skal plenklippes med robot plenklippere med strøm fra solpaneler og batterier istedenfor fra dyre elektriske kabler

10 Energipark på utsiden av terminalen for å vise alternativ energi

11 Lading og hurtiglading av elektriske kjøretøy Lading av el-biler 42 ladestasjoner i slutten av parkeringsplasser Nye regler krever 6 % ladestasjoner = 430 ladestasjoner påkrevd Hurtiglading av busser Ladebehov hele døgnet 03:30-01:25 Opplades minutter pr time Estimert forbruk: 300 kw = kwh pr. lading

12 Nødstrøm ved lavsikt (LVP) Hovedmål: Erstatte dieselaggregat med batterier Redusere utslipp fra egne operasjoner Nåværende nødstrøm: Pålagt av Luftfartstilsynet å ha to energikilder Går på diesel 2x1100 KVA, 400 volt Batteri løsning Batterier er koplet til nett og konstant ladet. Dimensjoneres til å kjøre så lenge det tar å starte opp dieselaggregat. Blir som en utvidet UPS funksjon. Tester ut at dette tilfredsstiller Luftfartsverkets krav

13 INNOVASJON Rensedammer for vann og forhindring av oljesøl Sedimentkammer som fanger opp forurensing og drivstoff Viktig buffer/oppsamler for oljesøl Plantet dam for filtrering

14 INNOVASJON Bruk av honning og bier for å teste luftkvalitet

15 AVINOR AND JET BIOFUELS The Norwegian aviation industry have been looking into sustainable jet biofuel since 2007 Comprehensive report on biofuel production in Norway (2013) Avinor to invest up to MNOK 100 in jet biofuels ( ) Demoflights 2014 (Statoil Aviation) OSL #1 Airport in the world to offer jet biofuel to all airlines (2016) Several R&D projects Fruitful collaboration with academia, potential biofuel producers, AirBP, airlines and other stakeholders

16 JET BIOFUELS AT OSLO AIRPORT Since January 2016 OSL world s first hub to provide jet biofuels to all airlines on a commercial basis Cooperation between Avinor, AirBP, SkyNRG, Lufthansa Group, KLM and SAS Dropped into the fuel farm and distributed in the hydrant and dispenser system Reduces costs and simplifies logistics Works very well! No issues technically Administrative issues sorted No issues with passengers or other airlines

17 WAY FORWARD Dedicated to phasing in jet biofuels in Norway Avinor 2030 goal: 30 % of aviation fuel in Norway should be sustainable alternative fuels = Approx mill litres 2017: Continued supply at OSL and possibly other airports 2017: Comprehensive analysis of policy instruments and incentives et cetera Push and pull for production and availability of jet biofuels in Norway on several arenas