Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 24. april 2017 NAFO-samling

Transkript

1 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 24. april 2017 NAFO-samling

2 World Economic Forum har anslått at 65 prosent av barna som begynner på skolen i dag, vil komme til å arbeide i næringer og jobber som ennå ikke finnes. Norsk skole er preget av større forskjeller enn det vi liker å tro. Vi ser for store forskjeller mellom klasserom i samme skole, mellom skoler i samme kommune og mellom kommuner og landsdeler Å stå uten utdanning, med store kunnskapshull eller manglende grunnleggende ferdigheter, gir risiko for utenforskap. Derfor må vi ha en skole som forbereder alle på et arbeidsliv i omstilling og med stadig høyere krav til kompetanse Regjeringen vil stille strengere krav til at kommuner og fylkeskommuner jobber systematisk for å bedre læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte i alle fag Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal

3 Et viktig apropos i meldingen I hele denne perioden [Kunnskapsløftet] har staten stått overfor et grunnleggende styringsparadoks: De faktorene som har størst betydning for elevenes læring og utvikling, er de som staten i minst grad kan styre. Faktorer som staten kan styre, har ofte begrenset effekt på elevenes læring.

4 Evaluering av Kunnskapsløftet 40 rapporter + 4 synteserapporter Grunnleggende endring i hva som utgjør fokus: Elevenes kunnskap, lærernes arbeid, ledelse og styring Noen sentrale funn: Styringsdilemmaer. Manglende implementeringskraft Sentrale styringsdokumenter er lite tydelig på hvorfor praksisendring er ønskelig Svak dybdeorientering og manglende læringsstrategier Styringsdata, evidens for hvorfor forbedring, brukes ulikt Resultatmessig løft for de svakeste elevene Vurdering for læring har fått «rotfeste», men usikker effekt Tilpasset opplæring er fortsatt et «krevende terreng»

5 Man trenger ikke være dårlig for å bli bedre Resultater Læringsløp Drammen Profesjonalisere og mobilisere barnehage, skole og oppvekst. Fremtidens kompetanse Involvere, analysere, konkludere og mobilisere Drammensskolen 2.0 Norges beste skole Engasjere, mobilisere og dyktiggjøre Utviklingsfase 1 Utviklingsfase 2 5 Utviklingsfase 3

6 M1 Intern evaluering Ekstern evaluering Fornyelse og kontinuitet Ambisjoner, resultater og veien videre + SEP OKT Styringsgruppe og prosjektgrupper nedsatt. Mandat vedtatt M2 M3 NOV M4 DES M5 JAN M6 FEB M7 MAR M9 M8 APR MAI JUN Politisk sak til Prosjektgruppene Prosjektgruppene Prosjektgruppene komité og bystyre og leverer første leverer andre samarbeidsparter innspill av innspill av gir innspill gjennomført gjennomført arbeid arbeid Konsulent- og Styringsgruppa Styringsgruppa legger Styringsgruppa forskermiljø er valgt og legger frem 1. frem 2. utkast til utarbeider endelig første utfordringsanalyse utkast til handlingsplan og ber om utkast til foreligger handlingsplan innspill handlingsplaner

7 Kapasitetsbygging gjennom fornyelse og kontinuitet For fragmentert skole og barnehage Læringsløp Drammen for barnehage, skole og oppvekst 7 Jan Sivert Jøsendal Planlegging , NBS , NBB Pol., adm. og fag Gjennomføring , NSB , NBB Én drammensskole og én drammensbarnehage Korrigering Én oppvekstsektor Justert kurs, bedre resultater Pol., adm. og fag Evaluering Ambisjoner vs resultater Forbedringsområder inkludert oppvekst 3 Felles kapasitetsbygging Ekstern og intern evaluering. Mobilisering og forankring

8 VISJON «Et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske» LÆRINGSLØP DRAMMEN

9 SAMFUNNSOPPDRAG Oppvekstsektorens samfunnsoppdrag er målet for Læringsløp Drammen: Å realisere barn og unges fulle potensial. Dette skal gjøres gjennom tre «lag». KOMPETANSEGRUNNMUREN Bygget opp av kjerne-, fremtidens- og livsmestringskompetanse Skal sikre grunnleggende ferdigheter og nødvendige redskaper for læring i alle fag på alle trinn Starter allerede i barnehagen 1 SYSTEMFORUTSETNINGENE Systematiske tiltak for å styrke «laget» Skal heve forventninger og øke læringsutbyttet til barn og unge 3 2 KVALITETSRAMMEVERKET Felles standarder for læringsmiljø, profesjonsutvikling og ledelse Forutsetning og verktøy for å bygge kompetansegrunnmuren Skal sikre at verken ansatte eller ledere står alene om å innfri økte kvalitetsforventninger «Ingen tidligere generasjon har vært så avhengig av kvaliteten i barnehage og skole». Læringsløp Drammen.

10 Barn og unge Kvalitetsmodellen forenklet En solid kompetansegrunnmur er grunnlaget for å stå godt rustet for deltakelse i læringsløpet fra barnehage til videregående Ansatte Fremragende læringsmiljø, fremragende profesjonsutvikling og fremragende ledelse skal være de viktigste kvalitetsstandardene for å lykkes med å utvikle barn og unges kompetansegrunnmur Ressurser Systemforutsetningene for kvalitetsarbeidet skal vektlegge nettverksarbeid, veiledning og støtte i regi av kompetansesenteret og mobilisering av ressurser i samarbeid med foresatte og lokalsamfunn 10 Jan Sivert Jøsendal

11 Drammensmodellen Kompetansegrunnmur som gjør det mulig å fullføre videregående skole L ÆR I N G S L Ø PE T FO RST E R K N I N G ST ILTAK 1. Sommerskole + 2. Aktivitetsskole 3. Ung Gratis barnehage 11 Jan Sivert Jøsendal

12 Evaluering M ÅL MÅLBESKRIVELSE U T FO R D R I N G UTFORDRINGSBESKRIVELSE T I LTAK ORGANISASJON PROFESJON LEDELSE EFFEKT EFFEKTBESKRIVELSE PR ESTASJ O N S I ND IK ATO R I N D I K AT O R E R 12 Jan Sivert Jøsendal

13 SPRÅKLIG KOMPETANSE PROSJEKTPERIODE H H Prosjektbegrunnelse 4. Avgrensninger Drammen kommune har store sosioøkonomiske utfordringer med levekår under nasjonalt gjennomsnitt og stor andel minoritetsspråklige barn og foreldre. Minoritetsspråklige barn er ekstra sårbare med tanke på tilegnelse av tilstrekkelig norskkompetanse for læring, sosial utvikling og videre deltakelse i utdanning og arbeidsliv. - Språkkompetanse har avgjørende betydning for muligheten for læring og sosial interaksjon. Språklig forsinkelse som ikke fanges opp og følges opp, fører ofte til språkvansker. Uidentifiserte språkvansker langt opp i skolealder kan medføre ekstra utfordringer i hele læringsløpet. Gjennomføringen i videregående skole er kritisk lav for mange elever med minoritetsbakgrunn Dette skyldes flere forhold, men språk er en av flere kritiske faktorer. MÅL Barn og unge har tilstrekkelig norskspråklig kompetanse for læring, sosial utvikling og videre deltakelse utdanning og arbeidsliv EFFEKT Økt språklig kompetanse, mestring og inkludering Barn som ikke snakker godt nok norsk ved skolestart preges ofte av dette gjennom resten av læringsløpet. Barnehage, skole og oppvekst har fokus på gode overganger og tidlig innsats. Virksomhetsbasert kompetanseheving blant alle ansatte er viktig. Det er behov for felles kompetansebeskrivelser for barnehage og skole inkludert tiltak for språkstimulering. Det er behov for felles kommunal plan, og systematisk monitorering av barn og unges språkkompetanse med vekt på tidlig innsats. 2. Ønsket situasjon Barn og unge i Drammen skal daglig delta i språkstimulerende miljøer og aktiviteter der de voksne er gode språkmodeller og leder gode læringsprosesser. Mål 1: Felles kommunal plan for språklig kompetanse brukes aktivt i alle virksomheter. Mål 2: Alle pedagoger bruker kompetansebeskrivelser aktivt i sitt arbeid med språk, og stimulerer språkutviklingen gjennom felles tiltak. Mål 3: Alle pedagoger handler ut fra felles rutiner for hva de skal gjøre når det oppstår bekymring rundt et barns språkutvikling. Mål 4: Alle virksomheter jobber systematisk med overganger i Læringsløpet Mål 5: Alle pedagogiske medarbeidere har startet på språkskole Mål 6: Alle virksomheter har tatt i bruk Språkløyper i sitt utviklingsarbeid Mål 7: Barnehage lærere og lærere deler erfaringer, prøver ut og reflekterer rundt egen praksis 3. Leveranser - Felles kommunal plan for språklig kompetanse med kompetansebeskrivelser og tiltak for språkstimulering Årshjul for monitorering. Felles rutiner for arbeid med overganger i Læringsløpet Kompetanseheving Lærende nettverk Dette prosjektet ikke om innlæring av et fremmedspråk, for eksempel engelsk, tysk, franskhandler. Det handler heller ikke om tegnspråk. 5. Avhengigheter I det språklig kompetanse er en kjernekompetanse, vil denne satsningen gripe inn i flere andre prosjekter, som matematisk kompetanse og sosial og emosjonell kompetanse og fremtidens kompetanse. 6. Risiko / Usikkerhet - Manglende kapasitet (motivasjon, kunnskap, verdier) hos ansatte og virksomhetene. Manglende prioritet i satsinger, både lokalt og på kommunalt nivå Økonomiske begrensninger Rekruttering av kompetente fagpersoner til virksomhetene Soneledere og virksomhetsledere nedprioriterer nettverk og sonesamarbeid Språkskole fore pedagogiske medarbeidere; fagmiljøet ikke leverer, sprekker på budsjett, klarer ikke å levere nok plasser. deltakelse. 7. Organisering Prosjektressurser: Rolle/Ansvar: Periode: Deltakelse (%): Hilde Schjerven Prosjekteier Aug16-april18 Ikke relevant Lise Hellerud Prosjektleder Aug16-april18 90% Marion Kvellheim Prosjektdeltaker Aug16-april18 30% 8. Fremdrift Felles kommunal plan Definere og forankre Involvere og gjennomføre Implementere Kompetanseheving Språkløyper Den didaktiske verktøykassa i lesing Språkskole pedagogiske medarbeidere Lærende nettverk Etablere Gjennomføre Evaluere Videreføre Troll i ord Definere Utprøve Evaluere Oppskalere

14 Læringsløp Drammen om språklig kompetanse

15 Innsatsområder i språkkommunestrategien tiltak godt forankret fra arbeidet med kvalitetsplanen! Innsatsområde 1 Språkmiljø og voksne som språkmodeller og ledere av læringsprosesser Tiltak Språkskole for pedagogiske medarbeidere barnehage, skole, SFO/AKS), Virksomhetsbasert kompetanseheving - Språkløyper Synliggjøring og deling av gode språkmiljøer Innsatsområde 2 Kompetanseheving og lokalt utviklingsarbeid Språk, lesing og skriving Tiltak Virksomhetsbasert kompetanseheving Språkløyper Kompetansenettverk «Den didaktiske verktøykassa i lesing» Innsatsområde 3 Systematisk arbeid og overganger i hele læringsløpet Tiltak Felles kommunal plan som sikrer gode overganger kompetansebeskrivelser for språklig kompetanse tiltak for språkstimulering og helhetlig arbeid med språk Årshjul for monitorering

16 Ungdomstrinnet Mellomtrinnet Småskolen Barnehage Overgang barnehage skole Overgang småskole mellomtrinn Felles kartleggingsverktøy for monitorering Overgang mellomtrinn ungdomstrinn Overgang til videregående

17 Kvalitetsfilosofien til Læringsløp Drammen «Tettere på økt kvalitet» Jevnere og høyere kvalitet? Ingen kan stå eller skal stå alene med sine utfordringer

18 SAMFUNNSOPPDRAG Profesjonalisering med vekt på felles kunnskaps- og kompetansebase LÆRINGSLØP DRAMMEN «SKAL» OPPVEKST & INTRO SKOLE «KAN» BARNEHAGE SEKTORSPESIFIKK KOMPETANSE FELLES KUNNSKAPS- OG KOMPETANSEBASE SPESIFIKK KOMPETANSE Full handlefrihet for de ulike sektorene GRUNNKOMPETANSE Fellesnevnere for å bli best på barn og unges læring og utvikling

19 Beste praksis og neste praksis

20 FELLES KVALITETS- OG STYRINGSSYSTEM DRAMMEN KOMMUNE UTVIKLINGSPERIODE MAI 2016 MAI 2018 MÅL Målet med kvalitetsog styringssystemet er at det skal gi en enklere hverdag for alle medarbeidere, og bidra til å sikre god kvalitet på varer- og tjenester til bruker/borger, gjennom kontinuerlig forbedring, måling og analyse EFFEKT Alle skal vite hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det og når de skal gjøre det 1. Oppgavebegrunnelse 4. Avgrensninger Oppgaven «konsernovergripende kvalitet- og styringssystem» ble startet på bakgrunn av en politisk bestilling uttalt for i økonomiplanen for Forut for den politiske bestillingen er det flere rapporter som har belyst behovet for helhetlige kvalitetssystemer i kommunen, bl.a. «Utredning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om internkontroll i norske kommuner» (2009) og Revisjonsrapporter fra Buskerud kommunerevisjon (2015). I økonomiplanen er det beskrevet at utviklingsarbeidet vil bestå av to deler: 1. Utarbeidelse av felles rammeverk for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i konsernet 2. Anskaffelse av digitalt verktøy som skal tilpasses organisasjonen og brukes av alle 2. Ønsket situasjon Innføringen og implementeringen av et overordnet kvalitetssystem har lettet samarbeid mellom virksomhetene. Vi har samkjørt våre prosesser og grensesnitt mellom prosesser er avklart. Dette har økt samarbeidet og effektiviteten og har minsket risikoen. Rapporter basert på sammenstilling av registrerte data gir støtte for beslutninger og har blitt et verktøy for ledelsen. Alt finnes i et felles verktøy med god oversikt over systemet, med ulikt grensesnitt for de ulike brukere. Et helhetlig kvalitetssystem på en felles plattform tilpasset Drammen kommune. Etablert en felles plattform for hvor organisasjonen er beskrevet. Ledelsesprosesser, hovedprosesser og støtteprosesser er beskrevet. Risikoområder i de enkelte prosesser er kartlagt og kontroll er opprettet. Oversikt over prosedyrer og støttedokumentasjon. Felles rutiner for registrering av risiko og avvik. Felles tilnærming og håndtering av uønskede hendelser. Felles rapporteringsverktøy for å se på tilstanden i organisasjonen. Tilgjengelig metode for forenkling, forbedring og utvikling. Alt finnes i et felles verktøy med god oversikt over systemet, med ulikt grensesnitt for de ulike brukere. 3. Leveranser 1. Felles kvalitetsrammeverk for kvalitetssikring- og utvikling som sikrer innhold og struktur tilpasset konsern og sektorområder 2. Digital kvalitets- og styringsplattform som understøtter kvalitetsrammeverket 3. Anbefaling om organisering og videreføring i drift 4. Gevinstrealiseringsplan Systemet erstatter ikke fagsystemer som er spesifikke per sektor og som må opprettholdes grunnet lovverk Sak/Arkivsystem 5. Avhengigheter Involvering og forankring fra ledelse Tilgang til ressurser/kompetanse Kommunesammenslåing og eventuelt omorganisering Anskaffelsen vil avhenge av overordnet digitaliseringsstrategi 6. Risiko / Usikkerhet Manglende kapasitet hos ansatte og virksomhetene. Usikkerhet knyttet til grensesnitt mot eksisterende og kommende systemer Usikkerhet tilknyttet kommunesammenslåing Utilstrekkelig identifisering av prosesser Manglende gevinstrealisering etter overlevering til drift 7. Organisering Ressurser Rolle Ansvar Periode Trond Julin Rådmann Eier Sten P. Aamodt Kommunaldirektør Oppgaveansvarlig Marit B. Lind Utviklingskoordinator konsern Lede utviklingsarbeidet Lissie SchouwHansen Kvalitetskoordinator BSO Sammenheng konsern og sektor Linda Lier Kvalitetskoordinator HSO Sammenheng konsern og sektor Ida S. Easterday Kvalitetskoordinator Byutvikling Sammenheng konsern og sektor Fremdrift Se egen fremdriftsplan

21 Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsoppfølging

22 Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet. «Ingen tidligere generasjon har vært så avhengig av kvaliteten i barnehage og skole.»